Sakliste til rådsmøte 22. mai 2012

Transkript

1

2 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sakliste til rådsmøte 22. mai 2012 Sak 25/2012 Referat frå rådsmøte 20. mars 2012 Sak 26/2012 Vidare organisering av VTR Sak 27/2012 Forslag til sakliste Vest-Telemarktinget 19. juni 2012 Sak 28/2012 Forslag til årsmelding og rekneskap 2011 for Vest- Telemarkrådet Sak 29/2012 Forslag til rapport arbeidsprogrammet Sak 30/2012 Nasjonal Transportplan , forslag til høyringsuttale Sak 31/2012 Høgfartsutgreiinga, forslag til høyringsuttale Sak 32/2012 Elektroniske møterom Sak 33/2012 Forstudie. Felles reiselivskoordinering i Vest-Telemark Sak 34/2012 Pilegrimsvegen. Status regionale prosjekt. Sak 35/2012 Mogleg forprosjekt Øvre Telemark Friluftsråd Sak 36/2012 Arbeidsgruppa for E134/Rv36, vidare organisering. Sak 37/2012 Vest-Telemark Museum, kandidat til Årets museum 2012?

3 2 Sak 38/2012 Orienteringssaker - Regional planstrategi - Vergemålsreformen? - Politikarskulen - Brannvesenets rolle ved trafikkulukker/kostnader ved kompetanseheving - IKT-strategi, status - Organisering og rollefordeling av reiselivet i Telemark - Deltaking i møta til Tfk, hovudutvala - Postombering i utkantstrok - Miljøfyrtårn Sak 40/2012 Ymse

4 Vest-Telemarkrådet Referat frå møte i Vest-Telemarkrådet 20. mars Tilstades: Regionordførar Torstein Tveito, Halvor Homme, Hilde Alice Vågslid, Solveig S. Abrahamsen, Arne Vinje, Erik Skjervagen. Hans Bakke, Per Dehli, Ketil Kiland, Sverre Sæter, Hans Kristian Lehmann, Kjell Gunnar Heggenes, Ole Dalen og Haldor Kaasin. Andre til stades: Sissel Bitustøyl, Marte Midtun Lie, Olav Bjørn Bakken, Karl Torstein Hetland, Asbjørn Storusten og repr. frå NRK og VTB. Møteinnkallinga dagsett 13. mars 2012 og sakliste vart samrøystes godkjent utan merknader. Sak 14/2012 Referat frå rådsmøte 21. februar Vedtak: Referat frå rådsmøte 21. februar 2011 vart godkjent utan merknader. Samrøystes. Sak 15/2012 Samhandlingsreformen, orientering Samhandlingskoordinator Sissel Bitustøyl orienterte. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa frå samhandlingskoordinator Sissel Bitustøyl til vitande. Det er eit ynskje frå prosjektet Samhandlingsreformen i Telemark om eit møte med statssekretær Robin Koss. Hilde Alice Vågslid deltek på dette etter nærare avtale om tidspunkt. Samrøystes vedtak. Sak 16/2012 Pilgrimsvegen rapport forstudie Prosjektleiar Marte Midttun Lie, VTNU, la fram forstudierapporten. Vedtak: Vest-Telemarkrådet syner til forprosjektet og vedtek som prosjekteigar å kome attende til vidareføringa av prosjektet i samband med rådsmøtet i mai. Der vil ein handsame mogleg generell prosjektfinansiering av alle VTR sine prosjekt mot årsskiftet " Sak 17/2012 Nasjonal Transportplan orientering/vidare prosess Regionrådsleiar orienterte om innhaldet i transportplanen og samarbeidet med Telemark fylkeskommune om uttale til planen. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet vil samle seg om eit felles innspel Regionrådsleiar utformar eit konkret utkast som sendast til rådsmedlemmene på e-post. Det er ynskjeleg at alle kommunane er godt representert på komande møte i Bø Kvar kommune har 4 plassar til disposisjon. Dei einskilde kommunane har også høve til å spele inn eigne uttaler."

5 2 Sak 18/2012 Høgfartsutgreiinga orientering/vidare prosess Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa frå Arne Vinje til vitande. VTNU utformar innspel til Telemark Fylkeskommune frå Vest-Telemarkregionen til stormøtet i Bø Samrøystes Sak 19/2012 Endringar i Posten si verksemd Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa frå regionrådsleiar til vitande, og ynskjer å kontakte Telemarksbenken på Stortinget. Ein vil gje felles innspel til stortingsmeldinga om Postens verksemd, venta våren Viktige område er postomdeling på laurdag, post i butikk og plassering av postkasser i distrikta. Rådssekretariatet utarbeider eit brev som underteiknast av alle ordførarane. Desse kontaktar sine representantar på Stortinget om saka snarast. Samrøystes Sak 20/2012 Landsline Natur og miljøfag Vedtak: Vest-Telemarkrådet sluttar seg til uttalen frå Vinje kommune dagsett om støtte til landsline for natur- og miljøfag på Rjukan Samrøystes. Sak 21/2012 Representantskapet for Landstadsenteret i Seljord førespurnad om mogleg representasjon frå Vest-Telemarkrådet. Vedtak: Vest-Telemarkrådet takkar nei til å stille med kandidat til representantskapet for Landstadsenteret i Seljord." Sak 22/2012 Vest-Telemarkkonferansen innspel til evaluering Karl Torstein Hetland frå Vest-Telemark Ressursenter var tilstades og orienterte om saken. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tek informasjonen til vitande". Sak 23/2012 Mogleg forprosjekt Øvre Telemark Friluftsråd Vedtak: "Vest-Telemarkrådet ber den einskilde kommune ved rådmannen om gjennomføre ei intern undersøking administrativt i kommunen, med tilbakemelding til Rådet. Vest-Telemarkrådet vil deretter ta stilling til forslag til forstudie som framlagt i sakspapira. Forslaget inneber at dei reiselivsansvarlege vert styringsgruppe, og finansieringskjelder vert å vurdere i samband med rådsmøtet i mai." Vedteke mot to røyster.

6 3 Sak 24/2012 Orienteringssaker Organisering VTR Ketil Kiland informerte frå arbeidet med vidare organisering av VTR, og at ein no har kome fram til ein felles modell i tillegg til dei to modellane som låg til grunn i februarmøtet. Endeleg utgreiing blir lagt fram på rådsmøtet mai, og det ligg no til rette for ei felles tilråding frå arbeidsgruppa. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande" Vassregionane Bakgrunn for arbeidet er ein langvarig prosess med bakgrunn i EU sitt rammedirektiv for vatn frå 1992, og som vart sett i verk i Noreg i Olav Bjørn Bakken orienterte nærare om saken. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande, og vel regionordførar Torstein Tveito som representant til Agder vassregionutval. Gjennomgang av ordninga med ungdomskort, svar frå Telemark fylkeskommune. Regionrådsleiar orienterte nærare om svar frå Telemark fylkeskommune i saken. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tek svaret frå Telemark Fylkeskommune til vitande." TUF Arne Vinje orienterte nærare frå arbeidet i Telemark Utviklingsfond og litt om dei ulike sakene som har vore oppe til handsaming. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tek orienteringa frå Arne Vinje til vitande." Arbeidet i næringsgruppa Torstein Tveito og Haldor Kaasin orienterte nærare om saken. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande og ber kommunane om å prioritere deltaking i møta i næringsgruppa." Gaupekvoter, svar frå Miljøverndepartementet Regionrådsleiar orienterte om svar frå Miljøverdepartementet dagsett Vedtak: "Vest-Telemarkrådet tek brevet frå miljøverdepartementet til vitande." Orientering om rekneskap informasjon om resultat og omdisponering. Regionrådsleiar informerte om eit underskot i resultatrekneskapen for 2011 som vil redusere eigenkapitalen frå om lag til ,- kr. Vidare vart det orientert om omdisponering av midlar. Årsmelding og rekneskap vert lagt fram for handsaming på rådsmøte i mai med endeleg handsaming i Tinget i juni.

7 4 Høyringsbrev - orientering og rollefordeling av reiselivet i Telemark Det ligg føre brev frå Telemark Fylkeskommune, med høringsfrist 10. mai. Vedtak: "Vest-Telemarkrådet gjev reiselivsgruppa i oppdrag å lage forslag til felles uttale frå Vest- Telemark. Forslaget skal sendast ordførarar og rådmenn til godkjenning. Frist for dette arbeidet vert sett til " Orientering om viktige arrangement Arne Vinje orienterte om 2 viktige møte for distriktskommunane og oppmoda alle ordførarane til ådelta i desse: - Landsmøte i USS 19. og 20. april i Stjørdal. - Fjellregionkonferanse i Morgedal mai. Referent: Ole Dalen

8 Sak 26/2012 Vidare organisering av Vest-Telemarkrådet Bakgrunn: I rådsmøte 21. april 2009 drøfta Vest-Telemarkrådet den formelle organiseringa av regionsamarbeidet og gav regionrådsleiar i oppdrag gjera naudsynte tiltak i høve til å organisere Vest-Telemarkrådet etter kommunelovens 27. Etter handsaming i kvar enkelt kommune med etterfylgjande godkjenning i Tinget er no Vest- Telemarkrådet formalisert som 27-selskap i form av eige rettssubjekt. I møte i Vest-Telemarkrådet 16. mars 2010 fekk rådmannsutvalet i oppdrag å utarbeide 2 3 ulike alternativ til bemanning av det framtidige regionsamarbeidet og forslag til organisering av dette. Til rådsmøtet 25. januar 2011 låg det føre notat frå utvalet med 2 ulike forslag til organisering: - Modell 1: VTR som 27 selskap med 3 årsverk og VTNU eigd av ikkje kommunale aktørar. - Modell 2: VTR som 27 selskap med 2 årsverk og VTNU eigd 100 % av kommunane Det vart gjort fylgjande vedtak: 1. Som grunnlag for eit vedtak om framtidig organisering av VTNU, ønskjer Vest- Telemarkrådet ei utgreiing av kva følgjer ulike modellar må reknast å få, særleg når det gjeld: - eksisterande organisasjon og kompetansemiljø - samordninga mellom regionalt og kommunalt næringsarbeid - finansiering og økonomi 2. Arbeidsutvalet har ansvaret for å få utført konsekvensutgreiinga. Ein kan nytte ekstern hjelp. Utgreiinga skal leggjast fram for Rådet våren Telemark Kommunerevisjon fekk oppdraget med å greie ut desse spørsmåla, og la fram si konsekvensutgreiing i rådmøte 24. mai For å få nærare belyst dei juridiske sidene og habilitetskrava i høve til val av modell vart saken utsett. Ein ynskte også betre oversikt over korleis andre regionråd er organisert, og kva tilhøve regionråda har til dei til regionale utviklingsselskapa. Dette vart det orientert nærare om i rådsmøte 21. juni I rådsmøte 25. oktober 2011 godkjende Vest-Telemarkrådet eit forslag til forstudie/forprosjekt med tanke på evaluering av dagens situasjon og tilråding for vidare arbeid. Rapport vart lagt fram i rådsmøte 24. januar 2012 og det vart gjort fylgjande vedtak: 1. På bakgrunn av forstudiet ønskjer VTR å gå vidare med eit forprosjekt som legg vekt på å utgreie sentrale tema i omorganiseringa. 2. VTR oppnemner regionrådsordførar Torstein Tveito, ordførar Solveig Sundbø Abrahamsen og rådmann Hans Kristian Lehmann til å formulere framlegg til mandat for forprosjektet. Kjell Gunnar Heggenes er sekretær for gruppa. Framlegget skal leggast fram for rådsmøte 20. mars 2012" I ekstra rådsmøte 21. februar 2012 gjorde Rådet slikt vedtak: Vest-Telemarkrådet godkjenner det framlagte forslaget til mandat for eit forprosjekt etter PLP-metoden, der ein vil gjennomføre ei konsekvensanalyse i høve til eigarskap og økonomi i dei 2 alternative modellane: - Fleirtalsmodellen frå rådmennenes notat - Forslaget frå regionrådsleiar av 24. januar 2012 Vest-Telemarkrådet står som eigar av prosjektet med regionordførar som prosjektansvarleg. Ketil Kiland vart på møtet valt til prosjektleiar for forprosjektet.

9 2 Felles tilråding: Prosjektgruppa (rådmennene) hadde møte på Dalen 8. mars 2012 der også Kjell Gunnar Heggenes, Ole Dalen og Haldor Kaasin var tilstades. På bakgrunn av dette møtet legg no prosjektgruppa fram rapport med tilråding av modell for den vidare organiseringa av Vest-Telemarkrådet. (Utvida konsekvensanalyse for gjeldande eigarskap og organisering av VTR og VTNU). Rapporten avløyser dei 2 alternative modellane ( Fleirtalsmodellen og regionrådsleiar sitt forslag). Fylgjande vurderingar ligg til grunn for den felles tilrådinga: - Både VTN og VTNU er selskap som skal vere viktige regionale samfunnsutviklarar for regionen. Modellen med at eigarskapet til VTNU held fram med VTN som eigar fell difor naturleg. - Modellen er tydeleg på bestillar-/utførar-rolla. Rådet som bestillar, VTNU eller andre som utførarar. - Modellen opnar for at VTNU og andre utviklingsmiljø sjølv kan initiere rådgjevingstenester og regionale utviklingsprosjekt som Rådet innanfor sine rammer kan bestille. - For å unngå problem med habilitet bør ikkje medlemar av VTR vere styremedlemar i VTNU. - VTNU kan fritt ta på seg oppgåver og for andre enn VTR, så som t.d. innkjøpssamarbeidet i dag. - VTNU er i dag alt eigd av VTN, dvs. at det ikkje blir tale om verksemdoverdraging eller økonomiske utfordringar som er utover det som alt er vedteke. Prosjektgruppa vurderer det difor som ikkje nødvendig med ny kommunestyrehandsaming om Rådet går for framlagt modell, men det må den enkelte ordførar vurdere. - VTNU kan også i framtida samlokaliserast med VTNU og VTR, men det må vere tydeleg kva for oppgåver VTNU til eikvar tid løyser innanfor LOA (lov om offentleg anskaffelse) for VTR (enten rådgjevande eller gjennomførande ved anbod). Prosedyrar for framtidig handsaming av regionale prosjekt i Rådet: - Dersom prosjekta/rådgjevinga held seg innanfor dei rammer som er heimla i Rådet sine vedtekter 14, 2. ledd treng det ikkje til handsaming i kommunestyra og Rådet gjer sine vedtak i tråd med sine vedtekter. - Dersom prosjekta krev ytterlegare finansiering av kommunane skal Rådet som hovudregel, før den årlege budsjetthandsaminga i kommunane, legge fram ei sak for dei respektive kommunestyra der den enkelte kommune kan avgjere kva prosjekt dei vil vere med på. Dette gjerast etter at Rådet har vurdert aktuelle prosjekt og tilrådd forprosjekt for dei mest interessante. Etter forprosjektfase sendast prosjektet over til interkommunale faggrupper i kommunane (t.d. næringssjefane) for vurdering. Deretter tilbake til Rådet som fattar endeleg vedtak om å tilrå prosjektet for ytterlegare medfinansiering frå kommunane, eigenfinansiering, ekstern finansiering eller avslutte prosjektet. - For å skape legitimitet i den enkelte kommune for prosjekt/rådgjeving som VTR iverkset innanfor eiga økonomisk ramme tek den enkelte ordførar stilling til korleis sakshandsaminga skal vere i den enkelte kommune. - Strategisk planarbeid som regional næringsplan og landbruksplan skal handsamast av den enkelte kommune før vedtak i VTR. - Fleirårige prosjekt/rådgjeving skal fortløpande evaluerast.

10 3 - Rådet må fortløpande vurdere kor mange oppgåver ein ynskjer løyst ved kjøp av tenester gjennom midlar frå den regionale fellessatsinga eller om det er oppgåver som ved hjelp av dei same midlane betre kan løysast i regi av VTR/kommunane Forslag til vedtak: Vest-Telemarkrådet sluttar seg til den felles tilrådinga frå rådmannsutvalet/regionrådsleiar der den vidare organiseringa av Vest-Telemarkrådet byggjer på vurderingane i den utvida konsekvensanalysa. Dette inneber mellom anna at det ikkje vert endringar i eigartilhøva i VTNU og at samlokaliering mellom VTR og VTN/VTNU held fram.

11 UTVIDA KONSEKVENSANALYSE FOR GJELDANDE EIGARSKAP OG ORGANISERING AV VTR OG VTNU. Innleiing: På rådsmøte 28. januar i år gjorde Rådet følgjande vedtak: 1. På bakgrunn av forstudiet ønskjer VTR å gå vidare med eit forprosjekt som legg vekt på å utgreie sentrale tema i omorganiseringa. 2. VTR oppnemner regionordførar Torstein Tveito, ordførar Solveig Sundbø Abrahamsen og rådmann Hans Kristian Lehmann å formulere framlegg til mandat for forprosjektet. Kjell Gunnar Heggenes er sekretær for gruppa. Framlegget skal leggast fram for rådsmøtet 20. mars Gruppa la i Rådsmøte 21. februar fram forprosjekt med mandat for vidare organisering av Vest- Telemarkrådet der rådmannsgruppa skulle vere prosjektgruppe, VTR prosjekteigar, Regionordføraren prosjektansvarleg og møte valte leiaren i rådmannsutvalet i Vest-Telemark som prosjektleiar. Effektmålet var at kommunane i regionen skal oppretthalde eit effektivt og velfungerande region-apparat med resultatmål om eit operativt VTR ferdig organisert. Rådet skal treffe vedtak om kva ein ynskjer med VTR/VTNU vidare som skal forankrast med vedtak i kommunestyra. Forprosjektet beskriv no-situasjonen som at det er noko usikkerhet omkring kva konsekvensar dei ulike organisasjonsmodellane får særleg med tanke på økonomi og ansvar for dei ulike tilsette. Dette utifrå at det ligg føre tre utgreiingar i saka. 1. Rådmennene si utgreiing med to løysingsforslag etter bestilling frå Rådet 16.mars Kommunerevisjonen si utgreiing våren 2011 etter at AU fekk i oppgåve å innhente ei ekstern utgreiing av kva dei ulike modellane må reknast å få særleg når det gjeld : - Eksisterande organisasjon og kompetansemiljø - Samordninga mellom regionalt og kommunalt næringsarbeid 3. Forslag frå regionrådsleiar lagt fram i rådsmøte 24. januar. Rådet ber nå prosjektgruppa (rådmannsutvalet) om å foreta konsekvensanalyse i gjeldande eigarskap og økonomi av: - Fleirtalsmodellen frå rådmennene sitt notat - Forslaget frå regionrådsleiar Konsekvensanalysa leggast fram for VTR og kvar enkelt kommune for endeleg handsaming i løpet av 1. halvår 2012.

12 Gjennomføring av konsekvensanalyse: Prosjektgruppa hadde møte 8. mars. Der deltok også Kjell Gunnar Heggenes, Haldor Kaasin og Ole Dalen. Etter vedtak i Telemark Fylkesting dekker Telemark Utviklingsfond ein del av kommunane sine årlege utgifter til det regionale samarbeidet. Tilsvarande beløp vert dekt av dei 6 kommunane etter slik fordeling: 50% fordelast med like beløp på dei 6 kommunane, medan resterande 50% ver fordelt etter folketalet i kommunane (vedtektene for Vest-Telemark rådet 14, 2. ledd). Grunnfinansieringa i 2011 er på kr derav 50% finansiert av TUF og 50% av kommunane. Desse summane regulerast årleg med konsumprisindeksen. Prosjektgruppa ønskte å legge fram ein modell for Rådet. Det vart utrykt semje om dette i møtet og modellen som ligg føre er ei tilråding frå alle som møtte. Rådmennene har tidlegare gitt uttrykk for at deira fleirtalsmodell er ferdig utgreia og leggast ved i den vidare sakshandsaminga. Prosjektgruppa fann difor ikkje grunn til å utgreie båe modellane som låg i mandatet ytterlegare. Regionrådsleiaren ferdigstiller sin modell og legg denne med som vedlegg saman med rådmennene sin fleirtalsmodell. Modell for det regionale samarbeidet: Vest-Telemark Næringsbygg AS Vest-Telemark Næringsutvikling AS LOA Vest-Telemark rådet 6 ordførarar - 27-selskap Økonomi - VTR: - Løn til 2,5 årsverk ((Regionrådssekretær-1 årsverk, sekretær-1/2 årsverk (tilrettelegging for prosjekt m.m.) og IKT-koordinator-1 årsverk)). *) 1,9 mill. kr - Leige av kontorlokale og kontorhald 0,1 mill. kr - Reiser, bruk av mobiltelefon etc. 0,1 mill. kr - Drift av Rådet 0,3 mill. kr - Medfinansiering av etablerarkontoret i VTNU 0,4 mill. kr

13 Sum faste driftsutgifter 2,8 mill. kr **) - Drift av andre regionale fellessatsingar: 1,2 mill. kr***) Sum regionale midlar i mill. kr *) Tilrådd som eit minimum av årsverk i Rådet. **) Kostnadsestimata er innhenta av regionrådsleiar. ***) Midlar frå regionale fellessatsingar kan ikkje gjevast som tilskot til bedrifter etc., men kan nyttast som finansiering av utviklingsprosjekt Rådet sjølv initierer eller som kjøp av rådgjevingstenester i regi av regionsamarbeidet. Vurderingar av modellen: Både VTN og VTNU er selskap som skal vere viktige regionale samfunnsutviklarar for regionen. Modellen med at eigarskapet til VTNU held fram med VTN som eigar fell difor naturleg. Modellen er tydeleg på bestillar-/utførar-rolla. Rådet som bestillar, VTNU eller andre som utførarar. Modellen opnar for at VTNU og andre utviklingsmiljø sjølv kan initiere rådgjevingstenester og regionale utviklingsprosjekt som Rådet innanfor sine rammer kan bestille. For å unngå problem med habilitet bør ikkje medlemar av VTR vere styremedlemar i VTNU. VTNU kan fritt ta på seg oppgåver og for andre enn VTR, så som t.d. innkjøpssamarbeidet i dag. VTNU kan om VTN som morselskap ønskjer det prosjektorganiserast, dvs. justere talet på årsverk etter oppdragsmengde. Det blir opp til styret i VTN å ta stilling til den vidare utvikling av VTNU i eit samarbeid med eige styre for VTNU. VTNU er i dag alt eigd av VTN, dvs. at det ikkje blir tale om verksemdoverdraging eller økonomiske utfordringar som er utover det som alt er vedteke. Prosjektgruppa vurderer det difor som ikkje nødvendig med ny kommunestyrehandsaming om Rådet går for framlagt modell, men det må den enkelte ordførar vurdere. VTNU kan også i framtida samlokaliserast med VTNU og VTR, men det må vere tydeleg kva for oppgåver VTNU til eikvar tid løyser innanfor LOA (lov om offentleg anskaffelse) for VTR (enten rådgjevande eller gjennomførande ved anbod). Prosedyrar for framtidig handsaming av regionale prosjekt i Rådet: - Dersom prosjekta/rådgjevinga held seg innanfor dei rammer som er heimla i Rådet sine vedtekter 14, 2. ledd treng det ikkje til handsaming i kommunestyra og Rådet gjer sine vedtak i tråd med sine vedtekter.

14 - Dersom prosjekta krev ytterlegare finansiering av kommunane skal Rådet som hovudregel, før den årlege budsjetthandsaminga i kommunane, legge fram ei sak for dei respektive kommunestyra der den enkelte kommune kan avgjere kva prosjekt dei vil vere med på. Dette gjerast etter at Rådet har vurdert aktuelle prosjekt og tilrådd forprosjekt for dei mest interessante. Etter forprosjektfase sendast prosjektet over til interkommunale faggrupper i kommunane (t.d. næringssjefane) for vurdering. Deretter tilbake til Rådet som fattar endeleg vedtak om å tilrå prosjektet for ytterlegare medfinansiering frå kommunane, eigenfinansiering, ekstern finansiering eller avslutte prosjektet. - For å skape legitimitet i den enkelte kommune for prosjekt/rådgjeving som VTR iverkset innanfor eiga økonomisk ramme tek den enkelte ordførar stilling til korleis sakshandsaminga skal vere i den enkelte kommune. - Strategisk planarbeid som regional næringsplan og landbruksplan skal handsamast av den enkelte kommune før vedtak i VTR. - Fleirårige prosjekt/rådgjeving skal fortløpande evaluerast. - Rådet må fortløpande vurdere kor mange oppgåver ein ynskjer løyst ved kjøp av tenester gjennom midlar frå den regionale fellessatsinga eller om det er oppgåver som ved hjelp av dei same midlane betre kan løysast i regi av VTR/kommunane sjølve.

15 Notat frå regionrådsleiar til utvida konsekvensanalyse for gjeldande eigarskap og organisering av VTR og VTNU. Konsekvensanalyse av modell 3 - regionrådsleiar sitt forslag i rådsmøtet 24. januar Vest-Telemarkkommunane Dersom VTR eig 100% av aksjane i VTNU, gjev dette grunnlag for å gjennomføre tiltak i eigen regi. Ein vil då kunne halde fram å nytte seg av moglegheitene med dagens ordning, og den nye organiseringa vil få små konsekvensar i høve til dagens situasjon. Ein må innføre tydeleg rollefordeling mellom tingar og utførar, og ha ei politisk forankring ved tingingar frå Rådet. Prosess ved tiltak: Ein modell der VTR eig 100% av VTNU vil gje god kontinuitet i arbeidet, og ein kan byggje vidare på dei nettverka VTNU har opparbeidd over lang tid. Det er ikkje høve for den einskilde kommune å gjennomføre tiltak i eigen regi gjennom VTNU, og alt arbeid må ha grunnlag i felles politiske vedtak. Prosessen vert slik: 1. Politisk handsaming før tiltak (mandat) 2. Planarbeid og finansiering (fylgjer PLP-prosessen ved prosjekt) 3. Anbod eller eigenregi 4. Gjennomføring av tiltak (administrativ oppfylgjing av VTR). Tiltak som krev eksterne tenester/leverandørar skjer etter «Lov om offentlege kjøp» (sjå skilje).

16 2 Kostnadar for å overta aksjer i VTNU VTN eig 100% av aksjane i VTNU i dag. Desse kan overdragast kommunane vederlagsfritt etter avklaring med VTN. Grunngjevinga er at VTNU fortsatt bør vera regionens utviklingsseskap, og ha eigarskap og styring frå kommunane. Kostnadar og ansvar for drift av VTNU AS VTNU er ein prosjektorganisasjon som mellom anna løyser oppgåver etter tinging frå det regionale samarbeidet i Rådet. Tidligare løyvingar frå VTR er offentlige løyvingar retta mot konkrete oppgåver som er gjennomført av VTNU. Det er altså ikkje overføring for å dekke generelle driftskostnader hjå selskapet. Det er VTNU sjølv som må sørgje for tilstrekkeleg omsetning for å halde oppe aktiviteten og knyte seg til kompetente medarbeidarar. Aksjelova fastsett det formelle ansvaret for drift av VTNU. VTNU har ikkje skatteplikt, og har gjennom åra opparbeidd seg eigenkapital med god soliditet for framtidig drift. Det er såleis ikkje trong for å tilføre nye midlar frå eigarane ved mogleg aksjeoverdraging frå VTN til VTR. Økonomi ved modell 3 Den økonomiske ramma for VTR er fastsett i avtale mellom TFK og dei 8 konsesjonskraftkommunane. Ramma for 2011 er 4,0 millioner. Ved modell 3 vil ein få fylgjande budsjett: Løn og sosiale kostnader Andre driftskostnadar Kjøp av rådgjevingstenester Kjøp av andre tenester Totalt 1,9 mill 0,5 mill 0,5 mill 1,1 mill 4,0 mill FORKLARING TIL POSTANE Løn og sosiale kostnader Det er tatt høgde for at VTR har 2-3 fast tilsette for å løyse administrative oppgåver. Ein vil måtte justere denne posten etter korleis ein får dekt det framtidige bemanningsbehovet. Det er ikkje eit mål å ha stort lønsbudsjett for å knyte oppgåvene til faste tilsette, men heller nytte budsjettet til å kjøpe tenester av eksterne verksemder, deriblant VTNU. Andre driftskostnader Kostnader for møte, reiser og aktivitet i regi av VTR. Kjøp av rådgjevingstenester Her knyter ein til seg eksterne selskap som kan bistå med prosjektforankring og søknadar m.m. Administrasjon av SNP er ei slik oppgåve. Kjøp av andre tenester VTR tingar ei rekkje tenester som krev høg kompetanse og breidt nettverk. Desse oppgåvene vil best kunne løysast gjennom spesialiserte miljø framfor å rekruttere egen spisskompetanse inn i VTR. Slike oppgåver kan t.d.vera etablerertenesta, drift av vest-telemark.no og bygdelivsmeklaren.

17 3 Konklusjon Det påløper ingen kostnadar for VTR ved å overta aksjane til VTNU. Det vil heller ikkje medføre driftskostnadar eller krav til årleg løyvingar. VTR og kommunane vil ha full styring over selskapet ved å eige selskapet 100%. Det vil også spare VTR for aktuelle kostnader ved å opprette alternativt samarbeid (krav i modell 1). Forkortingar: VTN - Vest-Teleark Næringsbygg AS VTR - Vest-Telemarkrådet VTNU Vest-Telemark Næringsutvikling AS TFK Telemark Fylkeskommune SNP Strategisk næringsplan for Vest-Telemark Dei 8 konsesjonskraftkommunane Nissedal, Fyresdal, Kviteseid, Tokke, Vinje, Seljord, Hjartdal og Tinn.

