Manus til presentasjon av forbundet - Innhold 1

Transkript

1 Manus til presentasjon av forbundet - Innhold 1 TIPS OM HVORDAN HOLDE PRESENTASJONEN... 2 BILDE 1: FORSIDE... 4 BILDE 2: PRESENTASJONSDISPOSISJON... 5 BILDE 3: INDIVIDUELLE GEVINSTER VED ORGANISERING... 6 BILDE 4: SAMFUNNSMESSIGE GEVINSTER AV ORGANISERING... 9 BILDE 5: PRESENTASJON AV FLT...12 BILDENE 6-9: FLT KJERNETJENESTER...14 BILDENE 10-14: FLT TILLEGGSTJENESTER/ UTDANNING...19 BILDE 15: FLT TILLEGGSTJENESTER/ PÅVIRKNING...25 BILDE 16: FLT TILLEGGSTJENESTER/ ØKONOMISKE FORDELER...27 BILDE 17: PRODUKTOPPSUMMERING...29 BILDE 18: KONTINGENTEN...30 BILDE 19: AVSLUTNINGSBILDE...32 FLT informasjon og utredning 2006 oppdatert pr (fj) VIKTIG! Dette skrivet er å betrakte som et foredrags- PENSUM. Les det godt og grundig 3-5 ganger som forberedelse. Legg det så vekk. Det er IKKE meningen at du skal stå og lese fra pensum under selve fremførelsen! Etter fullført fremføring kan du gå tilbake til manus og evaluere din innsats. Forbereder du deg på denne måten et par-tre ganger, vil du erfare at du holder en strålende og detaljrik forelesning den fjerde gangen! Øvelse gjør mester. Sånn er det bare Lykke til! F:\Informasjon & utredning\materiellutvikling\til nedlasting portal\vervepresentasjoner\manus til FLT Forbundspresentasjon (gyldig pr. feb. 2008).doc 1 av

2 Manus til bedriftspresentasjon - Tips 2 Tips om hvordan holde presentasjonen Å bli en god foredragsholder er ikke gjort i en håndvending. Noen faller det naturlig for. Andre har problemer. Med noen enkle grep kan du komme langt på vei: 1. Sjekk deg selv. Det ikke-verbale utgjør mellom 50-65% av kommunikasjonen. Tro det eller ei. Det viktigste er selvfølgelig det du sier, men over halvparten av det som blir husket er ditt kroppsspråk, ditt utseende og din fremføring. Også det er med på å skape inntrykket av FLT. Hvis det oppstår en konflikt mellom den verbale og ikke-verbale kommunikasjonen har vi en tendens til å stole på den ikke-verbale. Tenk litt igjennom din egen person og påkledning. Sørg for å være velstelt og representativ. I det øyeblikket du fremtrer representerer du hele FLT. 2. Sjekk alt teknisk utstyr før start. Ingenting er mer irriterende og dumt enn fremvisere etc., som ikke virker. Hvor er lysbrytere og pekestokk? Blir rommet mørkt nok til PowerPoint-fremvisning? Ser og hører de som sitter bakerst godt nok? 3. Begynn 5 minutter for sent, eller vent til salen har satt seg Klokker går feil. Noen kommer presis men har ikke lagt inn tid til å finne plass og sette seg osv. 4. Vær godt forberedt og øv deg. Si hva du skal si si det og si hva du har sagt. Dvs: Gjør en kort gjennomgang av hva du skal snakke om snakk om det og gjør en rask oppsummering. Konsentrer deg før du begynner. Tenk igjennom de to tre første tingene du skal si. Dermed får du snøballen til å rulle. Jo mindre avhengig du er av manus dess bedre blir presentasjonen. Snakk høyt. De på bakerste benk har også krav på å høre budskapet uten å måtte anstrenge seg. Det skal ikke være nødvendig å spørre om de hører deg. Du skal snakke så de gjør det. Varier stemmeleie. Gjenta viktige punkter. La tilhørerne få pauser til å forstå vanskelige emner. Ikke si æææhhh når du tenker. Ta heller en pause i setningen. Bruk humor der det passer og der det passer seg Øv deg i speilet 5. Pass på kroppsspråket Se på forsamlingen ikke i taket, i gulvet eller ut av vinduet. Finn en blant tilhørerne som ser vennlig ut, som smiler eller som nikker til det du sier. Bruk hendene. De er med på å understreke og å illustrere budskapet. De skal ikke være i lommen, ikke foldet over brystet eller stadig i bruk til å rette på håret etc. Ikke trå vannet. Dvs ikke stå og tråkk rastløst med bena. 6. Bruk PowerPoint med måte Ikke for mye tekst. Bruk bilder og grafiske fremstillinger. Gi tilhørerne tid til å notere når det er naturlig. 2 av 32

