Region nordvest MISJONSSALEN I ÅLESUND

Transkript

1 42 KOMMENTAR / 42 OM ENHET OG UENIGHET / 43 MITT BIBELORD / 45 DA MØTTE GUD MEG / 46 VEKST Region nordvest FOTO: RUNE SÆTHER Besøksadresse: Myrabakken Næringssenter, Spjelkavikvn 132, 6010 Ålesund E-post: nordvest@nlm.no Regionleiar: Jon Ove Holen Administrasjonsleiar: Anne-Marit Engås Ungleiar: Geir Henning Tunheim MISJONSSALEN I ÅLESUND Det var stappfullt da Misjonssalen i Ålesund kunne ta i bruk ny storstue august. Kåre Lid talte, Corall med forsterkninger sang og til slutt var det forbønn. LES MER SIDE 42 UTSYN

2 KOMMENTAR OM ENHET OG JON OVE HOLEN Regionleder Leirstedene våre Leirstedsstruktur har i mange år vært et tilbakevendende tema i NLM og i Region nordvest. Sist gjennomgang av leirstedsdriften var i 2012, og den prosessen resulterte i salg av Bjorli misjonssenter. Samtidig fikk Rjånes ungdomssenter drive videre under forutsetning av økonomisk balanse. I årene som har gått siden den gang, har Rjånes vært langt unna økonomisk balanse. Selv med daglig leder i bare 60 % stilling viser regnskapet et betydelig underskudd. Salget av Bjorli misjonssenter ga et overskudd på ca. 7 millioner kroner, som ble gitt som gave til de andre leirstedene i regionen. Leirstedene kan bruke av disse midlene til nybygg eller renovering av eksisterende bygninger. Alle leirstedene i regionen har stort behov for oppgradering, og pengene fra salget av Bjorli er svært viktige for å få dette til. 42 UTSYN Takk til frivillige. Region nordvest bruker hvert år mye penger og ressurser på ansatte, frivillige, og leirarbeidet. Takk til dere som bidrar frivillig inn mot driften av leirstedene og i leirarbeidet. Dette gjør vi fordi vi mener det er en viktig del av ung-arbeidet vårt. Mange steder i regionen vår er det lite kristent arbeid for barn og unge. For en del unge er derfor leir og korhelger de eneste mulighetene for å være med i et kristent arbeid. Der møter de god forkynnelse, og der møter de kristne venner. Verdien av dette kan ikke måles i penger, men samtidig har vi ikke ubegrensede ressurser å bruke. Dersom vi skal bruke mer penger på drift av leirsteder, må dette tas fra noe annet. Lønn til ansatte utgjør det meste av vårt budsjett, og dermed må en vurdere å reduser på ansatte i andre stillinger. Når vi bruker så store ressurser på leir- og korarbeid, forutsetter dette at selve driften av leirstedene går i balanse. For de fleste leirstedene er det da nødvendig med inntekter fra ekstern utleie eller leirskole for å få økonomien til å gå i balanse. Rjånes har hatt forholdsvis lite av denne typen inntekter, og dermed har leirstedet vært avhengig av overføringer fra NLM eller salg av eiendom for å komme i balanse. «Det er aldri enkelt å legge ned et leirsted.» Aldri enkelt. Regionstyret skal denne høsten ennå en gang vurdere driften ved Rjånes ungdomssenter. Både styret for leirstedet og barne- og ungdomsrådet i regionen har blitt bedt om å komme med innspill til hvordan driften kan organiseres og eventuelle alternativer hvis leirstedet blir nedlagt. Det er aldri enkelt å legge ned et leirsted. En ting er at det er mange følelser knyttet til leirstedene, men det vanskeligste er at arbeidet som drives er viktig for mange barn og unge i området. Arbeidet som drives på leirstedet, kan ikke fullt ut erstattes av andre leirsteder i regionen eller på lokalt plan. Men når