o Det opptas et lån på kr. 6 mill. i Husbanken i forbindelse med innvilgelse av startlån.

Transkript

1 Kvinesdal kommune Budsjett Oppdatert økonomiplan Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: / /2011 Ove Ege Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: o Årsbudsjett for Kvinesdal kommune drift 2012 godkjennes med en netto ramme fordelt slik det fremkommer i budsjettskjema 1A og 1B. o Årsbudsjettet for investeringer inkludert VAR-sektoren på kr. 21,22 mill. godkjennes, slik det fremkommer i budsjettskjema 2A og 2B. Investeringstilskuddet fra kommunen til kirken er netto overførsel. o Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2012 på 18,424 mill kr for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. Nedbetalingstiden skal ligge innenfor vektet avdragstid. o Det opptas et lån på kr. 6 mill. i Husbanken i forbindelse med innvilgelse av startlån. o Avsatte midler på bundne drifts- og investeringsfond (øremerkede midler) kan som hovedregel benyttes av administrasjonen til formålet. Prinsipielle saker behandles i kommunestyret. o Oppdatert økonomiplan for godkjennes. Strategiske mål og suksesskriterier legges til grunn for rådmannens iverksettelse av handlingsprogrammet og oppfølging av enhetene i budsjettåret Problemstillinga i få ord: Formålet og hovedoppgaven for en kommune er å gi størst mulig velferd til befolkningen innenfor de fastsatte rammene. Kvinesdal kommune leverer et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Årsbudsjettet skal sikre at tjenestetilbudet fortsatt er godt, og samtidig innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneloven 45 pålegger kommunestyret å vedta budsjett for den økonomiske aktiviteten i kommende kalenderår. Rådmannen er pliktig til å legge opp et budsjett i balanse. Rådmannen har lagt opp et budsjett med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger etter kommuneloven 46 pkt.6. 1

2 Rådmannens forslag balanserer med bruk av generelt disposisjonsfond på kr , og 2,284 mill. i overføringer til investeringsbudsjettet. Dette gjelder finansiering av egenkapitalinnskudd til KLP, som ikke kan lånefinansieres, samt 60 % av momskompensasjonen, jfr. Kommunens regnskapsstandard (i 1000 kr) Bruk av disposisjonsfond Egenfinansiering investering Netto driftsresultat (%) 2,3 3,1 0 1 Låneopptak totalt Saksopplysninger: Det vises til budsjettdokumentet. Stiftelsen Arkivet: Det er kommet inn en søknad fra Stiftelsen Arkivet om økt tilskudd, følger sakslista til formannskapet som trykt referatsak Driftsutvalget vedtok : Kvinesdal kommune bevilger fra og med 2007 kr. 7500,- i fast årlig tilskudd til Stiftelsen Arkivet. Tilskuddsordningen gjelder så lenge ungdomsskoleelever fra kommunen gjennomfører årlige besøk til Arkivet. Investeringstiltak i budsjettforslaget: Det er en lang rekke forslag til investeringstiltak for 2012 og perioden fremover, se s. 40 i budsjettdokument Rådmannen har prioritert fra lista over nye innmeldte behov tiltak for til sammen 12,77 mill i 2012, se s. 41 i budsjettdokumentet. Slik rådmannen vurderer det er de fire mest nødvendige investeringstiltakene fra lista over nye innmeldte behov: 1. Åmot bofellesskap, 2. Åmotsmarka barnehage, 3. Sprinkleranlegg ved Kvinesdal bo og rehabilitering og 4. Utskifting av datamaskiner. Ved prioritering av investeringstiltak for 2012 må omfang, behov og fremdrift vurderes for alle tiltakene. Økonomi Levekår og likestilling Klima/miljø Barn og unges oppvekstvilkår Vurdert i saksframstillingen: X Ikke relevant: Vedlegg 1 Rådmannens forslag 1A Drift 2 Rådmannens forslag 1B 3 Rådmannens forslag 2A investering 4 Rådmannens forslag 2B investering 5 Rådmannens forslag økonomiplan Kirkelig fellesråd økonomiplan

3 Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning...4 Styringssystem...6 Litt om dokumentene:...7 Planstrategi...7 Nøkkeltall...8 Strategiske mål og suksesskriterier Økonomi...8 Organisasjon...9 Tjenestekvalitet...10 Samfunn...10 Samfunn...14 Befolkningsutvikling i Kvinesdal Boligbygging...15 Tettstedsutvikling...16 Næringsutvikling...16 Samferdsel...17 Økonomiske rammer...18 Grunnlaget for økonomiplan Økonomiske nøkkeltall...19 Økonomiske hovedtrekk...20 Kommuneopplegget for Samhandlingsreformen...21 Budsjettforutsetninger driftsbudsjettet - INNTEKTER...24 Skatt og rammetilskudd...24 Inntektspostene i hovedoversikten...24 Likvididet...27 Budsjettforutsetninger driftsbudsjettet UTGIFTER...28 Rammer til drift...29 Allerede innarbeidede tiltak i ØP og budsjettrevisjoner:...29 Driftstiltak 2012 nye og kostnadsendrede:...30 Enhetenes hovedutfordringer...30 Enhetenes forslag til nye driftstiltak Rådmannens forslag til endringer i driftstiltak 2012:...34 Beregning av enhetenes rammer...37 Investeringer...37 Vedtatte investeringer...38 Investeringer innmeldte behov fra enhetene...39 Rådmannens prioriteringer:

