Med rett til en barndom

Transkript

1 på flukt TEMA Barn på flukt Et temahefte fra Flyktninghjelpen, nr. 3/2008 Med rett til en barndom

2 Barn på flukt>bakgrunn Elisabeth Rasmusson Generalsekretær Flyktninghjelpen Gi 20 millioner barndommen tilbake Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er rundt 20 millioner barn under 18 år drevet på flukt. Dette representerer åpenbart en enorm utfordring for det internasjonale samfunn. Barn er sårbare barn på flukt er en ekstra sårbar gruppe. Det handler om mennesker i starten på livet. De har evner som kan utvikles positivt eller skusles bort av det samfunn som omgir dem. Det er derfor både et politisk og moralsk nederlag at millioner av barn blir splittet fra sine familier, jaget fra sine hjem, overfalt og voldtatt uten at det internasjo nale samfunnet klarer å gripe inn i større grad enn det de gjør i dag. Barn på flukt har et spesielt krav på oppmerksomhet, beskyttelse og tilgang til humanitær assistanse. For barn og familier på flukt på grunn av forfølgelse, krigshandlinger og brudd på menneskerettighetene er behovet for beskyttelse det aller viktigste å få dekket. Når verden faller sammen, er det fundamentalt viktig at barn så langt det er mulig kan føle seg trygge og ivaretatt, selv i en situasjon med krig og flukt. Som dette nummer av På Flukt Tema påpeker, er gode intensjoner ikke nok. Det er handling som må til og det raskt. Det inter nasjonale samfunnet har for pliktet seg til å hjelpe barn på flukt gjennom FNkonvensjoner og medlemskap i de forskjellige FN-organene som har ansvaret for flyktninger, barn og nødhjelp. Likevel rammes sivilbefolkningen hardere enn noen gang. Hele 90 prosent av dagens krigsofre er sivile. Fra å være fraværende på slagmarken har de sivile blitt en viktig del av den. Og dessverre er bevisste angrep og overgrep mot barn hverdagen i mange av verdens konflikter. Men barn er ikke bare målskive, men også i økende grad tvunget til å gjennomføre voldsaksjoner. Det å bli rekruttert som barnesoldat er et av de verste overgrep barn i dag utsettes for. De fleste barn på flukt har nok med å overleve. Hverdagen er for mange fylt av redsel, overgrep og ydmykelse. De er redde fordi de frykter at de som fordrev dem skal finne dem igjen, at foreldre eller familie ikke skal finne dem og de roper om beskyttelse. Verden har blitt uforståelig og fiendtlig for barna. Historien om ossetiske barn som fortvilet ropte «hvor er Gud?» ble i sommer en gjenganger i internasjonal presse. Vårt svar på dette ropet om hjelp er direkte og konkret humanitær bistand. I kraft av sitt mandat tar Flyktninghjelpen ansvar for voksne og barn på flukt. I Nord- Uganda deler vi ut mat til hundre tusener av barn hver eneste dag. I DR Kongo driver vi flyktningleirer med fokus på å be skytte jenter som har vært utsatt for grove seksuelle overgrep. I Afghani stan driver vi skoler der jenter får utdannelse og dermed en ny start på livet. I tillegg gjør vi et aktivt talsmannsarbeid der vi samarbeider med FN og andre internasjonale nettverk. Flyktninghjelpen er utålmodige; vi ser behovene hver dag gjennom vår tilstedeværelse i felt. Men vi vet at uten samarbeid på tvers av land og kulturer vil det ikke være mulig å gi barn i krisesituasjoner og på flukt den beskyttelsen og omsorgen de trenger og har krav på. Tallenes tale Maktvakumet etter den kalde krigen førte mange steder til fremveksten av nye konflikter. Trenden ble en stadig økning i antallet interne konflikter som i langt større grad enn tidligere rammet sivilbefolkningen. Samtidig ble overgrep mot sivilbefolkningen oftere brukt som et bevisst politisk våpen som resulterte i nye flyktningstrømmer og fluktmønstre. Det som har kjennetegnet situasjonen fra det tidligere Jugoslavia og Rwanda på 1990-tallet og frem til Darfur i dag er masseflukt hvor hele folkegrupper fordrives. I denne krig - føringen er barn ikke bare tilfeldige ofre, men ofte målgruppe for vold og overgrep. Dette illustreres av at 90 prosent av de som drepes i krig i dag er sivile, mot fem prosent under første verdenskrig. Barn i krig og på flukt er spesielt sårbare. De er mer utsatte for sykdommer enn voksne. Underernæring, mangel på medisiner og helsepersonell og dårlig hygiene i overfylte flyktningleire fører til høy barnedødelighet. Under krig går samfunnsstrukturen i oppløsning, og barn mister den tryggheten som ligger i lokalsamfunn, skole og familienettverk; barn får ikke lov til å være barn. Røde tall og mørketall Tallenes tale skremmer. Ved inngangen til 2008 levde 42 millioner mennesker på flukt. 26 millioner mennesker er på flukt i eget land og omfattes ikke av de internasjonale mekanismene som gir flyktninger spesifikk beskyttelse. Demografiske opplysninger om den kjønns- og aldersmessige sammen setningen i flyktningbefolkningen er i vari erende grad tilgjengelig. Det er imidlertid vanlig å anslå at barna utgjør rundt halv parten av verdens flyktninger og internt fordrevne. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) rapporterer i «Global Trends 2007» at ut fra tilgjengelig statistisk materiale, utgjør barn under 18 år 44 prosent av verdens flyktninger. En av ti er under fem år gamle. Totalt er det altså 20 millioner barn som er drevet på flukt av krig og konflikt. Mange havner imidlertid utenfor statistikkene. Hvert år fødes hundre tusener av barn som ikke registreres. Noen steder telles bare familier under ett, ikke antall barn. I en flyktningleir i grenseområdet mellom Thailand og Burma ble det først etter lang tid oppdaget at 2500 barn i leirene ikke var registrert. I enkelte land kan det i lange perioder være total mangel på statistikk over flyktninger eller internt fordrevne. I tillegg peker pilene i negativ retning. Antall flyktninger økte i løpet av 2007, og antallet internt fordrevne er nå det høyeste siden begynnelsen av 1990-tallet. Hele barndommen på flukt En fluktsituasjon kan vare uker, måneder eller år. De fleste flyktninger befinner seg i det vi kaller ved varende flyktningsituasjoner. Slike situasjoner kjennetegnes ved at de ofte har vart i ti år eller mer og med liten utsikt til løsning i nær framtid. Utsiktene til hjemvending innhold Om heftet: Gi 20 millioner barndommen tilbake 2 Bakgrunn: Tallenes tale 3 Barns behov: Det store tapet 5 Hjelp og beskyttelse: Flyktninghjelpen gjør en forskjell 10 Det internasjonale samfunnet: Nok papir mer handling 13 Georgia: Usikker framtid for barn på flukt 14 Rettigheter: På barnas premisser 15 Flyktninghjelpens ti anbefalinger: 18 REDAKTØR: Richard Skretteberg REDAKSJON: Mi Christiansen, Eirik Christophersen, Eldrid Kvamen Midttun, Tonje Merete Viken, Stener Vogt BIDRAGS YTERE: Mi Christiansen, Mikal Hem, Merete Lindstad, Richard Skretteberg, Henrik Steen, Tonje Merete Viken ADRESSE: Flytkninghjelpen. Postboks 6758, St. Olavs plass, 0130 Oslo DESIGN & LAYOUT: Cox FORSIDE: Internt fordrevne barn forsøker å ta seg hjem etter at landsbyen deres 10 km nordøst for Paoua i Den sentral afrikanske republikk ble angrepet av væpnede grupper i januar Foto: UNHCR/H.Caux FOTO BAKSIDE: Jesús Abad, jabadc@epm.net.co TRYKK: Gamlebyen Grafiske OPPLAG: 3000 ISBN: Foto: Sujeewa da Silva På Flukt TEMA Barn på flukt 3