økonomien viser minus gjennom mange år, må noe gjøres. Og i denne situasjonen er nedleggelse av Rjånes ett av alternativene som blir vurdert. Vi håper du er med i bønn både for leirstedsstyret og regionstyret i den prosessen som ligger foran. I misjonærfellesskapet er vi mange norsk-etiopiske familier. Jeg vil dele noen tanker og erfaringer omkring velsignelser og utfordringer i vårt interkulturelle ekteskap. TEKST MIRJAM SYLTEBØ ENDALEW Lamessa og jeg har vært gift i 14 år. Vi møttes i Blånildalen i Vest-Etiopia i år 2000, hvor jeg arbeidet som sykepleier i et landsbyutviklingsprosjekt som han var leder for. Han hadde flere ganger med seg appelsiner eller mango til meg når han kom for å følge opp prosjektarbeidet. MITT VALG. Vi hadde arbeidet sammen i ett og et halvt år før vi ble kjærester. Det var vanskelig å bli bedre kjent med hverandre på landsbygda i Etiopia. Det var kulturelt uakseptabelt at vi som ansatte i kirken var sammen på tomannshånd. Vi bodde mange timers kjøring fra hverandre og telefon-nettet var ikke utbygd. Vi kommuniserte på radio. Det var nok mange som skrudde på radiosambandet for å få med seg hva som ble sagt når Sister Mirjam og Obbo Lamessa hadde radioavtale. Jeg opplevde ikke at Gud sa at jeg skulle gifte meg med Lamessa. Jeg opplevde at Gud sa at jeg kunne gifte meg med ham hvis jeg ville, og det ville jeg. Derfor har jeg ikke kunnet skylde på

3 UENIGHET Våre utsendinger FOTO: RUNE SÆTHER FOTO: PRIVAT Gud når det har vært vanskelig. Det var mitt valg. Når jeg nå ser tilbake på hvor lite vi kjente hverandre da vi giftet oss, undrer jeg meg over at vi har greid å bygge den enheten vi er i dag. Det har ikke vært smertefritt. KJÆRLIGHET SOM TÅLER. Nå i juni hadde vi gleden av å være med da misjonærkollega Mari Standal giftet seg med sin Fikre. Jeg spurte Lamessa hva som er hans beste råd for et godt interkulturelt ekteskap. Svaret hans er «å være sterk og ikke gi seg» og «ikke være redd for konflikter». Vi observerer at i noen interkulturelle ekteskap undertrykker den ene parten, kanskje ofte den som er fra sør, sin egen kultur og identitet. Det ser kanskje fint ut en stund, men et fellesskap hvor den ene ikke kan være seg selv og den ene personens verdier ikke ivaretas, er ikke godt i lengden. Lamessa og jeg lever i spenningen mellom norsk kultur og oromo kultur. Vi er uenige om mye, og vi kompromisser hele tiden. Vi kjemper for det som er viktig for oss, og er enige om at ekteskapet vårt er verdt å kjempe for. Kjærlighet kan innebære offer. BROBYGGERE. Når jeg tenker tilbake på de første vanskelige årene, er det sterkt å oppleve hvordan Gud i dag bruker ekteskapet vårt. I stillingen som stedlig representant for NLM i Etiopia, har Lamessa lederansvar for norske misjonærer. Erfaringen og den flerkulturelle Familien Syltebø Endalew bor i Addis Abeba. Lamessa er stedlig representant for NLM i Etiopia, Mirjam underviser i diakoni og etikk på det teologiske seminaret. De har barna Simon i 8. klasse på Bingham Acadey og Liban, som er 5 år og går i barnehage. kompetansen han har tilegnet seg gjennom ekteskapet vårt, er uvurderlig i dette arbeidet. Kunnskapen om etiopisk kultur og tenkemåte som jeg har fått del i gjennom å være gift med Lamessa, er verdifull i møte med studentene jeg underviser på det teologiske seminaret. Vi opplever oss som brobyggere mellom Etiopia og Norge og mellom Mekane