Sivile i politiet Mer enn hver tredje ansatt i politiet er nå sivilist. Alt tyder på at andelen vil fortsette å vokse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sivile i politiet Mer enn hver tredje ansatt i politiet er nå sivilist. Alt tyder på at andelen vil fortsette å vokse."

Transkript

1 tema: 22 sider sivile styrker politiet Norsk Politi nr.1 // april 2013 Sivile i politiet Mer enn hver tredje ansatt i politiet er nå sivilist. Alt tyder på at andelen vil fortsette å vokse.

2 innhold Norsk Politi nr Mer enn hver tredje i etaten er sivilt ansatt 36 prosent av etaten var ved inngangen til 2013 sivilt ansatte. Antallet 06 vil øke i årene som kommer, sier politidirektøren er et avgjørende år for politiet 34 Hvordan vil norsk politi være om ett år? Ti år? Tjue år? I løpet av 2013 vil mange brikker falle på plass i planleggingen. Terroren i Sahara ga jobb for politiet 42 Terroraksjonen i Algerie medførte arbeid for to særorgan, fire politidistrikt og ett politidirektorat i Norge. leder Kåre M. Hansen, redaktør Hva forbinder du med politiet? Spør du venner og bekjente, får du neppe et entydig svar. Mange vil nok si blålys, uniformer og etterforskning. Kanskje fartsbøter og kontroll. Folk assosierer gjerne politiet med den spisse enden, og det er ikke så rart. Den uniformerte delen av etaten er både størst og mest synlig. Stadig kan du se talspersoner for politiet på Dagsrevyen, gjerne innsatsledere eller etterforskningsledere som forteller om dramatiske hendelser. Etter 22/7 har dessuten samfunnet vært svært opptatt av politiets beredskap og operative evne. Knapt noen annen etat får så mye medieomtale. Men norsk politi har også et sivilt preg, i tråd med politiske føringer. Etaten har ansvar og oppgaver som strekker seg godt utover ordens- og straffesaksarbeidet, for eksempel utstedelse av pass, tillatelser, behandling av våpensaker og visse forvaltningsoppgaver. Dette gir nærhet og forankring i lokalmiljøet. Det bidrar til at det er et godt og tillitsfullt klima mellom publikum og et politikorps som regnes som et av verdens beste. Ved årets begynnelse var det årsverk i politiet årsverk var sivilt ansatte. De gjør en kraftfull og viktig jobb i den daglige driften av Politi-Norge. Sivilistene er å finne innenfor en stor del av politiets mangfoldige ansvarsområde. I denne gruppen finner du høyt utdannede spesialister innen kriminalteknikk, som dataingeniører. Og politidistriktene ville neppe fått hjulene til å gå rundt uten sivile medarbeidere. Til og med på operasjonssentralene ser man en utvikling med stadig mer sivil kompetanse. Det har lenge pågått en diskusjon, både i og utenfor politiet, om enda flere tradisjonelle politioppgaver bør utføres av sivile, slik at politiutdannede kan frigjøres til andre oppdrag. Noe satt på spissen kan problemstillingen formuleres slik: Trenger man treårig høyskoleutdannelse for å ta i mot anmeldelser? Eller administrere naturskadeerstatninger? I hvilken grad skal politi- og lensmannsetaten være et statlig servicetorg i bygd og by? Norsk politi er inne i en historisk prosess. Hendelsene 22/7 har utløst behov for endringer. Mye er iverksatt eller er på planleggingsstadiet. Også samfunnet for øvrig er i endring. Politiet står overfor et endret kriminalitetsbilde i en stadig mer grenseløs, urbanisert og digitalisert verden. Det stiller andre krav til oppgaveløsning. Ny kompetanse og nye måter å tenke på må til for å få mest mulig politikraft ut av hver budsjettkrone. I juni legges Politianalysen frem med anbefaling om fremtidens politimodell. Analysen tar for seg de fleste sider ved politiets virksomhet: Ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering. Den skal definere politiets kjerneoppgaver. Så spørs det om Politianalysen anbefaler at enda flere politioppgaver settes ut til andre, slik at politiet kan konsentrere seg om beredskap, etterforskning og forebyggende innsats. Departementsråd Arne Røksund, leder for reformutvalget bak analysen, sier det slik i et intervju med Politiforum: - Vi gjør en nøye vurdering av hver arbeidsoppgave politiet er tillagt. Er det bra at politiet gjør det, eller er det bedre at andre gjør det? Allerede i dag gjøres det mye godt arbeid av sivilt ansatte med begrenset politimyndighet. På landsbasis er det for eksempel flere hundre arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere. Det gjenstår å se om Politianalysens konklusjoner, og den etterfølgende politiske behandlingen, åpner for økt bruk av sivile som supplement til politikompetansen. Ingen må tvile på at politiet både har omstillingsevne og vilje til å finne nye løsninger til beste for etaten og samfunnet. n Generelt syns jeg politimesterne kunne vært flinkere til å skape begeistring for politiets oppgaver. tor-aksel busch riksadvokat 28 Bør norsk politi bevæpnes? 44 Vi har bedt to politiansatte med ulikt syn, om å utdype holdningene deres til bevæpning av norsk politi. Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Ansvarlig utgiver: Politidirektør Odd Reidar Humlegård Redaktør: Kåre M. Hansen Desk/produksjon/ rådgivning: Eirik Norderud, Torfinn Weisser, Teft Design Medarbeidere: Wemunn Aabø (POD), Gase Handeland (POD), Christina Ek (POD), Jan P. Solberg, (frilansjournalist), Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på John Tøsse Kolvik (fotograf), Linn de Lange (Teft). Øvrige bidragsytere: Hallvard M. Skauge (tegner) Forsideillustrasjon: Bartosz Kosowski Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: Neste utgave: Juni 2013 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN NORSK POLITI

3 fra politidirektøren Odd Reidar Humlegård Å lede i omskiftelige tider 1. mars presenterte Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) evalueringen av POD. I denne slås det fast at: n det er behov for å revidere PODs rammebetingelser n tillitsbygging, lederskap og ledelse på alle nivåer må prioriteres og videreutvikles n PODs faglige rolle må styrkes n IKT må sees i et utviklingsperspektiv n det er behov for å utvikle POD som organisasjon. Det er vanskelig lesning, men samtidig er det gjenkjennbart. Og fremfor alt er det viktig å huske at konklusjonene til DIFI baserer seg på intervjuer med egne medarbeidere i POD, i tillegg til politimestere, særorgansjefer og andre som er intervjuet. Dette betyr at vi nå har analysen, vi vet hva som er hovedproblemene, og vi vet at vi må gjøre noe med det. Selv om politianalysen, den nylig framlagte storingsmeldingen etter 22.7 og endringsprogrammet, også vil definere hva norsk politi skal være i framtiden, så er det mange saker vi ikke trenger å vente med. POD må styrke sin rolle som leder og premissgiver for utviklingen av norsk politi. Derfor må POD omorganiseres. Det vil skje i løpet av 2013, og det jobbes nå med planer for dette. Vi har allerede forsterket to områder i POD IKT og beredskap ved å etablere egne avdelinger. Når disse to avdelingsdirektørstillingene nå er lyst ut, trenger vi ledere med høy kompetanse, motivasjon og gjennomføringsevne. Til gjengjeld får de være med på å definere og videreutvikle norsk politi for framtiden. IKT-arbeidet i politiet er grundig belyst, ikke bare i DIFI-rapporten, men også gjennom et eget tilsyn som POD har utført. Mot denne bakgrunn har vi nylig levert våre anbefalinger for styring av IKT til Justis-og beredskapsdepartementet. I korthet går dette ut på at den nye avdelingen i POD skal bygges 4 NORSK POLITI opp til å ta strategisk og premissgivende initiativ og styring når det gjelder IKT-utvikling, mens PDMT i større grad får tydeliggjort sin rolle som leverandør. Dette er en anbefaling som støttes av PDMT. I tillegg til at POD styrker seg på IKT og beredskap, mener jeg vi også må styrke vår rolle når det gjelder virksomhetsutvikling. Når det gjelder den politifaglige rollen POD skal ha framover, må dette sees i sammenheng med rollen særorganene skal ha i framtiden. Mange har også merket seg at Justis og beredskapsdepartementet har bestemt at utlyste politimesterstillinger og kommende utlysinger nå vil bli konstituert ut 2014, og ikke for 6 års åremål. Dette begrunnes med det pågående arbeidet i politianalysen, hvor også endringer av distriktsstrukturen er et viktig tema. I dette nummeret av Norsk politi kan du lese mer om både politianalysen og Endringsprogrammet, men først og fremst har vi lagt vekt på å vise fram noe av mangfoldet av politiets oppgaver for sivilt ansatte. Dette er arbeid som altfor sjelden får oppmerksomhet, og særlig ikke i disse tider, med stort fokus på politiets beredskapsevne. Hver dag gjøres det masse bra arbeid til glede for publikum, arbeid som sjelden når avisspaltene. Å lede i omskiftelige tider er i sannhet spennende og utfordrende. Det gjelder på alle nivåer i politiet. Vi må gi våre medarbeidere tilstrekkelig informasjon og involvere på de rette stedene, samtidig som vi må trygge, motivere og vise vei. Min oppfatning er at vi nå har en unik mulighet til sammen å utvikle politiet i den retning vi selv ønsker. Jeg vil fortsette å involvere toppledere i politidistrikter og særorganer både i den videre utvikling av POD spesielt og i politiet forøvrig. n Min oppfatning er at vi nå har en unik mulighet til sammen å utvikle politiet i den retning vi selv ønsker. odd reidar humlegård politidirektør Tegning: Hallvard M. Skauge

4 Tema sivilt ansatte Etaten spesialiseres forsker spesialutdannet sykepleier Seniorrådgiver Grensekontrollør sivilistene styrker politiet jurist Sammensetningen av politietaten speiler et stadig mer spesialisert samfunn. Den økende andelen sivilt ansatte bidrar til å styrke hele etaten. tekst: jan p. solberg illustrasjon: bartosz kosowski Arrestforvarer Spesialetterforsker spesialprest 6 NORSK POLITI Bibliotekar NORSK POLITI

