Ioniserende stråling

Transkript

1 best. nr. 187 F O R S K R I F T Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl.res. 14. juni 1985, nr Sist endret 1. mars 2004 Ioniserende stråling

2 Utgitt juli 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo Mai 1988: 7 med kommentarer er endret (særtrykk juli 1988). Oktober 1989: Kommentarene til 6 og 8 er endret. Oktober 1995: 1 nytt tredje ledd er føyd til. Juni 2001: Forskriftsendring av 1. februar 2001 er tatt inn i publikasjonen. Kommentarene til forskriften er endret. Januar 2002: Forskriften 1 tredje ledd er endret fra som følge av forskrift av nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). April 2004: Forskrift og kommentarer er revidert (forskriftsendring av 1. mars 2004 nr. 494). Forskriften er endret for å samordne den med Helsedepartementets forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) som ble fastsatt ved kgl.res. 21. november 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004.

3 Innhold Forskrift om arbeid med ioniserende stråling Virkeområde Definisjoner Generelt krav Helseundersøkelse Omplassering av gravide Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling Leges meldeplikt Registrering Straffansvar Ikrafttreden Kommentarer til forskriften Generelt Til Til Til Til Til Til Til Referanse til andre aktuelle lover og forskrifter

4 Forskrift om arbeid med ioniserende stråling Fastsatt ved kgl.res. av 14. juni 1985 med hjemmel i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 nr. 4 7 nr. 2, 8 nr. 4, 14 siste ledd og 2 siste ledd. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Endret 31. mai 1988 nr. 469, 30. juni 1995 nr. 606, 1. februar 2001 nr. 622, 31. august 2001 nr. 1016, 1. mars 2004 nr Virkeområde Forskriften gjelder for arbeid under forhold der arbeidstakerne kan utsettes for ioniserende stråling. For unge mellom 16 og 18 år gjelder i tillegg bestemmelsene i forskrift 30. april 1998 nr. 551 om arbeid av barn og ungdom kapittel IV. Denne forskriften gjelder også på områder som nevnt i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 2 nr. 1 bokstav d, med unntak av vedlegg til rammeforskriften nr. 1 bokstav a. 2. Definisjoner Med ioniserende stråling menes stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling 3. Generelt krav Arbeidsgiver skal påse at all stråleeksponering blir holdt så lav som m u l i g. Grensene for høyest tillatte stråledose fremgår av forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) 21. Krav om å bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen fremgår av strålevernforskriften (Opphevet ved forskrift 1. mars 2004 nr. 494.) 5. Helseundersøkelse Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 msv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling (stråle- 4

5 vernforskriften) 21, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak. Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 msv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i strålevernforskriften 21, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak. Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i strålevernforskriften 21, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes. Helseundersøkelsen skal utføres av kompetent lege. Kostnader ved legeundersøkelsene som ikke dekkes av folketrygden, bæres av virksomheten. Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen. Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen. Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. 6. Omplassering av gravide Gravid arbeidstaker skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. 7. Samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling Virksomhet som har arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling og som også regelmessig arbeider med cytostatika, skal utarbeide arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes for at arbeidstakerne ikke skal bli 5

6 utsatt for stråling og cytostatika. Arbeidsinstruksen skal behandles i virksomhetens arbeidsmiljøutvalg. 8. (Opphevet ved forskrift 1. mars 2004 nr. 494.) 9. (Opphevet ved forskrift 1. mars 2004 nr. 494.) 10. (Opphevet ved forskrift 1. mars 2004 nr. 494.) 11. Leges meldeplikt Dersom lege finner tegn til sykdom eller skade som følge av stråling, skal legen straks sende melding om dette til Direktoratet for arbeidstilsynet. 12. Registrering Arbeidsgiveren skal føre arbeidstakerregister over personer som arbeider med ioniserende stråling med opplysninger om navn, adresse, personnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser. Direktoratet for arbeidstilsynet kan kreve utskrift av arbeidstakerregisteret. Dersom virksomheten nedlegges, skal registeret overføres til Direktoratet for arbeidstilsynet. 13. (Opphevet ved forskrift 1. mars 2004 nr. 494.) 14. Straffansvar Brudd på forskriften er straffbart, jf. arbeidsmiljøloven kap. XIV. 15. (Opphevet ved forskrift 1. mars 2004 nr. 494.) 16. Ikrafttreden Disse forskriftene trer i kraft straks. 6