3 Manus til bedriftspresentasjon - Tips 3 7. Tenk igjennom hvordan du skal takle spørsmål og innvendinger Fortell vedkommende at du vil svare på spørsmål til slutt, eller at du skal komme tilbake til temaet. Du skaper lett en atmosfære der det er lov med innvendinger og avbrytelser hvis du først begynner å svare. Resultatet kan være at du kommer ut av det. Det er lov å si at du ikke vet, men at du skal undersøke saken. 8. Snakk norsk. Unngå fagspråk uten å forklare. Ikke alle vet hva tariffavtale, vertikale -avtaler etc er. Unngå vanskelige fremmedord. Ikke alle vet hva autonom, platonisk eller traumatisk etc betyr. Unngå forkortelser uten forklaring. Ikke alle vet hva AFP, NHO, HMS etc står for. 9. Gjør noe hvis ting klikker. Ingen er ufeilbalige, og ingen forventer at alt skal gå som smurt Si noe, be om hjelp, Det verste som skjer er INGENTING. 10. Smil, vær høflig og hyggelig mot tilhørerne. DET SMITTER!!! 3 av 32

4 Bilde 1: Forside Introduksjon og presentasjon 4 Bilde 1: Forside Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! 1 Lysbilde 1: Forsidebildet gir en fin mulighet til introduksjon Beskrivelse: Forsiden av presentasjonen fungerer som hvilende overskriftsbilde. La det henge til du har fått presentert og introdusert deg selv, og samtidig gitt et inntrykk av hva slags forbund FLT er. Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At FLT er en moderne, modig og fremtidsrettet organisasjon - Identitet og tilhørighet: at medlemmene i FLT først og fremst er FLT- medlemer 4 av 32

5 Bilde 2: Disposisjon for presentasjonen 5 Bilde 2: Presentasjonsdisposisjon Presentasjonsdisposisjon Hvorfor skal jeg organisere meg? Individuell nytte av organisering Samfunnsnytte av organisering Hvem er FLT? Og hvilke tjenester betaler du for? FLTs kjernetjenester FLTs tilleggsytelser 2 Lysbilde 2: Disposisjonen for "foredraget" du skal holde Beskrivelse: Gangen i presentasjonen Hvordan er foredraget tenkt holdt? Bilde gir en oversikt over presentasjonens disposisjon: Din jobb gjennom presentasjonen er å besvare for tilhøreren de 2 hovedspørsmål disposisjonen legger opp til. M.a.o er det en slags rød tråd gjennom presentasjonen, der man først forsøker å fortelle om generelle fordeler ved å være organisert (tiltross for at det koster penger), og dernest forteller om hvilket ypperlig alternativ FLT er, vel vitende om at det finnes flere tilbydere på markedet. Hovedspørsmål 1: Hvorfor skal jeg overhodet være organisert? Gjennom å vise at man både vil ha individuell nytte av organisering, så vel som at man bidrar til samfunnsmessige gevinster ved å være organisert, skal du i løpet av presentasjonens første bilder (lysbilde 3 og 4) etablere for tilhørerne en generell forståelse for hvorfor organisering er både lurt og nyttig. Når en slik bakgrunnsforståelse er etablert, går du videre til neste hovedspørsmål. Hovedspørsmål 2: Hvem er egentlig FLT? Hva står de for? Hva er det egentlig jeg kan regne med å få av FLT for ca. 565,- pr. mnd.?. Spørsmålet besvares i 3 operasjoner; - Først ved et bilde (lysbilde 5) som har til hensikt å gi en mer utfyllende karakteristikk av FLT som forbund, hvem det er til for, hva slags type forbund, og på hvilken filosofi det tufter sitt arbeid. - Dernest presentere de kjernetjenestene FLT tilbyr (lysbilde 6-9) - Til slutt presentere de (inkluderte) tilleggsytelser FLT tilbyr (lysbilde 10-16) 5 av 32

6 Bilde 3: Hvorfor skal jeg organisere meg? Individuelle gevinster 6 Bilde 3: Individuelle gevinster ved organisering Hva er min gevinst ved å være organisert? Organiserte med avtale har rett til bestemt lønn og gode arbeidsvilkår forhandlinger representasjon informasjon, samarbeid og medbestemmelse faste spilleregler ved konflikthåndtering Organiserte med avtale har god beskyttelse ved problemer Sivilrettslige saker (arbeidsrelaterte) Minimumslovgivning (AML) Overenskomstens bestemmelser Forbundet kan ta saken Uorganiserte har ingen rett til tilsvarende og lever på arbeidsgivers nåde Uorganiserte har minimal beskyttelse ved problemer Sivilrettslige saker Minimumslovgivning (AML) (Arbeidsrett bare for organiserte) Alle arbeidsrettslige saker: Overenskomstens bestemmelser Forbundet kan ta saken Forbundet kan/vil ta alle kostnader Kostnader alltid individuelt ansvar 3 Lysbilde 3: Viser at det er klare forskjeller med og uten avtale (uansett hvilket forbund du står i) Beskrivelse: Bildet gir en trinnvis oppstilling av fordeler (rettigheter og utvidet beskyttelse) med og uten organisering og avtaletilknytning. Det store poenget er at den enkelte arbeidstaker kan skaffe seg en rekke garanterte rettigheter fra dag èn med avtaletilknytning. Som uorganisert uten avtale velger man m.a.o bort retten til slike fordeler, og heller velger å leve på arbeidsgivers nåde. Med avtale er du; 1. Omfattet av Hovedavtale (tariffavtalens del I), som er en overordnet og bindende avtale mellom hovedpartene i arbeidslivet (NHO og LO). Den handler om følgende; Anerkjennelse av den frie organisasjonsretten Arbeidstakernes representasjons- og forhandlingsrett Ikke minst: spilleregler for konflikthåndtering (dersom det skulle oppstå konflikt) Regler for drøftinger, informasjon, samarbeid og medbestemmelsesrett mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (f.eks i tilfeller av omstilling, outsourcing, permittering, effektivisering/ rasjonaliseringsprosesser, utflagging etc.) Det forandres ikke et komma i hovedavtalen uten at partene er enige. Avtalen gjelder for alle bedrifter som er tilknyttet NHO Dette er kollektive regler som regulerer det organiserte arbeidslivets måte å kommunisere på og en solid verktøykasse når det gjelder å løse konflikter. 6 av 32

