Reguleringsplan for oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden. Forslag til PLANPROGRAM

Transkript

1 Reguleringsplan for oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden Forslag til PLANPROGRAM September 2006

2 Kontaktpersoner i kommunen er: Kommuneplanlegger Halvard Kvamsdal Reguleringsarkitekt Mia De Coninck. Kontaktpersoner i Norconsult AS er: Siv.ing. Geir Lenes Cand.real. Eirik Wiggen. Kirkenes, 13. september 2006 h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 2

3 1 FORMÅLET MED PLANARBEIDET Det er i flere år arbeidet med planer om omlastingsterminaler for råolje i Bøkfjorden. I dag foregår det noe oljeomlasting i Bøkfjorden, men da som STS-operasjoner (skip til skip). Dette ønskes utvidet til også å omfatte plassering av lagerskip i fjordene utenfor Kirkenes, som kan tjene som omlastingsterminaler. Terminalene skal være et servicetilbud til aktørene i den økende russiske oljetransporten ut av Nordvest- Russland. Realiseringen er avhengig av at det etableres kontraktsforhold med kunder som har tilstrekkelig volum til at slike prosjekter lar seg realisere. I Murmansk er det i dag flere omlastingsterminaler i operasjon og det foreligger planer om flere. Behovet for omlasting av olje vil avhenge av utvinningstakten for nye oljefelt offshore, og av utviklingen av alternative transportformer, som jernbane og rørledning. Sør-Varanger kommune ønsker nå å få etablert det planmessige grunnlaget for at flytende oljeomlastingsterminaler kan plasseres i sjøen utenfor Kirkenes. Fagbetegnelsen på denne typen terminaler er FSO - Floating Storage Offloading Unit. Det utarbeides derfor en reguleringsplan, som åpner for etablering av oljeomlastingsterminaler i de deler av fjorden som er best egnet. Sjøområdene i Bøkfjorden og Korsfjorden og også tilliggende landområder vil bli kartlagt, og vurdert i forhold til de krav som må stilles for slik virksomhet. Det er avklart at en slik reguleringsplan vil falle inn under virkeområdet til forskrift om konsekvensutredninger. Denne forskriften stiller utfyllende krav til saksbehandling for planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Første fase i planarbeidet er å utarbeide et forslag til planprogram (for etablering av FSO-virksomhet), hvor det gjøres rede for antatte problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som foreslås inngå i planprogrammet. Planarbeidet vil også omfatte de analyser og vurderinger som er nødvendige for å ta stilling til fortsatte STS-operasjoner i fjordene, og hvilke rammer og begrensninger som må gjelde for også den typen virksomhet. Etter at endelig planprogram er fastsatt av Kystverket som ansvarlig myndighet, utarbeides en konsekvensutredning i henhold til dette programmet. Konsekvensutredningen vil inngå som en del av reguleringsplanen. Kommunen skal ikke selv utføre de aktuelle omlastingsoperasjoner. Hensikten med denne konsekvensutredningen er å avklare om de grunnleggende forutsetninger er til stede for å kunne gjennomføre omlasting i planområdet. Aktuelle operatører må deretter søke godkjenning for drift på lokalitet, basert på konkrete opplysninger om deltagende fartøy, omlastingsproduktenes fysiske egenskaper og bedriftenes egne beredskapsplaner. Visse standardkrav, som er å anses som minimumskrav, legges likevel inn som forutsetning i utredningen. Planprosessen er nærmere beskrevet i kapittel 6 og 7. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 4