7 Kommentarer til forskriften Generelt Ioniserende stråling over et visst nivå (dose) kan gi helseskader, både akutt og som senskader. Ioniserende stråling kan også virke inn på forplantningsevnen. Det har lenge vært kjent at arbeid med ioniserende stråling kan føre til helseskade. I strålevernsammenheng kan slike skader inndeles i tre kategorier: A. Akutte stråleskader. Slike helseskader oppstår hvis den mottatte stråledose overstiger terskelverdier, og skadens omfang øker med økende stråledose. Skadene opptrer relativt kort tid etter bestrålingen (dager, uker). Akutte stråleskader kan bare forekomme ved alvorlige uhell med strålekilder. B. Senskader. Slike helseskader kan oppstå etter en latenstid og kan være ulike former for kreft eller skade på arvestoffet. Skadene kan opptre flere år etter bestrålingen, og skader på arvestoffet hos foreldre kan gi arvelige sykdommer. For strålevernformål antar en at det ikke er noen nedre terskelverdi for slike skader. Skadens omfang avhenger ikke av stråledosens størrelse, men risiko for at skader skal oppstå øker med økende stråledose. C. Fosterskader. Et foster er spesielt følsomt for ioniserende stråling. Strålefølsomheten er størst i perioden svangerskapsuke. Risiko for skade og skadens omfang øker med økende stråledose. For å hindre akutte helseskader og begrense senskader er det gitt grenser for bestråling. Grensene er gitt i enheter av ekvivalent dose for akutte stråleskader og effektiv dose for senskader, slik disse enhetene er definerte av ICRP (International Commission on Radiological Protection). Forskrift om arbeid med ioniserende stråling inneholder bestemmelser om helseundersøkelser, særlig vern for visse grupper og meldeog registreringsplikt. Bestemmelsene må sees i relasjon til den øvrige strålevernlovgivningen lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling og forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften), forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), best. nr. 544 samt veiledninger utgitt av Statens strålevern. 7

8 Til 1 Forskriftens formål er å hindre at arbeidstakere utsettes for ioniserende stråling som kan gi en skadelig effekt. Bestrålingen fra umodifiserte naturlige strålekilder (naturlig bakgrunnsstråling) kommer ikke inn under denne forskriften. Bidrag fra såkalt forhøyet naturlig bakgrunnsstråling, som f.eks. bestrålingen fra radondøtre i gruveatmosfæren, regnes derimot som yrkesmessig bestråling. Til 2 Med ioniserende stråling menes stråling bestående av fotoner eller partikler som direkte eller indirekte er i stand til å danne ioner. Slik stråling kan være røntgen-, alfa-, beta-, gamma- og nøytronstråling. Arbeid med ioniserende stråling inkluderer også arbeid med radionuklider og høyenergetisk foton-stråling til bruk i ekstern stråleterapi. Arbeid med åpne radioaktive kilder og klassifisering av isotoplaboratorium reguleres nærmere i forskrift om strålevern og bruk av stråling 17 til 19 og i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (best. nr. 566), særlig kapitlene II og VII. Til 3 Forskriften fastsetter at all stråleeksponering skal holdes så lav som mulig. Dette bør inngå som en del av virksomhetens systematiske helse- miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), best.nr For å sikre at all stråleeksponering blir holdt så lav som mulig, bør arbeidsgiver utpeke en stedlig ansvarshavende for strålevernet. Den strålevernsansvarlige skal ha de nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dosegrensene fremgår av forskrift om strålevern og bruk av stråling 21 første ledd og er som følger: a) Dosegrensen for arbeidstakere over 18 år er 20 msv pr. kalenderår. b) Stråledosen til øyelinsen skal ikke overstige 150 msv per år. c) Stråledosen til hud, hender og føtter skal ikke overstige 500 msv per år. d) For lærlinger mellom 16 og 18 år som bruker strålekilder som ledd i sin utdannelse gjelder, i stedet for dosene angitt under a- c, dosegrenser på henholdsvis 5, 50 og 150 msv pr år. 8

