representanter fra Davvin, Sara og Katrine, med, de har mange gode ideer. Mer om dette i egen sak fra Terje-Petter, som er nyvalgt komitéleder.

Transkript

1

2 Dagen etter forrige parlamentsmøte reiste jeg, Marianne og Ebru på Norsk Studentorganisasjons (NSO) høstkonferanse. Der fikk vi presentert alle partiprogrammene for neste Stortingsvalg, og vi fikk anledningen til å spørre lederne av programkomiteen til flere partier om deres prioriteringer. Jeg lærte blant annet hvor mye det koster å bygge 1500 studentboliger hvor 50% av kostandene er statlige tilskudd (483,3 millioner kroner), og at studenter med foreldre uten akademisk bakgrunn tjener nesten kr mer i året enn de som har foreldre med høyere utdanning. Vi snakket en del om prioriteringer, hva er viktigst av studentboliger, oppgradering og utbygging av bygninger eller økt studiestøtte. Vi rakk ikke å komme inn på det på forrige møte, men vil dere at jeg skal invitere Nils- Magne, som er vår medlemskontakt, til å komme og fortelle om NSO på et parlamentsmøte? Forresten; da jeg startet i denne jobben sa jeg at vi skulle bli flinkere til å gi flere sjansen til å delta på arrangementer, for eksempel i NSO, ved å utlyse det til hele parlamentet. Dessverre har jeg ikke vært så flink til dette selv, og grunnen er ofte tidsmangel. Det er vanligvis veldig kort tid fra jeg får vite at en vara eller representant ikke skal reise, da er det bedre at noen reiser i stedet for at ingen gjør det. Jeg har i alle fall en målsetning om å bli bedre til å informere flere når det er mulighet for å bli med på noe kult! Mandagen etterpå skulle vi vise en film, Fortellinger fra saunaen, som egentlig skulle vært vist da vi holdte på med prosjektet om psykisk helse, men det ble knapt med tid da. Jeg hadde problemer med å få bekreftet at rommet var booket fordi de som var ansvarlige var på reise, derfor var det vanskelig å annonsere arrangementet i god tid. Vi hadde derfor bare en facebook-gruppe hvor kreti og pleti ble invitert til filmkos og godteri. ISU hjalp til med det tekniske, og flere ISU ere møtte opp. Da vi satte på filmen funket den ikke, selv om den var flunkeny. Vi så derfor på South Park en times tid

3 Tirsdag den 30. var jeg, Bernhard og Håvar på en debatt i regi av Natur og Ungdom om fornybare ressurser i nord. Der ble det rettet til dels skarp kritikk mot Universitetet i Tromsø for en sterk satsing på nye studieplasser som er direkte rettet mot oljenæringen og for at Statoil fikk feire 40-årsdagen sin på campus. Jeg er enig i at alternative energikilder og næringer drukner i den offentlige debatten om utviklingen av Nord-Norge, og synes det er ironisk at UiT både vil ha et Petroleumssenter og mer penger til forskning på konsekvenser av klimaendringer i havet. Dette har jeg også formidlet til universitetsledelsen. Jeg er i midlertidig uenig i at Statoil skal nektes adgang til universitetet, de er en meget ettertraktet arbeidsgiver for studentene og det er en fordel at vi får møtt dem og stilt spørsmål. Det hersket også en misoppfatning om at man ikke fikk stille kritiske spørsmål til Statoil da de var her, men jeg fikk være så kritisk jeg ville under paneldebatten som ble avholdt. Jeg fikk anledningen til å kommentere dette i spørsmålsrunden etter debatten var ferdig. Jeg sendte inn et høringssvar til NSOs organisasjonsgjennomgang. De foreslo både radikale og mindre omfattende endringer i organisasjonsstrukturen, og selv om jeg ikke har vært så lenge i organisasjonen syntes jeg det var viktig å sende inn noen innspill. Blant annet ble det foreslått å bytte ut landsstyret med et sentralstyre og å ha to landsmøter i året. Jeg slo for en gangs skyld et slag for det bestående. Så var det fordelingsmøte. Semesteravgiftkomiteen leverte, til tross for enkelte interne vanskeligheter. De fleste av dere var der, så jeg skal ikke kommentere det noe særlig, annet enn at jeg skulle ønske vi hadde en talerstol på alle parlamentsmøter. Det syntes som om debatten ble sakligere og at terskelen for å komme med ufine slengbemerkninger ble høyere. Fredag 2. november dro jeg, Lene og Bernhard på ekskursjon til Mack-kvartalet, hvor nye Driv er planlagt, med Lena og Esben fra Driv. Det var veldig fint å få et inntrykk av hvordan det kan bli, jeg gleder meg til å se den store konsertscenen klar! 5. og 6. november var jeg og Terje Petter på en nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering på Rica her i Tromsø. Det var veldig inspirerende, jeg har ikke helt fått tid til å finne ut hva jeg skal gjøre for å bidra til at noen av mulighetene som åpenbarte blir satt ut i livet, men det skal jeg samarbeide med Håvar om. Det som gjorde mest inntrykk var mulighetene for digital tilbakemelding på skriftlige arbeider, at læreren/foreleseren tar seg fire minutter til å lage en video og kommentere hva som er bra og dårlig i en tekst. Dette er tidsbesparende i forhold til å avtale og møtes ansikt til ansikt, og det øker læringsutbyttet drastisk fra å ikke få noen som helst tilbakemelding. Vi ble gang på gang påmint om at studentene må kreve disse løsningene for at de skal realiseres. Og så har vi hatt vårt første møte i Studentparlamentets komité for miljø, utvikling og klima. Vi har mange saker vi kan ta tak i, og jeg er spesielt glad for at vi har to