7 Bilde 3: Hvorfor skal jeg organisere meg? Individuelle gevinster 7 Resultat: Norge er et land der partene kan snakke sammen, det er lavt konfliktnivå og få streiker sammenlignet med andre, vestlige land. Det er også liten tvil om at hovedavtalen har vært betydningsfull når det gjelder å bygge tillitsforhold mellom arbeidstaker- og giversiden. Uten hovedavtaletilknytning har arbeidstaker ingen rett til noen av de fire kulepunktene som er listet over (tenk over det: ingen rett til å ta opp saker eller problemer med arbeidsgiver). M.a.o lever man helt på arbeidsgivers nåde, står alene, og dersom man vil prøve å forhandle/ tvinge frem noen endringer må man gjøre alt på egen hånd. 2. Omfattet av Overenskomst (tariffavtalens del II), som sikrer deg retten til bestemte/ avtalte lønns- og arbeidsvilkår. Med lønnsvilkår menes; - Garantert lønnsfastsettelse etter bestemte regler/ kriterier (lønnsinnplassering) - Lønnsregulering. Garantert at regulering skal finne sted jevnlig, og etter bestemte kriterier Med arbeidsvilkår menes f.eks; - Arbeidstid og lengde - Ferie og feriepenger - Alle typer lønnstillegg utover fastlagt grunnlønn - Alle typer (velferds)permisjoner Uten overenskomst har arbeidstaker ingen rett til noe av det som er listet over. M.a.o lever man helt på arbeidsgivers nåde, og dersom man vil prøve å forhandle/ tvinge frem noen endringer må man gjøre alt på egen hånd. En vanlig innvending fra uorganiserte er at dette får jeg allikevel uten å betale noe for det!.... Det kan så være, men for hvor lenge? Et hovedpoeng er at arbeidstakere uten avtale ikke har noen rett til disse fordelene. Det har du med avtale. Om arbeidsgiver en dag skulle bestemme seg for at disse vilkårene ikke innrømmes for andre enn de som har avtalefestet rett til godene, vil de kunne fjernes umiddelbart. Uorganiserte har da ikke noe de skulle ha sagt. 3. Utstrakt grad av beskyttelse dersom problemer av noen art skulle dukke opp. Overenskomsten sikrer deg kort og godt gode og ordnede arbeidsvilkår langt utover minimumskravet fastsatt i arbeidsmiljøloven. Men dersom det likevel skulle dukke opp problemer, står du mye sterkere. Du nyter 2 typer beskyttelse i stedet for èn; Fordi avtale er avtalt mellom partene i arbeidslivet, kan de bare endres gjennom forhandlinger partene i mellom. I tillegg er du selvsagt også omfattet av lovverket (først og fremst arbeidsmiljøloven (AML)) som bare kan endres politisk. Beroende på sakens/ problemets natur, er det i tillegg sånn at; - en (arbeidsrelatert) sivilrettslig sak 1 vil tas i ordinært rettsapparat 1 Eksempler på sivilrettslige saker er: Oppsigelse, stillingsendringer, advarsler, yrkesskadespørsmål, ulike former for arbeidsmiljøproblematikk osv. 7 av 32

8 Bilde 3: Hvorfor skal jeg organisere meg? Individuelle gevinster 8 - en arbeidsrettslig sak 2 vil kunne kjøres i arbeidsretten (et eget partsoppnevnt rettsapparat bare for tariffavtalebestemmelser) I begge tilfeller har man som organisert (med avtale) den fordelen at forbundet kan kjøre saken på vegne av deg. Gjør forbundet det, tar de også regningen! uansett utfall i saken! 3 Som uorganisert, derimot, kan du i alle tilfeller av problemer bare basere deg på AML (som er en såkalt minimumslov, dvs. bare definerer en minste nedre grense for gyldige vilkår). All form for juridisk bistand må du selv stå ansvarlig for. Du er også avskåret muligheten for å kunne kjøre saker i arbeidsretten den er bare for tariffspørsmål. Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At det store poenget som organisert er at du er garantert vilkår (og beskyttelse av disse vilkårene) ut over det du har krav på etter minimumslovgivningen (dvs. som uorganisert). PS.: Bedrifter har også nytte av at de ansatte er organiserte: - Arbeidsgiver kan forholde seg til en tillitsvalgt (som koordinerer infomasjon, beskjeder og/ eller krav og konflikthåndtering) på vegen av flere, istedenfor med samtlige involverte. Arbeidsgiver ser av denne årsak vel så ofte den praktiske nytten av Hovedavtalens retningslinjer for konflikthåndtering som det de ansatte gjør. - Avtalefestede vilkår betyr forutsigbarhet for bedriften: de organiserte kan ikke streike i avtaleperioden ( fredsplikt ), og de har et nedfelt regelverk å forholde seg til svart på hvitt når det gjelder å regulere forhold og klima mellom bedriftens ve og vel på den ene side, og de ansattes ve og vel på den andre. - Bedret trivsel og følelse av medansvar, delaktighet og medbestemmelse blant de ansatte kan/ vil ofte føre til en produksjonsmessig effektivitetsgevinst som arbeidsgiveren i høyeste grad nyter godt av: mer verdiskaping = mer penger i kassa! 2 Eksempler på arbeidsrettslige saker er: Alle former for brudd på de regler, retningslinjer og bestemmelser som følger direkte av tariffavtalen (del I + II) 3 Et eksempel på det er fra 2004, der FLT kjører en mobbesak helt til høyesterett. Til tross for tap her, betalte ikke medlemmet en krone av saksomkostningene på til sammen over 1 million kroner!! 8 av 32

