MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/18 18/4 Referat og meldinger, Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel /18 17/1118 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 13/10 3/18 16/1085 Utbyggingsplan sideanlegg VA - valg av rekkefølge for avkloakkering av spredt bebyggelse i Klæbu kommune 4/18 17/513 Budsjett høringsuttalelser 5/18 18/8 Åpen post, Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Middag kl Klæbu, utvalgsleder

2 Sak 1/18 Referat og meldinger, Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/18 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for miljø tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 15

3 Sak 2/18 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 13/10 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2/18 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel innvilger Roger Grindflaten konsesjon på gnr. 13 bnr. 10 i Klæbu kommune, i medhold av Konsesjonslovens 2 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 13 bnr. 10 med kopi av skifteattest og hjemmelserklæring 2. Avtale om kjøp av eiendom 3. Kart Saksopplysninger Av søknad mottatt 11. desember 2017, søker Roger Grindflaten om konsesjon for erverv av eiendommen «Nesset Øvre», gnr. 13 bnr. 10 i Klæbu kommune. Selgere er Jon Fiskvik og Geir Lasse Fiskvik. Disse har vedlagt skifteattest og hjemmelserklæring på at de er rettmessige hjemmelshavere til eiendommen, som er tinglyst på avdøde Aslaug Fiskvik. Det opplyses for øvrig om at eiendommen er omtalt under feil navn i opprinnelig søknad. Riktig navn på eiendommen i matrikkelen er «Nesset Øvre». Dette er opplyst til søker. Søknaden er behandler etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom, med særlig vekt på 2, 9 og 9a. Saken er videre behandlet i tråd med rundskriv M-3/2017 om konsesjon, priskontroll og boplikt. Eiendommen er en ren skog- og utmarkseiendom ved Langåskjølen på Nordmarka, og er i henhold til Konsesjonslovens 2 konsesjonspliktig. Eiendommen er ubebygd, og består i følge Nibios Gårdskartdatabase av følgende fordeling av arealer: Produktiv skog: 72,5 daa Uproduktiv skog: 108,5 daa Myr: 58,2 daa Totalt: 239,2 daa Side 3 av 15

4 Sak 2/18 Deler av arealet det søkes konsesjon for ligger innenfor Langåskjølen Naturreservat. Konsesjonssøker eier fra før eiendommen Devle, gnr. 13 bnr. 1, hvor det drives aktivt jord- og skogbruk. Eiendommen som det nå søkes konsesjon for, vil komme som et tilleggsareal til denne. Den avtalte prisen på eiendommen er kr, pluss saksomkostninger. I henhold til Konsesjonslovens 9a, og spesifisert i rundskriv M-3/2017, skal det ikke ilegges priskontroll på ubebygde skogeiendommer, så fremt det ikke finnes noen form for jordbruksareal (fulldyrket jord eller innmarksbeite). Denne eiendommens karakter tilsiser at den kommer inn under denne ordningen. Vurdering Eiendommen gnr. 13 bnr. 10 er på 239,2 dekar utmark, hvor 72,5 av disse er å klassifisere som produktiv skog. Eiendommen er ubebygd, uten tilknytning til andre eiendommer med samme hjemmelshaver. I Konsesjonslovens 9 legges det vekt på om erverv av landbrukseiendom «innebærer en driftsmessig god løsning». I dette tilfellet vurderes skogteigen ikke å være drivverdig som et selvstendig bruk, og det vurderes som positivt at arealet legges til en eksisterende driftsenhet. Næringsgrunnlaget på kjøpers eiendom kan dermed styrkes. Økonomiske og administrative konsekvenser Godkjenning av konsesjon vedrørende salget av gnr. 13 bnr. 10 har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune. Side 4 av 15

5 Sak 3/18 Utbyggingsplan sideanlegg VA - valg av rekkefølge for avkloakkering av spredt bebyggelse i Klæbu kommune Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 3/18 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende utbyggingsrekkefølge av sideanlegg prioritert etter økonomi, miljø og andre hensyn: 1. Bostad 2. Lysklett/Søråsen 3. Rønningen 4. Husbytrøa 5. Målsjøen/Kneppet 6. Tanem/Nideng/Skjøla 7. Nordset Utbygging vil ikke kunne realiseres før Sideanleggene inkluderes i nye Trondheim sine vurderinger for utbygging av kommunale anlegg. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forprosjekt Bostad og Rønningen 2. Forprosjekt Nideng, Tanemsåsen, Lysklett, Søråsen, Ugla, Nordset, Stuggugrenda 3. Avløp fra Kneppet og Målsjøen - Forstudie 4. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Forurensningstilstand 6. Vurdering av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i vannområdene Nidelva og Gaula i Sør-Trøndelag 2008 NTNU Vitenskapsmuseet 7. Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune gjeldende fra Side 5 av 15

6 Sak 3/18 Saksopplysninger Sammendrag I kommunestyre 14. desember 2017 ble det under sak 101/17, Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2018, vedtatt: «Utvalg for Miljø har bedt rådmann om sak vedrørende muligheter for finansiering og gjennomføring, slik at flest mulig husstander i Klæbu blir påkoblet det offentlige avløpsanlegg. Saken bes komme til behandling i første kvartal 2018.» Dette saksframlegget beskriver en prioritert rekkefølge for videre planlegging og utbygging av sideanlegg, i relasjon til at Klæbu kommune blir en del av Trondheim kommune. Prioriteringen er basert på miljø, økonomi og andre hensyn. I saken er det også redegjort for muligheter for finansiering. Bakgrunn Hovedledningen til Trondheim vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Samtidig legges en vannledning som sikrer Klæbu kommune reservevann fra Jonsvatnet. Utbyggingen er påstartet og planlegges ferdigstilt Når hovedledningen settes i drift ligger det til rette for videre utbygging av områder som kan tilknyttes det kommunale avløps- og vannledningsnettet. I vedtatte økonomiplan ble det for 2017 bevilget kr ,- for utredning av vann og avløpstilknytninger i forbindelse med hovedledningen mot Trondheim. Tiltaket er utført og det foreligger forprosjekter for disse områdene. Dette er Bostad, Rønningen, Lysklett/Søråsen og Nordset. I tillegg er områdene Husbytrøa, Målsjøen/Kneppet og Tanem/Nideng/Skjøla tatt med i utredningene, jf. prioriteringene i forvaltningsplanen for vannforekomster, se vedlegg 4. Områdene ved Selbusjøen er ikke vurdert i denne sammenhengen og må vurderes på senere tidspunkt, for eksempel ved revidering av hovedplan for avløp i den sammenslåtte kommunen. Tidligere forutsetning for utbygging av disse områdene var finansiering ved hjelp av anleggsbidrag. I vedtaket fra 12/ fra 26. mars 2015 er dette beskrevet: "Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer". Se også vedlegg 7, «Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune gjeldende fra ». På bakgrunn av kommunesammenslåing planlegges utbygging i tråd med retningslinjer for Trondheim kommune, som ikke har tilsvarende modell med anleggsbidrag. Klæbu kommune har fått forståelsen av at dette ikke er en ønsket gjennomføringsmodell fra Trondheim kommune grunnet kompliserte forvaltningsmessige rutiner. Klæbu kommune har lagt til grunn at tilstanden i alle vannforekomstene i Klæbu skal opp på minst god tilstand. Dette følger av Vannforskriften som har utgangspunkt i EUs rammedirektiv Side 6 av 15

7 Sak 3/18 for vann, Vanndirektivet. I henhold til Vanndirektivet som Norge har forpliktet seg til å følge, bør det ryddes opp i utilfredsstillende avløpsforhold for å hindre forurensning av bl.a bekker. I vannforvaltningsplanen medfører dette en måloppnåelse etter gjeldende kriterier med hensyn på kjemiske og bakteriologiske verdier, samt at det skal være god økologisk tilstand i vannforekomsten. I forvaltningsplanen ble følgende vannforekomster prioritert for tiltak i perioden : Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken med sidevassdrag Storvollbekken Tullbekken Status tiltak forvaltningsplan For alle de prioriterte vannforekomstene ble det gjennomført tiltak i 2017 i varierende grad: Målsjøen og Løksbekken: For Målsjøen og Løksbekken er det gjennomført forprosjekt med hensyn på alternativet bortføring av kloakk fra området. Se vedlegg 3 «Avløp fra Kneppet og Målsjøen Forstudie». Amundsbekken med sidevassdrag: I Amundsdalen er etappe 1 av hovedledningsstrekket mellom Ostangen renseanlegg og avløpstunnel ved Kvetabekken gjennomført. I forbindelse med dette arbeidet er det lagt ut tilknytningspunkt for både avløp og vann til Rønningsvegen og Bostadvegen. Det er i tillegg gjennomført forprosjekt for tilknytning av Rønningsvegen, Bostadvegen, Nordset og Lysklett/Søråsen som alle kan kobles til hovedledningsstrekket, se vedlegg 1 «Forprosjekt Bostad og Rønningen», vedlegg 2 «Forprosjekt Nideng, Tanemsåsen, Lysklett, Søråsen, Ugla, Nordset, Stuggugrenda». Storvollbekken: I Storvollbekken/Haugdalsbekken er det gjennomført et større sikringsprosjekt med nye avløpsledninger og ny kommunal pumpestasjon, og det er lagt tilknytningspunkt for både avløp og vann til Husbytrøa/Stuggugrenda. Tullbekken: I Tullbekken er det gjennomført grunnundersøkelser i forbindelse med avvikling av renseanlegg på Bromstadtrøa til fordel for pumpestasjon og bortføring. I tillegg gjennomføres det prøvetaking i forbindelse med grusuttak og deponier rundt vannforekomsten. Områdene som er utredet for utbygging beskrives kort i påfølgende tabell, se Tabell 1. For å få et helhetlig bilde av hvilke vannforekomster som inngår i vurderingene av de enkelte prosjektområdene henvises til vannforvaltningsplan og vedlagte tilstandsbeskrivelser, se vedlegg 4 «Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune », vedlegg 5 «Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Forurensningstilstand» og vedlegg 6 «Vurdering av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i vannområdene Nidelva og Gaula i Sør-Trøndelag 2008 NTNU Vitenskapsmuseet» Antall boenheter i forprosjektene avviker fra tabellene. Årsaken er at tabellene er kvalitetssikret i forhold til matrikkelen. Dette har skjedd i etterkant av gjennomføirngen av forprosjektene. Side 7 av 15

