Kulturlandskap. Kulturlandskap. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Kulturlandskap Innholdsfortegnelse 1) Slåttemark 2) Kystlynghei 3) Slåttemyr 4) Verdifulle kulturlandskap per fylke Kulturlandskap Publisert av Miljødirektoratet Menneskers bruk av naturen har gitt ulike kulturlandskap. Mange kulturlandskap og naturtyper er i ferd med å forsvinne. Dette skyldes først og fremst at jordbruket er svært endret i forhold til for år siden. Gjengroing er en stor trussel mot naturmangfoldet i kulturlandskapet. Ruovdasnjargga i Troms er kartlagt som et nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap. Området har både særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 1 / 39

2 1) Slåttemark 2) Kystlynghei 3) Slåttemyr 4) Verdifulle kulturlandskap per fylke Kulturlandskap Publisert av Miljødirektoratet Menneskers bruk av naturen har gitt ulike kulturlandskap. Mange kulturlandskap og naturtyper er i ferd med å forsvinne. Dette skyldes først og fremst at jordbruket er svært endret i forhold til for år siden. Gjengroing er en stor trussel mot naturmangfoldet i kulturlandskapet. Ruovdasnjargga i Troms er kartlagt som et nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap. Området har både særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Buskskvett (Saxicola rubetra) hekker i åpent kulturlandskap, gjerne i beitemarker. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 2 / 39

3 Ruovdasnjargga i Troms er kartlagt som et nasjonalt eller regionalt verdifullt kulturlandskap. Området har både særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Buskskvett (Saxicola rubetra) hekker i åpent kulturlandskap, gjerne i beitemarker. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Side 3 / 39

4 Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Islandshester beiter på fjellnær eng. Hester egner seg godt til hevd av kulturlandskap. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Fiolett greinkøllesopp er en sjelden sopp knyttet til beiter og slåtteenger i kulturlandskapet. Her fra en gammel setervoll som er beitet av storfe. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 4 / 39

5 Fiolett greinkøllesopp er en sjelden sopp knyttet til beiter og slåtteenger i kulturlandskapet. Her fra en gammel setervoll som er beitet av storfe. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Storengkall i artsrik slåtteng. Arten finnes gjerne i gamle, tradisjonelt hevdede slåttenger. Denne naturtypen har gått kraftig tilbake fordi tradisjonell skjøtsel har opphørt. Slike artssamfunn er sårbare for moderne driftsformer og kunstgjødsel. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Kulturlandskap med store verdier i sterk tilbakegang Både jord og skogbruk påvirker landarealene våre i stor grad. Særlig har jordbruket over flere tusener av år formet mye av landskapet og bidratt til en særegen natur. Kulturlandskapet er skapt gjennom lang og kontinuerlig bruk for å produsere mat. Beiting, slått, brenning og høsting av lauv på trærne er de gamle tradisjonelle driftsformene som har bidratt sterkt til variasjonen i naturtyper i kulturlandskapet, og til varierte landskap. I Norge omfatter kulturlandskapet mange naturtyper og vegetasjonstyper som kulturbetinget slåtte og beiteeng, lauveng (slåtteenger med trær), hagemark, beiteskog og høstingsskog (der lauv og greiner er høstet), kystlynghei, typer i rasmark, berg og kant og myr. Slike områder gir gunstige betingelser for mange planter og dyr. Side 5 / 39 Kartet viser verdifulle kulturlandskap i Bøverdalen. Du kan zoome i kartet for å utforske det nærmere. Du kan også gå til "Utforsk kart" for å utforske kulturlandskap i andre deler av landet.

6 Både jord og skogbruk påvirker landarealene våre i stor grad. Særlig har jordbruket over flere tusener av år formet mye av landskapet og bidratt til en særegen natur. Kulturlandskapet er skapt gjennom lang og kontinuerlig bruk for å produsere mat. Beiting, slått, brenning og høsting av lauv på trærne er de gamle tradisjonelle driftsformene som har bidratt sterkt til variasjonen i naturtyper i kulturlandskapet, og til varierte landskap. I Norge omfatter kulturlandskapet mange naturtyper og vegetasjonstyper som kulturbetinget slåtte og beiteeng, lauveng (slåtteenger med trær), hagemark, beiteskog og høstingsskog (der lauv og greiner er høstet), kystlynghei, typer i rasmark, berg og kant og myr. Slike områder gir gunstige betingelser for mange planter og dyr. Kartet viser verdifulle kulturlandskap i Bøverdalen. Du kan zoome i kartet for å utforske det nærmere. Du kan også gå til "Utforsk kart" for å utforske kulturlandskap i andre deler av landet. Bare rester igjen av gamle slåtte og beiteområder Innmarka har gjennomgått store endringer det siste århundret. Det skyldes intensivering av jordbruket og mer rasjonelle driftsformer. I dag finnes det bare små rester av slåtte og beitearealer som ikke er gjødslet, dyrket opp eller gjengrodd. Mye av det biologiske mangfoldet i innmarka har derfor dårlige kår og mange arter er truet. Stor gjengroing i utmarka Færre husdyr på utmarksbeite, langt mindre utmarksslått, kraftig redusert og opphørt brenning av lyngheier og endringer i skogsdriften gjør at gjengroingen er tydelig i store deler av utmarka. Utviklingen er ulik i ulike deler av landet. Klimaendringer påskynder gjengroingen i deler av landet. Det samme gjør nitrogennedfall fra langtransportert forurensning. Norge har fortsatt mange verdifulle kulturlandskap I ulike deler av Europa var en tilbakegang på 80 til 99 prosent av naturtypene i kulturlandskapet vanlig i det 19. århundre. I Norge har det også vært stor tilbakegang. Slåttenger, slåttemyrer, naturbeitemarker (inkludert hagemark og beiteskog), høstingsskoger og kystlyngheier er eksempler på naturtyper i sterk tilbakegang. Sammenliknet med mange andre land i Europa har vi likevel klart å ta vare på flere kulturlandskap med store økologiske og kulturhistoriske verdier. Variasjonen i kulturlandskapet i Norge er stor. KONSEKVENSER Verdifull natur og kulturarv går tapt Det finnes et spesielt stort biologisk mangfold i kulturmark. Kulturmark omfatter kystlynghei, beitemark og slåttemark. Det finnes kulturpåvirkede naturtyper med truede arter som ikke er inkludert i kulturmark, f eks høstingsskog, beiteskog, hagemark og strandeng. Kulturmarkene har gått sterkt tilbake siste hundre årene og utgjør i dag en liten andel av Norges totale landareal. Likevel finnes 24 prosent av alle truete arter i kulturmark. Dette utgjør til sammen 565 arter, og de fleste av disse er biller, sopper, sommerfugler, karplanter og vepser. Av i alt 80 naturtyper som står på Norsk rødliste for naturtyper (2011), kan 10 regnes som mer eller mindre kulturpåvirkede. Av disse er seks sterkt truet og én er kritisk truet. I alt regnes 71 vegetasjonstyper i Norge som truet. En stor andel av disse finnes i kulturlandskapet. Mange arter har forsvunnet Mange planter og dyr som fortsatt er vanlige er i tilbakegang. Dette er såkalte stedegne eller ville arter, som lever i og er avhengig av kulturpåvirkningen gjennom drift eller skjøtsel som slått, beite, brenning og lauving (høsting av trær). Hvis utviklingen fortsetter får det store konsekvenser Side 6 / 39