9 Bilde 4: Hvorfor skal jeg organisere meg? Samfunnsmessige gevinster 9 Bilde 4: Samfunnsmessige gevinster av organisering Vil det gi samfunnsnytte at jeg er organisert? Lavt konfliktnivå! Liten grad av uro, konflikter og streik i arbeidslivet Felles standard for minimumsvilkår! Kjøreregler for anstendig behandling av arbeidstakere Kontrollert pris- og lønnsvekst! Samordnete forhandlinger tar hensyn til nasjonale interesser Stabil og forutsigbar samfunnsutvikling! Kollektive avtaler gir vilkår for 3-partssamarbeid 4 Lysbilde 4: En rekke verdifulle egenskaper ved norsk samfunns- og arbeidsliv er direkte virkninger av høy organiseringsgrad med tilknytning til kollektive avtaler Beskrivelse: Bildet går rett på sak, og lister moment for moment, gevinstfulle effekter av organisering for hele samfunnet: 1. Et arbeidsliv i liten grad preget av konflikter, uro og streik 4 Landsdekkende avtaler og overenskomster virker stabiliserende! Ingen eller helt lokale avtaler har motsatt effekt: uro, konflikt og streik kan forekomme mye hyppigere! 5 Effekten styres av at noen sentrale vilkår må være oppfylt; a) Det må finnes en hovedavtale som regulerer prosedyren for hvordan man skal samarbeide b) Avtalene må være kollektive, slik at det man avtaler seg til faktisk blir fulgt! c) Det må være en høy nok organiseringsgrad, dvs. LO og NHO må ha sterke nok posisjoner som parter i arbeidslivet til å kunne påvirke den generelle samfunnsendringen, og til at endringer og reformer som kommer som følge av forhandlinger mellom partene nyter tilstrekkelig bred legitimitet/ kunne gjøres universelt gyldig 6. 4 Jfr. f.eks med situasjonen i sentraleuropeiske land; illsinte bønder som dumper kumøkk foran parlamentet i Frankrike, Trailersjåfører som danner blokkader på grensen mellom Tyskland og Belgia flankert av brennende bildekk, engelske gruvearbeidere i kilometerlange demonstrasjonstog etc. Eksemplene er mange! og det er en grunn til at vi ikke har det sånn i Norge (eller i resten av Skandinavia for den saks skyld ). 5 Forbud mot landsdekkende avtaler er for øvrig det Frp ønsker å innføre om de skulle komme til makten 6 Slikt sett har vi alle et kollektivt ansvar for å la oss organisere! 9 av 32

10 Bilde 4: Hvorfor skal jeg organisere meg? Samfunnsmessige gevinster Det finnes/ defineres en felles standard for hva som er å anse som akseptable minimumsvilkår i arbeidslivet. Hva slags arbeidsliv er det vi ønsker oss? Skal det komplette kaos kunne råde? Eller ønsker vi oss noen kjøreregler for hva som er anstendig behandling av de menneskene som utgjør yrkesaktiv stokk? Kollektive regler vil sikre en generell etisk og moralsk norm. Alternativet uten avtale kan bli at den enkelte arbeidsgiver gis for stor frihet til selv å kunne definere en egen standard. At det finnes en standard vil også ha noe med like konkurransevilkår for arbeidsgiverne å gjøre. Vil vi ha et arbeidsliv der det lønner seg for arbeidsgiver å tilby de dårligste vilkårene? 3. Muligheter til å kunne kontrollere nasjonal lønns- og prisvekst. I Norge har vi store hovedorganisasjoner, dvs. aktører som representerer majoriteten av arbeidslivets interesser (på både giver- og taker- siden). Samordnete forhandlinger disse imellom kan dermed ta hensyn til nasjonale interesser i inntektsoppgjørene, f.eks norsk eksportrettet industris konkurranseevne overfor landets handelspartnere i en internasjonal økonomi 7. Alternativet kan være at mange aktører og parter uten felles samordning drar i hver sin retning, og lokal overbuds- politikk (for å tiltrekke seg ønsket arbeidskraft lokalt) vil drive opp den generelle lønns- og prisspiral. Det vil altså være uheldig av flere årsaker; - Ukritiske lønnstillegg vil trigge ukontrollert inflasjon, samtidig som nasjonal konkurranseevne altså svekkes - Det vil være vanskelig å sikre reallønnsvekst, ettersom økt inflasjon vil spise opp gevinsten i lønnsoppgjørene - Man er avskåret muligheten til å få (sosial)politiske effekter ut av oppgjørene. Med kollektive avtaler, kan spesielle forordninger avtales i sentrale oppgjør, som f.eks at ulike grupper skal ha mer enn andre, og på denne måten bidra til inntektsutjevning. 4. Gode vilkår for 3-partssammarbeid, og dermed også for en stabil, forutsigbar samfunnsutvikling. For alle! Fordi man i arbeidslivet har tradisjon for nasjonale hovedoppgjør mellom store hovedsammenslutninger som har avtaler med kollektive føringer for alle underlagt hovedavtale og overenskomst, har vi i Norge kultur for at staten tar med seg de største aktørene fra arbeidslivet i et såkalt institusjonalisert 3-partssammarbeid. Det betyr at man har et fast kontaktutvalg seg imellom, i tillegg til å tilby arbeidslivets parter deltagelse i andre regjerings- og/ eller stortingsoppnevnte utvalg. 7 Den såkalte Frontfagsmodellen er et eksempel på dette: Ved å la de bedrifter som driver i eksportrettet konkurranse med mange andre (og som derfor har små marginer for lønnsomhet) forhandle først, kan man ta hensyn til disse bedriftenes økonomiske tåleevne i det man fastsetter rammen for lønnsveksten. Dette har stor betydning, ettersom de etterfølgende oppgjørene i stor grad baserer seg på den standard som er satt i de første oppgjørene. 10 av 32

