Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet 31.10.2012 Formannskapet 20.11.2012 Kommunestyret 19.12.2012"

Transkript

1 Kvinesdal kommune Budsjett Økonomiplan Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: / /2012 Camilla Bruno Dunsæd Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: o Årsbudsjett for Kvinesdal kommune drift 2013 godkjennes med en netto ramme fordelt slik det fremkommer i budsjettskjema 1A og 1B. o Årsbudsjettet for investeringer inkludert VAR-sektoren på kr. 81,115 mill. godkjennes, slik det fremkommer i budsjettskjema 2A og 2B. Investeringstilskuddet fra kommunen til kirken er netto overførsel. o Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2013 på 65,131 mill. kr for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. Nedbetalingstiden skal ligge innenfor vektet avdragstid. o Det opptas et lån på kr. 6 mill. i Husbanken i forbindelse med innvilgelse av startlån. o Avsatte midler på bundne drifts- og investeringsfond (øremerkede midler) kan som hovedregel benyttes av administrasjonen til formålet. Prinsipielle saker behandles i kommunestyret. o Oppdatert økonomiplan for godkjennes. Styringskartet legges til grunn for rådmannens iverksettelse av handlingsprogrammet og oppfølging av enhetene i budsjettåret Problemstillinga i få ord: Formålet og hovedoppgaven for en kommune er å gi størst mulig velferd til befolkningen innenfor de fastsatte rammene. Kvinesdal kommune leverer et godt tjenestetilbud til innbyggerne. Årsbudsjettet skal sikre at tjenestetilbudet fortsatt er godt, og samtidig innenfor kommunens økonomiske rammer. Kommuneloven 45 pålegger kommunestyret å vedta budsjett for den økonomiske aktiviteten i kommende kalenderår. Rådmannen er pliktig til å legge opp et budsjett i balanse. Rådmannen har lagt opp et budsjett med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger etter kommuneloven 46 pkt.6. 1

2 Det er i budsjettforslaget lagt stor vekt på kommuneplanen og kommuneplanens mål. Plan for barnehagedrift i kommunen er dessverre ikke helt ferdigstilt, rådmannen legger opp til at den skal behandles i Driftsutvalget Planen vil være klar i god tid før det. Planforslaget sendes ut straks det er klart, innen utgangen av oktober. I planforslaget er utvidelse av Austerdalen barnehage det høyest prioriterte fra rådmannens side. Det er tatt høyde for dette i budsjettforslaget. Rådmannens forslag balanserer med avsetning til disposisjonsfond på kr. 1,961 mill. i 2013, og 12,062 mill. i overføringer til investeringsbudsjettet. Dette gjelder finansiering av egenkapitalinnskudd til KLP, som ikke kan lånefinansieres, samt 80 % av momskompensasjonen, jfr. Kommunens regnskapsstandard og egenfinansiering av investeringer ved Agder Energi utbytte. Nøkkeltall (i 1000 kr) (i 1000 kr) Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond prosjekter/renter/avdrag Egenfinansiering investering Netto driftsresultat (%) 5,1 3,9 6,3 5,7 Bruk av AE-fond prosjekter/renter/avdrag Låneopptak totalt Bunnlinje drift Saksopplysninger: Det vises til budsjettdokumentet. Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd økonomiplan Styringskart Budsjettskjema 1A - Drift Rådmannens forslag 4 Budsjettskjema 1B Drift Rådmannens forslag 5 Budsjettskjkema 2A investering Rådmannens forslag 6 Budsjettskjema 2B Investering Rådmannens forslag 2

3 Innholdsfortegnelse Rådmannens innledning...4 Styringssystem...6 Litt om dokumentene:...7 Internkontroll...7 Lederskap i Kvinesdal kommune...8 Planstrategi...9 Nøkkeltall...9 Strategiske mål og styringskart Organisering...9 Fokusområde: Økonomi...10 Fokusområde: Organisasjon...11 Fokusområde: Tjenestekvalitet...13 Fokusområde: Samfunn...14 Befolkningsutvikling i Kvinesdal...15 Grunnleggende forutsetninger i kommuneplanen:...15 Beredskap og samfunnssikkerhet...15 Universell utforming...15 Trafikksikkerhet Sentrumsutvikling Regionalt samarbeid...16 Nasjonale og regionale føringer...16 Omdømme og synlighet...16 Det gode liv...17 Utdanning...19 Næringsutvikling...20 Klima og miljø...21 Planlegge fremtidas eldreomsorg...21 Økonomiske rammer...21 Grunnlaget for økonomiplan Økonomiske nøkkeltall...23 Økonomiske hovedtrekk...23 Kommuneopplegget for Samhandlingsreformen...24 Budsjettforutsetninger driftsbudsjettet - INNTEKTER...26 Skatt og rammetilskudd Forklaring til skjema 1A- drift Budsjettforutsetninger driftsbudsjettet UTGIFTER...31 Rammer til drift...31 Allerede innarbeidede tiltak:...32 Driftstiltak 2013 nye og kostnadsendrede:...32 Enhetenes forslag til nye driftstiltak Rådmannens forslag til endringer i driftstiltak 2013:...33 Bedre og billigere...38 Beregning av enhetenes rammer...40 Investeringer...40 Vedtatte investeringer...40 Investeringer innmeldte behov fra enhetene...41 Rådmannens prioriteringer investeringer:...45 Tiltak for å nå kommuneplanens mål

4 Rådmannens innledning Kommuneplanens samfunnsdel alle planers mor - legger føringer på hva som skal prioriteres i perioden. For at vi skal lykkes med å nå de vedtatte målene, er det viktig å sikre at alle beslutninger, både politisk og administrativt, er i tråd med planen og kommunens visjon. Kvinesdal kommune: vakker vennlig vågal Hovedmål Kvinesdal 2022: 6722 Strategi: Bolyst og attraktivitet I tillegg har kommunen tre delplaner sprunget ut fra kommuneplanens samfunnsdel, en ny helse- og omsorgsplan, rapporten På sporet og snart sentrumsplan. I planene mangler det ikke på forslag til nye tiltak. Kommunen har også en rekke andre planer og utviklingstiltak som er planlagt. Utfordringen i handlingsprogrammet for de neste 4 årene er å velge ut de tiltakene vi tror aller mest på når det gjelder å nå kommuneplanens mål og utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Kvinesdal kommune må handle i et generasjonsperspektiv, det vil si å ta de valg som tar hensyn til senere generasjoners behovsdekning og handlefrihet. Generasjonsprinsippet skal sikre rettferdig fordeling mellom generasjonene. Kvinesdal kommune skal ha en bærekraftig økonomisk utvikling. Kommunen skal vise evne til å finansiere sin aktivitet og møte sine forpliktelser, både på kort og lang sikt. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Rådmannen har lagt følgende til grunn for perioden: En sunn og god økonomi med et årlig positivt netto driftsresultat på minst 3 %. Egenfinansiering av investeringer Investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne Gjeldsnivå opp mot landssnittet Innovasjon for å effektivisere og modernisere kommunen, inkludert bruk av ny teknologi Holde veksten i driften under kontroll Kvinesdal kommune har et ordinært driftsbudsjett på 365,6 mill kr. Det er av vesentlig betydning at disse midlene forvaltes på en mest mulig effektiv måte. De fleste norske kommuner opplever et økende press på tjenestene, blant annet på grunn av innbyggernes økte behov og forventninger om kvalitet. Samtidig stiller statlige myndigheter stadig større krav til kommunesektoren, uten at dette nødvendigvis medfører vekst i kommunens inntekter. I formannskapets møte mottok rådmannen styringssignaler om bruk av fond på totalt 16 mill i perioden. Etter dette har statsbudsjettet kommet med ca. 6 mill mer i inntekter til kommunen enn det som lå i kommuneproposisjonen. I tillegg er det innarbeidet økte inntekter på kr til ressurskrevende tjenester og 2,8 mill i ekstra integreringstilskudd. Etter rådmannens syn bør bruk av fond nulles ut med den økonomiske situasjonen kommunen er i nå. 4

5 Rådmannen legger i år frem et budsjett 2013 med avsetning til fond på 1,961 mill og netto driftsresultat på 5,1 %. Det må understrekes at i løpet av økonomiplanperioden er handlingsregelen, om at aksjeutbytte fra Agder Energi ikke skal brukes til drift, realisert. Det betyr i praksis en innsparing/økte inntekter tilsvarende dette beløpet, altså kr Det er lagt opp til at aksjeutbyttet fra Agder Energi skal brukes til egenfinansiering av investeringer. I bedre og billigere legges det opp til innsparing nær 2 mill. i 2013 og nær 3 mill. i 2014, og over 3 mill. i 2015 og I Kvinesdal er det flere store prosjekter på gang som skal sikre Bolyst og attraktivitet. Slike store prosjekter koster mye penger, og det er viktig at disse prosjektene delvis kan egenfinansieres slik at låneopptaket ikke blir for høyt i årene fremover. I formannskapets møte ble det gitt signaler om å øke låneopptaket opp mot landssnittet. Det medfører et økt låneopptak i perioden på 62 mill., fra 79,3 mill. til 141,3 mill. i økonomiplanperioden. Låneopptaket i rådmannens forslag er i 2013 på 65 mill., inkludert VARinvesteringer. Fortsatt behov for nye investeringer, økende lånegjeld, økte renter og pensjonsutgifter vil medføre større utgifter for kommunen. Disse forholdene tilsier nødvendigheten av et godt økonomisk handlingsrom, basert på ansvarlighet og klare prioriteringer. Det betyr at vi fortsatt bør konsolidere drifta. Sammenlignet med andre kommuner har Kvinesdal et godt utgangspunkt. Kommunen har i de siste årene bygget opp fondsreserver. Disposisjonsfondet var pr ca. 58 mill. Vakre, vennlige og vågale ansatte som opplever en stabil, forutsigbar og trygg arbeidsplass er en forutsetning for å utvikle gode tjenester til innbyggerne. Kommunen er en gjeng med ansatte som står på hver dag for å gjøre Kvinesdal kommune til en suksess. Kvinesdal kommune leverer gode tjenester til innbyggerne. Det bekreftes gjennom brukerundersøkelser og daglige tilbakemeldinger fra brukerne. Hva gjelder ressursbruk, dekningsgrader og kvalitet (nasjonal KOSTRAstatistikk), så skårer kommunen gjennomgående godt på dekningsgrader og kvalitet. Ressursbruken i Kvinesdal er relativt høy, spesielt på noen tjenesteområder. Her er det et forbedringspotensial. Kommunen må arbeide målrettet med innovasjon, tjenesteutvikling og effektivisering. Det er lagt opp til innsparing på 2 mill. i 2013 gjennom prosjektet Bedre og billigere. Levende lokalsamfunn, engasjerte innbyggere, et rikt organisasjonsliv og frivillig arbeid og et næringsliv i vekst dette utgjør de viktigste ressursene når vi sammen skal utvikle Kvinesdal fremover. Det er dette kommunen må bygge opp under for å nå målene. Camilla B. Dunsæd Rådmann Den glade bygda med grønn bro 5