9 e) For gravide kvinner gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 msv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent. Forskrift om strålevern og bruk av stråling inneholder også dosegrenser for redningsarbeide i nødsituasjoner, jf strålevernforskriften 21 annet ledd. For arbeidstakere mellom 16 og 18 år gjelder i utgangspunktet et forbud mot arbeid som medfører eksponering for ioniserende stråling, jf. forskrift om arbeid av barn og ungdom (best. nr. 554) 9 bokstav a. I forbindelse med yrkesrettet opplæring kan denne aldersgruppen imidlertid unntas fra forbudet på visse vilkår som fremgår av forskriftens 10. Bestemmelsen inneholder blant annet krav om lavere dosegrenser for denne unntaksgruppen. Disse dosegrensene tilsvarer dosegrensene for lærlinger fastsatt i forskrift om strålevern og bruk av stråling 21 første ledd bokstav d. I rutinemessig praksis kan avlest verdi på persondosimeter nyttes som et mål på stråledosen, og en vil være på den sikre siden dersom de tiltak som foreskrives baseres på persondosimeteravlesningen, se forøvrig strålevernforskriften 22. Til 5 Vilkår for (regelmessig) helseundersøkelse Kravet om en strålerisiko på 6 msv pr. år innebærer i praksis (regelmessig) helseundersøkelse av alle som med foreskrevne vernetiltak og god yrkeshygienisk arbeidsmetode vanligvis bare vil motta en dose på f. eks.1-2 msv pr. år, dersom det er en risiko for å motta en dose på mer enn 6 msv pr. år på grunn av f. eks strålehygienisk ugunstig arbeidsmetode eller uhell. Unge mellom 16 og 18 år som arbeider med stråling, skal ha helseundersøkelse dersom de kan utsettes for en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i strålevernforskriften 21 bokstav d (og forskrift om arbeid av barn og unge 10). Tilsvarende vil gjelde for andre arbeidstakere som kan utsettes for en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i strålevernforskriften 21 bokstavene b og c om stråledose til henholdsvis øyelinse og hud, hender og føtter. Formålet med helseundersøkelse Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren (fortsatt) kan arbeide med ioni- 9

10 serende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak eller forholdsregler for slikt arbeid. I forbindelse med helseundersøkelser må det derfor foretas en individuell risikovurdering av disse arbeidstakerne. Det er få tilstander som tilsier at arbeidstakeren permanent bør unngå alt arbeid med ioniserende stråling. Som oftest vil det være aktuelt med spesielle vernetiltak eller eventuelt midlertidig omplassering til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Arbeidstakere med hudlidelser som kan gi økt hudopptak, og som kan vanskeliggjøre rengjøring av huden, bør ikke arbeide med radionuklider i løsning. Det kan ev. vurderes om spesielle vernetiltak, f.eks. tildekking av huden, vil gi tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidstakere med thyreoidealidelser bør unngå å arbeide med radioaktivt jod. Arbeidstakere som tidligere er behandlet for kreftsykdommer eller sykdommer i de bloddannende organer (maligne og myeloproliferative lidelser) bør vurderes nøye. Hvis det ikke er andre grunner til hinder for det, vil arbeidstakeren som oftest kunne arbeide med ioniserende stråling uten at det medfører vesentlig økt risiko for helseskade. Det enkelte tilfelle må imidlertid vurderes omhyggelig, der det tas hensyn til prognose, andre helseforhold, type arbeid og arbeidstakerens ønsker. Arbeidstakere med uttalt nyresykdom som kan medføre endret opptak og utskillelse av radionuklider, bør vurderes i forhold til arbeid med åpne radioaktive kilder. Andre indikasjoner på at arbeidstakere ikke kan arbeide med ioniserende stråling, eller at det kan være nødvendig med spesielle tiltak, kan f.eks. være: manglende fysiske eller psykiske forutsetninger for at arbeidstakeren kan anvende beskyttelsesutstyr psykiske forstyrrelser som kan utgjøre en fare for sikkerheten medfødte misdannelser hos tidligere fødte barn, planlagt graviditet etter tidligere aborter eller andre fertilitetsproblemer, jf. forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø, best. nr Hva bør helseundersøkelsen omfatte? Helseundersøkelsen må foretas i samsvar med gode arbeidsmedisinske prinsipper og praksis og bør omfatte minst følgende: Registrering av arbeidstakerens yrkeshistorie med tidligere eksponeringer, og eksponering i det aktuelle arbeidet, inkl. uhell. 10