18 NOTAT FRAMTIDIG ORGANISERING AV DET REGIONALE SAMARBEIDET I VEST-TELEMARK Vest-Telemarkrådet har bede rådmannsutvalet om å koma med framlegg til ei framtidig organisering av det regionale samarbeidet i Vest-Telemark. Utgangspunkt Frå trådde avtala om disponering av konsesjonskraft mellom Telemark fylkeskommune og 8 kommunar i Øvre Telemark i kraft. Avtala førar til at Fellesfondet blir borte og blir erstatta av Telemark Utviklingsfond (TUF). Ordførarane i dei 8 kommunane sit i dag i styret i Fellesfondet. Det nye fondet vil ha eit styre på 5 medlemar; 4 oppnemnd av Fylkestinget og 1 oppnemnd av dei 8 kommunane. Fylkestinget har vald fylkesordførar, fylkesvaraordførar, leiar av hovudutval for næring/den gode bustad og opposisjonsleiar som medlemar av fondsstyret. Styret i Fellesfondet har vald ordførar i Tokke, Olav Urbø. I avtalas punkt heiter det: Fondet skal medverke til ei pårekneleg finansiering av administrasjonskostnadene for det regionale samarbeidet i dei 8 konsesjonskraftkommunane. I vedtektene for Telemark utviklingsfond heiter det i 2 siste avsnitt: Fondet dekker en del av avtalekommunanes årlige utgifter til regionalt samarbeid, totalt 2,67 mill. kr. av utgiftene for 2011, fordelt på Vest-Telemark kommunane og Tinn/Hjartdal. Beløpet vert indeksregulert med konsumprisindeksen kvart år. Drifta av Vest-Telemarkrådet har til nå i det alt vesentlege vore dekka av Fellesfondet. For 2010 løyvde Fellesfondet om 1,160 mill. kr til drift av Vest-Telemarkrådet og 1,120 mill. kr til drift av VTNU. I tillegg er det løyvd om 3,980 mill. kr til diverse prosjekt i regi av VTNU. Arbeidet med bedriftsrådgjeving får økonomisk støtte frå Innovasjon Norge. To modellar for organisering av regionssamarbeid Rådmannsgruppa i VTR har utarbeid 2 modellar for organisering av regionsrådsamarbeidet. I modell 1 organiserast det eit sekretariat til støtte for rådet med 3 årsverk som vist i figurane, mens det i modell 2 organiserast eit sekretariat med 2 tilsette. Sekretariatet organiserast som eit 27 selskap j.f. kommunelova. I begge modellane gjennomførast anskaffingar av materiell frå marknaden i samsvar med lova om offentlege anskaffingar (LOA). Skilnaden på dei to modellane er eigarforholda til VTNU A/S og korleis rådgivingstenestar anskaffast. Modell 1 VTNU A/S eigd av ikkje kommunale aktørar (som i dag)

19 VTR 27 Selskap 1x regionsrådsleiar 1x prosjekt 1x IKT LOA Rådgivingstenester VTNU AS Selskap A Selskap B LOA Leverandørar I denne modellen er VTNU A/S ikkje eigd av kommunane og rådgivingstenester til rådet anskaffast i ein marknad der VTNU A/S sidestillast med andre selskap. Fordeler Kommunane har ikkje eigarskap til ein leverandør. Klårar skilnad mellom offentleg og privat verksemd. Høgre grad av legitimitet Større handlingsfridom til å kontrahere rett kompetanse Oppfyller intensjonane i LOA/FOA på ein god måte VTNU må tilpasse seg tilhøva i ein marknad Ulemper Meir komplisera metode for anskaffing av rådgivingstenestar frå VTNU A/S

20 Modell 2 VTNU A/S eigd av dei kommunane som samarbeidar i VTR VTR 27 Selskap 1x regionsrådssekretær 1x rådgjevar Direktekjøp Rådgivingstenester LOA Rådgivingstenester VTNU AS Selskap A Selskap B LOA Leverandørar I denne modellen er VTNU A/S eigd av kommunane og rådgivingstenester frå dette selskapet avskaffast direkte utan konkurranse. Rådgjevingstenester frå andre selskap gjerast i samsvar med LOA. Fordeler Enklare å anskaffe rådgivingstenester frå VTNU A/S. Sikrar eit kompetansemiljø retta mot VTR sitt arbeid Ulemper VTNU A/S får avgrensa tilgang til marknad utanfor VTR (minst 80% av aktiviteten må rettast mot VTR) Kommunane har eigarskap til ein leverandør med fare for forfordeling av oppdrag. Etablering av ein monopolist med fare for kritikk frå andre selskap og ikkje optimale anskaffingar Forpliktar ein oppdragsportefølje Mindre handlingsfridom til å kontrahere rett kompetanse Noter: 27 Selskap etter kommunelova To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.

21 Direktekjøp utan konkurranse Når det gjeld høvet til å nytte direktekjøp utan konkurranse ovanfor VTNU A/S i modell 2, så støtter rådmannsgruppa seg på Telemark kommunerevisjons tolking av LOA med tilhøyrande forskrift (FOA). I FOA 3 finnast fylgjande formulering: Forskrifta får ikkje anvending på:.. h. kontrakter om offentlige tjenestekjøp som tildeles et organ eller en sammenslutning av organer som selv er en offentlig oppdragsgiver som definert i 1-2 (hvem som er omfattet av forskriften) med hjemmel i en enerett organet har i henhold til en kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak, forutsatt at bestemmelsene er forenlige med EØS-avtalen, Val av modell Når det gjeld val av modell har rådmannsutvalet delt seg i to. Rådmennene i Fyresdal, Nissedal, Tokke, Seljord og Vinje går inn for alternativ 1 og meiner denne gir den mest ryddige ordninga. VTNU har gjort ein god jobb for det regionale samarbeidet i Vest-Telemark, men slit nok litt med legitimiteten internt i kommunane. Eit klårare skilje mellom VTR og VTNU vil kunne rette på dette. Det er ynskjeleg å vitalisere VTNB og eit ledd i dette arbeidet kan vera å rigge eit nytt VTNU som ein sterk regional aktør som og kan selje tenester til andre. Ein viser og til dei fordelane som ligg i alternativ 1 og dei ulempene som ligg i alternativ 2. Det er fleire forhold som talar for at VTNU er eit aksjeselskap utan kommunalt eigarskap. Med eit VTNU under kommunalt eigarskap kan det lett bli slik at VTR får eit fokus mot dei oppgåvene VTNU har kompetanse og interesse av å gjennomføre. VTR bør fritt kunne velje innsatsområde og få støtte til gjennomføring av desse der det finnast relevant kompetanse. Ein annan viktig faktor er økonomi. Bortfall av fellesfondet tek også ein god del økonomisk kraft vekk frå samarbeidskommunane. Prosjekt og innsats i regi av rådet vil i stor grad vera prisgitt kommunanes økonomi og høve til å skaffe anna finansiering frå blant anna TUF. Det er difor usikkert om det er mogleg og ikkje minst rett å finansiere eit kommunalt eigd VTNU. Eit uheldig utviklingstrekk er at kommunane må sette i verk prosjekt som elles ikkje hadde blitt prioritera, for å bidra med oppdrag til VTNU. Det er ført argument for at eit kommunalt eigd VTNU gjer det enkelt å leige inn rådgjevingstenestar til VTR, noko som indikerar at det er vanskeleg dersom LOA/FOA skal leggast til grunn. For det fyrste så er LOA/FOA etablert og bør fylgjast. Dette vil skape ein større grad av legitimitet for dei oppdraga VTR vil løyse. Det er ikkje spesielt komplisert å fylgje dette lovverket samtidig som det er til for å skaffe rett kompetanse til rett pris. Ein person i VTR som har rett kompetanse vil kunne kontrahere rådgjevingstenester på ein effektiv måte. Her kan rammeavtaler vera eit godt eigna reiskap. Som eit kommunalt eigd selskap vil VTNU måtte rette minst 80% av sin verksemd mot VTR eller kommunane dersom oppdrag ikkje skal ut i marknaden, dette kan lett føre til at VTNU blir prisgitt den oppdragsporteføljen rådet og kommunane har økonomisk evne til å sette i

22 verk. Som eit fritt selskap kan VTNU utvikle seg utan nokre bindingar og tilby sine tenester til andre aktørar. Dette gir VTNU større moglegheiter på lang sikt. VTR er styrt politisk med eit sekretariat som er i offentleg regi ( 27 selskap). Det vil ikkje styrke rådet sin legitimitet at ein mogleg leverandør av rådgjevartenester, VTNU, er eigd av samarbeidskommunane har ein eksklusiv rett til å uttale seg og moglegheit til å innverke på rådets vedtak. Det kan virke som denne argumentasjonen vil svekke VTNU. Den rolla VTNU har i dag må tilpassast den økonomiske realiteten som er et faktum etter bortfall av fellesfondet. Eit ikkje kommunalt eigd VTNU vil kunne ta fleire oppdrag i marknaden. Det er også viktig å legge til rette for gode og legitime prosesser som gir rådet ein tydeleg styringsrolle. Rådmannen i Kviteseid har som utgangspunkt at regionen treng eit sterkt regionalt utviklingsapparat som kan bidra til å løyse felles utfordringar for regionen. Ein viktig føresetnad for å greie dette er at ein har eit kompetansemiljø av eit visst omfang som har ein kreativ utviklingskompetanse og som primært tenker region før primærkommune. Vårt felles utgangspunkt er eit ynskje om ein sekretærfunksjon for Vest-Telemarkrådet samt eit utviklingsapparat knytt til denne funksjonen. Dei to ulike modellane som blir lagt fram viser ulik tilknyting og dimensjon på desse funksjonane. Utgangspunktet for å velje eit fulleigd aksjeselskap er eit ynskje om ikkje å bruke for mykje ressursar til prosjektutvikling og innkjøp i rådsfunksjonen. Ved eit heileigd kommunalt selskap vil rådet kunne spele på ressursar som ligg i utviklingsselskapet dvs at ein ikkje treng gjennomføre prosessar etter Lov om offentlege anskaffingar (LO) for å utvikle prosjekt som VTR bestiller. Ein annan modell vil i større grad reindyrke bestiller/utførarrolla, men på ei anna side vil det truleg krevje at det må brukast ein god del ressursar til organisering av innkjøp etter LOA. Ein bør etablere ein organisasjonsmodell som i størst mogleg grad brukar sine ressursar til utvikling og gjennomføring av fellestiltak for regionen og det er usikkert om vi greier å etablere eit kraftig nok fagmiljø innafor dei prioriterte områda dersom ein vel ein annan modell. Eit heileigd selskap vil sjølvsagt få ei tett rolle i høve til rådet, men på ei anna side vil dei prosjekta og aktivitetane som rådet set i gang, ha så stor nytteverdi for kommunane at ein kan forsvare eit offentleg eigarskap. Skulle selskapet mangle rett kompetanse er det framleis mogleg å kjøpe inn denne kompetansen eksternt. Eit slikt selskap kan og lettare nytte den lokale kompetansen i kommunane ved at ein periodevis kan kjøpe fri lokale ressurspersonar til gjennomføring av einskilde prosjekt. Det vil bidra til forankring i kommunane samstundes som det bør kunne vera eit spennande tilbod til tilsette i kommunane. Eit heileigd kommunalt selskap vil framleis ha sin eigen økonomi og drive si verksemd innafor rammene av aksjelova. Det bør derfor vera grunnlag for ein visse eiga inntening som kan bidra til høgare aktivitet, alternativt reduserte kontantbidrag, frå kommunane.

23 Ein føresetnad for ein slik organisasjonsmodell er at ein riggar prosessar og styringsdialogar som sikrar god forankring i primærkommunane. Det krev eit aktivt styre som har tett dialog med sine eigarar og som stiller tydelege krav til dei resultat selskapet skal oppnå. Vest-Telemarkrådet Rådmannsutvalet har vurdera kor mange tilsette som bør vera knytt til VTR for å få ei god vidareføring av arbeidet i rådet. Fleirtalet har kome til at det bør vera 3 stillingar fordele slik: Dagleg leiar / Regionsrådssekretær Oppfylging av arbeid i rådet/prosjektrigging IKT Sekretær 1/1 stilling 1/1 stilling ½ stilling ½ stilling Mindretalet meiner det bør vera 2 stillingar: Dagleg leiar / Regionsrådssekretær Rådgjevar 1/1 stilling 1/1 stilling I båe alternativa skal desse vera tilsett i Vest-Telemarkrådet. Framtidig eigarskap VTNU er i dag eigd av Vest-Telemark Næringsbygg (80%) og bankar i regionen (20%). Styret har vedteke å innløyse aksjane frå bankane og har ynskt å tilby desse til kommunane. Svaret på det vil avhenge av kva for løysing ein vel når det gjeld eigarskap. Etter modell 1 vil det ikkje vera naturleg at kommunane eig VTNU direkte. Styret må taka stilling til framtidig eigarstruktur. Ei fristilling av VTNU AS vil kunne gje større utviklingspotensiale og handlekraft. Etter alternativ 2 er det naturleg at det er kommunane som eig aksjane. Økonomi Rådmannsutvalet gjer framlegg om at Vest-Telemarkrådet har eit årleg budsjett på 4 millionar kroner. Dette vil dekke løn til tilsette, driftsutgifter til rådet og midlar til medfinansiering av prosjekt. Etter vedtektene for det nye Telemark Utviklingsfond vil fondet bidra med 2 millionar kroner til regionsamarbeidet, mens 2 millionar må koma frå kommunane. Rådmannsutvalet gjer framlegg om at 50% av dette delast likt og 50% etter folketalet. Tilskottet frå kommunane vil gjelde frå For 2011 er det avsett midlar frå Fellesfondet til å dekke desse utgiftene. Oppsummering

24 Fleirtalet i Rådmannsutvalet vil tilrå at Vest-Telemarkrådet vel modell 1 som er skissera i dette notatet. Mindretalet i Rådmannsutvalet vil tilrå at ein vel modell 2. Utvalet kjem og med framlegg til nye vedtekter for Vest-Telemarkrådet. Desse må vedtakast av Vest- Telemarktinget og deretter i kvar einskild kommune.

25 To modellar for organisering av oppgåver i VTR og VTNU AS - konsekvensutgreiing

26 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Innhald 1 Innleiing Bestilling og ramme Avgrensing Metode Dagens organisering av regionssamarbeidet Vest-Telemark rådet Føremål Avgjerdsmynde og oppgåver Personell og kompetansetilgang Finansiering Rapportering Vest-Telemark Næringsutvikling AS Føremål Avgjerdsmynde og oppgåver Personell og kompetansetilgang Finansiering Rapportering 12 3 Ny organisering to modellar Dei to modellane Modell 1 VTNU A/S eigd av ikkje kommunale aktørar: Modell 2 VTNU A/S eigd av dei kommunane som samarbeider i VTR Føresetnader for vår vurdering av modellane Rådets (sekretariatets) rolle i det nye organisasjonsbiletet - formalisering Sekretariatet som 27-samarbeid del av kommunen Sekretariatet som sjølvstendig rettssubjekt etter koml Eksisterande organisasjon og kompetansemiljø hjå VTNU AS kjøp av tenester og kompetanse Modell 1 VTNU AS eigd av ikkje-kommunale aktørar Modell 2 VTNU AS eigd av dei kommunane som samarbeider i VTR Samordning mellom kommunalt og regionalt næringsarbeid Oppgåvefordeling og avgjerdsmynde Rapportering Finansiering og økonomi Generelt Modell Modell Oppsummering VEDLEGG I - innhenta tenester til Vest-Telemarkrådets sekretariat Telemark kommunerevisjon IKS ii

27 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing 1 Innleiing 1.1 Bestilling og ramme Den 3. mars 2011 vart Telemark kommunerevisjonen IKS bestilt av Vest- Telemarkrådets arbeidsutval til å gjennomføre ei utgreiing av konsekvensar av to ulike modellar for organisering av oppgåvene som i dag ligg til VTNU AS. Utgreiinga skal vise konsekvensar av modellane for: o Eksisterande organisasjon og kompetansemiljø hjå VTNU o Samordninga mellom regionalt og kommunalt næringsarbeid o Finansiering og økonomi Det vart understreka at det også var viktig å sette fokus på Rådets rolle i det nye organisasjonsbiletet. Det er rådmannsutvalet i Vest-Telemark som har skissera dei to alternative modellane som ein ynskte ei vidare utgreiing av. Desse modellane greiast nærare ut i rapportens del Avgrensing Kommunane i Vest Telemark har interkommunalt samarbeid på fleire område. Oppdraget er avgrensa til å sjå på konsekvensar av to konkrete modellar for organisering av regionsarbeidet. Det er det regionale næringsutviklingsarbeidet som vil stå i fokus, og vi har i liten grad vurdert andre deler av regionssamarbeidet og andre av VTNU sine oppgåver. Vi har ikkje vurdert andre modellar. Vi er bedne om å sette fokus på Rådet si rolle i det nye organisasjonsbiletet. Dette forstår vi som sekretariatsfunksjonen i Vest-Telemark rådet. Vi har difor gjort ei vurdering av forslaget til formalisering av VTR utkastet til vedtekter som er til handsaming i kommunane i desse dagar. Dette er omtala i pkt og 3.2. Vi gjer greie for dei juridiske verknadane av dei to formene for 27-samarbeid, men vi veg ikkje fordelar og ulemper mot kvarandre. Vi legg elles Strategisk næringsplan og gjeldande vedtekter for regionssamarbeidet til grunn som rammevilkår for våre vurderingar. Utgreiinga omhandlar ikkje lokalisering og institusjonelle faktorar. Telemark utviklingsfond (TUF) avløyser Fellesfondet sin aktivitet. Det går fram av vedtektene for TUF at TUF skal medverke til finansiering av administrasjonskostnadene for det regionale samarbeidet i dei åtte konsesjonskraftkommunane. Telemark kommunerevisjon IKS 3

28 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Frå hadde Fellesfondet ei driftsinntekt på om lag 40 millionar kr. Midlane vart hovudsakleg nytta til å finansiere kultur- og næringsutviklingsprosjekt i regionen. Omlegginga frå Fellesfondet til TUF vil truleg gje verknader for finansieringa av regionale utviklingsprosjekt. Vi legg dei framtidige økonomiske rammebetingelsane frå TUF til grunn, og har ikkje gjort vurderingar av kva verknader denne endringa vil gje. VTNU har faste oppgåver innan bedriftsrådgjeving og etablerarkontor, og dei gir tilbod om gratis kontorfellesskap. Vi har ikkje undersøkt det rettslege grunnlaget for Etablerertenesta; kven avgjer om den skal ligge til VTNU, har eigarforholda betydning, er ordninga kontraktsbunden med oppseiingstid osv. Vi har ikkje vurdert dei to modellane i forhold til oppgåver knytt til 8- kommunarsavtala, t.d. innkjøpssamarbeidet. 1.3 Metode Vi har funne fylgjande framgangsmåte relevant for å samle inn informasjon: o Innsamling av relevante dokument og informasjon på nett o Intervju Vi har gjennomført intervju med dagleg leiar i VTNU, regionrådsleiar for Vest Telemarkrådet. o Epost og telefonintervju Vi har og innhenta informasjon frå Innovasjon Noreg og leiar for utvikling i Telemark fylkeskommune. o Spørjeundersøking Vi gjennomførte ei spørjeundersøking der ein spurte representantar i Vest- Telemarktinget pluss næringsansvarlege i kommunane om mål og fordeling av oppgåver mellom kommunalt og interkommunalt nivå. Deltakinga i undersøkinga var på 36 %. Talet på respondentar (30 stk) saman med låg svarprosent gjer at det vart lite generelle meiningar vi kunne leie ut frå undersøkinga. Telemark kommunerevisjon IKS 4

29 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing 2 Dagens organisering av regionssamarbeidet 2.1 Vest-Telemark rådet Det er seks kommunar som samarbeider regionalt i Vest-Telemark. Dette samarbeidet er organisera i Vest-Telemarkrådet. I følgje dei gjeldande vedtektene for Vest-Telemarkrådet har ein eit Ting og eit Råd, som er politiske samarbeidsorgan. I tillegg har ein eit sekretariat for samarbeidet. Styringsorgan for sekretariatet er Rådet. Fram til no har organiseringa av sekretariatsoppgåvene ikkje vore klart formalisert, bortsett frå at ein har hatt vedtektene for regionssamarbeidet. Eit arbeid med å formalisera samarbeidet i eit 27-samareid er i gang Føremål Vest-Telemarkrådet (regionssamarbeidet) skal vere eit samarbeidsorgan for dei deltakande kommunane på alle områder og alle plan, og skal vere eit organ for løysing av felles spørsmål og oppgåver Avgjerdsmynde og oppgåver I følgje vedtektene vert det fatta fleirtalsvedtak i dei styrande organa Rådet og Tinget, men regionssamarbeidet har etter det vi kan sjå ikkje fått mynde til å binde deltakarkommunane. Medlemene i Rådet kan legge ned veto om dei ikkje ynskjer ei sak til handsaming der. Det skal tungtvegande grunnar til for å nytte vetoretten. I følgje vedtektene, er det Rådet som er ansvarlege for den daglege drifta av samarbeidet (sekretariatet), og dei kan knyte til seg tilsette eller kjøpe tenester for dette formålet. Organiseringa av regionssamarbeidet slik ut: 1 Jf. Kommunelova 27 Telemark kommunerevisjon IKS 5

30 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Oppgåver for sekretariatet Regionrådsleiaren fortel at Vest Telemarkrådet er eit koordineringsledd både inn mot Vest-Telemark og ut mot aktørar (som til dømes fylkeskommune og stat) som ynskjer å nå heile regionen. Regionsamarbeidet vert nytta som høyringsinstans av stat og fylkeskommune. Sekretariatet førebur saker, til dømes arbeidsprogrammet, som vert handsama av Rådet og Tinget. Regionrådsleiaren fortel at han møter på fylkestingsmøte og i andre relevante fora der det er aktuelt å representere regionen. Strategisk næringsplan Den strategiske næringsplanen er vedtatt i Vest-Telemarktinget, Vest- Telemarkkommunane og i Rådet våren-11. I følgje planen skal Vest-Telemarkrådet ha ansvar for planen i Vest-Telemark, medan det regionale næringsapparatet skal ha ansvar for gjennomføringa. 2 Det er uklårt for oss kva som ligg i eit slikt ansvar, men vi legg til grunn at VTR har fått ein klårare bestillarfunksjon, og det lokale næringsapparatet har fått ein utførarfunksjon etter den nye næringsplanen. Næringsplanen definerer også kven VTR skal bestille hos. Prosjektansvaret på tiltaksnivå vert lagt til dei definerte aktørane: VTNU, Vest-Telemark Næringsforum (VTNF), Seljord kommune og reiselivsansvarlege i kommunane. 3 Rådets rolle - formalisering av sekretariatsfunksjonen? Rådet (sekretariatet) har i dag ein uklår rettsleg status. Det er uheldig, når ein har tilsette, skal inngå avtalar og forvalte oppgåver og midlar. Kommunane i regionssamarbeidet er i gang med å formalisere VTR i eit 27- samarbeid. Krava til eit slikt samarbeid går fram av kommunelova 27. Eit slikt samarbeid skal mellom anna ha vedtekter og eit styre. Organet kan få delegert til seg avgjerder som gjeld drifta og organiseringa til samarbeidet. I utgangspunktet er eit 27-samarbeid ein del av dei kommunane som samarbeider, gjerne løyst ved at hovudkontorkommunen har dei administrative funksjonen som arbeidsgivaransvar, rekneskap og budsjett. Men slike ordningar kan og verte rekna som sjølvstendige rettssubjekt. Når ein skal vurdere den rettslege statusen til eit 27 samarbeid, er relevante moment om samarbeidet har (1) eige budsjett, (2) har mynde til å tilsette personale, og (3) at det inngår avtaler med andre (4) samt at fleirtal i styret kan binde eit mindretal. VTR (sekretariatet) har i dag fleire trekk ved seg som gjer at det ser ut som eit eige rettssubjekt. 2 Strategisk næringsplan , s 3. Tinget har handsama næringsplanen i sak 28/2011 og vedtatt at arbeidsutvalet skal vere styringsgruppe for SIVA Næringshage (Seljord kommune). Det er vedtatt å oppnemne ei arbeidsgruppe med representantar frå kvar kommune, og leiaransvar lagt til Seljord kommune. Arbeidsgruppa skal organisere det vidare arbeidet med næringshage, herunder utkast til søknad. 3 Vi har ikkje vurdert denne ordninga mot reglar til dømes om offentleg støtte, offentlege anskaffingar og generelle forvaltningsrettslege prinsipp om lik handsaming. Telemark kommunerevisjon IKS 6

31 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Personell og kompetansetilgang Regionrådsleiar Vest-Telemarkrådet har i dag ein person i 100 % stilling tilsett som regionrådsleiar. I fylgje arbeidsavtala skal det utarbeidast ein stillingsinstruks for regionrådsleiaren. Dette er ikkje gjort. Arbeidsgjevaransvar I regionrådsleiarens arbeidsavtale står Vest-Telemarkrådet fram som hans arbeidsgjevar. Utbetaling av løn skjer i følgje lønsslipp frå eit organisasjonsnummer som høyrer til Vest-Telemarkrådet v/ Vest-Telemark Næringsbygg 4. I følgje Brønnøysundregisteret har ikkje denne organisasjonseininga tilsette. Kven som har arbeidsgjevaransvaret for regionrådsleiaren er såleis uklart. Som tilsett er regionrådsleiaren usikker på kven som er ansvarleg for hans rettar som arbeidstakar. Kompetansetilgang og kjøp av tenester VTR er samlokalisert med VTNU AS. Når regionrådsleiaren har behov for ekspertise på eit område, så finn han det på gangen hjå VTNU, fortel han, både frå tilsette hjå VTNU og frå innleidde prosjektmedarbeidarar. Han opplever VTR og VTNU som ei eining, og viser til mange praktiske og kompetansemessige føremoner ved det. Regionrådsleiaren viser mellom anna til at det har bygd seg opp eit svært bra fagmiljø hjå VTNU. Han understrakar at moglegskapen for å hente inn ekspertise på mindre oppdrag frå VTNU er svært verdifull for sekretariatet i VTR. Han meiner at det vil vere vanskeleg å fylle alle dei ulike hjelpefunksjonane dersom ein fikk ein eller to fast tilsette i sekretariatet. Oversikt over Vest-Telemarkrådets kjøp av tenester frå VTNU AS : 4 Sekretariatet er ikkje ein del av VTN, men dette er den nøyaktige nemninga i Brønnøysundregistrene Telemark kommunerevisjon IKS 7

32 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing VTR kjøper tenester også frå andre aktørar. Fullstendig oversikt finn du i vedlegg III bak i rapporten. Slik beskriv regionrådsleiaren sjølv kva kompetanse ein har/har hatt behov for å hente inn frå VTNU: - It-kunnskap - support, bistand nettside, IKT-strategi - Sakshandsaming (saksførebuing/oppfølging) - møtedeltaking i Råd og andre møte, t.d. KID-gruppa, Skjønnsmidlane, vegmøte, kommunale møte, fylkeskommunale møte - Kontinuerleg vegarbeid - Strategisk næringsplan, landbruksplan - Strategiske initiativ/prosjektinitiativ - Strategiske drøftingar - Innspel prosjekt. (T.d. Politikar 2020 som no er i ferd med å bli eit nasjonalt prosjekt) - Kompetanse om finansierings-moglegheiter, mellom anna statlege ordningar - Arbeidsmiljø og kompetansefellesskap VTNU fakturerer VTR for ei rekkje ytingar, jf. tabellen over. I følgje regionrådsleiaren og dagleg leiar i VTNU, gir VTNU råd, synspunkt og anna hjelp til VTR i større og mindre saker. Slike daglegdagse samtalar og utvekslingar vert ikkje dokumentert eller fakturert særskilt. Dagleg leiar opplyser at VTNU får om lag kr frå VTR for udefinerte oppdrag, og at denne tenesteytinga til rådsleiar er av dei oppgåvene som er dekt av det Finansiering Tidlegare var VTR i all hovudsak finansiert gjennom Fellesfondet. Dagens VTR er over i ny finansieringsmodell. Sjå 3.5 for meir informasjon Rapportering Når det gjeld rapportering av oppgåver og prosjekt, seier gjeldande vedtekter for regionssamarbeidet at det skal rapporterast til Tinget to gonger per år om gjennomføring av arbeidsprogrammet som Tinget har vedtatt for Rådet. VTR har etter dagens ordning eige rekneskap, som om det var 27-formalisert. Regionrådsleiaren seier i intervju at VTR ikkje har hatt strenge rutinar på resultatrapportering tilbake frå VTNU på prosjekt der VTR har vore prosjekteigar. Telemark kommunerevisjon IKS 8

33 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing 2.2 Vest-Telemark Næringsutvikling AS Føremål I fylgje selskapets vedtekter 3 er VTNU sitt føremål å styrkje og vidareutvikle næringslivet i Vest-Telemark regionen. Det gjer VTNU ved å yte bedriftsrådgjevingstenester, ved å ta initiativ til og gjennomføre bedriftsretta prosjekt, regionale utviklingsprosjekt og oppgåver av næringspolitisk karakter. VTNU AS har i følgje vedtektene eit særleg ansvar for å fremja regionen sine interesser. Overskot frå verksemda skal tilførast regionsutvikling i Vest-Telemark. Det skal ikkje takast ut utbytte, bonus eller liknande Avgjerdsmynde og oppgåver VTNU AS er eit aksjeselskap og kven som har avgjerdmynde fylgjer av aksjelova og selskapets vedteker. Eigarskap VTNU AS er eigd av Vest-Telemark Næringsbygg (VTN). VTN er eigd av VTRkommunane, med Vinje kommune som største aksjonær. VTR-kommunane eig til saman 58,2 % av aksjane i VTN, resten av aksjane er eigd av fylkeskommunen, Hjartdal kommune og private. VTR-kommunane har såleis ein indirekte eigarskap til VTNU. Oppgåver Dagens VTNU er det regionale næringsutviklingsselskapet i Vest-Telemark. Selskapet har i fylgje vedtektene eit særleg ansvar for å fremje regionens interesser. I fylgje årsmeldinga for 2010 har hovudoppgåvene til VTNU AS vore: Bedriftsrådgjeving (Fellesfondet) Profilering av Vest-Telemark gjennom Vest-Telemarkportalen Det interkommunale innkjøpssamarbeidet i Midt- og Vest-Telemark (8 kommunar) Dataflyt GAB/matrikkel - GAB og kartsamarbeid Profil, nytt IT-system for pleie og omsorg. Betre system for turnusplanlegging Bulyst gje det vidare ei vidareføring av Vi snur vinden Fleire folk til Vest-Telemark Arbeid for utbygging av Fibernett/breiband i regionen Vest-Telemarktreff på restaurant Smuget i Oslo Prøvebustader i Vest-Telemark Telemark kommunerevisjon IKS 9