4 representanter fra Davvin, Sara og Katrine, med, de har mange gode ideer. Mer om dette i egen sak fra Terje-Petter, som er nyvalgt komitéleder. Vertsbymeldingen fra Tromsø kommune er snart ferdig, og jeg har fått den tilsendt til gjennomlesning. Det så veldig bra ut, jeg har kommet med innspill som omhandler kollektivtilbudet og studentenes psykisk helse (sistnevnte hadde de allerede viet ganske mye oppmerksomhet, bra!). Lykke til med eksamener fremover! De beste hilsener fra Kine Johansen, Tromsø,

5

6 BERNHARD SIEBERT INTERNASJONALT ANSVARLIG AU/1213 Til: Studentparlamentets representanter Møtedato: Alt-i-ett orientering Jeg har vært permittert fra jobben i uke 47 og 48, ettersom min datter ble født den 17. november. Til tross for det har jeg prøvd å jobbe så mye som mulig hjemmefra. Jeg har begynt forberedelsene for det neste stambord som skal finne sted den 5. desember som vanlig på Bazinga, denne gangen om ytringsfrihet i Russland. I uke 48 deltok jeg på mandagens AU-møte, og jeg kom til universitetet en gang til på onsdag samme uken for å delta på møtet med IT-avdelingen, men der fikk jeg beskjeden om at møtet ble utsatt til den 10. desember. Det er dermed altså fremdeles mulig å komme med innspill. Likevel har jeg vært i kontakt med IT-avdelingen per epost for å finne mer ut om datalagring. UiT lagrer opplysninger om pålogging via Studentbynettet og Eduroam. Opplysningene består av brukernavn, klokkeslett for av- og pålogging og eventuelle feilmeldinger og blir bevart i ett år. Disse opplysningene er tilgjengelige for orakeltjenesten og ei lite gruppe av Seksjon for Infrastruktur. Det lagres også opplysninger om hvilke protokoller som er i bruk (f.eks. web, epost) og trafikkmengde rundt disse blir logget i andre systemer og ikke i sammenheng med brukeropplysninger. I tillegg logger UiT og Uninett såkalte flow-data, informasjon over hvilke IPadresser som har vært koplet opp mot hverandre vha av hvilken protokoll og hvor mye trafikk som har passert. Disse loggene inneholder ikke brukerinformasjon, men kan teoretisk kobles opp mot Orakelets protokoller om pålogging til Studentbynett og Eduroam, som gjør det mulig å føye en IP-adresse til en NO-9037 Tromsø, internasjonal@sp.uit.no, Telefon: eller

