Beredskapsplan for Kriseteamet

Transkript

1 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /15054 X20 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/9 Komitè for levekår /33 Bystyret Beredskapsplan for Kriseteamet Sammendrag Beredskapsplan for Kriseteamet er en delplan av kommunens beredskapsplaner. Planen gir en beskrivelse av Kriseteamets arbeid og utfordringer. Da Kriseteamet ble etablert i Bodø kommune var utgangspunktet for Kriseteamets arbeid at kriser, ulykker og katastrofer som rammet få personer skulle håndteres i det ordinære hjelpeapparatet. I de siste årene er det skapt forventninger fra publikum og presse til at Kriseteamet skal aksjonere både ved små og store kriser, ulykker og katastrofer med få involverte. De fleste henvendelser gjelder få berørte personer og har et begrenset omfang mht oppfølgning fra Kriseteamet før oppfølgningen kan videreformidles til det ordinære hjelpeapparatet. Den største enkelthendelsen kommunens Kriseteam har håndtert er tragedien etter 22. juli. i Saksopplysninger Aktuelle lover Arbeidet med psykososial oppfølgning er forankret i bl.a. Lov av nr 30 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. hvor det bl.a. heter; 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problem eller nedsatt funksjonsevne. 5-2 Beredskapsarbeid. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Planen skal samordnes med kommunens øvrige planverk. I lov av nr 56: Lov om helsemessig og sosialberedskap heter det bl.a.; 1-1. Lovens formål og virkemidler. Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helse- og omsorgstjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Kriseteamets medlemmer - organisatorisk forankring og godtgjøring Kriseteamet er organisatorisk underlangt kommunaldirektøren helse- og sosialavdelingen. Kommunens kriseteam har bestått av medlemmer fra Bodø kommune ved følgende avdelinger: Helsekontoret, stab kommunaldirektøren helse- og sosialavdelingen, oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten/utekontakt, barneverntjenesten og ytterdistriktene ved virksomhetsledere i helse- og sosialavdelingen fra Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad. Alle medlemmer av Kriseteamet utfører kriseteamarbeid i tillegg til ordinært arbeid. Medlemmene av Side 154

2 Kriseteamet har ikke beredskapsplikt, men har inngått en avtalte med arbeidsgiver om å bistå ved hendelser (kriser, ulykker og katastrofer) dersom det er behov for psykososial oppfølging. For dette arbeidet gis følgende godtgjørelse; Leder, nestleder og leder av oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten har en fast godtgjøring på kr ,- pr år og de andre medlemmene 100% overtidsbetaling fra første time ved utkalling. Videre har virksomhetsledere ved Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad kr 5.000,- pr år i godtgjøring. Aktivitet 2011 Kriseteamet har i 2011 fått forespørsel om bistand ved 11 hendelser og har rykket ut i 7 av tilfellene og 4 henvendelser er håndtert i det ordinære hjelpeapparatet f.eks. legevakten eller blitt henvist til fastlege og tildelingskontoret som har fattet vedtak på tjenester. De fleste ganger kommer henvendelsene fra politi, legevakt og AMK-sentral. I tillegg kommer den største enkelte hendelsen som Kriseteamet har vært involvert i oppfølgning etter 22. juli. Flere personer får fortsatt oppfølgning i det ordinære hjelpeapparatet etter denne tragedien. I tillegg til at helsesøstertjenesten og utekontakten fortsatt har mye kontakt med ungdom som sliter etter Økonomi I budsjett for 2011 var det bevilget kr ,- til Kriseteamets arbeid, direkte oppfølgning av berørte personer hadde en kostnad på kr ,-. I tillegg utgjorde kostnader for oppfølgning etter utover ordinære tjenester kr ,- som kommunen har fått dekket av staten. Budsjett for kriseteamarbeid 2012 er på kr ,-. Plandokumentet Beredskapsplan for Kriseteamet er utarbeidet av helseleder, representanter fra oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, helsesøstertjenesten og stab kommunaldirektøren Helse- og sosialavdelingen. Planen har vært ute på høring til Kriseteamets samarbeidspartnere ved ulykker, kriser og katastrofer som er Den norske kirke, Nordlandssykehuset, Politi, Røde Kors og interne kommunale innstanser. Til planforslaget er kommet inn 4 høringsuttalelser. I tillegg er deler av evalueringen etter 22. juli vedr samarbeid mellom Bodø kommune og Spesialisthelsetjenesten lagt til grunn ved utarbeidelse av planforslaget. (Evalueringen av samarbeid mellom Bodø kommune og Spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011 er unntatt offentligheten). Spesielt kan her likevel nevnes fra evalueringen at ved slik store hendelser vil et felles oppstartsmøte være viktig før arbeidet begynner. Rett tjenestevei til spesialisthelsetjenesten er at kommunen henvender seg til klinikksjefen i ordinær arbeidstid, og bakvakt utenom ordinær tjenestetid. Debrifing skal ikke ledes av noen som selv er involvert i hendelsen. Beredskapsplan for kriseteamet er utarbeidet for perioden I plandokumentets ressurslister, oversikt over ledere og samarbeidspartnere m.m. er navn, adresser og telefonnummer tatt ut i vedlagte utgave. Det lages oppdaterte lister i kommunens fagsystemer. Oppdatert liste over medlemmer i Kriseteamet sendes ut 2 ganger i året til Bodø kommunes ledelse, samarbeidspartnere m.fl. Høringsuttalser Høringsuttalelsene kan oppsummeres slik: 1. Den norske Kirke. Den norske Kirke uttaler at bare ansatte fra Bodø kommune er medlemmer i Kriseteamet - er for snevert. Både kirken og politiet bør være representert i kriseteamet. Ansatte i kirken ikke minst prester og diakoner har stor kompetanse på å møte mennesker i sorg og kriser og kan bidra med åpne kirkehus. Kirkens representanter kan også bistå med å knytte kontakt til ledere for andre trossamfunn. Side 155