8 Sak 3/18 Tabell 1 Beskrivelse av områdene RØNNINGSVEGEN - Antall mulige tilknytninger: 13 Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tidligste påkoblingsmulighet høst LYSKLETT/ SØRÅSEN (OG FJÆREM) - Antall mulige tilknytninger: 85 Vannforekomststiltak for Vangsmobekken/Osbekken, Sandabekken, Solemsbekken, Krokbekken og Amundsbekken. Per i dag er det ett stort privat renseanlegg i Søråsen som har kapasitet til ca. 50 % av boligene. Dette anlegget drenerer til Sandabekken som igjen renner ut i Solemsbekken og Amundsbekken. Det er ca 1500 meter asbestledninger i området som kan saneres ved et tiltak her. Tidligste påkoblingsmulighet høst TANEM/NIDENG/SKJØLA - Antall mulige tilknytninger: 71 Vannforekomststiltak for Mjølkhusbekken, Hallbekken, Tanembekken og Elveplassen. Tidligste påkoblingsmulighet vår BOSTADVEGEN - Antall mulige tilknytninger: 68 Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Det er ca 500 meter asbestledninger i området som kan saneres ved et tiltak her. Tidligste påkoblingsmulighet høst NORDSET - Antall mulige tilknytninger: 25 Vannforekomststiltak for Nidelva. Nordset har vannforsyning fra Trondheim. Denne er sårbar både med hensyn på tosidighet og kapasitet med hensyn på brannvannsdekning. Tidligste påkoblingsmulighet høst HUSBYTRØA/STUGGUGRENDA - Antall mulige tilknytninger: 16 Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken/Storvollbekken. Det er ca 200 meter asbestledninger i området som kan saneres ved et tiltak her. Vannforsyningen i området er ensidig. Tidligste påkoblingsmulighet høst MÅLSJØEN (OMRÅDET) Antall mulige tilknytninger: 25 på Klæbu kommune sin side og 27 i Melhus kommune Vannforekomststiltak for Målsjøen, Løksbekken, Rassvæta, Svartbekken, Vulubekken Litjelva, Langmyrbekken. Et samarbeidsprosjekt med Melhus, der Melhus har til hensikt å få til en god avløpsløsning for Kneppet boligfelt, gjør at en pumpeløsning kan være formålstjenlig for begge parter, med tilknytning mot Hyttfossen. Området er det eneste av prosjektområdene som har gode infiltrasjonsmuligheter for avløpsvann. Tidligste påkoblingsmulighet høst Alle vannforekomstene som inngår i prosjektområdene er plassert i risiko for ikke å oppnå fastsatte miljømål innen Det er ikke hensyntatt i hvilken tilstand de enkelte avløpsanlegg er i prosjektområdene. Alle anlegg er forbundet med et forurensningspotensiale - om de er godkjent eller ikke. Vurderinger Miljø I miljøvurderingene er det lagt størst vekt på avløpsproblematikken for et område. I tillegg til vekting av forurensningspotensialet for avløpsanlegg, vektes skjønnsmessig også asbestsaneringspotensialet, dvs. om det er eternittledninger som kan ryddes opp i forbindelse med avløpsprosjektet. Vannforsterkningsbehovet vektes ikke, men nevnes. Side 8 av 15

9 Sak 3/18 Avrenning fra landbruket er betydelig for flere av områdene, og bidrar til overgjødsling av vannforekomstene med næringssaltene fosfor og nitrogen. Uten at en skal gå nærmere inn på det nevnes at fosforavrenning fra landbruk i større grad er bundet til partikkelform mens fosfor fra avløp er en mer potent påvirker av vannforekomstene, dvs. at fosforet har større biotilgjengelighet. Tilførselen av næringssalter vil derfor ikke stoppe opp ved avløpsløsninger, men en får bukt med det som påvirker mest. Derfor er dette også en hovedfaktor for å rydde opp i avløpsforurensningen. Prioritert rekkefølge for anbefalt utbygging med hensyn på miljøet er som følger: 1. Bostadvegen 2. Lysklett/Søråsen/Fjærem 3. Rønningsvegen 4. Målsjøen 4. Husbytrøa/Stuggugrenda 6. Tanem/Nideng/Skjøla 7. Nordset Følgende vurderinger ligger til grunn for denne prioriteringen: I samarbeidsprosjektet med Trondheim kommune er Amundsbekken prioritert ved at Bratsberg skal skifte ut sitt kommunale anlegg og koble flere til det nye ledningsnettet. For at dette tiltaket skal få tilstrekkelig effekt på Amundsbekken så vil det være riktig at Klæbu kommune tilkobler seg hovedledningen der dette kan gjøres. Dette gjelder Rønningsvegen, Bostadvegen og Lysklett/Søråsen-prosjektene. Høye måleverdier av forurensning, de siste fra 2016 i Solemsbekken, indikerer at Bostadvegen vil være mest formålstjenlig å bygge ut, først og fremst på grunn av antallet som blir tilkoblet. Tiltaket i Bostad prioriteres derfor høyest med hensyn til miljø. Reduksjon av forurensning fra Bostadområdet er forventet å gi størst effekt på Solemsbekken og Amundsbekken. Tiltaket i Bostad kan gi en ekstra miljøgevinst ved å skifte ut asbestledninger fra det gamle vannverket, som kan gjøres med en tilleggskostnad på vann. På sikt er det et mål å sanere hele strekningen mellom Bostad og Klæbu sentrum. Forsterkende effekt på tiltaket for Amundsbekken oppnås ved å ta inn Lysklettområdet, og Rønningsgrenda. Lysklettområdet har potensielt noe større forurensningspåvirkning enn Rønningsvegen grunnet forholdet mellom antall husstander og bekkestørrelsen. Bekkestørrelsen sier noe om uttynningseffekten av forurensning. Amundsbekken har bedre uttynningseffekt ved Rønningsgrenda enn i Lysklettområdet. Ved tilknytning av Lysklettområdet vil prosjektet få stoppet forurensningstilførselen til Osbekken/Vangsmobekken fra private avløp. Derfor er Lysklett prioritert foran Rønningsgrenda. Lysklettprosjektet har dessuten stort potensiale for sanering av asbestledninger. For Målsjøenområdet finnes det alternative renseløsninger da det her er gode forutsetninger for å lage infiltrasjonsanlegg mange steder. Dette kan være fullgode alternativer dersom Side 9 av 15

10 Sak 3/18 kontrollaktivitet med spredt avløp blir fulgt opp. At tiltaket innplasseres foran Nordset og Tanem er gjort på grunn av forurensningspotensialet er stort dersom kontroll med spredt avløp ikke bedres betraktelig. Husbytrøa/Stuggugrenda har to bekker med stort sammenlagt forurensningspotensiale der kommunalt overløp har stått for deler av forurensningen inntil nylig. Nå er ny pumpestasjon på plass, og en forsterkning av dette tiltaket med påkobling til ny ledning vil ha god effekt på Storvoll-/Haugdalsbekken. Mælbudalsbekken vil derimot ikke få effekt av dette tiltaket dersom tiltaket ikke forlenges. I følge løsmassekartet skal det være noe tilgjengelig infiltrasjonsevne i området, men dette området er bebygd, slik at infiltrasjonsløsninger for resterende bebyggelse er vanskelig tilgjengelig. På grunn av manglende arealer til infiltrasjon vil derfor bortføring av avløpsvann være den beste løsningen for dette området. Husbytrøa/Stuggugrenda har hatt en sårbar vannforsyningssituasjon, men denne faren er nå redusert på grunn av Haugdalenprosjektet. Også her kan en oppnå positive effekter med sanering av asbestledninger. Tanem/Nideng/Skjøla er i denne sammenhengen prioritert nest sist for utbygging dersom en kun ser på miljøhensyn. Dette grunngis blant annet med et pågående tiltak som vil ta for seg en av de to mest forurensede vannforekomstene, Elveplassen ved Brannåsen. Tiltaket vil redusere inntrenging av overvann i avløpsledninger. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen og redusere overløpet til Nidelva. Tiltaket vil også kunne føre til at bekken vil komme et langt steg videre for å nå tilstandsmålet. På grunn av dårlige infiltrasjonsforhold og nærheten til kommunale anlegg, samt framtidig utnyttelse av området, så bør likevel området tilknyttes offentlig avløp innen rimelig tid grunnet forurensningspotensialet. Lavest prioritert for utbygging med hensyn på miljø ligger Nordset. Nordset har Nidelva som resipient med god uttynningseffekt, selv om det vil være potensielt dårlig badevannskvalitet i området til tider. Kostnader Multiconsult og Asplan Viak har på vegne av Klæbu kommune utredet utbyggingskostnader for tilknytning til kommunalt avløp og vann. Resultatene er presentert i rapporter som vedlegg til saken, se vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg 3. Tabell 2 presenterer utbyggingskostnader for den kommunale delen av ledningsnettet, og viser kostnader per område. I tillegg til at utbyggingskostnadene er inndelt i vann og spillvann, er det angitt en kostnad/effekt som beregner kostnad per hustand tilknyttet det nye spillvannsanlegget. Utbyggingskostnader for private ledninger fra husstander frem til hovedledninger er ikke inkludert. Prosjekteringskostnader og grunnundersøkelser er ikke lagt inn i tabellen. Utbyggingskostnader på Målsjøen/Kneppet er totalt beregnet til 13,8 millioner kroner. Fordeling av antall tilknyttede husstander i hhv Melhus og Klæbu gir en antatt andel for Klæbu husstander på 6,0 millioner kroner. For å avgjøre om et område bygges ut med kommunalt anlegg vurderer Trondheim kommune kostnad/effekt i forhold til kostnaden for utbygging av separate anlegg, som ligger på omtrent kroner per husstand. Side 10 av 15

11 Sak 3/18 For å gjøre en prioritering har rådmannen inkludert de totale utbyggingskostnadene i vurderingene. Områdene er rangert økonomisk i siste kolonne basert på en relativ beregning som inkluderer både totale utbyggingskostnader og kostnad/effekt (kostnader per husstand). Kostnad/effekt er vektet 2/3 og utbyggingskostnader er vektet 1/3, hvor vann kun teller 1/3. Det er vurdert nødvendig å inkludere kostnader for utbygging av vannledning som en del av kostnadsbildet. Kostnader for avløp er som tidligere nevnt vektet høyest. 10 poeng angir det mest økonomisk gunstige sideanlegget, med relativt lavere score for de andre anleggene. Tabell 2 Rangering økonomi Områdene vurdert i forhold til hvilke som er mest økonomisk fordelaktig samt forurensningsbidraget fra området, og hvor stor gevinst tiltaket har på miljøet gir rangering av områdene, presentert i Tabell 3. Tabell 3 Rangering økonomi og miljø Andre forhold Husbytrøa/Stuggugrenda har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. Tilknytningspunkter for både vann og avløp er flyttet nærmere som en følge av gjennomførte sikringsarbeider med tilhørende ledningsomlegging i Haugdalen. Av allmennyttige formål utover styrking av vannforsyningen i området, så er det mulig å hente ut trafikksikkerhetsmessige gevinster til tross for liten trafikkmengde ved å se prosjektene i sammenheng. I varierende grad har også Bostadområdet, med deler av Lysklett, samt Rønningsgrenda blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløp. Side 11 av 15

12 Sak 3/18 Målsjøen og Løksbekken har rådmannen over tid viet oppmerksomhet på grunn av tilsig fra landbruk og spredt avløp, noe som har ført til overgjødsling. Det har vært ulike samarbeidsprosjekter med Melhus kommune uten at dette har resultert i en varig god løsning for området. Under andre forhold vurderes også bruker- og friluftsinteresser. Både Målsjøenområdet og Husbytrøa/Stuggugrenda er tur- og rekreasjonsområder. Nærheten til Klæbu sentrum og Svean tilsier at Husbytrøa/Stuggugrenda bør prioriteres foran Målsjøen. De samlede vurderingene plasserer Husbytrøa/Stuggugrenda før Målsjøenområdet, og miljøvurderinger ligger til grunn for å bygge ut Tanem/Nideng/Skjøla før Nordset. Konklusjon Rådmannen anbefaler etter disse vurderinger følgende utbyggingsrekkefølge: 1. Bostad 2. Lysklett/Søråsen/Fjærem 3. Rønningen 4. Husbytrøa/Stuggugrenda 5. Målsjøen 6. Tanem/Nideng/Skjøla 7. Nordset Finansiering Det er vurdert flere mulige måter å finansiere opprydding av avløp i områder med spredt bebyggelse: 1. Avgiftsøkning på de årlige avgifter Rådmannen vurderer at det ikke er rom for å øke avløpsavgiftene mer enn det som er vedtatt. 2. Egenbidrag i form av frivillig innbetaling av midler til gjennomføring av kommunalt prosjekt Rådmannen vurderer at modellen er vanskelig å gjennomføre. Modellen betinger innbetalinger på forhånd fra enheter som skal tilknyttes. Ved tilstrekkelig finansieringsbidrag fra husstandene i aktuelt område, kan imidlertid denne modellen gjøre at en kan vurdere en forsering av tiltaket i de kommunale utbyggingsplanene. 3. Økt tilknytningsavgift for de som skal tilknyttes kommunalt avløpsanlegg Dette kan gjennomføres på generelt grunnlag eller spesifikt for spredt bebyggelse. Rådmannen vurderer at en økning av den generelle tilknytningsavgiften for den nye kommunen kan føre til at flere prosjekt kan få sin utløsning med hensyn på utbygging i kommunal regi, men dette vil også kunne føre til at enkelte vegrer seg for frivillig Side 12 av 15