4 Rådmannens innledning Kommuneplanens samfunnsdel alle planers mor - vil legge føringer på hva som skal prioriteres i perioden. For at vi skal lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger, både politisk og administrativt, er i tråd med planen og kommunens visjon. Kvinesdal kommune: vakker vennlig vågal Hovedmål Kvinesdal 2022: 6722 Strategi: Bolyst og attraktivitet Kvinesdal har mange spennende utviklingsprosjekter på gang, her nevnes Kvinlog parkområde og nytt boligfelt, Feda brygge og småbåthavn, sentrumsutvikling og svømmebasseng. Alle er viktige prosjekter i vår strategi om å satse på Bolyst og attraktivitet. Levende lokalsamfunn, engasjerte innbyggere, et rikt organisasjonsliv og frivillig arbeid og et næringsliv i vekst dette utgjør de viktigste ressursene når vi sammen skal utvikle Kvinesdal fremover. Det er dette kommunen må bygge opp under for å nå målene. Vakre, vennlige og vågale ansatte som opplever en stabil, forutsigbar og trygg arbeidsplass er en forutsetning for å utvikle gode tjenester til innbyggerne. Kommunen har en gjeng med ansatte som står på hver dag for å gjøre Kvinesdal kommune til en suksess. Kvinesdal kommune leverer gode tjenester til innbyggerne. Det bekreftes gjennom brukerundersøkelser og daglige tilbakemeldinger fra brukerne. Hva gjelder ressursbruk, dekningsgrader og kvalitet (nasjonal KOSTRAstatistikk), så skårer kommunen gjennomgående godt på dekningsgrader og kvalitet. Ressursbruken i Kvinesdal er relativt høy, spesielt på noen tjenesteområder. Kommunen har i 2011 mottatt tre utmerkelser Beste ekommune i gruppen mellomstore kommuner (2. plass) Likestillingsprisen i Vest-Agder Kvinesdal var best på service i Vest-Agder basert på gjennomsnittet av fem store undersøkelser Forbrukerrådet har gjort de siste årene. I økonomiplanperioden må det legges opp til et stramt budsjett for å styrke kommunens handlefrihet. Rådmannen har lagt følgende til grunn for perioden: En sunn og god økonomi med et årlig positivt netto driftsresultat på minst 3 %. Budsjettdisiplin Investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne Innovasjon for å effektivisere og modernisere kommunen, inkludert bruk av ny teknologi Tilpasse driften til rammene Kvinesdal kommune har et ordinært driftsbudsjett på 349 mill kr. Det er av vesentlig betydning at disse midlene forvaltes på en mest mulig effektiv måte. De fleste norske kommuner opplever et økende press på tjenestene, blant annet på grunn av innbyggernes økte behov og forventninger om kvalitet. Samtidig stiller statlige myndigheter stadig større krav til kommunesektoren, uten at dette nødvendigvis medfører vekst i kommunens inntekter. 4

5 I budsjettet er det ikke rom for vekst utover noen tiltak som er kategorisert som MÅtiltak. Graden av MÅ kan selvfølgelig diskuteres og rådmannen er åpen for det. Rådmannen legger i år frem et budsjett 2012 som må salderes med bruk av fond, kr , i tråd med styringssignaler mottatt i formannskapets møte Dette er opplagt ikke bærekraftig på sikt. Målsettingen om netto driftsresultat på minimum 3 % er ikke oppnådd slik økonomiplanen foreligger nå, netto driftsresultat 2,3 % i I Kvinesdal er det flere store prosjekter på gang som skal sikre Bolyst og attraktivitet. Slike store prosjekter koster mye penger, og det er viktig at disse prosjektene delvis kan egenfinansieres slik at låneopptaket ikke blir for høyt i årene fremover. Låneopptaket i rådmannens forslag er i 2012 på 18,42 mill, inkludert VAR-investeringer. Fortsatt behov for nye investeringer, økende lånegjeld, økte renter og pensjonsutgifter vil medføre større utgifter for kommunen. Disse forholdene tilsier nødvendigheten av et godt økonomisk handlingsrom, basert på ansvarlighet og klare prioriteringer. Det betyr at vi fortsatt bør konsolidere drifta. Sammenlignet med andre kommuner har Kvinesdal et godt utgangspunkt, selv om budsjettet for 2012 er strammere enn vi har vært vant med de siste årene. Kommunen har i de siste årene bygget opp fondsreserver. Disposisjonsfondet var pr ca. 48 mill. Camilla B. Dunsæd Rådmann 5

6 Styringssystem Kommunen har over flere år arbeidet med videreutvikling av styringssystemet. Styringsverktøyet er basert på balansert målstyring med fokusområdene: Økonomi Organisasjon Tjenestekvalitet Samfunn Styringssystemet skal ivareta både folkevalgtes ansvar for strategisk ledelse, samt administrasjonens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Rådmannen har arbeidet med å få en rød tråd fra kommuneplanen til handlingsprogrammet og virksomhetsplanene. Styringssystemet består av to hovedelementer Kommunens plansystem styringsdokumenter Ledelsesprosesser knyttet til årshjulet Gjennom året har vi fokus på ulike aktiviteter knyttet til styring. Det er en sløyfe som ruller og går fra planlegging gjennomføring - resultatoppfølging læring/endring. Årshjulet i Kvinesdal Budsjett. Planarbeid Dialog og strategi 6

7 Tidspunkt Aktivitet Dokumenter 1. tertial Resultatvurdering og måloppnåelse Årsrapport 1. tertialrapport 2. tertial Strategi og dialog. Læring bruke resultatene fra innbyggerundersøkelsen, brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelsen, Kostratall (prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader) til å reflektere over hva som skal til for at vi skal nå våre mål. Hvilke prioriteringer må gjøres 3. tertial Plan. Hvilke tiltak må settes i verk for å oppnå en ny og bedre praksis. Planlegge virksomheten, sette nye mål Litt om dokumentene: Konsekvensjustert budsjett. 2. tertialrapport. Økonomiplan. Årsbudsjett Virksomhetsplaner Økonomiplan m/handlingsplan: Den 4-årige handlingsplanen inneholder strategiske mål for de ulike deler av den kommunale virksomheten, økonomiplan, års/resultatmål og årsbudsjett. Det gis også faktaopplysninger om kommunen, samt kommentarer til samfunnsutviklingen og statlige styringssignaler (kommuneproposisjon og statsbudsjettet) som vil påvirke Kvinesdal fremover. For øvrig vil politiske innspill og strategiske planer innenfor tjenesteområdene utgjøre noe av grunnlaget for rådmannens arbeid med handlingsprogrammet. Konsekvensjustert budsjett: Signaler fra revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen innarbeides, samt konsekvenser av politiske vedtak. Her gir også rådmannen status på verbalforslag som ble fremmet i forbindelse med behandling av økonomiplanen. Årsbudsjett med virksomhetsplaner: Utarbeides årlig for hver virksomhet i kommunen. Rammene hentes ut fra kommunestyrets behandling av strategi/økonomi i juni samt handlingsprogrammet for perioden. Tertialrapportene: Tertialrapportene er rapport på status i forhold til driftsbudsjettet i tillegg til rapportering på sykefravær, status på trafikksikkerhetstiltak og status på gjennomføring av investeringsprosjekter. Avvik fra budsjett skal forklares og evt. korrigerende tiltak gjøres rede for. Det gjennomføres også budsjettrevisjoner basert på tertialrapporteringen. Årsrapporten: Årsrapporten er en totalvurdering av driftsåret: resultatoppnåelse, ressursbruk, situasjonen innenfor områdene og utfordringer fremover. Kostratall brukes for å følge Kvinesdal kommunes utvikling over tid, samt å sammenligne kommunen med andre kommuner. Planstrategi Kommunestyret skal en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, vedta en kommunal planstrategi for perioden. Planstrategien skal sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starter opp eller videreføre for å legge til rette for en 7