3 2. Politiet Politiet presiserer nødvendigheten av at de impliserte får den nødvendige kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Videre at helsedirektoratets betegnelse er mer helhetlig og bruker kriser, ulykker og katastrofer som et samlebegrep. Begrepsavklaringer som er benyttet under noen av punktene er noe upresist beskrevet. Videre påpekes behovet for mer formalisert samarbeid mellom politiet og Kriseteamet. 3. Nordlandssykehuset v/salten DPS Det er gitt innspill på bedre bruk av ordet hendelse og forståelse av at det i den første tiden etter en ulykke ikke er bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stabilisering, praktisk hjelp og støtte. Videre ønsker Salten DPS at flere i sykehussystemet kan anmode om bistand. De etterlyser retningslinjer for dokumentasjon i forbindelse med kriseteamarbeidet. De stiller spørsmål med hvordan opplæringen er tenkt gjennomført. De foreslår en medisinskfaglig ansvarlig kommunelege 1- og evt. psykolog tilknyttes kriseteamet. Dette vil også være av betydning i forhold til vurdering av hvilke personer som skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. 4. Bodø kommune v/oppvekst- og kulturavdelingen. Oppvekst og kulturavdelingen ønsker refleksjon over navnet til Kriseteamet og hvilke saker kriseteamet skal engasjere seg i. Klargjøring av roller mht varsling, og hva slags oppgave- og ansvarsfordeling det skal være mellom Kriseteamet, kommunen beredskapsleder og kriseledelsen i ulike typer kriser. Videre avklaring mellom hhv 1. og 2. linjetjenesten innen psykiatri, og evt. vaktording for døgnkontinuerlig tilgjengelighet, instruksjonsmyndighet, kriseteamets leder eller medlemmets linjeleder. Videre påpekes at følgende områder bør vurderes nærmere; dokumentasjonskrav, kriseteamets sammensetning og kompetansebehov, kriseomsorg over tid, oversikter oppdateringer, organisasjonskart og økonomi. Uttalelsene etter høringsrunden følger i sin helhet den politiske behandlingen. Etter høringsutkastet/ -runden er det kommet en veileder fra Helsedirektoratet for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, datert august Momenter fra denne veilederen er innarbeidet i forslaget til Beredskapsplan for Kriseteamarbeid. Vurderinger Høringsuttalelsene er vurdert og følgende forslag er innarbeidet i planen; har medført følgende endringer i planen: Henvendelse til politi og Den norske Kirke om å være medlemmer i Kriseteamet. Kommunen ser klare fordeler med dette og avklarer konsekvenser med politiet og kirken og for å få oppnevnt ansatte som kan være med i Kriseteamet. Begrepsavklaringer som er benyttet under noen av punktene er noe upresist beskrevet. Dette er rettet opp i planen. Helsedirektoratets betegnelse er mer helhetlig og bruker kriser, ulykker og katastrofer som et samlebegrep. Dette er rettet opp i planen. Innspill på bedre bruk av ordet hendelse og forståelse av at i den første tiden etter en ulykke er det ikke bearbeiding som er i fokus, men informasjon, stablisering, praktisk hjelp og støtte. Detter er rettet opp i planen. Behovet for mer formalisert samarbeid mellom politiet og Kriseteamet. Tatt til etterretning og innarbeidet i planen. Side 156

4 Uttalelser som er vurdert og utredes nærmere: Døgnkontinuerlig (ettermiddag- og nattevakt) eller helgevaktordning. Dersom dette skal innføres må Kriseteamet ha flere personalressurser og økonomiske ressurser for å utvide tjenesten. Dette må utredes nærmere. Uttalelser som er vurdert og ikke endres i planen eller er gitt en mer presis beskrivelse: Politiet presiserer nødvendigheten om at de impliserte får den nødvendige kontakt med det ordinære hjelpeapparatet. Dette er beskrevet i planen under pkt 2.1. Kriseteamet oppgaver og mål, kulepunkt 5 henvises videre i den ordinære tjenesteapparat Informasjon om hjelp, vedlegg 8 i planen beskriver videre oppfølgning og informasjon til berørte. Videre ønsker Salten DPS at flere i sykehussystemet kan anmode om bistand. Kriseteamet skal bistå ved ulykker, kriser og katastrofer i akutt -situasjonen og der vil politi, legevakt og AMK- være sentrale samarbeidspartnere. Det etterlyses retningslinjer for dokumentasjon i forbindelse med kriseteamarbeidet. Arbeidet med dokumentasjon er blitt nærmere beskrevet i planen og følger kommunes retningslinjer for dette arbeidet. Det foreslås en medisinskfaglig ansvarlig kommunelege 1- og evt psykolog tilknyttes kriseteamet. Dette vil også være av betydning i forhold til vurdering av hvilke personer som skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Kriseteamet innhenter fagkompetanse i de hendelsene som det er behov for det. Det stilles spørsmål med hvordan opplæringen er tenkt gjennomført. I tillegg til at medlemmene har ansvar for selv å holde seg à jour med ny kunnskap, skal dette være tema på den ene samlingen som skal holdes i året for medlemmer av Kriseteamet. Det ønskes refleksjon over navnet til Kriseteamet og hvilke saker kriseteamet skal engasjere seg i. Navnet Kriseteam brukes i media og i annen omtale så det vil være vanskelig å endre navnet uten at det blir et internt kommunalt navn og et Kriseteam som brukes av folk flest. Klargjøring av roller mht varsling, og hva slags oppgave- og ansvarsfordeling det skal være mellom Kriseteamet, kommunens beredskapsleder og kriseledelsen i ulike typer kriser. Planen er oppdatert med mer presis beskrivelse av hvilke oppgaver som kan være Kriseteamets ansvarsområde, etter beskrivelse fra Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. IS Eventuelle endringer i ansvarsfordelingen mellom Kriseteam, kommunens beredskapsleder og kriseledelsen må vurderes i arbeid med overordnede plan for Krise- og katastrofeledelse. Avklaring mellom hhv 1. og 2. linjetjenesten innen psykiatri. I forbindelse med Kriseteamarbeidet følges de vanlige retningslinjer mellom 1. og 2. linjetjenesten innen psykiatri. I spesielt store saker som Kriseteamet skal bistå med hjelp i en akuttfase vil 2. linjetjeneste kontaktes for drøfting om bistand slik det gjøres med annet fagpersonell som ikke er fast tilknyttet Kriseteamet. Forslag til innstilling 1. Den oppdaterte Beredskapsplan for Kriseteamet vedtas for perioden Det utredes nærmere utvidet vaktording for Kriseteamet. 3. Det tas kontakt med politiet og Den norske Kirke for å få oppnevnt representanter til et utvidet kriseteam og få klarlagt konsekvenser for oppnevningen. Forslag til innstilling 4. Den oppdaterte Beredskapsplan for Kriseteamet vedtas for perioden Side 157