7 Mange arter har forsvunnet Mange planter og dyr som fortsatt er vanlige er i tilbakegang. Dette er såkalte stedegne eller ville arter, som lever i og er avhengig av kulturpåvirkningen gjennom drift eller skjøtsel som slått, beite, brenning og lauving (høsting av trær). Hvis utviklingen fortsetter får det store konsekvenser Dersom endringen i arealbruk fortsetter i samme takt som de siste 50 årene, vil det få store konsekvenser. Mye av vårt biologiske mangfold vil bli borte. Vi kan også miste viktige genressurser for framtida. Bestøving (pollinering) kan bli redusert hvis ikke villbier, humler og andre bestøvende insekter beholder leveområdene sine. De gamle kulturlandskapene er også robuste økosystemer som har betydning for landskapets evne til å tilpasse seg et endret klima. Vi vil ikke kunne oppleve historiske landskap, og det vil være vanskeligere å lære av fortiden. Resultatet kan bli at vi får mindre kunnskap om og forståelse av samspillet mellom menneske og natur. For mange mennesker er det knyttet opplevelse og sterke følelser til kulturlandskap som er holdt i god hevd. Hvis landskapet blir utarmet og fattigere, kan det gå ut over vår identitet. Historie betyr mye for vår tilhørighet til et sted, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Tap av kulturlandskap kan få store konsekvenser for næringsutvikling og reiseliv. DRIVKREFTER Samfunnsutviklingen øker presset Den generelle samfunnsutviklingen øker presset på kulturlandskapet. Utviklingen i jord og skogbruk har særlig stor betydning. Verdiene som jordbruket har skapt gjennom langvarige og stabile driftsformer er truet av endrede og opphørte driftsformer. Rådende landbrukspolitikk og tilskuddsordninger styrer utviklingen i jordbruket, i tillegg til markedsmekanismer og internasjonale avtaler. PÅVIRKNING Det moderne jordbruket truer kulturlandskapet Den omfattende intensiveringen og mekaniseringen etter andre verdenskrig revolusjonerte jordbruket og bidro til at produksjonen økte betraktelig. Nye driftsformer og mekanisering, med bruk av traktorer og maskinelt utstyr, har hatt spesielt stor betydning. Bruk av kunstgjødsel og vesentlig mindre bruk av utmarka har ført til store endringer i næringsforholdene, slik at det biologiske mangfoldet har blitt redusert. Antall setrer og dyr på utmarksbeite forteller oss en god del om utviklingen i kulturlandskapet. I 1850 årene hadde vi rundt setrer. Fram til andre verdenskrig ble antallet kraftig redusert. I 1939 var det ca setrer igjen. I 2014 var det 960 setrer i drift. Fra 2000 til 2014 er tallet på jordbruksbedrifter med seterdrift mer enn halvert. TILTAK Sammensatt forvaltning Forvaltningen av kulturlandskap er sammensatt. Det er mange aktører og de ulike drivkreftene og interessene i samfunnet virker til dels mot hverandre. Landbrukets tilskuddsordninger har stor betydning for å ivareta natur og kulthistoriske verdier. Miljøforvaltningen har også fått tilskuddsordninger de senere år som bidrar sterkt til å ta vare på verdiene. Både staten, fylkene og kommunene har viktige oppgaver innen jordbruk og miljøvern. Kommunene skal ivareta nasjonale mål både innenfor jordbruks og miljøvernpolitikken. En helhetlig strategi for forvaltningen av kulturlandskapet bygger på følgende tre nivåer: Side 7 / 39

8 Forvaltningen av kulturlandskap er sammensatt. Det er mange aktører og de ulike drivkreftene og interessene i samfunnet virker til dels mot hverandre. Landbrukets tilskuddsordninger har stor betydning for å ivareta natur og kulthistoriske verdier. Miljøforvaltningen har også fått tilskuddsordninger de senere år som bidrar sterkt til å ta vare på verdiene. Både staten, fylkene og kommunene har viktige oppgaver innen jordbruk og miljøvern. Kommunene skal ivareta nasjonale mål både innenfor jordbruks og miljøvernpolitikken. En helhetlig strategi for forvaltningen av kulturlandskapet bygger på følgende tre nivåer: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap En "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" ble gjennomført på begynnelsen av 1990 tallet. Hensikten var å fange opp større kulturlandskapsområder som representer viktige biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. Representative, særpregede landskap og landskap med stor artsrikdom og variasjon inngikk i registreringen. 290 av de registrerte områdende ble prioritert høyest. Disse fordeler seg på alle fylker. Dataene fra registreringene er tilgjengelige i den nasjonale databasen hvor de går under betegnelsen «helhetlige kulturlandskap». Her inngår også områder av mer regional verdi (tilsvarer midten av pyramiden II, områder med stor verdi for kulturlandskapet). Oversikt over verdifulle kulturlandskap i fylkene Utvalgte naturtyper Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er utvalgte naturtyper, noe som innebærer at de har en viss juridisk beskyttelse. Les mer om utvalgte naturtyper Kartlegging og overvåking av naturtyper Naturtyper i kulturlandskapet som kystlynghei, slåttemark, naturbeitemark mm har vært kartlagt målbevisst gjennom ulike prosjekter og programmer fram til Miljødirektoratet arbeider med å utvikle overvåkingsmetoder for å registrere utviklingen i det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. Naturindeks for Norge I 2010 ble Naturindeks for Norge lansert, og ny versjon ble lansert i Indeksen for åpent lavland som i hovedsak består av kulturlandskap, viser at tilstanden for det biologiske mangfoldet er bekymringsfull. Forvaltnings og skjøtselsplaner Fylkesmennenes miljøvernavdelinger er ansvarlige for å følge opp de høyest prioriterte områdene med forvaltnings og skjøtselsplaner. Dette er gjort i varierende grad. Samarbeid mellom landbruk og miljø er viktig i forvaltnings og skjøtselsarbeidet. En tilskuddsordning for nasjonalt verdifulle kulturlandskap ble opprettet i Målet for ordningen er å medvirke til bærekraftig forvaltning av naturverdiene. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket I 2009 ble 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med store natur og kulturverdier utpekt. I 2010 ble ytterligere to områder utpekt. Disse vil få særskilt forvaltning med ekstra tilskudd til drift, restaurering og skjøtsel. Landbruks og miljøforvaltningen samarbeider om ordningen. Se utvalgtekulturlandskap.no Tilskudd til truede naturtyper I 2010 kom det en tilskuddsordning for skjøtsel og restaurering av utvalgte naturtyper. Målet med ordningen er å ta vare på Side 8 / 39