8 ønsket utvikling av kommunen. Det legges opp til at planstrategien for perioden behandles i kommunestyret våren Nøkkeltall Rådmannen vurderer systematisk analyse av sentrale nøkkeltall, herunder benchmarking (sammenligning) med andre kommuner, som viktig for å sikre et godt informasjonsgrunnlag for politiske og administrative beslutninger. Noen sentrale nøkkeltall er innarbeidet i strategiske mål og fokusområder. Strategiske mål og suksesskriterier Innenfor målene i kommuneplanen er det utarbeidet forslag til strategiske mål og fokusområder. Det overordnede målkartet følger under. Enhetene har i tillegg egne målkart som er i virksomhetsplanene. Økonomi Mål: Sikre økonomisk handlefrihet. Bærekraftig kommuneøkonomi. Nr SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/AMBISJONSNIVÅ TILTAK Godt økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat minst 3 % 1)Lederopplæring 2) Vedtatt ØP 2 God økonomistyring +/- 1 % 1 ) Revidere Budsjettlojalitet i alle økonomireglement enheter (vurdere insentiver). 2) Mer fokus i styringsdialogen 3) Opplæring økonomi for enhetslederne 3 Høy produktivitet Pr tjenesteområde Se virksomhetsplaner 4 Kontroll på lånegjelda Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter på dagens nivå (164 %) 5 Nok fondsreserver Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter > 5 X X X Lånefinansiere investeringer <20 mill Holde veksten i drifta under kontroll 8

9 Organisasjon Mål: En effektiv og brukerorientert organisasjon. Vakre, vennlige og vågale medarbeidere som trives på jobben med et meningsfullt arbeid. SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ TILTAK 6 Godt arbeidsmiljø Sykefravær < 7 Andel medarbeidersamtaler: 100% Svar medarbeiderus >80% Gjennomsnittlig pensjonsalder > 62 Trivsel >5 7 Vakre, vennlige og vågale ledere 8 Vakre, vennlige og vågale medarbeidere Score enhetsledere > 4,5, Score overordnet ledelse >4 Faglig og personlig utvikling >5 Faglig og personlig utvikling >4,5 Andel enheter med kompetanseplaner 100% Innovasjonsprosjekter >2 vår 2012 Kvalitet for brukerne (se brukerundersøkelser) Se arbeidsmiljøtiltak i virksomhetsplanene Lederopplæring: Se virksomhetsplan rådmann 1) Se virksomhetsplanene. 2) Plan for å beholde og rekruttere. 3)Medarbeiderdreven innovasjon 4) Kommunedag X 9 Samhandling på tvers Se virksomhetsplaner 10 Effektiv saksbehandling KOSTRA lavere enn landssnittet på saksbehandlingstid Se virksomhetsplaner 11 Likestilling Andel ansatte i <40% stilling <10% Mulighet tilpasset stillingsstørrelse > 5 Andel menn > 20% 12 HMS Andel ansatte som kjenner QM+ >?? Antall registrerte avvik nivå?? 13 Redusere risiko for feil og misligheter Se kommunedelplan for likestilling og levekår Se virksomhetsplaner for internkontrolltiltak God internkontroll 1) Bygge opp internkontrollsystem et. Engasjere prosjektleder 2) Fokus på etikk. Etiske retningslinjer. Holdningskampanje. 3) ROS-analyser X X 9

10 Tjenestekvalitet Mål: En effektiv og brukerorientert organisasjon. Et godt tjenestetilbud. SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ 14 Fornøyde brukere Brukertilfredshet hver enhet må velge ut indikatorer m/ambisjonsnivå 15 God tjenestekvalitet Enhetenes indikatorer bruke bl.a. Kostratall TILTAK Se virksomhetsplaner 1) Se virksomhetsplaner 2) Lære av tilsyn Samfunn Grunnleggende forutsetninger: Beredskap og samfunnssikkerhet. Universell utforming. Trafikksikkerhet. Sentrumsutvikling. Regionalt samarbeid. Nasjonale og regionale føringer. Omdømme og synlighet. Delmål: 1. Videreutvikle omdømmeverdiene vakker, vennlig, vågal. 2. Kvinesdal kommune skal bygge og utvikle omdømme som en god og attraktiv bokommune. SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ TILTAK Strategisk kommunikasjon. 17 Attraktiv kommune Vakker, vennlig og vågal kommune Hjemmesider resultat norge.no minst 5 stjerner Antall treff for kommunens hjemmesider ekommunesatsingen best i Vest-Agder Netto innflytting > fraflytting Befolkningsøkning > 85 årlig Innbyggerundersøkelsen > over landssnitt Alle enheter minst 2 gode nyheter årlig 1)Kvinesdal bolystråd 2)Barns og unges medvirkning i samfunnsutvikling (Ung input) 3)Aktivt fairtradearbeid 4)Lage plan for mangfold X X 10

11 Det gode liv Delmål: 1. Levekår og likestilling 2. Folkehelsearbeid helsefremmende og forebyggende arbeid 3. Samhandlingsreform utnytte mulighetene 4. Tilrettelegging for friluftsliv SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ TILTAK 18 Kvinesdal en likestilt kommune 19 Aktive innbyggere. Gode levekår. 20 God implementering av samhandlingsreform Likestillingsindeks - i gruppen av mest likestilte kommuner Kommunehelseprofil bedre profilen Økt bruk av grønn resept Lag som mottar kommunalt driftstilskudd > landsnitt Netto driftsutgifter idrett pr. innbygger > høyere enn landssnitt Sykkel, gangvei/tursti øke antall km Redusere forbruk av sykehustjenester. 1)Se kommunedelplan for levekår og likestilling 2)Fritt valg. 1)Se kommunedelplan for levekår og likestilling. 2)Se folkehelseplan. 3) Legge ut turer på godtur.no 1) Aktive i deltakere i Listersamarbeidet. 2) Samhandlingsreform med i rullering av plan for pleie- og omsorg 3) Forebyggende arbeid se folkehelseplan 21 Trafikksikker kommune Nullvisjon Trafikksikkerhetsplan 22 Kvinesdal tilgjengelig Øke antall km sti som for alle er tilgjengelig for alle 23 Redusere risiko for ulykker. Redusere konsekvenser ved ulykker og ekstreme situasjoner. 1)Tilrettelegge internettsidene for svaksynte 2)fokus på universell utforming i kommunal planlegging. Sentrumsplan! 1)Jevnlig oppdatere beredskapsplan. 2) Etablere beredskapsråd 3) ROS-analyser