3 Barn på flukt>bakgrunn Foto: UNHCR/J. Wreford Definisjoner Med uttrykket «barn på flukt»/«flyktning barn» mener vi personer fra 0-18 år som enten er på flukt i henhold til Flyktningkonvensjonen hvis de er utenfor sitt eget land eller som internt fordrevne i henhold til FNs retningslinjer for Internt Fordrevne hvis de befinner seg i sitt eget land. Flyktning 1 «på grunn av at han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse; eller som er statsløs og på grunn av slike begivenheter befinner seg utenfor det land hvor han har sin vanlige bopel, og som er ute av stand til eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til, å vende tilbake dit.» Internt Fordrevet 2 Internt fordrevne er personer som har blitt tvunget til å flykte fra sine hjem og bosteder på grunn av eller for å unngå følgene av væpnede konflikter, situasjoner med generell voldsutøvelse eller menneskerettighetsbrudd samt naturkatastrofer, som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent statsgrense. Blir også kalt internflyktninger, men internt fordrevne er den korrekte betegnelsen. eller lokal integrering kan være stengt, og det internasjonale samfunn sitter på gjerdet i forhold til å tilby gjenbosetting. For barn og ungdom har dette fått fatale konsekvenser. UNHCR har anslått at den gjennomsnittlige tiden i eksil økte fra ni år i 1993 til 17 år i Det afrikanske kontinentet er vert for flest slike konflikter; blant annet har mange flyktningbarn fra Vest-Sahara aldri sett sitt egentlige hjemland. Men andre steder i verden setter land som Palestina og Bhutan sitt preg på statistikken over vedvarende konflikter. Ingen er mer glemt enn barn i neglisjerte konflikter. Skånes ikke Samtidig som antallet flyktninger og internt fordrevne er på vei opp, vet vi at antallet konflikter går ned. Ifølge det årlige konfliktbarometeret fra Institutt for internasjonal konfliktforskning i Heidelberg var det 31 kriger eller alvorlige konflikter i verden i 2007, mot 35 året før. De enkelte konfliktene har blitt råere, og stadig flere av ofrene er sivile. Barna blir ikke skånet. Tvert imot blir de tvangsrekruttert som soldater, utsatt for tortur, seksuelle overgrep og lemlestelser av miner. Barn på flukt er en stor gruppe, men deres rettigheter blir likevel ignorert. Fakta om barn på flukt Overslag fra UNHCR viser at så mange som 20 millioner barn kan være drevet på flukt av ulike årsaker. 44 prosent av verdens flyktninger og internt fordrevne er under 18 år. En av ti er under fem år gamle. I det sentrale Afrika er 57 prosent av alle flyktninger under 18 år. Unge mellom 12 og 24 år utgjør 35 prosent av alle flyktninger. Krig og konflikt er den vanligste år saken til at barn er på flukt. Nær 60 prosent av alle land som har hatt borgerkrig opplever nye utbrudd av krig. Mellom 2,5 og 5 prosent av alle barn på flukt trenger hjelp til å finne tilbake til sine foreldre. 126 millioner barn er tvangsrekruttert til slaveri, tvangs arbeid eller væpnet kamp. 1,2 millioner barn er ofre for menneskehandel hvert eneste år. Menneskehandel er en milliardindustri. 40 millioner barn blir ikke registrert ved fødselen. De har derfor ingen offisiell status og er følgelig ikke «sporbare». Det finnes i dag mellom og barnesoldater. Barn er særlig utsatt for landminer. Hvert år blir barn skadet eller drept av landminer. Barn i 87 land lever i permanent fare for å bli hardt skadet eller drept av anslagsvis 60 millioner landminer. 72 millioner barn i verden får ikke skolegang. Halvparten av disse lever i land rammet av krig og konflikt. Av asylsøkere til vestlige land var det i barn under 18 år. Majoriteten av barn på flukt er ute av stand til å forlate flyktningleir ene, og barn er således underrepresenterte på asylsøkerstatistikkene. 1 Flyktningkonvensjonen, 28 juli unhcr.org/protect/protection/3b66c2aa10.pdf 2 FNs Retningslinjer for Internt Fordrevne (E/ CN.4/1998/53/Add.2) 11 februar daccessdds.un.org/doc/undoc/gen/ G98/104/93/PDF/G pdf?OpenElement De som flykter, forlater eiendommer og eiendeler, familie og venner. Det er en avgjørelse barna ikke er med på å ta, men som får store konsekvenser for dem. Det store tapet Rundt halvparten av mennesker på flukt er under 18 år gamle. Hvorfor de flykter og hva slags forhold de flykter til varierer. Det de har til felles er at de har mistet nesten alt. Noen barn flykter fra krig og katastrofer og kan ende opp i store flyktningleirer med ti tusenvis av andre flyktninger i samme situasjon. Andre kan oppleve at politisk aktive foreldrene forlater landet i stillhet, ofte ved bruk av menneskesmuglere, og ender opp i fjerne deler av verden. I noen tilfeller kan foreldre som frykter overgrep, sende barna alene av gårde til noe de håper er en tryggere tilværelse. Sammensatt gruppe Internt fordrevne barn i Colombia ender gjerne opp i slummen i en av de store byene etter at foreldrene er jaget fra gård og grunn av væpnede grupper. Mens noen vokser opp i en leir etter å ha blitt født i veikanten under masseflukt et sted på det afrikanske kontinentet, tilbringer andre livet som annen og tredje generasjons flyktninger i etablerte leirer som palestinere i Jordan, Syria og Libanon, eller bhutanere i Nepal. Vi ser imidlertid at andelen av verdens flyktninger som søker beskyttelse og levebrød i byer er økende. Ved inngangen til 2008 anslo UNHCR at halvparten av verdens flyktninger holder til i urbane områder. Barn på flukt er altså ikke en homogen gruppe. Men de har alle en fellesnevner i form av et sett med grunnleggende behov. I motsetning til voksne er barn under utvikling hele tiden. Denne utviklingen stopper opp hvis ikke grunnleggende fysiske, sosiale og utdanningsmessige behov møtes. Derfor er barn i en særstilling, sier rådgiver Stener Vogt i Flyktninghjelpens beredskapsavdeling. Vogt har blant annet arbeidet med registrering av Foto: Flyktninghjelpen/Siri Elverland barn på flukt og familiegjenforeninger i en rekke land. Barn har rett til generell beskyttelse i henhold til menneskerettighetene, men de har også rett til spesifikk beskyttelse fordi de er barn. Samtidig møter også barn andre utfordringer enn de voksne fordi de i så stor grad er prisgitt omverdenen. De står overfor farer som vil forsterkes dramatisk dersom de blir skilt fra foreldrene. Fysiske behov Selve flukten kan medføre store fysiske anstrengelser for barna over lang tid med lite mat og vann. På grunn av underernæring blir barna også mer mottagelige for sykdommer, og de er de første som dør. Barn som har opparbeidet seg et immunforsvar i ett miljø blir mer utsatt for infeksjoner under flukt til et annet miljø. Dårlige sanitærforhold 4 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 5

4 Barn på flukt>barns behov Barn i krig>bakgrunn Foto: UNHCR/H.Caux Over: Barn klarer de utfordringene flyktningtilværelsen byr på langt bedre når de ikke blir atskilt fra foreldrene sine. Til høyre: Barn på flukt opplever at de på mange måter blir voksne for tidlig, samtidig som de mister muligheten til en fullverdig utvikling som individer. Foto: UNHCR/B. Heger spiller også en stor rolle i forhold til smittebærende sykdommer og infeksjonsfare. For jenter blir personlig hygiene ekstra problematisk. En annen trussel mot barns fysiske sikkerhet er uforutsigbarheten i fluktsituasjonen. Barna kommer tett innpå mennesker de ikke kjenner og opplever situasjoner og fenomener de ikke har kunnskap om, sier Vogt. Der de til slutt kommer må de også ofte tilpasse seg et nytt miljø, et ukjent språk og skikker og religiøs praksis som er annerledes enn der de kom fra. Sårbare for vold og diskriminering Mange steder, det være seg i leirer eller i urbane strøk, er barn som lever som flyktninger eller fordrevne sårbare for vold og diskriminering. I 1996 offentliggjorde Graca Machel rapporten «Promotion and protection of the rights of children: Impact of armed conflict on children» på oppdrag fra FNs generalforsamling. I rapporten ble det uttrykt bekymring for videreføringen av gamle splittelser og maktkamper innenfor leirsystemet, samtidig som de tradisjonelle nettverkene bryter sammen. Vold, rusmisbruk, familiekrangel og seksuelle overgrep kan utgjøre store problemer i leirer som ideelt sett burde være trygge havner for flyktninger og fordrevne. Sterkt traumatiserte foreldre, spesielt fedre, tyr ofte til rusmisbruk og får en lavere terskel for å utøve vold. I de tilfellene der hele familien faktisk har klart å holde sammen og ender opp i en leir opplever mange at kjønnsrollene endrer seg. Menn mister status som forsørgere. Hjelpeorganisasjonene deler ut maten til mødrene for å være sikre på at barna får det de skal ha. Et annet trekk er at barnas forhold til foreldrene ofte endrer seg når mor og far ikke lenger kan gi samme trygghet som før. Dette skaper frykt og forvirring hos barn, sier Vogt. I eksil der det ofte blir viktig å beherske et nytt språk, vil barn vanligvis tilegne seg dette fortere enn foreldrene. Dette kan også forstyrre rollemønstret i familien ved at foreldrene blir avhengig av barna. Boformene for barn som lever som internt fordrevne eller flyktninger i urbane strøk varierer. Noen bor