Kartlegging av familier med barn eller foreldre som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser NAV-notat nr

Transkript

1 Kartlegging av familier med barn eller foreldre som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser NAV-notat nr Dato: Analyser av Ivar Andreas Åsland Lima, Utredningsseksjonen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Datauttrekk av Ola Thune og Lloyd Rudlende. Analyser er utført på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet.

2 Innhold Kartlegging av familier med barn eller foreldre som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser... 1 Innledning... 3 Om oppdraget... 3 Om kartleggingen... 3 Metode og data... 4 Fakta, tolkning og seleksjon... 4 Data om familier som mottar hjelpestønad... 4 Data som benyttes i analysen av familier der en mottar uføretrygd... 5 Registerdata som brukes i begge analyser... 5 Familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser... 6 Resultater... 6 Familier med alvorlig sykdom hos foreldre... 9 Innledning... 9 Resultater... 9 Oppsummering... 12

3 Innledning Kartleggingen er utført av Kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Om oppdraget Bakgrunnen for oppdraget er et representantforslag på Stortinget, med forutgående brevutveksling mellom Stortinget og BLD. Dokument 8:39 S ( ), Innst. 368 S ( ) Representantforslaget endte i Stortingsvedtak 832: «Stortinget ber regjeringen iverksette en levekårskartlegging om flerlingfamilier, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, og andre med spesielle omsorgsbehov.» Fra tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet (side 15) og brev fra BLD til Arbeidsog velferdsdirektoratet : «Stortingets behandlet 2. juni 2016 Representantforslag om nye tiltak for å sikre hjelp og støtte til flerlingfamiliene» «Direktoratet bes gjennomføre en slik kartlegging. BLD vil komme tilbake til dette oppdraget i eget brev.» Om kartleggingen Direktoratet har benyttet statistikk og data fra NAVs egne registre. Direktoratet har lagt hovedvekt på punktet om flerlingfamilier. De andre punktene, enslige med flere barn i småbarnsalder, familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser, familier som har alvorlig sykdom hos foreldrene, er prioritert i synkende rekkefølge. Andre familier med spesielle omsorgsbehov utgår ettersom NAV ikke vet hvordan en kan definere en slik gruppe med bruk av registerdata. I dette notatet beskriver vi først familier med et barn som har omfattende hjelpebehov på grunn av sykdom eller medfødte skader. Dette er operasjonalisert som familier som mottar hjelpestønad med sats 3 eller 4. Deretter beskriver vi småbarnsfamilier der en av foreldrene har langvarig arbeidsuførhet på grunn av sykdom, skade eller lyte. Her operasjonalisert som mottak av uføretrygd. Direktoratet har ikke gjennomført noen spørreundersøkelse, men tar utgangspunkt i NAVs egne registre for om mulig å kunne si noe annet enn eksisterende studier. Oppdraget vi fikk var å gjøre en levekårskartlegging av ulike grupper familier. Levekår er et sammensatt begrep som beskriver en rekke forhold ved folks liv. Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden På temasiden om levekår og livskvalitet oppgir de ni forskjellige dimensjoner av levekår: Politiske ressurser og deltakelse, økonomiske ressurser, trygghet, fritid, bolig og nærmiljø, arbeidsmiljø, arbeid og utdanning, sosiale relasjoner, helse og livskvalitet. Kartleggingen i denne rapporten er langt mer avgrenset enn den definisjonen av levekår som Statistisk sentralbyrå bruker. Vi kan kun undersøke enkelte aspekter ved familiens økonomi, yrkesdeltakelse og helse slik de fremkommer i våre registre. Vi kan derfor ikke snakke om levekår i tradisjonell forstand. Et særlig relevant tema som vi ikke kan undersøke er sosiale relasjoner og sosial støtte. For eksempel om familier som er rammet av sykdom eller skader i større grad får støtte og