12 Bosettingspolitikk Delmål: 1. Bosetting fra Feda til Knaben 2. Bosettingshensyn veie tungt ved fradeling 3. Sikre byggeklare tomter SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIIVÅ TILTAK Attraktive tomter Ledige tomter i alle grendesentre 25 Effektiv saksbehandling Saksbehandlingstid < byggesak landsnitt 26 Nybygging. Økt tilflytting Leiligheter og Antall nye boenheter gjennomgangsboliger >30 Revidering av arealplan 1)Legge til rette for leiligheter og boliger tilasset ungdom og unge familier 2)fokus på universell utforming 27 Infrastruktur og Økt tilflytting Mobilprosjektet DDV bredbånd 28 Veistandard Økt tilflytting. Økt arbeidspendling ut av kommunen. Kreve 4-felts vei fra Søgne Ålgård. Innspill KVU. Kultur og frivillig arbeid Delmål: 1. Samspill og samarbeid frivillig arbeid og offentlig sektor 2. Satsing på barn og unge SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ TILTAK Innbyggerne bidrar i frivillig arbeid 30 Godt fritidstilbud barn og unge Antall frivillige på frivillighetssentralen økes Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge > høyere enn landssnitt Se egen kommunedelplan for kultur og frivillig arbeid 12

13 Utdanning Kvinesdalsskolen. Delmål: 1. Kvalitet i Kvinesdalsskolen 2. Knytte næringsliv, kulturliv og samfunnsliv tettere til undervisningen Se virksomhetsplan for Kvinesdalsskolen Utdanningsmuligheter i heimbygda 1. Muligheter for videregående utdanning i Kvinesdal 2. Kollektivtilbud tilpasset skoleruta i Lister 3. Desentralisert høyskoletilbud i Lister SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ TILTAK Utdanningsmuligheter i heimbygda 1)Andel innbyggere m/høyere utdanning økes 2) stor overgang fra grunnskole til vgs 1)Lister kompetanse og folkeuniversitetet 2) Godt samarbeid med Lister VGS 3)Godt samarbeid med AKT 4) Vurdere bibliotek/nytt kulturhus også som et kompetanseseneter Næringsutvikling Delmål: 1. Godt samarbeid kommune, næringsliv og region SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ TILTAK Flere turister Øke antall hotellovernattingsdøgn Lister reiseliv Lister nyskaping 33 Knaben og Utsikten som 1)Etablere fyrtårn arbeidsgruppe for utvikling/drift Knaben 2) Videre satsing på Utsikten kunstsenter 34 Infrastruktur Søgne Ålgård firefelts! 35 Synliggjøre Kvinesdal næringskommune Øke antall bedriftsetableringer. Etablering på Opofte Øke antall gründere 1)Markedsføring 2)Lister nyskaping 3)Kvinesdal vekst 4)Godt samarbeid mellom Lister reiseliv og Lister nyskaping 13

14 Klima og miljø Delmål: 1. Ta klimahensyn i samfunnsplanlegging og byggeprosjekter. 2. Oppnå kommunale målsettinger i Lister klima og miljøplan SUKSESSKRITERIUM INDIKATOR M/ AMBISJONSNIVÅ TILTAK Alle må bidra i den globale samfunnsutfordringen for å få ned klimagassutslippene. Klimagasser (kg/innbygger) reduseres Energibruk (KWh/innbygger) reduseres 1)Miljøfyrtårnsertifisere rådhuset 2) Lister klima og miljø 3)Fjernvarme til sentrum utrede 4)Nærvarmeanlegg Feda brygge og småbåthavn 5)ENØK-tiltak kommunale bygg 6)Videreføre Miljøretta etablerertilskudd 7)Delta i Earth hour 8) Lister som grønt batteri X X X X X X X X X Planlegge fremtidas eldreomsorg Ivaretas av ny plan for pleie- og omsorgstjenesten. Samfunn Befolkningsutvikling i Kvinesdal. Hovedmålet i planperioden er å øke innbyggertallet til 6722 i Det krever en økning i antall innbyggere på gjennomsnittlig 85 hvert år i hele perioden. I 2009 økte Kvinesdal innbyggertallet med 86, mens i 2010 var befolkningsøkningen på kun 40. Befolkningsfremskrivning Antall innbyggere Årstall I følge SSBs befolkningsfremskrivning har Kvinesdal i 2022 et innbyggertall på 6466, altså 256 færre enn målet. 14

15 Tabellen under viser befolkningsstruktur 2009 (%) Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 113,6 105,3 103,9 Andel barn og unge 0-17 år 24,2 24,4 22,7 Andel eldre 80 år og over 5,1 4,4 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig Prosent 2,4 2,3 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikkevestlig Prosent 2,9 6,5 7,2 1 Førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn. 2 Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Eget, mors eller fars fødeland. Det sees av tabellen at antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år er urovekkende høyt. I 2008 var det 111,8, altså en ytterligere økning i Det er et trekk som indikerer at jenter flytter fra bygda. Barn og unge: Andel barn og unge er 24,2 mot 24,4 i Det er ikke en stor nedgang, men det er bekymringsfullt hvis dette fortsetter over tid. Kvinesdal trenger barn og unge for å sikre fremtiden. Antall barn i skolepliktig alder øker fra 758 i 2012 til 784 i 2015, og ytterligere mot 859 i Eldre: Andel eldre 80 år og over er 5,1 mot 5,3 i Andelen har altså gått ned. Antall innbyggere over 80 år øker fra 283 til 313 i inneværende planperiode, og opp til 520 i Antall innbyggere over 90 år forventes å være stabil i planperioden (rundt 55 stk), og øker til 97 i Antall eldre har vært relativt stabilt over tid i Kvinesdal og dette indikerer at det ikke skulle være behov for å bygge ut pleie- og omsorgstjenestene de nærmeste årene, men samhandlingsreformen vil sterkt påvirke driften av de kommunale helse- og omsorgstjenenestene fremover så sett i lys av den reformen må vi være innstilt på endringer både i innhold og omfang av denne tjenesten. Boligbygging Boligbygging og tomtereserver er et av de viktigste tiltakene for befolkningsvekst. Vi har i dag ca boenheter i kommunen av disse er eneboliger. Den langsiktige kommuneplanen har som mål at vi skal bli 6722 innbyggere i Det tilsvarer en befolkningsøkning på 86 personer i året. Dette betyr at vi må planlegge for minimum 30 nye boliger i året. I gjennomsnitt for de 3 siste årene er det ferdigstilt 48 boenheter. Kommuneplanen har satt følgende delmål på dette området: 1. Kvinesdal kommune ønsker bosetting og levende bomiljø fra Feda og helt opp til Knaben. 15