4 Omlastning av råolje (FSO-operasjon) Lasting av råolje kan gjennomføres som en FSO-operasjon. Lagerskipet (VLCC) vil typisk være i størrelsesorden dwt., og vil ligge fast oppankret. Skytteltankeren kommer inn i henhold til prosedyre tilsvarende som for STS-operasjonen og losser sin last. Skytteltankeren vil typisk kunne være mellom til dwt. Stort cargotankskip, varierende mellom dwt., legger seg inntil lagerskipet i henhold til STS-prosedyren og laster opp og forlater området. Skytteltanker og cargotanker er antatt å ha dobbelt skrog. Tiltakene er bl.a. beskrevet i referansene /7/, /8/ jf. referanselisten i kapittel 5.1. STS operasjonen er i detalj beskrevet i referanse /9/. 2.3 Klassifisering og sertifisering Det er ikke tatt stilling til hvilke typer tankskip som vil bli benyttet. Et dobbeltskrog gir bedre beskyttelse av lastetanker ved kollisjon og grunnstøting. I kapittel 5.3 Miljørisiko - akutt forurensning er sannsynligheten for kollisjon og grunnstøting med tilhørende oljeutslipp beskrevet nærmere. De spesifikasjoner som er gitt i det følgende er tatt fra den foreliggende søknad fra Kirkenes Transit AS om tillatelse til etablering av lagerskip for olje, og legges til grunn for beregninger for alle vurderte lokaliteter, da det antas at all omlasting av råolje og derivater fra russisk område vil ha tilnærmet samme fysiske egenskaper. Som lagerskip vil skipene trolig registreres i NOR-registeret. Tilsynsmyndighet for skipets tilstand og operasjon blir Sjøfartsdirektoratet. Skipene vil være i et internasjonalt anerkjent klasseselskap. Klassebetegnelsen vil bli endret fra Tanker for Oil til Ship Shaped Oil Storage eller Mobile Offshore Unit. Klassen og myndighetssertifikatene vil bli opprettholdt for skrog og alt maskineri, inklusive fremdriftsmaskineriet for en periode på opp til 15 år, som er det maksimale en Mobile Offshore Unit kan være i klasse uten å dokksettes. Lagerskipet vil således til en hver tid være sertifisert, bemannet og i en operasjonell stand til å kunne seile på kort varsel. Skipets ISM sertifisering vil bli endret fra kategori Tanker for Oil til kategori Mobile Offshore Unit. Sjøfartsdirektoratet avgjør om ISM-sertifiseringen kan delegeres til klassen. OCIMF s (Oil Companies International Marine Forum) standarder vil bli benyttet for konstruksjonsdetaljer og operasjonsprosedyrer. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 6

5 2.5 Operasjon av lagerskipene STS-operasjoner (skip til skip) og omlastning av olje er ansett som en sikker og veldefinert type tankskipsoperasjon. I forhold til inn- og utseiling og dokking av shuttle- og eksporttankere vil lagerskipet fungere som en vanlig landterminal, ved at det kun mottar og fester fortøyninger. Prosedyrer og utveksling av sjekklister før ankomst vil være som for en landterminal. Det samme gjelder for tilkobling, oppstart, pumping, opptopping og nedstengning. Ansvaret for kommando av lasterater fra shuttle-tankere ligger på lagerskipet, mens ansvaret for losserater til eksporttankere ligger på eksporttankeren. Dette er nedfelt i prosedyrer og sjekklister som er internasjonale og utarbeidet av OCIMF (Oil Companies International Marine Forum). 2.6 Omfanget av virksomheten Det totale omfang av virksomheten vil avhenge av om det blir en eller flere operatører. For ett FSO-skip kan kapasitet virksomhetsnivået typisk være i størrelsesorden 8-12 mill. tonn, når kapasitetsutnyttelsen er god. Med en slik gjennomstrømning vil antallet skipsanløp kunne ligge mellom 250 og 400. Med to eller flere operatører vil den totale virksomhet kunne bli større. Men samtidig vil flere operatører kunne bety at markedet for den enkelte operatør blir mindre. Tiltakshaver vil ha det fulle ansvaret for å demobilisere lagerskipet og fjerne forankringssystemet. Virksomheten vil ikke ha behov for faste installasjoner og vil ikke gi noen varige inngrep i naturen. 2.7 Organisasjon Terminalene må opereres av kvalifisert personell. Dette innebærer at skipene må ha personell med de samme kvalifikasjoner som et seilende skip, både for dekk- om maskinoperasjoner. Det kan derfor legges til grunn at samtlige stillinger med kvalifikasjonskrav for et seilende skip vil bli besatt av sertifisert personell. Avhengig av aktivitetsnivå vil bemanningen pr. terminal være på mellom 25 og 40 personer. 2.8 Andre alternativer enn Kirkenes/Bøkfjorden Det finnes flere andre alternativer for lokalisering av omlastningsterminaler, både andre steder i Finnmark, og i Russland, som Murmansk (Kolafjorden) og Pechengafjorden. Fra russisk side er det imidlertid gitt signaler om at Kolafjorden er i ferd med å nå sin kapasitetsgrense, samtidig som omlastingsbehovet er raskt økende. Petchengafjorden vurderes som et dårlig alternativ, både på grunn av manøvreringsmuligheter og eksisterende lokal infrastruktur med henblikk på beredskap. Det er ikke foretatt konsekvensutredninger for STS- eller FSO-operasjoner for andre mulige lokaliteter i Finnmark. Generelt vil lønnsomheten i operasjonene reduseres med økt utseilt distanse for shuttlefartøyene. Denne trafikken må i sin natur også være mer kystnær i norsk farvann enn de ruter eksporttankerne kan pålegges. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 8