6 Styringssystem Kvinesdal kommune har mål- og resultatstyring som styringsmodell. Styringsverktøyet er basert på balansert målstyring med fokusområdene: Økonomi Organisasjon Tjenestekvalitet Samfunn Styringssystemet skal ivareta både folkevalgtes ansvar for strategisk ledelse, samt administrasjonens ansvar for å iverksette politiske vedtak og styringssignaler. Rådmannen har arbeidet med å få en rød tråd fra kommuneplanen til handlingsprogrammet og virksomhetsplanene. Styringssystemet består av to hovedelementer Kommunens plansystem styringsdokumenter Ledelsesprosesser knyttet til årshjulet Gjennom året har vi fokus på ulike aktiviteter knyttet til styring. Det er en sløyfe som ruller og går fra planlegging gjennomføring - resultatoppfølging læring/endring. Årshjulet i Kvinesdal Budsjett. Planarbeid Dialog og strategi 6

7 Tidspunkt Aktivitet Dokumenter 1. tertial Resultatvurdering og måloppnåelse Årsrapport 1. tertialrapport 2. tertial Strategi og dialog. Læring bruke resultatene fra innbyggerundersøkelsen, brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelsen, Kostratall (prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader) til å reflektere over hva som skal til for at vi skal nå våre mål. Hvilke prioriteringer må gjøres 3. tertial Plan. Hvilke tiltak må settes i verk for å oppnå en ny og bedre praksis. Planlegge virksomheten, sette nye mål Litt om dokumentene: Konsekvensjustert budsjett. 2. tertialrapport. Økonomiplan. Årsbudsjett Virksomhetsplaner Økonomiplan m/handlingsplan: Den 4-årige handlingsplanen inneholder strategiske mål for de ulike deler av den kommunale virksomheten, økonomiplan, års/resultatmål og årsbudsjett. Det gis også faktaopplysninger om kommunen, samt kommentarer til samfunnsutviklingen og statlige styringssignaler (kommuneproposisjon og statsbudsjettet) som vil påvirke Kvinesdal fremover. For øvrig vil politiske innspill og strategiske planer innenfor tjenesteområdene utgjøre noe av grunnlaget for rådmannens arbeid med handlingsprogrammet. Konsekvensjustert budsjett: Signaler fra revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen innarbeides, samt konsekvenser av politiske vedtak. Her gir også rådmannen status på verbalforslag som ble fremmet i forbindelse med behandling av økonomiplanen. Årsbudsjett med virksomhetsplaner: Utarbeides årlig for hver virksomhet i kommunen. Rammene hentes ut fra kommunestyrets behandling av strategi/økonomi i juni samt handlingsprogrammet for perioden. Tertialrapportene: Tertialrapportene er rapport på status i forhold til driftsbudsjettet i tillegg til rapportering på sykefravær, status på trafikksikkerhetstiltak og status på gjennomføring av investeringsprosjekter. Avvik fra budsjett skal forklares og evt. korrigerende tiltak gjøres rede for. Det gjennomføres også budsjettrevisjoner basert på tertialrapporteringen. Årsrapporten: Årsrapporten er en totalvurdering av driftsåret: resultatoppnåelse, ressursbruk, situasjonen innenfor områdene og utfordringer fremover. Kostratall brukes for å følge Kvinesdal kommunes utvikling over tid, samt å sammenligne kommunen med andre kommuner. Internkontroll Internkontroll inngår som en sentral del av mål- og resultatstyring. Internkontroll og virksomhetsstyring er to sider av samme sak, men internkontroll vektlegger kontrollelementet i styringen. KS har definert Rådmannens internkontroll orden i eget hus med følgende hensikt og formål med internkontroll: Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen Helhetlig styring og riktig utvikling Godt omdømme og legitimitet Etterlevelse av lover og regler 7

8 Rådmannen har ansvar for at politisk vedtatte styringsdokumentene blir fulgt opp i organisasjonen, og at kommunen leverer riktig kvalitet til brukeren og innbyggere. I henhold til kommuneloven 23 skal rådmannen sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og er gjenstand for betryggende kontroll. Rådmannens internkontroll skjer i forlengelsen av kommunestyrets tilsyn (kontrollutvalg og revisjon) og statens tilsyn med kommune (bl.a. Arbeidstilsynet, Fylkesmannen). I tillegg er det fastsatt særskilte internkontrollkrav innen en rekke områder av kommunens virksomhet. Internkontrollarbeidet i kommunen skal videreføres i tråd med statlige krav og føringer. Rådmannen har det overordnede ansvaret. Ledere på alle nivåer har ansvar for å etablere og følge opp den interne kontrollen i samsvar med delegerte fullmakter og styringsdialogen for øvrig. Balansert målstyring, nøkkeltall, aktivt lederskap, revisjoner, systematisk oppfølging av forbedringsforslag, grundig oppfølging av funn fra eksterne tilsyn og rapporteringer til kommunestyret er sentralt i internkontrollarbeidet. Kommunen har et internkontrollprogram innenfor HMS QM+. Her følges avviksmeldinger fra ansatte systematisk opp. Rådmannen har fokus på videreutvikling av internkontrollarbeidet. Lederskap i Kvinesdal kommune Ledere i Kvinesdal kommune er forpliktet på vakker, vennlig og vågal. Det er utarbeidet en lederplattform basert på denne visjonen. Ledelse i Kvinesdal Kvinesdal 6722 i 2022 Bolyst og attraktivitet Vakker Vennlig Vågal Folkeskikk i møtemed ansatte, kolleger og brukere Sette grenser. Være klar på krav og Vennlighet som strategi forventninger. Tydelig. Vakker er den som vakkert gjør Nyskapende Modig Fremtidsrettet Har tillit Tør å feile Tør å velge Yte best mulig tjenester til innbyggerne våre Være en offensiv og aktiv aktør i utviklingen av Kvinesdalsamfunnet Det gjennomføres styringsdialog mellom rådmannen (ved kommunalsjefene) og enhetslederne gjennom året. Dette for å sikre at driften er i tråd med vedtatte mål og budsjettrammer. I tillegg kommer flere lederarenaer i kommunen, lederforum, sektormøter og ledernettverk. Det gjennomføres lederopplæring/lederutviklingstiltak årlig. Vår lederatferd skal være med på å bringe Kvinesdal kommune mot nye høyder. Det gror ikke mose på rullende steiner vi skal være en kommune i bevegelse. I vårt arbeid må også refleksjon ha sin tid. Refleksjon fordi vi erkjenner at vi ikke har funnet sannheten, men at det alltid finnes rom for å utvide den sannhet vi har i dag. 8

9 Planstrategi Kommunestyret skal en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, vedta en kommunal planstrategi for perioden. Planstrategien skal sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starter opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling av kommunen. Det skal vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Planstrategien for ble vedtatt av kommunestyret , K-sak 87/12. Nøkkeltall Rådmannen vurderer systematisk analyse av sentrale nøkkeltall, herunder benchmarking (sammenligning) med andre kommuner, som viktig for å sikre et godt informasjonsgrunnlag for politiske og administrative beslutninger. Noen sentrale nøkkeltall er innarbeidet i styringskartet. Strategiske mål og styringskart Innenfor fokusområdene er det utarbeidet forslag til strategiske mål, alt sett i lys av kommuneplanens overordnede mål. En samlet oversikt av det overordnede styringskart finnes i vedlegg. Enhetene har i tillegg egne målkart for tjenestekvalitet i virksomhetsplanene. Organisering Politisk Kommunen styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret med sine 27 representanter er kommunens øverste politiske organ. Kommunen har tre utvalg formannskapet, driftsutvalget og forvaltningsutvalget, alle med 7 medlemmer. Det er behov for en gjennomgang av delegeringsreglementene. Administrativt Kommunen er administrativt organisert etter en tonivåmodell, dvs. to beslutningsnivåer og dermed to rapporteringsnivåer fra administrasjonen til kommunestyret. Det er rådmannsnivået og enhetsledernivået. Kommunen har 17 enheter. Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannen leder arbeidet med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har videre ansvar for å gjennomføre politiske vedtak. Eierstyring Kommunen har eierinteresser i flere selskaper, se årsregnskapet s. 24. Det er vedtatt at kommunen skal utarbeide en eierskapsmelding. Kommunene i Agder har utarbeidet en felles eierskapsmelding for Agder Energi. 9

10 Fokusområde: Økonomi Mål: Sikre økonomisk handlefrihet. Bærekraftig kommuneøkonomi. Norge har klart seg godt gjennom finanskrisen. Det er fremdeles et høy aktivitetsnivå, arbeidsledigheten er lav og det er overskudd på statsbudsjettet. Spørsmålet er om Norge kan forvente å bli upåvirket av den internasjonale utviklingen, vi må nok regne med at også Norge vil bli påvirket. I denne situasjonen er det viktig med god styring av egen økonomi, og å sørge for å ha nok fondsreserver. Kommunen har for tiden god fondsreserve og moderat gjeldsnivå. I økonomiplanperioden er det åpnet for bruk av fond til tiltak som kan bidra til å nå kommuneplanens mål, samt å øke gjeldsgraden opp mot landssnittet. Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Bærekraftig økonomi Netto driftsresultat >3% 2,9 God økonomistyring Budsjettavvik avvik 1% 0,10 % Gjeldsnivå Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter < 70 57,5 Fondsreserver Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter >5,5 % 12,5 Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets overskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Kvinesdal kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det anbefales at over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 % av driftsinntektene. Driftsbudsjettet: Tertialrapporten for 2. tertial viser at det fremdeles er behov for innsats knyttet til å tilpasse driften til rammene. Helse og omsorg er et område med spesielle utfordringer, med press og forventninger til tjenesteproduksjon og med endringsbehov knyttet til samhandlingsreformen. Området følges tett opp i forhold til økonomi. Samlet sett har kommunen hatt god økonomistyring i drifta de siste årene. Investeringsbudsjettet: Det er et mål å redusere tids- og kostnadsavvik i investeringsprosjekter. Det har resultert i økt fokus på styring og rapportering av prosjektene. Investeringsprosjektene rapporteres på i tertialrapportene. Rådmannen følger tettere opp prosjektene økonomisk. I tillegg er det innført en prioriteringsliste som behandles i formannskapet. Det er en utfordring for rådmannen at vedtatte investeringsprosjekter er i meste laget. Det er vanskelig å i møtekomme de politiske forventningene med de planleggingsressursene som er tilgjengelig i administrasjonen. I dag løses en del av planleggingsoppgavene med innleid konsulenthjelp for å ikke øke ansettelser i kommunen. Administrasjonen jobber så rask og effektivt som mulig! 10

