Nytt. Konkurranse. Tre hoteller i Bergen anmeldt. Mai 5/2002

Transkript

1 Konkurranse Nytt Mai 5/2002 Tre hoteller i Bergen anmeldt Konkurransetilsynet har anmeldt Radisson SAS Hotel Norge AS, Radisson SAS Royal Hotel AS, Augustin Hotel AS og Hotellgruppen i Bergen til Økokrim for brudd på konkurranseloven. Tilsynet mener at hotellene har hatt en vinning på flere titalls millioner kroner etter at de har samarbeidet og påvirket prisene for hotelltjenester i Bergen. Konkurransetilsynets etterforskning viser at flere hoteller i Bergen har samarbeidet om priser og prissetting. Samarbeidet er blitt supplert med utveksling av data om priser og belegg gjennom den såkalte Hotellgruppen i Bergen. Prissamarbeidet og informasjonsutvekslingen var et resultat av bekymring over lavt prisnivå for hotelltjenester i Bergen. Samarbeid mellom konkurrenter med sikte på å øke priser er ulovlig. Den konkurransereduserende effekten av prissamarbeid styrkes ytterligere ved informasjonsutveksling, fordi slik utveksling setter aktørene i bedre stand til å forutsi hverandres opptreden og koordinere markedsatferden. Konkurransetilsynet mener å kunne påvise en større prisøkning for hotelltjenester i Bergen enn i resten av landet, i den perioden samarbeidet pågikk på slutten av 1990-tallet. Konkurransetilsynets oppgave er å kontrollere at konkurranselovens forbud og påbud overholdes. Forbudet mot prissamarbeid og prispåvirkning er viktige virkemidler i konkurransemyndighetenes arbeid for å fremme effektiv konkurranse. Konkurransebegrensninger i denne form er til skade for forbrukerne og næringsdrivende, ved at det gir høyere priser og lavere omsatt kvantum enn i et marked med konkurranse. Brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser kan medføre bøter eller fengsel i inntil seks år, og dessuten inndraging av eventuell gevinst som følger av lovbruddet. Statkrafts oppkjøp i Trondheim Energiverk kan bli stoppet side 2 Konkurransetilsynets etterforskningsavdeling styrkes side 3 Ordning for kasserte biler utredes videre side 4 Konkurranseutsetting av kommunal revisjon side 5 Vil ha omsettelige fiskekvoter side 6 OECD-gjennomgang av reguleringsreformer i Norge side 7 Velfungerende markeder side 7 Anmeldelsen ble 8. mai i år sendt til Økokrim, som vil vurdere saken for nærmere strafferettslig oppfølging.

2 Statkrafts oppkjøp i Trondheim Energiverk kan bli stoppet Konkurransetilsynet vurderer å forby Statkraft Holding AS kjøp av alle aksjene i Trondheim Energiverk AS. Tilsynet mener kjøpet vil føre til økte priser for norske strømbrukere, fordi konkurransen i engrosmarkedet for kraft blir begrenset. I vurderingen har Konkurransetilsynet særlig lagt vekt på konsentrasjonsøkningen i engrosmarkedet for kraft i Midt- og Nord-Norge. Denne landsdelen er et eget relevant marked i perioder hvor overføringskapasiteten ikke er tilstrekkelig stor til at aktører som befinner seg utenfor området kan konkurrere om salg av kraft innenfor området. I denne delen av landet var Trondheim Energiverk AS før aksjekjøpet den største konkurrenten til Statkraft. Statkrafts oppkjøp berører i første rekke engrosmarkedet for kraftomsetning. Det vil si markedet der handelen skjer mellom kraftprodusenter og store kraftkjøpere som energiverk, tradere og større sluttbrukere. Kjøpet medfører at Statkraft vil få en dominerende innflytelse over kraftsalget i Midt- og Nord- Norge. Statkraft vil etter oppkjøpet av Trondheim Energiverk AS kontrollere 54 prosent av den samlede kraftproduksjonen og 58 prosent av magasinkapasiteten i Midt- og Nord-Norge. En så høy markedsandel vil gi Statkraft økte muligheter til å utøve markedsmakt i perioder hvor Midt- og Nord-Norge er et eget relevant marked. Også i det nordiske markedet for engrossalg av kraft gir markedskonsentrasjonen grunn til bekymring for muligheten til å opprettholde virksom konkurranse. Konkurransetilsynet mener at grensen er nådd for hva som kan aksepteres av konsentrasjonsøkninger uten at konkurransen blir vesentlig begrenset, og varslet de berørte parter om dette 22. mai. Før det tas endelig avgjørelse i saken, vil Statkraft få anledning til å kommentere det varslede vedtaket og fremlegge eventuelle forslag til alternativ løsning av saken som tar hensyn til de konkurransemessige problemene aksjekjøpet forårsaker. Konkurransetilsynet har frist til 8. juli med å ta den endelige avgjørelsen. Nr. 5/2002 KonkurranseNytt utgis av Konkurransetilsynet. Informasjonsbladet blir publisert hver måned, unntatt i juli og august. Abonnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaktør: Liv K. Hammer redaksjon Redaksjon: Vera Holst Eckbo Eivind Kloster-Jensen Cato A. Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark Redaksjonen ble avsluttet 22. mai Abonnement kan bestilles hos Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep 0033 OSLO Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no 2 KonkurranseNytt 5/2002

3 Konkurransetilsynets etterforskningsavdeling styrkes Ved omorganiseringen av Konkurransetilsynet i 2001 ble det opprettet en egen etterforskningsavdeling. Dette innebar en viktig oppgradering av tilsynets kontrollvirksomhet, og denne styrkes ytterligere ved ansettelse av to nye etterforskningsledere. Konkurransetilsynet har ansatt Britt Onseng (44) og Per Knut Vistad (40) i to nyopprettede seksjonssjefstillinger ved Etterforskningsavdelingen. Begge tiltrer 1. juni i år. Avdelingen består etter dette av 14 ansatte og ledes av avdelingsdirektør Hans Halvorsen, som er jurist med bakgrunn fra lederstillinger i politiet. Britt Onseng er utdannet fra Politiskolen i 1981, er cand. jur. med EU-rett fra Universitetet i Oslo 1999 og er også bedriftsøkonom fra BI. Hun har gjennomført flere kurs innen økonomisk kriminalitet og har fem års erfaring som etterforsker på dette feltet. Onseng har i alt 20 års yrkeserfaring fra politiet og kommer nå fra en stilling som politiadvokat ved Drammen Politidistrikt. Per Knut Vistad er statsautorisert revisor med høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole Han har lederutdanning fra BI, spesialfag i miljørett og har gjennomført avhørsutdanning ved Kripos. Vistad har seks års erfaring som revisor hos Ernst & Young og har siden 1992 vært spesialetterforsker i Økokrim. Per Knut Vistad, Britt Onseng og Hans G. Halvorsen Etterforskningsavdelingens oppgaver Avdelingens hovedoppgave er å etterforske indikasjoner på alvorlige overtredelser av forbudene i konkurranseloven, som kartellvirksomhet ved pris-, markedsdelings- eller anbudssamarbeid. Brudd på konkurranseloven straffes med bøter eller fengsel i inntil seks år. Opplysninger i sakene innhentes med hjemmel i konkurranseloven 6-1 og 6-2. Etter 6-2 kan Konkurransetilsynet, etter beslutning i forhørsretten, foreta bevissikringer og selv søke etter dokumentasjon. Dokumenter vil som regel bli tatt med til nærmere granskning i tilsynet. Involverte personer vil også ofte bli bedt om å supplere og utdype med muntlige opplysninger. Dersom bruddene på loven er av en slik karakter at påtalemessig reaksjon bør vurderes, anmeldes saken til politiet, som regel til Økokrim. Konkurransetilsynet har anledning til selv å utferdige forelegg om vinningsavståelse. Etterforskningsavdelingen bistår Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan ESA i saker hvor det er påkrevd å foreta etterforskning og bedriftsbesøk i Norge. Det er også etablert en nordisk avtale for gjensidig utveksling av informasjon, blant annet i kartellsaker. Etterforskningsavdelingen prioriterer metodeutvikling ved avdekking og behandling av kartellsaker. Særlig har arbeidet med å sikre og etterforske datalagret informasjon og innhente muntlige opplysninger vært prioritert. Konkurransetilsynet gjennomførte i 2001 en rekke bevissikringer knyttet til tre saker i asfalt-, bygg & anleggsog spedisjonsbransjen. Forhørsretten gjorde 26 beslutninger om bevissikring i enkeltbedrifter og 24 beslutninger om bevissikring i private hjem. Tilsynet anmeldte tre forhold i Det høyeste forelegget som så langt er vedtatt av ett enkelt foretak, var på 13,5 millioner kroner. Den største samlede reaksjon, bøter og inndragning i én sak, var på i alt 23 millioner kroner. KonkurranseNytt 5/2002 3