11 Bilde 4: Hvorfor skal jeg organisere meg? Samfunnsmessige gevinster 11 Samfunnet (regjeringen, som representant for staten) kan få fordelaktige politiske og økonomiske gevinster ut av et slik samarbeid (foruten kontroll med allerede nevnte pris- & lønnsvekstsspiral (konkurranseevne)): 8 - Politisk reformarbeid (enten de angår arbeidslivet eller ikke) blir mye lettere å få til, - Politiske planer og vedtak kommer ikke som sjokk på store og viktige samfunnsgrupperinger som arbeidslivets parter er, - Interessene til store grupper kan bli hørt i forkant, og dermed tas hensyn til, - samtidig som den politiske beslutningen forankres med høy grad av legitimitet (fordi NHO og LO representerer store grupper) Et vesentlig poeng er at dette er effekter som kommer alle til gode, ikke bare organiserte lønnstakere! Alternativt kunne vi tenkt oss at ingen var organisert, eller det bare fantes lokale avtaler. Da hadde det vært umulig for regjeringen (staten) å opprettholde 3-parts samarbeid, rett og slett fordi det (ikke hadde vært noen, eller) hadde blitt for mange ulike aktører å forholde seg til. 9 Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At et godt og organisert arbeidsliv (også på arbeidsgiversiden) er viktig for en stabil og forutsigbar samfunns- og arbeidslivsutvikling - At det er svært viktig at partene er store nok, og at maktbalansen mellom arbeidslivets parter og myndighetene er noenlunde lik. Høy organisasjonsgrad i fagforbundene opprettholder balansen, lav (synkende) organisasjonsgrad forrykker den. - At kollektive avtaler, med kollektive rettigheter og plikter er en sentral verdi - At en sterk fagbevegelse dermed er den beste garantisten for å beskytte oppnådde, avtalefestede rettigheter - At LOs rolle som samfunnspåvirker og ansvarlig deltaker på nasjonalt nviå (bl.a. gjennom 3- artssamarbeidet) gir samfunnsmessige gevinster, og legitimerer (og dermed styrker) muligheten til å gjennomføre reformer i/ på vegne av alle i samfunnet 8 Klassisk eksempel her er alt fra arbeidet med Solidaritetsalternativet på 90- tallet til hvordan ny pensjonsreform så dagens lys i 2004/ Det er mulig man hadde fått satt en uslåelig ny verdensrekord i polsk riksdag, men særlig effektivt hadde dette ikke fungert utover det! 11 av 32

12 Bilde 5: Hvem er FLT? Og hva slags forbund er FLT? 12 Bilde 5: Presentasjon av FLT Vi organiserer arbeidstakere...i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt. Sivilingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og laboranter er typiske medlemmer av FLT. Vår filosofi: Når flere står sammen, oppnår vi resultater for den enkelte. Hos oss skal du kunne si: - sammen er JEG sterkere! FLT er et funksjonsorientert forbund. Det vil si at vi tilbyr overenskomster som er tilpasset den jobben du faktisk utfører. 5 Lysbilde 5: FLT er et funksjonsorientert forbund som baserer sitt virke på en bestemt filosofisk/ politisk oppfatning (Til nå har vi vært opptatt av mer generelle sider av organisering, og hvordan det kan sies å være lønnsomt både individuelt og kollektivt forstått. Resten av presentasjonen skal være mer spesifikt orientert om FLT, og det produkt og tilbud FLT gir sine medlemmer. Det først vi begynner med da, er å fortelle om hva slags forbund vi er, og hvilke grupper det er vi organiserer ) Beskrivelse: Bildet går rett på sak, og forsøker å gi en introduserende forståelse av hva slags forbund FLT er. FLT er ikke bare et landsomfattende forbund, det er faktisk et av de nyeste og mest moderne i LO. Det ble stiftet 1. mai 1951, og har omlag medlemmer (inkludert pensjonister og studenter) fordelt på omtrent 80 avdelinger rundt om i Norge. FLTs organisasjonsområde er (med unntak av Statens Vegvesen og Forsvaret) innen privat sektor. Og forbundet organiserer arbeidstakere i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt for å fremme verdiskaping i bedriften. Sivilingeniører, ingeniører, laboranter, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og tekniske funksjonærer er typiske medlemmer av FLT Vi sier gjerne at FLT er et funksjonsorientert forbund. M.a.o. er vi ikke så opptatt av hvilken yrkestittel du har, men av å tilby deg en tariffavtale som er tilpasset den jobben du faktisk utfører. 12 av 32