34 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Interaktive Telemark elektronisk infrastruktur for betre tilgang til aktivitetar, attraksjonar, overnatting etc. for heile regionen Vandrerregionen opplevingsregionen Vandrerregionen i framtida Politikar 2020 for å betre rekrutteringa til politiske verv Liv i Vinje for auka trivsel og bukvalitet i Vinje skulekrins Sekretariat for utarbeiding av ny strategisk næringsplan for Vest-Telemark Sekretariat for tiltaksretta landbruksplan for Vest-Telemark Ulike oppdrag innan samferdsel og vegutbygging Dagleg leiing av Vest-Telemark Næringsbygg AS. Oppdraget er tildelt dagleg leiar i VTNU, som har sitt tilsettingforhold hjå VTNU. Drift av etablerarkontoret for Vest-Telemark (Innovasjon Norge) VTNU har ikkje ein oversikt som viser kven som er oppdragsgivar for dei ulike prosjekta Personell og kompetansetilgang I 2008 og 2009 hadde selskapet 6 fast tilsette i 5,2 årsverk. I 2010 hadde selskapet 4 fast tilsette i 3,4 årsverk og to midlertidig tilsette, tilsvarande to årsverk. I tillegg leiger selskapet og inn personell og eksterne firma i midlertidige tilsettingar og tidsavgrensa tenesteoppdrag, for tida er det tre medarbeidarar som VTNU kjøper tenester av ved behov, og som har kontor hjå VTNU AS. Totalt hadde selskapet knytt til seg ti medarbeidarar ved utgangen av Talet på fast tilsette har gått ned i høve til tidlegare, mens talet på personell med midlertidig tilknyting har gått opp. Vi har ikkje undersøkt om denne arbeidsmåten er i samsvar med reglane om midlertidige tilsettingar i arbeidsmiljølova Når det gjeld kompetansen ved VTNU, seier dagleg leiar at denne må sjåast i samanheng med oppgåvene/prosjekta selskapet til ein kvar tid arbeider med. Mellom dei ti medarbeidarane ein har knytt til seg i dag, har ein fem medarbeidarar med utdanning på masternivå og fire med minst 3-årig postgymnasial utdanning. Dagleg leiar vurderer kompetansen til VTNU som mangfaldig. Til prosjekt som treng kompetanse utover det VTNU har i eigen organisasjon, rekrutterer ein inn særskilt. Dagleg leiar seier dei for det meste har nytta eige nettverk i denne rekrutteringa. Dersom VTNU knyter til seg ekstern kompetanse gjennom kjøp av tenester utan konkurranse, er det etter vår vurdering i strid med reglane om offentlege anskaffingar, både med dagens organisering og dersom VTNU blir eit direkte kommunalt eigd selskap. Reglane om offentlege anskaffingar gjeld for offentlege oppdragsgivarar, jf. LOA 2 og FOA 2-1. Forskrifta omfattar også Telemark kommunerevisjon IKS 10

35 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing offentlegrettslege organ, dvs. stat og kommunar, og også organ eller verksemder som er organisert som eigne rettssubjekt, til dømes aksjeselskap, og som står i eit nært tilknytingsforhold til det offentlige. Slike verksemder som tener samfunnsmessige behov er gjerne vere omfatta av reglane. Dette går fram av rettleiaren til reglane om offentlege anskaffingar. I fylgje årsmeldinga for 2010 har etablerertenesta tilgang på kompetansen til alle medarbeidarane ved VTNU AS. VTNU meiner at dette inneber ein robust og kompetent fyrstelineteneste som gjev etablerarane i Vest-Telemark ein særleg god rådgjeving. Også bedriftsrådgjevingstenesta har tilgang på kompetansen til medarbeidarar ved VTNU AS. Selskapet har ikkje nokon kompetanseutviklingsplan for sine medarbeidarar. Ein har ikkje hatt system for kartlagging av om kompetansen hjå selskapet imøtekjem kompetansebehovet ute hjå bedrifter eller eigarar Finansiering Selskapet er i dag finansiert av offentlege midlar, i hovudsak i form av tilskot. Den regionale etablerertenesta i Vest-Telemark blir finansiert med % frå kommunane (næringselskapet) og % frå Innovasjon Norge. Midlane frå Innovasjon Norge er deler av midlar som fylkeskommunen får overført frå KRD og som fylkeskommunen gjennom årlege oppdragsbrev kjøper bedriftsretta tenester frå Innovasjon Norge for, slik som etablerarrettleiing. Bedriftsrådgjevingstenesta (inntil 15 timar gratis rettleiing til verksemder) har vore finansiert av Fellesfondet. Dei fleste av prosjekta VTNU AS har gjennomført / gjennomfører er finansiert med offentlege tilskot til VTNU etter søknad frå VTNU. Prosjekta har ofte ingen ekstern oppdragsgjevar, men selskapet fakturerer prosjekta for prosjektleiing. Telemark kommunerevisjon IKS 11

36 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Nedanfor finn du ein oversikt over tilskot selskapet har henta inn dei tre siste åra: Rapportering Etter aksjelova skal dagleg leiar rapportere til styret minst fire gonger i året, jf. aksjelova Styret i VTNU har ei rapporteringsplikt til styret i morselskapet, VTN, jf. aksjelova Det kan også vere knytt vilkår om rapportering til offentlige tilskott som vert gitt. VTNU har såleis ikkje ei generell rapporteringsplikt til kommunane eller til VTR. Selskapet har rapportert prosjektresultat til dei instansane som har sett krav om det ved tildeling av midlar, til dømes Telemark fylkeskommune. Kommunane, VTR og Fellesfondet har i liten grad sett krav til systematisk rapportering på prosjektresultat frå VTNU gjennom kontrakt eller på annan måte. Telemark kommunerevisjon IKS 12

37 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing 3 Ny organisering to modellar Nedafor fylgjer rådmannsutvalets framlegg til modellar for framtidig organisering. 3.1 Dei to modellane Modell 1 VTNU A/S eigd av ikkje kommunale aktørar: I denne modellen er VTNU A/S ikkje eigd av kommunane, og rådgivingstenester til rådet vert kjøpt inn etter konkurranse i ein marknad der VTNU A/S sidestillast med andre selskap Modell 2 VTNU A/S eigd av dei kommunane som samarbeider i VTR VTR 27 Selskap 1x regionsrådssekretær 1x rådgjevar Direktekjøp Rådgivingstenester LOA Rådgivingstenester VTNU AS Selskap A Selskap B LOA Leverandørar I denne modellen er VTNU A/S direkte eigd av kommunane Føresetnader for vår vurdering av modellane Vi oppfattar modell 1 slik at det ikkje skal vere kommunale eigarar av VTNU AS. I følgje notatet frå rådmannsguppa: skal VTNU vere eigd av ikkje-kommunale eigarar Telemark kommunerevisjon IKS 13

38 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing som i dag. Det er berre små formalitetar på eigarsida som skil modell 2 frå dagens ordning. Vi har tolka dette slik at VTNU etter modell 1 ikkje skal vere i den særstillinga som ein har i dag, der VTNU har eit offentleg/allmennyttig formål/ oppdrag; å vere det regionale næringsutviklingsselskapet i Vest-Telemarkmed, med eit særleg ansvar for å fremje regionens interesser, utan utbytte til eigarane. Vi legg såleis til grunn at ein med modell 1 tenkjer seg eit kommersielt og privatisert VTNU, utan eit særskilt samfunnsoppdrag. Den kommunale eigarskapen er eventuelt indirekte og marknadsmessig. Eit realistisk alternativ i ein slik modell kan såleis vere at det ikkje eksisterer noko VTNU A/S. Vi oppfattar at VTNU AS i modell 2 skal vere direkte eigd av kommunane og ikkje indirekte slik som i dag, og at VTNU ved denne eigarskapen har ein definert posisjon som næringsselskap, og oppgåver slik som i dag. Skilnaden frå i dag er at eigarskapen er direkte og reint kommunal. 3.2 Rådets (sekretariatets) rolle i det nye organisasjonsbiletet - formalisering Uavhengig av kva modell ein vel for VTNU, så er det eit behov for ei formalisering av sekretariatsfunksjonen i VTR. Etter vår vurdering er forslaget til vedtekter for 27-samarbeidet berre delvis eigna til å stette dette behovet. Forslaget til vedtekter ser ut til å skulle dekkje heile regionssamarbeidet, både det politiske og det administrative nivået. Ifølgje utkastet skal Rådet vere styre etter kommunelova 27, og skal kunne tilsetje personell og kjøpe visse tenester. Det verkar som at Rådet skal gjere dette som sjølvstendig rettssubjekt. I vedtektene bør det vere tvillaust avklart og gjennomtenkt om 27-samarbeidet skal vere ei sjølvstendig juridisk eining eller ikkje. Dersom samarbeidet ikkje skal vere ei sjølvstendig eining, bør det gå fram av vedtektene kva kommune som skal vere kontorkommune og ha arbeidsgjevar, budsjett og rekneskapsfunksjon m.m., eventuelt om det skal delegerast til styret å avgjere spørsmål om budsjett og rekneskap. 5 Om 27-samarbeidet er juridisk sjølvstendig eller ein del av kommunen, har i den samanhengen vi skal greie ut noko å seie for høvet til eigenregi og for habilitet for styremedlemmene. Nedanfor gjer vi greie for skilnadene. Telemark kommunerevisjon IKS 14

39 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Sekretariatet som 27-samarbeid del av kommunen Samarbeidsordningar etter 27 skal ha eit styre som kan få mynde til å avgjere saker om drift og organisering av samarbeidsordninga (sekretariatet). I følgje kommunelova 27 skal vedtektene definere korleis styret skal peikast ut, og korleis det skal vere samansett. Kvart kommunestyre må vedta vedtektene. I denne modellen er ikkje sekretariatet ei sjølvstendig juridisk eining, og styremedlemmene blir difor ikkje inhabile i eigen kommune. I modellen over viser vi difor at sekretariatet sitt styre etter koml 27 er Rådet. Samarbeidseininga vil som hovudregel vere ein del av kontorkommunen/kontorkommunane, og ligge inn under rådmannen i kontorkommunen sitt ansvar. Eininga inngår då i kontorkommunen sin rekneskap og budsjett etter reglane i budsjett- og rekneskapsforskriftene 5, og kontorkommunen får refundert utgiftene frå samarbeidskommunane etter avtale eller vedtekter. Tilsette vil vere tilsette i kontorkommunen eller samarbeidskommunen, som då vil ha arbeidsgivaransvaret. Eininga vil vere omfatta av kontorkommunane sine rammeavtalar, og kan nytte eigenregi i høve til verksemder som kontorkommunen eig og som heilt eller hovudsakleg yter tenester for eigarane (t.d. eit kommunalt eigd VTNU). 5 Forskrifter nr og 13 og nr og 12. Telemark kommunerevisjon IKS 15

40 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Medlem i styret i slikt samarbeid blir ikkje inhabil i eigen kommune, med mindre det ligg føre særskilte grunnar til det, jf. forvaltningslova 6, 2. ledd Sekretariatet som sjølvstendig rettssubjekt etter koml 27 Eit 27 samarbeid kan også vere ei sjølvstendig juridisk eining med eige organisasjonsnummer skal også ha eit styre. Kommunane kan delegere mynde i saker som gjeld samarbeidet si drift og organisering til eit slikt styre. Eit slikt samarbeid skal ha sitt eige budsjett og rekneskap. Utgangspunktet er at rekneskapslova gjeld for juridisk sjølvstendige einingar, men ein har høve til å bestemme at kommunelova sine reglar om økonomisk rapportering skal gjelde. Tilsette vil vere tilsette i 27-samarbeidet, som då vil ha arbeidsgivaransvaret. Ei sjølvstendig 27-eining vil sjølv vere kontraktsansvarleg. Ei sjølvstendig juridisk eining kan ikkje nytte kommunane sine rammeavtalar i anskaffingar utan sjølv å vere part i rammeavtalane. Eininga kan heller ikkje nytte eigenregi overfor einingar som kommunane eig (t.d. eit kommunalt eigd VTNU). Etter vil medlemmer i styret i eit kommunalt eigd sjølvstendig juridisk eining vere inhabile i eigen kommune, dersom kommunane skal handsame saker som gjeld denne eininga, t.d. økonomiplanen, dersom eininga får driftstilskott frå kommunen. Det kan difor vere upraktisk at ordførarar/rådmenn sit i styret. Vi har Telemark kommunerevisjon IKS 16

41 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing difor teikna inn eit eige driftsstyre for sekretariatet i denne modellen. Dette styret skal handsame administrative saker som gjeld drifta av sekretariatet, og er ansvarlege for rekneskap og budsjett. Rådet og Tinget hentar ut tenester frå sekretariatet, og har den same politiske funksjonen som i dag. Ein annan verknad av å etablere eit juridisk sjølvstendig 27 samarbeid, er at dette vil ligge utanfor innsynsretten til kontrollutvalet i kommunen, jf. kommunelova 77 og Eksisterande organisasjon og kompetansemiljø hjå VTNU AS kjøp av tenester og kompetanse Modell 1 VTNU AS eigd av ikkje-kommunale aktørar Etter denne modellen vil VTR eller kommunane kunne kjøpe tenester og/eller gi tilskot til VTNU berre i samsvar med reglane om offentlege anskaffingar og reglane om offentleg stønad. Nokre av funksjonane som VTNU har i dag vil kommunane/sekretariatet måtte kjøpe inn eller plassere i eigen organisasjon: Etablerertenesta, bedriftsrådgjevinga, samordninga av innkjøpssamarbeidet og IT-tenester. Kva kompetanse verksemder som søkjer etablerer- og bedriftsråd vil få tilgang på, avheng av korleis tenestene blir organisert/kva krav kommunane/sekretariatet stiller til leverandøren. Det samsfunnsoppdraget som VTNU har i dag vil vi tru at VTR skal ivareta. Dei prosjekta VTNU driv etter eigen søknad, vil eit ikkje-kommunalt selskap framleis kunne søke på, men det vil truleg vere vanskelegare å få dei fleste aktuelle tilskotta dersom ikkje kommunane i regionen står bak søknaden. Ein eventuell kompetanse til å finne søknadsmidlar vil ikkje lenger vere tilgjengeleg, med mindre ein finn den kompetansen i kommunane eller i VTR. Regionrådleiar legg vekt på at VTR og VTNU er som ei eining, og dei fordelane det gir, at ein kan hente store og små tenester på gangen hjå VTNU A/S. Regionrådsleiaren er redd fagmiljøet og kompetansetilgangen vert borte om kommunane trekker seg ut av VTNU. Dersom VTNU blir vidareført på marknadsmessige vilkår, er det sannsynleg at det kan bli eit noko klarare organisatorisk og oppgåvemessig skilje mellom VTNU og VTR enn det er etter dagens praksis. Men det vil vere høve til å avtaleregulere dagens ordning, der ein betaler ein fast sum for laupande rådgiving, og det vil såleis framleis vere mogleg for VTR å hente inn kompetanse som i dag. Etter modell 1 må ein slik avtale hentast inn etter konkurranse. Med ein verdi på ca kroner per år, vil kontraktsverdet bli kroner, som er under kravet om nasjonal utlysing. Telemark kommunerevisjon IKS 17

42 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Eit VTNU i modell 1 (eit selskap som ikkje er eit offentlegrettsleg organ) vil fritt kunne kjøpe tenester frå andre, og vil som oppdragsgivar sjølv ikkje vere bundne av reglane om offentlege anskaffingar. Eit slikt selskap vil såleis ha godt høve til å oppretthalde eit kompetansenettverk bygd på kontraktar, med tilknytte leverandørar/samarbeidspartnerar etter fritt val, så framt det er kommersielt interessant for selskapet. Kommunane har etter denne modellen inga styring med kva slags organisering og kompetansemiljø ein vil finne i VTNU A/S eller hjå andre kompetansetilbydarar. Vi kan ikkje vurdera kva konkurranse VTNU vil bli utsett for når det gjeld kampen om oppdraga frå VTR/kommunane, men det er sannsynleg med ein viss konkurranse, og at dei ikkje vil vinne alle oppdrag. På kommersielt grunnlag vil det truleg vere vanskeleg å oppretthalde det same kompetansemiljøet og tilbodet som VTNU har i dag for dette selskapet Modell 2 VTNU AS eigd av dei kommunane som samarbeider i VTR I denne modellen er føresetnaden at kommunane eig VTNU, og at VTNU er organisert som eit aksjeselskap som skal tene allmenne (ikkje forretningsmessige). Det er då opp til kommunane (eigarane) korleis ein vil rigge eit slikt selskap. Vi legg til grunn at VTNU i denne modellen langt på veg skal ha dei same oppgåvene som i dag, mellom anna med Etablerarkontor, bedriftsrådgjeving og innkjøpssamarbeid. Eit kommunalt eigd VTNU vil som oppdragsgivar vere bundne av reglane om offentlege anskaffingar. For å stette behovet for ein fleksibel prosjektorganisasjon, trur vi at det kan vere ei løysing å lyse ut ein eller fleire rammeavtalar, jf. forskrift om offentlige anskaffingar 6-4, som kan vere grunnlaget for det kompetansenettverket som VTNU ynskjer å ha knytt til seg. Selskapet må sjølv vere part i eventuelle rammeavtalar dei kan ikkje nytte kommunane sine avtalar utan sjølv å stå som part. Ein må gjere ei grundig vurdering av arbeidsmiljølova sine reglar om midlertidige tilsettingar. VTR og VTNU er i eit tett samvirke og fungerar i det daglege arbeidsmiljøet og oppgåveutføringa på mange måtar som ei eining. Mange av aktørane meiner at dette har ein verdi. Modell 2 legg opp til at VTNU skal vere ei sjølvstendig juridisk eining, men at dei skal kunne levere tenester til VTR i eigenregi. Dersom kommunane er direkte eigarar av VTNU, så kan VTNU levere tenester til kommunane som eigenregi. Ein sentral føresetnad er at kommunane har same kontroll over VTNU som dei har over eigen organisasjon. Telemark kommunerevisjon IKS 18

43 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Eit juridisk sjølvstendig VTR kan ikkje hente tenester frå eit kommunalt eigd VTNU i eigenregi. I så fall måtte VTR vere eigar av VTNU, eventuelt medeigar. Dersom VTR ikkje skal vere eit sjølvstendig rettssubjekt, men ein del av ein eller fleire kommunar, så kan VTR hente tenester frå eit kommunalt eigd VTNU som eigenregi. 3.4 Samordning mellom kommunalt og regionalt næringsarbeid Oppgåvefordeling og avgjerdsmynde Interkommunalt samarbeid gjev utfordringar knytt til kommunane sin tradisjonelle måte å styre på med ordrar og styringsliner ovanfrå og ned. Det er viktig å finne ei klar rolle- og oppgåvefordeling mellom kommunenivå og regionalt nivå. Det same gjeld mellom organa på interkommunalt nivå. Val av samarbeidsform på regionalt nivå påverkar og kven som har rett til å ta avgjersler der. Kven som fattar avgjerslene påverkar graden av lokaldemokratisk mynde. 6 o o Klar rolle- og oppgåvefordeling mellom kommunalt og interkommunalt nivå og mellom aktørane på interkommunalt nivå Val av samarbeidsform påverkar graden lokaldemokratisk (avgjerds-) mynde Oppgåvefordeling Dei to modellane som skal vurderast seier lite om kva oppgåver som skal ligge kvar. Spørjeundersøkinga som i den samband vart gjennomført blant medlemmer i Vest- Telemarktinget og næringsansvarlege i regionen hadde for lita deltaking til at vi kan nytte denne som gyldig vurderingsgrunnlag. Vi finn det difor vanskeleg å gi noko vurdering av samordning av oppgåver mellom regionalt og kommunalt nivå i høve til dei to modellane. Dagens organisering av interkommunalt nivå syner fleire teikn på uklar rollefordeling, og at det kan vere behov for ei meir hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom VTR og VTNU. Organisasjonsoppskrifta bestillar/utførar er eit verktøy som kan nyttast for klarare rolle og oppgåvefordeling mellom VTR og VTNU (ev. andre som utfører tenester for VTR). Bestillar-utførar modellen representerer i prinsippet ein overgang frå tradisjonell hierarkisk styring til kontraktsstyring, og er ein modell som vert nytta i moderniseringsarbeid av offentlig sektor i store deler av 6 Baldresheim, Harald og Rose, Lowrence E (2000): Det kommunale laboratorium, s Jacobsen, Dag Ingvar (2009): Perspektiver på Kommune-Norge, s Kjellberg, Francesko og Reitan, Marit (1995): Studiet av offentlig politikk, s Telemark kommunerevisjon IKS 19

44 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Europa. Oppskrifta kan nyttast både i modell 1 og modell 2. VTR kan gjennom ein aktiv anskaffingsstrategi bidra til å utvikle og profesjonalisere fleire verksemder i Vest-Telemark til konkurranse om offentlege oppdrag både i regionen og andre stader. Eit arbeid med tydeleg rolle og oppgåveavklaring vert særleg viktig i modell 2 der kommunane går inn som eigarar av VTNU ikkje minst grunna samlokalisering av VTR og VTNU. Oppgåvefordeling i strategisk næringsplan Når det gjeld nyleg vedteken strategisk næringsplan plasserer denne tydeleg aktøransvar for utføring (til VTNU, VTNF osv.) på tiltaksnivå. Ein slik praksis stiller seg ulikt i dei to modellane. Model 1: Dersom ein ikkje skal ha ein kommunalt eigd utførar av prosjekta i næringsplanen, tilseier reglane om offentlege innkjøp og generelle forvaltningsrettslege likskapsprinsipp at kommunane bør legge til rette for lik handsaming av alle marknadsaktørar som har interesse og kompetanse på området. Kven som helst har rettsleg høve til å gjennomføre dei tiltaka som ligg i planen det er ikkje einerett eller utøving av mynde knytt til desse aktivitetane. Men det er lite truleg at eit selskap/eining vil få offentleg stønad utan at kommunane står bak søknaden til aktivitetane. Med modell 1 er det såleis uheldig at ein har plassert gjennomføringsansvaret til dømes hjå VTNU. Modell 1 føreset at VTR i større grad tar prosjektinitiativ, koordinering og prosjekteigarskap i høve næringsplanen. Modell 2 legg i større grad til rette for politikarbestemt plassering av utføraransvar, slik det er lagt opp til i nyleg vedtatt plan. Dette fordi ein vil kunne nytte eigenregi i tildeling av oppdrag til VTNU (obs. 27 samarbeid i punkt 3.2). Modell 2 opnar for at både VTR og VTNU kan ta prosjektinitiativ, koordinering og prosjekteigarskap. Avgjerdsmynde Modell 1 føreset at initiativ og prioriteringar i næringsutviklingsarbeidet skjer i VTR, og ikkje i VTNU. Den politiske aktiviteten knytt til næringsutvikling skjer såleis i Rådet og Tinget. Samordning skjer i stor grad ved at sentrale kommunepolitikarar sit i Rådet og Tinget. Denne modellen gjev såleis ein sterkare politisk styring av aktiviteten, dersom VTR lukkast med den aktiviteten som hittil i stor grad har skjedd i VTNU. I modell 1 vil kommunane/vtr ikkje ha avgjerdsmynde i VTNU. VTNU vil vere eigd av ikkje kommunale aktørar, og vil ta avgjerder ut frå forretningsmessige forhold. Telemark kommunerevisjon IKS 20

45 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Kommunane/VTR vil vere oppdragsgivar og velje leverandør, og ha ei viss styring med gjennomføring og retning gjennom kontraktar. I modell 2 vil kommunane/vtr vere eigarar av VTNU og såleis ha avgjerdsmynde gjennom eigarstyring og val av styremedlemmer. Grunna nye habilitetsreglar bør ikkje sentrale politikarar ha styreverv i aksjeselskap og andre sjølvstendige rettssubjekt. Den politiske påverknaden vil såleis i hovudsak skje gjennom eigarstyring og vedtekter. Eigarane vil også gjennom driftstilskott eller betaling for oppdrag ha styring med verksemda, som i hovudsak skal vere retta mot tenester til VTR/kommunane. For begge modellane gjeld det at kommunetilsett eller personar med politisk verv i kommunen vil vere inhabil i kommunale saker som gjeld selskapet, dersom vedkomande sit i styret eller er dagleg leiar for selskapet. Dette gjeld frå , anten selskapet er heileigd kommunalt eller ikkje, jf. forvaltningslova 6 andre ledd bokstav e Rapportering Rapporteringsrutinar på gjennomføring er ein viktig faktor for samordning mellom ulike aktørar. Det er såleis avgjerande at rapportering vert etterspurt og nytta både av det regionale og det kommunale nivået. VTR-samarbeidet er i ferd med å bli formalisert som eit 27-samarbeid. Korleis den administrative rapporteringa vil gå føre seg, avheng av kva ein bestemmer om rapportering for samarbeidet. Den økonomiske rapporteringa er omtala i pkt I modell 1 legg vi til grunn at det er VTR som er utøvande oppdragsgivar, og som vil ha rapporteringsansvaret ovanfor samarbeidskommunane. Ekstern gjennomføring av tiltak og prosjekt vil vere styrt av kontraktar. Behov for å få rapportering frå utførar av prosjekta kan løysast ved krav om rapportering i kontraktane. I modell 2 med ei vidareføring av det initiativet som ligg i VTNU, kan rapporteringa til det kommunale nivået vere ein del av kommunane si eigarstyring av selskapet. 3.5 Finansiering og økonomi Generelt Rådmannsutvalet har gjort framlegg om at Vest-Telemarksrådet har eit årleg budsjett på 4 millionar kroner. Dette skal dekke løn til tilsette og driftsutgifter til rådet. TUF dekker ein del av avtalekommunane sine årlege utgifter til regionalt samarbeid. Det er løyvd 2 millionar frå TUF til Vest-Telemark kommunane for Dette beløpet vert indeksregulert med konsumprisindeksen kvart år. Grunnfinansieringa av disse Telemark kommunerevisjon IKS 21

46 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing kostnadene skal ligge fast i avtaleperioden, og skal overførast årleg frå fondet etter dokumentert søknad. Det er forslag om at tilskotet til regionssamarbeidet frå kommunane f.o.m skal delast slik at 50 % av utgifta til tilskotet blir delt likt på alle kommunane, mens 50 % av tilskotet blir delt etter folketal. VTR kan gjere bruk av momskompenasjonsordninga som gjelder for kommunane Modell 1 I denne modellen er det avsett tre årsverk til regionsrådsamarbeid. Årsverka er tenkt fordelt på følgjande stillingar: Dagleg leiar/regionsrådssekretær 100 % Rådsarbeid/prosjektrigging 100 % IKT 50 % Sekretær 50 % I denne modellen ligg det som føresetnad at kommunane skal selje sine andelar av VTNU AS, og at dette selskapet skal vere 100 % privat eigd. Kommunane vil ikkje ha ansvar for drifta av selskapet. Vi har ikkje forsøkt å anslå verdien på kommunane sine aksjar. Regionsrådsamarbeidet skal kjøpe rådgjevingstenester av aktørar i marknaden i samsvar med reglane for offentlege innkjøp. Den største faste kostnaden i samarbeidet vil være løn til tilsette i VTR. Vi kjenner ikkje kva løn dei tilsette eksakt vil få, men vi har sett opp eit anslag. Vi har lagt til 25 % for å dekke sosiale kostnader (arbeidsgjevaravgift og pensjonskostnader). Kostnadsanslag løn Stilling Anslag løn Sosiale kostnader Sum Regionsrådsekretær Rådsarb/prosjektr IKT 50 % Sekretær 50 % Sum løn I tillegg til lønskostnader, må ein rekne med kostnader til kontor for dei tilsette, til dømes husleige, straum, inventar, dataløysingar osv. Denne kostnaden vil avhenge av kor samarbeidet skal vere lokalisert. Uavhengig av talet på tilsette, må samarbeidet ha eit styre. Styregodtgjering etter gjeldande reglement må reknast inn budsjettet. Telemark kommunerevisjon IKS 22

47 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Samarbeidet er tenkt finansiert med midlar frå TUF og kommunane. I denne modellen blir ein større del av budsjettet bunde opp i faste kostnader, og samarbeidet vil ha færre midlar til å kjøpe inn konsulenttenester. Regionssamarbeidet/kommunen (avhengig av organisering) vil ha arbeidsgjevaransvar for fleire tilsette. Samtidig vil regionssamarbeidet ha ein meir robust organisasjon, som kan inneha og opparbeide kompetanse på regionsutvikling. Samarbeidet står fritt til å kjøpe rådgjevingstenester frå dei beste tilbydarane i marknaden. Dersom selskapet vert oppløyst skal nettoeiga i selskapet fordelast slik at aksjonærane får utbetalt inntil 1000 kr pr. aksje. Resten av eiga skal i fylgje vedtektene tilførast Fellesfondet. Vi har ikkje undersøkt korleis dette vil stille seg etter overgangen til TUF Modell 2 I denne modellen er det avsett to årsverk til regionrådsamarbeid. Årsverka er tenkt fordelt på følgjande stillingar: Dagleg leiar/regionsrådsekretær Rådgjevar I denne modellen ligg det som føresetnad at VTR-kommunane skal kjøpe aksjane i VTNU AS og at selskapet skal vere 100 % og direkte kommunalt eigd. Det er opplyst at aksjane vil bli overdregne for kr. 1 per aksje. Det 100 % kommunalt eigde selskapet skal levere tenester hovudsakeleg berre til eigarkommunane, såkalla eigenregi. For å fylle vilkåra til eigenregi kan selskapet berre i svært avgrensa grad selje tenester til andre enn eigarane. Kommunane vil med denne modellen måtte sikre at selskapet har tilstrekkelege inntekter til å dekke driftskostnadene som trengst for å produsere dei tenestene som kommunane ynskjer. Den største faste kostnaden i regionsrådsamarbeidet vil vere løn. Som ved modell 1 kjenner vi ikkje eksakte lønskostnader, men vi brukar tilsvarande anslag. Kostnadsanslag - løn Stilling Anslag løn Sosiale kostnader Sum Regionsrådsekretær Rådsarb/prosjektr Sum løn Som for modell 1 må ein rekne med kostnader til kontor for dei tilsette og styregodtgjering. Telemark kommunerevisjon IKS 23

48 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing I modell 2 ligg det økonomiske og juridiske ansvaret i selskapet som kommunane eig. 7 For kommunane/vtr er ein mindre del av budsjettet bunde opp i faste kostnader, og samarbeidet vil ha større midlar til å kjøpe tenester for. I denne modellen er det ikkje tilsette med ansvar for IKT- og sekretærtenester. Om desse tenestene skal kjøpast i tillegg, vil det redusere midlane som kan brukast til å kjøpe tenester til regionsutvikling/prosjektarbeid. Det kan vere rimelegare for samarbeidet å kjøpe tenestene framfor å ha eigne tilsette, alt avhengig av kva slags ordning samarbeidet har behov for. Vi har ikkje gjort nokon vurderingar av dette. Ved modell 2 vil samarbeidet/kommunane (avhengig av organisering) ha arbeidsgjevaransvar for berre to tilsette, mot tre tilsette i modell 1. Når VTNU AS blir drive for å levere tenester til eigar, kan eigar kjøpe tenester frå selskapet utan å gjennomføre konkurranse (direktekjøp). 8 Det ligg i modell 2 at samarbeidet også skal kunne kjøpe tenester frå andre leverandørar. Men kommunane må kjøpe nok tenester frå VTNU AS til at selskapet har inntekter nok til å dekke sine driftskostnader. Konsekvensen av dette er at samarbeidet ikkje står like fritt til å velje leverandørar av tenester som dei gjer i modell 1. 4 Oppsummering Utgreiinga skal vise konsekvensar av to definerte modellar for: o Eksisterande organisasjon og kompetansemiljø hjå VTNU o Samordninga mellom regionalt og kommunalt næringsarbeid o Finansiering og økonomi Vi skulle også sette fokus på Rådets rolle i det nye organisasjonsbiletet. Dagens situasjon: Rådet (sekretariatet) har i dag ein uklår rettsleg status. Dette er uheldig, når ein har tilsette, skal inngå avtalar og forvalte oppgåver og midlar. I vedtektene som skal formalisere VTR bør det vere tvillaust avklart og gjennomtenkt om 27-samarbeidet skal vere ei sjølvstendig juridisk eining eller ikkje. Om 27-samarbeidet er juridisk sjølvstendig eller ein del av kommunen, har noko å seie for høvet til eigenregi og for habilitet for styremedlemmene. Eit juridisk 7 Sjølv om det økonomiske og juridiske ansvaret for drifta ligg i det sjølvstendige selskapet, vil kommunane som eigarar av selskapet alltid ha eit politisk ansvar. 8 På visse vilkår, sjå pkt Telemark kommunerevisjon IKS 24