4 avlastning fra for eksempel besteforeldre eller annen slekt eller venner. Vi kan heller ikke beskrive den subjektive livskvaliteten til medlemmene av familien, og livskvalitet er noe av det som er viktigst for den enkelte. Ifølge Folkehelseinstituttet kan god livskvalitet bidra til «gode familierelasjoner, oppvekstkår, fungering i arbeidslivet, og til bedre helse i befolkningen» 1. Vi kan heller ikke gjenskape den relative lavinntektsgrensen EU60 for disponibel inntekt på husholdningsnivå som SSB har ansvaret for. Vi mangler helsedata, utdanningsdata og subjektiv livskvalitet som for eksempel SSB har informasjon om gjennom blant annet sine levekårsundersøkelser. Målgruppene er definert slik det er mulig for oss med de registerdata vi har tilgjengelig. Metode og data Fakta, tolkning og seleksjon I dette notatet benytter vi to ulike datakilder. Vi har hentet ut tverrsnittsdata om mottakere av hjelpestønad fra Denne datakilden er nærmere beskrevet under. Vi vil påpeke at mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd ifølge loven viser graden av arbeidsevne eller funksjonsevne i forhold til kravene i arbeidslivet. Når det gjelder uføretrygd er det et krav om at helsetilstanden (sykdom, skade eller lyte) må være en hovedårsak til arbeidsuførhet. Mottak av slike ytelser er altså ikke bare en indikator på dårlig helse. Det er i tillegg et uttrykk for at personen har søkt om ytelsen. Det kan være andre personer med like dårlig helse som ikke har søkt om ytelsen. Mottak av helserelaterte ytelser kan handle om ulike push- og pull-faktorer som ikke kun har med helse å gjøre. At du har et dårlig arbeidsmiljø, fysisk krevende jobb, lav lønn eller mistrives med arbeidsoppgaver kan være push-faktorer. Et barn med spesielle omsorgsbehov kan også være en push-faktor fordi det kan være vanskelig å kombinere en krevende omsorgssituasjon med yrkesliv. Eksempler på mulige pull-faktorer i denne sammenheng kan være et ønske om å bruke mer tid på hjem og barn. Data om familier som mottar hjelpestønad Barn med alvorlig sykdom er her operasjonalisert som barn med varig sykdom eller funksjonsnedsettelse dersom sykdomssituasjonen har stabilisert seg. Datakilden vi benytter her er statistikk for hjelpestønadsordningen. I analysen bruker vi tverrsnittsdata fra Pleiepenger som omfatter de med mer kortvarig og akutt hjelpebehov er ikke tatt med. Hjelpestønad skal bistå familier med barn som har særskilt behov for tilsyn og pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. «For å ha rett til hjelpestønad må du ha et behov for tilsyn og pleie på grunn av din medisinske tilstand, det vil si at du trenger hjelp til personlige gjøremål som friske mennesker ikke trenger. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening. Det gis ikke hjelpestønad til praktisk bistand som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp.» 2 Satsen er inndelt i fem nivå, fra 1 til 4, og desto høyere tallet er, desto større er barnets hjelpebehov. I 4. kvartal 2015 mottok 1576 barn og unge høyeste sats 4, mens barn mottok nest høyeste sats 3. Per var den årlige satsen for sats 3 på kr og for sats 4 på kr. 1 Faktaark «Fakta om livskvalitet og trivsel i Norge» hentet fra fhi.no Nettsiden «Hjelpestønad» på nav.no

