Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Orienteringer: - Informasjon fra ledende helsesøster om skolehelsetjenesten, kl Informasjon om private tjenesteleverandør v/bodil A. Mikkelsen. Møtet lukkes jfr. kommuneloven 31 nr. 2 og forvaltningsloven 13,1 ledd 1. - Arbeidsmiljø på sykehjemmet v/bodil A. Mikkelsen. Møtet lukkes jfr. kommuneloven 31 nr. 2 og forvaltningsloven 13,1 ledd 1. Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 10/14 RS 55/14 RS 56/14 RS 57/14 RS 58/14 RS 59/14 RS 60/14 Referatsaker Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Bios Galleriet Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Grillstua mat og vinhus Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Bios bar og kafè Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Minibar 1 - Hansabakken Invest AS Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Reisafjord Hotel Befaringsrapport salgsbevilling Joker Havna handel 2012/ / / / / /1170 RS 61/14 Befaringsrapport salgsbevilling Rema /1171 RS 62/14 RS 63/14 Befaringsrapport salgsbevilling Rimi (ICA Nær) Storslett Befaringsrapport salgsbevilling Coop Prix Storslett 2012/ /1043 RS 64/14 Befaringsrapport salgsbevilling Spar Gammen 2012/1169 RS 65/14 Svar på søknad om skjenkebevilling - På Taket kafe AS 2014/644 RS 66/14 Serveringsbevilling - På Taket kafe AS 2014/644 RS 67/14 Serveringsbevilling - Kronebutikken butikkdrift AS RS 68/14 Svar på søknad om skjenkebevilling - Kronebutikken butikkdrift AS RS 69/14 Svar på søknad om serveringsbevilling - Storslett hotelldrift A/S 2014/ / /2253 RS 70/14 Midlertidig skjenkebevilling - Storslett hotell 2012/2253 RS 71/14 Svar på søknad om skjenkebevilling - Storslett hotelldrift AS 2012/2253 Side 3

4 RS 72/14 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 1. og 2. august Oksfjord og Straumfjord il 2012/2560 RS 73/14 Plassering av alkoholdig vare i butikk 2012/1169 RS 74/14 RS 75/14 RS 76/14 Endringer i tobakksskadeloven i kraft fra 1. juli Røykfrie inngangspartier, tobakksfrie barnehager m.v. Tilsagnsbrev - samhandlingsmodeller på rusfeltet for 2014 Tilsagnsbrev - tilskudd til kommunalt rusarbeid / / /2244 RS 77/14 Eldrepolitisk handlingsplan for Troms 2012/1658 RS 78/14 Tilsyn - Sonjatun sykehjem 2013/2493 RS 79/14 RS 80/14 Sluttrapport for prosjekt "riktig legemiddelbruk i sykehjem" Endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester - redusert egenandel ved langtidsopphold i dobbeltrom 2013/ /5548 RS 81/14 Nasjonal helseberedskapsplan versjon /3743 RS 82/14 Tilsagn om investeringstilskudd Guleng /2526 RS 83/14 RS 84/14 RS 85/14 Kunngjøring av tilskuddsordning - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjeneste i kommunene, utbetaling 2014 Samarbeidsavtale om tilsetting av turnuslegerunderskrevet avtale 2014/ / /92 RS 86/14 Sluttrapport for "Prosjekt 3-3 turnus" 2014/1537 RS 87/14 Vedrørende tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom RS 88/14 Tilsagnsbrev - tilskudd fra kompetanseløftet 2015 over statsbudsjettet kap for / /1096 RS 89/14 Den kulturelle spaserstokken /1577 RS 90/14 Melding om vedtak - suppleringsvalg - vararepresentant i helse- og omsorgsutvalget etter innvilgelse av fritak RS 91/14 PS 11/14 Tilskudd til boligsosialt arbeid i Nordreisa kommune over statsbudsjettets kapittel for 2014 Nordreisa Frivillighetssentral - endring av egenandeler 2012/ / /2990 PS 12/14 Behandling av årsmøtesaker i Nordreisa frivillighetssentral 2013/2069 Side 4

5 PS 13/14 Behov for sykehjems- og avlastningsplasser, samt heldøgns omsorgsboliger 2014/2879 PS 14/14 Søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi 2014/947 PS 15/14 Intensjonsavtale mellom Nordreisa kommune og ettersendes Nord-Troms videregående skole Side 5

6 PS 10/14 Referatsaker Side 6

7 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: "4A,n-- Bevillingshaver/styrerT 4-504«f\P:rY Adresse: TDSk >4" NORDREISAKOMMUN Skjenketid: Åpningstid: LØPENR DOK.NR. 28 MAI2014 Dato: Fra/til kl " Kontollører Øl/vin: Brennevin: Ifffitr ål Spisested CI Dørvakt Cl Litegjester U Naitklubb Cl Garderobevakt 1:1 Halvfullt D Diskotek Li Inngangspenger Ci Fullt D Pub D K2s CI Delvisoverfylt U Bar Ci Underholdning D Ungdomssted D Bordservering Li Betj.oversiktgod U Voksensted D Diskservering D Betj.oversiktdårlig 1:1 Blanding U JA NEI Eralkoholsvake/friedrik er tilgjengelig )( Eralkoholsvake/friedrik er oppførtpå skjenkekart Blereklameforbudetoverloldt x_ Betjeningunder 18/20 å - /\C Overholdeskravettil aldersbestemmelser X Bledet skjenketil for unge Bledetobservertåpenbat berusedepersoneri lokalet /\(- Bledet skjenketil åpenb irt berusedepersoner X. Bleåpenbartberusedefjernetfør videreserveringved sammebord 10. Skjenkingutoverbevilling omfang 11. Nytesdet medbragtalkohol i lokalet 12. Medbringesalkoholholdii drikkeutav lokale Bleskjenketidenoverholdt Tilleggsrapportutfylt: x Blerøykelovenoverholdt( sekommentarer) )C ejs Sign Kontrollører Sign. Bevillingshaver/Styrer Side 7 Kun mottatt for rapport

8 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: (;1' L(/-6To6 \fir(tfui Adresse: j9t&i,t-137. NORDREISA KOV4 Bevillingshaver/styrer: ( -1-e-Lt Skjenketid: Åpningstid: SAKSNR. 28 MAl2014 NE Dato: Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: DOKNR ARKKODE Spisested 14 Dørvakt Li Lite gjester 0 Nattklubb Li Garderobevakt D Halvfullt U Diskotek 1.:i Inngangspenger CI Fullt li Pub 1:1 Kø lj Delvis overfylt D Bar D Underholdning D Ungdomssted lj Bordservering LJ Betj. oversikt god» Voksensted 1:1 Diskservering 0 Betj. oversikt dårlig Li Blanding Li JA Er alkoholsvake/frie drik er tilgjengelig X Er alkoholsvake/frie drik er oppført på skjenkekart X Ble reklameforbudet over ioldt Betjening under 18/20 å - Overholdes kravet til alde rsbestemmelser X Ble det skjenket til for unge Ble det observert åpenba Ble det skjenket til åpenb t berusede personer i lokalet irt berusede personer Ble åpenbart berusede fjernet før videre servering ved samme bord 10. Skjenking utover bevilling.ns omfang 11. Nytes det medbragt alkoh ol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdi i drikke ut av lokale 13. Ble skjenketiden overholdt Tilleggsrapport utfylt: Ble røykeloven overholdt ( se kommentarer) /- NEI X - ( X: X?' X 4.) Sign. Kontrollører Sig Be lingshaver/styrer Kun mottatt for rapport Side 8

9 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: (?) 10 Adresse: ST'a"(att-T Bevillingshaver/styrer: ;-~ Skjenketid: Åpningstid: KSN LØPENR NORDREISAKOMMUNE 28 MAI2014 DOK.NR, I ARKKODE Dato: Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested t81. Dørvakt J Litegjester l:i Nattklubb Ci Garderobevakt 1:1 Halvfullt Diskotek Li Inngangspenger CI Fullt Li Pub 1:1 Kø Li Delvisoverfylt Li Bar 1:1 Underholdning D Ungdomssted D Bordservering U Betj.oversiktgod U Voksensted Li Diskservering J Betj.oversiktdårlig CI Blanding lj JA NEI Er alkoholsvake/friedrik er tilgjengelig X Er alkoholsvake/friedrik er oppførtpå skjenkekart Blereklameforbudet overioldt X Betjeningunder18/20 å - Overholdeskravettil aldersbestemmelser X, f. Bledet skjenketil for unge X., Bledet observertåpenbat berusedepersoneri lokalet X Bledet skjenketil åpenb irtberusedepersoner Bleåpenbartberusedefjernetfør videreserveringved sammebord 10. Skjenkingutoverbevilling.nsomfang K Nytesdet medbragtalkohol i lokalet Medbringesalkoholholdii drikkeutav lokale 13. Bleskjenketidenoverholdt 14. Tilleggsrapportutfylt: X 15. Blerøykelovenoverholdt( sekommentarer) X ci Sign. KontrollørerSign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport Side 9

10 ALKONTROLL A.S Skjenkested: Mk)(\E. Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Adresse: Bevillingshaver/styrer: Skjenketid: Åpningstid: 1NL A STc.1,5 KOMMUNF 41(110R1,-)REISA SAKSNR I C;IPENR DOK.NR, 28 MAI2U14 ARK.KOjE. BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested D Dørvakt U Lite gjester li Nattklubb CI Garderobevakt D Halvfullt CI Diskotek 1:1 Inngangspenger D Fullt U Pub U Kø CI Delvis overfylt lj Bar CI Underholdning p Ungdomssted U Bordservering D Betj. oversikt god D Voksensted CI Diskservering li Betj. oversikt dårlig 1:1 Blanding D Er alkoholsvake/frie drik er tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drik er oppført på skjenkekart Ble reklameforbudet over ioldt Betjening under 18/20 å Overholdes kravet til alde rsbestemmelser Ble det skjenket til for ung Ble det observert åpenba Ble det skjenket til åpenb t berusede personer i lokalet irt berusede personer Ble åpenbart berusede fjernet før videre servering ved samme bord 10. Skjenking utover bevilling?ns omfang 11. Nytes det medbragt alkoh ol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdi i drikke ut av lokale 13. Ble skjenketiden overholdt 14. Tilleggsrapport utfylt: 15. Ble røykeloven overholdt ( se kommentarer) JA X X Y X NEI )( X X X k X k X okt(cda Sig Kontrollører Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport Side 10

11 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Skjenkested: '......t.-"\,,c31,-- e) BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Dato: Adresse: a/til Bevillingshaver/styrer: 1110IPPR A: VI i 5,', -1,11i4iLk:7 ` Plik ontollører: Skjenketid: Åpningstid: 28 MM2014 1/vin: rennevin: Spisested U Dørvakt Lite gjester 1:1 Natiklubb Diskotek Pub Bar Bordservering Diskservering 1:1 Garderobevakt D Halvfullt 1:1 Inngangspenger CI Fullt 1:1 Kø 1:1 Delvis overfylt D Underholdning D Ungdomssted D Betj. oversikt god Voksensted Li Betj. oversikt dårlig 0 Blanding Er alkoholsvake/frie drik Er alkoholsvake/frie drik Ble reklameforbudet over Betjening under 18/20 å Overholdes kravet til alde rsbestemmelser )( Ble det skjenket til for unge )( Ble det observert åpenba Ble det skjenket til åpenb Ble åpenbart berusede fiernet før videre servering ved samme bord 10. Skjenking utover bevilling Drisomfang )( 11. Nytes det medbragt alko 12. Medbringes alkoholholdi 13. Ble skjenketiden overholdt 14. Tilleggsrapport utfylt: er tilgjengelig er oppført på skjenkekart )( JA NEI roldt k X.t berusede personer i lokalet X irt berusede personer X- ol i lokalet X i drikke ut av lokale 15. Ble røykeloven overholdt ( se kommentarer) C r'r> X?<' X Sign. Kontrollører ign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport Side 11

12 ALKONTROLL A.S BEFARINGSRAPPORT S-ALGSBEVILLING DREISA KOMMUNE Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf MAI2014 AKSNR Forretning: bkzt LØPEN Adresse: DOKNR AR Dato: cr' Bevillingshaver/styrer: Kontroller ' Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: ja nei >( Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: )( Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer Skriftlig rapport mottatt Sign. ntrollør Sign.bevillingshaver/ansvarshavende Side 12 kun for mottatt rapport

13 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf NORDREISA BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: "2/t mal2,9_14_ Adresse: ( E SAKSNR D to: Bevillingshaver/styrer: DOK.NR. FRK KODE ontrollør: a/til: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonaletat det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes Overholdes salgstidene: reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet Er informasjonsmateriellet utenfor salgstiden: godt synlig: Annet: Kommentarer Skriftlig rapport mottatt Side 13 Yov1, 91,(7' Sign.bevillingshavedansvershavende kun for mottatt rapport A5 MEDIA DELAD LU

14 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf NORDREISAKO[v!MUNE BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING 2 8 MAI 2014 Forretning: SAKSNR Adresse: LO ENR BeviIIingshaver/styrer: >W9Uir4(1;.- Z ARKKODE Kontrollør: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selgesellerutleveresfaltil åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres ol til personerunder 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: c Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer Skriftlig rapportmottatt /1/ r kontrollør Side Sign.bdvillingshaver/ansvershavende kun for mottatt rapport MEDIA DDLAD LU

15 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT S A LGSBEVILLING NORDREISAKOMMUNE 28 MAI2014 Forretning: Adresse: Bevillingshaver/styrer: Geo SAKSNR. t: DE Dato: Fraiti: Kontrollør: ~11 :1 91k9r1 Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer: Skriftlig rapport mottatt ED Sig kontrollør Sign.b ngshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport DBLAD L1J Side 15

16 ALKONTROLL Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf BEFARINGSRAPPORT A.S N3PDREISAA-1 GSBEVILLING SAKSNR Forretning: 5 1e.\-k LOPENR Adresse: 3TDPS DOKNR 28 MAI2014 S-14 Bevillingshaver/styrer: Kontrollør: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveresøl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer Skriftligrapportmottatt 1(4 'MYki, Sign.bevillingshaver/ansvershavende kun for mottatt rapport Side 16

17 Nordreisa kommune Servicetorget På Taket Kafè AS Ringveien SØRKJOSEN Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2014/ /2014 U Svar på søknad om skjenkebevilling - På Taket kafe AS Saken ble behandlet i Nordreisa kommunestyre den 20. mars 2014 i sak 14/14. Utskrift av saken følger vedlagt. Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Kopi til: Alkontroll AS Postboks TROMSØ Lensmannen i Nordreisa og Kvæangen Boks STORSLETT Økonomiavd. v/skatt Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 17

18 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/644-5 Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/14 Nordreisa kommunestyre Søknad om skjenkebevilling - På Taket kafe AS Henvisning til lovverk: Alkoholloven. Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol. Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling - På taket Kafè As 2 Tegninger over skjenkested inne og ute Saksprotokoll i Nordreisa kommunestyre Behandling: Even Olsen (Krf) fremmet følgende forslag: Det gis bevilling for skjenking av øl og vin (gruppe 1 og 2) fra kl 11:00 til kl 02:00 innendørs og fra kl 11:00 til kl 23:00 utendørs. Det gis bevilling av brennevin (gruppe 3) innendørs fra kl 13:00 til kl 02:00. Øyvind Evanger (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Kulepunkt 2. avsluttes med: og gjelder innendørs. Det ble først stemt over forslaget fra Even Olsen (Krf). 2 stemte for og 12 stemte imot. Forslaget falt derved. Det ble deretter stemt over rådmannens innstilling med tilleggsforslaget fra Øyvind Evanger (Ap). 11 stemte for og 3 stemte imot. Innstilling og tilleggsforslag dermed vedtatt. Vedtak: På Taket Kafè AS v/stine Iversen gis alminnelig skjenkebevilling for gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) fra På Taket Kafè AS, Ringveien 2, 9152 Sørkjosen, i lokalene som beskrevet i søknad med vedlegg. Side 18 Side 2 av 2

19 Brennevinsbevillingen (gruppe 3) er knyttet opp mot at På Taket Kafè AS har et fullverdig mat/menytilbud og gjelder innendørs.. På Taket Kafè AS gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) utendørs, på område beskrevet i søknad med vedlegg. Stine Iversen godkjennes som styrer. Før skjenking tar til må det søkes om godkjenning av stedfortreder, som må ha avlagt og bestått kunnskapsprøven for alkoholloven. I tillegg må det foreligge ferdigattest/brukstillatelse og melding fra Mattilsynet. Skjenkebevillingen vil gjelde fra det tidspunkt nevnte forhold er brakt i orden og til og med 31. desember Det gis bevilling for skjenking av øl og vin (gruppe 1 og 2) fra kl til kl og brennevin (gruppe 3) fra kl til kl For øvrig vises det til bestemmelsene i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol i Nordreisa kommune. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Rådmannens innstilling På Taket Kafè AS v/stine Iversen gis alminnelig skjenkebevilling for gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) fra På Taket Kafè AS, Ringveien 2, 9152 Sørkjosen, i lokalene som beskrevet i søknad med vedlegg. Brennevinsbevillingen (gruppe 3) er knyttet opp mot at På Taket Kafè AS har et fullverdig mat/menytilbud. På Taket Kafè AS gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) utendørs, på område beskrevet i søknad med vedlegg. Stine Iversen godkjennes som styrer. Før skjenking tar til må det søkes om godkjenning av stedfortreder, som må ha avlagt og bestått kunnskapsprøven for alkoholloven. I tillegg må det foreligge ferdigattest/brukstillatelse og melding fra Mattilsynet. Skjenkebevillingen vil gjelde fra det tidspunkt nevnte forhold er brakt i orden og til og med 31. desember Det gis bevilling for skjenking av øl og vin (gruppe 1 og 2) fra kl til kl og brennevin (gruppe 3) fra kl til kl For øvrig vises det til bestemmelsene i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol i Nordreisa kommune. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Side 19 Side 3 av 3

20 Saksopplysninger På Taket Kafè AS, Ringveien 2, 9152 Sørkjosen, søker om skjenkebevilling for gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin). Daglig leder/skjenkestyrer er Stine Iversen. Dette er en ny etablering og søker har ikke slik bevilling i dag. Det søkes om alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Skjenkestedets åpningstid: Alle ukedager/søndag/helligdag fra kl Det søkes om følgende skjenketid innendørs: Gruppe 1 og 2 (øl og vin) alle ukedager/søndag/helligdag fra kl Gruppe 3 (brennevin) alle ukedager/søndag/helligdag fra kl Ønsket skjenketid utendørs: Gruppe 1 og 2 (øl og vin) alle ukedager/søndag/helligdag fra kl Det søkes ikke om bevilling for skjenking av gruppe 3 (brennevin) utendørs. Skjenkeareal innendørs: Kafè hovedrom 195 m² med 80 gjesteplasser Kafè møterom 66 m² med 30 gjesteplasser Kafè relaxrom 22 m² med 10 gjesteplasser Skjenkeområde utendørs: Skjenking utendørs skal foregå på balkong i 2. etg. Adkomst til utendørs skjenking vil være gjennom hovedbyggets 2 etg. Skjenkeareal er på 40 m². Skjenkestedets driftskonsept: Skjenkestedet betegnes som kafeteria der det skal serveres tradisjonsrik husmannskost. Kafeen vil ha samme konsept i hele åpningstiden og vil rette seg mot de fleste målgrupper, alt fra barnefamilier til pensjonister. Det opplyses i søknaden at vaktholdet vil bestå av personalet som jobber i serveringen og det anses ikke som noe behov for å ha utvidet vakthold. På Taket Kafè AS har den 12. mars 2014 sendt inn nødvendige tilleggsopplysninger. Melding til Mattilsynet: Mattilsynet har ingen innsigelser i forhold til hvordan tegningene er for kjøkkenet. Det er benyttet profesjonelle tegnere for prosjektering av lokaler og kjøkken. Mattilsynet ønsker en gjennomgang av lokalene når bygget står ferdig. Ferdigattest/brukstillatelse: Bygget er pr dato under oppføring og forventes å være ferdig i løpet av juni Stedfortreder: Pr dato er det kun daglig leder/skjenkestyrer Stine Iversen som er ansatt ved På Taket Kafè AS. Side 20 Side 4 av 4

21 Arbeidet med å søke etter medarbeidere til kafeen vil starte om 2 3 uker og de vil være ansatt i bedriften før oppstart. En av disse vil da være stedfortreder og vedkommende vil da avlegge kunnskapsprøven for alkoholloven. Daglig leder ber om forståelse for at dette er et bygg som er under oppføring. Søknaden er sendt inn i god tid for å gjøre oppstarten sommeren 2014 så ryddig og enkel som mulig. Stine Iversen søkes godkjent som styrer. Styrer har avlagt og bestått kunnskapsprøven for alkoholloven og etablererprøven for serveringsvirksomhet. Politi, rustjenesten og næringsavdelingen er bedt om å komme med uttalelse til søknaden. Vurdering Bevillingsperioden i Nordreisa følger kommunevalgperioden og gjelder fra 1. januar etter valgåret og til og med 31. desember neste valgår. Kommunestyret har tidligere gått inn for prinsippet om at bevilling gis for hele perioden, som vil si fire år. Bevillingsperioden avsluttes 31. desember det fjerde året. Samtlige skjenkebevillinger i Nordreisa går ut 31. desember I perioden følges bevillingshaver opp med minst tre kontroller pr år. Nordreisa kommunes forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol gir retningslinjer for hvordan det skal reageres på eventuelle overtredelser av bestemmelsene i bevillingsvedtaket. Serveringssteder med skjenkebevilling kan skjenke øl og vin (gruppe 1 og 2) fra kl til kl og brennevin (gruppe 3) fra kl til kl Det gis ikke bevilling for skjenking av brennevin (gruppe 3) utendørs. Brennevinsbevilling er knyttet opp mot at det gis et fullverdig mat/menytilbud. Politiet sier i sin uttalelse at ut fra generelle hensyn til den alminnelige nattero så bør ikke skjenking utendørs foregå lenger enn til kl Rådmannen vil i sin innstilling følge kommunal forskrift for skjenketid. Andre serveringssteder i Nordreisa med bevilling for skjenking utendørs kan skjenke til kl Kommunestyret må ta stilling til om anmodningen fra politiet skal følges. Uttalelsene gjengis i sin helhet. Politiet sier i sin uttalelse: Viser til Deres brev av hvor det bes om uttalelse i forhold til ovenfornevnte søknad. Det søkes om skjenking både innendørs og utendørs og i den forbindelse antas det også å gjelde gruppe 3 på begge steder. Her vil en bare henvise til kommunens egne forskrifter om salgs- og skjenkebevilling 2 pkt c hvor utendørs skjenking av brennevin ikke tillates. Når det gjelder øvrig skjenking utendørs på balkong så bør denne ikke innvilges lenger enn til kl ut fra generelle hensyn til den alminnelige nattero. Utover dette ingen bemerkninger heller ikke til skjenkestyrer/stedfortreder. Uttalelse fra næringsavdelingen: Nordreisa kommune er positiv til etableringen og ser at tilbudet vil komme særlig til gode for Side 21 Side 5 av 5

22 befolkningen i Sørkjosen. Dette er et etterlengtet tilbud i Sørkjosen og vil være et tilbud som kan skape samhold og være et møtepunkt for lokalbefolkningen. Opprettelsen av spisestedet skjer uten offentlig støtte. For spisesteder er det vanskelig å drive uten alkoholservering. I andre kommuner så har man retningslinjer for Alkoholfrie soner som etableres i alle store byrom og parker, kjøpesentre og i publikumsarealer som er åpne for allmennheten på idrettsarenaer. Så lenge det serveres et fullverdig mattilbud, bør man kunne servere alkoholholdige drikker. Siden dette er et spisested der man tilbyr fullverdige mattilbud anbefales det at det gis skjenkebevilling jfr. Kommunens egne retningslinjer. Utover dette ingen bemerkninger. Uttalelse fra rustjenesten: I Nordreisa kommunes rus- og psykiatriplan for , har kommunen som målsetting at helsefremmende og forebyggende perspektiv skal ivaretas. Dette innebærer bla. forebygging av rus - og følgeproblematikk. Alkoholforskningen viser en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadevirkningene. Økt tilgjengelighet fører til økt forbruk og økt forbruk øker risikoen for sykelighet, dødelighet, ulykker, vold, negative sosiale utslag m.v. Det norske drikkemønster innebærer skader og problemer både for den som drikker og for 3. person. Når det gjelder tap av friske leveår, blir alkoholbruk rangert som den nest viktigste risikofaktor etter tobakksbruk i høyinntektsland sett under ett. Alkohol er ofte også inngangsport til utprøving av andre rusmidler (Kilde Sirus-rapport nr 3/2011). Rustjenesten opplever en utvikling der slike konsekvenser er økende i Nordreisa, hvor også barn blir berørt på grunn av foreldres inntak av bla. alkohol. Rustjenestens oppfordring er at salg og skjenkebevillinger må sees i sammenheng med det rusforebyggende arbeidet Nordreisa kommune skal gjøre. Det må også sees i sammenheng med kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer knyttet til alkohol og annen rusmidelbruk, jmfr. Folkehelseloven av 2011 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av Side 22 Side 6 av 6

23 Nordreisa kommune Servicetorget På Taket kafe AS Ringveien SØRKJOSEN Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2014/ /2014 U Serveringsbevilling - På Taket kafe AS Rådmannen har ut fra delegert myndighet gjort følgende vedtak: «Stine Iversen gis serveringsbevilling for serveringsstedet På Taket kafe AS, Ringveien 2, 9152 Sørkjosen. Før servering tar til må det foreligge ferdigattest/brukstillatelse og melding fra Mattilsynet.» Med hilsen Anne-Marie Gaino Rådmann Direkte innvalg: Kopi til: Helse- og omsorgsutvalget i Nordreisa Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen Boks STORSLETT Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 23

24 Nordreisa kommune Servicetorget Kronebutikken butikkdrift AS Høeghvollen 9152 SØRKJOSEN Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2014/ /2014 U Serveringsbevilling - Kronebutikken butikkdrift AS Rådmannen har ut fra delegert myndighet gjort følgende vedtak: «Kirsti Johansen gis serveringsbevilling for serveringsstedet Kronebutikken butikkdrift AS, Høeghvollen, 9152 Sørkjosen. Før servering tar til må det foreligge godkjenning fra Mattilsynet.» Med hilsen Anne-Marie Gaino Rådmann Direkte innvalg: Kopi til: Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen, Boks 32, 9156 Storslett Helse- og omsorgsutvalget i Nordreisa Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 24

25 Nordreisa kommune Servicetorget Kronebutikken butikkdrift AS Høeghvollen 9152 SØRKJOSEN Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2014/ /2014 U Svar på søknad om skjenkebevilling - Kronebutikken butikkdrift AS Saken ble behandlet av kommunestyre i Nordreisa den 12. juni 2014 i sak 29/14. Utskrift av saken følger vedlagt. Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune, Boks 174, 9156 Storslett. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Kopi til: Økonomiavdelingen v/skatt, her Alkontroll AS Postboks TROMSØ Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen Boks STORSLETT Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 25

26 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/14 Nordreisa kommunestyre Søknad om skjenkebevilling - Kronebutikken butikkdrift AS Henvisning til lovverk: Alkoholloven. Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol. Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling kronebutikken butikkdrift AS - Sladdet versjon 2 Serveringsstedet, skisse 3 Tilleggsopplysninger til søknad om skjenkebevilling 4 Tilleggsopplysninger om åpningstider og ønsket skjenketid, datert 2. juni Saksprotokoll i Nordreisa kommunestyre Behandling: Det ble stemt over rådmannens innstilling. 17 stemte for og 2 stemte imot. Innstillingen dermed vedtatt. Vedtak: Kronebutikken butikkdrift AS v/kirsti Johansen gis alminnelig skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) fra Kronebutikken butikkdrift AS, Høeghvollen, 9152 Sørkjosen, i lokalene som beskrevet i søknad med vedlegg. Kronebutikken butikkdrift AS gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) utendørs, på område beskrevet i søknad med vedlegg. Kirsti Johansen godkjennes som styrer. Det gis fritak fra kravet om stedfortreder jf. Alkoholloven 1-7c. Side 26 Side 2 av 2

27 I sommersesongen fra 1.juni til 20. august gis det bevilling for skjenking av gruppe 1 og 2 (øl og vin) på følgende dager/tidspunkt: Mandag fredag fra kl kl Lørdag fra kl kl Ved arrangement kan det skjenkes fra kl til kl Søndag kan det skjenkes fra kl Utenom sommersesongen fra 21. august til 31. mai gis det bevilling for skjenking av gruppe 1 og 2 (øl og vin) på følgende dager/tidspunkt: Mandag fredag fra kl kl Lørdag fra kl kl Ved arrangement kan det skjenkes fra kl til kl Skjenkebevillingen vil gjelde fra kommunestyrets vedtak og til og med 31. desember For øvrig vises det til bestemmelsene i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol i Nordreisa kommune. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Rådmannens innstilling Kronebutikken butikkdrift AS v/kirsti Johansen gis alminnelig skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) fra Kronebutikken butikkdrift AS, Høeghvollen, 9152 Sørkjosen, i lokalene som beskrevet i søknad med vedlegg. Kronebutikken butikkdrift AS gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) utendørs, på område beskrevet i søknad med vedlegg. Kirsti Johansen godkjennes som styrer. Det gis fritak fra kravet om stedfortreder jf. Alkoholloven 1-7c. I sommersesongen fra 1.juni til 20. august gis det bevilling for skjenking av gruppe 1 og 2 (øl og vin) på følgende dager/tidspunkt: Mandag fredag fra kl kl Lørdag fra kl kl Ved arrangement kan det skjenkes fra kl til kl Søndag kan det skjenkes fra kl Utenom sommersesongen fra 21. august til 31. mai gis det bevilling for skjenking av gruppe 1 og 2 (øl og vin) på følgende dager/tidspunkt: Mandag fredag fra kl kl Lørdag fra kl kl Ved arrangement kan det skjenkes fra kl til kl Skjenkebevillingen vil gjelde fra kommunestyrets vedtak og til og med 31. desember Side 3 av 3 Side 27

28 For øvrig vises det til bestemmelsene i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol i Nordreisa kommune. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Saksopplysninger Kronebutikken butikkdrift AS, Høeghvollen, 9152 Sørkjosen, søker om skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin). Daglig leder/skjenkestyrer er Kirsti Johansen. Dette er en ny etablering og søker har ikke slik bevilling i dag. Det søkes om alminnelig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin). Åpningstider i sommersesong (1.juni-20.august): Mandag - fredag kl Lørdag kl Til kl dersom det er et arrangement. Søndag kl Stengt helligdager. Åpningstider utenom sommersesong (21.august 31. mai): Mandag - fredag kl Lørdag kl Til kl dersom det er et arrangement. Stengt på søndager og helligdager. Det søkes om følgende skjenketid innendørs: Det søkes om skjenketid som blir lik åpningstidene. Ønsket skjenketid utendørs: Det søkes om skjenketid som blir lik åpningstidene. Skjenkeareal innendørs: Kafehjørnet 18 m² med inntil 25 sitteplasser. Skjenkeareal utendørs: Skjenkeareal utendørs er på 25 m² med inntil 20 sitteplasser og ligger på venstre side av hovedinngang. Skjenkestedets driftskonsept: Kronebutikken butikkdrift AS vil tilby lokale matprodukter i et «autentisk gammelt miljø» som den gamle Kronebutikken representerer. Utover dette blir det salg av lokal mat, kunst- og håndtverksprodukter. Dette er et tilbud til lokalbefolkningen og til turister. Det vil bli servert enkle retter etter lunsjprinsippet med råvarer av lokal mat i tillegg til koldtbord, kaker, kaffe og dagens suppe i sesongen. Ved arrangement hvor det serveres alkohol vil aldersgrensen være 18 år. Side 28 Side 4 av 4

29 Vakthold ved arrangement vil bestå av ansatte og av daglig leder. Kirsti Johansen søkes godkjent som styrer. Styrer har bestått kunnskapsprøven for alkoholloven og etablererprøven for serveringsvirksomhet. Daglig leder Kirsti Johansen søker om fritak fra kravet om stedfortreder. Begrunnelsen er at bedriften er så liten og at alkoholserveringen blir en liten del av butikkens omsetning. Politi, rustjenesten og næringsavdelingen er bedt om å komme med uttalelse til søknaden. Uttalelsene gjengis i sin helhet. Politiet sier i sin uttalelse: Viser til deres brev av vedlagt søknad av fra Kronebutikken butikkdrift AS, 9152 Sørkjosen om skjenkebevilling. Politiet har ingen merknader til søknaden. Kirsti Johansen godkjennes som skjenkeansvarlig. Uttalelse fra næringsavdelingen: Nordreisa kommune er positiv til etableringen, og Kronebutikken var en kulturbærer og identitetsbygger for Nordreisa og Nord-Troms. Vi håper at nyetableringen vil følge den gamles ånd. Dette er et ønsket tilbud i Nordreisa, og gjør området interessant for besøkende så vel som egne innbyggere. For spisesteder er det vanskelig å drive uten alkoholservering. I andre kommuner så har man retningslinjer for Alkoholfrie soner som etableres i alle store byrom og parker, kjøpesentre og i publikumsarealer som er åpne for allmennheten og på idrettsarenaer. Så lenge det serveres et fullverdig mattilbud, bør man kunne servere alkoholholdige drikker. Dette er å anbefale. Det er ikke opplyst til næring hvorvidt det skal serveres fullverdige mattilbud. Hvis dette er intensjonen så anbefales det at det gis skjenkebevilling jfr. Kommunens egne retningslinjer. Utover dette ingen bemerkninger. Uttalelse fra rustjenesten: I Nordreisa kommunes rus- og psykiatriplan for , har kommunen som målsetting at helsefremmende og forebyggende perspektiv skal ivaretas. Dette innebærer bla. forebygging av rus- og følgeproblematikk. Alkoholforskningen viser en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadevirkninger. Økt tilgjengelighet fører til økt forbruk, og økt forbruk øker risikoen for sykelighet, dødelighet, ulykker, vold, negative sosiale utslag m.v. Det norske drikkemønster innebærer skader og problemer både for den som drikker og for 3. person. Når det gjelder tap av friske leveår, blir alkoholbruk rangert som den nest viktigste risikofaktor etter tobakksbruk i høyinntektsland sett under ett. Alkohol er ofte også inngangsport til utprøving av andre rusmidler (Kilde: Sirus-rapport nr 3/2011). Rustjenesten opplever en utvikling der slike konsekvenser er økende i Nordreisa, hvor også barn blir berørt på grunn av foreldres inntak av bla. alkohol. Rustjenestens oppfordring er at salg og skjenkebevillinger må sees i sammenheng med det rusforebyggende arbeidet Nordreisa kommune skal gjøre. Det må også sees i sammenheng med Side 29 Side 5 av 5