6 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Lokaliseringen Kirkenes Transit AS og Bergesen D.Y. ASA har tidligere søkt om etablering av FSO. Omlastingsstedet er lokalisert syd for øyspissen på Reinøy i Bøkfjorden. Dette er samme lokalitet som hittil er benyttet så vel av ShipCargo som Kirkenes Transit AS for STS-operasjoner. Området har tidligere vært benyttet til oppankring av skip som skulle til AS Syd-Varanger i Kirkenes. Området og innseilingen er ansett som egnet for operasjonene basert på erfaringer og generelle observasjoner om vær og strømforhold, is og navigering, dybdeforhold og oppankring. Kommunen har senere gjennomført en vurdering av Korsfjorden og Bøkfjorden, jf. vedlegg, og hvilke sjøområder som er best egnet. Bakgrunnen for dette er at kommunen ser for seg stor aktivitet innen oljeomlasting i fremtiden, og at flere ulike aktører vil kunne etablere slik virksomhet i Bøkfjorden. Det er derfor et ønske om å utarbeide en samlet plan for bruk av fjorden. Først og fremst er det viktig å finne en avgrensning for hvor slik virksomhet skal tillates. 3.2 Skipstrafikk og annen virksomhet på fjorden Kirkenes havn har anløp av omkring skip hvert år. Skipstrafikken er økende, som følge av nærheten til Russland og veksten innenfor oljebasert virksomhet i nordområdet. Det må forventes fortsatt sterk økning i skipstrafikken. Denne veksten vil kreve at nye havneanlegg etableres i fjorden (jf. kap. 2.3). Det er i dag fiskeoppdrettsanlegg i drift i Kjøfjorden, og det er gitt konsesjon for torskeoppdrett på lokaliteter i Korsfjorden. I kystsoneplanen er det avsatt områder for akvakultur i ytre deler av Bøkfjorden. Hele fjordsystemet inn til Neidenelva er gitt status som nasjonal laksefjord. Med dagens regime utelukker dette oppdrett av anadrome fiskeslag. 3.3 Naturforhold Fjordområdet Vind og værdata er tidligere innhentet fra Vadsø og Kirkenes flyplass. Topografien i oppankringsområdet kan gi noe avvikende vindretninger. Midlere vindstyrke er henholdsvis 5-8 m/s og 3 m/s vinter og sommer. Den største forventede bølgehøyde er knapt 1 m. Tidevannsforskjellen er mellom middel høyvann og middel lavvann er omkring 2 m. Det er vurdert at tidevannstrømmen kan være i størrelsesorden 0,05 til 0,3 m/s, og at tidevannstrømmen går parallelt med fjorden og rettet inn og ut av fjorden. Fjordsystemet har normal fjordsirkulasjon, som fører til en utadgående strøm av ferskvann i overflaten grunnet avrenning fra land, hovedsakelig vassdragene, og innadstrømmende vann i de dypere vannlag. Strømhastigheten lokalt kan være 0,1-0,2 m/s. Vindgenerert strøm er noe sterkere. Det vil være is i fjorden om vinteren varierende mellom 5 og 35 centimeter. Det er begrenset tilgang på data om dybdeforhold, bunnforhold, vind, strøm og bølger. Jf. referanse /13/ som oppsummerer de fysiske forhold i området. Det ytre miljøet i Bøkfjorden er redegjort for i flere rapporter, jf. referansene /9/ og /12/ i kapittel 5.1. Det foreligger en relativt god oversikt over områdets miljøressurser. Det er lagt vekt på Syr-Varangers h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 10