11 Registrering av tidligere sykehistorie (inkl. familieanamnese) og nåværende helsetilstand, med vurdering av ev. arbeidsrelaterte symptomer. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å foreta undersøkelser for påvisning av økt mottakelighet for skade eller tidlige skadevirkninger. Foreløpig finnes det imidlertid ikke undersøkelser som er egnet for rutineovervåking av den enkelte arbeidstaker. Medisinsk overvåking av arbeidstakere som er eksponert for stråling, kan ikke tjene til å bekrefte effektiviteten av et strålevernsopplegg. Overeksponering Med overeksponering menes situasjoner som har medført eller har kunnet medføre eksponering for stråledoser ut over de årlige dosene gitt i forskrift om strålevern og bruk av stråling 21. Det følger av forskrift om strålevern og bruk av stråling 22 at arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling, skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponeringen. Så snart en mistenker at overeksponering kan ha funnet sted, er det viktig å utrede hvilke stråledoser arbeidstakeren er blitt utsatt for. Arbeidstakeren skal informeres om stråledosene og mulige helseeffekter av disse. Undersøkelse og behandling etter overeksponering vil variere, avhengig av eksponeringens type og nivå. Ved hudforurensning med radionuklider må dekontaminering skje så raskt som mulig. Eksponering for doser nær dosegrensen vil sannsynligvis ikke forårsake helseskade, og det vil normalt ikke være nødvendig med spesiell undersøkelse eller behandling, men det er viktig at arbeidstakeren får informasjon og råd fra verne- og helsepersonale eller andre sakkyndige. Ved eksponering for doser som ligger vesentlig over dosegrensen, bør det også vurderes om det er nødvendig å kontrollere biomarkører (f.eks. lymfocyttall, kromosomforandringer) for å bekrefte doseberegningene, og ev. overvåke den kliniske utviklingen. Arbeidstakeren bør få informasjon og råd med hensyn til senere arbeid og risiko for mulige langtidsvirkninger. Legens kompetanse m.m. Legen som skal foreta helseundersøkelsen, skal være kompetent når det gjelder vurdering av helserisiko ved arbeid med ioniserende stråling. Det er også en forutsetning at legen er godt kjent med forholdene på arbeidstakerens arbeidsplass. 11

