Uttalelse om: Søknad om oljeomlasting Bøkfjorden og Korsfjorden

Transkript

1 Til Statens forurensingstilsyn (SFT) Kirkenes 14. januar 2008 Uttalelse om: Søknad om oljeomlasting Bøkfjorden og Korsfjorden 1 Innledning Vi vil her gi en del kommentarer og merknader til planen om oljeomlasting og den konsekvensanalyse som ligger til grunn. Vi har allerede i forhold til Forslag til planprogram for konsekvensanalysen uttrykt skepsis til hvordan arbeidet var lagt opp og har pekt på at utreder allerede før utredningsprogrammet var fastsatt hadde formulert viktige konklusjoner i saken. Det samme gjelder kommunen. Konklusjoner som dette hører selvsagt ikke hjemme før etter konsekvensene er utredet og vurdert, og disse momentene svekker klart vår og publikums tillit til utredningen. Vi har også pekt på det problematiske i at utreder er håndplukket i strid med loven. Det som en noe kritisk kan være fristet til å karakterisere som manglende integritet hos både utreder og oppdragsgiver tilsier at relevante statlige instanser bør se med kritisk blikk på det arbeid som legges frem. For øvrig har vi gitt uttrykk for at uredningen ikke må bære preg av synsing på bakgrunn av utredninger som allerede er veid og funnet for lette. Beklageligvis kan vi ikke si at utreder har gjort vår skepsis til skamme, og vi vil peke på en del konkrete felter der vi mener konklusjonene er for dårlig underbygget. Vi vil her forsøke å vise at det er en rekke faktorer som taler mot å innvilge tillatelsen, og vi anbefaler at den ikke blir innvilget. 2 Drøfting 2.1 Konsekvensutredningen Det er tidligere konstatert at de foregående utredninger ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å vurdere konsekvensene av den foreslåtte virksomhet. Likevel kan vi nå lese at: - Tidligere utredninger og eksisterende informasjon er sammenfattet, vurdert og kommentert. - Enkelte tema er ytterligere utredet i tråd med planprogram for konsekvensutredning av Bortsett fra enkelte tema er det altså det en kaller for gammel graut som blir servert. 2.2 Reguleringsplanen Støy Vi har i tidligere høring påpekt følgende: "Nærområdet her er et betydelig utfarts- og hytteområde. Her må det legges vekt på at dette i utgangspunktet var et av de få støyfrie områder igjen i kommunen uten skuterløypetrasse på vinterstid." Dette forhold er ikke vurdert i konsekvensutredningen eller reguleringsplanen. Dersom området reguleres til oljeomlasting, bør det tilrettelegges for alternative skuterfri utfartsområder vinterstid som kan kompensere for evt tap av de siste tilgjengelige stille friluftsområdene i kommunen Sårbare arter Vi mener fremdeles at sårbarheten til faunaen ikke er tilstrekkelig belyst. Ref Neiden som vernet våtmarksområde for vegetasjon (sjeldne planter), fugleliv og annet