7 spesifikk bruker. En slik oppkobling er ikke tillatt ifølge Personopplysningsloven 7.11, og Orakeltjenesten har heller ikke tilgang til flow-data. Det blir altså logget hvilke IP-adresser en IP-adresse på campus kobler seg opp mot og hvor mye datatrafikk blir utvekslet mellom dem. Innholdet i trafikken blir ikke logget, unntatt UiTs eposttjenere, der mottaker, sender, tidspunkt, størrelse og emne av eposter blir loggført. UiT er koblet til internett via NORDUNETT og dens norske avlegger UNINETT, som kan begge ha egne rutiner for datalagring. Jeg skal prøve å finne ut mer om hva disse gjør innen neste SP-møte. NSO bevilget oss 25000kr for å invitere en delegasjon fra Hviterussland hit til Tromsø. Vi sikter mot å gjennomføre besøket i uke 11/2013, og håper at SP velger å gjennomføre siste delen av SP-valget og et parlamentsmøte i denne uken. Styret i BOSS er i gang med å samle en delegasjon bestående av deltakere som kan kommunisere på engelsk og som representerer ikke bare medlemslagene i Minsk, men også i regionene. De sender oss et foreslag den 15. desember. BOSS jobber for å øke deltakelse og representasjon i regionene, og det ble blant annet avholdt et seminar i byen Grodno for å opprette et medlemslag der. Deltakere fra byene Gomel, Minsk og Brest har vært med på opplegget, men studentene fra Grodno fikk ikke lov av administrasjonen til å være med. Det kom derimot mye positiv feedback fra et lignende opplegg i Vitebsk, og det er sannsynlig at BOSS får snart et medlemslag der. Organisasjonens individuelle medlemmer (dvs studenter som har meldt seg inn selvstendig, ikke gjennom medlemslagene) arrangerer nå på søndag et seminar om å overvinne frykt. Formålet med dette er å få flere til å engasjere seg. Å overkomme frykten for forfølgelse er første steget for å engasjere seg i Hviterussland. 2

8 Orientering Studenthuset driv for perioden Daglig drift Siden sist parlamentsmøtet har blant annet Insomnia festivalen blitt avholdt på driv. Insomnia har vært mange år på driv og er et viktig supplement i studenthusets tilbud. Insomnia tilfører byen og kulturtilbudet i Tromsø en ekstra dimensjon. Vi på driv er veldig glad for samarbeidet vi har med Insomnia og håper at dette kan fortsette i mange år fremover. Tirsdag 06. november ble det amerikanske valget avholdt og driv lagde valgvake som ble godt besøkt. Med andre ord burde det vært valg oftere som trakk folk til driv. Driv jobber hele tiden med å få til flere slik arrangement som debatter og foredrag. I høst har flere miljøorganisasjoner holdt arrangementer hos oss og arrangementene har også vært godt besøkt. Engasjementet i Tromsø er stort og er til stedet og mulighetene for å avholde slike arrangement hos oss er der. Derfor vil vi oppfordre parlamentet til å spre ordet. Vi ønsker et levende studenthus hvor alle typer aktiviteter kan finne sted. Jo flere som vet om muligheten jo større er sjansen for at flere slike arrangementer finner sted. Daglig leder 20 oktober gikk fristen for å søke på stillingen som daglig leder ut. Et tilsettingsutvalg har jobbet seg gjennom søknadene og gjennomført intervjuer. Utvalget har som mål å få ansatt en av kandidatene innen november. Kandidatens oppsigelsestid ved nåværende arbeidssted vil avgjøre når vedkommende starter overlappingen med nåværende daglig leder. Det er syv kandidater som har søkt på jobben og fem som har blitt tatt inn til intervju. Nye driv Etter at driv mottok 10 millioner fra UiT til prosjektet ble søknaden til RDA sendt. RDA sekretariatet har sagt at programstyret deres skal behandle søknaden til driv fredag 13. desember og at en innstilling til RDA-styret skal være klar samme dag. Saken vil da bli behandlet på nyåret. Nå som finansieringen av nye driv nærmer seg målstreken starter en ny fase av prosjektet. I sine 12 leveår har driv gjort seg mange erfaringer og disse erfaringene vil være utgangspunktet for en rekke veivalg som studenthuset skal ta. Organisasjonsformen og organiseringen til driv er to eksempler for å nevne noe. Det vil komme flere muligheter for å sitte i diverse utvalg som skal arbeide med disse spørsmålene og jeg håper at studentene vil kjenne sin besøkelsestid vil være året hvor vi utformer det nye studenthuset. Et studenthus skal være til for studentene og jeg håper at studentene vil være med for å ta de valgene som skal utforme vårt studenthus. Avslutningsvis vil jeg bare minne parlamentet om en ting som ble sagt på det første parlamentsmøtet. Om det ønskes mer informasjon om driv så kommer jeg gjerne og gir en lengre orientering til parlamentet om dette. Eksempler på dette kan være: Drivs organisering Studenthuset driv AS web: Org.nr e-post: driv@driv.no Besøksadr: Søndre Tollbodgt. 3B, 9008 Tromsø tlf: Postadr: Postboks 332, 9254 Tromsø