med søsken eller alene, andre bor i leide leiligheter sammen med sin familie, mens andre igjen bor i ulike former for kollektiver. Flyktningbarn i de sørafrikanske byene Johannesburg og Cape Town forteller om økende fremmedfrykt i landet, noe som også går ut over barna. Mange av dem har enten sett eller selv vært utsatt for ran, skyting, knivstikking, innbrudd og voldtekt. Mistenkeliggjøring og vold er også dagligdags for de internt fordrevne i de colombianske storbyene. Overgrep i det skjulte Barn på flukt er mer eksponert for seksuell utnyttelse og seksualisert vold. Seksuelle overgrep skjer ofte i det skjulte og underrapportering på dette om rådet er et stort problem. En av grunnene til at barn har problemer med å fremme rettighetene sine er at de ofte er avhengig av hjelp til dette fra en voksen som kanskje selv er overgriperen. Overgrep skjer i mange ulike situasjoner, for eksempel i forbindelse med leting etter brensel utenfor leiren eller på vei til og fra skole eller latrine. Man kan også bli presset til å utføre seksuelle handlinger som gjenytelse for mat eller hjelp. Dessverre er det også slik at barn risikerer å bli utsatt for seksuelle overgrep av lærerne på skolen, sier Eldrid Kvamen Midttun, rådgiver i utdanning og menneskerettigheter i Flyktninghjelpen. Hun har 20 års erfaring som rådgiver for skoletiltak i land med flyktningbefolkninger. Lærere kan for eksempel true med gi eleven dårlig karakter eller nekte vedkommende eksamen dersom eleven ikke vil utføre seksuelle tjenester. I tillegg til de psykiske påkjenningene seksu elt motivert vold eller press medfører, har seksuelle overgrep helsemessige konsekvenser, som økt utbredelse av hiv. Problemer knyttet til ulike typer kjønnssykdommer blir for sterket for jenter som har mindre muligheter til personlig hygiene. I en fluktsituasjon blir jenter også ofte gift tidligere. En konsekvens av dette er et stort antall svært unge mødre. Jenter som blir gravide som følge av seksuelle overgrep risikerer å bli tvangsgiftet, i noen tilfeller mot medgift. Tvangsarbeid Ifølge UNICEFs «Annual Report 2007» er 126 millioner barn verden over tvangsrekruttert til ulike former for slaveri og tvangsarbeid, trafficking eller væpnet kamp. Barn på flukt løper en ekstra stor risiko for å bli utsatt for denne type kriminalitet. Flyktningbarn i tidlig skolealder står i fare for å bli rekruttert til tvangsarbeid. De har nok ferdigheter til å være nyttige, men ikke nok ferdigheter til å stille spørsmål, sier Vogt. Barn er «gode handelsvarer» når de har grunnleggende ferdigheter til å lese for eksempel skilt, handlelapper, manualer eller lignende. I flyktningleirene for burmesiske flyktninger i Thailand blir en stor andel av guttene satt i arbeid. Mange av dem tilbringer også deler av året i Burma for å slåss. Jentene leies ut til rike familier som hushjelper. Det finnes også eksempler på at jentene blir solgt som sexarbeidere og havner på barer og bordeller i Bangkok. I Afrika ser vi at jentene blir satt til mange typer arbeidsoppgaver, mens guttene ofte skjermes for arbeid. I enkelte tilfeller går barna fra asken til ilden når de utfører inntektsbringende arbeid utenfor hjemmet. Mennesker på flukt som oppholder seg i større byer kan ha problemer med å skaffe en inntekt som er tilstrekkelig til å forsørge familien. Barna kan i perioder bli sendt ut for å tigge på gatene sammen med foreldreløse gatebarn, sier Kvamen Midttun. Mange av disse er utsatt for overgrep, vold eller rusmisbruk og kan bli rekruttert til kriminelle miljøer. Tvunget til å slåss Barn risikerer også å bli tvangsrekruttert til ulike væpnede militser, og man anslår at det i dag finnes mellom og barnesoldater. Barna utfører alle typer oppgaver fra å være kokker, bærere og budbringere til å delta direkte i 6 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 7

5 Barn på flukt>barns behov Barn på flukt>barns behov Foto: UNHCR/E. Compte Verdaguer God leirdrift omfatter å øke de voksnes kompetanse til selv å ta styringen. krigshandlinger. Under krigen i Sierra Leone ble barn fra åtte år og oppover kidnappet, hjernevasket og tvunget til å utføre bestialske handlinger som å drepe sine egne slektninger, noe som gjorde det umulig for barna å vende hjem igjen senere. Svært ofte var ungene dopet. Jenter som blir rekruttert blir svært ofte utsatt for seksuelle overgrep. I noen tilfeller blir de spesifikt rekruttert for å være kommandantenes «koner». Det finnes imidlertid også eksempler på at jenter verver seg «frivillig» i områder der jenter generelt undertrykkes, slik at deltagelse i en væpnet gruppe kan framstå som en måte å komme seg fram i livet på, sier Vogt. Som eksempel nevner han jenter fra Nepal, Tsjad og Sudan, som i enkelte tilfeller kan velge å verve seg for egen beskyttelse. De føler seg rett og slett tryggere mot overgrep hvis de har våpen i hånden. Foreldre gir av og til fra seg barn til væpnede grupper for å sikre dem mat, og at de selv får en munn mindre å mette. I noen tilfeller opplever de unge selv at deres eneste utvei er å la seg verve. Ett eksempel er krigen i Sierra Leone, også omtalt som «ungdomsopprøret» fordi myndighetene sviktet de unge med hensyn til skolegang og arbeid. Opprørsgruppene, så vel som myndighetene, benyttet seg av deres frustrasjoner og fikk villige ol dater. Vogt peker på militarisering av flyktningleirene som en stor utfordring, noe som kan øke faren for at barn blir rekruttert til væpnet kamp. Bistandsarbeidere tror gjerne at de kan «styre» flyktningleirene, men det er et feilgrep, sier Vogt. Han understreker betydningen av å støtte demokratiske prosesser blant flyktningene selv, og slik forebygge at militære aktører får kontroll i leirene. Mister sin framtid For barn som flykter blir overgangen fra barndom til voksenliv forstyrret, sier Kvamen Midttun. De må takle traumatiske hendelser og ta ansvar for egen og gjerne småsøsknenes overlevelse og sikkerhet lenge før de er rede til det. Dette gjør at de får færre muligheter til å tilegne seg ferdigheter, kompetanse og sosiale nettverk. Barn på flukt mister ofte muligheten og retten til skole. I noen tilfeller kan flukten også føre til tap av statsborgerskap. Barn av flyktninger som blir født i eksil vil også ofte falle mellom to stoler i forhold til statsborgerskap. Mange steder er for eksempel tilgang til skolegang begrenset til egne borgere eller det kan fordre at man har gyldige identitetspapirer. Mange internt fordrevne mangler identi tetspapirer. Det får igjen konsekvenser for mulighet til utdannelse. Hvis du for eksempel blir født i Nepal der man ikke har fødsels registrering kan du likevel gå på skole fordi samfunnet er strukturert på en måte som gjør at alle vet hvem du er. Hvis du er i eksil, må du inn i et mer formelt system. I verden i dag får 72 millioner barn aldri begynt på skole. Halvparten av disse befinner seg i land med krig og konflikt. Barn på flukt risikerer å få en grunnutdanning som enten har store hull eller som gir små eller ingen muligheter til arbeid senere i livet. Samtidig kan utdannelsen være irrelevant i hjemlandet. Ett eksempel er burundiere som flyktet til Tanzania, der de snakker engelsk og swahili. Etter mange år i eksil returnerer nå disse flyktningene tilbake til hjemlandet. For barna er det første gang de oppholder seg i Burundi. Der må de delta på språkkurs for å lære seg fransk og kirundi en nødvendighet for å kunne delta fullt ut i samfunnet i landet de har vendt tilbake til. Fattigdom er også et hinder barna har ikke skikkelige klær og skjemmes for å gå på skolen, eller familien har rett og slett ikke penger til skoleuniform. Barn på flukt mister dessuten muligheten til å etablere sosiale nettverk gjennom kontakt med naboer og andre voksne nøkkelpersoner. Selv om man får økt kontaktflate er det ikke sikkert man treffer de samme menneskene flere ganger, noe som gjør det vanskelig å yte og motta tjenester. Barn mister også mulighet til å skaffe seg ferdigheter gjennom å påta seg mindre oppgaver for voksne yrkesaktive i bytte mot senere opplæring. Dette er ellers en viktig mekanisme i overgangen til voksenverdenen der man skaffer seg egen inntekt og