5 Tema sivilt ansatte I perioden 2008 til 2012 økte antall årsverk i Politiog lensmannsetaten med til sammen av disse årsverkene var politistillinger, 64 var politijurister og 821 var sivilt ansatte hvilket utgjør 63 % av de nye stillingene. Politidirektoratet (POD) utga i 2010 rapporten «Politiets behov for personell med annen kompetanse enn politihøgskole». Rapporten fokuserer på fagområdene orden og etterforskning, og arbeidsgruppen konkluderer med at «langt flere oppgaver enn i dag kan utføres av sivilt personell» innen kjerneområdene orden og etterforskning. Arbeidsgruppen foreslår blant annet økt bruk av sivile til oppgaver ved operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest og grensekontroll, trafikktjeneste samt beredskapsplanlegging. Innen etterforskning foreslår arbeidsgruppen at sivilt ansatte kan løse oppgaver med tjenesteorganisering, kriminalteknikk, analyser og bevisbygging. Ifølge rapporten skal sivile også kunne foreta enkle avhør og motta anmeldelser, ta DNA-prøver av personer, etterforske enkle saker og gi kriminalteknisk bistand. Sivile i gråsonen Bakgrunnen for rapporten var at etaten fikk tildelt 460 sivile årsverk i Man ønsket å se på hvordan stillingene ble brukt og kunne brukes, forteller Turid Britt Nordermoen, avdelingsleder for de sivilt ansatte ved Majorstuen politistasjon i Oslo, som var med i arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten. Vi kom opp med mange nye og forskjellige forslag til utnyttelse av sivilt ansatte, men skjønte raskt at vi beveget oss inn i oppgaver som lå i «gråsonen» for hva en sivil kan gjøre og ikke gjøre. Man behøver i mange tilfeller politikompetanse for å gjøre en jobb. En sivilt ansatt kan godt gjøre en god jobb med å ta imot anmeldelser, men det må foretas en avgrensning. Det kommer henvendelser i mange vanskelige saker, spesielt innen familievold og enkelte grove legemssaker. Uten tilfredsstillende kompetanse kan vi risikere at den sivile som har tatt imot anmeldelsen må møte som vitne i retten, hvor det blir etterspurt hvilken kompetanse vedkommende har. I verste fall kan saken da bli «ødelagt». Tjenestemenn har tross alt utdannelse fra Politihøgskolen i både rapportskriving og avhørsmetodikk. Nordermoen, som er sivilt ansatt innen straffesaksbehandlingen, mener POD må se på hvilke oppgaver sivile kan og ikke kan gjøre. Situasjonen er at mange sivile arbeidsoppgaver i dag befinner seg i gråsonen, og ansvarsområdene må konkretiseres. Hun mener Politihøgskolen bør utarbeide et grunnkurs for å trekke opp disse linjene. Kurset bør blant annet gi generell kunnskap innen straffelov, straffeprosess og påtaleinstruks. Majorstuen politistasjon har i dag fire sivile saksbehandlere ansatt ved politivakta. Nordermoen forteller at stasjonen selv har laget seg noen kjøreregler for hvordan arbeidet skal utføres, og en polititjenestemann er alltid til stede og kvalitetssikrer arbeidet. Vi har organisert det slik at alle familievoldssaker og grove legemssaker tas imot av en polititjenestemann. Det skal til enhver tid være en uniformert tjenestemann i vakten. Vi skulle gjerne hatt en form for uniformering av den sivile bemanningen også. Sivile åstedsgranskere Et grep POD har gjort for å få inn flere sivilister med spisskompetanse på ulike etterforskningsfelt, er å opprette stillingshjemmelen «spesialetterforsker». En spesialetterforsker er en sivil politietterforsker som kan ha begrenset politimyndighet. Knut Snildal, seksjonsleder ved HR-seksjonen i POD, mener politiet ennå kan bli bedre til å rekruttere sivile med høy kompetanse og også til å utnytte den sivile kompetansen som alt finnes i etaten. Som etat bør vi ta lærdom av særorganene, særlig Økokrim og Kripos, når det gjelder å rekruttere sivil kompetanse innenfor områder som krever høyere utdanning. Dette som et supplement til etatens politikompetanse. Knut Kværner, som leder prosjektstaben i POD som står bak rapporten «Politiets behov for personell med annen kompetanse enn politihøgskole», sier at mange fagområder som politiet tradisjonelt har hatt monopol på, passer utmerket for sivilt ansatte. I England er en stor andel av kriminalteknikerne sivilt ansatte. De tar fingeravtrykk og sikrer-dna spor. Kværner ser mange muligheter for flere sivilt ansatte i etaten enn det er i dag. Blant annet skulle han ønske at det ble åpnet for sivile åstedsteam i Norge også. De sivile åstedsgranskere kunne utelukkende ha dratt rundt på åsteder, sikret spor som ble sendt til analyse, og skrevet rapporter. Jeg tror det ville ha fungert å ansette sivile med høy kompetanse, og gitt dem et halvt års opplæring i Kripos. Det ville ha gitt dem mer kompetanse i kriminalteknikk enn man får ved Politihøgskolen. En innvending mot sivilt ansatte etterforskere er at de ikke har «politiblikket». Men hvis alternativet er at det ikke kommer noen i det hele tatt fra politiet og sikrer spor etter et villainnbrudd, må det da være mye bedre å bruke sivile. Å sikre spor ved så mange åsteder som mulig er også viktig for å få god effekt av DNA-registeret. Kværner sier norsk politi burde være mye mer åpne for ny kompetanse. FBI, en av verdens tyngste etterforskningsorganisasjoner, består av et stort antall sivile. Svært få har politihøgskolen, derimot er det mange med doktorgrad. Mer spesialisering Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier at antall sivilt ansatte i politietaten vil fortsette å øke i årene som kommer. Vi blir et stadig mer spesialisert samfunn, noe sammensetningen av politietaten øker mest Sivile årsverk med størst økning i tidsrommet Seniorrådgiver Rådgiver Administrasjon (sekretær, konsulent, kontorleder) Arrestforvarer + 94 Spesialetterforsker + 55 Kontorsjef + 32 Seksjonssjef + 28 Senioringeniør + 28 Høyskolelektor + 21 Grensekontrollør + 16 FørsteamanuensiS + 16 Avdelingsleder + 16 Avdelingsdirektør + 12 Sivile stillinger 10 små yrker Følgende stillinger fylte to eller færre årsverk per Overlege 0,3 Hjelpearbeider 0,5 Grenseinspektør 1 Spesialutd. sykepleier 1 Husøkonom 1 Bibliotekar 1,6 Husholdningsass. 1,8 Kjøkkensjef 1,9 Stallbetjent 2 spesialprest 2 Sivile stillinger 5 på topp Tallene angir antall årsverk per Konsulent / Seniorkonsulent / Førstekonsulent 2736 Rådgiver / Seniorrådgiver 868 Arrestforvarer 261 Renholder 92 Seksjonssjef 83 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 Tema sivilt ansatte Tema sivilt ansatte Fagforeningene Etatens ansatte Politiets kompetanse kan deles i tre hovedgrupper: Politiutdannet personell, sivilt personell og juristene. Etatens jurister omfatter påtalejuristene, som er politi-ansatte, og sivilt ansatte jurister, som jobber i administrasjonen. Utviklingen har gjort at de sivilt ansatte kan deles i to hovedgrupper: de som avlaster juristene og de politiutdannede, og de som har spisskompetanse som dagens og morgendagens politi trenger for å møte utfordringene. mer profesjonskamp blant de sivile At politiansatte og sivile utfyller hverandre, er en styrke for politiets kompetanse. Likevel er det et ømt tema når sivile beveger seg inn på politioppgaver fordi man ønsker å beskytte fagområdene. Hva kan gjøres for å unngå friksjon mellom gruppene? Tre fagforeningsledere svarer. Tekst: Jan P. Solberg Unn Alma Skatvold n leder av Politiets Fellesforbund Østfold (3500 av politietatens 5000 sivilt ansatte er organisert i Politiets Fellesforbund): Vegar Monsvoll n leder for sivilutvalget i Politiets Fellesforbund, jobber som arrestforvarer i Sør-Trøndelag politidistrikt: Unn-Kristin Olsen n leder for de politiansatte i YS-forbundet Parat, nå frikjøpt hovedtillitsvalgt: (Parat organiserer rundt 520 sivilt ansatte i politietaten): må gjenspeile. Særorganene er i særklasse når det gjelder å ansette sivile, men også ute i politidistriktene ser vi for oss at det kan være bruk for mer spesialkompetanse, særlig om vi får mer robuste politidistrikter enn det vi har nå. Humlegård beskriver dagens samfunn som «kompetanseintensivt». Når Kripos jobber med etterforskning av tung organisert kriminalitet, er de helt avhengig av annen kompetanse enn politikompetanse. Men politidirektøren understreker at sivil spisskompetanse alene ikke holder, den må blandes med politikompetanse. Når man har samarbeid mellom politiansatte og sivile som fungerer godt dyktige dataingeniører som følger elektroniske spor, flinke folk på teknisk som gjør analyser, og alt skjer i samarbeid med god politikompetanse, så er det et veldig tilfredsstillende miljø å jobbe i. Ofte er det slik at man ikke får forløst et fullt potensial før man jobber med andre fagfolk. Humlegård fremholder Kripos id-gruppe, som nylig jobbet i Algerie, som et eksempel på et fagmiljø med stor kompetansebredde, ledet av ansatte med politibakgrunn. Mye publikumskontakt Britisk politi gir sivilister ni ukers grunnkurs i sporsikring, og sender dem ut som åstedsetterforskere. Men det er ikke en linje Humlegård ønsker i norsk politi. Å kjøre hurtigkurs og sende sivilt ansatte ut på åsted som man ikke vet kompleksiteten av, syns jeg er å gå i feil retning. Vi har en solid treårig politiutdanning som gir oss generalister med helhetsforståelse og fleksibilitet. På områder hvor generalistens kunnskaper ikke strekker til, supplerer vi med spisskompetanse. Samtidig ser Humlegård at det er for mange med politiutdannelse som gjør oppgaver som andre kunne ha gjort bedre og billigere. For eksempel innen arrestforvaring og transport. Det er fortsatt for mange politidistrikter som ikke gir anledning til å ansette sivile arrestforvarere, og som bruker mange politiårsverk på å sitte i retten. Disse ressursene mener politidirektøren kunne ha vært brukt til kjerneoppgaver i politiet. Humlegård husker tilbake da han selv begynte i politiet. Etaten bestod da grovt sett av kontorfolk, politifolk og noen jurister. I dag er det vanskelig å se for seg at man kan styre et politidistrikt uten et mangfold av kompetanse. Jeg tror dessuten at dagens medarbeidere, og særlig de yngre, har en forventning om at de skal jobbe i et kompetent miljø og i samarbeid med andre profesjoner. Sivilt ansatte står for en stor del av publikumskontakten i politiet, og politidirektøren beskriver dem som viktige omdømmebyggere for etaten. Sivilt ansatte sitter i skranker over det ganske land, har kontakt med publikum som søker pass, politiattester og annen bistand. Siden de aller fleste borgerne er lovlydige, er dette den eneste kontakten mange har med politiet. n Utviklingen for de sivile i politiet har gått fra «kaffekoker til samfunnsviter». I dag er det svært mange sivile i politiet med høy kompetanse som etaten har god bruk for. Har de sivile medlemmene andre ting de kommer til sine tillitsvalgte med enn politifolk? De sivile er i stor grad opptatt av arbeidsmiljø, arbeidsmengde og lønn. Fordi de sivile i politiet tradisjonelt har vært kontoransatte, har lønnen til denne uensartede gruppen hengt etter. De sivile fører i større grad en profesjonskamp enn politiansatte. Vi som har politihøgskolen, har en standard treårig utdanning som de fleste i etaten vet hva innebærer. De sivile har mange ulike utdanninger, som kanskje ikke er så kjent i politiet. De sivile er for øvrig lojale og fine medlemmer som møter opp på medlemsmøtene. De har en tendens til å sette seg bakerst. Mens bredskuldrede og høyrøstede polititjenestemenn sitter foran. Det jeg tror er viktig innimellom å minne seg selv på, er hvor kompleks bakgrunn de sivile har. De har med seg utrolig mye forskjellig kompetanse som politiet er avhengig av. Jeg tror politiets styrke fremover er at politiansatte og sivile utfyller hverandre. Det kan oppstå friksjon når sivile beveger seg inn i områder som er sett på som politi oppgaver. Dette er et ømt tema, man ønsker å beskytte politiets fagområder. Det handler også om sikkerhet. Man trenger ikke lang opplæring for å lære å spane, men hva om noe skjer og man trenger å pågripe? PF hadde som tema på landsmøtet for to år siden å nedsette et utvalg som skulle se på kriterier og kompetanse som må til for å kle de forskjellige rollene i politiet. Temaet ble aktuelt etter at det ble kjent at Oslo politidistrikt brukte sivile til blant annet spaning og etterforskning. PF ønsker ikke å lage et steinhardt skille mellom politi og sivile, men mener heller at vi må snakke om hvilken kompetanse som trengs til de ulike oppgaver. Enkelte grupper sivilt ansatte blir forskjellsbehandlet på noen områder. Fordi arbeidstidsbestemmelsene er annerledes for sivile enn politifolk, har det for eksempel vært problematisk for sivile å bistå til uttransportering av asylsøkere som har fått avslag. Det gjelder lengre turer, for eksempel til Irak og Jemen. Fra 1. april kommer det nye arbeidstidsbestemmelser, som kan gi endring. Da kan vi jobbe 16 timer sammenhengende i stedet for 13. Endringene vil også gi bedre og likere betingelser for sivile ved operasjonssentralene. Jeg syns man i politiet skal sikte mot å fjerne «vi» og «dem». Alle i politiet utfyller hverandre i kompetanse og trengs for å løse oppgavene. I England har man kommet mye lenger, der handler det mer om hvilken kompetanse man trenger for å løse oppdraget. Forskjellsbehandling er alltid en kime til konflikt. Vi trenger noen ryddige prosesser for å ordne opp i forskjellene mellom politi og de gruppene sivile ansatte som går inn i oppgaver som tradisjonelt har vært politioppgaver. Det må ikke gjøres sånn at politifolk føler de blir tilsidesatt når sivile rykker inn. Samtidig ønsker ikke vi sivile å overta politioppgaver som det ikke trengs særlig utdannelse for å utføre, eller fordi vi er billigere arbeidskraft. Vi trenger dessuten å ensrette opplæringen av de sivilt ansatte som går inn i funksjoner med begrenset politimyndighet. Det viser seg at det er store forskjeller mellom politidistriktene. Oslo og Hordaland politidistrikt er gode, der er man opptatt av å sikre kvalitet. Et rundskriv sier at man skal ha 40 timers opplæring for å få begrenset politimyndighet, men det står lite om hva opplæringen skal inneholde. Jeg skulle ønske Politidirektoratet kunne sørge for en felles plattform for de ulike sivile gruppene. Parat organiserer sivilt ansatte i Politi- og lensmannsetaten over hele landet, på alle nivåer og i de fleste stillingskategorier. Når jeg får henvendelser fra medlemmene, handler det stort sett om arbeidsforhold: lønn, betingelser, arbeidsmiljø, etc. Det hender jeg tar opp spørsmålet om anseelse og likeverd på medlemsmøter og i andre fora, og da får jeg til svar noen steder at de sivilt ansatte føler seg som et B-lag, mens polititjenestemennene er A- laget. Dette tror jeg har mye å gjøre med at de sivilt ansatte tidligere har vært i kontorog støttefunksjoner. Men det har endret seg det siste tiåret. Det blir nå ansatt stadig flere med høy utdannelse som får jobb på grunn av sin spisskompetanse. Flere og flere spesialoppgaver overføres til sivilt ansatte, og man får status og anseelse for kompetansen sin og oppgavene man er satt til å gjøre. Hvor i etaten er det verst og lettest å være sivilt ansatt? Når det gjelder likebehandling av stillinger, har jeg inntrykk av at særorganene er flinke til det. I Kripos, Økokrim og PST blir man ansatt i stillinger som krever spesielle kvalifikasjoner og utdanninger. Verst tror jeg det er ved rene politistasjoner. Der er det de politiansatte som dominerer, og det er deres kompetanse som tradisjonelt er blitt verdsatt. På de små lensmannskontorene tror jeg det alltid har vært ganske bra å være sivilt ansatt, der ser og forstår de politiansatte hvilken betydningsfull rolle de sivilt ansatte har. Det er ofte disse som har full kontroll og oversikt over hva som skjer, og over hva som skal gjøres. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 Tema sivilt ansatte Gardemoen politistasjon begrenset politimyndighet Når barn spør grensekontrollør Tonje M. Sæterholen om hun er politi, svarer hun «nesten». Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik Uniformen er nesten lik politiets. Det er mange reisende som ikke ser forskjell. Men løven på skulderen er litt annerledes, og på brystet står det ikke «Politi», men «Grensekontroll». Som grensekontrollør ved Gardermoen politistasjon har Tonje M. Sæterholen begrenset politimyndighet. Det vil si at hun har politimyndighet i utlendingssaker på jobb, men kan for eksempel ikke pågripe i fritiden. Idet hun tar av seg uniformen og stempler ut, er hun vanlig sivilist. Har det vært situasjoner i arbeidet der du skulle ønske du var politi? Nei, det kommer jeg ikke på. Gardermoen er definert som Schengenområdets yttergrense. Jobben som grensekontrollør er både viktig og ansvarsfull, sier Sæterholen. Må Like å snakke med folk Da hun begynte i 2009, fikk hun kurs og opplæring blant annet i arrestasjonsteknikk. Hun har etterlyst oppfriskningskurs, og nå ser det ut som det kommer en slik ordning. Sæterholen beskriver utstyret som bra, men skulle ønske grensekontrollørene hadde personlig verneutstyr, slik polititjenestemennene har. Som grensekontrollør tar vi oss også av transport og fremstilling. Når vi trenger verneutstyr, må vi hente dette fra en fellespool, og det tar ekstra tid. Da Sæterholen begynte i stillingen, kom hun fra jobb i et reisebyrå. En periode var hun tilknyttet Oslo-politiets reisekontor, hvor hun blant annet ordnet med billetter til asylsøkere som skulle returneres. Grensekontroll er spennende, sier hun. Jeg sitter ofte i passboksen. Jeg har utviklet en magefølelse for hvem jeg bør stoppe og snakke ekstra med. Et kort blikk fra køen kan utløse det. Om for eksempel noen har norsk pass fra 2008, men ikke snakker et ord norsk eller svensk, bør det lyse en varsellampe. Det samme hvis svarene oppleves som innøvde og programmerte. Jeg går også rundt i terminalområdet og sjekker dokumenter. Da er jeg sivilt kledd. Én ting er sikkert: Som grensekontrollør kan man ikke mislike å snakke med folk. Liten gjennomtrekk Lars Hegstad, seksjonsleder ved grense- og forvaltningsseksjonen på Gardermoen politistasjon, forteller at ordningen med sivilt ansatte grensekontrollører fungerer veldig bra. Før Gardermoen åpnet som hovedflyplass i 1998, jobbet Hegstad ved politistasjonen på Fornebu lufthavn. På den tiden var det utelukkende polititjenestemenn som stod for grensekontrollen. Dette var upopulære stillinger som polititjenestemennene ble beordret til for to år om gangen, ifølge Hegstad. Sivilt ansatte grensekontrollører er en bedre løsning, mener Hegstad. Politiet kan da bruke ressursene mer fornuftig. Han forteller at det er liten gjennomtrekk i staben og stor søkermasse når stillinger utlyses. Nyansatte får kurs og opplæring etter Schengen-normen, samt en praksisperiode. Den første tiden har de med seg en mentor i passboksen. Gardermoen politistasjonen har 59 sivilt ansatte grensekontrollører og 17 politiansatte i førstelinje. Opprinnelig skulle førstelinje kun bestå av sivilt ansatte, men ekstra store kull ved Politihøgskolen for et par år siden, gjorde at politiutdannede kontrollører ble ansatt. n Jeg har utviklet en magefølelse for hvem jeg bør stoppe og snakke ekstra med. Et kort blikk fra køen kan utløse det. Tonje M. Sæterholen grensekontrollør de sivile tar over Arrestforvarere n Driver med transport, fremstilling i retten og arrestforvaring. Tar seg blant annet av signalering, det vil si fingeravtrykk og foto. Det er store variasjoner mellom politidistriktene i bruken av sivilt ansatte arrestforvarere. Grensekontrollører n Store lokale variasjoner mellom politidistriktene. Gardermoen er flaggskipet, med hele 59 sivile grensekontrollører. Med unntak av avhør og deltakelse i væpnede aksjoner, utfører de sivile grensekontrollørene de samme oppgavene som de politiutdannede grensekontrollørene. Konsulenter n Tidligere kalt «kontordamer». Mye av det dagens konsulenter gjør i dag, ble tidligere utført av politiansatte: namssaker, passforvaltning, politiattester, våpensøknader, innkreving av privat gjeld, gjeldsordninger, tvangsforvaltning, naturskadesaker og skjønn. Mange er ansatt ved lensmannskontorer. Administrasjon/forvaltning n Straffeprosessen er avhengig av et stort apparat med sivilt ansatte som legger informasjon inn i systemer, tilrettelegger, organiserer, kopierer dokumenter. Et mer funksjonelt IKT-system vil medføre at en del av arbeidet blir overflødig. Spesialister ved særorganene n Ansatte med spisskompetanse og gjerne høy utdannelse. Økokrim har mange sivilt ansatte etterforskere med bakgrunn fra revisjon og økonomi. Kripos har mange ingeniører. Datakrimavdelingen i Kripos er dominert av sivil kompetanse. PST har en rekke ulike sivile spesialister: Statsvitere, gravende journalister, historikere, sosialantropologer, filologer, økonomer og ingeniører. Analytikere n Større deler av politiets virksomhet er blitt kunnskapsbasert, og analyse blir stadig viktigere, ikke minst for effektiv forebygging Grensekontrollør Tonje M. Sæterholen synes grensekontroll er en viktig jobb. Hun sitter til daglig i passkontrollen på OSL. 2 Sæterholen har utviklet blikk og magefølelse for hvilke reisende som bør stoppes og sjekkes nøyere. 3 Sæterholen jobber også i sivil ute på gulvet på OSL. Der tar tar hun stikkprøver og sjekker papirer til de reisende sivile grensekontrollører arbeider på OSL. 12 NORSK POLITI