9 Drivs økonomi Vise frem tegningene for nye driv Hvordan vi legger opp programmet for et semester Omvisning på nye driv Vi forteller mer enn gjerne mer om studenthuset i Tromsø. Esben Hoås Rygg Styreleder Studenthuset driv AS Studenthuset driv AS web: Org.nr e-post: driv@driv.no Besøksadr: Søndre Tollbodgt. 3B, 9008 Tromsø tlf: Postadr: Postboks 332, 9254 Tromsø

10 For Studentparlamentet i Tromsø: Orientering fra leder i Miljø-, utviklings- og klimakomiteen. Miljø-, utviklings- og klimakomiteen hadde sitt første møte onsdag den Komiteen konstituerte seg med undertegnede som leder, og ble enige om å møtes på en biukentlig basis. Komiteen satte seg flere mål, og bestemte seg for å jobbe med en rekke saker framover. Den første saken finner dere senere i sakslista, og går på hvordan vi kan redusere papirbruken på campus. Redusert bruk av papir er en sak som ikke bare er bra i et miljømessig perspektiv, men også økonomisk. Dersom tiltak for å redusere papirbruk kan stimulere til økt bruk av digitale læringsløsninger vil dette også kunne gi positive ringvirkninger for studentenes læringsmiljø. En annen sak vi vil bruke tid på er å ta initiativ til en konferanse om fornybare energikilder ( fornybar-dag ). Målet er å få til en konferanse som kan være interessant både for akademisk ansatte, studenter og næringslivet. Vi ønsker en konferanse der universitetet får mulighet til å profilere sin forskning på området, der næringslivet er invitert, og der studenter får en mulighet til å knytte kontakter innenfor et del av bransjen som ikke sitter på de samme markedsføringsmulighetene som petroleumsnæringen. Vi ønsker å få til et samarbeid med bl.a. universitetsledelsen, fagmiljøet ved NT-fak og bransjeorganisasjoner. Et av komiteens arbeidsområder vil være å bistå Kine i å utrede og forberede relevante saker som skal opp i studentparlamentet. For øvrig ønsker vi å jobbe for bedre muligheter for kildesortering på campus, og vi ønsker å få oversikt over strømsparingstiltak på universitetet. På sikt vil vi se på muligheter for å bedre det visuelle miljøet på campus (belysning, etc.), og vil se på hvilke muligheter vi har for å påvirke kollektivsatsingen i Tromsø. Med vennlig hilsen, Terje Petter Leiros Leder av Studentparlamentets miljø-, utviklings- og klimakomité.