5 Barn som har sats 4 har en slik medisinsk tilstand at «hjelpebehovet i stor grad vil dominere hverdagen til den som dekker hjelpebehovet». For barn med sats 3 vil barnets funksjonsevne «oftest være nedsatt i så betydelig grad at omsorgen for barnet er til hinder for at pleieren utfører andre nødvendige og daglige gjøremål og barnets hjelpebehov vil oftest være av et så betydelig omfang at det går utover familiens øvrige gjøremål» (NAVs rundskriv til Folketrygdlovens 6-5 Forhøyet hjelpestønad til barn og unge). Antallet som mottar hjelpestønad med disse satsene er nokså stabilt fra år til år. Analyseutvalget består av barn og bosatte foreldre. Dette utvalget inneholder dermed 271 færre barn enn vi fant i registeret i 4 kvartal Forskjellen skyldes i hovedsak at barn som ikke har noen bosatte foreldre ifølge folkeregisteret per desember 2014 ble tatt ut av filen. Vi har innhentet opplysninger om diagnoser og viser alle hoveddiagnoser med forekomst på over 1 prosent. Data som benyttes i analysen av familier der en mottar uføretrygd Vi trakk et stort tilfeldig utvalg av mødre som fikk barn For enkelhets skyld undersøkte vi om utvalget av mødre var registrert i folkeregisteret per januar ,4 prosent var ikke registrert, noe som utgjør mødre. Disse ble ekskludert fra datasettet. Sannsynligvis er dette fødsler i utlandet og der familien har innvandret til Norge etter Vi undersøkte deretter status i folkeregisteret til de resterende. 0,8 prosent var ikke registrert som bosatt, hvorav de fleste var utvandret og noen ganske få døde. Alle disse fjernet vi også. Utvalget ble redusert fra til Tabell 1 Antall mødre i datasettet År Utvalg Total Utvalget inneholder fulltallige tvilling- og trillingfødsler og et stort tilfeldig utvalg litt under halvparten av enlingfødslene hvert år. I analysene beskriver vi kun dem som er registrert i inntektsregisteret et gitt år. Antall personer i tabellene under er derfor noe lavere enn det som er oppgitt her. Registerdata som brukes i begge analyser Arbeidstaker-arbeidsgiverregisteret: Aa-registeret benyttes blant annet til å beregne avtalte dagsverk for aktive arbeidsforhold til sykefraværsstatistikken hvert kvartal. Arbeidsforhold med minst fire timers gjennomsnittlig arbeidstid i uken skal registreres. NAVs ytelser: Opplysninger om uføretrygd og arbeidsavklaringspenger er hentet fra NAVs registre over disse ytelsene. Opplysningene om ytelsene er oppdatert til og med september De med fødsel i 2008 kan vi dermed følge i 7 år etter fødsel, de med fødsel i 2004 kan vi følge i 12 år. Midlertidige helserelaterte ytelser før mars 2010 var rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Disse er slått sammen til én ytelse som tilsvarer arbeidsavklaringspenger i dag. Vi bruker derfor denne betegnelsen også før mars Sykefraværsregisteret: Fra dette registeret har vi hentet informasjon om avtalte dagsverk og om tapte dagsverk på grunn av sykefravær. Sykefravær har vi beregnet ved å dividere tapte