8 Tema sivilt ansatte Økokrim fra Tallknuser til etterforsker uenig i avhørskritikk Sivile politietterforskere foretar minst like gode avhør som de politiutdannede, mener avdelingsleder i Økokrim, Petter Nordeng. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik For to og et halvt år siden sluttet Egil Naustvik i stillingen som regnskapssjef og ble politietterforsker. I vår tid er det mulig. Politiet søker kompetanse langt utenfor egne rekker. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik er kledd i olabukse og rutete skjorte. Rundt halsen har han en snor med idkortet hengende i. Politi, står 50-åringen det på den ene siden av kortet. På den andre siden er det foto av ham, samt navn og tittel: Egil Naustvik, spesialetterforsker i Økokrim. Inntil for drøyt to og et halvt siden jobbet han som regnskapssjef. Før det hadde han 16 års erfaring fra revisjon. Han var på utkikk etter ny jobb, og da Økokrim søkte etter spesialetterforskere med økonomi-, regnskap- og revisorbakgrunn, skrev han en søknad. Han fikk stillingen, og sier at han ikke har angret på jobbskiftet. Jeg har en fantastisk jobb. Meningsfull og spennende. Skulle ønske jeg hadde søkt jobb i Økokrim før. Føler du at din kompetanse kommer til nytte? Ja, det gjør jeg. Siden jeg begynte her, har jeg jobbet mye med regnskap og analyse som ikke er ulikt det vi jobbet med i revisjon. Har du gått ned i lønn? Før jeg begynte, hadde jeg tilbud om en annen jobb som ville gitt meg en god del mer enn det jeg har i dag. Følger pengesporene Vi sitter på kontoret hans like ved Tinghuset i Oslo sentrum. På veggene har han «flytdiagrammer» som skal gi oversikt i saken som han er midt oppe i. Han viser frem et bevisnotat som er tjukt som en bok. I den saken jeg jobber med nå, har jeg brukt mye av tiden på å følge pengespor. I bevisnotatet har jeg forsøkt å beskrive hendelsesforløpet, med henvisninger til relevante dokumenter, for eksempel e-poster og bankutskrifter. Naustvik forteller at han ble svært godt mottatt i Økokrim. Han fikk tidlig opplæring i hvordan Økokrim jobber, fikk innføring i vanlig saksgang i straffesaker og bruk av søkeverktøy. Senere ble det kurs i politiets etterretningsbase Indicia og avhørsmodellen K.R.E.A.T.I.V. Parallelt med jobben tar han nå videreutdanning ved Politihøgskolen i bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Han tilhører det som kalles konkurs-teamet ved Økokrim, og har til nå jobbet med to saker, begge har dreid seg om økonomisk utroskap. foretar også avhør Etter gjennomført avhørskurs og et halvår i Økokrim kunne Naustvik selv begynne å avhøre vitner og mistenkte. Avhør er en oppgave som tradisjonelt har vært forbeholdt politiansatte, men i Økokrim foretar også sivilt ansatte avhør. De første avhørene foretok han sammen med erfarne etterforskere. Avhør kan være krevende, og man kan alltid bli bedre, sier han. Vi starter avhørene med en fri forklaring, for deretter å sondere rundt aktuelle temaer med åpne spørsmål, og senere stille de mer lukkede og konfronterende spørsmålene. Det er viktig å forberede seg godt og ha en plan for samtalen. Når avhøret er ferdig, hører Naustvik gjennom lydopptaket og skriver resymé. Han beskriver Økokrim som en arbeidsplass med mange flinke folk, mye driv og engasjement. Naustvik får følge saker fra start til mål, noe han mener bidrar til å styrke engasjementet og ansvarsfølelsen hos en ansatt. Han har vært både bisitter og vitne i retten. Føler du at de sivilt ansatte i Økokrim får like mye respekt som de politiansatte? Ja, jeg har aldri tenkt noe annet. De sivile er en helt naturlig del av teamet. n Ifølge Nordeng har det vært en del kritikk rettet mot at Økokrim lar sivile etterforskere foreta avhør. Det er blitt sagt at de sivilt ansatte mangler forståelse for en del rettssikkerhetsprinsipper, og at kvaliteten på avhørene blir dårlig. Men den kritikken er han uenig i. Vi har noen vilkår som må oppfylles før de sivile etterforskerne får foreta avhør. De må ha jobbet i Økokrim et halvt år og ha vært igjennom et 40-timers kurs i avhør. Før de får foreta avhør på egen hånd, skal de også sitte sammen med mer erfarne etterforskere under avhør, forklarer Nordeng. Noreng sier at det er hans erfaring at de sivile etterforskerne foretar minst like gode avhør som de politiutdannede, og ingen ting tyder på at rettssikkerhetsprinsippene ikke blir godt nok ivaretatt. Halvparten er sivile Økokrim er den største mottakeren av sivile etterforskere i politietaten. Halvparten av Økokrims etterforskere har sivil bakgrunn. Nordeng beskriver den sivile kompetansen som helt uvurderlig i dag. Svært sofistikerte metoder brukes for å dekke til skattesvindel, pengeoverføringer og annet, og vi trenger folk Petter Nordeng med sterk bransjekompetanse. De sivile etterforskerne kommer både fra offentlige etater, for eksempel Skatteetaten, og fra det private næringslivet. Søkermassen er ifølge Nordeng veldig bra, og flere som har sluttet, har valgt å vende tilbake til Økokrim. mer enn lønn Økokrim kan ikke friste med like høye lønninger som i det private, og Nordeng sier at man må legge vekt på andre motiverende faktorer. Som det å gjøre en samfunnsnyttig og meningsfull jobb. Vi etterstreber en modell som går ut på at alle er fullverdige etterforskere, forklarer han. Bortsett fra at de sivilt ansatte ikke kan bruke politiets fysiske tvangsmidler, som å gå til pågripelse, kan de gjøre alt det som de politiansatte etterforskerne kan. Nordeng sier at det også er motiverende å jobbe med saker over lang tid og få mulighet til å følge sakene fra start til mål. Han mener det gir etterforskerne bedre overblikk og en følelse av å være med på laget. Det er dessuten viktig for kvaliteten på arbeidet at de de sivile etterforskerne ikke bare kommer inn og gjør et dykk i tall og regnskap og fungerer som underleverandører. Helhet og innblikk gjør det lettere å avgrense saken og ta gode valg på et tidlig tidspunkt. Smart med blandet team Hans inntrykk er at særorganene i politiet utnytter og verdsetter den sivile spesialkompetansen bedre enn tilfellet er i politidistriktene. Selv leder Nordeng tre team, med til sammen 25 ansatte. Teamene er en blanding av politi og sivilt ansatte. Hvert team ledes av en førstestatsadvokat. Nordeng ser det som smart å blande politi- og sivil kompetanse, slik Økokrim gjør. De rettslige prinsippene og bevisaspektet blir ivaretatt. Vi har spisskompetanse på regnskap og økonomi. Og vi har politiets erfaringsgrunnlag fra liknende straffesaker og bruk av tvangsmidler. n 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 Tema sivilt ansatte Nore og Uvdal lennsmannskontor kontorets midtpunkt Randi Skåle Hetland (62) ved Nore og Uvdal lensmannskontor kaller seg «kontordame», men er ikke av den kaffekokende sorten. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik Telefonen kimer ved Nore og Uvdal lensmannskontor. Fordi Randi står opptatt ved skranken, er det politibetjent Bjørn Figenschou som svarer telefonen: Da må du nok snakke med Randi, det er hun som kan dette. Randi overtar samtalen. Det dreier seg om en våpensøknad. Minuttet før var det pass hun holdt på med. Det er slik arbeidsdagen hennes er, fra det ene til det andre, men Randi Skåle Hetland trives med oppgavemangfoldet. Randi har oversikt og kontroll på det meste, sier Figenschou. Om det er noe vi lurer på, så spør vi henne, særlig om det gjelder sivile gjøremål. Hun har også en enorm lokalkunnskap. Randi Skåle Hetland begynte i engasjementer ved lensmannskontoret i 1987, fikk fast halvstilling i 1994, og heltidsjobb i At Politi- og lensmannsetaten har en solid plass i hjertet hennes, legger hun ikke skjul på. Det gode arbeidsmiljøet har en stor del av æren, sier hun. Vi har det veldig kjekt på kontoret. Her er det stor takhøyde. Ved lunsjbordet sier vi det som faller oss inn og kjekler og ler. Folk som kommer inn, kan tro at vi er uvenner, så høylytte kan vi være. Du er den eneste på kontoret uten politiutdanning. Føler du deg som en B-ansatt? Ikke i det hele tatt. Jeg føler meg som en av gjengen, og tenker ikke så mye på at jeg er sivilt ansatt. En av betjentene er kvinne, og det liker jeg godt. Det er fint å være to. Kontroll og omsorg Til sammen har kontoret fem ansatte. Lensmannsstillingen er for tiden delt med Gol og Hemsedal, og Randi holder til enhver tid rede på hvor sjefen befinner seg. Denne dagen er han i sjefsmøte på Storefjell. Bjørn Figenschou, som er ute av operativ tjeneste, driver på i kjelleren under lensmannskontoret med å sjekke utstyr etter vinterøvelsen. Nore og Uvdal er større en Vestfold fylke, og dekker deler av Hardangervidda nasjonalpark. Tjenestekjøretøyene er en Nissan Patrol (firehjulstrekk), en politi-snøscooter og en sivil Ford Mondeo. Bjørn Figenschou hadde vært i politiet i 30 år, det meste av tiden i Oslo, da han begynte ved Nore og Uvdal lensmannskontor for tre år siden. Han ønsket blant annet å jobbe med miljø- og faunakriminalitet. På tross av at han ikke kjente folket i distriktet, har overgangen gått strålende, sier han: Jeg støtter meg mye på Randi for å få lokalkunnskap. Hun vet alt. Om jeg sier et navn, kan hun ramse opp hele slekta. Randi er helt uvurderlig, jeg ser på henne som selve navet ved kontoret. Figenschou forteller at Randi har mye omsorg for kollegene sine. Selv ble han veldig godt mottatt fra første arbeidsdag. Randi repliserer at det er viktig å ta vare på folk. Hun ringer meg om jeg ikke dukker opp på jobb og har glemt å si ifra at jeg har tatt fri, forteller Bjørn. Man må jo passe på hverandre. Du bor jo alene, sier Randi. Hun bryr seg på en god måte, sier Bjørn. Pantesaker Kontorpersonell med lang fartstid er ofte «limet» ved mange lensmannskontorer, ifølge politidirektør Odd Reidar Humlegård. Mens lensmann og betjenter jobber skift og kommer og går, er Randi Skåle Hetland den stabile som nesten alltid er der, og som holder rede på hvor de andre befinner seg. Hun informerer dem som har gått glipp av møter og assisterer med lokalkunnskap om det trengs. Selv om hun opprinnelig er fra Hardanger, har hun etter 30 år i kommunen lært seg hvem som er hvem. Jeg tror nok jeg kjenner de fleste av de 2500 innbyggerne, sier hun. En av oppgavene hennes er å føre dødsfallsprotokoll, og det gir henne mye lokalkunnskap. Hun leser også dødsannonsene i lokalavisene med lupe. Dette er nyttig informasjon om hun trenger å spore opp arvinger. Ut over det å sitte i skranken og hjelpe publikum, har hun en lang liste med oppgaver. Hun besvarer hvor Ansatte 6 fordeling 1 lensmann Nore og Uvdal lensmannskontor Kioskgården, 3630 Rødberg 4 Menn n Sivile stillinger n Polititjenestemannstillinger 2 Kvinner 5 Arve Bjerke Randi Skåle Hetland kaller seg selv kontordame, men hun er ingen kaffekoker. Politibetjent Bjørn Figenschou og de andre gutta er også nødt til å lage kaffe, og hun liker godt å bli servert. 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 Tema sivilt ansatte Randi er ute og sjekker hvordan det går med betjent Bjørn Figenschou som driver og klargjør utstyr etter vinterøvelsen. Norsk-amerikanske Mari og Scott Dayton er på lensmannskontoret for å ordne med pass til sønnen Max. Familien flyttet fra USA og til Uvdal for tre måneder siden. Roy Joachim Svensson trenger nytt pass, og Randi Skåle Hetland må strekke seg for å få målt ham. En sauebjelle over døra som varslet besøk ble for et år siden erstattet med en ringeklokke på disken. Border collien Josh pleier å være med eier Bjørn Figenschou på kontoret. Også bikkja gjør som Randi sier: Josh, gå på kontoret og legg deg! Hun vet alt. Om jeg sier et navn, kan hun ramse opp hele slekta. Randi er helt uvurderlig, jeg ser på henne som selve navet ved kontoret. bjørn figenschou Nore og Uvdal lensmannskontor mail og telefoner og har ansvar for post. Hun tar seg av pass og søknader, for eksempel om våpentillatelse og politiattest. Hun kaller inn til forliksråd, varsler forkynnelser og tar seg av utleggsforretninger. Om det trengs, tar hun pant i eiendom. Hun gjør også regnskap, kontrollerer kjøretøyenes kjørebøker, skriver midlertidige kjøretillatelser, tar imot bilskilter når folk avregistrerer. Blant annet. Er det ubehagelig med pantesaker når du kjenner alle som bor her? Nei, det syns jeg ikke. Jeg ser på dette som en jobb, og det tror jeg innbyggerne gjør også. Det hender jeg møter folk som jeg har tatt pant hos, men det gjør meg ikke noe. Spaning og pågripelser Selv om Nore og Uvdal har få innbyggere og store fjellområder, har lensmannskontoret hatt helt andre utfordringer enn utmarksoppsyn. På 90-tallet var det ifølge Randi Skåle Hetland og Bjørn Figenschou «Texas-tilstander» i kommunen, med mange væpnede aksjoner i året. Et kriminelt belastet miljø stod for det meste av sakene, som dreide seg om vold, våpen, trusler og narkotika. Etter effektiv og målrettet forebyggende arbeid er det blitt roligere her, sier Figenschou. Kommunen består av mange hyttefelt. Flere av eierne er såkalt V.I.P, både kongelige og ministre har hytte i Nore og Uvdal. Randi har god utsikt når kortesjene passerer på FV 40, som går sju meter fra kontorvinduet. «Stripa» gjennom kommunesentret har for øvrig vært populær blant ungdom som liker å kjøre fort og «burne», men etter en del kontroller, er det ifølge Figenschou mer eller mindre blitt slutt på den slags. Kontroller har forresten vært gjort gjennom vinduet på lensmannskontoret. Ved et lensmannskontor er man nødt til å improvisere. Det liker Randi godt. En gang hun var på kurs sammen med resten av staben, måtte betjentene hoppe i bilene og rykke ut. Og fordi det ikke fantes andre kjøretøy, måtte Randi bli med. Det gikk skikkelig fort, forteller hun. Etterpå, da hun skulle hjem, var hun ennå i utrykningsmodus, og kjørte 80 km/t i 60-sonen med sin Ford Fiesta. Spaning har hun også deltatt i. En aksjon var i gang, og det var mangel på folk. Randi meldte seg til å sitte i bilen sin utenfor idrettshallen og følge med på med inngangen til et hus like ved. Hun satt i halvannen time, så hvem som kom og gikk, og holdt lensmannen underrettet. Aksjonen førte til pågripelser. Ved en annen anledning fikk hun sperret inne bilen til en mann med truende atferd på det som da var sosialkontoret i Rødberg. Lensmannen var tilkalt, men ingen betjenter i Nore og Uvdal var tilgjengelig. En patrulje fra Flesberg var på vei, men det var fare for at mannen ville sette seg i bilen og stikke av før patruljen kom. Da tok Randi grep, ringte til kommunen og fikk noen til å kjøre ut brannbilen og parkere mannens bil inne. Man er nødt til å være litt taktisk, smiler hun. Pepperspray bak skranken Redd har hun aldri vært. Mens andre kontoransatte foretrekker å stenge kontoret når de er alene, holder Randi åpent. Hun sitter ganske ubeskyttet bak skranken, og spøker litt med at de som befinner lenger innover korridoren har både skuddsikre vester og våpen de kan bruke i farlige situasjoner. Selv har hun bare en boks pepperspray. Om det sitter noen i arresten, og de politiansatte er ute på oppdrag, kan det være hun må stikke ned i kjelleren og kikke i cella, slik forskriftene tilsier. Du må da ha opplevd veldig mye? Det har jeg. Er det lett å forsnakke seg i syklubben når man vet så mye om folk? Randi ler godt og forteller at hun ikke er med i syklubb. Hun tror ikke det er noen som vil ha henne med, hun kan jo ikke fortelle noe. Hun legger til at man blir vant til å høre mye uten å gå videre med det. Når jeg kjører hjem fra jobb, er jeg ferdig med arbeidsdagen. Da legger jeg bak meg alt jeg har hørt og sett og tenker på andre ting. Kollega Bjørn Figenschou sier at «kontordama» kan være både sint og bestemt, men det går fort over. Om oppvaskmaskina er full av skitne kopper mandag morgen, kan hun frese opp. Hvis noen har laget krøll med kopimaskina, sier hun også ifra. En gang kokte hun over så hun kalte dem apekatter, og det har kollegene på spøk fortsatt å kalle seg selv. Hun blir også irritert om det forventes at hun skal lage kaffe. Randi Skåle Hetland er motstander av de gamle kjønnsrollene, og mener at alle skal lage kaffe, og alle skal rydde på kjøkkenet! Hun innrømmer hun har drevet litt oppdragelse på kontoret. Lensmannen er nå den flinkeste til å holde orden på kjøkkenet. Den som kommer først om morgenen, setter på kaffe. Og den som har bursdag, tar med kake. Sånn er det med den saken. n 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 Tema sivilt ansatte Svalbard Isbjørnforvalteren På Svalbard er det om lag like mange isbjørn som det er mennesker. Guri Tveitos oppgave er å hindre konfrontasjon mellom folk og bjørn. Som miljøvernsjef hos Sysselmannen er hun en av svært få biologer som har en politimester som sjef. Tekst og foto: wemunn aabø Tveito kom til Svalbard i oktober 2009 for å lede miljøvernavdelingen. Hun har ikke angret på at hun reiste fra Oslo til arktis. Da jeg søkte på jobben tenkte jeg at dette er en jobb med mange spennende aspekter. Her kan jeg jobbe med miljøvern i et område hvor 40 nasjoner kan ha virksomhet på bakgrunn av Svalbardtraktaten. Samtidig kan jeg følge klimaendringene på nært hold, da de skjer dobbelt så fort i arktis som i resten av verden, sier hun. Og Tveito ble ikke skuffet. Jobben min spenner fra å sitte inne på kontoret og jobbe med overordnede strategiske vurderinger til å være ute i felt og telle reinsdyr. Den særegne naturen og klimaet på Svalbard gir naturopplevelser som man ikke finner andre steder i Norge. Å bo og jobbe i villmarka er fantastisk. Alle andre jobber blekner mot den jeg har nå, forteller hun. Hos Sysselmannen jobber miljøvernavdelingen godt sammen med politiavdelingen. Det er en styrke for oss å kunne jobbe tett med politiavdelingen, spesielt om miljøkriminalitet. Det er en god løsning for begge avdelinger, hvor vi får delt kunnskap om miljøspørsmål og politiarbeid, sier hun. Jakt, fangst og fiske er i miljøvernavdelingens portefølje. Tveito er en ivrig jeger og driver med fangst. Guri Tveito Jeg hadde lyst til å sette meg inn i hvordan dette fungerer i praksis, så jeg både jakter og fangster. Til nå har jeg skutt rein, kortnebbgås og sjøfugl, samt fanget fem rev, forteller hun. Miljøvernssjefen er sprek. Hver dag går hun til toppen av Platåfjellet og tilbake. En tur som tar en time. I bratt terreng. Med seg har hun en signalpistol. I fall det kommer isbjørn. Og en av hennes oppgaver er å forvalte selve symbolet på arktis isbjørnen. I 1973 ble verdens største landlevende rovdyr totalfredet. Men møter mellom isbjørn og mennesker har ført til at en god del isbjørn er blitt skutt i nødverge. Å skyte isbjørn er absolutt siste utvei, og det vil alltid bli full etterforskning fra sysselmannens side når en bjørn blir skutt. n sysselmannen på svalbard n Regjeringens øverste representant på Svalbard n Både politimester og fylkesmann i vår nordligste bosetting n Organisert i tre avdelinger: politiavdelingen, miljøvernavdelingen og adaministrasjonsavdelingen. n Dagens sysselmann er Odd Olsen Ingerø Miljøvernsjef Guri Tveito fyrer av et skudd med en signalpistol for å skremme bort isbjørn.