7 4 GJELDENDE PLANER OG PREMISSER 4.1 Overordende planer og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag Formålet med RPR er å nå de nasjonale mål for forvaltningen av disse vassdragene. Neidenfjorden er vernet i Verneplan I Neidenfjorden - Bøkfjorden som nasjonal laksefjord Status som nasjonal laksefjord følger av Innst. S. nr. 134 ( ), jf. St.prp. nr. 79 ( ) og vedtaket i stortinget 25. februar Neiden-fjorden - Bøkfjorden er opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Neiden-elva. Neiden-elva er Finnmarks tredje beste og blant landets ti beste laksevassdrag. To andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden. Neiden-fjorden - Bøkfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går i Kjøfjorden fra neset øst for utløpet av elven Skoalaidvakki, rundt Kjøøya til neset øst for den lille bukten Geresgåppi. I Bøkfjorden går grensen for nasjonal laksefjord i linje fra Bøkfjorden fyr over ytre del av Kjelmøya og bort til Raigebakti. Det er 30 km mellom Neiden-elvas munning og omlastningsområdet i Bøkfjorden. Forvaltningen har vurdert restriksjoner i slike områder. Fylkesmannen er opptatt av beskyttelsesregimet i nasjonal laksefjord og "føre var prinsippet" som er nedfelt i Stortingets vedtak. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 12

8 4.2.3 Plan for havneområdene Som vedlegg til kommuneplanen ligger et eget planforslag for havneområder. Havnetrafikken øker, i hovedsak som følge av trafikken med russiske fartøy, og kravene til kommunen om god og langsiktig arealtilgang og gode adkomstforhold har gjort at man har vurdert nye områder for utvidelse av havna. Et av disse er vestsiden av Reinøya. Området er i kommuneplanen vist som fremtidig havn Kommunedelplan for kystsonen Kommunedelplan for kystsonen, Sør-Varanger kommune (fra 2002) er en del av kommuneplanen, og inngår som et vedlegg til denne. Kystsoneplanen skal bidra til å sikre en forsvarlig og langsiktig forvaltning av sjøarealene og ressursene i havet. Planen skal være styrende for næringsvirksomhet i sjøen og legge føringer for utviklingen på lang sikt. Et sentralt punkt i planen er innføringen av forbudssoner, for å hindre sykdomsutbrudd hos blant annet villaks. Det vises til at den foreslåtte restriksjonssonen (regjeringens forslag til nasjonale laksefjorder) strekker seg inn i Bøkfjorden, og at dette medfører usikkerhet med hensyn til om disse områdene vil kunne benyttes til oppdrett av anadrom laksefisk. (Jf. kap ) Stortingets vedtak og forskriften om nasjonale laksefjorder vil regulere dette. Det vil ikke være aktuelt med denne type oppdrett. Det sentrale punkt, som må søkes avklart gjennom konsekvensutredningen, er om oljeomlasting, økt skipstrafikk og lignende vil ha andre eller strengere restriksjoner i en nasjonal laksefjord enn i andre norske fjordsystem, og den eventuelle begrunnelse for dette, herunder om det er mulig å imøtekomme eventuelle skjerpede krav innenfor reguleringsområdet. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 14