6 dagsverk på mulige dagsverk, uttrykt i prosent. I noen få tilfeller var tapte dagsverk høyere enn avtalte dagsverk, og da ble tapte dagsverk satt til samme verdi som mulige dagsverk. Sykefraværet varierer dermed fra %, der 100 % betyr at det var like mange tapte dagsverk som mulige dagsverk. Videre brukte vi avtalte dagsverk til å lage et mål på yrkesdeltakelse. Vi har definert fulltids yrkesdeltakelse som 210 avtalte dagsverk eller mer per kalenderår. Folkeregisteret: I NAVs versjon av Folkeregisteret, TPS, har vi informasjon om alle som bor eller har vært bosatt i Norge. Herfra har vi hentet demografiske opplysninger om kjønn, fødselsår, fødeland og status i folkeregisteret (levende/død/bosatt/ikke bosatt?). Fødeland har vi omkodet til en dikotom verdi der vi skiller mellom de som er født i Norge og de som ikke er født i Norge. Ligningsregisteret: Registeret eies av Skattedirektoratet og benyttes av NAV i forvaltningen av ulike trygdeytelser. Herfra har vi hentet opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra og med 2001 til og med Vi benytter to mål basert på dette: 1. Nivået på den pensjonsgivende inntekten, kodet om til antall «G», som står for grunnbeløpet i folketrygden (G). Fra 1. mai 2012 var grunnbeløpet på , men det justeres årlig. 2. En dikotom variabel som angir hvorvidt de har hatt inntekt på minst 2 G. Et viktig mål på husholdningens levekår er økonomiske ressurser, som inkluderer disponibel inntekt og formue. Boligens kvalitet og verdi er også en viktig del av familiens samlede levekår. Vi har kun informasjon om pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt gir ikke et riktig eller fullstendig bilde av disponibel inntekt. For det første er pensjonsgivende inntekt bruttoinntekt før skatt. For det andre er det flere aktuelle ytelser som ikke gir pensjonspoeng, slik som for eksempel barnetrygd, uføretrygd, økonomisk sosialhjelp eller kontantstøtte. Familier med barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser Resultater

7 Figur 1 Hoveddiagnoser blant barn som mottar hjelpestønad etter sats 3 eller 4. Prosent Psykiske lidelser og atferdsforstyrrels 35,5 Medfødte misdannelser og kromosomavvik 19,1 Sykdommer i nervesystemet Diagnose mangler foreløpig 14,1 13,8 Totalt Sats 4 Sats 3 Svulster Alle andre diagnoser Endokrine, ernærings- og metabolske syk Sykdommer i åndedrettssystemet Sykdommer i øyet og øret 3,8 3,1 2,9 2,0 1,4 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Over halvparten av barna som mottar hjelpestønad har enten alvorlige psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser eller medfødte misdannelser og kromosomavvik. Psykiske lidelser og medfødte aferdsforstyrrelser er mest vanlig, og innenfor denne hoveddiagnosen er autisme og ADHD de klart mest utbredte diagnosene. Downs syndrom er mest vanlig i diagnosegruppen kromosomavvik. Blant 14 prosent av barna mangler det foreløpig diagnose. Blant de som mottar sats 4 er sykdommer i nervesystemet den mest vanlige diagnosen. Innenfor sistnevnte hoveddiagnose er cerebral parese og epilepsi de to mest vanlige underkategoriene. Tabell 2 Alder og kjønn til foreldre barn som mottar hjelpestønad med sats 3 eller 4 Prosent Alder (år) min max Antall Mann 49 44, Kvinne 51 41, Total , Gjennomsnittsalderen til foreldrene til barn som mottar hjelpestønad er 43 år, 45 år blant menn og 42 år blant kvinner. Alderen varierer fra år. Noen barn er kun registrert med en bosatt mor eller far. Det gjelder 319 mødre og 74 fedre. I de videre analysene har vi fjernet alle foreldre over 62 år. Gjennomsnittsalderen blir da redusert til 44,6 år for fedre mens gjennomsnittsalderen blant mødre er den samme. Tabell 3 Avtalte dagsverk, sykefravær og pensjonsgivende inntekt til foreldre som mottar hjelpestønad etter kjønn og sats. Foreldre i alderen år. Prosent og gjennomsnittlig antall dagsverk Mann Kvinne Sats 3 Sats 4 Totalt Sats 3 Sats 4 Totalt Ikke yrkesaktiv 20,7 19,1 20,2 31,6 34,1 32,3 Under 20 % 1,6 1,7 1,6 4,3 4,9 4, % 4,2 6,9 5,0 13,4 16,2 14, % 6,0 5,3 5,8 14,1 13,5 13,9