13 Sak 3/18 tilknytning. 4. Private anlegg Der skilles det mellom enkeltanlegg og større private initiativ. Rådmannen vurderer samarbeidsprosjekter i privat regi med mange boenheter erfaringsvis vanskelig å få til både prosess- og utbyggingsmessig med hensyn på økonomiske forpliktelser. Det er noe lettere å følge opp mindre, private anlegg, men også dette har en kommunal oppfølgingskostnad. 5. Utbyggerfinansiert utbygging av kommunalt avløp Rådmannen vurderer at dette generelt vil være et godt tilskudd til å få tilknyttet et område til kommunal ledning. Dette kan bidra til å redusere kostnader slik at et tiltak kan prioriteres. Det er forbundet med usikkerheter tilknyttet gjennomføring for flere av løsningene og det er formålstjenlig å bygge ut sideanleggene over en tid og etter de gjeldende økonomiske retningslinjene. Rådmannens vurdering er at utbygging ikke vil kunne realiseres før 2020, og at det foreligger to alternative muligheter for finansiering: 1. Det etableres en avklaring på at utbygging av sideanleggene i Klæbu gjennomføres etter Klæbu kommune sine vedtatte prioriteringer etter at kommunene er slått sammen. 2. Sideanleggene inkluderes i Trondheims prioritering og vurderinger for utbygging av kommunale anlegg når kommunene er slått sammen. Økonomiske og administrative konsekvenser Det påfaller ingen økonomiske og administrative konsekvenser for Klæbu kommune Side 13 av 15

14 Sak 4/18 Budsjett høringsuttalelser Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 4/18 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalget tar oversendte høringsuttalelser til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Høringsuttalelser. Saksopplysninger Formannskapets vedtak i sak 119/17 den 13.desember Formannskapet har i møte gjennomgått, lest og vurdert innkomne merknader. Merknadene var informative og godt begrunnet. Mottatte høringsuttalelser tas til orientering. Høringsuttalelsene videresendes de respektive utvalg som informasjon. Side 14 av 15

15 Sak 5/18 Åpen post, Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 15 av 15

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 18/4-1 Referat og meldinger, Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for miljø tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

17 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Utvalg for miljø Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ EIEN/KOM//TKU M67 & /17 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring av plan for avslutning og etterdrift av Ulsetsanden deponi - Rockwool AS - Klæbu kommune

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Håvard Tiller Arkiv: GNR 13/10 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - gnr. 13/10 Rådmannens innstilling Utvalg for næring, miljø og samferdsel innvilger Roger Grindflaten konsesjon på gnr. 13 bnr. 10 i Klæbu kommune, i medhold av Konsesjonslovens 2 SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 13 bnr. 10 med kopi av skifteattest og hjemmelserklæring 2. Avtale om kjøp av eiendom 3. Kart Saksopplysninger Av søknad mottatt 11. desember 2017, søker Roger Grindflaten om konsesjon for erverv av eiendommen «Nesset Øvre», gnr. 13 bnr. 10 i Klæbu kommune. Selgere er Jon Fiskvik og Geir Lasse Fiskvik. Disse har vedlagt skifteattest og hjemmelserklæring på at de er rettmessige hjemmelshavere til eiendommen, som er tinglyst på avdøde Aslaug Fiskvik. Det opplyses for øvrig om at eiendommen er omtalt under feil navn i opprinnelig søknad. Riktig navn på eiendommen i matrikkelen er «Nesset Øvre». Dette er opplyst til søker. Søknaden er behandler etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom, med særlig vekt på 2, 9 og 9a. Saken er videre behandlet i tråd med rundskriv M-3/2017 om konsesjon, priskontroll og boplikt. Eiendommen er en ren skog- og utmarkseiendom ved Langåskjølen på Nordmarka, og er i henhold til Konsesjonslovens 2 konsesjonspliktig. Eiendommen er ubebygd, og består i følge Nibios Gårdskartdatabase av følgende fordeling av arealer: Produktiv skog: 72,5 daa Uproduktiv skog: 108,5 daa Myr: 58,2 daa Totalt: 239,2 daa Deler av arealet det søkes konsesjon for ligger innenfor Langåskjølen Naturreservat.

19 Konsesjonssøker eier fra før eiendommen Devle, gnr. 13 bnr. 1, hvor det drives aktivt jordog skogbruk. Eiendommen som det nå søkes konsesjon for, vil komme som et tilleggsareal til denne. Den avtalte prisen på eiendommen er kr, pluss saksomkostninger. I henhold til Konsesjonslovens 9a, og spesifisert i rundskriv M-3/2017, skal det ikke ilegges priskontroll på ubebygde skogeiendommer, så fremt det ikke finnes noen form for jordbruksareal (fulldyrket jord eller innmarksbeite). Denne eiendommens karakter tilsiser at den kommer inn under denne ordningen. Vurdering Eiendommen gnr. 13 bnr. 10 er på 239,2 dekar utmark, hvor 72,5 av disse er å klassifisere som produktiv skog. Eiendommen er ubebygd, uten tilknytning til andre eiendommer med samme hjemmelshaver. I Konsesjonslovens 9 legges det vekt på om erverv av landbrukseiendom «innebærer en driftsmessig god løsning». I dette tilfellet vurderes skogteigen ikke å være drivverdig som et selvstendig bruk, og det vurderes som positivt at arealet legges til en eksisterende driftsenhet. Næringsgrunnlaget på kjøpers eiendom kan dermed styrkes. Økonomiske og administrative konsekvenser Godkjenning av konsesjon vedrørende salget av gnr. 13 bnr. 10 har ingen økonomiske eller adminsitrative konsekvenser for Klæbu kommune.

20 r versjon Landbruksdirektoratet \\\Eanandaallodirektoráhtta \ / ' D k d' _ //WW IEEi 2::;:::;,;:;>. V eienclom~gnr. 13/10- E ' Ølsholrrlslyldqa Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaeter påbudt å brukeved søknaderom konsesjon I Søknadenskal sendestil kommunender eiendommenliggerl m i Før søknaden fylles ut, bør du undersøke om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4 Tilordføreren i..l.<.1?f?' < i??... (den kommunen der eiendommen ligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren i den kommunen eiendommen ligger innen fire uker etter at avtalen er inngått eller ervereren fikk rådighet over eiendommen. Pà side 3 skal du redegjøre for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt tekstil legges ved i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan legges ved dersom slik plan foreligger. 1 Søkerens navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) Fødselsnr. (11 siffer) Roger Grindflaten Adresse Organisasjonsnr (9 siffer) 2 Lilleuglen, 7540Klæbu Telefonnr. (8 siffer) E - postadresse roger@hawgruppen.no Overdragerens navn Fødselsnr. (11 siffer) 4 JonFiskvikogGeirLasseFiskvik /J36;/; ;:,r[39/ i 7 Adresse Organisasjonsnr :(9 siffer) 5 Udon Thani 41220, Thailand/ Langlandsveien 261, 7234 Ler Eiendommen(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. e.l.) 6 Gnr. 13, bnr. 10i Klæbu kommune. Kjøpesum/ leiesumpr.år (ved arv eller gave oppgiantattverdi) Kårav S-årligverdi Kjøpesumfor løsøre 7 Kjøpesumkr , Kommune 8 Klæbu Sør-Trøndelag Arealets størrelse Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal ,8m2 Renutmark 10 Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse l-v, bonitet og balansekvantum for produktiv skog Fylke Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri 0.1.) Bygning (type) Grunnflate i m* Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m* Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnllate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) 11 Bygning (type) Grunnflate i m* Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m' Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m* Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Annen bebyggelse Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisterel 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon LDIR-359 B Landbruksdirektoratet - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Side 1 av 4

21 o s I versjon Rettighetersom ligger til eiendommeneller som er avtalt i forbindelsemed overdragelsen 12 Jaktrettigheter. Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? 13 E] Ja Itilfelle hvilke? E] Nei GUT. 13, bnr. Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller bam under 18 år fast eiendom i andre kommuner? 14 El Ja Itilfelle hvilke? D Nei 134/19 i Trondheim kommune,hytter på Oppdal og Røros. 15 Beskriv hvordan eiendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens drift) Utmark. Skogdrift. 16 Erververens planer for bruk av eiendommen Tille sareal til nr. 13, bnr. 1. Utmark. Sko drift, i sammenhen med eksisterende drift å nr. 13, bnr P 8 Spesielt forjord- og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer) Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr. på den eiendommen søkeren eier fra før 17 Gnr. 13, bnr. I iklæbu kommune Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk ogleller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) 13 Erfaring fra eksisterendedrift av gnr. 13,bnr. 1 i Klæbu kommune. Vil søkeren forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen 1 - ett - år og selv bebo eiendommen i minst 5 -fem - år sammenhengende? 19 D Ja [E Nei E] Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 E] Ja I tilfelle hvilke? (oppgi gnr./bnr./fnr. e.l.) [I Nei Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere Underskrift Dato Overdragerens underskrift FMC! (5,Q,(;y{/ Dato j ` Søkerensunderskrift _ f i ' i TC_="].\ ~ t F\.iàèl/x 4 iført- Underretning om avgjørelsen bes sendt til Adnor Advokat AS V/ advokatandreasjebens(andreas.jebens@adnor.no). Oversikt over vedlegg til søknaden Skjemaet er tilgjengelig på wwwlandbruksdirekloratet.no under «Skjema» Spørsmål om utfylling skal rettes til kommunen. LDIR-359 B Landbruksdirektoratet - Søknad om konsesjon pà erverv av fast eiendom etter konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Side 2 av 4

22 El_ E ADokid: (17/11184) å Æ vtale am lqgp av Eiendom AVTALE OM KJØPAV EIENDOM Følgendeavtaleer i daginngåttmellom (i) Geir LasseFiskvik,fnr , Langlandsveien261, 7234 Ler, (ii) Jon Fiskvik fnr , 17 moo 8 Ban Nong Kham, T. Upmong A. Nong Wuaso, Udon Thani 41220, Thailand heretter omtalt som Selgerne, og (iii) Roger Grindflaten, fnr , Lilleuglen, 7540 Klæbu 1. Partene - Eiendommen Selgerne er eiere av eiendommen gnr 13 bnr 10 i Klæbu kommune («Eiendommen»). Selgerne er Iivsarvinger etter Aslaug Fiskvik, som døde den Aslaug Fiskvik står fortsatt som hjemmelshaver til Eiendommen. Eiendommen er en skogseiendom. 2. Overdragelse, kjøpesum og omkostninger Selgerne overdrar Eiendommen, med tilliggende rettigheter og forpliktelser, med avtalt overtakelsestidspunkt, jfr. punkt 3 nedenfor. Kjøpesummen er kr ,- Tinglysningsgebyr og dokumentavgift kr ,- Total kjøpesum inkludert omkostninger kr ,- Kjøpesummen innbetales til Oppgjørsansvarliges konto, jfr punkt 3 nedenfor, innen overtakelse. 3. Overtakelse Eiendommen overtas av Kjøper den 1. oktober 2017, forutsatt at Partene har oppfylt sine forpliktelser i henhold til punkt 4. Det er en forutsetning for avtalen at Klæbu kommune gir konsesjon for ervervet, jfr punkt 6 nedenfor. Dersom avklaringer eller søknad om konsesjon ikke er behandlet pr. 1. oktober 2017, utsettes overtakelse inntil disse forhold er avklart/ konsesjon er gitt. Partene kan ikke kreve renter, eller utøve andre misligholdsbeføyelser for slik utsettelse av overtakelsestidspunktet. Kjøper har ikke rett til å ta Eiendommen i bruk før kjøpesummen er betalt.