30 kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer knyttet til alkohol og annen rusmisbruk, jmfr. Folkehelseloven av 2011 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av Vurdering Bevillingsperioden i Nordreisa følger kommunevalgperioden og gjelder fra 1. januar etter valgåret og til og med 31. desember neste valgår. Kommunestyret har tidligere gått inn for prinsippet om at bevilling gis for hele perioden, som vil si fire år. Bevillingsperioden avsluttes 31. desember det fjerde året. Samtlige skjenkebevillinger i Nordreisa går ut 31. desember I perioden følges bevillingshaver opp med minst tre kontroller pr år. Nordreisa kommunes forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol gir retningslinjer for hvordan det skal reageres på eventuelle overtredelser av bestemmelsene i bevillingsvedtaket. Serveringssteder med skjenkebevilling kan skjenke øl og vin (gruppe 1 og 2) fra kl til kl og brennevin (gruppe 3) fra kl til kl Det gis ikke bevilling for skjenking av brennevin (gruppe 3) utendørs. Daglig leder Kirsti Johansen søker om fritak fra kravet om stedfortreder. Begrunnelsen er at alkoholserveringen blir en liten del av butikkens omsetning. Et slikt unntak kan gjøres, jf. Alkoholloven 1-7c. 1-7c.Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Side 30 Side 6 av 6

31 Nordreisa kommune Servicetorget Storslett hotelldrift A/S Lyngsmark STORSLETT Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/ /2014 U Svar på søknad om serveringsbevilling - Storslett hotelldrift A/S Rådmannen har ut fra delegert myndighet gjort følgende vedtak: Karin Hänni gis serveringsbevilling for serveringsstedet Storslett hotelldrift A/S (Storslett hotell), Lyngsmark 5, 9151 Storslett. Hotellets åpningstid er fra til Med hilsen Anne-Marie Gaino Rådmann Direkte innvalg: Kopi til: Storslett hotelldrift A/S, Norlandia drift A/S Rådhusgaten OSLO Helse- og omsorgsutvalget i Nordreisa Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen Boks Storslett Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 31

32 Nordreisa kommune Servicetorget Storslett hotelldrift AS Lyngsmark STORSLETT Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/ /2014 U Midlertidig skjenkebevilling - Storslett hotelldrift AS Storslett hotelldrift AS v/daglig leder Karin Hänni søker om tillatelse til å drive på den tidligere bevilling i tidsrommet til i de samme lokalene som Storslett hotell, Norlandia. Storslett hotelldrift AS v/daglig leder Karin Hänni, Lyngsmark 5, 9151 Storslett, gis tillatelse til å drive på den tidligere bevilling i en overgangsperiode fra til i påvente av behandling av søknad om skjenkebevilling, jf. Alkohollovens Styrer er Karin Hänni og stedfortreder er Tor Odin Horg. Styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven for alkoholloven. Med hilsen Anne-Marie Gaino Rådmann Direkte innvalg: Kopi til: Storslett hotelldrift AS, Norlandia drift Rådhusgaten OSLO Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen, Boks 32, 9156 Storslett Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 32

33 Nordreisa kommune Nordreisa kommune Storslett hotelldrift A/S Lyngsmark STORSLETT Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ /2014 U Svar på søknad om skjenkebevilling - Storslett hotelldrift AS Saken ble behandlet i Nordreisa formannskap den 27. juni 2014 i sak 23/14. Fullstendig utskrift av saken følger vedlagt. Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune, Boks 174, 9156 Storslett. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Kopi til: Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen Boks STORSLETT Storslett hotelldrift A/S Norlandia drift AS Rådhusgaten OSLO Økonomiavdeling v/skatt, her Alkontroll AS Boks TROMSØ Referatsak helse- og omsorgsutvalget Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 33

34 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/14 Nordreisa formannskap Søknad om skjenkebevilling - Storslett hotelldrift AS Henvisning til lovverk: Alkoholloven Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol i Nordreisa kommune Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling, Storslett hotelldrift A/S- sladdet versjon 2 Tegning over skjenkeareal inne Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Storslett hotelldrift A/S (eier Norlandia drift A/S) ved Karin Hänni gis skjenkebevilling for gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) fra Storslett hotelldrift A/S, Lyngsmark 5, 9151 Storslett, i lokalene som beskrevet i søknad med vedlegg. 2. Brennevinsbevillingen (gruppe 3) er knyttet opp mot at Storslett hotelldrift A/S har et fullverdig mat/menytilbud. 3. Skjenkebevillingen gjelder fra 1. juli desember Det gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) fra kl kl og gruppe 3 (brennevin) fra kl kl Det gis ikke bevilling for skjenking utendørs. 4. Karin Hänni godkjennes som styrer, som stedfortreder godkjennes Tor Odin Horg. 5. For øvrig vises det til bestemmelsene i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol i Nordreisa kommune. Side 34 Side 2 av 2

35 6. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Vedtaket er gjort med hjemmel i kommuneloven 13 utvidet myndighet i hastesaker. Rådmannens innstilling 7. Storslett hotelldrift A/S (eier Norlandia drift A/S) ved Karin Hänni gis skjenkebevilling for gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) fra Storslett hotelldrift A/S, Lyngsmark 5, 9151 Storslett, i lokalene som beskrevet i søknad med vedlegg. 8. Brennevinsbevillingen (gruppe 3) er knyttet opp mot at Storslett hotelldrift A/S har et fullverdig mat/menytilbud. 9. Skjenkebevillingen gjelder fra 1. juli desember Det gis skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) fra kl kl og gruppe 3 (brennevin) fra kl kl Det gis ikke bevilling for skjenking utendørs. 10. Karin Hänni godkjennes som styrer, som stedfortreder godkjennes Tor Odin Horg. 11. For øvrig vises det til bestemmelsene i Forskrift om salgs- og skjenkebevilling for alkohol i Nordreisa kommune. 12. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Nordreisa kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Vedtaket er gjort med hjemmel i kommuneloven 13 utvidet myndighet i hastesaker. Saksopplysninger Storslett hotelldrift A/S (eier Norlandia drift A/S) ved Karin Hänni søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) for Storslett hotelldrift A/S, Lyngsmark 5, 9151 Storslett. Dette er ikke nyetablering. Det søkes ikke om bevilling til skjenking utendørs. Storslett hotelldrift A/S er gitt tillatelse til å drive på den tidligere bevilling i en overgangsperiode fra til i påvente av kommunens behandling av skjenkesøknaden. Neste møte i kommunestyret er 23. oktober og denne saken må derfor behandles etter 13 i kommuneloven utvidet myndighet i hastesaker. Side 35 Side 3 av 3

36 Ønsket skjenketid for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) oppgis til kl alle dager. For gruppe 3 (brennevin) fra kl alle dager. Nordreisa kommunes forskrift om salgs- og skjenkebevilling gir anledning til å skjenke øl og vin (gruppe 1 og 2) fra kl samt brennevin (gruppe 3) fra kl Skjenkested er i restaurant/bar (lobbybar) og skjenkearealet oppgis til å være 205 m² med ca. 170 gjesteplasser. Karin Hänni søkes godkjent som styrer med Tor Odin Horg som stedfortreder. Styrer og stedfortreder har avlagt og bestått kunnskapsprøven om alkohollovgivningen. Vurdering Bevillingsperioden i Nordreisa følger kommunevalgperioden og gjelder fra 1. januar etter valgåret og til og med 31. desember neste valgår. Kommunestyret har tidligere gått inn for prinsippet om at bevilling gis for hele perioden, som vil si fire år. Samtlige skjenkebevillinger i Nordreisa går ut 31. desember Bevillingshaver følges opp med minst 3 kontroller pr år. Det gis ikke bevilling for skjenking av brennevin (gruppe 3) utendørs. Brennevinsbevilling er knyttet opp mot at det gis et fullverdig mat/menytilbud. I søknaden om serveringsbevilling fra Storslett hotelldrift A/S oppgis åpningstidene ved hotellet til å være fra til fra kl til kl Skjenkestedets driftskonsept er bevertning av hotellgjester i tilknytning til overnatting ved hotellet. Dette vil være frokost og middagsservering med tilhørende drikke. Det er bedt om uttalelse fra politi, rustjenesten og næringsavdelingen. Politiet sier i sin uttalelse: Politiet godkjenner Karin Männi som skjenkestyrer for Storslett hotelldrift A/S bevilling. Tor Odin Horg, godkjennes om stedfortreder. Uttalelse fra rustjenesten: I Nordreisa kommunes rus- og psykiatriplan for har kommunen som målsetting at helsefremmende og forebyggende perspektiv skal ivaretas. Dette innebærer bla. forebygging av rus- og følgeproblematikk. Alkoholforskningen viser en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadevirkninger. Økt tilgjengelighet fører til økt forbruk, og økt forbruk øker risikoen for sykelighet, dødelighet, ulykker, vold, negative sosiale utslag m.v. Det norske drikkemønster innebærer skader og problemer både for den som drikker og for 3 person. Når det gjelder tap av friske leveår, blir alkoholbruk rangert som den nest viktigste risikofaktor etter tobakksbruk i høyinntektsland sett under ett. Alkohol er ofte også inngangsport til utprøving av andre rusmidler (kilde: Sirus-rapport nr.3/2011). Rustjenesten opplever en utvikling der slike konsekvenser er økende i Nordreisa, hvor også barn blir berørt på grunn av foreldres inntak av bla. alkohol. Rustjenestens oppfordring er at salg og skjenkebevillinger må sees i sammenheng med det Side 36 Side 4 av 4

37 rusforebyggende arbeidet Nordreisa kommune skal gjøre. Det må også sees i sammenheng med kommunens ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer knyttet til alkohol og annen rusmisbruk, jmfr. Folkehelseloven av 2011 og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av Uttalelse fra næring: Nordreisa kommune er positiv til åpningen av Storslett hotell. Dette er et ønsket tilbud i Nordreisa, og et åpent hotell på Storslett gjør det mulig å arrangere større arrangement. For spisesteder er det vanskelig å drive uten alkoholservering. I andre kommuner så har man retningslinjer for Alkoholfrie soner som etableres i alle store byrom og parker, kjøpesentre og i publikumsarealer som er åpne for allmennheten og på idrettsarenaer. For puber og barer er alkoholservering en selvfølge. Det anbefales det at det gis skjenkebevilling jfr. Kommunens egne retningslinjer. Utover dette ingen bemerkninger. Side 37 Side 5 av 5

38 Nordreisa kommune Servicetorget Oksfjord og Straumfjord il v/line Nyvoll Bergland Oksfjordhamn 9151 STORSLETT Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ /2014 U Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 1. og 2. august Oksfjord og Straumfjord il Saken ble behandlet av Nordreisa formannskap den 27. juni 2014 i sak 26/14. Fullstendig utskrift av saken følger vedlagt. Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune, Boks 174, 9156 Storslett. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Kopi til: Referat helse- og omsorgsutvalget,her Alkontroll AS Boks TROMSØ Lensmannen i Nordreisa og Kvænangen Boks STORSLETT Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 38

39 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 26/14 Nordreisa formannskap Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 1. og 2. august Oksfjord og Straumfjord il Henvisning til lovverk: Alkoholloven Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling Vedlegg 1 Sladdet versjon - søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - Oksfjord og Straumfjord IL Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Oksfjord og Straumfjord il v/line Nyvoll Bergland gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 1. og 2. august Skjenkested er Oksfjord grendehus, Oksfjordhamn. I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl til kl Aldersgrense for begge arrangementene skal være 18 år. Skjenkeansvarlig er Sylvi Heggelund. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Side 39 Side 2 av 2

40 Rådmannens innstilling Oksfjord og Straumfjord il v/line Nyvoll Bergland gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 1. og 2. august Skjenkested er Oksfjord grendehus, Oksfjordhamn. I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl til kl Aldersgrense for begge arrangementene skal være 18 år. Skjenkeansvarlig er Sylvi Heggelund. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Saksopplysninger Oksfjord og Straumfjord il v/line Nyvoll Bergland søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) til Quis-aften fredag 1. august og Fjor håven lørdag 2. august. Det søkes om skjenking fra kl til kl Skjenkeansvarlig er Sylvi Heggelund. Hovedarrangementet denne helgen er Fjor håven og i forbindelse med dette ønsker Oksfjord og Straumfjord il å arrangere Quis-aften fredag 1. august. Lagene som skal delta må på forhånd melde seg på. Det skal serveres mat og det avkreves betaling for arrangementet. Vaktholdet vil bestå av 2 vakter i tillegg til servitører og ryddehjelp. Det forventes at 50 personer vil delta og arrangementet skal ha 18 års aldersgrense. Etter fiskekonkurransen (Fjor håven) og turmarsj lørdag 2. august avholdes det fest på grendehuset. Det vil bli matservering og levende musikk. I tillegg til servitører vil det være 4 vakter tilstede. Aldersgrense er 18 år og det forventes at 100 personer vil delta. Begge arrangementene skal være på Oksfjord grendehus og arrangøren vil i tillegg til vakter også ha brannvakter tilstede. Vurdering I henhold til 5 i kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol, må søknader om bevilling for en bestemt anledning være sendt kommunen senest fire uker før arrangementet skal avholdes. Denne søknad er mottatt 20. juni og er innenfor fristen. I henhold til kommunal forskrift kan skjenking skje fra kl til kl Politiet er bedt om å komme med uttalelse Politiets uttalelse: Side 40 Side 3 av 3

41 ..' Notat NORHEISAKomr.inE Ti: Kopi: Fra: Nordreisa Kommune VAAayLAliennisen Storslett Mathus AS, SPAR SAKSNR. LOPENR DOK.NR.ARr\.KT:1": 28 JUL2014 Dato: Emne: Plassering av alkoholholdige varer etter ombygging august 2014 Hei! Her er en tegning over butikken slik den blir etter ombyggingen. Kjølere/hyller til alkoholholdige varer, er markert med rosa. Dette til orientering, jmf samtale i vår. Mvh Per Helge Olsen 1 Side 41

42 LAGER 11 FRYSESOKI FS CI F ARe. ROSI WIFel 11.1.:1sh s fts". " ). si I II LI.;1 1 li li li lit li II II 1 I. li 1 13 li li 1111 II li 1,111 Il BI Il Il Il 1 Il Il : Il 111 OMI 111li li 1111 li 111. Il in%ml" ja,, I 11 le 010. [11 Sei I t!.1 : 110 W//4 mea, KLESE11/11KK N 30ca vrr, Side 42

43 ri7 NORDAEISAKOMMUNE 3 JUN201i; SAKSNR LOPFNH 00K.N5. Helsedirektoratet Kommuner, fylkeskommuner m.v. Deres ref.: Vår ref.:14/ Saksbehandler:Monica Edbo Dato: Endringer i tobakksskadeloven i kraft fra 1. juli Røykfrie inngangspartier, tobakksfrie barnehager m.v. Omfattende endringer i tobakksskadeloven ble vedtatt i april De vedtatte endringene trer i kraft til forskjellige tidspunkter. Fra 1. juli i år innføres blant annet røykfrie inngangspartier til offentlige virksomheter og helseinstitusjoner. Fra samme tidspunkt innføres også tobakksforbud i barnehagers lokaler og uteområder. Vi har i et tidligere brev særskilt informert kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn m.v. om den nye lovbestemmelsen om tobakksfri skoletid for alle elever i grunnskole og videregående skole. Vi vil med dette informere om øvrige endringer av særskilt betydning for disse instansene. Røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter Fra 1. juli i år skal alle utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter være røykfrie. Dette fremgår av tobakksskadeloven 25: lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. Utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie.» Forbudet gjelder ved alle offentlige virksomheter og alle helseinstitusjoner, det vil si at både statlige og private helseinstitusjoner er omfattet. Rent praktisk innebærer forbudet at det må settes opp skilt som informerer om røykeforbudet og at alle askebegre o.l. må fjernes fra inngangspartiene. Som etter dagens ordning vil det være eier eller leier av bygningen som vil få ansvar for at røykeforbudet overholdes, jf 25, tredje ledd. Videre vil kommunene ha ansvar for å føre tilsyn med at røykeforbudet overholdes, på samme måte som etter dagens regulering, jf. 29. Helsedirektoratet - Divisjon folkehelse Avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid Monica Edbo, Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Univers tetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak helsedir.no Side 43

44 Adgangen til å opprette særskilte røykerom fjernes Det fremgår av tobakksskadeloven 25 at adgangen til å opprette særskilte røykerom (jf tidligere 12, annet ledd), nå fjernes. Det gjelder enkelte unntak fra røykeforbudet. Unntakene fremgår av 25, annet ledd: «Røyking kan likevel tillates i følgende lokaler: Beboelsesrom i institusjoner som erstatter beboerens hjem. Institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom. Denne unntaksbestemmelse gjelder ikke for institusjoner hvor det hovedsakelig bor personer under 18 år. 1særskilt angitte oppholdsrom på institusjoner som erstatter beboernes hjem og på innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten til havs. Det må tilbys tilsvarende røykfrie oppholdsrom, og disse må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. På samme vilkår kan arbeidsgiver tillate røyking i særskilt angitte rom når virksomhetens art hindrer arbeidstakerne i å forlate arbeidslokalene i løpet av arbeidstiden. Denne unntaksbestemmelse gjelder ikke for institusjoner hvor det hovedsakelig bor personer under 18 år. I inntil halvparten av overnattingsrom på hoteller og andre overnattingssteder. De røykfrie overnattingsrommene må ikke være mindre eller av dårligere standard enn overnattingsrom hvor røyking tillates. Eieren, driveren eller den som disponerer eller er ansvarlig for lokalene, området eller transportmidlene, plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelsene blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen til alle serveringssteder. For å sikre etterlevelse av forbudet mot røyking på serveringssteder og forbudene mot tobakksbruk i barnehager og skoler, jf. 26 og 27, skal slike steder føre internkontroll og etablere et internkontrollsystem. Internkontrollen skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene. Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som driver eller er ansvarlig for lokalet, området eller transportmidlet eller representant for denne, overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan bortvises fra lokalet, området eller transportmidlet.» Mer om unntakene, samt lovteksten og lovens forarbeider, kan leses her: html?id= Helsedirektoratets nettsider har også informasjon om endringene; Side 44

45 Tobakksskadeloven 25 gir hjemmel for å gi forskrifter om gjennomføring av bestemmelsen m.v. Det er så langt ikke laget slike forskrifter. Tobakksfrie barnehager Fra 1. juli innføres tobakksforbud i alle landets barnehager. Forbudet fremgår av tobakksskadeloven 26: «Tobakksbruk er forbudt i barnehagers lokaler og uteområder. Bestemmelsene i 25 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem.» Forbudet omfatter bruk av tobakk i alle barnehagers lokaler og uteområder. Som for tobakksfrie skoler omfatter forbudet alle typer tobakksbruk og gjelder for både kommunale og private barnehager, herunder familiebarnehager i private hjem. Bruk av røykfri tobakk utenom barnehagens åpningstid vil naturlig nok ikke omfattes av forbudet. Forbudet gjelder alle som oppholder seg i barnehagens lokaler eller på dens uteområder. Eier eller driver er ansvarlig for at forbudet overholdes i barnehagenes lokaler og uteområder. I det daglige vil det være styrer som har ansvaret for å håndheve reglene. Videre skal tobakksforbudet og overholdelsen av dette inngå i barnehagens internkontrollsystem. Kommunen og Arbeidstilsynet fører tilsyn med forbudet på vanlig måte, jf. 29. Øvrig informasjon Det er vedtatt utsatt iverksettelse av den tidligere vedtatte bevillingsordningen for salg av tobakksvarer. Helse- og omsorgsdepartementet vil i mellomtiden utrede mulighetene for å innføre en mindre omfattende tilsynsordning lagt til kommunene. Når et slikt forslag er ferdig utarbeidet vil det sendes på høring på vanlig måte. Vennlig hilsen Hilde Skyvulstad e.f. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Monica Edbo rådgiver Side 45

46 Post Nordreisa Fra: Trykk-Tjenester Sendt: 20. juni :22 Kopi: Monica Edbo Emne: Endringer i tobakksskadeloven i kraft fra 1. juli 2014 Vedlegg: Endringer i tobakksskadeloven i kraft fra 1. juli Røy...docx Endringer i tobakksskadeloven i kraft fra 1. juli 2014 Vedlagt følger informasjon om endringer i tobakksskadeloven. Endringene trer i kraft fra 1. juli i år og omfatter blant annet røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlig virksomhet og bestemmelser om tobakksforbud i barnehager. Likelydende brev sendes landets kommuner og fylkeskommuner, samt Private Barnehagers Landsforbund. Vi ber om at informasjonen gjøres kjent for mottakernes berørte underinstanser.! Vennlig hilsen Monica Edbo rådgiver avdeling befolkningsrettet folkehelsearbeid tlf dir.nr Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2 Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten :) 1 Side 46

47 Fylkesmannerii Troms RomssaFyIkkamarmi Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Kjetil Trygve Larsen / Deres dato Deres ref. NORDEIS,L-,KOL1MUNE Nordreisa kommune Postboks Storslett jizar-nctn n 7 jun2014 Tilsagnsbrev Samhandlingsmodeller på rusfeltet for 2014 Vi viser til søknad av Fylkesmannen gir med dette et tilskudd på inntil kr til «Samhandlingsprosjekt innenfor rusfeltet i Nordreisa kommune» over kapittel 763 post 61 på statsbudsjettet for Mål og føringer Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og eventuell framdriftsplan. Fylkesmannen ber om at dere spesielt prioriterer aktivitet som retter seg mot målene og målgruppen. Kommunen beskriver i sin søknad behov for å styrke tilbudet om brukerstøtte til rusavhengige i egen bolig, som ikke har tilstrekkelig evne til å ivareta en selvstendig bosituasjon. Det skal opprettes en miljøvaktrnester som vil fungere som en brobygger til andre offentlige instanser, og styrke brukermedvirkning gjennom hjelp til selvhjelp. Kommunens hovedmål med prosjektet er: Gi bistand og oppfølging til rusavhengige for å mestre en selvstendig bosituasjon. Stillingen forankres i Rus- og psykiatritjenesten og skal bidra til bedre samhandling / brobygging til andre tjenesteytere. Ha fokus på brukermedvirkning og hjelp til selvhjelp. Fylkesmannen legger følgende føringer for arbeidet som skal utføres. Tilskuddet må brukes i samsvar med regelverket for tilskuddsordningen. Vi viser til Helsedirektoratets nettside hvor regelverk for tilskuddsordningen er beskrevet: Tilskuddet skal disponeres til årsverk. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen Side 47

48 Side 2 av 4 Tilskuddet er gitt til formålet som er beskrevet i dette brevet. Midlene kan som hovedregel ikke orndisponeres, eller brukes til andre formål enn det som er beskrevet i dette brevet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene, skal de tilbakebetales til Fylkesmannen. Eventuelt feil bruk og mislighold av tilskuddet vil kunne medføre rettslige forføyninger. Utbetaling og krav til bekreftelse Tilskuddet blir først utbetalt når Fylkesmannen har mottatt og godkj ent den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand. Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal uten unødig opphold returneres til Fylkesmannen med referanse til kapittel, post og ordning. Gi beskjed om endringer Fylkesmannen må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Ubrukt tilskudd Tilskuddet skal brukes dette budsjett- og kalenderåret. Dersom midlene ikke brukes fullt ut, finnes det følgende alternativer: Dersom dere ikke trenger hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten, må tilskuddet tilbakebetales snarest til Fylkesmannens kontonummer merket med kapittel, post og vårt saksnurnmer. Fylkesmannen skal informeres skriftlig om dette. Midler som dere ikke bruker fullt ut i år, kan dere søke om å få overført til Tilskudd som overføres til 2015 vil bli trukket fra eventuell ny tildeling av tilskudd dersom prosjektet/aktiviteten blir videreført. Tilskuddsmottaker må søke Fylkesmannen om overføring av midler som ikke vil bli benyttet inneværende år innen Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannens tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Fylkesmannen krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i 10 år fra det året tilskuddsbrevet ble mottatt. (Iht. Lov om bokføring (bokføringsloven) 13.) Rapportering på måloppnåelse Det skal rapporteres i henhold til kriteriene for måloppnåelse fastsatt i regelverket for tilskuddet, viser her til ovennevnte regelverk på Helsedirektoratets hjemmeside (pkt. 3). Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Tilskuddsmottakers vurdering av måloppnåelsen og effekt av tiltaket skal settes opp mot målsettinger i prosjektplan/søknad, og undersøkelser/vurdering av brukertilfredshet. Side 48

49 Side 3 av 4 Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for tilskuddet i kommunens økonornisystem, skilt fra det øvrige regnskapet med for eksempel en prosjektkode. Regnskapet skal vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet, og skal være atskilt fra regnskap for egne midler og/eller midler finansiert av andre. Rapporteringsfrist Mottaker av tilskuddet skal rapportere i henhold til kravene oppført i dette brevet. For prosjekter/tiltak/aktiviteter som går over flere år, skal det rapporteres hvert år kommunen mottar tilskudd. Frist for endelig rapportering er Revisorkontroll Revisor skal motta en kopi av dette brevet ved revisjon eller avtalte kontrollhandlinger knyttet til dette tilskuddet. Regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 "Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Avhengig av mottakerens organisasjonstype og tilskuddets størrelse, bortfaller i noen tilfeller krav om revisorbekreftelse på regnskap. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for tilskudd mindre enn kr Revisorattestert regnskap skal oversendes Fylkesmannen innen Klagerett Det kan ikke klages på avgjørelsen om tilskuddet og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er å regne som et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav a og b, er det ikke klagerett. Søknadsfrist for neste års tilskudd Det må søkes om tilskudd for hvert enkelt år. Søknadsfristen for tilskudd til prosjekter/aktiviteter som planlegges videreført neste år vil bli publisert på hjemmesiden til Helsedirektoratet og Fylkesmatmen i Troms. Det tas forbehold om Stortingets bevilgning kommende år. Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer 2014/ Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Side 49

50 Side 4 av 4 Medhilsen SveinR. Steinerte.f. fylkeslege LenaNordås fagansvarlig Vedlegg: Bekreftelse/ akseptav vilkår Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 50

51 AKSEPT AV VILKÅR Akseptbrevet må returneres snarest, og senest innen 3 uker etter mottatt brev. Brevet skal sendes i retur til: Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Eller i skannet versjon til fmtrpostmottakfylkesmannen.no Vår referanse: 2014/ Tilskuddsmottaker: Adresse: Organisasjonsnummer Kontonummer Kontaktperson, telefonnummer og e-postadresse for økonomiansvarlig Utbetalingen til mottaker bes merket med Tilsagn om tilskudd på kr over statsbudsjettets kapittel 763 post 61 for budsjettåret 2014 til kompetansehevingstiltak som nevnt i vårt tilsagnsbrev av Ubenyttede midler fra tidligere år kan i tilsagnsbrevet være fratrukket dette beløpet, slik at utbetalt beløp blir lavere. Dette vil fremgå av omtalte tilsagnsbrev, Mottaker av tilskuddet bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkår og rapporteringskrav som er gitt i tilsagnsbrevet av Mottaker bekrefter at dette skjemaet gir riktige opplysninger om konto eid av tilskuddsmottaker, og at Fylkesmannen varsles ved endringer. Sted, dato og signatur Bekreftelsen skal undertegnes av styreleder eller den som har signaturmyndighet (prokura). For kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen eller den som har fått delegert myndighet. Side 51

52 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Kjetil Trygve Larsen Telefon Vår dato Deres dato Vår ref. Arkivkode 2014/ Ders ret._. Nordreisa kommune Postboks Storslett kl1. 4 CrLr JUL7011, g,?1 LIDK Tilsagnsbrev - Tilskudd til kommunalt rusarbeid 2014 Vi viser til Nordreisa kommunes to søknader på tilskudd til kommunalt rusarbeid kap. 763 post 61, Samlet søknadsbeløp fra kommunene i Troms fylke oversteg det beløpet Fylkesmannen fikk til fordeling fra Helsedirektoratet. Fylkesmannen har derfor måttet foreta strenge prioriteringer ut fra målsetting og tildelingskriterier. Det er derfor prioritert å delvis innvilge fiere søknader fremfor å innvilge deres søknad fullt ut. Fylkesmannen gir med dette et samlet tilskudd på inntil kr til «Kommunalt rusarbeid i Nordreisa kommune» over kapittel 763 post 61 på statsbudsjettet for 2014, fordelt på to søknader som presisert under. Mål og føringer Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og eventuell framdriftsplan. Fylkesmannen ber om at dere spesielt prioriterer aktivitet som retter seg mot målene og målgruppen. Søknad nr. 1 av : «Særlige tiltak rettet mot ungdom og unge voksne» Fylkesmannen gir med dette et tilskudd på inntil kr til «Kommunalt rusarbeid i Nordreisa kommune» over kapittel 763 post 61 på statsbudsj ettet for Kommunen beskriver i sin søknad omfattende alkoholmisbruk blant ungdom, hvor mye av dette foregår på hjemmefester, og samtidig mangel på gode rusforebyggende tiltak i kommunal regi. Kommunens hovedmål med prosjektet er: Styrke det forebyggende rusarbeidet i kommunen. Bremse utvikling av, eller tilbakefall til problernatferd. Bruke fritidssektoren som forebyggingsarena Økt tilgjengelighet gjennom etablering av ungdomskontakt. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromse Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen Side 52

53 Side 2 av 4 Søknad nr. 2 av :«Forebyggendetiltak / tidlig intervension og ettervernvoksne» Fylkesmannen gir med dette et tilskudd på inntil kr til «Kommunalt rusarbeid i Nordreisa kommune» over kapittel 763 post 61 på statsbudsjettet for Kommunen beskriver i sin søknad voksende utfordringer på rusfeltet. Det er behov for kapasitetsøkning i kommunens rustjeneste for å styrke ulike deler av sin rustjeneste. Kommunens hovedmål med prosjektet er: Styrke det forebyggende rusarbeidet i kommunen. Tidlig identifisering av behov for tiltak. Forbedre ettervemstiltak for rusavhengige som har vært til behandling. Fylkesmannen legger følgende føringer for arbeidet som skal utføres. Tilskuddet må brukes i samsvar med regelverket for tilskuddsordningen. Vi viser til Helsedirektoratets nettside hvor regelverk for tilskuddsordningen er beskrevet: http :// Tilskuddet skal disponeres til årsverk. Tilskuddet er gitt til formålet som er beskrevet i dette brevet. Midlene kan som hovedregel ikke omdisponeres, eller brukes til andre formål enn det som er beskrevet i dette brevet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene, skal de tilbakebetales til Fylkesmannen. Eventuelt feil bruk og mislighold av tilskuddet vil kunne medføre rettslige forføyninger. Utbetaling og krav til bekreftelse Tilskuddet blir først utbetalt når Fylkesmannen har mottatt og godkjent den vedlagte bekreftelsen på aksept av vilkår i utfylt og signert stand. Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal uten unødig opphold returneres til Fylkesmannen referanse til kapittel, post og ordning. med Gi beskjed om endringer Fylkesmannen må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Ubrukt tilskudd Tilskuddet skal brukes dette budsjett- og kalenderåret. finnes det følgende alternativer: Dersom midlene ikke brukes fullt ut, Dersom dere ikke trenger hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten, må tilskuddet tilbakebetales snarest til Fylkesmannens kontonummer merket med kapittel, post og vårt saksnummer. Fylkesmannen skal informeres skriftlig om dette. Midler som dere ikke bruker fullt 14ti år, kan dere søke om å få overført til Side 53