2 dyreliv, med stor betydning som raste- eller overvintringsområde for fugler, hvorav flere rødlistearter (lappspove, polarsnipe, stellerand). Ref også andre andefugler i Bøkfjorden Nasjonale laksefjorder Å opprettholde den nordatlantiske villaksen er viktig. Siden det er en utbredt argumentasjon at tiltak i forhold til nasjonale laksefjorder kun gjelder oppdrettsaktivitet vil legge frem et sitat fra Miljøverndepartementet som illustrerer at også oljeaktivitet er tenkt omfattet av begrensningene: I tillegg til restriksjoner på oppdrettsvirksomhet, vil det ikke være tillatt med større inngrep i munningsområdene som kan påvirke laksen ved inn- og utvandringer. Det vil også være aktuelt å nekte etablering av virksomhet som medfører risiko for alvorlig forurensning som kan skade laksen eller forstyrre laksens vandring. I undersøkelsen kan vi lese at Resultatene indikerer at noen av de alternative lokalitetene gir betydelig større risiko for skade enn andre. Det vil altså si at det ikke er noe spørsmål om smolten i vår nasjonale laksefjord utsettes for fare det gjør den i alle scenarier. Og i enkelte kan en i verste fall påregne en dødelighet på 60 %. Da må en konstatere at virksomheten går på tvers av det som er premissene for en nasjonal laksefjord. Spesiell vekt må en legge på dette i dagens situasjon for den nordatlantiske laksen som er i en enda mer kritisk situasjon enn da de nasjonale laksefjorder ble besluttet vernet. Fylkesmannen vurderer i dag kritiske tiltak for å redusere fangsttrykket på laksen, for om mulig å berge gytebestanden. I en slik situasjon kan det ikke være riktig å etablere alvorlige risikofaktorer i en nasjonal laksefjord. For å verne smolten og ikke hindre/genere oppgående laks må helårsdrift utelukkes Eksplosjonsfare Den alvorlige eksplosjonsfare gasskondensat representerer og risikoen for at hele fartøyer skal brenne eller eksplodere er ikke vurdert Strøm- og isforhold Vi kan ikke se at risikoen for at isflak som kommer med strømmen kan utgjøre en fare for utlagte lenser forhold er utredet Metodikk og brist i logikk i argumentasjon SINTEFs analyse ser på strømningsforholdene i fjorden beregnet ut fra et normalår og kun for perioden april til mai. Dvs en liten del av den aktuelle omlastingsperiode, og uten å gjøre beregninger for maksimal- og minimalverdier for vannføring. Dette kan ikke være tilstrekkelig, det må også gjøres worst case analyser for å vise hva som kan skje. Maksimalverdier for utstrømming av ferskvann (vårflom) og vind målt 300 fot (eller mer) over fjorden (flyplassen) gir eksempelvis et maksimalt positivt tegnet bilde av utstrømming av olje ut fjorden. En kan også stille spørsmål ved om det samme er gjeldende for oljens egenskaper og hvilken olje som er valgt å bruke i analysen: En norsk råolje er valgt fordi det i dag er liten kunnskap om forvitringsegenskapene til aktuelle russiske råoljer. Burde en ikke da skaffe seg kunnskap om den oljen som er aktuell? Det gjøres antagelser om hvordan olje oppfører seg i samband med is. Plasseringene er også vurdert i forhold til isdannelse vinterstid. Her kommer Korsfjorden noe bedre ut enn Bøkfjorden. Imidlertid kan isbarriere mot land både ha positive og negative virkninger ved et uhellsutslipp. Ved oljeutslipp i elv i Sør-Norge har vist at is kan gjøre opprensking nærmest umulig hvordan kan da en isbarriere ha positive virkninger? I hvilke undersøkelser har en hentet grunnlag for denne konklusjonen? Ved normal drift vil det under omlasting produseres utslipp til luft. Mengde vil være avhengig av volum som omlastes og tekniske løsninger ombord i de involverte fartøy. Men i avsnittet

3 over står det at Der best tilgjengelig teknologi kan redusere risiko og ulempe, skal slik teknologi anvendes. Da skulle jo fartøyene være pålagt å bruke løsninger som totalt eliminerer utslipp til luft og ikke være avhengig av det enkelte fartøys utstyr! Dette henger ikke på greip. En omlastingsoperasjon vil også produsere avfall, dels fra rengjøring av tanker, dels ordinært avløpsvann, slam og husholdningsavfall fra fast oppankret FSO. I reguleringsbestemmelsene tas inn at tiltakshaver må utarbeide avfallsplan som skal godkjennes av forurensningsmyndighetene (SFT og kommunen). Vil kommunen godta utslipp, eller skal SVK opprette et mottaksapparat for avløpsvann og vann fra omlasternes tanker? I planbeskrivelse for reguleringsplanen står det: I St. meld. nr. 14 ( ) fastslås at risikoen for uhell under oljefrakt i første rekke er en funksjon av antall skipsbevegelser, ikke av skipenes størrelse. Det er nok riktig, men konsekvensen av et uhell stiger også med størrelsen på fartøyene jo mindre fartøyer, jo mindre konsekvenser av et eventuelt uhell. Her står også: Reguleringsplanen skal være kommunens bidrag for tilrettelegging av privat næringsvirksomhet, og en oppfølging av Finnmark fylkeskommunes Petroleumsstrategier : - å sikre nødvendig infrastruktur og kommunikasjonsløsninger som følge av igangsatt og framtidig petroleumsvirksomhet. Formålet har utløst krav om konsekvensutredning. Kystverket har vært ansvarlig myndigheter ved godkjenning at utredningsprogrammet. Til dette er å si at den beste måten å tilrettelegge for denne type næringsvirksomhet er å lage en landbasert terminal. 2.3 Reguleringsbestemmelser Fareområder Det foreslås opprettet soner for eksplosjons og brannfare (ref pkt 2.0). Det høres betryggende ut, men dette er vel også en bekreftelse på at operasjonene ikke er helt uten risiko det foreligger altså både eksplosjons- og brannfare! Brannfare er vurdert, men i liten grad faren for eksplosjon Ballastvann Det er helt nødvendig å sørge for at det ikke kommer ut noe importert ballastvann innenfor norsk territorium. Planen sier: Fartøy i ballast fra havner på Amerikas østkyst må ha skiftet ballastvann før innseiling til Varangerfjorden. Hvorfor er det bare fartøy fra Amerikas østkyst som skal pålegges restriksjoner ift ballastvann? Dette bør selvsagt gjelde alle skip fra andre klimasoner eller lokaliteter med andre økologiske forhold Overordnet alle andre planer? Teksten i planforslaget sier at denne planen skal ha særskilt vekt over alle andre planer: e) Denne reguleringsplanen vil være overordnet alle andre planer innenfor reguleringsplanens grenser. Hva er bakgrunnen for dette? Ferdselsforbud Pkt 2.1 Soner for eksplosjons og brannfare (FE1 FE5) sier at det ikke er tillatt med ferdsel, virksomhet eller opphold som ikke er tilknyttet drift, når omlasting pågår, eller mellomlagringsskip er oppankret. Punktet bør inkludere adgang for tilsynsmyndighet.