16 2. Bosettingshensynet skal derfor i Kvinesdal kommune vurderes som et viktig lokalt samfunnshensyn i vurderingen ved fradeling av store boligtomter eller mindre småbruk etter plan og bygningsloven og Jordloven. 3. Videre skal byggeklare tomter skal sikres både gjennom tilrettelegging for spredt boligbygging og ved regulering av boligfelt i kommunen knyttet til sentrumsområdet, Feda, Øye, Kvinlog, Storekvina og nærområdet til Austerdalen skole. Dette skal vi oppnå med fokus på følgende satsingsområder: 1. Rask og effektiv saksbehandling av byggesak og reguleringsarbeid 2. Attraktive tomter (størrelse og lokalisering) 3. Leiligheter og gjennomgangsboliger 4. Infrastruktur. Veistandard og breiband. 5. Tilrettelegge for arbeidspendling ut av kommunen Rådmannen foreslår at det som grunnlag for arbeidet med ny arealplan utarbeides en boligmelding, som viser hvordan boligbyggingen har vært i ulike deler av kommunen de siste årene, samt gjør en vurdering av tomtebehov, i regulert og uregulert strøk, i ulike deler av kommunen. Tettstedsutvikling For å være en attraktiv BO-kommune er det viktig at kommunen er med på å danne grunnlag for vekst og utvikling i grendesentraene. I Liknes vil sentrumsplanen være et viktig grunnlag for videreutvikling av Kvinesdal sentrum. Det nye svømmebassenget og parken som planlegges her, er trivselstiltak som vil glede innbyggerne i mange år fremover. På Kvinlog er tiltaket Miljøpark på gang, og Feda har det spennende prosjektet Feda brygge og småbåthavn. Næringsutvikling Andelen sysselsatte er på 68 % i Kvinesdal, mot 69 % i Vest Agder og 70 % i Norge. Andelen med høyere utdanning i Kvinesdal er kun på 14,5 % mot et landssnitt på 25 %. I følge forskning (jfr. rapport fra Helge Rød om levekår i Lister) er arbeid det viktigste tiltaket for å forbedre levekårene. Tilgang til arbeidsplasser er derfor av stor betydning. I tillegg er utdanning viktig for å kunne få seg et passende arbeid. Å legge til rette for kompetansearbeidsplasser i regionen er svært viktig. Tabellen under viser totalt antall bedrifter i Kvinesdal, samt fordeling på noen næringsområder (tall fra SSB) Total registerte bedrifter Jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Handel med og reparasjon av motorvogner Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Serveringsvirksomhet Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet

17 Etablering av ny bedrifter, samt tilrettelegge for at nye bedrifter overlever, er også av betydning for å nå målet i kommuneplanen. Kvinesdal kommune har Kvinesdal vekst som en viktig aktør her. Videre gjorde kommunestyret 25/5-11 vedtak om oppstart av næringsprosjektet Kvinesdal 2022: 1. Langsiktig kommuneplan for Kvinesdal Kommune har som strategi å satse på bolyst og egen attraktivitet. En viktig del av attraktiviteten er et sterkt og variert arbeidsliv, preget av optimisme, nyskaping og risikovillighet. For å følge opp denne delen av satsingsområdene i kommuneplanen vil Kvinesdal satse på to næringsutviklingsprosjekt. 2. Det igangsettes et prosjekt Kvinesdalnæring 2022, som skal fokusere på næringsutvikling, kompetansearbeidsplasser og handel/service. Prosjektet skal etableres i løpet av høsten Styringsgruppen for forprosjektet er formannskapet. Arbeidsgruppen består av Kvinesdal Vekst, Handelshuset Kvinesdal, ordfører og rådmann. 3. Det settes av kr til forprosjektfasen. Beløpet dekkes av næringsfondet på posten Tilskudd/forundersøkelser, kto Videre finansiering av hovedprosjektet innarbeides i budsjettet for næringsfondet for 2012 og påfølgende år. I tillegg er næringsutvikling i regionen et viktig arbeidsområde for Listerrådet. I Listerregionen er det samarbeid om flere tiltak innenfor næringsutvikling: Lister reiseliv Lister nyskaping Ungt entreprenørskap felles satsing i skolene i Lister Lister Europas grønne batteri Det er vist en positiv sammenheng mellom grundervirksomhet og ungt entreprenørskap. Kommuner med et godt fungerende ungt entreprenørskap har flere nyetableringer enn kommuner som ikke har denne satsingen. Rådmannen mener dette er et viktig tiltak i skolene i Kvinesdal. Lister Europas grønne batteri er et utrolig spennende prosjekt som regionen må stå på for å få til. Det vil være et enormt positivt bidrag til interessante kompetansearbeidsplasser i Lister. Samferdsel Kvinesdal kommunestyre har gått inn for krav om at E39 Søgne-Ålgård straks skal bygges som firefeltsvei. Infrastrukturen i regionen er i dag til hinder for vekst og utvikling, spesielt i områdene som ligger mellom vekstsentraene Kristiansand og Stavanger. En ny, firefelts vei på strekningen vil være det enkelttiltaket som uten sammenligning vil gi størst samfunnsnyttig effekt, både i form av færre drepte og hardt skadde, forsterket regional utvikling og en mer vekstkraftig næringsutvikling i hele regionen. En ny, firefelts vei vil være et viktig bidrag til at kommuneplanens mål 6722 i 2022 kan nås. 17

18 Økonomiske rammer Grunnlaget for økonomiplan En av de sentrale utfordringene for rådmannen er å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til en større økonomisk handlefrihet for Kvinesdal kommune. Følgende er lagt til grunn: En sunn og god økonomi med et årlig positivt netto driftsresultat på minst 3 %. Budsjettdisiplin Investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne Innovasjon for å effektivisere og modernisere kommunen, inkludert bruk av ny teknologi Tilpasse driften til rammene Budsjettet må i 2012 salderes med bruk av fond, kr Det er ikke lagt opp til omstillings- eller innsparingstiltak i Rådmannen planlegger å i 2012 la tjenesteområdene vurdere ulike tiltak i forhold til en reduksjon på 1 % i budsjettrammen. Kommunen må ha en omstillingsberedskap, det er lave netto driftsresultat i perioden. I hovedoversikten er driftsbudsjettet for perioden lagt frem i faste 2012 priser. Grunnlaget for Økonomiplan er økonomiplanvedtaket i kommunestyret i juni (se hovedoversikt vedlegg), samt 1. og 2. budsjettrevisjon for budsjettet Disse sakene danner bakteppet for budsjett Kommunestyrets vedtak i ØP i juni 2011: (i 1000 kr) Avsetning til disposisjonsfond Egenfinansiering investering Netto driftsresultat 4,2 % 3,4 % 2,6 % 2,6 % I ØP var det lagt opp til egenfinansiering av investeringer på 4 mill i 2013 og 2 mill i Dette måtte i juni omtrent nulles ut pga at økonomien ikke ga handlingsrom til det. Tabellen under viser rådmannens forslag til Budsjett 2012 og oppdatert ØP : (i 1000 kr) Bruk av disposisjonsfond Egenfinansiering investering Netto driftsresultat (%) 2,3 3,1 0 1 Låneopptak totalt