Yesus-kirken og NLM. Vi har lært at uenighet kan være en ressurs som utfordrer oss til å oppdage nye perspektiver og sider ved en sak. SUNT MANGFOLD. Vår lille familie kan være et tegn på enheten i Guds familie. Som mennesker bærer vi alle med oss ulike erfaringer som bidrar til å forme våre verdier, meninger og måter å gjøre ting på. Å bygge enhet på tvers av ulikheter er ikke lett, det innebærer spenninger, uenighet og offer. Dersom det er for stor enighet i et fellesskap, kan det bety at noen undertrykkes, eller at fellesskapet består av mennesker med veldig like erfaringer. Slike fellesskap er i mindre grad et tegn på mangfoldet og forsoningen i Guds familie. Den er nemlig en mangfoldig og interkulturell familie. Enheten i Guds familie er ikke bygget på enighet. Enheten er bygget på Jesu blod. Vårt interkulturelle ekteskap vitner om kjærlighet som er villig til å kjempe og ofre. På samme måte er Guds families enhet på tvers av ulikhet, og uenighet et tegn på Guds kjærlighet og kraften i Jesu forsoning. NY STORSTUE I ÅLESUND Etter et halvt år med dugnad ønsket Misjonssalen i Ålesund velkommen til ny storstue helgen august. Åpningshelgen startet med lovsangskveld med UL-bandet på fredag. Lørdag startet bønnedøgnet for arbeidet, og ettermiddagen var vi på Sandingane og grilla og lekte. Lørdag kveld var det ei flott bønnevandring. Søndag var festdag med stappfulle hus. Tale av Kåre Lid. Pizza og festkaker. Markering og forbønn for Inger Valbø som reiste til ny periode i Japan, og for søsterfellesskap som ønsker å starte ny forsamling i nabobygda. MITT BIBELORD «Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du?» (1 Mos 3,9). Det er utrolig stort å se Guds hjertelag! Menneskene har falt og ødelagt det fantastiske samfunnet han hadde skapt dem til! Men Herren vandrer i hagen, fullt klar over fallet og følgene av det. Likevel søker han kontakt med menneskene han har skapt og kaller på dem: «Adam, hvor er du?» Det samme kallet gjelder meg hver eneste dag. Han kaller til oppgjør, og alt må fram i lyset. Men så kommer det et herlig evangelium for det falne mennesket: «Han skal knuse slangens hode» (1 Mos 3,15b). Jesus knuste slangens hode, alt er tilgitt! VIKTOR KVALVIK UTSYN

4 Utsyn barnehage i Fræna ønsker å la bibelhistorier kaste lys over hverdagssituasjoner. Etter sommerferien var det kjekt å treffe igjen lekekamerater. FOTO: SAKARIAS INGOLFSSON BIBELHISTORIER OG SOSIAL KOMPETANSE Et nytt skoleår og barnehageår er i gang. I Utsyn barnehage i Elnesvågen jobbes det i høst med et program som skal knytte sammen læring av bibelfortellinger og opplæring i sosial kompetanse. TEKST SAKARIAS INGOLFSSON Mange har kost seg på sommerferie, men det er alltid kjekt å treffe igjen lekekameratene. Noen får en ny utfordring når de flytter fra småbarnsavdelingen til øvre etasjen, sammen med de større barna. Så er det også noen som får sine aller første dager i barnehagen. De ansatte i barnehagen har brukt noen av de første dagene til å rydde og ordne og gjøre alt klart for høsten. I høst jobbes det spesielt med et nytt program som på en langsiktig måte skal knytte sammen læring av bibelfortellinger på den ene siden, og opplæring i sosial kompetanse på den andre. «Kanskje en også får et glimt av hva som ikke kjennetegner en god venn.» LANGSIKTIG PLAN. Det som er nytt og annerledes enn før, er at man nå knytter dette sammen