kan brødfø seg selv. Familier splittes Faren for å komme bort fra foreldrene er stor, særlig under evakuering. Erfaringer fra masseflukt som følge av konflikter er at hvert tredje barn mister kontakt med sine foreldre en eller flere ganger i løpet av tiden på flukt. Dette traumatisere både foreldre og barn, og blir en ekstra byrde på allerede overbelastede skuldre. To tredeler av disse blir i løpet av kort tid funnet av foreldrene. Mange blir også gjenforent ved hjelp av informasjon og støtte fra lokalbefolkningen, eller det vi kaller jungeltrommer. Vi sitter likevel igjen med flere hundre tusen barn som har behov for hjelp til å finne sine foreldre, sier Vogt. Barns kontakt med foreldre er et bånd som ikke kan erstattes. Spedbarn som blir skilt fra foreldrenes omsorg står i stor fare for å dø, selv om de får nok mat. Foreldrene er ikke de eneste barna risikerer å miste. I fluktsituasjoner blir også ofte storfamilien splittet. Besteforeldrene er ofte for gamle og syke til å makte flukten. Deres betydning for barna er ofte langt større enn i et kjernefamiliebasert samfunn. Når de er borte forsvinner en viktig stabiliserende faktor i barnas liv. I andre tilfeller flykter foreldrene, mens barna blir igjen med besteforeldrene. Barn som mister sine foreldre søker seg til andre voksne. Dette øker faren for at de blir ofre for menneskehandel eller rekruttert til væpnede grupper. På den annen side vet vi at barn tåler ganske mye så lenge de er sammen med foreldrene, sier Vogt. For eksempel har undersøkelser vist at barn som ble igjen på de britiske øyene under «blitzen» under andre verdenskrig, klarte seg bedre enn de som ble evakuert. De voksnes rolle Nøkkelen til å sikre barns velferd på best mulig måte i en fluktsituasjon Foto: Siri Elverland/Flyktninghjelpen ligger hos de voksne som til enhver tid omgir dem. Barns rettigheter er også ofte avhengig av voksenpersoner for å bli realisert. I undersøkelsen «Through the eyes of a child: refugee children speak about violence», en undersøkelse foretatt av UNHCR blant flyktninger i det sørlige Afrika i årene 2005 til 2007, ga barn i flere flyktningleirer spesifikt uttrykk for et ønske om større tilgang til voksne som kan ta vare på dem og lytte til deres behov. Mer spesifikt ønsket barna at voksne flyktninger skulle spille en mer sentral rolle i institusjoner som skoler, klinikker og som tolker ved politistasjonene. Selv om de sosiale nettverkene brytes opp, er det også slik at barn på flukt får større kontaktflate og nye muligheter til relasjoner, sier Vogt. Dette har to sider. Økt kontaktflate medfører økt fare for at barn eksponeres for folk som vil dem vondt. Men de møter også folk som vil dem godt, og de kan for eksempel få økte kunnskaper om de rettighetene de har. Flyktningleirer må planlegges og drives på en slik måte at det er mulig å gjenoppbygge sosiale strukturer ved at man bistår og oppfordrer folk til selv å ta styringen. Dette innebærer blant annet opplæring av lærere, informasjonsutveksling og koordinering mellom de voksne i barnas nettverk. Målet er å øke de voksnes kompetanse til å forstå og håndtere barnas særegne utfordringer. Barn som har opplevd overgrep kan for eksempel reagere med innesluttethet eller aggresjon, uten at de voksne rundt dem klarer å se sammenhengen mellom overgrepene barn har vært utsatt for og adferdsproblemene de legger for dagen. Gjennom samtaler får foreldre og lærere en forståelse av hva slags reaksjoner som er naturlige. Dermed kan de også takle problemene på en helt annen måte, sier Vogt. Barn trenger mat, klær og husly. Bare de voksne kan sikre at disse rettighetene ivaretas. På lik linje Barn på flukt er ingen særgruppe. De utgjør nærmest halvparten av den totale flyktningbefolkningen. Alle rettigheter som de voksne har omfatter også dem. Disse rettighetene er barna avhengige av at de voksne implementerer for dem. Barn trenger mat, klær og husly. Videre trenger de å be skyttes mot overgrep og tvangsrekruttering. Dette kan de voksne gi dem. Ved hjelp av utdannelse og kompetente voksenpersoner kan barna ikke minst utvikle de ferdighetene som skal til for å sørge for seg selv når de trer inn i de voksnes rekker og skal gi sitt eget bi drag til generasjonen som følger etter dem. Kilder: Graca Machel, «Impact of armed conflict on children» (1996), Redd barna og Flyktningerådet, «Barn på flukt fra krig» (1998), UNICEF, «Report of the Special Representative of the Secretary-General for Children and Armed Conflict: Machel Review» (2007), Flyktninghjelpen, UNHCR, «Through the eyes of a child: refugee children speak of violence» (2007), UNICEF, «Annual Report 2007» (2008), «Flyktningregnskapet 2008», Redd barna, «Rewrite the future: Education for children in conflict-affected countries» (2008). 8 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 9

6 Barn på flukt>hjelp og beskyttelse Barn på flukt>hjelp og beskyttelse Flyktninghjelpen gjør en forskjell Foto: Flyktninghjelpen/Ahmad Shahzad Matte og medisiner, menneskerettigheter og mat. Flyktninghjelpens innsats for barn på flukt skal dekke både deres fysiske og psykiske behov. Underernæring, feilernæring og mangel på rent vann og medisinsk hjelp er en trussel mot helsa til både barn og voksne på flukt. Men barn er spesielt utsatte. Uten det immunforsvaret som voksne har opparbeidet seg, er barn og unge i større grad utsatt for infeksjoner, sykdom og død. For å beskytte barna mot fysiske lidelser og sykdommer, bidrar Flyktninghjelpen med distribusjon av mat og nødhjelp til flyktninger og internt fordrevne. Mange steder gjør vi dette i samarbeid med Verdens matvareprogram, World Food Programme (WFP). Husly, tilgang til rent vann og sanitære anlegg er også viktig for å sikre barnas helse. Flyktninghjelpens arbeid omfatter derfor bygging av midlertidig husly, brønner og toaletter. Skjulte behov Under krig og flukt utsettes barn for store psykiske påkjenninger. Mange plages av angst, sorg og skyldfølelse, søvnvansker og psykosomatiske lidelser i lang tid etter skremmende opplevelser. Slike lidelser kan vare livet ut hvis de ikke blir behandlet. Humanitære organisasjoner blir i blant kritisert for å være for ensidig opptatt av barns fysiske helse på bekostning av den mentale. I krisesituasjoner er det lett å la seg overvelde av de mest åpenbare og synlige behovene som tak over hodet, klær, mat og medisinsk hjelp. Flyktninghjelpen mener at alle nødhjelpsprogrammer for barn og ungdom bør vektlegge både humanitær bistand og beskyttelse. På hvilken måte, vil variere fra flyktninggruppe til flyktninggruppe og fra kultur til kultur. Kjennskap til barnas kulturbakgrunn, sosiale nettverk og hvordan deres lokalsamfunn takler vanskelige situasjoner er nødvendige forutsetninger for å hjelpe på en best mulig måte. Gode resultater oppnås best ved å mobilisere det eksisterende sosiale velferdssystemet i barnas nærmiljø, flyktninggruppe eller lokalsamfunn. Flyktninghjelpens innsats for barn som kan ha psykiske problemer skjer først og fremst ved satsing på skolegang for alle barn på flukt. Gjennom opplæring og bevisstgjøring av lærere og foreldre får voksne innsikt i hvordan barn kan reagere på psykiske belastninger for eksempel hvordan aggresjon, depresjon og uoppmerksomhet kan skyldes overgrep barnet har vært utsatt for, vært vitne til eller blitt tvunget til å utføre. I Pakistan, Indonesia og Sri Lanka har over 1200 lærere fått slik opplæring. Bevisstgjøring om barnas situasjon gjør de voksne bedre i stand til å takle barn og unge med negativ og provoserende oppførsel. For traumatiserte barn med destruktiv oppførsel minsker risikoen for å bli straffet og utstøtt av voksne; de innesluttede barna kan føle seg tryggere og bli i stand til å åpne seg igjen. Lærere er en særskilt målgruppe i arbeidet med å bevisstgjøre voksne. Alle som går gjennom kursprogrammet for lærere, får kunnskap om hvordan de skal kunne oppdage at barn og unge har psykiske problemer og trenger individuell behandling som skolen ikke kan gi. De får også innføring i hvordan barns traumer kan takles. Skolen som ankerfeste I en kaotisk, skremmende og utrygg flyktningtilværelse har skolegang stor