8 80 % + 67,4 67,0 67,3 36,6 31,2 35,1 Gjennomsnitt 213,2 209,4 212,2 167,4 158,8 165,1 Sykefravær 6,1 6,2 6,2 11,2 10,5 11,0 Arbeidsavklaringspenger 5,7 5,2 5,5 13,4 10,5 12,6 Uføretrygd 7,5 6,3 7,2 12,0 8,8 11,2 Inntekt 2014 median (kr) Inntekt desil (kr) De fleste fedre og mødre til barn som mottar hjelpestønad er registrert med dagsverk, og flertallet jobbet minst 50 prosent i Det vil si at de hadde avtale om å jobbe minst 115 dagsverk i Yrkesaktiviteten er betydelig høyere blant fedre enn blant mødre i denne gruppen. Det er omtrent dobbelt så mange menn som kvinner som jobber fulltid. Blant mødrene er det 32 prosent som ikke er registrert med noen dagsverk sammenlignet med 20 prosent blant fedrene. 21 prosent av mødrene mottar enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Blant mødre som ikke er yrkesaktive mottar omtrent 52 prosent enten uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Når vi slår sammen inntekten til begge foreldre er 1 desil på kr for foreldre som mottar sats 3 og for de som mottar sats 4. Dette indikerer at hvis en av foreldrene har lav pensjonsgivende inntekt, tenderer den andre mot å ha høyere inntekt. Dette må sies å være en lav pensjonsgivende inntekt sammenlignet med det vi for eksempel for 1. desil i figur 11 blant alle foreldre. Det kan ha sammenheng med at en høy andel mottakere av hjelpestønad mottar uføretrygd, og sistnevnte er ikke registrert som pensjonsgivende inntekt. Gjennomsnittlig antall dagsverk er beregnet blant de som var i jobb. Blant menn er gjennomsnittlig antall avtalte dagsverk blant de som jobbet 212 dagsverk, og blant kvinner er det 165. Blant menn som er i arbeid er median yrkesaktivitet tilnærmet fulltid. Samlet sett er yrkesaktiviteten som betydelig lavere og sykefraværet betydelig høyere i denne gruppen som mottar hjelpestønad. Det er imidlertid vanskelig å avgjøre hvor stor forskjellen er når vi ikke har etablert en kontrollgruppe. I tabellen under sammenligner vi mottakere av hjelpestønad i alderen år med andre i samme aldersgruppe. Vi har ikke etablert en egen kontrollgruppe for denne sammenligningen, og har delvis brukt offisielle tall som gjelder alle menn og kvinner i samme aldersgruppe. Tallene for yrkesaktivitet er hentet fra filen som ble brukt til analyse av familier der foreldrene mottar uføretrygd, mens tallene for sykefravær er hentet fra tverrsnittsdata som viser sykefraværet til mødre og fedre i års alderen i Sykefraværet er ganske stabilt fra år til år, og det er derfor grunn til å anta at det er en rimelig sammenligningsgruppe. Tabell 4 Foreldre i alderen år som mottar hjelpestønad sammenlignet med andre i samme alder Menn Kvinner Alle Hjelpestønad Forskjell Alle Hjelpestønad Forskjell Sykefravær 4,1 6,1 2,0 7,1 10,2 3,1 Dagsverk Uføretrygd 6,0 6,3 0,3 8,9 12,2 3,3 AAP 4,1 5,1 1,0 7,2 11,8 4,6 Når vi sammenligner med grupper av alle i samme aldersgruppe kommer det klart frem at sykefraværet er høyere og yrkesaktiviteten lavere blant foreldre som mottar hjelpestønad. Blant fedrene er ikke forskjellen i yrkesaktivitet så stor de som mottar hjelpestønad har 12 færre dagsverk noe som utgjør 6 prosent færre dagsverk per år sammenlignet med alle andre fedre. Den største forskjellen gjelder mødres yrkesaktivitet. Mødre som mottar hjelpestønad har i snitt 42 færre avtalte dagsverk i året enn andre mødre, noe som utgjør 25 prosent færre