49 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing sjølvstendig sekretariat vil ikkje kunne hente tenester i eigenregi frå eit selskap som er eigd av kommunane. Grunna dei nye habilitetsreglane bør ein vere bevisst at sentrale politikarar som har styreverv i aksjeselskap og andre sjølvstendige rettssubjekt vil bli inhabile i kommunen. VTNU knyter til seg ekstern kompetanse gjennom kjøp av tenester utan konkurranse. Måten ein gjer dette på er etter vår vurdering i strid med reglane om offentlege anskaffingar, både med dagens organisering og dersom VTNU blir eit direkte kommunalt eigd selskap. Fordelar og ulemper ved modellane: Dagens organisering av interkommunalt nivå syner fleire teikn på uklar rollefordeling, og at det kan vere behov for ei meir hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom VTR og VTNU. Organisasjonsoppskrifta bestillar/utførar er eit verktøy som kan nyttast for klarare rolle og oppgåvefordeling mellom VTR og VTNU (ev. andre som utfører tenester for VTR). VTR kan gjennom ein aktiv anskaffingsstrategi bidra til å utvikle og profesjonalisere fleire verksemder i Vest-Telemark til konkurranse om offentlege oppdrag både i regionen og andre stader. Bestillar/utførar-modellen kan nyttast både i modell 1 og modell 2. Modell 1: Her har ikkje kommunane ansvar for drift av VTNU AS. Det samsfunnsoppdraget som VTNU har i dag vil vi tru at VTR skal ivareta. VTR eller kommunane kan kjøpe tenester av VTNU berre etter konkurranse og i samsvar med reglane om offentlege anskaffingar. Eventuelle tilskot til VTNU (som privat aktør), må følgje reglane om offentleg stønad. Eit privat VTNU kan framleis søke om midlar til prosjekt som i dag, men det vil truleg vere vanskelegare å få dei fleste aktuelle tilskotta dersom ikkje kommunane i regionen står bak søknaden. Ein eventuell kompetanse til å finne søknadsmidlar vil ikkje lenger vere tilgjengeleg, med mindre ein finn den kompetansen i kommunane eller i VTR. VTNU i modell 1 vil fritt kunne kjøpe tenester frå andre, og vil som oppdragsgivar sjølv ikkje vere bunden av reglane om offentlege anskaffingar. Eit slikt selskap vil såleis ha godt høve til å oppretthalde eit uformelt kompetansenettverk med tilknytte leverandørar/samarbeidspartnerar etter fritt val. Telemark kommunerevisjon IKS 25

50 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Kommunane har etter denne modellen inga styring med kva slags organisering og kompetansemiljø ein vil finne i VTNU A/S eller hjå andre kompetansetilbydarar. Strategisk næringsplan plasserer tydeleg aktøransvar for utføring på tiltaksnivå. Ved val av modell 1 tilseier reglane om offentlege innkjøp og generelle forvaltningsrettslege likskapsprinsipp at kommunane bør legge til rette for lik handsaming av alle marknadsaktørar som har interesse og kompetanse på området. Modell 1 gjev ein sterkare politisk styring av næringsutviklinga, dersom VTR lukkast med den aktiviteten som hittil i stor grad har skjedd i VTNU. Kommunane/VTR vil vere oppdragsgivar overfor VTNU og ha den styringa som kontraktane gir. Vi legg til grunn at det er VTR som vil ha rapporteringsansvaret overfor samarbeidskommunane. Behov for å få rapportering til VTR frå utførar av prosjekta kan løysast ved krav om rapportering i kontraktane. Regionssamarbeidet/kommunen (avhengig av organisering av 27 samarbeidet) vil etter modell 1 ha arbeidsgjevaransvar for fleire tilsette. Samtidig vil regionssamarbeidet ha ein meir robust organisasjon, som kan inneha og opparbeide kompetanse på regionsutvikling. Modell 1 kan innebere sal av aksjar eller oppløysing av VTNU. Ved oppløysing av selskapet skal aksjonærane først ha dekning for aksjane sitt pålydande. Deretter vil resten av verdiane gå til Fellesfondet. Vi har ikkje undersøkt kva overgangen til TUF har å seie for denne vedtekta. Modell 2: Eit kommunalt eigd VTNU vil som oppdragsgivar vere bunden av reglane om offentlege anskaffingar, både ved innhenting av ekstern kompetanse og andre anskaffingar. I vidare vurdering av eit kommunalt eigd VTNU bør det gjerast ei grundig vurdering av bruken av midlertidige tilsettingar etter arbeidsmiljølova Eit arbeid med tydeleg rolle og oppgåveavklaring vert særleg viktig i modell 2 der kommunane går inn som eigarar av VTNU ikkje minst grunna samlokalisering av VTR og VTNU. Telemark kommunerevisjon IKS 26

51 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Modell 2 legg i større grad til rette for politikarbestemt plassering av utføraransvar, slik det er lagt opp til i nyleg vedtatt plan. Dette fordi ein vil kunne nytte eigenregi i tildeling av oppdrag til VTNU. Både VTR og VTNU vil kunne ta prosjektinitiativ, koordineringsrolle og prosjekteigarskap. I modell 2 vil kommunane/vtr ha avgjerdsmynde gjennom eigarstyring og val av styremedlemmer i VTNU. Eigarane vil gjennom driftstilskott eller betaling for oppdrag kunna ha styring med verksemda, som i hovudsak skal vere retta mot tenester til VTR/kommunane. Krav om rapportering til det kommunale nivået kan vere ein del av kommunane si eigarstyring av selskapet. I modell 2 er ein mindre del av budsjettet bunde opp i faste kostnader. I denne modellen er det ikkje tilsette med ansvar for IKT- og sekretærtenester. Om desse tenestene skal kjøpast i tillegg, vil det redusere midlar som kan brukast til å kjøpe tenester til anna regionsutvikling/prosjektarbeid. Det kan vere rimelegare for samarbeidet å kjøpe tenestene framfor å ha eigne tilsette, alt avhengig av kva slags ordning samarbeidet har behov for. Vi har ikkje gjort nokon vurderingar av dette. Ved modell 2 vil samarbeidet/kommunane (avhengig av organisering) ha arbeidsgjevaransvar for berre to tilsette, mot tre tilsette i modell 1. Modell 2 vil oppfylle vilkåra for eigenregi for eigar av selskapet. Eit slikt selskap kan berre i svært liten grad selje tenester til andre. Kommunane vil måtte sikre at VTNU har tilstrekkelege inntekter (oppdrag og tilskot) til å dekke driftskostnadene som trengst. Eigarane må såleis kjøpe nok tenester frå VTNU til at selskapet har inntekter til å dekke sine driftskostnader. Konsekvensen av dette er at eigar ikkje står like fritt til å velje leverandørar av tenester som i modell 1. Telemark kommunerevisjon IKS 27

52 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing VEDLEGG I - innhenta tenester til Vest-Telemarkrådets sekretariat Telemark kommunerevisjon IKS 28

53 To modellar for organisering av oppgåvene i VTNU - konsekvensutgreiing Telemark kommunerevisjon IKS 29

54 Sak 27/2012 Forslag til sakliste Vest-Telemarktinget 19. juni /2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med regionordførar 04/2012 Godkjenning av årsmelding og årsrekneskap for /2012 Godkjenning av rapport arbeidsprogrammet /2012 Val av revisor 07/2012 Orientering om prosjekta i Strategisk Næringsplan, status for prosjekta, økonomi og vidare arbeid 08/2012 Omvisning/orientering ved Vest-Telemark Museum

55 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 28/2012 Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Bakgrunn. Det ligg føre forslag til årsmelding og årsrekneskap 2011 for Vest-Telemarkrådet, med tanke på endeleg handsaming i Vest-Telemarktinget 19. juni Forslag til vedtak: Vest-Telemarkrådet godkjenner det framlagte forslaget til årsmelding og årsrekneskap 2011 for framlegging til endeleg godkjenning i Vest-Telemarktinget 19. juni 2012.

56 Årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Forslag til årsmelding for handsaming som sak 28/2012 i Vest-Telemarkrådet 22. mai Endeleg handsaming i Vest-Telemarktinget Skriven av Ole Dalen, Vest-Telemarkrådet Dato: Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Kviteseid,

57 Innhald Formål! 3 Øvste styringsorgan! 3 Økonomi! 3 Leiinga! 3 Ny regionordførar og regionvararordførar for perioden ! 3 Møte i Tinget! 3 Arbeidsprogrammet har fylgjande visjon:! 3 Mål og tiltak i arbeidsprogrammet:! 4 Mål 1 Oppretthalde folketalet og busetnaden i heile Vest-Telemark! 4 Mål 2 Sterk regional samkjensle og styrka Vest-Telemarkidentitet! 4 Mål 3 Vidareutvikling og nyetablering av verksemder i Vest-Telemark! 4 Mål 4 Sikre god infrastruktur i og gjennom Vest-Telemark! 4 Frå arbeidet i Rådet i 2011! 5 Nokre viktige saker frå 2011! 5 Formalisering av Vest-Telemarkrådet som 27 selskap! 5 Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark! 5 Tiltaksretta handlingsplan for landbruket i Vest-Telemark ! 5 Forholdet til Strategisk næringsplan for Vest-Telemark ! 6 Utvida brannvernsamarbeid! 6 Ny politistruktur i Vest-Telemark! 6 Vidare organisering av regionsamarbeidet i Vest-Telemark! 6 Skjønnsmidlane! 7 Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Kviteseid,

58 Formål Vest-Telemarkrådet skal vere eit samarbeidsorgan for dei deltakande kommunane på alle område og alle plan, og skal vere eit organ for løysing av felles spørsmål og oppgåver for dei same kommunane. Øvste styringsorgan Tinget er det øvste styringsorganet og består av ordførar, varaordførar, eit anna kommunestyremedlem samt rådmann frå kvar av dei deltakande kommunane. Rådet, som består av ordførarane i dei 6 kommunane, står for den daglege drifta saman med dagleg leiar. Økonomi Årets underskot på ,- kr takast av eigenkapitalen. Leiinga Ordførar i Nissedal kommune Anne-Nora Oma Dahle har vore regionordførar i Vest- Telemarkrådet i 2011, medan ordførar i Kviteseid kommune Torstein Tveito har vore regionvaraordførar. Ny regionordførar og regionvararordførar for perioden På møte i Vest-Telemarktinget 13. desember 2011 vart ny regionordførar og regionvaraordførar vald: Som regionordførar for perioden vert valt: Torstein Tveito Som regionvaraordførar for perioden vert valt: Erik Skjervagen Møte i Tinget Det var halde tre møte i Tinget. Ein utsette møtet i desember 2010 til grunna handsaming av Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark. Dei øvrige møta i Tinget var halden og Tinget vedtok i desember 2009 arbeidsprogram for Arbeidsprogrammet syner retningen for regionrådet og gjeld i 2 år. Det er knytt tiltak til måla og måloppnåinga vert kontrollert av Tinget 2 gonger i året. Arbeidsprogrammet har fylgjande visjon: VISJON: VEST-TELEMARK - EIN LEVANDE REGION Vest-Telemark skal vera ein levande region der opparbeidd identitet og kultur vert vidareført saman med innovasjon og nyskaping. Gjennom samhandling over kommunegrenser skal vi gjere regionen attraktiv for busetnad, arbeid og oppleving. Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Kviteseid,

59 Mål og tiltak i arbeidsprogrammet: Mål 1 Oppretthalde folketalet og busetnaden i heile Vest-Telemark Tiltak: Auke dei unge si sjølvkjensle og tilknyting til distriktet, og stimulere til entreprenørskap Ha god tilgang til vidaregåande skule, samt etter- og vidareutdanning for innbyggjarane Auke tilgangen på attraktive bustader, opplevingar og uformelle møteplassar Stimulere til rekruttering av arbeidskraft Satse på auka tilflytting og ha fokus på gode integreringstiltak Nytte samhandlingsreformen til å få best mogleg helsetilbod i regionen Mål 2 Sterk regional samkjensle og styrka Vest-Telemarkidentitet Tiltak: Stø opp om kulturtiltak som fremjar kjennskap, identitet og samhandling Legge til rette for godt regionalt samarbeid, herunder elektronisk kommunikasjon og informasjonsflyt Drive aktiv marknadsføring av regionen Drive alliansebygging/lobbyverksemd og kome tidleg inn i dei ulike politiske endringsprosessane Mål 3 Vidareutvikling og nyetablering av verksemder i Vest-Telemark Tiltak: Styrke marknadsføringa av Vest-Telemark som reiselivsmål og vidareutvikle opplevingstilbodet i regionen Leggje til rette for næringsutvikling med grunnlag i lokale ressursar Leggje til rette for etablering av kompetanseverksemder og stimulere utviklinga i eksisterande verksemder Stimulere til vidareutvikling av næringsapparatet i regionen Arbeide for å betre rammevilkåra for landbruket i Vest-Telemark Mål 4 Sikre god infrastruktur i og gjennom Vest-Telemark Tiltak: Samarbeide med Haukelivegen AS, Arbeidsgruppa for E 134/Rv 36, Telemarksvegen Vest-Telemark Næringsforum og andre viktige grupperingar Arbeide mot sentrale styresmakter, spesielt i høve til Nasjonal Transportplan og aktuelle utbyggingsprosjekt Fremje tiltak for alternativ finansiering av sentrale investeringsprosjekt Arbeide for auka midlar til investeringar og vedlikehald av øvrige riks- og fylkesvegar Sikre full utbygging av siste generasjon breiband i regionen Arbeide for full dekning innan mobilsamband og digitalt bakkenett Arbeide for realisering av høgfartsbane over Haukelifjell Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Kviteseid,

60 Frå arbeidet i Rådet i 2011 Det er halde 9 møte i rådet og det vart handsama 78 saker. Møtekalender for 2011 vart vedteke på ekstra rådsmøte Etter ynskje frå Rådsmedlemmane har ein lagt opp til ein lågare møtefrekvens med møte annankvar månad. Møta i Rådet er åpne for allmennt innsyn, og saksdokument og protokoll frå møta er tilgjengeleg på nettstaden: Nokre viktige saker frå 2011 Formalisering av Vest-Telemarkrådet som 27 selskap På møtet i Tinget vart det handsamafylgjande: På bakgrunn av tidlegare vedtak i Vest-Telemarkrådet samt likelydande vedtak i dei 6 kommunane låg det føre forslag om formalisering av Vest-Telemarkrådet som 27-selskap. Vedtak: Vest-Telemarktinget vedtek at Vest-Telemarkrådet vert å formalisere som 27 selskap og godkjenner det framlagte forslaget til vedtekter. Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark Handsaming av planen etter høyring vart gjort på ekstra rådsmøte I møte 30. november 2010 handsama Vest-Telemarkrådet framlegg til Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark. Rådet vedtok at planen skulle sendast på høyring i kommunane og andre aktuelle høyringsinstansar med høyringsfrist 20. februar Arbeidsgruppa for planen har handsama høyringsuttalene og la fram ei tilråding. Etter dette vart planen samrøystes vedteken Tiltaksretta handlingsplan for landbruket i Vest-Telemark I Vest-Telemark skal vi ha levande landbruk der opparbeidde verdiar vert vidareført for å skape meirverdi for samfunnet. Landbruket i Vest-Telemark skal i framtida vere aktivt og mangfaldig. Målet for planen er å oppretthalde altivt landbruk i Vest-Telemark. Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Kviteseid,

61 Forholdet til Strategisk næringsplan for Vest-Telemark Den tiltaksretta landbruksplanen for Vest-Telemark (LP) er utforma samstundes med ny Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark (SNP) og samla rundt fire hovudmål. Figuren syner tilhøvet mellom dei. Planane sjåast i samanhang for å sikre arbeidet innafor område som er viktige for Vest- Telemark regionen. I planane er det tiltak som er like når det gjeld tema og der arbeid med tiltaksområdet i LP er viktig for måloppnåing i SNP og motsett. Utvida brannvernsamarbeid Rapporten Utgreiing av utvida brannvernsamarbeid mellom kommunane Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje peika på moglegheiten for å inkludere beredskapsarbeidet i det eksisterande brannvernsamarbeidet. Ei prosjektgruppe med representantar frå dei ulike kommunane har sytt for den nærare utgreiinga av saken. Rapporten konkluderer med å tilrå ei utviding av brannvernsamarbeidet til også å gjelde brannberedskapen i dei 6 kommunane, med ei 100 % stilling som beredskapsleiar. Rapporten foreslår ei vidareføring av vaktordningar og talet på brannmannskap inntil ei ny felles ROS-analyse er gjennomført. Kommunane skal sjølv eige sine brannstasjonar og dekke drift og vedlikehald av desse, medan fellesbrannvesenet dekker kostnadene til investering i køyretøy og anna materiell samt drift og vedlikehald av desse. Rapporten tilrår også modell for kostnadsfordeling. Ny politistruktur i Vest-Telemark Det har vore eit viktig tema omkring organiseringa av politiet i regionen. Regionordførar gjennomførte mellom anna møte med kommunalministeren som stør regionens syn. Vidare gikk prosessen til justisdepartementet, og det er Storting og Regjering som til sist avgjer lensmannsstrukturen i kommunane. Engasjementet i Vest-Telemarkrådet synest å ha vore eit godt bidrag for å behalde lendsmannskontor i kvar kommune. Vidare organisering av regionsamarbeidet i Vest-Telemark Sidan mars 2010 har det gått føre seg prosessar i høve til den vidare organiseringa av regionsamarbeidet. Målet for prosessen er å fastsette ein struktur med eigarskap og roller mellom eksisterande aktørar i regionsamarbeidet i Vest-Telemark, der Lov om ofentlig anskaffelser (LOA) og andre eksterne krav vert ivaretatt. Nytta av å byggje kompetansemiljø og eigarskap til Vest-Telemark Næringsutvikling as (VTNU) har vore blant dei mest krevjande områda i saka. Saka vart ikkje avslutta i 2011, og har vore særs krevjande for tilsette og ansvarlege i VTNU og Vest-Telemarkrådet (VTR) som utgjer dagens regionapparat. Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Kviteseid,

62 Skjønnsmidlane Vest-Telemark fekk i 2011 kl ,- kr i skjønnsmidlar frå Fylkesmannen. Midlane vart fordelt på fylgjande prosjekt/tiltak: Utviklingsprosjekt landbruk ,- IKT-strategi ,- Innføring Feide ,- Kommunal Tenesekatalog, styrking ,- Opplærings- og utviklingstiltak pleie/omsorg ,- SUM ,- Vest-Telemark / Solveig S. Abrahamsen Halvor Homme Arne Vinje Hilde Alice Vågslid Erik Skjervagen Kjell Gunnar Heggenes Torstein Tveito Forslag til årsmelding for Vest-Telemarkrådet 2011 Kviteseid,

63

64

65

66

67

68

69 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 29/2012 Forslag til rapport arbeidsprogrammet Bakgrunn. Vest-Telemarktinget vedtok i møte Arbeidsprogrammet for I samsvar med tidlegare vedtak skal ein rapportere til Tinget kvart halvår, og ein legg no fram forslag til rapport arbeidsprogrammet Av ulike grunnar ber vi Rådet/Tinget vurdere om det er ynskjeleg å gå over til ein årleg rapport i staden for to. Ein vil i så fall kunne legge opp til handsaming av slik rapport i Tinget sitt møte i desember. Spørsmålet blir med dette lagt fram for Rådet til nærare drøfting. Framlegg til vedtak: «Vest-Telemarkrådet tilrår rapporten lagt fram for Tinget for endeleg godkjenning.»

70 Rapport pr mai Arbeidsprogram for Vest-Telemarkrådet VISJON: VEST-TELEMARK - EIN LEVANDE REGION Vest-Telemark skal vera ein levande region der opparbeidd identitet og kultur vert vidareført saman med innovasjon og nyskaping. Gjennom samhandling over kommunegrenser skal vi gjere regionen attraktiv for busetnad, arbeid og oppleving. Mål 1 Oppretthalde og auke folketalet og busetnaden i heile Vest-Telemark Tiltak: Auke dei unge si sjølvkjensle og tilknyting til distriktet, og stimulere til entreprenørskap Vidareføre arbeidet med utvikling av regionens attraksjonskraft og bulyst. Vidareutvikle Vest-Telemark som ein attraktiv arbeidsmarknadsregion. Stimulere til rekruttering av arbeidskraft Nytte samhandlingsreformen til å få best mogleg helsetilbod i regionen Etablere eit Vest-Telemark Ungdomsråd Mål 2 Sterk regional samkjensle og styrka Vest-Telemarkidentitet Tiltak: Stø opp om kulturtiltak som fremjar kjennskap, identitet og samhandling Vidareutvikle samhandling kring marknadsføringstiltak som fremjar kjennskap til regionens kultur og identitet. Legge til rette for godt regionalt samarbeid, herunder elektronisk kommunikasjon og informasjonsflyt Stimulere til utvikling av nye offensive informasjonsformer tilpassa prioriterte målgrupper. Mål 3 Vidareutvikling og nyetablering av verksemder i Vest-Telemark Tiltak: Vidareutvikle samhandling kring marknadsføringstiltak som fremjar kjennskap til regionens kultur og identitet. Leggje til rette for næringsutvikling med grunnlag i lokale ressursar Gjennomføre strategisk næringsplan og landbruksplanen for regionen Auke tilgangen på risikokapital og offentlege verkemiddel til regionen Styrke og utvikle nærings- og rådgjevingsapparatet i Vest-Telemark Tilrettelegging og utvikling av samhandlingstiltak og næringsklynger, med formål å styrke eksisterande næringsliv og stimulere til knoppskyting, nyetablering og innovasjon. Oppretthalde og utvikle kompetansemiljø i regionen. Mål 4 Sikre god infrastruktur i og gjennom Vest-Telemark Tiltak: Vidareutvikle felles strategiar for vegutbygging og skape alliansar for desse. Synleggjere regionens transport- og infrastrukturbehov gjennom faktaoppbygging og formidling. Arbeide for høgfartsbane over Haukeli Utvikling av regionens breibandsstruktur og mobilsamband.

71 2 Rapport: Mål 1 Oppretthalde folketalet og busetnaden i heile Vest-Telemark. Auke dei unge si sjølvkjensle og tilknyting til distriktet, og stimulere til entreprenørskap. Ansvaret for entrepenørskap i skulen ligg no til den einskilte kommune. Bakgrunnen for satsinga har vore ynsket om å skape ein kultur for innovasjon og entreprenørskap, der dei unge ser moglegheiter, viser pågangsmot og utviklar gründerkompetanse gjennom ulike tiltak i og utanfor skulen. Telemark fylkeskommune har eit auka fokus på entreprenørskap og Ungt Entreprenørskap Telemark er engasjert som Telemark sin operatør innafor satsinga på entreprenørskap i utdanninga. Kommunar, regionar, organisasjonar og privat sektor er invitert til å delta i denne satsinga. Fylkeskommunen og Innovasjon Noreg har fastsett at etablerarkontora i Telemark skal nytte om lag 10% av ressursane til entrepenørskap i skulen. Det kan sjå ut til at entrepenørskapssatsinga i Vest-Telemarkkommunane ikkje har fått det omfanget som var forventa. Ein foreslår at Vest-Telemarkrådet tek entreprenørskapsarbeid opp til nærare drøfting med tanke på vidareføring av dette viktige arbeidet. Vidareføre arbeidet med utvikling av regionens attraksjonskraft og bulyst På bakgrunn av erfaringar gjort i prosjektet Vi snur vinden fleire folk til Vest-Telemark og andre rekrutterings- og bygdeutviklingsprosjekt, held Bygdelivsmeklaren fram arbeidet med prosjektet Bulyst gje det vidare!. Med dette prosjektet ynskjer ein å skape ein region som er attraktiv å bu i og flytte til, utvikle trygge bærekraftige bustadmiljø, og gjennom dette oppnå befolkningsauke. I prosjektet Bulyst gje det vidare! vil ein vere spesielt opptekne av bebuarane si rolle og deira ansvar i høve til utfordringane med fråflytting frå regionen. Ein ser verdien av å bevisstgjere og gje ansvar til dei som allereie bur her. Ein har difor stort fokus på vertskapsfunksjonen i kommunane. Eit anna satsingsområde er bustad, med Prøvebustadsprosjektet høgt prioritert. VTNU AS har prosjektleiinga og prosjektleiar har opparbeidd eit stort nettverk i regionen. Prosjektet er i rute i høve til prosjektplanen. Prøvebustader i Vest-Telemark Vest-Telemark Næringsutvikling AS har avslutta arbeidet med skisseprosjekt gjeldande moglege prøvebustader i kommunane i Vest-Telemark. Det ligg no føre skisser til bustader i Kviteseid, Seljord, Hjartdalsbygda og Tuddal. Ein prøvebustad er eit tilbod til folk som ynskjer å flytte til regionen og som såleis får høve til å leige denne i ein periode for å sjå om dei trivest. Den fyrste prøvebustaden står ferdig bygd i Øyfjell, og ein familie på 5 har flytt inn. Prosjektet er godt motteke i kommunane og mykje omtalt i ulike media. Seljord fekk i mars 2012 den hyggelege meldinga frå kommunal- og regionaldepartementet at kommunen er valt som ein av tolv kommunar innafor satsinga Bustadetablering i distrikta ; I pressemeldinga frå KRD står det om Seljord: "Seljord kommune har positiv næringsutvikling med mykje innpendling. Fleire bustader er viktig for å sikre berekraftig næringsutvikling, rekruttering og auka folketal. Kommunen driv eit godt bustadpolitisk arbeid. Rekrutteringsbehova til både næringslivet og kommunen er viktig i dette arbeidet. Kommunen ønskjer også å etablere prøvebustader i Flatdal."

72 3 Seljord har vore med i prøvebustad-prosjektet, og det er dette forprosjektet som vart lagt til grunn for søknaden frå Seljord kommune. Forprosjektet har resultert i ferdige skisser av bustadene, og forslag til utvikling av tomteområde med føringar for hovudprosjekt/detaljprosjektering. Prøvebustader er planlagt bygd i Flatdal; på Sundbøhaugen. Vidareutvikle Vest-Telemark som ein attraktiv arbeidsmarknadsregion Stimulere til rekruttering av arbeidskraft. Rekrutteringsprosjektet i regi av strategisk næringsplan er no avslutta etter 3 års arbeid. Prosjektet har vore leia av Vest-Telemark Næringsforum og hovudmålet med prosjektet har vore å fremje Vest-Telemark som ein bu- og arbeidsmarknadsregion. Tiltaket vart sett i verk med utgangspunkt i at mange verksemder og kommunar har vanskar med å skaffe tilstrekkeleg kvalifisert arbeidskraft. NAV har hatt ei nøkkelrolle i prosjektet. Det vart etablert faste møtepunkt med marknadsnettverket til NAV i Vest-Telemark, der ein 6-8 gonger årleg i prosjektperioden gjekk gjennom arbeidskraftbehovet til nøkkelverksemder i regionen. I tillegg fekk alle registrerte verksemder brev om prosjektet med tilbod om bistand. For å synleggjere arbeidsmarknaden i regionen er det dei siste åra etablert eit samarbeid med Yrkesmessa på Vest-Telemark Vidaregåande skule. I samarbeid med Bygdelivsmeklaren har prosjektet vore arrangør av Vest-Telemark treff i Oslo, som er arrangert 4 gonger. Fokus for treffa er å vise moglegheitene for arbeid i regionen. Dette, saman med eit innhaldsrikt sceneprogram, dannar grunnlaget for ei offensiv marknadsføring av regionens arbeidsmarknad for potensielle heimflyttarar. Prosjektet har og arbeidd fram nettsida Telejobb.no der interesserte kan knyte kontakt med verksemder i regionen med sikte på rekruttering av arbeidskraft på kort og lang sikt. Det siste året har ein i langt større grad blitt klar over utfordringane som ligg i alderssamansettinga blant arbeidstakarane i Vest-Telemark. Store etterkrigskull er på veg ut av arbeidslivet med pensjon. Innan både privat og offentleg sektor er det eit stort behov for arbeidskraft i tida som kjem, og dette skaper store utfordringar for regionen. Her vil ein måtte halde fram med arbeidet som er gjort for å synleggjere Vest-Telemark som ein felles arbeidsmarknad. Nytte samhandlingsreformen til å få best mogleg helsetilbod i regionen. Som fylgje av samhandlingsreformen har kommunane i Vest-Telemark og Sykehuset Telemark tilsett samhandlingskoordinator i 100% stilling. Koordinatoren har som oppgåve er å legge til rette for gode samhandlingsløysingar for Vest-Telemark kommunane og sjukehuset, og såleis gje heilskaplege og gode helsetilbod nærast mogleg der folk bur. Sissel Bitustøyl er tilsett i stillinga og har kontorstad i Vinje. Etablere eit Vest-Telemark Ungdomsråd Det er så langt ikkje teke vidare initiativ for å få etablert eit ungdomsråd i regionen.

73 4 Mål 2 Sterk regional samkjensle og styrka Vest-Telemarkidentitet Stø opp om kulturtiltak som fremjar kjennskap, identitet og samhandling. Vest-Telemarkkonferansen er ein samlingsplass for politikarar, privat næringsliv, offentleg tilsette og organisasjonar og har vore eit årvisst innslag dei 9 siste åra. Tema til no har vore: Regionalt samarbeid eller kommunesamanslåing, Regional næringsutvikling, Ny energi til Vest-Telemark, Vest-Telemark som merkevare, Kor skal byen ligge?, Er skulen i Vest-Telemark konkurransedyktig?, Nye arbeidsplassar i eksisterande bedrifter - utnyttar vi potensialet?, «Innovasjon i Vest-Telemark» og «Næringsutvikling og offentleg sektor» Konferansen i 2013 vil vera den 10. i rekka og ein ynskjer innspel til program. Sogelandet vart etablert i 2005 og er namnet på ei rekkje kulturarrangement i kommunane Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje. Det er løyvd midlar til prosjektet frå Telemark fylkeskommune og frå Fellesfondet over ein periode på 3 år. Sogelandet er frå 2008 organisert som eit samvirke. Stiftinga Vest-Telemark Museum vart oppretta i 2002 med det føremål å stå for drift og vedlikehald av museum i Vest Telemark. Musea finn ein i fem kommunar og dei ulike einingane er: Vinjestoga, Myllarheimen, Knut Skinnarland samlinga, Dyre Vaa samlingane, Vinje Biletgalleri, Øyfjell Bygdemuseum, Fyresdal Bygdemuseum, Kviteseid Bygdetun, Åmdals Verk Gruver, VTM Eidsborg, Norsk Skieventyr. Vest Telemark har ein rik tradisjon innan folkekunst og skihistorie og Vest-Telemark Museum formidlar denne flotte kulturarven ved hjelp av utstillingar, aktivitetar og ved arrangement. Utbygginga av det nye flotte museumsbygget er gjennomført og utgjer eit kjempeløft for heile Telemark. Praktbygget vert offisielt opna 1. juni Politikar 2020 Politikar 2020 har i utgangspunktet vore eit tre-delt prosjekt, med eit overordna siktemål å auke rekrutteringa til politisk engasjement i Telemark: Politikarveka, Politikarskulen og Rollemodellprogram. Politikarveka vart gjennomført i august 2011 etter modell frå Almedalsveckan og samla ei rekkje personar ikkje minst frå dei politiska partia. Ein må i ettertid konstatere at interessa eit for tilsvarande arrangement i 2012 ikkje er tilstades. Politikarskulen vert realisert som eit heilt nytt studietilbod ved Høgskulen i Telemark, avd. Bø frå komande haust. Politikarskulen er eit deltidsstudium basert på ein kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert undervisning. Studiet gjev 15 studiepoeng og tek mellom anna for seg viktige tema som: politisk debatt og vedtak, kommunanes rolle, politisk historie, media, etikk og moral osb. Vidareutvikle samhandling kring marknadsføringstiltak som fremjar kjennskap til regionens kultur og identitet Tiltak 2-2 i Strategisk Næringsplan heiter felles reiselivsprogram for Vest-Telemark med dei reiselivsansvarlege i kommunane som utførar for tiltaket. Desse møtest regelmessig, og det er utarbeidd ein forstudie for tiltaket med målsetjing å avklare organisering og ressursbehov. I tillegg er det utarbeidd eit forstudium Felles reiselivskoordinering i Vest- Telemark. Rapporten låg føre i slutten av februar 2012.

74 5 Felles turistbrosjyre for kommunane Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje er gjeve ut årleg dei seinare åra. God informasjon om Vest-Telemark bidreg til at turistane oppheld seg lenger i regionen og deltek i ulike aktivitetar på tvers av kommunegrensene. Legge til rette for godt regionalt samarbeid, herunder elektronisk kommunikasjon og informasjonsflyt. Vest-Telemarkrådet er regionråd oppretta etter kommuneloven 27 for kommunane: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. Regionrådet er eit samarbeidsorgan for dei deltakande kommunane på alle område og alle plan og skal løyse felles spørsmål og oppgåver for desse. Tinget er det øvste organet og er samansett av ordførar, varaordførar, eitt anna kommunestyremedlem og rådmannen i dei deltakande kommunane. Ordførarane i kommunane utgjer Rådet og står for den daglege drifta i lag med sekretariatet. Vest-Telemark Næringsbygg AS (VTN) med kontor i Kviteseid, har som føremål, i samråd med andre aktørar, å styrke og vidareutvikle næringslivet i Vest-Telemark, Drangedal og Hjartdal. Dette skal skje ved å ta del i ulike typer næringsbygg, selskap og verksemder. Viktig fokus er å legge til rette for næringsetablering gjennom å tilby rimelege og attraktive utleigebygg. Selskapet eig i dag 10 bygg i 5 kommunar. Vest-Telemark Næringsutvikling AS (VTNU) har kontor i Kviteseid, og har som føremål å styrke og vidareutvikle næringslivet i Vest-Telemark. I tett samarbeid med næringsliv og kommunar vil VTNU medverke til å skape ein open, energisk og nyskapande region. Viktig fokus er lønsamt næringsliv og kommunar med attraktive bumiljø. Ein ynskjer å profilere Vest-Telemark som ein bu og arbeidsregion med tilbod til folk i alle aldrar. Vidare ynskjer ein å medverke til aktivt samarbeid og positiv utvikling i regionen. Det er knytt 8 medarbeidarar til selskapet. Av praktiske oppgåver som har prega arbeidet i 2011 kan nemnast fylgjande: Drift av etablerarkontoret for Vest-Telemark Kommunevis fordeling med etablerarsaker er slik: Fyresdal Kviteseid Nissedal Seljord Tokke Vinje Sum

75 6 Av brukarane til etablerartenestene i 2011 er det 48 % kvinner og 52 % menn. Andel kvinner har gått monaleg opp i 2011 i høve til tidlegare år, og i 2011 har 41 kvinner nytta etablerarkontoret i Vest-Telemark. 60% av etablerarkundane har registrert verksemda i Brønnøysund. Etablerarkontoret har tilgang på kompetansen til alle medarbeidarane ved VTNU AS. Dette inneber ein robust og kompetent fyrstelineteneste som gjev etablerarane i Vest-Telemark ei serleg god rådgjeving. Den regionale etablerartenesta i Vest-Telemark blir finansiert av Telemark fylkeskommune/innovasjon Noreg, Vest-Telemarkrådet og NAV. Administrativ rapportering går via Innovasjon Noreg. I tillegg til Etablerarkontoret for Vest-Telemark har fleire av kommunane rådgjeving til etablerarar lokalt. Dei fem regionale etablerarkontora i Telemark har eit tett samarbeid om ein felles webportal Etablerarkontora møtest fleire gonger i året for erfaringsutveksling, felles kompetanseheving og samarbeid om ulike tiltak retta mot etablerarar og verksemder i fylket. Rådgjeving i høve til bedrifter Her har regionen ei ordning som tilbyr bedriftene inntil 15 timar gratis rådgjeving. Denne kostnaden vert finansiert av Vest-Telemarkrådet. Rådgjeving utover 15 timar må verksemdene sjølve koste. Bedriftsrådgjevingstenesten har vore stabil dei siste åra og også her har ein tilgang på kompetansen til alle medarbeidarane i VTNU AS. Profilering av Vest-Telemark gjennom Vest-Telemark Portalen. Vest-Telemarkportalen framstår no i ny drakt - ei felles nettløysing med fleire aktørar. Det er Vest-Telemark Næringsutvikling som har ansvaret for drifta av Vest-Telemarkportalen i dag. Vest-telemark.no vender seg mot potensielle tilflyttarar og heimattflyttarar. I tillegg vil me at folk som bur i Vest-Telemark fylgjer med på heimesidene. Dette er portalen der me kan få vise oss fram for omverda og fortelje om regionens kvalitetar og tilbod. Sida skal famne heile Vest-Telemark. I tillegg til VTNU har Vest-Telemarkrådet fått si eiga side og Vest-Telemark Næringsbygg. Prosjektet Telejobb som vert drive av Vest-Telemark Næringsforum har og si eiga side o.s.b. Slik har me samla drift av mange sider til ei ny smart løysing. Innkjøpssamarbeidet for 8 kommunar i Midt- og Vest-Telemark Dette er eit innkjøpssamarbeid som vart starta i 1990 og har til føremål å redusere deltakarkommunane sine utgifter til innkjøp av varer og tenester. VTNU AS er sekretariat for samarbeidet og det er etablert ei eiga nettside. Frå 2012 omfattar samarbeidet 7 kommunar. Felleskommunale utviklingsprosjekt VTNU AS har gjennom mange år koordinert felleskommunale samarbeidsprosjekt. Det er prosjekt Vest-Telemark kommunane går saman om for å betre tenesteproduksjonen. Ein kan nemne:

76 7 Profil. Nytt IT-system for pleie/omsorg IT-systemet er teke delvis i bruk i alle 6 Vest-Telemark kommunane. Eit omfattande opplæringsprogram er sett i verk innan sjukeheimar og heimetenestene. I vidare arbeid har styringsgruppa no prioritert innføring av ny teknologi i heimesjukepleia, med bruk av små datamaskinar for kommunikasjon og dataregistrering (såkalla PDA-ar). Turnusplanlegging er eit samarbeidsprosjekt for 6 kommunar. Målet er betre oversikt og god ressursutnytting. I fyrste omgang blir systemet teke i bruk innafor pleie/omsorg, men systemet kan også nyttast innanfor andre område i kommunane der ein har vaktordningar. Prosjektet er i hovudsak ferdig gjennomført innafor pleie/omsorg. Vidare plan er å bruke systemet aktivt i budsjettprosessen i kommunane (sikrare grunnlagsdata), og å introdusere systemet og bruken i høve til andre område enn pleie/omsorg. Dataflyt - Digitalisering av reguleringsplanar Gab- og kartsamarbeidet inneber at det lovpålagte vedlikehaldet av GAB-data no skjer regelmessig via felles server. Kartløysinga er elles ei generell løysing i fyrste rekke for at publikum (innbyggjarar og hyttefolk) kan ha tilgang til detaljerte, lokale kart. Samarbeidet har no gått inn i ei ny fase med vekt på god integrasjon og dataflyt mellom dei ulike systema i kommunen, noko som gjer det mulig med sikrare og meir effektivt arbeid både for eigne tilsette og andre som er brukarar av kartdata. IKT Strategi Saman med eksterne tilbydarar vert det utarbeidd ein plan som gjev kommunane god kostnadstyring av IT- utgiftene og maksimalt utbytte i høve til investeringar og drift av IT. Bydelivsmeklaren/Bulyst gje det vidare. Prosjektet Vi snur vinden fleire folk til Vest-Telemark er avslutta. På bakgrunn av erfaringar gjort i dette og andre rekrutterings- og bygdeutviklingsprosjekt held Bygdelivsmeklaren fram arbeidet med prosjektet Bulyst gje det vidare!. Med dette prosjektet ynskjer ein å skape ein region som er attraktiv å bu i og flytte til, utvikle trygge bærekraftige bustadmiljø, og gjennom dette oppnå befolkningsauke. I prosjektet Bulyst gje det vidare! vil ein vere spesielt opptekne av bebuarane si rolle og deira ansvar i høve til utfordringane med fråflytting frå regionen. Vest-Telemark Treffet. Her har bygdelivsmeklaren saman med VTNF for 4. året arrangera det årlege treffet i Oslo. Prøvebustader i Vest-Telemark. Vest-Telemark Næringsutvikling AS har arbeidd med eit skisseprosjekt til ev. prøvebustader i kommunane i Vest-Telemark. Ein prøvebustad er eit tilbod til folk som ynskjer å flytte til regionen og som såleis får høve til å leige denne i ein periode for å sjå om dei trivest. Arbeid for utbygging av fibernett/breiband/mobilnett i Vest-Telemark. Breibandutbygging har i mange år vore ei prioritert og vellukka oppgåve for VTNU AS. Ein arbeider no med fiberutbygging til husstandane i Vest-Telemark i samarbeid med kraftlaga i regionen. Når det gjeld mobilnettet har vi fått delfinansiering frå fylkeskommunale midlar og noko frå breibandutbygginga. Vest-Telemark har fått tildelt vesentlege midlar til dette føremålet, noko som har ført til monaleg betre mobildekning.

77 8 Interaktive Telemark. Vest-Telemark Næringsutvikling As har prosjektleiinga av prosjektet Interaktive Telemark. Her samarbeidar vi med andre regionar i Telemark og Telemarkreiser om å få til digital infrastruktur som skal sikre god oppdatering av opplevingstilbod i Telemark. Bl.a er det etablert eit Tellusforum som kvalitetssikrar informasjon inn til ein nasjonal Reiselivsdatabase og prøver ut Informasjonskioskar på ulike stader i regionen. Vandreregionen. Prosjektet Vandreregionen er etablert som eit samarbeid mellom dei 6 Vest-Telemark kommunane, Hjartdal og Tinn. Prosjektet er planlagt å gå føre seg i perioden og har økonomisk støtte frå Fellesfondet og Telemark Fylkeskommune. Målsettinga er å auke kommunane sitt omdøme som bu og opplevingsregion gjennom gode tilbod for vandring. For å få dette til er ein viktig del av arbeidet å fokusere på roller i friluftslivsarbeidet i kommunen, avtaler, samt drift og vedlikehald av turvegane. Dette skjer ved at kommunane samarbeidar med næringsaktørar og frivillige om å kvalitetssikre to attraktive turvegar i kvar kommune med avtaler, merking, skilting og avtaler om drift og vedlikehald. For å profilere tilboda vert det utarbeidd miniguidar og felles presentasjonar med kart og naturinformasjon og ei statisk nettside. Presentasjon av 15 turvegar er no klare. Det er søkt midlar til å vidareføre samarbeidet omkring Vandreregionen i 3 nye år, noko ein vonleg vil få svar på i løpet av våren Vandreregionen i framtida. Med fokus på friluftsliv( vandring), reiseliv og regional utvikling har VTNU saman med tre institutt på Høgskulen i Telemark gjennomført eit kvalifiseringsprosjekt innan reiseliv, opplevelsesnæring og attraksjonskraft. Målet med forprosjektet var å finne strategiar for korleis vandreregionen skal satse for å auke attraksjonskrafta gjennom tilrettelegging for naturbaserte opplevingar. Liv i Vinje. Vest-Telemark Næringsutvikling har i ein periode hatt ansvaret for gjennomføringa av prosjektet Liv i Vinje. Målsettinga på kort sikt er å auke trivsel og livskvalitet for dei som bur i Vinje skulekrins, legge til rette for opparbeiding av nye tomter og ny busetnad samt legge til rette for ny næringsetablering. Av langsiktige mål kan nemnast: auke folketalet, få til betre skule- og fritidstilbod for borna samt legge til rette for at Vinje skal vera ein attraktiv stad å bu, arbeide og oppleve. Prosjektet er gjennomført etter prosjektplanen i 2011 og går no inn i sitt siste år. Felles reiselivsprogram for Vest-Telemark. Dette er eit av tiltaka i strategisk Næringsplan for Vest-Telemark I dette tiltaket har VTNU AS gjennomført to forstudier som vert ferdig vinteren Dette gjeld Ulike oppdrag innan samferdsel og vegutbygging. VTNU AS har i åras løp hatt ulike oppdrag knytt til samferdsel og vegutbygging. Eit fersk døme er prosjektet Høgfartsbane over Haukeli der prosjektleiinga er lagt til VTNU. Målsettinga er å etablere eit Jernbaneforum med tanke på å realisering av Vestlandsbanen over Haukeli.

78 9 Stimulere til utvikling av nye offensive informasjonsformer tilpassa prioriterte målgrupper Gjennom Vest-Telemarkportalen har ein no 628 som likar Vest-Telemark på facebook. Det syner at det er viktig å ta i bruk dei nye medine for å få kontakt med dei yngre målgruppene. Mål 3 Vidareutvikling og nyetablering av verksemder i Vest-Telemark. Legge til rette for næringsutvikling med grunnlag i lokale ressursar Dyrskun Arrangement AS er ein av seks SIVA inkubatorar for mat og naturbasert næring i Noreg. Inkubatorprogrammet har ambisjon om å bidra til fleire vekstbedrifter innan mat- og naturbasert næring innan Målet skal nåast ved å gje potensielle vekstbedrifter innan mat- og naturbasert næring individuell oppfølging i eit innovasjonsmiljø med spisskompetanse på kommersialisering og tilgang til eit bredt nettverk. Øystein A. Løvlie er leiar av inkubatorarbeidet. Gjennomføre strategisk næringsplan og landbruksplanen for regionen Strategisk næringsplan for Vest-Telemark VTNU AS har vore sekretariat i samband med utarbeidinga av den nye strategiske næringsplane som vart vedteke i Vest-Telemarktinget 29.mars Vest-Telemarkrådet har arbeidd med å få finansiert tiltaka i planen. Dette har vore ei krevande oppgåve og det ligg no inne søknader for 5 prosjekt i fylkeskommunen/tuf. Tiltaksretta handlingsplan for landbruk i Vest-Telemark. Den tiltaksretta handlingsplanen for Vest-Telemark vart vedteke i Vest-Telemarktinget 29.mars Det vidare arbeidet med gjennomføringa av planen er lagt til rådmannsutvalet i regionen med Vinje kommune som ansvarleg. Auke tilgangen på risikokapital og offentlege virkemiddel til regionen. Vest-Telemark Næringsbygg AS har etablert selskapet Vest-Telemark Invest AS og stilt 15 mill. kroner til disposisjon for etablering av eit såkornfond. Det er ein føresetnad at ein får inn ytterlegare15 mill. kroner, noko som så langt har vist seg å vera krevande Styrke og utvikle nærings- og rådgjevingsapparatet i Vest-Telemark. Eitt av tiltaka i forrige næringsplan gjekk ut på å vitalisere av næringsapparatet i regionen. Telemarkforsking utarbeidde ein rapport om korleis dette kunne vitaliserast og korleis ein kunne styrke samarbeidet mellom lokalt og regionalt næringsapparat. Rapporten vart handsama i Vest-Telemarkrådet og i kommunane. Konklusjonen frå kommunehøyringa var at ein ikkje ynskte overføring av kommunale personalressursar til regionalt nivå, men at ein ynskte eit sterkare samarbeid innan regionen. I samband med utarbeiding av ny Strategisk Næringsplan var næringsansvarleg i kvar kommune med i arbeidsgruppa som laga planen. Vest-Telemarkrådet vedtok i samband med planen fylgjande: Permanent regional næringsgruppe Det vert etablert ei permanent regional næringsgruppe som består av næringsansvarlege i kvar kommune og ein representant frå Vest- Telemark Næringsforum. Næringsgruppa får mandat til å konstituere seg sjølv og velje leiar. Sekretariat for Vest-Telemarkrådet er ansvarleg for å informere leiar i næringsgruppa fortløpande om næringssaker, samt vere sekretær for gruppa.

79 10 Regionordførar vert invitert til møta som observatør. Det same gjeld representant frå Telemark fylkeskommune. Mandatet for næringsgruppa er å vera rådgjevingsgruppe for Vest-Telemarkrådet, samt å få ei meir koordinert og fagleg god rådgjevingsteneste, med tett samarbeid mellom kommunane. I tillegg skal gruppa legge til rette for målsetjinga om å få gjennomført regionale tiltak/prosjekt i tråd med strategisk næringsplan. Det er og etablert regional gruppe for reiselivsansvarlege. Denne gruppa har prosjektansvaret for Felles reiselivsprogram i Strategisk Næringsplan. Tilrettelegging og utvikling av samhandlingstiltak og næringsklynger, med formål å styrke eksisterande næringsliv og stimulere til knoppskyting, nyetablering og innovasjon. Næringscluster. Vest-Telemark Næringsforum har gjennomføringsansvaret for prosjektet Næringscluster som inngår i i Strategisk Næringsplan for Vest-Telemark. Vi siterer frå VTNF si årsmelding for 2011: Klyngeutvikling, utvikling av samhandlingsarenaer for næringsliv, er rekna for å vere eit viktig tiltak for vekst, innovasjon og utvikling. I Vest-Telemark har vi eit fragmentert næringsliv, med ein næringsstruktur som er prega av mange små verksemder. Målet for prosjektet Næringscluster er: Identifisere, motivere og utvikle ulike næringsklyngemiljø med utgangspunkt i etablerte bedriftsnettverk i Vest-Telemark. Gjennom samarbeid og utvikling av næringsklynger/bedriftsnettverk/møteplassar, skape grunnlag for lønnsam vekst, utvikling og nyetablering. Tanken bak prosjektet er å ta utgangspunkt i det bedriftsnettverket VTNF representerar, og ut frå dette utvikle næringsklyngemiljø som kan skape grunnlag for utvikling. VTNF har arbeidd med prosjektet gjennom Uavklart finansiering har likevel medført ein begrensa aktivitet, sjølv om ein del prosessar er sett i gang. Endeleg avklaring kring finansiering og vidare framdrift skal kome på plass innan fyrste halvår i Etablering av SIVA Næringshage i Telemark. Vest-Telemarkrådet vedtok i april 2011 å sende søknad om to næringshagemiljø i Vest- Telemark, eitt i Fyresdal og eitt i Kviteseid. VTNF vart engasjert i arbeidsgruppa for SIVA satsinga i regionen og vart i tillegg engasjert i å lage søknad for miljøet i Fyresdal. Dette har vore separate prosjekt i Etter handsaming i SIVA og TFK er resultatet at Kviteseid sin hage er tatt opp i Næringshageprogrammet, medan søknaden frå Fyresdal ikkje kom med i denne runden. Miljøet i Fyresdal er oppmoda om å revidere sin søknad og har fått økonomisk stønad til å gjennomføre dette. Vedtaket om etablering av SIVA Næringshage i Kviteseid er både gledeleg og viktig for den regionale utviklinga i Vest-Telemark, og viser at gode næringsmiljø i regionen skaper grunnlag for utvikling og gjev grunnlag for eksterne utviklingsmidlar. Lean-forum i Vest-Telemark. Prosjektet har i samarbeid med Midt Telemark Næringsutvikling arrangert LEAN game, der 4 verksemder frå Vest-Telemark fekk delta. Kurset vart arrangert 19. januar 2012, og ein vil vurdere ei vidareføring av samarbeidet med mål å etablere eit LEAN forum for produksjonsbedrifter i regionen.

80 11 Innkjøpssamarbeid/leverandørutvikling. I samarbeid med Telemark Fylkeskommune og Litt Mitt (NorConsult/Hauglid), er ein i ferd med å gjennomføre eit forstudie for å etablere ein innkjøpsportal for regionen. Denne skal i tillegg danne utgangspunkt for tilbydar- og leverandørutvikling. Ein har førebels hatt eit innleiande møte med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som forvaltar DOFFIN. Målet er å etablere eit tilbydar-cluster av verksemder i regionen. Det er også innleia samarbeid med NHO som skal gjennomføre eige leverandørutviklingsprogram i Telemark i Mål 4 Sikre god infrastruktur i og gjennom Vest-Telemark Vidareutvikle felles strategiar for vegutbygging og skape alliansar for desse. Vest-Telemarkrådet samarbeider med ei rekkje grupperingar når det gjeld infrastruktur: AS Haukelivegen er ein interesseorganisasjon som arbeider for utbygging og standardheving av E 134 og viktige sidegreiner til denne. I styret for selskapet sit representantar frå kommunane langs vegen samt frå 3 av fylkeskommunane. Selskapet spelar ei aktiv rolle i høve til planlegging og påverknad på så vel politisk som administrativt plan. Arbeidsgruppa for E 134/Rv 36 er samansett mellom anna av representantar frå regionane og Telemark fylkeskommune. Gruppa vart danna i 2000 og har som føremål å påverke planlegging og finansiering av konkrete utbyggingsprosjekt på E 134 og Rv 36 i Telemark. Arbeidsgruppa har mellom anna arbeidd aktivt for å få til utbygging av delstrekningar på E 134 og Rv 36 ved hjelp av bompengefinansiering. Rv 41 Telemarksvegen er eit samarbeid mellom dei 6 kommunane langs Rv 4. Viktige arbeidsoppgåverfor gruppa er å legge til rette for Rv 41 som opplevingsveg. I samband med regionreformen har Rv 41 fått riksvegstatus og vil såleis fortsatt vera staten sitt ansvar. Det er nyleg valt ei arbeidsgruppe i vår region som skal organisere tiltak på Rv 41 for å utvikle denne som korridor mot sør og kontinentet. Vest-Telemark Næringsforum er ei næringspolitisk medlemsforeining og ein møteplass for å fremje kompetanse og nettverksbygging mellom dei private verksemdene i Vest-Telemark. Foreininga har i dag omlag 100 medlemmer innan enkeltmannsføretak, verksemder/selskap, rådgjevingsmiljø, forskning, bankar og organisasjonar i Vest-Telemark. Verksemda fungerar som talerøyr for næringslivet i regionen, og har mellom anna engasjert seg i å styrkje samarbeidet i regionen, samferdselsspørsmål, kapitaltilgang m.m. Arbeide for høgfartsbane over Haukeli Jernbaneverket er ferdig med utgreiinga av Høgfartsbane i Noreg. Utgreiinga konluderar med at høgfartsbane er mogleg i Noreg. Utgreiinga som Norsk Bane AS har fått frå Deutsche Bahn slår fast at høgfartsbane over Haukelifjell har større samfunnsnytte enn tidlegare påvist og at denne har best lønsemd av dei alternativa som er utgreidd.

81 12 Arbeidet med realisering av Høgfartsbane over Haukeli er tiltak 4-4 i Strategisk Næringsplan og målet er at dersom det vert bygd Høgfartsbane i Noreg, skal den fyrste gå over Haukeli. Ein arbeider med å etablere eit Jernbaneforum for Haukelibanen som skal gje eit auka politisk trykk for realisering av Haukelibanen. Utvikling av regionens breibandstruktur og mobilsamband Det er investert meir enn 30 millionar kroner i breibandutbygging i regionen dei siste åra i form av RDA-midlar og innsats frå dei ulike kraftlaga. I tillegg har ein fått 2,5 millionar kroner i HØYKOM-midlar frå Staten. Desse midlane er no nytta som planlagt og ein er i hovudsak ferdig med arbeidet. Sluttføring av denne fasen i breibandutbygginga skjer samordna i regi av Telemark fylkeskommune. Det har kome ny løyving frå HØYKOM og frå KRD med føresetnad at ein får på plass også den lokale finansieringa. I samarbeid med andre kommunar i Telemark og Telemark fylkeskommune har Vest-Telemark Næringsutvikling AS kartlagt område med dårleg mobildekning. Det viser seg å vera lita kommersiell interesse for slik utbygging, og ein må såleis foreta utbygging delvis ved hjelp av offentlege midlar.

82 Vest-Telemarkrådet Møte 22.mai 2012 Sak 30/2012 Nasjonal Transportplan , forslag til høyringsuttale Bakgrunn. Telemark fylkeskommune er formell høyringsinstans i samband med rulleringa av Nasjonal Transportplan Med bakgrunn i eit ynskje om å bygge fylkeskommunens uttale på innspel også frå andre aktørar i Telemark, er mellom anna kommunane invitert til å delta i prosessen. På bakgrunn av dialogmøte 28. mars 2012 og vidare dialog mellom fylkeskommunen og dei 4 regionane, er det frå Telemark fylkeskommune utarbeidd Utkast til saksframlegg. Uttaleforslaget er tidlegare sendt kvar enkelt kommune med tanke på merknader og innspel. Det er samstundes signalisert at det er høve for den enkelte kommune til å kome med eigne innspel til transportplanen. Ein gjer merksam på at forslaget til uttale frå Vest-Telemarkrådet byggjer på det nemnde felles utkastet til saksframlegg.(vedlagt) Forslag til vedtak: Vest-Telemarkrådet sluttar seg til det framlagte forslaget til uttale i høve Nasjonal Transportplan

83 Telemark fylkeskommune Pb Skien 22. mai 2012 Høyringsuttale til Nasjonal Transportplan I forslag til Nasjonal Transportplan for er det lagt opp til ei tredeling av transportpolitikken, med fokus på reduksjon i avstandskostnader, regional utvikling og regionforstørring gjennom transportkorridorar. Effektive knutepunkt og kollektivtransport, gange og sykkel som vekstområde i byområda gjev eit godt grunnlag for dette. Dette vil legge til rette for spreiing av folketalsauken som er beskrive i NTP, robuste bu- og arbeidsmarknader utanom dei store bysentra samt satsing på miljøvenlege og attraktive byområde. Vest-Telemarkrådet ser at auka løyvingar til vedlikehald er naudsynt for å ta igjen det store etterslepet på riksvegnettet. Det er imidlertid heilt avgjerande også med nyinvesteringer i vegnettet. Dette kan ein ikkje oppnå utan auka rammer. Dersom ein skal imøtekome dei statlege målsettingane, er det naudsynt med meir enn 45 % auk i ressursane. Men også fylkesvegane er svært viktige i høve til regional utvikling. Med det store etterslepet som er på det fylkeskommunale vegnettet, ser vi det som avgjerande at det blir oppretta tilskotsordningar for å ta igjen etterslepet og få eit løft også på dette vegnettet. Ordninga i dag med investeringar innafor veg og bane etter kontantprinsippet er ikkje eigna til å løyse utfordringane med å utvikle eit framtidsretta transportsystem. Ulike typer prosjektfinansiering må derfor takast i bruk. Telemark vil vera ein aktiv og positiv partnar i eit mogleg prøveprosjekt for å utvikle nye kontraktsformer der drift og utvikling/investering blir sett i samanheng over ein lengre periode. Aktuelle tiltak for å redusere avstandskostnader for næringsliv og innbyggarar er å bygge ut dei nasjonale transportkorridorane og effektive knutepunkt for veg, sjø og bane. Vest-Telemarkrådet stør fylgjande prioritering for Telemark i denne perioden: Utbygging av transportkorridor 5 - E134 Gvammen Århus med oppstart seinast Ny E 134 over Haukelifjell. Bygging må starte i 2015 og heile prosjektet må gjennomførast i løpet av transportplanperioden Utbygging av transportkorridor 3 Planlegging av Sørvestbanen med Grenlandsbanen E18 Rugtvedt Dørdal E18 Langangen Rugtvedt Telefon: E-post: vtr@vest-telemark.no Bank: Fax: Web: Adresse: Granlivegen 1A Veksthuset 3850 KVITESEID

84 2 Grenland havn som intermodalt knutepunkt er avhengig av at dei nemnde prioriterte utbyggingane i dei 2 transportkorridorane blir gjennomført. For å ivareta den heilskapen som er nemnt i fyrste punkt er det fleire prosjekt som er viktige både på RV41, på RV36 og på E134. Rv41 er ein svært viktig samanbindingsveg gjennom 3 fylke og må tilførast midlar for å ta igjen eit betydleg etterslep i vedlikehaldet. På Rv 36 og E 134 vil det i komande periode bli iverksett 100% bompengeinnkreving for å finansiere delstrekningar. Oppfylging av prosjekta på strekningen gjennom Kongsberg og over Meheia (Saggrenda Gvammen) må halde fram i komande periode. Aktuelt tiltak for regionforstørring er utbygginga av Intercitystrekningane. Det er viktig at Eidangerparsellen vert prioritert i 1. periode, og at den planlagte Intercity-utbygginga dannar grunnlaget for vidare jernbanesatsing. Intercity-nettet må planleggast og byggast som ein integrert del av det framtidige høgfartsnettet. Ein lyntogtrase frå Bergen, Haugesund og Stavanger over Haukeli vil knyte Telemark opp mot dei sterke verdiskapingsmiljøa på Vestlandet og vera eit paradigmeskifte innan samferdsel og samfunnsutvikling. For Telemark vil også Bratsbergbanen og eksisterande Sørlandsbane ha ein sentral funksjon. Vi stør også grepet om at kollektivtransport, gange og sykkel må ta trafikkveksten i dei store byområda. Grenland er omtalt i NTP som eit byområde med eit folketal og ein folketalsvekst som krev tiltak for meir miljøvenleg transport. Det er i fleire år arbeidd i Bystrategi Grenland med å løyse denne utfordringa, og ein er no i sluttfasen i planlegging av ei bypakke i tråd med tilrådingar og krav i NTP. Auka statlege overføringar til kollektivtransport, tilskotsordning for sykling i by- og tettstadsområde og auka tiltak for gåande som skissert i NTP, er viktige virkemidlar. Ein forventar å få til eit tett samarbeid med staten gjennom forpliktande avtaler for gjennomføring av bypakke Grenland, og det må løyvast tilstrekkelege midlar for kollektivløysingar ved aktuelle knutepunkt også i distrikta. Venleg helsing Vest-Telemarkrådet Erik Skjervagen Solveig Sundbø Abrahamsen Halvor Homme Ordførar Fyresdal Ordførar Seljord Ordførar Nissedal Arne Vinje Hilde Alice Vågslid Torstein Tveito Ordførar Vinje Ordførar Tokke Ordførar Kviteseid Regionordførar