betydning for barn og unge. Skolen er viktig også for de voksne. Mange opplever at det er først når en skole er blitt etablert i et flyktningsamfunn eller i en flyktningleir, at tilværelsen får et element av normalitet. Hvorvidt skolen er en ryddet plass i skyggen av et stort tre, under en oppspent plastpresenning eller i en ordentlig bygning, er ikke avgjørende. Det viktigste er innholdet i undervisningen og at både barna og deres foreldre har et ankerfeste i tilværelsen, der det legges grunnlag for en framtid bedre enn den de lever midt i. På skolen får elevene også mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser. I tillegg er aktiviseringen og fellesskapet på skolen viktig for å hindre at barna rekrutteres til væpnede styrker eller havner i prostitusjon, narkotikamisbruk eller kriminalitet. Utdanning er et av Flyktninghjelpens kjerne områder, og i arbeidet for barna er skolegang den viktigste satsingen. I likhet med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), mener vi at tilgang til utdanning bør ha like høy prioritet i krisesituasjoner som mat, husly og medisinsk hjelp. Arbeidet med utdanning omfatter bygging av skoler, kursing og opplæring av lærere, og ulike typer undervisningsprogrammer tilpasset barn og unge, særlig de i alderen 10 til 18 år. Målgruppen er barn på flukt som har falt ut av skolen eller aldri fått begynt, og de som er blitt for gamle til å gjennomføre vanlig skole. Også fastboende barn og unge i lokalsamfunnet der flyktningene eller flyktningleiren holder til, inviteres til skolen dersom de ikke har noen annen skole å gå til. Skreddersydd skoletilbud Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer er laget slik at barna så fort som mulig kan fortsette i Kunnskap om kulturbakgrunn og sosiale nettverk er avgjørende for å hjelpe flyktninger til å hjelpe seg selv på en best mulig måte. ordinære skoler og at ungdom kan få et grunnlag for videre skolegang eller betalt arbeid. Alle aldersgruppene får undervisning i vanlige skolefag; ungdomsgruppen også i yrkesfag. I tillegg kommer helsefag med blant annet informasjon om hiv og aids, og opplæring i konflikthåndtering, miljø og menneskerettigheter. Sport og kultur er også på timeplanen. De yngste, de opp til år, får intensivert undervisning i grupper på maksimum 30 elever. I løpet av 8 til 12 måneder lærer de fleste å regne, skrive og lese godt nok til at de kan begynne i tredje klasse på vanlig skole. Noen av fagene i Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer er nye og ukjente sammenliknet med pensumet i den vanlige skolen. Det gjelder for eksempel fag som har med etikk og helse å gjøre. Slike fag krever også annerledes undervisningsmetoder enn det som kan være vanlig i offentlig skole. Tradisjonen med høytlesning i kor kan være greitt for å lære seg gangetabellen. Men det er lite formålstjenlig når elevene for eksempel skal trenes til å løse konflikter på en fredelig måte. Her trengs en dialog mellom lærer og elever, der de kan diskutere seg frem til en felles forståelse. For å sikre et best mulig læringsmiljø og faglig utbytte, kurser Flyktninghjelpen lokale lærere i såkalt interaktiv barnevennlig metodikk. Det vil si en pedagogikk som aktiviserer elevene mer enn det lærerne ofte er vant til. Gjennom en barnevennlig metodikk ivaretas barnas behov for trygghet og omsorg i skolesituasjonen, slik at elevene blir inspirert til å lære og forstå uten å frykte straff hvis de gjør feil. Flyktninghjelpen kurser også lokale og nasjonale kursledere, som i sin tur kurser lærere og følger dem opp for å gi støtte underveis. I enkelte land med store flyktninggrupper er det offentlige skoletilbudet svært dårlig. Det gjelder også i land der flyktninger og fordrevne vender tilbake til sine hjemsteder. I verste fall eksisterer det ingen skoler i det hele tatt. For å sikre flere barn og unge en fullverdig grunnutdanning, har Flyktninghjelpen engasjert seg i undervisningsprogrammer som går over flere år. I Sudan samarbeider flere bistandsorganisasjoner om et skoletilbud hvor barna gjennomfører åtte års utdanning på fire år. I andre land har barna gått gjennom seksårig grunnskole på tre år. Nærmere barn har deltatt i denne type undervisning i regi av Flyktninghjelpen de siste årene. Skole for alle Sult og fattigdom kan føre til at foreldre kvier seg for å sende barna til skolen. Selv om Flyktninghjelpens skole tilbud er gratis, er det ikke gitt at barna får komme 10 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 11

7 Barn på flukt>hjelp og beskyttelse Barn på flukt>det internasjonale samfunnet Foto: Flyktninghjelpen/Astrid Sehl «Krig bryter alle barns rettigheter retten til et liv, retten til å være sammen med familien, retten til helse, retten til personlig utvikling og retten til beskyttelse.» Graca Machel Nok papir mer handling Verdenssamfunnet er enige på papiret om å beskytte barn på flukt. Virkeligheten er ikke like oppløftende. Flyktninghjelpen etterlyser større politisk vilje og mot for å oppnå resultater i praksis. Matkrise og fattigdom bidrar til at foreldrene holder barna hjemme fra skolen i kortere eller lengre perioder. For å motvirke dette satser Flyktninghjelpen på skolemat. på skolen. Sett fra foreldrenes ståsted, kan barna være til nytte med å passe småsøsken eller hente vann og ved. For å senke terskelen og gjøre skolen attraktiv, omfatter Flyktninghjelpens skoletilbud i mange tilfeller et gratis måltid mat om dagen. Ifølge erfaringer fra Verdens matvarefond (WFP) har tilbud om skolemat ført til en tredobling av frammøtet i noen tilfeller. Spesielt jenter risikerer at foreldrene holder dem hjemme fra skolen. Ofte skyldes det at de voksne er knyttet til tradisjoner og skikker der gutter og jenter skal omgås minst mulig. Foreldrene kan også være bekymret for at mannlige lærere skal utsette jentene for seksuelle tilnærmelser og overgrep. Kvinnelige lærere er viktig for å få foreldrene til å slippe jentene til skolen. Når Flyktninghjelpen rekrutterer og kurser lærere, satses det spesielt på å få med kvinnene. I Flyktninghjelpens skoletilbud for tenåringer anbefales to lærere i klassen, en kvinne og en mann. Det er nyttig ikke bare med tanke på at foreldrene da lettere lar jentene få gå på skolen, men også fordi elevene da får undervisning selv om en av lærerne skulle være syk. Glemte ungdommer Ungdom i flyktning leirer har lenge vært en glemt gruppe uten spesielle tilbud. Årsaken er at de lett faller mellom to stoler. De er verken voksne eller barn. Er de heldige, får de bli med småsøsknene på skolen. Når det skjer, blir klassene overfylte og utbyttet for den enkelte eleven svært dårlig. Spesielt ungdom med krigsopplevelser er utsatte. For dem gjelder det å bli trukket inn i en eller annen form for konstruktive og framtidsrettede aktiviteter. Overlates ungdommene til seg selv uten voksne som setter grenser og er rollemodeller, kan krigsopplevelsene sette spor som gjør de unge til en fare for seg selv og for andre. Utfordringer for hode, hjerte og hender. Det er stikkord for Flyktninghjelpens særskilte undervisingsopplegg «Youth Edu cation Pack» (YEP) for unge flyktninger og fordrevne. YEP er en nyskapning i flyktningarbeidet og blir nå brukt i mange land etter oppstarten i Sierra Leone i YEPs målgruppe er flyktninger, internt fordrevne og hjemvendte mellom 14 og 18 år med ingen eller liten formell utdanning. Også lokale ungdommer i en vanskelig situasjon og demobiliserte barnesoldater er med. Dette er med på å redusere muligheten for konflikt og øke respekten mellom de ulike gruppene. Utdanningsprogrammet går over ett år og inneholder tre hovedelementer: Grunnleggende språk og regneferdigheter, praktisk yrkesopplæring, og fag som menneskerettigheter, fred og forsoning. Ambisjonen er å gjøre de unge trygge på seg selv og i stand til å ta aktiv del i gjenoppbyggingen av sitt eget samfunn. Snekker, baker, jordmorassistent, mekaniker eller murer. De praktiske fagene spenner over et bredt felt og varierer fra sted til sted. Hva ungdommene kan velge blant, avhenger av hva lokalsamfunnet ønsker og har bruk for av håndverkere. På den måten vil de unge være rimelig sikre på at de kan