9 I 2009 ble 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med store natur og kulturverdier utpekt. I 2010 ble ytterligere to områder utpekt. Disse vil få særskilt forvaltning med ekstra tilskudd til drift, restaurering og skjøtsel. Landbruks og miljøforvaltningen samarbeider om ordningen. Se utvalgtekulturlandskap.no Tilskudd til truede naturtyper I 2010 kom det en tilskuddsordning for skjøtsel og restaurering av utvalgte naturtyper. Målet med ordningen er å ta vare på naturtypene og mangfoldet av arter som kjennetegner dem. Fra og med 2015 ble tilskuddsordningen utvidet til å gjelde ca 40 truede naturtyper, inkludert de utvalgte naturtypene. Les mer om tilskudd til truede naturtyper Den største andelen av miljøforvaltningens tilskudd til naturtyper går til slåttemark. I 2015 ble slåttemarker skjøttet for midler fra denne tilskuddsordningen. Det utgjør om lag en tredjedel av alle registrerte utvalgte slåttemarker. Mellom 80 og 90 områder med kystlynghei og slåttemyrer blir skjøttet årlig ved hjelp av tilskuddsordningen. I tillegg blir det gitt tilskudd fra landbruksforvaltningen til skjøtsel og restaurering av kulturmark i om lag samme omfang som miljøforvaltningens tilskuddsordning. Fylkesmannen samordner midlene fra tilskuddsordningene slik at de blir brukt til beste for grunneiere og naturmangfold. Figuren nedenfor viser antall lokaliteter av de ulike naturtypene som har fått tilskudd til skjøtsel, og det totale arealet som ble skjøttet i Av slåttemarkene fikk om lag 150 områder også tilskudd fra jordbrukets miljøvirkemidler. Innmark > Innmark er der vi dyrker jorda, og er marka nærmest gården. Tidligere ble innmarka gjerdet inn for å beskytte den mot beitedyr som gikk utenfor. Nå beiter mange dyr i innmarka. Innmarka omfatter også bekker, store gamle trær og alléer, ulike kantsoner, steingjerder, åkerholmer eller andre små restareal med gamle slåtte og beitearealer. Utmark > Utmark er i prinsippet alt areal som ikke defineres som innmark. Betegnelsen omfatter det meste av innsjøer og vann, strender, myr, skog og fjell. Utmarka er ikke bearbeidet gjennom pløying og gjødsling. Her har dyr beitet og fôr til dyrene har blitt høstet. Seterlandskap og kystheilandskap er eksempler på utmark. 1. Slåttemark Side 9 / 39

10 fôr til dyrene har blitt høstet. Seterlandskap og kystheilandskap er eksempler på utmark. 1. Slåttemark Publisert av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger som tradisjonelt ble slått for å skaffe vinterfôr til husdyrene. Svært mange arter har slåttemarkene som leveområde. I dag har både slåttemarkene og mange av artene som lever der, blitt sjeldne. Bildet viser ei slåttemark som er i god hevd i Storlia i Leksvik kommune i Nord Trøndelag. Foto: Sissel Rübberdt Svisdalen i Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Foto: Sissel Rübberdt TILSTAND Side 10 / 39

11 Svisdalen i Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Foto: Sissel Rübberdt TILSTAND Få slåttemarker igjen Slåttemarker, også kalt slåtteenger, må bli slått regelmessig, for ikke å gro igjen. Tradisjonelt har mange slåttemarker også blitt beitet av husdyra om våren og høsten. Bortsett fra litt gjødsel fra husdyr på beite, ble ikke slåttemarkene gjødslet. Lauveng er en type slåttemark med spredte lauvtrær, der lauvet blir høstet som fôr til dyrene i tillegg til at gresset blir slått. Bruk av slåttemarker har foregått i flere hundre år i Norge, og har også satt preg på kulturarven vår. Man regner med at det i Norge var mest slåttemark i drift i siste halvdel av 1800 tallet. I mange hundre år var store arealer i Norge slåttemark, men i dag regner vi med at mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene er borte. Naturtypen er derfor sterkt truet. Norge har likevel mye slåttemark igjen i forhold til mange andre land i Europa. Sjeldne og trua arter Skjøtsel skaper bestemte forhold som gjør at mange plantearter trives godt. Flere av de sjeldne artene som lever i slåtteeng, har vanskelig for å leve andre steder. Så mange som 50 plantearter kan ha sitt levested på én kvadratmeter slåttemark. I tillegg til å være smakfullt dyrefôr, finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin og krydderplantene våre i slåtteengene. Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke er noen av artene som lever der. Med plantemangfoldet følger også et stort antall insekter. For eksempel finner man mange arter av humler, bier og sommerfugler i slåttemarkene. I tillegg finnes mange sjeldne sopper i denne naturtypen. De oransje symbolene viser noen verdifulle slåttemarker i Norge. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på "Utforsk kart". PÅVIRKNING Endringer i arealbruk Effektiviseringen av jordbruket har gjort at tradisjonell høsting av ugjødslede slåttemarker nærmest har opphørt. Når skjøtselen opphører, gror slåttemarkene igjen og de fleste slåttemarker går etter hvert over til skog. Planteartene som bare kan overleve på lyse og åpne områder, går dermed tapt. Gjengroing er den viktigste årsaken til at slåttemarker forsvinner, men oppdyrking, gjødsling og nedbygging fører også til tap av slåttemark. Slike påvirkninger er spesielt vanlige i lavlandet, der arealpresset er sterkest. TILTAK Slåttemarkene må skjøttes I 2009 ble det gitt ut en nasjonal handlingsplan for slåttemark, lauveng og slåttemyr. Hensikten er å få eller holde i gang skjøtsel av alle de mest verdifulle områdene. I 2011 ble de mest verdifulle slåttemarkene vedtatt som utvalgt naturtype. Dette betyr at de får bedre beskyttelse mot trusler som nedbygging og oppdyrking. I dag kan man søke om tilskudd til skjøtsel av slåttemarker, både gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper og landbrukets miljøvirkemidler. Riktig skjøtsel er viktig for å ivareta slåttemarkene og artene som lever der. Det er kartlagt mer enn 2500 verdifulle slåttemarker i hele landet. I 2016 ble det gitt tilskudd til skjøtsel av mer enn 600 slåttemarker. Figuren viser at antallet slåttemarker som holdes i drift har gått kraftig opp siden handlingsplanen kom. Slåttemark ä Side 11 / 39