85 Utkast til saksframlegg Nasjonal transportplan Høringsuttalelse fra. kommune Forslag til vedtak I forslag til Nasjonal transportplan for er det lagt opp til en tredeling av transportpolitikken. Fokus på reduksjon i avstandskostnader, regional utvikling og regionforstørring gjennom transportkorridorer, effektive knutepunkt og kollektiv, gange og sykkel som vekstområder i byområdene gir et godt grunnlag. Det vil legge til rette for spredning av den sterke befolkningsveksten som NTP beskriver vil komme, robuste bo- og arbeidsmarkeder utenom de store bysentra og satsing på miljøvennlige og attraktive byområder kommune støtter prioritering av vedlikehold, for å ta igjen det store etterslepet på vegnettet. Dette er en nødvendighet å opprettholde vegkapitalen. Fylkesvegene er en vesentlig premiss for regionforstørring og regional utvikling, og med det store etterslepet som er på dette vegnettet, ser vi det som avgjørende at det etableres tilskuddsordninger for også å ta igjen etterslepet og få et løft også på dette vegnettet. Det er nødvendig med noen nyinvesteringer. Dette kan ikke oppnås uten en ramme på minimum 45%. For å imøtekomme de statlige målsettingene, som vi støtter onnen akseptable tidsrammer, er det nødvendig med ressurser utover +45%. Ordninga i dag med investeringar innafor veg og bane etter kontantprinsippet er ikkje eigna til å løyse utfordringane med å utvikle eit framtidsretta transportsystem. Ulike typer prosjektfinansiering må derfor tas i bruk. Telemark vil være en aktiv og positiv partner i et prøveprosjekt for å utvikle nye kontraktsformer der drift og utvikling/investering blir sett i sammenheng over en lengre periode. Innspill til tiltak som støtter de tre innsatsområdene: Aktuelle tiltak for å redusere avstandskostnader for næringsliv og innbyggere er utbygging av de nasjonale transportkorridorene og effektive knutepunkt for veg, sjø og bane være vesentlig. For Telemark i denne perioden prioriteres: Utbygging av transportkorridor 5 E134 Gvammen Århus E134 Haukelitunnelene Utbygging av transportkorridor 3 Planlegging av Sørvestbanen med Grenlandsbanen E18 Rugtvedt Dørdal E18 Langangen Rugtvedt Grenland havn som intermodal knutepunkt er avhengig av at de nevnte tiltak for utbygging av transportkorridorene blir gjennomført. For å ivareta den helhet som nevnt i første punkt er det flere prosjekt som er viktige både på RV41 og 100% bompengefinansierte prosjekter på RV36 og E134. Oppfølging av

86 prosjektene på strekningen gjennom Kongsberg og over Meheia (Saggrenda Gvammen) må fortsette i kommende periode. Aktuelt tiltak for regionforstørring er utbyggingen av Intercitystrekningene et grep som vi støtter. Vi er fornøyd med at Eidangerparsellen er prioritert i 1. periode. Den planlagte ice utbyggingen danner grunnlaget for videre jernbanesatsing i hele landet. Vi forventer ekstraordinære midler fra staten for å få fullført dette innen Samtidig vil vi påpeke viktigheten av å se de ulike jernbanestrekningene og koblingene mellom disse i en større sammenheng. For Telemark vil Bratsbergbanen og eksisterende Sørlandsbane ha en slik sentral funksjon. Vi støtter grepet om at kollektivtransport, gange og sykkel må ta trafikkveksten i de store byområda. Grenland er omtalt i NTP som et byområde med en befolkning og befolkningsvekst som krever tiltak for mer miljøvennlig transport. Vi har i flere år jobbet i Bystrategi Grenland med å løse denne utfordringen, og er nå i sluttfasen for detaljeringen av en bypakke i tråd med anbefalinger og krav i NTP. For å få til bypakkene er det imidlertid viktig at alle aktørene bidrar på en reell måte, spesielt siden det er behov for upopulære restriktive tiltak. Dette forutsetter en samtidig satsing for å øke attraktiveten for miljøvennlig transport. Økte statlige overføringer til kollektivtransport, tilskuddsordning for sykling i byog tettstedsområder og økte tiltak for gående som skissert i NTP, er viktige virkemidler-vi forventer å få til et tett samarbeid med staten gjennom forpliktende avtaler for gjennomføring av bypakke Grenland. Det må gis tilstrekkelig midler for å legge til rette for kollektivløsninger ved aktuelle knutepunkt også i distriktene. Problemstilling i få ord. De statlige transportetatene har lagt fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan for perioden Forslaget er nå på høring og det skal legges fram en stortingsmelding som vil være til politisk behandling i vårsesjon Telemark fylkeskommune er formell høringsinstans fra Telemark, men ønsker innspill fra kommunene i forhold til sitt høringsinnspill. Med bakgrunn i egen høringsfrist og behandling i fylkestinget, er kommunenes høringsfrist til Telemark fylkeskommune satt til 20/5-12. Saksopplysninger. De statlige transportetatene la 29/2-12 fram sine forslag til Nasjonal Transportplan for perioden Telemark fylkeskommune er formell høringsinstans fra Telemark og har i forberedelsene til sitt høringssvar vært i samarbeid med regionrådssekretærene. Disse, sammen representanter fra Telemark fylkeskommune, har utgjort en administrativ arbeidsgruppe for å legge til rette for en best mulig samordnet holdning til NTP-forslaget. I den forbindelse blei det arrangert et møte på Bø hotell 28/3-12 hvor samtlige kommuner og representanter fra næringsliv var representert. Med bakgrunn i innspill fra dette møte og gjennomgang av forslaget har den adm.arbeidsgruppa utarbeidet forslaget til felles høingsuttalelse. Høringsfristen for kommunene til Telemark fylkeskommune er satt til 20/5-12.

87 Forslagene som er lagt til grunn for transportetatenes forslag er innenfor gitte rammer henholdsvis -20% i forhold til planteknisk ramme, planteknisk ramme(=dagens nivå), +20% og +45% i forhold til planteknisk ramme. Sammenlignet med dagens rammer inneholder forslaget en dreining mot økt vedlikehold for å redusere etterslepet på dette område. På møte i Bø blei det gitt en klar støtte til dette i forhold til de rammer etatene har arbeidet innenfor. Dersom bevilgningene går utover +45% var imidlertid holdningene at det ville være rom for mer til investering. Det er i forslaget også lagt vekt på at etterslepet på fylkesveier også krever en økt innsats og det er viktig at dette blir hensyntatt ved at fylkeskommunen får stilt til rådighet rammer som gjør det mulig å innhente etterslepet også på fylkesveiene. Det legges til rette for tre hovedinnretninger i NTP-forslaget: 1. Utbygging og utbedring av transportsystemet mellom byene for å redusere avstandskostnader og for å bidra til regional utvikling. 2. Tiltak for regionforstørring og mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner skal gjennomføres i regionene. 3. Kollektivtransport, gange og sykkel må ta trafikkveksten i de største byområdene. Disse samsvarer godt med de synspunkter som kom fram fra de forskjellige regionene i Telemark på møtet i Bø. Her blei det sterkt understreket at det er svært viktig å utvikle de to nasjonale transportkorridorene som går gjennom Telemark. Disse hovedlinjene må ses sammen med tverrgående transportårer som i sammenheng vil utgjøre et transportsystem som vil bidra til å redusere avstandskostnader og regionforstørring ved å knytte fylket sammen. I Bø ble det også understreket at fylkets prioriteringer av enkeltprosjekter som nevnes i forslag til vedtak må bygge oppunder denne helhetstenkningen. For å få et vellykket resultat i forhold til pkt. 3 over er det viktig at man får til et forpliktende samarbeid med statlige myndigheter og andre relevante parter for å oppfylle intensjonene. Det er også uttrykt et ønske om overføring av mer godstransport til bane og sjø. For å lykkes med dette må det legges til rette for utnyttelse av intermodale knutepunkt. (Tilgang til både havn, bane og vei) I vårt fylke har vi Grenland havn som ivaretar dette, men det er viktig at tilførselsårene har en god standard som gir gode logistikkløsninger. For å få en best mulig utnyttelse av ressursene ved utbygging av de forskjellige prosjekter er det viktig med en god forutsigbarhet i forhold til framdrift. En må derfor komme lenger med å utvikle prosjektfinansiering som det finansielle verktøy for en effektiv gjennomføring av prosjektene. En kort oppsummering av forslagene til NTP som angår Telemark for perioden Vedlikehold: Det er positivt at det blir lagt så stor vekt på vedlikeholdsetterslepet. Beskrivelsen av den kjenner vi oss godt igjen i. For Telemark fylkeskommune (TFK) er det spesielt viktig at det i NTP-dokumentet viser til at situasjonen på fylkesveiene er ganske analog med

88 riksveitilstanden på vedlikehold. Det er imidlertid ikke tallfesta noe nivå på satsingen på fylkesveier, men vi må arbeide for at innhentinga av dette etterslepet har samme tidshorisont som på riksveier. Det foreslås at det ved tildeling av rammer blir gjort en gjennomgang for hvert enkelt fylke og dette virker fornuftig ut fra at situasjonen i det enkelte fylke kan være ganske ulik. Statens Vegvesen (SVV) og fylkeskommunen må ha en grundig felles prosess i dette arbeidet. Viktige utbyggingsprosjekter: Det vil alltid være stor oppmerksomhet rundt enkeltprosjekter for store utbygginger og her gis en kort kommentar til disse i forhold til innholdet i NTP. E18: Utbygging av E18 gjennom Telemark omhandler i den kommende tiårsperioden strekningen Langangen Dørdal. Denne strekningen er delt i to etapper hvor Rugtvedt Dørdal bygges først. Det er skapt noe usikkerhet i forhold til de forskjellige rammer om framdriften. Ut fra at Samferdselsdepartementet sjøl inviterte til en rask oppstart av planarbeidet på strekningen Langangen Dørdal vil det nesten være å bli holdt for narr dersom ikke strekningen Rugtvedt Dørdal kan starte opp straks planarbeidet er ferdig beregnet ti høsten Det er bare 45% ramme som gir full sikkerhet for det, men det er mulig å starte opp med egenfinansiering før statens andel kommer slik at prosjektet ikke trenger utsettes til 2018 men ha en oppstart nærmere 2014 også ved 20% ramme. For strekningen Langangen Rugtvedt er det vist til et nytt EU-direktiv for tuneller som medfører at det må foretas en utvidelse med ett løp til i tunellene gjennom Porsgrunn. Det er foreslått 1,3 milliarder kroner til dette, samtidig som det er lagt inn en kommentar på at disse pengene kan inngå i oppstart av ny E18 på strekningen. Det vil i tilfelle muliggjøre en oppstart i som vil henge gått sammen med ferdigstillelse av planarbeidet her. E134: Det prosjektet som er nærmest gjennomføring er Gvammen Århus. Her foregår det en justering av reguleringsplan og det har vært regnet med en oppstart i 2012, seinest 2013 dersom reguleringsarbeidet tar så lang tid. Det må fortsatt arbeides fra vår side for et slikt oppstartstidspunkt og at man er i gang før ny NTP-periode. Dette prosjektet skal fullføres med statlige midler og det er bare med 45% at man er sikret en rask utbygging i forhold til det man har regnet med fram til nå. En annen utbygging som vi i Telemark har vært svært opptatt av er tunellene over Haukeli. Sjøl om de ligger i Hordaland har de stor betydning for oss i Telemark, både for å bygge oppunder E134s betydning generelt, men også som forbindelseslinjen fra Vestlandet over til Grenland og ikke minst Grenland Havn. Haukelitunellene er satt opp med byggestart ved 45% ramme og i perioden Planarbeidet har imidlertid som mål å være ferdig i 2015, og det vil være mulig å starte opp ved bruk av egenfinansieringen i 2015 dersom statlige midler kommer fra En del mindre prosjekter som omfattes av bompengeløsninger på E134 og RV36 er ikke omtalt, men ved rein egenfinansiering bør det være mulig å arbeide videre med disse prosjektene. En strekning som heller ikke er omtalt i planen Gvammen Saggrenda. Her er det utarbeidet en KVU men det er altså ikke satt av statlige midler i perioden. RV41: Det er ikke omtalt prosjekter på denne riksveien. Havn: Innseilingen til Grenland er ført opp med 113 millioner kroner i perioden uansett ramme, mens innseilingen til Kragerø er ført opp med 99 millioner ved 20 og 45% ramme.

89 Jernbane: Eidangerparsellen: For dette prosjektet vil vår oppgave være å trykke på for at oppstarten i 2012 følges opp med de nødvendige årlige bevilgninger for å ivareta en effektiv framdrift av prosjektet. I NTP-dokumentet legges det for øvrig opp ti det uansett ramme. Vestfoldbanen forøvrig: (IC) For Vestfoldbanen for øvrig er det i tillegg til parsellen Holm Nykirke, som er under bygging, og Eidangerparsellen bare varslet oppstart av et prosjekt som er mellom Drammen og Tønsberg. Det er enten Kobbervikdalen eller Nykirke Barkåker. For Telemark er det viktig at hele IC-strekningen får en rask framdrift, og at vi får avklart planleggingen av en framtidige stasjoner i Porsgrunn og Skien. Sørvestbanen: (Oslo Stavanger) For Telemark er det viktig at NTP følger opp Høyhastighetsutredningens anbefaling om at Sørvestbanen vil være mest aktuell som første utbygde høyhastighetsbane og at det i NTP-dokumentet åpnes for å bruke planmidler på denne strekningen. For oss gir det mulighet til å komme i gang med planlegging av Grenlandsbanen (Sammenkoblingen) Bratsbergbanen: Er ikke omtalt i dokumentet, men TFK har avtale om egne drøftinger med samferdselsdepartementet om framtidig drift. I denne sammenheng er verd å merke seg at det i NTP-dokumentet står at utgangspunktet for prioriteringskriterier er at dagens banenett skal bestå av hensyn til godstrafikk som trafikkerer banenettet og at omkjøringsmuligheter for å sikre framkommelighet av godstrafikk er økende. Bypakke Grenland: Strekning Skjelbredstrand Skyggestein er omtalt med statlig tilskudd på snaue 50% og oppstart i 2014 med 45% ramme. Det er ett av to større investeringsprosjekter i første fase av Bypakke Grenland. Resten av finansieringen vil være egenfinansiering og derfor mulighet til oppstart i første fireårsperiode også med 20% ramme. Andre midler er ikke konkret nevnt, men det er beskrevet muligheter for satsing i byområder med store trafikkutfordringer. I den forbindelse er også Grenland nevnt. Det vil være en forutsetning at mye av denne satsingen kommer innenfor kollektivtransport, gang og sykkel. Dette bør matche fase en i Bypakke Grenland hvor over 50% er denne type tiltak. Belønningsordningen vil være viktig for å kunne utnytte statlige midler til tiltak i byområde. TFK har til nå hatt ettårige avtaler, men er lovet forhandlinger med tanke på en fireårig avtale. Kollektivtrafikk: På dette område kunne vi ønsket oss mer konkrete føringer for satsingen. Det er generelle vurderinger av hvordan kollektivtrafikken må utvikles for å løse framtidas transport, men det sies ingenting om hvilke rammer fylkeskommunen vil få for å imøtekomme disse utfordringene. Vurdering fra rådmann. Rådmann legger til grunn for forslag til vedtak at de tiltak som foreslås bygger opp under helhetlige transportløsninger som fører til reduserte avstandskostnader og bidrar til en regional utvikling. Dette fører videre til en regionforstørring som kan legge grunnlag for mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det samsvarer godt med de signaler som blei gitt på NTP-møte i Bø 28 mars. Her blei det særlig understreket betydningen av at de to nasjonale transportkorridorene i Telemark blei sett i sammenheng med tverrforbindelsene mellom disse og hvordan dette knytter fylket sammen,

90 men også legger til rette for en økt samhandling utover fylkesgrensene. En økt satsing på jernbaneutbygging vil i særlig grad ha betydning for det siste. Innenfor byområdene må det legges til rette for at trafikkveksten tas gjennom økt kollektivsatsing og gang og sykkel, men det er også viktig at det legges til rette for kollektivløsninger med aktuelle knutepunkt ute i distriktene. Hvordan Bypakke Grenland kan utvikles i denne sammenheng er avhengig av et forpliktende samarbeid mellom statlige myndigheter, fylkeskommune og kommuner. Rådmann støtter også grepet med økt vedlikehold. Dersom transportnettet skal fungere ut fra den intensjon som her er beskrevet er det viktig at man greier å opprettholde en god standard på eksisterende veier. Også det punktet var det stor enighet om i Bø. Situasjonen er den samme for fylkesveiene og fylkeskommunene må gis rammer som gjør at de settes i stand til å ta inn etterslepet på vedlikehold. For å oppnå en effektiv framdrift av prosjektene er det viktig at man kommer over på et finansieringssystem som bygger på prosjektfinansiering. Rådmann ser det som svært viktig at man innad i fylket kan enes om noen overordnede prioriteringer som bygger oppunder den regionale utviklingen og kan synliggjøre dette. For fylkeskommunens utarbeidelse av sitt høringssvar er det derfor viktig at det legges vekt på innspillene som kom på møte i Bø og kommunenes svar på denne høringen.

91 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 31/2012 Høgfartsutgreiinga forslag til høyringsuttale Bakgrunn. Høgfartsutgreiinga er sendt ut på offentleg høyring med svarfrist 29. juni 2012 jfr. vedlagte høyringsbrev dagsett >> Les hovudrapporten og delrapportar på Jernbaneverkets heimeside Høgfartsutgreiinga er ein del av grunnlaget for framlegget til NTP Fylkeskommunar, kommunar, regionråd og jernbanefora samt trafikkselskap og nærings- og interesseorganisasjonar er bedt om å gje sine uttaler. Saka vert lagt fram for rådet med framlegg til høyringsuttale.

92

93 Jernbaneverket Postboks Hamar 22. mai 2012 Høyringsuttale til Høgfartsutgreiinga Høgfartsutgreiinga til Jernbaneverket konkluderar med at lyntog er mogleg i Noreg. Deutsche Bahns høgfartsutgreiing - som i tillegg inkluderer godstrafikk, langt fleire stasjonar og heile InterCitynettet i planane - viser også særs gode økonomiske resultat for høghastighetsbane i eit fleirbrukskonsept. Den samfunnsøkonomiske effekten for banen mellom Oslo, Stavanger, Haugesund og Bergen via Haukeli er særs positiv. I følgje Deutsche Bahn vil drifta av banen også gje eit overskot som kan betale ned investeringane i løpet av 30 år. Deutsche Bahn har vidare utarbeida særs detaljerte traséplanar, som til saman kan gje opp til 10 stasjonar i fylket. Desse planane kan óg gje eit utvida InterCity-nett til Grenlandsområdet via både Drammen, Eiker, Kongsberg, Notodden/Bø og via Drammen og Vestfold, noko som óg opnar for ein interessant ringbane begge vegar. Til saman gjev dette eit nett som kan knyte både fylket, regionane ikring, heile Sørvest-Noreg og Austlandet tettare saman. Vest-Telemarkrådet vil vise til Stortinget sitt vedtak i Nasjonal Transportplan om at vidare utgreiingar "skal ha bygging av høyhastighetsbane som siktemål", at "et framtidig høyhastighetstilbud ikke bare skal binde sammen de store byene, men også fange opp mellomliggende trafikk" og at "det spesielt bør arbeides videre med konsepter for flerbruksbaner med blandet trafikk av høyhastighetstog, regionstog og godstrafikk." Vest-Telemarkrådet ber om at dette blir fylgd opp i Nasjonal Transportplan , med sikte på utbygging av fyrste line innan I samband med dette ber Vest-Telemarkrådet om at utgreiinga til Deutsche Bahn blir tillagt stor vekt i den vidare prosessen. Vest-Telemarkrådet ser det óg som viktig at InterCity-nettet blir planlagt og bygd som ein integrert del av det framtidige høgfartsnettet. Ein lyntogtrase frå Bergen, Haugesund og Stavanger over Haukeli vil knyte heile Telemark til dei sterke verdiskapingsmiljøa på Vestlandet. Dette vil ha stor verdi for næringslivet i fylket. Lyntogutbygging over Haukeli med tilknyting til Grenland, med InterCity-triangelet via Vestfold og bane vidare langs Agderkysten, vil vere eit paradigmeskifte innan samferdsel og samfunnsutvikling i Telemark og heile Sør- Noreg, i form av eit framtidsretta, fossilfritt transportsystem. Venleg helsing Vest-Telemarkrådet Torstein Tveito Solveig S. Abrahamsen Erik Skjervagen Ordførar Kviteseid Ordførar Seljord Ordførar Fyresdal Regionordførar Hilde Alice Vågslid Arne Vinje Halvor Homme Ordførar Tokke Ordførar Vinje Ordførar Nissedal Telefon: E-post: vtr@vest-telemark.no Bank: Fax: Web: Adresse: Granlivegen 1A Veksthuset 3850 KVITESEID

94 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 32/2012 Elektroniske møterom Bakgrunn. Det ligg føre ei idèskildring for innføring av elektroniske møterom i Vest-Telemark frå Erik Skjervagen. Kommunane i Vest-Telemark har gjennom mange år lykkast i å samle seg i innføring av digitale verktøy, og ein har gode moglegheiter for å samhandle om ein ser seg tent med eit slikt verktøy. Oppstart og gjennomføring av felles utviklingsprosjekt bør følgje PLP prosessen, der fyrste fase vil være å kartleggje måletting, ressursbehov og organisering. Dette fastsettast gjennom mandat/eigars tinging. Framlegg til vedtak: «Vest-Telemarkrådet ber sekretæriatet utforme mandat for innføring av Elektroniske møterom, for handsaming i Vest-Telemarkrådet 21. august.»

95 Idéskildring Dato: tirsdag 8. mai 2012 Navn: Erik Skjervagen Prosjekt: Elektroniske møterom i Vest-Telemark Navn på forslag: Elektroniske møterom Bakgrunn og nytte: Bruk av tenestar som Skype, FaceTimee og Facebook der ein kommunisera med ein eller fleire personar med lyd/bilde/fildeling gjennom internett er stadig meir nytta av private og i arbeidslivet. Det er eit stort potensial ved å utnytte teknologi i kommunikasjon, og slik kunne redusere kostnadar og tidsbruk med lange avstandar når ein har møte og samhandling mellom personarr og fagmiljø (til dømes skule). Det er ynskjeleg å sjå på moglegheitenee for å innføre eit felles lyd-og-bilde-system som er tilpassa behova i Vest-Telemarkkommunane. Skildring: Høgskulen i Telemark avdeling Notodden har innført elektroniske møterom i sin organisasjon. Teknologien som krevjast for å innføre elektroniske møterom er truleg særs tilgjengelig, og for mange er det låg terskel for å nytte ho. Sjå eksempel på løysning her: ORGANISERING En innføring i alle 6 kommunar vil krevjee at samtlege kommunar ser seg tent med reiskapen, og ein må ha god koordinering av innkjøp og opplæring i innføringsperioden. NYTTE Det kan vere ein hensikt å identifisere konkrete oppgåver/ områder ein ynskjer å nytte elektroniskee møterom til (skole, kommuneadministrasjon, internmøter, eksterne samarbeidsarenaer etc.) i ein tidleg fase. Om ein kan måle nytteverdien etter innføringa, vil dette vere positivt for kvalitetssikring av ei eventuell innføring. Forslag til tiltak: Vest-Telemarkrådet ber om å få utarbeidt eit mandat til forstudiet for innføring av Elektroniske møterom i Vest- Telemark. Ei eventuell innføring må styrast gjennom PLP-prinsippet for prosjektprosess. Det er ynskjeleg at administrasjonen i den einskilde kommune undersøkjer behov/ynskje for et slikt verktøy når mandatet til forstudiet er klart. Vest-Telemarkrådet Granlivegen 1A, 3850 Kviteseid, M od@vest-telemark.no

96 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 33/2012 Forstudie. Felles reiselivskoordinering i Vest-Telemark Bakgrunn. Med forankring i Strategisk Næringsplan (SNP) vart det i 2011 sett i gang eit felles reiselivsprogram i Vest-Telemark (SNP 2-2). Felles reiselivsprogram er knytt til satsingsområdet som skal vidareutvikle samhandling kring marknadsføringstiltak som fremjar kjennskap til regionens kultur og identitet. Målsettinga med å samarbeide om reiselivstiltak er å utvikle og fremme regionen som eit berekraftig reisemål, og framstå som eit større og meir heilskapleg produkt. Forstudien skal avdekke korleis ein på sikt skal kunne ivareta dei felles oppgåvene for å sikre den vidare utviklinga, basert på dei behova som er for samordning av marknadsføring og produktutvikling i regionen. Lill Susan Rognli Vale i Vest-Telemark Næringsutvikling AS har utarbeida forstudien som no ligg føre. Dei reiselivsansvarlege i Vest-Telemark som har utføraransvaret for tiltak 2-2 i Strategisk Næringsplan har i fleire møter drøfta arbeidet med forstudien. I møte den vedtok dei å legge fram forstudierapporten for Vest-Telemarkrådet med fylgjande tilråding: «Dei reiselivsansvarlege tilrår at ein avventar handsaminga av forstudierapport «Felles reiselivskoordinering i Vest-Telemark» til Fylkeskommunen har konkludert i sitt arbeid «Organisering og rollefordeling av reiselivet i Telemark». Framlegg til vedtak: Vest-Telemarkrådet sluttar seg til framlegget frå dei reiselivsansvarlege

97 Felles reiselivskoordinering i Vest-Telemark Avsluttande forstudierapport Reiselivets aktørar Av Lill Susan Rognli Vale, Vest-Telemark Næringsutvikling AS

98 Innhold 1.0 Bakgrunn Mål med forstudien Avklaring av omgrep og definisjonar Reisemålet Vest-Telemark Destinasjons-/ Reisemålsselskap Utviklingsaktørar i reiselivet Aktørane i reiselivet Situasjonen i Telemark og ytre føringar som talar for ei sterkare samhandling Oppsummering av lokale ressursar og -behov som er kjend i dag Ressursbehov for å møte framtidige utfordringar Organisering av funksjonar og arbeidsoppgåver Forslag til organisering Forslag til forprosjekt med finansiering

99 1.0 Bakgrunn Om felles reiselivsprogram Med forankring i Strategisk Næringsplan (SNP) vart det i 2011 sett i gang eit felles reiselivsprogram i Vest-Telemark (SNP 2-2). Felles reiselivsprogram er knytt til satsingsområdet som skal vidareutvikle samhandling kring marknadsføringstiltak som fremjar kjennskap til regionens kultur og identitet. Målsettinga med å samarbeide om reiselivstiltak er å utvikle og fremme regionen som eit berekraftig reisemål, og framstå som eit større og meir heilskapleg produkt. Bakgrunnen for tiltaket er ein nedgang i talet på besøkande til Vest-Telemark og Telemark. 1 Kommunane meiner at reiselivet utgjer ei viktig næring i Vest-Telemark, og ynskjer å sjå framover og utvikle destinasjonane i regionen vidare. Ein har behov for samarbeid på tvers av kommunegrensene, og eit felles reiselivsprogram der ulike tiltak er koordinert vil vere eit godt verkty for å lukkast med å auke attraksjonskrafta til Vest-Telemark. Forstudien skal avdekke korleis ein på sikt skal kunne ivareta dei felles oppgåvene for å sikre den vidare utviklinga, basert på dei behova som er for samordning av marknadsføring og produktutvikling i regionen. Bakgrunn for behovet av ein felles reiselivsressurs Reiselivsnæringa i Vest-Telemark er viktig med tanke på attraktivitet og næringsvekst. Næringa har i ei tid vore under sterkt press, og det er mange aktørar som er avhengig av å ha eit velfungerande apparat rundt seg. Det er ulik organisering og finansiering av reiselivssatsingane i kommunane, og det er fleire utfordingar som til dømes gode og forutsigbare kompetansemiljø og personalressursar. Telemark fylkeskommune har varsla endringar i organiseringa av reiselivet i samband med regional plan for reiseliv og opplevingar. I Vest-Telemark har det vore tradisjon for samarbeid innan næringa på fleire område, men initiativet har vore meir eller mindre personavhengig utan formell koordinering. Det er etterspurt ein slik felles ressurs/fordeling blant aktørane. 1 Det er i denne samanheng viktig å nemne at løyvingane av sentrale marknadsføringsmidlar har vorte stadig redusert over ei lengre tidsperiode. 3

100 1.1 Mål med forstudien Ein sluttrapport som inneheld - Bakgrunn for behovet av ein felles reiselivsressurs - Situasjonen i Telemark og ytre føringar som talar for sterkare samhandling - Oppsummering av lokale ressursbehov for reiselivsaktørar som er kjend i dag - Status i dei seks kommunane innanfor: 1) Etablerte destinasjonsselskap 2) Etablerte samarbeid innanfor reiselivsnæringa 3) Fellesprosjekt som går føre seg eller er i ferd med å etablerast 4) Eksisterande kompetansemiljø i kommunen 5) Ressursbehov for å møte framtidige utfordringar - Forslag til forprosjekt med finansiering 1.2 Avklaring av omgrep og definisjonar 4 omgrep bør avklarast innleiingsvis. Desse omgrepa er reisemål, destinasjons-/ reisemålsselskap, utviklingsaktør og reiselivsaktørar. Omgrepa vert sett inn i fylgjande kontekst: 1) Reisemål: kva kjenneteiknar eit reisemål og kva er særskilt med VT som reisemål? 2) Destinasjons-/reisemålsselskap: kva oppgåver skal slike organisasjonar ivareta? 3) Utviklingsaktør: kven er dei sentrale utviklingsaktørane og kva rolle har dei/tek dei? 4) Aktørane i reiselivet: kven er dei? 4

