Region nordvest VIKTIGE VENNSKAP

Transkript

1 11 REGIONLEIAREN / 11 MITT BIBELORD / 12 MARIT OG HALLVARD MAGERØY / 14 FJERDE PUNKT I REGION NORDVEST SIN STRATEGI MOT 2020 Region nordvest FOTO: MARTHA RØYLAND Besøksadresse: Myrabakken Næringssenter, Spjelkavikvn 132, 6010 Ålesund E-post: nordvest@nlm.no Regionleiar: Jon Ove Holen Administrasjonsleiar: Anne-Marit Engås Ungleiar: Geir Henning Tunheim VIKTIGE VENNSKAP Vi har fått inntrykk av at det å bli døpt kan være et vanskelig valg for japanere. Derfor blir trygge relasjoner, bønn og samtale om troen ekstra viktig, skriver Karoline Bergersen. Hun reiste til Japan sammen med mannen Marius i august i fjor. LES MER SIDE 11 UTSYN

2 FOTO: VESTBORG INNSPILL JON OVE HOLEN Regionleder REGIONMØTE STRANDA Forventninger Forventninger er en del av livet for de fleste av oss. Det kan være forventning om gode opplevelser, at en fastlåst situasjon skal løse seg, at en skal lykkes bedre på jobb eller at lottokupongen endelig skal slå til. Som nyansatt regionleder har jeg klare forventninger til det som ligger foran. Jeg gleder meg til å få være med på et stort misjonsarbeid, og jeg har forventninger om et godt medarbeiderfellesskap med ansatte og frivillige. Jeg er også helt sikker på at det er mange som har forventninger til den jobben jeg skal gjøre. Det kan være forventninger om at jeg skal «ordne opp» i noe som oppleves problematisk, eller en forventning om at alt skal være som før. Noen av de forventningene får jeg sikkert klar beskjed om, mens andre får jeg aldri vite noe om, enten jeg innfrir eller ikke. Det er selvsagt helt umulig å innfri alle forventninger. Og kanskje er det selve forventningen som er viktig, ikke resultatet. Det at en har noe å strekke seg etter noe å håpe på et mål i sikte. William Carey regnes av mange som grunnleggeren av moderne misjonsvirksomhet. Det mest kjente sitatet fra han, er fra en tale 30. mai 1792: «Expect great things from God; attempt great things for God.» («Forvent store ting fra Gud, forsøk store ting for Gud»). Selv om Carey først og fremst huskes for at han lyktes med mye, opplevde han også mange ganger å mislykkes. Forventninger til Gud er ikke ukjent i NLMs historie. Men vi kan ikke leve i fortiden. Har vi forventninger om at Gud kan gjøre store ting i dag? Er det en slik forventning som er styrende for arbeidet og prioriteringene våre? William Carey forsto at å ha forventninger til Gud ikke er en passiv tilstand. Samtidig som vi har forventninger og ber Gud om å gripe inn, så skal vi forsøke å gjøre store ting for Gud. Det er ikke alltid vi lykkes slik vi hadde håpet på, men sjansen for å lykkes er mye større hvis vi prøver enn hvis vi bare venter på at noe stort skal skje av seg selv. «Samtidig som vi ber Gud gripe inn, skal vi forsøke å gjøre store ting for Gud.» Vi må aldri slutte å ha forventninger til Gud. Han kan gjøre mer enn vi forventer og mer enn vi forstår. Men utfordringen er at Gud nesten alltid handler gjennom mennesker. Og mange av disse menneskene har forsøkt, uten å være helt sikre på at det var akkurat det Gud ville de skulle gjøre. For å unngå å gjøre feil, er det alltid tryggest å gjøre minst mulig. Men da går vi også glipp av mange muligheter for at Gud kan gjøre store ting gjennom oss. «Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår.» Ef 3, mai 2017 blir regionmøtet for NLM nordvest arrangert på Stranda. Vi ser fram til å fylle Vestborg VGS og Strandahallen med møter, seminar, misjon, forhandlinger og aktiviteter for hele familien. Wenche Lunde blir med som taler, og vi får besøk av representanter fra vår samarbeidskirke i Kina. Planleggingen av BARNAS