54 Side 3 av 4 Tilskudd som overføres til 2015 vil bli trukket fra eventuell ny tildeling av tilskudd dersom prosjektet/aktiviteten blir videreført. Tilskuddsmottaker må søke Fylkesmannen om overføring av midler som ikke vil bli benyttet inneværende år innen Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannen tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Fylkesmannen krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i 10 år fra det året tilskuddsbrevet ble mottatt. (Iht. Lov om bokføring (bokføringsloven) 13.) Rapportering på måloppnåelse Det skal rapporteres i henhold til kriteriene for måloppnåelse fastsatt i regelverket for tilskuddet, viser her til ovennevnte regelverk på Helsedirektoratets hjemmeside (pkt. 3). Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Tilskuddsmottakers vurdering av måloppnåelsen og effekt av tiltaket skal settes opp mot målsettinger i prosjektplan/søknad, og undersøkelser/vurdering av brukertilfredshet. Regnskapsrapportering Det skal føres separat regnskap for tilskuddet i kommunens økonomisystem, skilt fra det øvrige regnskapet med for eksempel en prosjektkode. Regnskapet skal vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet, og skal være atskilt fra regnskap for egne midler og/eller midler finansiert av andre. Rapporteringsfrist Mottaker av tilskuddet skal rapportere i henhold til kravene oppført i dette brevet. For prosjekter/tiltak/aktiviteter som går over flere år, skal det rapporteres hvert år kommunen mottar tilskudd. Frist for endelig rapportering er Revisorkontroll Revisor skal motta en kopi av dette brevet ved revisjon eller avtalte kontrollhandlinger knyttet til dette tilskuddet. Regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 "Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Avhengig av mottakerens organisasjonstype og tilskuddets størrelse, bortfaller i noen tilfeller krav om revisorbekreftelse på regnskap. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for tilskudd mindre enn kr Revisorattestert regnskap skal oversendes Fylkesrnannen innen Side 54

55 Side 4 av 4 Klagerett Det kan ikke klages på avgjørelsen om tilskuddet og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er å regne som et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav a og b, er det ikke klagerett. Søknadsfristfor nesteårs tilskudd Det må søkes om tilskudd for hvert enkelt år. Søknadsfristen for tilskudd til prosjekter/aktiviteter som planlegges videreført neste år vil bli publisert på hjemmesiden til Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Troms. Det tas forbehold om Stortingets bevilgning kommende år. Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer 2014/ Vi ønsker dere lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Med hilsen Tone Indergaard fung. fylkeslege Lena Nordås fagansvarlig Vedlegg: Bekreftelse/aksept av vilkår Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke handskrevne signaturer. Side 55

56 AKSEPT AV VILKÅR Akseptbrevet må returneres snarest, og senest innen 3 uker etter mottatt brev. Brevet skal sendes i retur til: Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Eller i skannet versjon til fmtrpostmottakrfylkesmannen.no Vår referanse: 2014/ Tilskuddsmottaker: Nordreisa kommune Adresse: Organisasjonsnummer Kontonummer Kontaktperson, telefonnummer og e-postadresse for økonomiansvarlig Utbetalingen til mottaker bes merket med Tilsagn om tilskudd på kr og kr til sammen kr over statsbudsjettets kapittel 763 post 61 for budsjettåret 2014 til kompetansehevingstiltak som nevnt i vårt tilsagnsbrev av Kommunen har ikke ubenyttede midler fra tidligere år som kommer til fratrekk fra tilskuddet. Utbetalingen for 2014 blir dermed kr Mottaker av tilskuddet bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkår og rapporteringskrav som er gitt i tilsagnsbrevet av Mottaker bekrefter at dette skjemaet gir riktige opplysninger om konto eid av tilskuddsmottaker, og at Fylkesmannen varsles ved endringer. Sted, dato og signatur Bekreftelsen skal undertegnes av styreleder eller den som har signaturmyndighet (prokura). For kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen eller den som har fått delegert myndighet. Side 56

57 1 ELDREPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR TROMS Fylkesrådet i Troms 2013 Side 57

58 2 Innhold FYLKESELDRERÅDETS ROLLE OG HENSIKTEN MED ELDREPOLITISK HANDLINGSPLAN... 4 Generelt om eldrerådenes funksjon og oppgaver... 4 Fylkeseldrerådets rolle i forhold til de kommunale rådene... 4 Oppfølging av planen... 5 ALDERSDISKRIMINERING... 6 SAMHANDLINGSREFORMEN... 7 Økonomiske og praktiske virkninger for kommunene... 7 Utforming av boliger og institusjoner for beboere med demens... 8 ELDRESENTER REKRUTTERING AV PERSONELL TIL HELSESEKTOREN Universitetsutdannede: Sykepleiere og helsefagarbeidere: Ufaglærte: Politisk engasjement om bemanningsproblemene: KULTUR OG FOLKEHELSE Kulturtilbud i kommunene Føringer for arbeidet med en bedre folkehelse Folkehelseloven Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Lokale vedtak og planer for folkehelse og kultur ANDRE HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE TILTAK Hjemmebesøk Trygghetstelefoner Besøk Frisklivssentraler Vold mot eldre Brannvernberedskap Kosthold TILTAK AV SOSIAL OG KULTURELL KARAKTER Folkebibliotekene som nettverksbyggere og arena for kulturelle aktivitet FRIVILLIGHETSSENTRALER SYKEHJEM OG BOLIGER TILPASSET ELDRE A. Kommunale sykehjem B. Kommunale omsorgsboliger C. Boliger tilpasset eldre FORHOLDET TIL ELDRE I URFOLKS- OG MINORITETSGRUPPENE VELFERDSTEKNOLOGI Side 58

59 3 TANNHELSETJENESTEN A. Pasienter underlagt pleie- og omsorgstjenesten i kommunen B. Hjemmeboende eldre utenom kommunehelsetjenestens ansvar C. Tannhelse integrert i helsetjenesten for øvrig D. Innspill til ny tannhelselov TT-ORDNINGEN KOLLEKTIVTRAFIKK ANDRE AKTUELLE EMNER FOR ARBEID I ELDRERÅDENE Nettverksbygging blant eldre Dataopplæring Opplæring i bruk av mobiltelefon Kjøreopplæring for eldre Geografisk avgrenset førerkort? Kurs i forberedelse til pensjonsalderen AVSLUTNING HVORDAN KOMME I GANG MED AKTIVITETER? Side 59

60 4 FYLKESELDRERÅDETS ROLLE OG HENSIKTEN MED ELDREPOLITISK HANDLINGSPLAN Generelt om eldrerådenes funksjon og oppgaver Etter lov om eldreråd er kommuner og fylkeskommuner forpliktet til å opprette eldreråd, og rådene skal være et rådgivende organ for kommunestyrer og fylkesting i saker som gjelder eldre i vid forstand. Eldrerådene har uttalerett og skal være rådgivere i alle saker som angår eller har betydning for eldre i fylket og kommunen. Ved at svært mange av de saker som behandles av kommunestyrer og fylkesting på en eller annen måte berører hele befolkningen, mao. også de eldre, har eldrerådet uttalerett ikke bare i saker som eksplisitt dreier seg om de eldre. Rådene er frie organer som sjøl avgjør om de vil uttale seg til de forskjellige saker som er til behandling i kommunen/fylkeskommunen. Vanligvis er det slik at saker oversendes rådet for uttalelse, enten fra administrasjonen eller fra politiske organer i kommunen/ fylkeskommunen, eller andre organ, f.eks. statlige. Dessverre blir eldrerådenes uttalerett ofte glømt. Eldrerådene har en utfordring i å følge opp overfor kommunens ledelse at alle saker som eldrerådet etter loven har uttalerett til, blir sendt rådet tidligst i saksprosessen slik at rådet kan få avgitt uttalelse før det er truffet vedtak. Eldrerådet kan også på selvstendig grunnlag ta opp andre saker etter eget valg. På statlig hold er Statens Eldreråd gitt ny betegnelse Statens Seniorråd og en begrunnelse for det er at rådet også skal ta opp saker som angår seniorer i arbeidslivet. Loven om eldreråd er imidlertid ikke endret. Den korrekte betegnelsen for slike råd er ELDRERÅD. Deri ligger det at rådene først og fremst behandler saker som angår eldre, i denne sammenheng vil det i hovedsak gjelde de som er alderspensjonert. Men rådet har også anledning til å uttale seg om saker som angår seniorene. Begrepet eldre er ikke entydig mht. alder. I forskjellige sammenhenger opererer en både med 45 +, 55 + og 60 år som grense for senior -betegnelsen. At rådene, i likhet med Statens seniorråd, engasjerer seg i saker som vedrører dem som om ikke alt for lang tid vil tre inn i pensjonistenes rekker, anses som en naturlig del av rådenes oppgaver, men hovedoppgaven er å ivareta alderspensjonistenes tarv. Statens Eldreråd, nå Statens Seniorråd, har gitt ut veiledning for eldrerådenes virksomhet. Disse retningslinjene antas å være kjent og gjentas ikke her. Det vises ellers til Statens Seniorråds hjemmeside på Internett Fylkeseldrerådets rolle i forhold til de kommunale rådene Etter loven har fylkeseldrerådene ingen koordinerende eller overordnet funksjon for de kommunale eldrerådene. Men både fra kommunalt og statlig hold har det vært gitt uttrykk for at det fylkeskommunale rådet burde påta seg være et samordnende og veiledende organ i sitt fylke overfor de kommunale eldrerådene for å lette deres arbeid. Dette har på lokalt hold kommet fram i flere sammenhenger, både i de fylkesvise konferansene som fylkeseldrerådet har arrangert om problemer av felles interesse, og på andre måter. På en konferanse i Bodø for samtlige fylkeskommunale eldreråd i 2001, oppfordret daværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppa fylkeseldrerådene til å påta seg en koordinerende og veiledende rolle overfor de kommunale rådene, selv om de etter loven ikke var pålagt dette. En lignende oppfordring kom lederen av Statens Seniorråd, Astrid Nøkleby Heiberg, med på en tilsvarende konferanse i Oslo i Fylkeseldrerådet ser det også som en naturlig oppgave å være initiativtaker og pådriver for oppgaver som er kommunegrenseoverskridende. Side 60

61 5 Når fylkeseldrerådet i Troms tok initiativ til å lage en eldrepolitisk plan i 2006, var det derfor både etter oppfølging av nevnte anbefalinger fra Regjeringshold og fra ledelsen av Statens Seniorråd, om å være en motivator/inspirator for kommunale eldreråd i deres arbeid. Det var også et ønske om at Troms fylkesting skulle forplikte seg på de områder som fylkeskommunen fortsatt har ansvar for, så som kultur, utdanning og samferdsel. Videre var fylkeseldrerådet kjent med at noen andre fylkeskommuner, bl.a. Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Akershus, hadde laget eldrepolitiske planer for sine fylker. Om begrunnelsen for å utarbeide en slik plan uttaler Akershus eldreråd: Akershus eldreråd har ikke tatt mål av seg til å lage en kokebok for eldrerådsarbeid, men håper at dette dokumentet kan være til hjelp i det eldrepolitiske arbeidet i eldrerådene. Et felles eldrepolitisk handlingsprogram forutsettes å uttrykke hva eldre i Akershus mener skal være retningsgivende for utvikling og tjeneste- og servicetilbud mv for eldre. Det eldrepolitiske handlingsprogrammet forutsettes derfor både å dokumentere behov, formidle svakheter og styrker ved eldres livssituasjon slik eldre selv ser det, og formulere strategier for eldrerådenes arbeid og ønskede kommunale, fylkeskommunale og statlige tiltak. Fylkeseldrerådet i Troms sluttet seg til den begrunnelsen en i Akershus ga for å lage et slikt program og begrunnelsen er den samme med foreliggende reviderte plan. Mobilitet og endret bosettingsmønster har dramatisk endret behovet for offentlig omsorg. En villet mobilitet både fra samfunnet og næringslivet har splittet generasjonene geografisk, og dermed umuliggjort den familieomsorgen som var tilnærmet enerådende en generasjon eller to tilbake i tid. Utviklingen har ført til at behovet for mellommenneskelig kontakt ofte må dekkes på annen måte enn gjennom familien. Hvordan dette behovet skal ivaretas bør være en aktuell oppgave for eldrerådene å ta opp. I tillegg vil vi peke på den utfordring og nytenkning som vil tvinge seg fram som følge av nye generasjoner eldre med andre behov og krav enn det som er tradisjon blant dagens eldregenerasjon. I NOVA-Rapport 11/05 pekes det på at morgendagens pleie-og omsorgstjenester vil møte brukere som er mindre beskjedne, stiller større krav og vil bestemme mer sjøl enn tilfellet er med dagens omsorgstrengende. Det er også en tydelig tendens til at flere av morgendagens eldre vil være skilte eller enslige uten barn. Dette og flere andre forhold, som for eksempel at det blir flere gamle eldre og eldre med depressive lidelser, gjør at både omsorgstjenesten og de eldre sjøl, representert ved eldrerådene, må tenke nytt og være forberedt på nye og større oppgaver i framtiden. Eldrerådene må legge disse endra forholdene inn i arbeidet sitt og søke å påvirke kommuneadministrasjon og politisk ledelse til å ta hensyn til de nye behovene både i planlegging av boligbygging og behov for eldresentra. Den første planen ble altså laget i 2006 og fylkeseldrerådet har nå funnet det riktig å gjøre en revisjon av planen i forhold til nye rammevilkår som er gjennomført etter den tid. Derfor er dokumentet omarbeidet. Fylkeseldrerådet har fått tilbakemeldinger fra flere hold om at den første planen ble godt mottatt og at den har fungert slik en tenkte seg det. Vi håper at også den reviderte planen kan være til hjelp for eldrerådenes i deres arbeide. Oppfølging av planen De enkelte eldreråd er selvstendige organer som fatter sine vedtak på fritt grunnlag. Men for at arbeidet i rådene skal bli så godt som mulig, er det av betydning å hente ideer, løsninger og meninger fra forskjellig hold. Det har da også vært hensikten med de årlige fylkesvise eldrerådskonferansene som fylkeseldrerådet i Troms har avviklet og fortsatt håper å kunne Side 61

62 6 arrangere i årene som kommer. Denne handlingsplanen kan forhåpentligvis være en kilde for de kommunale eldrerådene til ideer, oppgaver og løsninger som kan være aktuelle å arbeide videre med, enkeltvis eller i et samarbeid med andre kommunale eldreråd. Fylkeseldrerådets regner med og håper at denne planen skal bli en kilde til inspirasjon for eldrerådsarbeidet, og at den blir aktivt benyttet både av statlige organer, kommunene og fylkeskommunen når det skal fattes avgjørelser som berører de eldres situasjon. De kommunale eldrerådene står fritt til å bruke momenter fra denne planen helt eller delvis i sitt arbeid og til evt. å lage en lignende lokal plan for sin kommune. ALDERSDISKRIMINERING Statens Seniorråd har gjennomført en undersøkelse av folks holdninger til eldre i og utenfor arbeidslivet, samt for å se om det er behov for mer og grundigere kunnskap om holdninger til eldre og aldersdiskriminering. Undersøkelsen viser at nordmenn flest sier at de har overveiende positive holdninger til eldre. Det gjelder for alle aldersgrupper, begge kjønn, alle inntektsgrupper og utdanningsnivåer. Likevel er det et faktum at diskriminering på grunn av alder forekommer både i yrkesliv, i forhold til offentlige bestemmelser og i samfunnet generelt. Eksempler på dette er: Inndragning av støtte til eldre bønder, inndragning av eldre fiskeres kvoter, inndragning av fastlegehjemmel ved fylte 70 år. Bortfall av yrkesskadeerstatning, av rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og ordningen med varig tilrettelagt arbeid. Øvre aldersgrenser for lån og kredittkort, for enkelte mobilabonnement, for enkelte bensinkort, for forsikringstjenester (reise- og ulykkesforsikring) Listen kan gjøres lengre enn dette. Det vises til publikasjon fra Statens Seniorråd. Fylkeseldrerådet oppfordrer i likhet med Statens Seniorråd om at de enkelte eldrerådene tar opp temaet aldersdiskriminering i egen kommune som tema. Fylkeseldrerådet vil oppfordre Statens Seniorråd om, sammen med Likestillingsombudet, om aktivt å gå inn for at Norge innfører en tilsvarende lov mot aldersdiskriminering som det Sverige har gjort. Fra 1. januar 2013 er det forbudt ved lov å diskriminere på grunn av alder. Det samme burde det være mulig å få til også i Norge! Tiltak: 1. Fylkeseldrerådet oppfordrer i likhet med Statens Seniorråd til at de enkelte eldrerådene tar opp temaet aldersdiskriminering i egen kommune som tema. 2. Fylkeseldrerådet oppfordrer Statens Seniorråd og Likestillingsombudet til å gå sammen om en henvendelse til Regjeringen om snarest å innføre Lov mot aldersdiskriminering på samme måte som det Sverige har gjort. Side 62

63 7 SAMHANDLINGSREFORMEN Stortinget vedtok i 2010 en samhandlingsreform for helsetjenesten. Stortings-meldingen Rett behandling på rett sted - til rett tid 2008/2009. Vedtaket bygget på som ble behandlet i Et sentralt mål med reformen er å få til et bedre samarbeid mellom den statlige helsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten om pasientene. Et annet mål er å redusere etterspørselen etter spesialisthelsetjenester, både ved at kommunene overtar oppgaver som i dag utføres ved sykehusene og ved at det skal skje en større satsing på forebyggende helsearbeid i kommunene, slik at en ved dette kan redusere behovet for spesialisthelsetjenester ved sykehusene. Viktige konsekvenser ved reformen er: Kommunen skal betale 20 % av kostnadene ved selve innleggelsen av pasienten både ved ordinær innleggelse, dagbehandling eller poliklinisk behandling. (Innført ) Kommunen skal betale pr. døgn for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehuset når de er utskrivningsklare. (Innført ) En pasient er utskrivningsklar fra sykehus når pasienten er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Kommunene overtar da det finansielle ansvaret for pasienten. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter ved behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. (Innfases gradvis, men full innføring fra ). Kommunens økede kostnader skal finansieres ved at deler av de tilskudd som tidligere ble overført direkte fra staten til helseforetakene, overføres til kommunene. Økonomiske og praktiske virkninger for kommunene Det er overført midler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, men fra kommunal side stilles det spørsmål ved om de midlene som overføres, er tilstrekkelige til å dekke merutgiftene som reformen medfører. Mange kommuner har heller ikke personell, utstyr eller lokaliteter som skal til for å overta ansvaret for den behandling og pleie som blir kommunens ansvar etter reformen. Reformen reiser mange spørsmål og delvis uavklarte problemstillinger som er under kontinuerlig drøfting. I denne handlingsplanen tar en utgangspunkt i at Stortinget har vedtatt en reform som er gjeldende lov og rett i Norge og som kommunene må forholde seg til. Fylkeseldrerådet forutsetter at de økonomiske og praktiske spørsmål som reformen reiser må finne sin løsning, men det er lite en handlingsplan som denne kan bidra i så måte i de kompliserte spørsmål som reformen medfører. Men eldrerådene bør følge med utviklingen og si fra om eventuelle uheldige virkninger av reformen. Samhandlingsreformen vil få stor betydning for den gruppen som eldrerådene representerer de eldre. De overordnede målene om gode tilbud og likhet for alle er det ikke vanskelig å slutte seg til. Men målene rommer en del etiske dilemmaer som ikke er drøftet eller i hvert fall ikke avklart. Det hevdes også at det er svært vanskelig å vite om den nye ordningen Side 63

64 8 primært er begrunnet ut fra pasienthensyn eller fra et kostnadssynspunkt. Flere har også påpekt at Samhandlingsreformen er aldersdiskriminerende. En ekspertgruppe nedsatt av helse- og omsorgsdepartementet slo i 2011 fast at deler av reformen bygger på feilaktige faglige forutsetninger. At ordningen er omstridt og medfører betydelige administrative kostnader og praktiske problemer er åpenbart. At mange, antakelig de fleste kommunene, vil få betydelige problemer med å gjennomføre reformen synes også klart. Det er framsatt mange synspunkter om at hele samhandlingsreformen bærer preg av at flere ting som burde vært tatt opp, ikke er drøftet og avklart. Samhandlingsreformen er imidlertid vedtatt av Stortinget og er gjeldende lov som en må forholde seg til. Fylkeseldrerådet mener at det må foretas en grundig og fortløpende evaluering av hele reformen. Dersom en slik evaluering viser at hensikten og målene ved reformen ikke nås, må hele ordningen tas opp til vurdering. Samhandlingsreformen og boligpolitikk Fylkeseldrerådet vil peke på et forhold vedr. samhandlingsreformen som bør utredes og avklares snarest, nemlig den manglende sammenheng mellom reformen og offentlige boligpolitikk. I en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo påpekes det at den sosiale boligpolitikken vil bli en viktig faktor for at kommunene skal kunne klare å gjennomføre sin del av reformen. Dette forholdet er ikke berørt i utredningene før reformen ble vedtatt og er følgelig heller ikke noe moment ved gjennomføringen av reformen. Kommunene har dermed ikke noen føringer for hvordan den sosiale boligpolitikken skal utformes, sett i sammenheng med samhandlingsreformen. Boligpolitikken vil kunne ha stor betydning for om kommunene lykkes i det helseforebyggende arbeid og for god rehabilitering av pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus. Det må derfor, etter fylkeseldrerådets oppfatning, utarbeides veiledende sentrale retningslinjer for den sosiale boligbyggingen. I den sammenheng er det naturlig å peke på et annet forhold som med fordel kan tas inn i slike retningslinjer, nemlig; Utforming av boliger og institusjoner for beboere med demens Det er, i takt med øket levealder og bedre behandlingsmetoder for somatiske sykdommer, blitt langt flere enn tidligere som har demens i en eller annen form. Nesten 80 % av dem som i dag er innlagt på sykehjem, har en form for demens. Også svært mange av de som bor hjemme, lider av sykdommen. Likevel er storparten av våre institusjoner ikke bygget med tanke på beboere/pasienter med demens og så godt som ingen vanlige boliger. Det være seg private boliger eller boliger knyttet til den kommunale helse- og sosialomsorgen. Etter fylkeseldrerådets oppfatning må det vurderes om det ikke er på tide å utarbeide retningslinjer for utforming av nye institusjoner og boliger bygget med tanke på eldreomsorg, som tar hensyn til at en stor del av befolkningen vil lide under den nye folkesykdommen demens. Side 64

65 9 Tiltak: 1. Fylkeseldrerådet vil ta opp med ansvarlige myndigheter at det foretas en fortløpende evaluering av alle sider ved samhandlingsreformen. 2. Fylkeseldrerådet vil be om at de ansvarlige myndigheter vurderer behovet for retningslinjer for den sosiale boligbyggingen med tanke på å få best mulig oppfølging av samhandlingsreformen. I den sammenheng må også behovet for retningslinjer for hvordan en kan tilpasse nye og eksisterende institusjoner og boliger beregnet for eldreomsorg, til det faktum at flere og flere av beboerne vil ha sykdommen demens i større eller mindre grad. 3. Fylkeseldrerådet vil oppfordre de kommunale eldrerådene til å ta opp spørsmålet om hva som kan gjøres for bedre å tilpasse boligpolitikken i kommunen til kommunens forpliktelser etter Samhandlingsreformen. HABILITERING OG REHABILITERING I forskrift om habilitering og rehabilitering (Forskrift nr. 1256) er begrepene definert som prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. I forskriften pålegges kommunen en rekke forpliktelser fagområdet habilitering/rehabilitering. Kommunen skal bl.a. sørge for å ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering og sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov, og for nødvendig undersøkelse og utredning. Også de regionale helseforetakene (RHF) er i forskriftene pålagt utstrakte oppgaver. RHF skal bl.a. sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. RHF skal sørge for at det finnes en koordinerende enhet som skal ha oversikt behovet for slike tjenester i regionen og sørge for råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter. Forskrift om habilitering og rehabilitering pålegger mao. både kommuner og RHF et betydelig ansvar. Fylkeseldrerådet har ingen oversikt over hvordan ansvaret etter denne forskriften praktiseres i kommunene eller i RHF. Samhandlingsreformen legger til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste, da også habilitering og rehabilitering, i større grad enn hittil må finne sin løsning i kommunene. Fylkeseldrerådet anmoder de enkelte eldreråd om å sette dette spørsmålet opp på dagsorden for å få en diskusjon med og avklaring om hvordan kommunen har planlagt/planlegger hvordan det utvidede ansvaret på dette området blir ivaretatt. For egen regning vil fylkeseldrerådet ta opp med brukerutvalget for RHF om å gjøre det samme overfor RHF. Side 65

66 10 Tiltak: 1. Eldrerådene anmodes om å ta initiativ til et orienteringsmøte med den lokale helse-og sosial-tjenesten for å få avklart hvordan kommunens ansvar etter forskriften om habilitering og rehabilitering blir ivaretatt i kommunen. 2. Fylkeseldrerådet vil på samme måte be det regionale brukerutvalget for Helse Nord RHF om å be om en tilsvarende avklaring for hvordan helseforetaket vil organisere/gjennomføre sitt ansvar etter forskriftene om habilitering/rehabilitering innenfor sitt ansvarsområde. ELDRESENTER Eldresentrene er tiltenkt flere roller og funksjoner; som et sted å være, som et aktivitetstilbud, en kilde til service og tjenester og en arena for sosial kontakt og deltakelse. Eldresenteret skal også fungere som et forebyggende tiltak. Det skal både avhjelpe sosial isolasjon og ensomhet, og det skal være et helsefremmende tiltak gjennom aktivisering, trening og deltakelse, og ikke minst være et møtested for eldre. Det er mer enn 50 år siden det første eldresenter ble opprettet i Norge. På landsbasis har mer enn hver 3. kommune opprettet eldresenter, og alt i alt hadde omtrent 7 av 10 alderspensjonister tilgang til eldresenter i sin kommune i (NOVA Rapport 17/2000). I Troms er eldresenter ikke like vanlig. Det har sammenheng med at vi har mange små kommuner og spredt bebyggelse. Men det kan også være andre grunner til at eldresenter ikke er opprettet. I nevnte NOVA-rapport antydes det at mange kommuner har vært tilbakeholdende med å opprette slike sentra fordi dette ble sett på som et velferdsekstra snarere enn et omsorgstilbud med forebyggende effekt. En mer systematisk satsing på forebyggende virksomhet vil imidlertid kunne gi økonomisk gevinst på sikt ved at behovet for mer kostbare omsorgs- og pleietiltak kan forskyves i tid og kanskje helt unngås. Her kan eldresentrene spille en viktig rolle. Det er beregnet at hvis et eldresenter i gjennomsnitt kan føre til et par dagers utsatt sykehjeminnleggelse pr. bruker, vil hele utgiften være spart inn. Dette er noe som er blitt enda mer aktuelt etter at Folkehelseloven og Samhandlingsreformen har trådt i kraft. En viktig del av tanken med eldresentrene var å integrere eldre mennesker i samfunnet, for bl.a. å motvirke de faktorer som lett fører til passivitet og sosial isolasjon i eldre år. På mange måter har en lykkes i dette forsettet fordi mange eldre som har adgang til et slikt senter på en rimelig lett måte, også bruker senteret jevnlig. Et eldresenter kan etableres og organiseres på mange forskjellige måter. Det kan tenkes helt individuelle og forskjellige løsninger for det enkelte lokalsamfunn, enten det nå kalles dagsenter, eldresenter eller aktivitetssenter. Det er ikke en stor og flott bygning som er avgjørende. Det som er en avgjørende suksessfaktor, er at en har et opplegg som bidrar til at en oppnår de fordelene for folkehelsen som etableringen av eldresenter var tenkt å ha. Og som det faktisk også viser seg at en har oppnådd. For at eldre skal benytte seg av slike sentre, må det være en lav terskel. Erfaring tilsier at det er nødvendig med en særlig innsats for å aktivisere eldre menn. Også til å bruke eldresentre. For å få dette til må det gis aktivitetstilbud/kulturtilbud rettet særlig mot menn, og tilbudene må markedsføres slik for eksempel Harstad kommune har gjort på en utmerket måte. Side 66

67 11 Allerede da den første eldrepolitiske handlingsplanen ble laget i 2006, var det kjent at det hadde vært arbeidet med lovfesting av eldresenter. Ved revisjonen av handlingsplanen i 2013 har dette fortsatt ikke skjedd. Det er imidlertid ingen grunn til å vente med å opprette eldresenter til det blir lovpålagt! For nærmere opplysninger og ideer: NOVA Rapport 17/2000 og 16/2002. Tiltak: Utbygging/etablering av eldresenter er et viktig tiltak for å integrere eldre mennesker i samfunnet og som et forebyggende tiltak. De enkelte kommunale eldreråd må arbeide for at spørsmålet om etablering av eldresenter, eller lignende, blir satt på sakskartet i egen kommune. Likeså at det etableres en tilfredsstillende transportordning for å kunne nytte seg av sentrene. REKRUTTERING AV PERSONELL TIL HELSESEKTOREN Det har aldri arbeidet så mange mennesker innen helse- og sosialsektoren som i dag. Men likevel sliter mange kommuner med å rekruttere personell. Årsaken til dette er at behovet er større enn tilgangen for enkelte stillingskategoriers vedkommende. Denne situasjonen vil etter de beregninger og statistikker som foreligger, dessverre forverre seg i årene som kommer dersom utviklingen fortsetter i samme trend som nå. I Stortingsmelding 29, er det vist til at antallet årsverk i omsorgssektoren kan øke med nærmere 50 % eller om lag årsverk fram til Samtidig viser framskrivning av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell en akkumulert underdekning av de største utdanningsgruppene i omsorgssektoren på årsverk i 2030 på landsbasis. Dersom situasjonen i Troms er på linje med landsgjennomsnittet vil det si at vi i 2030 kan risikere å ha en underdekning på 1650 årsverk i omsorgsektoren. Utdanningen av helsepersonell og rekruttering til helsesektoren er et viktig saksområde både for lokale og sentrale myndigheter. Med de prognosene for bemanningssituasjonen som foreligger, er det åpenbart at det må gjennomføres tiltak som monner for ikke å komme i en krisesituasjon. Og den vil ikke oppstå helt plutselig i år 2030! Allerede nå er det problemer og dette vil forverre seg etter som årene går. Det er lett å registrere at vi ville ha hatt store problemer, både på sykehusene og i den kommunale helsetjeneste, om vi ikke hadde hatt så mange utenlandske ansatte i helsesektoren som tilfellet er. I en publikasjon fra Helsedirektoratet God helse gode liv uttales det imidlertid: Det framtidige behovet for helsepersonell er så stort at det ikke kan forventes at vi klarer å rekruttere nok helsepersonell i Norge til å dekke alle oppgavene i helse- og sosialsektoren. Samtidig må det tas hensyn til at Norge har et internasjonalt ansvar for å bidra til etisk rekruttering. Det er ikke forsvarlig å tappe andre land for helsepersonell som de trenger selv. Norge har vedtatt en politikk som tilsier at vi ikke skal rekruttere personell fra land som selv har stor mangel. Bemanningssituasjonen innen helsesektoren i Norge, spesielt i den kommunale helsetjenesten, gir alvorlig grunn til bekymring for framtiden. Man kan ikke for all framtid basere seg på utenlandsk rekruttering. Side 67

68 12 Om de enkelte stillingskategorier: Universitetsutdannede: Tidligere var det særlig gruppene med universitets- og høgskoleutdanning som var hovedproblemet, men dette har endret seg vesentlig til det bedre i de senere år. Særlig er tilgangen på leger økt vesentlig. For Nord-Norges del har etableringen av Universitetet i Tromsø og legeutdanningen der vært av uvurderlig stor betydning. Det er også svært gledelig at den for kort tid siden etablerte tannlegeutdanningen i Tromsø har den samme positive betydningen for rekrutteringen av tannleger til landsdelen. Men dessverre er det fortsatt slik at en noen steder sliter med å få tilsatt leger og tannleger, og gjennomtrekk er et stort problem. Det er også en kjensgjerning at geriatri og arbeid med eldre generelt har lav status i legekretser. Og selv om det blir nok leger, vil det fortsatt være stor mangel på enkelte spesialister, som psykiatere og geriatere. Det er klart at den generelle levekårsutviklingen i Norge har ført til at alle yrkesgrupper har andre krav til privatliv og fritid enn det som var vanlig tidligere. Alminnelig arbeidstid er redusert og i tillegg er det slik at stadig flere av dem som tar høyere utdanning er kvinner, noe som naturlig forsterker behovet for mer fritid til familie og barn. Dette er med på å bidra til problemene med rekruttering av helsepersonell. Sykepleiere og helsefagarbeidere: De største faggruppene innen helse- og omsorgssektoren er sykepleiere og helsefagarbeidere (tidligere omsorgsarbeider og hjelpepleier) Det er innen disse gruppene at personellunderskuddet vil bli størst, noe Statistisk Sentralbyrås framskriving av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot 2030 tydelig viser. Dette er en svært alvorlig utvikling, spesielt for distriktene. I konkurransen om arbeidskraft blir distriktene ofte tapere. Det er åpenbart at noe bør gjøres for å snu den utviklingen som er dokumentert. Det er en for stor oppgave i en handlingsplan som denne å analysere og å komme med forslag til hvordan problemet med den varslede underdekningen skal løses, men noe kan gjøres med forholdsvis enkle midler: Det er opplyst at Kommunenes Sentralforbund i perioden gjennomførte et landsomfattende prosjekt for å sikre lærlingeplasser til det nye helsearbeiderfaget. Dette var positivt, men at det vil bli behov for et sterkt lokalt engasjement i tillegg, er åpenbart. Det må aktivt arbeides for at flere lærlingeplasser innarbeides i budsjettene. Ufaglærte: Ufaglært arbeidskraft har vært, er og vil utvilsomt også i framtiden være et viktig supplement innen helse- og sosialtjenesten. Omtrent 1/3 av de som arbeider i tjenesten har ikke den foreskrevne formelle helsefaglige utdanningen. Troms ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder forholdet mellom faglærte og ufaglærte innen pleie- og omsorgstjenesten. Forskjellene er store fra kommune til kommune. Med den beregnede underdekning av fagutdannet personell er det åpenbart at en i stor utstrekning må basere seg på personell uten den formelle utdanningen som er ønsket. Det er viktig at ufaglærte får en målrettet opplæring som gjør dem best mulig skikket for den jobben de skal betjene. Side 68