11 Fokusområde: Organisasjon Mål: En effektiv og brukerorientert organisasjon. Vakre, vennlige og vågale medarbeidere som trives på jobben med et meningsfullt arbeid. Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Godt arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet 5 5,1 Sykefravær <7 7,6 Svarprosent medarbeiderus Beholde og rekruttere Andel ansatte som anbefaler oss som arbeidsgiver 5 Gjennomsnittlig pensjonsalder God ledelse Skåre enhetsledere 4,5 4,8 Skåre overordnet ledelse 4 4,6 Faglig og personlig utvikling enhetsledere 5 5,1 Kompetanse Faglig og personlig utvikling 4,5 4,5 Likestilling Mulighet for å få tilpasset stillingstørrelse 5 4,9 Andel ansatte i <60% stilling >24 Antall årsverk har vært rimelig stabilt de siste årene, rundt 430. Fokus har vært å konsolidere drifta. Godt arbeidsmiljø måles med tre indikatorer, medarbeidertilfredshet, sykefravær og svarprosent på medarbeiderundersøkelsen. Medarbeidertilfredsheten var 5,1 i Det er en høy i skåre og viser at ansatte i Kvinesdal kommune jevnt over er tilfredse med arbeidsplassen sin. Kommunen har gjennomført medarbeiderskapskurs de siste årene. Det er ut fra en tanke om at aktive, medansvarlige og etisk bevisste medarbeidere er av betydning både for ansattes trivsel og for kommunens tjenesteproduksjon. Medarbeiderskap innebærer at alle ansatte har ansvar for: Sitt eget bidrag og måten det blir utført på Sitt eget bidrag til arbeidsmiljøet og de relasjoner som oppstår på arbeidsplassen Sin egen informasjon gjennom å holde seg selv orientert og informere andre Sin egen kompetanseutvikling I medarbeiderskap ligger også etisk bevissthet. Kommunen skal stå for en kultur som fremmer etiske handlinger og antikorrupsjon. Det skal være systemer som gjør det enkelt å si fra om kritikkverdige forhold, som ikke tolererer mobbing og trakassering, og som er inkluderende overfor arbeidstakere fra andre land. I 2012 arrangeres det en opplæringsdag for ledere for å gjøre dem bedre rustet til å forebygge, og gripe tak i, mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Sykefraværet har vært ganske stabilt de siste årene. Kommunen har vært under landssnittet for norske kommuner. Det viser seg å være en utfordring å komme ned på målet på 7 %. Målet må stå fast. Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen kan si noe om i hvilken grad ansatte vil være med å påvirke organisasjonen. Som arbeidsgiver er kommunen opptatt av å 11

12 sikre medbestemmelse og medvirkning. Tillitsvalgtapparatet deltar gjennom den etablerte strukturen for medbestemmelse på kommunenivå i rådmannens dialogmøter med de hovedtillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalget (AMU). Det er også lagt opp til dialogmøter lokalt i enhetene. Partssammensatt utvalg (Administrasjonsutvalget) består av Driftsutvalgets 7 medlemmer + 3 hovedtillitsvalgte. Arbeidstakerorganisasjonene har reist spørsmål om medvirkning i Listersamarbeidet. Personalsjefsnettverket i Lister har utarbeidet et notat på dette med forslag til tiltak for å sikre medvirkning også i prosesser i regi av Listersamarbeidet. Foreslåtte tiltak følges opp av rådmannen. Tiltak: Gjennomføring av nærværssatsninger i enheter i helse- og omsorg, jfr. helse- og omsorgsplan. Forenkling av prosessen med oppfølging av sykemeldte Fokus på medvirkningsarbeid og særlig følge opp at dialogmøter mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte også gjennomføres lokalt. Alle enheter skal levere planer for arbeidsmiljøtiltak Revidere kommunens retningslinjer for varsling Fortsette etisk refleksjon i helse og velferd Beholde og rekruttere måles med indikatorene andel ansatte som anbefaler oss som arbeidsgiver og pensjonsalder. Andel ansatte som anbefaler oss kan være en indikator på vår attraktivitet som arbeidsplass. Det er en kamp om de flinke folkene og da er viktig for kommunen å være en god og spennende arbeidsplass, med et godt arbeidsmiljø som verdsetter sine ansatte. En høy andel ansatte som anbefaler oss som arbeidsgiver er et godt tegn! I en artikkel nylig i Ukeavisen Ledelse (nr. 39) ble nettopp dette trukket frem Du blir ikke en attraktiv arbeidsgiver før dine ansatte blir dine ambassadører. Pensjonsalderen har økt de siste årene. Kommunen har hatt en seniorpolitiske tiltak i noen år nå. Tiltak Det er laget en egen plan for beholde og rekruttere. Tiltakene i planen må følges opp. Forenkling av ansettelsesprosessen Opplæring av ledere i ansettelsesprosess og intervjuteknikk God ledelse måles med skåre enhetsledere, skåre overordnet ledelse og faglig og personlig utvikling enhetsledere. En forutsetning for at Kvinesdal kommune skal nå sine mål og møte fremtidens utfordringer er at kommunens ledere utøver godt og helhetlig lederskap og evner å bygge en kultur for utvikling, fornyelse og innovasjon. Vi er forpliktet på vakker, vennlig og vågal vvv vi vil videre! Det gror, som sagt, ikke mose på rullende steiner. Da er det viktig at ledelsen legger til rette for at innovasjon skal kunne skje. Innovasjonsledelse innebærer å jobbe systematisk på alle nivåer i organisasjonen med å fremme innovasjon og nyskaping. 12

13 Tiltak: Innovasjonsledelse opplæring av enhetsledere Fortsette lederopplæring med fokus på kultur og utvikling Kompetanse måles med indikatoren faglig og personlig utvikling. Skåren måles i medarbeiderundersøkelsen. Tiltak: Alle enheter skal ha kompetanseplaner Anskaffe et kompetansestyringssystem i løpet av perioden Likestilling er målt med indikatoren mulighet for å få en tilpasset stillingsstørrelse og andel ansatte i lavere stillingsprosent enn 60. Det er et mål for kommunen å redusere uønsket deltid. Kommunen jobber for tiden med dette i prosjektet Turnus som innovasjon, et prosjekt sammen med Flekkefjord kommune og Sørlandet sykehus. I første omgang skal tiltak knyttet til arbeidstidsordninger utformes og iverksettes, jfr. orientering om prosjektet i kommunestyret. Prosjektet har tilknyttet forsker Nina Amble. Les en interessant artikkel av henne Ut av deltidsfella Fokusområde: Tjenestekvalitet Mål: En effektiv og brukerorientert organisasjon. Et godt tjenestetilbud. Det er en målsetting å levere tjenester med riktig kvalitet til innbyggerne. Innenfor dette fokusområdet utarbeider hver enhet et eget styringskart. I tillegg er det et par overordnede indikatorer. Innsatsområde Indikator Mål for 2013 Resultat 2011 Enhetenes styringskart Tilgjengelige tjenester ekommunesatsing best i VA :-) Innovasjon Antall innovasjonsprosjekter i kommunen 5 Alle enheter skal utforme sine egne styringskart for tjenestekvalitet for sin enhet. Les mer om enhetenes tjenesteutvikling i virksomhetsplanene. Tilgjengelige tjenester måles med indikatoren ekommunesatsing. Kvinesdal kommune legger stor vekt på at innbyggerne på en brukervennlig måte kan komme i kontakt med kommunen og få raske svar på spørsmål og andre henvendelser. Digital kommunikasjon innebærer nettsider, sosiale medier, mobile løsninger og e- post. Kommunens internettside er hovedkanalen for informasjon om kommunens tjenestetilbud, ansvarsområder og politiske saker, noe som bekreftes gjennom stadig økende besøk på nettsidene våre. At postlistene nå er lagt ut i fulltekst gjør nok også sitt til at kommunens nettsider vil få enda flere treff. Regjeringen har et digitaliseringsprogram På nett med innbyggerne, der hovedmålet er å digitalisere offentlige tjenester. Digital kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å sikre en mer effektiv administrasjon og billigere tjenesteproduksjon. Kvinesdal kommune deltar i DDV-samarbeidet som for tiden utreder felles IKTstrategi og mulig felles driftsløsning. Dette for å ruste oss opp til den enda mer 13

14 digitale fremtiden. KS måler hvert år kommunenes innsats på dette feltet. Målet for Kvinesdal er å være best i Vest-Agder på denne målingen hvilket vi var i 2011! Servicekontoret yter tjenester til innbyggerne i tillegg til informasjonen som finnes på kommunens nettsider, eller som har spørsmål som ikke lar seg besvare elektronisk. Innovasjon og tjenesteutvikling Innovative virksomheter kjennetegnes ved å være åpne for nye ideer og impulser, og ved å ha fleksible organisasjonsstrukturer uten vanntette skott mellom avdelinger og fagmiljøer. Kommunen må stadig rulle videre og drive kontinuerlig tjenesteutvikling. Medarbeiderdrevet innovasjon benyttes som felles betegnelse for de ansattes aktive deltakelse i utviklingen av nye ideer og løsninger, og legger vekt på at de er medarbeiderne selv som driver frem innovasjon. Det er satt at midler til medarbeiderdrevet innovasjon. Det legges opp til at kommunen kan sette i gang prosjekter i 2013 Det er særlig et behov for tjenesteutvikling i lys av samhandlingsreformen, som utfordrer kommunene til å tenke nytt om bemanning, kompetanse og måter å organisere tjenestene på. En målrettet innsats for å løse fremtidens velferdsutfordringer krever helhetlige og tverrfaglige løsninger i samarbeid med brukerne, og i økende grad også andre samfunnsaktører som frivillige organisasjoner og næringsliv. Det er viktig at det tilrettelegges for å fange opp praksisnære forbedringsprosesser basert på enhetenes og brukernes behov. Økt bruk av velferdsteknologi kan gi mennesker en bedre og tryggere hverdag i eget hjem, og kan i tillegg bidra til at helse- og omsorgssektoren kan frigjøre tid til andre oppgaver. Det legges opp til at Kvinesdal i tiden fremover skal gjøre bruk av velferdsteknologi, jfr. ny plan for helse og omsorg. Tiltak: Delta i felles driftsløsning for DDV-kommunene, DDV-drift, jfr. ekommunestrategiprosjektet i DDV Jobbe videre med mål og tiltak i KS ekommunesatsing. Jobbe for å øke brukermedvirkningen i kommunen. Innføre brukerrådsordning? Innføre velferdsteknologi Fokusområde: Samfunn Utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø er godt beskrevet i den nylige vedtatte planstrategien. Det oppfordres til å friske opp dette, se kommunens hjemmesider: pdf Det er også laget et utfordringsbilde for Lister Det omtales derfor kun i korthet i dette budsjettdokumentet. 14

15 Befolkningsutvikling i Kvinesdal. Hovedmålet i planperioden er å øke innbyggertallet til 6722 i Det krever en økning i antall innbyggere på gjennomsnittlig 85 hvert år i hele perioden. I 2009 økte Kvinesdal innbyggertallet med 86, i 2010 var befolkningsøkningen på 40 og i 2011 kun 18 nye innbyggere. I følge SSBs befolkningsfremskrivning har Kvinesdal i 2022 et innbyggertall på 6466, altså ca. 250 færre enn målet. Barn og unge: Andel barn mellom 0 og 5 år er i Kvinesdal 7,4 % mot Vest-Agder 7,9 %. Andel mellom 6 og 15 år er 13,4 %, likt som Vest-Agder. Kvinesdal trenger barn og unge for å sikre fremtiden. Antall barn i skolepliktig alder øker fra 760 i 2013 til 790 i 2015, og ytterligere mot 800 i 2022 (SSB middels nasjonal vekst). Eldre: Andel eldre 80 år 89 år er 4,1 % mot 3,5 % i Vest-Agder. Andelen har gått ned de siste årene. Andel eldre 90 + er 1,0 % i Kvinesdal mot 0,9 % i Vest-Agder. Antall innbyggere over 80 år øker fra 287 til 307 i 2022, altså ingen stor endring i antallet eldre. Antall eldre har vært relativt stabilt over tid i Kvinesdal og dette indikerer at det ikke skulle være behov for å bygge ut pleie- og omsorgstjenestene de nærmeste årene, men samhandlingsreformen vil påvirke driften av de kommunale helse- og omsorgstjenenestene fremover. Sett i lys av reformen må vi være innstilt på endringer både i innhold og omfang av denne tjenesten. Dette belyses i plan for helse- og omsorg. Grunnleggende forutsetninger i kommuneplanen: Beredskap og samfunnssikkerhet. Beredskap og sikkerhet har stort nasjonalt fokus. Nasjonale hendelser har gitt viktig læring om betydningen av ledelse, gjennomføringsevne og kvalitetssikring. Overordnet sak på risiko- og sårbarhetsanalyse er behandlet av kommunestyret. Det er iverksatt tiltak for å redusere risiko for ulykker, og for å redusere konsekvenser av uvær og strømbortfall. Det er etablert beredskapsråd. Beredskapsplanen oppdateres jevnlig. Det arrangeres kriseøvelser, som gir god trening og kunnskap. Det planlegges gjennomført en opplæring av ledere i beredskap i Universell utforming. Universell utforming ligger til grunn ved planlegging av nye prosjekter. I tillegg ble det i 2012 avsatt midler for å gjøre kommunens eksisterende bygg mer tilgjengelige for alle. Dette arbeidet pågår i samarbeid med eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I hovedsak er det markering av trappeneser og håndtak/gelender som blir prioritert. Trafikksikkerhet. Det rapporteres hvert tertial på status på trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikkerhet ligger til grunn ved planlegging av nye prosjekter. Rådmannen jobber internt med 15