gå ut i betalt arbeid etter skoleåret, slik hensikten er. YEP er et fulltidsstudium som stiller store krav til elevene. For at også unge jenter med barn skal kunne delta, får de barnevakt på skolen mens undervisningen pågår. Alle elevene får også et varmt måltid midt på dagen. Barn trenger voksne Flyktninghjelpen har de siste årene blitt stadig mer engasjert i drift av flyktningleirer. Et gjennomgående trekk i denne måten å drive leirer på, er at beboerne engasjeres til å definere behovene, finne problemene og bli enige om gode løsninger. I stedet for å sitte og vente på at bistandsorganisasjonene skal bestemme og ordne opp i ett og alt, må flyktningene selv bli med og avgjøre hvor veier, vann og latriner skal være. Aktiviseringen er avgjørende for å unngå passivisering fordi det kan svekke de voksnes selvbilde og tro på framtiden. Skal barn kunne hjelpes, er det nødvendig å styrke de voksnes evne og mulighet til å være gode omsorgspersoner. I 2007 kom en evaluering av utviklingen de første ti årene etter Graca Machels FNrapport, «The Impact of armed conflict on children» (1996). Konklusjonen er at situasjonen er blitt bedre på enkelte områder, men det er et stort gap mellom diskusjonene i FNs korridorer og på internasjonale konferanser, og virkeligheten i de konfliktrammede områdene. Ny spesialrepresentant Flere av de konkrete forslagene i Machels rapport er faktisk fulgt opp. Blant tiltakene var opprettelsen av en stilling som FNs Generalsekretærs spesialrepresentant for barn og konfliktsituasjoner. Representanten fikk pålegg om å rapportere årlig til Sikkerhetsrådet gjennom Generalsekretæren. Dette har gitt en mulighet til å øke fokuset på barns situasjon. Imidlertid ble tiltaket utvannet fra starten av. Blant annet møtte forsøket på «shaming and blaming», dvs å navngi regimer som ikke ivaretok de utsatte barna, stor motstand og ble sett på som innblanding i indre anliggender. Dette er nok ett eksempel på hvor lett problemer oppstår når allmenne prinsipper skal konkretiseres. Selv barn ofres på det politiske alter. Spesifikke ansvarsområder Det internasjonale samfunnet har forpliktet seg til å hjelpe barn på flukt gjennom FN-konvensjoner og medlemskap i de forskjellige FNorganene som har ansvaret for flyktninger, barn og nødhjelp. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har som primæroppgave å beskytte flyktninger etter forespørsel fra FNs medlemsland eller FN selv. UNHCR skal også hjelpe regjeringer å finne permanente løsninger for flyktninger. De siste årene har UNHCR fått eksplisitt ansvar for å gi beskyttelse og humanitær bistand til internt fordrevne, en gruppe som aldri har hatt en egen FN-organisasjon. Rundt halvparten av målgruppen til UNHCR er barn. Andre FN organer som FNs barnefond (UNICEF), Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber også blant annet med humanitær assistanse til barn på flukt. Manglende koordinering og uklar ansvarsfordeling har imidlertid vært et vedvarende problem. For å bedre situasjonen satte Jan Egeland i 2005 i gang FNs Humani tære Reform-prosess for å øke effektiviteten i humanitær bistand. Målet er å få de internasjonale humanitære aktørene til å være mer forutsigbare og bedre koordinert for å bedre kvaliteten av hjelpearbeidet. Arbeidet skal også komme barn på flukt til gode, ved at hjelpen når flere og kommer raskere fram. Flyktninghjelpen støtter denne prosessen, men erfaringer viser at det fortsatt er et stykke igjen å gå når det gjelder konkrete resultater i felt. Det tar tid å få de ulike aktørene til å samarbeide. Det er nå lettere å skaffe hurtig finansiering ved at donorer har samlet sine tilskudd i en pott, men fortsatt bør det arbeides for å gjøre finansieringsmekanismene raskere. Samarbeid med ikke-statlige organisasjoner FN samarbeider med en rekke ikkestatlige organisasjoner (NGOer). Blant annet har UNHCR et standby-avtale med Flyktninghjelpen, for å sikre rask hjelp til flyktninger i krisetilfeller. Watchlist on children and armed conflict (Watchlist) er et global nettverk av humanitære og menneskerettighetsorganisajoner, som ble dannet i 2001 som et ledd i å forbedre overvåking og rapportering av overgrep mot barn i krig og konflikt. Her sitter Flyktninghjelpen i styringsgruppen. Watchlist opererer innenfor rammeverket til barnekonvensjonen, og arbeider for å stoppe overgrep mot barn i væpnet konflikt og garantere at de får oppfylt sine rettigheter. Et annet internasjonalt anerkjent tiltak på utdanningsfronten er INEE- The Inter- Agency Network for Education in Emergencies, ledet av en styringsgruppe som består av UNESCO, UNICEF, UNHCR, Verdensbanken og fem store Internasjonale frivillige organisasjoner, blant dem Flyktninghjelpen. Nettverket har utviklet minimumsstandarder som skal sikre både tilgang og kvalitet på utdanning for barn på flukt og andre barn som er rammet av krig. Ikke bra nok Situasjonen har altså bedret seg, men spriket mellom barns behov og det faktiske tilbudet er fortsatt for stort. Til tross for at relevant informasjon foreligger, resolusjonene er mange og rundbordskonferansene enda flere, strander det hele ofte på manglende oppfølging. Den sørgelige sannheten at det daglig er millioner av barn på flukt som ikke blir mette, ikke får tilgang til utdanning, og dør på grunn av manglende helsetjenester. Ord må omsettes i handling, og barna må stå i fokus. 12 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 13

8 Barn på flukt>georgia Barn på flukt>rettigheter Foto: Sujeeva da Silva På barnas premisser Som utgangspunkt gjelder menneskerettighetene alle mennesker inkludert barn. Bestemmelser knyttet til flyktninger og internt fordrevne vil også gjelde for barn som er drevet på flukt. Bestemmelser om barn er tilleggsbestemmelser som skal ivareta barns spesielle behov. De er ikke ment som erstatning for andre rettigheter. Tegning og matematikk er yndlingsfagene til Tamuna (8). Hun savner skolen, men har funnet noen fargeblyanter og tegneark i barnehagen der hun og familien har søkt tilflukt. Usikker framtid for barn på flukt I en barnehage i Gori sitter Tamuna (8) og tegner sammen med lillebror Giorgi (5). Så sent som i sommer sprang hun rundt på gården hjemme sammen med lekekameratene sine. Nå er hun et barn på flukt. I løpet av noen uker i august flyktet nesten mennesker fra krigshandlingene i Georgia. De aller fleste, rundt mennesker, ble drevet på flukt internt i Georgia og utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Blant dem er både etniske georgiere og ossetere. Samtidig flyktet etniske ossetere fra Sør-Ossetia over grensen til Russland i nord. Noen dager etter at krigshandlingene mellom georgiske og russiske militære styrker og sørossetisk milits startet, ble landsbyen til Tamuna og familien hennes bombet. Bare de gamle ble igjen da den lille familien flyktet sammen med en strøm av mennesker til hovedstaden Tbilisi, hvor de søkte tilflukt på såkalte kollektivsentre; offentlige bygninger som skoler og barnehager. 