5 5. Det utredes nærmere utvidet vaktording for Kriseteamet. 6. Det tas kontakt med politiet og Den norske Kirke for å få oppnevnt representanter til et utvidet kriseteam og få klarlagt konsekvenser for oppnevningen. Komitè for levekårs behandling i møte den : Tilleggsforslag Fra Synne Bjørbæk (Rødt): I beredskapsplanen under punkt 1.5 sidestilles representanter fra andre religioner/livssyn med prest/diakon. Votering Punkt 1-3 i forslag til innstilling ble enstemmig tiltrådt Tilleggsforslag falt med 6 stemmer: 4 AP, 1 Rødt, 1 SV Innstilling fra komite for levekår 7. Den oppdaterte Beredskapsplan for Kriseteamet vedtas for perioden Det utredes nærmere utvidet vaktordning for Kriseteamet. 9. Det tas kontakt med politiet og Den norske Kirke for å få oppnevnt representanter til et utvidet kriseteam og få klarlagt konsekvenser for oppnevningen. Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen/Randi Høiem Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Beredskapsplan for Kriseteamet for perioden Høringssvar fra Politiet, datert Høringssvar fra Nordlandssykehuset v/salten DPS, datert 14. september 2011 Høringssvar fra Den norske Kirke, datert Høringssvar fra Bodø kommune v/oppvekst- og kulturavdelingen, datert 8. september 2011 Utrykte vedlegg: Høringsbrev med adresseliste, datert Lov av nr 30 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov av nr 56: Lov om helsemessig og sosialberedskap Side 158

6 Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810 utgitt av Helsedirektoratet Side 159

7 Beredskapsplan for kriseteamet Side 160

8 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /15054 X20 Helse- og sosialavdelingen Innholdsfortegnelse 1. Innledning Forord Hva er en krise? Grunnlag for utrykning av kriseteamet Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet Oppnevnelse av medlemmer til kriseteamet Kriseteamet: Vurdering av ulykker, kriser og katastrofer Ansvarsforhold og organisasjon Ansvar ved krisesituasjon Lokal redningssentral (LRS) Kommunens krise- og katastrofeledelse Kriseteamets oppgaver og mål Varsling og etablering av kriseteamet Varslingsrekkefølge Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Møteplass for kriseteamet Beredskapsbag Dokumentasjon av hendelser, forespørsel og sekretariat Kommunikasjon og mediekontakt Intern kommunikasjon Ekstern kommunikasjon / mediekontakt Opplæring/oppfølgning av kriseteamet Opplæring Nye medlemmer Defusing/Debrifing Begrepsavklaringer Vedlegg Vedlegg 1: Bodø kommunes krise og katastrofeledelse: Vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet Vedlegg 3: Organisasjonskart for Kriseteamet Vedlegg 4: Medlemmer kriseteamet med varslingsplan Vedlegg 5: Liste over ressurspersoner og samarbeidspartnere Vedlegg 6: Ressursgrupper/personer/tjenester Vedlegg 7: Lokaler for mottak med kjøkken/kantine som kan benyttes til fellessamlinger etter ulykker - etablering av kriseteam Vedlegg 8: Bodø kommunes Kriseteam informasjon om hjelp Vedlegg 9: Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Vedlegg 10: Sjekkliste ved henvendelser: Vedlegg 11: Registreringsskjema ved mottakssenter av involverte og deres pårørende Vedlegg 12: Rapportering etter uttrykning og/eller forespørsel om uttrykning av Kriseteamet Vedlegg 13: Defusing, gjennomføring og formål Vedlegg 14: Debrifing Psykologisk utlufting Aktuell lover og forskrifter av 28 Plan for kriseteamet Side 161

9 1. Innledning 1.1. Forord Som en del av kommunens akuttberedskap er det behov for å organisere psykososial omsorg og kriseberedskap for å gi omsorg og støtte i akuttfasen ved kriser, ulykker og katastrofer. Kriseteamet skal i den første tiden av akuttberedskapen ha fokus på informasjon, stabilisering, praktisk hjelp og støtte. Ved kriser, ulykker og katastrofer av ekstraordinær karakter hvor psykososiale påkjenninger er store, bør reaksjoner bearbeides med hjelp av personell med kompetanse. Kommunen skal i følge lov om helsetjenester i kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor, eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Både ved større kriser, ulykker og katastrofer, og i ulike ulykkessituasjoner av ekstraordinær karakter, kan det være behov for psykososial bistand. Behovet for psykiske og sosiale støttetiltak vil for en stor del være de samme ved kriser som rammer enkeltmennesker og/eller familier som ved større katastrofer. Hovedregelen er at krisesituasjoner skal håndteres i det ordinære hjelpeapparatet. Dette innebærer at kommunens ordinære hjelpeapparat forventes å kunne håndtere situasjoner av begrenset alvorlighetsgrad og/eller med få involverte/rammede. Dersom ulykken har stort omfang kan politiet og sykehuset m.fl. be om bistand fra kommunens kriseteam for å håndtere akuttsituasjonen i tillegg til at kommunens kriseteam kan bli tilkalt av kommunens ledelse. Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap og skal ikke gi tilbud som omsorgsberedskap over lengre tid til den/de enkelte, men vurdere behov for oppfølgningstiltak ved å henvise/kontakte rette instans. Ved prinsipiell endring av Kriseteamets funksjon til også å drive utøvende kriseomsorg over tid må mandat, personell og ressurser for dette utredes og innarbeides i kommunens planer og budsjetter Hva er en krise? En hendelse eller en situasjon som er slik at individets normale evne til å mestre ikke er tilstrekkelig. En krise er en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og/eller troverdighet. (ref. Rune Stuveland, kurs psykososial krisehjelp) 1.3. Grunnlag for utrykning av kriseteamet Det presiseres at hovedregelen er at krisesituasjoner skal håndteres i det ordinære tjenesteapparatet. Dette innebærer at kommunens ordinære tjenesteapparat forventes å kunne håndtere situasjoner av begrenset alvorlighetsgrad og med få involverte/rammede. Kriseteamet er ikke et tiltak som utløses i forhold til ordinære sorg/tapsreaksjoner f.eks. som ved uventede dødsfall med normal årsak. Den faginstans som først blir involvert i hendelsen har forpliktelse til å vurdere behov for oppfølgningstiltak ved å henvise/kontakte rette instans. Plan for kriseteamet av 28 Side 162

10 1.4. Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet Planen for psykososial omsorg iverksettes og kriseteamet trer i funksjon: Etter beslutning av Bodø kommunes krise- og katastrofeledelse (hele eller enkeltmedlemmer, se vedlegg 2) Etter beslutning av kriseteamets leder Og/eller etter anmodning fra politiet, AMK-sentral, kommuneoverlegen, legevaktsjef og vakthavende lege v/ Bodø legevakt. Se vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet, med stilling/navn Oppnevnelse av medlemmer til kriseteamet Lederen av kriseteamet har ansvar for å oppnevne medlemmer til kriseteamet. De mest sentrale personellgrupper som kriseteamet oppnevnes fra: lege/kommuneoverlege politi/lensmann prest/diakon psykiatrisk sykepleier/hjemmesykepleier psykolog/psykiater helsesøster sosionom barnevern/ppt representant fra skoleverket (Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810) Medlemmer kriseteamet med varslingsplan. Se vedlegg 4 3 av 28 Plan for kriseteamet Side 163