12 Tema sivilt ansatte Sju ansatte svarer Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Ane Øyen n Stallbetjent, Oslo politidistrikt Anthony Aasheim n Arrestforsvarer, Oslo politidistrikt Utdanning: Videregående skole Antall år i politiet: 6 Arbeidsoppgaver: Forpleining av innsatte, signalering med DNA, transporter, fremstillinger i rettssaker Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Jeg føler vi er en mellomting mellom sivilt og uniformert ansatte, selv om vi formelt er sivile. Jeg har et veldig godt forhold til mine uniformerte kolleger, og vi som sivile kan nok bidra enda mer om man får frigjort politifolk til å ta tyngre oppgaver. Det er en bedring i synet på yrkesgruppen, sett fra mitt ståsted, fordi vi er blitt flere. Det er ingen tvil om at jo flere vi blir, desto lettere er det å få gjennomslag og få belyst ulike saker vi mener er viktige. Turid Morskogen n Konsulent ved Herøy og Dønna lensmannskontor Utdanning: Bl.a. fagbrev i kontorfag Antall år i politiet: 25 Arbeidsoppgaver: Jobben min er veldig variert; gjeldssaker, utlendingssaker, forliksråd, stevnevitne, dødsmeldinger, arv og skifte, regnskap, resepsjon og telefon. Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Jeg jobber som den eneste sivilt ansatte ved min enhet og trives godt med mine uniformerte kolleger. Jobben min er veldig variert. Den omfatter blant annet gjeldssaker, utlendingssaker, forliksråd, stevnevitne, dødsmeldinger, arv og skifte, regnskap, resepsjon og telefon. Det å jobbe forebyggende og ivareta barn og unge, det mener jeg er kanskje det viktigste politiet kan ha fokus på i årene som kommer. Jeg ser også at veldig mange i samfunnet sliter med gjeld, mye mer enn før. Dette må tas på alvor, blant annet fordi gjeldsproblemer ofte skaper kriminalitet. 22 NORSK POLITI Inge Ålgård n Politiprest, Oslo politidistrikt Utdanning: Teolog Antall år i politiet: Under ett Arbeidsoppgaver: Veiledningsgrupper for ansatte, bistå krimvakten og voldsavsnittet i møte med pårørende Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Jeg trives veldig godt. Det er mange motiverte, flinke, engasjerte mennesker her, og jeg føler meg inkludert. Miljøet er veldig bra, dette er det hyggeligste stedet jeg har jobbet. Jeg har et godt forhold til mine uniformerte kolleger, vi har roller som utfyller hverandre og en klar rollefordeling. Det er viktig å ha på alle arbeidsplasser med ulike profesjoner. Jeg mener det er viktig at fremtidens politi fortsetter å ha mange gode politifolk, det gjør det enklere for oss sivile å gjøre en god jobb og å utfylle dem. Ingjerd Hansen n Mangfoldsrådgiver, strategisk stab, Oslo politidistrikt Utdanning: Sosi olog Antall år i politiet: 5 Arbeidsoppgaver: Politiet og ulike minoritetsmiljøer i Oslo, bidra til å bygge tillit, øke vår profesjonalitet, ha fokus på de ansattes arbeidshverdag og tilrettelegge ved f.eks. språkutfordringer. Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Veldig greit. Jeg har et godt samarbeid med politiet, vi har en gjensidig avhengighet av hverandres roller. Vi respekterer hverandres kompetanse og er ydmyke overfor hverandre. Det er viktig å forstå den andres arbeidshverdag. Jeg kan ikke sitte på kontoret mitt for så å fortelle andre hva de skal gjøre. Derfor har jeg vært mye ute med uniformerte kolleger for å øke min forståelse av deres arbeid. Jeg tror fremtidens politi består av enda flere sivilt ansatte. Det er naturlig at politiet blir mer spesialisert etter hvert som samfunnet blir det. Eirin Thunes n Rådgiver Namsfogden hos Bergen byfogdembete Utdanning: Videregående skole Antall år i politiet: 24 Arbeidsoppgaver: Tyngre tvangssaker, opplæring og kurs for andre sivile ansatte i politidistriktet innen fagområdet og for politistudentene. Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Deler av jobben min er ute i feltet og dette byr på mange utfordringer og jeg må være løsningsorientert. I min jobb må jeg i mange tilfeller tilkalle politiet for bistand i en sak, og da er det viktig at kolleger i politiet kjenner til våre arbeidsoppgaver og at vi er fra samme etat. Jeg syntes at dette har blitt bedre de siste årene og har vært veldig fornøyd med de tjenestemenn som har bistått meg i disse sakene. Marit Salater Rotmo n Førstekonsulent, Tjenestekontoret Utdanning: Bachelor naturforvaltning. Nå: jusstudier. Antall år i politiet: 10 år Arbeidsoppgaver: Utvikle tjenesteordninger og bemanningsplaner, ressurskoordinering, planlegge mannskapsdisponering. Håndtering/praktisering av ATB. Kvalitetssikre bruken av personell. Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Jeg har selv vært privilegert og jobbet på steder der miljøet har vært svært bra, og forholdet til mine kolleger har vært svær godt, da både politi og sivile. Så mine personlige erfaringer med samarbeid med mine uniformerte kolleger er gode, der vi blir sett på som ett fellesskap. Utfordringene i en etat med veldig mange og varierte fagfelt, er kommunikasjon og informasjon. Både sivile fagfelt og politifaglige arbeidsoppgaver arbeider mye med det samme publikum, og i en hektisk hverdag blir informasjonsflyten utfordrende. Mye er bra, men mye kan bli bedre. Det er da spesielt viktig med respekt for hverandres oppgaver. Foto: John Tøsse Kolvik Utdanning: Stallmester, fagbrev i hestefag Antall år i politiet: 11 Arbeidsoppgaver: Jobber turnus, fôre, stelle, mosjonere hestene, stalltjeneste, bistå politirytterne. Hvordan er det å være sivilt ansatt i politiet? Jeg trives veldig godt. Jeg føler ikke at vi er atskilte, alle trenger hverandre for å gjøre jobben. Det er ingen forskjell mellom dem som bærer stjerner og dem som dytter trillebåren, oppgavene flettes heller inn i hverandre. Jeg var imidlertid litt nervøs for hvordan det kom til å bli da jeg først startet i jobben. Jeg har et likt forhold til uniformerte som til sivile kolleger, ikke minst til hestene som jeg er veldig stolt av. De blir som kolleger de også. Blir du respektert og verdsatt for å gjøre en god jobb? Ja, absolutt. Vi er ikke så stort miljø akkurat her, så det kan være at det er annerledes andre steder. Om det er et skille noe sted, bør man etterstrebe å viske det ut. Alle har en gjensidig avhengighet av hverandre og vi bør fortsette den gode trenden som jeg føler vi er inne i og som vi opplever her hos oss.