69 13 Stortinget vedtok i 2002 å gjennomføre planen Rekruttering for betre kvalitet. I regi av denne planen har det vært gjennomført en rekke tiltak også i Troms. Den statlige planen og de økonomiske midlene som ble stilt til disposisjon gjennom fylkesmannen, har vært et viktig insitament for den kompetanseøkning som har funnet sted. Det er viktig at arbeidet med slik opplæring fortsetter! Politisk engasjement om bemanningsproblemene: Fylkeseldrerådet konstaterer at vi står overfor et stort og økende personellbehov i helsesektoren og mener at dette problemet må tas opp på den politiske dagsorden i større grad enn tilfellet er i dag. Derfor oppfordrer fylkeseldrerådet Troms fylkesting til å ta problemet opp på bred basis. Stikkordsmessig nevnes i denne sammenheng Det er allerede i dag mangel på sykehjemsplasser og mangelen vil utvilsomt øke etter som stadig flere av oss blir betydelig eldre. Fylkeseldrerådet mener derfor at vi må bli mer opptatt av ordninger som sikrer rekrutteringen til den frivillige og familiebaserte omsorgen. Når vi må regne med at det blir stor mangel på sykehjemsplasser, vil mange flere bli tvunget til å motta nødvendig hjelp i eget hjem. Dette i tillegg til at svært mange ønsker å få hjelpen de trenger i eget hjem, i stedet for å måtte flytte på sykehjem. For å få dette til, må det komme en bedre og romsligere ordning med omsorgslønn til familiemedlemmer og andre som tar ansvar for pleietrengende. Ordningen slik den fungerer i dag, er for dårlig! Det må innføres nasjonale regler og satser som sikrer økonomien på en bedre måte. Pårørende som har hjemmeomsorg, må få en kontaktperson i den kommunale omsorgstjenesten, tilbud om opplæring, avlastning, forsikring og vikar ved behov. For yrkesaktive som har omsorg for noen, må det for eksempel bli like naturlig å få fri med lønn for å følge en gammel far til lege, som å være hjemme med syke barn. Dette gjelder ikke dem som er underlagt den kommunale omsorgstjenesten, men de som bor hjemme og i perioder trenger ekstra hjelp og omsorg. Kostnader med dette må dekkes med øremerkede midler til kommunene. Friske eldre som pleier sin syke ektefelle, eller barn som pleier sin syke far eller mor, sparer staten for enorme beløp, samtidig som det reduserer bemanningsproblemene i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Den økende eldre befolkningen og mangelen på helsepersonell tilsier at det er viktig og nødvendig å forberede gode og annerledes løsninger på de problemene en står overfor. Tiltak: 1. Med bakgrunn i de alarmerende beregningene om underdekningen av pleie- og omsorgspersonell i relativ nær framtid, oppfordres fylkestinget til å ta dette problemet opp på bred politisk basis. Dette gjelder både i forhold til rekruttering til, og utdanning av slikt personell i den videregående skolen og gjennom fagopplæring. Men fylkeskommunen må også ta initiativ til at saken blir tatt opp på nasjonalt plan. Både for å sikre rekrutteringen til helsefagene, men også for å få etablert bedre ordninger for den private omsorgen som mange ønsker, og som en pga. mangel på institusjonsplasser faktisk også i større grad blir avhengig av. Side 69

70 14 2. Fylkeskommunen er ansvarlig for den videregående skolen og fagopplæringen og må drive en aktiv og målrettet rekruttering av elever til helse -og sosialfagene og sørge for at søkere til denne type utdanning alltid får plass. Fylkeskommunen må også arbeide aktivt for at en til en hver tid har pålitelige prognoser for etterspørselen etter slik arbeidskraft. 3. Kommunene må på sin side ha en aktiv holdning og sterkt motivere sine ungdommer til å søke helsefaglig utdanning. Ikke minst må kommunene på en helt annen måte enn det som synes å ha vært holdningen til nå blant flere kommuner, sørge for at en har praksisplasser/lærlingeplasser til dem som velger å ta helsefaglig utdanning. For den kommune som i tillegg kan gi en form for jobbgaranti eller fortrinnsrett til jobb, vil dette på sikt være hjelp til selvhjelp. Kommunalt stipend mot bindingstid er også en mulighet som har vist seg effektiv. Kommunen må oppmuntre innvandrerungdom av begge kjønn fra fremmede kulturer til å ta helsefaglig utdanning. Det vil etter hvert komme flere ikke-norskspråklige beboere på sykehjemmene og som brukere av den kommunale omsorgstjenesten. Å ha personell som behersker deres språk er en stor fordel. KULTUR OG FOLKEHELSE Storparten av seniorene er friske og selvhjulpne og alder er underordnet så lenge livet føles meningsfullt. Selv om mange eldre har en eller flere varige sykdommer eller lidelser, er det få som opplever at de har dårlig helse. Livskvalitet, samt evne og mulighet for deltakelse og mestring er viktige elementer i opplevelsen av god helse og det å ha en meningsfull hverdag. Kulturtilbud er en svært viktig faktor for å skape en god hverdag for folk flest. I forbindelse med at det skulle utarbeides en fylkestingsmelding om kultur i Troms, ble også fylkeseldrerådet invitert til å komme med innspill. Fylkeseldrerådet viste til det som er gjort i Nordland når det gjelder satsingen på kultur for eldre, og ba om at det i tilknytning til den planlagte fylkestingsmeldingen ble satt i gang et lignende prosjekt i Troms. Dette ble dessverre ikke fulgt opp i Fylkestingsmeldingen om kultur Det muliges kunst. Fylkeseldrerådet anmoder derfor i denne planen om at fylkestinget griper fatt i dette forslaget og gjennomfører et lignende prosjekt om Eldre og kultur som det en har gjort i Nordland. Det er opplyst fra Nordland at en har sett store positive ringvirkninger av planen. Det foreligger forøvrig en grundig evalueringsrapport om prosjektet i Nordland. Kulturtilbud i kommunene Uavhengig av hva som måtte bli vedtatt i fylkeskommunen, bør en lokalt i den enkelte kommune forsøke å få i gang flest mulig kulturaktiviteter. Gjerne i samarbeid med forskjellige organisasjoner som folkebibliotek, kulturskoler, eldresentrene osv. Flere utviklingstrekk tilsier at satsingen på kultur bør bli et stadig viktigere moment for kommunene, ikke bare for de eldre, men også for dem. Den satsingen som er gjennomført i den senere tid når det gjelder folkehelse og kulturtiltak, inneholder viktige momenter som kan bidra til bedre livskvalitet også for eldre mennesker. Men her, som i andre saker, gjelder det at tiltak må følges opp i praksis dersom intensjonene Side 70

71 15 med dem skal få effekt. Det kan det ofte skorte på. Årsaken er ikke alltid mangel på penger, men mangel på initiativ for å få ting igangsatt og fulgt opp. Eldrerådene kan aktivt bidra til at oppfølging av tiltak overfor de eldre, blir fulgt opp på lokalt nivå. Det er svært få ting som kommer gratis og av seg sjøl! De kommunale eldrerådene oppfordres derfor igjen til at spørsmålet om hva som kan gjøres for å bedre kulturtilbudet på lokalt nivå, settes på dagsordenen. Her vil det være mulig å få midler til å engasjere kunstnere gjennom ordningen Den kulturelle spaserstokken, til arrangement spesielt for eldre. Det er nå åpnet for at det kan søkes om midler til kulturarrangement til også å omfatte lokale krefter, noe som åpner nye muligheter for arrangement lokalt. Føringer for arbeidet med en bedre folkehelse Det har skjedd mye på folkehelse- og kulturfeltet etter at fylkeseldrerådet i 2006 utarbeidet den første eldrepolitiske handlingsplanen. Her nevnes de mest sentrale lover, planer og dokumenter sentralt og lokalt: Folkehelseloven Folkehelseloven ble behandlet i Stortinget som en del av Samhandlingsreformen og trådte i kraft 1.januar Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har alle et ansvar i folkehelsearbeidet, og loven retter seg mot alle forvaltningsnivåer. Loven bygger på, og er samordnet med plan- og bygningsloven. Med bakgrunn i nytt lovverk har det blitt tydeligere at folkehelsearbeidet ikke lenger bare er en helsesektorvirksomhet. Det moderne folkehelsearbeidet er bredt anlagt, knyttet til politikk og samfunnsplanlegging, utvikling og virksomhet i alle sektorer. Fra folkehelseloven siteres: «Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom ( Folkehelseloven kap. 2, 5 og 7.) Fylkeskommunen skal fremme folkehelse gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting, og skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. De skal også være pådriver for regionalt partnerskapsarbeid. Fylkeskommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i regionen og påvirkningsfaktorer. ( Folkehelseloven kap ) Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar I april 2013 la helse- og omsorgsministeren frem Folkehelsemeldingen: God helse - felles ansvar". I denne stortingsmeldingen presenterer Regjeringen en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk i tråd med Folkehelselovens intensjoner og styrke det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Budskapet i meldinger er at vi må forebygge sykdom og fremme helse i alle sektorer i samfunnet. Det er hver enkeltes ansvar, og det er et felles ansvar! Side 71

72 16 Lokale vedtak og planer for folkehelse og kultur Fylkesplan for Troms I Fylkesplan for Troms uttales at hovedmålet for kulturpolitikken i Troms er at Befolkningen i Troms skal sikres et aktivt og inkluderende kultur-, idretts- og friluftsliv med vekt på opplevelse, deltagelse og kvalitet.. Ny fylkesplan er under utarbeidelse og vil være gjeldende fra Folkehelse, idrett og friluftsliv, Handlingsplan for Troms Fylkestinget vedtok denne handlingsplanen i 2008, som blant annet har det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet og oppfølging av den eldrepolitiske handlingsplanen som en prioritert oppgave. I henhold til regional planstrategi for Troms skal det utarbeides en regional plan for folkehelse Planprosessen begynner i løpet av høsten Tilgjengelighet for alle, Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune Fylkestinget vedtok planen i 2008, som skal sees i lys av satsingen på folkehelse og som har universell utforming som et av perspektivene innenfor folkehelsearbeidet. (Begrepet universell utforming hentet til Norge fra USA. Det innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler). [2] Trygt fylke Handlingsplan , skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid I den første eldrepolitiske handlingsplanen fra 2006 ble det bl.a. foreslått at fylkeskommunen skulle melde seg inn som medlem i organisasjonen Skadeforebyggende forum og dets underavdeling Eldresikkerhetsrådet. Dette er fulgt opp ved at. fylkestinget i 2007 fattet et intensjonsvedtak om å kvalifisere fylket til å bli et trygt lokalsamfunn. Dette førte igjen til iverksetting av prosjektet «Troms fylke - trygt og tilgjengelig i Prosjektet ble avsluttet i 2012 gjennom at fylkestinget vedtok handlingsplanen «Trygt fylke- handlingsplan , skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid». Med bakgrunn i planen skal det sendes søknad til WHO om internasjonal godkjenning for at Troms skal oppnå status som et Trygt lokalsamfunn (TL). Det tas sikte på en godkjenningsseremoni i løpet av sommeren TL-modellen jobber systematisk med forebygging og man har dokumentert at risikoen for skader kan reduseres kraftig. Helsefremmende og skadeforebyggende arbeid i forhold til eldre og tilgjengelighet blir godt ivaretatt i TL-arbeidet. I tillegg skal hovedmomenter fra planen innarbeides i regional folkehelseplan Eldresikkerhetsprosjektet Som en oppfølging av prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig ble det i 2012 satt i gang et eget prosjekt spesielt i forhold til eldre Eldresikkerhetsprosjektet. Prosjektet støttes økonomisk av Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF. Hensikten er å utvikle et systematisk forebyggende sikkerhetsarbeid i kommunene i Troms i forhold til eldre. Dette prosjektet blir ferdigstilt senhøsten Mål og tiltak rettet spesielt mot eldre er i prosjektet «Trygt fylke» listet opp slik: Fylkeskommunen skal bidra til kunnskapsspredning, holdningsskapende arbeid og implementering av god forebyggende praksis i kommunene i Troms og i helseforetaket UNN, samt bidra til å styrke informasjonen ut mot befolkningen i sin alminnelighet om skadeforebygging og sikkerhetsfremmende tiltak i forhold til eldre. Side 72

73 17 Fylkeskommunen skal gjennom eksisterende tilskuddsordninger sette fokus på eldresikkerhet, og derigjennom bistå med at frivillige lag og foreninger i kommunene iverksetter tiltak om utdeling av sand og sandstrøing. Fylkeskommunen skal bistå med kompetanseoverføring til alle kommuner etter erfaringer som høstes av et eldresikkerhetsprosjekt i Sør-Troms. Fylkeseldrerådet mener at målet for eldresikkerhetsprosjektet, slik det er sitert ovenfor, er bra. Men vi savner et konkret opplegg for hvordan og hvem som har ansvar for oppfølgingen. Hvilke eksisterende tilskuddsordninger det siktes til, og om finansieringen generelt. Dette er viktig for at de mål og tiltak som er vedtatt faktisk blir gjennomført. I tillegg til det som er nevnt særskilt om eldresikkerhet i fylkeskommunens Handlingsplan for forebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid, så omfattes de eldre som befolkningen ellers, av flere andre tiltak i handlingsplanen. Planen forutsetter at det fylkeskommunale ungdomsrådet skal ha ansvar for å arrangere en årlig temadag som fokuserer på ungdom sin utsatthet for skader og ulykker. Dette er bra, men fylkeseldrerådet mener at fylkeskommunen da også må ta et tilsvarende initiativ om en konferanse hvor temaet er eldres utsatthet for skader og ulykker. Det vil i tilfelle være et naturlig ansvar for fylkeseldrerådet å arrangere en slik temadag i tilknytning til de årlige møtene som fylkeseldrerådet inviterer de kommunale eldrerådene til. Siktemålet for en slik konferanse skal være å fremme samarbeid mellom aktører innen det offentlige, frivillige organisasjoner og næringsliv om skadeforebyggende tiltak for eldre i vid sammenheng. Fysisk aktivitet Arvelighet, levestil og sykdom påvirker hvordan man eldes. Regelmessig aktivitet og trening kan forebygge og redusere aldersrelaterte fysiske og psykiske forandringer. Eldre menn og kvinner kan i høy alder forbedre både kondisjon, utholdenhet, balanse, styrke og bevegelighet. For mange eldre vil helsegevinsten av trening være større enn hos yngre. Det er selvsagt ikke noe mål å komme opp på konkurransenivå, men når en vet at fysisk aktivitet faktisk gir store fordeler for både kropp og sinn, burde det være både i kommunenes og ikke minst de eldres egen interesse å holde seg i best mulig fysisk form. Fysisk aktivitet reduserer dødeligheten og reduserer risikoen for en lang rekke sykdommer, bedrer mestringsevnen og selvbildet. Kilde: Norsk Helseinformatikk: (artikkel fysisk aktivitet for eldre du blir aldri for gammel til å trene ). Tiltak. 1. Fylkeseldrerådet ber fylkeskommunen om at det i den nye fylkesplanen for perioden innarbeides konkrete tiltak og utfyllende retningslinjer for hvordan fylkeskommunens forpliktelser etter lovpålagte ansvar og egne plandokumenter, skal følges opp, økonomisk og praktisk. Dette for å sikre slik at de mål og tiltak som er vedtatt blir gjennomført i praksis. Det gjelder særlig følgende: Folkehelseloven Handlingsplan skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid Fylkesplanen for Troms Side 73

74 18 Prosjektdokumentet Troms fylke trygt og tilgjengelig Eldresikkerhetsprosjektet 2. Fylkeskommunen anmodes om å ta initiativ til at det årlig arrangeres en temadag som fokuserer på skadeforebyggende tiltak for eldre. Fylkeseldrerådet bør få ansvaret for å arrangere temadagen i tilknytning til de årlige eldrerådskonferansene. 3. Fylkeseldrerådet oppfordrer de enkelte kommunale eldreråd til å være aktive pådrivere overfor sine respektive kommuner for at kommunens forpliktelser etter Folkehelselovens 5 og tilrådningene fra Eldresikkerhetsprosjektet i Troms , blir oppfylt på en best mulig måte. 4. Eldrerådene bør jevnlig drøfte hvordan kommunen og rådene kan påvirke eldre til økt fysisk aktivitet til eget beste. ANDRE HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE TILTAK Det er i plandokumentet Trygt fylke få tiltak som gjelder de eldre spesielt. Fylkeseldrerådet finner derfor grunn til å gjenta noen punkter fra forrige eldrepolitisk handlingsplan, som fortsatt er like aktuelle i dag som i 2005, samt noen nye. Hjemmebesøk Det er en kjensgjerning at mange eldre har et langt mindre kontakt- og omsorgsnett på sine eldre dager enn det som var vanlig i tidligere tider. Dette gjelder både i forhold til familie og til omgangskrets ellers. I en del tilfeller kan dette utgjøre et problem fordi enkelte eldre ikke innser, eller ikke lenger er i stand til å vurdere at det er behov for assistanse fra det offentlige helse- og sosialstell. Dette har en i Danmark tatt konsekvensen av. Danmark vedtok i 1995 en lov om forebyggende hjemmebesøk. Loven pålegger kommunene å tilby alle personer over 75 år minst 2 hjemmebesøk pr. år. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan besøkene skal gjennomføres. Besøkene skal utføres av trenet helsepersonell. Det er i Danmark utført ulike studier og forskningsprosjekter om nytten av forebyggende tjenester, som viser svært positive virkninger. Et prosjekt fra Rødovre kommune (ca innb.) hadde som formål å undersøke effekten av forebyggende hjemmebesøk hos eldre over 80 år og da sammenlignet med en tilsvarende gruppe som ikke hadde slikt tilbud. Resultatene viste stor effekt med de forebyggende hjemmebesøkene: 19 % færre innleggelser 31 % færre kom på sykehjem 25 % færre dødsfall 50 % færre legebesøk Det ble senere foretatt ny undersøkelse som igjen viser en positiv forskjell for de som var med, i forhold til kontrollgruppen. ( I Rødovre kommune ble kostnadene grovt sett beregnet til 2,5 mill.kr.. På den annen side førte ordningen til en besparelse på ca. 5 mill.kr., altså en avkastning på 100 %! Side 74

75 19 Besparelsen kom i hovedsak fra redusert sykehusinnleggelse, og fra sparte sykehjemskostnader. Både ut fra økonomiske hensyn, men også fordi slike hjemmebesøk i sterk grad er med på å forbedre livskvaliteten til den enkelte, burde det være ganske åpenbart at dette er et område som bør prioriteres i kommunene! Særlig når kommunens kostnader i forbindelse med samhandlingsreformen stiller så store krav til kommunenes handtering av egne pasienter. Et alternativ, eller supplement, til hjemmebesøk er den ordningen som Harstad kommune har etablert for sine eldre. Her er det opprettet en egen helsestasjon for eldre som et forebyggende tiltak. Alle pensjonister kan bestille time for råd og veiledning, enten på stasjonen eller ved hjemmebesøk. (Kilde Harstad kommune, helsestasjonen for eldre). Fylkeseldrerådet i Troms mener at systematiske og tidkrevende forsøk i Norge, slik Pensjonistforbundet har foreslått, må være unødvendig. Forholdene i Danmark og Norge er så vidt like at når en i Danmark i lang tid har praktisert en ordning som en er tilfreds med, og mener er hensiktsmessig, så må en uten videre kunne overføre lærdom av de erfaringer en har vunnet der. En lovbestemmelse om forebyggende hjemmebesøk, slik som i Danmark, er nok å foretrekke. Men med de positive økonomiske og helsemessige virkningene som ordningen synes å medføre, burde det ikke være nødvendig å vente på at dette blir pålagt ved lov. Tiltak: Fylkeseldrerådet i Troms rår til at det innføres en ordning med tilbud om forebyggende hjemmebesøk hos eldre av trenet helsepersonell minst 1 gang pr år. Tilbudet om slikt hjemmebesøk forutsettes gitt til alle over en bestemt alder, som fastsettes av den enkelte kommune. Tiltaket bør også kunne tas i bruk for andre enn eldre etter søknad, eller etter vurdering av den kommunale helse- og sosialtjenesten. Trygghetstelefoner Besøk. I Danmark er det i regi av ÆLDRESAGEN etablert en ordning med at frivillige foretar et daglig tryghetsopkald til eldre som er alene eller av andre grunner har meldt seg på ordningen. Dette er noe som kommer i tillegg til de systematiske hjemmebesøkene som er nevnt foran. Også enkelte kommuner i Troms har lignende ordninger. Begrunnelsen for denne ordningen er at mange eldre er alene og det oppleves som en trygghet at en vet at en daglig blir kontaktet av en person som kan formidle beskjeder videre dersom det er behov for det. Dersom en ikke får svar i telefonen på det avtalte tidspunktet, har en ordninger som innebærer at noen oppsøker vedkommende personlig for å undersøke om alt er i orden. Noen kommuner i Troms har lignende ordninger. Fylkeseldrerådet mener at dette er en god ordning som bør kunne gjennomføres i alle kommuner i Troms. Det er ikke noe i veien for at trygghetskontakt kan gjennomføres ved personlig besøk, i tillegg til, eller i stedet for telefonkontakt. I Danmark er trygghetskontakten bygget på frivillighetsinnsats gjennom foreningen. ÆLDRESAGEN, som er en frivillig organisasjon med nærmere ½ million medlemmer. De som foretar oppringningen, får dekket sine telefonkostnader, men ikke noe for arbeidet. I Norge er det naturlig at en slik ordning administreres enten gjennom frivillighetssentraler, pensjonistforeninger eller helse- og sosialtjenesten i kommunen. Side 75

76 20 Tiltak: Fylkeseldrerådet anbefaler de kommunale eldrerådene å arbeide aktivt for å opprette en ordning med trygghetskontakt med aleneboende eldre pr. telefon eller besøk. Slik ordning kan gjennomføres som en ren kommunal ordning eller i samarbeid med private lag og organisasjoner. Dette kan være en naturlig del av en frivillighetssentrals oppgaver. Frisklivssentraler. Frisklivssentraler er et forholdsvis nytt tiltak, som bare et fåtall kommuner i Troms har opprettet, så langt. Frisklivssentralen skal være en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for å endre levevaner på grunn av økt risiko for, eller begynnende utvikling av sykdom eller lidelse som kan relateres til levevane. Sentralene skal ha fokus på helsefremmende faktorer og mestring av engen helse. Nærmere om ordningen finnes på Slike sentraler kan bli et nyttig verktøy for kommunene for å oppfylle sine forpliktelser etter helse -og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven. De kommunale eldrerådene bør invitere kommunens ledelse på helse- og sosialsektoren til et drøftingsmøte om hvordan en slik sentral kan være til nytt for den gruppen som eldrerådene representerer. Tiltak De kommunale eldreråd oppfordres til å ta initiativ til et drøftingsmøte med kommunens ledelse om hvordan en frisklivssentral i egen kommune kan imøtekomme behovet for oppfølging, veiledning og endring innen fokusområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk for eldre mennesker. Vold mot eldre Det er dessverre et faktum at enkelte eldre blir utsatt for både fysisk og psykisk vold. Overgrepene skjer gjerne fra den eldres nærmeste omgangskrets eller familie. Men avisoppslag har vist at både fysisk og psykisk vold også kan forekomme på offentlige institusjoner. Problemstillingen må i stor grad sies å være tabubelagt, men er like fullt et reelt problem som det i liten grad finnes retningslinjer for hvordan og hva en kan gjøre for å hjelpe dem som rammes. Hensikten med å ta dette opp i en eldrepolitisk handlingsplan, er å fokusere på at det kan være en oppgave for de kommunale eldrerådene å vurdere om det kan være aktuelt å lage interne kommunale rutiner for hvordan en skal gå fram når slike forhold oppdages. Det er bedre å være føre var enn etter snar! Helsepersonellets taushetsplikt kan være et problem for å få slike forhold brakt fram for rette instans. Eldrerådene bør ta opp dette som tema i møte med ledelsen i kommunens helseetat. Litteratur: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 2004: Overgrep mot eldre. Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte? ( Side 76

77 21 Tiltak: Kommunale eldreråd bes om å ta opp spørsmålet om etablering av rutiner for avdekking av vold mot eldre, og hva som skal gjøres når vold mot eldre oppdages. Brannvernberedskap Brann i en bolig er uansett en alvorlig situasjon, og spesielt for eldre og pleietrengende vil en brann lett kunne bli katastrofal. Eldre over 70 år har nesten fire ganger større risiko for å omkomme i brann enn andre. Undersøkelser som Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DSB) har gjennomført, viser at nesten halvparten av kommunene har omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikkerhet, til tross for at det er rettet fokus mot problemet i mange år. Det er gjennom DSB utarbeidet et elektronisk undervisningsopplegg i brannvern for ansatte i den kommunale helse- og sosialtjenesten, som distribueres gratis til kommunene. Dette opplegget skal gi ansatte i hjemmetjenesten opplæring i brannvern, slik at de kan forebygge branner hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Tiltak: Eldrerådene må ta opp spørsmålet om utarbeiding av en helhetlig plan for brannsikkerheten, eller et lokalt handlingsprogram for etablering av en forsvarlig brannsikkerhet for eldre personer og personer med pleie- og omsorgsbehov. Det elektroniske undervisningsopplegget som kommunene har tilgang til gratis, bør inngå i den lokale opplæringen av ansatte i helse -og sosialsektoren. Kosthold Etter hvert som man blir eldre, forandrer næringsbehovene seg. Man trenger mindre energi, altså kalorier, men omtrent like mye næringsstoffer og vitaminer som før. Noen eldre har svekket helse pga. ensidig kosthold og feil ernæring. Men det er ikke alltid like lett å forandre sine kostholdsvaner, bl.a. fordi en ikke er klar over hvor stor betydning et riktig kosthold har for helsen i eldre år. Opplæring i riktig kosthold for eldre kan være et viktig bidrag for å bevare helsen best mulig. Det kan derfor være et viktig bidrag til bedring av folkehelsen om eldrerådene tar initiativ til at kommunen inviterer pensjonister til et kurs om riktig kosthold. Et slikt kurs kan for eksempel være en post ved markeringen av den årlige eldredagen. Tiltak: Eldrerådene oppfordres til å drøfte hvordan eldre i kommunen på en hensiktsmessig måte kan få informasjon om riktig kosthold og de helsemessige virkningene av å spise riktig. Side 77

78 22 TILTAK AV SOSIAL OG KULTURELL KARAKTER Det er godt dokumentert at fysisk, mental og sosial aktivitet har positiv virkning både for kropp og sinn, også for eldre. Slik aktivitet vil i stor grad være forebyggende for sykdommer og medvirke til ei bedre helse, både fysisk og psykisk. Deltagelse i kulturlivet er viktig for alle mennesker i et lokalsamfunn, uavhengig av bakgrunn, tilhørighet, alder eller kjønn. Det være seg som utøver eller som publikum. Fylkesplan for Troms fremhever viktigheten av et godt samspill mellom kommuner, kulturinstitusjoner, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale samarbeidsparter og sentrale myndigheter, for å sikre at deltagelse, opplevelse og kvalitet på kulturtilbudene skal utvikles og styrkes. Videre sier den at kulturlivet i Troms skal være bredt anlagt og favne et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike kunstformer, kulturarv, bibliotek, og digital formidling. Folkehelse, idrett og friluftsliv er en del av kultursatsningen i fylket, og innen kulturområdet skal tilgjengelighet for alle vektlegges gjennom å ivareta den enkeltes mulighet til mestring og deltagelse. Kultur er en viktig del av et sosialt og interaktivt liv med øvrig lokalsamfunn, og er av avgjørende betydning for den generelle folkehelsa og eldres trivsel og livskvalitet. Det må på alle nivå arbeides for at alder eller syns-, hørsels- og bevegelseshemning ikke skal hindre tilgangen på kulturelle opplevelser og tilbud. Samtidig må det stimuleres til at det skapes opplevelser og tilbud som er tilrettelagt for denne målgruppen. For eldre som av ulike årsaker ikke har anledning til å oppsøke kulturarenaer, må det legges til rette slik at kulturen kan utøves der de eldre er. Folkebibliotekene som nettverksbyggere og arena for kulturelle aktivitet. Alle kommuner har et folkebibliotek som kan gi tilpasset tilbud til alle grupper i samfunnet, også eldre. Gjennom litteratur, arrangementer og som sosial arena kan folkebibliotekene være en viktig arena for eldres trivsel og for kontaktskapende aktiviteter. Bibliotekene kan brukes i forbindelse med arrangement i regi av Den kulturelle Spaserstokken. Et tiltak fra bibliotekene er ordningen med leseombud. Et leseombud er i utgangspunktet en person som leser høyt for andre som ikke kan lese sjøl. Men det å være leseombud kan også være mye mer; en historieforteller og gledesspreder, et lyspunkt i hverdagen og en som kan bidra til sosial kontakt mellom mennesker på en uforpliktende måte. I Troms er 14 av folkebibliotekene med på ordningen. Ti av fylkets kommuner har altså ikke tatt ordningen i bruk. Det bør være en aktuell oppgave for eldrerådene å ta opp med folkebibliotekene om hvordan denne ordningen kan tas i bruk og utvikles lokalt. Mulighetene er flere! Frivillighetsarbeid på kultursektoren. Det frivillige kulturlivet er grunnmuren i et aktivt og attraktivt lokalsamfunn. Mange eldre er aktive i frivillige lag og foreninger, og aktiviteten betyr mye for livskvaliteten til den enkelte. I tillegg er store deler av kulturtilbudet i en kommune produsert gjennom frivillighet, og det er viktig å stimulere til økt samhandling mellom det frivillige kulturlivet og offentlige institusjoner for eldre i kommunene. Videre er det viktig å styrke fokuset på eldre som en ressurs i frivillighetsarbeidet. Det fins mange eldre som har kompetanse, erfaringer og tid som de ønsker å dele med andre. Både for å hjelpe andre, men også i egen interesse. Tiltak: Eldrerådene oppfordres å stimulere eldre til økt deltagelse og som ressurs i det lokale frivillige kulturlivet, samt økt samhandling mellom eldre og frivillige lag og Side 78

79 23 foreninger. I de kommuner som har frivillighetssentraler er disse naturlige samarbeidspartnere. FRIVILLIGHETSSENTRALER En frivillighetssentral er et kontaktpunkt og bindeledd mellom dem som ønsker å yte en ubetalt innsats i nærmiljøet eller lokalsamfunnet og dem som ønsker å motta slik innsats. En frivillighetssentral fungerer som en møteplass og brobygger mellom mennesker, frivillige organisasjoner og sammenslutninger og det offentlige. Staten v/kulturdepartementet gir tilskudd til etablering og drift av slike sentraler. Tilskuddets størrelse og vilkårene kan variere fra år til år. Det kreves en egenandel. Gjeldende satser fås ved henvendelse til Kulturdepartementet, som ordningen sorterer under. I følge oversikt fra Kultur- og kirkedepartementet var det 16 sentraler i Troms som fikk statsstøtte i 2012, en økning på 4 fra Fortsatt er det ca. halvparten av kommunene som ikke har frivillighetssentraler. Hvorfor så få kommuner har slik sentral, vites ikke med sikkerhet, men det har vært antydet at kravet om egenfinansiering er en av grunnene. Videre er det nok slik at noen må ta initiativ til å komme i gang, og det kreves en betydelig innsats, både betalt og frivillig for å drive slike sentraler. Ordningen med frivillighetssentraler kan være et viktig bidrag for å lette situasjonen for eldre mennesker og samtidig kunne være en samfunnsnyttig innsats fra mennesker som kan tenke seg å gjøre en innsats på frivillig basis. Fylkeseldrerådet mener at ordningen er alt for lite benyttet i fylket og vil oppfordre de kommunale eldrerådene til å ta spørsmålet om oppretting av slike sentraler opp med sin kommune. Når det gjelder oppgaver for slike sentraler, så kan disse være ganske mangfoldige. I Danmark er en kommet betydelig lenger når det gjelder frivillighetsarbeidet enn i Norge. Både Folkehelseloven og Samhandlingsreformen tilsier at en også i Norge og i Troms bør satse mer på frivillighetsarbeidet. Synkende pensjoneringsalder samtidig med stadig flere friske eldre pensjonister burde gi grunnlag for at langt flere enn tilfellet er i dag deltar i frivillighetsarbeidet. Frivillighetsarbeidet kan være en berikelse både for deltakerne og for dem som mottar hjelp i en eller annen form fra frivillige. Det er derfor i fleres interesse at ordningen med frivillighetsarbeidet blir utvidet. Ikke minst burde kommunene i egen økonomisk interesse og sett i sammenheng med forpliktelsene etter Folkehelseloven og Samhandlingsreformen være mer aktive for å få etablert frivillighetsarbeidet i forskjellige former. Det koster kommunen noe, men sett i forhold til det en kan spare inn på andre områder, for eksempel kostnader til hjemmehjelp eller opphold på sykehjem, er kostnadene små. Både kulturdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet gir prosjektstøtte til opplegg som har til hensikt å stimulere til økt innsats for å inkludere eldre som en ressurs i frivillig arbeid. Det er å håpe at ordningen med disse øremerkede midlene for å stimulere eldre til å delta i frivillighetsarbeid vil bli videreført, og at kommunene i Troms aktivt vil benytte seg av dem. For å kunne dra nytte av et aktivt frivillighetsarbeid er det viktig å dra inn pensjonistforeninger og andre organisasjoner. Kommunene må vise at den setter pris på den frivillige innsatsen ved for eksempel å ha et arrangement for frivillighetsarbeidere en gang i året og evt. dekke deler av direkte kostnader som slikt arbeide fører med seg. Side 79