11 1.6. Kriseteamet: Vurdering av ulykker, kriser og katastrofer Saker til kriseteamet Ikke saker til kriseteamet Saker til vurdering Naturkatastrofer (flom, ras, ect) Store ulykker Transportulykker Storbranner Massedrap Vurdering av suicidale Plutselig spedbarnsdød Alvorlige sykdommer/ diagnoser Aktuell psykiatrisk sykdom Berusede personer Rusmisbruk Pårørende av psykisk syke eller rusmisbrukere dersom familiære belastninger i forbindelse med psykisk sykdom og/eller rus er årsaken til oppfølgningsbehovet Alvorlige og uventede hendelser, i sær de som rammer eller involverer barn og unge Selvpåført død eller død som kunne vært unngått, især blant barn og unge Persongrupper som har vært eksponert for traumatiserende sanseinntrykk eller opplevd å være truet på livet (drap, ulykker og gisseldrama, og lignende) Savnede eller pårørende til savnede (Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810) (Listen er ikke uttømmende) Plan for kriseteamet av 28 Side 164

12 2. Ansvarsforhold og organisasjon 2.1. Ansvar ved krisesituasjon Følgende instanser har kriseteam beredskap/pårørende mottak i forbindelse med ulykker/hendelser: 1. Politiet har ansvaret for å underrette eller besørge underretning/varslig av pårørende, samt gi impliserte informasjon om politiets arbeid. Politiet skal sikre at involverte og deres pårørende blir godt ivaretatt enten via eget personell, eller andre. 2. Sykehuset har hovedansvaret når de som er rammet av en ulykke er innlagt på sykehuset/pasienter og de pårørende har behov for bistand for psykososial oppfølgning f. eks ved sykehusets pårørendesenter. 3. Bodø kommunes kriseteam Ved kriser, ulykker og katastrofer av ekstraordinær karakter og katastrofer hvor psykososiale påkjenninger er store kan kommunens kriseteam gi bistand i akuttsituasjonen. Varsling og iverksetting av Kriseteamet etter beslutning av: Bodø kommunens krise- og katastrofeledelse (hele eller enkelt medlemmer ved: ordfører, rådmann, kommunaldirektørene for helse- og sosial-, teknisk- og oppvekst- og kulturavdelingen). eller etter anmodning fra: politiet (LRS), Nordlandssykehuset (AMK-sentral), kommuneoverlegene, legevaktsjefen, vakthavende lege v/bodø legevakt Lokal redningssentral (LRS) Lokal redningssentral (LRS) er det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon. Operasjonssentralen ivaretar daglig funksjon som lokal redningssentral (og er således i funksjons til enhver tid). Politimesteren kan ved større/kompliserte hendelser beslutte at det settes større stab og man kan kalle inn redningsledelsen som består av representanter for aktuelle myndigheter, etater og frivillige organisasjoner Kommunens krise- og katastrofeledelse. Ved større kriser, ulykker og katastrofer vil kommuneledelsen vurdere å etablere krisekatastrofeledelsen for å organisere nødvendig tiltak som kommunen har ansvar for (Jfr. Kommunens Krise- og katastrofeplan). 5 av 28 Plan for kriseteamet Side 165

13 3. Kriseteamets oppgaver og mål Kriseteamet skal gi kvalifisert omsorg og støtte til personer som er rammet av katastrofe, ulykke eller krise av ekstraordinær karakter. Slike oppgaver kan være: vurdere om psykososial hjelp skal ytes vurdere type hjelp registrere hvilke personer som trenger hjelp (vedlegg 11) vurdere og iverksette umiddelbare tiltak skjerme ofre og pårørende fra media defusing (bearbeiding av traumer umiddelbart/kort tid etter traumatisering - vedlegg 13) henvise videre i det ordinære tjenesteapparatet informasjon om hjelp (vedlegg 8) rapportering og evaluering (vedlegg 12) debrifing Mål for arbeidet: Kriseteamet skal tre raskt i funksjon. Hendelsen kan kreve utløsning av ressurser på meget kort tid, gjerne i løpet av en time. To personer fra teamet skal være sammen ved utrykning. Kriseteamet skal sørge for at de rammede opplever å bli ivaretatt ut fra et prinsipp om nærhet, omsorg og kontakt. Kriseteamet skal etablere kontakt med aktuelle samarbeidspartnere, herunder politiet. Kontakt mellom kriseteamet og politiet foregår mellom særskilte utpekte personer. Det bør så tidlig som mulig avtales hvordan kontakten mellom politiet og kriseteamet skal være under håndtering av aktuelle krise. Helse- og sosialavdelingen skal sørge for at ledelsen i Bodø kommune og berørte samarbeidspartnere (for eksempel AMK-sentral og politiet) til enhver tid har oppdaterte lister over medlemmer i kriseteamet. Beredskap: I ordinær arbeidstid kan medlemmer av kriseteamet bli pålagt å utføre arbeidsoppgaver for kriseteamet. Medlemmer av kriseteamet har ikke beredskapsvakt, noe som medfører at de ikke plikter å være tilgjengelige. Men så sant de er å treffe på fritiden, må de kunne bistå i en krisesituasjon. Plan for kriseteamet av 28 Side 166

14 4. Varsling og etablering av kriseteamet Alle medlemmer i kriseteamet må være forberedt på å bli kontaktet av myndighet med fullmakt til å iverksette eller anmode om psykososial krisehjelp. Vanligvis er det likevel leder av kriseteamet som tar ansvar for å sammenkalle teamet. Alle medlemmer i kriseteamets skal oppbevare en varslingsplan med navn og kontaktinformasjon til kriseteamets medlemmer, samt en sjekkliste som skal brukes ved alle henvendelser (vedlegg 10) 4.1. Varslingsrekkefølge Kommunens krise- og katastrofeledelse kan beordre iverksettelse av kriseteamet. Politiet, AMK-sentralen, legevaktsjefen, vakthavende leder ved Bodø legevakt og kommuneoverlegene kan anmode om utkalling av kriseteamet. De instanser som kaller ut kriseteamet, skal først varsle kriseteamets leder. Dersom vedkommende ikke er å treffe, skal varsling skje i prioritert rekkefølge etter oppsett av medlemslista (vedlegg 4). Ved fravær/manglende kontakt ringes den neste på lista. Den første som varsles (utenom leder av kriseteamet), sjekker om leder er varslet og om vedkommende eventuelt er tilgjengelig. Dersom det ikke oppnås kontakt med leder av kriseteamet, fungerer den som først varsles som leder av kriseteamet. Leder av kriseteamet vurderer hvilke medlemmer av kriseteamet som skal kobles inn i den aktuelle saken. Leder av kriseteamet varsler kommunaldirektøren i helse- og sosialavdelingen så snart som mulig ved utrykning av kriseteamet. Kommunaldirektør helse- og sosialavdelingen har ansvar for å varsle rådmannen og ordfører. Ordfører evt rådmannen vurderer deretter hvilke andre som skal varsles og hvilke tiltak som evt. skal iverksettes Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Prosedyrebeskrivelsen beskriver hvordan kriseteamet jobber fra teamet aktiveres til saken er avsluttet som kriseteamsak. (vedlegg 9) 7 av 28 Plan for kriseteamet Side 167