11 Ett eksternt medlem: sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen Komiteen skal vurdere kandidatene til fire priser:

12

13 PRISER VED UNIVERSITETET I TROMSØ Universitetet i Tromsø deler årlig ut tre sentrale priser. Disse er: Formidlingsprisen ved Universitetet i Tromsø Forsknings- og utviklingsprisen ved Universitetet i Tromsø Utdanningsprisen ved Universitetet i Tromsø Alle prisene er en belønning som skal stimulere til økt innsats og være til inspirasjon for pristakernes fagmiljø ved universitetet. Prisene tildeles av Universitetsstyret etter innstilling fra en komité (se punkt 3), normalt i møte i februar. Prisene deles normalt ut på universitetets årsfest i mars. 1. Hver pris er på kr samt et diplom med prisens navn, årstall og prisvinners navn. Prisene utlyses i oktober. 2. Forslag til priskandidater kan fremmes av ansatte ved UiT, av fag- og studentutvalg, av Studentparlamentet og av fakulteter, institutter og andre grunnenheter. Forslaget skal undertegnes av enhetens ledelse. Hvis forslaget kommer fra personer tilknyttet ulike miljøer ved institusjonen, skal forslaget være undertegnet av minst fem personer. For utdanningsprisen må det være studenter blant forslagsstillerne. En kandidat kan nomineres til flere priser samtidig. Nominasjon av kandidater til prisene sendes til Universitetsdirektøren med frist i januar. Nominasjonene skal følge retningslinjene beskrevet for hver pris i pkt Rektor oppnevner en egen komité til å vurdere kandidatene og avgi innstilling om prisvinnere for de tre prisene. Komiteen skal ledes av rektor eller den rektor utpeker. I tillegg skal komiteen bestå av to ansatte ved UiT og én student som oppnevnes av Studentparlamentet med funksjonstid på ett år. For FoU-prisen og formidlingsprisen skal det i tillegg være ett eksternt medlem. For Utdanningsprisen skal det oppnevnes ytterligere tre studenter, til sammen fire. Alle komitémedlemmene har lik stemmerett. Det skal føres referat fra møtene. Universitetsdirektøren fungerer som sekretariat for komiteen.

14 FoU og formidlingsprisen Utdanningsprisen Rektor (1) Rektor (1) Ansatte ved UiT (2) Ansatte ved UiT (2) Student (1) Student (4) Eksternt medlem (1) Totalt 5 medlemmer Totalt 7 medlemmer 3.1 Komiteen kan innhente supplerende vurderinger fra utenforstående sakkyndige når den måtte finne det nødvendig eller ønskelig. 3.2 For hver pris har komiteen mulighet for å nominere en kandidat som ikke er foreslått i den ordinære nominasjonsprosessen. 3.3 Ved uenighet i komiteen fattes avgjørelse ved avstemning og simpelt flertall. 3.4 Komiteen skal avgi begrunnet innstilling til Universitetsstyret. Komiteen skal omtale de kandidatene den vurderer blant de fremste. Innstillingen skal vedlegges en liste over vurderte og nominerte kandidater. 3.5 Prisene utdeles bare når det foreligger innstilling fra komiteen. 4. En tidligere prisvinner kan ikke tildeles prisen på nytt før det er gått minimum fem år etter at den første prisen ble tildelt. 5. Prisen skal ikke resultere i noen form for reduksjon i tildeling av driftsmidler, utstyrsbevilgninger eller andre goder som prisvinneren ordinært tilkommer. 6. Forsknings- og utviklingsprisen ved Universitetet i Tromsø 1. Prisen tildeles en faglig ansatt, en forskningsgruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved fremragende forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Prisvinneren må være nasjonalt ledende på sitt fagfelt, og - såfremt fagfeltet eksisterer i andre land - også være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer. Dersom to eller flere kandidater stiller likt etter en rent faglig vurdering, skal det legges avgjørende vekt på deres innsats for å bygge opp eller styrke sine respektive fagmiljøer ved Universitetet i Tromsø. 2. For å komme i betraktning må den faglig ansatte, eller leder av forskningsgruppen, være tilsatt i hovedstilling ved Universitetet i Tromsø, og ha gjort tjeneste i slik stilling i minst ett år. 3. Prisen skal i sin helhet benyttes til forsknings- og utviklingsvirksomhet eller andre tiltak som er egnet til å styrke pristakerens fagmiljø i samsvar med prisvinnerens ønsker.