14 På Flukt TEMA Barn på flukt Da russiske styrker trakk seg ut av byen Gori, dro familien hit og fant husly i en barnehage sammen med 152 andre internt fordrevne. Her bor de nå tett i tett med familier på flukt fra Sør-Ossetia og om rådene rundt. Gori er ikke hjemme, men det er nærmere enn storbyen Tbilisi. Jeg savner lekekameratene mine og skolen i landsbyen, forteller Tamuna. På gården hadde hun og lillebror Giorgi alt de trengte, men de rakk bare å ta med seg det aller meste nødvendige da de dro. Krigen kom så uventet og flukten måtte skje så fort. Far fortviler over høstens avling som går tapt. Frustrasjonen over å sitte handlingslammet er ikke til å bære for mannen som er vant til å jobbe fra morgen til kveld. Jeg ville egentlig prøve å dra tilbake til landsbyen for å se hvordan det sto til på gården og om det var noe jeg kunne få gjort, men så sviktet motet, sier han stille. De modne ferskenene på frukttrærne hjemme blir ikke høstet inn i år. «Hjemme» er faktisk ikke mer enn to-tre mil unna, men det er likevel små utsikter til at familien noen gang kan vende tilbake til utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Om huset deres fortsatt står vet de ikke, men fra dem som ble igjen i landsbyen hører familien at ødeleggelsene er store etter bombeangrep og plyndringer. Selv om det skulle bli mulig for oss å reise tilbake til Sør-Ossetia, er det jo ikke sikkert vi har noe hus å komme hjem til, sier mor. Sammenlignet med mange andre barn på flukt er Tamuna likevel heldig. Hun har ikke mistet familien sin i flukten, men har fortsatt mor, far og lillebror å dele hverdagen med. Men livet slik hun kjenner det blir nok aldri det samme. Trolig må Tamuna og familien på fire starte livet på nytt et annet sted, med det lille de fikk pakket med seg da de flyktet. Basert på innholdet i Barnekonvensjonen og på politiske uttalelser burde barn, verden over ha noe av den beste beskyttelsen man skulle kunne tenke seg. Man hører et nesten unisont kor av politikere og FN organisasjoner som sier at «barn må komme i første rekke» og «barn skal prioriteres». Virkeligheten ser imidlertid dramatisk annerledes ut. Vi har valgt å sette fokuset på noen av de grunnleggende rettighetene som burde være en selvfølge for alle barn. I virkeligheten begås grove overtramp på daglig basis. Brudd på barns rettigheter kan: være en av hovedårsakene til at barn og barnefamilier blir drevet på flukt. Ofte inngår slike overgrep som ledd i en bevisst politikk for å drive forskjellige grupper vekk fra hjemmene sine være en følge av at barn blir ekstra utsatt for overgrep i en fluktsituasjon. I en fluktsituasjon mister man mye av det sosiale nettverket, man mister kanskje foreldrene sine, i tillegg til at man skal forholde seg til mange nye og potensielt farlige situasjoner. Disse overgrepene inngår som del av virkeligheten for 20 millioner barn på flukt. Det mest kjente rettighetsverktøyet i internasjonal sammenheng er Barnekonvensjonen av 20 november Barnekonvensjonen gjelder fra fødselen og til barnet har fylt 18 år. Imidlertid er det viktig å huske på at barn ikke bare eksisterer som en egen kategori. De er også rettighetsholdere i forhold til andre menneskerettighetskonvensjoner, inkludert Flyktningkonvensjonen og Retningslinjene for Internt Fordrevne Personer. Ingen av disse har noen nedre aldersgrense. Tvert imot forbyr Retningslinjene eksplisitt diskriminering basert på alder i tillegg til at barn har krav på ekstra fokus Som de mest sårbare burde barn ha den sterkeste beskyttelsen av alle. Slik er realitetene ikke. (prinsipp 4). Utfordringene er å skulle omsette disse bestemmelsene i praksis på en måte som er tilpasset barns behov og virkelighetsoppfatning. Barn som flyktninger Et «Flyktningbarn» er et barn som befinner seg utenfor sitt hjemland fordi det er alvorlig grunn til å anta at han eller hun vil bli forfulgt på grunn av rase, kjønn, politisk tilhørighet, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Her vil selve begrepet «forfølgelse» måtte forstås på barnets premisser. Årsaken til en flukt vil ikke alltid være åpenbar for et barn. Det betyr ikke at barn ikke kan ha selvstendige grunner for å bli vurdert som flyktning. Barnet kan bli utsatt for represalier og bør i så fall vur deres ut fra en form for «tillagt» politisk oppfatning. Jo yngre barnet er, jo vanske ligere kan det være for barnet å forstå og sette ord på faren ved en eventuell retur. Man bør her være bevisst på at det kan være tilfeller hvor en objektiv vurdering av situasjonen vil kunne tilsi at flyktningstatus bør gis, uavhengig av hva barnet selv gir uttrykk for. Etter de siste års fokus på kjønnsbasert forfølgelse og vurderingen av kvinner som «sosial gruppe» er det naturlig å trekke en parallell til barn. Vi vet for eksempel at unge kvinner er utsatte for trafficking og seksuell utnytting. Man kan spørre seg om de er sårbare fordi de er kvinner, eller fordi de er unge. I mange av Flyktninghjelpens programland ser vi at de som er utsatt for denne typen utnyttelse er sårbare på grunn av lav alder, og ikke nødvendigvis på grunn av sitt kjønn. Forfølgelsesbegrepet vil også måtte tilpasses og leses på en måte som reflekterer barns sårbarhet. For eksempel vil ren neglisjering i større grad kunne anses som et alvorlig overgrep når det er snakk om et barn, i motsetning til en voksen som ellers På Flukt TEMA Barn på flukt 15 Foto: Sujeeva da Silva

9 Barn på flukt>rettigheter Barn på flukt>rettigheter vil kunne være i stand til å ta vare på seg selv. Dette vil være mer relevant jo yngre barnet er. Prinsipp 13 i FNs retningslinjer for internt fordrevne forbyr rekruttering av internt fordrevne til væpnet kamp, inkludert barn. I tillegg kommer mer generelle bestemmelser i Barnekonvensjonen artikkel 38 eller i Statuttene til den internasjonale straffe domstolen (Artikkel 8). Frykten for å bli tvangsrekruttert til å ta del i væpnede konflikter er en av grunnene til at barn flykter, enten alene eller sammen med familien. Alternativt sender foreldrene barna til det de oppfatter som trygge områder. Flyktningbarnas rettigheter Her må det igjen påpekes at barn har alle de rettigheter som ellers tilfaller flyktninger etter Flyktningkonvensjonen. Det å bli anerkjent som flyktning etter Flyktningkonvensjonen vil kunne gi ekstra rettigheter ut over det som følger av generelle menneskerettigheter. Her vil det være relevant at barnet blir ansett som en flyktning på egne premisser. Artikkel 22 i Flyktningkonvensjonen gjelder tilgangen til offentlig utdannelse. Konvensjonen sier at flyktninger på grunnskolenivå skal ha samme rettigheter som landets egne borgere. Videre utdannelse er imidlertid begrenset til det som blir gitt til andre utlendinger i samme situasjon. Dette gjelder spesielt i forhold til tilgangen til studier, godkjennelse av utenlandske grader og diplomer, og i forhold til skolepenger og stipender. Artikkelen skal bare gjelde offentlig betalt utdannelse og stipender og er en videreføring av artikkel 26(1) i Menneskerettighetser klæringen. I tillegg har man artikkel 28 i Barnekonvensjonen om rett til utdannelse. Bestemmelsen i Flyktningkonvensjonen gjelder både for flyktninger og barn av flyktninger, med mindre barna skulle ha bedre rettigheter på selvstendig grunnlag. Dette er også en av bestemmelsene som ikke er avhengig av lovlig opphold. Den må tolkes til å gjelde asylsøkere i de situasjonene der man har en fungerende statusvurdering. Retten til utdannelse er også knesatt i prinsipp 23 for internt fordrevne personer. Bestemmelsen slår fast at retten gjelder alle barn, men at det er behov for ekstra fokus på internt fordrevne. Internt fordrevne personer, inkludert barna, mangler ofte identitetspapirer. De kan ha mistet dem, aldri har hatt det, eller myndighetene har ikke villet gi dem det. Identitetspapirer er igjen ofte nøkkelen for å kunne løse ut en rekke sosiale og materielle goder som skolegang. Forholdet mellom barn og voksne Selv om barn er rettighetsholdere som selvstendige individer, er de i mange tilfeller avhengig av voksne for å sikre seg tilgang til disse rettighetene. Denne avhengigheten blir naturlig nok større jo yngre barnet er. Små barn vil ikke engang ha noe bevisst forhold til at de har rettigheter. I et rettighetsperspektiv betyr dette at barns relasjoner til voksne er av gjørende for å kunne gi disse rettighetene innhold. De nærmeste voksenpersonene er naturlig nok foreldre, men også andre voksenpersoner kan være viktige, enten som substitutt for foreldrene eller også for å fremme barnas rettigheter overfor foreldrene. I mange situasjoner vil lærere og skoleverket spille en viktig rolle i å fremme barns rettigheter. I en situasjon der familien er fordrevet, vil for eldrenes manglende kontroll med om givelsene kunne føre til svekket myndighet over barnet. Spesielt der flukten fører familiene til andre land og andre kulturer vil spørsmål som religiøs oppdragelse, medisinske forhold og skolegang kunne bli spenningsmomenter. Barn blir også ofte utsatt for et krysspress i asylsituasjonen der deres versjoner av asylhistorien vil bli satt opp mot foreldrenes. Foreldrene har ofte hatt gode grunner til å skåne barna fra hele historien om årsaken til flukten. For mange barn vil også en eventuell tilbakevending kunne by på problemer, og deres ønsker, valg og