4 Ordning for kasserte biler utredes videre I en høringsuttalelse til Statens forurensningstilsyn SFT i desember 2001 uttalte Konkurransetilsynet seg kritisk til en avtale mellom Miljøverndepartementet og bilbransjen om en ordning for innsamling og gjenvinning av kasserte biler. Forslaget møtte også motstand hos andre høringsinstanser. Etter en oppsummering av høringsuttalelsene går SFT nå inn for at det også utredes andre ordninger i tillegg til den omdiskuterte bransjeavtalen. I Norge leveres det årlig inn om lag bilvrak. Innsamlingsgraden ligger på ca. 90 prosent, og gjenvinningsgraden antas å være rundt 75 prosent. Europaparlamentets og Rådets direktiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøyer skal innføres i norsk rett. Det ble foreslått å gjøre dette gjennom en ny forskrift, der produsenter og importører får plikt til å sørge for innsamling, behandling og gjenvinning av et tilsvarende antall kjøretøyer som de fører inn på det norske markedet. Etter Miljøverndepartementets oppfatning ville det være lite hensiktsmessig at alle som importerer et kjøretøy skal sørge for en egen innsamlingsordning. Departementet ønsket derfor å inngå en avtale med bilbransjen, representert ved Bilimportørenes Landsforening, for å sikre en koordinert gjennomføring av pliktene i forskriften. Konkurransetilsynet stilte seg i høringsuttalelsen kritisk til at Miljøverndepartementet skulle inngå en eksklusiv avtale med bilbransjen ved Bilimportørenes Landsforening. En slik avtale kunne føre til at det kun dannes ett selskap som organiserer returen, og dermed svak eller ingen konkurranse. Tilsynet var også av den oppfatning at regelverket og praktiseringen av dette må legges opp på en slik måte at alle importører, dvs. importører tilknyttet bilprodusentenes distribusjonssystem og uavhengige importører, behandles likt og konkurrerer på mest mulig like vilkår. Dersom avtalen ikke sikrer likebehandling, vil den kunne hindre nyetablering og import. Resultatet blir begrenset konkurranse. Konkurransetilsynet påpekte videre at det foreslåtte miljøgebyret som skulle finansiere returselskapet, burde gjenspeile de faktiske kostnader knyttet til å samle inn og behandle hvert enkelt kjøretøy. Ulike bilmodeller har ulike kostnader knyttet til innsamling og gjenvinning og kan også ha ulik levetid. Et optimalt miljøgebyr bør derfor ta hensyn til ulike kjøretøyers forskjellige karakteristika. Konkurransetilsynet kunne ikke se at det i høringen fantes gode argumenter for å oppheve dagens ordning med vrakpant, selv om det innføres et produsentansvar. Tilsynet var av den oppfatning at det bør vurderes andre måter å organisere innsamling og behandling av kasserte kjøretøyer på enn det som er foreslått i høringen. På denne bakgrunn anbefalte tilsynet at det ikke inngås en avtale mellom Miljøverndepartementet og Bilimportørenes Landsforening, men i stedet utredes alternative måter å organisere innsamling og behandling av kasserte kjøretøyer på. Dette arbeidet har nå miljøvernmyndighetene påbegynt. 4 KonkurranseNytt 5/2002

5 Vägverket innrømmer kartellsamarbeid Det svenske Vägverket vedgår å ha deltatt i det svenske asfaltkartellet. Ifølge en rapport utarbeidet for Vägverket av et advokatfirma, har Vägverket Produktion samarbeidet med konkurrenter om anbudsgivning innen asfaltbransjen. Vägverket Produktion er en egen entreprenørenhet i Vägverket og skal konkurrere med andre selskaper innen vei- og anleggsområdet. Vägverket Produktion har gjennom kartellvirksomheten samarbeidet med konkurrenter ved anbud overfor Vägverket og kommuner sør og vest i Sverige. Ifølge beregninger har Vägverket Produktion beregnet en overpris for 2001-produksjonen på mellom 100 og 125 millioner svenske kroner, eller 6 til 8 prosent. Prisene på legging av asfalt økte markant inntil 2001, for så å falle dramatisk etter kartellavsløringene. NCC har tidligere innrømmet å ha deltatt i det samme kartellet. Kartellet skal ha samarbeidet om anbudssamarbeid og markedsdeling. Det svenske Konkurrensverket jobber fortsatt med saken. Foto: Kerstin Ericsson Konkurranseutsetting av kommunal