80 24 Erfaringene tilsier at det er absolutt nødvendig å ha en koordinering/organisator for frivillighetsarbeid. Dette kan sikkert utføres på forskjellige måter etter behov og størrelse på kommunen. Det kan tenkes en fast ansatt i kommunen, eller kanskje kan frivillighetsarbeidet organiseres av en frivillig som får en kompensasjon for arbeidet. Det er i alle tilfelle viktig og nødvendig for at slikt arbeid skal fungere, at en har noen som samordner dette arbeidet. Koordinering og initiativtaking til frivillighetsarbeid er dessuten veldig personavhengig. Det er ikke skolegang og karakterer som er avgjørende for å motivere folk til frivillig innsats, men det å ha evne og vilje til å engasjere til slik innsats. Tiltak: Fylkeseldrerådet mener at ordningen med frivillighetssentraler kan være et viktig bidrag for å lette situasjonen for eldre mennesker og samtidig kunne være en samfunnsnyttig innsats fra mennesker som kan tenke seg å gjøre en innsats på frivillig basis. Fylkeseldrerådet mener at ordningen er alt for lite benyttet i fylket og vil oppfordre de kommunale eldrerådene til å ta spørsmålet om oppretting av slike sentraler og drift av disse opp med sin kommune. Målsettingen må være at alle kommuner i Troms har minst 1 sentral. SYKEHJEM OG BOLIGER TILPASSET ELDRE A. Kommunale sykehjem Kommunale sykehjem er og vil være det viktigste tiltaket for å ta vare på de mest syke blant de eldre. Handlingsplan for eldreomsorgen har som mål at kommunene, for å ha en tilfredsstillende dekningsgrad i forhold til behovet, må ha sykehjemsplasser tilsvarende 25 % av innbyggerne over 80 år. I Troms fylke samlet har vi en sykehjemsdekning som er nær dette og flere av kommunene ligger allerede over måltallet. I noen kommuner vil tallet på eldre øke betydelig i tida framover, særlig i byene. I Stortingsmelding Morgendagens omsorg er det angitt at behovet for heldøgnsplasser på landsbasis vil øke med fram mot 2030 og fram mot Forskjellene er store fra kommune til kommune, men det er åpenbart at noen kommuner må analysere situasjonen i sin kommune grundig og være i forkant med planer for hvordan behovet for sykehjem skal dekkes i årene som kommer. B. Kommunale omsorgsboliger Som følge av de tiltak som ble innført ved Handlingsplanen for eldreomsorg har det vært en kraftig økning av antall omsorgsboliger tilrettelagt for eldre. Slike boliger kan og må ikke bli en erstatning for vanlige sykehjem, men være et supplement til sykehjem. Men forutsetningen for at omsorgsboliger skal være et godt botilbud for eldre mennesker, er at det gis mulighet for og tilbud om heldøgns pleie og tilsyn for dem som trenger det. Tiltak: De kommunale eldrerådene bør skaffe seg oversikt over behovet for sykehjemsplasser, omsorgsboliger og tilpassede boliger for eldre. Eldrerådene må være aktive pådrivere for å få kommunene til å være i forkant mht. utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og tilpassede boliger for eldre. Eldrerådene må sørge for å bli representert i eventuelle utredninger om dette, delta i brukerutvalg osv. Side 80

81 25 C. Boliger tilpasset eldre Statens seniorråd gjennomførte i 2005 en høring om boligpolitikk. Bakgrunnen for dette var at rådet i 2005 skulle overlevere Regjeringen en utredning om moderne seniorpolitikk, som også skulle innehold et kapittel om boligpolitikk. Fra konklusjonene i denne utredningen refereres: Av landets vel 2 millioner eksisterende boliger er bare en meget liten del tilpasset mennesker med nedsatt bevegelighet, syn eller hørsel. For å gjøre det mulig for flere å bli boende i egen bolig, er det behov for å øke tilgjengeligheten gjennom ombygginger. Med den økning i antall eldre som forventes de nærmeste årene, kan en tilgjengelig boligmasse bidra til å redusere behovet for kommunale tjenester og flytting til bolig med heldøgnsomsorg. Det er komplisert å beregne innsparingene ved ombygging av eksisterende boliger. Mange faktorer spiller inn ikke bare byggekostnader i forhold til prisen på institusjonsplasser, men også kostnader for hjemmetjenester, verdien av innsatsen til pårørende og sosiale nettverk. Men det er store beløp. De samfunnsmessige innsparingene kan derfor bli store hvis de eldres boliger blir mer funksjonelle. Konklusjonen er at det bør legges til rette for bygging av boliger tilpasset eldre, som også må inneholde felleslokaler som gjør at den sosiale kontakten kan forsterkes. Ifølge beregninger foretatt av NOVA, vil økt tilrettelegging av eldres boliger føre til kraftig reduserte kostnader i pleie- og omsorgssektoren. NOVA har beregnet at det offentlige kan subsidiere med kroner pr. bolig i tilretteleggingstiltak og likevel tjene på det. De eldre vet hva de vil mht. boliger, og de er ofte også i stand til og villig til å betale for å tilrettelegge egne boliger. Det er derfor svært skuffende at den mulighet for skattemessig fradrag for tilpassing av egen bolig, som en inntil 2012 hadde etter skatteloven, nå er fjernet. Med de muligheter for besparelser for kommunene som bl.a. er dokumentert av NOVA, burde kommunene legge mer til rette for boliger tilpasset eldre. For eksempel gjennom å ta initiativ til oppretting av private sameier eller lignende og hjelpe til med tomter til slike formål. Tiltak: Fylkeseldrerådet viser til de utredninger som er gjort av NOVA, NIBR og Statens Seniorråd om de eldres behov for og ønsker mht. bolig. Det er store fordeler, både for den enkelte eldre, men også økonomisk for samfunnet, at eldre mennesker kan bo i boliger som er tilpasset dem. På den bakgrunn anbefaler fylkeseldrerådet at de kommunale eldrerådene tar opp dette som tema i sin kommune i den hensikt å få kommunen til å engasjere seg for å legge forholdene til rette for kommunal og eller/privat bygging av boliger tilrettelagt for eldre. FORHOLDET TIL ELDRE I URFOLKS- OG MINORITETSGRUPPENE Troms er et flerkulturelt samfunn med stort innslag av samer, kvener og etter hvert også innvandrere fra mange land. For eldre mennesker som har et annet morsmål og/eller en annen kulturbakgrunn enn majoritetsbefolkningen, kan dette skape utfordringer som i en del sammenhenger ikke har blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Dette vil særlig gjelde i møtet Side 81

82 26 med offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenestene, men det har også betydning på andre områder, eksempelvis innen kultur, religion, familieliv, mat osv. Gruppen av eldre flyktninger og innvandrere er på mange måter en sårbar og glemt gruppe, som lever med vilkår og betingelser som gjør det svært vanskelig å etablere et godt liv som eldre i Norge. Det er vanskelig å etablere et sosialt nettverk uten familien. I sitt arbeid i den enkelte kommune, må eldrerådene være oppmerksom på urfolks- og minoritetsgruppene av eldre, uansett hvilke grupper det gjelder, og vurdere om det er tiltak som kan/bør gjennomføres lokalt for å bedre slike eldres situasjon. Bl.a. er det viktig å oppmuntre innvandrerungdommer til å ta helsefaglig utdanning. Fylkeseldrerådet mener at eventuelle tiltak må være opp til den enkelte kommune/eldreråd å drøfte og vurdere. Situasjonen varierer fra kommune til kommune. I forhold til de forskjellige grupper vil en aktiv dialog med deres relevante organisasjoner og institusjoner kunne være en viktig kilde til innsikt, løsninger og tiltak. Samene har fått en særlig status i Norge og i Troms. Kommuner og andre offentlige organ har særskilte forpliktelser overfor denne gruppen. Sametinget, lokale sameforeninger og samiske språk- og kultursentra vil kunne være viktige ressurser i et utviklingsarbeid for denne gruppen. I forhold til gruppen av eldre innvandrere, er kunnskapen om deres situasjon i Troms relativt begrenset. Tiltak som kan bidra til synliggjøring og kunnskapsoppbygging er viktig. Tiltak: I sitt arbeid i den enkelte kommune må eldrerådene være oppmerksom på urfolks- og minoritetsgruppene av eldre, uansett hvilke grupper det gjelder, og vurdere om det er tiltak som kan/bør gjennomføres lokalt for å bedre slike eldres situasjon. VELFERDSTEKNOLOGI I fylkeseldrerådets første eldrepolitiske handlingsplan var det tatt inn et kapittel Smarthusteknologi i pleie og omsorgssektoren. Dette var en samlebetegnelse for informasjons- og kommunikasjons-teknologi anvendt i boliger. Utviklingen av datateknologiske systemer, også innen denne sektoren, har hatt en voldsom utvikling i årene etter at dette ble skrevet. Betegnelsen smarthusteknologi benyttes ikke lenger. Den nye betegnelsen er velferdsteknologi. I NOU 2011:11 beskrives velferdsteknologi slik: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til forbedret tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Omsorgstjenester vil både i dag og i framtiden være arbeidskrevende og avhengig av levende mennesker i veldig mange situasjoner. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Side 82

83 27 Med den utvikling som allerede har funnet sted, er det imidlertid ikke tvil om at teknologien kan gi også eldre mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet, og bedre muligheter til å klare seg på egen hånd i dagliglivet. Og utviklingen av nye teknologiske løsninger vil utvilsomt fortsette! Det vil helt sikkert føre til utvikling av stadig nye muligheter, muligheter og teknologiske løsninger som vi i dag knapt kan tenke oss. Innføring av elektroniske løsninger i helse- og sosialomsorgen har også et annet aspekt, nemlig den økende mangel på kvalifisert personell. Det vises til eget kapittel om bemanningssituasjonen i helsesektoren. Det er påvist at det vil bli stor mangel på helsepersonell, særlig helsefagarbeidere. En del av personellmangelen må sannsynligvis dekkes ved at elektroniske hjelpemidler tas mer aktivt i bruk i helse- og omsorgssektoren, enten vi liker det eller ikke. En dansk analyse indikerer at opp mot 20 % av omsorgstjenestens oppgaver, helt eller delvis, kan løses ved bruk at teknologi. (NOU ) I en situasjon hvor det med stor sikkerhet er klarlagt at mangel på personell spesielt i kommunehelsetjenesten, kan bli et alvorlig problem om noen år, må en i tide vurdere andre måter å gjøre ting på. Fylkeseldrerådet ser klart at innføringen av elektroniske hjelpemidler/løsninger vil føre til problemer med betjening av utstyret. Ikke bare for de eldre, men også i stor grad for ansatte i helsetjenesten og pårørende som skal håndtere de nye hjelpemidlene. I en handlingsplan som denne vil det imidlertid ha liten verdi å gå inn på detaljer om de forskjellige tekniske løsninger som eksisterer i dag. De løsninger som er tilgjengelig i 2013, vil uansett være foreldet i løpet av få år, erstattet og forbedret. Men velferdsteknologi vil også kunne ha flere positive sider. Et viktig moment i så måte er den tryggheten det kan skape både for den enkelte eldre, for pårørende og for ansatte med ansvar for sikkerheten til omsorgstrengende under den kommunale pleie- og omsorgstjenestens ansvar. Velferdsteknologien vil gi mulighet for å forsterke sosiale nettverk, nærmiljø og familie. Bruk av teknologi for sosial kontakt kan bidra til å redusere ensomhet og ha en preventiv effekt i forhold til det å opprettholde en god helse. Men, og det er et stort MEN, det forutsetter at brukerne har tilgang til nødvendig utstyr, og er i stand til å nyttiggjøre seg de muligheter som teknologien gir mulighet til. Det er det langt fra alle som vil være i stand til. I hvert fall ikke uten opplæring. Det er derfor selvsagt at det må etableres en målrettet form for opplæring. Det har hittil vært viet liten oppmerksomhet om behovet for opplæring, men i Helsedirektoratets rapport Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er dette tatt opp. Foreløpig er dette bare forslag, men det er åpenbart at det er stort behov for opplæring i bruk av slik teknologi, ikke bare for de ansatte i denne tjenesten, men også for klienter og deres pårørende som skal bruke slike system i sitt hjem. Fylkeseldrerådet vil anbefale at den opplæring i bruk av datateknologi knyttet til innføring av velferdsteknologi, som er under vurdering, utvides til ikke bare å gjelde ansatte i kommunene og brukere av den kommunale pleie- og omsorgstjeneste, men også til friske hjemmeboende eldre. Det er sannsynlig at flere av de positive effektene med velferdsteknologi som er påpekt Side 83

84 28 i NOU 2011:11 (punkt 7.1) vil ha større effekt for hjemmeboende som klarer seg sjøl. Bruk av slikt utstyr kan fremme egenstyring og uavhengighet og bidra til at folk kan klare seg sjøl lenger enn de ellers vil være i stand til. Satt opp mot kostnadene med et tidlig, eller kanskje unødvendig institusjonsopphold, vil investeringene til innkjøp av utstyr og opplæring være for en bagatell å regne. Fylkeseldrerådet forutsetter at anskaffelse av teknologisk utstyr og opplæring i bruk av slikt utstyr, er et offentlig ansvar på samme måte som hjelpemidler som anskaffes gjennom Hjelpemiddelsentralen i dag. Anbefalinger: 1. Fylkeseldrerådet ser at det er mange grunner for at Velferdsteknologi tas i bruk på flere områder innen den kommunale helse og omsorgstjenesten, men vil sterkt understreke at teknologi i mange situasjoner ikke kan erstatte den menneskelige faktor. Anskaffelse og opplæring må være kommunens ansvar, eventuelt i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen. Ikke alle er i stand til å bruke slik teknologi, noe en selvsagt må ta hensyn til. 2. Fylkeseldrerådet viser til flere statlige utredninger som konkluderer med at velferdsteknologi vil bli tatt i bruk i helse- og omsorgssektoren i relativt nær framtid. De kommunale eldrerådene bør ha jevnlig kontakt med ledelsen i sin kommune for å bli orientert om utviklingen på dette området i sin kommune. Eldrerådene har en klar uttalerett i saker som angår eldre. Det må være et selvsagt krav at eldrerådene tas med på råd i forkant av beslutninger om innføring av «velferdsteknologi». Brukermedvirkning er her som ellers veldig viktig! 3. Fylkeseldrerådet vil anbefale Helse- og omsorgsdepartementet om å utvide den demonstrasjons- og opplæringsarena, som er foreslått som tiltak nr. 17 i Fagrapport om implementering av velferdsteknologi ----, til også å omfatte hjemmeboende eldre som ikke er underlagt den kommunale helse- og sosialtjenesten. I en del situasjoner vil det være behov for å utvide gruppen for opplæring til å omfatte også andre personer. Fylkeseldrerådet mener at en utvidelse av læringsarenaen på sikt vil ha like stor, om ikke større betydning, for å oppnå de fordeler som påpekes med innføring av velferdsteknologi. TANNHELSETJENESTEN Tannhelsen har over lang tid vært fylkeskommunalt ansvar. Gjennom NOU 2005:11 Det offentliges engasjement på tannhelsefeltet ble det satt i gang et arbeid med å vurdere det offentliges engasjement på dette området. Dette som en oppfølging av det som ble uttalt i forbindelse med statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, hvor det ble uttalt at en skulle komme tilbake til tannhelsetjenesten senere. Utredningen ga som resultat at tannhelsetjenesten fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar. Problemområder innen tannhelsetjenesten sett fra de eldres synspunkt Både etter lov om tannhelsetjenesten og etter vederlagsforskriften til kommunehelsetjenesteloven har eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie rett til vederlagsfri tannbehandling. Det er fylkeskommunen, ved den offentlige tannhelsetjenesten, Side 84

85 29 som har ansvar for denne tjenesten, men det er den enkelte kommune som er ansvarlig for at pasienter med slik rett, blir informert og eventuelt henvist videre til den offentlige tannhelsetjenesten for behandling. Det er bekreftet at det fortsatt er en del problemer i samarbeidet mellom hjemmesykepleien i kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten. Det gjelder spesielt om hvilke pasienter som har rett til gratis tannbehandling. Fylkeseldrerådet ber om at fylkeskommunen sørger for rutiner som sikrer at eldre får de tannhelsetjenester de har rettmessig krav på. Antallet pasienter som faller inn under denne ordningen, har økt fra 2200 i 2006 til 3800 i 2011 og er fortsatt økende. Fylkeskommunen må i sin personalplanlegging ta høyde for det merarbeid og meransvar som dette medfører. A. Pasienter underlagt pleie- og omsorgstjenesten i kommunen Etter forskrift om kvalitet og pleie i omsorgstjenesten er det pleie- og omsorgspersonellet som er pålagt ansvaret for tann- og munnstell for pasienter som ikke klarer det sjøl. Gerodontologi læren om biologiske aldringsprosesser i munnhulen er ikke en del av studieplanen for helsepersonellet. Deres mulighet for å gjøre en god jobb på dette området er begrenset. Derfor er det meget viktig at den offentlige tannhelsetjenesten, som har ansvaret for at eldre, langtidssyke og mennesker med nedsatt funksjonsevne i institusjon og hjemmesykepleie får den behandlingen de har rettmessig krav på, fokuserer på dette ansvaret. Bl.a. ved at personell i kommunehelsetjenesten, som har det løpende daglige ansvar for pasientene, også får nødvendig opplæring, og ikke minst tid, til å gjennomføre daglig munnstell av pasientene. I en Tannhelsemeldingen til fylkestinget i Troms i 2007 påpekes det at det også kan være et problem å få gitt et oppsøkende tilbud, fordi hjemmesykepleien i alle kommuner ikke uten videre gir fra seg navnelister over dem som har rett til dette tilbudet. Flere og flere av de eldre har en god del av sine egne tenner i behold i høy alder. Når de eldre har egne tenner, blir konsekvensene av manglende evne til egenomsorg større. Dermed blir tannhelsen en stadig viktigere del av helsearbeidet enn tidligere da de fleste eldre hadde gebiss. Helsemessig kan dårlig tannhelse føre til en generell dårligere helsesituasjon. Løvetannprosjektet som ble gjennomført i Troms, tok sikte på å forbedre tannbehandlingsrutinene for eldre underlagt kommunehelsetjenesten, ga meget positive resultater. Da prosjektet ble avsluttet, ble innholdet implementert i Den offentlige tannhelsetjenestens rutiner og videreført. Dette er positivt! Men ting endrer seg, og det vil alltid være behov for ajourføringer i forhold til nye bestemmelser, for eksempel den nye ordningen med 2- årlig tannkontroll av eldre over 75 år. B. Hjemmeboende eldre utenom kommunehelsetjenestens ansvar I de få tilfellene hvor familien blir betalt av kommunen for hjemmesykepleie vil pasientene ha krav på gratis tannbehandling. Men dette gjelder ikke for eldre pleietrengende hjemmeboende som enten klarer seg sjøl, eller pleies av familie uten støtte fra det offentlige. De faller utenfor det lovbestemte ansvaret både for den offentlige tannhelsetjenesten og for kommunehelsetjenesten. Eldre som klarer seg sjøl eller som pleies av familie, får ingen støtte til tannbehandling og må sjøl sørge for å oppsøke tannlege og i tillegg betale for dette for egen regning. Dette føles urimelig. Både sparer kommunen betydelige beløp for pasienter som ikke belaster Side 85

86 30 kommunehelsetjenesten, og i tillegg sparer fylkeskommunen penger ved at slike pasienter må betale tannbehandling sjøl. C. Tannhelse integrert i helsetjenesten for øvrig. Det er fra mange hold gitt uttrykk for at tannsykdommer, i trygdesammenheng, måtte behandles på samme måte som sykdommer for øvrig. De politiske partiene har i flere sammenhenger uttalt at tannhelsefeltet skulle bli en del av det offentlige ansvar på linje med den øvrige helsetjenesten. Bl.a. uttalte daværende finansminister allerede i 2004 at Tannhelse skal inkluderes i folketrygden på linje med andre helsetjenester. Dette er dessverre ikke imøtekommet, verken da eller senere. Tvert i mot er belastningen skjerpet. Tidligere ga utgifter til bl.a. tannhelsetjenester over et visst nivå, men som ikke dekkes av trygden, rett til fradrag i skattemessig sammenheng. Denne retten er fjernet fra og med skatteåret Fylkeseldrerådet er svært skuffet over dette. D. Innspill til ny tannhelselov. Fylkeseldrerådet er kjent med at det på sentralt hold arbeides med en ny tannhelselov. Når den nye loven vil foreligge og innholdet i den er ikke kjent. Men det må være anledning til å komme med politiske innspill til forarbeidet med den nye loven. Fylkeseldrerådet vil oppfordre fylkestinget i Troms til å komme med en uttalelse til Regjeringen om at det i forbindelse med den nye tannhelseloven må være på tide å oppfylle tidligere politiske løfter om å likestille tannhelsetjenester for eldre med sykdommer for øvrig. Eldre som ikke omfattes til fri tannlegebehandling må komme inn under egenandelsordningen på linje med andre helsetjenester. Tiltak: 1. Fylkeseldrerådet anmoder Troms fylkesting om å rette en henstilling til sentrale myndigheter om at den bebudede nye tannhelseloven må inneholde bestemmelser som likestiller tannhelse for eldre med helsetjenesten for øvrig. Fylkeseldrerådet viser til at den gratis tannhelsekontroll som er innført fra har liten hensikt når det oppdages behov for behandling som eldre ikke har økonomi til å gjennomføre for egen regning. Stell av munnhule og behandling av tenner må være like viktig som ivaretakelse av resten av kroppen. Det ene er avhengig av det andre! 2. De rutiner og retningslinjer som er utprøvd i Løvetannprosjektet og som er tatt inn i et systematisk samarbeid mellom den fylkeskommunale tannhelse-tjenesten og pleieog omsorgstjenesten i den enkelte kommune, må videreføres. I Tannhelsemeldingen 2007 er det påpekt at ny lovgivning vil gi helsepersonell et større ansvar for informasjon og pasientmedvirkning i valg av behandling. Det er viktig at den offentlige tannhelsetjenesten jevnlig gir veiledning til ansatte i kommunehelsetjenesten, slik at dette ansvaret ivaretas på en best mulig måte og for å rydde eventuelle rutinemessige problemer av veien. TT-ORDNINGEN Mobilitet gir muligheter for å leve et uavhengig, selvstendig og aktivt liv. Det er et gode å kunne være mobil i hverdagen, og det motvirker bl.a. isolasjon og avhengighet av andre. For eldre mennesker og mennesker med funksjonshemminger som ikke har mulighet til å benytte privat bil, er tilgangen til god offentlig kommunikasjon derfor viktig. Dessverre er offentlige Side 86

87 31 kommunikasjoner sterkt nedbygd, særlig i distriktene. Noen steder helt fraværende. Dette både som følge av fraflytting og som følge av at den yngre del av befolkningen har privatbil og benytter denne i stedet for buss, da privatbil ofte er et mer egnet transportmiddel. TT-ordningen (transporttjenesten for funksjonshemmede)er et meget godt alternativ for eldre og funksjonshemmede for å kunne utføre nødvendige ærender og for å delta i sosiale aktiviteter og aktiviteter generelt. 86 % av brukerne av denne ordningen er over 60 år, og mer enn halvparten er over 80 år. Dette tiltaket er derfor et vesentlig moment for at eldre som trenger dør til dør transport, skal kunne ha de fordeler som det innebærer å ha muligheten til å være mobil. Dessverre er midlene til tiltaket begrenset, og det var derfor ekstra beklagelig at budsjettposten har hatt et tradisjonelt underforbruk. Dette ble påpekt i den første eldrepolitiske handlingsplanen, men ut fra statistikk for årene 2010, 2011 og 2012, har underforbruket fortsatt. I 2010 var det for eksempel brukt bare 7,1 mill. kr. av et totalbudsjett på 11,4 mill. kr., altså et underforbruk på 4,3 mill.kr. eller over 37 %. Underforbruket skyldes i hovedsak at en foretar tildeling av midler innenfor det gitte budsjettet. Når så enkelte brukere, av ulike grunner, ikke benytter seg av den tildelte kvote, blir de bevilgede midler stående ubrukt. Eksempelvis var det i 2012 ca. 300 personer bare i Tromsø kommune, som hadde søkt og fått innvilget TT-kort, som ikke hadde brukt kortet i det hele tatt. Samferdselsetaten opplyser nå at de har innført et system som gjør det mulig å ha en mer løpende kontroll med forbruket, og at dette gjør det mulig å foreta ekstratildelinger i løpet av året til de mest aktive brukerne. Dette er gjerne yngre funksjonshemmede og ikke eldre mennesker. Fylkeseldrerådet er skuffet over at midler som er bevilget til transportformål for eldre blir stående ubrukt. Det er nok flere årsaker til det, men en av grunnene kan være at ordningen ikke er godt nok kjent blant de eldre. De kommunale eldrerådene bør ta opp med kommunen om at informasjonen til eldre brukere om ordningen må forbedres. Men fylkeseldrerådet vil også be om at budsjettrutinene i fylkeskommunen gjennomgås på nytt med sikte på å unngå det tradisjonelle underforbruket. Tildelingene skjer kun 2 ganger pr år og fylkeseldrerådet mener at en bør vurdere å få til en fortløpende tildeling utenom hovedtildelingen til nye søkere. Tiltak: 1. De kommunale eldrerådene oppfordres til å drøfte hva som kan gjøres for at informasjonen til eldre brukere og deres pårørende om TT-ordningen, blir bedre. 2. Fylkeseldrerådet vil ta opp med fylkeskommunen hva som kan gjøres for å bedre budsjettrutinene omkring TT-ordningen ytterligere. 3. Fylkeseldrerådet vil ta opp med fylkeskommunen om det er mulig å få til en fortløpende tildeling til nye søkere. Side 87

88 32 KOLLEKTIVTRAFIKK Fylkeskommunen kjøper kollektivtransporttjenester for flere hundre millioner kroner pr. år. Dette kjøpet skal gi befolkningen i alle deler av fylket et tilbud, men begrunnet med at passasjergrunnlaget i distriktet er svakt, har satsingen i vesentlig grad vært konsentrert til byene Tromsø og Harstad der kollektivtrafikken har en reell konkurranse mot privatbil. Fylkeskommunen må likevel ta ansvar for at det finnes et tilbud også i distriktene når bussrutene avvikles. Et alternativ kan være å utvikle et system for kollektivtransport ved hjelp av bestillingsdrosjer». Et annet alternativ som også bør utredes i denne sammenheng, er hvorvidt det er mulig å få til et samarbeid med den kommunale hjemmehjelptjenesten om transport av eldre og funksjonshemmede. Også samarbeid med skoleruter om ekstraturer kan være et alternativ. Et opplegg med kompensasjon for frivillige, gjerne eldre med egen bil, som for en viss form for godtgjøring påtar seg skyssoppdrag for eldre, bør kunne være et godt og rimelig alternativ. Tiltak: Fylkeskommunen anmodes om aktivt å arbeide for å forbedre og koordinere kollektivtrafikken i fylket på en bedre måte enn i dag. Som et alternativ til ordinære bussruter, oppfordres fylkeskommunen til å få vurdert andre alternativ der det ikke er kollektive busstilbud som kan brukes. Fylkeseldrerådet ber om at dette utredes nærmere i den nye samferdselsplanen som er bebudet å foreligge høsten 2013, og at fylkeseldrerådet som høringsinstans, blir holdt orientert om planarbeidet før planen blir ferdig utarbeidet. ANDRE AKTUELLE EMNER FOR ARBEID I ELDRERÅDENE Eldrerådenes oppgave er i henhold til loven å ivareta de eldres interesser på alle plan på en best mulig måte. Det er viktig at eldrerådene kommer tidlig inn i planarbeid som rådet etter loven har uttalerett til. Det er ofte for sent å komme med innspill når et ferdig utarbeidet planforslag ligger på bordet. Hensikten med handlingsplanen er som nevnt innledningsvis bl.a. å gi inspirasjon til emner som rådene kan arbeide med i sin kommune. I tillegg til de tema som er omtalt foran, vil en stikkordsmessig nevne en del emner som kan være aktuelle for eldrerådene å gripe fatt i: Nettverksbygging blant eldre Sykdom, rolletap eller tap av ektefelle er relativt vanlige problemstillinger blant eldre, og noen har lett for å isolere seg og mangler sosial kontakt. En måte å komme ut av en slik isolasjon på er å bli medlem av et nettverk for å skape sosial kontakt med andre mennesker. Men for å skape slike lokale nettverk er det ofte nødvendig at noen tar initiativ. Her kan eldrerådene ha en oppgave, ikke nødvendigvis til sjøl å stå for etableringen av slike nettverk, men som initiativtaker overfor pensjonistforeninger og lignende. F.eks. vil en mer aktiv bruk av folkebibliotekene i slik sammenheng være et godt alternativ. Side 88

89 33 Dataopplæring Det å kunne nyttiggjøre seg en datamaskin kan, for dem som behersker det, være både nyttig, interessant og morsomt. Imidlertid har bare et fåtall i dagens eldregenerasjon erfaring nok til å nyttiggjøre seg dette mediet, selv om de grunnleggende kunnskaper for å kunne bruke dagens datamaskiner ikke krever all verden av opplæring. Det er fullt mulig også i eldre år å kunne lære seg å bruke en datamaskin godt nok til å få stor glede av den både til kontakt med andre, til å lese lokale aviser eller aviser fra andre deler av landet/verden. Det er også lett å holde kontakt med slekt og venner via en datamaskin. Eldrerådene bør ta initiativ til å få satt i gang kurs i dataopplæring for eldre. Ideer om dataopplæring for eldre kan finnes på: Organisasjonen holder også kurs for eldre i bruk av data Opplæring i bruk av mobiltelefon Mobiltelefonen er et hjelpemiddel som har kommet for fullt i de senere år. Mange eldre har problemer med å gjøre seg nytte av dette hjelpemidlet fordi dagens telefoner har enormt mange funksjoner som det kreves god innsikt i for å bruke. Spesielt for dem med vegring mot innfløkte tekniske bruksanvisninger kan det være et problem å ta i bruk de mange funksjonene som finnes. En behøver nødvendigvis ikke å bruke alle de mulighetene som moderne mobiltelefoner har. Alle mobiltelefoner kan brukes til det telefonen opprinnelig var beregnet for nemlig å ringe og å motta inngående samtaler. Det finnes tilleggsutstyr i form av gammeldagse telefonrør som kan kobles til mobiltelefonen, slik at den nærmest kan brukes som i gamle dager. Dersom en avstår fra å bruke alle de innviklede funksjonene som fins i dagens mobiltelefoner, kan alle lære seg til å bruke en mobiltelefon til det som er det grunnleggende med en telefon nemlig det å ringe og å ta i mot samtaler. I tillegg bør alle lære seg å sende og motta meldinger. Enkelte steder har det vært holdt kurs for eldre om bruk av mobiltelefon, noe som har vært svært vellykket. Å holde et kurs eller gi en personlig innføring i bruk av mobiltelefon er relativt enkelt å få til de aller fleste yngre som har mobiltelefon, vil ha mer enn nok kunnskaper til å lære opp eldre til å bruke telefonen til grunnleggende funksjoner. Dette er også et område som eldrerådene kan ta initiativ til. Erfaringsmessig er det mest hensiktsmessig at opplæringen skjer individuelt. Mobiltelefonene er så forskjellige i bruk at opplæringen bør skje på den telefonen som vedkommende eldre disponerer. Kjøreopplæring for eldre Trafikkbildet, kjøremønsteret og bilene har kontinuerlig endret seg. Det å holde seg oppdatert om for eksempel kjøreregler i rundkjøringer og på veier med flere filer er ikke alltid like enkelt. Statens vegvesen har på sine internettsider referert til en undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt som dokumenterer at risikoen for eldre for å bli utsatt for trafikkulykker er høyere enn for middelaldergruppene. Det er også dokumentert at oppfriskningskurs om trafikkregler kombinert med praktisk kjøretrening for eldre ga positive resultater. Flere kjøreskoler arrangerer kurs for eldre bilførere, og eldre bør oppmuntres til å ta slik tilleggsopplæring. Slike kurs vil, i tillegg til kjøreopplæring, også gi mulighet for at det skapes kontakt med andre mennesker, noe som det i mange sammenhenger påpekes betydningen av. Eldrerådene bør ta opp dette som tema og finne fram til hensiktsmessige lokale løsninger for oppfriskningskurs for eldre. Side 89