23 Kjøper svarer fra avtalt overtakelsestidspunkt for alle eiendommens utgifter og oppebærer alle inntekter. Risikoen for eiendommen går over på kjøper fra avtalt overtakelsestidspunkt. 4-0ppgJ' r Oppgjøret foretas av Adnor Advokat AS v/ advokat Tore Hallan («Oppgjørsansvarlig»). Oppgjøret gjennomføres i henhold til vanlige rutiner som følger av gjeldende lovgiving. Som sikkerhet for Kjøpers innbetaling av kjøpesummen skal det tinglyses et pantedokument med urådighetserklæring (sikringsobligasjon) på Eiendommen, til fordel for Oppgjørsansvarlig. Pantedokumentet skal signeres og overleveres til Oppgjørsansvarlig umiddelbart etter signering av denne avtale. Samtidig skal Selgerne overlevere til Oppgjørsansvarlige en attestert kopi av skifteattesten etter Aslaug Fiskvik. Senest 5 dager før Overtakelse skal Selgerne oversende til Oppgjørsansvarlig en hjemmelserklæring, signert av den eller de som i henhold til skifteattesten er bemyndiget til å disponere over dødsboet etter Aslaug Fiskvik. Samtidig skal Selgerne overlevere til Oppgjørsansvarlig et tinglysningsklart skjøte for Eiendommen. Forutsatt at Selgerne har oppfylt sine forpliktelser ovenfor, skal Kjøper senest ved Overtakelse innbetale kjøpesummen og omkostningene til Oppgjørsansvarliges klientkonto nr Det påløper forsinkelsesrenter ved forsinket betaling. Oppgjørsansvarlig sender hjemmelserklæring og skjøte til tinglysning. Selgerne gir Oppgjørsansvarlig ugjenkallelig fullmakt til å benytte kjøpesummen til å innfri eventuelle pengeheftelser som skulle være tinglyst på Eiendommen. Kjøpesummen utbetales til Selgerne når skjøtet er tinglyst. Selgerne er oppmerksom på at det kan ta ca 14 dager fra skjøtet sendes til Statens Kartverk til det returneres i tinglyst stand, og slik at utbetaling av Kjøpesummen ikke kan skje før dette tidspunktet. Kjøpesummen utbetales med lik del til hver av Selgerne, det vil si kr ; til hver, til følgende kontonumre: GeirLasseFiskvik, kontonummei3 601.O Jon Fiskvik, kontonummer OO Sikringsobligasjonen sendes til sletting når oppgjøret er gjennomført. Kjøper dekker utgiftene til Oppgjørsansvarlig. 5. Heftelser Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. Eventuelle eksisterende pengeheftelser skal slettes av Selgernefor deres regning.

24 Selgerne skal betale alle avgifter m.v. som vedrører Eiendommen og som er forfalt eller forfaller før avtalt overtakelsestidspunkt. 6. Forutsetninger for avtalen Ervervet forutsetter at Selgernerettmessig kan disponere over dødsboet etter Aslaug Fiskvik. Videre forutsettes at Klæbu kommune gir konsesjon for ervervet. Dersom disse forutsetninger av hverandre. ikke oppfylles, er partene ubundet av avtalen og har intet å kreve 7. Eiendommens stand - mangler Eiendommen selges «som den er», Det vises til avhendingslova Misligholdsbeføyelser,reklamasjonsfrister Partene er enige om at avhendingslovas misligholds- og reklamasjonsbestemmelser skal gjelde. *** Denne avtale i fire eksemplar, ett til hver av partene og ett til Oppgjørsansvarlig. Trondheim/ Klæbu/ Thailand den. f? september LaflåFlff-ä/ ' Geir Lasse Fiskvik n Fiskvik RogerGrindflaten Adnor Advokat AS

25 SØR-TRØNDELAG TINGRETT SKIFTEATTEST DFA-STRO Det attesteres at Aslaug Fiskvik fødselsnr Vikingvegen 16, 7540 Klæbu er meldt â være død Avdøde var enke etter Ole Fiskvik, fødselsnr , død Ektefellene hadde etter det opplyste felleseie.boet etter førstavdøde ektefelle ble overtatt i uskifte. Avdødes arving(er) er: Navn og adresse Fødselsdato Arvingtype Ektefellenes fellesawinger John Fiskvik Bam Bostad, 7540 Klæbu Geir Lasse Fiskvik Barn Bostad, 7540 Klæbu Følgende arving(er) har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser forestår det private skiftet sammen eller ved fullmektig: etter skifteloven 78 og John Fiskvik og Geir Lasse Fiskvik Skifteattesten gjelder hele boet. Sør-Trøndelag tingrett, Bente Frengen rådgiver

26 i lnnsenders navn: ' ' Adnor Advokat AS Adæsse.!-ilemfnelserklerlng I forbmdelse med Postboks281 sentrum arv/skifteluskifte Postnummer: _; I Poststed: 7402 Trondheim Fødselsnr./Org.nr. I Ref.nr Eiondommon(e)" Kommunenr. I Kommunenavn IGnr. I Bnr I Festenr I Seksjonsnr. I Ideell andel 1662 Klæbu /1 Omsetningen gjelder bygg páfestetgrunn I I Ja Beskaffenhet: 1Bebygd [XI 2Ubebygd RI Nei Anvendelse av grunn: Verdi I-I B Egnet-om EI F :ir:ri1c:i:m n V E rr1':>trmng/n llndustri D LLandbruk Ba AAnnet Kr Type bolig. Frittligg» Tomanns- Rekkehus/ Blokkf-I RK kjede I BL ieiiignetl-ianannet FB enebolig I ITB bolig 2. Avdode Fødselsnr (11 siffer) Navn Aslaug Fiskvik 3. Hjemmelw Hjemmelen til ovennevnte eiendom(mer) begjæres overført til nedenstående personeri henhold til: (sett X) 6 Skifteattest B 6 Skifteattest og testament D 6 Uskrfteattest 4. Myte) hjemmelshaverle) Fødselsnr.(11 siffer) Navn Ev. slektskapsfomoldtil avdøde Andel Geir Lasse Fiskvik Sønn 1/ Jon Fiskvik Sønn 1/2 5. Underskrift Undertegnede (gjeldsovertagende arvinger legitimert iht. skrfteattesten 5, advokat, eiendomsmegler eller annen med fullmakt fra de gjeldsovertagende arvinger) bekrefter at ovenstående opplysninger er riktig og er kjent med straffeansvaret ved avgivelse av uriktige opplysninger til offentlig myndighet. s, _ underskrift M underskrift ñwi Ila'*" Lu-47 F _ D?% _ C fr I (Á Underskrift Underskrift mowwwcx%pe,o; >; sted UnderskQ Underskrift Dato Un rift Underskrift S»lO~è1>ifl- Noter Dersom eiendommen har under1estenummer(ufnr.) kan feltfor seksjonsnummer (snr.) nyttes. Der er eiendommens markedsverdi på tidspunktet for tinglysing som skal oppgis. Attesten/testamentet skal vedlegges i original eller bekreftet fotokopi Det som skal oppgis er størrelsen på den eierandel som overføres til den enkelte arving/legatar De legiümerte iht. skifteattest har kompetanse til à disponere over eiendommen inntil skiftet er forestàtt Ønskes det at alle arvingene skal disponere over eiendommene I sameie, må de legitimerte tinglyse en erklæring om dette. GA-5307 B (Godkj ) Elektronisk utgave Side 1 av 1

27 Landbrukseiendom /1 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1:30000 ved A4 liggende utskrift Dato: :40:32 - Side 1 av 1

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: K70 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Tiltak for avløp i spredt bebyggelse - gjennomføring og finansiering Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende utbyggingsrekkefølge av sideanlegg prioritert etter økonomi, miljø og andre hensyn: 1. Bostad 2. Lysklett/Søråsen 3. Rønningen 4. Husbytrøa 5. Målsjøen/Kneppet 6. Tanem/Nideng/Skjøla 7. Nordset Utbygging vil ikke kunne realiseres før Sideanleggene inkluderes i nye Trondheim sine vurderinger for utbygging av kommunale anlegg. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forprosjekt Bostad og Rønningen 2. Forprosjekt Nideng, Tanemsåsen, Lysklett, Søråsen, Ugla, Nordset, Stuggugrenda 3. Avløp fra Kneppet og Målsjøen - Forstudie 4. Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Forurensningstilstand 6. Vurdering av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i vannområdene Nidelva og Gaula i Sør-Trøndelag 2008 NTNU Vitenskapsmuseet 7. Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune gjeldende fra Saksopplysninger Sammendrag I kommunestyre 14. desember 2017 ble det under sak 101/17, Handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2018, vedtatt: «Utvalg for Miljø har bedt rådmann om sak vedrørende muligheter for finansiering og gjennomføring, slik at flest mulig husstander i Klæbu blir påkoblet det offentlige avløpsanlegg. Saken bes komme til behandling i første kvartal 2018.» Dette saksframlegget beskriver en prioritert rekkefølge for videre planlegging og utbygging av sideanlegg, i relasjon til at Klæbu kommune blir en del av Trondheim kommune.