9 Avfall Det er forventet at avfallsmengden vil være liten, og i vesentlig grad knyttet til FSO-operasjonen. Farlig avfall Farlig avfall er relatert til fast oljeholdig avfall, oljeholdig slam, spilloljer og oljeholdig lensevann. Det er kun identifisert små mengder og volumer som må håndteres. Utslipp til sjø Det er vanlig praksis at kloakk og gråvann oppbevares på tank og slippes til sjø når fartøyet er ute i åpnet farvann. Slikt utslipp med mulig konsekvens i norsk kystfarvann er derfor knyttet til FSO-omlastning. Det er beregnet et utslipp som følge av et mannskap på 16 personer på lagerskipet, både som renset og urenset. Utslippene kan samles opp for levering. Slam kan leveres til mottakssystem på land. Ballastvann Ballastvannet pumpes inn i losseområdet og pumpes ut ved lasteområdet. Ballasteringen er vesentlig for fartøyets sikkerhet. Overføring av miljøfremmede organismer har fått fokus, og dette kan være en betydelig utfordring. Det er gjort en vurdering av risikoen relatert til ballastering som kan variere mellom det som foregår i en middels stor norsk havn (0,4 millioner tonn) til halvpart av Narvik havn (2,2 millioner tonn). Risikonivået er vurdert som middels til høy for ballastvann som kommer fra Europa - Nordsjøområdet, lavt for vann som kommer fra USA-Mexicogulfen og høyt for vann fra USAs østkyst. Det fins metodikk for å vurdere risiko relatert til ballastvann. Det er knyttet kostnader og tekniske utfordringer til risikoreduksjon for slike utslipp i resipient. Sirkulering og mellomlagring gir mulighet for behandling. Oljeforurensning i mindre skala kan følge av at det er olje i ballastvannet. Størst utfordring er relatert til skip med enkeltskrog. Utslipp til luft Fremdriftsmaskineri, hjelpemotorer mv. bidrar til utslipp av CO 2 og NO x. VOC oppstår først og fremst som følge av laste og losseaktiviteter. Russiske oljer er kjent for høyt innhold av svovel. Det er ikke forventet at utslipp av CO 2 ( t/år) kan ha lokal effekt. Utslipp av NOx (570 t/år), SOx (540t/år), VOC ( t/år) og H 2 S kan bidra til forsuring, bakkenært ozon og lukt. De vesentligste endringer som følge av aktiviteten er utslipp av VOC, og eventuelt mulig lukt som følge av H 2 S. Støy Der operasjoner vil foregå i nærheten av boligbebyggelse må det foretas støyberegninger. Skipsmanøvrering bidrar til størst utbredelse av støy, slik at det vil være den totale virksomhet som må kartlegges og støyberegnes. 5.3 Miljørisiko - akutt forurensning Omlastingsområdet - farleden i Bøkfjorden Miljørisiko er i det vesentligste relatert til utslipp av råolje, gasskondensat og bunkers, som følge av en rekke ulike hendelser. Hendelsene omfatter kollisjon, slagebrudd og koplingsfeil, overtopping, brann og eksplosjon, strukturfeil og avdrift. I tidligere dokumentasjon er det generelt beregnet en lang returperiode for hendelser med utslipp av gasskondensat av betydning, både i farled og på stedet for STS-operasjonen. Farleden er begrenset til munningen i Bøkfjorden og frem til omlastningsstedet. Tilsvarende gjelder for bunkers og oljer. Generelt er miljørisikoen både i farled og for slik STS-operasjon vurdert fra lav til moderat. Dette som følge av lav hendelsesrekvens og at miljøts restitusjonstid kan være relativt kort. Jf. referansene /9/ og /12/ i kapittel 5.1 for ytterligere detaljer. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 16