13 Bilde 5: Hvem er FLT? Og hva slags forbund er FLT? 13 Dette skiller oss fra for eksempel NITO og TEKNA, der medlemskapet er knyttet til, ikke hva du gjør, men hvilken formell utdanning du har. Sentralt for oss i FLT er den grunnleggende ideen om at fellesskapsløsninger ikke virker begrensende, men tvert imot er å anse som et premiss for å frembringe muligheter som kan og vil komme det individuelle medlem til gode. Det er denne oppfatningen vi legger til grunn når vi sier at FLT baserer sitt virke på en grunnleggende filosofi: Vi tror at når flere står sammen, så oppnår vi resultater for den enkelte. Det er derfor vi opererer med slagordet Sammen er JEG sterkere! Det er vår mening at det enkelte medlem skal kunne oppfatte verdien av sitt medlemskap i FLT på denne måten! Vår oppgave er kort og godt å være agent for medlemmenes interesser! Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - At FLT organiserer arbeidstakere i funksjoner der ledelse og teknisk kompetanse er sentralt for å fremme verdiskaping i bedriften - At FLT er en funksjonsorientert organisasjon som ivaretar medlemmenes rettigheter ut i fra hvilken rolle de har og hva de gjør, uavhengig av bakgrunn. - At FLT baserer sitt virke på en grunnleggende filosofi om at når flere står sammen, oppnås resultater for den enkelte. Vi mener m.a.o. at våre kollektive avtaler ikke bare gir, men er en forutsetning for individuelle muligheter. - At FLTs overordnete oppgave er å være agent for sine medlemmers interesser (og at ovenstående filosofi legges til grunn som verktøyet for å få dette til ) 13 av 32

14 Bildene 6-9: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? - Kjernetjenester 14 Bildene 6-9: FLT Kjernetjenester [Før du begynner: Organisering i FLT handler om flere ting: 1. Først og fremst om lønns- og arbeidsvilkår, og mulighet til medbestemmelse og kommunikasjon med en arbeidsgiver i en normalt fungerende hverdag. Dernest handler det om trygghet og beskyttelse dersom problemer eller konflikt endrer hverdagen fra normalsituasjon til unormal situasjon. 2. Det handler videre om muligheter for personlig, yrkesaktiv utvikling, karriere. 3. Så dreier det seg om å være agent for faglige interesser, og at vi har medlemmer som ønsker å slutte seg til et faglig fellesskap. 4. Til sist dreier det seg om de personlige fordelene ved medlemskapet som ikke (nødvendigvis) har noe med selve yrket å gjøre. Punkt 1 beskriver de tjenester vi gjerne omtaler som våre kjernetjenester. Punkt 2,3 og 4 handler om tilleggsytelser; både av yrkesrelevant karakter og av mer personlig karakter. Vi begynner med omtalen av FLTs kjernetjenester. Det skjer i lysbilde 6-9 (Tilleggsytelsene blir viet oppmerksomhet i lysbilde 10-16).] Det grunnleggende: Trygghet for deg som arbeidstaker FLTs kjernetjenester Personlige lønns- og arbeidsvilkår Samarbeid og utvikling av arbeidsplassen Ved problemer i arbeidsforholdet 6 Lysbilde 6: Viktigst for oss er å trygge medlemmet som arbeidstaker. Ivaretakelse kan skje på 3 nivåer; 1) når alt fungerer, 2) om man ønsker hjelp til utvikling av arbeidsplassen, eller 3) om problemer skulle oppstå. I alle tilfelle er det tariffavtalen som er forbundets verktøy!! (Forbundets egentlige salgsprodukt er dermed retten til å stå tilknyttet våre avtaler) Beskrivelse: Bildet viser på hvilke 3 nivåer ivaretakelsen av deg som arbeidstaker vil finne sted med tilknyting til vår tariffavtale. Tilknytning til tariffavtale fra FLT kan bety hele forskjellen! 14 av 32