16 hvem som skal gjøre hva i administrasjonene, dette vil bli systematisert. Det legges opp til en dialog med Driftsutvalget. Sentrumsutvikling. Sentrumsutvikling er lagt som en grunnleggende forutsetning i kommuneplanens samfunnsdel. Ny sentrumsplan er snart ferdig og det er satt av 20,5 mill i ØP til tiltak. I tillegg er det bevilget totalt 8,1 mill til Park Faret og 72 mill til svømmehall, tiltak som vil glede innbyggerne i mange år fremover. For å være en attraktiv BO-kommune er det viktig at kommunen er med på å danne grunnlag for vekst og utvikling også i grendesentraene. På Kvinlog er tiltaket Miljøpark på gang, og Feda har det spennende prosjektet Feda brygge og småbåthavn. Det er lagt inn 2,2 mill til å flytte veien på Feda samt arkeologiske undersøkelser. Regionalt samarbeid. Kommunen deltar aktivt i Listersamarbeidet. Listersamarbeidet skal samle regionen innad, og styrke regionen utad. For Agder gjelder Regionplan Agder Regionplanen har definert følgende fem hovedsatsingsområder: Klima: høye mål lave utslipp Det gode liv: Agder for alle Kommunikasjon: De viktige veivalgene Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kultur: opplevelse for livet I stor grad er målene for regionplan Agder sammenfallende med kommuneplanens mål. Rådmann og ordfører deltar i de sentrale styringsorganene for arbeidet med regionplan Agder. Nasjonale og regionale føringer. Kommunen tilstreber å følge opp statlige styringssignaler og felles føringer for Lister og Agder. Omdømme og synlighet. Delmål: 1. Videreutvikle omdømmeverdiene vakker, vennlig, vågal. 2. Kvinesdal kommune skal bygge og utvikle omdømme som en god og attraktiv bokommune. Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Omdømme og synlighet Stjerner i norge.no 5 4 Antall treff på kommunens nettsider Helhetsvurdering omdømme innbyggerus over landssnitt (4,3) 4,8 Kommunens internettsider blir vært år vurdert av norge.no, med påfølgende stjernetildeling ut fra kvalitet. Målet er 5 stjerner. I 2011 oppnådde vi kun 4. 16

17 Omdømme og synlighet blir også målt med indikatoren helhetsvurdering omdømme i innbyggerundersøkelsen. Tanken er at har vi et godt omdømme blant egne innbyggere så er sjansen stor for at det også spres utenfor bygda. Tiltak: Videreutvikle kommunens internettsider Det henvises til plan for omdømme og synlighet Det gode liv Delmål: 1. Levekår og likestilling 2. Folkehelsearbeid helsefremmende og forebyggende arbeid 3. Samhandlingsreform utnytte mulighetene 4. Tilrettelegging for friluftsliv Her er det valgt ut indikatorer som kan si noe om det gode liv knyttet til delmålene som er satt i kommuneplanen. Indikatoren befolkningsvekst er indikatoren over alle indikatorer knyttet til kommuneplanens mål 6722 i Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Det gode liv Andel sosialhjelpsmottakere under landssnitt 3,8 3,3 Likestillingsindeks i mellomste gruppe 0,624 Befolkningsvekst Totalinntrykk innbyggerundersøkelsen over landsnitt 4,2 4,5 Mobbes på skolen i 10. kl Årsverk helsesøstre lavere enn landssnittet høyere enn landssnittet Den nye folkehelseloven trådte i kraft 1. januar Formålet med loven er å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller. Folkehelseloven pålegger kommunen å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal blant annet ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Som en konsekvens av folkehelseloven må folkehelsearbeidet i Kvinesdal være tverrfaglig og sektorovergripende, og omfatte alle kommunens virksomheter og tjenesteområder. Et aktivt arbeid med dette vil i neste omgang gi flere muligheter til å leve det gode liv i Kvinesdal. Se også kommunens folkehelseprofil på folkehelseinstituttets nettside Å være i fysisk aktivitet er bra for folkehelsa og en ypperlig mulighet til å leve det gode liv. Kommunen legger ut turer på Likestilling har kommunen jobbet aktivt med i mange år under mottoet Kvinesdal skal være et likestilt samfunn med like muligheter for alle. Det betones i vårt motto at det handler om å gi kvinner og menn like muligheter, ikke om å gjøre kvinner og menn, gutter og jenter like. I mulighetsbegrepet ligger også at kvinner og menn skal 17

18 ha like muligheter for å være med å styre samfunnsutviklingen, f.eks ved deltakelse i kommunestyret. Kommunen mottok Agderrådets likestillingspris i I barnehagene pågår det et svært godt likestillingsarbeid. Kommunen har deltatt aktivt i satsingen Fritt valg og vært med på å utvikle en verktøykasse til bruk i skolene. Les mer her om delprosjektet i Kvinesdal: Åpningen av det nye Kulturhuset var en festaften av de store. Det svingte av Elise Orre og Jorunn Rødlands tolkning av Sisters are doing it for themselves, en sang i likestillingens ånd: Now there was a time when we used to say that behind every great man there had to be a great woman But in these times of change you know that it's no longer true So we're comin' out of the kitchen 'cause there's something we forgot to say to you We say, "Sisters are doin' it for themselves" Standin' on their own two feet and ringin' on their own bells We say, "Sisters are doin' it for themselves" Tiltak: Bli pilotkommune i likestilling i VAFs satsing på Likestilling som en regional kraft for utvikling. Legge ut en månedlig tur på kommunens nettsider Utarbeide en strategisk folkehelseplan med mål og strategier knyttet til folkehelseområdet. Bosettingspolitikk Kommuneplanen har satt følgende delmål på dette området: 1. Kvinesdal kommune ønsker bosetting og levende bomiljø fra Feda og helt opp til Knaben. 2. Bosettingshensynet skal derfor i Kvinesdal kommune vurderes som et viktig lokalt samfunnshensyn i vurderingen ved fradeling av store boligtomter eller mindre småbruk etter plan og bygningsloven og Jordloven. 3. Videre skal byggeklare tomter skal sikres både gjennom tilrettelegging for spredt boligbygging og ved regulering av boligfelt i kommunen knyttet til sentrumsområdet, Feda, Øye, Kvinlog, Storekvina og nærområdet til Austerdalen skole. Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Bosettingspolitikk Antall ledige boligtomter i regulerte strøk Økning i antall boenheter Boligbygging og tomtereserver er et av de viktigste tiltakene for befolkningsvekst. 18

19 I 2011 var det registrert boenheter i kommunen av disse var eneboliger. Den langsiktige kommuneplanen har som mål at vi skal bli 6722 innbyggere i Det tilsvarer en befolkningsøkning på 86 personer i året (regnet fra 2011). Dette betyr at vi må planlegge for minimum 30 nye boliger i året. De tre siste årene er det ferdigstilt totalt 40 boenheter. Dette skal vi oppnå med fokus på følgende satsingsområder: 1. Rask og effektiv saksbehandling av byggesak og reguleringsarbeid 2. Attraktive tomter (størrelse og lokalisering) 3. Leiligheter og gjennomgangsboliger 4. Infrastruktur. Veistandard og breiband. 5. Tilrettelegge for arbeidspendling ut av kommunen Tiltak: I forbindelse med ny arealplan gjøres det en vurdering av boligutviklingen i kommunen. Det må fremkomme hvordan boligbyggingen har vært i ulike deler av kommunen de siste årene, samt gjør en vurdering av tomtebehov, i regulert og uregulert strøk, i ulike deler av kommunen. Kvinesdal kommunestyre har gått inn for krav om at E39 Søgne-Ålgård skal bygges som firefeltsvei. Dette er det bred enighet om i hele regionen. I forbindelse med regionplan Agder 2020 er det nedsatt en gruppe kalt Vegaksjonen som jobber inn mot NTP. En ny, firefelts vei vil være et viktig bidrag til at kommuneplanens mål 6722 i 2022 kan nås. Opparbeide Kleivebakken og Øvre Egeland boligfelt Kultur og frivillig arbeid Delmål: 1. Samspill og samarbeid frivillig arbeid og offentlig sektor 2. Satsing på barn og unge Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Kultur og frivillig arbeid Netto driftsutg. til aktivitetstilbud barn og unge over landsnitt kr. 195/innb 323 kr/innb Utlån bibliotek opp på landssnitt Tiltak Etablere kommunalt foreldreutvalg for skolen Utvide åpningstidene på biblioteket Utdanning Kvinesdalsskolen. Delmål: 1. Kvalitet i Kvinesdalsskolen 2. Knytte næringsliv, kulturliv og samfunnsliv tettere til undervisningen Utdanningsmuligheter i heimbygda 1. Muligheter for videregående utdanning i Kvinesdal 2. Kollektivtilbud tilpasset skoleruta i Lister 3. Desentralisert høyskoletilbud i Lister 19

20 Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Utdanning Grunnskole som høyeste utdanning under eller lik landssnittet (15,3) 18,4 Frafall i videregående skole ikke over landssnitt (25,6) 26 Levekår og utdanning er to sider av samme sak. Høyere utdanning gir færre levekårsproblemer. Kommunen har gjennom satsingen Kvinesdalsskolen iverksatt en rekke tiltak som skal gi bedre resultater og motivere for videre utdanning etter grunnskolenivå, se virksomhetsplaner for Kvinesdalsskolen og skolene. Kommunen er deleier i Lister kompetanse, som har som formål å jobbe for desentralisert høyskoletilbud i Lister. Kommunen deltar også i Lister pedagogiske senter. Tiltak: Ungt entreprenørskap Prosjekt foreldreinvolvering rapporten På sporet. Samarbeid med VAF for å redusere frafall i videregående skole ny giv. Næringsutvikling Delmål: Godt samarbeid kommune, næringsliv og region Andelen sysselsatte er på 68 % i Kvinesdal, mot 69 % i Vest Agder og 70 % i Norge. Andelen med høyere utdanning i Kvinesdal er kun på 14,5 % mot et landssnitt på 25 %. I følge forskning (jfr. rapport fra Helge Rød om levekår i Lister) er arbeid det viktigste tiltaket for å forbedre levekårene. Tilgang til arbeidsplasser er derfor av stor betydning. I tillegg er utdanning viktig for å kunne få seg et passende arbeid. Å legge til rette for kompetansearbeidsplasser i regionen er svært viktig. Etablering av ny bedrifter, samt tilrettelegge for at nye bedrifter overlever, er også av betydning for å nå målet i kommuneplanen. Kvinesdal kommune har ansatt næringsog bolystkonsulent som vil være en viktig aktør her. Det jobbes videre med nye strategier for næringsutvikling. Nye strategier for næringsutvikling kan i neste omgang få betydning for bruken av næringsfondet. I tillegg er næringsutvikling i regionen et viktig arbeidsområde for Listerrådet. I Listerregionen er det samarbeid om flere tiltak innenfor næringsutvikling: Lister reiseliv Lister nyskaping Lister kompetanse Ungt entreprenørskap felles satsing i skolene i Lister Lister Europas grønne batteri Det er vist en positiv sammenheng mellom grundervirksomhet og ungt entreprenørskap. Kommuner med et godt fungerende ungt entreprenørskap har flere 20