i en strukturert og langsiktig plan. Som utgangspunkt brukes et opplegg som heter Hjerteprogrammet. Gjennom små hverdagshistorier om Mats og Mille vil barna blant annet lære om selvbilde, følelser og omsorg for andre. Temaene som Hjerteprogrammet tar opp, vil så bli knyttet til bestemte bibelhistorier som illustrerer noe av det samme. Det er utarbeidet en treårig plan, hvor temaene gjentas, mens bibelhistoriene varierer. BIBELHISTORIER TIL LÆRDOM. Et eksempel på det som tas opp i samlingene, er at man i begynnelsen av året skal snakke om temaet «En god venn». Målet er å reflektere og sette ord på hva det vil si å ha en god venn og hva det vil si å være en god venn. Kanskje en også får et glimt av hva som ikke kjennetegner en god venn. For dette temaet finnes det mange historier om i Bibelen, historier som en kan lære av. Det går an å koble inn historien om tolleren Sakkeus i Lukas 19. Hvorfor gikk det så dårlig for ham å få venner og beholde dem? Hva var det med ham som gjorde ham så upopulær? Hva skjedde da Sakkeus fikk en venn, slik vi kan se i historien? Ellers vil det fortsatt være plass til den vanlige bibelformidlingen med eget opplegg for jul og påske, noen uker med barnas misjonsprosjekt, og besøk med bibelsamlinger fra både områdearbeider og ung-abeidere i NLM, i tillegg til barnehagens egne bibelsamlinger. 44 UTSYN

5 Da møtte Gud meg Ei sangstrofe tona i meg i natt: «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys, under vekslende tider og kår» Det møtet med Gud som jeg vil dele med deg i dag, ligger 28 år tilbake tid. TEKST HILDEGUNN FYLLING Hildegunn Fylling bor på Valderøy, gift med Stig og har 3 gutter. Etter dette spesielle møtet med Gud kjenner hun seg rustet til å være med å bære andre, fortelle barna om Jesus som den største skatten på jord. Hildegunn har vært med som leder i KraspNord i 21 år, og er med fortsatt! Første året hun var med var yngste gutten med, nå i høst starter et barnebarn i Krasp. Hjertelig takk til Hildegunn for at du er trofast med i arbeidet for Guds rike! Vi hadde fått tre gutter og levde et hektisk, men godt liv sammen med familie og venner. Det var Jesus i familien, søndagsskole, yngres og møter på bedehuset. Om kveldene ba vi som regel sammen med guttene på sengekanten. Og i kveldstimene bad jeg for meg selv. Dagene gikk mye opp i arbeid og aktiviteter med barna. Takknemligheten og troen på Jesus var der alltid, men hjertet mitt var fylt av hverdagslige ting. Jeg ble mer og mer opptatt av hvor godt vi skulle få det, med alt som livet gav oss. Jesus ble på en måte på andreplass i livet mitt. Han var aldri borte, men jeg gav ham ikke førsteplassen i hjertet. Det var så fullt av andre ting. Det ble først meg og mitt, så Jesus. Høsten gikk fort, vi ønsket oss et barn til, og gleden var stor da vi fikk vite at ei lita jente var underveis. Til våren ville vi være en familie på seks. Men slik ble det ikke. FRA GLEDE TIL SORG. I begynnelsen hadde jeg vært frisk i svangerskapet, men en dag ble jeg lagt inn på sykehus på grunn av høyt blodtrykk. Det var ingenting som tydet på at det var fare på ferde hverken for meg eller barnet de første dagene. Jeg tok det med ro og hadde besøk av familie og venner. Blant annet ei tante, fadder, som gav meg et kort og skrev at hun ba for meg. Det var godt å bli bedt for, og jeg var takknemlig for alle som ba. Men jeg ble i dårligere