10 områder, og de skal være istandsatt til tidspunkt som ikke er til vesentlig hinder for normal friluftsbruk. Det skal være tilstrekkelig lagerkapasitet for avfall. Det bør gis en kort beskrivelse av hele beredskapskjeden tiltakshaver-kommune-iua-statlig beredskap, med tanke på at det kan bli behov for styrking av flere ledd dersom omlastingstillatelse gis. Tiltakshavers beredskapsansvar er geografisk avgrenset til omlastningslokaliteten, med en sikkerhetsradius på 500 m. Beredskapsanalyseområdet, etter SFTs vurderinger, omfatter også farleden ut til 12 nm utenfor grunnlinjen. Til grunn for klargjøring av beredskapsbehovet ligger følgende betingelser: De vurderte lokaliteter: Utslipp av tonn Balder råolje over ett døgn. Farled, Bøkfjorden: Som for Vardø. Ved Vardø: Utslipp av tonn over ett døgn av Balder råolje. I den eksisterende beredskapen er det foreslått å ha ett til to oljevernfartøy med tilsvarende utrustning og kapasitet som benyttes av Norsk Oljevernforening for Operatørselskap. Oljevernfartøyene er fleksible, og de kan også benyttes som eskortefartøy. Det er også skissert muligheten for å anskaffe ett ytterligere NOFO-system. Personell må ha nødvendig oljevernkompetanse. Det er lagt vekt på å ivareta mørkeoperasjoner, vinterforhold og andre værutfordringer. Jf. referansene /6/, /9/ og /11/ i kap. 5.1 for ytterligere detaljer. 5.4 Beredskapsplan I det planleggingsarbeid som er gjort i forbindelse med operasjonene til Kirkenes Transit AS er det etablert beredskap knyttet til gasskondensat og STS-operasjonen i Bøkfjorden, jf. referanse /6/ i kapittel 5.1. I tillegg er det laget en "STS-manual and procedures", jf. referanse /8/ i kapittel 5.1. Beredskapen er begrenset til Bøkfjorden, Neidenfjorden og Korsfjorden. Beredskapen er delt inn i barrierer. Barriere 1 består av et ferdig utlagt lensesystem under STS-operasjonen. Barrieresystem 2 innebærer bruk av oljevernutstyr utplassert på land og lekter, beredskapsbåter og 200 m Norlense. Barrieren vil være i slepeformasjon på kort tid (25 minutter). Barrierene 3 og 4 trekker på beredskapsressurser fra de interkommunale beredskapsregion og den statlige beredskapen. Det er gjort avtale med Nordnorsk Beredskapssenter om tilfang av ressurser dersom største lagertank på skytteltankeren overgår dimensjonerende tankstørrelse på m 3. Beredskapen har øvet under tilsyn av SFT, og det er foreslått forbedringer. Virksomhetens fremtidig beredskap mot akutt forurensning vil kunne utvikle denne beredskapen ytterligere. 5.5 Myndighetenes tidligere behandling av oljeomlasting Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet har i forbindelse med søknaden om STS- omlastning av kondensat i Bøkfjorden (SFT ) i et omfang på 25 omlastninger med skip på dwt i perioden november 2005 og ut 2006, bedt SFT om å avslå søknaden dersom SFT "anser at det vil være en risiko for utslipp av en viss størrelse" fra den omsøkte aktiviteten. SFT har vurdert dette tiltaket, omfanget og tilhørende risiko for forurensning (akutt og drift) til å være innenfor kriteriet for beskyttelse av den nasjonale laksefjorden. SFT har likevel krevd søknad om tillatelse til utslipp, jf. forurensningsloven 11, dersom omfanget blir større enn det som til nå er behandlet hos SFT. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 18

