132 kv Bjerkreim-Opstad

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv Bjerkreim-Opstad Bjerkreim, Time og Hå kommuner i Rogaland fylke

2 Tiltakshaver Lyse Elnett Referanse Dato Notatnummer Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Simen Sørlie Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Lyse Elnett tillatelse til å bygge og drive en 18 km lang kraftledning med nominell spenning 132 kv samt en ny transformatorstasjon. Kraftledningen skal bygges mellom Bjerkreim transformatorstasjon til ny Opstad transformatorstasjon. Ledningen berører Hå, Time og Bjerkreim kommuner. Ny Opstad transformatorstasjon bygges på tomt ved siden av eksisterende Opstad transformatorstasjon som skal rives. NVE gir samtidig Lyse Elnett samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av anleggene. Hva gir NVE konsesjon til? 18 km lang 132 kv kraftledning Ny Opstad transformatorstasjon Riving av dagens Opstad transformatorstasjon Midlertidig og permanent omlegging av kraftledninger ved Opstad transformatorstasjon for bygging av ny transformatorstasjon Hvorfor gis det konsesjon til ny kraftledning? NVE mener at tiltaket er viktig for å sørge for tilstrekkelig effekt inn til den sørlig delen av Jærnettet, og det legger til rette for å kunne fornye kraftledningsnettet på Jæren som er preget av alder og slitasje.

4 Side 2 Hva er virkningene av nettanleggene og hvordan kan disse reduseres? Ledningen og transformatorstasjonen vil være godt synlig i det åpne Jærlandskapet ved Opstad og ledningen vil kunne medføre noe økt kollisjonsrisiko for fugl og berøre forekomster av kystlynghei. NVE har i konsesjonen satt vilkår til utformingen av ledningen og gjennomføringen av anleggsarbeidet. Luftspenn over Litlamoset vil medføre økt kollisjonsrisiko for fugl, og det settes vilkår om å merke topplinen over vannet med fugleavvisere. Tilbakeføring av matjord over tomta der eksisterende Opstad transformatorstasjon står. Det settes vilkår om at det skal utarbeides en miljø- transport- og anleggsplan, som blant annet skal sikre at berørte interesser rådføres i detaljplanleggingen og i gjennomføring av anleggsarbeid. I tillegg skal det i denne planen omtales spesielt: o o En beskrivelse av hvordan landbruksarealer skal ivaretas på best mulig måte ved prosjekteringen av mastepunkter. Tiltak for å redusere virkninger for kystlynghei.

5 Side 3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Omsøkte tiltak NVEs behandling av søknaden Forskrift om konsekvensutredning Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Høring av tilleggsutredning Andre relevante konsesjonssaker Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av behovet og alternative forsyningspunkt Vurdering av tekniske løsning Teknisk vurdering av Oppstad transformatorstasjon Vurdering av kraftledningen mellom Bjerkreim og Kartavoll Vurdering av kraftledningen mellom Kartavoll og Opstad Vurdering av kabel som alternativ til luftledning Vurdering av visuelle virkninger Vurdering av Opstad transformatorstasjon Vurdering av virkninger for landbruk Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Vurdering av naturmangfold Anleggets utforming og avbøtende tiltak NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden(e), konsekvensutredning og tilleggssøknad(er)

6 Side 4 1 Søknaden Lyse Elnett meldte i juni 2016 planene om en spenningsoppgradering av overordnet distribusjonsnett på Sør-Jæren. Bakgrunnen for dette prosjektet er en sterk befolkningsvekst som har gitt et økt energiog effektforbruk i Sør-Rogaland og på Jæren. For 30 år siden var effektforbruket i Hå, Klepp og Time kommuner rundt 100 MW, mens maksimalverdien vinteren 2015/2016 ble målt til ca. 213 MW. Lyse Elnett forventer at forbruket øker til mellom 350 og 400 MW i Samtidig er mange komponenter i strømnettet gamle og nærmer seg sin tekniske levetid. Byggingen av eksisterende strømnett ble i all hovedsak gjort i perioden fra Kombinasjonen aldrende strømnett og økende forbruk gjør at det er behov for forsterkninger i Jærnettet. I søknad av søker Lyse Elnett om å bygge en 18 km lang kraftledning fra Bjerkreim transformatorstasjon til ny transformatorstasjon på Opstad. Lyse Elnett har over tid arbeidet med en forsterkning av Jærnettet ved overgang fra 50 kv til 132 kv systemspenning. Et nytt 132 kv forsyningsnett på Jæren vil være avhengig av sterke punkter i transmisjonsnettet for innmating i det underliggende distribusjonsnettet. Statnett SF er i gang med å bygge en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim kommune. Stasjonen bygges med 132 kv uttak for Lyse Elnett AS. For å mate kraft fra denne stasjonen inn i det fremtidige Jærnettet, søker Lyse Elnett AS i henhold til energiloven av om konsesjon for bygging og drift av de elektriske anleggene. I medhold av lov om oreigning av fast eiendom 2 punkt 19, søker Lyse Elnett også om ekspropriasjon av nødvendige grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig adkomst og transport. Lyse Elnett søker videre om forhåndstiltredelse i medhold av oreigningslova 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. 1.1 Omsøkte tiltak Lyse Elnett søker om å bygge en cirka 18 km lang 132 kv kraftledning mellom Bjerkreim transformatorstasjon i Bjerkreim kommune via Kartavoll i Time kommune til Opstad transformatorstasjon i Hå kommune. Søknaden omfatter også en ny transformatorstasjon på Opstad. Figur 1: Trasé 132 kv Bjerkreim-Opstad