21 nyetableringer enn kommuner som ikke har denne satsingen. Rådmannen mener dette er et viktig tiltak i skolene i Kvinesdal. Lister Europas grønne batteri er et utrolig spennende prosjekt som regionen må stå på for å få til. Det vil være et positivt bidrag til interessante kompetansearbeidsplasser i Lister. Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Næringsutvikling Sysselsetting over eller lik landssnitt (70) 68 Skåre næringsutvikling innbyggerundersøkelse 4,5 4,1 Tiltak: Strategier for næringsutvikling Lister Europas grønne batteri. Klima og miljø Delmål: 1. Ta klimahensyn i samfunnsplanlegging og byggeprosjekter. 2. Oppnå kommunale målsettinger i Lister klima og miljøplan Innsatsområde Indikator Mål 2013 Resultat 2011 Klima og miljø Forskriftsmessig drikkevann mhp E.Coli Energibruk i kommunale bygg under landssnitt kr. 121/m2 kr. 104/m2 Tiltak: Følge opp Lister klima- og miljøplan Miljøfyrtårnsertifisere rådhuset Gjennomføre ENØK-tiltak i kommunale bygg Planlegge fremtidas eldreomsorg Ivaretas av ny plan for helse og omsorg. Økonomiske rammer Grunnlaget for økonomiplan En av de sentrale utfordringene for rådmannen er å legge til rette for en forvaltning av kommunens midler som tilfredsstiller brukernes behov for tjenester og samtidig bidrar til økonomisk handlefrihet for Kvinesdal kommune. Budsjettforslaget er i tråd med formannskapets vedtak , bortsett fra bruk av fond. Formannskapets vedtak: Budsjett for 2013 og ØP utformes etter følgende prinsipper: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter skal være lik eller lavere enn landssnittet Det legges til grunn et økt låneopptak på 62 mill i økonomiplanperioden Økte renter og avdrag betjenes av hhv bruk av generelt disposisjonsfond (2013 og 2014) og utbytte fra Agder Energi (2015 og 2016) 21

22 Det legges til grunn bruk av disposisjonsfond på totalt 16 mill. i økonomiplanperioden, inkludert betaling av økte renter og avdrag knyttet til økte låneopptak. Disposisjonsfond som % av brutto driftsinntekter skal være lik eller høyere enn landssnittet. I budsjettet for 2013 legges det opp til null avsetning til disposisjonsfond. Minimum innsparing «Bedre og billigere» skal være 2 mill. i 2013, og 3 mill. i Grunnlaget for budsjett 2013 og økonomiplan er oppsummert i tabellen: (i 1000 kr) Bunnlinje drift (må spares inn)* Innsparing Bedre og billigere Nulle ut 2015 ved bruk av fond Økte renter og avdrag ved å øke låneopptak til landssnitt hvert år Bruke fond til å dekke økte renter og avdrag Bruk av AE-utbytte til å dekke økte renter og avdrag Sannsynlige inntekter (50 %) Ny bunnlinje Gjenstående midler AE utbytte Bruk av fond til prosjekter** *konsekvensjustert budsjett K-sak 85/12 ** totalt 16 mill. i fireårsperioden, inkludert betaling av økte renter og avdrag i 2013 og Rådmannen har også lagt vekt på: En sunn og god økonomi med et årlig positivt netto driftsresultat på minst 3 %. Egenfinansiering av investeringer Investeringsnivå tilpasset kommunens langsiktige økonomiske bæreevne Gjeldsnivå opp mot landssnittet Innovasjon for å effektivisere og modernisere kommunen, inkludert bruk av ny teknologi Holde veksten i driften under kontroll I hovedoversikten er driftsbudsjettet for perioden lagt frem i faste 2013 priser. 22

23 Grunnlaget for Økonomiplan er konsekvensjustert budsjett 2013 med tilhørende ØP (K-sak 85/12, ), samt 1. og 2. budsjettrevisjon for budsjettet for Disse sakene danner bakteppet for budsjett Tabellen under viser rådmannens forslag til Budsjett 2013 og ØP : Nøkkeltall (i 1000 kr) (i 1000 kr) Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond prosjekter/renter/avdrag Egenfinansiering investering Netto driftsresultat (%) 5,1 3,9 6,3 5,7 Bruk av AE-fond prosjekter/renter/avdrag Låneopptak totalt Bunnlinje drift Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall er grunnlag for å vurdere kommunens finansielle stilling sammenlignet med norske kommuner. I tabellen nedenfor er Kvinesdal, kommunegruppe 12 i Kostra (kommuner som er sammenlignbare med Kvinesdal), Vest-Agder samt landssnittet. Kostratall 2011 Kvinesdal Kostragr. 12 Vest- Agder Landet Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, konsern -1,2 1,8 1,1 1,9 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, konsern 2,9 2,1 2,2 2,5 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter, konsern 175,5 200,1 211,1 202,7 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 105,7 112,8 102,0 107,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 57,5 72,6 90,2 69,9 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 23,5 19,0 29,2 21,5 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter, konsern 12,5 4,5 7,8 5,5 I økonomiplanperioden er det lagt opp til at kommunen skal investere betydelige midler, opp mot 62 mill. i tillegg til det som er innarbeidet i konsekvensjustert budsjett. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter var i ,7 %, det legges opp til legge seg nært opp til landssnittet på ca. 70 %. Lånegjeld pr. innbygger i 2011 var kr mot landssnitt, kr kr/innbygger. Økonomiske hovedtrekk Styreleder Gunn Marit Helgesen mener at KS har fått viktige gjennomslag i dette budsjettforslaget. Vi er glade for at Regjeringen holder det den har lovet, men dette er også helt nødvendig for å opprettholde tjenestenivået, sier hun. Veksten i kommunesektorens frie inntekter for 2013 er på 5 milliarder kroner. Dette tilsvarer de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av endringer i befolkningssammensetningen, økte pensjonskostnader og andre automatiske kostnadsøkninger. - Vi er fornøyde med at Regjeringen sørger for at veksten i de frie inntektene dekker kostnadsøkningene, slik at vi slipper alvorlige kutt i tjenestetilbudet. Men det er 23

24 samtidig viktig å understreke at dette budsjettet ikke gir rom for store nye satsinger i vår sektor, sier Helgesen. De samlede inntektene for kommunesektoren øker med 6,8 milliarder kroner i Regjeringens budsjettforslag, 800 millioner kroner ut over det som var varslet i kommuneproposisjonen. Beløpet skal dekke de økte kostnadene kommunesektoren får på grunn av vekst i regelstyrte ordninger, samt nye tiltak som Regjeringen har varslet. Kommuneopplegget for 2013 Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås i forslaget til statsbudsjett til 6,8 mrd. (=1,8 pst). Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,2 mrd. på kommunene og 0,8 mrd. på fylkeskommunene. I kommuneopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst (deflator) i 2013 på 3,3 pst. Anslag for årslønnsvekst er på 4,00 % også i Innenfor veksten i frie inntekter forventes det at kommunene dekker Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Høsten 2013 blir ordningen innført for 9. trinn. I statsbudsjettet for 2013 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2012 med 92,7 mill. kr, og halvårsvirkningen av endringen i 2013 med 66,1 mill. kr. Kulturskoletilbud i skole/sfo: I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten Merkostnaden for kommunene er beregnet til 72,1 mill. kr. Kommunene blir kompensert gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet Regjeringen har særskilte satsinger på følgende områder: Barnevern, opprusting av skole- og svømmeanlegg, valgfag i ungdomsskolen, utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilbud for demente, økt lærertetthet i skolene og gratis kulturskoletilbud i SFO. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform dvs. at endringene skal virke og skje over flere år. I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Kvinesdal kommune fikk i 2012 kr. 6,812 mill. knyttet til samhandlingsreformen. Beløpet skulle dekke kommunens antatte kostnader til medfinansieringsansvaret og utskrivingsklare pasienter. Regningen fra sykehuset viser at dette beløpet er ca for lavt. Det betyr at innbyggerne i Kvinesdal benytter sykehustjenester mer enn gjennomsnittinnbyggerne. 24

25 Det kommunale medfinansieringsansvaret utgjør ca. 90 % av de totale kostnadene og utskrivningsklare pasienter ca. 10 %. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (for medisinsk behandling). Kirurgi, fødsler, nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler er unntatt. Kommunene får fra 2012 et kommunalt medfinansieringsansvar (allerede er det innført en trebokstavsforkortelse KMF) på 20 % av kostnadene til sykehusoppholdet. Maks tak for medfinansiering av enkeltopphold er satt til kr kroner, dvs. kommunen finansierer maks kr av sykehusoppholdet selv om sykehusoppholdet koster mer enn totalt kr Beløpet fordeles på landets kommuner ut fra kun alderskriterier. Den eldre del av befolkningen har en klar overvekt av liggedøgn på sykehus. Aldersgruppen 0-17 år utgjør 23 % av befolkningen, men teller kun 8 % i kostnadsnøkkelen for KMF, mens aldersgruppen 90+ utgjør 1 % av befolkningen og teller 4 % i KMF. Denne måten å tenke på gjør at det er grunn til å stille spørsmål med reformens intensjoner forebygging for å redusere befolkningens behov for helsetjenester når pengene fordeles ut fra en reparasjonstankegang, de unge teller minst og de eldre mest. Betalingsansvar for utskrivingsklare pasienter i sykehus fra dag en. Kostnadene kommunene må betale til sykehuset er kr pr. pasient pr.døgn etter at pasienten er definert som utskrivningsklar. Døgnopphold til øyeblikkelig hjelp-pasienter: Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill. kr, og økes til 270 mill. kr i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelptilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill. kr av rammetilskuddet. Rådmannens kommentarer til samhandlingsreformen: Fordeling av midler til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter gir store omfordelingsvirkninger. Styrking av administrasjonen i kommunene til nye folkehelseoppgaver og nytt finansieringsansvar kompenseres ikke fra statens side, heller ikke midler til å drive forebygging for. Ordningen med kommunalt medfinansieringsansvar betyr at sykehusaktiviteten påvirker regningene til kommunene. Midlene kommunen har fått til samhandling har først og fremst gått til å finansiere kommunenes andel av kostnadene ved medisinsk behandling på sykehus. Innføring av dette kommunale medfinansieringsansvaret er et av de mest sentrale grepene i samhandlingsreformen. Regningen fra sykehuset er, som tidligere skrevet, større enn midlene kommunen har fått i rammetilskuddet. Det er lite sannsynlig at 25

26 kommunens innsats for å tilrettelegge for å håndtere flere av de unødvendige innleggelsene selv fullt ut gir effekt i Det er derfor lagt inn kr til å fullt ut dekke regningen fra sykehuset i Kommunen må jobbe aktivt med å tilby helsetjenester som gjør at unødige sykehusinnleggelser reduseres, samt ha fokus på forebyggende arbeid. Kommunene i Lister har i lang tid samarbeidet med SSHF Flekkefjord for å forberede seg på samhandlingsreformen. Det er tatt flere viktige prosjektinitiativ. Likevel er det først nå at rammene for reformen begynner å materialisere seg og det blir mulig å ta tak i de konkrete oppgavene i et mer langsiktig perspektiv. Det legges opp til videreføring av samarbeidet i Lister. Lister helsenettverk har under utarbeidelse en strategiplan. I planen er det skissert 5 ambisjonsnivåer, fra nivå 1 som innebærer kun samhandlingskoordinator opp til nivå 5 som innebærer samhandlingskoordinator + 4 satsningsområder. Rådmannen anbefaler å budsjettere med nivå 3 samhandlingskoordinator + 2 satsningsområder. Dette koster totalt 2,08 mill, der Kvinesdal kommunes andel er kr Dette er lagt inn i budsjettet. Budsjettforutsetninger driftsbudsjettet - INNTEKTER Anslag på frie inntekter for Kvinesdals del er i 2013 kr. 302,5 mill. mot kr. 286 mill. i 2012, en vekst på 5,8 % som er noe høyere enn snittet i Vest-Agder på 4,6 %. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Rammetilskudd og skatt utgjør i underkant av 70 % av kommunesektorens samlede inntekter. Skatt og rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd må sees under ett da skatteinntektene påvirker rammetilskuddet ved inntektsutjevningsordningen. Skattens andel av kommunens er satt til 40 %. KVINESDAL Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Saker med særskilt fordeling Distriktstilskudd Sør-Norge Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt 0 0 Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) 0 0 Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 7,30 7,80 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4,51 3,74 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet)

27 Forklaring til skjema 1A- drift. Tallene på venstre side henviser til tallene i første kolonne i hovedoversikten økonomiplan )Skatt på inntekt og formue Kvinesdal kommune hadde en personskatteinntekt på 99,301 mill. i Skatteveksten for 2011 til 2012 er anslått til 6,49 %. Personskatteinntekten for 2012 er beregnet til 111,423 mill. Skatteveksten fra 2012 til 2013 er anslått til ca. 5,4 %, det medfører at en personskatt på 111,456 mill. i )Rammetilskuddet : Sum rammetilskudd Kvinesdal = 168,106 mill. er beregnet ut fra Børre Stolp modellen. Rammetilskuddet kommer fram som sum innbyggertilskudd (post 60), distriktstilskudd Sør-Norge (post 61), Nord- Norge- og namdalstilskuddet (post 62), småkommunetilskuddet (post 63), skjønnstilskuddet (post 64), veksttilskuddet (post 66) og storbytilskuddet (post 67). I 2013 er samla rammetilskudd til kommunene ca. 115 mrd. Jfr.» inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2013, grønt hefte, s.13.» 3)Skatt på eiendom: 3.1)Eiendomsskatt verk og bruk: Eiendomsskatt for verk og bruk består av eiendomsskatt fra bedrifter og småkraftverk, totalt kr. 18,446 mill. 3.2)Eiendomsskatt Sira-Kvina: Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverkene Tonstad, Åna- Sira og Solhom blir utgitt fra skattekontoret for storbedrifter. Fordeling av skatteinntektene blir gjort av hydrologi service, det vises til en kontrakt som ble underskrevet av de aktuelle kommunene den Denne kontrakten har ingen tidsbegrensninger. Fordelingen blir først klar i begynnelsen av Sira-Kvina eiendomsskatt har nådd makstakbegrensningen på 2,35 kr/kwh. Det har vært arbeidet gjennom LVK for å fjerne makstaket. I Prop. 1 LS ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Skatter og avgifter foreslår regjeringen i kapittel 19.5 å heve maksimumsverdien på eiendomsskatt på kraftanlegg. Disse er innarbeidet i skjema 1 A. OBS: Det er både politisk og rettslig mer uro og usikkerhet rundt denne inntektskilden enn på lenge. NHO har et stort arbeid på gang mot eiendomsskatt på «verk og bruk». 4)Andre direkte eller indirekte skatter: 4.1)Konsesjonsavgiften: Årlige avgifter som en kraftverkseier plikter å betale til kommunene som blir berørt av en regulering eller utbygging. Konsesjonsavgiften blir fastsatt i en 5 årsperiode. Fra er den 6,4 mill. Konsesjonsavgiften avsettes til næringsfondet. 4.2)Naturressursskatt: Kommer fra de store kraftverkene Tonstad, Åna-Sira og Solhom. Fra småkraftverk er det Høylandsfoss og Trælandsfoss. Naturressursskatten beregnes med 1,1 øre/kwh 27

28 til kommunene av gjennomsnitt produksjon av kraftverkene de siste 7 årene ( ). Naturressursskatten er beregnet til å være 22,911 mill. i )Andre generelle statstilskudd: 5.1)Integreringstilskudd flyktninger: Kommunen er anmodet om å ta imot 25 flyktninger i 2013, altså 15 mer enn de gjennomsnittlig 10 som vi har mottatt årlig. Det gir ca. 2,8 mill mer i integreringstilskudd, totalt 9,273 mill i til 5.4) Kompensasjon: Dette gjelder rentekompensasjon fra Husbanken til Kvinesdal kommune. Skole: Anslag for refusjonen for skolebygg knyttet til reform 97 er i 2013 er 0,326 mill. Denne ordningen opphører i Skolebyggene er Liknes skole trinn 3, Kvinesdal ungdomsskole (kantine, heis og nybygg). Den nye rentekompensasjonsordningen for skoler gir 0,602 mill. Eldreomsorg: Kompensasjonstilskudd innen eldreomsorgen beløper seg til kr. 0,158 mill. i Kirkebygg: Rentekompensasjonen er beregnet til 0,078 mill. i )Momskompensasjon: Momskompensasjonsordningen ble innført for å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra det private ble likestilt med kommunale egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Fra 2010 er regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer endret. I dette ligger at merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Den endrede regnskapsføringen medfører at kommunesektoren pålegges å bruke disse kompensasjonsinntektene til å finansiere nye investeringer. I 2010 var det 20 % av momsrefusjon som skulle tilbakeføres til investeringsregnskapet. I 2012 er 60 %. Slik trappes denne opp med 20 % hvert år frem mot I 2014 skal all refusjon tilbakeføres til investeringsregnskapet. Kvinesdal kommune planlegger å investere kr. 70,865 mill kroner (utenom VAR) i 2013, det medfører at momsrefusjonen blir på ca. 12,738 mill kroner. For 2013 investeringer føres 80 % av momskompensasjonen i investeringsregnskapet, det utgjør 10,190 mill. kroner. Kommunen har fra 2012 overført netto beløp på investeringer til Kirkelig fellesråd. Det betyr at Kirkelig fellesråd beholder momsen. 28

29 5.7)Konsesjonskraft salg: Konsesjonskraft er den del av kraftproduksjonen som eierne av et vannkraftverk i henhold til gitte konsesjoner er pålagt å levere til de kommuner som er berørt av utbyggingen. Konsesjonskraften fordeles av konsesjonsmyndighetene, og skal leveres til en pris som loven foreskriver. Salg av konsesjonskraften er beregnet til 3,9 mill for budsjettåret )Div. overføringer fra staten: Vertskommunekompensasjonen for asylmottak er anslått til kr 1,080 mill. i )Sum frie disponible inntekter: Ved å summere sammen punktene fra 1 til og med 5, får vi 389,076 mill. 7)Renteinntekter og utbytte: 7.1)Renteinntekter bankinnskudd: Kommunen har plassert ledig likviditet i forskjellige banker, i tråd med finansreglementet. Kommunen har også plasseringer i eiendomsfond (Aberdeen Norden og Asia) og obligasjonsforetak V. Disse fondene er ikke lett omsettelige. Kommunen har plassert 124 mill. i andre banker enn Kvinesdal Sparebank, med 110 basispunkter i forhold til 3 mnd. NIBOR. Resten av ledig likviditet er i Kvinesdal Sparebank, snitt på 50 mill., med kun 20 basispunkter i forhold til 1mnd. NIBOR. Det er lagt til grunn en renteinntekter i 2013 på 5,5 mill. 7.2)Renteinntekter formidlingslån: Anslag på 0,788 mill. 7.3)Utbytte AE: For 2013 har eiermøtet gitt føringer om et ønsket utbytte på 600 mill. kr. Dette er lagt til grunn i budsjettet og ført med 14 mill. i driften. 8)Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter: )Renteutgifter. Kommunen har en samlet lånegjeld pr på ca. 368 mill. Kr. 90 mill. er bundet til en fastrente på 4,68 %. Resten av lånene er flytende rente. Det utgjør 14,25 mill. i renteutgifter for Stiger renten med 1 % - poeng tilsvarer det ca. 3,7 mill. 8.4)Avsetning Terrasaken DnB NOR og de syv kommunene som banken har saksøkt i forbindelse med Terrasaken, har inngått ny avtale om å utsette saken for Oslo tingrett i påvente av utfallet av søksmålet boet og kommunene har anlagt mot Citigroup. Oslo tingrett har tatt begjæringen til følge. Utfallet av Citi-søksmålet vil ha betydning for hva som er i behold av investeringene kommunene ble rådet til å gjøre av Terra. DnB NOR og kommunene har begge interesse av å få avklart dette, før den videre behandlingen av DnB NOR-saken i rettsapparatet. Banken har akseptert at det ikke skal løpe forsinkelsesrenter i stansingsperioden. Av avtalen fremgår at for det tilfelle kommunene vinner frem helt eller delvis mot 29

30 Citigroup, og partene ikke blir enige om endelig oppgjør, vil saken fortsette for Oslo tingrett. I avtalen med DnB NOR fremgår det at banken stanser forsinkelsesrenten frem til januar Vi avsetter da renteavtale på 3 mnd. NIBOR + 40 basispunkter. Kommunen har nå fått beskjed om at avtalen med DnB NOR forlenges på samme betingelser som nå. For 2013 avsettes 0,5 mill. 9)Avdrag på lån )Avdrag lån. Etter kommunelovens bestemmelser 50,7 skal kommunen avdra den samlede lånegjelden med like årlige avdrag og den skal ikke være lavere enn den gjennomsnittlige veide levetiden av kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Minsteavdraget for Kvinesdal kommune på blir i 2013 kr. 16,8 mill. 10)Netto finansinntekter/-utgifter. Summen av pkt.7 til og med pkt. 9 gir 9,462 mill. i netto finansutgifter. 11)Til dekning av tid. Års regnskapsmessige merforbruk. Kommunen leverte et mindreforbruk i regnskapsåret 2011, derfor ingen dekning. 12)Til ubundne avsetninger. Det legges opp til å avsette 1,961 mill. til disposisjonsfondet. 13)Til bundne avsetninger. Det avsettes konsesjonsavgift pkt.4.1 til næringsfondet. 17)Netto avsetninger. Summen av pkt.11 til og med pkt.16 gir en netto avsetning på 8,367 mill. i )Overført til investeringsregnskapet. 18.1)Egenkapital overføring KLP. Egenkapital overføring KLP. Kvinesdal kommune er eier av KLP. I følge Kredittilsynet skal en pensjonskasse til enhver tid ha egenkapital tilsvarende minimum 8 % av veid premiereserver. Når den økes øker også kravet til egenkapital. Premiereserver (balansen) til KLP har økt, så må egenkapital også økes slik at kredittilsynets krav tilfredsstilles. Hvis kommunen velger å ikke overføre kapitalen til KLP vil det oppstå situasjon hvor egenkapital i KLP ikke tilfredsstiller kredittilsynets krav. I så fall vil kommunen få et pålegg om å dekke opp manglende egenkapital og å skyte inn nye midler. 18.2)Egenfinansiering investeringer, AE. Bruke 0,772 mill. til egenfinansieringen av investeringenene. 18.3)Momskompensasjonen tilbake til investering. Momskompensasjon investering. For regnskapsåret 2013 skal minimum 80 % overføres tilbake til investeringsregnskapet. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringen i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Derfor er inntekten tatt bort fra driftsregnskapet i

31 Budsjettforutsetninger driftsbudsjettet Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,3 %. Kommunens lønns- og prisvekst kompenseres med å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten (4,00 %) og prisveksten (2 %). Lønnsveksten vektes 2/3 og prisveksten 1/3. Forutsetninger for å beregne økte lønnsutgifter i 2013 er en årslønnsvekst på 4,0 % og ett lønnsoverheng på 2,9 %. For 2013 er det avsatt 10,2 mill. i lønnspotten. Denne er beregnet av en totalt estimert lønnsmasse på 321 mill. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og STP lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2013: KLP = 13,5 % av brutto lønnsutgift, STP= 13,8 % av brutto lønnsutgift. Budsjetterte tall for utgifter til pensjon i 2013 er totalt for KLP kr. 28,9 mill. og for SPK kr. 6,5 mill. Faktiske utgiften på regningen som vi må betale til KLP er 33,4 mill. Premieavviket er på 6,87 mill. Det medfører at vi må inntektsføre 6,87 mill. i regnskapet, disse pengene blir inntektsført, men ikke mottatt. Til neste år så skal dette beløpet utgiftsføres med 1/10 i ti år fremover. Denne regnskapsregelen medfører at vi får svekket vår likviditet med 6,87 mill. Rammer til drift Kvinesdal kommunes sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en dyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Ivaretakelsen av dette skjer via en utstrakt delegering av ansvar og myndighet fra rådmannen til enhetslederne. Kommunen har i dag 17 enhetsledere. Enhetslederne har fullstendig resultatansvar for økonomi, personal og tjenesteproduksjon. Budsjettrammen fastsatt av kommunestyret er bindende for enhetene og det er innenfor den rammen tjenesteproduksjonen skal foregå. Enhetene skal også drive sine enheter slik at målene i kommuneplanen kan nås. Les mer om enhetene i virksomhetsplanene som ligger til grunn for enhetens drift i Rådmannen mener at en god gjennomføring av oppdraget forutsetter tydelig og aktivt lederskap. Rådmannen har derfor gjennom flere år satset på lederutvikling, lederstøtte og resultatoppfølging. Dette vil fortsette også i Kommunens ledergruppe består av vakre, vennlige og vågale mennesker som virkelig strekker seg langt for å gjøre Kvinesdal kommune til en suksess. I mai 2012 ble tiltak for 2012 vedtatt i Bedre og billigere. I tillegg har det vært budsjettrevisjoner og nye tiltak som er innarbeidet i budsjett For å friske på hukommelsen gjengis disse under (alle tiltak i 1000 kr). Detaljert oversikt finnes i saksfremstillingen i nevnte saker. 31

32 Allerede innarbeidede tiltak: Tiltak bedre og billigere 2012 Redusere driftsrammen med 0,15 % -500 Saksbehandlingsgebyr startlån -15 Etableringsgebyr startlån -35 Redusere brøytebudsjett, samarbeid Risa -40 Skatt renter ny rutiner forskuddsordning -50 Teknisk drift redusere 0,4 årsverk renhold -80 Seniortiltak redusere rammen -150 Fordele lærlinger ut -100 Leirskolen øke brukerbetaling -20 SUM -990 Budsjettrevisjoner: Enhet Tiltak Merutgifter Felles Tilskudd Sarons Dal badeanlegg 100 Plan- og miljø Rene Listerfjorder 48 Levekår Nullvisjon -102 Boligbaserte tjenester Ny bruker Asvo 354 Lister barnevern 960 Totalt 1360 Driftstiltak 2013 nye og kostnadsendrede: Veksten i drifta må fortsatt holdes under kontroll! Enhetenes forslag til nye driftstiltak Enhetene har i virksomhetsplanene kommet med forslag til en rekke nye driftstiltak i Tiltakene er listet opp i prioritert rekkefølge. Rådmannen har oppsummert enhetenes to øverst prioriterte forslag til nye driftstiltak i tabellen under. Det henvises til enhetens virksomhetsplaner for fullstendig oversikt over forslag til nye tiltak. Driftstiltak - forslag fra enhetene Kirken Stillingsressurser Driftstilskudd Kvinesdal menighetssenter Barnehage Åmotsmarka drift Kvello modellen innføres i alle barnehager 120 Støtte Drift nytt sentralbord Plan og miljø Programvare Gisline Kommuneplan 600 Vegadresseprosjekt Levekår Psykisk helse 50% stilling (spl) Helse og omsorg Lister Helsenettverk Nødnett + legevaktssentral Velferdsteknologi Kvinesdalsskolen 32

33 Logoped (i regi av Lister PPT) Liknes skole Skolebibliotekar Kvinlog skule Midler til kompetanseheving Feda skole Oppgradering av lekeapparat 100 NAV Startlånsbehandling stilling Prosjektstilling flyktninger Kultur Bibliotek- økt åpningstid Kulturskole utvide tilbudet Teknisk drift Drift utvidet kulturhus Pålagt ekstern kontroll, brann- og eltilsynet Kvinesdal bo og rehabilitering Legedekning Rekrutteringstiltak spl på natt Åpen omsorg Multidose Boligbaserte tjenester 3 brukere på Asvo Avlastningsbolig for barn Rådmannen Internkontrolltiltak SUM Rådmannens forslag til endringer i driftstiltak 2013: Rådmannens forslag er oppsummert i tabellen under. Disse er innarbeidet i budsjettforslaget for Rådmannes forslag drift Overordnet Tiltak for å nå kommuneplanens mål På sporet Prosjekt foreldreinvolering 250 Lærlinger Barnehage Åmotsmarka drift Austerdalen barnehage ny avdeling Kvello modellen innføres i alle barnehager Støtte Tilskudd andre trossamfunn Bortfall husleie kommunebygg Økning helsenett (20% økning) Drift nytt sentralbord Plan og miljø Programvare lisenser (bl.a.gisline) Kommuneplan 400 Vegadresseprosjekt Levekår Psykisk helse - 50% stilling (spl) Helse og omsorg Samhandlingsreformen

34 Velferdsteknologi inkl. multidose Kvinesdalsskolen Konkretiseringsmateriell 250 Ungdomsskolene Utvidelse valgfag Liknes skole Skolebibliotekar Feda skole Oppgradering av lekeapparat 100 NAV Flyktninger - utgifter til økt mottak Kultur Bibliotek- økt åpningstid Kulturskoletilbud i SFO Teknisk drift Drift utvidet kulturhus Pålagt ekstern kontroll, brann- og eltilsynet Park Faret Opptak veg - Gullestad til kraftstasjon Strømpris redusert Kvinesdal bo og rehabilitering Legedekning øke med 4 t/uke rehab Boligbaserte tjenester 3 brukere på Asvo Avlastningsbolig for barn Interkommunale samarbeid Brannvesen Sør Listerrådet Intekommunal legevakt - nødnett Listersamarbeidet - grønt batteri Logoped (i regi av Lister PPT) Lister Helsenettverk SUM Økte inntekter knyttet til tiltakene Integreringstilskudd Integreringstilskudd flyktninger Ressurskrevende tjenester SUM Rådmannens kommentarer: Det er lagt inn noen tiltak som gjelder kun 2013, og to prosjekttiltak (vegadresseprosjektet og bibliotekar Liknes skole). Dette påvirker ikke driftsrammene fremover, jfr. varig økning i drift er 3,767 mill i Kirken Kirkens økonomiplan følger saken som vedlegg. Overordnet Det er lagt inn en rund sum til tiltak som kan bidra til å nå kommuneplanens mål. I tillegg kan noen tiltak gjennomføres over næringsfondets budsjett. Det er mye spennende som kan tenkes gjennomført her, se forslag til mulige tiltak senere i dokumentet. Det har pågått et samarbeidsprosjekt om levekår og frafall i Kvinesdal 34

35 kommune, resultatet er å finne i rapporten På sporet etter et helhetlig løp. I handlingsplanen er det øverst prioriterte tiltaket Prosjekt foreldreinvolvering. Det settes av kr til å følge opp dette prosjektet. Det kunne være interessant å knytte til seg ekspert/forskningskompetanse for å få en god faglig basert tilnærming til hvordan foreldre best kan involveres for å sikre et helhetlig løp til barnas beste. Lærlinger: I bedre og billigere var det lagt opp til en innsparing på kr årlig. Det var da ikke tatt høyde for at kommunen for to år siden vedtok å utvide lærlingeordningen for en 2-årsperiode for å ta inn flere helsefagarbeiderlærlinger. Ordningen utløper i Det foreslås å opprettholde ordningen med 2 ekstra helsefagarbeiderlærlinger, hvorav 1 tas i drifta ved å bruke eksisterende stillingshjemler, mens det tilføres ressurser til en kr Barnehage Åmotsmarka barnehage har økt drift. Det kompenseres med kr I tillegg ønsker barnehagen å innføre Kvellomodellen i alle barnehagene. Det koster totalt kr , fordelt på to år. En ny barnehageavdeling koster ca. 3 mill. i netto utgifter. I forslaget er det lagt opp til utvidelse av Austerdalen barnehage, jfr. plan for barnehagene. Støttetjenesten Tilskudd til andre trossamfunn gis ut fra tilskuddet som kommunen gir til Kirken. Dette tilskuddet har økt de siste årene, det betyr at også tilskuddet til andre trossamfunn økes. Det er ikke kompensert i budsjettet til støttetjenesten og utgjør kr Listerrådet har flyttet ut av rådhuset, og prosjektleder på Knabenprosjektet er gått over i en annen stilling. Det betyr bortfall av leieinntekter på kr I forbindelse med elektronisk samhandling i helsetjenesten må kommunen koble seg til Norsk Helsenett. Avtalen ble inngått i Lisensen øker med 20 % i 2013, kr Sentralbordet på rådhuset er modent for utskifting. Kostnader til drift av nytt sentralbord anslås til kr Plan- og miljøenheten Lisenser til programvare kr Det er lagt opp til en revisjon av kommuneplanens arealdel i Det settes av kr til dette i første omgang. Skulle det vise seg at dette er for lavt må vi komme tilbake til det i en budsjettrevisjon. Vegadresseprosjektet. Det er igangsatt et nasjonalt prosjekt med overordnet mål: Et ensartet adressesystem i landet, bygd på vegadresse, innen 1. januar Det er en omfattende oppgave og det må påregnes å kjøpe inn noen tjenester knyttet til dette, budsjettert med kr i tre år. Levekår Det er behov for mer sykepleietjenester i avdeling for psykisk helse, knyttet til 35