11 kunne forvents at stoffer fra olje vil blande seg med vannmassene. Det er uvisst om et utslipp av hydrokarboner kan nå området hvor laksen kan ha en lengre oppholds i fjorden (Utenfor elvemunningene). Det er også uklart om laksen vil la seg på virke av hydrokarbonforurensning eller om laksen vil trekke seg unna/ikke komme inn i fjorden. DNV Rapport nr har vurdert 6 senarier med utslipp av ulik mengde av kondensat både fra inn-ut seiling og omlastingslokaliteten. Disse viser at grenseverdiene for økologisk risiko for vannlevende organismer ikke overstiges i mer enn 2 døgn, restitusjonstid for miljø skade strekker seg til under et år med ingen overføring av effekter. Vi er usikre på om denne rapporten gir et tilstrekkelig reelt bilde av forurensningen i resipienten. Norconsult har vært i kontakt med forskere ved Norges Fiskeri Høyskole og NIVA. Det er lite informasjon om innvirkning av hydrokarbonforurensning på atlantisk villaks, og det har ikke vært mulig å finne dokumentasjon fra tidligere akutt oljeutslipp som har hatt innvirkning på atlantisk villaks. Forvalting av Bøkfjorden Direktoratet for naturforvalting (DN) har informert om at det er SFT som gir tillatelse i denne saken, basert for informasjon og tilrådinger fra DN. DN viser til at det er lite kunnskap om skader på atlantisk villaks som følge av oljeforurensning, og at DN generelt har en føre var -holdning pga det lave kunnskapsnivået. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 20

12 Tema 5. Ballastvann Utslipp av ballastvann kan bidra til en uakseptabel risiko for introduksjon av fremmed biota til lokal resipient. Gjennom en utredning av tiltakets ballasteringsbehov og -teknologi, mulig opprinnelse til ballastvann og antatte prosedyrer for håndteringen, bør risikoen for forurensning av resipienter med fremmed-biota avklares nærmere. Dersom ballasteringen har en uakseptabel høy risiko skal det fremlegges anbefalte forslag til tiltak, som bidrar til å senke slik risiko til et akseptabelt nivå. Tema 6. Brann og eksplosjon En brann av noe omfang i lagerskipet for råolje vil kunne medføre forurensning av betydning til luft, sjø og land. Det bør utredes om hvilke type forurensninger som kan oppstå, omfanget og hvilken betydning slik påvirkning kan ha for helse og miljø lokalt i området. Det vil være relevant gjennom en identifikasjon av noen scenarioer, å kvantifisere risikoen av slikt utslipp. Det bør legges vekt på å trekke inn erfaringer fra tilsvarende operasjoner om det finnes. Alternativt kan bruk av modelleringsverktøy være et godt alternativ til å presisere risiko for forurensning og helse. Avbøtende beredskapstiltak skal være utredet. Tema 7. Beredskap Operativ beredskap mot akutt forurensning under arktisk vinterforhold er utfordrende, bl.a. fordi det er mørkt hele døgnet, det kan være isbelagte sjøoverflater og været kan være dårlig over lang tid. Det er relevant å klargjøre de utfordringer som er knyttet til en oljevernaksjon under slike forhold, hvilke tiltak som vil være effektive i forhold til målsetninger om tiltak og opprydding, samt hvordan tiltakene skal kunne gjennomføres. Utredningen bør være avgrenset til ansvarsområdet i Bøkfjorden. 6.3 Virkninger for naturressurser Tema 8. Fiskeri, herunder sjølaksfiske med fast redskap Det må beskrives og vurderes i hvilken grad tiltaket vil ha konsekvenser i forhold til fremtidig næringsutøvelse i området, med særlig vekt på fiskeri (herunder sjølaksefiske), marint oppdrett, reiseliv og annen skipstrafikk. Tema 9 Marint oppdrett Eventuelle konsekvenser for marint oppdrett beskrives. Tema 10. Nasjonal laksefjord Det foreligger lite forskningsmateriale på akutt forurensing og påvirkning på laksefisk. Det vil bli tatt kontakt med forskere for å få frem informasjon om laksens generelle atferd og om mulig anvende dette til å konkludere om atferd under et større utslipp av oljeprodukter til sjø. Dette kan eventuelt gi grunnlag for særlige tiltak under fiskens vandringer ut og inn fjorden. Jf. tema 2. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 22