29 Prioriteringen er basert på miljø, økonomi og andre hensyn. I saken er det også redegjort for muligheter for finansiering. Bakgrunn Hovedledningen til Trondheim vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Samtidig legges en vannledning som sikrer Klæbu kommune reservevann fra Jonsvatnet. Utbyggingen er påstartet og planlegges ferdigstilt Når hovedledningen settes i drift ligger det til rette for videre utbygging av områder som kan tilknyttes det kommunale avløps- og vannledningsnettet. I vedtatte økonomiplan ble det for 2017 bevilget kr ,- for utredning av vann og avløpstilknytninger i forbindelse med hovedledningen mot Trondheim. Tiltaket er utført og det foreligger forprosjekter for disse områdene. Dette er Bostad, Rønningen, Lysklett/Søråsen og Nordset. I tillegg er områdene Husbytrøa, Målsjøen/Kneppet og Tanem/Nideng/Skjøla tatt med i utredningene, jf. prioriteringene i forvaltningsplanen for vannforekomster, se vedlegg 4. Områdene ved Selbusjøen er ikke vurdert i denne sammenhengen og må vurderes på senere tidspunkt, for eksempel ved revidering av hovedplan for avløp i den sammenslåtte kommunen. Tidligere forutsetning for utbygging av disse områdene var finansiering ved hjelp av anleggsbidrag. I vedtaket fra 12/ fra 26. mars 2015 er dette beskrevet: "Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer". Se også vedlegg 7, «Retningslinjer for vurdering av plikt til vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune gjeldende fra ». På bakgrunn av kommunesammenslåing planlegges utbygging i tråd med retningslinjer for Trondheim kommune, som ikke har tilsvarende modell med anleggsbidrag. Klæbu kommune har fått forståelsen av at dette ikke er en ønsket gjennomføringsmodell fra Trondheim kommune grunnet kompliserte forvaltningsmessige rutiner. Klæbu kommune har lagt til grunn at tilstanden i alle vannforekomstene i Klæbu skal opp på minst god tilstand. Dette følger av Vannforskriften som har utgangspunkt i EUs rammedirektiv for vann, Vanndirektivet. I henhold til Vanndirektivet som Norge har forpliktet seg til å følge, bør det ryddes opp i utilfredsstillende avløpsforhold for å hindre forurensning av bl.a bekker. I vannforvaltningsplanen medfører dette en måloppnåelse etter gjeldende kriterier med hensyn på kjemiske og bakteriologiske verdier, samt at det skal være god økologisk tilstand i vannforekomsten. I forvaltningsplanen ble følgende vannforekomster prioritert for tiltak i perioden : Målsjøen og Løksbekken Amundsbekken med sidevassdrag Storvollbekken Tullbekken

30 Status tiltak forvaltningsplan For alle de prioriterte vannforekomstene ble det gjennomført tiltak i 2017 i varierende grad: Målsjøen og Løksbekken: For Målsjøen og Løksbekken er det gjennomført forprosjekt med hensyn på alternativet bortføring av kloakk fra området. Se vedlegg 3 «Avløp fra Kneppet og Målsjøen Forstudie». Amundsbekken med sidevassdrag: I Amundsdalen er etappe 1 av hovedledningsstrekket mellom Ostangen renseanlegg og avløpstunnel ved Kvetabekken gjennomført. I forbindelse med dette arbeidet er det lagt ut tilknytningspunkt for både avløp og vann til Rønningsvegen og Bostadvegen. Det er i tillegg gjennomført forprosjekt for tilknytning av Rønningsvegen, Bostadvegen, Nordset og Lysklett/Søråsen som alle kan kobles til hovedledningsstrekket, se vedlegg 1 «Forprosjekt Bostad og Rønningen», vedlegg 2 «Forprosjekt Nideng, Tanemsåsen, Lysklett, Søråsen, Ugla, Nordset, Stuggugrenda». Storvollbekken: I Storvollbekken/Haugdalsbekken er det gjennomført et større sikringsprosjekt med nye avløpsledninger og ny kommunal pumpestasjon, og det er lagt tilknytningspunkt for både avløp og vann til Husbytrøa/Stuggugrenda. Tullbekken: I Tullbekken er det gjennomført grunnundersøkelser i forbindelse med avvikling av renseanlegg på Bromstadtrøa til fordel for pumpestasjon og bortføring. I tillegg gjennomføres det prøvetaking i forbindelse med grusuttak og deponier rundt vannforekomsten. Områdene som er utredet for utbygging beskrives kort i påfølgende tabell, se Tabell 1. For å få et helhetlig bilde av hvilke vannforekomster som inngår i vurderingene av de enkelte prosjektområdene henvises til vannforvaltningsplan og vedlagte tilstandsbeskrivelser, se vedlegg 4 «Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune », vedlegg 5 «Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Forurensningstilstand» og vedlegg 6 «Vurdering av økologisk tilstand i bekker og mindre elver i vannområdene Nidelva og Gaula i Sør-Trøndelag 2008 NTNU Vitenskapsmuseet» Antall boenheter i forprosjektene avviker fra tabellene. Årsaken er at tabellene er kvalitetssikret i forhold til matrikkelen. Dette har skjedd i etterkant av gjennomføirngen av forprosjektene.

31 Tabell 1 Beskrivelse av områdene RØNNINGSVEGEN - Antall mulige tilknytninger: 13 Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Tidligste påkoblingsmulighet høst LYSKLETT/ SØRÅSEN (OG FJÆREM) - Antall mulige tilknytninger: 85 Vannforekomststiltak for Vangsmobekken/Osbekken, Sandabekken, Solemsbekken, Krokbekken og Amundsbekken. Per i dag er det ett stort privat renseanlegg i Søråsen som har kapasitet til ca. 50 % av boligene. Dette anlegget drenerer til Sandabekken som igjen renner ut i Solemsbekken og Amundsbekken. Det er ca 1500 meter asbestledninger i området som kan saneres ved et tiltak her. Tidligste påkoblingsmulighet høst TANEM/NIDENG/SKJØLA - Antall mulige tilknytninger: 71 Vannforekomststiltak for Mjølkhusbekken, Hallbekken, Tanembekken og Elveplassen. Tidligste påkoblingsmulighet vår BOSTADVEGEN - Antall mulige tilknytninger: 68 Vannforekomststiltak for Solemsbekken og Amundsbekken. Det er ca 500 meter asbestledninger i området som kan saneres ved et tiltak her. Tidligste påkoblingsmulighet høst NORDSET - Antall mulige tilknytninger: 25 Vannforekomststiltak for Nidelva. Nordset har vannforsyning fra Trondheim. Denne er sårbar både med hensyn på tosidighet og kapasitet med hensyn på brannvannsdekning. Tidligste påkoblingsmulighet høst HUSBYTRØA/STUGGUGRENDA - Antall mulige tilknytninger: 16 Vannforekomststiltak for Mælbudalsbekken og Haugdalsbekken/Storvollbekken. Det er ca 200 meter asbestledninger i området som kan saneres ved et tiltak her. Vannforsyningen i området er ensidig. Tidligste påkoblingsmulighet høst MÅLSJØEN (OMRÅDET) Antall mulige tilknytninger: 25 på Klæbu kommune sin side og 27 i Melhus kommune Vannforekomststiltak for Målsjøen, Løksbekken, Rassvæta, Svartbekken, Vulubekken Litjelva, Langmyrbekken. Et samarbeidsprosjekt med Melhus, der Melhus har til hensikt å få til en god avløpsløsning for Kneppet boligfelt, gjør at en pumpeløsning kan være formålstjenlig for begge parter, med tilknytning mot Hyttfossen. Området er det eneste av prosjektområdene som har gode infiltrasjonsmuligheter for avløpsvann. Tidligste påkoblingsmulighet høst Alle vannforekomstene som inngår i prosjektområdene er plassert i risiko for ikke å oppnå fastsatte miljømål innen Det er ikke hensyntatt i hvilken tilstand de enkelte avløpsanlegg er i prosjektområdene. Alle anlegg er forbundet med et forurensningspotensiale - om de er godkjent eller ikke. Vurderinger Miljø I miljøvurderingene er det lagt størst vekt på avløpsproblematikken for et område. I tillegg til vekting av forurensningspotensialet for avløpsanlegg, vektes skjønnsmessig også asbestsaneringspotensialet, dvs. om det er eternittledninger som kan ryddes opp i forbindelse med avløpsprosjektet. Vannforsterkningsbehovet vektes ikke, men nevnes.

32 Avrenning fra landbruket er betydelig for flere av områdene, og bidrar til overgjødsling av vannforekomstene med næringssaltene fosfor og nitrogen. Uten at en skal gå nærmere inn på det nevnes at fosforavrenning fra landbruk i større grad er bundet til partikkelform mens fosfor fra avløp er en mer potent påvirker av vannforekomstene, dvs. at fosforet har større biotilgjengelighet. Tilførselen av næringssalter vil derfor ikke stoppe opp ved avløpsløsninger, men en får bukt med det som påvirker mest. Derfor er dette også en hovedfaktor for å rydde opp i avløpsforurensningen. Prioritert rekkefølge for anbefalt utbygging med hensyn på miljøet er som følger: 1. Bostadvegen 2. Lysklett/Søråsen/Fjærem 3. Rønningsvegen 4. Målsjøen 4. Husbytrøa/Stuggugrenda 6. Tanem/Nideng/Skjøla 7. Nordset Følgende vurderinger ligger til grunn for denne prioriteringen: I samarbeidsprosjektet med Trondheim kommune er Amundsbekken prioritert ved at Bratsberg skal skifte ut sitt kommunale anlegg og koble flere til det nye ledningsnettet. For at dette tiltaket skal få tilstrekkelig effekt på Amundsbekken så vil det være riktig at Klæbu kommune tilkobler seg hovedledningen der dette kan gjøres. Dette gjelder Rønningsvegen, Bostadvegen og Lysklett/Søråsen-prosjektene. Høye måleverdier av forurensning, de siste fra 2016 i Solemsbekken, indikerer at Bostadvegen vil være mest formålstjenlig å bygge ut, først og fremst på grunn av antallet som blir tilkoblet. Tiltaket i Bostad prioriteres derfor høyest med hensyn til miljø. Reduksjon av forurensning fra Bostadområdet er forventet å gi størst effekt på Solemsbekken og Amundsbekken. Tiltaket i Bostad kan gi en ekstra miljøgevinst ved å skifte ut asbestledninger fra det gamle vannverket, som kan gjøres med en tilleggskostnad på vann. På sikt er det et mål å sanere hele strekningen mellom Bostad og Klæbu sentrum. Forsterkende effekt på tiltaket for Amundsbekken oppnås ved å ta inn Lysklettområdet, og Rønningsgrenda. Lysklettområdet har potensielt noe større forurensningspåvirkning enn Rønningsvegen grunnet forholdet mellom antall husstander og bekkestørrelsen. Bekkestørrelsen sier noe om uttynningseffekten av forurensning. Amundsbekken har bedre uttynningseffekt ved Rønningsgrenda enn i Lysklettområdet. Ved tilknytning av Lysklettområdet vil prosjektet få stoppet forurensningstilførselen til Osbekken/Vangsmobekken fra private avløp. Derfor er Lysklett prioritert foran Rønningsgrenda. Lysklettprosjektet har dessuten stort potensiale for sanering av asbestledninger. For Målsjøenområdet finnes det alternative renseløsninger da det her er gode forutsetninger for å lage infiltrasjonsanlegg mange steder. Dette kan være fullgode alternativer dersom

33 kontrollaktivitet med spredt avløp blir fulgt opp. At tiltaket innplasseres foran Nordset og Tanem er gjort på grunn av forurensningspotensialet er stort dersom kontroll med spredt avløp ikke bedres betraktelig. Husbytrøa/Stuggugrenda har to bekker med stort sammenlagt forurensningspotensiale der kommunalt overløp har stått for deler av forurensningen inntil nylig. Nå er ny pumpestasjon på plass, og en forsterkning av dette tiltaket med påkobling til ny ledning vil ha god effekt på Storvoll-/Haugdalsbekken. Mælbudalsbekken vil derimot ikke få effekt av dette tiltaket dersom tiltaket ikke forlenges. I følge løsmassekartet skal det være noe tilgjengelig infiltrasjonsevne i området, men dette området er bebygd, slik at infiltrasjonsløsninger for resterende bebyggelse er vanskelig tilgjengelig. På grunn av manglende arealer til infiltrasjon vil derfor bortføring av avløpsvann være den beste løsningen for dette området. Husbytrøa/Stuggugrenda har hatt en sårbar vannforsyningssituasjon, men denne faren er nå redusert på grunn av Haugdalenprosjektet. Også her kan en oppnå positive effekter med sanering av asbestledninger. Tanem/Nideng/Skjøla er i denne sammenhengen prioritert nest sist for utbygging dersom en kun ser på miljøhensyn. Dette grunngis blant annet med et pågående tiltak som vil ta for seg en av de to mest forurensede vannforekomstene, Elveplassen ved Brannåsen. Tiltaket vil redusere inntrenging av overvann i avløpsledninger. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen og redusere overløpet til Nidelva. Tiltaket vil også kunne føre til at bekken vil komme et langt steg videre for å nå tilstandsmålet. På grunn av dårlige infiltrasjonsforhold og nærheten til kommunale anlegg, samt framtidig utnyttelse av området, så bør likevel området tilknyttes offentlig avløp innen rimelig tid grunnet forurensningspotensialet. Lavest prioritert for utbygging med hensyn på miljø ligger Nordset. Nordset har Nidelva som resipient med god uttynningseffekt, selv om det vil være potensielt dårlig badevannskvalitet i området til tider. Kostnader Multiconsult og Asplan Viak har på vegne av Klæbu kommune utredet utbyggingskostnader for tilknytning til kommunalt avløp og vann. Resultatene er presentert i rapporter som vedlegg til saken, se vedlegg 1, vedlegg 2 og vedlegg 3. Tabell 2 presenterer utbyggingskostnader for den kommunale delen av ledningsnettet, og viser kostnader per område. I tillegg til at utbyggingskostnadene er inndelt i vann og spillvann, er det angitt en kostnad/effekt som beregner kostnad per hustand tilknyttet det nye spillvannsanlegget. Utbyggingskostnader for private ledninger fra husstander frem til hovedledninger er ikke inkludert. Prosjekteringskostnader og grunnundersøkelser er ikke lagt inn i tabellen. Utbyggingskostnader på Målsjøen/Kneppet er totalt beregnet til 13,8 millioner kroner. Fordeling av antall tilknyttede husstander i hhv Melhus og Klæbu gir en antatt andel for Klæbu husstander på 6,0 millioner kroner. For å avgjøre om et område bygges ut med kommunalt anlegg vurderer Trondheim kommune kostnad/effekt i forhold til kostnaden for utbygging av separate anlegg, som ligger på omtrent kroner per husstand.

34 For å gjøre en prioritering har rådmannen inkludert de totale utbyggingskostnadene i vurderingene. Områdene er rangert økonomisk i siste kolonne basert på en relativ beregning som inkluderer både totale utbyggingskostnader og kostnad/effekt (kostnader per husstand). Kostnad/effekt er vektet 2/3 og utbyggingskostnader er vektet 1/3, hvor vann kun teller 1/3. Det er vurdert nødvendig å inkludere kostnader for utbygging av vannledning som en del av kostnadsbildet. Kostnader for avløp er som tidligere nevnt vektet høyest. 10 poeng angir det mest økonomisk gunstige sideanlegget, med relativt lavere score for de andre anleggene. Tabell 2 Rangering økonomi Områdene vurdert i forhold til hvilke som er mest økonomisk fordelaktig samt forurensningsbidraget fra området, og hvor stor gevinst tiltaket har på miljøet gir rangering av områdene, presentert i Tabell 3. Tabell 3 Rangering økonomi og miljø Andre forhold Husbytrøa/Stuggugrenda har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. Tilknytningspunkter for både vann og avløp er flyttet nærmere som en følge av gjennomførte sikringsarbeider med tilhørende ledningsomlegging i Haugdalen. Av allmennyttige formål utover styrking av vannforsyningen i området, så er det mulig å hente ut trafikksikkerhetsmessige gevinster til tross for liten trafikkmengde ved å se prosjektene i sammenheng. I varierende grad har også Bostadområdet, med deler av Lysklett, samt Rønningsgrenda blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløp.

35 Målsjøen og Løksbekken har rådmannen over tid viet oppmerksomhet på grunn av tilsig fra landbruk og spredt avløp, noe som har ført til overgjødsling. Det har vært ulike samarbeidsprosjekter med Melhus kommune uten at dette har resultert i en varig god løsning for området. Under andre forhold vurderes også bruker- og friluftsinteresser. Både Målsjøenområdet og Husbytrøa/Stuggugrenda er tur- og rekreasjonsområder. Nærheten til Klæbu sentrum og Svean tilsier at Husbytrøa/Stuggugrenda bør prioriteres foran Målsjøen. De samlede vurderingene plasserer Husbytrøa/Stuggugrenda før Målsjøenområdet, og miljøvurderinger ligger til grunn for å bygge ut Tanem/Nideng/Skjøla før Nordset. Konklusjon Rådmannen anbefaler etter disse vurderinger følgende utbyggingsrekkefølge: 1. Bostad 2. Lysklett/Søråsen/Fjærem 3. Rønningen 4. Husbytrøa/Stuggugrenda 5. Målsjøen 6. Tanem/Nideng/Skjøla 7. Nordset

36 Finansiering Det er vurdert flere mulige måter å finansiere opprydding av avløp i områder med spredt bebyggelse: 1. Avgiftsøkning på de årlige avgifter Rådmannen vurderer at det ikke er rom for å øke avløpsavgiftene mer enn det som er vedtatt. 2. Egenbidrag i form av frivillig innbetaling av midler til gjennomføring av kommunalt prosjekt Rådmannen vurderer at modellen er vanskelig å gjennomføre. Modellen betinger innbetalinger på forhånd fra enheter som skal tilknyttes. Ved tilstrekkelig finansieringsbidrag fra husstandene i aktuelt område, kan imidlertid denne modellen gjøre at en kan vurdere en forsering av tiltaket i de kommunale utbyggingsplanene. 3. Økt tilknytningsavgift for de som skal tilknyttes kommunalt avløpsanlegg Dette kan gjennomføres på generelt grunnlag eller spesifikt for spredt bebyggelse. Rådmannen vurderer at en økning av den generelle tilknytningsavgiften for den nye kommunen kan føre til at flere prosjekt kan få sin utløsning med hensyn på utbygging i kommunal regi, men dette vil også kunne føre til at enkelte vegrer seg for frivillig tilknytning. 4. Private anlegg Der skilles det mellom enkeltanlegg og større private initiativ. Rådmannen vurderer samarbeidsprosjekter i privat regi med mange boenheter erfaringsvis vanskelig å få til både prosess- og utbyggingsmessig med hensyn på økonomiske forpliktelser. Det er noe lettere å følge opp mindre, private anlegg, men også dette har en kommunal oppfølgingskostnad. 5. Utbyggerfinansiert utbygging av kommunalt avløp Rådmannen vurderer at dette generelt vil være et godt tilskudd til å få tilknyttet et område til kommunal ledning. Dette kan bidra til å redusere kostnader slik at et tiltak kan prioriteres. Det er forbundet med usikkerheter tilknyttet gjennomføring for flere av løsningene og det er formålstjenlig å bygge ut sideanleggene over en tid og etter de gjeldende økonomiske retningslinjene. Rådmannens vurdering er at utbygging ikke vil kunne realiseres før 2020, og at det foreligger to alternative muligheter for finansiering: 1. Det etableres en avklaring på at utbygging av sideanleggene i Klæbu gjennomføres etter Klæbu kommune sine vedtatte prioriteringer etter at kommunene er slått sammen. 2. Sideanleggene inkluderes i Trondheims prioritering og vurderinger for utbygging av kommunale anlegg når kommunene er slått sammen. Økonomiske og administrative konsekvenser Det påfaller ingen økonomiske og administrative konsekvenser for Klæbu kommune

37 RAPPORT Tiller-Bratsberg-Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt sidetraseer i Klæbu OPPDRAGSGIVER Klæbu kommune EMNE Forprosjekt sidetraseer i Klæbu DATO / REVISJON: 1. februar 2017 / 00 DOKUMENTKODE: RIVA-RAP-002

38 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIVA-RAP februar 2017 / 00

39 RAPPORT OPPDRAG Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu DOKUMENTKODE RIVA-RAP-002 EMNE Forprosjekt sidetraseer i Klæbu TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune og Klæbu kommune OPPDRAGSLEDER Lars Petter Risholt KONTAKTPERSON Roald Klausen UTARBEIDET AV Martin Okstad/Lars Petter Risholt KOORDINATER EUREF89 SONE: 32 ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 3034 Midt VA-teknikk GNR./BNR./SNR. X / X / X / Klæbu SAMMENDRAG Klæbu og Trondheim kommuner bygger nye VA-ledninger langs FV885 Amundsdalsvegen mellom Klæbu sentrum og Eklesbakken. Dette forprosjektet omhandler to sidetraseer langs Rønningsvegen og Bostadvegen. Bebyggelsen er i dag tilknyttet vannforsyning fra Klæbu sentrum, men har egne separate avløpsanlegg. Traseen langs Rønningsvegen er ca 500 m lang og gir tilknytting til offentlig spillvannsløsning for åtte husstander, bedre brannvannsdekning og økt sikkerhet for vannforsyningen ved at det etableres ringsystem. Traseen i Rønningsvegen er kostnadsberegnet med en anleggskostnad på 2,0 mill kr eks mva og en prosjektkostnad på 2,3 mill kr eks mva. Det er i dag en ca 30 år gammel 110 mm vannledning langs Bostadvegen. Det er lagt fram tre alternative løsninger for Bostadvegen med ulik grad av videre bruk av den eksisterende vannledningen. Spillvann fra Bostad og Solem må pumpes. Forprosjektet viser at 43 husstander kan tilknyttes. Det må bygges flere traseer for å få samlet alt avløpet til pumpestasjonen. Samlet beregnet anleggskostnad for VA i Bostadvegen er fra 13,4 kr eks mva til 15,7 mill kr eks mva, avhenging av i hvor stor grad den eksisterende vannledningen skal brukes videre, mens prosjektkostnaden er beregnet fra 15,4 kr eks mva til 18,0 mill kr eks mva, Både Rønningsvegen og Bostadvegen ligger i kvikkleiresoner, og det må gjennomføres grunnundersøkelser før detaljprosjekteringen. Vedlagte notat fra geoteknikk gir anbefalinger om delstrekninger som må undersøkes. Grunnundersøkelser og detaljprosjektering bør igangsettes etter sommerferien 2017 for oppstart av bygging i Bostadvegen i 2018 og ferdigstilling av begge sidegrenene i Martin Okstad Lars Petter Risholt Lars Petter Risholt REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

40 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Dagens situasjon Dagens situasjon: Rønningsvegen Vannforsyning... 1 Spillvann Dagens situasjon: Bostadvegen Vannforsyning Spillvann Beskrivelse av traseer og alternativer Rønningsvegen Trasé Bostadvegen alternativ Trasé 2.1 (Profil 0-600) Trasé 2.2 (Profil ) Trasé 2.3 (Profil )... 2 Trasé Trasé Trasé Trasé 5: Bostadvegen alternative løsninger Alternativ Alternativ Dimensjonering og beregning Trykkforhold Selvrensing Valg av ledningsmateriale Pumpestasjon Dimensjonerende tilrenning Pumpeegenskaper Effekt og energiforbruk... 5 Pumpesump Pumpeledning Geotekniske forhold Innledende geoteknisk vurdering Kostnadsoverslag Rønningsvegen Bostadvegen, alternativ Bostadvegen, alternativ Alternativ Oppsummering og vurdering av alternativene Framdrift Vedlegg: Notat RIG-NOT-001 Innledende geoteknisk vurdering Tegninger i henhold til tegningsliste RIVA-RAP februar 2017 / 00