13 Tema sivilt ansatte PDMT Håndjern gassmaske alkomåler Avgjørende med sivil fagkompetanse Signe M. Amundsen er ansvarlig for anskaffelse og levering av politioperativt materiell i politiet. Varene tilbys gjennom PDMTs gedigne nettbutikk. patruljebiler politisamband politiets nettbutikk bugner av varer 4500 produktvarianter finnes i politiets egen nettbutikk. PDMTs sivile ansatte har hovedansvaret med å skaffe og teste utstyret som politiet trenger for å gjøre en best mulig jobb. trafikkutstyr fartsmåler skjold Når en polititjenestemann trenger ny lue, legger han inn en elektronisk bestilling ved PDMTs nettbutikk. Bestillingen må attesteres av en overordnet før den kan behandles av Signe M. Amundsens kolleger. Ikke alle varene befinner seg fysisk på Jaren i Hadeland, hvor PDMT holder til. Bekledning og noe kriminalteknisk utstyr finnes på lageret her, men de aller fleste varene shippes direkte fra leverandørene. Jobben vår er å understøtte politiets hovedoppgave: bekjempelse av kriminalitet. Vi har tett dialog med Politidirektoratet og brukerne for å vite hva slags utstyr som behøves, forklarer Amundsen. Vi må også ha tett kontakt med markedene for å følge utviklingen og vite om nytt utstyr som tilbys. Under meg har jeg medarbeidere med ekspertise på ulike områder, som kravspesifiserer produktene og følger med på nye produkter og tester ved behov. Mange er ingeniører, noen av dem jobber med våpen og ammunisjon, andre med biler og transportmidler eller annet. PDMT har tradisjonelt vært en organisasjon med flest sivilt ansatte. Amundsen sier det ikke hadde vært mulig å klare seg uten den sivile fagkompetansen på disse områdene. Selv har Amundsen økonomisk/administativ utdannelse, og jobbet i bank før hun begynte i PDMT i Nettbutikken, som var den første nettbutikk i offentlig etat, og fyller ti år i disse dager, tilbyr varer i fem ulike kategorier: n Uniformer og bekledning n Transportmidler n Politi-teknisk materiell (kriminalteknisk og trafikkteknisk materiell) n Vernemateriell n Våpen og ammunisjon Man må jobbe i politiet for å handle i PDMTs nettbutikk. Med unntak av personell med begrenset politimyndighet som bærer uniform (grensepoliti og arrestforvarere), kan sivilt ansatte ikke bestille materiell herfra. PDMT samarbeider med politiet i de andre nordiske landene, og aller mest med svensk politi. Amundsen er opptatt av å videreutvikle dette samarbeidet. De nordiske landene er på mange måter like, og vi har stor nytte av å utveksle kunnskap og erfaringer om utstyr og materiell, sier hun. n NORSK POLITI