15 Bildene 6-9: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? - Kjernetjenester 15 Alle forbund har tilknytning til tariffavtale som sitt kjerneprodukt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en god avtale. Vi i FLT vet at vi har en god avtale å tilby deg i bånn, og det byr på helt andre muligheter for trygghet og utvikling. 1. Overenskomsten sikrer deg gode personlige arbeidsvilkår fra dag èn! Det grunnleggende: Trygghet for deg som arbeidstaker FLTs kjernetjenester Personlige lønns- og arbeidsvilkår Samarbeid og utvikling av arbeidsplassen Ved problemer i arbeidsforholdet Overenskomst Lønn Definerte kriterier for lønnsfastsettelse Definerte kriterier for lønnsregulering Andre tillegg definert og spesifisert Regulert arbeidstid, ferie, og velferdspermisjoner i avtale Likestilling ved ansettelser, forfremmelser og kompetanseutvikling Spesielle rettigheter ved permittering 7 Lysbilde 7: Dine personlige lønns- og arbeidsvilkår påvirkes ved tilknyting til tariffavtale. Du får en avtale som er tilpasset jobben din, dvs. det arbeidet du utfører og/ eller det ansvar du har i din stilling. 10 Hva sier så avtalene våre om lønnsvilkår? 11 : # Definerte kriterier for lønnsfastsettelse; - Lønna skal fastsettes individuelt, på grunnlag av dyktighet, relevant utdanning og praksis - Det ansvaret du har - Arbeidsområde og ansettelsestid - Lønnen skal også gi et klart uttrykk for den ledelse og det ansvar som følger stillingen # Definerte kriterier for lønnsregulering; - Avtalen regulerer også at regulering av lønna jevnlig skal finne sted etter nærmere beskrivelser # Andre tillegg og godtgjørelser; 10 (Jfr. der som ble sagt om funksjonsorientering under lysbilde 5) Alle som vil, kan ikke bli medlem av FLT. Arbeidets utførelse må ligge innenfor definisjonen av de funksjoner eller stillinger avtalen gjelder for. Våre tariffavtaler (les: overenskomster ) er kollektive avtaler, men du må altså individuelt knyttes til den. 11 Igjen, jamfør dette med funksjonsorienteringen : Det viktigste er hva du faktisk gjør og hvilket ansvar du har! 15 av 32

16 Bildene 6-9: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? - Kjernetjenester 16 - Andre former for godtgjørelser og kompensasjoner er spesifiser og definert i avtalen - Avtalen regulerer også kompensasjon for overtid utover lovens minimumsbestemmelser Hva sier avtalene om vilkår utover lønn? # Vilkår knyttet til arbeidstid, ferie, reiser i jobben og velferdspermisjoner er alle spesifisert og definert i avtalen # Den 5. ferieuken: Uten avtaletilknytning har man ikke rett til en full 5. ferieuke og 12% som feriepengegrunnlag. Konsekvensen kan være 4 uker + 1 dag, og 10,2% feriepengegrunnlag av skattbar inntekt. # Likestilling: FLTs tariffavtaler sier at bedriftene skal ivareta likestilling ved forfremmelser, kompetanseutvikling, og ved ansettelser. # Lønn under sykdom: Dersom du blir syk får man normalt full lønn i 16 dager, deretter lønn fra Folketrygden begrenset oppad til 6 G i inntil 1 år. På våre avtaler får du ikke bare 16 dager, men 3 måneder med full lønn! 2. Hovedavtalen er det verktøy som sikrer deg muligheten for å kunne fremme utvikling, kommunikasjon og samarbeid på arbeidsplassen! Det grunnleggende: Trygghet for deg som arbeidstaker FLTs kjernetjenester Personlige lønns- og arbeidsvilkår Samarbeid og utvikling av arbeidsplassen Ved problemer i arbeidsforholdet Informasjon, samarbeid og medbestemmelse ved omorganisering, effektivisering, nedleggelse eller omstilling Rett til å velge tillitsvalgt som kan forhandle med arbeidsgiver i alle saker Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår 8 Lysbilde 8: Hovedavtalens bestemmelser for hvordan og på hvilken måte man kan (og skal!) kommunisere, er av uvurderlig betydning dersom man vil ta opp noe med arbeidsgiveren. Tilknytning til Hovedavtalen LO NHO gjør at du som arbeidstaker er sikret rettigheter til informasjon, og mulighet til samarbeid og medbestemmelse ved tilfeller av omorganiseringer, driftsomlegginger, i tilfeller av selskapsrettslige forhold, hel eller delvis nedleggelse osv. 16 av 32

17 Bildene 6-9: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? - Kjernetjenester 17 Gjennom Hovedavtalens del B sikres også retten til ulike former for bedrifts- og konsernutvalg der arbeidstakernes interesser er representert i møte med ledelsen. Du er også sikret retten til: - å velge tillitsvalgt og forhandlingsutvalg - at tillitsvalgte kan ta opp alle saker som berører forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte - at tillitsvalgte kan forhandle med arbeidsgiver på vegne av de ansatte - at tillitsvalgte kan søke bistand til forhandlinger i eget forbund (f.eks til lønnsforhandlinger med bistand fra FLT) 3. Du kan være trygg på at du har en sterk storebror i ryggen dersom du skulle oppleve problemer i arbeidsforholdet! Det grunnleggende: Trygghet for deg som arbeidstaker FLTs kjernetjenester Personlige lønns- og arbeidsvilkår Samarbeid og utvikling av arbeidsplassen Ved problemer i arbeidsforholdet Juridisk hjelp ved tvister i arbeidsforholdet Bistand i saker fra lokale tillitsvalgte eller fra sentralt hold Økonomisk støtte ved streik 9 Lysbilde 9: Tariffavtaletilknytning er "gull" dersom det skulle smelle en dag...! Det betyr at du har fri tilgang til rådgivning og nødvendig juridisk bistand om du får en konflikt som gjelder arbeidsforholdet ditt. Ikke bare har vi juridisk kompetanse på kontoret hos oss men LOs juridiske kontor, som vi benytter oss av når det trengs, har Norges beste samlede kompetanse på arbeidsrett. Har forbundet først vurdert saken din, og funnet ut at den egner seg i rettsapparatet, vil vi også ta regningen! Opplever du manglende lønnsutbetaling, mener deg berettiget til erstatning pga. mobbing, trakassering eller skade, har spørsmål knyttet til din arbeidskontrakt eller tilsvarende, kan dette være en sivilrettslig eller avtalerettslig sak som forbundet kan hjelpe deg med. FLT vil selvfølgelig alltid hjelpe deg hvis det er uenighet med arbeidsgiver om forståelsen av tariffavtalens ordlyd. De tvister som ikke kan løses lokalt, kan løftes til sentralt nivå, evt. tas i rettsapparatet. 17 av 32