41 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 1 Innledning I forbindelse med kommunesammenslåing og et omfattende sammenkoblingsprosjekt hvor Klæbus innbyggere skal tilknyttes Trondheims ledningsnett for drikkevann og spillvann ser man i dette forprosjektet på mulige løsninger på to sidetraseer; Rønningsvegen og Bostadvegen. De berørte eiendommene, 7 i Rønningsvegen og 43 langs Bostadvegen, har per i dag kun lokal spillvannshåndtering, og en tilknytning til spillvannsnettet vil blant annet bidra til redusert forurensningsutslipp. Det eksisterende vannledningsnettet fra Klæbu sentrum er gammelt og til dels underdimensjonert for brannslukking. Ved å tilknyttes Trondheims vannforsyningsnett vil beboernes vannforsyning bli sikrere med tosidig forsyning. 2 Dagens situasjon 2.1 Dagens situasjon: Rønningsvegen Vannforsyning Eksisterende vannledning av ukjent dimensjon og materiale (110 AAS?) tilfører i dag drikkevann fra Klæbu sentrum. Ledningen kommer sørfra og stopper ved Skogly Spillvann I dag er det kun separate avløpsanlegg i området. 2.2 Dagens situasjon: Bostadvegen Vannforsyning Drikkevann kommer i dag fra Klæbu sentrum. Asbestsementrør med dimensjon 225 mm ligger langs veien frem til like sør for Solem bru. Derfra fortsetter en 110 PVC i terreng sørvest for veien frem til Nyhus og deretter nordøst for veien frem til Øvre Storugla. PVC-ledningen ble lagd i ca og det har ikke vært noen form for driftsproblemer med denne. Det kan dermed være aktuelt å fortsatt bruke hele eller deler av den eksisterende vannledningen i stedet for å legge ny Spillvann I dag er det kun separate avløpsanlegg i området RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 1

42 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 3 Beskrivelse av traseer og alternativer 3.1 Rønningsvegen Trasé 1 Rør for vann og spillvann tilkobles ny ledningstrasé i Amundsdalen og føres i felles grøft langs østre veikant drøyt 450 meter inn Rønningsvegen. Her vil det være aktuelt å koble vannledningen sammen med eksisterende ledningsnett for Klæbu Kommune. Beliggenheten til eksisterende vannstikkledninger er ukjente, men disse bør tilknyttes den nye ledningen. Plan og profil for trasé 1 er vist i tegning GH060. Seks boligeiendommer og ett gårdsbruk kan tilknyttes ny spillvannsledning. 3.2 Bostadvegen alternativ 1 Bostadvegen er delt inn i flere delstrekninger, og her er det flere alternative løsninger. Se tegning GH080 for oversikt. Alternativ 1 beskrives først i detalj Trasé 2.1 (Profil 0-600) Rør for vann og spillvann tilkobles ny ledningstrasé i Amundsdalen og føres langs Bostadvegen på sørsiden av veibanen. Plan og profil for trasé 2.1 er vist i tegning GH Trasé 2.2 (Profil ) Traseen i profil legges i åker vest for veien. Dette for å unngå et høybrekk og unødvendig stor gravedybde. Traseen runder baksiden av Salem bedehus, som står på en 3 meter høy grunnmur, før den igjen følger veikanten fra profil Profil 1250 er et høybrekk, og alt spillvann fra øvrige deler av Bostad må pumpes opp hit. Ved profil 1290 passerer traseen kun noen meter fra et bolighus med kjeller. Plan og profil for trasé 2.2 er vist i tegning GH Trasé 2.3 (Profil ) Hele denne traseen går langs veien. Mens avløpsledninger går ned til planlagt pumpestasjon (se trasé 3) fortsetter vannledningen langs trasé 2.3. Ved profil 2280 må Solem bru forseres. I enden av traseen tilkobles vannledning eksisterende VL 225 AAS, som er tilknyttet Klæbu sentrum. Plan og profil for trasé 2.3 er vist i tegning GH Trasé 3 Trasé 3 går gjennom åker ned til planlagt pumpestasjon ved Solemsbekken. Langs denne traseen går avløpsvann i gravitasjonsledning fra området rundt Nyhus til pumpestasjonen, mens alt avløpsvannet fra pumpestasjonen pumpes i motsatt retning. En vannledning til pumpestasjonen legges også her. Plan og profil for trasé 3 er vist i tegning GH Trasé 4 Trasé 4 går med gravitasjonsledning til pumpestasjonen gjennom åker på nordsiden av Solemsbekken. Ved kryssing av Bostadvegen rett nord for Solem tilknyttes også vannledning. Profil går gjennom åker, mens resten av traseen følger gårdsvei. Plan og profil for trasé 4 er vist i tegning GH RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 2

43 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no Trasé 5 Trasé 5 krysser Solemsbekken og går gjennom åker frem til profil 380. Derfra går den langs bruksvei opp til Bostadvegen. Langs traseen går en gravitasjonsledning for avløpsvann til pumpestasjonen. Plan og profil for trasé 5 er vist i tegning GH Trasé 5:2 Trasé 5:2 er en avgreining fra trasé 5. Den går langs et skogbryn i utkanten av åker frem til bolighus langs Bostadvegen like sør for Solemsbekken. Plan og profil for trasé 5:2 er vist i tegning GH Bostadvegen alternative løsninger Langs trasé 2.2 og 2.3 ligger den eksisterende 110 mm PVC vannledningen fra ca Ledningen er i god stand, og å fortsatt benytte seg av denne i stedet for å legge ny vannforsyningsledning langs nevnte traseer vil redusere prosjektets kostnader Alternativ 2 Alternativ 2 består i å ikke legge ny vannforsyningsledning langs trasé 2.3, men heller koble seg på den eksisterende 110 mm PVC-ledningen. Dette medfører at man slipper å grave denne traseen, da det kun er vannforsyning som er planlagt lagt her Alternativ 3 Alternativ 3 består i å benytte den eksisterende 110 mm PVC-ledningen både langs trasé 2.2 og 2.3 i stedet for å legge ny. Trasé 2.2 må likevel graves for å legge spillvannsledning, men man vil her redusere utgiftene til nye vannrør og vannkummer RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 3

44 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 4 Dimensjonering og beregning 4.1 Trykkforhold Høydebassenget i Klæbu ligger med vannspeil på kote 205, mens vannledningen og bebyggelsen langs Rønningsvegen ligger på rundt 120 moh. En trykkøkningsstasjon i Amundsdalen vil potensielt øke trykket opp til kote 240 ved maksimal pumping. Dette vil medføre et vanntrykk høyere enn anbefalt langs Rønningsvegen, og en trykkreduksjonskum mot Amundsdalen vil være nødvendig. Langs Bostadvegen ligger laveste vannuttak på ca. 130 moh. Sidetraseen ligger også lenger unna trykkøkningsstasjonen i Amundsdalen. Maksimalt vanntrykk anslås å ligge rundt 75 mvs, noe som er akseptabelt. 4.2 Selvrensing Alle selvfallsledninger er prosjektert med et minimumsfall på 10. Dette skal i utgangspunktet være tilstrekkelig for selvrensing, men svært få personer er tilknyttet de ulike traseene, og med en minimumsdimensjon på 160 mm vil ikke skjærspenningen overgå kravet for spillvannsledninger på 2 N/m 2. Regelmessig spyling kan bli nødvendig. Tabellen under viser dimensjonerende vannføring og tilhørende maksimal skjærspenning i bunnen av rør for Rønningsvegen (Trasé 1) og alle selvfallsledninger mot pumpestasjonen ved Bostad. Trasé Innv. D Antall oppstrøms Minste fall Qdim Ƭmaks mm pe l/s N/m 2 Trasé 1 188, ,085 0,6 Trasé , ,22 0,7 Trasé 4 150, ,13 0,4 Trasé 5 150, ,14 0,7 Trasé 5:2 150, ,15 1,2 4.3 Valg av ledningsmateriale Trondheim Kommune benytter vanligvis støpejern til sine vannforsyningsledninger, mens Klæbu ikke har noen bestemmelser på dette. Støpejern bør brukes på delstrekninger med høyt trykk; frem til trykkreduksjonskum langs Rønningsvegen og frem til første bebyggelse (Trasé 2.1) langs Bostadvegen. PVC benyttes i øvrige vannledninger med unntak av den langs Trasé 3, hvor PE80 kveilrør er tilstrekkelig. Til spillvannsledningene blir primært PVC benyttet, mens pumpeledningen foreslås bygd i PE100, alternativt kan PVC trykkrør benyttes RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 4

45 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 4.4 Pumpestasjon Pumpestasjonen må med dagens bebyggelse betjene spillvann fra 43 husstander. For å ta høyde for nybygging og tilflytting dimensjoneres pumpestasjonen for 63 husstander, noe som tilsvarer 252 personekvivalenter Dimensjonerende tilrenning Følgende forutsetninger er gjort: - Spesifikk tilrenning 150 l / pe*døgn - Infiltrasjonsvann 100 l / pe*døgn - Døgnfaktor f max = 2,5 - Timefaktor k max = 4,0 - Sikkerhetsfaktor 1,2 Dette gir dimensjonerende tilrenning til pumpestasjonen Q dim = 5,6 l/s Pumpeegenskaper Basert på dimensjonerende tilrenning bør det installeres en pumpe med kapasitet 8 l/s og løftehøyde 36,1 meter. Pumpeledningen bør være en PE mm (innvendig diameter 102,2 mm), som gir en hastighet på 0,98 m/s, nok til at ledningen er selvrensende Effekt og energiforbruk Ved å anta virkningsgraden på pumpa til å være 0,7, vil effekten basert på anslått pumpekapasitet og løftehøyde være 4 kw. Driftstiden beregnes til å være 800 timer per år, noe som gir et årlig energiforbruk på 3200 kwh Pumpesump Basert på pumpekapasiteten og maks 10 start per time blir nødvendig pumpesumpvolum 720 liter. Ved bruk av standard pumpesumpdiameter 1200 mm vil vannstanden i pumpesumpen variere over en høyde på 0,637 meter Pumpeledning Pumpeledningen har en lengde på 653 meter og dermed et innvendig volum på 5357 liter. Ved minimal tilrenning til pumpestasjonen vil oppholdstiden i ledningen bli på under tre og en halv time, hvilket ikke vil utgjøre noe problem med tanke på lukt ol RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 5

46 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 5 Geotekniske forhold 5.1 Innledende geoteknisk vurdering Sammendrag av vedlagt notat: Traseen fra Bostad til Solem går gjennom 2 kvikkleirsoner. Sone 1093 Storugla og sone 1094 Bostad. Sone Storugla er klassifisert med høy faregrad og sone Bostad med middels faregrad. Det er ikke kjente undersøkelser utover undersøkelser i forbindelse med kvikkleirekartleggingen til NGI utført på slutten av åttitallet. Tiltak i kvikkleiresoner skal utredes og prosjekteres i henhold til NVE s regelverk og veileder 7/2014. For øvrig del av samarbeidsprosjektet mellom Trondheim og Klæbu kommuner er det i hovedsak forsøkt å oppnå tiltakskategori K1 for VA-anleggene, det vil si at tiltakene ikke påvirker stabiliteten negativt. For å oppnå dette er det lokalt utført stabiliserende tiltak på forhånd slik at selve grøftearbeidene ikke forverrer stabiliteten. Vi vurderer at dette også vil være mulig for dette prosjektet. For videre prosjektering er det nødvendig med grunnundersøkelser RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 6

47 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 6 Kostnadsoverslag Total kostnad inkluderer både Rønningsvegen og Bostadvegen. Det er ikke gjort anslag for kostnader til grunnundersøkelser eller erstatninger til grunneiere. 6.1 Rønningsvegen Prosjektkostnad er beregnet til kr eks mva for Rønningsvegen. Post Beskrivelse Rønningsv. Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon 0 Tilførte masser i ledningssonen Rør og kummer SUM Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift Anleggskostnad eks. påslag % Pris- og lønnsstigning 5 % Uforutsett 20 % SUM Anleggskostnad eks. mva Finansieringskostnader (byggelånsrenter) Honorar, administrasjon, gebyrer med mer % % Byggeledelse 5 % SUM Prosjektkostnad Hvorav Vann Hvorav avløp RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 7