90 34 Geografisk avgrenset førerkort? I dag er det slik at dersom du har førerkort for bil, så gjelder retten til å føre bil overalt i verden. Det stilles imidlertid helt andre krav til kjøreferdighet for bilkjøring på motorvei eller i byer med stor trafikk, enn det å kjøre noen kilometer fra hjemmet til nærbutikken på veier som en kjenner ut og inn, og med svært lite trafikk. Under arbeidet med denne planen har det blitt satt fram forslag om det kan være mulig å utstede et geografisk begrenset førerkort for kjøring i nærområdet. Gjerne etter ferdighetsprøve med bilsakkyndig eller kjørelærer. Dette er en ny idé som fylkeseldrerådet vil ta opp med myndighetene på dette området på en hensiktsmessig måte. Kurs i forberedelse til pensjonsalderen. I regi av Senter for seniorpolitikk er det utarbeidet et kursopplegg for kommende pensjonister. Slike kurs er et bidrag for å få folk til å innrette seg og innstille seg til kommende pensjonisttilværelse og skal gi tips om hvordan en skal innrette seg som pensjonist på mange områder. Hensikten er å lette overgangen til pensjonisttilværelsen på flere praktiske områder og å bidra til å gjøre pensjonisttilværelsen innholdsrik og meningsfylt. Eldrerådene bør oppmuntre både kommunen som arbeidsgiver og næringslivet ellers til å arrangere slike kurs for blivende pensjonister. Eldrerådene bør kunne påta seg å arrangere slike kurs lokalt. AVSLUTNING HVORDAN KOMME I GANG MED AKTIVITETER? Forslag som fremmes, fører ikke uten videre til at forslagene blir gjennomført i praktisk handling. Det gjør heller ikke vedtak i eldrerådene. Den største utfordringen er å følge opp forslag i etterkant og å gjøre det en kan for at anbefalte forslag faktisk blir gjennomført. Hvordan dette skal skje, vil avhenge av mange forhold, ikke minst spiller kostnader en betydelig rolle. Men det er ikke tvil om at et aktivt eldreråd og gode argumenter overfor beslutningstakere er svært viktig for et godt resultat. Fylkeseldrerådet vil anbefale at eldrerådet en gang pr år tar for seg handlingsplanen og de vedtak som rådet har truffet i løpet av året. Bl.a. med sikte på å følge opp hva som har skjedd, både i forhold til denne planen, men ikke minst i forhold til de tiltak og anbefalinger som rådet har fattet beslutning om i løpet av året. Fylkeseldrerådet håper at denne handlingsplanen kan være til hjelp for de kommunale eldrerådene i det viktige arbeidet til de eldres beste. I tråd med det som var, og fortsatt er, hensikten med at opprettingen av eldreråd ble lovbestemt. Lykke til! Fylkeseldrerådet i Troms, høsten Oddmund Soleng Aud Fyhn Inge Hyld (deltok i arbeidet inntil sin død i august 2013) Karin Næsvold Anne Vik Henry Høgmo Ragnvald Myrvang Revidering er ført i pennen av pensjonist Asbjørn Vassnes. Side 90

91 A2PrAd Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER /12736 DERES DATO DERES REFERANSE Olaug Iren Fossbakk, tif NORDREISA KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Postboks STORSLETT I... J 1i,..,,,,,, _ i...,.. 4.,,,,I,,_,,n,LI:,,,,.,,.. :!(..; 7 r.v it- c..,c.-..,,(-,,,, ': it(c-vrci,i^kyl Tilsyn - SONJATUN SYKEHJEM Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Vi vil be dere distribuere brevet internt til kopimottakerne. Oppfylte pålegg Vi viser til den siste tilbakemeldingen fra virksomheten datert På bakgrunn av tilbakemeldingn kan alle de gjenstående pålegg lukkes. Pålegg- HMS arbeid- medvirkning I tilbakemeldingen ble det redegjort for de ansatte medvirkning gjennom bruk av årshjul. 1,UU Y.VI,UULUUU Pålegg- HMS-arbeid- kartleggingog risikovurdering I tilbakemeldingen ble det redegjort for gjennomført kartlegging og risikovurdering. Pålegg- HMS-arbeid- tiltak og plan I tilbakemeldingen ble det redegjort for handlingsplan som er utarbeidet på bakgrunn av kartlegging og risikovurdering. Pålegg- HMS arbeid- avviksrutine I tilbakemeldingen ble det redegjort for avviksrutine. Informasjontil verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis POSTADRESSE E-POST Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 7468 Trondheim INTERNETT Norge TELEFON Side TELEFAKS ORGANISASJONSNR

92 2013/12736 virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/ Med hilsen Arbeidstilsynet Angela Westphal tilsynsleder Olaug hen Fossbakk (sign.) seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: hovedverneombud Sonjatun sykehjem v/verneombud Sonjatun sykehjem v/virksomhetsleder Side 92

93 Returadresse 700 Arbeidstilsynet, Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim Sonjatun sykehjem v/virksomhetsleder v/nordreisa KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON Postboks STORSLETT WULUUUUUU bt, Side 93

94 l'.jordreisa KOMMUNE iøktainterkommijnalkvalitetsotv+kling for he se- og omsorgsfjenesten 11 JUL2014 rortrti r: IiiIiij,OÏ R4ppfirt publhprt Foto: Toril Bülow 4. Btviklingssenter Buhcchchuovttu for sykehjem ovddidanguovdclås Side 94

95 Sluttrapport etter prosjektet «Riktig legemiddelbruk i sykehjem», som ble gjennomført i kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa. Prosjektet er arrangert som et læringsnettverk, med tre samlinger i løpet av nrncipktnerinripn Prncipktpt har /=,r-t pt camarhpiricnrnciplit mnd I nsv-rp, I it,,ikiine-tcc.nror for sykehjem i Troms og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender». Årstall: 2014 Prosjektgruppe: Mona Pedersen, prosjektleder, LØKTA Toril Bülow, FoU-leder USH Troms Ragnhild Listad Sveinsen, sykepleier Kvaløysletta sykehjem, Tromsø Navn på prosjektet: Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kontaktperson: Mona Pedersen, Tlf Informasjon og dokumenter til prosjektet ligger her: Fra venstre: Toril Bülow, Mona Pedersen og Ragnhild Listad Sveinsen Foto: Jarle Pedersen Side 95

96 Innholdsfortegnelse Sammendrag 5 InnIcarinina Bakgrunn for prosjektet Målet med prosjektet Prosjektorganisering Lokal prosjektgruppe Prosjektmidler Metode Læringsnettverk Fagdager Erfaringskonferanse Legemiddelgjennomgang Tverrfaglig team Målinger Resultat og funn Resultater av målinger Indikasjon Samstemte lister Pasienter med legemiddelgjennomgang Legemiddelrelaterte problemer Individuelle observasjoner Evaluering læringsnettverk og samlinger Utfordringer hos sykehjemmene Bruk av farmasøyt i prosjektet Konklusjon Veien videre Litteraturliste 20 Side 96

97 Sammendrag I perioden oktober 2013 til april 2014 ble det gjennomført et prosjekt i «Riktig legemiddelbruk i sykehjern» ved 12 sykehiern i Troms fylker Formålet med prosjektet var å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Tverrfaglige team, som besto av sykepleier, lege og farmasøyt, gjennomgikk systematisk legemidlene til 120 pasienter. Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms og LØKTA (Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenesten i Midt-Troms) har inngått i et samarbeid for gjennomføring av prosjektet. Kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy, Sørreisa deltok. Prosiektet hadde følgende delmål: Sikre samstemte legemiddellister. Alle legemidler skal ha påført indikasjon. Forbedre rutinene for årskontroll og legemiddelgjennomgang ved sykehjem, gjennom å lage en felles rutine og mal for årskontroll i deltagende sykehjem. Ha fokus på dokumentasjon av observasjoner og tiltak i journalsystemet Profil. Styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege og farmasøyt. Det har vært vellykket å bruke læringsnettverk som metode. Denne måten å arbeide med prosjekt på, gjør at man får en kontinuitet og fremdrift av prosjektet. Deltakerne blir involvert og får ansvar fra prosjektstart til prosjektslutt. Ved oppstart av prosjektet hadde gjennomsnitt 50 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 13 % til 100 %. Ved avslutning av prosjektet hadde 93 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 66 % til 100 %. 7 av 12 sykehjem 100 % har ved avslutning av prosjektet. Funn fra målingene viser at 88,8 % av alle pasientene hadde en eller flere legemiddelrelaterte problemer og i snitt hadde hver pasient 4 legemiddelrelaterte problemer. Hele 44 % av de identifiserte legemiddelrelaterte problemene var unødvendige legemidler. Farmasøyt deltok i 77 % av legemiddelgjennomgangene. De sykehjemmene som ikke brukte farmasøyt, identifiserte færre legemiddelrelaterte problemer. Målingene som ble gjort før, underveis og etter prosjektet viser tydelig at det er et behov for tverrfaglig samarbeid der farmasøyten er inkludert for å identifisere og få på plass en god legemiddelbehandling hos pasientene. Alle disse funnene viser at det er behov for farmasøytens kompetanse i eldreomsorgen. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Dette kunne vi hatt enda mer fokus på i prosjektet, da tilbakemeldingene fra deltakerne viste at de trengte mer kunnskap om dokumentasjon generelt, både juridisk, etisk og faglig. Prosjektet ble støttet med midler fra Kompetanseløftet 2015 fra Fylkesmannen i Troms, i tillegg til en betydelig egeninnsats fra LØKTA, USH Troms og kommunene som deltok. 5 Side 97

98 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Riktig legemiddelbruk i sykehjem var valgt som ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender". Kampanjen pågikk fra Fra 2014 gikk kampanjen over til å bli et pasientsikkerhetsprogram. Innsatsområdene er valgt ut på bakgrunn av potensialet for klinisk forbedring i Norge, tiltak som er dokumentert effektive, gode data for evaluering av tiltak, samt støtte i norske fagmiljøer. Hvert innsatsområde inneholder 3-4 av de viktigste tiltakene for å redusere pasientskade. Feil bruk av legemidler fører til unødvendige lidelser for mange pasienter i sykehjem. Helsetilsynet har funnet alvorlige mangler ved gjennomføring av legemiddelbehandling for pasienter i sykehjem (7/2010.) Studier viser legemiddelrelaterte problemer hos opptil 80 prosent av pasientene i både sykehjem og sykehus. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Utviklingssenter for sykehjem (USH) Troms og Løkta (interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og omsorgstjenesten i Midt-Troms) samarbeidet om et prosjekt i riktig legemiddelbruk i sykehjem, ved Rossfjord sykehjem i Lenvik kommune. Dette prosjektet ble gjennomført i 2012, og prosjektgruppen deltok da på nasjonale samlinger i pasientsikkerhetskampanjen. Erfaringer fra dette prosjektet, samt liknende prosjekt i Tromsø kommune, gav videre inspirasjon til spredning av prosjektet til flere kommuner i Troms. Høsten 2013 startet vi opp et læringsnettverk, der kommunene Bardu, Dyrøy, Kvæfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Torsken, Tranøy og Sørreisa deltok. 1.2 Målet med prosjektet Formålet med prosjektet var å bedre og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Dette for å redusere pasientskader og komplikasjoner som følge av feil bruk av legemidler og mangelfull observasjon, vurderinger, behandling og oppfølging. Tverrfaglige team, som besto av lege, sykepleier og farmasøyt, gikk systematisk gjennom legemidlene til pasienter med langtidsopphold i sykehjem. Det ble planlagt legemiddelgjennomgang til 120 pasienter; 10 pasienter per deltagende sykehjemsavdeling. Prosiektet hadde følgende delmål: Sikre samstemte legemiddellister. Alle legemidler skal ha påført indikasjon. Forbedre rutinene for årskontroll og legemiddelgjennomgang ved sykehjem, gjennom å lage en felles rutine og mal for årskontroll i deltagende sykehjem. Ha fokus på dokumentasjon av observasjoner og tiltak i journalsystemet Profil. Styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier, lege og farmasøyt. 7 Side 98

99 1.3 Prosjektorganisering IqH Tr"ms "g Lkta har samarbeid2t om å drive prosjektet. Løkta har driftet prosjektet med prosjektleder, har hatt ansvar for å arrangere nettverkssamlinger, samt fulgt opp de syv kommunene som deltok fra Midt-Troms. USH Troms har deltatt i prosjektgruppen, samarbeidet om nettverkssamlingene, gjennomført to fagdager med tema om prosjektarbeid og dokumentasjon, og fulgt opp prosjektgruppene i Nordreisa og Kvæfjord kommune. Prosjektet ble kjørt som et læringsnettverk, og det har vært et fast opplegg med tre samlinger spredt over seks måneder. Det har i tillegg vært to fagdager i prosjektperioden Lokal prosjektgruppe Hvert sykehjem har etablert en lokal prosjektgruppe, med en prosjektkontakt. Prosjektgruppen ved sykehjemmene har bestått av lege, sykepleiere og noen har hatt med helsefagarbeidere. I tillegg har 7 av 9 kommuner hatt farmasøyt med i sine prosjektgrupper. Bruk av farmasøyt har vært frivillig, men vi har sterkt anbefalt at sykehjemmene tok med tilsynsfarmasøyten i dette arbeidet. Noen hadde ikke avtale med tilsynsfarmasøyt, men har valgt å leie inn farmasøyt til legemiddelgjennomgangene. Den lokale prosjektgruppen har deltatt på alle nettverkssamlingene. Det har vært få leger med på samlingene, da de har liten tid avsatt til arbeid på sykehjem. Sykehjemmene har dermed måttet frikjøpe legen dersom de skulle være med på samlingene. Det var ikke noe krav om at sykehjemslegene skulle delta på nettverkssamlingene. Farmasøyt, sykepleiere og en del ledere har deltatt på samlingene. Prosjektkontakten er den som har hatt ansvaret for å drive prosjektet ved sykehjemmet, gjøre målinger, og rapportere til prosjektleder i Løkta og USH Troms. 1.5 Prosjektmidler Løkta og USH Troms søkte og fikk tilskudd i 2014 fra Kompetanseløftet 2015, hos Fylkesmannen i Troms for del finansiering av prosjektet. Disse midlene har gått til LØKTA for prosjektledelse, dekning av to samlinger, samt tilskudd til kommunene. I tillegg er det bidratt med midler og betydelig egeninnsats fra Løkta, USH Troms og kommunene som deltok. 8 Side 99

100 2.0 Metode 2,1 Læringsnettverk Prosjektet har vært gjennomført som et læringsnettverk. Læringsnettverket har gått over en periode på 6 måneder. Det har vært arrangert tre nettverkssamlinger som har vært obligatorisk for sykehjemmene å delta på. Læringsnettverket baserer seg på lokal progresjon, og derfor har det vært viktig at de samme personene i de lokale prosjektgrupper har deltatt på alle samlingene. Ved prosjektoppstart ble det laget en fremdriftsplan for hele prosjektperioden: Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Nettverkssa m linger Kurs: Hvordan arbeide prosjektorientert?.,:.i i Kurs: Dokumentasjon av helsehjelp Legemiddelgjennomganger x x x x x x Målinger x x Sluttrapport x Erfaringskonferanse På nettverkssamlingene har det vært en innføring i de skjema som skulle brukes, kartlegginger og målinger som skulle gjennomføres, faglig påfyll og gruppearbeid der de lokale prosjektgruppene har arbeidet med eget prosjekt. Det ble laget et kompendium, der informasjon om prosjektet, informasjon om målinger og alle skjema var samlet. Alle fikk dette utdelt ved første samling. Mellom samlingene har deltakende team arbeidet med forbedringstiltak i egen virksomhet. På hver nettverkssamling har hver prosjektgruppe fylt ut en fremdriftsplan, med arbeidsoppgaver som skulle vært gjennomført til neste samling. Dette har blitt brukt for at sykehjemmene best mulig skulle planlegge sitt arbeid, og slik at prosjektleder i Løkta kunne veilede underveis i prosjektet. På samlingene har alle de lokale prosjektgruppene vært samlet, og de har utvekslet læring og erfaringer underveis i prosjektet. På første samling ble det gitt en innføring i prosjektet og arbeidsmetode. Det var anbefalt at lederne deltok på første samling. Erfaringer fra liknende prosjekter ble presentert. Det ble satt av god tid til gruppearbeid, slik at sykehjemmene skulle få planlegge eget prosjekt. De måtte levere fremdriftsplaner og sette seg mål for prosjektet. På andre samling ble det prioritert faglig påfyll. Da hadde vi foreleser fra institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø, som foreleste om legemidler og eldre. 9 Side 100

101 På siste, og tredje samling måtte sykehjemmene muntlig presentere eget prosjekt i plenum. Det var også gruppearbeid, og alle måtte lage en plan for videre implementering av prosjektet i egen organisasjon. Ved avslutning av prosjektet leverte alle sykehjemmene en sluttrapport. Ut over prosjektets fastlagte tiltak og målinger, har det vært opp til prosjektgruppene å avgjøre hvordan endringene best kunne integreres i daglig praksis lokalt. Prosjektgruppene har mange av de samme utfordringene, og de har hentet inspirasjon og hjelp hos hverandre underveis i læringsnettverket. Ved å ha en overordnet ramme med en fastlagt arbeidsform, tidsfrister, rapporteringer og deltakelse, har læringsnettverket drevet frem prosjektgruppenes arbeid og resultater. USH Troms og Løkta har bistått med hjelp og støtte i fremdrift av prosjektet, når det gjelder informasjon, arbeidsmetoder, verktøy og planlegging Fagdager I tillegg til de obligatoriske samlingene i læringsnettverket, har det vært arrangert to fagdager som det har vært frivillig å delta på. Tema var «Å jobbe prosjektorientert» og «Dokumentasjon av helsehjelp» Erfaringskonferanse Etter siste samling i læringsnettverket var det lagt opp til en halv dags konferanse der man inviterte kommunene ved politisk ledelse, administrasjon og ledere, samt deltakere i læringsnettverket, til en felles gjennomgang av erfaringer fra prosjektet. Resultater skulle presenteres, og man skulle se på hvordan man kunne arbeide videre med de tiltak som man hadde satt i verk i prosjektperioden. Og ikke minst hvordan man kunne spre dette arbeidet til flere instanser i pleie og omsorg, og til kommuner som ikke var kommet i gang ennå. Dessverre var det så få påmeldte til konferansen, at man valgte å avlyse denne. Resultater fra prosjektet vil bli presentert i andre arenaer, som for eksempel Fylkesmannen sin konferanse i august Legemiddelgjennomgang «En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglig team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.» Veileder om legemiddelgjennomganger. Helsedirektoratet IS Side 101

102 Det har blitt gjennomført legemiddelgjennomganger (LMG) i tverrfaglig team hos 120 pasienter i prosjektperioden. Hovedfokus har vært at det skal være samstemte legemiddellister, og det skal være indikasjon for hvert legemiddel. I tillegg har det vært et mål og kartlegge og redusere legemiddelrelaterte problemer. Det er brukt sjekklister, tatt blodprøver og gjort individuelle registreringer på skjema i forhold til smerter, fall, uro og søvn. Registreringen ble gjort to uker før og i de fleste tilfeller to uker etter legemiddelgjennomgang. Det ble vurdert for hver pasient om det skulle gjøres registeringer, og eventuelt hvilke registeringer som skulle gjøres etter legemiddelgjennomgangen av det tverrfaglige teamet Tverrfaglig team De tverrfaglige teamene har vært litt forskjellig sammensatt på de ulike sykehjemmene. Alle teamene har hatt med lege og sykepleier, noen har i tillegg hatt med helsefagarbeider i teamet. 9 av 12 sykehjem har brukt farmasøyt. Fagpersonene i det tverrfaglige teamet har hatt ulike arbeidsoppgaver. Sammen ble det tverrfaglige teamet enige om hvilke beboere som skulle delta i prosjektet. Sykepleier oq evt helsefaqarbeider Sykepleier har gjort forarbeidet, som utfylling av sjekkliste, ordnet med registreringsskjema for individuelle observasjoner og funnet fram nødvendige papirer til selve LMG. Sykepleier har fulgt opp eventuelle medisinendringer, ordnet i dosett, og informert de ansatte om endringene. Det ble dokumentert i profil etter legemiddelgjennomgangen. Sykepleier ordnet med blodprøvesvar, medisinoversikt, kopi av sjekkliste og en pasientsammenfatning til farmasøyt i forkant av LMG. Leqe LMG ble gjennomført i den tiden som var satt av til legevisitt. Lege rekvirerte nødvendige blodprøver i forkant av LMG. Lege gjennomgikk listen med legemidler som var foreskrevet, også liste med behovs-medikasjon. Under legemiddelgjennomgangen ble pasient og legemiddelbruk vurdert. Man indentifiserte legemiddelrelaterte problemer; er det indikasjon for legemidlet, er det riktig legemiddelvalg, er doseringen passende, er det noen bivirkninger eller interaksjoner, brukes legemidlet som angitt i journal, mangler det monitorering og oppfølging? Der farmasøyt ikke deltok på LMG, sjekket legen eventuelle interaksjoner mellom legemidler, NorGeP og START-STOPP-liste. Lege informerte pasienten om eventuelle endringer, og dokumenterte i Profil etter LMG. Farmasøyt Farmasøyt fikk blodprøvesvar, medisinliste, kopi av sjekkliste og en pasientsammenfatning i forkant av LMG. 11 Side 102

103 Farmasøyten gjennomgikk alle legemidler som var foreskrevet, og sjekket interaksjoner mellom legemidlene, sjekket legemidlene opp mot NorGeP-liste og START-/STOPP-listen, terapiområder, dosering, legemiddelvalg og administrasjonsmåter. Farmasøyten klassifiserte og registrerte legemiddelrelaterte problemer under legemiddelgjennomgangen. 2.3 Målinger For å kunne dokumentere endringer som følge av prosjektet, ble det gjort målinger ved oppstart og ved avslutning av prosjektet. Det ble gjort målinger på de pasienter som deltok i prosjektet. Prosjektgruppa vurderte hvilke målinger som var nødvendige, og hva det var viktig å vite noe om, samtidig som det var viktig at ikke dette arbeidet var for krevende og tok for lang tid. På bakgrunn av dette og erfaringer fra tidligere og liknende prosjekter, ble det valgt ut fem målinger som skulle gjennomføres: Andel legemidler med påført indikasjon. Samstemte legemiddellister. Finnes det flere lister, og er disse samstemt? Antall pasienter som har hatt en legemiddelgjennomgang. Kartlegging av legemiddelrelaterte problemer. Individuelle observasjoner før og etter legemiddelgjennonngagn, basert på tverrfaglig vurdering av hva det er behov for å observere. Prosjektkontakten ved sykehjemmet har utført målingene, og rapportert til prosjektleder. Målingene er anonymisert, og det er kun lokal prosjektgruppe ved sykehjemmet som vet hvem disse pasientene er. Måling 1 og 2 ble gjennomført to ganger, ved oppstart av prosjektet og ved avslutning. Målingen ved oppstart utgjorde en baseline, som ble brukt som sammenlikning ved prosjektstart og ved prosjektslutt. Derfor skulle første måling gjøres så raskt som mulig etter første samling, og før første legemiddelgjennomgang ble gjort. Måling 4 og måling 5 ble gjort fortløpende i prosjektet, etter hvert som pasientene fikk legemiddelgjennomgang. Fullstendig måling ble sendt til prosjektleder ved prosjektslutt. 3.0 Resultat og funn Formålet med prosjektet var å kvalitetssikre og bedre legemiddelbehandlingen hos pasienter i sykehjem. Gjennom å delta i prosjektet og bruke de verktøyene som har vært tilgjengelig, har sykehjemmene gjennomgått legemiddellistene til pasientene, vurdert og kvalitetssikret legemiddelbehandlingen. 12 Side 103

104 3.1 Resultater av målinger Indikasjon En av målingene var andel legemidler som hadde påført indikasjon. At legemidler har påført indikas;on, er en forutsetning for vite hvorfor pqsientene får dette medikamentet. Her hadde v; to målinger, en ved oppstart, og en ved avslutning av prosjektet. Samtlige sykehjem, unntatt ett, har hatt en forbedring på denne målingen. Det sykehjemmet som ikke hadde en forbedring hadde 100 % medikamenter med indikasjon ved første måling, og en svak nedgang ved prosjektslutt. Ved første måling hadde gjennomsnitt 50 % av legemidlene påført indikasjon, med en variasjon fra 13 % til 100 %. Ved avslutning av prosjektet hadde 93 % av legemidlene påført indikasjon, med variasjon fra 66 % til 100 %. 7 av 12 sykehjem 100 % har ved avslutning av prosjektet. Tilbakemeldingen fra deltakerne er at det har vært positivt å ha fokus på dette, og det gjør det tryggere å gi medisin, når de vet, og kan forklare til pasient hvorfor de får de ulike medisinene. 100 Legemid ler med indikasjon - % Samstemte lister Bakgrunnen for valget av denne målingen, var våre erfaringer fra tidligere prosjekter som har vist at det ofte finnes flere legemiddellister per pasient. Alle sykehjemmene hadde tatt i bruk medisinmodul i profil, men flere benyttet fortsatt også en håndskrevet liste. Tilsynslegen kan også ha en legemiddelliste registrert i sitt legejournalsystem, og som ikke nødvendigvis er i samsvar med det som sykehjemmet har. Det kan føre til feilmedisinering dersom legen bruker sitt journalsystem med vedlagt legemiddelliste når det sendes henvisinger om pasienten, enten til sykehus eller andre instanser. I tillegg er det noen sykehjem som har multidose, og som får enda en liste fra apoteket. Så en pasient kan ha opp til 3-4 ulike legemiddellister. Det er krevende å skulle holde alle disse listene oppdatert ved en eventuell medisinendring. Når en pasient har flere legemiddellister, øker faren for at disse listene ikke stemmer overens, det vil si er samstemte. Flere legemiddellister øker risikoen for feilmedisinering. Derfor er det viktig med gode rutiner, og at man prøver å ha et minimum antall legemiddellister per pasient. 13 Side 104

105 Det ble gjort måling om samstemte lister. Spørsmålet i målingen var om pasienten hadde samstemte lister og svaralternativet var ja eller nei. Ved oppstart av prosjektet, ble det rapportert inn at totalt 10 av 120 pasienter ikke har samstemte lister, altså 8,3 %. Vi kartla ikke hvor mange lister den enkelte pasient hadde, og vi kartla heller ikke hvor manee som kun benyttet en legemiddelliste. I prosjektet har vi derfor ikke oversikt over hvor mange lister som fantes per pasient ved prosjektstart og heller ikke om antall lister ble redusert i prosjektperioden. Det vi vet er at det er utfordringer knyttet til at pasienter ofte har flere lister, og å holde disse samstemte til enhver tid. Ved avslutning av prosjektet hadde alle pasientene, altså 100 %, samstemte lister. Et mål bør være at det kun foreligger en legemiddelliste per pasient, og denne bør være elektronisk Pasienter med legemiddelgjennomgang Det har vært gjennomført legemiddelgjennomgang på 120 pasienter i prosjektperioden. Med bakgrunn i målingene som ble gjort ved oppstart og ved avslutning, ser vi at de fleste sykehjemmene har en nedgang i antall legemidler. Dette har ikke vært et mål i seg selv med prosjektet, men likevel noe vi vurderer som en positiv effekt. Målet var at hver pasient skulle ha en riktig og tilpasset legemiddelbehandling Legemiddelrelaterte problemer Under legemiddelgjennomgangen skulle det kartlegges og klassifiseres legemiddelrelaterte problemer. Dette ble gjort etter eget skjema. Resultatet fra registreringen ser dere under her. Kategori 1. Legemiddelvalg /a. Behov for tillegg av legemiddel 47 1b. Unødvendig legemiddel 204 /c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg Dosering 2a. For høy dose 49 2b. For lav dose 12 2c. Ikke-optimalt doseringstidspunkt 2d. Ikke-optimal formulering Bivirkning 4 4. Interaksjon Avvikende legemiddelbruk 6. Annet Legemidler som administreres av helsepersonell Legemidler som administreres av pasient Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler 27 Mangelfull føring/uklar dokumentasjon av legemiddelkurve/kardeks/resept 33 Annet 6 TOTALT 459 Antall pasienter med på målingen 116 Snitt per pasient 4,0 E = cn 14 Side 105

106 Resultatet fra denne registreringen viser at hele 44 % av de legemiddelrelaterte problemene som ble registrert var unødvendige legemidler. 10 % var for høy dose, 10 % hadde behov for tillegg av legemiddel og 10 % hadde et uhensiktsmessig legemiddelvalg. I tillegg er det registreringer knyttet til mangelfull føring, monitorering, legemiddelform og doseringstidspunkt. Hver pasient hadde i snitt 4 legemiddelrelaterte problemer. Det var kun 11,2 % av pasientene som ikke hadde legemiddelrelaterte problemer registrert. Det vil si at 88,8 % av alle pasientene hadde en eller flere legemiddelrelaterte problemer registrert. Disse funnene viser at det absolutt er behov for en regelmessig og systematisk gjennomgang av legemiddellisten til pasientene. Tilbakemeldingen angående unødvendig legemiddel, var at veldig mange pasienter hadde gamle og utdaterte lister for behovsmedikasjon, og at de nå har fått ryddet opp i dette. Derav den høye prosenten på denne kategorien. Noen deltakere syntes det var vanskelig å klassifisere og fylle ut skjema for legemiddelrelaterte problemer. Dette var nytt for mange, og flere hadde lite og ingen erfaring med dette skjema fra tidligere. Farmasøytene bruker dette jevnlig, og kommunene som har benyttet farmasøyt har fått hjelp til å identifisere og klassifisere legemiddelrelaterte problemer Individuelle observasjoner Det ble gjort registeringer på søvn, smerte, uro og fall to uker i forkant og i etterkant av legemiddelgjennomgangene. Dette gjennomførte prosjektgruppene lokalt. Hovedprosjektet har ikke noen systematisk oversikt over om det er noen endring i disse parameterne før og etter legemiddelgjennomgangen. Det som er viktig, er at det gjennomføres nødvendige registreringer og observasjoner av beboer, både før og etter medikamentendringer, slik at det blir gjort gode vurderinger. Det er ikke alle som har hatt registeringer i etterkant av LMG, ut fra en vurdering på LMG om at det ikke var nødvendig. En av tilbakemeldingene fra deltakerne har vært at de gjennom å bruke dette skjema, ser at de kan bruke dette igjen senere, når de har spesielle ting de ønsker å observere hos en beboer. Fordelen er at de ansatte nå kjenner til dette observasjonsskjemaet. 3.2 Evaluering På siste nettverkssamling ble det levert ut et evalueringsskjema til alle som var til stede. Svarprosenten på denne var 90 %. Det var to sykehjem som ikke var representert på siste samling på grunn av værforhold og stengte veier. 15 Side 106

107 Resultatet fra denne evalueringen var veldig bra. På en skala mellom 1 og 6, der 1 var dårlig og 6 var veldig bra, scooret nesten samtlige deltakere prosjektet på 5 og 6 i skalaen. Ellers var det noen punkter som de scooret 4 på. Men deltakerne har vært fornøyde med organiseringen og samarbeidet i prosjektet Læringsnettverk og samlinger Det har vært vellykket å bruke læringsnettverk som metode, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært veldig positive i forhold til denne måten å arbeide i prosjekt på. Det har gitt sykehjemmene motivasjon til å arbeide med prosjektet kontinuerlig, sette seg et hovedmål, og sette seg delmål underveis i prosjektet. Vi hadde satt som mål at alle sykehjemmene skulle gjennomføre legemiddelgjennomgang på ti pasienter. De fleste sykehjemmene har nådd dette målet, men vi har noen unntak. Noen pasienter har falt fra underveis i prosjektperioden, og andre har hatt andre utfordringer som har gjort at de ikke har nådd målet sitt. Men alle prosjektgruppene har brukt verktøyene og har fått gjennomført legemiddelgjennomganger. Det har vært gjennomført tre nettverkssamlinger og to fagdager i prosjektperioden. Våre erfaringer tilsier at det er nødvendig å ha minimum tre samlinger som er obligatoriske for alle prosjektgruppene. På første samling må det stilles krav til at ledelse er tilstede, for å sikre forankring av prosjektet. I vårt prosjekt var det ikke alle som stilte med leder på første samling, selv om det var anbefalt. En del av de sykehjemmene melder at de har hatt noen problemer med å få avsatt tid til å arbeide med prosjektet, da lederen ikke har forstått hvilket arbeid som skulle gjøres. På samlingene har deltakerne delt erfaringer, fått faglig påfyll, og lagt planer for videre arbeid. Denne metoden ga mange prosjektdeltagere positive tilbakemelding på, noe sitatet nedenfor synliggjør. Et av delmålene i prosjektet var å styrke faglig kompetanse om legemiddelbruk hos eldre. Deltagerne bemerket spesielt foredraget til farmasøyt på samling to som svært lærerikt. Vår erfaring er at dokumentasjon av helsehjelp i pasientens journal ofte er mangelfull. Derfor arrangerte vi en fagdag med fokus på dokumentasjon av helsehjelp. Alle kommuner i Troms fylke bruker Visma Profil som sitt dokumentasjonssystem. I prosjektet har vi hatt fokus på dokumentasjon og registreringer av pasient i forkant og etterkant av legemiddelgjennomgang. Det som skulle 16 Side 107