13 7 PLANPROSESSEN 7.1 Generelt Planprosessen legges opp etter ny forskrift om konsekvensutredninger. Denne forskriften, som trådte i kraft fra 1.april 2005, er gjort gjeldende for reguleringsplaner for tiltak nevnt i vedlegg I. Tiltaket kommer inn under pkt havner og havneanlegg. Det legges til grunn at det vil kreves reguleringsplan for de områder hvor oljeomlasting skal kunne tillates. Forskriften innebærer at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen, skal utarbeides et forslag til planprogram, hvor en viktig del er en oversikt over antatte problemstillinger. Dette forslaget legges ut til offentlig ettersyn, samtidig med varsling og kunngjøring av oppstart av planarbeidet. Etter høringsperioden skal ansvarlig myndighet fastsette programmet. Ansvarlig myndighet i denne saken er Kystverket, en avgjørelse som er tatt av Miljøverndepartementet. I forhold til ny forskrift for konsekvensutredning blir denne plansaken derfor noe spesiell. Hovedregelen er at kommunen er ansvarlig myndighet i slike saker, mens det nå blir en rolledeling mellom Kystverket og kommunen. I forskriften åpnes det for at det i enkelte saker kan være hensiktsmessig at en annen myndighet enn planmyndigheten er ansvarlig for behandling av saken etter forskriften. Kystverket vil med dette ha ansvaret for prosessen rundt utarbeidelse og høring av planprogrammet, og til slutt fastsetting av programmet. Kystverket vil også ha en sentral rolle ved vurdering og godkjenning av de utredninger som følger planen. Det vil imidlertid være planmyndigheten (kommunen) som ved vedtak av planforslaget skal ta hensyn til konsekvensutredningen og merknader til denne. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag (og konsekvensutredning). Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlige virkninger. Det følger derfor at det i hovedsak er planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes. Høringen av planprogrammet er en viktig arena for å avklare dette. Ansvarlig myndighet skal ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger. Neste fase i planprosessen vil bli utarbeiding av planforslag (reguleringsplan) med plankart og bestemmelser, sammen med en planbeskrivelse og saksfremstilling. Her legges det stor vekt på beskrivelsen av konsekvensene (konsekvensutredningen), som skal utarbeides på bakgrunn av det fastsatte planprogrammet. Alle vesentlige virkninger av planforslaget vil det bli gjort rede for. Dette planforslaget vil bli behandlet administrativt og forelagt de politiske organer i kommunen på ordinær måte. 7.2 Tidsplan Både planprogrammet og planforslaget med KU (samlet prosess) har en høringsperiode på minst 6 uker, og mye saksbehandling knyttet til dette. Tidsplan viser de viktigste aktiviteter for de tre hovedfasene: planprogram - konsekvensutredning - reguleringsplan. I ny forskrift for konsekvensutredninger er det forutsatt at utredningen av konsekvenser gjennomføres samtidig med reguleringsplanen, i en integrert planprosess. Ved fastsettingen av planprogrammet må det skje en avklaring om hvordan planprosessen skal gjennomføres. I denne saken kan det være h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 24

14 8 OFFENTLIG INFORMASJON OG MEDVIRKNING Regelverket om konsekvensutredninger sikrer at man i store og viktige plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen. Gjennom høring av planprogrammet gis anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes, og i den videre saksgang hvor det endelige planforslaget med tilhørende konsekvensutredning (reguleringsplanen) skal behandles administrativt og politisk, vil det også være en åpen prosess, som i andre saker etter plan- og bygningsloven. Opplegget for offentlig informasjon og medvirkning tar utgangspunkt tidsplanen for planarbeidet. De to høringsperiodene vil falle i tidsrommet uke for planprogrammets del, og uke (2007) for første utlegging av planforslaget (reguleringsplan med konsekvensutredning). Det er ikke planlagt spesielle åpne informasjonsmøter i denne plansaken. Det vil imidlertid bli avholdt møter med spesielle utvalg eller råd som representerer viktige interessegrupper, samt med representanter for kommunens næringsliv. I den grad man finner at planene vil ha vesentlig betydning for nærliggende boligområder, vil det bli gjennomført avklarende møter om dette. Uansett skal planprosessen i saken være åpen og med gode muligheter for alle til å gi innspill og påvirke i saken, gjennom de høringsrunder som kommer. h:\andre saker\planprogram oljeomlasting\planprogram-06-09rev01.doc 26

15