7 Side 5 Traseen mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Kartavoll er 7 km, og er fastlagt gjennom konsesjon for nettilknytning av Måkaknuten vindkraftverk, NVE ref og det er ikke vurdert alternative løsninger for denne strekningen. Lyse Elnett søker om å montere ledningen på konsesjonsgitt dobbeltkurs masterekke sammen med kraftledningen til Måkaknuten vindkraftverk de første 7 km fra Bjerkreim transformatorstasjon til Kartavoll. På denne strekningen planlegges det å bruke tårnmast av vinkelstål og tiltaket er omfattet av konsesjonen nevnt over. Videre fra Kartavoll til Opstad transformatorstasjon er traseen 11 km og Lyse Elnett søker om å bygge enkeltkurs kraftledning med H-master i kompositt og vinkel- forankringsmaster som H-master i stål som vist i figur 2. Figur 2: Bæremast i kompositt til venstre, vinkel- forankringsmast i stål til høyre Beskrivelse av omsøkt trasé Kartavoll Opstad. Den omsøkte traseen til Opstad krysser under eksisterende 300 kv-ledning Kjelland Stokkeland rett sør for Mellomstrandsvatnet ved Kartavoll. Nettilknytningen av Måkaknuten vindkraftverk fortsetter nordover og krysser ikke 300 kv-ledning Kjelland Stokkeland. Omsøkt trasé skrår over åsen vest for Storafjellet. Videre er traseen over Litlamoset, og føres mellom gårdene Myrane og Skjeret. Traseen passerer sør for Høg-Jæren vindkraftverk og deretter mot vest på sørsiden av gårdene Tjelmsenga, Nygard og Åna fengsel, men på nordsiden av gårdene Myrvoll, Småvarden, Elvarulla, Bjorheim og Tvihaug. Cirka 500 meter sørvest for Åna fengsel møter traseen eksisterende 50 kv ledning Kjelland Opstad som på de siste 400 meter bygges om slik at begge ledningene føres parallelt inn på et innstrekkstativ til en ny Opstad transformatorstasjon. Innføringen i ny stasjon planlegges med jordkabel. Bjerkreim transformatorstasjon Statnett er gitt konsesjon for bygging av en ny transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim for innmating av vindkraft samt et nettuttak tilpasset Lyse Elnett sine planer. Forberedende arbeid for bygging av stasjonen startet våren Opstad transformatorstasjon Dagens Opstad transformatorstasjon ble oppført i 1952 og er senere bygget på. Stasjonen er bygget i betong uten isolasjon og til dels i to etasjer. Eksisterende stasjonstomt er ca m 2, og eies av Hå kommune. Denne stasjonen søkes erstattet av en ny stasjon på nabotomten. Dagens stasjon vil fjernes når ny transformatorstasjon er i drift.

8 Side 6 Lyse Elnett søker om å bygge ny Opstad transformatorstasjon som et innendørs gassisolert 132 kv koblingsanlegg (GIS- anlegg). Isolasjonsmedium vil være SF 6 gass. Stasjonen omsøkes med tre stk transformatorer installert. 1 stk 160 MVA transformator med omsetning 132/50 kv 1 stk 20 MVA transformator med omsetning 50/22 kv 1 stk 25 MVA transformator med omsetning 50/22 kv 5 stk bryterfelt for forbindelser (Bjerkreim, Nærbø, Holen, Høg- Jæren vindkraftverk og Kjelland) 4 stk transformatorfelt for 132 kv/50 kv og 50/22 kv transformatorer samt jordslutningsspole. 1 stk bryterfelt for sammenkobling av samleskinner primært (50/132 kv) 1 stk reservefelt Det nye stasjonsbygget vil oppføres etter gjeldende byggeteknisk forskrift så langt det passer for byggets formål. Det vil være et funksjonelt skille mellom 132 (50) kv og 22 kv anleggene i stasjonen. Det søkes om å tilrettelegge adkomst til stasjonen fra Fv Avkjørsel og adkomstvei er planlagt ut fra behovet for transport av transformatorer til/fra stasjonsbygningen. Omlegging av kraftledninger inn til ny Opstad transformatorstasjon Det er behov for å legge om deler av eksisterende 50 kv forbindelser Kjelland Opstad og 50 kv Nærbø Opstad for å tilpasse de inn til ny plassering av Opstad transformatorstasjon. Lengden på kabelanlegget for Nærbø Opstad øker med cirka 200 meter som følge av ny plassering av stasjonen. I anleggsfasen vil det være behov for midlertidig kabling av 250 meter av kabelanlegget for Kjelland Opstad forbi stasjonsområdet og inn i eksisterende stasjon. 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Forskrift om konsekvensutredning NVE har i brev av , NVE ref vurdert og konkludert med at tiltaket ikke faller inn under bestemmelsene om melding i forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket er derfor ikke meldt men skal konsekvensutredes i sammenheng med søknad etter energiloven i henhold til forskriftens 3. NVE har innarbeidet forskriftens utredningskrav i veileder for utforming av søknader om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg.

9 Side Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for ny 132 kv kraftledning Bjerkreim Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon av ble sendt på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Jærbladet og Stavanger Aftenblad samt i Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Hå kommune og Bjerkreim kommune, Time kommune, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden den på Karlsbu Kafe i Time kommune. I forbindelse med møtene, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene Høring av tilleggsutredning På bakgrunn av innspill under det offentlige møtet og i møte med kommunene, gjennomførte Lyse Elnett i samarbeid med konsulentselskapet Jøsok, teknisk og økonomiske vurderinger av jordkabel på deler av strekningen mellom Bjerkreim og Oppstad. NVE mottok utredningen og la den ut på våre nettsider før høringsfristen gikk ut Andre relevante konsesjonssaker Den delen av kraftledningen som skal bygges på dobbeltkursmaster mellom Bjerkreim og Kartavoll har vært på høring to ganger tidligere som nettilknytning av Måkaknuten vindkraftverk. Først som enkeltkursmaster vedtatt og andre gang som konsesjonsgitt løsning med dobbeltkursmaster vedtatt Innkomne merknader NVE mottok totalt 15 høringsuttalelser til søknad om ny 132 kv Bjerkreim-Opstad. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Lyse Elnett kommenterte uttalelsene i brev av Høringsparter i saken mener det er positivt med styrking av kraftsystemet i området og er generelt positive til at Lyse Elnett prøver å dekke behovet ved en kraftledning fra ny Bjerkreim transformatorstasjon. Høringsuttalelsene dreier seg derfor om løsningen og trasé. NVE har mottatt flere uttalelser om at kraftledningen burde bygges som jordkabel for å unngå ulemper for landbruk og bevaring av kulturlandskapet på Jæren. Dette inkluderer Hå kommune som spesielt trekker frem utsiktspunktet ved fylkesvei 504 med siktlinje over store deler av Jæren, og mot Stavanger. Fylkesmannen anbefaler merking av liner over Litlamoset, på de høyeste punktene over Kartavoll, samt i de fuktige myrdragene der det er større forekomster av vadefugl. Det er flere grunneiere og naboer som ønsker alternativ 1.0 fremfor omsøkt alternativ 1.4 i området ved Litlamoset, først og fremst av hensyn til visuelle virkninger i landskapet. Flere høringsuttalelser kommenterer Opstad transformatorstasjon. Hå kommune ber NVE vurdere en plassering øst for fylkesvei 181 på Åna fengsel sin tomt. Rogaland fylkeskommune forutsetter at endelig utforming av transformatorstasjonen med omkringliggende område, samt material og fargevalg og avbøtende tiltak vil beskrives i MTA. Det samme gjelder plassering av anleggsområdet.