108 dokumenteres i forbindelse med legemidler var følgende: medisinendringer, hvilke tiltak og observasjoner som skulle gjøres i profil, bivirkninger, interaksjoner, cave og allergier og indikasjon for legemidler. Avvik i legemiddelbehandlingen skulle dokumenteres. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Dette kunne vi hatt enda mer fokus på i prosjektet, da tilbakemeldingene fra deltakerne viste at de trengte mer kunnskap om dokumentasjon generelt, både juridisk, etisk og faglig Utfordringerhos sykehjemmene Tilbakemeldingen fra deltakerne er udelt positive til denne måten å arbeide på. Men likevel har deltakerne hatt noen utfordringer i prosjektet. Det som går igjen er mangel på tid, og forståelse for tidsbruk fra medarbeidere. Noen syntes det var vanskelig å få hele personalgruppa med. Andre syntes det var mangel på engasjement og involvering fra lederne. Noen hadde utfordringer knyttet til omorganisering og sykdom. Disse utfordringene går igjen uansett hvilket prosjekt man gjennomfører. Men det som er bra her, er at man til tross for alle disse utfordringene, har greid å gjennomføre legemiddelgjennomgangene som planlagt. I ettertid ser vi at vi skulle hatt en runde ute hos hvert sykehjem før oppstart, for å informere om prosjektet til ansatte og ledere. Det skulle vært et krav til deltakelse fra avdelingsledelse på første samling. Dette hadde kanskje hjulpet i forhold til implementering og involvering fra ledelse og andre ansatte underveis i prosjektet Brukav farmasøyt i prosjektet I evalueringen trekkes det spesielt frem nytteverdien av det tverrfaglige samarbeidet mellom sykepleier, lege og farmasøyt. Dette har gitt veldig mange ny kunnskap, og de synes det har vært spesielt nyttig å ha farmasøyt med. Dette er en ny måte å bruke farmasøyt på for kommunene, og mange oppgir at de ønsker å fortsette å ha med farmasøyt på legemiddelgjennomganger. Farmasøyt deltok i 77 % av legemiddelgjennomgangene. Vi ser at de sykehjemmene som har hatt med farmasøyt i prosjektet, har fått mye igjen for det tverrfaglige samarbeidet. Både lege og sykepleier ga disse tilbakemeldingene. Når det gjelder å identifisere og klassifisere legemiddelrelaterte problemer (LRP), er det farmasøytene som er gode på dette. Det var kun 13 av totalt 116 pasienter som var med i målingene, som ikke hadde LRP registrert. Av disse 13 pasientene var det 11 som ikke hadde farmasøyt med på legemiddelgjennomgangen. Kun to pasienter som hadde farmasøyt med i det tverrfaglige teamet, hadde ikke registrert LRP. Dermed kan det se ut for at i de sykehjemmene man valgte å ikke bruke farmasøyt, heller ikke identifiserte legemiddelrelaterte problemer i like stor grad som de som benyttet farmasøyt. 17 Side 108

109 Vi ser helt klart verdien av å ha med farmasøyt i dette arbeidet, og håper at kommuner ser på muligheten for å ha med farmasøyt i kvalitetsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten, og gjerne tar de med på lag i legemiddelgjennomganger. 4.0 Konklusjon Erfaringene våre fra dette prosjektet har vært positive, og nyttige og ta med seg videre. Metoden vi valgte, med å kjøre prosjektet som et læringsnettverk var helt riktig. Denne måten å arbeide med prosjekt på, gjør at man får en kontinuitet og fremdrift av prosjektet. Deltakerne blir involvert og får ansvar fra prosjektstart til prosjektslutt. Det er gøy å se at deltakerne blir så engasjert, og virkelig arbeider godt med eget prosjekt, også mellom samlingene. Vi ser at det er behov for å ha fokus på legemidler og eldre, og hvordan man kan få en god og tilpasset legemiddelbruk hos de eldre som bor i sykehjem. Målet var at vi gjennom dette prosjektet skulle få en bedre og kvalitetssikret legemiddelbehandling av pasienter i sykehjem, og det tør jeg påstå at vi har gjort. Gjennom innføring av en arbeidsmetode med tverrfaglig samarbeid mellom lege, sykepleier og farmasøyt, og ulike verktøy for å observere hvordan pasienten hadde det før, underveis og etter legemiddelgjennomgangen, har vi et godt grunnlag som underbygger at pasientene som har deltatt i prosjektet har fått bedret og kvalitetssikret sin legemiddelbehandling. Målingene vi har gjort før, underveis og etter prosjektet viser tydelig at det er et behov for tverrfaglig samarbeid for å identifisere og få på plass en god legemiddelbehandling hos pasientene. Det må være rutiner som sikrer at dersom man har flere legemiddellister, må disse være samstemte. Det skal være indikasjon for legemidlet, og denne skal være påført i legemiddellisten. Hver pasient hadde i snitt 4 legemiddelrelaterte problemer, og hele 44 % av de identifiserte legemiddelrelaterte problemene var unødvendige legemidler. Dette viser helt tydelig at det er behov for systematiske legemiddelgjennomganger. Alle disse funnene viser at vi trenger tverrfaglig samarbeid, og vi trenger farmasøyt inn i eldreomsorgen, slik at deres kompetanse kommer pasientene til gode. Bruk av farmasøyt i sykehjem er viktig, og vi tror det er på tide å se hvordan de brukes i dag, og hvordan man kan benytte deres kompetanse i fremtiden. Farmasøyt kan ha mange mulige oppgaver i sykehjem. De kan drive med undervisning, kontroll, opplæring og delta i legemiddelgjennomganger. 18 Side 109

110 4.1 Veien videre Alle sykehjemmene oppgir at de ønsker å arbeide videre med å få legemiddelgjennomganger inn i en rutine. De fleste ønsker å knytte denne til årskontroll i sykehjem. Deltakerne oppgir at de har lært rnasse, og fått inspirasjon til å arbeide videre nied det i avdelingene. Det ble laget en rutine for legemiddelgjennomgang i et tidligere prosjekt og alle sykehjemmene ble anbefalt å implementere denne i eget kvalitetsutviklingssystem. Alle prosjektgruppene ga tilbakemelding om at det var viktig å få på plass rutiner på LMG i eget kvalitetssystem. Dette skulle de arbeide videre med etter prosjektslutt. I tillegg holder assisterende kommuneoverlege for Berg, Dyrøy, Torsken, Tranøy, Sørreisa og Lenvik på å utarbeide en felles rutinebeskrivelse for tilsynsleger i sykehjem. Her vil det blant annet bli tatt med legemiddelgjennomgang og årskontroll. Fagdagen om dokumentasjon fikk veldig god tilbakemelding fra deltakerne, og det var et ønske at enda flere skulle få delta på dette. Dette er et område USH Troms vil arbeidere videre med de nærmeste årene. Tanken er et systematisk informasjons- og opplæringsarbeid over tema dokumentasjon av helsehjelp, både regionalt i fylket, i internt i kommunene. USH Troms vil fortsette arbeidet med å få spredt prosjektet «Riktig legemiddelbruk til eldre» til hele Troms fylke. Siden erfaringskonferansen som skulle være ved avslutning av prosjektet, ble avlyst, ønsker vi å samle prosjektgruppene og lederen ved sykehjemmene som deltok og arrangere en erfaringskonferanse høsten Dette for å få en status på hvordan prosjektet er blitt implementert i den enkelte kommune etter at prosjektet ble avsluttet. Alle dokumenter og verktøy brukt i læringsnettverket ligger på hjemmesiden til Løkta: 19 Side 110

111 5.0 Litteraturliste Veileder om legemiddelgjennomganger. Nasjonal veileder: Helsedir, IS Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien. Rapport. Helsedir, IS Side 111

112 Bilder av alle prosjektgruppene: Ipkv Mangler bilde av prosjektgruppe ved Sifjord sykehjem og Gryllefjord sykehjem i Torsken kommune. Side 112

113 á Side 113

114 Landets kommuner Landets fylkesmenn DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT k ri N4-^i f\icr:dreis:, V - 1 LOP:11'.,!fl JUL2mL K0f,.1\,:lL.Ii\JE II I Deres ref Vår ref Dato 14/857 KTA HJS Endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester - redusert egenandel ved langtidsopphold i dobbeltrom Innledning Helse- og omsorgsdepartementet gjør med dette oppmerksom på endringer i FOR om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Bestemmelsen i forskriftens 3 om egenandelens størrelse ved langtidsopphold er endret for å sikre at beboere som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom i kommunale institusjoner, skal få redusert egenandelen. Fra 1. juli 2014 har forskriftens 3 annet ledd følgende ordlyd (endringer i kursiv): Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås etfribeløp på kroner. Forskriften er for øvrig å finne på lovdata på følgende nettside: Endringen er i samsvar med regjeringsplattformen der det heter at regjeringen vil "innføre redusert egenfinansiering for personer som på langtidsopphold blir lagt på dobbeltrom mot sin vilje". Postadresse Besøksadresse Telefon* Kommunetjenesteavdelinge Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt n Hans-Jacob Sandsberg 0030 Oslo Org no postrnottak@hod.dep.no Side 114

115 Merknader til forskriftsendringen FOR om egenandel for kommunale helse- og ornsorgstjenester kapittel 1 omhandler egenandeler for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slik institusjon, eller har stillet garanti for oppholdet. Forskriften angir det maksimale en kommune kan kreve av egenandel fra beboere ved disse institusjonene. Vederlagsforskriften sondrer mellom korttidsopphold og langtidsopphold. Med langtidsopphold rnenes opphold på institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn pr. kalenderår. Forskriftsendringen er plassert i forskriftens 3 som omhandler egenandelens størrelse ved langtidsopphold. Dette betyr at endringene ikke vil få konsekvenser for beboere som under kortidsopphold må dele rom med andre beboere. Det økte fribeløpet skal trekkes inn i beregningsgrunnlaget for beboere som "uten selv å ønske det" legges på dobbeltrom. Departementet har under forskriftsarbeidet lagt til grunn at med mindre tjenestemottakeren eksplisitt uttrykker ønske om det motsatte, så vil enerom være å foretrekke for langtidsbeboere ved kommunale helse- og ornsorgsinstitusjoner. Bestemmelsen vil følgelig omfatte alle langtidsbeboere på dobbeltrom, med mindre beboeren gjennom søknad eller på annen måte har uttrykt et klart ønske om å få dele rom med en annen. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at fribeløpet på kroner kommer i stedet for og ikke i tillegg til det ordinære fribeløpet på kroner. Med vennlig hilsen Anne-Cathrine Haug Jørgensen (e.f.) avdelingsdirektør Hans-Jacob Sandsberg fagdirektør Gjenpart: - Helsedirektoratet - Statens Helsetilsyn Side2 Side 115

116 tt Shd.() drrt6,,t, 0\fir) (CtCk HELSE- DET OG KONGELIGE f40' Ifølge liste JUL LOPErJr-. DDKNR Deresref Vårref Dato 12/ Nasjonal helseberedskapsplan versjon 2.0 Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 2. juni Nasjonal helseberedskapsplan versjon 2.0, som en videreføring av Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan fra Formålet med Nasjonal helseberedskapsplan er å gi en samlet oversikt over helse- og omsorgssektorens beredskap, inkludert beredskap for ulike sosiale tjenester. Planen utgjør grunnlag for helsesektorens beredskap og håndtering av alle typer kriser og katastrofer. Planen bygger på de etablerte prinsippene for beredskapsarbeidet i Norge, som ansvar, nærhet, likhet og samvirke, og introduserer ikke endrede forutsetninger eller ansvarsforhold. Planen er tilgjengelig på Offentlige institusjoner kan bestille trykket versjon fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon: eller tlf Andre kan bestille trykket versjon fra Fagbokforlaget: e-post: offpub@fagbokforlaget.no eller tlf Med vennlig hilsen Ole T. Andersen (e.f.) ekspedisjonssjef Else JB Andersen avdelingsdirektør Postadresse Beserksadresse Telefon* Administrasjonsavdelingen Saksbehandler Postboks8011Dep Teatergt ElseJB Andersen 0030Oslo Orgno postmottak@hod.dep.no Side 116

117 Adresseliste for ny nasjonal helseberedskapsplan Helsedirektoratet Helsetjenestens Innkjøpsservice AS Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets helseforetak Landets kommuner Landets regionale helseforetak Luftambulansetjenesten ANS Mattilsynet (hoved-, regional- og distriktskontor) Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk helsenett Norsk Pasientskadeerstatning NPE Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens strålevern Statsministerens kontor Departementene Den norske delegasjonen i EU Den norske delegasjonen i FN/Geneve Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Arbeidstilsynet Avinor Bioforsk Datatilsynet Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Direktoratet for nødkommunikasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ESSO Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets operative hovedkvarter Havforskningsinstituttet Hovedredningssentralene Sør Norge og Nord Norge Høgskoler Institutt for energiteknikk Kystverket Landets universiteter Ltiftfartstilsynet Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning 1 Side 117

118 Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress Nasjonalt kunnskapsssenter for helsetjenesten Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Nasjonal sikkerhetsmyndighet Norges geologiske undersøkelse Norges vassdrags- og energidirektorat Norges veterinærhøgskole Norsk Polarinstitutt Oljedirektoratet Politidirektoratet og politidistriktene Politiets sikkerhetstjeneste Post- og teletilsynet Private sykehus Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Riksrevisjonen Sametinget Shell Sjøfartsdirektoratet Statens arbeidsmiljøinstitutt Statoil Hydro Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sysselmannen på Svalbard Toll- og avgiftsetaten Veterinærinstituttet Vitenskapskomiteen for mattrygghet Akadernikerne Apotekforeningen Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeidsgiverorganisasjonen Virke Bioteknologirådet Blå kors Datatilsynet DELTA Den norske legeforening Fagforbundet Fellesorganisasjonen FO Finans Norge Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Kirkens bymisjon KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke LO - Landsorganisasjonen i Norge 2 Side 118

119 Legemiddelindustriforeningen Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges Astma- og Allergiforbund Norges Farmaceutiske Forening Norges Handikapforbund Norges Røde Kors Norsk Folkehjelp Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Pasientforening Norsk Pensjonistforbund Norsk Radiografforbund Norsk sykepleierforbund Norske kvinners sanitetsforening Næringslivets Hovedorganisasjon NHO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon NSO SAFO - Samarbeidsforumet av funksjonshmmedes organisasjoner UNIO YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 3 Side 119

120 Retur: Husbanken Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Deres datoderes referanse Vår datovår referanse / / Side 1 av 3 Nordreisa kommune Postboks Storslett Unntatt offentlig 13 første ledd i 0 J1/ Tilsagn om investeringstilskudd Guleng 3 Nordreisa komm Vi viser til søknad om investeringstilskudd til oppføring av 8 nye omsorgsboliger med tilhørende fellesareal og utomhus areal. Vedtak Husbanken gir med hjemmel i forskrift om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken HB 8.A samt utfyllende retningslinjer HB 8.B tilsagn om tilskudd på inntil kr ,- til 8 nye omsorgsboliger investeringskostnadene er i søknaden oppgitt til kr ,-. Det gis ikke økt tilskudd selv om investeringskostnadene blir høyere enn oppgitt. Vilkår for investeringstilskuddet Byggearbeidet forutsettes igangsatt senest innen 3.mnd fra datoen på dette tilsagnsbrevet og med ferdigstillelse senest innen 2 år. Melding om igangsetting skal sendes til Husbankens regionskontor senest innen 2 uker etter at arbeidet er startet opp. Ved eventuell oversittelse av ovennevnte frister, plikter søker i forkant å søke skriftlig om fristforlengelse. Endringer i prosjektets framdrift og innhold skal godkjennes skriftlig av Husbanken i forkant. Bygging av boligene/sykehjemsplassene skal skje i henhold til godkjente tegninger datert , og krav som følger av retningslinjene. Tilskuddet skal inngå i finansieringen av prosjektet. Boligene/sykehjemsplassene skal brukes av personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming i minst 30 år fra dato for utbetaling av tilskuddet. Det forutsettes at kommunen har opprettet heldøgns pleie- og omsorgstjeneste alle 7 ukedager. Husbanken forbeholder seg retten til å foreta innsyn i alle kontrakter og fakturaer relatert til de tiltak tilsagnet gjelder, herunder kontrollere bruken av midler i henhold til bevilgningsreglementet 10. Kommunen plikter å føre separat regnskap for mottatt tilskudd fra Husbanken, se pkt om utbetaling. Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. Sjøgata 6, Hammerfest Tlf. Org.nr. ingve.are.mortensen@husbanken.no firmapost.hammerfest@husbanken.no Side 120

121 h8 Husbanken Vår dato Vår referanse Side 2 av / / Husbanken kan kreve relevant dokumentasjon for å sikre at ovennevnte vilkår er oppfylt før tilskuddet utbetales. Det forutsettes at kommunen følger regelverket om offentlige anskaffelser og offentlig støtte. Retten til tilskuddet bortfaller dersom ikke tiltaket er utført iht. vilkår som fremkommer i dette tilsagnet. Det samme gjelder dersom det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Husbanken, som tilskuddsmottaker forsto eller burde ha forstått at kunne ha vesentlig betydning for Husbanken. Dersom omsorgsboligene/sykehjemsplassene overdras, disponeres av annen person/husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt før det er gått 30 år fra utbetaling av tilskuddet, kan hele tilskuddsbeløpet kreves tilbake fra kommunen. Aksept av vilkår Et eksemplar av dette tilsagnet med underskrevet aksept av vilkårene, skal returneres Husbanken i undertegnet stand innen 14 dager etter at tilsagnsbrevet er mottatt. Dersom tilsagnet med aksept ikke er returnert innen fristen, bortfaller tilsagnet. Utbetaling Når omsorgsboligene/sykehjemsplassene er ferdige og innflyttet, hentes forhåndsutfylt søknad om utbetaling fra Ekstranettet. Søknaden skrives ut, opplysninger fylles ut og korrigeres eventuelt før den underskrives av ordføreren og sendes via posten sammen med aktuelle vedlegg. Utbetalingssøknaden skal ha følgende vedlegg: Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Byggeregnskap eller sluttoppstilling fra entreprenør. Anmodning om utbetaling av tilskuddet skal være framsatt senest innen 2 år. I motsatt fall faller retten til tilskudd bort i sin helhet uten forutgående varsel. Husbanken har egen ramme for hvor mye tilskudd som kan utbetales det enkelte år. Det tas derfor forbehold om at det er midler til utbetaling når søknaden om utbetaling foreligger. Ved mangel på midler vil tilskuddet bli utbetalt når neste års ramme er disponibel. Klageadgang Da det bare er kommunen som kan søke om tilskudd, er tilsagn om tilskudd ikke enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven 2. Det er derfor ikke klageadgang på ordningen. Side 121

122 ha Husbanken Vår dato Vår referanse Side 3 av 3 Kontaktpersoner / / For faglig oppfølging i Husbanken: Ingve Are Mortensen Telefonnummer: For tilskuddsmottaker: Knut Flatvoll Telefonnummer: All korrespondanse til Husbanken skal påføres saksnummer. Vi ønsker dere lykke til med arbeidet! Med hilsen HUSBANKEN Avdelings ekt Ing e Are Mortensen Rådgiver Aksept av vilkår for investeringstilskudd til Guleng 3 Nordreisa kommune. Nordreisa kommune aksepterer med dette vilkåret gitt i tilsagnsbrevet datert (Sted) (Dato) (Stempel og underskrift av ordfører) (Gjentas med blokkbokstaver) Side 122

123 Post Nordreisa Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Til kommunene i Troms Vangen, Elin [fmtrelv@fylkesmannen.no] 22. januar :27 *FMTR Kommuner i Troms Nordås, Lena Kunngjøring av tilskuddsordning NORDREISAKOMMUNE 6.." SAKSNR. LØPENR DOK.NR 13 JAN2014 Helsedirektoratet kunngjør tilskuddsordningen «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» kap for Det bevilges 100 millioner kroner, en styrking på 40 millioner kroner fra fjoråret. Formålet er å styrke psykologkompetansen i det samlede kommunale arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. Søknadsfristen er 1. mars. Helsedirektoratet ber om bistand til å gjøre kunngjøringen kjent for kommunene. Fylkesmennene kan gjennom råd og veiledning bidra til å stimulere «nye» kommuner til å søke midler og eventuelt bistå i søknadsprosessen ved behov. Vi oppfordrer små kommuner til å søke og eventuelt vurdere interkommunalt samarbeid om psykologtilbudet. Det er også ønskelig at kommuner vurderer å benytte psykologstillinger for å understøtte Ny GIV satsingen, med mål om økt gjennomføring i videregående opplæring. Noen hovedpunkter for ordningen: Helsefremmende og forebyggende arbeid, samt utredning, behandling og rehabilitering, innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid Tilbud rettet mot både hele befolkningen, enkeltindivider, grupper, familier og lokalmiljø Gratis tilbud uten henvisning lett tilgjengelighet Bredt tverrfaglig samarbeid, eksempelvis med fastlegene, helsestasjon og skolehelsetjeneste, spesialisthelsetjenesten mv. Målgruppe er alle aldersgrupper, herunder barn og unge som står i fare for å falle ut, eller har falt ut av skolen. Oppfordrer til interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig Oppfordrer kommunene til å vurdere å benytte psykologstilling for å understøtte Ny GIV satsingen. Helsedirektoratet arbeider med å legge til rette for et strukturert opplegg med opplæring og ulike fagtiltak for kommuner som knytter psykologen til dette formålet. Tilskudd kan gis for ett år av gangen i inntil 6 år Lokal tilpasning av psykologtilbudet Vedlagt følger lenke med nærmere informasjon, regelverk og søknadsskjema for ordningen. Her er kunngjøringen: Her er direktoratets nettsak om psykologer i kommunen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) skal bistå direktoratet med faglig oppfølging og videreutvikling av ordningen, blant annet ved å arrangere nasjonale og regionale nettverkssamlinger for psykologene. Side 123

124 Med vennlig hilsen Elin Vangen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms/Romssa FyIkkamanni Helse- og omsorgsavdelingen Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon E-post: fmtrely@fylkesmannen.no Web: 2 Side 124

125 NORDREIjil I Yk.1 Helsedirektoratet Til alle landets kommuner v/økonomiansvarlig Deres ref.: Vår ref.:14/ Saksbehandler:Thorstein Dato: Ouren Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene, utbetaling 2014 Vi viser til Prop 1 S ( ) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helsedirektoratets rundskriv IS om tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester (statsbudsjettets kap 575, post 60). Helsedirektoratet har nå avsluttet sin gjennomgang av årets rapportering fra kommunene og tilskuddsmidler er utbetalt til de kommunene som har hatt tilskuddsberettigede tjenestemottakere i Utbetalingen er basert på kommunenes innrapportering av påløpte, direkte lønnsutgifter i For nærmere informasjon om kriterier, beregningsmåte, regnskapsføring og etterkontroll, viser vi til rundskriv IS- 4/2014 og eget brev om revisors kontroll av kommunenes krav, se: Totalt er det utbetalt i underkant av 7,2 mrd. kroner i 2014, basert på direkte lønnsutgifter knyttet til i alt tjenestemottakere. Vedlagt er en fylkesvis (vedlegg 1) og kommunevis (vedlegg 2) oversikt over utbetalt tilskudd, basert på refusjonskrav for Etterkrav for I tillegg til refusjon for 2013 er det også utbetalt tilskudd basert på etterkrav fra i alt 31 kommuner (jf. rundskrivets pkt. 1.8 om foreldelsesfrist). Etterkrav utgjør drøyt 97,5 mill. kroner. Vedlagt er en oversikt over utbetalt tilskudd basert på etterkrav (vedlegg 3). Eventuelle spørsmål om ordningen, eller utbetalt tilskudd, kan rettes til ressurskrevendetjenesterrhelsedir.no Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. fungerende avdelingsdirektør Thorstein Ouren seniorrådgiver Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postrnottak@helsedir.no wwwhelsedirektoratet.no Side 125

126 Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Den norske revisorforening;norges Kommunerevisorforbund;Alle landets fylkesmenn;ks;helse- og omsorgsdepartementet;hovedorganisasjonen VIRKE;Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2 Side 126

127 ij Helsedirektoratet NorwegionDirectoroteof Health Tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester Fylkesvisoversikt over utbetaling 2014, basert på refusjonskravfor Fylkes nummer Fylke Antall tjenestemottakere Netto utgift Egenandel ved innslags Netto utgift utover punkt innslags-punkt Egenandel for kommunen øremerket tilskudd (til utbetaling) 01 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM Merknad: Alle summer i tabellen er i hele tusen kroner Forklaring til tabellen (etter koionnenummer) 1 Antall innrapporterte mottakere av ressurskrevende tjenester som overstiger innslagspunktet 2 Samlet sum innrapporterte netto utgifter fratrukket tilskudd mottatt I rammetilskuddet eller øremerkede tilskudd 3 Egenandelen lik antall tjenestemottakere ganget med innslagspunktet ( kroner) 4 Netto utgift når egenandelen er trukket fra (kolonne 4 = kolonne 2 - kolonne 3) 5 Kommunens egenandel (kolonne 5 = kolonne 4 x 20 %) 6 Det tilskuddet kommunen vil få utbetalt (kolonne 6 = kolonne 4 x 80 % = kolonne 4 - kolonne 5). Side 127

128 ti Heisedirektoratet Norwegion Oirectorote of Heofth Tilskudd til særlig ressurskrevendehelse- og omsorgstjenester, 2013 Kommunevis oversikt over utbetaling 2014, basert på refusjonskrav for Kommune- nummer Kommunenavn Netto utgifter Egenandel ved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog 122 Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Side 128

129 1 Kommune- nummer Kommunenavn Netto utgifter Egenandel ved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen øremerket tilskudd (til utbetaling) 423 Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen - - _ Engerdal Tolga Tynset B Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten levnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Side 129

130 i Kommune- nummer Kornmunenavn Netto utgifter Egenandel ved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 628 Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal L Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornes Bygland 940 Valle Bykle , Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Side 130

131 Kommune- nummer Kommunenavn Netto utgifter Egenandel ved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 1018 Søgne Marnardal Åseral Audnedal lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Bergen Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eldfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Side 131

132 Kommune- nummer Kommunenavn Netto utgifter Egenandel ved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen Øremerket tilskudd (til utbetaling) 1247 Askøy Vaksdal Modalen - -, 1253 Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Ardal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Side 132

133 1 3 s Kommune- nummer Kommunenavn Netto utgifter Egenandelved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen øremerket tilskudd (til utbetaling) 1539 Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Smøla Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen - _ Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyryik Namsskogan Grong Høylandet Side 133

134 4 5 Kommune- nummer Kommunenavn Netto utgifter Egenandel ved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen øremerket tilskudd (til utbetaling) 1744 Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn r 1825 Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal r Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel BØ Øksnes Sortland AndØy Moskenes Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Grata ngen Side 134

135 Kommune- nummer Kommunenavn Netto utgifter Egenandel ved innslagspunkt Nettoutgift utover innslagspunkt Egenandel for kommunen øremerket tilskudd (til utbetaling) 1920 Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger SUM kommuner Merknad: Alle summer i tabellen er i hele tusen kroner Forklaring til tabellen (etter kolonnenummer) 1 Samlet sum innrapporterte netto utgifter fratrukket tilskudd mottatt i rammetilskuddet eller øremerkede tilskudd 2 Egenandelen lik antall tjenestemottakere ganget med innslagspunktet ( kroner) 3 Netto utgift når egenandelen er trukket fra (kolonne 3 = kolonne 1 - kolonne 2) 4 Kommunens egenandel (kolonne 4 = kolonne 3 x 20 %) 5 Det tilskuddet kommunen vil få utbetalt (kolonne 5= kolonne 3 x 80 % = kolonne 3 - kolonne 4). 8 Side 135

136 rri NOPT)PrEIS,f:', KOMMLWE 1 JUL2014 ' Helsedirektoratet RESSURSKREVENDEHELSE-OG OMSORGSTJENESTER2014 Utbetaling av etterkrav for årene Kommunenr Kommunenavn Tilskudd til utbetaling 0101 Halden Rakkestad Rygge Lørenskog Eidsvoll Ringsaker Grue Trysil Engerdal Folldal Gjøvik Vestre Toten Kongsberg Horten Andebu Froland Farsund Sandnes Stord Naustdal Eid Molde Narvik Vefsn Andøy Harstad Kvæfjord Balsfjord Nordreisa Hammerfest Kautokeino SUM ETTERKRAV Side 136

137 OSO OVERORDNETSAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene Nordreisa kommune Rådmann Anne-Marie Postboks Storslett Gaino - Tromsø, Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt forskriftsendringer som innebærer en ny ordning for legers turnustjeneste med virkning fra februar Den nye ordningen blir søknadsbasert i tråd med arbeidslivets regler. Turnusstilling er ikke lenger obligatorisk for å få autorisasjon, men første obligatoriske del av legers spesialistutdanning. Turnus for leger vil fortsatt være 18 måneder, med 12 måneder i sykehus og 6 i kommunehelsetjeneste. Læringsmål og veiledning blir videreført som i dag. Ledige turnusstillinger skal lyses ut gjennom en portal på nett. For å sikre at alle sykehus i landet skal få nok søkere til sine stillinger, er det i den nye ordningen lagt opp til to søknadsrunder, der rekrutteringssvake områder lyses ut først. 12 i den nye forskriften pålegger Helseforetak og kommuner å samarbeide om kobling av turnusplasser i sykehus og i kommunene. Samarbeid om turnustjenesten for leger reguleres i tjenesteavtale 7 (Samarbeid om forskning, utdanning praksis og læretid) På møte i OSO 13. mars 2013, sak 16/13 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av; Brynjulf Hansen (Harstad kommune), Markus Rumpsfeld (UNIN), Svein Steinert (Fylkeslege), Magne Nicolaisen (KS) og en representant fra Troms Legeforening. Underveis i prosessen ble Guri Moen Laj ord oppnevnt som KS sin representant, mens Magne Nicolaisen har fungert som sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppens oppgave var å avklare geografiske avgrensninger, utarbeide forslag til ansettelsesprosess og ansettelseskriterier samt bidra til utarbeidelse av stillingsannonser. I tillegg presiserte OSO at arbeidet skulle forankres i UNN og kommunene. Da det var knappe tidsfrister i forhold til utlysning og ansettelse, vedtok arbeidsgruppen å dele arbeidet i to faser. Første del av arbeidet var å sikre en forsvarlig prosess de første utlysnings-/ ansettelsesrundene, dernest etablere gode prosedyrer og samarbeidsavtaler for framtidig håndtering av ansettelsesprosessene. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: OSO-sekretariat@unn.no Side 137

138 OSO er holdt orientert om arbeidet, bl.a. i egen sak på møtene 28. august og 5. desember Status etter første søknadsrunde våren 2013 var at det på landsbasis kom ca søknader til under 500 stillinger, hver søker hadde i snitt sendt 18 søknader. Det store antallet søknader har krevd mye ressurser, og erfaring fra denne runden viste at kriterier for- og organisering av utvalgsprosessen har vært ulikt gjennomført. Arbeidsgruppen har sendt ut informasjon om arbeidet til kommuner og UNN i flere sammenhenger. Basert på innspill og tilbakemeldinger fra partene underveis i prosessen, utarbeidet arbeidsgruppen forslag på samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger. Den 10. januar 2014 ble denne sendt på høring til UNN og kommunene i OSO. Det ble mottatt 11 høringssvar, som i all hovedsak knyttet seg til to områder; - Punkt 6.1. Antall turnusplasser og kobling sykehus kommune. - Punkt 6.2. Behandling av søknader og kriterier. Disse innspillene er stort sett innarbeidet i avtaleteksten. I tillegg korn det en del innspill knyttet til praktiske forhold / prosedyrer. Disse har ikke innvirkning på avtaleteksten, men må tas med i det videre arbeidet med implementering av avtalene. Utover dette var det mange positive tilbakemeldinger på arbeidsgruppens arbeid. Vedlagte Sarnarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger er behandlet av OSO på deres møte den 19. februar OSO fattet da følgende vedtak; OSO vedtar «Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger», og sender informasjon til kommuner og UNN med tilrådning om at partene inngår slik avtale. Vedlagt følger to signerte eksemplarer av sarnarbeidsavtale om tilsetning av turnusleger. Ber om at disse signeres av kommunen, og at ett eksemplar returneres til; Nasjonalt senter for samhandling Postboks Tromsø og telernedisin Med vennlig hilsen Magne Nicolaisen Avdelingsleder Samhandlingsavdelingen UNN Vedlegg: Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: OSO-sekretariat@unn.no Side 138

139 UNIVERSITETSSYKEHUSETNORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Nordreisas Kommune Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger mellom Nordreisa kommune og UNN HF Vedlegg til tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid OSO OVERORDNETSAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene Side 139

140 Parter Denne samarbeidsavtale er inngått mellom Nordreisa kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (heretter UNN HF). Bakgrunn Samarbeidsavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5. «Tjenesteavtaler, retningslinjer og veiledere» samt tjenesteavtale nr. 7, pkt. 5.1 «Partenes forpliktelser i samarbeidet». Avtalen skal være i tråd med etablerte ordninger for utlysning av og søknad til turnusstillinger. Formål Formålet med denne avtalen er å klargjøre helseforetakets og kommunenes ansvar når det gjelder forvaltningen av søknadsbasert turnustjeneste for nyutdannede leger. I tillegg skal avtalen fremme et godt samarbeid mellom partene og bidra til en god prosess som skal ivareta kommunenes, helseforetakets og turnuslegenes interesser. Relevant regelverk 4.1 Forskrifter FOR Forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger - Spesialistgodkjenningsforskriften (lovdata.no) FOR Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning - Forskrift om turnustjeneste fordelt ved loddtrekning (lovdata.no) Gjelder i en overgangsperiode til høsten FOR Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon - Forskrift om veiledet tjeneste (lovdata.no) FOR Forskrift om lisens til helsepersonell - Lisensforskriften (lovdata.no) FOR Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus - Akuttmedisinforskriften (lovdata.no) Side 140 2