og dårligere form. Blodtrykket steg, og formen ble stadig verre. Jeg fikk sterke smerter, men ingen tenkte på at hele livet snart skulle ta en vending. Da møter jeg den første av medarbeiderne som Jesus brukte. Døra går opp og der står en person, smiler og sier: «Jeg hører du er kristen, jeg er på vei til et møte med kristne kollegaer, jeg skal ta deg med i bønn!» Jesus var der allerede med sin omsorg. Jeg fikk en kraftig infeksjon og kjempet med store smerter. Husker jeg ropte på Gud «Er du her, må du vise deg for meg!» Klokka den natta hørte jeg at legen beordret operasjon. Livet mitt ble berget, men lille Stine sitt liv kunne ikke reddes. Hun var helt perfekt, alt var i orden, men infeksjonen gjorde at hun døde. Det står i journalen min at hun kom og døde klokken «Jesus var aldri borte, men jeg gav ham ikke førsteplass i hjertet. Det var så fullt av andre ting.» ENGLEBESØK. Bestefar våknet brått den natta av at han enset noen i rommet. Han så en engel og trodde at nå fikk han flytte hjem til himmelen. Han løftet armene sine mot engelen, men engelen vinket «vent» og viste bestefar et lite spedbarn i hendene. Så vinket den og var borte. Bestefar ble opprørt av sorg, men også av glede. Han fikk være vitne til at Gud går ved vår side. Han er med i trengsel og nød. Han er med gjennom dødsskyggens dal. Bestefar så på klokka og skrev ned Midt i sorgen over å ha mistet Stine, klarte vi å leve videre med Jesus, familie og venner. Da vi fikk holde Stine, da vi måtte legge henne i graven og da livet gikk videre, kjente vi Guds omsorg. NY START. Jeg fikk begynne på nytt, fikk være alene med Jesus og hans nåde. Det gjorde meg fri, virkelig fri! Fri fra synd fri av nåde. Mitt møte med Gud gjorde meg rustet til å ta fatt på veien videre. Til å være med og bære andre, fortelle barna om Jesus som den største skatten på jord. Ja, det er min glede. «Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger. Han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel» (Sal 23). UTSYN

6 LITT OM VEGLEIINGSTILBODET VEKST Biarte Hånes (nr. to frå venstre) saman med eldsjeler frå «Fellesskapet» i Tennfjord under Fagdag om forsamlingsutvikling på Vestheim i mars. FOTO: JON OVE HOLEN Gjennom kontakt med andre ventar me å få støtte og gode verktøy til fellesskapet vårt, seier Biarte Hånes. Anita Elin Woldsund tenkjer at VEKST vert ei god anledning til å sette av tid til bøn og refleksjon om Guds vilje for arbeidet framover. TEKST STEFFEN STENSLAND i STRATEGI Første punkt i Region nordvest sin strategi mot 2020: Åpne og nære fellesskap «Vi vil støtte etablering av nye misjonsfelleskap for hele familien, og følge opp de etablerte forsamlingene. Vi ønsker å styrke kristent liv i familien og knytte relasjoner på tvers av generasjonene.» Hausten 2017 startar vegleiingstilbodet VEKST opp i Region Nordvest. Her er det påmeldt fire team frå fire fellesskap: Stranda, Vestnes, Tennfjord og Sykkylven. Desse skal vere med på fire helgesamlingar over to år og få oppfylging mellom samlingane. Eg har prata med to om desse teama for å høyre litt om kvifor dei ynskjer å vere med. Først av alt, kven er de og kva fellesskap representerer de? Eg heiter Anita Elin Woldsund og representerer Sykkylven bedehusforsamling. Og eg heiter Biarte Hånes og representerer «Fellesskapet», det er det namnet me har foreløpig, me held til i Tennfjord. PÅ UTKIKK. Kva