14 Tema sivilt ansatte Tema sivilt ansatte Tall og statistikk fakta om sivilt ansatte Politidirektoratets rapport «Politiets behov for personell med annen kompetanse enn politihøgskole» viser bruk av sivilt ansatte i politiet i henholdsvis Norge, Sverige og England. Tekst: Jan P. Solberg 78% 15% Utreder ammunisjon og våpen Terje Egge, våpen- og ammunisjonsekspert ved PDMT, tester her en elektrosjokkpistol. Egge er teknisk fagutdannet i Forsvaret, og har jobbet med våpen og ammunisjon både i og utenfor Norge. Han er landets eneste godkjente instruktør i bruk av elektrosjokkvåpen. I PDMT er han produktleder for våpen og ammunisjon. Min oppgave er å gjøre faglige vurderinger og komme med anbefalinger til Politidirektoratet om politiets tjenestevåpen og ammunisjon. Vi har skytebane her på Jaren, og det foregår en kontinuerlig uttesting av våpen og ammunisjon. Vi tester og vurderer kvaliteten både på våpen som er i bruk, og våpen som etaten ikke bruker. Ifølge Egge skjer svært mye innen utviklingen av ammunisjon. PDMT har fått i oppdrag fra Politidirektoratet å følge med på utviklingen innen blant annet elektrosjokkvåpen og short-stop-ammunisjon. Når en polititjenestemann er nødt til å bruke våpen som aller siste utvei, må vedkommende være sikker på at målet settes ut av spill. Ellers kan tjenestemannens eget liv stå i fare. Man trenger ammunisjon med mest mulig kraft i målet, sier Egge. Egge jobber også med å vurdere elektrosjokkpistol for norsk politi. Slike pistoler brukes av politiet i Tyskland, England, Frankrike, Polen, Helles og Nederland. I stedet for å gripe til tjenestepistolen, som kan gi fysiske skader og risiko for død, er elektrosjokkpistol et godt alternativ i noen situasjoner, mener han. Elektrosjokkpistolen fungerer på opp til ti meters avstand. Egge sier at det ikke er helsefarlig å bli truffet. I USA har det riktig nok skjedd dødsfall, men Egge anser de episodene som uforsvarlig bruk av pistolen. Finsk politi er ifølge Egge svært fornøyd med å bruke elektropistol, og har ikke meldt om skader. Pistolen kan brukes i sitasjoner der man ville ha brukt vanlige tjenestevåpen. For eksempel om politiet blir angrepet av en knivdesperado. Egge tror at blant andre polititjenestemenn som patruljerer sentrumsgater i helgenettene kan ha nytte av elektrosjokkpistol. n n 78 prosent av de sivilt ansatte i Oslo politidistrikt som utfører oppgaver i ordens- og etterforskningstjeneste, har kun videregående skole. 15 prosent har kortere (til og med fire år) fra høyskole eller universitet. Sju prosent har lang utdannelse fra høyskole eller universitet, det vil si mer enn fire år. I politietatens særorganer som har svært spesialiserte tjenester, som PST, Økokrim og Kripos, er utdanningsnivået høyere på de sivilt ansatte, oftest på bachelor- eller hovedfags-/ masternivå. Ved Kripos og PST er det mange med teknisk utdannelse, mens det ved Kripos er mange med økonomisk utdannelse. 500 n Mye tyder på at det er et generasjonsskille i politiet når det gjelder holdningen til bruk av sivilt ansatte. «Sammenliknet med yngre og relativt nyutdannede polititjenestemenn, kan det syns som om en større andel av seniorene i politiet oppfatter sivile som en trussel mot politiet, og at det eksisterer en god del prinsipiell motstand mot bruk av sivile til oppgaver som tradisjonelt har vært politioppgaver». Imidlertid er det en klar oppfatning av at det har skjedd en positiv utvikling. «Bruk av sivile som arrestforvarere (...) viser at sivilt ansatte på en utmerket måte kan supplere og overta enkelte tradisjonelle politioppgaver.» 7% n Per oktober 2010 hadde over 500 sivilt ansatte begrenset politimyndighet. 20 n Som den eneste sivile utøver av makt her i landet har politiet politimyndighet. Politilovens 20 tredje ledd gir adgang for tildeling av politimyndighet til andre enn politiet. Denne politimyndigheten begrenses på ulike måter: geografisk, tidsmessig, bestemte gjøremål/ funksjoner. Med begrenset politimyndighet kan man foreta inngrep overfor publikum, om nødvendig ved bruk av makt. Det er politidistriktene som beslutter hvilke grupper av medarbeidere som skal tilstås begrenset politimyndighet n Svensk politi etablerte i 1998 en egen utdanning for sivile etterforskere i mengdekriminalitet, eller såkalt hverdagskriminalitet (tyveri, bedrageri, enklere voldssaker). 20 n Etter en 20-ukers utdannelse, delvis på politihøyskolen og delvis på det lokale tjenestestedet skal de kunne gjennomføre avhør, åstedsundersøkelser og enkel etterforskning. 11 % n Denne typen «sivile etterforskere» utgjorde i 2008 elleve prosent av det svenske politiets etterforskningsstyrke n Svensk politi bruker sivilt ansatte i utstrakt grad ved førstelinjetjenesten ved operasjonssentralene, altså de ansatte som tar imot henvendelser fra publikum. 90% n I London blir ca. 90 prosent av alle anmeldte tyverier som har et fysisk åsted, undersøkt av en åstedspatrulje bestående av sivilt ansatte som har gjennomgått et ni-ukers grunnkurs i sporsikring. 4n Fra meldingen kommer inn til politiet, er kravet at åstedspatruljene skal besøke åstedet innen fire timer. n Ved alle politistasjoner i London jobber det sivile åstedsgranskere med tittelen «police staff». De har ingen politibakgrunn, og det er ingen krav om høyere utdannelse n Storbritannia har ansatte er sivilt ansatte uten politiutdannelse. n Den britiske ordningen med åstedsgranskere har ført til at flere åsteder undersøkes, og kvaliteten på arbeidet skal være bra: «De sivile åstedsgranskerne får mengdetrening og blir raskt svært spesialisert i tjenesten. De utfører både selve sikringen av spor, beslaghåndtering og rapportskriving i ettertid. Publikum gir tilbakemelding om at de er tilfredse med ordningen, og mange av sakene blir oppklart grunnet god bevisinnhenting.» Kilde: Politidirektoratets rapport «Politiets behov for personell med annen kompetanse enn politihøgskole». 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 portrettet Tor Aksel Busch Rik advokaten Tor-Aksel Busch (63) startet karrièren som politijurist. Han sier han lærte enormt mye i politiet, kjente engasjement og vilje til å løfte i flokk, og hadde en følelse av å være med på noe viktig. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik Unge Tor-Aksel Busch er ferdig med jusstudier og militærtjeneste og ser etter arbeid. Han søker tre stillinger samtidig, hos Forbrukerombudet, Miljøverndepartementet og politiet, og får dem alle. Men fordi politiet svarer først, tar han jobben som politijurist i Oslo. Hadde Miljøverndepartementet vært første ute med svar, hadde han begynt der, det er han helt sikker på. Da ville Norge trolig hatt en annen riksadvokat i dag. Tor-Aksel Busch, født i Oslo, oppvokst i Spydeberg i Østfold, kommer ikke fra politibakgrunn. Politiet var en ny verden for ham, og han var fascinert fra dag én. Følelsen av at vi gjorde noe viktig, slo meg umiddelbart. Jeg var omgitt av dedikerte og flinke folk, og det var en vilje til å jobbe i team og løfte i flokk. Han beskriver seg selv som en aktiv politifullmektig som ønsket å lære mest mulig om politiet, og brukte mye fritid til å være med patruljer og se og lære. Han ble også begeistret for å gå i retten. Jeg kan fremdeles ikke forestille meg noen mer fascinerende og selvstendig arbeidsplass for en ung jurist enn politiet. Når jeg leser om unge politijurister som ønsker seg annen jobb, tenker jeg på hvor viktig det er at lederne i politiet skaper engasjement og begeistring. Alle politiledere bør unne seg å snakke om den viktige samfunnsoppgaven. Syns du politimesterne også er for dårlige til det? Generelt syns jeg politimesterne kunne vært flinkere til å skape begeistring for politiets oppgaver. Politiet på det beste kan flytte fjell. Men om man velger å fokusere på misnøye og elendighetsbeskrivelser, og lar dette prege omgivelsene, klarer man ikke å flytte en blyant engang. Kaffe på kjøkkenet Folk som har jobbet tett med Busch, beskriver ham som analytisk. Han har evne til å filtrere store mengder informasjon og se kjernen, både i straffesaker og politikk. Han er dyktig til å se eventuelle brister i et resonnement. Men la oss spole en time tilbake. Vi står utenfor Stortorvet 2, et par skritt fra Karl Johan i Oslo, og ringer på. Både fotograf og journalist er litt penere kledd enn ellers. I trappa spiser vi en pastill mot kaffeånde. Vi skal møte Tor-Aksel Busch, og det føles som omtrent audiens hos kongen. Riksadvokat fins det også bare én av i landet, og han er mektig. Verken Justisdepartementet eller Stortinget kan styre Riksadvokaten i enkeltsaker. Et- ter straffeprosessloven kan Kongen i statsråd (dvs. regjeringen) riktignok overprøve Riksadvokatens avgjørelser. Men siden Riksadvokatembetet ble opprettet i 1890 har det aldri skjedd i enkeltsaker. Oppe i andre etasje blir vi geleidet til kjøkkenet. Riksadvokatens kontor skal visstnok være for rotete til at vi kan gjøre intervjuet der. En hyggelig ung mann i dress lager kaffe som han heller på termokanne og setter på bordet foran oss. Riksadvokaten selv kommer presis. Han håndhilser og skjenker i kaffe til oss. Busch sier at han svært sjelden stiller opp til portrettintervju, men han slapp til Dagbladet for litt siden, og lurer på om jeg har lest det intervjuet (så slipper han å gjenta)? Jeg har gjort mye research på forhånd, har lest om embetets rolle og oppgaver, ulike påtalesaker og medieutspill. Har også forsøkt å finne mulig grums om Busch. Men Dagbladets portrett har gått meg hus forbi. Jeg tør ikke si det til ham. Så jeg nikker. Og føler at han ser tvers gjennom meg, dreven som han er med løgnere og kriminelle. Jeg tegner en krusedull i blokka og sier at jeg sender ham intervjuet til gjennomlesning når jeg har skrevet det. Bra, sier Busch. Jeg er pirkete, det kommer helt sikkert noen forslag til endringer. Han smiler. Jeg nikker. Og så er vi i gang. Ingen holder Busch i ørene Riksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten. Under ligger de ulike statsadvokatembetene. Blant annet har Riksadvokaten ansvar for å ta ut tiltale i de alvorligste straffesakene (21 års strafferamme). Noen stillingsbeskrivelse har ikke jobben hans, men Busch sier at straffeprosessloven i stor grad regulerer virksomheten, kombinert med «tildelingsbrevene fra Justisdepartementet». Meningen er at det skal være en uavhengig stilling, forklarer han. At regjeringen gjennom en kongelig resolusjon har mulighet til å overprøve våre avgjørelser i enkeltsaker, er ment å være et grovkornet sikkerhetsnett. Regjeringen skal ikke vurdere nyanser i for eksempel skjønnsutøvelsen, men har mulighet for å korrigere hvis Riksadvokaten er på helt ville veier. Er Riksadvokaten ufeilbarlig, siden ingen holder dere i ørene? Det er klart at vi også gjør feil. Det er et stort antall saker vi håndterer. Men vi gjør alltid så godt vi kan. Vi prø- tor-aksel busch Alder n 63 Stilling n Riksadvokat. Bakgrunn n Oppvokst i Spydeberg i Østfold, bosatt i Askim, gift med Marianne, tre barn. Juridisk embetseksamen fra Var fra 1976 til 1981 politifullmektig og politiadjutant i Oslo politidistrikt. Statsadvokat ved Eidsivating (nå Oslo) statsadvokatembeter fra 1981 til 1987, var blant annet aktor i Treholt-saken. Norges riksadvokat siden 1. september Assisterende riksadvokat i ti år før det. 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 portrettet tor-aksel busch ver ikke å ta utenforliggende hensyn, men gjør det vi mener er sannest og rettest i hver enkelt sak. Busch understreker at det ligger et stort ansvar til embetet og i rollen. Feil kan gi dramatiske følger for enkeltindivider, både ved positive og negative påtaleavgjørelser. Loven er dessuten slik at Riksadvokatens avgjørelser i klagesaker som statsadvokatene har behandlet, ikke kan påklages. Riksadvokaten er sist trinn på klagestigen. Vi er helt nødt til å være samvittighetsfulle og grundige, og følge den eneste rettesnoren vi har: Å gjøre det vi til enhver tid mener er riktig, slik saken er opplyst, og slik loven er å forstå, uten å ta utenforliggende hensyn. Om man ikke regner med krigsårene, har Norge kun hatt tolv riksadvokater siden Riksadvokater ser ut til å trives i stillingene og blir sittende lenge, ifølge Busch. En riksadvokat er avsettelig uten at dom må foreligge (jfr. Grunnlovens paragraf 22), men det har aldri skjedd. Man kan likevel ikke sitte om man ikke lenger har tillit, poengterer Busch. Burde stillingen ha vært åremål? Et tradisjonelt norsk åremål, med seks + seks år, er jeg skeptisk til. Det kan medføre påstander om at riksadvokaten er avhengig av justisministerens velsignelse for å kunne fortsette i nytt åremål, og det øker risikoen for anførsler om at riksadvokaten tar utenforliggende og politiske hensyn. Av og til ensom Med så mye makt, og delvis suveren makt, sier det seg selv at dyktige medarbeidere blir en sentral nøkkel. Å sette sammen et godt lag på kontoret ser Busch på som en av sine viktigste oppgaver. Han prøver å finne folk med ulik bakgrunn. Staben teller 19. Kvinner er nokså bra representert, men per i dag har han ingen med minoritetsbakgrunn. Busch er sikker på at dette vil komme på sikt, juristkullene ser nå helt annerledes ut enn tidligere. Busch beskriver Riksadvokatembetet som en ganske vanlig arbeidsplass. Ingen vinlotterier riktig nok, men langbord med felles lunsj. Når det er vanskelige saker under arbeid, kan det være slik at disse ikke diskuteres ved langbordet før de involverte har lest saken. Medarbeidere som leser de samme sakssakspapirene i de mest krevende saker, skal ikke snakke sammen om saken før den drøftes. Busch er nøye med at hver enkelt skal gjøre seg opp sin egen mening først. Er det en ensom jobb å være riksadvokat? Ja og nei. Jeg har veldig flinke kolleger som jeg setter meget stor pris på. Uten disse hadde jobben vært umulig. De sier også fra når de mener jeg er på ville veier. Jeg mener at vi har det høyt under taket. Men noen må bestemme. Og det er ganger at det ansvaret føles ekstra tyngende. Politiet på det beste kan flytte fjell. Men om man velger å fokusere på misnøye og elendighetsbeskrivelser, og lar dette prege omgivelsene, klarer man ikke å flytte en blyant engang. tor-aksel busch, Riksadvokat Det har vært høytider og ferier at Busch har trasket i Askim-skogene og gjennomgått vanskelige saker i hodet. Holder bevisene til tiltale? Klarer vi dette? Kan du ringe din svenske eller danske kollega og få råd? Vi har et godt nordisk samarbeid, vi møtes en gang i året. Men vi drøfter nok heller utviklingstrekk og lovgivningsinitiativ enn å ringe hverandre for å snakke om enkeltsaker. Hva tenker du om Riksadvokatens rolle i media? Jeg tenker at vi absolutt har en rolle å spille i det offentlige ordskifte. Men vi skal ikke mene noe om alt. Vi skal ikke bruke oss opp, som man ser enkelte offentlige etater gjør. Hvordan velger dere tema dere vil mene noe om? Om en forespørsel ligger i kjerneområdet for vår virksomhet, så prøver vi å svare, uansett hvor vanskelig og ubehagelig spørsmålet er. Vi velger ikke temaer som vi tror vil gjøre oss populære i media, og her ber jeg om å bli trodd. Jeg ser at vi kunne ha vært mer offensive i media, men det er ganske tidkrevende. På det mest hektiske kan hele dagen gå med til å svare pressen. Mediemangfoldet et stort og det ser vi når det blåser. Under Breivik-saken blåste det. Tor-Aksel Busch var skeptisk til å oppnevne nye psykiatrisk sakkyndige, og fikk kritikk for det i media. Standpunktet var gjennomtenkt og begrunnet. I ettertid ser jeg at det likevel var feil. Vi må som tidligere nevnt til enhver gjøre det vi mener er riktig ut fra en faglig vurdering. Vi kan ikke la oss influere av hva norske mediekommentatorer ønsker eller forventer. Den første psykiatri-erklæringen var godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon uten merknader, og vi mente den var solid. Men to nye sakkyndige vurderte tilregnelighetsspørsmålet annerledes etterpå, og retten la stor vekt på deres konklusjoner. I etterkant ser vi at Riksadvokaten burde ha medvirket til at saken ble vurdert av nye sakkyndige, og på det punktet har jeg øvet selvkritikk. Mye bra politiarbeid Hva tenker du om kvaliteten på norsk politi? Ut fra de sakene vi får, gjøres det mye bra politiarbeid. Enkelte etterforskinger er helt Jeg har veldig flinke kolleger som jeg setter meget stor pris på. Uten disse hadde jobben vært umulig, sier riksadvokat tor-aksel Busch. 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 portrettet tor-aksel busch aktuelt Jeg tror at Norge er tjent med et ubevæpnet politi, men med en langt større grad av fremskutt lagring. Jeg syns det er rart at man ikke for lengst har våpen i alle biler. tor-aksel busch, Riksadvokat forbilledlig. Men kvaliteten varierer. Jeg syns det er vanskelig å se noen klar sammenheng mellom størrelse på tjenestestedet og kvaliteten på etterforskingen. Den enkeltes anlegg, dedikasjon til arbeidet og samarbeid med andre, ser ut til å være mer avgjørende. Utviklingen av etterforskingsfaget er en av Riksadvokatens største bekymringer for tiden. Veldig mye av politiets oppmerksomhet går nå mot beredskap og sikkerhet, og Busch ser klare faresignaler. Politiet behøver gode etterforskingsmiljøer. Nøkkelpersonell bør ikke avgis til andre funksjoner, selv om politiets beredskap rustes opp. Det er viktig at de gode forbildene og miljøskaperne med særlig anlegg for etterforsking, blir på sin post blir avgjørende år for norsk politi, ifølge Busch. Han sier det skjer veldig mye i politiet akkurat nå, og det virker som om nesten alt haster. Enhver politiker i vår tid føler at her gjelder det å vise handlekraft, men jeg er redd for at vi kan få «sektorbeslutninger», og at helheten blir skadelidende. Jeg håper at man klarer å se sammenhenger og gir seg tid til å vurdere grensesnitt og berøringspunkter. Bør antall politidistrikter reduseres? Det er et vanskelig spørsmål. Effekten av å gå fra 56 til 27 politidistrikter ble ikke slik vi hadde ventet. De større politidistriktene ble ikke så robuste som vi trodde de skulle bli. Jeg tenker særlig på mulighetene for å skape gode etterforskingsmiljøer, både på teknisk og taktisk side. Om det betyr at vi ikke gikk langt nok, eller at sammenslåinger ikke nødvendigvis gir ønsket robusthet, er det vanskelig å si noe sikkert om. Hvor ønsker du at politiet skal legge trykket fremover? Mitt ønske at det oppklares flere saker, og at man bruker kortere tid. Politiet blir særlig målt på innsatsen i saker som er integritetskrenkende: Vold, sedelighet, men også vinningskriminalitet. Riksadvokaten var tidlig ute med å si at det er farlig å bagatellisere mindre vinningsforbrytelser, og vi har fått mye gehør for det. At noen kommer hjem til deg og romsterer og stjeler er integritetskrenkende. Det skaper frykt og utrygghet som henger i lenge etter at åstedsetterforskerne har dratt. Hva slags politi ønsker du deg om ti år? Jeg tror det er særledes viktig i disse beredskaps- og sikkerhetstider at vi tar vare på den gode sivile profilen som norsk politi har. Ubevæpnet? Jeg tror at Norge er tjent med et ubevæpnet politi, men med en langt større grad av fremskutt lagring. Jeg syns det er rart at man ikke for lengst har våpen i alle biler. Jeg mener også at bevæpningstillatelse i hastesituasjoner bør kunne gis av operasjonsleder. Det gir mulighet til raskere å få våpen for å beskytte seg selv. Han drikker en slurk kaffe, kikket fort mot vinduet, byen utenfor, og fortsetter: Jeg er nok også av den oppfatning at de som velger å bruke våpen mot politiet, bør møte strenge reaksjoner i domstolene. Vår avgjørelse i Nokas-saken, hvor vi gjorde 12 personer ansvarlige for ran med døden til følge, selv om de «bare» hadde vært med utstyrt med automatvåpen, var et kraftig signal til ransmiljøet. Vi utferdiget her tiltale etter det gamle prinsippet «En for alle, alle for en». Busch med motorsag Det er sjelden at Busch snakker om privatlivet sitt i media, men vi prøver oss likevel. Og Busch sier faktisk at han skal se hva han får til. Armene i kors foran brystet. Jeg nikker mot den brede gifteringen og spør om vi kan begynne der. Jeg er gift med Marianne, forteller han. Det har jeg vært i snart i 40 år. Vi møttes på gymnaset i Askim. Hun er lærer. Marianne og Tor-Aksel har tre barn. Den eldste er jurist hos Regjeringsadvokaten, nummer to er lærer og den yngste studerer jus. Tor-Aksel pleier å erte kona med at han leder 2 1, men bedyrer at han aldri har gjort noe aktivt for å påvirke ungenes utdanningsvalg. Familien bodde i Oslo, men fordi Marianne er enebarn og odelsjente, overtok de i 1989 slektsgården i Askim og flyttet dit. Jorden er bortforpaktet, men riksadvokaten hogger ved, steller i skogen og prøver å holde husene i stand. I helgene griper han ofte motorsaga. Mens andre toppledere forteller at de får ideer under sine fritidssysler, sier riksadvokaten at han ikke tenker på noe annet enn at saga er farlig, og syns det er befriende. Jeg har litt vanskelig for å se det for meg. Riksadvokaten med en brølende sag. Neglene hans virker også for pene, ikke antydning til skittrand. Jeg passer på å se ordentlig ut på jobb, forklarer han. Dress hver dag? Når jeg har møter, tar jeg dress. Og møter har jeg stort sett hver dag. Jeg ser jo at mange dropper slipset, selv menn i min alder, men jeg holder på slipstradisjonen. n om tor-aksel busch John Christian Elden Forsvarsadvokat n Tor-Aksel Busch er faglig flink og har et godt oppbygd apparat rundt seg som holder den beste kvalitet. Han er ikke forhastet, og er på mange måter rettssikkerhetens siste skranke i en tid der stortingspolitikere kappes om å foreslå nye tiltak som uthuler personvernet og enkeltmenneskets frihet. Samtidig har han en pragmatisk tilnærming og kjenner sin besøkelsestid. Jeg kjenner ham også som en lun person med glimt i øyet. Andre Oktay Dahl justispolitisk talsmann i Høyre n Han har en lun og litt britisk humor. Er utvilsomt en intelligent mann. Han var nok vesentlig mer «laudabel» enn det jeg selv var som jusstudent. Jeg liker at han er mye i media med utspill, syns det er en viktig oppgave for en riksadvokat. En del politimestre har i så måte en del å lære av Busch. Noen av utspillene har vært dumme, men de aller fleste ser jeg på som velfunderte. Harald Stanghelle Politisk redaktør i Aftenposten n Jeg ble kjent med Tor-Aksel under Treholt-saken, og vi har holdt kontakten siden. Han er en person som er lett å like og lett å være sammen med. Han er direkte, og i inspirerte stunder er han morsom. Som riksadvokat er han dyktig, selv om han det siste året har fått mer kjeft enn ros grunnet håndteringen av Breivik-saken. Dessuten har det vært grunnlag for en del av kritikken. Jeg vil også trekke frem at han er flink i mediesammenheng, det er en viktig lederegenskap i dagens samfunn. Heller enn å forsvare Riksadvokatens valg, forklarer han ofte bakgrunnen for avgjørelsene. Politiet på TV I vinter har TV-serien Nattpatruljen gitt folk innblikk i politiets hverdag. Tekst og foto: kåre m. hansen Andreas Due Arvesen (i bakgrunnen) og Viggo Hansen sjekker en mulig stjålet bil. Det har vært en positiv erfaring, men kjendis er jeg ikke blitt, sier politibetjent Viggo Hansen. Sammen med makker Andreas Due Arvesen på Vansjø lensmannskontor kjørte han patrulje med en fjernsynsfotograf i baksetet. Alt de foretok seg på vakten ble filmet. Skummelt? Egentlig ikke. Hvis ikke alt jeg gjør på en vanlig vakt tåler dagens lys, må jeg virkelig tenke meg om, sier Hansen. Mindre blålys I Nattpatruljen på TV-kanalen MAX følger vi en patruljebil med to politibetjenter gjennom nattskift i norske byer og bygder. Serien tilstreber å gi et usminket bilde av hvordan en typisk vakt er for politibetjenter i Sør-Trøndelag, Hordaland, Vestfinnmark, Søndre Buskerud og Østfold. Den er mindre blålysfiksert enn tilsvarende dokumentarprogrammer, og viser det store spennet i politiets hverdag. Seerne får møte et politi med hjerte for innbyggerne. Det er fint at folk får bli kjent med menneskene bak uniformen. Kanskje kan det fjerne noen fordommer, sier Andreas Due Arvesen. Hvordan reagerer publikum på at dere er på TV? Jeg har kun fått positive reaksjoner, også som tekstmeldinger og på Facebook, sier Viggo Hansen. En av de mer spesielle episodene TV-seerne fikk være med på var da Hansen og makker kom over en trafikkulykke. Det viste seg at et ruset par hadde kollidert. Da politifolkene tok kontakt lå paret i baksetet. De hadde sex mens de ventet på bergingsbilen. Max oppgir at Nattpatruljen er tidenes suksess på kanalen, med et snitt på seere etter 33 episoder. Vi er overbevist om at dette er god markedsføring av politiyrket, og bidrar til rekrutteringen, sier seniorrådgiver Anne Margrete Alværn i Politidirektoratets kommunikasjonsavdeling. Hun forteller at en ny opptaksrunde for Nattpatruljen er under vurdering. Tilbakemeldinger Nattpatruljen har fått god respons på sosiale medier. Her noen eksempler fra twitter: Elsker #nattpatruljen maraton på #Max på søndager. Perfekt avslutning på helgen, Ukas høydepunkt, Takk for et fantastisk program. Flott å få se litt inn i deres hverdag. Må si jeg har fått ny respekt for yrket og dere, Er dette tidenes beste gullrekke? Gi meg en bedre, Eg har så sykt lyst til å bli politi når eg ser Nattpatruljen. Få det på DVD, n Det første ATB-kurset gikk av stabelen på First Hotel Ambassadeur i Drammen 4. februar. Ny ATB på plass Nå blir det innført nye arbeidstidsbestemmelser i politiet. Før jul kom partene til enighet om en ny ATB-avtale for politiet. Den gjelder fra 1. april 2013 til 31. desember For tiden får politiansatte over hele landet opplæring i praktisering av avtalen. Politiets arbeidsmengde varierer sterkt. Folk forventer både tilstedeværelse, hurtighet og fleksibilitet i forhold til etatens oppgaveløsning. De krever at politiet er der når det trengs. Derfor er det nødvendig med unntak fra arbeidsmiljøloven for gitte funksjoner. ATB-avtalen åpner for dette, men regulerer samtidig polititjenestemenns arbeidstid og sikrer at det gis kompensasjon for unntak fra lovens hviletidsbestemmelser. I begynnelsen av februar startet opplæringen om den nye avtalen. Første kurs gikk av stabelen i Drammen. Der møttes rundt 60 representanter for Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark politidistrikter, samt UP, for å få en innføring i den ferske avtalen. Deltakerne ble «superbrukere» som skal lære opp kolleger i sine egne politidistrikter. Kursansvarlig, politiinspektør Ståle Versland, sier at ATBopplæringen er styrket i forhold til tidligere. n 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 endringer på gang Ny tidsalder foran oss 34 NORSK POLITI I3 er et avgjørende år for norsk politi odd reidar humlegård, politidirektør Hvordan vil norsk politi være om ett år? Ti år? Tjue år? I løpet av 2013 vil mange brikker falle på plass i planleggingen, ifølge politidirektør Odd Reidar Humlegård. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik Da Odd Reidar Humlegård høsten 2012 bestemte seg for å søke åremålsstillingen som politidirektør, var det etter en grundig vurdering, forteller han. Å være politidirektør er en viktig og vanskelig jobb i en normalsituasjon. I den tiden vi har vært inne i, og har foran oss, er stillingen ekstra krevende. Samtidig gir situasjonen mange muligheter til endring. I det store og hele fungerer Politi- og lensmannsetaten bra, men det er noen forbedringsmuligheter, og dem skal vi tak i. Store endringer på gang Akkurat nå skjer det mye planleggingsarbeid parallelt og samtidig. Politidirektøren forteller at Politidirektoratet (POD) blant annet har solid fokus på stortingsmeldingen som skal «utkvittere» Gjørv-kommisjonens rapport. Basert på kommisjonens konklusjoner og anbefalinger, peker stortingsmeldingen på valg og prioriteringer som politiet bør gjøre innen beredskapsområdet. Humlegård beskriver dokumentet som retningsgivende for politiet i årene fremover. Parallelt jobber Politidirektoratet med det såkalte «Endringsprogrammet». Programmet er svært omfattende og berører alt fra fremskutt lagring av våpen, til kultur, holdninger og ledelse i etaten. Men prosjektet som i aller størst grad vil endre norsk politi på lang sikt, er ifølge Humlegård «Merverdiprogrammet». Programmet handler i stor grad om ny teknologi, men Humlegård understreker at teknologien i seg selv ikke er hovedfokuset. Teknologien er kun et verktøy som skal endre etatens måte å jobbe på. Merverdiprogrammet kommer til å gå over flere år. Prislappen er på 2,4 mrd. Regjeringen gikk i fjor høst inn for det dyreste og meste omfattende konseptvalget, som er nybygg, forklarer Humlegård. Politiet er nå i ferd med å bygge en helt ny plattform for digital kommunikasjon. I 2013 gjør vi nødvendige modningsaktiviteter. Planen er å komme i gang med forprosjekter i Ifølge Humlegård vil Merverdiprogrammet ta norsk politi over i en ny tidsalder når det gjelder bruk av teknologi. Andre virksomheter har vært igjennom en liknende revolusjon. Nettbankløsninger gjør at vi som publikum ikke lenger trenger å gå fysisk til en bank. Reiselivsbransjen har endret seg på samme vis, vi booker flybillettene våre selv på nettet. Selvangivelsen får vi ferdig utfylt, og vi slipper å måtte sitte i bilkø mot likningskontoret for å få levert selvangivelsen den siste kvelden før fristen går ut. I politiet er det fortsatt køer, fortsetter Humlegård. Vår samhandling med publikum er veldig analog. Merverdiprogrammet skal blant annet gi bedre mobile løsninger for operativt personell i politiet. Man blir mindre bundet til kontoret og kan for eksempel sjekke sentrale registre fra et åsted. Politiet har mye å vinne på bruk av ny teknologi, mener Humlegård. Gjenbruk og systematisering av informasjon er felt hvor den teknologiske revolusjonen særlig kommer til å gjøre en forskjell. Men han understreker at omlegging av arbeidsrutiner i hele etaten må til om man skal få ønsket effekt av teknologien. Merverdiprogrammet skal som navnet indikerer, gi mer politieffekt av ressursene. Samtidig skal publikums forventninger om moderne kommunikasjon med politiet møtes. At politiet oppfattes som en moderne etat, er blant annet viktig for å tiltrekke seg arbeidstakere med ønsket spisskompetanse. Politiet trenger å fase ut en del manuelle arbeidsoperasjoner. Det gjøres altfor mange repeterende og kjedelige oppgaver, som føles unødvendige. For eksempel er det mange oppgaver ved politiregistrene som kunne været automatisert, sier politidirektøren. Har politiet for mange oppgaver? POD arbeider også med en politistudie som i juni skal resultere i en NOU (Norges offentlige utredninger). Har politiet for mange oppgaver? er et sentralt spørsmål som behandles i studien. Sammenliknet med politiet i andre nordiske land er norsk politi i særklasse når det gjelder oppgavemangfold, sier politidirektøren. Vi driver med alt fra naturskadeskjønn til gjeldsordning og namsmannsgjøremål. I tillegg har vi kjerneoppgavene våre. Han sier det kan være gode grunner til å kikke på politiets portefølje. Det kan være samfunnsøkonomisk å legge mange oppgaver til en etat som er spredd ut over hele landet. Det kan også argumenteres med at de mange ulike sivile oppgavene er med på å gi politiet et sivilt preg; man oppsøker ikke politiet bare for snevre straffesaksgjøremål. Samtidig er det slik at de mange forvaltningsgjøremålene som politiet er pålagt, er noe man må gjøre, mens ordenssaker og etterforskning gjøres om man har kapasitet til det. Vi kan ikke la være å utstede pass eller ta utleggsforretninger i en namssak, forklarer Humlegård. Da er spørsmålet om de sivile forvaltningsgjøremålene i for stor grad går på bekostning av kjerneoppgavene våre. Oppgavespennet i politiet er stort, og det krever mye ledelsesoppmerksomhet å dekke hele porteføljen. POD har manglet styringsevne NOU-en som kommer i juni, ser også på organiseringen av etaten. Humlegård mener det er naturlig å vurdere antall politidistrikter. Vi holder nå på med å definere hva som skal kreves av et bærekraftig og robust politidistrikt. Det handler ikke bare om beredskap, men også om etterforskning. Det kreves mer og spesialisert kunnskap for å gjøre en god jobb, for eksempel innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet og datakriminalitet. Det er umulig for de minste distriktene å ha robuste fagmiljøer til å håndtere disse typene kriminalitet. Det virker som om hele etaten ristes gjennom rapporter og analyser? Det kan oppleves som at mange ting skjer samtidig, men de er gjensidig avhengige av hverandre. Jeg ser store muligheter i dette arbeidet. Vi begynte allerede før 22. juli 2011 å se på politidistriktsstrukturen. Jeg har vært veldig klar på at antall politidistrikter må ned. Det er en del politidistrikter som er for små til å møte fremtiden. Etter kjølvannet av 22. juli er det også gjort en evaluering av POD. Rapporten, som er utført av Direktoratet for forvaltning og IKT, peker på en del utfordringer som politidirektøren mener må tas alvorlig. Evalueringen konkluderer med at POD ikke fyller sin rolle med å lede, styre og utvikle en etat med medarbeidere, sier Humlegård. Rapporten peker på at man trenger å tydeliggjøre direktoratets rolle og se på grensnittet mellom POD og Justisdepartementet. Det som er veldig bra, er at PODs egne medarbeidere og de ansatte ute i politidistriktene ser ut til å være veldig enige om forbedringsområdene som evalueringen peker på. Noen endringer er vi alt i gang med. Vi har opprettet en ny IKT-avdeling og beredskapsavdeling. Men vi må også styrke vår virksomhetsutvikling og være bedre til å sette vårt preg på den faglige ledelsen av politiet. Humlegård beskriver POD som et lite direktorat som skal styre en forholdsvis stor etat. Han sier at POD har vært nøktern med å bruke ressurser på overordnet ledelse, men det er ikke sikkert det har vært så smart. Det er en dyd å være nøktern, men POD må samtidig sørge for tilstrekkelig styringskraft, sier han. n NORSK POLITI