15 4.3. Møteplass for kriseteamet Villa Vekst kan brukes dersom kriseteamet har behov for lokaler (for eksempel til møter, pårørendesenter og så videre). Adressen er Torvgata 16. Bruk av andre lokaler vurderes ut fra hver enkelt situasjon. Lokaler i distriktene (vedlegg 7) 4.4. Beredskapsbag Beredskapsbag oppbevares ved: Bodø legevakt, Plassmyrveien 13, 8008 Bodø, telefon: Dokumentasjon av hendelser, forespørsel og sekretariat Alle aktiviteter som utføres av kriseteamet skal dokumenteres. Oppfølgning av berørte personer dokumenteres i Bodø kommunes journalsystem. Hver enkelt medlem av kriseteamet har ansvar for dette arbeidet. Annen dokumentasjon (enn personopplysninger/registreringer) dokumenteres i saksbehandlersystemet av hver enkelt medlem i kriseteamet, men i de fleste tilfellene vil det her være leder og nestleder av kriseteamet som utfører dette arbeidet. Dersom krisen er av et slikt omfang at dette ikke er mulig, skal det kalles inn en egen sekretær som skal jobbe med dette. Sekretæren vil for eksempel ha ansvaret for praktisk tilrettelegging i et mottakslokale, skaffe transport, registrere fremmøtte og så videre. Kommunaldirektør ved helse- og sosialavdelingen har ansvaret for å utpeke en i staben som har ansvaret for dette. Plan for kriseteamet av 28 Side 168

16 5. Kommunikasjon og mediekontakt 5.1. Intern kommunikasjon Leder varsles først. Leder avgjør og kontakter eventuelt informasjonsavdelingen. Representant for informasjonsavdelingen har ansvar for oppdatering av Servicekontoret, herunder sentralbordet Ekstern kommunikasjon / mediekontakt Dersom en krise er av en slik art at politiet oppretter lokal redningssentral (LRS), vil LRS ha primæransvaret for informasjonsformidling innen eget ansvarsområde. Kommunikasjonstjenesten har taushetsplikt på lik linje med andre kommunale ansatte som deltar. Kommunens informasjonsansvarlig er ansvarlig for den samlede informasjonstjeneste lokalt ved beredskapssituasjoner og kriser, ulykker og katastrofer som angår Bodø kommunes ansvarsområde. I den grad det under et pågående arbeid i kriseteamet er behov for direkte kontakt med media (informasjonsbehov til befolkningen eller henvendelser/spørsmål fra media om innsats og så videre) er leder av kriseteamet ansvarlig for dette. Leder av kriseteamet kan delegere dette ansvaret. I den grad det er nødvendig skal informasjonsavdelingen bistå leder med råd og veiledning. Tjenestepersonell har ikke anledning til å snakke med media under pågående aksjon. 9 av 28 Plan for kriseteamet Side 169

17 6. Opplæring/oppfølgning av kriseteamet 6.1. Opplæring Lederen av kriseteamet har ansvar for opplæring av medlemmer i kriseteamet. Alle som er medlemmer i kriseteamet bør ha opplæring tilsvarende Sivilforsvarets POSOM-kurs. Videre har det enkelte medlem i kriseteamet ansvar for å holde seg a jour med ny utvikling innen området. Kriseteamet skal ha minimum to samlinger i året, hvorav den ene skal være en øvelse. Øvelsen søkes gjennomført med samarbeidspartnere, for eksempel lokal redningssentral (LRS), Sivilforsvaret og så videre. Tema i en av samlingene vil være videreformidling av kunnskap ift kriseteamarbeid. Lederen av kriseteamet har ansvar for at opplæring og øvelser blir gjennomført Nye medlemmer Lederen av kriseteamet godkjenner nye medlemmer. Før oppstart skal vedkommende inn til samtale med leder av kriseteamet, og evt. virksomhetsleder. Alle nye medlemmer skal ha gjennomgang av beredskapsplan for kriseteamet for psykososial omsorg og kjennskap til aktuelle samarbeidspartnere Defusing/Debrifing Lederen av kriseteamet skal sørge for at kriseteamet og eventuelt ressurspersoner får nødvendig defusing umiddelbart etter aktiv innsats. Det bør i tillegg gjennomføres debrifing (rekonstruksjonssamtale) ved hjelp av ekstern spesialkompetanse ved behov. Debrifingen bør skje innen en til tre dager. Avtale med psykolog om debrifing, se vedlegg 14. Plan for kriseteamet av 28 Side 170

18 7. Begrepsavklaringer Hovedredningssentralen (HRS) Hovedredningssentralen for Nord-Norge, som ligger i Bodø, har det operative ansvaret for søk og redningsaksjoner nord for 65 grader. Politimesteren i Salten har det overordnet ansvar for Hovedredningssentralen Nord-Norge. Normalt koordinerer og leder HRS alle sjøog flyredningsaksjoner direkte, men landredning normalt koordineres av lokal redningstjeneste. Lokal redningssentral (LRS) Lokal redningssentral opprettes ved Salten politidistrikt og har ledelsen av redningstjenesten ved ulykker i politidistriktet. Innsatsleder (IL) Ved hendelser som krever koordinering skal politiet peke ut en innsatsleder som leder, koordinerer og kvalitetssikrer arbeidet i innsatsområdet. AMK-sentral Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, lokalisert ved Nordlandssykehuset i Bodø, avdeling somatikk. Beredskapsrådet Kommunens beredskapsråd har ordføreren som leder og oppnevnte medlemmer er rådmannen og kommunaldirektørene, kommuneoverlegen, politimesteren, havnedirektøren i Bodø, Bodø lokallag sivilforsvar og Bodø Røde Kors. Krise- og katastrofeledelse i Bodø kommune Kommunens krise- og katastrofeledelse har ordføreren som øverste leder. Navn og adresseliste, se vedlegg 2 Administrativt og organisatorisk ansvar Helse- og sosialavdelingen har det administrative og organisatoriske ansvaret for kriseteamet i kommunen. Mottakssenter Et mottakssenter er et sted hvor man mottar større antall evakuerte fra en hendelse på sjøen eller i utlandet. Mottaket skal sikre at politiet får oversikt over hvor mange som er involvert i hendelsen og deres identitet. Evakuertsenter Et evakuertsenter er et oppholdssted for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en hendelse, og som har behov for hjelp, som gjenforening med pårørende, samtaletjeneste og omsorg. Pårørendesenter Et pårørendesenter et oppholdssted for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. 11 av 28 Plan for kriseteamet Side 171