12 Arbeidsgiveren skal sørge for at legen som foretar helseundersøkelsen, har alle måledata og eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen. Dette innebærer bl.a. at legen skal ha underretning om det strålenivå arbeidstakeren kan forventes å bli utsatt for før første helseundersøkelse og kopi av individuelle dosimetrirapporter før senere helseundersøkelser. Dersom arbeidstakeren ønsker det, kan helseundersøkelsen foretas av en annen lege enn virksomhetens, men dette må i så fall skje på en slik måte at forskriftens krav blir oppfylt. Det bør derfor skje i samarbeid med virksomhetens verne- og helsepersonale eller en arbeids-/yrkesmedisinsk avdeling. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke ekstra omkostninger som arbeidstakers valg av spesiell lege måtte medføre. Helseopplysninger og journal For resultatene av helseundersøkelsen gjelder vanlige bestemmelser om taushetsplikt, jf. lov om helsepersonell (helsepersonelloven) av 2. juli 1999 nr. 64 og forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften), fastsatt av Helsedepartementet 21. desember 2000 nr I henhold til pasientjournalforskriften 14 skal journalen oppbevares så lenge det ut fra legevirksomhetens karakter kan tenkes å bli bruk for den, dog i minst 10 år etter siste innføring. Opplysninger om arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling, bør oppbevares i minst 60 år fordi det kan være lang latenstid fra eksponering til ev. utvikling av sykdom. Bestemmelsene om oppbevaring av journal i tilfelle virksomheten innstilles eller overdras fremgår av pasientjournalforskriften 15. Den enkelte pasient har innsynsrett i pasientjournalen jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter 5-1 og helsepersonelloven 41. Omplassering Det fremgår av 5 siste ledd at arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Omplassering er ikke nødvendig der skjermingstiltakene er dimensjonert slik at den yrkesmessige tilleggsbestrålingen ligger innenfor variasjonene i bakgrunnsstrålenivået. 12

13 Til 6 Bestemmelsen presiserer arbeidsgivers plikt til å omplassere gravide kvinner til arbeid hvor de ikke utsettes for yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Overføring til annet arbeid bør skje så tidlig som mulig. Omplassering er ikke nødvendig der skjermingstiltakene er dimensjonert slik at den yrkesmessige tilleggsbestrålingen ligger innenfor variasjonene i bakgrunnsstrålenivået. Det fremgår av forskrift om strålevern og bruk av stråling 21 første ledd bokstav e at det for gravide kvinner gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 msv for den resterende delen av svangerskapet, dvs etter at graviditet er kjent. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne gis nødvendig informasjon om risiko for forplantningsskade, jf. 9 i forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (best. nr. 535). Vilkårene for omplassering av ammende samt menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder følger av forskrift om forplantingsskader og arbeidsmiljø 12. Til 7 Med arbeidstakere som regelmessig arbeider med cytostatika, menes arbeidstakere som har som en fast del av sine arbeidsoppgaver å håndtere stoffene, eller som fast utfører arbeid hvor de blir utsatt for disse stoffene (f.eks. renhold av spesialrom, vask av sengetøy). Arbeidet med cytostatika trenger ikke foregå kontinuerlig, men som en del av en tilbakevendende arbeidsrutine. Ioniserende stråling har lignende skadevirkning på kroppen som cytostatika. Det er også mulig at eksponering for begge deler ikke bare summerer skadevirkningene, men at den ene påvirkning kan forsterke effekten av den andre. Kravene til arbeidsmiljøet må derfor skjerpes i virksomheter hvor arbeidstakere risikerer eksponering for begge deler. Det er viktig at man unngår dobbel eksponering der dette er mulig, f.eks. ved at sprøyter klargjøres av arbeidstakere som ikke er utsatt for ioniserende stråling. Rutinene skal gjennomgås nøye med tanke på uhellsprofylakse. Arbeidstakere som risikerer å utsettes for cytostatika og ioniserende stråling må sikres en god opplæring og informasjon om skadevirkninger og forebyggelsen av dem. 13

14 Til 12 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 22 omhandler blant annet bruk av persondosimeter som metode for å få fastlagt den personlige stråleeksponeringen. Arbeidstakerregisteret skal være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og Arbeidstilsynet. Arbeidstaker som er oppført i registeret, skal gjøres kjent med dette og ha adgang til opplysningene som gjelder egen person. Opplysninger i registeret av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne. Arbeid med ioniserende stråling kan også føre til helseskader som opptrer flere år etter bestrålingen. Opplysninger om den enkelte arbeidstaker bør av denne grunn oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. 14