36 rusmiddelomsorgen i forbindelse med Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Helse og omsorg Samhandlingsreformen se punkt om samhandlingsreformen. Velferdsteknologi: Kommunen har spennende prosjekter på gang innenfor dette feltet. Det må påregnes etableringskostnader, samt utgifter til lisenser. På sikt er målet å tilby bedre tjenester innenfor samme driftsramme og/eller effektivisere tjenesten slik at produktiviteten økes og rammene til drift kan reduseres, jfr. effektviseringstiltak i bedre og billigere. Kvinesdalsskolen. Det er meldt inn et behov for å fornye konkretiseringsmateriellet i skolene. Konkretiseringsmateriell er materiell som kan lette innlæringen, utstyr som er laget for å hjelpe elevene til å forstå nye begreper, eks. brøksirkler i matematikk. Det avsettes kr til det. Ungdomsskole Det er lagt inn kr til kostnader med utvidelse av valgfagtilbudet på Kvinesdal ungdomsskole og Kvinlog skule, jfr. statsbudsjettet. Liknes skole Lesing er et av satsingsområdene i Kvinesdalsskolen. Skolebiblioteket har en sentral rolle i leseopplæringa og Liknes skole ønsker å styrke skolebibliotektilbudet. Det settes av kr til skolebibliotekar i en prosjektstilling i 3 år. Feda skole Gjennomgangen av lekeapparatene på skolen viste at flere er i dårlig stand og må opprustes. Det settes av kr til det. NAV Kommunen er anmodet om å ta imot totalt 25 flyktninger i 2013, 15 mer enn planlagt. Det fører til at integreringstilskuddet øker, og selvfølgelig til at kostnadene til mottak av flyktninger øker. Det er anslått økte kostnader på 2,5 mill, inkludert 1 ny stilling på NAV i 2 år. Kultur Biblioteket har fått oppgradert og utvidet lokalene sine i forbindelse med utvidelsen av kulturhuset. Vi håper på mer besøk og liv i lokalene der og foreslår å øke åpningstidene. Det settes av kr til det. Kulturskoletilbud i SFO, kr , jfr. statsbudsjettet. Drift av fritidsklubb. Kultursjefen har foreslått av tilbudet legges ned. I følge kultursjefen viser samfunnsutviklingen at det ikke lenger er behov for tradisjonell fritidsklubbdrift. Dette kan ha mange årsaker. Først og fremst har de sosiale arenaene for ungdom endret seg vesentlig de siste årene. Digitale medier er nok en del av årsaken her. Midlene som er brukt til fritidsklubb kan omdisponeres til utvidelse av biblioteket med satsning spesielt mot ungdommen, og utvidelse av kulturskolen med fagområder som kunst, dans, drama, digitale uttrykk. I tillegg ønsker kulturenheten å omdisponere lokalene 36

37 til fritidsklubben til nye lokaler for kulturskolen. Dette både for å frigjøre dagens lokaler i 2 etasje i Helsehuset til voksenopplæringen, og å kunne utvide kulturskolen med flere etterspurte fag. Det har vært runder med elevrådet på ungdomsskolen ang. oppstart av fritidsklubb og det er noen som vil, andre som ikke vil. Kommunen må kanskje innse at vi ikke kan tvinge fritidsklubbtilbud på ungdom. Dette er ikke et særegent fenomen i Kvinesdal, men en utvikling som skjer over det ganske land. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i 1. tertialrapport med tilhørende budsjettrevisjon. Teknisk drift Drift av utvidet kulturhus. Nytt hus trenger renhold, vaktmestertjenester og oppvarming, lagt inn med kr Pålagte kontroller: utgifter med kr Park Faret: Drift (20 % stilling) + strøm (kr ) er lagt inn, kr Opptak til kommunal vei: Drift knyttet til vei til kraftstasjonen, D-sak 52/12. Strøm: Kommunen er i gang med forhandlinger om ny strømavtale. Avtalen ser ut til å bli bedre enn den vi har hatt, innsparing på kr Energisparingstiltak: Formannskapet vedtok i sak 5/11 å bruke inntil 1 mill pr år i 3 år til ENØK-tiltak. Dette ble innarbeidet som driftstiltak i ØP 2012 i 2015 i vedtaket i juni. I forslaget fra rådmannen er dette innarbeidet med kr i drifta og kr i investering i 2013 og Det er lagt til grunn en innsparing i drifta på totalt kr i 2014 og årene fremover. Kvinesdal bo og rehabilitering Økt legedekning: Det er lagt inn kr til økt legedekning på avdeling for vurdering og rehabilitering, 4 t/uke. Boligbaserte tjenester NAV har dekket utgiftene til 3 brukere på ASVO. NAV har nå omdisponert plassene, hvilket betyr at boligbaserte tjenester må dekke utgiftene til disse. Avlastningsbolig for barn. Dette er et tilbud som det, dessverre, ser ut til å bli mer og mer behov for. Kostnadene til tilbudet har økt betydelig siden kommunen innførte tilbudet for noen år siden. Det foreslås å øke rammen til tilbudet med kr Interkommunale samarbeid o Brannvesen Sør. Utgifter til Brannvesen Sør øker med kr Vedtatt i styret for Brannvesen Sør. o Listerrådet har vedtatt budsjett for Kvinesdals bidrag til Listerrådet øker fra kr til kr o Budsjett for tilsyn og kontroll denne har vi ikke f Fra kontrollutvalget har kommunen fått tilsendt sak 16/12 Budsjett for tilsyn og kontroll. Budsjettforslaget er slik: 37

38 Det fremlagte budsjettforslag for kontroll og tilsyn bygger på forrige års budsjettramme, vedtatt budsjett for Kommunerevisjonen Vest for 2013 og vedtatt budsjett for Agder Sekretariat for 2013 Økningen er i overkant av den kommunale deflatoren (3,7% mot deflator på 3,3 %), beløpet er likevel så nært til den kommunale deflatoren at økningen tas innenfor budsjettrammene. Det gjøres oppmerksom på to tiltak som ikke er lagt inn: o Bygdebok for Kvinesdal. I virksomhetsplanen for kultur fremkommer dette som et investeringstiltak på kr i de fire årene i handlingsplanen, totalt en kostnadsramme på kr 3 mill. Det er et driftstiltak og dersom det skal gjennomføres må det innarbeides i drifta. o Sommerjobber for ungdom Bedre og billigere I Formannskapets vedtak ligger til grunn at det skal spares inn kr. 2 mill i bedre og billigere i 2013, og 3 mill i Rådmannen har gått gjennom de foreslåtte tiltakene fra K-sak 37/12 Bedre og billigere. Oppdatert ØP Det henvises til denne saken for en omtale av tiltakene. Panel=3&ObjectType=ePhorteCommitteeMeeting&VariantType=Innsyn&ViewType= Detail&Query=ePhorteCommitteeMeeting.ID:565. Rådmannen fremmer følgende forslag til tiltak i bedre og billigere : Tiltak bedre og billigere Driftsrammen - lavere vekst 0,15 % Tilskudd Tilskuddsordning AE Tilskuddsordning miljø Økte inntekter Øke brøytegebyr Øke diverse byggesaksgebyrer på PLM Trygghetsalarmer - brukerbetaling 150 kr/mnd Redusere kostnader drift Lesebrett - lavere kostnad til papir og frankering Teknisk drift - ta ut egen strøsand Boligbaserte - større bofellesskap Helårseffekt av vedtatte tiltak i Omstilling pleie- og omsorg mer effektiv drift Sum

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: 119/13 Formannskapet 30.10.2013 127/13 Formannskapet 03.12.2013 Kommunestyret 18.12.2013

Saksnr: Utvalg: Dato: 119/13 Formannskapet 30.10.2013 127/13 Formannskapet 03.12.2013 Kommunestyret 18.12.2013 Kvinesdal kommune Utdrag fra Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 150 2013/529 10663/2013 Camilla Bruno Dunsæd Saksnr: Utvalg: Dato: 119/13 Formannskapet

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

o Det opptas et lån på kr. 6 mill. i Husbanken i forbindelse med innvilgelse av startlån.

o Det opptas et lån på kr. 6 mill. i Husbanken i forbindelse med innvilgelse av startlån. Kvinesdal kommune Budsjett 2012. Oppdatert økonomiplan 2012-2015. Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 150 2011/1002 12469/2011 Ove Ege Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Dialogprosessen 2015-2019

Dialogprosessen 2015-2019 Dialogprosessen 2015-2019 - brukermedvirkning i Gausdal kommune - en del av styringssystemet I Gausdal kommune ønsker vi å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester. Begrepet

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Stein Rismyhr Telefon: 33 15 52 22 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/6196 Rådmannens forslag til budsjett 2011, økonomiplan 2011-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kvinesdal kommune BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019. Kvinesdal kommune vakker vennlig - vågal. Rådmannens forslag

Kvinesdal kommune BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019. Kvinesdal kommune vakker vennlig - vågal. Rådmannens forslag Kvinesdal kommune BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 Kvinesdal kommune vakker vennlig - vågal. Rådmannens forslag INNHOLD Innledning... 3 Styring av Kvinesdal kommune... 6 Politisk organisering... 6 Tonivåmodell...

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Folkevalgt lederskap

Folkevalgt lederskap Folkevalgt lederskap Rollene Ombudsrolle og lederrolle et dilemma? Representasjons rollen Partiet Innbyggerne Enkeltindivider eller grupper Styringsrollen Fatte vedtak Kontrollere Folkevalgt lederskap

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal

Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal 1. Innledning Gjerstad kommune, Risør kommune, Vegårshei kommune, Tvedestrand kommune og Arendal kommune (nedenfor

Detaljer

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering

Kommuneloven. Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering Årsberetning Kommuneloven Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering 48 Årsregnskapet og årsberetningen Pkt.5 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010

Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010 Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010 1 INNLEDNING... 3 1.1 Visjon, verdier og utfordringer... 3 1.2 Sørum kommunes strategiske mål- og resultatstyring. Det fullstendige balanseregnskapet (FBR)...

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN

VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR RESULTATENHETENS NAVN INDERØY KOMMUNE Virksomhetsplan 2011 (- 2014) Dette er en gjennomgående mal for presentasjon av virksomhetsplaner for enhetsnivået og overliggende

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

119/14 Formannskapet 25.11.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Sel Ungdomsråd Driftsutvalget Kommunestyret

119/14 Formannskapet 25.11.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Sel Ungdomsråd Driftsutvalget Kommunestyret Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2014/939-25 Arkiv: 145 Saksbehandler: Elin Teigmoen Dato: 18.11.2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 119/14 Formannskapet 25.11.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/794-15 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 21/13 11.11.2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/13 12.11.2013

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Årsplan Plan og økonomi. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Årsplan Plan og økonomi. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplan 2016 Plan og økonomi Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Fornyingskonferansen 31. oktober 2013 Endringer i kommuneloven 1. juli 2013 Rapporteringsplikt i årsberetningen: I kommuneloven 48 nr 5 innføres det et

Detaljer

(IKKE RØR DENNE LINJE)

(IKKE RØR DENNE LINJE) GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/1037 Sakstittel: BUDSJETT/HP 2015-2018 FSKs innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Budsjett 2015/Handlingsprogram 2015

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 17.11.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012

Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015. Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 Lund kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Vedtatt av kommunestyret i Lund 2012 06.12.2012 INNHOLDSLISTE Innhold PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2014 LUND KOMMUNE... 4 INNLEDNING... 4 FREMGANGSMÅTE...

Detaljer