19 operasjonsledelse Gudbransdal politidistrikt Opprustet operasjonssentral Operasjonssentralen ved Gudbrandsdal politidistrikt har etter 22/7 nesten fordoblet bemanningen. Ombygging til mer funksjonelle lokaler er gjort, og et nytt telefonsystem som sorterer innkomne samtaler, er på plass. Både operasjonsledere og patruljerende er glad for opprustingen. Tekst: Jan P. Solberg Foto: John Tøsse Kolvik 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 operasjonsledelse Politibetjent Ingrid Eikeseth og politiførstebetjent Magnus Gutsveen kjører rolig gjennom Lillehammer. Ute er det kaldt og hvitt. I patruljebilen har de hver sin bag med våpen, både to-hånds automatvåpen og pistol. Vernevest, kikkert, hodelykt, hjelm med skuddsikkert visir og annet sikkerhetsutstyr er også med. Eikeseth beskriver utstyret som bra og sier at hun kan rutinene om det skjer noe. Nå er også kommunikasjonen med operasjonssentralen styrket, og det gir ekstra trygghet. Når en patrulje er på vei til noe, skal operasjonssentralen bistå med nødvendig informasjon slik at tjenestemennene vet mest mulig om hva de går til, forklarer Arvid Røste operasjonsleder i Gudbrandsdal politidistrikt. Om det gjelder et bolighus, bør patruljen få vite hvem som bor der og om det er risiko for våpen. Er det en bil, bør patruljen kjenne til om eier har kriminelt rulleblad. Eikeseths team-kollega Magnus Gutsveen sier han er svært fornøyd med oppbemanningen ved operasjonssentralen: Vi som kjører patrulje har fått en helt ny hverdag. Nå får vi svar på sambandet når vi tar kontakt, og operasjonsleder kan gi oss informasjon som vi trenger. Tidligere var det slik at man dro inn i situasjoner man visste lite om. Geir Olav Stavheim, faglig leder ved operasjonssentralen, bekrefter at patruljene ofte måtte klare seg på egen hånd før oppbemanningen. Operasjonsleder hadde mer enn nok med å svare telefoner, og det ble lite kapasitet til å assistere patruljene. Også publikum gir uttrykk for at politiet har fått bedre service etter oppbemanning, sier operasjonsleder Arvid Røste: Tidligere handlet det om å få samtalene unna fort, men nå kan vi i større grad lytte til dem som ringer oss. Og det er bra. Blir man avvist hos politiet, og får beskjed om å ringe senere, er det ikke sikkert de vil ringe til politiet flere ganger. Var ofte på hælene Gudbrandsdal, som er et av landets minste politidistrikter i antall ansatte, er i utstrekning et av de største. Inntil et halvår siden var det vanlig med kun én på vakt ved operasjonssentralen på Lillehammer. Altså samme situasjon som i Nordre Buskerud under terrorangrepet i Staben ved operasjonssentralen i Gudbrandsdal har økt antall operasjonsledere fra sju til ni, og har også ansatt tre operatører. Operatørenes oppgave er å avlaste og bistå operasjonsleder. Ennå hender det at det kun er én på vakt, men det er sjelden, ifølge Stavheim. Oppbemanningen gjør en enorm forskjell, sier Røste. Nå er det mye enklere å gi patruljene den informasjonen de trenger i ulike oppdrag. Stavheim poengterer at arbeidsforholdene på operasjonssentralen også er forbedret. Med kun én på vakt, måtte man spise ved pulten og skynde seg å svelge unna når det kom telefoner, forklarer han. Det kunne være vanskelig å få et minutt til å gå på do. Stavheim og Røste beskriver den tidligere arbeidssituasjonen som frustrerende. Mang en gang følte de at de kunne ha gjort en bedre jobb med mer bemanning. Ved større hendelser var det heller regelen enn unntaket at vi kom på hælene, sier Stavheim. Når man er alene på vakt, går det utover styringen, forklarer Røste. Det er vanskelig å lede aksjoner når man samtidig må besvare en strøm med telefoner, holde dialog med lensmannskontorene, de andre nødetatene og andre. Etter oppbemanningen kan operasjonsleder trekke seg et par skritt tilbake, få overblikk og sette i gang nødvendige tiltak. Gudbrandsdal er på grunn av de store fjellområdene med nasjonalparker, kjente skidestinasjoner og turistområder, et av politidistriktene med flest redningsaksjoner i landet. Røste har selv sittet alene på vakt med den nærmest umulige oppgaven å lede flere aksjoner parallelt. En påske gikk det to store ras samtidig, ett i Jotunheimen og i ett Rondane, og det ble meldt om mennesker i begge. På det meste var det sju helikoptre i lufta på én gang, samtidig som operasjonssentralen ble nedringt. Både Stavheim og Røste uttrykker stor sympati med operasjonslederen som var på vakt i Nordre Buskerud under terrorangrepet i Å være to eller flere på operasjonssentralen er også nyttig på ordinære dager, poengterer Røste. Selv om man er erfaren, er det godt å lite distrikt med store avstander 150 n Med knapt 150 ansatte er Gudbrandsdal er et av landets minste politidistrikter n I utstrekning er det et av landets største ( kvadratkilometer) n Distriktet betjener innbyggere fordelt på 12 kommuner. Har sammen med Vestoppland politidistrikt ansvar for Oppland fylke. Operasjonssentralen ligger i Lillehammer. 4n Distriktet er delt inn i fire vaktregioner. To tjenestemenn fra hver vaktregion har til enhver tid reservevakt og kan beordres ut av operasjonsleder Operasjonssentralen på Lillehammer har fått økt bemanningen. 2 I patruljebilen har politiførstebetjent Magnus Gutsveen sin egen bag med våpen, både to-hånds automatvåpen og pistol.. 3 En ransalarm gikk ved Coop Mega i ti-tiden, men den viste seg å være falsk. 4 Sambandsutstyr 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

BYGG OG ANLEGG I POLITIET

BYGG OG ANLEGG I POLITIET DESIGN OG PRODUKSJON WITTUSEN & JENSEN POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE Postboks 8031 Dep NO-0030 Oslo Utgitt av FF Kommunikasjon 2013 Telefon: 61 31 80 00 Kundeservice: 61 31 80 80 E-post: post.pdmt@politiet.no

Detaljer

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010).

Innst. 49 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. i Dokument 8:155 S (2009 2010). Innst. 49 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:155 S (2009 2010) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

MERVERDIprogrammet. Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi

MERVERDIprogrammet. Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 MERVERDIprogrammet Politiets program for merverdi av kunnskap, ressurser og teknologi ett politi R egjeringen Vi har startet utviklingen av fremtidens

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012

Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Faremo Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:258/12 BA Arkivnr: 110 Deres ref: Dato:27.02.2012 STATSBUDSJETT 2013 INNSPILL FRA NTL NTL ønsker med dette å

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Politi. Ett politi. økt fokus på. politianalysen på 1-2-3. ekstrautgave. Norsk

Politi. Ett politi. økt fokus på. politianalysen på 1-2-3. ekstrautgave. Norsk ekstrautgave politianalysen på 1-2-3 Norsk Politi ekstrautgave september 2013 Ett politi Mer patruljering Sterkere ledelse økt fokus på kjerneoppgaver Seks politidistrikter, mer patruljering og fokus på

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt

Ett politi, Politianalysen - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt. 1. Intern høringsprosess i Vestfinnmark politidistrikt Politidirektoratet Postboks 8051, dep 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300919 09.09.2013 Ett politi, "Politianalysen" - høringssvar fra Vestfinnmark politidistrikt 1. Intern høringsprosess

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

En for alle, alle for en?

En for alle, alle for en? En for alle, alle for en? En studie av ledergruppen i Rogaland politidistrikt som en kunnskapsbasert virksomhet! Innhold Bakgrunn for oppgaven Operasjonalisering, utarbeidelse av hypoteser Oppbyggingen

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2013/01256-2 009 12.09.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Sunnmøre politidistrikt

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008).

Innst. S. nr. 214. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Dokument nr. 8:51 (2007-2008). Innst. S. nr. 214 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:51 (2007-2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum,

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI

FRA DATA TIL VISDOM. Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI FRA DATA TIL VISDOM Legg til rette for kunnskapsarbeidet i kommunen! Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Legg til rette for kunnskapsarbeid! 1 KUNNSKAP Professor

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt

Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt 2012 2014 Sunnmøre politidistrikt Lønnspolitisk handlingsplan Sunnmøre politidistrikt 20. september 2012 1 av 17 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING,

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse av 14. februar 2011

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse av 14. februar 2011 Til rette vedkommende Vår ref. 10/1342-14/SF-412, SF-512.1, SF- 711, SF-822, SF-902//CAS Anonymisert versjon av ombudets uttalelse av 14. februar 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet

Strategi 2012-2016. Politiets utlendingsenhet Strategi 2012-2016 Politiets utlendingsenhet FORORD Politiets utlendingsenhet ble etablert i 2004 for å effektivisere, styrke og samordne politiets innsats på utlendingsfeltet. Våre hovedoppgaver er å

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/2185 2013/00187-2 008 9.9.2013 HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Innledning Utrykningspolitiet (UP) viser til NOU 2013:9

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer