34 KOMMENTAR / 35 MITT BIBELORD / 36 FRÅ MOSUL TIL STRANDA / 37 DA MØTTE GUD MEG / 38 STRATEGI REGION NORDVEST LES MER NESTE SIDE

Transkript

1 34 KOMMENTAR / 35 MITT BIBELORD / 36 FRÅ MOSUL TIL STRANDA / 37 DA MØTTE GUD MEG / 38 STRATEGI REGION NORDVEST Region nordvest Besøksadresse: Myrabakken Næringssenter, Spjelkavikvn 132, 6010 Ålesund E-post: nordvest@nlm.no Regionleiar: Jon Ove Holen Administrasjonsleiar: Anne-Marit Engås Ungleiar: Geir Henning Tunheim TROFAST TJENESTE I 37 ÅR Kari og Arne-Johan Gagnat har hilst velkommen til Solhøgda leirsted i 37 år. Arbeidet er et kall og en tjeneste. Solhøgda har leirskole, og leirene har ofte venteliste. LES MER NESTE SIDE UTSYN UTS NORDVEST.indd

2 KOMMENTAR SVEIN DALEN Leder i regionstyret EN «INSTITUSJON» Den omsorg, dyktighet og trofasthet Kari og Arne-Johan Gagnat har vist gjennom arbeidet for barn og unge på Solhøgda i 37 år, er uvurderlig. TEKST INGER MARIE PAULSEN Tanker om framtida «Min fremtidsdag er lys og lang, Den rekker bakom tidens tvang, Der Gud og Lammet selv jeg ser, Og ingen nød skal være mer», skriver Nils Frykman. Dette er framtida for enhver kristen, og Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst» (1 Tim 2,4). Jesu disipler fikk derfor et oppdrag da han for opp til himmelen. I dag er det ført videre til oss. I NLM kan vi se tilbake på misjonsarbeidet gjennom de 126 årene som er gått siden organisasjonen ble etablert. Men den åndelige situasjonen er i endring. En sa det slik: «Lysene slukkes på bedehusene.» Dette tvinger oss til å tenke gjennom arbeidet og tilpasse det til vår tid. Det kan være smertefulle prosesser for mange av oss. Regionen har laget strategiplaner for våre leirsteder og vårt regionarbeid. Vi er i ferd med å lage strategiplan for vårt radioarbeid. Planene viser hvilke tanker vi har om vårt arbeid. Ser bakover og framover. Misjonsforeningene har fra starten av vært grunnfjellet i arbeidet. Kvinner og menn møttes jevnlig for å dele Guds ord og orientere om misjonsarbeidet. Kallet til tjeneste ble formidlet gjennom foreningene. Skolen ble etter hvert en viktig sektor, og mange skoler ble etablert, enten som NLMs egne eller i samarbeid med andre organisasjoner. Man innså at arbeidet blant barn og ungdom var svært viktig for å rekruttere og bygge arbeidet. Bak all satsingen lå Guds vilje om at «alle mennesker skal bli frelst». Ved 125-årsjubileet i 2016 så vi tilbake og reflekterte over utviklingen fra de første kvinnene begynte i Bergen. Like viktig er det å se på dagens situasjon og framover. Forsamlinger og foreninger. Det er GF-vedtak om å satse på forsamlingsbygging og i vår region er det hittil dannet fem NLM-forsamlinger og noen sammen med Indremisjonsforbundet (Vestnes og Skodje). Oppslutningen om forsamlingene øker, og det arbeides med å danne flere. Tallet på misjonsforeninger rundt omkring i bygdene reduseres, og det er vanskelig å rekruttere nye medlemmer. Det er flere årsaker til dette. De siste 10-årene har sekulariseringen tiltatt, og ungdom flytter inn til sentrale strøk. Resultatet er at misjonsforeninger avvikles. «Bak all satsingen lå Guds vilje om at alle mennesker skal bli frelst». Det er også utfordringer i barneog ungdomsarbeidet, men vi får noen positive meldinger. Nye lag blir startet og lag som har ligget nede noen år, kommer i gang igjen. Denne greina av vårt arbeid er avhengige av ledere som har fått kall til å drive barneog ungdomslag. Kallet lyser. Regionen har drevet tre leirsteder siden den ble etablert i Det er med tungt hjerte regionstyret måtte innse at drifta på Rjånes må avvikles. Vi har gjennom flere år forsøkt å finne en god driftsmodell, men må erkjenne at vi ikke har lykkes med det. Vi må være villige til å endre våre tanker og planer for vårt arbeid. Kallet som kvinnene fikk i 1891 lyser fortsatt foran oss. Det første vi vil spørre dem om, er hvordan de møttes: Det var på Tingvoll Gymnas. Her ble vi kjærester og siste våren var vi kristenruss sammen. Vi kjempet oss til å få være på samme gruppe, sier Kari med et smil. På turneen kjente vi på det gode fellesskapet vi hadde med de andre kristne, og vitnetrangen ble tent. Senere brukte vi vinterferien til å dra på evangeliseringsferd i nabobygdene. Vi leide kirker og bedehus, vitnet og sang på eget initiativ. Den indre trangen til å fortelle om Jesus var stor. Begge har vokst opp i heimer der Gud og Jesus var naturlig til stede i hverdagen. Kari savnet fellesskap med andre kristne ungdommer i hjembygda, og det var derfor godt etter ungdomsskolen å få et år på Høgtun folkehøgskole. Etter gymnaset gikk ferden til Fjellhaug, der de begge gikk årskurs på bibel- og lederlinja. Det var faste regler for å besøke hverandre på internatet, men den dagen Arne-Johan fylte 20 år, fikk de overtalt husmor Birgit Svindland til å la dem få feire sammen på rommet. INDRE OG YTRE KALL. Arne Johan forteller om en spesiell oppgave ham fikk mens han var der: Jeg fikk være «tjeneren» til Øivind Andersen, bibelskolelæreren som omtrent hadde mistet synet. Jeg skulle hente Andersen på lærerrommet og følge han til klasserommet ti minutter før timen begynte, og varsle ti min før slutt. Jeg, som hadde bil med til Oslo, fikk kjøre den ettertraktede taleren til og fra møter der han skulle delta. Hva gjorde at dere begynte på Solhøgda? Etter Fjellhaug skulle jeg i militæret, sier Arne-Johan. Det ble et kort opphold. Jeg kjente på et sterkt indre kall til å tjene Gud, men jeg fikk også et tydelig ytre kall. Steinar Handeland, som var kretssekretær på Nordmøre på den tida, ba meg om å steppe inn på leirskolen på Solhøgda. Kari fortsetter: Det er som et under hvordan alt la seg til rette. Vi giftet oss sommeren 1980, og Arne-Johan fortsatte på Solhøgda og ble etter hvert styrer. Jeg fikk arbeid på to korttids-barnehager i samme bygda. 34 UTSYN UTS NORDVEST.indd

3 PÅ NORDMØRE Våre medarbeidere Tidligere rektor Tormod Reiten og dagens rektor Bjarte Grøteide. FOTO: RUNE SÆTHER HØGTUN 100 ÅR Kari og Arne- Johan Gagnat har vært styrerpar på Solhøgda i Ålvundfjord siden Kari (59) er fra Aukra og Arne-Johan (58) fra Tingvoll. Høgtun folkehøgskole i Torvikbukt er 100 år i år og det ble feiret med stor jubileumsfest lørdag 4. november. Øyvind Håbrekke holdt festtalen. Det var mange hilsener og musikalske innslag, blant annet sang ved tidligere lærer Sølvi Hopland Aemmer. Miriam Finset presenterte en flott jubileumsbok. Vi gratulerer Høgtun med jubileet! MITT BIBELORD VELDIG VARIERT. Hvordan samarbeider dere i hverdagen? Arbeidet er veldig variert, og to dager er aldri like. Vi føler vi er sammen om arbeidet, selv om Kari etter hvert har fått hovedansvaret for kjøkken og reinhold, og jeg på en måte er «over alt». Kari er dessuten den som er best på å kontakte frivillige, både til leirledere og dugnader ellers. Vi tror Gud har kalt oss til dette arbeidet, og det gjør at vi fremdeles er her. Dette er ingen «jobb», men en tjeneste vi har fått i Guds rike, konstaterer Arne-Johan. Er det noe som oppmuntrer dere? Leirskolen står høyt oppe på lista, smiler Kari. Selv om vi alltid er veldig slitne etter sesongen, gleder det oss når vi gang på gang får tilbakemeldinger om at både elever, lærere og foreldre er takknemlige for omsorgen de har møtt, og at de blir sett når de har vært her. Leirene gir oss naturligvis også mye oppmuntring. De siste årene har de stort sett vært fulltegnet, og ofte har vi ventelister. Ja, og så må vi ikke glemme misjonsfolket og vennene som husker oss i bønn, noen hver eneste dag. Noe annet som er veldig stort for oss, er at de fire barna våre, som omtrent er oppvokst her på Solhøgda, fortsatt vil tro på Jesus og tjene han der de er. KJENNER TRYKKET. Har dere et bønneemne? Alt en må holde seg ajour med blir mer og mer krevende, sier Arne-Johan. Det er stadig nye regler, rutiner og forskrifter som angår leirstedet, og vi kjenner på trykket både fra det offentlige og fra organisasjonen omkring dette. Og økonomien, at drifta skal gå i balanse, ligger alltid over oss. Be om at vi ikke må bli motløse av dette. Kari og Arne-Johan håper å kunne sette i gang med renovering av soveromsfløyene snart, og etter hvert også med nybygg med bedre tilrettelegging for rullestolbrukere. Til slutt tar Arne-Johan fram fortellingen om Jesus i bryllupet i Kana (Joh 2,1 ff.): Karene var tomme for vin, men da kom Jesus. Når vi kjenner oss tomme og motløse, vil Jesus gi oss av sine gaver til oppmuntring og trøst. Det er vår erfaring. «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere» (Matt 7,7). Vi bruker å synge en sang om dette på søndagsskolen her i Midsund. Det er viktig å lære barna våre hvor viktig bønnen er, og det er fantastisk å se hvilken tillit barna har til bønn og at de blir hørt av Gud vår Far. For meg blir dette også en personlig påminnelse stoler jeg på de løftene Jesus gav? Våger jeg å tro at den som ber skal få, og at den som leter skal finne? Å hvile i Guds nåde er å våge og slippe taket selv. Det handler ikke om å gi opp, men om å gi seg over til Gud vår Far. Han er på vår side, han hører dine bønner, også når du leter og banker på. ARILD AASMYR UTSYN UTS NORDVEST.indd

4 Bodil Bø og dei andre i personalet skaper gode relasjonar mellom seg og oss elevar, seier Flora. FOTO: LARS JOHAN STOKKEN FRÅ MOSUL TIL STRANDA Flora Miro tilhøyrer den arameiske, kristne minoriteten i Irak, og hennar morsmål, arameisk, er det same språket som ein trur at Jesus snakka. Ho og familien måtte flykte frå Mosul på grunn av krig og forfylgjing. No går Flora i VG3 på Vestborg vgs på Stranda på Sunnmøre. TEKST LARS JOHAN STOKKEN Åra på Vestborg har vore viktige. Flora fortel at ho har hatt ei fantastisk tid: For det fyrste har Vestborg fantastiske lærarar som gir god oppfølging og verkeleg bryr seg om elevane. Dermed skaper dei gode relasjonar som fremjar god læring, noko som betyr mykje for den enkelte elev. For det andre har vi eit kjempegodt miljø med elevar som vil kvarandre vel. Skulen legg til rette for at den kristne bodskapen kjem tydeleg fram gjennom bibelgrupper, møte og morgonsamlingar. Likevel er det sånn at ein ikkje treng å vere kristen for å gå her. Eg opplever at ein er gode på å vise respekt for dei som ikkje er kristne. Ja, her er plassen for absolutt alle uansett verdiar og bakgrunn, seier ho. NOREG IKKJE PARADISET. På grunn av krig og forfylging flykta pappaen til Flora frå Mosul, og etter ei farefull ferd gjennom Europa kom han 36 UTSYN til Noreg. Til slutt fekk han opphaldsløyve og busette seg i Volda. Saman med systera mi og mamma kom vi til Volda våren Då hadde vi ikkje sett pappa på to og eit halvt lange og mørke år. Ei kjensle som ikkje kan skildrast fylte meg då eg fekk sjå pappa igjen. Dessutan var det fantastisk å vere ein stad der eg kunne føle meg trygg. Likevel fall ikkje alt på plass. Det vart vanskeleg på skulen, og det var vanskeleg å få til det sosiale. Eg gjekk i mange år utan vener. Skilnaden på tida i Irak, der eg hadde stor familie og mange vener rundt meg, var veldig stor. Med eitt oppdaga eg at Noreg likevel ikkje var det paradiset eg hadde sett føre meg. FEKK TILBAKE VONA. Maria Gjengedal var 10-årsjubilant ved Vestborg i sommar. Ho er ven av Miro-familien, og det var ho som fyrst snakka om skulen. Då ho nemnde Vestborg for meg, var det heilt uaktuelt. Det var eit altfor stort steg å reise frå familien når vi hadde vore så mykje frå kvarandre tidlegare. Men Jesus hjelpte meg til å ta rette valet. Her fekk eg møte eit personale som brydde seg og ville høyre på kva eg hadde på hjarta. Vestborg gav meg vona tilbake vona om at eg kunne få det bra i Noreg trass alt eg hadde mista. Tida på Vestborg har gitt meg utruleg mykje både relasjonelt og når det gjeld å vekse i trua. Her er det trygt å vere seg sjølv, også når dei utfordrande dagane kjem. Du har også vore med områdearbeidar Margareth Engås på møte. Kan du seie litt om det? Det har eg likt veldig godt. Eg opplever, ved hjelp av min annleise bakgrunn, at eg kan peike på korleis Jesus kan lyse opp i mørket, og korleis han har bore meg gjennom tunge tider. UTS NORDVEST.indd

5 DA MØTTE GUD MEG: En blomst i Guds hage Jeg tør ikke tenke på hvor jeg hadde vært uten Gud, sier Arne Martin Bjørneset. Han har møtt mye motgang i livet, men ønsker å gi gleden han får fra Gud videre til andre. TEKST HALLDIS BJERKVIK VOLLE Arne Martin Bjørneset Sted: Bor i Ålesund Glad buss-sjåfør og trofast sjåfør for regionkoret Kairos Kjører villig til øvingshelger og ikke minst et ukjent antall UL-turer. Arne Martin er også med som leder i Kairos. Han har sitt åndelige hjem i Misjonssalen i Ålesund. «Du ser at jeg er liten, nå må du styre skuta, Gud, for nå vet jeg ikke hvor veien går» Noen får tyngre byrder i livet enn andre, og Arne Martin er en av dem. Barndommen beskriver han som god. Han vokste opp med en far som var prest og leste Salme 119 til ham hver kveld. «Den salmen betyr mye for meg og gir meg ro», sier han og understreker at vers 105 er et av favorittversene: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.» BARNETROEN SOM VOKSTE. «Fra jeg gikk i 4. klasse var jeg mye på leir. Etter hvert begynte jeg i KRASP og klarte å slite ut to KRASP-gensere i løpet av de tre årene. Rjånes var en viktig plass for meg og min start på vandringen med Gud. Der lærte jeg mye om Bibelen. Jeg er veldig takknemlig for det», sier han. Arne Martin bodde på fire forskjellige steder før han fylte 15 år. Den nærmeste kristne vennen bodde flere mil unna. «På ungdomsskolen vaklet jeg og kunne banne når jeg spilte fotball», sier han. Sommeren før det siste året på ungdomsskolen bestemte han seg. Han var på UL for første gang og beskriver det som å gå fra barnetro til «min tro». Arne Martin bestemte seg for å søke på Vestborg: «Jeg ville være sammen med kristne og jeg trengte flere kristne venner fordi jeg ville finne ut mer.» Det andre året han gikk på Vestborg kom det som Arne Martin beskriver som en nedtur. «Det førte til at jeg ble mer avhengig av Gud. Jeg ba denne bønnen: Du ser at jeg er liten, nå må du styre skuta, Gud, for nå vet jeg ikke hvor veien går.» Omsorgen fra nære venner og konkrete bønnesvar var alfa og omega i den perioden. Senere, da han bodde på hybel, opplevde han å finne ei gryte med kjøttkaker utenfor døra og at 500 kroner til «daglig brød» ble satt inn på kontoen anonymt. OPPLEVER AT GUD ER DER. «Mens jeg gikk på Fjellhaug bibelskole kom en ny nedtur. Mine foreldre skilte seg. Jeg følte meg alene i min egen familie, men det kristne fellesskapet tok vare på meg. Jeg er så takknemlig for alle som har støttet meg gjennom alt det vanskelige jeg har opplevd.» Arne Martin sier at Fil 4, 4 er hans andre favorittvers: «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!». Han forteller om at på tross av all motgang i livet så har han møtt en Gud som går foran og lager vei: «Når jeg møter mørke og nedturer og tragiske ting, så vet jeg at Gud er der ved siden av og at Jesus holder meg i hånda og sier at dette skal gå bra. Jeg gleder meg over at han er der hele tiden.» Siden årene på Vestborg har Arne Martin vært med i kristent barneog ungdomsarbeid, blant annet som leder på leir, leder i Kairos i ti år og som fast bussjåfør på fellesreisen til UL. «Jeg vil være en blomst i Guds verktøykasse», sier han og forklarer at sangen «En blome i Guds hage» av Sølvi Hopland har prentet seg fast: Du er ein blome i Guds hage, så fargerik og fin. Og blant mimosar og syriner er det denne plassen som er din. Du ska'kje flyttast eller fjernast, du e'kje kun til bry. Du ska'kje kvelast eller skjulast, men stå i blomst og vere DU. UTSYN UTS NORDVEST.indd

6 MIDDAG PÅ TVERS I Kristiansund har NLM vore blant initiativtakarane til eit nytt KIA-lag i samarbeid med NMS og DNK. Rett før sommaren vart KIA Kristiansund formelt stifta som eige lokallag i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Her er eit lite glimt av det som skjer. Lars-Petter Ødegård er kontaktperson for Misjonssambandet sitt internasjonale arbeid i Region nordvest. FOTO: REGION NORDVEST i STRATEGI Tredje punkt i Region nordvest sin strategi mot 2020: «Vi vil skape arenaer i nærmiljøet der vi når nye mennesker med evangeliet.» Har du lyst til å starte opp noko liknande i NLM-regi i ditt lokalsamfunn? Ta kontakt med Lars-Petter Ødegård, kontaktperson for det internasjonale arbeidet i regionen. lodegard@nlm.no / TEKST LARS-PETTER ØDEGÅRD I Kristiansund har det dei siste par åra vore ei stor auke i talet på busette innvandrarar, og vi var dermed fleire i byen som såg behov for å starte eit målretta arbeid inn imot denne gruppa. Eit styre vart nedsett, og rett før sommaren arrangerte vi «middag på tvers» for fyrste gong. Vi hadde fått med oss fire gode hjelparar på kjøkkenet, alle var kjenningar frå Syria. Dei laga fantastiske rettar til oss. Vi hadde vore på ein tyrkisk marknad i byen nokre dagar før for å kjøpe inn råvarene, og vi dekte ambisiøst nok på til 25 personar i kyrkjelydssalen. Men det skulle vise seg at vi hadde kalkulert heilt feil. SMAKSEKSPLOSJON. 60 personar møtte opp og vi fekk mange gode samtalar rundt borda. Her var det vaksne og barn frå Noreg, Sverige, Spania, Argentina, Syria, Kurdistan med meir. Å få smake på dei tradisjonelle syriske rettane kibbeh, mahshi og tabbouleh, var nye opplevingar for dei fleste av oss. Ein eksplosjon av gode smakar! Og til dessert vart det anledning til å ta eit par søte og friske baklava attåt kaffien, mens roen senka seg over forsamlinga. Evalueringsmøtet i etterkant viste at dette hadde gått over all forventning! TRYGGE RELASJONAR. I fyrste omgang er planen å fortsetje med middag på tvers, men vi har òg sett på moglegheita for å utvide konseptet med eit internasjonalt kor i framtida. Hovudmålet med KIA-laget er å skape ei plattform og møtearena der vi kan få kontakt med innvandrarar i byen. Vi skal ha ei ny middagssamling no i november med matfokus frå Thailand/Filippinene. Vi håpar og trur at vi får med oss flinke medhjelparar på kjøkkenet også denne gongen, og at dei same menneska kjem igjen slik at vi kan fortsette å byggje trygge og gode relasjonar til våre nye landsmenn i byen. 38 UTSYN UTS NORDVEST.indd

7 Fargehandel Jernvarer Ovner/peiser/scan/jøtul Johan R. Sunde 6037 Eidsnes Tlf Fax Gode kurs- og selskapslokaler Ta kontakt! Solhøgda leirsted, Ålvundfjord, Vestheim ungdoms-senter, Vestnes, Lepsøy misjonssenter, Lepsøy, Rjånes ungdomssenter, Ørsta, Sve Gravferdsbyrå Per Arne Sve 6200 Stranda Telefon: Cafe Bistro AS Futurasenteret i Kristiansund. Alltid hjemmelaget mat. Har du smakt den gode Ridderosten fra Tresfjord? VESTBORGTURNÉ 2018 To elever var i Indonesia i november og fikk møte misjonen på nært hold. Nå er de tilbake med massevis av inntrykk og flotte bilder som de vil dele med oss som kommer på møtene. Vestborgrussen reiser på sin årlige turné i uke 3. Det blir tale, info om prosjektet og kollekt. Det starter med fellesmøte for alle grupper på Stranda bedehus den 14. januar. Deretter deler de seg i sju grupper og har møter på følgende steder (noen steder er ikke klare enda): Stryn, Sykkylven, Frøystad, Vevang og Midsund Nordfjordeid, Fiskarstrand, Engesetdal, Ulsteinvik, Averøy, Eide og Vatne Måløy, Giske, Gamlem, Remøy, Kristiansund, Solemdal og Torvikbukt Selje, Solevågen, Haramsøy, Hareid, Surnadal, Tomrefjord og Ålvundeid Åheim, Sjøholt, Lauvstad, Aure, Isfjorden og Tingvoll Hakallestranda, Godøy, Brattvåg, Rovde, Sylteosen og Måndalen Volda, Ålesund, Vestnes og Molde. FAX: ELNESVÅGEN (TORGET 6/8) Ti.-to , fr.-lø KRISTIANSUND, VÅGEVEIEN 10 To.-fr , lø ÅLESUND, BRUSDALSVEIEN 216 On.-fr , lø Tlf ØRSTA, VOLDAVEGEN 20 ti.-fr , lø KLAR FOR NYTT-FESTIVALEN? Festivalen er skreddarsydd for den som går på ungdomsskule og vidaregåande. Dei tre dagane er fylte med ein haug av kjekke aktivitetar, lovsong, nyttårsbad, seminar, nyttårsmiddag, fyrverkeri og godt sosialt samvær! Ingenting er betre enn å gå inn i det nye året med Jesus og gode vener! Leiarteamet vårt er kjempegira og klare for å gjere dette til den beste nyttårsopplevinga du kan ha. Velkomen! UTSYN UTS NORDVEST.indd