revisjon Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har sendt ut et høringsnotat som åpner for å konkurranseutsette kommunal revisjon. Konkurransetilsynet støtter forslaget og mener departementets konklusjon er av den aller største betydning. KRD kan ikke se avgjørende argumenter mot å åpne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon, med et visst forbehold for revisjon av skatteregnskapet. Kommunerevisjonens oppgaver etter kommuneloven er tredelt. Revisjonen skal revidere kommuneregnskapet og administrasjonens internkontroll og selv utføre internkontroll. I tillegg skal kommunerevisjonen revidere skatte- og overformynderiregnskapet. Revisjonen skal også være sekretariat for kontrollutvalget. Oppgaven for kommunerevisjonen er betydelig videre enn det som forstås med revisjon i tradisjonell forstand. En kommune vil kunne konkurranseutsette hele eller deler av revisjonsvirksomheten etter en lovendring som åpner for full konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Anbudskonkurranse er antakelig den beste form for konkurranseutsetting innenfor offentlig sektor. Dette innebærer at konkurransen om å utføre en tjeneste enten kan foregå mellom flere private produsenter eller mellom kommunal egen virksomhet og private. Ved konkurranseutsetting vil man kunne få konkurranse mellom kommunens egen revisjonsvirksomhet og private revisjonsfirmaer, men også konkurranse fra ett eller flere interkommunale eller landsomfattende kommunale revisjonsfirmaer. Konkurransetilsynet peker på at det er viktig ved konkurranseutsetting at konkurransen i foregår på like vilkår. Det innebærer at aktørene bør stilles overfor de samme rammebetingelser. Som et minstekrav må kommunal egen revisjonsvirksomhet være kostnadsdekkende. Dersom man har som mål at samfunnets ressurser skal utnyttes på en mest mulig effektiv måte, vil det i tillegg være ønskelig å innføre markedsbaserte internpriser mellom kommunen og kommunerevisjonen. Før innhenting av eksterne anbud på revisjon for kommunen, må kostnadene ved den kommunale egenrevisjonen og kvalitetskravene til kommunens revisjon klarlegges. For å kunne etablere mest mulig like konkurransevilkår ved konkurranseutsetting, bør kommunene organisere eventuell kommunal revisjonsvirksomhet i egne selskaper. KonkurranseNytt 5/2002 5

6 Vil ha omsettelige fiskekvoter Retten til å drive fiske etter torsk, hyse og sei bør være omsettelig. Det skriver Konkurransetilsynet i forbindelse med en høring om adgangsbegrensning for kystflåten. Høringen tar for seg båter under 28 meter som fisker nord for 62 grader N. Konkurransetilsynet peker på at knappe fiskeressurser bør overlates til aktører som best kan nyttiggjøre seg dem. Ved en ordning med omsettelige fiskekvoter vil retten til å fiske tilfalle de aktører som har høyest betalingsvilje. Disse vil som oftest være de mest kostnadseffektive. Dette vil føre til en samfunnsøkonomisk effektiv fordeling og høyest mulig verdiskaping, skriver tilsynet i høringsuttalelsen. Fiskeridepartementet foreslår å samle de mest aktive, eksisterende fartøyene i torsk-, hyse- og seifisket i én gruppe, og tildele disse fartøyene størstedelen av totalkvoten. Bakgrunnen for adgangsbegrensningen er blant annet å forbedre eksisterende fangsteffektivitet og av ressurshensyn redusere dagens overkapasitet. Konkurransetilsynet mener at utvelgelse av fartøyer etter aktivitetskrav vil kunne legge hindringer i veien for nye aktører som kan tenkes å forvalte fiskeretten på en mer effektiv måte. Dette kan virke rigid og uheldig på ressursbruken i samfunnet. Myndighetene kan fortsatt ivareta fordelingspolitiske hensyn ved bruk av omsettelige fiskekvoter. Det kan skje ved å fordele kvotene til de grupper man i utgangspunktet ønsker å tilgodese. De som har fått tildelt rett til å fiske, kan så velge å fiske selv eller selge retten videre. Aktørene som har rett til kvoter, vil ha mulighet og incentiv til å selge denne retten dersom andre er i bedre stand til å nyttiggjøre seg retten. Foto: Norges Fiskarlag Forbudet mot bonusopptjening fastholdes Konkurransetilsynet har ikke funnet grunnlag for å omgjøre