18 Bildene 6-9: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? - Kjernetjenester 18 Forbundet yter deg økonomisk støtte fra første dag i tilfeller av streik 12 ; - enten om du blir tatt ut i ordinær streik - eller blir permittert som følge av streik i egen eller annen bedrift Om bedriften går konkurs, vil du vanligvis være dekket av lønnsgarantifondet slik at du ikke går glipp av utestående lønn. Problemet er ofte at det gjerne tar tid fra konkursen til utbetalingen kommer gjerne flere måneder fordi formelle prosesser i slike tilfeller tar sin tid. Det vet vi. Derfor har vi en ordning om at du kan få et rentefritt lån i påvente av oppgjør fra lønnsgarantifondet. Du får som arbeidstaker spesielle rettigheter ved permitteringer. Overenskomsten regulerer regler og frister som arbeidsgiveren er nødt til å forholde seg til. Hovedavtalen fastslår også at det skal føres drøftelser mellom tillitsvalgt og ledelse. Som medlem av FLT står du derfor sterkere både overfor arbeidsgiver og uorganiserte. Resultatet kan bli at du unngår permittering Budskap du må få frem i løpet av presentasjonen: - Hvilke rettigheter og muligheter tariffavtalen innebærer for våre medlemmer; At tariffavtalen gir beskyttelse og muligheter At lønnsbestemmelsene er individuelle - At FLT har kollektive avtaler som medlemmene knyttes til individuelt. - At medlemmet har direkte nytte av sin tariffavtaletilknytning på 3 måter; Den definerer fra dag en hvilke vilkår som skal gjelde for deg i en normalsituasjon Den har verdi som verktøy for å kunne utvikle arbeidsplassen Den har verdi som verktøy om du får problemer og har behov for hjelp 12 Stor streikefare kan vi ikke hevde at et medlemskap i FLT representerer: FLT har streiket 3 ganger på 50 år 18 av 32

19 Bildene 10-14: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? tilleggstjeneste/ utdanning19 Bildene 10-14: FLT Tilleggstjenester/ Utdanning Kompetanse - stipend - tilpasset utdanning Organisasjonsmarkedets beste ordning for kompetanseutvikling! Med bedre kompetanse står du sterkere FLT gir deg økonomisk støtte til din faglige utvikling BEST! i organisasjonsmarkedet Tilpasset utdanning fra eget utdanningsselskap Utdanninger på universitetog høyskolenivå 14 Lysbilde 14: Kompetanseutvikling for våre medlemmer, og på deres premisser, er et av FLTs viktigste satsningsområder. Det forsøkes vist i dette oppsummeringsbildet. Husk at dette er bildet 14, det kommer altså til sist i rekken med puslespillbrikker. Beskrivelse: Bildene er viet den første av 3 tilleggsytelser vi ønsker å markere oss på i tillegg til våre kjernetjenester. I 4 trinn viser bildet hvordan utdanningstilbudet til FLT fungerer: Økonomisk stipend fra FLT + tilpasset utdanning for voksne gjennom vårt eget utdanningsselskap Addisco! 19 av 32

20 Bildene 10-14: Hva får jeg av FLT for kr. 565,- pr. mnd.? tilleggstjeneste/ utdanning20 1. Med bedre kompetanse står du sterkere til å møte utfordringene! Fokus på kompetanseutvikling Med bedre kompetanse står du sterkere til å møte utfordringer. Vil jobben min være den samme i fremtiden? Står jeg i fare for å bli forbigått eller akterutseilt? Finnes det utdanningsmuligheter som kan gi meg mer lønn? Vil jeg være kompetent nok om oppgavene skal utføres på en annen måte? 10 Lysbilde 10: Med introduksjonen av kunnskapssamfunnet kommer utfordringene på rekke og rad også for vanlige lønnsmottakere. Din kompetanse blir i realiteten nøkkelen til videre arbeid og karriere Ta en samtale med deg selv om dette: Vil jobben min være den samme i fremtiden? Vil jobben min bli overflødig? Vil jeg være kompetent nok om oppgavene skal utføres på en annen måte? Står jeg i fare for å bli forbigått eller akterutseilt? Finnes det utdanningsmuligheter som kan gi meg mer lønn? Reis spørsmålene for tilhørerne og skisser deretter en mulig løsning med referanse til FLTs ordning for etter- og videreutdanning 20 av 32