10 Side 8 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres vil vi vurdere de tekniske og økonomiske forholdene. Videre er anleggenes visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø vurdert. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. 3.1 Vurdering av behovet og alternative forsyningspunkt NVE mener det er behov for å reinvestere store deler av Jærnettet på grunn av alder og tilstand. Statnett etablerer en transmisjonsnettstasjon i Bjerkreim der plasseringen er valgt på bakgrunn av ny vindkraft i dette området. Det er økende last ved Opstad transformatorstasjon og området er i dag forsynt hovedsakelig nordfra (fra Stokkeland transformatorstasjon), men pga. svake forbindelser har nettet problemer med å levere den nødvendige effekten allerede i , skriver Lyse Elnett. På Sør- Jæren er det ifølge søknaden få muligheter for å øke den lokale produksjonen for å møte kommende forbruksvekst. Det er heller ikke sannsynlig at tiltak innen energiøkonomisering eller omlegging av energisystemet tidsnok skal kunne forbedre kapasiteten eller dempe veksten. Sør-Jæren vil således være helt avhengig av en oppgradert infrastruktur for å sikre en pålitelig strømforsyning i de kommende årene. Lyse Elnett mener det mest reelle alternativet til omsøkte løsning er å etablere 300/132 kv transformering i Kjelland, og å oppgradere eksisterende 50 kv ledningsnett til Opstad. Lyse Elnett mener dette er en dårligere løsning blant annet fordi dette krever store kostnader i Kjelland, samt at ledningsnettet sør for Opstad er fra 2004 og tilstanden på ledningen er god. Lyse Elnett mener det totalt sett er billigere å bygge Bjerkreim-Opstad. Kostnaden i nåverdi for de ulike tiltakene er oppgitt i tabellen under. Tabell 1: Oppsummering av kostnader (nåverdi) for de presenterte alternativene i konsesjonssøknaden. Differansen i pris for Opstad kommer av noe senere investering for alternativet Kjelland-Opstad.*Det må investeres 105 MNOK for 132 kvtransformering i Bjerkreim uavhengig av Lyse Elnett sitt uttak.

11 Side 9 NVE mener det er et behov for å tilføre mer effekt i det sørlige Jærnettet og oppgradere ledningene i området. Vi mener videre det er fornuftig å etablere 132 kv-forsyning inn til Opstad. Dette spenningsnivået er marginalt dyrere å bygge sammenliknet med eksisterende 50 kv, men et 132 kvnett gir høyere kapasitet og bedre forsyningssikkerhet og planlegges for hele det fremtidige Jærnettet. NVE mener det fremstår som rasjonelt med et uttak til Jærnettet fra Bjerkreim transformatorstasjon via Opstad. NVE mener avbruddskostnadene og tapskostnadene er mer gunstig for Bjerkreim Opstad. Forskjellen i avbruddskostnader vil være svært liten, men med lengre avstand fra Kjelland vil gi høyere risiko for avbrudd, gitt alt annet likt. Det er uansett ikke avgjørende for valg av alternativ. Et alternativ til forsyning fra både Bjerkreim og Kjelland, kan være enda en forbindelse i tillegg til en som allerede er planlagt fra Fagrafjell til Opstad. Dette forutsetter minst én ekstra transformator i Fagrafjell, noe som ikke er omsøkt av Statnett i konsesjonssøknad for denne stasjonen. NVE mener fordelen med Bjerkreim sammenliknet med uttak fra Kjelland og Fagrafjell, er å utnytte transformatorer som i hovedsak vil benyttes for opptransformering av produksjon. Dette bidrar til at alternativet er billigere å bygge. Uttaket vil i Bjerkreim være i en transformatorstasjon som det også mates inn produksjon fra vindkraft. Dette gir en bedre utnyttelse av transformatoren. Det er kortere fra Bjerkreim til Opstad enn fra Fagrafjell eller Kjelland. Samtidig gir det bedre forsyningssikkerhet i området om distribusjonsnettet blir knyttet til flere punkter i transmisjonsnettet. NVE mener at omsøkte kraftledning fra Bjerkreim transformatorstasjon til Opstad transformatorstasjon er rasjonell og fremstår som den beste og raskeste måten å få styrket innmatingen til Jærnettet. 3.2 Vurdering av tekniske løsning Den omsøkte ledningen er av typen 685 Al-59 som gir en overføringskapasitet på 1600 A pr. leder, eller totalt 370 MW for hele ledningen. Dette er nok til å dekke hele forbruket til Jærnettet frem til 2060 ifølge Lyse Elnett sin effektprognoser. Lyse Elnett anslår totalkostnaden for byggingen av kraftledningen til 70 MNK som tilsvarer 3900 kr/m. NVE mener det er fornuftig å bygge en så sterk forbindelse som dette, da besparelsen ved å bygge en ledning med mindre dimensjoner er forholdsvis liten. For eksempel vil en ledning med 260 MW overføringskapasitet gitt en besparelse på ca 10 %. 3.3 Teknisk vurdering av Oppstad transformatorstasjon Opstad blir en stor stasjon med totalt 10 bryterfelt som er isolert for 132 kv, men flere felt vil driftes på 50 kv. Stasjonen vil ha en 132/50 kv overgangstransformator med ytelse på 160 MVA. Grunnen til at hele stasjonen ikke kan driftes med 132 kv fra dag én, er koblingen til Nærbø og Bø som sannsynligvis vil driftes på 50 kv en god stund fremover. I tillegg er det mulig å utnytte restlevetiden for de to 50/22 kv- transformatorene i eksisterende Opstad. Lyse Elnett vil gradvis legge om til 132 kv drift på hele stasjonen, og løser dette ved flere seksjoneringsmuligheter av samleskinna. Total investeringskostnad for Opstad er anslått til 180 MNOK. NVE har gått gjennom kostnadene for de ulike elektriske komponentene og mener anslagene er realistiske. Lyse Elnett ønsker å bygge stasjonen med gassisolerte bryterfelt (GIS løsning). En GIS løsning vil ta mindre plass samtidig som det er vurdert å være en rimeligere løsning på dette spenningsnivået. Det er etter NVEs vurdering lite sannsynlig at det oppstår feil i nye gassisolerte bryterfelt. Hvis en feil oppstår er derimot faren for lange utetider stor. For en så viktig stasjon som Opstad kan dette være svært kritisk. Det er derfor viktig å utforme anlegget med tanke på gassrom og muligheter for seksjonering slik at det er mulig å drifte store deler av anlegget selv om én enkeltfeil skulle oppstå i

12 Side 10 anlegget. NVE forutsetter at Lyse Elnett tar de nødvendige forhåndsregler når det gjelder reservedeler og sikring mot langvarige utetider. NVE forutsetter at utføringen er slik at det ikke oppstår lekkasjer av klimagassen SF6 som brukes som isolasjon mellom de elektriske komponentene. Ut fra en økonomisk vurdering er NVE enig med Lyse Elnett sin vurdering av det er fornuftig å bygge ny stasjonsbygning fremfor å reinvestere i den gamle. Dette er fordi eksisterende er preget av slitasje og det vil være kostbart å utbedre stasjonsbygningen til en tilfredsstillende standard. Vurdering av kraftledningen mellom Bjerkreim og Kartavoll NVE har tidligere vurdert og konsesjonsgitt trasé og master de 7 km fra Bjerkreim transformatorstasjon til Mellemstrand/Kartavoll. Her går traseen i hovedsak parallelt med eksisterende 300 kv- ledning Kjelland Stokkeland. Vi viser til våre vurderinger av denne traseen i NVE ref der endringen fra enkeltkursmast til dobbeltkursmast for den strekningen er det relevante for denne saken. Vi ser ikke grunnlag for å gjøre ytterligere vurderinger av miljø- og arealvirkninger av denne strekningen og vil basere oss på tidligere vedtak. 3.4 Vurdering av kraftledningen mellom Kartavoll og Opstad NVE vil i det videre vurdere virkninger av de cirka 11 km med ny kraftledning fra Kartavoll sør for Mellomstrandsvatnet til Opstad transformatorstasjon Vurdering av kabel som alternativ til luftledning Mange av høringsinstansene har påpekt at det bør vurderes om kraftledningen skal bygges som jordkabel på hele eller deler av strekningen mellom Kartavoll og Opstad transformatorstasjon, først og fremst av visuelle hensyn. Lyse Elnett har etter møte med kommunen og det offentlige møtet som NVE arrangerte, engasjert Jøsok Prosjekt for å lage en tilleggsutredning om bruk av jordkabel inn til Opstad transformatorstasjon. Dette resulterte i en rapport av 12. juli 2017 som ble lagt ut på NVE sine nettsider under høringen av søknaden. Hå kommune ønsker at alle kraftledninger bygges som jordkabler. Det er spesielt i området fra Jæren vindpark til Opstad transformatorstasjon at kabel burde vurderes, mener kommunen. Området er en del av «Flatjæren» og kommunen, sammen med flere høringsparter, skriver at kraftledningen vil bli mest synlig i dette området. Nasjonale føringer for kabel som alternativ til luftledning Forvaltningsstrategien for kabling av kraftledninger er beskrevet i Meld. St. nr. 14 ( ) «Nettmeldingen», som er behandlet av Stortinget. Den gjelder for slike anlegg i hele landet, og likebehandling er et viktig hensyn i forvaltningen. Regjeringen har i nettmeldingen presisert kriteriene for når det kan være aktuelt å fravike fra hovedregelen om at kraftledninger i regionalnettet (66 og 132 kv) skal bygges som luftledning: «luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville ha vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg

13 Side 11 eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn». Bakgrunnen for forvaltningsstrategien er i hovedsak at kabling er betydelig mer kostnadskrevende enn å bygge luftledning, og at det ikke skal bygges anlegg som påfører brukerne av kraftnettet større kostnader enn nødvendig. Kabelanlegg er dyrere i innkjøp enn luftledninger og krever graving eller kostbar sprenging av grøft. For 132 kv-ledninger er kabling i størrelsesorden 4 5 ganger dyrere som tommelfingerregel. I tillegg kan kabel gi beredskapsmessige utfordringer, da feil på kabelanlegg vanligvis tar betydelig lengre tid å finne og rette enn feil på luftledninger. Forvaltningsstrategien forutsetter også at løsningen må være akseptabel ut fra andre hensyn, og dette vil eksempelvis være hensynet til forsyningssikkerhet og teknisk gjennomførbarhet, i tillegg til virkninger for natur og miljø. Dersom ledningen var planlagt som en del av det maskede nettet, ville vurdering i all hovedsak vært knyttet til om «luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster». Miljøgevinstene skal i hovedsak være knyttet til visuelle gevinster. Det er også de visuelle virkningene av en kraftledning høringsinstansene er mest opptatt av. I tillegg hevder flere at det er lett og dermed rimelig å bygge jordkabel i dette området. I rapporten som Lyse Elnett har fått utarbeidet er det vurdert tre alternativer for kabel i området mellom Kartavoll og Opstad. Figur 3 viser en grov oversikt over de trasealternativer som ble utredet. Figur 3: Alternative traseer for jordkabel Alternativ 1 er 132 kv luftledning fra Kartavoll til Myrvoll, og 132 kv jordkabel fra Myrvoll til Opstad transformatorstasjon. Ny jordkabel går i dette alternativet i hovedsak langs eksisterende vei og total lengde på deltrasealternativ 1 er 6,4 km og erstatter 5 km luftledning.

14 Side 12 I alternativ 2 er det luftledning frem til Myrvoll for så i hovedsak å følge omsøkt trase med jordkabel til Opstad transformatorstasjon. Lengden på kabelen er 5,8 km og erstatter 4,6 km luftledning. Alternativ 3 er luftledning frem til vestsiden av vannet Litlamoset. Herfra føres 132 kv forbindelsen til Opstad transformatorstasjon hovedsakelig langs eksisterende vei. Total lengde på deltrasealternativ 3 med kabel fra Litlamoset til Opstad transformatorstasjon er 10,1 km og vil erstatte 8,7 km luftledning. Det er forventet at luftledning på den aktuelle strekningen vil koste cirka 4 MNOK pr km og kabel 12 MNOK pr km. Tabell 2 viser kostnadene for hhv luftledning og kabel i de tre ulike alternativene. Tabell 2: Kostnader for luftledning og kabel for tre ulike alternativer NVE konstaterer at jordkabel vil koste minst 50 millioner kroner mer enn det omsøkte alternativet. En jordkabel vil båndlegge en del mark og måtte graves ned i grøft. Ulike metoder for å legge kablene er diskutert i kabelrapporten. For å båndlegge minst mulig areal ved kabel, er de alternative kabeltraseene utredet i tilknytning til veier og alternativ 2 i tilknytning til elv. Kabeltraseene vil ha behov for å krysse en betydelig andel veier, både offentlige og mindre private grusveier som vil stenges i en anleggsperiode. NVE mener en unngår noen virkninger av å bruke kabel istedenfor luftledning, men samtidig får noen andre ulemper av et kabelinngrep. Dette er imidlertid ikke avgjørende i NVEs vurdering om kabel som et alternativ til luftledning i denne saken. En luftledning som omsøkt vil bli synlig i landskapet, særlig på den vestre halvdelen av traseen. NVE mener imidlertid de visuelle virkningene er moderate (se vurdering i kap 3.5.2). Etter nøye vurdering av kabel som alternativ til luftledning og med utgangspunkt i gjeldende kablingspolicy, konkluderer NVE at kabel ikke vil gi gevinster for bomiljø, nærfriluftsområder eller miljø som kan forsvare en merkostnad på millioner kroner. NVE mener derfor det er fornuftig at Lyse Elnett ikke har søkt om kabelalternativ. NVE ser ikke grunnlag for å pålegge ytterligere utredninger av kabling på dette spenningsnivået på denne strekningen Vurdering av visuelle virkninger Utgangspunktet for vurdering av visuelle virkninger er hvordan tiltaket innvirker på landskape. Synligheten av en kraftledning avhenger av hvilken landskapstype den går igjennom, hvordan omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor folk ferdes. Det vil gjennom en ledningstrase variere hvor synlig ledningen blir og hvor mange som ser den. Vurderingene av en kraftledning med hensyn til landskap og visuelle virkninger vil dermed variere langs traseen. Betydningen av denne kraftledningen for friluftsliv og kulturminner er i hovedsak knyttet til visuelle virkninger, dvs, i hvilken grad ledningen er synlig og hvordan den

15 Side 13 oppleves i og fra brukte friluftsområder og kulturminneområder, og i liten grad til direkte arealbrukskonflikter. Virkningene for friluftsliv og kulturminner vurderes derfor i dette delkapittelet om visuelle virkninger. Den omsøkte kraftledningen vil mellom Kartavoll og Opstad være i en helt ny trasé og vil gå igjennom et helhetlige og sammenhengende jordbruks- og heiområdet. Det er generelt lite bebyggelse i nærheten av traseen da den ikke går i nærheten av tettbebygde områder. Ved Skjeret, og mellom Tjelmsenga og Opstad er det enkelte bruk hvor ledningen vil være nærmere enn 200 meter fra bolighus og vil gi negative visuelle virkninger fordi det er åpne landskap. Området traseen går i ligger innenfor tre ulike landskapsregioner og strekker seg fra et kupert terreng i øst med bergkoller og daler i et variert mønster, gjennom det bølgende morenelandskapet på Høg-Jæren, for til slutt å ende opp i det vide og åpne slettelandskapet på Låg-Jæren i vest. Terrenget synker fra rundt 360 m.o.h ved Storafjellet ovenfor Kartavoll og ned til 74 m.o.h på Opstad. Landskapsområdet på Låg-Jæren og Høg-Jæren er storskala og åpent med terrengformer som gir lang sikt. NVE mener H-masten som Lyse Elnett søker om er en god estetisk løsning i landskapet som kraftledningen planlegges i. Etter NVEs syn er det en god løsning å bruke stålmaster for vinkelmaster da vinkelmaster i kompositt vil kreve omfattende bardunering som kan skape problemer for blant annet jordbruk. Denne typen brune stålmaster likner på de brune komposittmastene og de ulike materialene vil ikke bryte ledningens visuelle stiluttrykk. Etter NVEs syn fremstår mastetypene samlet med et godt helhetlig preg. Lyse Elnett søker om å krysse 300 kv kraftledningen på høyryggen vest for vestenden av Mellomstrandsvatnet. I en høringsuttalelse har Magne og Mona Undheim spilt inn forslag til en mindre omlegging av traseen på egen eiendom (gnr 51, bnr 3). NVE har bedt Lyse Elnett om å kommentere innspillet og Lyse Elnett har kommet fram til at dette kan gjennomføres uten vesentlige kostnader for prosjektet og uten negative konsekvenser for øvrig. Forslaget medfører at traseen må flyttes inntil 40 meter mot nord over en strekning på ca. 350 meter som vist i kart i figur 4. NVE støtter denne endringen som kun vil berøre eiendommen til grunneierne som har fremmet forslaget. Det er i dette området ved Buevegen at kraftledningen videre skal føres på konsesjonsgitt dobbeltkursmaster mot Bjerkreim. Figur 4: Justering av trasé ved Mellomstrandsvatnet

16 Side 14 Kartavoll - Skjeret Figur 5: Trasealternativer mellom Skjeret og Kartavoll Det er vurdert flere trasealternativer vestover fra Kartavoll - alt 1.0, 1.2, 1.3 og 1.4 se kart i figur 5. Kun alternativ 1.4 er omsøkt. Alle alternativene vil krysse det åpne myrområdet på Myrane. Herifra foreslås linjealternativene over vannet Litlamoset, før de ledes opp i det karakteristiske heiområdet rundt Ulvårudla og opp mot Stora fjellet. På grunn av terrengstigningen vil fjernvirkningen av tiltaket være særlig fremtredende. Den visuelle påvirkningen av alle alternativene i dette åpne landskapet vurderes derfor å ha stor konsekvens for landskapet i fagrapporten. Av alternativene vurderes 1.0 å synes minst da dette alternativet ligger i enden av vannet. Det omsøkte alternativet 1.4 vurderes å ha størst påvirkning på landskapsbildet, da denne traseen føres opp til toppen og kanten av fjellryggen ovenfor Kartavoll. Det omsøkte alternativet vil bli synlig fra fylkesvei 504, og fra boliger og steder ved Kartavoll. Ved kryssingen av Litlemoset, vil også 300 kv Kjelland Stokkeland ses på toppene i bakgrunnen se visualisering under.

17 Side 15 Bildet 1: Visualisering ved kryssing av Litlamoset Turområdet rundt Ulvarudlå har gode muligheter for turgåing, jakt og fiske. Området er et prioritert regionalt turområde i fylkesdelplan for friluftsliv og idrett. Området har flere turalternativ og rundturer. Fra toppen av Ulvarudlå er det en vidstrakt utsikt over landskapsområdet. Eksisterende 300 kv ledning går igjennom området fra sør mot nord, og vindparken på Høg-Jæren er synlige i dag og NVE mener den omsøkte kraftledningen ikke endrer landskapsopplevelsen fra dette området. Det er tilrettelagt for parkering fra nord, men området har også tilkomstmuligheter fra Litlamoset i sørvest. Både Karten, Kartakalven og Synesvarden er topper i et sammenhengende friluftsområdet som strekker seg i øst-vestlig retning. Det åpne terrenget gir god utsikt, og særlig fra høydepunktene er det god utsikt over landskapet. Traseen er cirka 2 km fra Kartakalven og cirka 3 km fra Synesvarden. Fra disse toppene er det utsikt mot Litlamoset som kraftledningen krysser over. NVE mener den omsøkte kraftledningen vil bli synlig, men ikke dominere i utsikten da avstanden til kraftledningen er mellom 2 og 3 km. Samtidig er det vindparken som vil være den tekniske installasjonen som vil være mest synlig. Områdene har flere turløypealternativer med rundturer og turstier som forbinder de ovennevnte toppene med hverandre. Hovedtilkomsten til områdene er fra parkeringsplasser som er etablert langs Tovdalsvegen og Buevegen, samt ved Holmavatnet (Holmavatn Misjonssenter). Fra Holmavatnet går det en meget populær rundtur via Synsvarden og Steinkjerringa. Her er det utsyn mot Høg-Jæren vindpark og kraftledningen planlegges i forkant av vindparken og vil være synlig men lite fremtredende, etter NVEs vurdering.

18 Side 16 Skjeret - Opstad Figur 6: Trasé mellom Skjeret og Opstad For den delen av alt. 1.0 og alt.1.2 som føres langs nordsiden av Bueveien, vil eksisterende vindkraftanlegg på Høg-Jæren etter NVEs syn tone ned virkningene av kraftledningen i landskapet. Det er vindturbinene som vil dominere synsinntrykket av tekniske inngrep på Høg-Jæren. Bildet 2: Fra fylkesvei 504 ved Elvarulla mot nordøst. Kraftledningen er visualisert i forkant av vindparken. For strekningen fra Skjeret til Opstad vil både alternativ 1 og alternativ 1.1 (figur 6) bli ført over et vidåpent jordbrukslandskap nede på Jærsletten og som etter NVEs mening vil synes godt i hele området. NVE mener det er i dette området kraftledningene vil ha størst visuell virkning. Hå kommune har skrevet i sin uttalelse at kraftledningen vil være synlig fra fylkesvei 504 som på enkelte punkter i dette området har siktlinje mot store deler av Jæren og mot Stavanger. NVE mener det ikke finnes bedre alternative traseer for luftledning, men jordkabel på strekningen ville fjernet de visuelle virkningene. Synlighet i seg selv er ikke et tilstrekkelig argument for å velge jordkabel og vi viser til vurderingene i kapittel

19 Side 17 Alternativ 1.0 vil påvirke hovedinnkjørsel til fengselet visuelt. Alternativ 1.1 går gjennom kulturmiljø Krigsminnene i utmarka til fengselsområdet blir etter NVEs vurdering mer påvirket av alternativ 1.1 enn 1.0. Kraftledningen vil i det omsøkte alternativet 1.0 gå i ytterkant av kulturminneområdet i god avstand fra selve fengselet og kulturmiljøet som det utgjør. NVE legger til grunn at kulturmiljøet ikke blir vesentlig visuelt påvirket av ledningen Vurdering av Opstad transformatorstasjon Lyse Elnett har etter en teknisk vurdering, konkludert med at det er lite hensiktsmessig med utvidelse av eksisterende stasjon. Det er sprekkdannelser i yttervegger med korrosjon i armeringsjern og det vil kreve omfattende arbeider for å bygge om stasjonen fra 1952 slik at den kan tilfredsstille krav i beredskapsforskriften. NVE har i forbindelse med forslag til utredningsprogram til melding om spenningsoppgradering fra 50 kv til 132 kv Vagle Opstad («Jærnettprosjektet») vurdert ulike plasseringer av Opstad transformatorstasjon. NVE konkluderte med at Lyse Elnett måtte utrede to ulike lokaliseringer for stasjonen. Etter utredning av disse to alternativene, har Lyse Elnett valgt å omsøke ett av alternativene. I søknaden forklares dette med at omsøkte alternativ vil gi enklere tilknytning av kraftledningen og at det andre alternativet ligger innenfor et areal definert som aktsomhetsområdet for flom. NVE støtter Lyse Elnett sine vurderinger og mener den omsøkte plasseringen av Opstad er den mest fornuftige. Figur 7: Visualisering av ny Opstad transformatorstasjon Opstad transformatorstasjon ligger åpent og med fullt innsyn fra passerende veier og omkringliggende arealer. Det er etter NVEs mening derfor viktig at utformingen av stasjonen tilpasses omgivelsene best mulig og at det brukes design, materialer og farger som gjør bygningen minst mulig fremtredende i landskapet. Lyse Elnett har forsøkt å finne et arkitektonisk utformingsuttrykk for stasjonen som kan harmonere og tilpasses med plasseringen i terrenget. Transformatorstasjonen planlegges orientert mot øst, slik at den mest synlige del av stasjonen vil være mot trafikken langs Fv Det er behov for å etablere brannskiller mellom transformatornisjene, og disse kan benyttes i varierende grad å påvirke uttrykket til stasjonen. I en eventuell konsesjon vil det settes krav om en «Miljø, transport og anleggsplan» for prosjektet der endelig utforming, farge og materialvalg må avklares. I søknaden visualiseres tre løsninger, en av dem i figur 7 over. Arealbehovet for en ny stasjon vil være ca m 2. Av dette utgjør stasjonstomt med vedlikeholdssone 105x60 meter (6300m 2) og areal for adkomstvei 400 m 2. Bygget vil være i to etasjer. Transformatorstasjonen plasseres mot øst for å lette

20 Side 18 adkomst til denne og for å beskytte anleggene mot saltråk og snø, samt for å redusere arealbruk for stasjon og adkomstvei. Figur 8: Situasjonsplan ny Opstad transformatorstasjon. Arealbehovet er større for ny transformatorstasjon enn dagens som skal rives. Dagens stasjon vises i situasjonsplanen i figur 8. Både omsøkt og dagens stasjon ligger ved siden av hverandre på det samme jordet. For å begrense tapet av matjord, kan det være aktuelt å sette vilkår i en eventuell konsesjon om at det skal legges matjord over tomten der dagens Opstad transformatorstasjon rives Vurdering av virkninger for landbruk NVE har mottatt en høringsuttalelse fra Kristian Aarsland som skriver at han gjødsler med kumøkk og slangespreder. NVE har vært i kontakt med Kristian Aarsland og fått bekreftet at han sprer gjødsel med en slange på flere hundre meter som trekkes bak traktoren. Et mastepunkt på jordet vil være til hinder for denne metoden. NVE legger til grunn at linene ikke vil være noe problem da gjødselen spres langs bakken. Lyse Elnett har i kommentar til høringsuttalelsen sagt at de kan unngå mastepunkt midt på jordet i det aktuelle området. Etter samtale med Kristian Aarsland konstaterer NVE at kraftledningen ikke vil være en begrensning for gjødslingen om mastepunktet kommer utenfor jordet. Kristian Aarsland har også kommentert at kraftledningen vil gjøre det vanskelig å grave grøfter under kraftledningen og det krever eget kurs. Lyse Elnett har på telefon til NVE fortalt at de kan tillate graving under kraftledningen om de kontaktes før gravingen. De krever bare kurs av de som jobber med anleggsarbeider for kraftledninger over lengre perioder. NVE legger til grunn at Lyse Elnett må kontaktes av grunneier før graving i nærheten av ledningen om det ikke foreligger egen avtale med Lyse Elnett om annet. NVE legger til grunn at den omsøkte kraftledningen ikke vil legge særlige begrensninger for grøftegraving. Lyse Elnett planlegger å bygge kraftledningen med 10 meter overhøyde der det er dyrka mark for å ta hensyn til store landbruksmaskiner som brukes på Jæren. Dette er høyere enn forskriftskravet men kan bygges med de planlagte mastetypene. Etter det NVE kjenner til er de største maskinene som brukes til landbruk i området er 6-7 meter i dag og vi mener derfor dette er tilstrekkelig overhøyde.

21 Side Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Jæren er et området i landet hvor det er meget tett forekomst av kulturminner pr. arealenhet. Et stort antall kulturminner er registrert i de kommunene som blir berørt. Dette gjelder kulturminner fra alle perioder, og representerer vesentlige kulturminneverdier. Det er også stort potensiale for funn av hittil ikke kjente kulturminner under bakken. Langs de ulike trasealternativene mellom Kartavoll og Opstad er det ifølge søknaden avgrenset totalt 7 ulike kulturmiljø, hvorav hvert av disse kan ha flere enkeltstående kulturminner innenfor grensene. NVE mener hovedutfordringen med kraftledningen for tema kulturminner og kulturmiljøer er knyttet til strekningen med passering av området ved Åna fengsel der kulturminnene knyttet til fengselet står sentralt. Åna fengsel er omfattet av Landsverneplan for Justissektoren. Formålet med vernet er: «å sikre det helhetlige anlegget Opstad tvangsarbeidsanstalt oppført etter planen utarbeidet av Justisdepartementet, og som den første og eneste i sitt slag, etablert som svar på Løsgjengerloven av Formålet med å frede utomhus arealet er å sikre det helhetlige anlegget med soneinndeling, sikre ny kontrollert utvikling, og ta vare på anleggets avsidesliggende og monumentale preg». NVE legger til grunn at tiltaket ikke vil komme i direkte konflikt med kjente kulturminner. Kraftledningen vil imidlertid gi visuelle virkninger for kulturmiljøene ved Åna fengsel, noe som er nærmere vurdert i kapittel under visuelle virkninger. NVE mener kraftledningen ikke vil ødelegge for verneformålet med å sikre det helhetlige anlegget med soneinndeling, og ta vare på anleggets avsidesliggende og monumentale preg. En kraftledning vil innebære et inngrep, men likevel ikke endre opplevelsen av området vesentlig da det allerede er flere andre ledninger i området og eksisterende transformatorstasjon erstattes av en ny Vurdering av naturmangfold Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. I vår saksbehandling skal vi vurdere eventuelle tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt, jf. prinsippene i naturmangfoldloven 7 jfr Kravene til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken baserer seg på: Søknad fra Lyse Elnett datert Fagrapport fra Ecofact datert mars Norsk rødliste for arter 2015 Norsk rødliste for naturtyper 2011 Nettportalen til artsdatabanken Innkomne høringsuttalelser NVE mener kunnskapsgrunnlaget for landskap, naturtyper og fugl som berøres av tiltaket er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Det er ikke behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok.

22 Side 20 Norsk rødliste for arter 2015 er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Norsk rødliste er basert på dagens kunnskap om arter i Norge, og er benyttet for kategorisering av truede og sårbare arter. Artene i Norsk rødliste er plassert i én av seks kategorier, hvorav «truede arter» omfatter kategoriene CR kritisk truet, EN sterkt truet og VU sårbar. I tillegg til Norsk rødliste for arter finnes det en tilsvarende liste for naturtyper, kalt Norsk rødliste for naturtyper For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen. I søknaden er det cirka 11 km med ny kraftledning fra Kartavoll til Opstad. Traseen går i uberørte naturområder i den østlige delen mot Kartavoll før den går over i jordbruksareal ned mot Opstad. Vurdering av virkninger for naturmangfold ved bygging av kraftledninger med spenning 132 kv knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og til direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås ved justering av trasé eller masteplassering, og med tilpasning av anleggsarbeidene. I anleggsfasen kan aktivitet og terrenginngrep forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at individer trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid er generelt en sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare. I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i området og ledningens utforming og plassering i terrenget. Kraftledningsgaten kan ha en positiv virkning for hjortevilt ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenliknet med tilstanden før ledningen ble anlagt. Hvilke virkninger en ny kraftledning rent faktisk vil gi er det vanskelig å forutsi, fordi mange faktorer spiller inn. Fugl og annet dyreliv reagerer også ulikt på forstyrrelser. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om det pågår anleggsarbeid i nærheten, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt. Det er rådyr og hare i området. Hjortevilt er generelt robuste mot nye inngrep i form av kraftledninger. Anleggsarbeidet kan imidlertid virke skremmende for alt vilt. NVE mener tiltaket vil ha små konsekvenser for rådyr og hare. NVE vil i det videre vurdere hvilke arter og naturtyper vi mener er relevante å vurdere virkningene for, som følge av de omsøkte tiltakene. Dette er relevant for vår vurdering av om beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig. Naturtyper og vegetasjon Naturtypeverdiene i tiltaksområdet for ny kraftledning knytter seg i det vesentlig til den utvalgte naturtypen kystlynghei, jf. forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven, og kystmyr/intakt lavlandsmyr. Kystlynghei har vid utstrekning østover og sørover for traséområdet, med noen av de største forekomstene i fylket her. Under er en figur 9 som viser beliggenhet og vekting av viktige naturtyper i og ved traséområdet. Figuren er fra søknaden og vektingen er gjort av fagkonsulenter. Det omsøkte alternativet følger alternativ fra vest i kartet alternativ 1.0, 1.2 og 1.4.

23 Side 21 Figur 9: Områder med vekting av naturtyper. Kilde: fagrapport fra Ecofact En liten del av det store kystlyngheiområdet ved Ulvarudla som har A-verdi og et mindre området ved Tjelmsenga (nr 5) med C-verdi vil bli berørt av alle trasealternativene. Det kan bli et sted mellom 5 og 10 master i området ved Ulvarudla som vil gi et direkte arealbeslag på ca m 2 alt etter hvilket alternativ en ser på. Det omsøkte alternativet vurderes av NVE som det som gir minst virkninger for kystlynghei fordi det går i ytterkant av dette relativt store kystlyngheiområdet. Det går flere ledninger gjennom dette området i dag og selve mastepunktene beslaglegger svært begrenset med areal. Derimot vil muligheten for fortsatt skjøtsel av kystlynghei være avgjørende for hvilke konsekvenser en kraftledning vil få. Lyse Elnett sier at brenning kan tillates dersom de får beskjed i god tid før det planlegges gjennomført. Lyse Elnett vil da kunne vurdere om det er behov for utkobling av ledningen. Det må også være personell fra Lyse Elnett tilstede under brenningen for å ta vare på ledningen. Etter NVEs syn vil ikke kraftledningen gi begrensninger på skjøtsel av kystlynghei. Gjennomføring av anleggsarbeidet vil ha betydning for påvirkning av kystlynghei. NVE mener at ved å legge opp til naturlig revegetering, hensynsfull kjøring, og tilbakeføring av lokale masser og istandsetting kan bidra til å ivareta kystlynghei. NVE vil vurdere ved en eventuell konsesjon vilkår om at tiltakshaver skal vurdere slike tiltak for å redusere virkningene for kystlynghei. NVE mener at hensynet til kystlynghei ikke er av avgjørende betydning for valg av alternativ da det direkte inngrepet vurderes som lite og ledningen ikke vil begrense skjøtselsmulighetene. Områdene merket som 2 og 3 i kartet er områder med kystmyr. I område 2 vil det ikke være behov for mastepunkt i myra, og for området 3 kan det bli aktuelt med ett mastepunkt. Det omsøkte alternativet vil berøre den nedre delen av myrområdet. Denne delen omfatter til en viss grad sumpige arealer, men disse arealene er inkludert for arronderingens skyld. NVE mener et mastepunkt her vil gi lite negative