9 dagsverk per år. Som nevnt har halvparten av mødrene som ikke er yrkesaktive en langvarig helseytelse. Vi finner også at mødrene i større grad mottar uføretrygd og AAP sammenlignet med andre kvinner i samme aldersgruppe og samme år. Blant foreldre til et barn med varig nedsatt funksjonsevne er det dermed særlig blant kvinner at yrkesaktiviteten er redusert, og vi vi finner også indikasjoner på at flere kvinner i denne gruppen mottar langvarige helseytelser. Familier med alvorlig sykdom hos foreldre Innledning Her har vi valgt å definere alvorlig sykdom som mottak av uføretrygd. Uføretrygd inngår ikke i pensjonsgivende inntekt. Våre tall for pensjonsgivende inntekt vil dermed gi et feil bilde av inntekten til uføre. Tall fra 2008 viser at gjennomsnittlig inntekt for uføre mødre med barnetillegg var på kroner, mens tilsvarende for fedre var på kroner. For menn som mottok forsørgingstillegg var gjennomsnittlig utbetaling på kroner, og for kvinner var NAVs utbetaling på kroner. Før uførereformen trådte i kraft i 2015 gjaldt det egne skattebegrensningsregler for mottakere av uføretrygd. Det vil derfor bli feil med en direkte sammenligning av bruttoinntekter fra uføretrygd og yrkesinntekt. For familier der en av foreldrene er ufør, kan den som mottar uføretrygd ha krav på forsørgingstillegg. For familier der en av foreldrene er ufør, kan den som mottar uføretrygd ha krav på forsørgingstillegg. «Forsørgingstillegg er et inntektsprøvd tillegg til pensjonen. Det ytes til pensjonsmottakere som forsørger ektefelle og/eller barn, og som har en samlet inntekt under et visst nivå. Alderspensjonister må ha fylt 67 år og motta 100 prosent alderspensjon for å få rett til forsørgingstillegg. ( ) Forsørgingstillegg inntektsprøves mot den forsørgede ektefellens/barnets inntekt og mot pensjonistens egen inntekt. Den forsørgede ektefellen kan ikke motta egen alderspensjon eller ha rett til 100 prosent alderspensjon. Barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene inntektsprøves mot begge foreldrenes inntekt.» (kilde: nav.no) 3 Mange nordmenn har egen uføreforsikring gjennom fagforeningen eller gjennom arbeidsgiver. Uføreforsikring kan også kjøpes privat. NAV har ikke informasjon om forsikringsselskapenes utbetalinger til uføre. Samlet sett vil vi ikke her kunne gi en dekkende beskrivelse av uføretrygdedes disponible inntekt, og vil ikke kunne beskrive deres levekår. Resultater Tabell 5 Andelen mottakere av uførepensjon og andelen enslige forsørgere ett år etter fødsel. Mødre og fedre Antall Prosent Andel enslige forsørgere % Mor alder år Far alder år Mors sykefravær % Fars sykefravær % Ingen ufør ,4 7,4 30,1 33,0 5,9 4,2 Mor ufør 953 0,7 11,8 33,5 36,2 7,9 Far ufør ,8 16,8 31,6 40,4 8,0 Begge uføre 110 0,1 23,6 33,0 38,6 Total ,5 30,1 33,1 5,9 4,2 3

10 Det er sjelden at mor eller far mottar uføretrygd året etter at de har fått barn. Totalt var det 1,6 prosent av de som fikk barn som mottok uføretrygd. Blant disse var det en betydelig høyere andel som var enslige forsørgere ved fødsel. Blant mødre der far var ufør var 17 prosent av mødrene enslige forsørgere året etter fødsel. Blant foreldre der en mottar uføretrygd er gjennomsnittsalderen betydelig høyere enn blant andre par som fikk barn. Hvis far mottar uføretrygd har mor betydelig høyere sykefravær enn i gruppen der ingen