101 1.2.1 Reisemålet Vest-Telemark Eit reisemål er ikkje noko eintydig omgrep. Det er den geografiske staden som den reisande besøker. Det kan vere ein stad, ein by, ein region, ein landsdel eller eit land. I denne samanheng ser me på Vest-Telemark (heretter kalla VT) som eit reisemål. Som reisemål vert regionen ein heilskap samansett av alle dei lokale ulikskapane som pregar VT, med omsyn til opplevingstilbod, private og offentlege aktørar, ambisjonar og haldningar. I dagens reiseliv i VT er det store skilnader mellom dei 6 kommunane. Dette gjeld både i forhold til omfang av og satsing på reiseliv og korleis ein har gjort organisatoriske grep. Det er difor vanskeleg å sjå regionen under eit, då skilnaden mellom dei ulike kommunane gjer at behova er ulike. Dette er ein problematikk andre reisemål i Noreg og strir med. Enkelte stader har dei stilt spørsmål ved om skilnadene mellom destinasjonane eigentleg er så store at det ikkje er nærliggjande med ei optimal felles løysing, då det vert spørsmål om ein kan sjå regionen som eit naturleg reisemål. I VT har me nokre utfordringar knytt til sesongvariasjonar og ambisjonsnivå, men det rår ei positiv haldning til samhandling og samarbeid om å løyse felles utfordringar. 5

102 1.2.2 Destinasjons-/ Reisemålsselskap Reisemålsselskapa eller reiselivets organisasjonar omfattar alle organisasjonar og selskap som er etablert for å ivareta reiselivets fellesoppgåver - uavhengig av geografisk nivå. Organisasjonane kan ha ulike selskapsformer (medlemsorganisasjon, aksjeselskap, stiftelse mm). Fellesnemnaren er at det ofte står offentlege og private interesser bak opprettinga. Det offentlege bidreg til finansiering gjennom kaup av tenester frå selskapa, eller formelle formar for tilskot. Organisasjonanes hovudoppgåver er å ivareta fellesoppgåver innafor utvikling og marknadsføring av reiselivsproduktet. Destinasjonsselskapa skal bidra til å auke tilstrømminga av turistar til destinasjonen og gjere den kjend i marknaden. Nokre av oppgåvene destinasjonsselskapa skal ivareta er: - Profilering og marknadsføring av destinasjonen/staden (organisere og sette ut i livet marknadsføringstiltak, bidra med marknadsdata) - Vertskapsoppgåver - Produktutviklingstiltak (fellesgodar og ikkje-kommersielle ressursar: skilting, turstiar, løypekøyring etc.) - Etablere og drifte heimesider - Koordinering av reiselivsaktørane (brosjyrar, prosjekt, skape møteplassar el.l.) - Planlegging og strategiutvikling - Rettleiing og kompetanseheving - Samfunnskontakt og internmarknadsføring, sikre dialog mellom næringa og offentleg sektor - Skaffe finansiering til drift og aktivitetar Det er openbare utfordringar og dilemma knytt til organiseringa av reiselivet. I dag rår det likevel ei semje om at det er behov for å koordinere marknadsføring av destinasjonar og at dette krev organisatoriske grep. Ein er nok ikkje like samde om kven som skal ta desse grepa og kven som skal drive slike organisasjonar. Ved reisemålsmarknadsføring er det ein føresetnad at ein når ut til marknaden. Ved utgangen av 2011 ser ein at det langt på veg er etablert ein rasjonell struktur for marknadsføring av 6

103 Noreg som reisemål. Dette skjer gjennom dei øvste tre nivåa i organiseringspyramiden nedanfor. Dei 2 nedste nivåa marknadsførar den enkelte destinasjon eller stadsnivået. Det er viktig å skilje mellom to operative hovudoppgåver: marknadsføring av reisemål og reisemålsutvikling. Dette inneber å setje produktutvikling og produksjon på den eine sida og marknadsføring og sal på den andre. Det er ein føresetnad at dei to kommuniserar og samarbeidar. Reisemålsutvikling handlar om å leggje til rette for å produsere opplevingar for dei tilreisande der dei er på besøk. Reisemålsutvikling har altså eit heilt anna og nært fysisk preg enn reisemålsmarknadsføring som vender seg til turisten i hans heim/på heimstaden. Korleis ein etablerar eit organisasjonsapparat i forhold til å ivareta fellesoppgåver innafor reisemålsutvikling er eit ope spørsmål. Dette heng i stor grad saman med korleis fylkeskommunar og kommunar har organisert sitt arbeid med reiseliv. Ansvar for produktutvikling ligg hos verksemdene og ansvar for stadsutvikling ligg både hos kommunane og verksemdene. Kompetanse, råd og kapasitet til å gjennomføre produkt- og stadsutviklingsoppgåver kan kjøpas av relevante leverandørar. 7

104 1.2.3 Utviklingsaktørar i reiselivet Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Noreg I Noreg sorterar reiselivsnæringa primært under Nærings- og handelsdepartementet. Departementets viktigaste oppgåve i gjennomføringa av norsk reiselivspolitikk er som eigar og premissgivar til Innovasjon Noreg (heretter kalla IN). På departementets heimeside er IN skildra slik: Innovasjon Norge fremmer bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløser ulike distrikters og regioner næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Noreg er difor det fremste organet av det me kan kalle dei statlege verkemiddelapparata for reiselivet. Gjennom sine reiselivsavdelingar i varetek IN marknadsføringa av Noreg på nasjonale og internasjonale marknader. Marknadsføringsarbeidet i IN drivas under merkevara visitnorway.com. Utviklingsprosjekta i IN går i hovudsak føre seg gjennom regionale kontor (fylkesvis), medan det utadretta marknadsarbeidet går føre seg i ei sentral eining. Fylkeskommunen Fylkeskommunen har stor grad av lokaldemokratisk fridom til å organisere verksemda slik kvart fylke finn det mest hensiktsmessig. Fylkeskommunane har difor heller ikkje ein fast organisasjonsstruktur, og i tråd med dette er det skilnader i korleis reiselivet er plassert i fylkeskommunanes organisasjonskart. Fylkeskommunanes engasjement i marknadsføring knytt seg ofte til etablering av og tilskot til marknadsføringsorganisasjonar på landsdelsnivå. I Telemark skjer dette på fylkesnivå gjennom Telemarkreiser. Elles vil fylkeskommunanes engasjement vere avhengig av kor stor reiselivsnæringa er i fylket, kva form for reiseliv som utøvas og korleis fylkeskommunen ser si rolle i dette bilete. Regjeringa ynskjer ikkje å definere rolla som regional utviklingsaktør, men har sagt at rolla må gis eit innhald av fylkeskommunane sjølve. Telemark Fylkeskommune (heretter kalla TFK) skriv i sitt utviklingsstrategidokument 2 fylgjande om si eiga rolle som utviklingsaktør: 2 kilde: Utviklingsstrategi for Telemark fylkeskommune frem mot forvaltningsreformen i 2010 : TFK/add/KnGWebsider.nsf/.XAppWPLookupNewsByUniversalID/7A12880F8476C099C /$FILE /Utviklingsstrategi% pdf 8

105 Regionalt utviklingsarbeid er knytt til å: a. Skape samarbeid mellom aktørar frå ulike sektorar og forvaltningsnivå, mellom det offentlege og frivillig organisasjonsliv, samt mellom det offentlege og næringslivet. Fylkeskommunen skal i mindre grad vere ein utøvar av mynde og i større grad ein partnar i regional utvikling, med ansvar for å etablere møteplassar, lede regionale partnarskap, inngå i nettverk og ha dialog med aktørar og brukargrupper. b. Sjå samanhenger mellom ulike sektorar, sette dagsorden og identifisere problemstillingar som er knytt til regional utvikling i eige område. Føremålet med å etablere regionale partnarskap er å medvirke til meir heilskaplege løysingar. c. Utvikle strategiar for å fremje ynskja samfunnsutvikling i eigen region. Det er i fleire samanhengar peikt på at det er i rolla som regional utviklingsaktør at fylkeskommunen i minst grad har lukkast. TFK seier sjølv at utviklingsoppgåver, som i lengre tid har vore ein sentral del av fylkeskommunens oppgåveportefølje, i periodar har kome i skuggen av tunge tenesteoppgåver som helse og utdanning. Nokon fylkeskommunar har vore særlig opptatt av å utvikle samhandlinga med kommunane gjennom ulike formar for partnarskap. I TFK er dei fleste partnarskap som er inngått knytt til tema helse Aktørane i reiselivet Aktørane i reiselivet delast gjerne inn i fylgjande næringar: Kjernenæringar Overrislingsnæringar Kjernenæringane i reiselivet er dei verksemder som leverar dei tenestene som gjer reisa og opphaldet mogleg, samt dei som legg til rette for aktivitetar og opplevingar for dei tilreisande: 1) Attraksjonar og aktivitetar 2) Overnatting 3) Servering 4) Transport Overrislingsnæringar er bedrifter eller kommersielle aktørar som leverer deler av omsetninga til dei besøkande. 9

106 2.0 Situasjonen i Telemark og ytre føringar som talar for ei sterkare samhandling I arbeidet med Telemark fylkes Regional plan for reiseliv og opplevelser er det fem områder ein ynskjer å satse på: organisering, marknadsføring og profilering, områdeutvikling, kvalitet og kompetanse og innovasjon. Me ynskjer å vere på banen og i vår region og vurderar no organiseringa lokalt i takt med at TFK fremjar sin nye strategi. Planen vart vedteke i fylkestinget den Det er no sett i gang ein særskild prosess med tanke på den framtidige organiseringa av reiselivet i Telemark. Kaizen AS har i denne samanheng utarbeidd ein rapport som fremjar to ulike modellar for organisering med utgangspunkt i Telemarkreiser. I NHO reiseliv strukturutval sin rapport frå mai 2011 om reisemålsselskapa i Noreg, er ein av hovudkonklusjonane at utvalet anbefaler ei konsolidering og samordning av reisemålsselskapa og oppgåver der det vil gi betre kostnadseffektivitet og frigjering av midlar til operativt arbeid i marknaden. 2.1 Oppsummering av lokale ressursar og -behov som er kjend i dag Situasjonen i VT når det gjeld ressursar som er avsett til reiseliv i dei enkelte kommunane varierar i stor grad. Dei fylgjande tabellane er sett opp for å synleggjere no-situasjonen og arbeidsoppgåver og ressursar innafor gjeldande organisering. Etablerte destinasjonsselskap i VT: Kommune Destinasjonsselskap Vinje VisitRauland Seljord Møtestad Seljord AS Kviteseid VisitVrådal Sa Nettsider for reiseliv: Tokke Seljord Fyresdal (Autentiske Fyresdal) Nissedal (noko info på kommunen si heimeside) Kviteseid (nettside driftet av Vrådal Turistservice. er enno ikkje i drift) Vinje ( er per tida under etablering) 10

107 Betjent turistinformasjon: Tokke Heilårsope Seljord Heilårsope Fyresdal Sommarope Nissedal Sommarope Kviteseid Sommarope (Kviteseid Bryggje og Vrådal) Vinje Heilårsope (Rauland)/ Sommarope (Tenestetorget)/ Sommarope (Haukeli) Stillingar kommunalt avsett til reiseliv Kommune Stilling % til reiseliv Vinje Næringssjef (+ næringskonsulent?) Tokke Reiselivskonsulent 80% Kviteseid Kommunalsjef for næring og kultur Seljord Kulturkoordinator + turistvert? Nissedal Næringskonsulent, 10 % reiseliv? Fyresdal Næringssjef + Ragnhild X% stilling Etablerte samarbeid og fellesoppgåver innafor reiselivsnæringa o Vest-Telemark brosjyra o Felles reiselivsprogram o Tellus Forum o Web-forum Fellesprosjekt som går for seg eller er i ferd med å etablerast i Vest-Telemark o Vandreregionen o Guidekorps øvre Telemark o Informasjonstavler o Telemarkkanalen (Kviteseid og Tokke) o Telemark 2.0 (Kviteseid og Vinje) o Sogelandet o Vest-Telemark brosjyra o Godt Gjemt o Felles nettportal (digitale fellessatsingar) o Pilegrimsvegen o Friluftsråd Eksisterande kompetansemiljø i kommunane Vinje Kviteseid Tokke Miljø rundt destinasjonsselskap, reiselivsnæringa på Rauland + Haukeli, Innovativ Fjellturisme, Vidda Vinn, Morgedal utvikling og VTM, sentrale aktørar i hotellbransjen + miljø knytt til VisitVrådal, Vrådal Panorama Dalen hotell, Dalen Villmarksenter, Telemark Adventure 11

108 Fyresdal Nissedal Seljord Faun naturforvaltning, Sporten, prestegarden ved gamle reiselivslaget som no er inne i Næringslaget, campingaktørar Historiske Hotell, campingaktørar, Dyrskun arrangementskompetanse og Møtestad Seljord 3.0 Ressursbehov for å møte framtidige utfordringar Forstudien har avdekt fylgjande behov i VT: 1) Ein treng ein koordinerande funksjon som kan løyse felles oppgåver på regionnivå 2) Ein treng ein fagkunnig person som kan støtte opp om enkeltaktørane i reiselivet med rådgjeving i forhold til utvikling av reiselivsprodukt. 3.1 Organisering av funksjonar og arbeidsoppgåver Samarbeid og organisering er eit verkemiddel for å nå felles målsettingar, og ikkje eit mål i seg sjølv. Det er arbeidsoppgåvene som må organiserast, og då må arbeidsoppgåvene ein skal samarbeide om fyrst definerast slik det er forsøkt gjort i avsnitt 2.1. Deretter kan ein sjå korleis ein best kan organisere dette arbeidet. I VT er det uttrykt behov for å ansvarleg gjere ein person som kan utføre regionale fellesoppgåver som til dømes VT-brosjyra. Me vel å kalle ein slik personressurs eller funksjon for koordinator. Eit suksesskriterium for å kunne etablere eit koordinerande nivå er at dette vert sett som eit rasjonelt og effektivt verkemiddel for å realisere felles mål. Koordinatoren må difor vere reiselivskunnig for og å kunne tene som ein fagleg ressurs og støtte for kommunane og næringa i regionen. Han må vere tett på næringa og tilgjengeleg for dei aktørane som treng råd og rettleiing for produktutvikling. Initiativ for og retning på produktutvikling må kome frå aktørane sjølve, men koordinatoren skal bidra til å stimulere til utvikling. Koordinatoren bør difor ha tett dialog med den regionale etablerartenesta, samt vera tett på andre kompetansemiljø i regionen. Koordinatoren kan ikkje åleine dekkje alle kompetanseområda. Han må vere ein del av eit nettverk kor han kan ha oversikt over kva for kunnskap som til einkvar tid kan trekkjast inn. Døme på viktige regionale kompetansemiljø er: FAUN naturbaserte opplevingar Dyrskun arrangementskompetanse VTM formidlingskompetanse HiT avd. Rauland kulturkompetanse 12

109 Rauland Turist nettkompetanse Kandesign designkompetanse MTNU/Telemarkreiser vertskapskompetanse Koordinatoren skal ha oversikt, trekkje i trådar og spinne nettverk. Det er avgjerande at han og arbeidar inn mot og i tett dialog med fellesapparatet (Telemarkreiser). Oppgåva for koordinatoren vert å knyte saman dette triangelet: Fellesapparat Telemarkreiser Koordineringsnivå VT Koordinator Verdiskapings- og vertskapsnivå VT kommunane Reiselivsnæringa Finansiering Ein viktig føresetnad må vere å få fullfinansiert koordinatorfunksjonen i fellesskap av kommunane eller regionen. Om ein slik funksjon ikkje vert fullfinansiert vil koordinatoren måtte nytte tida si primært til å skaffe finansiering. Dette ser me er utfordringa i om lag alle destinasjonsselskap i landet. Målet med ein slik funksjon må vere at koordinatoren skal vere 100% operativ. Dette inneber ein stor kostnad, men det er avgjerande at ein tenkjer langsiktig skal ein lukkast med ei slik satsing. Det er ein tidkrevjande prosess å finne gode samarbeidsløysingar og utvikle reiselivet. For å tiltrekkje turistar til regionen treng me å sikre eit strategisk og langsiktig arbeid. Lokalisering Koordinatoren bør vere knytt til ei form for arbeidsfellesskap. Det vil vere uheldig og sårbart å plassere vedkomande åleine. Eksempel på slike fellesskap kan vere Møtestad Seljord, Veksthuset i Kviteseid, FAUN i Fyresdal eller som del av ein næringshage i regionen. 13

110 Koordinatoren treng eit utadretta miljø kring seg, og må vere mobil då han skal dekkje heile VT. Utfordringar Me har nokre utfordringar i regionen som kan påverke ei eventuell oppretting av ein koordinatorressurs i VT. Dei største utfordringane er: - Store sesongskilnader (sommar og vinter) mellom destinasjonane i VT - Ulike ambisjonar i dei 6 kommunane når det gjeld satsing på reiselivet Eg vil og nemne at ein kan stille spørsmål ved om VT per i dag er eit naturleg produktområde for dei tilreisande. 3.2 Forslag til organisering For å imøtekome dei behova som er skissert kan ein sjå for seg to ulike måtar å organisere arbeidet på. Alternativ A) - Kjøp av tenester for å koordinere og utføre fellesoppgåver Om ein vel dette alternativet vel ein å fortsetje som før, men med auka bevisstheit rundt samarbeidet. For å gjennomføre fellesoppgåver på regionnivå kan ein fortsetje å kjøpe tenester direkte frå eksterne aktørar som er tilgjengelege i dag, som til dømes FAUN, Dyrskun mat og kompetanse, VTNU o.s.b. Spørsmål og behov for produktutvikling kan koplast til næringskontert i kommunen eller etablerarkontoret. Vel ein ei slik løysing har ein primært fokus på oppgåveløysing og lite fokus på langsiktigheit og strategi for reiselivsutviklinga i regionen. Alternativ B) - Opprette ein koordinator funksjon Det å opprette ein koordinatorfunksjon i regionen er starten på eit langsiktig, strategisk og forpliktande samarbeid. Ein kan i denne samanheng gjere nytte av dei pågåande prosessane i fylket, og auke ambisjonsnivået i regionen Ein koordinatorressurs kan ivareta og utføre til dømes - Fellesoppgåver for regionen - Fellesoppgåver for Telemarkreiser/TFK 14

111 - Rettleiing av næringsaktørar - Kontakt mot Telemarkreiser og TFK - Reisemålsutvikling/regionutvikling - Koordinere tematiske samarbeid - Ivareta nettverksfunksjon - Arbeide med partnerskap mot TFK Vel ein ei slik løysing kan ein kan hende i ei oppstartfase kunne få til ei medfinansiering frå TFK. Koordinatorfunksjonen kan lanserast som ein pilot i den pågåande omorganiseringa i fylket. Me veit at fylkeskommunen har store utfordringar i denne prosessen og kan hende vil dei sjå dette som eit positivt initiativ i ein elles vanskeleg situasjon. Koordinatorfunksjonen slik den er skissert til no fell og i stor grad saman med Rolf Akselsen/Kaizen sin organiseringsmodell 2 som er presentert i rapporten Den offentlige reiselivs organiseringa i Telemark. Denne modellen inneber eit overordna Visit Telemark AS (foreslått nytt namn på Telemarkreiser) som eit marknadsføringsselskap med lokale koordineringsavdelingar. Dette inneber i fylgje Akselsen at kommunar og destinasjonar vert tilbydd reiselivskoordinatorar gjennom egne avdelingskontor, i nært samarbeid med aktørane på verdiskapings- og vertskapsnivået, dvs. verksemdene og kommunane. Ei langsiktig strategisk satsing på å styrke reiselivet i regionen samanfell og med vedtekne plandokument som Regional plan for reiseliv og opplevelser, Bærekraftige Telemark og Regionalplan for nyskaping og næringsliv. Dette bør reflekterast i ei vilje til strategisk satsing i VT regionen. Skal ein lukkas med ei strategisk og langsiktig satsing bør ein arbeide med å få til eit partnarskap med TFK: Partnarskap Reiseliv. I eit slik partnarskap kan Innovasjon Noreg avd. Telemark, Telemarkreiser, HiT og regionsamarbeida i Telemark eventuelt inngå. Reiselivsnæringa (både det offentlege og aktørane) treng langsiktige og føreseielege rammer når det gjeld mellom anna finansiering. Det kan vere mogleg å søke om til dømes VRI midlar 3 til å gjennomføre partnarskap for utvikling av reiselivsnæringa. Hedmark Fylkeskommune og Buskerud Fylkeskommune er døme på fylkeskommunar som har inngått partnarskap på reiseliv, kor det i Buskerud er organisert gjennom eit VRI prosjekt. 3 Virkemiddel for regional innovasjon 15

112 4.0 Forslag til forprosjekt med finansiering Prosjektspesifikasjon (mandat/oppdrag frå eigar) Prosjektfase: Forprosjekt Prosjektnamn Felles reiselivskoordinering i Vest-Telemark Prosjektmål Skildre fyrst måla for hovudprosjektet (så langt det er mogleg) og deretter resultatmåla for det aktuelle forprosjektet Mål for hovudprosjektet: Effektmål: Etablere best mulig samhandling innanfor reiselivsarbeid på kommunalt nivå på tvers av kommunegrensene i Vest-Telemark, og sikre eit godt fagleg reiselivsmiljø i regionen. Resultatmål: Etablere ein felles ressurs retta mot reiselivsnæringa i Vest-Telemark. Resultatmål for forprosjektet: Ein sluttrapport som inneheld Del 1) Koordinerande funksjon - Organisering av koordinatorens arbeidsoppgåver (korleis koordinatoren skal løyse arbeidsoppgåvene som er definert i forstudien) - Konkretisering av kommunanes behov - Finansieringsnøkkel (fellesoppgåver som skal løysas og kommunanes behov) - Forankring av koordinatorfunksjonen - Lokalisering Del 2) Partnarskap reiseliv Kartlegge moglegheiter for partnarskap på reiseliv i Telemark herunder: - Definere potensielle partar og kartleggje interesse blant disse - Forslag til organisering av partnarskap og mogleg finansiering - Innhente erfaringar frå andre partnarskap Det skal utformast ei evaluering med: - Konklusjon frå gjennomførte tiltak i forprosjektet, med anbefaling om vidare tiltak - Forslag til hovudprosjekt med tiltaksplan og budsjett for å gjennomføre målsettingane i prosjektet Avgrensing: Forprosjektet skal ha fokus på den offentlege organiseringa av reiselivet i regionen No - situasjon Skildre nosituasjon og utfordringane prosjektet skal løyse, dvs. kvifor prosjektet skal gjennomførast Det er gjennomført ei forstudie kor følgjande er kartlagt: Bakgrunn for behovet for ein felles reiselivsressurs Situasjonen i Telemark, og ytre føringar som talar for ei sterkare samhandling. Oppsummering av lokale ressursbehov for reiselivsaktørar som er kjend i dag Status i dei seks kommunane innanfor: o Etablerte destinasjonsselskap o Etablerte samarbeid innanfor reiselivsnæringa o Fellesprosjekt som gjeng føre seg eller er i ferd med å etablerast o Eksisterande kompetansemiljø i kommunane o Ressursbehov for å møte framtidige utfordringar Forslag til forprosjekt med finansiering 16

113 Prosjektskildring Gi ei kort skildring av omfang og plan for gjennomføringa. Organisasjon Kva for krav har prosjekteigar til organiseringa? Del 1) Kva koordinatoren skal gjere og korleis ein skal finansiere dette arbeidet Del 2) Kartleggje moglegheiter for partnarskap Tidsperiode for forprosjektet er andre halvdel av Avsluttande rapport skal føreligge Prosjekteigarar: Reiselivsansvarlege i Vest-Telemark (etter mandat i VTR) Prosjektansvarleg (PA): Prosjektleiar (PL): Prosjektgruppe: Ressursbruk Prosjektleiar må ha frikjøpt tid til arbeidsoppgåvene (ca 20% stiling i 6 mnd.) tilsvarande 170 Kva for ressursar timar. Det må og gjennomførast 3-4 møter i prosjektgruppa i perioden. Budsjett for reise, blir stilt til møter og eventuell ekstern bistand ca ,- kr. disposisjon. Finansiering: prosjektet Felles reiselivsprogram for Vest-Telemark, SNP i Vest-Telemark. 17

114 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 34/2012 Pilegrimsvegen. Status regionale prosjekt Bakgrunn I møte 1. mars 2011 fekk Vest-Telemarkrådet ei fyrste orientering om prosjektet. I orienteringa kom det fram at ein står ved eit vegskilje i høve til mogleg vidare satsing, og at Telemark fylkeskommune har gjeve tilsagn om ei årleg støtte på kr ,- over 2 år til vidareutvikling av prosjektet under føresetnad av fullfinansiering. Det vart etter dette halde møte mellom representantar frå interessegruppa Pilegrimsvegen til Røldal, Vest-Telemarkrådet og Vest-Telemark Næringsutvikling, der det kom fram klåre ynskje om vidareføring av prosjektet. På denne bakgrunn vart det laga ein prosjektspesifikasjon (mandat) for eit forstudie etter PLPmetoden med målsetjing å klårlegge arbeidsoppgåver, økonomisk omfang og ressursbehov for eit vidare forprosjekt og mogleg hovudprosjekt. Målet for hovudprosjektet er at pilegrimsvegen gjennom Telemark til Røldal skal ha status som nasjonal og internasjonal pilegrimsveg der vegen er tilrettelagt for ålmenn bruk og knytt til det nasjonale og europeiske pilegrimsnettet. Prosjektperioden for forstudiet vart sett til 3 månader med rapport innan 1.januar Rapporten ligg no føre med forslag om å etablere eit forprosjekt over 2 år med målsetjing at Pilegrimsvegen skal vera kvalitetssikra i høve til rydding og merking og at næringslivet må involverast mellom anna i høve til produktutvikling. Rapporten rår også til at den administrative delen av prosjektet leggjast inn under prosjektleiing for Vandreregionen mellom anna for å dra vekslar på det etablerte nettverket. Rapporten skisserer også eit hovudprosjekt som ei mogleg vidareføring av forprosjektet I brev datert 23. februar 2012 frå Pilegrimsvegen til Røldal v/ragnvald Christenson vert det mellom anna vist til at arbeidet har teke lang tid og at organisasjonen ikkje er villig til å halde fram vidare samarbeid omkring prosjektet. Pilegrimsvegen til Røldal dreg derfor prosjektet attende med tanke på å arbeide for fullfinansiering på annan måte. På rådsmøte 20. mars 2012 fastsette Vest-Telemarkrådet at ein som prosjekteigar til forstudien vil sjå på videreføringa av prosjektet i samband med rådsmøte i mai. Ein vil sjå på eventuell framtidig generell prosjektfinansiering av alle VTR sine prosjekt mot årsskiftet På møtet med reiselivsansvarleg i Vest-Telemark vart følgjande understreka: Reiselivsansvarlege ynskjer å få presisert sitt mandat i høve Vest-Telemarkrådet. Ein ynskjer å vera eit rådgjevande organ for Vest-Telemarkrådet ikkje rådgjevande organ for rådmannsutvalet. Det vart presisert at tilrådinga frå dei reiselivsansvarlege måtte fram i saksdokumenta, med fyljande vedtak: «Dei reiselivsansvarlege tilrår at ein går vidare med eit toårig forprosjekt med Vest- Telemarkrådet som prosjekteigar.»

115 FAKTA Fakta om eigarskap Ragnvald Christenson med historielaga i Vest-Telemark, og Pilegrimsvegen til Røldal er dei formelle eigerane av både løyvingane frå Telemark Fylkeskommune ( over 2 år) og den opprinnelege prosjektplanen tilhøyrer eigerane av Pilegrimsvegen til Røldal. Forstudiet som var tinga av Vest-Telemarkrådet 20. September 2011 var tinga med tanke på eit samspill mellom Vest-Telemark-kommunane og historielagas prosjektplanar for Pilegrimsvegen til Røldal. Forstudiet og rapporten er eigd av Vest-Telemarkrådet, og organisering ser ein av mandatet. Det kom fram på rådsmøte at Vest-Telemarkrådet vil gjera vedtak om kva ein vil med prosjektrapporten frå forstudiet, der mellom anna reiselivsnæringa har engasjert seg. Fakta om PLP prosessen:

116 Prosjektstatus Prosjektoversikt pågåande prosjekt tinga av VTR NR Prosjekt PE PA PL 10 Vest-Telemarkportalen VTR OD SH 35 Etablerarkontoret i Telemark VTR HK SVH 41 Bedriftsrådgjeving VTR HK HK 52 Hyttefolk som nye bebuerar VTR KGH OD 54 Høykom. breiband VTR HK BS 56 Bygdeliv/tilflytting VTR HK LSRV 70 Vest-Telemarktreff VTR HK EK 71 Kommunal tjenesteyting VTR HK HK 78 Samordning og VTR HK HK kvalitetsutviklingstiltak retta mot born 79 Kvalitetskommune VTR HK HK 81 Politiker 2020 VTR HK OD 87 LAN party VTR HK EL 504 Samferdsel - SNP VTR HK BS 505 IKT Strategi VTR HK BS 515 Strategisk Næringsplan VTR HK HK FORKORTINGAR: PE Prosjekeigar / tingar NAMN I PROSJEKTA Haldor Kaasin Initialar HK PA Prosjektansvarleg Kjell Gunnar Heggenes Ole Dalen KGH OD PL Prosjektleiar SIlje Hegg Svein Henriksen Børge Skårdal SH SVH BS Lill Susan Rognlli Vale LSRV Økonomistatus, sjå eige Eivind Kaasin Elisabeth Lid EK EL dokument. Framlegg til vedtak: Vest-Telemarkrådet ynskjer ikkje å gå vidare til forprosjekt med Piliegrimsvegen. Prosjektet avsluttast etter ferdig sluttrapport til forstudie.