forbudet mot bonusopptjening i flytrafikken innenlands. Etter nøye vurdering av flyselskapenes anførsler ble klagen oversendt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 3. mai. Dersom heller ikke departementet tar klagen til følge, vil det fra 1. juli ikke lenger være adgang til å opptjene bonuspoeng på norske innenriksruter. Konkurransetilsynet er sterkt uenig i flyselskapenes anførsler om at bonusprogrammene ikke er innlåsende eller konkurransehindrende. Etter tilsynets oppfatning kan forbudet mot bonusopptjening ha avgjørende betydning for om det kommer konkurrenter inn i norsk luftfart. Etter SAS-konsernets oppfatning haster det ikke med å innføre bonusforbud. Man kan med fordel avvente felleseuropeiske utredninger og tiltak. Til dette har Konkurransetilsynet påpekt at monopolsituasjonen medfører et samfunnsøkonomisk tap, som blir større jo lengre tid det tar å bringe monopolet til opphør. For å imøtekomme SAS-gruppens behov for tid til omstilling, har Konkurransetilsynet likevel akseptert å utsette forbudets ikrafttreden, fra 1. mai til 1. juli. Ved ikrafttreden vil det dermed ha gått nærmere åtte måneder fra vedtaket ble varslet. SAS-gruppen har imidlertid, i en separat klage, bedt om at også dette omgjøres, ved at vedtaket ikke trer i kraft før klagen er ferdig behandlet. Dette har Konkurransetilsynet ikke villet ta til følge, fordi en flytende dato for ikrafttreden vil gi usikre rammevilkår for potensielle nye tilbydere av flyreiser. Også spørsmålet om tidspunkt for ikrafttreden er nå til behandling i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. 6 KonkurranseNytt 5/2002

7 OECD-gjennomgang av reguleringsreformer i Norge Etter behandling i Regjeringen og positiv tilbakemelding fra OECD, er det nå klart at OECD skal gjennomføre en bred studie av reguleringsreformer i Norge. Gjennomgangen er en del av et større OECD-program som ble innledet i Til nå har 16 land vært gjenstand for slik analyse. Finland og Norge skal gjennomgås i Landgjennomgangen vil munne ut i en rapport som utarbeides av OECD. Aktuelle temaer er hvordan bedre markedsadgangen, konkurransepolitikkens rolle og den makroøkonomiske rammen i forbindelse med reguleringsreformer. Myndighetenes kapasitet til å sikre reguleringer og regelverksendringer av høy kvalitet, er også sentralt. Utvalgte sektorer der markedene er blitt deregulert, vil bli analysert i egne studier. Arbeidet vil bestå i at berørte departementer og etater skal besvare et omfattende spørreskjema. En ekspertgruppe fra OECD vil komme med utfyllende spørsmål og besøke utvalgte miljøer. Endelig gjennomgang av rapporten vil foregå i OECD i Paris våren I tidligere runder har de undersøkte land deltatt med representanter på høyt nivå til å besvare kritiske spørsmål fra et panel av eksaminatorer. Fra norsk side ligger ansvaret for koordineringen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det er etablert en prosjektgruppe der Konkurransetilsynet, Statskonsult, Finansdepartementet, Justisdepartementet og Næringsdepartementet deltar. Velfungerende markeder God og tilgjengelig informasjon om priser og kvalitet, samt klare rettigheter for forbrukerne fremmer konkurransen mellom bedrifter. Samtidig gavner effektiv konkurranse forbrukerne i form av lave priser og bedre kvalitet. Dette går frem av rapporten «Velfungerende markeder til fremme af vækst og velferd», publisert 15. mai av Konkurrancestyrelsen og Forbrugerstyrelsen i Danmark. Rapporten lanserer en rekke indikatorer som for første gang gjør det mulig å måle forbrukerforhold og konkurranseintensitet på et marked. Den sammenlikner forholdene i Danmark med 25 andre OECD-land, deriblant Norge. Indikatorene kan brukes i en vurdering av om et marked er velfungerende, men det tas forbehold om at utviklingen av slike indikatorer er på et tidlig stadium, og må tolkes med en viss varsomhet. Norge kommer på en 7. plass i den totale indeksen for velfungerende markeder. Listen toppes av Australia, etterfulgt av Luxemburg og Nederland. Norge ligger på 18. plass på indikatoren for «effektiv konkurranse» blant de 25 OECD-landene. På indikatoren