4 2.3.5 Tidsbegrensning Punkt f) SS5 kan ikke benyttes til omlasting av petroleumsprodukter i perioden 1. juni 30. september på grunn av smoltvandringen i havet. Hva med laksen som skal gå opp i elvene Et utslipp vil trolig hindre laksen å passere fjorden og gå inn til gyteelvene. Det bør bety at perioden bør utvides og også omfatte hele perioden der laks kan gå opp i elvene pluss den periode det tar å rense fjorden etter et eventuelt utslipp. 2.4 Generelt om saksbehandlingen I konsekvensutredningen 22.2 "Føre-var-prinsippet" argumenteres det for å speilvende prinsippet til fordel for næringsvirksomhet der "beslutningsgrunnlaget er mangelfullt" da i følge Norconsult "store samfunnsmessige gevinster vil kunne gå tapt". Når klodens bærekraft er truet, og artsmangfold og naturgrunnlag kan gå tapt som følge av pengejag er dette å snu ting helt på hodet. En slik tankegang er totalt malplassert i en tid hvor biologisk mangfold er på vikende front og de store samfunnsmessige spørsmål snarere handler om å bevare en levende klode. Når vi ikke er sikre på at det er sikkert, så må vi heller være føre var enn etter snar. Videre kan vi på flere steder i utredningen registrere at man ikke tar med de alternativ som representerer den verst tenkelige situasjon, men bare regner med det som er den mest sannsynlige situasjon. Det er mer sannsynlig at det ikke vil skje noen ulykke i Bøkfjorden enn at det vil skje. Men befolkningen har rett til å få vite hva som kan bli resultatet HVIS det verste skjer. Det gir ikke de fremlagte analysene svar på. Vi kjenner alle situasjonen i Hammerfest der røykpartikler har regnet ned over hele byen, og ingen vet hva som slags stoffer som går inn i, og kommer ut av gassfakkelen. På tross av dette regnes det her med at det etter en større oljebrann ikke vil bli noe nedfall over Kirkenes. Partikler som dannes i brannen vil i liten grad falle ned i nærområdene. Vi har nettopp hatt det tredje tilfellet i Nikel der spesielle meteorologiske situasjoner har skapt en situasjon som er svært mye alvorligere enn normalsituasjonen og har medført svært høyt forurensingsnivå. At det verste kan skje må en ta høyde for også i Bøkfjorden. Det er kun benyttet teoretiske modeller ingen praktiske undersøkelser for å analysere strøm, spredning osv. Analyse av utslipp opererer også med forskjellige grunnlagsverdier både for posisjoner og størrelse på de tankere som skal levere olje til STS/FSO operasjonene. 3 Konklusjon Vårt hovedpoeng er fortsatt at 1. Økt trafikk av oljetankere inn i fjordene i seg selv øker miljøtrusselen i området. 2. Videre mener vi at landfast anlegg anses å være sikrere en STS 3. Det er en rekke faremomenter ved omlasting både SFO og STS som representerer en risiko for faunaen i området. I tillegg til fugl vil vi spesielt peke på den kritiske situasjon som den nordatlantiske laksen befinner seg i Vi mener at konsekvensutredningen ikke holder tilstrekkelig kvalitet, og at det også er punkter i reguleringsplanen som bør revurderes. Derfor må de enkelte risikopunkter tillegges spesielt stor vekt og føre var prinsippet følges når utredningen ikke har tilstrekkelig kvalitet. Dette til sammen tilsier at det ikke bør innvilges tillatelse til oljeomlasting i Bøkfjorden/Korsfjorden. Med vennlig og tillitsfull hilsen Naturvernforbundet i Sør-Varanger

5 Gunnar Reinholdtsen