19 Økonomiske nøkkeltall I tabellen nedenfor er Kvinesdal sammenlignet med Flekkefjord, Lyngdal, kommunegruppe 12 i Kostra (kommuner som er sammenlignbare med Kvinesdal), samt landssnittet. Kvinesdal 2008 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter Lånegjeld pr innbygger Frie inntekter pr innbygger Kvinesdal 2009 Kvinesdal 2010 Flekkefjord 2010 Lyngdal 2010 Gr.12 Landssnitt 0,3 2,2 4,3-1,1-4,3 1,3 1,4 2,3 6,6 7,5 1,7-0,9 2,6 2,3 157,5 160,0 163,4 173,6 170,7 193,5 182, Tallene viser at Kvinesdal har hatt betydelig bedre netto driftsresultat i 2010 enn våre nabokommuner, kommunene i gr. 12 og landssnittet. Det sees også at lånegjelda pr. innbygger har økt de siste årene. Utvikling i netto lånegjeld Gjeld i (1 000 kr.) Gjeld År 1999 År 2000 År 2001 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År Kommunen ligger nå over landssnittet i lånegjeld pr. innbygger, med hhv. kr pr innbygger mot landssnitt kr kr/innbygger. Kommunen bør begrense låneopptaket i årene fremover slik at gjelden ikke øker i samme tempo som de siste årene. Som det står i Ot.prp nr 43 ( ) s. 80 om endringer i Kommuneloven: Det betenkelige med lån er at det er fremtidige generasjoner som får belastningen med disposisjonen. Kommunen bør legge opp drifta slik at den er økonomisk i stand til å egenfinansiere deler av investeringene. 19

20 Økonomiske hovedtrekk Kommunenes sentralforbund slår fast at 2012 blir et krevende år for kommunene, jfr. pressemelding fra KS: Tøff jobb for lokalpolitikerne Utgiftene vokser mer enn inntektene i kommunesektoren neste år. Etter at rikspolitikerne har brukt valgkampen til å love bedre tjenester til innbyggerne, får lokalpolitikerne jobben med å kutte i tjenestene. - Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 betyr at lokalpolitikerne må ta vanskelige valg når budsjettene i kommuner og fylker skal vedtas senere i år. Jeg vil likevel understreke at kommuner og fylker vil kunne levere gode velferdstjenester også neste år, sier styreleder i KS, Halvdan Skard. De foreslåtte inntektene til kommunesektoren i 2012 er likevel ikke nok til å dekke de forventede utgiftene. Skard mener at det nå er viktig at Regjeringen og KS tar et felles ansvar for å fortelle innbyggerne hva som blir konsekvensene av dette. Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,35 milliarder kroner i 2012, og i tillegg en ekstrasatsing på vegvedlikehold i fylkeskommunene på 400 millioner kroner. KS anslår at dette er om lag 800 millioner kroner mindre enn hva en ren videreføring av dagens tjenestetilbud vil kreve, bare som følge av befolkningsutvikling og økte pensjonskostnader i kommunesektoren. - Med så stramme rammer er det ekstra viktig at kommunene faktisk har frihet til å finne nye og innovative løsninger, basert på lokale behov. Dessverre har utviklingen gått i retning av stadig strammere styring fra staten. Derfor forventer vi nå at Regjeringen snart legger fram den utsatte stortingsmeldingen om forholdet mellom kommune og stat, og at den inneholder konkrete tiltak for å utvikle lokaldemokratiet og øke den lokale handlefriheten, sier Halvdan Skard. Kvinesdal kommune må handle i et generasjonsperspektiv, det vil si å ta de valg som tar hensyn til senere generasjoners behovsdekning og handlefrihet. Generasjonsprinsippet skal sikre rettferdig fordeling mellom generasjonene. Kvinesdal kommune skal ha en bærekraftig økonomisk utvikling. Kommunen skal vise evne til å finansiere sin aktivitet og møte sine forpliktelser, både på kort og lang sikt. Kommuneopplegget for 2012 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kr (=1,4 pst). Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder: Barnehager, barnevern, opprusting av skole- og svømmeanlegg, valgfag i ungdomsskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilbud for demente og fylkeskommunale veier. Det legges opp til en realvekst i frie inntekter i 2012 på 3,75 mrd. kr, tilsvarende 1,3 %. Veksten fordeler seg med 3,150 mrd. på kommunene og 0,6 mrd. på fylkeskommunene. I kommuneopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst (deflator) i 2012 på 3,25 pst. Anslag for årslønnsvekst er på 4,00 %. 20

21 5,6 mrd. kroner i midler til samhandlingsreformen legges inn i rammetilskuddet. Siden dette er en ny oppgave for kommunene, er dette midler som kommer i tillegg til inntektsveksten og som dermed heller ikke inngår i noen vekstberegninger. I kommuneproposisjonen ble det signalisert at skattørene for 2012 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Som følge av samhandlingsreformen får kommunene overført om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene i form av økt rammetilskudd. Disse midlene er holdt utenom beregningsgrunnlaget ved fastsettelsen av skattørene. Skatteandelen blir derfor i underkant av 40 pst. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger utført av TBU i mars indikerte at kommunesektoren kunne få merutgifter i 2012 på om lag 2,5 mrd. kroner pga den demografiske utviklingen. I juni la SSB fram nye befolkningsframskrivninger som viser noe høyere befolkningsvekst framover. De nye framskrivningene innebærer en oppjustering av merutgiftene til om lag 2,9 mrd. kroner. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter pga befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter (og ikke gebyrer eller øremerkede tilskudd) kan anslås til om lag 2,5 mrd. Av dette gjelder om lag 2,2 mrd. kommunene. I 2012 forventes pensjonskostnadene å øke med om lag 1 mrd. kr utover det som er kompensert gjennom deflatoren. Dette må dekkes av veksten i de frie inntektene i Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform dvs. at endringene skal virke og skje over flere år. Økonomi: 5,567 mrd til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter 305 mill til kompensasjonsordning 262 mill til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Dessuten kan kommunene søke Husbanken om investeringstilskudd til dette formålet. Søknadsprosedyren vil være den samme som gjelder tilskuddsordningen til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kort oppsummert gis følgende signaler om samhandlingsreformen: Kommunene må inngå samarbeidsavtaler med sine lokale helseforetak. For å lykkes med reformen må elektronisk samhandling på plass. Alle kommuner, legesentre og sykehus må kobles opp til Norsk Helsenett. Kommunene vil få plikt til å tilby døgnopphold til øyeblikkelig hjelp pasienter. Kommunene vil få økt ansvar for folkehelse og forebygging 21