rettigheter bør tas med i betraktningen. Her vil spesielt artikkel 12 i Barnekonvensjonen være relevant. Dersom oppholdet har vart over en lengre periode og spesielt også hvis barna var små ved ankomst, vil en tilbakevending fort bli oppfattet som en «ny» flytting. Barnekonvensjonen har en egen bestemmelse som gjelder flyktningbarn, enten de kommer alene eller sammen med foreldrene (Artikkel 22). Det ble diskutert i forbindelse med forhandlingene av konvensjonen om behovet for et eget fokus på flyktningbarn i stor grad ville være overflødig dersom alle de andre rettighetene ble implementert. Imidlertid innså man at flyktningbarn har noen spesielle behov som ikke er relatert til generelle menneskerettigheter. Dette er spesielle hensyn knyttet til en eventuell asylsaksbehandling Barn nødhjelp leir I en leirsituasjon vil de mest sentrale rettighetene for barn være sikkerhet mot overgrep, i tillegg til retten til mat, husly og skolegang. Det er også et poeng at fysisk avstraffelse er i strid med barns rettig heter. Dette bør følges opp både av de som administrerer leirene og de som underviser i skolen. Flyktninghjelpen anbefaler i forbindelse med sin rolle som leirkoordinator at man oppretter barne- og ungdomskomiteer for å høre barns syn på ting som angår dem. Spørsmålet er hvem som juridisk sett skal kunne handle og beslutte på vegne av enslige barn i de situasjonene der man ikke har noe fungerende statlig apparat som kan håndtere dette. Eksempler kan være beslutninger om å vende tilbake, å skulle reise ut som overføringsflyktning eller lignende. Behovet for bærekraftige løsninger Barns behov for bærekraftige løsninger kan ofte komme på kant med voksnes, spesielt i de tilfellene der barnet var veldig ungt da flukten fant sted. Barn vil ofte ha bygget opp og knyttet bånd til det stedet man har slått seg ned og vil ha færre gode grunner til å flytte «hjem» enn foreldrene eller andre voksne omsorgspersoner har. Selv om Flyktningkonvensjonen her legger opp til midlertidighet i form av beskyttelse, fremmer den også tanken på naturalisering og lokal integrasjon. Artikkel 12 i barnekonvensjonen tilsier at man i slike situasjoner lytter til barnet. Rettigheter og realiteter 1 Selv om barn selv ikke forstår hvorfor de er på flukt, betyr ikke det at de ikke har selvstendige grunner for å bli vurdert som flyktninger. De stater som er del i denne Barnekonvensjonen..erkjenner at barn bør vokse opp i et familiemiljø, i en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse for å sikre full og harmonisk utvikling av deres personlighet,.mener at barn fullt ut bør forberedes til å leve sitt eget liv i samfunnet, og oppdras i pakt med idealene fastslått i De forente nasjoners pakt og særlig i en ånd av fred, verdighet, toleranse, frihet, likhet og solidaritet... Det er 20 milioner barn på flukt i verden i dag. 1. Alle barn har en iboende rett til livet Ca barn blir drept årlig 2. Barn skal ikke utsettes for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk Bare 2,4 prosent av verdens barn har den samme lovbeskyttelse mot vold som voksne Mer enn 100 millioner jenter og kvinner i verden har gjennomgått kjønnslemlestelse 3. Barnet skal ikke atskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste. Ca barn er borte fra sine foreldre som følge av væpnede konflikter og flyktningsituasjoner, enten ved at foreldrene er drept eller at familien har kommet fra hverandre 4. Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. 72 millioner barn får aldri begynne på skole. Halvparten av disse befinner seg i land med krig og konflikt 5. Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdanningseller utviklingsmulighetene. Anslagsvis en kvart milliard barn under 14 år, både i og utenfor skolen arbeider for å hjelpe familien, ofte under farlige og uholdbare forhold. 6. Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form. Det er beregnet at 1,2 millioner barn hvert år blir handlet med rundt om i verden 7. Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring. (Et tillegg i 2000 hevet denne aldersgrensen til 18 år.) Man anslår at det finnes ca barnesoldater 16 På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 17

10 Barn på flukt>rettigheter But what matters most to us are results. Children don t just want resolutions. Children want solutions. We don t want to hear any more good intentions; we want to see more actions. 15 år gamle Millicent Orondo fra Kenya. I høst har du sjansen til å gi barn på flukt noe å smile for. 1 Basert på Redd Barnas gjengivelse av sentrale rettigheter i Barnekonvensjonen og informasjon fra hjemmesidene til Redd Barna, FN-sambandet, Verdens Helseorganisasjon og ILO (International Labour Organization.) Flyktninghjelpens ti anbefalinger: 1) Barn på flukt må bli et prioritert område i norsk bistand og utviklingspolitikk, på lik linje med kvinner og menneskerettigheter. Det må settes et spesielt fokus på barn på flukt og avsettes nok ressurser til å sikre deres rettigheter. 2) For at tusenårsmålet om utdannelse for alle skal nås innen 2015, er det behov for 18 millioner nye lærere. Utdanning av lærere er avgjørende for å få barn til å begynne på skolen og bli i skolen. Utdanning i krisesituasjoner er underfinansiert sammenlignet med andre sektorer. Myndig heter, donorer, frivillige organisasjoner og lærerorganisasjoner må sam arbeide for å møte denne ut fordringen. Norske myndigheter må gå foran og avsette en milliard til utdanning for barn i krisesituasjoner i ) Vi oppfordrer norske myndigheter til i større grad å gi barn flyktningstatus enn opphold på humanitært grunnlag. Barn er også rettighetshavere. 4) Barn på flukt risikerer å bli utnyttet gjennom tvangsrekruttering til væpnede grupper, trafficking eller slaveri. For å bekjempe dette problemet må alle land inkorporere forbud mot slike handlinger i sin nasjonale lovgivning. I tillegg er det viktig at det internasjonale samfunnet har en proaktiv holdning til dette problemet ettersom mange av disse barna ikke har omsorgspersoner. 5) Alle land skal ha et barneombud. Der det ikke er mulig, må FN påta seg denne rollen. 6) UNHCR, FNs organisasjon for flyktninger, må sikre at barn på flukt står øverst på agendaen når internasjonale midler fordeles og prosjektaktiviteter iverksettes. 7) Land som enda ikke har ratifisert Barnekonvensjonen må gjøre dette. Nasjonale myndigheter bør gjennomgå lovgivningen for å sikre at den er i tråd med internasjonale standarder for be skyttelse av barn. De nasjonale lovverkene må inkludere mekanismer som særlig beskytter barn som er internt fordrevne eller på flukt. 8) Konsekvenser av klimaendringene, som for eksempel flere og verre naturkatastrofer, rammer sårbare grupper som barn hardest. For å møte barn og fremtidige generasjoners behov og rettigheter, må klimatilpasning og utslippsreduksjon prioriteres av myndigheter og næringsliv. Barn må få opplæring i klimatilpasning og katastrofehåndtering, og deres interesser må bli ivaretatt i forhandlinger og prosesser vedrørende klima og miljø. 9) Matvarekrisen rammer spesielt barna hardt. Underernæring i flyktningleirene må overvåkes, og det må settes inn ressurser for å distribuere ulike former for kosttilskudd til barn for at de skal kunne overleve og utvikle seg normalt. Det må også investeres i ytterligere i skolematprogrammer for å sikre tilgangen til både mat og utdanning. 10) Dugnad for barn på flukt. Barn på flukt er en uhyre sårbar gruppe som er totalt prisgitt de voksnes velvilje. Offentlige institusjoner, næringsliv og privatpersoner kan alle bidra økonomisk for å skaffe til veie de ressursene som kreves for å sikre barn på flukt deres mest grunnleggende rettigheter til mat, klær, tak over hodet og en tilstrekkelig utdannelse. Flyktninghjelpen ønsker en dugnad for barn på flukt der myndighetene bidrar gjennom statsbudsjettet, og bedrift er og enkeltpersoner støtter humanitære organisasjoner som arbeider med disse spørsmålene. Se TV2s ARTISTGALLA Lørdag kl. 19:30 Støtt vårt arbeid. Hjelp verdens flyktningbarn. Gå inn på Interessante nettsider: På Flukt TEMA Barn på flukt På Flukt TEMA Barn på flukt 19

11 20 På Flukt TEMA Barn på flukt