48 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 6.2 Bostadvegen, alternativ 1 Prosjektkostnad er beregnet til kr eks mva for Bostadvegen, alternativ 1. Post Beskrivelse Bostadv. Trasé 2 Bostadv. Trasé 3 inkl. P-stasjon Bostadv. Trasé 4 Bostadv. Trasé 5 Bostadv. Trasé 5.2 Tot. Kostnad Bostadv. Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon Tilførte masser i ledningssonen Rør og kummer SUM Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift Anleggskostnad eks. påslag % Pris- og lønnsstigning 5 % Uforutsett 20 % SUM Anleggskostnad eks. mva Finansieringskostnader (byggelånsrenter) Honorar, administrasjon, gebyrer med mer % % Byggeledelse 5 % SUM Prosjektkostnad Hvorav vann Hvorav avløp RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 8

49 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 6.3 Bostadvegen, alternativ 2 Prosjektkostnad er beregnet til eks mva kr for Bostadvegen, alternativ 2. Post Beskrivelse Bostadv. Trasé 2 Bostadv. Trasé 3 inkl. P-stasjon Bostadv. Trasé 4 Bostadv. Trasé 5 Bostadv. Trasé 5.2 Tot. Kostnad Bostadv. Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon Tilførte masser i ledningssonen Rør og kummer SUM Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift Anleggskostnad eks. påslag % Pris- og lønnsstigning 5 % Uforutsett 20 % SUM Anleggskostnad eks. mva Finansieringskostnader (byggelånsrenter) Honorar, administrasjon, gebyrer med mer % % Byggeledelse 5 % SUM Prosjektkostnad Hvorav Vann Hvorav avløp RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 9

50 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 6.4 Bostadvegen, alternativ 3 Prosjektkostnad er beregnet til kr eks mva for Bostadvegen, alternativ 3. Post Beskrivelse Bostadv. Trasé 2 Bostadv. Trasé 3 inkl. P-stasjon Bostadv. Trasé 4 Bostadv. Trasé 5 Bostadv. Trasé 5.2 Tot. Kostnad Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon Tilførte masser i ledningssonen Rør og kummer SUM Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift Anleggskostnad eks. påslag % Pris- og lønnsstigning 5 % Uforutsett 20 % SUM Anleggskostnad eks. mva Finansieringskostnader (byggelånsrenter) Honorar, administrasjon, gebyrer med mer % % Byggeledelse 5 % SUM Prosjektkostnad Hvorav Vann Hvorav avløp RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 10

51 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 7 Oppsummering og vurdering av alternativene To sidetraseer er omtalt i dette forprosjektet, Rønningsvegen og Bostadvegen. Rønningsvegen er en kort trasé som kobler sammen ny vannforsyningsledning i Amundsdalen med eksisterende vannledning fra Klæbu sentrum og som fører spillvann fra sju eiendommer ned til overføringsledningen i Amundsdalen. Traseen gir økt sikkerhet for vannforsyningen og bedre brannvannsdekning. For denne traseen er det ikke lagt frem noen alternativer. Bostadvegen er mer kompleks, og innebærer bl.a. pumping av spillvann fra deler av området. Her er det lagt frem forslag til traseer med alternative løsninger hvor man til dels eller fullt ut fortsetter å benytte dagens vannforsyningsledning. Dette vil medføre besparelser i prosjektet, primært økonomiske, da man vil få én strekning mindre å grave. Sammenlignet med alternativ 1 gir alternativ 2 en besparelse på 1,8 millioner kr, mens alternativ 3 reduserer totalkostnaden med ytterligere En ulempe med alternativ 2 og 3, hvor man fortsatt benytter de eksisterende vannforsyningsledningene, er at de ikke følger veien, slik som mesteparten av den planlagte Trasé 2 gjør. Dette gjør dem mindre tilgjengelige for vedlikehold, brannvanntilkobling osv. enn en vannledning langs veien vil være. Ettersom dagens vannledninger er i god forfatning, men har knapp kapasitet med tanke på brannvann, vurderes alternativ 2 som det mest gunstige. Med ny og større vannledning frem til Trasé 3 og toveis forsyning vil kapasiteten bli tilstrekkelig uten at prosjektet blir mer omfattende enn nødvendig. Om man likevel ønsker å komplettere med ny vannledning hele veien kan denne eventuelt legges via pumpestasjonen og Trasé 4 hvor det uansett skal graves for spillvann. Dette vil gi en ekstra utgift på rundt kr. En annen mulighet er å bygge vannledning i trasé 2.3 ved en senere anledning. Ved legging av ny vannledning langs Trasé 2.2 bør den eksisterende vannledningen blendes av og stikkledninger flyttes i samme operasjon som bygging av nye stikkledninger for spillvann RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 11

52 Forprosjekt VA Tiller-Bratsberg-Klæbu Forprosjekt sidetraseer i Klæbu multiconsult.no 8 Framdrift Ledningsanlegget i Amundsdalen og videreføringen til Eklestrøa og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett bør ferdigstilles før utførelse av anleggene i Rønningsvegen og Bostadvegen. Første byggetrinn i Amundsdalen fra Kambrua til Solemsbekken (Bostadvegen) vil ferdigstilles i Det anslås en byggetid på omtrent ett år for avløpspumpestasjon og trykkøkningsstasjon vann på overføringsledningene, og det samme for ledningsanlegget fra Kambrua til tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett for vannforsyning ved Eklestrøa og til avløp ved utløpet av Kvetabekken vest for Nidelva. Anleggene i Rønningsvegen og Bostadvegen kan da utføres slik at de er ferdige når sammenkoblingen til Trondheim står klar i Full utbygging langs Bostadvegen med alle sidegrener innebærer ca 4,5 km ledningsgrøft. En gjennomsnittlig framdrift på 20 m per dag vil gi en anleggsperiode på ca ett år. Det foreslås å gjennomføre anlegget langs Bostadvegen fra høsten 2018 med kontinuerlig drift fram til ferdigstilling av overflater sommeren Anlegget i Rønningsvegen består av ca 500 m VA-grøft langs eksisterende veg med delvis sidebratt terreng. Dette anlegget foreslås utført våren/sommer 2019 eller oppstarten kan vente til Bostadanlegget er utført og tas i etterkant. En overordnet framdriftsplan, som også inkluderer detaljprosjektering og byggesøknadsbehandling, finnes under. Utførelsen av anleggene er avhengig av at grunneieravtaler og finansiering kommer på plass RIVA-RAP februar 2017 / 00 Side 12

53 NOTAT OPPDRAG Forprosjekt VA. Bostadvegen til Solem DOKUMENTKODE RIG-NOT-001 EMNE Innledende geoteknisk vurdering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Klæbu Kommune OPPDRAGSLEDER Lars Petter Risholt KONTAKTPERSON Roald Klausen SAKSBEH Alberto Montafia/Håvard Narjord KOPI ANSVARLIG ENHET 3012 Midt Geoteknikk SAMMENDRAG Det planlegges nye VA-anlegg i Rønningsvegen og Bostadvegen i Klæbu kommune. Traseen til Bostad og Solem går gjennom 2 kvikkleirsoner. Sone 1093 Storugla og sone 1094 Bostad. Sone Storugla er klassifisert med høy faregrad og sone Bostad med middels faregrad. Det er ikke kjente undersøkelser utover undersøkelser i forbindelse med kvikkleirekartleggingen til NGI utført på slutten av åttitallet. Tiltak i kvikkleiresoner skal utredes og prosjekteres i henhold til NVE s regelverk og veileder 7/2014. For øvrig del av samarbeidsprosjektet mellom Trondheim og Klæbu kommuner er det i hovedsak forsøkt å oppnå tiltakskategori K1 for VA-anleggene, det vil si at tiltakene ikke påvirker stabiliteten negativt. For å oppnå dette er det lokalt gitt føringer om stabiliserende tiltak i detaljprosjekteringen, slik at selve grøftearbeidene ikke forverrer stabiliteten. Vi vurderer at dette også vil være mulig for dette prosjektet. For videre prosjektering er det nødvendig med grunnundersøkelser Alberto Montafia Håvard Narjord Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 23 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no NO MVA

54 Forprosjekt VA Bostadvegen - Solem multiconsult.no Innledende geoteknisk vurdering 1 Innledning Det planlegges nye VA-anlegg i Rønningsvegen og langs Bostadvegen i Klæbu kommune. Multiconsult utfører forprosjekt for traseene som dels følger eksisterende veg og dels er lagt i urørt terreng/jordbruksområder, se vedlagte oversiktstegning. Foreliggende notat omfatter en sammenstilling av eksisterende grunnundersøkelser i området, og vurdering av behov for nye grunnundersøkelser. 2 Grunnundersøkelser/grunnforhold Traseen i Rønningsvegen ligger i sin helhet innenfor Rønningen kvikkleiresone. Traseen langs Bostadvegen går gjennom 2 kvikkleiresoner. Sone 1093 Storugla og sone 1094 Bostad. Sone Storugla er klassifisert med høy faregrad og sone Bostad med middels faregrad. I figur 1 har vi på utsnitt av NVE s faregradskart vist aktuelle VA-traseer sammen med utførte undersøkelser. Figur 1: Utsnitt NVE- faregradskart kvikkleire med omtrentlig plassering av VA-trase (svart linje) Vi har forespurt Klæbu kommune om det finnes tidligere grunnundersøkelser i området, men det er ikke kjent at dette forefinnes. De eneste grunnundersøkelser som finnes i området er derfor undersøkelsene utført i forbindelse med NVE s kvikkleirekartlegging. De utførte sonderingene indikerer at det i sone Storugla er kvikkleire fra m under terreng, og i sone Bostad er angitt kvikkleire fra ca 12 m til ca 50 m under terreng. Boringene er utført på terrengrygger/platåer slik at overdekning over kvikkleire kan være betydelig mindre i bunn av raviner og bekkedaler RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 2 av 5

55 Forprosjekt VA Bostadvegen - Solem multiconsult.no Innledende geoteknisk vurdering I figur 2 vises utsnitt av kvartærgeologisk kart i området. Figur 2: Løsmassekart. Kilde NGU Det fremgår her at det er tykke havavsetninger på store deler av traseen, med noen mindre innslag av torv/myr ved Uglmyra/Svehaugen og breelvavsetning vede Solem. Det er imidlertid sannsynligvis også havavsetninger under disse topplagene av myr/breelvavsetninger. 3 Geoteknisk vurdering Generelt Tiltak i kvikkleiresoner skal utredes og prosjekteres i henhold til NVE s regelverk og veileder 7/2014. VA-anlegg plasseres normalt i tiltakskategori K1 eller K2, avhengig av om tiltaket påvirker stabiliteten negativt. For øvrig del av samarbeidsprosjektet mellom Trondheim og Klæbu kommuner er det i hovedsak forsøkt å oppnå tiltakskategori K1, det vil si at tiltakene ikke påvirker stabiliteten negativt. For å oppnå dette er det lokalt gitt føringer om stabiliserende tiltak i detaljprosjekteringen, slik at selve grøftearbeidene ikke forverrer stabiliteten. Vi vurderer at dette også vil være mulig for dette prosjektet. For videre prosjektering er det nødvendig med grunnundersøkelser. Vurdering strekninger I etterfølgende kapitler har vi vurdert de foreløpige traseer. Vi referer til kumnummer som gitt på tegninger datert RIG-NOT november 2016 / Revisjon 00 Side 3 av 5