er godt i gang, og KRASP blir med oss hele helgen. Bli med på denne familiefesten på Stranda og legg den fram for Gud i bønn! MITT BIBELORD «Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2 Kor 10,5). Gud ønsker at vi skal leve så tett på ham at hans tanker blir våre tanker. Så tett på at hans sannhet fortrenger denne verdens tankebygninger. Også tankebygninger som ligger gjemt i underbevisstheten og som styrer oss til å handle stikk i strid med sannheten. Vær ikke bekymret. Gud ER god. Du ER elsket. Jesus KAN og VIL bruke akkurat deg. Gud ER trofast, du KAN stole på ham. Nåden gjelder. Du ER tilgitt. Det ER INGEN fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. Du ER fri. Fri til å leve i sannhet, i nåde, i kjærlighet, i Kristus. BODIL BØLSET HALS 10 UTSYN

3 RELASJONER MED MULIGHETER FOTO: MARIUS BERGERSEN Våre utsendinger Det er mye som skjer her, for vi bor et steinkast fra fem universiteter. TEKST KAROLINE SKJONG BERGERSEN etter å ha vært med på ungdomsmøtene i omtrent et år. Vi har fått inntrykk av at det å bli døpt kan være et vanskelig valg for japanere. Derfor blir trygge relasjoner, bønn og samtale om troen ekstra viktig. Karoline (22) og Marius (25) Bergersen reiste til Japan i august 2016 Karoline har vokst opp på Ellingsøya og er utdannet sykepleier. Marius er fra Os og har bachelor i religion, livssyn og etikk, og mastergrad i diakoni. For et halvt år siden flyttet vi fra Oslo til Gakuentoshi, en liten bydel vest i Kobe. Leiligheten vår ligger i et hyggelig nabolag med mange unge voksne. Det er mye som skjer her, for vi bor et steinkast fra fem universiteter. Dette gir oss muligheter til å bli kjent med området og kulturen vi bor i. Vår hverdag her i Japan består av språkskole fem dager i uken, med undervisning fra , mandag til fredag. Selv om skoledagene ikke er så lange, er det tungt å studere et nytt språk. Her er mye å sette seg inn i. Heldigvis trives vi som språkstudenter, og vi har et veldig godt miljø i klassen. GODE VENNSKAP. Vi har blitt godt tatt imot i Nishi Suma kirke, og vi føler oss hjemme her. Vi har blitt velsignet med gode vennskap og relasjoner som har betydd mye for oss etter at vi flyttet til Japan. Selv om det ikke alltid er så mange på ungdomsmøtene, ser man viktigheten ved fellesskapet selv om det bare er én som møter opp. En av deltakerne står nå ved valget om å bli døpt, Å VELGE. Vårt inntrykk er at det ikke alltid er like lett å få nye ungdommer inn i kirken uten at det er bygd gode relasjoner. Selv om vi bare er språkskolestudenter, er det å få muligheten til å danne nye relasjoner viktig både for arbeidet og for vår egen trivsel. Vi har deltatt noen ganger i det internasjonale skolelaget her i Japan. Her samles ungdommer fra flere universiteter en gang i måneden til diverse aktiviteter. Mange av ungdommene her har ikke tatt et aktivt valg om å være kristne. Tvert imot er det flere som sier helt ærlig at de kommer for å praktisere engelsken sin, og ikke for å lese i Bibelen. Likevel er de åpne for samtaler om tro og tvil. Derfor ser vi at relasjonsbygging er et av de viktigste midlene til å nå nye mennesker her i Japan. På en av samlingene i høst fikk vi være med på å lese Johannes 3,16 på syv forskjellige språk. Det var en sterk opplevelse som minner oss om hvorfor vi er her. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» JOH 3,16 UTSYN