22 Finansieringsordninger: o Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (for medisinsk behandling). o Betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter i sykehus fra dag en Kvinesdal kommune får i 2012 kr. 6,812 mill knyttet til samhandlingsreformen. Beløpet skal dekke kommunens antatte kostnader til medfinansieringsansvaret og utskrivingsklare pasienter. Det kommunale medfinansieringsansvaret utgjør ca. 90 % av de totale kostnadene og utskrivningsklare pasienter ca. 10 %. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (for medisinsk behandling). Kirurgi, fødsler, nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler er unntatt. Kommunene får fra 2012 et kommunalt medfinansieringsansvar (allerede er det innført en trebokstavsforkortelse KMF) på 20 % av kostnadene til sykehusoppholdet. Maks tak for medfinansiering av enkeltopphold er satt til kr kroner, dvs. kommunen finansierer maks kr av sykehusoppholdet selv om sykehusoppholdet koster mer enn totalt kr Beløpet fordeles på landets kommuner ut fra kun alderskriterier. Den eldre del av befolkningen har en klar overvekt av liggedøgn på sykehus. Aldersgruppen 0-17 år utgjør 23 % av befolkningen, men teller kun 8 % i kostnadsnøkkelen for KMF, mens aldersgruppen 90+ utgjør 1 % av befolkningen og teller 4 % i KMF. Denne måten å tenke på gjør at det er grunn til å stille spørsmål med reformens intensjoner forebygging for å redusere befolkningens behov for helsetjenester når pengene fordeles ut fra en reparasjonstankegang, de unge teller minst og de eldre mest. Betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter i sykehus fra dag en. Kostnadene kommunene må betale til sykehuset er kr pr. pasient pr.døgn etter at pasienten er definert som utskrivningsklar. Døgnopphold til øyeblikkelig hjelp-pasienter: Det er satt av kr 262 mill kroner til å starte oppbyggingen av plasser til øyeblikkelig hjelp/døgnopphold. Dette er en plikt som etter planen vil tre i kraft fra 1. januar Oppbyggingen vil gradvis trappes opp over de neste fire årene med finansiering fordelt på to kilder: 50 % av beløpet fordeles som øremerket tilskudd etter søknad retningslinjer blir klare til nyttår. 50 % tilføres konkrete prosjekter gjennom krav om direkte bidrag fra de regionale helseforetakene til kommunene. Rådmannens kommentarer til samhandlingsreformen: Fordeling av midler til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter gir store omfordelingsvirkninger. Styrking av administrasjonen i kommunene til nye folkehelseoppgaver og nytt finansieringsansvar kompenseres ikke fra statens side, heller ikke midler til å drive forebygging for. Omfanget av utskrivningsklare pasienter er basert på statistikk, en endret praksis i sykehusene vil kunne gi høyere regninger til kommunene. Ordningen med kommunalt medfinansieringsansvar betyr at sykehusaktiviteten påvirker regningene til kommunene. 22

23 Midlene kommunene nå får til samhandling vil først og fremst gå til å finansiere kommunenes andel av kostnadene ved medisinsk behandling på sykehus. Innføring av dette kommunale medfinansieringsansvaret er et av de mest sentrale grepene i samhandlingsreformen. Om de økte statlige overføringene vil gjøre det mulig for kommunene å utvikle nye tilbud, vil bl.a. avhenge av hvor høyt forbruk av spesialisthelsetjenester innbyggerne i de enkelte kommunene har. Helsedirektoratet har presentert et anslag på Kommunal medfinansiering per kommune for For Kvinesdal er utgiftene anslått til 8,086 mill, altså 1,274 mill over det kommunen har fått tilført. Dette gir grunn til bekymring! Samhandlingsreformen trer i kraft fra nyttår, og dermed også en rekke nye bestemmelser i lover og forskrifter. En av de nye bestemmelsene er at det skal inngås samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak. I Listerregionen er det oppnevnt et forhandlingsutvalg bestående av en representant fra hver kommune, samt leder av Helsenettverket og samhandlingskoordinator. Det er kommunalsjef Anne Berit Åtland Hansen som representerer Kvinesdal. Forhandlingsutvalget skal i perioden til lede og koordinere arbeidet frem mot ferdig forhandlet forslag til samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune i Lister og Sørlandet sykehus HF. Kommunestyret skal selv inngå avtalen. Kommunene i Lister har i lang tid samarbeidet med SSHF Flekkefjord for å forberede seg på samhandlingsreformen. Det er tatt flere viktige prosjektinitiativ. Likevel er det først nå at rammene for reformen begynner å materialisere seg og det blir mulig å ta tak i de konkrete oppgavene i et mer langsiktig perspektiv. Det legges opp til videreføring av samarbeidet i Lister. Stillingen som samhandlingskoordinator har frem til nå vært finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen. Kommunene kan ikke påregne og motta ytterligere støtte til dette tiltaket fremover, og må finansiere stillingen med egne midler. I tillegg er det en del prosjekter som må fullfinansieres. Fra samhandlingskoordinatoren har Listerkommunene fått tilsendt følgende: Videreføring av nevnte prosjekter/tiltak vil utgjøre følgende kostnader i 2012: Prosjekt/tiltak Periode Totalt Kompetanseheving rehabilitering/ fagforum Rehabilitering Samhandlingskoordinator Lister brukerutvalg Lindring i Lister Reservepost prosjekt/forskuttering lønnsmidler Totalt Totalt for Listerkommunene beløper det seg til kr Kvinesdals andel er kr Dette er lagt inn i budsjettet og finansiert av beløpet kommunen mottar i tilknytning til samhandlingsreformen. Resterende beløp er satt av for å kunne dekke utgifter til kommunalt medfinanseringsansvar og utskrivingsklare pasienter. Parallelt må det legges opp til en diskusjon i de enkelte kommunene omkring hvilke tiltak som skal iverksettes for å møte de nye oppgaveutfordringene og hvordan disse bør organiseres. I dette ligger også en nærmere drøfting av hvilke tilbud det vil være hensiktsmessig å ha et regionalt samarbeid om. 23

24 Budsjettforutsetninger driftsbudsjettet - INNTEKTER Anslag på frie inntekter for Kvinesdals del er i 2012 kr. 285,962 mill mot kr. 277,632 i 2012, en vekst på 3,0 % som er noe lavere enn snittet i Vest-Agder på 4,2 %. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Rammetilskudd og skatt utgjør i underkant av 70 % av kommunesektorens samlede inntekter. Skatt og rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd må sees under ett da skatteinntektene påvirker rammetilskuddet ved inntektsutjevningsordningen. Skattens andel av kommunens er satt til 40 %. KVINESDAL 2012 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) -134 Saker med særskilt fordeling Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 300 Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt 0 Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) 0 Netto inntektsutjevning -341 Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 8 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Inntektspostene i hovedoversikten Tallene på venstre side henviser til tallene i første kolonne i hovedoversikten økonomiplan )Skatt på inntekt og formue Kvinesdal kommune hadde en personskatteinntekt på 112,6 mill i Skatteveksten for 2010 til 2011 er anslått til -4,72 %. Personskatteinntekten for 2011 er beregnet til 107,2 mill. Skatteveksten fra 2011 til 2012 er anslått til ca. 4,5 %, det medfører at en personskatt på 111,4 mill i I tillegg kommer naturressursskatt fra de store kraftverkene Tonstad, Åna-Sira og Solhom. Fra småkraftverk er det Høylandsfoss og Trælandsfoss. Naturressursskatten beregnes med 1,1 øre/kwh til kommunene av gjennomsnitt produksjon av kraftverkene de siste 7 årene. Naturressursskatten er beregnet til å være 22,819 mill. i Det vil si at vi forventer å få 134,2 mill i skatt på inntekt og formue i