er uføre, det samme gjelder for far hvis mor mottar uføretrygd. I familier der far mottar uføretrygd er han i snitt 7 år eldre enn i familier der ingen mottok uføretrygd. Tabell 6 Pensjonsgivende inntekt ved fødsel etter om mor eller far mottar uføretrygd ved fødsel Mors inntekt Fars inntekt Samlet inntekt Ingen uføre 1. desil 0,2 3,0 4,9 9. desil 5,8 10,3 15,1 Median 3,4 5,9 9,5 Antall Mor ufør Far ufør Begge uføre 1. desil 0,0 2,2 2,3 9. desil 2,1 8,6 10,2 Median 0,0 5,3 5,6 Antall desil desil 4,7 2,8 6,4 Median 2,0 0,0 2,6 Antall desil 0,0 0, desil 0,6 2,0 2,4 Median 0,0 0,0 0,0 Antall Totalt 1. desil 0,1 2,8 4,7 9. desil 5,8 10,2 15,0 Median 3,4 5,9 9,4 Antall Tabell 14 viser inntekten for de fire gruppene. Uføretrygd inngår som nevnt ikke i pensjonsgivende inntekt. Når vi ser på mors inntekt blant uføretrygdede mødre, viser denne inntekten da sannsynligvis yrkesinntekten til gruppen. Jevnt over er det marginalt små yrkesinntekter blant de uføretrygdede. Blant uføretrygdede menn har imidlertid de 90 prosent med høyest inntekt en gjennomsnittsinntekt på 2,8 G, noe som viser at det er yrkesinntekt av en betydelig verdi hos et mindretall av gruppen. I gruppene som mottar uføretrygd må derfor inntekten fra uføretrygden plusses på for å gi et mer korrekt bilde av den enkeltes inntekt. Ikke uventet er den pensjonsgivende inntekten lavere i familier der en eller begge mottar uføretrygd. Blant mødre som er uføre har far en medianinntekt som er nær medianen for kontrollgruppen. Blant fedre som er uføre har mor ofte lav eller ingen pensjonsgivende inntekt. De 10 prosent av husholdningene med lavest inntekt har en inntekt på 0. Disse husholdningene har dermed ingen pensjonsgivende inntekt, og husholdningen vil være avhengig av hans uføretrygd, samt barnetrygd og eventuelle andre stønader som ikke er pensjonsgivende inntekt. Dermed vil hennes yrkesinntekt i mindre grad kompensere for at han har lav inntekt. Det vil samtidig utløse forsørgingstillegg for far slik at uføreutbetalingene vil øke noe. Det er likevel grunn til å anta at hvis far er ufør vil husholdningen i større grad være økonomisk sårbar sammenlignet med når mor er ufør. Tabell 7 Foreldre etter om de mottar uføretrygd eller ikke. Utvalg 7 år etter fødsel Antall Prosent Andel enslige forsørgere Mor alder år Far alder år Mors sykefravær % Fars sykefravær %

11 % Ingen ufør ,8 14,6 30,1 33,0 7,9 4,3 Mor ufør ,0 23,9 32,0 34,5 6,5 Far ufør ,9 27,9 30,7 38,2 10,3 Begge uføre 387 0,3 25,1 32,2 37,6 Total ,1 30,1 33,1 7,9 4,4 Når vi observerer utvalget 7 år etter fødsel merker vi oss for det første at andelen mottar uføretrygd omtrent er tredoblet og utgjør nå 4,2 prosent av utvalget. Siden uføretrygdede stort sett er en varig kategori betyr det at det er blitt 2,8 prosentpoeng flere uføre i på seks år. For det andre merker vi oss at andelen enslige forsørgere har økt i alle grupper. Den har økt mest for par der en av foreldrene er uføre. Blant de som er uføre i dette utvalget er gjennomsnittsalderen noe redusert. Også i dette utvalget er sykefraværet til forelderen som ikke er uføretrygdet noe høyere enn i kontrollgruppen av par der ingen er uføre. Tabell 8 Foreldre fordelt etter om de mottar uføretrygd eller ikke. Utvalg 7 år etter fødsel. Pensjonsgivende inntekt Mors inntekt Fars inntekt Samlet inntekt Ingen uføre 1. desil 1,6 3,6 6,3 9. desil 7,2 11,7 17,7 Median 4,4 6,4 11,0 Antall Mor ufør 1. desil 0,0 2,6 3,1 9. desil 2,9 9,8 11,5 Median 0,2 5,7 6,6 Antall Far