4 VETERANAR I LAGSARBEIDET Misjonsbodet i Matteus 28 gjeld enno! Om ikkje vi sjølve skal reise til misjonsmarka, så kan vi støtte dei som reiser ut, i bøn og med pengegåver, seier Marit og Hallvard Magerøy. TEKST LARS KJETIL EMBLEM Marit og Hallvard Magerøy held til på indre Nordmøre og er spreke pensjonistar. Dei bur på Ålvundeid i Sunndal kommune, på heimplassen til Hallvard. Etter at dei som ektepar flytta attende hit i 1975, har dei vore aktive i det kristne arbeidet i bygda. Barnearbeidet har alltid vore særs viktig for oss. Det er stort å få vere med å gje Guds ord vidare til born og unge i dag, seier dei. JENTELAG OG GUTELAG. Jentelaget Liljekonvallen har møte eine mandagen og Etiopiagutane andre mandagen. Marit har ansvaret for jentelaget saman med Solgun Veddeng og Martha Innerdal. Ho fortel at laget har 100-årsjubileum i år. Tidlegare var møta i heimane, men dei seinare åra har dei brukt bedehuset. Der samlast det rundt 14 jenter til andakt, hobbyarbeid, baking, mat og utlodding kvar fjortande dag. Hallvard er veteran i gutelaget. I 1948 var han ein av dei tre første medlemmane. Gamle Koba, som starta gutelaget, meinte det var viktig at gutane lærte strikking. Den gode kakaoen ho laga, gjorde at gutane likevel møtte opp. Snart gjekk aktivitetane over til tre- og metallarbeid. Utan tvil var dette meir populært, fortel han med glimt i auga. Då Hallvard kom attende til Ålvundeid i 1975, var det naturleg å engasjere seg i Etiopiagutane igjen. I dag er Egil Veddeng hovudleiar for gutelaget. Og så er vi nokre andre som hjelper til så godt vi kan, seier Hallvard. 12 UTSYN MÅ GJE VIDARE. Kvifor misjon og barnearbeid? Misjonen fekk vi så å seie inn med morsmjølka. Vi vaks opp i heimar der møte og besøk av emissærar og misjonærar var vanleg. Vi fekk gå på søndagsskule og barnelag, svarar ekteparet. Seinare var kristne leirar, folkehøgskule, songgrupper og ungdomsgrupper med på å bevare dei som kristne. Vi var heldige. Vi fekk gje til kjenne at vi var kristne av berre nåde, og fekk lov til å vitne om det. «Det er stort å få vere med å gje Guds ord vidare til born og unge i dag» Det er tydeleg at drivkrafta for Marit og Hallvard ligg her. Dei har fått noko som dei må gje vidare. Etter så mange år, blir de aldri slitne eller leie? Vel, det hender nok. Men så lenge vi får ha det godt saman, kan vi vekselvis trøyste og oppmuntre kvarandre, seier dei. Dei har ei stor fellesinteresse, og det er å gle seg over den fantastisk fine naturen dei har rundt seg. Ein fjelltur åleine, saman med kvarandre eller i lag med gode vener, gjer at dei lett gløymer det som er vanskeleg, og berre undrar seg over skaparverket. Sjølv om vi blir eldre, er det stort å få tru at Gud framleis har bruk for oss i misjonsarbeidet. Det er trygt å vite at det er Gud som avgjer kor lenge vi får vere med i Guds rikes arbeid her på jorda, konkluderer dei. Marit og Hallvard Magerøy er i sitt ess når dei kjem seg ut i den mektige naturen og kan gle seg over skaparverket. FOTO: PRIVAT

5 Da møtte Gud meg Jeg vokste opp i et kristent hjem og har hele livet regnet meg som en kristen. Far var med i det kristne arbeidet i bygda, både som leder og taler rundt om i nabobygdene, og jeg fikk ofte være med. Misjonærer og predikanter fra ulike organisasjoner bodde hjemme hos oss, og jeg fikk tidlig møte både indre og ytre misjon. Noen av misjonærene tok seg tid til å fortelle fra arbeidet mens de bodde hos oss, og det var alltid spennende. KRISTENT FELLESSKAP. Etter hvert som jeg vokste opp ble søndagsskole, guttelag og yngres en naturlig del av livet. Et viktig samlingssted ble Vassbotn leirsted hvor vi møttes både til leirer og ungdomshelger, men i hverdagen savnet jeg et kristent felleskap. Heldigvis kom jeg inn i et godt kristent fellesskap da jeg begynte på skole i Kristiansund. På den tiden var det noen vintre med en stor felles møteaksjon i byen, og under et av møtene ble jeg på en spesiell måte kalt til å ta en endelig bestemmelse om å følge Jesus. Da jeg kom hjem den kvelden, skrev jeg på en av permene i Bibelen min et vers fra Salme 73: «Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.» Siden har jeg fått erfare at denne hånden har holdt meg fast i de ulike fasene i livet. Likevel har det vært perioder da troen var svak og Gud syntes å være langt borte. TROEN BANDT OSS SAMMEN. Her i bygda hvor vi bor, har vi fått være med i ulike aktiviteter på bedehuset. Jeg vil spesielt trekke fram arbeidet i barnelaget hvor vi har fått være med i over 40 år. Det har vært mange travle ettermiddager, men vi er glade for at vi har fått være med å så Guds ord for barna og gitt dem gode opplevelser med på veien. Så får vi tro at noe vil spire i sin tid. En viktig epoke i livet var de årene vi fikk arbeide på NCS (Den norske skolen) Ivar Bergem bor på Meisingset i Tingvoll kommune. FOTO: PRIVAT i Kenya. Vi ble en del av et fellesskap der den kristne tro var det som bandt oss sammen både med de norske og de nasjonale medarbeiderne. «og under et av møtene ble jeg på en spesiell måte kalt til å ta en endelig avgjørelse om å følge Jesus.» Vi fikk på en spesiell måte erfare at Gud var en realitet i hverdagen og var den som bar oss gjennom, også når vi hadde vonde opplevelser. Samtidig lærte vi mye om at det ikke er de ytre formene som er det viktige. Enten vi satt under et tre eller i en stor og flott kirke, var det budskapet om Jesus og troen på han som var det sentrale. Emilie Thorup skrev det slik i 1889: «Å tro det er å tage sin Frelser fast i hånd. Og vandre alle dage veiledet av hans Ånd.» Eier vi denne troen, har vi nok for de dagene som ligger foran den enkelte av oss. IVAR BERGEM UTSYN

6 Andreas Bakke set pris på ordninga med respons på talar og synest den viser at ein tek forkynnarane og tilhøyrarane seriøst. FOTO: RAGNHILD WOLD EI NYTTIG ORDNING Forkynnarar i Region nordvest har i fleire år møtt kvarandre for å gje respons på innhald, aktualitet og framføring. Både Andreas Bakke og Steinar Dimmen har gode røynsler med dette. TEKST RAGNHILD WOLD Forkynnar Steinar Dimmen synest innspel frå ein kollega kan vere viktig og nyttig. FOTO: SAKARIAS INGOLFSSON i STRATEGI Fjerde punkt i Region nordvest sin strategi mot 2020: Frimodig tillit til Guds ord: Vi vil øke kompetanse i formidling, kulturforståelse og bibelutleggelse. Vi vil innføre regelmessig oppfølging av ansatte og frivillige som forkynner Guds ord. Vi vil rekruttere og trene nye forkynnere og skape nye arenaer for forkynnelse. Region nordvest har i fleire år hatt ei ordning der to og to tilsette gir tilbakemelding på andaktene eller talane til kvarandre. Andreas Bakke og Steinar Dimmen har gode erfaringar med ordninga på kvar sin kant. Dei har begge vore med på dette nokre gongar no, og dei seier at det er snakk om tilbakemelding på innhald, aktualitet og framføring. Det fine med at ein får vere med på dette kvart år med forskjellige personar, er at det blir god breidde på tilbakemeldinga fordi det kan vere litt forskjellig kva den enkelte legg vekt på. Som forkynnar kan ein fort kome inn i spor der ein gjentek seg sjølv. Det er ikkje bra. Då er innspel frå ein kollega viktig og nyttig å få, seier Steinar. Andreas er samd i at dette er nyttig og legg til at regionen med denne ordninga viser at ein tek han og tilhøyrarane seriøst. Det set han pris på. Korleis er desse tilbakemeldingane annleis enn dei de får frå andre tilhøyrarar? ANDREAS SVARER: Jeg setter pris på å være ansatt i en region som viser at den vil ta meg som ansatt, og de som hører forkynnelsen min, seriøst. Regionen ønsker det beste