25 2)Rammetilskuddet : Sum rammetilskudd Kvinesdal = 151,72 mill. er beregnet ut fra Børre Stolp modellen. Rammetilskuddet kommer fram som sum innbyggertilskudd (post 60), distriktstilskudd Sør-Norge (post 61), Nord- Norge- og namdalstilskuddet (post 62), småkommunetilskuddet (post 63), skjønnstilskuddet (post 64), veksttilskuddet (post 66) og storbytilskuddet (post 67). I 2012 er samla rammetilskudd til kommunene ca. 111 mrd. 3)Eiendomsskatt Sira-Kvina: Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverkene Tonstad, Åna- Sira og Solhom blir utgitt fra skattekontoret for storbedrifter. Sira-Kvina eiendomsskatt har nådd makstakbegrensningen på 2,35 kr/kwh. Det har vært arbeidet gjennom LVK for å fjerne makstaket. I Prop. 1 LS ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Skatter og avgifter foreslår regjeringen i kapittel 19.5 å heve maksimumsverdien på eiendomsskatt på kraftanlegg: "Regjeringen foreslår at maksimumsgrensen økes med 5 pst. i eiendomsskatteåret 2012 og ytterligere med 11 pst. i eiendomsskatteåret 2013 samt at kapitaliseringsrenten settes til 4,5 pst. i inntektsåret 2011 (eiendomsskatteåret 2013). Minimumsgrensen holdes nominelt uendret. Forslaget vil gi en inntektsøkning for kommunene på om lag 100 mill. kroner i 2012 og et provenytap for staten på om lag 75 mill. kroner. I 2013 får kommunene en ytterligere inntektsøkning på om lag 220 mill. kroner, og staten får et ytterligere provenytap på om lag 165 mill. kroner. Provenytapet for staten bokføres hovedsakelig året etter at de økte inntektene til kommunene bokføres. Eiendomsskatten er en kommunal skatt som ligger utenfor skatteløftet, og statens provenytap er følgelig også holdt utenfor. For en nærmere omtale av skatteløftet vises det til avsnitt 1.2. Løsningen innebærer også at vertskommunene får en større del av en eventuell inntektsøkning i kraftsektoren sammenlignet med dagens system. Økningen i kapitaliseringsrenten medfører et provenytap for staten på 15 mill. kroner knyttet til lavere formuesskatt, påløpt 2011 og bokført Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av maksimums- og minimumsreglene og fastsettelsen av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene". Dette betyr noe økte inntekter for kommunen fra eiendomsskatt, men vi vet ikke hvor mye. I budsjettet er det derfor ikke lagt inn økte inntekter pga av makstaksaken. I februar vil vi ha oversikt over dette, slik at det kan rettes opp i første budsjettrevisjon. Eiendomsskatten som ble betalt ut i 2011 var på 35,75 mill. I budsjettet for 2012 er det lagt inn 36 mill, ca. 35 mill i eiendomsskatt Sira-Kvina og ca. 1,1 mill fra andre kraftverk. 4)Eiendomsskatt verk og bruk: Eiendomsskatt for verk og bruk består av eiendomsskatt fra bedrifter og småkraftverk, totalt kr. 18,446 mill. 8)Konsesjonskraft: Konsesjonskraft er den del av kraftproduksjonen som eierne av et vannkraftverk i henhold til gitte konsesjoner er pålagt å levere til de kommuner som er berørt av 25

26 utbyggingen. Konsesjonskraften fordeles av konsesjonsmyndighetene, og skal leveres til en pris som loven foreskriver. Salg av konsesjonskraften er beregnet til 3,9 mill for budsjettåret )Konsesjonsavgiften: Årlige avgifter som en kraftverkseier plikter å betale til kommunene som blir berørt av en regulering eller utbygging. Konsesjonsavgiften blir fastsatt i en 5 årsperiode. Fra er den 6,4 mill. Konsesjonsavgiften avsettes til næringsfondet. 10)Momskompensasjon: Momskompensasjonsordningen ble innført for å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra det private ble likestilt med kommunale egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Fra 2010 er regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer endret. I dette ligger at merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Den endrede regnskapsføringen medfører at kommunesektoren pålegges å bruke disse kompensasjonsinntektene til å finansiere nye investeringer. I 2010 var det 20 % av momsrefusjon som skulle tilbakeføres til investeringsregnskapet. I 2012 er 60 %. Slik trappes denne opp med 20 % hvert år frem mot I 2014 skal all refusjon tilbakeføres til investeringsregnskapet. Kvinesdal kommune planlegger å investere kr. 14,27 mill kroner (utenom VAR) i 2012, det medfører at momsrefusjonen blir på ca. 2,14 mill kroner. For 2012 investeringer føres 60 % av momskompensasjonen i investeringsregnskapet, det utgjør 1,284 mill kroner. Momskompensasjonen for Kirkelig fellesråds investeringer er frem til 2011 ført tilbake til kommunen pga overføringene til Kirken har vært bruttooverføringer. Fra 2012 vil kommunen overføre netto beløp på investeringer til Kirkelig fellesråd. Det betyr at Kirkelig fellesråd beholder momsen. 11)Integreringstilskudd flyktninger: Kvinesdal kommune forventer å ha 54 flyktninger som vi mottar integreringstilskudd for. Dette tilskuddet varierer i 5 år med avtrapping av beløpets størrelse utover i perioden. Integreringstilskuddet er beregnet til 6,5 mill i )Vertskommunekompensasjon asylmottak: Vertskommunekompensasjonen for asylmottak er anslått til kr 1,047 mill. i ,14,15 og 16) Rentekompensasjon for fra Husbanken til Kvinesdal kommune: Skole: Anslag for refusjonen for skolebygg knyttet til reform 97 er i 2011 er 0,348 mill. Denne ordningen opphører i Skolebyggene er Liknes skole trinn 3, Kvinesdal ungdomsskole (kantine, heis og nybygg). Den nye rentekompensasjonsordningen for skoler gir 1,222 mill. 26