15 4. Forslag som fremmes skal være begrunnet og dokumentert i form av: - kandidatens publikasjons- eller kunstneriske formidlingsvirksomhet - andre synlige uttrykk for kandidatens anseelse, status og gjennomslagskraft i nasjonale og utenlandske fagmiljøer og - kandidatens betydning for eget fagmiljø når det gjelder miljøskapende og forskningsfremmende innsats. 7. Utdanningsprisen ved Universitetet i Tromsø 1. Målet for den årlige utdanningsprisen er å stimulere til og gi anerkjennelse for arbeid med å utvikle kvalitet i utdanningene, og å inspirere andre til økt innsats i arbeidet med utdanningskvalitet ved Universitetet i Tromsø. 2. Prisen kan tildeles miljøer eller enkeltpersoner som er knyttet til Universitetet i Tromsø. Med miljø menes her en gruppe mennesker som er ansvarlig for, eller arbeider sammen i forbindelse med en avgrenset utdanningsenhet. Prisen kan deles mellom flere kandidater. 3. Nominasjon av kandidater bør begrunnes i forhold til målet med prisen, jf. punkt 1. Eksempler på områder som er relevante å legge vekt på ved tildelingen av prisen, er tiltak som bidrar til å heve kvaliteten innen undervisning og veiledning, faglig innhold og læringsmiljø. Andre faktorer som vil kunne vektlegges er om arbeidet er nyskapende, er utviklet i et samarbeid mellom flere aktører og gir positive resultater. Det vil også være relevant å legge vekt på at nominasjonen har bred støtte blant studenter og fagmiljø. 4. Det er utarbeidet en veiledning som bør brukes i arbeidet med nominasjonen. (se vedlegg) 8. Formidlingsprisen ved Universitetet i Tromsø 1. Formål med Formidlingsprisen er å synliggjøre formidling og gi økt status til formidlingsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø. I dagens medie- og informasjonssamfunn er god faglig og kunstnerisk formidling avgjørende for profilering og legitimering av Universitetets samfunnsoppdrag. Prisen skal stimulere ansatte til å kommunisere forsknings- og utviklingsbasert kunnskap til samfunnet utenfor Universitetet. Gjennom tildeling av prisen gir Universitetsstyret anerkjennelse til en eller flere personer som har utmerket seg ved en ekstraordinær innsats for å kommunisere resultater av forsknings- og utviklingsarbeid og dets betydning for samfunnet. 2. Formidlingsprisen kan tildeles en ansatt eller en enhet ved Universitetet i Tromsø. Prisen tildeles for allmennrettet formidling forsknings- og utviklingsarbeid av særlig høy kvalitet og betydning. 3. Ved utvelgelsen av prisvinner skal det legges vekt på:

16 - faglig formidlingskvalitet - allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer (muntlig og skriftlig, språk og bilde) - kreativitet - villighet til å være tilgjengelig for slike oppgaver - fagfeltets formidlingspotensiale overfor ulike målgrupper - responsen fra brukerne 4. Alle former for populærvitenskapelig formidling kan tas i betraktning ved tildeling av prisen og bl.a. kan nevnes allmennrettede konferanseinnlegg, møter, samtaler, debatter, kronikker, utstillinger, foredrag, radio/tv programmer, film, hjemmesider og bøker. 5. Forslag til kandidater skal være begrunnet og dokumentert. Dokumentasjon kan bestå av for eksempel skriftlig materiale, lyd- og bildeopptakelser og hjemmesider. Det vil være en styrke for et kandidatur om mer enn en person stiller seg bak forslaget. Det må fremgå om forslagsstillerne er ansatte eller studenter, og det må angis kontaktperson for forslagsstillerne. 6. Prisen skal i sin helhet brukes til tiltak som kan bidra til å styrke miljøets profilering og formidlingsvirksomhet i samsvar med prisvinnerens ønsker. Prisvinneren skal gi en kort rapport til Rektor om bruken av prismidlene. Vedtatt av Universitetsstyret , sak 86-09

17 Vedlegg: VEILEDNING FOR NOMINASJON AV KANDIDATER TIL UTDANNINGSPRISEN VED UNIVERSITETET I TROMSØ Komiteen som bedømmer de nominerte kandidatene til utdanningsprisen ut fra de innkomne skriftlige nominasjonene med tilhørende begrunnelser. Det er derfor viktig at nominasjonen inneholder tilstrekkelig informasjon/dokumentasjon og er godt begrunnet. Nominasjoner med mangelfull begrunnelse eller dokumentasjon vil ikke bli tatt i betraktning. Nominasjonen bør være godt strukturert og det er en klar fordel dersom nominasjonen er utformet i tråd med kriteriene i statuttenes punkt 4. Videre bør nominasjonen som et minimum inneholde punktene 1-5 nedenfor: 1. Hvem - fagmiljø eller enkeltperson(er) - som nomineres 2. Hvem det er som nominerer. Alle som støtter nominasjonen må bekrefte dette ved signatur. Det må gå klart fram hvilke signaturer som er studenter og hvilke som er ansatte ved Universitetet i Tromsø. Det bør også framgå hvem som er kontaktperson i forbindelse med nominasjonen. 3. Tidsrom det aktuelle kvalitetsarbeidet har pågått. 4. Begrunnelse for nominasjonen, som relateres til (flest mulig av) kriteriene som angis i statuttenes punkt 7.3. En god begrunnelse vil selvsagt veie tungt når kandidaten vurderes, og kandidaturet styrkes dersom det påvises at den nominerte utmerker seg positivt med hensyn til innsats for å heve utdanningskvaliteten ved Universitetet i Tromsø. Det vi også styrke kandidaturet at mange støtter nominasjonen og at søknaden er godt dokumentert. 5. Arbeidet og eventuelle resultater av dette bør dokumenteres i den grad det er mulig. Dokumentasjon kan for eksempel være studieplaner/undervisningsplaner/timeplaner, opplegg for prosjekter/gruppearbeid, statistikk eller lignende. 6. Nominasjonen inkludert vedlegg jf. punkt 5 må ikke overstige 10 sider.

18

19

20

21

22

23

24

25

26 1. Det oppnevnes en nominasjonskomite på fire medlemmer for nominasjon av kandidater til rektor- og prorektorvalget. Nominasjonskomiteen skal sørge for at det foreligger minst 2 alternative forslag på rektor/prorektorer. Nominasjonskomiteen fremmer forslagene til valgstyret senest 4 uker for valget starter. Forslagene skal fremmes på nøytral måte, uten noen form for anbefaling eller prioritering. 2. Nominasjonskomiteen gis slik sammensetning:

27

28 Tekst av leder av Studentparlamentets miljø-, utviklings- og forskningskomite,terje Petter Leiros: På møte i Miljø-, utviklings- og klimakomiteen den bestemte vi oss for at vi ønsket innspill fra Studentparlamentet for hvordan vi kan og bør jobbe for å redusere papirbruk på universitetet. Visjonene om det papirløse samfunn og det papirløse universitet blir ofte latterliggjort som luftslott og utopisk tenkning. Det gjøres imidlertid et solid arbeid med å redusere papirbruken på universitetet. I perioden ble vektet forbruk av A4-papir redusert til 50% av nivået (Årsrapport 2011 for helse, miljø og sikkerhet.) Det er imidlertid ingen grunn til å hvile på sine laurbær, og miljøkomiteen ønsker at studentene skal ta en mer aktiv rolle i å redusere papirforbruket. Systemer for digital oppgavelevering er til stede i Fronter, men blir i varierende grad brukt på de forskjellige fakultetene. Noen studenter opplever å komme på forelesning og få utdelt utskrifter av dokumenter de allerede har lastet ned fra Fronter. Andre igjen opplever at Fronter i bare veldig liten grad blir brukt, og at papirkopier er det eneste alternativet. En koordinert innsats for å ta i bruk digitale løsninger vil, i tillegg til å være bra for miljøet og pengeforbruket, kunne bidra i betydelig grad til å gjøre hverdagen for mange studenter lettere.