var det som gjorde at de valde å bli med på VEKST? Hos oss var det områdearbeidar Margareth Engås som fekk oss interessert. Ho orienterte om tilbodet og oppmoda oss om å bli med, svarar Anita. Biarte seier at det var ulike personar i NLM som tipsa oss om VEKST, då dei var på utkikk etter denne typen hjelp. Etter å ha vore med på fagdag for forsamlingar på Vestheim i vinter, fann me ut at det var dette me såg etter. For her var det god hjelp å få til å starte opp eit fellesskap, både praktisk og åndeleg. UTVEKSLE ERFARINGAR. På spørsmålet om kva forventningar dei har, svarar Biarte at dei ventar å få støtte i arbeidet gjennom kontakt med andre fellesskap. Dei vonar å få nokon gode verktøy til den nye etableringa. Anita tenkjer at dette vil verte ei god anledning til å sette av tid til både bøn og refleksjon om kva Guds vilje for arbeidet framover er, i tillegg til det å få utveksle erfaringar og ha fellesskap med andre i same situasjon. Begge er overtydde om at dette er eit tilbod som kan vere aktuelt for fleire fellesskap. Det å kome saman og dele erfaringar, idear og løysningar er noko alle kan ha nytte av. 46 UTSYN

7 Fargehandel Jernvarer Ovner/peiser/scan/jøtul Johan R. Sunde 6037 Eidsnes Tlf Fax FAX: Gode kurs- og selskapslokaler Ta kontakt! Solhøgda leirsted, Ålvundfjord, Vestheim ungdoms-senter, Vestnes, Lepsøy misjonssenter, Lepsøy, Rjånes ungdomssenter, Ørsta, Sve Gravferdsbyrå Per Arne Sve 6200 Stranda Telefon: Cafe Bistro AS Futurasenteret i Kristiansund. Alltid hjemmelaget mat. Har du smakt den gode Ridderosten fra Tresfjord? TAKK FOR DIN GAVE! NLM region nordvest sine gaveinntekter ved utgangen av juli ligger kr under gavebudsjettet. Fra januar til juli er det kommet inn 4,97 millioner kroner. Det ligger på samme nivå som i Det totale gavebehovet for 2017 er på kr. 11,9 mill. Vi takker alle som er med i givertjeneste! Kanskje er det noen som kan øke beløpet sitt, eller noen nye som kan gi? Vær med og bidra til de 7 millionene som trengs i løpet av høsten. Da kan vi fortsette arbeidet både i regionen og i de landene vi har utsendinger i. PERSONAL Hilde Ådland er ansatt i 80 % fast stilling som barne- og ungdomsarbeider. Hilde er opprinnelig fra Karmøy, men bosatt i Ålesund. Margareth Engås er ansatt i 20 % fast stilling som barne- og ungdomsarbeider. Hun fortsetter også i sin 50 % stilling som områdearbeider i område 3. Kjell Petter Wiik har sagt opp sin stilling som daglig leder ved Rjånes ungdomssenter fra 30. juni Det er ikke ansatt ny daglig leder, og Kjell Petter har derfor sagt ja til å fortsette i 30 % stilling frem til Steffen Stens-land er ny forsamlingsleder i Ørsta/Volda misjonsforsamling fra 1. august. Han overtok etter Steinar Dimmen, som overtar Steffens oppgaver som områdearbeider i område 2. Ørsta/Volda misjonsforsamling har også skiftet møtelokale og har nå møtene sine i Volda bedehus. ELNESVÅGEN (TORGET 6/8) Ti.-to , fr.-lø KRISTIANSUND, VÅGEVEIEN 10 To.-fr , lø ÅLESUND, BRUSDALSVEIEN 216 On.-fr , lø Tlf ØRSTA, VOLDAVEGEN 20 ti.-fr , lø UNG-TRO KRISTIANSUND Høsten 2017 flyttet Ann Elise Kiplesund til Kristiansund for å bli en del av Ung-tro prosjektet til NLM ung Norge. Hun skal studere sykepleie og har meldt seg som frivillig til å være med å drive et kristent barne- og ungdomsarbeid sammen med andre i byen. Vær med å be for Ung:tro prosjektet og arbeidet i Kristiansund. UTSYN