12 Det er kartlagt mer enn 2500 verdifulle slåttemarker i hele landet. I 2016 ble det gitt tilskudd til skjøtsel av mer enn 600 slåttemarker. Figuren viser at antallet slåttemarker som holdes i drift har gått kraftig opp siden handlingsplanen kom. Slåttemark ä Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av slått. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Slåttemark som utvalgt naturtype er: slåttemark inkludert lauveng klassifisert som «svært viktig» (A lokalitet) og «viktig» (B lokalitet) av Miljødirektoratet For lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C lokalitet) Skjøtsel av slåttemark > Slåttemark trenger som oftest årlig slått. Mange av slåttemarkene kan også vår og/eller høstbeites med lette dyr og lavt beitetrykk (lav tetthet av beitende dyr). Slåtten bør foregå på sensommeren, slik at plantene på slåttemarka får satt frø før de blir slått, og insektene får utnyttet blomstene maksimalt før de forsvinner Slåtteredskap bør være lette maskiner som tohjulstraktor, eller som på gamlemåten med ljå Graset skal helst bakketørkes et par dager, slik at frøene fra plantene får drysse på bakken. Høyet må rakes sammen og fraktes bort. Graset kan også tørkes i hesjer dette var vanlig tidligere I lauveng kan trærne lauves (styves eller stubbelauves) om sommeren eller rises på senvinteren. Lauving og rising kan gjøres omtrent hvert femte år Side 12 / 39

13 Skjøtsel av slåttemark > Slåttemark trenger som oftest årlig slått. Mange av slåttemarkene kan også vår og/eller høstbeites med lette dyr og lavt beitetrykk (lav tetthet av beitende dyr). Slåtten bør foregå på sensommeren, slik at plantene på slåttemarka får satt frø før de blir slått, og insektene får utnyttet blomstene maksimalt før de forsvinner Slåtteredskap bør være lette maskiner som tohjulstraktor, eller som på gamlemåten med ljå Graset skal helst bakketørkes et par dager, slik at frøene fra plantene får drysse på bakken. Høyet må rakes sammen og fraktes bort. Graset kan også tørkes i hesjer dette var vanlig tidligere I lauveng kan trærne lauves (styves eller stubbelauves) om sommeren eller rises på senvinteren. Lauving og rising kan gjøres omtrent hvert femte år Gjødsling, graving og andre skadelige inngrep må unngås Les mer om skjøtsel i åpen slettemark og lauveng Utvalgte naturtyper > Enkelte naturtyper kan vedtas som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For å avgjøre om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges vekt på om naturtypen: Har en utvikling eller tilstand som gjør at naturtypen er truet Er viktig for én eller flere prioriterte arter Har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge Har internasjonale forpliktelser knyttet til seg Side 13 / 39

14 prioriterte arter Har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge Har internasjonale forpliktelser knyttet til seg 2. Kystlynghei Publisert av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper formet av beiting, brenning og slått. I Europa går kystlyngheiene langs en kilometer lang strekning fra Portugal i sør til Lofoten i nord. En tredjedel av strekningen ligger i Norge, som derfor har et ekstra ansvar for å ta vare på naturtypen. Kystlyngheilandskapet er noe av det eldste kulturlanskapet i Norge, formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. I dag er kystlynghei en sterkt truet naturtype. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 14 / 39

15 Har internasjonale forpliktelser knyttet til seg 2. Kystlynghei Publisert av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år gamle kulturmarkstyper formet av beiting, brenning og slått. I Europa går kystlyngheiene langs en kilometer lang strekning fra Portugal i sør til Lofoten i nord. En tredjedel av strekningen ligger i Norge, som derfor har et ekstra ansvar for å ta vare på naturtypen. Kystlyngheilandskapet er noe av det eldste kulturlanskapet i Norge, formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. I dag er kystlynghei en sterkt truet naturtype. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 15 / 39

16 Kystlyngheilandskapet er noe av det eldste kulturlanskapet i Norge, formet gjennom flere tusen år med jevnlig avsviing av busker, rydding av skog og kratt, og dyr som går på beite året rundt. I dag er kystlynghei en sterkt truet naturtype. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Røsslyng er en meget nøysom plante som er vanlig i hele Norge. Røsslyngen er vintergrønn og har derfor også fungert som vinterfor for husdyra. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Storfe på lyngheibeite som hviler seg på en nybrent flate. Foto: Lise Hatten Side 16 / 39

17 Storfe på lyngheibeite som hviler seg på en nybrent flate. Foto: Lise Hatten Lyngheiene er populære turområder og viktig for friluftsliv langs kysten. Foto: Lise Hatten TILSTAND Kystlynghei blant våre eldste kulturlandskap Langt tilbake i tid var landskapet langs kysten skogkledd. Med ild, øks og beitende husdyr begynte steinalderbøndene å rydde urskogen for å skape lyngheier. Ryddingen startet for omlag 5000 år siden, og i vikingtiden var hele Vest Europas kyst blitt et åpent landskap. Kystlyngheiene er derfor en av de eldste typene kulturlandskap vi har. Brennes med jevne mellomrom Kystklimaet gjorde at husdyra kunne gå ute på lyngheibeite hele året. For å opprettholde beitekvaliteten, ble lyngheiene brent med jevne mellomrom. Enkelte steder drev de også lyngslått. Etter at saueholdet tok seg opp i Norge på 1990 tallet, har en del kystlyngheier igjen blitt tatt i bruk etter flere tiår med opphør. Kystlynghei utgjør et viktig bidrag til det biologiske mangfoldet i kyststrøkene. Vegetasjonen i kystlyngheiene er hovedsakelig treløs og preget av lyng og andre dvergbusker. Røsslyng er den mest dominerende planten. Kystplanter med tilknytning til kulturlandskapet er ofte avhengig av kystlynghei. Også mange arter av fugler og insekter er avhengig av at lyngheiene holdes i aktiv drift. De lyseste oransje sirklene viser kystlynghei. Trykk "Utforsk kart" for å se kystlynghei og de utvalgte naturtypene i andre deler av landet. Internasjonalt ansvar Kunnskapen om de autentiske driftsformene i kystlynghei har holdt seg lenger levende i Norge enn andre steder i Nord-Europa. Norge har ei lang kystlinje med lyngheier, og det er stor variasjon mellom dem. I dag er likevel bare 10 prosent av de tidligere lyngheiarealene igjen. I de europeiske kyststrøkene langs Atlanterhavet finnes det kulturbetingete lyngheier helt sør til Portugal. Lofoten utgjør nordgrensen, og Norge har dermed de nordligste kystlyngheiene i Europa. De norske kystlyngheiene er viktige for den totale variasjonen innenfor naturtypen. Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på et representativt utvalg av Side 17 / 39 kystlyngheiene våre.