19 Ressurspersonell innhentes ved behov etter vurdering av kriseteamet og/eller krise- katastrofeledelsen i Bodø kommune. Kriseteamet Kriseteamet har det daglige ansvaret for at den psykososiale støtteberedskapen fungerer. Det er krisens størrelse og art som bestemmer om alle, eller hvem av kriseteamets medlemmer som trer i funksjon. Defusing Defusing innebærer formalisert og/eller uformell bearbeiding av traumer umiddelbart/kort tid etter traumatisering. Dette står som motsats til «confusing» eller forvirring. God informasjon vil motvirke forvirring og minske grunnlaget for senskader. Direkte kontakt med redningspersonell med erfaring fra skadestedet er absolutt nødvendig, se vedlegg 13. Debrifing Psykologisk debrifing er ofte et gruppemøte som organiseres for detaljert å kunne gjennomgå de inntrykk og reaksjoner som oppleves av overlevende, etterlatte eller hjelpere under- og etter kritiske hendelser, ulykker og katastrofer. Metoden er utviklet primært for innsatspersoner. Det er hensiktsmessig å ha homogene grupper. Psykologisk debrifing kan også benyttes ovenfor enkeltpersoner. Plan for kriseteamet av 28 Side 172

20 8. Vedlegg 8.1. Vedlegg 1: Bodø kommunes krise og katastrofeledelse: Ordfører Beredskapsrådgiver Informasjon Miljø IKT / Samband Rådmann Krise Web Servicetorg Arkiv Ekspedisjon Eiendomskontoret HS avdeling OK avdeling TK avdeling Kriseteam Barnhager Bodø Bydrift Smittevern Grunnskole Helseberedskap Barnevern Krise og katastrofeledelse Støttefunksjoner 13 av 28 Plan for kriseteamet Side 173

21 8.2. Vedlegg 2: Ansvarlig myndighet med fullmakt til å etablere kriseteamet (se også organisasjonskart krise og katastrofeledelse): Funksjon Telefon arbeid - Ordfører Varaordfører Rådmann Kommunaldirektør Helse- og sosialavdelingen Kommunaldirektør Teknisk avdeling Kommunaldirektør Avdeling for oppvekst og kultur Etter anmoding fra følgende: - Kommuneoverlege smittevern Kommuneoverlege akuttmedisin og beredskap / Legevaktsjef Kommuneoverlege folkehelse Bodø legevakt vakthavende lege HRS Hovedredningssentralen LRS Politiet 112 / AMK-sentralen Nordlandssykehuset 113 / Leder av kriseteamet / Plan for kriseteamet av 28 Side 174

22 8.3. Vedlegg 3: Organisasjonskart for Kriseteamet Ordfører Rådmann Helse- og sosialavdelingen v/ kommunaldirektør Kriseteamet v/ leder Nestleder Stab k.dir Sosialkontor / NAV Tildelingskontor Flyktningekontor Boligkontor Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Leder 4 medlemmer Helsesøstertjenesten Leder 4 medlemmer Barneverntjenesten Leder 2 medlemmer Distriktskontakter Virksomhetsledere Skjerstad, Saltstraumen og Kjerringøy 15 av 28 Plan for kriseteamet Side 175

23 8.4. Vedlegg 4: Medlemmer kriseteamet med varslingsplan Funksjon Tlf arb - direkte/ekspedisjon Leder kriseteamet / Nestleder kriseteamet / Leder Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus / Leder helsesøstertjenesten/utekontakten / Leder barneverntjenesten Psykiatrisk sykepleier Psykiatrisk sykepleier Psykiatrisk sykepleier Avdelingsleder Villa Vekst Helsesøster Helsesøster Barnevern Barnevern Kjerringøy: Virksomhetsleder / Saltstraumen: Virksomhetsleder / Skjerstad: Virksomhetsleder / Varslingsrekkefølge: Varsling av kriseteamet skjer i prioritert rekkefølge etter oppsett over, ved fravær/manglende kontakt ringes neste på lista. Den første som varsles (utenom leder av kriseteamet), sjekker om leder er varslet og ev. er tilgjengelig. Er ulykken lokalisert på/eller i nærområde av Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad varsles medlem/er av kriseteamet på aktuelle sted før en går videre på lista. Dette gjøres med klar avtale. Varsling og iverksetting av kriseteamet etter beslutning av Bodø kommunes krise- og katastrofeledelse: Rådmann, eller annen representant for kommunens krisestab varsler kriseteamet, se pkt 1.4. Varsling av hendinger/(ulykker) fra andre enn kommunal kriseledelse: Politiet (LRS), AMK-sentral, kommuneoverlegen, legevakta m.fl., se pkt 1.4, varsler Kriseteamet om hendinger som nødvendiggjør innsats eller vurdering av slik innsats. Handling: Kommunaldirektør HS-avd eller annen overordnet underrettes så snart som mulig, dersom Kriseteamet rykker ut og ledelsen ikke er underrettet. Når det er besluttet at kriseteamet rykker ut følges: PROSEDYREBESKRIVELSE FOR KRISETEAMET, se vedlegg nr 9 Plan for kriseteamet av 28 Side 176

24 8.5. Vedlegg 5: Liste over ressurspersoner og samarbeidspartnere. Funksjon Tlf. arbeid/ ekspedisjon Avlastning/Dagtilbud / Barnehagesjef Barneverntj Bodø legevakt / Dag- Oppsøkende Rehabilitering / Døgnrehabilitering / Flyktningkontoret: Tolketjeneste Havna legesenter / Helsekontoret Helsesøstertjenesten, ledende Hovdejordet sykehjem /hjemmetjeneste / Hjemmetjenesten Kjerringøy/ Værran / Hjemmetjenesten Mørkved/Alstad / Hjemmetjenesten Nordsia/ Nedre Rønvik / Hjemmetjenesten Saltstraumen / Hjemmetjenesten Skjerstad / Hjemmetjenesten Tverlandet / Hjemmetjenesten Vestbyen / Hjemmetjenesten Østbyen / Korttidsavdelingen / Kjøkkentjenesten / Mørkved sykehjem / Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus / PPT Rønvik legesenter / Sentrum Sykehjem / Stadiontunet sykehjem, Gamle Riksvei / Tildelingskontoret / Undervisningssjef Villa Vekst / Vollen sykehjem, Vollveien / Vollsletta Sykehjem / av 28 Plan for kriseteamet Side 177

25 8.6. Vedlegg 6: Ressursgrupper/personer/tjenester Organisasjon Kontaktperson Navn: Tlf: arbeid/ privat/ mobil BUP / / Adresse: Arbeid/ privat Kløveråsveien 1 Ressurser Spesialisthelsetjenester, psykososiale Debriefing: Helge Njøs Norstrandveien Psykolog. Skal brukes til debriefing av kriseteamets medlemmer Kirken, Den norske (Prestenes beredskapstjeneste) (Vakttelefon) Røde Kors Adresse: Nordland Røde Kors Postboks Bodø Sivilforsvaret (Vakttelefon) Salten DPS Besøksadresse: Storgata 34, 2.etg. Nordland sivilforsvarsdistrikt Bodøterminalen, 8006 Bodø Plan for kriseteamet av 28 Side 178

26 8.7. Vedlegg 7: Lokaler for mottak med kjøkken/kantine som kan benyttes til fellessamlinger etter ulykker - etablering av kriseteam. Distrikt/lokaler Lokaler Kontaktperson Telefon Hovedmottak, Bodø: Villa Vekst, Torvgata Elin Nordby , 8005 Bodø Kjerringøy: Ungdomshuset Lillian Johansen Øyvind Søderbom Nohr Givær: Givær bedehus Sølvi Sivertsen Helligvær: Helsehuset Skyssbåten, v/ Tor Inge Olaussen Landegode/ Fenes Skolen på Fenes Margrethe Rånes Linda Wenberg Skjerstad: Kommunehuset i Unny Nome Sivertsen Misvær Saltstraumen: Bygg 2 Saltstraumen skole. Gymsal og kantine. Nøkkel oppbevares på Straumbo Marit Valstad av 28 Plan for kriseteamet Side 179

27 8.8. Vedlegg 8: Bodø kommunes Kriseteam informasjon om hjelp 1. Kriseteamets oppgaver. Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap. Ved ulykker av ekstraordinær karakter og katastrofer hvor psykososiale påkjenninger er store, skal kriseteamet gi omsorg og støtte til personer som er berørt og ønsker det. Kriseteamet skal sørg for at de rammede opplever å bli ivaretatt ut fra prinsipp om nærhet, omsorg og kontakt. 2. Oppfølgnings behov etter akuttfasen. Kriseteamet er en del av kommunens akuttberedskap og skal gi omsorgstilbud i akuttfasen (til nærmeste virkedag) til den/ de enkelte, men vurdere behov for oppfølgningstiltak av psykososial karakter og henvise/ kontakte rette instans. Kriseteamet skal så snart som mulig hjelpe personer som har behov for videre oppfølgning til det ordinære hjelpeapparatet, f.eks fastlege, kommunale instanser (helsesøstertjenesten, barnevern, tildelingskontoret m.fl.) og spesialisthelsetjenesten. o Er det behov for øyeblikkelig hjelp utenfor ordinær arbeidstid kan legevakta kontaktes, tlf Videre oppfølgning er avtalt: Dato:, kl... Dato:, kl... Instans: Instans: Ved behov kan Kriseteamet kontaktes:. navn/ adresse arbeid/ telefonnummer (til kontaktperson) eller: Tildelingskontoret, Havnegt 9, tlf / (åpent hverdager fra til 15.30) Bodø, den... Kriseteamet (underskrift) Plan for kriseteamet av 28 Side 180

28 8.9. Vedlegg 9: Prosedyrebeskrivelse for kriseteamet Trinn Handling Ansvarlig Henvisning 1. a) Kriseteamet blir utkalt av ledelsen og/eller andre samarbeidspartnere Se vedlegg 2 med fullmakt til å iverksette psykososial hjelp. b) Kriseteamet vurderer om psykososial hjelp/-støtte skal ytes, eventuelt i samarbeid med andre. 2. Vurder hvilken type hjelp som skal sette inn, samt omfang av hjelpen: Sammenkalle hele eller deler av teamet? Fullt etablert støtte- og informasjonsapparat? Skal informasjonstjenesten/servicetorget kontaktes? Varsle medlem(ene), eventuelt lokale ressurspersoner? Bistand fra krise- katastrofeledelse, informasjonsansvarlig eller annet hjelpeapparat? 3. Hvilke personer har behov for hjelp og støtte? Fordeling av ansvar. Bruk registreringsskjema ved mottak av involverte og deres pårørende 4. Sett i verk og gjennomfør tiltak Eventuell utrykking til ulykkesstedet. Det skal alltid rykke ut minst to personer. (ev. ved hjelp av ressurspersoner fra nærområdet der hendelsen har skjedd) Defusing av involverte. Behov for møtelokale for samtale, opplysning, bevertning. Vakt ved døra som hjelper pårørende og andre til rette. Ev. transport til lokaler (Nordlandsbuss, taxi, Røde Kors) Opprettelse av støttetelefon. Avtales med prest, politi/lrs, og HRS evt. opplyses i NRK. Organisere støttesamtaler (se også trinn 3) Holde informasjonstjenesten løpende oppdatert Samordne innsats Kontakt med politi/lrs, legevakt, PPT, skole Debrifing holdes innen tre dager. 5 Vurdere behov for fellesmarkering: i kirken, skolen, andre steder? 6 Fra kriseteam til videre oppfølging: Dette skal gjøres så snart som mulig Fastlege Helsestasjon Utekontakten NAV Barnevern PPT Prest Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus Flyktningkontoret Spesialisthelsetjenesten Tildelingskontoret Andre 7. Veilede til bruk av sosialt nettverk: Familie / venner / naboer / arbeidskamerater / skole / lag / organisasjoner / menighet Selvhjelpsgrupper / Frivillighetssentralen / kirken 8. Sørge for informasjon ut til publikum Informasjonen må samkjøres sammen med andre involverte, for eksempel politi og/eller sykehus Sørge for at servicetorget og sentralbord er informert Oppdatere hjemmeside Vurderer medietiltak for eksempel pressemelding, intervju eller pressekonferanse. 9. Evaluering av innsats og rapportering / tilbakemelding til administrasjonen. Ta med berørte samarbeidspartnere Leder ev. andre i Kriseteamet Leder ev. andre i kriseteamet Leder ev. andre i kriseteamet. Vedlegg 11 Leder fordeler arbeidet. Vedlegg 13 Vedlegg 7 Avtale med Krise-/katastrofe-ledelsen. Informasjonsansvarlig. Leder Leder i samarbeid med andre i kriseteamet Leder i samarbeid med andre i kriseteamet Leder kriseteamet, og/eller krise-katastrofeledelsen i samarbeid med informasjonstjenesten. Leder kriseteamet 21 av 28 Plan for kriseteamet Side 181

29 8.10. Vedlegg 10: Sjekkliste ved henvendelser: 1)Hvem ringte: tlf kl 2) a) Hvem er involvert navn (evt. antall), alder, bosted. b) Hva har hendt (konkret) c) Når skjedde det? d) Hvor åsted Adresse, navn på arbeidsplass etc. e) Hva skal kriseteamet ta ansvar for (ønske) f) Hvilke andre hjelpe innstanser er involvert allerede? 3) Oppgi et telefonnummer der du kan treffes (mobil, sentralbord el. l) a) Er andre i kriseteamet kontaktet:... Ja Nei Hvem: b) Be om at ditt telefonnummer blir gitt til andre som er koblet inn i saken. 4) Prøv å få kontakt med andre i teamet. Konsultasjon mellom to av teamets medlemmer kan være tilstrekkelig for å vurdere intervensjonsnivå. 5) Vurder og prioriter tiltak: a) Sammenkalle teamet? Telefonmøte? b) Innhente ytterligere informasjon? c) Utrykning til ulykkesstedet? d) Samlingssted for pårørende? Plan for kriseteamet av 28 Side 182

30 8.11. Vedlegg 11: Registreringsskjema ved mottakssenter av involverte og deres pårørende Når det opprettes mottak for involverte og deres pårørende, skal alle som møter registreres med navn og adresse. Navn på involvert: Adresse: Telefon: Ankomst dato kl. Andre opplysninger ved ankomst: Pårørende navn : Adresse: Beskjed gitt: Dato kl. Andre opplysninger: Telefon: Pårørende navn : Adresse: Beskjed gitt: Dato kl. Andre opplysninger: Telefon: Annet: Forlot mottak, dato kl Andre opplysninger: Dato.. Underskrift.. 23 av 28 Plan for kriseteamet Side 183

31 8.12. Vedlegg 12: Rapportering etter uttrykning og/eller forespørsel om uttrykning av Kriseteamet (utfylles av den som mottok henvendelsen) Sendes til leder kriseteamet m/kopi til kommunaldirektøren H/S-avd påfølgende arbeidsdag. (Leder kriseteamet har ansvar for journalføring av rapportering i ephorte). Dato Forespørsel om bistand/uttrykning Klokkeslett Merknader/notater fra Kriseteamet Hvem ba om bistand? Hvem besluttet av Kriseteamet skulle rykke ut/ikke rykke ut? (Evt. hvem konfererte og tok beslutningen) Hvem rykket ut fra Kriseteamet og når? Ble det etablert mottak? I tilfelle hvor og når?(evt. hjemme hos berørte, pårørende, politi, legevakta eller lign.) Hvem og hvor mange var involvert? (Eget registreringsskjema ved mottak vedlegg) Beskriv hendelsen/ulykken kort evt på eget ark: Er andre overordnede orientert? I tilfelle hvem? (Komm.dir H/S skal ha beskjed så snart som mulig.) Komm.dir mobilnr: (Ingunn Lie Mosti ) Samarbeid med andre offentlige, frivillige instanser hvilke: Var det Kriseteamet som ba om bistand? Når ble bistanden avsluttet? Påfølgende arbeidsdag. Hvilke andre offentlige instanser ble kontaktet for videre oppfølgning av berørte: Plan for kriseteamet av 28 Side 184

32 8.13. Vedlegg 13: Defusing, gjennomføring og formål 1. Gjennomføring av defusing Max 30 personer, 1-3 ganger min Moderat til mild faktor på stress (stressor) Forsøk å overflødiggjøre debrifing Innledning til debrifing Kan gjennomføres fra dag 0 Formål: forebygge psykiske etterreaksjoner: Spørsmål: Hva hendte? Hva gjorde du? Hvilke tanker gjorde du deg? Gjerne intern leder 2. Formål med defusing Det vi kan oppnå ved defusing er: Å redusere stressplagene for den enkelte både på kort og lang sikt Å øke muligheten for fortsatt arbeid, innsats og mestring Å øke muligheten for avreagering og emosjonell læring Å øke gruppesamhold og solidaritet Å klargjøre og gjennomgå mulige årsaksforhold og redusere behovet for en uhensiktsmessig jakt på syndebukker Å hindre unødige sammenbrudd. 25 av 28 Plan for kriseteamet Side 185

33 8.14. Vedlegg 14: Debrifing Psykologisk utlufting Definisjon Psykologisk debrifing er ofte et gruppemøte som organiseres for detaljert å kunne gjennomgå de inntrykk og reaksjoner som oppleves av overlevende, etterlatte eller hjelpere under- og etter kritiske hendelser, ulykker og katastrofer. Metoden er utviklet primært for innsatspersoner. Det er hensiktsmessig å ha homogene grupper. Psykologisk debrifing kan også benyttes ovenfor enkeltpersoner. Hensikten med psykologisk debrifing: Klargjøre hendelsen og åpne opp for bearbeiding Forsterke og utdype læring av hendelsen Gjenkjenne og akseptere følelser og stressreaksjoner, evt. i forhold til tidligere opplevelser (normalisering) Klargjøre ulike oppfatninger om hendelsen Øke deltakernes evne til å hjelpe seg selv og ta vare på hverandre Gjennom åpen dialog i gruppen redusere risikoen for tilbaketrekning og symptomatologi som kan gi opphav til langvarig stressymptomer og utbrenthet. Oppmuntre og informere gruppen med tanke på at den aktuelle situasjon gir økt erfaring mht. ny innsats Ledelse ved debrifing En briefing kan ledes av en eller to ledere avhengig av gruppens størrelse. Særlig ved grupper som er større enn 8-10 personer bør det være to ledere. Større antall personer kan med fordel deles opp i flere grupper. Teamlederen har ledelsen. Generelt gjelder at involverte personer får fortelle om hva de har sett og hørt, og om hvor de var når ulykken skjedde. Gi anledning til å sette ord på følelser og tanker omkring det som har skjedd. Si litt om vanlige sorg og krisereaksjoner, og oppfordre kollegaer til å samtale med hverandre om egne reaksjoner. Ledelsesforhold Gruppen ledes av 1-2 personer med erfaring i gruppeterapi/grunnpsykologi. Teamlederen har ledelsen. Han/hun presenterer formål og gjennomgår regler. Fakta 1. Hva hendte (konkretisering av hendelsen) 2. Hva ble gjort 3. Sanseinntrykk (syn, hørsel, lukt, berøring) Tanker/følelser/reaksjoner 4. Hva tenkte du da? 5. Hva følte du da? 6. Hvordan reagerte du da? 7. Tidsopplevelsen 8. Hvordan har du hatt det etter ulykken? 9. Hva tenker og føler du nå? Plan for kriseteamet av 28 Side 186