117 Forstudie rapport- Pilegrimsvegen til Røldal Utarbeidet av i regi av VTNU ved Marte Midttun Lie Bakgrunn Arbeid med prosjektet «Pilegrimsvegen til Røldal» ble startet allerede i 1999 og mye engasjement og innsats er lagt ned for at pilegrimsveien er slik den framstår i dag. Etter en periode med delevis prosjektledelse i regi av Vest-Telemark Museum har dette falt fra og styret for Pilegrimsvegen til Røldal har møtt utfordringer når det komme til å finansiere opp videre drift. Telemark Fylkeskommune har gitt tilsagn på kr over en 2-års periode, men disse vil ikke bli utbetalt dersom ikke den resterenede finansieringsplanene blir realisert. Vest-Telemark Rådet ble kontaktet av styrets leder, Ragnvald Christensson, med forespørsel om å hjelpe prosjektet videre. Denne arbeidsoppgaven ble så delegert til Vest-Telemark Næringsutvikling som, på bakgrunn av mandatet har utarbeidet denne forstudien. Forstudie/forprosjekt Denne forstudien tar utgangspunkt i arbeidet som allerede er lagt ned fra styret i Pilegrimsvegen til Røldal, Una Høydal, Eilev Erikstein og annen skriftlig dokumentasjon. Målet er å vurdere muligheten for et forprosjekt i lys av finansiering og organiseringsutfordringer, samt skissere tiltak i forprosjektfasen. Et viktig grunnlag for studien er å avdekke eventuell interesse fra næringslivet langs ruta. Dette er avgjørende i et næringsutviklingsperspektiv og også for å se mulig potesiale for en eventuell videre vekst. Hovedprosjekt Mål for fremtidig hovedprosjekt er, som definert av styret i Pilegrimsvegen til Røldal, å løfte pilegrimsveien frem som et viktig produkt i den regionale reiselivssatsningen og å knytte pilegrimsveien til nasjonale og internasjonalt pilegrimsnettverk. Nå situasjon Pilegrimsvegen til Røldal var i bruk i mange hundre år og denne gamle veien har nå kommet til «heder og verdighet». Pilegrimsveien som fenomen dekker et behov i det moderne samfunn med åndelige, fysiske og naturnære opplevelser og innehar 5 sentrale element; kultur, religion, historie, natur og næring. Det er gjennomført et stort lokalt arbeid rundt relanseringen av Pilegrimsvegen Seljord- Røldal, blant annet har det blitt utgitt en viktig kulturhistorisk veibok («Fann eg dei stigar» av Una Høydal). Det har i flere år blitt jobbet med å organisere pilegrimsvandring fra Vest- Telemark til Røldal og det har, frem til i dag, blitt arrangert 8 slike organiserte turer. Det er et mål for Pilegrimsvegen at den blir tilgjengelig for individuelle og grupper som ønsker å gå på eget initiativ. Nåverende standard tillater ikke at leden blir markedsført ovenfor denne gruppa.

118 NÆRINGSLIVET Næringsaktører- samarbeid Den første organiserte gruppeturen fra Seljord (og Kviteseid) ble arrangert i Siden har nærmere 40 deltagere gått turen hvert år. Arrangementet har hatt et lavt kostnadsnivå med rundt kr i budsjett hvert år. Den åttende turen ble arrangert i år (2011) og det vil si at rundt kr har blitt lagt igjen i regionen som følge av dette ene arrangementet. I tillegg har diakonen i Vest-Telemark, Eilev Eirikstein i flere år arrangert turer i samarbeid med sektorer innen mentalhelsetjenesten og andre, og det er på bakgrunn av dette sansynlig å anta at ringvirkningseffekten av Pilegrimsvegen er langt høyrere enn de anslåtte kr. Potensiale for å øke denne inntjeningen er stor dersom pilegrimsveien får på plass nødvendig infrastruktur og markedsføring. Det er naturlig at regionens næringsliv ser muligheten i å være med i produktutviklingen rundt pilegrimsvegen. Dette kan ha mange former for samarbeid, men i utgangspunktet må det tilrettelegges for et dialognettverk der aktørene blir informert og kan følge prosessene og at de kan komme med innspill. For å kartlegge interessen i næringslivet ble det tatt kontakt med 19 overnattningsbedrifter langs pilegrimsveien. Grunnlaget for valg av denne bransjen er at de i størst grad har hatt kontakt med de vandrende i løped av årene turene har vært arrangert og at de sliksett mest sansynlig har kjennskap til pilegrimsveien og er interessert i å være med å utvikle Pilegrimsvegen til Røldal som et helhetlig reiselivsprodukt. Utvelgelsesen av overnattningsstedene er basert på de som nevnt i Una Høydals bok «Fann eg dei stigar-». Seljord Ferieland Nordigard Bjørge Seljord Hotell Seljord Camping Morgedal Camping Morgedal Hotell Hyllandfossen Camping Groven Camping Svalastog Gard Velemoen Camping Arbutun Turisthytter Haukelifjell skisenter (Arbuvollen hytter) Haukeliseter fjellstue Syftestad Camping Finkenhagen Dalen Bed & Breakfast Dalen Hotel Buøya Camping (Dalen Camping) Dalen Gjestehus De fleste av de bedriftene som ble kontaktet hadde kjennskap til pilegrimsveien. Det fremgikk at de organiserte turene har brukt faste overnattningssteder langs pilegrimsveien da kjennskapen til leden var større hos enkelte bedriften enn hos andre.

119 For de av bedriftene som ikke har hatt disse gruppene hos seg er det derfor vanskelig å si om pilegrimsveien har resultert i besøk tidligere, men (og dette gjeldt spesielt bedriftene i Seljord) stort sett alle trodde de hadde hatt noen pilegrimmer på overnattning. Dette syneliggjør behovet for et pilegrimspass. Gjennom bruk av et dokument som pilegrimmene kan stemple ved hver «post» kan vi og få kjennskap til hvor mange det er som går veien hvert år og hvilke del av veien de benytter. Alle bedriftene som ble kontaktet var veldig positiv og ønsket velkommen et større satsning på pilegrimsveien. I denne omgangen ble de spurt om de ville være med i et epost forum der prosjektet kan nå overnattningsbedriftene med informasjon og de får anledning til å komme med innspill og forslag tilbake til prosjektet. På denne måten kan vi sikre en dialog og at utviklingen skjer sammen med næringsaktørene og at det på det grunnlaget blir en bevisst prioritering også blandt de. De ble også spurt om de hadde noen tanker om utvikling de kunne bidra med. Det gjennomgående var at de kunne tenke seg å bli med på markedsføringskampanjer, dersom det blir en realitet, og enkelte hadde også konkrete tiltak de kunne tenke seg at ble linket opp mot pilegrimsveien. Eksempler er her: Svalastog Gard - Gerd Svalastog har allerede utviklet Pilegrimsstaupet. Hun er svært positiv til å utvikle fler produkter og å i større grad kunne tilby overnattning og mat til de vandrende. Mjonøy - signalet her var at de allerede har 2 grupper booket inn til vandringen til sommeren og at de ønsker å vite mest mulig om de som går for sliksett å tilby et best mulig tilbud fremover også. Haukelifjell skisenter -jobber i disse dager med et sykkelveiprosjekt fra Vågslid- Røldal og var veldig ivrige etter å se på samarbeidsmuligheter for de to prosjektene. Vibeke Christenson på Velemoen Camping i Edland fortalte at hun i høst hadde hatt besøk av to menn som gikk pilegrimsveien på egenhånd. De hadde blitt overrasket av snø i fjellet og måtte snu. Hun hadde kjørt de tilbake til Vinje Kyrje (der de hadde bilen sin) og det synes jeg illustrerer det gode vertskapet vi har i overnattningsbedriftene langs pilegrimsveien. I forhold til utfordringen med å frakte pilegrimmer og deres bagasje ble det tatt kontakt med Tore Hommo i Telemark Bilruter og Inge Sondre Bratland i Bratland Buss AS. Inge Sondre Bratland har i alle de årene som de organiserte vandringene har gått stått for frakt av pilegrimmene (og bagasje) fram og tilbake fra overnattningsstedet i Vågslid (Fjellstad). Han er positiv til å kunne utvide tilbudet dersom etterspørselen økter, men presiserer samtidig at en må se på kostnadssiden dersom gruppene blir for små. Tore Hommo i Telemark Bilruter er positiv til å se på mulighet til samarbeid, men er og klar på at endel punkter må på plass dersom det skal være gjennomførbart med foreksempel bagasjetransport langs leden. For at sjåførene skal kunne håndtere denne ekstra tjenesten må bagasjen være ekstra godt merket (f.eks egne poser/sekker med Pilegrimslogoen på), den må kun leveres/hentes på spesielt avtalte steder som ikke avviker fra bussens normale rute og bussene må ha kapasitet til å ta med seg ekstra bagasje. Videreutvikling av et slik tilbud må eventuelt gjøre i samarbeid med Tide som har ansvaret for ekspressbussen på den ruten.

120 Forslag til forprosjekt- 2 år Fokuset i forprosjektperioden bør være på de allerede eksisterende stiene. Effektmål: Pilegrimsvegen skal være kvalitetssikret i henhold til rydding, merking o.l Resultatmål: De involverte kommunene må inngå samarbeidsavtaler som forplikter oppfølging av leden. Næringslivet må innvolveres og være delaktige i produktutvikling. Pilegrimsvegen til Røldal har flere utfordringer før den kan videreutvikles til et helhetlig reiselivsprodukt. Den grunnleggende infrastrukturen må kvalitetssikres med hensyn til punktene nedenfor: Gjennomgang og kartlegging av hele traseen med gps koordinater. Skriftlige grunneieravtaler. Disse må tinglyses. Rydding og merking Driftsavtaler på vedlikehold/rydding av veien fremover. Produsere oppdaterte kart, informasjons bøker og brosjyrer på norsk, engelsk og tysk. Etablere forankring og kobling mot tilgrensende arbeid sånn som Vandreregionen, Guideprosjektet ved Vest-Telemark Museum, Seljord og Sogene, Telemarkskanalen Regionalpark, pilegrimsvandringen i Sauherad/Bø med fler. Utvikle Pilegrimspass Finansiering av hovedprosjekt (arbeide med Verdiskapningsprogram for Kulturminne i Øvre-Telemark og lignede tilnæringer). I dette arbeidet er det og viktig å få på plass tilrettelagt overnattningsmuligheter etter hver dagsetappe slutt. Optimalt bør det tilrettelegges for en gratis mulighet («pilegrimstun» med gapahuk, bålplass og do) og en betalingsmulighet («pilegrimsherberget» med oppredd seng) ved hver etappeslutt. I dag er en nesten i mål med å kunne tilby en form for overnattning ved hver etappeslutt, men den er varierende i kvalitet og et forprosjekt bør følge opp innspill som har kommet til tidligere prosjektleder, Una Høydal om ønske om å etabelere fler overnattningstilbud langs veien. Ressursbruk Tiltakene som er skissert i forprosjektfasen sammenfaller med lignede tiltak som er foretatt/utført i prosjektet Vandreregionen. Det vil derfor være tilrådelig å legge den administrerende delen av Pilegrimsvegen prosjektet innunder prosjektlederfunksjonen til Vandreregionen. Forslaget vil, i utgangspunktet, ikke medføre at Pilegrimsvegen til Røldal blir del av Vandreregionen, men kan dra fordeler av erfaringene og det allerede etablerte nettverket som er bygd opp der. I forprosjektfasen anbefales det en stillingsdel på 40% over 2 år. Intensiteten i arbeidet vil variere gjennom året og det bør tilrettelegges for en fleksibel arbeidsform for å imøtese dette. Utover den administrative funksjonen vil det være mest hensiktsmessig å leie inn arbeidskraft på de konkrete tiltakene for slik å benytte midlene der de trengs mest.

121 Forslag til hovedprosjekt Effektmål: Pilegrimmer som ønsker å gå Pilegrimsvegen til Røldal skal kunne gjøre dette på egenhånd og få en helhetlig opplevelse av natur, kultur og historie. Resultatmål: Utvikling av en felles markedsføringsstrategi som promoterer Vest-Telemark som en vandre-region med variert tilbud. Utvikle muligheter for guidede turer gjennom turoperatører som tar i bruk alle start stedene til veien (Seljord, Dalen, Kviteseid) Dette vil være særlig viktig for å kunne knytte pilegrimsveien til Telemarkskanalen. Markedsføring av pilegrimsveien nasjonalt og internasjonalt Knytte til seg nettverkt nasjonalt og internasjonalt (se på muligheten for et Skandinavisk samarbeid) Digitalisere Pilegrimsvegen til Røldal (kulturen, historien og religionen) gjennom egen nettside, QR koder langs veien. Utvidelse av Pilegrimsvegen til Røldal nedover mot Midt-Telemark,Grenland, Vestfold og også over til Sverige og Danmark. Utvikle produkter og tjenester i relasjon til pilegrimsvegen. Satse på moderne pilegrimer, kalt «bilegrimer»og også legge tilrette for at eldre og funksjonshemmede kan benytte seg av pilegrimsveien. Etablere videre samarbeid med skolene, Folkehelsetjenesten, Mental helse og andre lignende intitusjoner. Ressursbruk Det foreslås at stillingsprosenten foreslått for forprosjektfasen videreføres inn i hovedprosjektfasen.

122 FINANSIERING Telemark fylkeskommune bevilget i oktober 2010 tilsammen kr , fordelt på to år, til prosjektet Pilegrimsvegen til Røldal. Forutsettningene for tilskuddet var at prosjektet ble fullfinansiert utifra vedlagt finansieringsplan. Bevillgningen fra fylkeskommunen gjelder enda, men resten av finansieringen er endret. Pilegrimsvegen ligger inne som tiltak i «felles reiselivsprogram» og dersom prosjektet skal bli en realitet må det forankres videre i strategisk næringsplan ved et tilskudd på kr for Dette for å muliggjøre oppstarten av et forprosjekt. Forslag til finansieringsplan for 2012 og 2013 Finansieringspartner Vest-Telemark Rådet Telemark Fylkeskommune (allerede bevillget) Bjørgvin Bispedømeråd (allerede bevillget) Her er det mulig å søke nye midler SUM BUDSJETT Basert på en 40% prosjektlederstilling vil et grovinndelt budsjett, pr år, se slik ut: Timer Sats Sum Prosjektleder (40%) Tiltak/konstnad er NOK NOK NOK En videre inndeling av budsjettet må gjøres innenfor forprosjektfasen.

123 Overnattningssteder epost/tlf Kommentar Nordigard Bjørge Seljord Hotel Seljord Camping Morgedal Camping Morgedal Hotel Hyllandfosscamping Ringt, men ikke kommet i kontakt med. Groven Camping Ringt, men ikke kommet i kontakt med. Svalastog Gard gerd@visitsvalastog.no / Ønsker å utvikle fler pilegrimsprodukter Velemoen Camping Arbutun Turisthytter velemoen@frisurf.no arbutun@telefiber.no Haukelifjell skisenter halvor.vinje@haukelifjell.no Er på trappene med et sykkelprosjekt fra Vågsli til Røldal- bør sees nærmer på samarbeidspotensial! Haukeliseter ashild@haukeliseter.no Syftestad Camping Ringt, men ikke kommet i kontakt med. Finkenhagen / Ringt, men ikke kommet i kontakt med. Dalen Hotell post@dalenhotel.no Dalen BB Stengt Buøy camping/dalen Camping info@dalencamping.no/ Dalen Gjestehus Ringt, men ikke kommet i kontakt med.

124 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 35/2012 Mogleg forprosjekt Øvre Telemark Friluftsråd Bakgrunn. Spørsmålet om etablering/tilknytning til friluftsråd er drøfta i Vest-Telemarkrådet ved fleire høve. Reiselivsansvarlege i regionen handsama saka i møte og vedtok fylgjande: «Det bør utarbeidast ei forstudie for å greie ut ei mogleg etablering av Friluftsråd Øvre Telemark» Denne forstudien vart handsama av reiselivsansvarlege i møte med fylgjande tilråding: «Ein tilrår Vest-Telemarkrådet å sette i gang forprosjektet» Saka vart så lagt fram for Vest-Telemarkrådet i møte , sak 23/2012 med fylgjande vedtak, vedteke mot 2 røyster: «Vest-Telemarkrådet ber den einskilte kommune ved rådmannen om gjennomføre ei intern undersøking administrativt i kommunen, med tilbakemelding til Rådet. Vest-Telemarkrådet vil deretter ta stilling til forslaget til forstudie som framlagt i sakspapira. Forslaget inneber at dei reiselivsansvarlege vert styringsgruppe, og finansieringskjelder vert å vurdere i samband med rådsmøtet i mai» Reiselivsansvarlege drøfta saka i møte og det er no utarbeida ein prosjektspesifikasjon ; Forprosjekt Øvre-Telemark Friluftsråd pr som vert lagt fram for Rådet, jfr. vedlegg. Framlegg til vedtak: Vest-Telemarkrådet vedtek å gjennomføre forprosjektet Øvre Telemark Friluftsråd slik det ligg føre. Kostnaden inntil kr ,- vert å dekke frå midlar avsett til gjennomføring av Strategisk Næringsplan

125 Prosjektspesifikasjon; Forprosjekt ØVRE-TELEMARK FRILUFTSRÅD Ast pr rev 1 Prosjekt -bakgrunn -mål Nå - situasjon Prosjektbeskrivelse Organisasjon Friluftsaktivitetar er vårt viktigaste lågterskeltilbod. Det blir krevd stadig betre tilrettelagte friluftstilbod av fastbuande og besøkande (reiseliv). Å drive haldningsskapande arbeid, og styrke ålmentas interesse for friluftsliv m.a. i skulane og barnehagane er viktig. Det er ynskjeleg å utvikle dei unge sine interesser og kunnskap om naturen slik at flest mogleg brukar naturen til mosjon og rekreasjon. Eit friluftsråd vil kunne tilføre regionen felles kompetanse og ressursar, som kan vere med på å utvikle friluftstilbodet og motivere for større bruk av naturen til trim og rekerasjon. Sjå meir om friluftsråd under. Mål for forprosjektet: Utgreie ynskje og moglegheit for å etablere eit felles Friluftsråd for Øvre Telemark. Resultatmål for forprosjektet: Sluttrapport med konklusjon/framlegg om; Skildre moglege oppgåver for eit friluftsråd i Øvre Telemark Avklare interesse hos aktuelle kommunar og friluftsinteresserte Mogleg organisering og finansiering av hovudprosjekt Finansiering langsiktig/ drift Prosjektperiode: Forprosjektrapport skal ligge føre innan 1.september Hovudprosjektperioden t.d. september 2012 september Friluftsliv er satsingsområde for stat, fylkeskommunen og i kommunale planar for idrett og friluftsliv. Krava til turvegar, sykkelstigar, skiløyper og fiskeplasser er i stadig utvikling. Desse stiane må merkast, bli skilta og marknadsført. For å samordne, utvikle, motivere til auka satsing og bruk av naturen er eit friluftsråd med ressursar og kompetanse ein verkemiddel for felles satsing. Det er ikkje etablerte friluftsråd i Telemark. Oslofjorden friluftsråd er eit stort og sterkt friluftsråd, det same er Friluftsrådet Sør i Kristiansand Fylkeskommunen har signalisert interesse for at det blir etablera friluftsråd i Telemark. Det blir arbeidd for å etablere friluftsråd innan Grenlandsamarbeidet. Truleg vil våre friluftsinteresser "drukne" og/eller bli litt fjerne for dei ovannemnde, som ofte har sitt hovudområde i kystnære friluftsområde. I Øvre Telemark er det mykje turterreng i skog og fjell over eit stort areal. Det store arealet tilseier at det bør vurderast å etablere eit eige friluftsråd for kommunane i Øvre Telemark. Prosjekt etter PLP modellen Skape grunnlag for eit beslutningspunkt for etablering av H. prosjekt ved presentasjon av konklusjon i forprosjektet/ etablering av hovudprosjekt. Prosjekteigar: Vest-Telemark rådet Styringsgruppegruppe: Reiselivsansvarlege i Vest-Telemark Prosjektansvarlig (PA): Veljast av styringsgruppa Prosjektleiar (PL): Veljast/ engasjerast av styringsgruppa Ressursbruk Prosjektleiar inntil 100tv + div. kostnadar inntil kr PLP_Prosjektspesifikasjon.doc

126 Klypp frå heimesidene til Friluftsrådet "Om interkommunale friluftsråd Et friluftsråd er et fast samarbeid mellom to eller flere kommuner og eventuelt organisasjoner om nærmere definerte felles friluftsoppgaver. Samarbeidet er formalisert gjennom vedtekter, årsmøte, styre, arbeidsprogram, budsjett, årsmelding og regnskap. Det fastsettes egen kontingent fra medlemskommunene til friluftsrådet (vanligvis som et kronebeløp pr innbygger). FL anbefaler forankring av samarbeidet i kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Friluftsrådet for Lindesnesregionen har forankret samarbeidet sitt etter vertskommuneprinsippet i 28, mens øvrige friluftsråd formelt sett er foreninger, noen med forankring i 27 om interkommunalet samarbeid. Hvorfor interkommunalt samarbeid om friluftsoppgaver? Friluftsliv kjenner ikke kommunegrenser, - friluftsrådene utgjør naturlige regioner for utøving av friluftsliv og derved for arbeid med friluftsoppgaver. Effektiv utnytting av ressurser Regional prioritering, - friluftsliv blir satt på dagsorden i regionen Kompetansesentra for friluftsliv: Mange kommuner er for små til å ha egne ansatte til å arbeide med friluftsliv. Interkommunalt samarbeid sikrer at regionen har kompetanse innen friluftsliv. Utgiftsfordeling mellom kommunene: Kommuner med mange innbyggere bruker omegnskommunenes friluftsområder. Interkommunalt samarbeid der kontingenten er utlikna pr innbygger gjør at hele regionen bidrar til finansiering av tiltak i de områdene som brukes mest uavhengig av kommunegrenser. Koordinere statlige, fylkeskommunale og kommunale midler Aktuelle oppgaver for friluftsråd Sikring av arealer til friluftsformål o Være høringsinstans (bidra med friluftskompetanse) for ulike typer planer og utbyggingstiltak slik at friluftsverdiene kommer fram og blir belyst i beslutningsfasen. o Kartlegging og verdsetting av friluftslivsmråder o Arbeide med grunneieravtaler for stier, skiløyper og turveier o Sikre arealer gjennom kjøp eller varige bruksavtaler Tilrettelegging av friluftsområder Drift av offentlige friluftsområder Informasjon o Kart, brosjyrer, internett, turbøker, informasjonstavler m.m. Aktivitetstiltak o Kurs for lærere i uteskole (Læring i friluft) o Uteskole for skoleklasser o Organiserer turer og ute-arrangement (naturlos) o Friluftsferie for barn og ungdom o Friluftstiltak for funksjonshemma, minoritetsgrupper og andre med særskilte behov PLP_Prosjektspesifikasjon.doc

127 Noen nøkkeltall pr for Friluftsråd (Her oppgis tall for alle interkommunale friluftsråd, av disse er ikke Oslofjordens Friluftsråd medlem i FL) 20 interkommunale friluftsråd 184 medlemskommuner 140 medlemsorganisasjoner Samla omsetning i 2011 var 94 mill kr Friluftsrådene har forvaltningsansvar for 657 offentlige friluftsområder og 920 km turstier/ veier I 2011 tilrettela friluftsrådene 77 km med nye turstier, 3 km nye skiløyper, 11 km nye turveier, anla 13 brygger, 8 bruer, 2 parkeringsplasser, 6 hytter og 20 toaletter i friluftsområdene I 2011 arrangerte friluftsrådene turer med deltakere, arrangerte kurs for lærere og barnehageansatte og hadde friluftsopplegg for barn og ungdom i tillegg til deltagere på tiltak for minoritetsgrupper og deltakere på tiltak for funksjonshemmede DØME Lister friluftsråd: Lister Friluftsråd er det ansatt en daglig leder i 100% stilling. Fra oppstart i 2007 frem til ny daglig leder begynte i stilling 1. september 2011 har det kun vært en person ansatt i 50% stilling. Økning fra 50% til 100% stilling har skjedd uten at de faste inntektene har økt betraktelig (kun økt med kr ,-). Dette innebærer at tidligere hadde Lister Friluftsråd penger til drift, men disse midlene må nå søkes eksternt. Dette er en modell som forøvrig daglig leder fremmer i og med at dette er en vanlig økonomimodell for mange av friluftrådene. Ellers har Lister Friluftsråd følgende faste inntekter: - kontingent fra de seks medlemskommunene med kr ,- i grunnsum og kr. 10 pr innbygger (totalt ca innbyggere i Lister) - kontingent fra fylkeskommune (kr 3,50 pr innbygger) - adm.støtte fra friluftsrådnes landsforbund (kr ) Faste inntekter holder så vidt (med stramt budsjett) til faste utgifter. Ellers satses det som nevnt over å finansiere ulike prosjekter med tilsøkte eksterne midler FRILUFTSRÅD ØVRE TELEMARK ( Øk. anslag ved 1 stilling og alle kommunar med i samarbeidet) Kostnader Løn 1 stilling drift/ ktr aktivitetar = Finansiering døme Friluftsråd landsforbund Fylkeskommunen (?) innbuarar a kr 5, ved alle kommunar 9 kom. à " = Innbuarvurdering Notodden Tinn 6000 Hjartdal 1600 Vest Telemark = PLP_Prosjektspesifikasjon.doc

128 Vest-Telemarkrådet Møte 22.mai 2012 Sak 36/2012 Arbeidsgruppa for E134/Rv36, vidare organisering Bakgrunn. 5. april 2000 heldt Vest-Telemarkrådet/Vegutvalet i Vest-Telemark møte på Morgedal Hotell der mellom anna sentrale fylkespolitikarar var tilstades. Bakgrunnen for møtet var Telemarks behov for auka midlar til veg. Regionen såg trongen for å ha ein sterkare posisjon i høve til vegstandard, vegbygging, prioriteringar og mogleg framtidige bompengeprosjekt. Ein langvarig diskusjon om traséval for E134 sør eller nord for Lifjell låg også til grunn for møtet. Møtet, som i ettertid fekk namnet Morgedalsforliket kom fram til semje om fylgjande prioriteringar: - Diskusjonen om trasé for E134 vert med dette avslutta, og ein sluttar seg til den vedtatte trase nord for Lifjell. - Rv36 skal ha stamvegstatus og ha same prioritet som E 134 (sjåast som grein av E134) - Ein prioriterer omlegging av parsell ved Hjuksevelta på Rv360, slik at ein får løyst problemet med Hjukse bru. - Rv360 og Rv41 (Telemarksvegen) skal prioriterast høgt når det gjeld vedlikehald. For å arbeide vidare med saken konkluderte møtet med at det skulle opprettast ei arbeidsgruppe for E134/Rv36 der alle 4 regionane skulle vera representert. Opprinneleg samansetnad. Samansetnaden av den fyrste arbeidsgruppa var slik: - Edvard Mæland, ordførar i Seljord og formann i Vegutvalet - Roar Berg-Hansen, medlem av vegutvalet og styreformann i IF Haukelivegen - Arne Storhaug, ordførar i Bø - Bjarne Bakken, ordførar i NotoddenKari Lise Holmberg, ordførar i Skien - Andreas Kjær, fylkesordførar - Bjørn Cato Hustvedt, vegsjef i Telemark Gruppa vart konstituert med Edvard Mæland som leiar og Kjell Gunnar Heggenes som sekretær. Mandat. Mandatet for gruppa skulle vera fylgjande: - arbeide for auka midlar til E134 og Rv36 - arbeide for gjennomføring av investeringsprosjekta langs E 134, herunder tunellen Århus Gvammen - arbeide for at E134 med grein Seljord Skien ( og grein Odda Bergen) skulle kome inn i Nasjonal Transportplan som tranportkorridor - arbeide for at Rv36 vart prioritert på line med E134 - utarbeide forslag til alternativ vegfinansiering, herunder bompenge-ordningar, plassering av bommar osb (Nærare presisering av målsetting/arbeidsoppgåver ligg som vedlegg til saken.)

129 2 Arbeidsgruppas funksjon. Arbeidsgruppa har frå starten og fram til i dag hatt ein samlande funksjon og vore pådrivar for vidare vegarbeid. Det har vore viktig at gruppa har hatt representantar frå dei ulike regionane, fylkeskommunen, Statens vegvesen og organisasjonar, og det er opparbeidd legitimitet og tillit frå omgjevnaden i desse åra. Av konkrete resultat frå gruppas arbeid kan nemnast måloppnåing i høve til stamvegstatus for Rv36, E 134 som nasjonal transportkorridor og vesentlege bidrag i høve til aksept og politisk gjennomslag for bompengfinansiering av delstrekningar på E134 og Rv36. Finansiering. Arbeidskapital for gruppa har i perioden vore finansiert i 3 omgangar i form av tilskot frå Fellesfondet, Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen, Midt-Telemarkrådet og Notodden kommune. Formalisering/val. I møte 8. januar 2008 drøfta Vest-Telemarkrådet representasjon og formalisering i høve til samansetnad. Det vart gjort slikt vedtak: Vest-Telemarkrådet ser Arbeidsgruppa for E134/Rv36 som eit viktig organ i høve til arbeidet for betre vegar i fylket og legg vekt på at gruppa held fram som velfungerande instrument i høve til Telemark fylkeskommune og Vegvesenet. Ein ser det som viktig at arbeidsgruppa har legitimitet og naudsynt formalisering i høve til representasjon, og vil såleis be gruppa etablere fastare rutiner for val av representantar til gruppa, funksjonstid for desse, leiing, sekretærordning, finansiering av gruppas arbeid og rapportering. For komande periode vel ein fylgjande representantar frå Vest-Telemark: Medlem: Arne Vinje (attval) Varamedlem: Olav Urbø (ny) Samansetnaden av dagens arbeidsgruppe ligg som vedlegg til saken. Av denne går det fram at fleire av gruppas medlemer ikkje lenger representerer kommune/fylkeskommune i same posisjon som før. Mogleg vidare organisering vurdering. Dersom arbeidsgruppa skal halde fram er det viktig å behalde representasjon frå dei ulike regionane og fylkeskommunen. I tillegg er det av stor betydning at vegvesenet enten er fullverdig medlem eller har fast møte-invitasjon. Det same kan også seiast om NHO og AS Haukelivegen. Det er føremålstenleg med ei funksjonstid på 2 år, og ein vel leiar/nestleiar for tilsvarande periode. Arbeidsgruppa må stå fritt i høve til val av sekretær og det må skaffast finansiering. Saken vert lagt fram utan tilråding.

130

131

132 Vest-Telemarkrådet Møte 22. mai 2012 Sak 37/2012 Vest-Telemark Museum, kandidat til Årets museum 2012 Søknad. Bakgrunn. Noregs Museumsforbund står for kåringa av den nasjonale prisen Årets museum som vert utdelt ein gong i året. Målsettinga med prisen er å oppmuntre til innsats og å framheve gode tiltak til inspirasjon og førebilete for andre. Prisen vert mellom anna utdelt til museum som viser særleg innsats ihøve til tilgjengelege ressursar. I Vest-Telemark Museum sin framdriftsplan for 2012 er det nedfelt ei målsetjing om å bli kåra til Årets museum På bakgrunn av den store innsats Vest-Telemark Museum kan vise til både i samband med samlingsprosessen og bygginga i Eidsborg vert det no tilrådd at Vest-Telemarkrådet foreslår Vest-Telemark Museum som kandidat til Årets museum 2012.

133

134

135

136