18 Internasjonalt ansvar Kunnskapen om de autentiske driftsformene i kystlynghei har holdt seg lenger levende i Norge enn andre steder i Nord-Europa. Norge har ei lang kystlinje med lyngheier, og det er stor variasjon mellom dem. I dag er likevel bare 10 prosent av de tidligere lyngheiarealene igjen. I de europeiske kyststrøkene langs Atlanterhavet finnes det kulturbetingete lyngheier helt sør til Portugal. Lofoten utgjør nordgrensen, og Norge har dermed de nordligste kystlyngheiene i Europa. De norske kystlyngheiene er viktige for den totale variasjonen innenfor naturtypen. Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på et representativt utvalg av kystlyngheiene våre. PÅVIRKNING Endringer i arealbruk Kystlyngheiene endrer seg når bruken av dem opphører eller endres. Totalt har mer enn 80 prosent av de kulturpåvirkede lyngheiene i Europa gått tapt siden begynnelsen av 1800 tallet. Disse har blitt nedbygd eller omdannet til åker, eng eller skog. Her i Norge startet denne utviklingen senere, og det er særlig etter andre verdenskrig at mye av kystlyngheiene har forsvunnet. De viktigste årsakene til at kystlynghei forsvinner er gjengroing, tilplanting og spredning av skog, oppdyrking og gjødsling, og nedbygging. Lengst sør i Norge er det i tillegg utfordringer med langtransportert nitrogennedfall, som gir endringer i lyngheiene. TILTAK Kystlyngheiene må skjøttes En gjennomgang av kunnskapen om kystlynghei i Norge har samlet mye informasjon om naturtypen. I tillegg er det laget en nasjonal handlingsplan som beskriver hvordan vi skal ta vare på kystlyngheiene. I 2015 fikk de mest verdifulle kystlyngheiene status som utvalgt naturtype. Det betyr at de får bedre beskyttelse mot trusler som nedbygging og dyrking. Flere områder med kystlynghei skjøttes, men svært mange steder har gjengroingen kommet langt. I dag skjøttes mye kystlynghei, både gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper og landbrukets miljøvirkemidler. Kystlynghei ä Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog. Langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått, har formet områdene. Kystlynghei som utvalgt naturtype er kystlynghei klassifisert som «svært viktig» (A lokalitet) eller «viktig» (B lokalitet) av Miljødirektoratet. Kulturlandskap ä Landskap som helt eller delvis er omformet fra den opprinnelige naturtilstanden på grunn av menneskers Side 18 / 39

19 Kulturlandskap ä Landskap som helt eller delvis er omformet fra den opprinnelige naturtilstanden på grunn av menneskers virksomhet. Det er ingen helt skarpe grenser mellom kulturlandskap og naturlandskap. Men i motsetning til naturlandskapet er kulturlandskapet avhengig av menneskers bruk eller skjøtsel for å bevare sin karakter. Som kulturlandskap regnes alt jordbruksareal og inn- og utmarksareal, med beitemark og utslåtter, herunder skog som er/har vært preget av jordbruksaktivitet. Utvalgte naturtyper > Enkelte naturtyper kan vedtas som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For å avgjøre om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges vekt på om naturtypen: Har en utvikling eller tilstand som gjør at naturtypen er truet Er viktig for én eller flere prioriterte arter Har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge Har internasjonale forpliktelser knyttet til seg Skjøtsel av kystlynghei > Ute på kystlyngheiene kan husdyr beite hele året, fordi lyngplantene i er vintergrønne og på grunn av de milde klimaet også vinters tid. Utegangarsau tåler vintre ute i havgapet godt Lyngbrenning er nødvendig for få en foryngelse av røsslyngen slik at kvaliteten på lyngbeitene opprettholdes. Side 19 / 39

20 Skjøtsel av kystlynghei > Ute på kystlyngheiene kan husdyr beite hele året, fordi lyngplantene i er vintergrønne og på grunn av de milde klimaet også vinters tid. Utegangarsau tåler vintre ute i havgapet godt Lyngbrenning er nødvendig for få en foryngelse av røsslyngen slik at kvaliteten på lyngbeitene opprettholdes. Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede Før man setter i gang med lyngbrenning er det viktig å ha kunnskap om metoden, slik at man kan gjøre det på en sikker måte. Det er viktig å ha nok mannskap og brannvesenet må være varslet på forhånd I tillegg til helårsbeite og lyngbrenning, ble kystlyngheiene tradisjonelt også påvirket av lyngslått. Lyngen ble slått med ljå og brukt som vinterfôr sammen med halm og høy Kystlynghei i god hevd er avhengig av et vellykket samspill mellom frøbankens sammensetning, beitetrykk og brenning 3. Slåttemyr Publisert av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede naturtypene vi har i Norge. Regelmessig slått gjennom hundrevis av år har formet slåttemyrene. Disse myrene er ofte svært artsrike, og de er blant annet viktige levesteder for fugler og sjeldne orkidéer. Side 20 / 39

21 sammensetning, beitetrykk og brenning 3. Slåttemyr Publisert av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede naturtypene vi har i Norge. Regelmessig slått gjennom hundrevis av år har formet slåttemyrene. Disse myrene er ofte svært artsrike, og de er blant annet viktige levesteder for fugler og sjeldne orkidéer. Slåttemyr har ofte en jevn og slett struktur. Her finnes gress, starr og orkidéer, og mange arter av moser, insekter og fugler. Foto: Else Marte Vold Breiull lever i rike myrer med kalkrik grunn. Her vokser den på en slåttemyr. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 21 / 39

22 Slåttemyr har ofte en jevn og slett struktur. Her finnes gress, starr og orkidéer, og mange arter av moser, insekter og fugler. Foto: Else Marte Vold Breiull lever i rike myrer med kalkrik grunn. Her vokser den på en slåttemyr. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Slåttemyrer er viktige levesteder for flere sjeldne orkidéarter. Her vokser engmarihand (Dactylorhiza incarnata) i slåttemyr. Foto: Kim Abel, Natirarkivet.no TILSTAND Sterkt truet naturtype Utmarksslåtten var sentral i det tradisjonelle jordbruket i Norge i lang tid, og myrene var blant de viktigste slåttearealene.det var de relativt kalkrike jordvannsmyrene med bra gressvekst som var de viktigste områdene å holde i hevd og ryddet for kratt og slått Side 22 / 39 med ljå.

23 TILSTAND Sterkt truet naturtype Utmarksslåtten var sentral i det tradisjonelle jordbruket i Norge i lang tid, og myrene var blant de viktigste slåttearealene.det var de relativt kalkrike jordvannsmyrene med bra gressvekst som var de viktigste områdene å holde i hevd og ryddet for kratt og slått med ljå. Da utmarksslåtten opphørte som driftsmetode, startet mange av myrene å gro igjen med busker og andre arter som lever i mer høyvokst og tett vegetasjon. Fordi slåttemyra kan preges av slåtten i lang tid, er det mulig å ta vare på verdiene i slåttemyra selv lenge etter at man har stanset med slått. Slåttemyrene er formet gjennom flere hundre år med menneskelig påvirkning og representerer en viktig del av natur og kulturarven vår. Ved flere slåttemyrer kan man fremdeles finne rester av høyløer bygninger som blant annet ble brukt for å holde høyet tørt. Hjem for sjeldne arter Artssammensetningen i slåttemyrene varierer med ph og fuktighet i jorda og hvor godt slåttemyra er holdt i hevd. Typiske arter på slåttemyr er arter som liker slått og fukt, for eksempel myrstjernemose, hårstarr, gulstarr, breiull og bjønnbrodd. Kalkrike slåttemyrer er særlig kjent for sine vakre og sjeldne orkidéer, deriblant flere marihandarter. Slåttemyr er også viktige trekk og hekkeområder for fugl, som for eksempel dobbeltbekkasin. Verdifulle slåttemyrer har gjerne jevn og slett struktur uten mye tuer og busker. I dag bruker vi disse kjennetegnene, sammen med lokalhistorie og kulturminner, for å finne ut hvor det tidligere har vært slåttemyr. De oransje symbolene viser noen verdifulle slåttemyr i Norge. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på "Utforsk kart". I løpet av første halvdel av 1900 tallet skjedde det store omlegginger i jordbruksdriften i Norge. Den tradisjonelle ljåslåtten på slåttemyrene avtok gradvis, og hadde stort sett opphørt rundt Kunstgjødsel og mer produktive gressorter ble etter hvert vanligere i bruk på innmarka, og da var det ikke lenger behov for den arbeidskrevende utmarksslåtten. PÅVIRKNING Få myrer blir slått I dag blir bare et fåtall myrer slått, og slåttemyr er en sterkt trua naturtype. Noen slåttemyrer ligger i verneområder og blir skjøttet av forvaltningen. Andre blir slått av grunneiere på eget initiativ. Den største trusselfaktoren for slåttemyrene er gjengroing, men også grøfting og nedbygging, tilplanting og oppdyrking har påvirket eller ødelagt områder av slåttemyr. TILTAK Kan fortsatt restaureres I 2009 ble det utgitt en handlingsplan for slåttemark og slåttemyr, som et verktøy i arbeidet med å ta vare på disse sjeldne naturtypene. Målet med planen er å få de mest verdifulle områdene i skjøtsel. Slåttemyr ble vedtatt som utvalgt naturtype i Det betyr at slåttemyr har fått bedre beskyttelse mot trusler som nedbygging og oppdyrking. I dag kan man søke om tilskudd til skjøtsel av slåttemyr, både gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper og landbrukets miljøvirkemidler. Se fordeling under indiaktoren om skjøttede naturtyper i kulturlandskapet. Riktig skjøtsel er viktig for å ta vare på slåttemyr og de artene som lever der (se faktaboks). Les mer om ordningen for å ta vare på utvalgte naturtyper hos Miljødirektoratet Slåttemyr ä Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemyr som utvalgt naturtype Side 23 / 39

24 Les mer om ordningen for å ta vare på utvalgte naturtyper hos Miljødirektoratet Slåttemyr ä Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemyr som utvalgt naturtype er slåttemyr klassifisert som «svært viktig» (A lokalitet) og «viktig» (B lokalitet) av Miljødirektoratet. Utvalgte naturtyper > Enkelte naturtyper kan vedtas som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For å avgjøre om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges vekt på om naturtypen: Har en utvikling eller tilstand som gjør at naturtypen er truet Er viktig for én eller flere prioriterte arter Har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge Har internasjonale forpliktelser knyttet til seg Kulturlandskap ä Landskap som helt eller delvis er omformet fra den opprinnelige naturtilstanden på grunn av menneskers virksomhet. Det er ingen helt skarpe grenser mellom kulturlandskap og naturlandskap. Men i motsetning til naturlandskapet er kulturlandskapet avhengig av menneskers bruk eller skjøtsel for å bevare sin karakter. Som kulturlandskap regnes alt jordbruksareal og inn- og utmarksareal, med beitemark og utslåtter, herunder skog som er/har vært preget av jordbruksaktivitet. Side 24 / 39

25 Kulturlandskap ä Landskap som helt eller delvis er omformet fra den opprinnelige naturtilstanden på grunn av menneskers virksomhet. Det er ingen helt skarpe grenser mellom kulturlandskap og naturlandskap. Men i motsetning til naturlandskapet er kulturlandskapet avhengig av menneskers bruk eller skjøtsel for å bevare sin karakter. Som kulturlandskap regnes alt jordbruksareal og inn- og utmarksareal, med beitemark og utslåtter, herunder skog som er/har vært preget av jordbruksaktivitet. Skjøtsel av slåttemyr > Slåtten gjøres med ett eller flere års mellomrom, avhengig av produksjonen på slåttemyra. Slåtten bør foregå på sensommeren, slik at plantene på slåttemyra får satt frø før de blir slått Slåtteredskap bør være lette maskiner som tohjulstraktor, eller som på gamlemåten med ljå. Graset skal helst bakketørkes, og høyet rakes sammen og fraktes bort. Tidligere ble graset ofte satt til tørk i stakk, eller bakketørket og lagret i høyløer i utmarka før det ble kjørt bort med hest og slede vinters tid Beite er som oftest ikke et godt alternativ til slått som skjøtselsmetode på slåttemyr, fordi myrene er sårbare for tråkk og andre påvirkninger fra beitedyrene. I begrensede perioder og med lavt beitetrykk kan man i enkelte tilfeller bruke beitedyr i faste myrkanter Gjødsling, grøfting og andre skadelige inngrep må unngås Side 25 / 39

26 og andre påvirkninger fra beitedyrene. I begrensede perioder og med lavt beitetrykk kan man i enkelte tilfeller bruke beitedyr i faste myrkanter Gjødsling, grøfting og andre skadelige inngrep må unngås 4. Verdifulle kulturlandskap per fylke Publisert av Miljødirektoratet Verdifulle kulturlandskap ble identifisert gjennom "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" på begynnelsen av 1990 tallet. Hensikten var å fange opp større kulturlandskapsområder som representer viktige biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. De knapt 300 områdene som ble høyest prioritert fordeler seg på alle fylker og følger i oversikten under: Fylke Kommune Navn Landskapsregion Østfold (17 omr) Moss Søndre Jeløy Oslofjorden Sarpsborg Solli/Ryen/Skinnerflo Sarpsborg Jelsnes/Strømnes Fredrikstad Begby Fredrikstad Hunn Fredrikstad Bjørnevågen Fredrikstad Solli/Ryen/Skinnerflo Fredrikstad Nes Hvaler Ytre Hvaler Aremark Bøensæter Dalsland Trøgstad Sand Rakkestad Rakkestadelva Råde Store Sletter Oslofjorden Råde Tomb Råde Solli/Ryen/Skinnerflo Side 26 / 39

27 Gjødsling, grøfting og andre skadelige inngrep må unngås 4. Verdifulle kulturlandskap per fylke Publisert av Miljødirektoratet Verdifulle kulturlandskap ble identifisert gjennom "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" på begynnelsen av 1990 tallet. Hensikten var å fange opp større kulturlandskapsområder som representer viktige biologiske, økologiske og kulturhistoriske verdier. De knapt 300 områdene som ble høyest prioritert fordeler seg på alle fylker og følger i oversikten under: Fylke Kommune Navn Landskapsregion Østfold (17 omr) Moss Søndre Jeløy Oslofjorden Sarpsborg Solli/Ryen/Skinnerflo Sarpsborg Jelsnes/Strømnes Fredrikstad Begby Fredrikstad Hunn Fredrikstad Bjørnevågen Fredrikstad Solli/Ryen/Skinnerflo Fredrikstad Nes Hvaler Ytre Hvaler Aremark Bøensæter Dalsland Trøgstad Sand Rakkestad Rakkestadelva Råde Store Sletter Oslofjorden Råde Tomb Råde Solli/Ryen/Skinnerflo Rygge Eløya Oslofjorden Rygge Værne Kloster Side 27 / 39

28 Akershus (12 omr) Oslo (3 omr) Hedmark (16 omr) Råde Tomb Råde Solli/Ryen/Skinnerflo Rygge Eløya Oslofjorden Rygge Værne Kloster Frogn Froen Oslofjorden Nesodden Røer Løes Oslofjorden Bærum Borøya og NV del av Ostøya Oslofjorden Bærum Tanumplatået Skogtraktene på AurskogHøland Mikkelrud Skogtraktene på AurskogHøland Bunes Skogtraktene på AurskogHøland Lysaker Skogtraktene på Nes (Akershus) Nestangen Eidsvoll Ørbekk Skogtraktene på Nannestad Ukkestadøya og N. Eik Hurdal Øvre Rognstad Skogtraktene på Hurdal Vollenga Skogtraktene på Oslo Østensjøvannet Oslofjorden Oslo Maridalen Skogtraktene på Oslo Blankvann Skogtraktene på Kongsvinger Varaldskogen Skogtraktene på Kongsvinger Nugurens østside Nedre Dalbygder på Stange Stange vestbygd Innsjø og Silurbygdene på Grue Hytjanstorpet Skogtraktene på Våler (Hedmark) Gravberget Skogtraktene på Trysil Livollen Skogtraktene på Åmot Osen-Ena Østerdalene Åmot Blikberget Skogtraktene på Stor-Elvdal Atnbru Østerdalene Stor-Elvdal Koppangsøyene Østerdalene Side 28 / 39

29 Oppland (13 omr) Vestfold (14 omr) Trysil Livollen Skogtraktene på Åmot Osen-Ena Østerdalene Åmot Blikberget Skogtraktene på Stor-Elvdal Atnbru Østerdalene Stor-Elvdal Koppangsøyene Østerdalene Rendalen Unset Østerdalene Rendalen Løkken Brua og Bullbakkene Østerdalene Tolga Vingelen Østerdalene Tynset Bjørgan Dal- og fjellbygdene i Trøndelag Folldal Einunndalen Lågfjellet i Sør Norge Os (Hedmark) Vangrøftdalen/Kjurrudalen Fjellskogen i Sør Norge Dovre Grimsdalen Lågfjellet i Sør Norge Dovre Øverbygda Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Skjåk Bråtågrenda Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Lom Bøverdalen/Flåklypa/(Visdalen) Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Vågå Nordherad Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Sel Heidal m/seterområder Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Sør Fron Hundorp - Frya Nedre dalbygder på Gausdal Follebu -Rudsbygd Nedre dalbygder på Østre Toten Balke-Lillo Innsjø og Silurbygdene på Gran Tingelstadhøgda Røykenvika Innsjø og Silurbygdene på Etnedal Steinsetbygda Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Nord-Aurdal Stølsvidda Fjellskogen i Sør Norge Vang Hensåsen med støler i Slettefjellet Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Horten Adal, Lørge Horten Fjugstad, Vestmanrød, Nasjonalparken Oslofjorden Bastøya Oslofjorden Horten Side 29 / 39

30 Vestfold (14 omr) Telemark (25 omr) Vang Hensåsen med støler i Slettefjellet Øvre dal og fjellbygder i OP og BU Horten Adal, Lørge Horten Fjugstad, Vestmanrød, Nasjonalparken Oslofjorden Horten Bastøya Oslofjorden Horten Borrevannet Tønsberg Jarlsberg - Ilene Tønsberg Slagen-Rom Sandefjord Langøya og Skravestad Sandefjord Hafallen Larvik Indre Viksfjord Larvik Drengskilen - Kaupang Larvik Nedre Ono Skogtraktene på Larvik Roligheten - Rauan Sande (Vestfold) Sandesletta Låglandsdalføra i TE, BU, VF Nøtterøy Skjærgård øst for Nøtterøy Skien Gjerpensdalen Låglandsdalføra i TE, BU, VF Skien Luksefjell Skogtraktene på Notodden Folserås Dal- og Fjellbygder i Bamble Bamble kirke - Esa-Hvalvika Kragerø Jomfruland Kragerø Stråholmen Nome Flåbygd Låglandsdalføra i TE, BU, VF Sauherad Nes Låglandsdalføra i TE, BU, VF Tinn Øvre Gøystdal Dal- og fjellbygder i Tinn Breisetdalen Dal- og fjellbygder i Hjartdal Kyrkjekrinsen-Gvammen Dal- og fjellbygder i Hjartdal Ambjørndalen Svartdal Dal- og fjellbygder i Hjartdal Bondal Dal- og fjellbygder i Side 30 / 39

31 Aust-Agder (13 omr) Hjartdal Kyrkjekrinsen-Gvammen Dal- og fjellbygder i Hjartdal Ambjørndalen Svartdal Dal- og fjellbygder i Hjartdal Bondal Dal- og fjellbygder i Seljord Flatdal Dal- og fjellbygder i Seljord Ambjørndalen Svartdal Dal- og fjellbygder i Seljord Skoregrendi Dal- og fjellbygder i Seljord Langlim Dal- og fjellbygder i Seljord Dyrlandsdalen Dal- og fjellbygder i Kviteseid Dalaåi Dal- og fjellbygder i Kviteseid Håtveit Bjålandsgrendi Dal- og fjellbygder i Kviteseid Øyene Vrådal Dal- og fjellbygder i Fyresdal Åslandsgrend Dal- og fjellbygder i Tokke Froland-Listog-Lie Dal- og fjellbygder i Vinje Flatastøl Austbø Mogardane Dal- og fjellbygder i Risør Frøyna Grimstad Hesnesøy Grimstad Homborøya Gjerstad Melås/Melåshøydene Skog og heibygdene på Sørlandet Gjerstad Eikelands Verk Skog og heibygdene på Sørlandet Vegårshei Kvisli Skog og heibygdene på Sørlandet Tvedestrand Furøya Tvedestrand Lyngør Lillesand Hellesøy Birkenes Tveiteraet Skog og heibygdene på Sørlandet Åmli Høgeli i Skjeggedal Skog og heibygdene på Side 31 / 39

32 Vest-Agder (8 omr) Rogaland (14 omr) Tvedestrand Furøya Tvedestrand Lyngør Lillesand Hellesøy Birkenes Tveiteraet Skog og heibygdene på Sørlandet Åmli Høgeli i Skjeggedal Skog og heibygdene på Sørlandet Bygland Vestre Kile Fjellskogen i Sør Norge Valle Rygnestad Dal- og Fjellbygder i Farsund Tranevåg Farsund Penne Jæren og Lista Flekkefjord Kirkehavn Heibygdene i Dalane og Jæren Flekkefjord Kleppe Dåtland Li Heibygdene i Dalane og Jæren Lindesnes Svinør Kvinesdal Feda Kvinesdal Salmeli Fjellskogen i Sør Norge Sirdal Øksendal Heibygdene i Dalane og Jæren Stavanger Resnes Jæren og Lista Sokndal Ørsland Heibygdene i Dalane og Jæren Sokndal Sogndalsstrand Heibygdene i Dalane og Jæren Bjerkreim Dyrskog Heibygdene i Dalane og Jæren Klepp Nese, Kattalandsvika Jæren og Lista Time Tjensvoll/Mossige Jæren og Lista Gjesdal Lima Heibygdene i Dalane og Jæren Suldal Ulladalen Midtre bygder på Vestlandet Suldal Klungtveit/ Litlehamar Indre bygder på Vestlandet Rennesøy Hodnefjell-Dale-Vikefjell Ytre fjordbygder på Vestlandet Rennesøy Helland Bø Ytre fjordbygder på Vestlandet Bokn Ognøy Ytre fjordbygder på Vestlandet Karmøy Bratt-Helgaland Kystbygdene på Vestlandet Side 32 / 39

33 Bokn Ognøy Ytre fjordbygder på Vestlandet Karmøy Bratt-Helgaland Kystbygdene på Vestlandet Utsira Utsira Kystbygdene på Vestlandet Hordaland (14 omr) Bergen Selvik Ytre fjordbygder på Vestlandet Fitjar Hanøy Kystbygdene på Vestlandet Kvinnherad Baroniet i Rosendal Midtre bygder på Vestlandet Kvinnherad Gjuvslandslia Midtre bygder på Vestlandet Jondal Tveddal og Freddal Midtre bygder på Vestlandet Ullensvang Vines Indre bygder på Vestlandet Eidfjord Hereid Indre bygder på Vestlandet Ulvik Syse Indre bygder på Vestlandet Voss Ulvund Indre bygder på Vestlandet Voss Krone Indre bygder på Vestlandet Kvam Skår Indre bygder på Vestlandet Fusa Kikedalen Midtre bygder på Vestlandet Osterøy Havrå Midtre bygder på Vestlandet Lindås Lygra Kystbygdene på Vestlandet Sogn og Fjordane (11 omr) Solund Utvær Kystbygdene på Vestlandet Leikanger Grindsdalen m/seterområde Indre bygder på Vestlandet Aurland Nærøyfjorden Indre bygder på Vestlandet Lærdal Midtre Lærdal Indre bygder på Vestlandet Årdal Utladalen Indre bygder på Vestlandet Luster Hafslobygda Indre bygder på Vestlandet Askvoll Tviberg Kystbygdene på Vestlandet Selje Fure Kystbygdene på Vestlandet Selje Hoddevik Kystbygdene på Vestlandet Eid Hjellesetra Midtre bygder på Vestlandet Stryn Faleide-Utigard Midtre bygder på Vestlandet Møre og Romsdal (17 omr) Herøy (Møre og Romsdal) Runde Nerlandsøy Kystbygdene på Vestlandet Side 33 / 39

34 Ørsta Norangsfjorden-Norangsdalen Midtre bygder på Vestlandet Norddal Herdalen-Norddal Indre bygder på Vestlandet Stranda Geirangerfjorden Indre bygder på Vestlandet Stranda Norangsfjorden-Norangsdalen Midtre bygder på Vestlandet Giske Alnes Kystbygdene på Vestlandet Rauma Romsdalen Indre bygder på Vestlandet Nesset Eikesdal Øverås Indre bygder på Vestlandet Midsund Tautra Midtre bygder på Vestlandet Fræna Eide Averøy Sunndal Sunndal Hustadvika-Atlanterhavsveien Hustadvika-Atlanterhavsveien Hustadvika-Atlanterhavsveien Grøvuvassdraget Jordalsgrenda Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Dal- og fjellbygdene i Trøndelag Midtre bygder på Vestlandet Surnadal Nordmarka Fjellskogen i Sør Norge Rindal Nordmarka Fjellskogen i Sør Norge Smøla Sør Smøla Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Sør Trøndelag (13 omr) Trondheim Høstad Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden Hitra Dolm Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Bjugn Tarva Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Roan Allmenningsværet Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Oppdal Kleivgardene-Sliper-Detli Dal- og fjellbygdene i Trøndelag Oppdal Vinstradalen Lågfjellet i Sør Norge Meldal Garberggårdene Dal- og fjellbygdene i Trøndelag Side 34 / 39

35 Røros Sølendet Viddebygdene i Sør Trøndelag og Hedmark Røros Tjerrålia Viddebygdene i Sør Trøndelag og Hedmark Røros Småsetran Viddebygdene i Sør Trøndelag og Hedmark Midtre Gauldal Seterdalen i Buas dalføre Fjellskogen i Sør Norge Midtre Gauldal Endalen Lågfjellet i Sør Norge Skaun Skjetne med Andåsen Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden Nord Trøndelag (11 omr) Frosta Tautra Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden Levanger Skånes Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden Levanger Ytterøy Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden Verdal Forra Fjellskogen i Sør Norge Verdal Sul Fjellskogen i Sør Norge Lierne Oppgården i Kvelia og Rømmervassetra Skog- og innlandsbygdene i N Trøndelag Flatanger Villa Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Flatanger Halmøya Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Vikna Kalvøya Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Nærøy Kjeksvika og Hesthagen Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Leka Skeisneset Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag Nordland (37 omr) Bodø Fjære Kystbygdene i Helgeland og Salten Bodø Bliksvær Nordlandsværran Bodø Karbøl Innlandsbygdene i Nordland Bodø Givær Nordlandsværran Side 35 / 39