som omhandler «konkurranse om offentlige oppgaver», ligger Norge på 21. plass. Norge klatrer opp på listen og ender som nr. 13 når det gjelder «god markedsinformasjon» og som nr. 2 på indikatoren «klare forbrukerrettigheter». notiser Statkrafts kjøp i BKK godtatt Konkurransetilsynet besluttet 8. mai å ikke gripe inn mot Statkrafts oppkjøp av aksjer i Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK). Oppkjøpet innebærer at Statkraft øker sin eierandel i BKK fra 26 prosent til 49,9 prosent. Filmleieavtalene Filmleieavtalene regulerer leie av film mellom Norske Filmbyråers Forening og Kommunale Kinematografers Landsforening. Oslo Kinematografer har klaget filmleieavtalene inn til EFTAs overvåkingsorgan ESA for brudd på EØSavtalens artikkel 53. Etter anmodning fra ESA har Konkurransetilsynet funnet det mest hensiktsmessig å utsette sin behandling av saken i påvente av ESAs saksbehandling. Tilsynet har derfor gitt Norske Filmbyråers Forening midlertidig dispensasjon fra konkurranseloven frem til 1. mai Ny forskrift om maksimalpriser for taxi Bortsett fra i seks store byområder i Norge, er det fremdeles prisregulering av drosjetakstene. Konkurransetilsynet fastsetter maksimalpriser for de prisregulerte områdene, og forskriften ble oppdatert 26. april i år. Tilsynet har justert tilleggssatsene for natt- og helgetakst opp fra 28 til 30 prosent. Etter tilsynets oppfatning kan en justering av takstprofilen med hensyn til ubekvem arbeidstid være hensiktsmessig for å sikre god bemanning av bilene og opprettholde et tilfredsstillende drosjetilbud i forhold til etterspørselen. KonkurranseNytt 5/2002 7

8 B-blad Returadresse: Konkurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Vedtak og uttalelser Vedtak V / Synsam Norge AS konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 første ledd dispensasjon for riksdekkende annonsekampanjer V / Mediebedriftenes Landsforening konkurranseloven 3-4 jf. 3-1 dispensasjon for fastsettelse av provisjoner til mediebyråene V / Norske Filmbyråers Forening forlenget midlertidig dispensasjon fra konkurranseloven 3-4 jf. 3-1 for gjeldende kollektive filmleieavtaler V / Maksimalpriser for kjøring med drosjebil konkurranseloven 3-10 forskrift Høringssvar Utkast til Ot.prp. til lov om endringer i offentlig støtte og kongelig resolusjon som inkorporerer rådsforordning EF nr. 659/ Adgangsbegrensning for kystfiskeflåten Utkast til lov om endring i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) Nye frekvenstillatelser i frekvensbåndene / MHz Forslag til endring i luftfartsloven og forslag til forskrift om gjennomføring av revisjon av Efta-avtalen Dispensasjon til felles provisjonssatser for annonseformidling notiser Konkurransetilsynet har gitt Mediebedriftenes Landsforening (MBL) dispensasjon til å fastsette felles provisjonssatser til mediebyråene for formidling av annonser. Det er satt som vilkår for dispensasjonen at MBL varsler tilsynet før eventuelle økninger i formidlingsprovisjonssatsene blir vedtatt. Avtalen har siden den ble inngått 1. januar 1999, medført en reduksjonen i formidlingsprovisjonssatsene fra 3,75 til 3 prosent. Konkurransetilsynets vurdering er at avtalen medfører lavere formidlingsprovisjonssatser, fordi MBL antas å ha selgermakt som motvirker mediebyråenes kjøpermakt. Dette er en av de avgjørende grunnene til at dispensasjonen blir gitt. Konkurransetilsynet har stilt som vilkår at tilsynet varsles før eventuelle økninger i formidlingsprovisjonssatsene. Ved en økning i satsene kan det bli aktuelt for tilsynet å trekke dispensasjonen tilbake. Klarsignal for Posten Norge i Sverige Konkurrensverket i Sverige godkjente 16. april Posten Norge BAs overtakelse av CityMail Sweden AB. CityMail driver i dag sin virksomhet på markedet for store postforsendelser, med distribusjonsvirksomhet i Stockholms-, Göteborgs- og Malmöregionen samt på Gotland. CityMail får i Posten Norge en eier med finansiell styrke og utholdenhet, hvilket er gunstig for konkurransen i det svenske postmarkedet, som domineres av Posten Sverige AB, uttaler det svenske Konkurrensverket. Design & produksjon: