Sommeren Dyrenes Velferd. Nummer 1/2012. Chico

Transkript

1 Sommeren 2012 Dyrenes Velferd Nummer 1/2012 Chico

2 Forord Vår vakre nordiske sommer er her litt kald og våt kanskje, men så utrolig vakker allikevel. Men er den like vakker for dyrene våre? Kaniner fanget i små bur, dumpede katter, hunder i varme biler, sauer som brekker bein og blir liggende i utmark. Ja, jeg kunne fortsette med mye, mer, men orker ikke. Våre dyr har rettigheter men det er avhengig av at menneskene er seg sitt ansvar bevisst. Det må være myndighetenes ansvar å oppdra mennesker til å ta dette ansvar alvorlig, på lik linje med at myndighetene oppdrar og regulerer for eksempel menneskene i trafikken. Hvorfor er det da så lite som gjøres når det gjelder dyrene? Hvorfor har ikke vårt samfunn råd til å gjøre livet lettere for våre medskapninger? De ressurser som trengs er små i forhold til alt annet som vi bevilger oss. Petter Ha en riktig God Sommer! Liv Stiftelsen DYRENES VELFERD Postboks 41 Alnabru, 0614 Oslo Strømsveien 269, 0668 Oslo Giro for medlemskap vedlegges bladet. Hvis du allerede har betalt medlemskap, kan giroen benyttes til gave eller fjernadopsjon. Telefon: e-post: webmaster@dyrenes-velferd.no Hjemmeside: Bankgiro Org.nr.: Ditt bidrag som støttemedlem er helt nødvendig for vårt videre arbeid. Kanskje kan et medlemskap i Dyrenes Velferd være en fin gave til venner og barnebarn. Styre: Liv Rose-Walderhaug, formann Berit I. Røine, styremedlem Bjørg K. Larsen og Grete Wiens, varamedlemmer Støttemedlemmer: Individuelt medlemskap: kr 200 pr. år Familiemedlemskap: kr 300 pr. år Fjernadopsjon: 50 kr/mån per katt Vi søker fosterhjem. Utgifter til veterinær, mat og kattesand blir betalt av oss. Hjelp oss å hjelpe de svakeste! Takk til adopsjonsforeldrene som trofast støtter oss Og, takk til alle som fortsetter å betale sitt medlemskap Ansvarlig utgiver: Liv Rose-Walderhaug Grafisk design: Bema Trykk: CDDU Grafisk AS Medlemsblad: utkommer ca 2 ggr per år Adresseendring Husk å sende adresseendring til oss når du flytter! Molly Takk for alle store og små gaver som kommer inn

3 In memoriam Hva skjer innenfor dyrevelferd her i Norge? Odd Narve Johansen har gått ur tiden - helt uventet. Han var en støttespiller i Dyrenes Velferd i mange år og de siste årene stilte han som daglig leder i vår stiftelse. Han var genuint gla i dyr og kanskje spesielt i katter. Alle som leser vårt blad husker sikkert historien om musen Lotte. Han hadde også tatt fem hjemløse katter inn i varmen. Litt lenger ut i bladet kan dere lese historien om Blackie og gruble over hva dyr egentlig skjønner når et menneske dør. Vi er dypt takknemlige for den tid han tilbrakte sammen med oss og for at han hjalp oss å spre budskapet om å ta vare på våre dyr gjennom å selv være et forebilde. Odd Narve etterlater seg et tomrom og vi lyser fred over hans minne. Ikke så mye. Vi har veldig få politikere som fremmer dyrenes sak og byråkratenes svar på dyrevern er avlivning. Er det slik at jo rikere et folk blir desto mer egoistiske og overfladiske blir de? Man ser på sine medskapninger kun fra et perspektiv - hvordan kan de best utnyttes økonomisk. Det eneste som er skjedd er at en ny Forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr er trådt i kraft den Dessverre gir den nye forskriften et dårligere vern for dyr enn den gamle fordi at man ikke lenger kan kreve godtgjørelse for oppstalling og etterbehandling. Satsene for godtgjørelse er i tillegg så lave at de ikke gir rom for særlig behandling. Men det er kostnadseffektivt, som myndighetene alltid har som mål, i hvert fall når det gjelder våre dyr. I høringsuttalelsen skriver Bodil Eikeset, Norsk Huskattforening, dette: Norsk Huskattforening mener at med det lave beløp som er foreslått til nødhjelp, vil forskriften slik den nå fremstår, ikke gi den nødvendige hjelp og dyrevelferd for skadde og hjelpeløse dyr som ikke har kjent eier. Det lave beløpet vil heller ikke kunne dekke nødvendige kostnader til oppstalling, pleie og behandling for de dyr som har en eier, men der det kan ta tid å finne eier. Resultatet av dette kan bli at dyret unødvendig blir avlivet før man får tak i eier som selv kan bestemme valg av behandling. Stortinget bestemte i den tidligere dyrevernloven at hjelp til nødstedte dyr skulle inkludere behandling for å bli frisk igjen. Staten har til nå stort sett oppfylt dette. Det er trist dersom den nye dyrevelferdsloven i sin forskrift skal innskrenke nødhjelpen til kun å gjelde avliving. Dyrevelferdsloven fremstår dermed ikke som lovet var at den skulle bli en forbedret utgave av den tidligere dyrevernloven. I høringsuttalelsen fra Den norske veterinærforening, Norsk Kennel Klubb, Norske Rasekattklubbers Riksforbund og Huskattforeningen finner vi dette: Staten har til nå vært garantist for et passende beløp til dekning av undersøkelse og behandling inntil det har lykkes å få tak i eier. Ut fra høringsnotatet kan det se ut til at myndighetene i fremtiden ønsker å begrense sitt ansvar til å dekke avlivningskostnader, og at dette skal anses som fullgod nødhjelp. For de dyr som åpenbart har en eier, men hvor det kan ta noe tid å identifisere denne, vil da statens garantiordning ikke dekke nødvendige kostnader til oppstalling, pleie og stell inntil eier er identifisert. Konsekvensen av dette er at dyr vil bli avlivet uten at det er nødvendig, og uten at eier rekker å bli kontaktet og selv kan ta stilling til behandlingsvalg. Dette strider slik vi ser det både mot allmenne oppfatninger blant publikum, og mot dyreeieres og veterinærers faglige, etiske og moralske forpliktelser. Vi håper ikke dette er en villet politikk fra norske myndigheter i dyrevernspørsmål, og regner med at dette vil bli endret når forskriften får sin endelige utforming. Hvis man ønsker det kan man lese hele saken på til%20dyr%20mars%202011%20sammendrag.pdf. I høringsutkastet var satsen satt til kr 750, noe som nesten ikke ville ha dekket en avlivning med dagens veterinærhonorarer. Lars Peder Brekk sier i sitt svar til Stortingsrepresentanten Torgeir Trældal dette: For å få en mer forutsigbar og rettferdig ordning foreslås nå å forskriftsfeste godtgjørelsen med en standardisert grunnsats på kr 750 for veterinærens arbeid. Beløpets størrelse er satt ut fra en gjennomsnittlig timepris på kr 1000 og en arbeidstid på 45 min, som vil dekke enkel undersøkelse og avlivning. Veterinæren kan imidlertid velge behandling i stedet for avlivning hvis han mener det er dyrevelferdsmessig forsvarlig. I tillegg kan det søkes om ekstra godtgjørelse for nødvendig arbeid ut over en time, arbeid på kveld, natt og helg. Det kan også gis høyere godtgjørelse etter nærmere vurdering i helt spesielle tilfeller. Dekning av utgifter til legemidler, annet utstyr, reiser og moms kommer i tillegg. Begrunnelsen for ordningen er at dyr skal få nødvendig veterinærhjelp for å avhjelpe akutt lidelse. Det har aldri vært intensjonen at enhver behandling, kanskje inkludert oppstalling og pleie, skal dekkes av det offentlige. Avlivning utført på forsvarlig måte er ikke i strid med dyrevelferdslovens bestemmelser. For eierløse dyr er tvert imot ofte avlivning den beste løsningen for å unngå unødvendig påkjenninger og belastninger (dyrevelferdsloven 3 3). Alternativet kan være en enkel behandling som gjør det dyrevelferdsmessig forsvarlig å slippe dyret fri igjen etter behandlingen. Vi reagerer spesielt negativt på at myndighetenes oppskrift alltid er avlivning av dyr. 3 i Lov om Dyrevelferd taes ikke hensyn til. Forskriften er vedtatt og lyder slik: 4 5

4 Forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 17.april 2012 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 14 annet og tredje ledd. 1. Formål Forskriften skal bidra til at syke, skadde og hjelpeløse dyr får nødhjelp ved å fastsette en passende godtgjørelse for dyrehelsepersonell som yter slik hjelp. 2. Virkeområde Forskriften gjelder offentlig godtgjørelse til dyrehelsepersonell a) ved manglende betaling for nødhjelp til eide dyr b) ved utført nødhjelp til viltlevende dyr og dyr uten kjent eier eller innehaver. Forskriften gjelder ikke akvatiske dyr. 3. Nødhjelp Dyrehelsehjelp skal regnes som nødhjelp dersom a) eier eller innehaver anmoder om hjelp til syke eller skadde dyr som vil bli utsatt for unødig alvorlige påkjenninger og belastninger uten slik hjelp b) dyrehelsepersonell yter nødvendig hjelp til åpenbart syke, skadde eller hjelpeløse dyr, der rekvirenten eller dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven Omfang av godtgjørelse Dyrehelsepersonell kan kreve godtgjørelse fra staten for nødhjelp i form av a) enkel undersøkelse for å avklare om dyret er i en tilstand som kommer inn under 3 b) enkel behandling eller avlivning for å hindre eller avhjelpe en tilstand som beskrives i 3 c) eierkontakt, identifisering av dyr, journalføring og annet administrativt arbeid i direkte forbindelse med utføring av nødhjelpen. Det kan ikke kreves godtgjørelse for oppstalling og etterbehandling. 5. Rett til godtgjørelse Dyrehelsepersonell kan kreve godtgjørelse fra staten for a) nødhjelp ihht 3a, dersom ingen har betalt for nødhjelpen etter tre skriftlige krav om betaling rettet mot den som har betalingsplikten b) nødhjelp ihht 3b, dersom dyret er viltlevende eller dyrehelsepersonellet ikke finner en eier eller innehaver å rette betalingskravet mot. 6. Beregning av godtgjørelse Godtgjørelse for nødhjelp omfatter a) inntil kr for arbeid etter 3a b) inntil kr for arbeid etter 3b dersom dyret er ID-merket eller åpenbart har en eier c) inntil 690 kr for arbeid etter 3b dersom dyret er viltlevende d) et tillegg på inntil 50 % av godtgjørelsen etter bokstav a, b og c for arbeid mellom kl og mandag-fredag e) et tillegg på inntil 100 % av godtgjørelsen etter bokstav a, b og c for arbeid mellom kl og mandag-fredag og for arbeid mellom kl og lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager f) betaling for nødvendig forbruk av legemidler og annet nødvendig materiell og utstyr g) betaling for nødvendig kjøring i samsvar med statens satser h) 345 kr for medgått tid til nødvendig reise under 50 km, og 690 kr for medgått tid til nødvendig reise over 50 km i) dekning av nødvendige utgifter til håndtering av kadaver j) merverdiavgift. I helt spesielle tilfeller, som ulykker, branner og lignende, som involverer flere dyr og der dokumentert nødvendig arbeid åpenbart tilsier en høyere godtgjørelse, kan ytterligere tillegg gis etter særskilt vurdering fra Mattilsynet. Godtgjørelse for nødhjelp etter 3a kan likevel ikke overstige det beløpet dyrehelsepersonellet har rettet krav om mot den som har betalingsplikten, jf 7 tredje ledd. Det skal gjøres fradrag i godtgjørelsen for beløp som dyrehelsepersonellet har fått utbetalt for hjelpen samt for eventuelt tilskuddsberettiget beløp etter forskrift 18. desember 2006 nr om tilskudd til reiser ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk. 7. Kravets innhold Krav om godtgjørelse skal inneholde kopi av journal ført i henhold til forskrift 26. februar 2006 nr 229 om journal for dyrehelsepersonell 4a- g. Begrunnelser for hvorfor dette er nødhjelp må gå tydelig frem av journalen. I tillegg må det gis opplysninger om a) dyrehelsepersonellets reise for å hjelpe dyr, herunder antall kilometer dyrehelsepersonellet har kjørt i egen bil, og adresse for start og endepunkt b) dyrehelsepersonellets utlegg til medisiner, bandasjemateriell og lignende c) dyrehelsepersonellets utgifter til håndtering av kadaver d) spesifisering av merverdiavgift e) dyrehelsepersonellets kontonummer f) dyrehelsepersonellets underskrift g) dato for underskrift Krav om godtgjørelse etter 3a skal i tillegg inneholde a) beskrivelse av avtale med person med betalingsplikt om at behandlingen skulle utføres b) kopier av kravene om betaling c) erklæring om at betaling ikke har funnet sted Krav om godtgjørelse etter 3b skal i tillegg inneholde a) erklæring om at dyret er viltlevende, eller at dyrehelsepersonellet ikke finner en eier eller innehaver å rette betalingskravet mot, selv om dyret åpenbart har en eier. 8. Frist Krav om godtgjørelse skal sendes til Mattilsynet innen 4 måneder etter at nødhjelpen ble gitt. Krav om godtgjørelse kan avvises dersom fristen i første ledd ikke overholdes eller opplysningene ikke er fullstendige. 9. Enkeltvedtak Mattilsynet vurderer kravene og fatter enkeltvedtak om rett til godtgjørelse etter denne forskriften. 10. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften er straffbart i henhold til dyrehelsepersonelloven Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 6 7

5 Hva skjer i vårt naboland Sverige når det gjelder dyrevern? Sverige tar dyrevern på alvor nå ruller også Djurambulansen på veiene Dyrepolitiet I vårt forrige nummer av bladet fortalte vi om at man i Sverige, nærmere bestemt Stockholms län, hadde opprettet Dyrepolitiet i april Det betyr at det nå finnes minst en ansvarlig dyrepolitimann i hver av de åtte politidistriktene i länet (fylket). Dessuten har man en sentral stab i støtteapparatet. En vakttelefon er også opprettet. Tiltakene er ubetinget vellykkede. Länspolismästaren Carin Götblad er den som har kjempet for å få til den nye organisasjonen. Hun innrømmer at det har vært en viss motstand og at noen har lurt på hvorfor man skal bry seg om dyr når det finnes mennesker som har det vont. Dette mener Carin Götblad vitner om dyp uvitenhet. Det finnes ingen motsetning mellom det å jobbe for dyr eller mennesker. Det er farlig å tro at noen vesener kan plages uten at det får følger. Hun minner om at det ikke er så lenge siden man syntes at det var unødvendig å utrede forbrytelser mot barn og handikappede. Noe som vi fortsatt kan se i en del land ute i den store verden. Internasjonal forskning viser dessuten at dyreplagere også forgriper seg på mennesker. Hun mener at det er viktig å ta tak i asosial adferd i et tidlig stadium. Dyrepolitiet samarbeider med länsstyrelsen. Pågangen øker alt etter som folk blir klar over at Dyrepolitiet eksisterer. Tidligere trodde ikke folk at det nyttet å melde saken til politiet kriminelle handlinger mot dyr har ikke vært prioritert. I dag er maksimumsstraffen for dyreplageri og brudd mot dyrevernloven to års fengsel. Dette er altfor lavt mener Carin Götblad. Derfor er det gledelig at loven nå revurderes. Nå kan man ta hurtigere avgjørelser og gjøre bedre utredninger og da blir sjansen større for en fellende dom og hardere straff. Både länssstyrelsen og politiet kan ta hånd om dyr og beslutte om forbud mot dyrehold. De fleste dyr som tas om hånd kan omplasseres og samarbeidet med ideelle organisasjoner er her et viktig moment. Forslag til ny dyrevernlov Et forslag til ny dyrevernlov skal nå ut på høring. Noen av forslagene, som vi mener er viktige, er at katter skal id-merkes og kastreres, strengere straff for forbrytelser mot dyr, avl som resulterer i lidelser for dyrene skal forbys. Hjemløse katter I dag faller hjemløse katter inn under fire ulike lover: dyrevernloven, hittegodsloven, tilsynsloven og miljøloven. Dette betyr at både länsstyrelse, politi og kommune er ansvarlige for håndteringen av dyrene. Forslaget går nå ut på at hjemløse katter kun skal inn under dyrevernloven. Da vil länsstyrelsen alltid være ansvarlig for håndteringen, men politiet skal allikevel kunne beslutte at dyret skal tas om hånd. Terese Askerstedt i Djurskyddet Sverige sier at hjemløse katter er et stort problem og de koster samfunnet mye penger. Tvungen id-merking av katter er derfor viktig, og hvis loven blir vedtatt tror hun at antallet hjemløse katter vil bli kraftig redusert. Hvis katten er id-merket, blir det ikke så lett å dumpe den. Men det aller viktigste er at folk vil måtte tenke seg om før de skaffer en katt. Utekatter skal kastreres for å forhindre uønsket formering. Djurskyddet Sverige har vært en kraftig pådriver i kampen for lovforslaget. Strengere straff I dag kan man maksimalt få to års fengsel for brudd mot dyrevernloven. Forslaget går ut på at rammen økes til fire år. En høyere strafferamme vil også bety at slike saker blir bedre prioritert. Loven vil legge vekt på at det er dyreholderen som har det hele og fulle ansvar for at dyret har det bra. Hvis dyreholderen tilsidesetter sine forpliktelser, for eksempel på grunn av økonomisk vinning, vil dette være å anse som et grovt brudd mot dyrevernloven. Avl Avl som gir lidelse og misdannelser skal forbys. Dyr skal kunne føde sitt avkom på en naturlig måte, kunne puste normalt, bevege seg naturlig og kunne bruke alle sine sanser. Dyrs egenverdi Uansett hvilken nytte dyr har for mennesket så skal dyrets egenverdi være i fokus. Både psykiske og fysiske lidelser skal telle i vurderingen, for eksempel dyrs angst, redsel og stress. Lovforandringer for dyrene tar tid Det nye lovforslaget har tatt to år å lage. Nå skal det ut på høring og så skal det bearbeides igjen. Det vil sikkert ta ytterligere to år før resultatet ligger på bordet. Djurambulansen er en ideell forening som består av en gruppe mennesker som ønsker å hjelpe dyr. Når politiets ressurser eller folks kunnskap eller evne ikke strekker til, da er den der for å hjelpe dyr i nød. Djurambulansen er tilgjengelig døgnet rundt og alle dager i året. De har en hjemmeside, djurhjalp.se hvor de også loggfører utrykninger. William Wright heter initiativtageren. Han arbeidet for Sjöräddningssällskapet, som er en ideell forening (tilsvarende vårt Sjøredningsselskapet). En dag kjørte han på veien og så en påkjørt katt. Han stoppet, ringte politiet og spurte hva han skulle gjøre. Når han fikk svaret at han kunne rygge over katten så at den døde, skjønte han at det var et stort hull i dyrevernet. Etter samme modell som Sjöräddningssällskapet dannet han Djurambulansen båtene ble bare byttet ut med biler. Foreningen er i dag etablert i Västra Götaland og Stockholm, men er i stadig utvikling takket være medlemmer og sponsorer. Årlig kommer tusentals telefonsamtaler om dyr i nød inn og målet er å bli riksdekkende. Dette kan bare skje ved hjelp av medlemmer og sponsorer. Den viktigste oppgaven er å redde liv og minke dyrenes lidelser ved en ulykke. Ambulansen sikrer at et stresset eller skadet dyr får en korrekt håndtering. De samarbeider med politiet og redningstjenesten og står til tjeneste for medlemmene og publikum. Som medlem i Djurambulansen betaler man kr 295/år og får da to frie kjøringer til veterinær, enten akutt eller planlagt. Overskuddet av pengene går til å finansiere hjelp til hjemløse og skadde dyr. Djurambulansen sørger også for at du kan få avliving av ditt kjæledyr hjemme. Dette for å slippe å stresse dyret og for å kunne ta farvel i vante og rolige omgivelser. Timmy Våre kommentarer: Jeg tror at vi kan konstatere at svenskene har et godt forsprang når det gjelder dyrevern og dyrevelferd men har det ikke alltid vært slik, Norge ligger 10 år bak svenskene i utformingen av samfunnet. Landbruksminister Brekk og Mattilsynet klarte å forkludre det meget viktige vedtaket om tvungen id-merking av alle katter i Norge. Grasrota krever et dyrepoliti, mens myndighetene er såre fornøyd med tingenes tilstand og mener at Mattilsynet gjør et tilsvarende arbeid. Man lukker øynene for at Mattilsynet er sterkt involvert i næringsinteresser og ikke tar dyrenes parti. Tanker om dyreambulanser er ikke tenkt i Norge. 8 9

6 Kommuners rutiner for håndtering av eierløse dyr Sammenligning av kattens alder mot menneskets alder Finn ut hvor gammel din katt eller kattunge er i menneskeår ved hjelp av tabellen: Vardø kommune hadde laget seg egne rutiner for håndtering av eierløse dyr. En av paragrafene var: Avliving av eierløst dyr 5.1. Den person som hevder at et dyr er eierløst må dokumentere dette. Dokumentasjon framskaffes på følgende måte: - Bilde av dyret med etterlysning av eier settes inn i Østhavet og på Vardø kommune sin hjemmeside Hvis ingen eier har meldt seg innen en uke etter annonsering kan den person som har funnet dyret og annonsert den, avlive dyret i henhold til lov om dyrevelferd. Dokumentasjon på at dyret er annonsert forelegges for den som utfører handlingen Vardø kommune vil dekke eventuelle utgifter, helt eller delvis etter nærmere avtale. Vardø kommune er behjelpelig med å låne ut bur slik at eierløse dyr kan fanges inn. Bur lånes ut av uteseksjonen i Vardø kommune. Dette må jo være en helt fantastisk paragraf for kattehatere, som vil kunne utfolde seg uhemmet. Heldigvis startet en gruppe frivillige dyrevernere foreningen Dyrebeskyttelsen Vadsø og omegn (DVOO) og kontaktet advokat Vegard Bø Bahus. Resultatet ble to kjennelser i Øst-Finnmark tingrett som var i DVOOs favør. Tingretten fastslo at slike regler er i strid med norsk lov. Tingretten ga DVOO eierskapet til kattene, og verken kommunen eller Mattilsynet har således rett til å bestemme over kattene så lenge kattene er underlagt et omsorgsprogram som tingretten fant forsvarlig. Kattene er nå underlagt et omsorgsprogram med mating og varme steder å være på. Kattene blir kastrert og merket og, om mulig, omplassert til nye eiere. TNR-metoden. Seieren i tingretten er en seier for oss som mener at hjemløse katter har rett til et liv under et omsorgsprogram istedenfor å ty til den umoralske løsningen å frata kattene det eneste de eier; nemlig sitt eget liv, sier Bodil Eikeset i Norsk Huskattforening. Men seieren i tingretten har betydning for alle kommuners katter. Den satte en stopper for at kommunen kan overprøve loven og lage egne lovstridige regler. En annen av reglene derimot bør kommunen håndheve: 4.6. Hold av katter i Vardø kommune. Alle som holder katt i Vardø kommune plikter å merke den. Alle som holder katt i Vardø kommune plikter å sterilisere / kastrere katten sin, med mindre en har som hensikt å oppdrette katter. Det er prisverdig at kommunen sier dette til katteeierne i byen. Det er jo nettopp det at de ikke kastrerer kattene sine som gjør at antallet hjemløse, lidende katter har blitt så stort i Vardø. Kommunen bør også lage en regel som påbyr at folk ikke skal flytte fra kattene sine. Fraflytting av katter har dessverre skjedd i et stort omfang i Vardø, sier Bodil Eikeset. Avlivning av hjemløse katter løser ikke problemet på sikt. Det ville bare gi signaler om at det er kattene som skaper problemet, mens det er uansvarlige katteeiere som er selve problemet, og som må ansvarliggjøres. Håpet er at kommunen kan spille på lag med DVOO når det gjelder Vardø-kattene, og at andre kommuner også spiller på lag med dyrevernorganisasjoner og andre som vil hjelpe hjemløse katter. Kommunenes oppgave er i første rekke å sørge for at innbyggerne tar ansvar for sine katter. Dette kan de gjøre ved å lage regler om idmerking og kastrering og siden håndheve disse. Kattens alder Menneskets alder 6 måneder 10 år 8 måneder 13 år 1 år 15 år 2 år 24 år 4 år 32 år 6 år 40 år 8 år 48 år 10 år 56 år 12 år 64 år 14 år 72 år 16 år 80 år 18 år 88 år 20 år 96 år 21 år 100 år Har du husket å betale ditt støttemedlemskap i Dyrenes Velferd? Det finnes ingen statsstøtte for å drive med dyrevern. Alle bidrag store og små - er derfor av avgjørende betydning for vårt arbeide. Vår status etter vår død er avhengig av hvordan vi har behandlet våre katter her nede på jorden. R. A. H e i n l e i n Støtt dyrevern i praksis! Støtt Dyrenes Velferd! 10 11

7 Frivillig ID-merking av våre katter - registerløsningen lite vellykket Mattilsynets anbefaling til Landbruks- og matdepartementet konkluderte med at man ikke anbefalte at det fastsattes en forskrift om tvungen ID-merking av katt. Forskriftsforslaget etter høringen ble derfor ikke ferdigstilt og forholdene omkring registerløsningen ble heller ikke utredet nærmere. Den registerløsning som vi i dag er nødt til å leve med administreres av Dyreidentitet AS og den oppleves av mange som meget utilfredsstillende. Vi som prøver å hjelpe hjemløse katter har gang på gang kommet i konflikt med Dyreidentitet AS. Utilgjengelighet, lange behandlingstider, stivbente urimelige regler og skjemavelde - kort sagt en meget byråkratisk organisasjon som ikke fungerer hvis saken ikke er et normaltilfelle, dvs at en katt skal omplasseres av sin eier til ny eier. Vi som prøver å hjelpe hjemløse katter vil sjeldent eller aldri komme inn under normaltilfellet. Slik lyder standardsvaret, enten det er på telefon eller i mail: For å kunne foreta ett eierskifte må du sende inn ett eierskifteskjema, kan lastes ned fra no her må forrige/registrert eier skrive under på dette skjemaet, er det en forening som eier dyret må skjemaet stemples av foreningen i tillegg til underskrift. Send det i posten til Dyreidentitet, PB 6781 St Olavs Plass, 0130 Oslo. Skal det skiftes navn på dyret må både gammelt og nytt navn stå på skjemaet. Men alle som jobber med hjemløse katter opplever mange unntak fra normaltilfellet. Ta for eksempel en eier som leverer sin katt til avlivning, men så reddes katten av snille mennesker. Hvis katten er id-merket og den nye eieren ønsker å overføre katten til sin adresse, så krever Dyreidentitet AS at den første eieren skal skrive under på et overføringsskjema. Dette skriver de: Vi kan ikke utføre eierskifte uten underskrift fra registrert eier, det har vi ingen juridisk rett til. Her burde nok dyrlegen som tok imot katten fått en skriftlig bekreftelse på dette da de tok imot katten. Men det vi kan gjøre er å legge inn en forvert/bosted på katten der ny eier blir lagt inn. Dette vil for alle unntatt oss her inne fungere på samme måte som ett eierskifte, bortsett fra eierskifte videre, da må gammel eier kontaktes igjen. Systemet har altså ikke tatt høyde for at eiere kvitter seg med dyrene på en eller annen måte og at de så blir reddet av andre. Det er tydelig at veterinærene også sliter med å skjønne hvordan de skal opptre og mangler rutiner for dette. Veterinærene burde altså legge frem et skjema for eierskifte, som eieren må undertegne når de leverer inn et dyr for avlivning. Hva hvis eieren nekter å skrive under på dette? Problemet vil være det samme med en eier som har dumpet katten og forlatt landet. Det å forandre navnet på katten er heller ikke mulig i et slikt tilfelle. Dette skriver saksbehandleren: Navnet på katten kan da ikke endres siden du ikke er eier av katten. Så det navnet som er registrert må fortsatt gjelde Ville ikke en enkel og praktisk løsning være at man registrerte det nye navnet i tillegg? Da Odd Narve døde kom vi opp i en ny problemstilling, i første omgang når det gjaldt katten Blackie, som vi trodde var på avveier og hvor det hastet med å forandre de registrerte dataene hos Dyreidentitet AS. Ved telefonisk kontakt krevdes at vi måtte ha en skifteattest for å kunne forandre på registreringen. En skifteattest tar tid å få, mange måneder, og her hastet det veldig. Saksbehandler skriver følgende: Det med skifteattesten er ikke bare for bekreftelsen at en person er død det er og for å finne ut hvem som er arvingene. Grunnen til dette er selvsagt juridisk og er at vi ikke har lov til å foreta eierskifte uten skriftlig bekreftelse. Og som du sikkert er kjent med er det ofte krangler om arveoppgjør så da må vi ofte være enda mer påpasselige. Dette er ikke for å lage vanskeligheter for dere, men for å ikke komme i juridiske problemer. Men vi har en nødløsning på dette som vi katter bosted/ forvertavtale. Dette går ut på at der katten/e nå skal bo blir lagt inn i vårt system, med «ny eier» blir ikke eier av katten, katten bare bor der. Ved søk på idnummer kommer da bostedsopplysningene opp. Da er ikke noe eierskifte gjort og ingen juridisk brudd. Ulempen her er at hvis registrert eier (her arvingene) tar kontakt med oss så må vi slette bosted og er tilbake til eierskifte igjen. Men i mange tilfeller kan dette fungere helt fint. Det saksbehandleren sier er at noen må arve kattene først for å kunne gjøre et eierskifte. De som har laget disse reglene har lite kontakt med virkeligheten. Hvor mange tilfeller av arvetvister har vi hatt her i Norge som gjelder katter? Det er vel snarere så at man må redde kattene fra å bli drept, da det som regel er den letteste utveien for arvingene. Saksbehandleren lever i sin egen lukkede byråkrativerden og vil/kan ikke se realitetene en katt på avveier som kan bli funnet, skannet og søkt via registeret. Når man begynner å trekke inn arveoppgjør i vurderingen så er man langt ute på de teoretiske byråkratividdene. Hvis det skulle være en ørliten risiko for at arvinger begynner å slåss om å få katten overført til seg, så er det noe som er helt sekundært. Det viktigste nå er at noen kan nås per telefon hvis katten blir funnet. Vi ba også om å få id-numrene til de andre 4 kattene, ettersom vi ikke hadde adgang til id-handlingene i den avdødes bolig. Det fikk vi naturligvis ikke hjelp til. Vi kan altså konkludere med at Dyreidentitet AS motarbeider dem som prøver å hjelpe dyrene under henvisning til regler som har lite med virkeligheten å gjøre. Vi sendte en klage til eierne av Dyreidentitet AS, Den norske Veterinærforening, Sentralstyret, men svaret kom til vår forbauselse fra daglig leder i Dyreidentitet AS. Hvis vi hadde ønsket en uttalelse fra ham, så hadde vi sendt klagen direkte til ham, men det anså vi være nytteløst, ettersom man må anta at det er lederen som setter sitt preg på en organisasjon. Det var eierne som vi hadde håpet skulle reagere. Svaret lyder ikke så overraskende slik: Hei! Viser til henvendelse vedrørende omregistrering av eierskap i Dyreidentitets database. Selv om identitetsmerking i Norge er frivillig, oppfattes allikevel registrering i vår database som et eierregister. Vi har av denne grunn valgt å legge oss på et stramt regime hva gjelder omregistrering. Vi har hatt veldig mange uautoriserte forsøk på omregistreringer, partnerskapsbrudd etc, og dette regimet er forankret i organisasjonen - og er en trygghets faktor for både oss som databaseleverandør og eier selv. Dette regner jeg med at du ser og bifaller. Vi kan ikke under noen omstendigheter gi organisasjoner eller andre rett til å foreta skifte av eier. Vi godtar politibeslutning, beslutning fra Mattilsynet og anbefaling fra lokal dyrevernnemnd. Uten å gå inn i denne saken konkret, gjelder samme dokumentasjonskrav for alle eierskifter. Mvh Gudbrand Vatn Daglig leder Dyreidentitet AS Ja, kjære lesere, hva skal vi gjøre for å få kattenes behov i fokus? Vi trenger ikke byråkrater, men sundt bondevett. Ordningen er som sagt frivillig, men det er trist at en så viktig sak skal ødelegges av ufornuft. Hvis brukerne ikke blir møtt med et brukervennlig system, så vil konsekvensen bli at registeret selvdør. Til sammenligning kan vi informere om at Norsk Kennelklubb som administrerer registeret for hunder, fungerer utmerket og ut fra dyrenes behov. Hvordan står det til med din fjernadopsjonskatt? Vi vil sende en spesiell sommerhilsen til alle våre adopsjonsforeldre. Vi er blitt fortalt at det er for få aktive medhjelpere i Dyrenes Velferd, og derfor får våre adoptivforeldre ikke den oppfølging som de fortjener. Derfor sender vi vår sommerhilsen til våre velgjørere her og nå med et langt og dovent mjaauu. Vi har det bra og skulle det skje noe med en av oss, så får dere beskjed. Mjaauu, mjaauu fra Chico og Timmy. Chico og Timmy 12 13

8 Blackie Ikke tvil på at katter har følelser men hva skjønner de egentlig om liv og død? men den kom hjem den 20. mars. Så var den hjemme hele neste dag og så var den borte i et døgn. Så kom han tilbake og har siden ikke forlatt huset. Odd Narve ble funnet død den 21. mars i sitt hjem, men hadde antageligvis vært død i noen dager. Det ser ut som om Blackie forsto at her kunne han ikke lenger bo, og derfor søkte seg tilbake til sitt opprinnelige hjem. Heldigvis fantes nå mor og far på plass, og for Blackie ble det en lykkelig slutt. Dette er historien om Blackie eller Kasper som han egentlig heter. Katten dukket opp hos Odd Narve i Han lå ofte på verandaen og han takket ja til den mat som ble tilbudt. Han ble kalt asylsøkeren. Da Liv fikk høre om katten ba hun Odd Narve om å forbarme seg over ham og la ham komme inn i huset og bli et familiemedlem. År 2007 i mai ble han tatt inn og Blackie ble det femte barnet i huset. Han ble tatt til veterinær og kastrert, vaksinert og id-merket. Så skjedde det fatale i mars i år, Odd Narve døde. Blackie var sist sett den 22. mars, siden var han borte. De fire andre kattene holdt seg til huset og ble matet og stelt med, til vi hadde ordnet med fosterhjem. Men Blackie var sporløst borte. Fortvilelsen var stor den dagen jeg kjørte de andre til sitt nye hjem, uten Blackie. Tanken på at han nå var en hjemløs katt igjen gjorde vont. Det å få tak i et bilde av Blackie, var heller ikke lett, men skam den som gir seg. Plakat ble laget og satt opp på stolper i en omkrets på ca 2 km. For å oppmuntre folk til å interessere seg for saken ble en dusør på kr 1000 utlovet. Men det var ganske stille. En natteravn hadde observert en katt som lignet og som lå ute på en veranda, men ved nærmere kontakt viste det seg at han hørte til det huset. Blackie viste seg ikke. Så en dag får vi en telefon fra en dame, Gro, som sier at Den katten er vår katt og den har vært borte i 6 år, Jeg ba for sikkerhets skyld at Blackie/Kasper skulle skannes hos en veterinær, slik at vi var sikre på at det var riktig katt. Det var i hvert fall Blackie i følge id-merkingen, og ut fra beskrivelsen av hvordan han hadde oppført seg ved hjemkomsten, så tviler jeg ikke på at det også var Kasper. Kaspers (Blackies) forhistorie fortalt av Gro: Kasper hadde en noe turbulent start på livet sitt. Det var egentlig datteren i huset som skaffet ham. Så flyttet hun til Høvik 2005 med Kasper og sin 2 år gamle datter. Noe gikk galt i forholdet mellom Kasper og det lille barnet og han begynte å sture og ble til sist syk. Da overtok Gro ham og han flyttet hjem til henne og hennes mann. Men så kjøpte de et hus i Spania 2006, og Kasper skulle nå bo hos sønnen og svigerdatteren i underetasjen, mens far og mor var borte i 3 måneder. Sønnen hadde også en liten baby. Dette likte tydeligvis ikke Kasper så han forlot sitt hjem og la ut på vandring. Slik fant han frem til Odd Narve og hans fire andre katter. Til historien hører at den lille piken nå er blitt 15 år og når hun kommer på besøk trekker Kasper seg tilbake. Den lille babyen har blitt 8 år, men når han kommer på besøk er forholdet godt og kjærlig. Man kan vel formode at den lille piken ikke riktig forsto at hun kanskje plaget katten på en eller annen måte. Alma og Petter (og bror Ole som ikke er med på bildet) skulle egentlig ha blitt avlivet hvis en lokal dyrevernforening hadde fått sin vilje. De ble fanget inn, levert til veterinær for sjekk og raskt dømt til døden fordi at de var sky. Ja, veterinæren skrev til og med at Alma var aggressiv. Dyrenes Velferd grep inn og stoppet drapene og overtok ansvaret. Alma er fortsatt sky, har aldri vært aggressiv, men lever et godt katteliv sammen med sine sønner. Det er store fremskritt, men det tar tid å opparbeide tillit. Alma er en meget klok katt og sønnene bedårende villstyringer. Et dyr som har blitt dumpet av mennesker og måttet klare seg på egen hånd fortjener livet og ikke døden. Mattilsynets holdninger må ikke smitte av seg til dyrevernorganisasjoner, da kan de like så godt legge ned sin virksomhet eller i hvert fall skifte navn og ta vekk dyrevern i navnet. Bare en katt er det mennesker som sier er det bare - Et annet liv har sluttet seg til mitt en maling av glede når jeg stryker den over pelsen gir mening til mitt liv Fortrolig ser den opp mot meg og to øyne viser meg en verden av tillit og hengivenhet Er det et bare -? 14 15

9 Leo God Sommer 16