ufør 1. desil 0,0 0,0 0,2 9. desil 5,8 2,9 7,7 Median 3,3 0,0 3,9 Antall Begge uføre 1. desil 0,0 0,0 0,0 9. desil 2,3 2,0 3,1 Median 0,0 0,0 0,2 Antall Også her ser vi at blant par der hun er ufør har han en inntekt som er nær medianinntekten for kontrollgruppen. For slike par vil husholdningsinntekten være ganske høy gitt at paret ikke har gått fra hverandre. Vi kan ikke gi et dekkende bilde av den disponible inntekten til mottakere av uføretrygd sammenlignet med andre grupper, blant annet fordi vi ikke har informasjon om nettoinntekt, om barnebidrag og heller ikke om mulige forsikringsutbetalinger. Analysene viser likevel to faktorer som fører til økonomisk sårbarhet for barnefamilier der en er uføretrygdet. For det første finner vi at husholdningen har økt risiko for økonomisk sårbarhet hvis far blir ufør. For det andre at hvis en av foreldrene mottar uføretrygd er (eller blir) mor oftere enslig forsørger. Det gir økt økonomisk sårbarhet og risiko for dårligere materielle levekår for familien. I slike tilfeller vil mor motta barnebidrag avhengig av blant annet størrelsen på hans inntekt noe som vil være en viktig inntekt for mor og barn. Samtidig ser vi at for husholdninger der hun er ufør, er hans medianinntekt nokså nær medianinntekten for kontrollgruppen. Når hun er ufør vil dermed medianinntekten til husholdningene ikke være så langt fra medianinntekten til husholdninger uten uføre, forutsatt at paret fortsatt bor sammen.

12 Samlet sett er det begrenset hva vi kan si om levekårene til familier der minst en forelder er alvorlig syk med utgangspunkt i dette utvalget og i NAVs inntektsstatistikk. Oppsummering Vi undersøkte to utvalg. 1) De som var registrert med uføretrygd 1 år etter fødsel og 2) de som var registrert med uføretrygd 7 år etter fødsel. 1,6 prosent mottok uføretrygd året etter at de fikk barn. 7 år senere hadde andelen mottakere i gruppen økt med 2,8 prosentpoeng til 4,2 prosent. - Samlet sett er det begrenset hva vi kan si om levekårene til familier der minst en forelder er alvorlig syk med utgangspunkt i dette utvalget og med NAVs registerdata. - Fedre er like ofte uføretrygdet som mødre i dette utvalget. Det kan forklares med at kvinner oftere gifter seg med eldre menn enn motsatt, og at andelen uføretrygdede menn øker med alderen. - Hvis en er ufør er det betydelig større sannsynlighet for at mor er enslig forsørger, noe som også kan indikere at sykdom medfører større risiko for samlivsbrudd. Det kan bidra til å svekke levekårene til familien, samt at det øker den økonomiske sårbarheten. - Hvis en er ufør har partneren i snitt noe høyere sykefravær enn kontrollgruppen - Hvis mor er ufør har han en medianinntekt som bare er litt lavere enn medianinntekten til kontrollgruppen, og samlet sett vil dermed slike familier ikke komme så mye dårligere ut økonomisk enn andre familier. Hvis far er ufør har hun betydelig lavere inntekt enn kontrollgruppen. Familier vil dermed kunne bli mer økonomisk utsatt hvis det er han som blir rammet av alvorlig sykdom og blir uføretrygdet men dette avhenger igjen hans opptjening i folketrygden, samt mulige forsikringsutbetalinger. - I noen svært få familier er begge foreldre uføretrygdet (0,3 prosent av alle familier 7 år etter fødsel) og da har familien ingen yrkesinntekt av betydning. - Vi har ikke informasjon om familiers samlede disponible inntekt, og kan derfor ikke gi en komplett beskrivelse av de økonomiske levekårene til familier der minst en mottar uføretrygd