29

30 BERNHARD SIEBERT INTERNASJONALT ANSVARLIG 57/1213 Til: Studentparlamentets representanter Møtedato: Møte med IT-avdelingen IT-avdelingen er i ferd med å ha møter med alle fakulteter og enheter for å tilpasse sine IT-tjenester til brukernes behov. Også studentparlamentet er blitt bedt om å komme med innspill om hvordan samhandlingen mellom IT-avdelingen og studentene kan forbedres, og hvordan selve tjenestene kan bli tilpasset studentenes behov. For at møtet skal være mest mulig effektiv, ber jeg dere om å samle inn innspill fra deres fakulteter og organisasjoner om hvordan IT-tjenestene kan gjøres bedre og sende dem per epost til meg eller komme med (korte) muntlig innspill under møtet. Forslag til vedtak: Arbeidsutvalget arbeider videre med de innspillene som kommer frem i debatten eller som blir sendt per epost. NO-9037 Tromsø, internasjonal@sp.uit.no, Telefon: eller

31

32

33

34

35

36

37

38 Utdanningspolitisk plattform 1.høyring Fag- og forskingspolitisk komité, NSO Kjære medlemslag, faglege og politiske komitear, tillitsvalde, andre organisasjonar, samarbeidspartnarar og interesserte! Norsk studentorganisasjon skal på Landsstyremøte nr.3 i februar vedta Utdanningspolitisk plattform for nærare studentar, etter forslag frå Fag-og forskingspolitisk komité. Komiteen er oppteken av å få ein god prosess rundt arbeidet med den nye plattformen, og håpar de vil bidra med innspel undervegs. Det vil vere to høyringar på plattformen, denne første av meir overordna karakter, og den andre på komiteen sitt utkast til plattform. Den andre høyringa vil kome 20. november. Under følgjer nokre overordna spørsmål som Fag- og forskingspolitisk komité håpar de vil kome med tilbakemelding til på dette tidspunktet: o Kva tema er det viktig for dykk at plattformen går gjennom? o Kor detaljert skal plattformen vere? o Hvilke problemstillingar de har jobba med lokalt/har erfaring med som er aktuelle for plattformen? I tillegg er det fint om de kommenterer desse spørsmåla: Korleis bør eit studie vere bygd opp? Kva slags læringsformar meiner de at ein lærer best av? Kva vurderingsformer er best til å måle studentane sitt læringsutbytte? Kva definerer de som praksis i dykkar studium? Bør alle studier ha praksis? Kvifor/kvifor ikkje? Korleis bør ein kvalitetssikre studier? Innspel sendast til ffpk@student.no Frist: 14.november 2012 Med venleg helsing Fag- og forskingspolitisk komité Anders Kvernmo Langset (leiar) Ingeborg Marie Østby Laukvik Karoline Barkvoll Holstad Knut Jørgen Vie Helle Amalie Østensvik

39 Foreløpig kapitteloversikt i Utdanningspolitisk plattform: 1. Kva er og kva skal vi med utdanning? 1. Kva er høgare utdanning? 2. Kva er hensikta med høgeare utdanning? 2. Rammefaktorar og læringsmiljø 1. Læringsmiljø 2. Heiltidsstudenten 3. Inntakskvalitet/opptaksgrunnlag 4. Finansiering av utdanning 5. Institusjonane sin autonomi 6. Fagmiljø, robustheit og samansetting 7. Infrastruktur for undervisning 3. Lærings- og undervisningsformar 1. Læringsformar 2. Undervisningsformar 3. Pensum (læringsmiddel) 4. Rettleiing/mentorordning 5. Undervisningsassistentar/rettleiing/seminarleiarar 6. Utveksling (og kva skal vi seie om dette?) 7. Læringsplattformar og digitale verktøy 8. Pedagogisk kompetanse hos vit. tilsette 4. Forsking- og utviklingsarbeid (FoU) i utdanning 1. FoU i utdanningane 2. Innovasjon/nyskaping/entreprenørskap 3. Krav til fagmiljø (kompetanse, organisering og fokus) 4. «Best practice» - døme på FoU i utdanning 5. Forskingskompetanse 5. Praksis i utdanning 1. Praksis i høgare utdanning 2. Utvida praksisomgrep 3. Arbeidslivsrelevans/kontakt med arbeidslivet 6. Kvalitetssikring, studentmedverking og vurdering 1. Kvalitetssikring/evaluering 2. Studentmedverking/demokrati 3. Vurderingsformar 4. Almuni/utnytte erfaringar 5. Evaluering av undervisning