15 Referanse til andre aktuelle lover og forskrifter: Lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø Lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Forskrifter med hjemmel i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø: Best.nr. Tittel 524 Forskrift av 24. mai 1993 nr om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 529 Forskrift av 16. februar 1995 nr. 170 om arbeidsplasser og arbeidslokaler 535 Forskrift av 25. august 1995 nr. 768 om forplantningsskader og arbeidsmiljø 544 Forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 554 Forskrift av 30. april 1998 nr. 551 om arbeid av barn og ungdom Publikasjoner utgitt av Statens strålevern: Nye veiledninger på strålevernområdet er under utarbeidelse av Statens stålevern. 15

16 DET LOKALE ARBEIDSTILSYN Arbeidstilsynet gir råd og veiledning om arbeidsmiljøloven med utfyllende bestemmelser. Arbeidstilsynet orienterer også om ferieloven og om lov om lønnsgaranti ved konkurs. Henvend deg til nærmeste avdelings- eller distriktskontor hvis det er noe du er i tvil om. For generelle spørsmål om arbeidsmiljø: tlf Internettsider: w w w. a r b e i d s t i l s y n e t. n o Direktoratet for arbeidstilsynet, Chr. Krohgs gate 10, Postboks 8103 Dep, 0032 OSLO. Tlf Arbeidstilsynet 1. distrikt (Østfold og Akershus) Dronningensgt. 1, Postboks 5157, 1503 MOSS Tlf Faks Avdelingskontorer i Ski og Lillestrøm E-post: distrikt01@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 2. distrikt (Oslo) Stenersgt. 1D, Postboks 8174 Dep, 0034 OSLO Tlf Faks E-post: distrikt02@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 3. distrikt (Røros, Hedmark og Oppland unntatt Jevnaker) Vangsveien 73, 2307 HAMAR Tlf Faks Avdelingskontorer i Kongsvinger, Tynset, Otta, Lillehammer, Gjøvik og Fagernes E-post: distrikt03@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet distrikt Telemark, Vestfold og Buskerud Distriktskontor Skien Distriktskontor Tønsberg Distriktskontor Drammen Postadresse: Postboks 2303 Postterminalen, 3103 TØNSBERG Tlf Faks Avdelingskontor Hønefoss E-post: distrikt05@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 6. distrikt (Aust- og Vest-Agder) Henrik Wergelands gate 23-25, Postboks 639, 4665 KRISTIANSAND S Tlf Faks Avdelingskontorer i Arendal og Lyngdal E-post: distrikt06@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 7. distrikt (Rogaland, Etne og Sveio) Breidablikkveien 3 b, Postboks 3133 Hillevåg, 4095 STAVANGER Tlf Faks Avdelingskontor i Haugesund E-post: distrikt07@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 8. distrikt (Bergen; Hordaland unntatt Etne og Sveio; Sogn og Fjordane unntatt de 6 nordligste kommunene) Rasmus Meyers allé 5, Postboks 44, 5803 BERGEN Tlf Faks Avdelingskontorer i Førde, Voss og Stord E-post: distrikt08@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 9. distrikt (Møre og Romsdal og de 6 nordligste kommunene i Sogn og Fjordane) Daaeskogen, Postboks 7554 Spjelkavik, 6022 ÅLESUND Tlf Faks Avdelingskontorer i Nordfjordeid, Ulsteinvik, Sunndalsøra og Kristiansund N E-post: distrikt09@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 10. distrikt (Nord- og Sør-Trøndelag unntatt Røros) Kongens gt. 60, Postboks 4368 Hospitalsløkkan, 7417 TRONDHEIM Tlf Faks Avdelingskontor i Steinkjer E-post: distrikt10@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 11. distrikt (Nordland ) Nordstrandvn. 41, 8037 BODØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Narvik, Sortland, Mo, Mosjøen og Brønnøysund E-post: distrikt11@arbeidstilsynet.dep.no Arbeidstilsynet 12. distrikt (Troms, Finnmark og Svalbard) Storgt. 74, Postboks 416, 9254 TROMSØ Tlf Faks Avdelingskontorer i Vadsø, Hammerfest, Alta, Finnsnes og Harstad E-post: distrikt12@arbeidstilsynet.dep.no