både for meg, og tilhørerne. Jeg har hatt tre forskjellige personer å samarbeide med. De har vært forskjellige og har utfylt hverandre. Noen er mest opptatt av innholdet, andre er mest opptatt av framføringen. Andreas får ein del tilbakemeldinger også frå andre i Misjonssalen. Ein god del av dette opplever han meir som oppmuntring enn som kritikk. Det blir en helt annen dybde når noen velger å ta notater, lese manus og sette av inntil en time for å snakke gjennom både forberedelser og gjennomføring, forklarer Andreas, som har udelt positiv erfaring med dette. STEINAR SITT SVAR: Eg opplever at eg får nyttige innspel på forkynninga mi. Det gjeld både på innhaldet, aktualitet og framføring. Han understrekar at det er viktig at innhaldet i forkynninga er i samsvar med Bibelen, og at ein held fram dei viktigaste momenta i ei tekst. Samstundes er det forkynninga si oppgåve å anvende Bibelens ord inn i folks kvardag slik at ein kan kjenne seg att. Dette kan vere krevjande. Som forkynnar kan ein fort kome inn i spor der ein gjentek seg sjølv. Då er innspel frå ein kollega viktig og nyttig. Og så må forkynninga framførast på ein god og engasjerande måte. Eg synest denne ordninga er god, og eg har fått mange nyttige innspel, seier Steinar. 14 UTSYN

7 Fargehandel Jernvarer Ovner/peiser/scan/jøtul Johan R. Sunde 6037 Eidsnes Tlf Fax Gode kurs- og selskapslokaler Ta kontakt! Solhøgda leirsted, Ålvundfjord, Vestheim ungdoms-senter, Vestnes, Lepsøy misjonssenter, Lepsøy, Rjånes ungdomssenter, Ørsta, Sve Gravferdsbyrå Per Arne Sve 6200 Stranda Telefon: Cafe Bistro AS Futurasenteret i Kristiansund. Alltid hjemmelaget mat. Har du smakt den gode Ridderosten fra Tresfjord? GAVER 2016 Regionstyret og administrasjonen ønsker å takke for alle gaver som kom inn i Foreløpige gavetall for region nordvest viser 11,54 millioner kroner. Dette er under gavemålet og budsjettet, men det er over fjoråret. I tillegg kommer gaver gitt direkte til underenheter som leirsted, skole, radio og gjenbruk. Hjertelig takk! Nå har vi ansatte i alle stillinger i regionen. For å kunne fortsette arbeidet og bidra videre med utsendelse av misjonærer, trenger vi din støtte også i I fjor kom det inn noen store enkeltgaver som økte totalsummen. Det vil være behov for en økning fra 2016 på kroner (3,15 %). Gavebudsjettet for 2017 er 11,9 millioner kroner. Kan du og ditt fellesskap bidra i denne økningen? Ved inngangen til 2017 hadde vi 663 faste giveravtaler. 35 nye avtaler ble inngått, og 51 avtaler ble avsluttet, så det har vært en nedgang på 16. Det årlige totale gavebeløpet for fast givertjeneste forventes likevel å gå opp med ca til 4,37 millioner kroner. Fast givertjeneste er stor hjelp for NLM i planlegging av arbeidet fremover. Dersom du vil bli fast giver, eller vil øke gavebeløpet, ta kontakt med NLM på tlf eller e-post info@nlm.no. Du kan også fylle ut fast giver-skjema på nett (nlm.no/ fastgiver) eller fylle ut skjemaet på side 63 i prosjektkatalogen som er vedlagt dette nummeret av Utsyn. FAX: ELNESVÅGEN (TORGET 6/8) Ti.-to , fr.-lø KRISTIANSUND, VÅGEVEIEN 10 To.-fr , lø ÅLESUND, BRUSDALSVEIEN 216 On.-fr , lø Tlf ØRSTA, VOLDAVEGEN 20 ti.-fr , lø GAVE TIL LEIRSTEDENE Alle husene på Bjorli Misjonssenter er nå solgt. To tomter er fortsatt til salgs. Regionstyret har fordelt pengene etter salget på ca. kroner slik: 50% Vestheim Ungdomssenter, 30% Rjånes Ungdomssenter og 20% Solhøgda Leirsted. Gaven fra regionstyret til leirstedene skal brukes til opprusting. Regionstyret vil takke alle som har lagt ned en innsats i prosessen og spesielt Svein Dalen og Arnstein Misund som har hatt hovedansvaret for salget. UTSYN