141 4.2 Veiledere Helsedirektoratet: Ny turnusordning for leger - Informasjon og veiledningsmateriell 1. utgave turnusordning veiledningsmateriell_l.pdf Ovenstående er gjeldende forskrifter og veiledere på tidspunkt for avtaleinngåelse. Endring av lov, forskrift eller veiledere nødvendiggjør endring av denne avtalen bare i de tilfeller der endringer i regelverket direkte berører partenes forpliktelser og/eller ansvar etter denne avtalen. Partene forplikter seg til å holde seg orientert om det til enhver tid gjeldene regelverk og å organisere turnusordningen i tråd med dette. Denne avtalen forutsettes alltid å være i tråd med gjeldende lover. 5. Roller og ansvar Helsedirektoratet Helsedirektoratet har det overordnede ansvar for den nye turnusordningen for leger inkl, det administrative og praktiske arbeidet med turnusportalen. Direktoratet fastsetter antallet turnusstillinger i helseforetak og i kommunene samt fordeling av disse. Det administrative ansvar for behandling av søknader om turnuslisens og autorisasjon er delegert til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Fylkesmannen Fylkesmannen har ansvar for å opprette og godkjenne turnusstillinger i kommunehelsetjenesten, bistå helseforetak og kommuner i arbeidet med kobling av turnusstillingene og føre tilsyn med at turnustjenestens innhold og gjennomføring er i samsvar med myndighetenes krav. UNN HF Helseforetaket har arbeidsgiveransvar for turnuslegen de 12 månedene den er ansatt i foretaket. Turnuslegen inngår i virksomheten på lik linje med øvrige leger, med de rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet. Det skal oppnevnes personlig veileder for turnuslegen, og helseforetaket bør tilpasse tjenesten i avdelingen slik at turnuslegen kan delta i aktiviteter for å oppfylle målbeskrivelsen for sykehustjeneste. Nordreisa kommune Kommunen har arbeidsgiveransvar for turnuslegen de 6 månedene den er ansatt i kommunen. Turnuslegen inngår i virksomheten på lik linje med øvrige leger, med de rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet. Kommunen er ansvarlig for at turnustjenestens innhold og gjennomføring er i samsvar med målbeskrivelsen og at tilfredsstillende veiledning etableres. Kommunen bør tilpasse tjenesten slik at turnuslegen kan delta i aktiviteter for å oppfylle målbeskrivelsen for kommunehelsetjeneste. 3 Side 141

142 6. Tilsettingsprosess i foretaket. 6.1 Utlysning av turnuslegestillinger Turnuslegestillingene utlyses i Helsedirektoratets turnusportal, og på en måte som tydelig viser kobling mellom sykehus og kommune eller gruppe av kommuner. HR-avdelingen ved UNN HF utarbeider i annonsen i samarbeid med kommunene. Turnuslegene tilsettes i en stilling ved helseforetaket med en varighet på 12 mnd. og i en stilling i en bestemt kommune med 6 mnd. varighet. Oppstarttidspunkter i turnuslegestilling vil være 1. mars og 1. september. Kobling sykehus kommune er pr. februar 2014 som følger. Foretak/sykehus Antall plasser Kommuner UNN Tromsø l 8 plasser Tromsø (5), Karlsøy, Balsfjord (2), Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Målselv (3), Sørreisa/Dyrøy, Skjervøy UNN Harstad 1l plasser Harstad (2), Skånland, Kvæfjord, Ibestad, Salangen, Lenvik/Senjalegen (4), Lødingen UNN Narvik 6 plasser Narvik (2), Bardu, Ballangen, Evenes/Tjeldsund, Lavangen. 6.2 Behandling av søknader Ved hvert sykehus opprettes et innstillingsutvalg som består av representanter for helseforetaket (sykehuset), kommunene og tillitsvalgt fra DNLF. Innstillingsutvalget skal behandle og rangere søkerne ut fra følgende kriterier; Formalkriterier Turnuslisens/autorisasjon som lege. Gode norskkunnskaper, muntlig og skriftlig. Ved tvil dokumentert gjennom språktest. Gode referanser Kriterier som vektlegges Motivasjon, personlig egnethet, gode samarbeidsevner, samt gode evner til kommunikasjon med pasienter og kollegaer. Interesse for å jobbe i kommunehelsetjenesten. Tidligere arbeidserfaring i helsesektoren. Erfaring fra og interesse for rekrutteringssvake områder, lokalt og i UNN. Kandidater med lokal tilhørighet kan foretrekkes hvis søkerne ellers er likt kvalifisert. Forsknings interesse, forskningserfaring eller forskningskompetanse. Flerkulturell kompetanse. Side 142 4

143 I turnuslegeordning Overgangsordning er det to mulige modeller for å koble sykehus og kommune i tilsettingen: 12a) direktekobling sykehus enkeltkommune 12 b) kobling sykehus gruppe av kommuner UNN og kommunene tilknyttet UNN vil etablere koblingsmodell 12a) Kobling sykehus og enkelt kommune, fra og med høsten Fram til da vil det være tre runder der turnuslegene skal ansettes etter koblingsmodell 12b). For å spare ressurser og tid gjennomføres ansettelse i kommunen i overgangsperioden på følgende måte; «Turnuslege trekker valgnummer ('loddtrekning)ogfår så velge kommune etter rekkefolge på valgt nummer. Turnuslegenefår 1 ukesfrist for internbytte» Andre forhold Gruppen av turnusleger som skal tilsettes må i tillegg vurderes som et hele i forhold til en balansert sammensetning mht for eksempel kjønn, etnisitet, studiested. Representanter for innstillingsutvalget kan foreta intervjuer og innhenting av referanser. Det anbefales at det lages en lang innstillingsliste med for eksempel 20 kandidater mer enn hva som skal tilsettes da de samme søkerne kan søke stillinger i andre foretak. HR- avdelingen foretar den formelle tilsettingen ved å sende ut tilbudsbrev innen gitte tidsfrister. Turnuslegen vil da få samtidig beskjed om tilbud ved x sykehus og x kommune. Formelt tilsettingsbrev sendes fra den enkelte kommune til turnuslegen så snart som råd etter at melding fra helseforetaket/sykehuset er gitt. Om vikariat oppstår, må partene selv søke å få gjort nye tilsettinger. 7. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra den er underskrevet av partene og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen det tidspunkt den oppsagte avtalen løper ut. Partene er enige om å gjennomgå avtalen årlig og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres eller erfaringer tilsier behov for dette. Partene forplikter seg til å endre avtalen dersom endringer i lov-/regelverk gjør dette nødvendig. 5 Side 143

144 8. Uenighet og avvik Håndtering av avvik på inngåtte avtaler, retningslinjer og prosedyrer, er nødvendig for å sikre at det etableres et system for lukking av avvik, læring og erfaringstilbakeføring. Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene samarbeidsavtale mellom Nordreisa kommune og UNN HF. i overordnet Dato og underskrift Sted og dato : Sted og dato: For Nordreisa Kommune For Universitetssykehuset Nord-Norge HF. 6 Side 144

145 ../2,<- JORDREIS;"-\ U[iE Sluttrapport for "Prosjekt 3-3 turnus" T7 18 2, Nordreisa kommune Prosjektperiode: Mci Soijnun Pnstacirpssp RRsosksadrpssTi.i.,fnn {17 Rankktn 474n (15 Pnsthnks 174 ~; Stnrsiett Snhi;--ttlInvpien 21I Tppfaks Om nr. (143 :W) 8:-3 E-post: postmottakgnordreisa.kommune.no Internett: Side 145

146 Høgegga er en avdeling innen helse- og omsorgstjenesten som gir hjemmetjenester til personer med psykisk og /eller fysisk funksjonsnedsettelser. Tjenesten er døgnkontinuerlig, det er derfor behov for personale i en turnus som dekker hele døgnet. Pr. i dag er det årsverk fordelt på 27 personer (inld.leder som ikke er i turnus) Målgruppe: Ansatte ved avdeling Høgegga Bakgrunn for prosjektet: Før prosjektet med 3-3 turnus kom i gang hadde avdelingen mange deltidsstillinger og små helgestillinger (20% eller mindre) som har vært vanskelig å få besatt. Generelt har avdelingen hatt problemer med rekruttering av fagpersonell. I tillegg har avdelingen slitt med høyt sykefravær over flere år. Mange ansatte og tillitsvalgte har ønsket å prøve ut 3-3 tumus som arbeidstidsordning. Hovedmål: Hovedmålet med prosjektet har vært å redusere ufrivillig deltid. Dette gjøres med at deltidsansatte får økt sine stillinger og jobber flere helger mot at de får redusert uketimetallet fra 35,5 til 32,5. For hele stillinger betyr det at ansatte jobber flere helger mot redusert uketimetall. Ansatte jobber i hovedsak 3 dager og har 3 dager fri, noe som innebærer at man arbeider 2 av 4 helger. Til sammenligning jobber man 2 av 6 helger i ordinær turnus. Delmål: Ansatte får økte stillinger ved å gå over i ny arbeidstidsordning Økt stabilitet og forutsigbarhet for brukergruppen ved at det blir færre ansatte å forholde seg til (stabilitet og forutsigbarhet er spesielt viktig for personer med utviklingshemming) Redusere sykefravær ved at personalet går 3 vakter på rad og deretter får 3 dager fri for å hente seg inn. Prosjektgruppa har samarbeidet med avdelingsleder og tillitsvalgt i Harstad kommune, som har hatt 3-3 turnus i flere år. Vi ønsket å få til en god prosess, både før oppstarten og under gjennomføring av prosjektet ved å høste av Harstad sine erfaringer. I Harstad kommune har det vist seg at arbeidstidsordningen generelt har hatt gode ringvirkninger på nærvær, stabilitet og redusert sykefravær. Vi har selvfølgelig håpet på samme effekten ved å prøve ut denne arbeidstidsordningen i Nordreisa. Side 146

147 Opplysning om deltakerne i prosjektet: Antall kvinner: 21 Antall menn: 6 Faglærte: 21 Ufaglærte: 6 Organisering av prosjektet: Prosjektet er organisert under helse og omsorgsavdelingen i Nordreisa kommune. Prosjektgruppen bestående av prosjektleder (virksomhetsleder på Høgegga), helse- og omsorgsleder, tillitsvalgt representanter fra Fagforbundet, Delta, Fellesorganisasjonen, hovedtillitsvalgt, plasstillitsvalgt, hjelpepleier 1 og verneombud. Forankring av prosjektet i virksomheten: Virksomhetsleder er prosjektleder. Helse- og omsorgsleder er med i prosjektgruppa. Alle fast ansatte som går i turnus på Høgegga er med i prosjektet. Samarbeid og medvirkning: Vi har lagt stor vekt på informasjon og frivillighet i prosjektet. Prosjektgruppa har samarbeidet med Harstad kommune for å få til en så bra oppstart som mulig. Representanter fra Harstad har vært på besøk for å orientere og informere ansatte om selve arbeidstidsordningen, regelverk og hvilken erfaring de har gjort seg i Harstad kommune. Ansatte som ikke har ønsket å delta i prosjektet har fått tilbud om å rullere til annen avdeling. I forbindelse med evalueringer har det har vært gjennomført 2 spørreundersøkelser til personalet. Beskrivelse av tiltakene: Prøve ut 3-3 turnus som arbeidstidsordning gjennom et 2-årig prosjekt Ansatte jobber frivillig flere helger enn ordinær turnus mot kompensasjon i form av lavere uketimetall (32.5 timer i 100 % stilling), noe som gir mer fritid. Fjerne små stillinger fra turnus (som vi har hatt problemer med å få tilsettinger i) Prosjektet skulle gi oss kunnskap om - og erfaring med altemative arbeidstidsordninger for å kunne motvirke ufrivillig deltid. Samtidig ville prosjektet gi oss verdifull erfaring med hensyn til en eventuell implementering i avdelingen og eventuelt andre avdelinger. Side 147

148 Ressursbruk: Finansieringsplan jf. søknad om prosjektmidler Sum Egne midler/egeninnsats Andre offentlige midler Andre private midler - Søknadsbeløp (alle utgifter inkludert ) Totalsum for prosjektet Prosjektet fikk en forsinket oppstart p g a manglende finansiering. Prosjektet kom i gang og er planlagt avsluttet Prosjektet har involvert alle ansatte ved Høgegga ved at ny arbeidstidsordning ble innført for hele gruppa. 3-3 turnus er kostnadskrevende fordi alle ansatte i turnus har fått redusert sin ukentlige arbeidstid fra 35,5 timer pr. uke til 32,5 timer pr. uke. Alle ekstra kostnader (egenandel og prosjektmidler) har gått til lønnsmidler for ansatte i turnusen. På Høgegga er kostnadene i underkant av 1,5 mill i året. Man må likevel se på kostnader spart i form av redusert overtidsbruk og forhåpentlig redusert sykefravær på sikt. Oppfolging av prosjektet: Oppfølging av ledelsen: Prosjektet er politisk forankret ved at prosjektsøknad har vært behandlet i både helse- og omsorgsutvalget og kommunestyret før den ble sendt inn til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den politiske ledelse i kommunen har bevilget den egenandelen som har vært nødvendig for å få fullfinansiert prosjektet. Nordreisa kommune ønsker å redusere ufrivillig deltid. Møtevirksomhet: Prosjektgruppa har hatt møter ved behov og var mest aktiv før prosjektet ble iverksatt og ved første evaluering. Prosjektet har vært jevnlig diskutert på personalmøter, mest det første året. Evalueringsrapporter har blitt gjennomgått i fellesskap på personalmøter. Avvik i forhold til framdriftsplan: Prosjektet kom i gang senere enn planlagt, men prosjektperioden ble da forskjøvet. Avvik i forhold til mål: Som en effekt av redusert arbeidstid med 3 dager (vakter) på jobb og tilsvarende 3 dager fri hadde vi håpet på redusert sykefravær. Dette har ikke skjedd. Avdelingen har hatt og har fremdeles høyt sykefravær, noe som ikke skyldes arbeidstidsordningen jf. spørreundersøkelse til personalet. Sykefraværet gjelder stort sett langtidsfravær. Sykefravær 2013 Sykefravær kvartal: 11,94% 1.kvartal: 23.79% 2.kvartal: 13.41% 2.kvartal: ingen tall pr. idag 3.kvartal: 30.68% 4.kvartal 34.9% Side 148

149 Evalueringer:Det har vært gjennomført 2 evalueringer med spørreskjema til personalet som har deltatt i prosjektet. Det er planlagt en spørreundersøkelse etter at prosjektet er ferdig Resultater i henhold til målene som er satt i søknaden: Tiltakene har bidratt til at alle som har hatt uffivillig deltidsstilling har fatt øke sin stillingsprosent i større eller mindre grad. Eksempelvis har flere som har hatt 20% helgestilling fatt øke sin stillingsprosent til 75,4%. Antall ansatte på ufrivillig deltid før prosjektstart: 13 Antall ansatte på ufrivillig deltid ved prosjektslutt: 4 Dette er personer som har mer enn 70% stilling og ønsker seg 100% stilling. Høgegga hadde tidligere 11 stillinger fra 28% ned til 9,4% for å dekke opp helger. Slike små stillinger finnes ikke på turnusen mer fordi ansatte nå jobber 2 av 4 helger mot tidligere 2 av 6. Erfaringer knyttet til arbeidsmiljø: Spørreundersøkelser viser at personalet stort sett er fornøyd med å jobbe i 3-3 turnus, men mange synes det er tøft å jobbe 2 av 4 helger. Erfaringer knyttet til kvalitet på tjenestene: Fagbemanningen har blitt bedre i helgene. Brukergruppen (psykisk utviklingshemmede) personale å forholde seg til. Det har blitt lettere å rekruttere fagpersonell til stillinger. får en mer forutsigbar tjeneste og færre Personalet er bedre oppdatert og det er lettere å avholde samarbeidsmøter ved at de har større stillingsprosent. Andre erfaringer: Evalueringer har vist at det er delte meninger i personalgruppa om arbeidstidsordningen, men ingen har valgt å søke seg til annen avdeling med ordinær turnus. Det største ankepunktet fra personalet gjelder økt helgebelastning Mer fritid gir muligheter for ansatte å ta utdanning ved siden av jobben Uttalelse fra Fagforbundet i Nordreisa: "våre medlemmer bekrefter at det i løpet av prosjektperioden har vært stabil bemanning med bruk av faste vikarer. Helgene var tidligere en stor belastning der bruken av beordringer var stor. I dag er det derimot god fordeling av fagfolk og lite /ingen beordringer" Side 149

150 Formidling av resultater: Resultater er underveis formidlet til helse- og omsorgsleder, på felles ledermøter med andre avdelinger i helse- og omsorg samt på hovedtillitsvalgtmøter. Resultater er også formidlet til politisk ledelse, som har vurdert en eventuell implementering av prosjektet. Det er gledelig å kunne si at prosjektet, gjennom politisk behandling juni 2014, er vedtatt implementert i avdelingen etter prosjektperioden. Dette sier oss at den politiske ledelse i Nordreisa kommune har vist engasjement og velvilje for å redusere ufrivillig deltid, samtidig som de har sett utfordringen med å få besatt små helgestillinger. Kommunene vil i framtida møte store utfordringer knyttet til rekruttering av fagbemanning til helse- og omsorgssektoren. Spesielt vil dette gjelde rekruttering til små helge stillinger som ikke er til å leve av. Prosjektet med 3-3 turnus viser at ved å endre på arbeidstidsordninger kan man gjøre stillinger mer attraktiv for søkere, samtidig som man løser utfordringen med og ikke få besatt små (helge)stillinger. 3-3 turnus koster mer enn en ordinær turnus, men ubesatte stillinger kan også koste dyrt i form av beordringer og overtidsbruk. Storslett Britt Bendiksen Prosjektleder Side 150

151 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Marianne Pleym Arctander Deres dato Vår r 2013/ 7 Dere Arkivkode Kul'APM:r-1 Nordreisa kommune v/rådmann 9156 Storslett Vedrørende tilskudd til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom Vi viser til NAV Nordreisa kommunes søknad om tilskudd til forebygging og bekjempelse barnefattigdom, mottatt av Fylkesmannen av Kommunen har søkt om midler til prosjektet «Livsglede gjennom aktivitet/arbeid» sammen kr med til Fylkesmannen har i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet behandlet kommunens søknad i møte Søknaden ble da satt på prioritert venteliste i påvente av endelig avklaring om midler til fordeling. Det ble dessverre ikke tilstrekkelig midler til fordeling slik at deres prosjekt «Livsglede gjennom aktivitet/arbeid» kunne prioriteres. Med hilsen Monica Solnes fagansvarlig Marianne Pleym Arctander rådgiver Kopi til: NAV Nordreisa Pb STORSLETT Arbeids- og velferdsdirektoratet Pb 5 St. Olavs plass 0130 OSLO Tjenesteavdelingen/oppfølgingsseksjonen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen Side 151

152 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamånni Saksbehandler Karina Kolflaath Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Deres dato Deres ref OrriLiHE Nordreisa kommune v/rådmannen Postboks STORSLETT fc,ci1 25 JUN ?-/"` A-h32.ks.k`" TILSAGNSBREV TILSKUDD FRA KOMPETANSELØFTET 2015 OVER STATSBUDSJETTET KAPITTEL FOR 2014 Vi viser til deres søknad av , samt tilsendte resultat- og plandata per "Kompetanseloftet 2015 " er en delplan knyttet til "Omsorgsplan 2015", som er Regjeringens oppfølging av St. Meld. Nr 25 ( ) "Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer". Formål med tilskuddsordningen Kompetansetiltakene i Kompetanseløftet 2015 skal bidra til å øke andelen med nødvendig fagkompetanse i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Fylkesmannen behandler søknader om statlig tilskudd. Tilskuddene skal bidra til at den kommunale omsorgstjenesten får: Flere voksne helsefagarbeidere. Flere ansatte som gjennomforer desentraliserte universitets- og hogskolestudier (eksempelvis sykepleier/vernepleier). V Flere ansatte med videregående opplæring som tar fagskoleutdanning. Flere ansatte med universitets- og hogskoleutdanning som tar videre- og etterutdanning. Fylkesmannen kan i 2014 delfinansiere følgende tiltak: Kvalifisering av personell uten formell helse- og sosialfaglig utdanning til helsefagarbeider, herunder opplæringstiltak av kortere varighet som ledd i oppnåelse av fagbrev. Fagskoleutdanning (videreutdanning) Desentralisert høyere utdanning. Videreutdanning for personell med høyere utdanning. ABC-opplæring (tilbudene fra Aldring og helse). Det kan gis tilskudd til kurs innen områder som er særlig viktige for å heve kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenesten, som for eksempel opplæring rettet mot helse- og omsorgstjenesteloven 9-9, tredje ledd. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Telefaks: Helse- og omsorgsavdelingen Side 152

153 Side 2 av 7 Også i 2014 er det mulig å tildele midler til kompetanseheving legemiddelbruk, samt håndtering av legemidler. knyttet til Midler kan tildeles fylkeskommunen, utdanningsinstitusj oner mv., men blir i hovedsak fordelt til kommunene. Kommunal egenandel Kommunene må medvirke til utdanningene gjennom permisjon med hel eller delvis lønn, stipend, utgiftsdekning eller annen økonomisk støtte. Midlene skal gå til delfinansiering av tiltakene. Vedtak om tildeling vilkår Fylkesmannen har vurdert deres søknad. Søknaden er i samsvar med kommunens rapportering av resultat- og plandata per Fylkesmannen gir Nordreisa kommune et tilsagn for 2014 som følger: Internt prosj ektnr : H 434 Beløp: kr ,-. Formål: Tiltak A-F Tildelingen følger budsjettåret. Årsaken til at søknaden kun er delvis innvilget, er at samlet søknadsbeløp for mottatte søknader langt overstiger den økonomiske rammen som Fylkesmannen har til disposisjon fordenne tilskuddsordningen. Kompetansetiltakene som gjennomføres med midler fra Kompetanseløftet 2015, skal som hovedregel være forankret i kommunens kompetanseplan. Ut fra Helsedirektoratets statistikk på Kompetanselatet 2015 (2012) er andelen årsverk i brukerrettet tjeneste i kommunen fagutdanning med fagutdanning på 74 prosent. Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med særlig vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse, kommunens kompetanseplan og kommunens resultat- og plandata per Fylkesmannen har også vurdert søknaden i forhold til Folkehelseinstituttets "Folkehelseprofil" for deres kommune. Tilskuddet er ikke ment å skulle dekke utgifter til innkjøp av utstyr eller til investeringer. Tilskuddet er gitt til formålet som er beskrevet i dette brevet. Midlene kan som hovedregel ikke omdisponeres eller brukes til andre formål enn det som er beskrevet i dette brevet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene skal de tilbakebetales til Fylkesmannen. Dette tilskuddet ytes blant annet ikke til: Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid og tverrfaglig videreutdanning i Side 153

154 Side 3 av 7 psykososialt arbeid med barn og unge for universitets- og høyskoleutdannet personell i kommunene. Tilskudd til videre-/etterutdanning i rusproblernatikk for ansatte i kommunene. Det finnes egne tilskuddsordninger for disse fagområdene. Nærmere opplysninger kan fås hos Fylkesmannen ved fagansvarlig Lena Nordås: fmtrino@fylkesmannen.no. Se for øvrig informasjon om andre tilskuddsordninger som kan være aktuelle på Helsedirektoratets hjemmesider: Eventuell feil bruk og mislighold av tilskuddet vil kunne medføre rettslige forføyninger. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) kapittel 6 kan det klages på vedtaket. Eventuell klage skal sendes Fylkesmannen i Troms. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt tilskuddsmottaker har mottatt dette brevet. Utbetaling og krav til bekreftelse Utbetaling vil skje når Fylkesmannen har mottatt og godkjent: o Den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand. Denne sendes oss snarest og helst innen 14 dager fra dags dato. Ubenyttede midler Tilskuddet skal benyttes i Dersom midlene ikke kan disponeres i sin helhet i 2014 finnes det følgende alternativ: Midlene kan søkes overført til Dette må skje innen Dersom det er endringer i forutsetningene og midler ikke skal benyttes i sin helhet til tiltaket, må Fylkesmannen varsles så tidlig som mulig i år, slik at ledige midler kan omdisponeres til andre formål. Midler som ikke blir benyttet i år vil normalt bli trukket fra neste års tilskudd dersom tiltaket blir videreført som en sluttføring av kompetansebyggingen. Kommunen må søke på nytt i 2015, hvor søknadsbeløpet må inkludere ubenyttede midler fra Midler som ikke er benyttet når tiltaket er avsluttet (ferdig med kompetanseheving eller at den ansatte slutter før kompetansehevingstiltaket er fullført), skal snarest føres tilbake til Fylkesmannens kontonummer , merket prosjektnummer H 434. Fylkesmannen skal orienteres skriftlig om tilbakeføringen. Kontroll av tilskuddsmottakere og informasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf. 10, 2.1edd i "Bevilgningsreglementet". Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene (hjemlet i Lov om Riksrevisjon 12, 2.1edd). Fylkesmannen i Troms krever at regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløpet skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunkt tilskuddsbrevet ble mottatt. Side 154

155 Side 4 av 7 Rapportering Fylkesmannen ber om at det blir rapportert hvordan tildelte midler er benyttet. Det skal rapporteres på særskilt rapporteringsskjema som vil bli lagt ut på Fylkesmannens nettside under "Helse og omsorg". Skjema vil også bli sendt kommunene på epost. En utfyllende rapportering etter kravene i dette brevet skal vedlegges rapporteringsskjema. Rapporteringsfrist Mottakeren av tilskuddet skal rapportere til Fylkesmannen i Troms etter kravene i dette brevet, senest 15. mars For tiltak som går over fiere år, skal det rapporteres hvert år dersom dere mottar tilskudd. For tiltak som videreføres med midler fra Kompetanseløftet 2015, skal rapportering for året før være levert før årets tilskudd blir utbetalt. Rapportering på måloppnåelse Rapporteringen skal beskrive hvordan og i hvilken grad målene for tilskuddet er oppnådd. Kriteriene for måloppnåelse er: Oppnådd kvalifisering av personell uten formell helse- og sosialfaglig utdanning til helsefagarbeider, herunder opplæringstiltak av kortere varighet som ledd i oppnåelsen av fagbrev. Oppnådd kvalifisering av personell via desentraliserte høgskolestudier. Gjennomført videreutdanning for personell med videregående opplæring og universitets- og høgskoleutdanning. Gjennomført videreutdanning i geriatri og demens for fagutdannet personell som arbeider i omsorgstj enesten. Gjennomførte kurs innen områder som er særlig viktige for å heve kompetansen og kvaliteten i ornsorgstjenesten. fl Gjennomførte kurs for å øke grunnkompetansen i demens. Tiltak for å gi opplæring rettet mot Helse- og omsorgsljenesteloven 9-9, tredje ledd. Tiltak som bedrer legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Regnskapsrapportering Det skal fores separat regnskap for tilskuddet, skilt fra det øvrige regnskapet med for eksempel en prosjektkode. Regnskapet skal vise hvilke utgifter som er dekket av tilskuddet og skal være adskilt fra regnskap for egne midler. Tiltakets samlede kostnad må fremkomme av rapporteringen.regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISA 805 "Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Avtalte kontrollhandlinger skal gjennomføres i samsvar med Den norske revisorforenings standard ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandlinger". Bortfall av krav om revisorbekreftelse på regnskap Avhengig av mottakers organisasjonstype og tilskuddets størrelse, bortfaller i noen tilfeller krav om revisorbekreftelse på regnskap. Krav til revisorbekreftelse gjelder ikke for: tilskudd lavere enn kr tilskudd til kommuner mindre enn kr Side 155

156 Side 5 av 7 tilskudd til statlige virksomheter og forvaltningsorgan underlagt Riksrevisjonen regnskapsrevisjon tilskudd til helseforetak, såfremt prosjektregnskapet inngår i foretakets reviderte totalregnskap Andre vilkår Mottakeren av tilskuddet har arbeidsgiveransvar for eventuelt ansatte. Utgifter til reise, kost, losji og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens reiseregulativ, jf. bestemmelsene i "Særavtale for reiser innenlands for statens regning" (Statens personalhåndbok kapittel 9.2). Søknadsfrist for neste års tilskudd Det må alltid søkes om tilskudd for hvert enkelt budsjett- og kalenderår. Søknadsfristen for tilskudd til tiltak/prosjekter som planlegges videreført i neste budsjettår er 25. april 2015 dersom ikke annet blir bestemt på et senere tidspunkt. Kunngjøring vil bli publisert på nettsiden til Fylkesmannen i Troms, se samt i eget brev til kommunene. Vennligst påfør all korrespondanse vårt saksnummer. Søknaden sendes elektronisk til fmtrpostmottakfylkesmannen.no Fylkesmannen i Troms ønsker lykke til med arbeidet og ser fram til å høre om resultatene! Med hilsen Lena Nordås e.f. fagansvarlig Karina Kolflaath seniorrådgiver Vedlegg: bekreftelse på mottak av tilskudd, returneres snarest til Fylkesmannen i Troms Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 156

157 Side 7 av 7 BEKREFTELSE/AKSEPT AV VILKÅR Bekreftelsen skal snarest, og helst innen 14 dager, sendes i retur til: Fylkesmannen i Troms v/seniorrådgiver Karina Kolflaath Helse- og omsorgsavdelingen Postboks Tromsø Vår ref. 2014/ Navn på tilskuddsmottaker: Nordreisa kommune Adresse: Postboks 174 Postnummer og poststed: 9156 Storslett BEKREFTELSE Organisasjonsnumrner Kontonummer Navn, adresse og telefonnummer på tjenesteleder/økonomiansvarlig: Tilsagn om tilskudd på kr over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2014 til kompetansehevingstiltak som nevnt i vårt tilsagnsbrev av Ubenyttede midler fra tidligere år kan i tilsagnsbrevet være fratrukket dette beløpet, slik at utbetalt beløp blir lavere. Dette vil fremgå av omtalte tilsagnsbrev, se foran. Mottaker av tilskudd fra Kompetanseløftet 2015 bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkår og rapporteringskrav som er gitt i tilsagnsbrevet av sted dato ansvarshavende person For kommuner og fylkeskommuner skal bekreftelsen undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndigheten til. For andre mottakere undertegnes bekreftelsen av person i organisasjonen som har tilsvarende myndighet. Side 157

158 TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Kulturetaten Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 13/ Mona Aas Johansen COO SAKSARKIV Lopenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 24661/ DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 2014 Ved kongelig resolusjon av 6. juni 2014 ble overskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturelle formål fordelt. Av dette overskuddet gikk 15,4 mill, kroner til Den kulturelle spaserstokken. Videre er det bevilget 15,4 mill. kroner på budsjettet til Helse- og omsorgsdeparternentet til Den kulturelle spaserstokken. Som dere er kjent med ble ansvaret for fordeling av midlene til den enkelte kommune overført til fylkeskommunene fra og med Troms fylkeskommune får tildelt kr ,- fra Den kulturelle spaserstokken Den enkelte kommune, alene eller i samarbeid med andre kommuner har anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd. Tiltakene som får støtte skal være gjennomført innen 31. desember Midlene blir fordelt på bakgrunn av innkomne søknader og basert på antall personer over 70 år, geografiske avstander og kulturelle infrastruktur. Kriterier Midlene skal benyttes i tråd med målene og prinsippene for ordningen, nyskaping og utvikling av tilbud skal prioriteres. Midlene skal hovedsaklig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet Ulike sjangere og uttrykk skal være representert Det oppfordres til samarbeid mellom kunstnere, kunst- og kulturinstitusjoner og andre kulturaktører lokalt og regionalt Det oppfordres også til samarbeid mellom Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken Tilskuddet skal ikke komme til erstatning for kommunale tilskudd til eksisterende eller planlagte satsinger eller tiltak som allerede er sikret finansiering Det gis ikke tilskudd til investeringer, utsyr, administrasjonstiltak, planleggingstiltak eller kompetanseheving Tiltakene skal komme alle eldre til gode Det skal legges til rette for at hjemmeboende eldre får mulighet til å delta Det forutsettes at eldre på institusjoner ivaretas med egne tiltak der hvor de er Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Havnegt Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 852, 9488 Harstad kulturitroms@trornsfylke.no Side 158

159 Fylkeskommunen har utviklet et elektronisk søknadsskjema som skal benyttes ved søknad på tiltak. Det er utarbeidet en veiledning som beskriver de ulike postene i skjema, viktig at denne blir benyttet for å sikre at søknaden blir fullstendig. Skjemaet og veiledning er tilgjengelig på Den kulturelle spaserstokken. Tildeling Troms fylkeskommune har satt som fi-ist 1. september for å søke midler til tiltak. Søknadene vil bli behandlet i løpet av september slik at tildeling av tilskudd kan skje i månedsskiftet sept./okt. Tiltakene som får støtte skal være gjennomført innen 31. desember Det vil bli stilt krav om rapportering og egen rapportmal vil bli tilgjengelig ved tildeling. 2 Med vennlig hilsen Mona Aas Johansen rådgiver Dette dokunientel er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Side 159

160 Nordreisa kommune Servicetorget «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2012/ / Melding om vedtak - suppleringsvalg - vararepresentant i helse- og omsorgsutvalget etter innvilgelse av fritak Vedlagt følger melding om vedtak fra kommunestyremøtets behandling av ovennevnte sak. Med hilsen Ellinor Evensen faglig leder Direkte innvalg: Tilsvarende brev sendt til: Herborg A. Ringstad Skogly Sørkjosen Helse- og omsorgsutvalget Internkopi til: Maylill Henriksen Bodil Mikkelsen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 160

161 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 080 Saksbehandler: Ellinor Evensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/14 Nordreisa kommunestyre Suppleringsvalg - vararepresentant i helse- og omsorgsutvalget etter innvilgelse av fritak Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Nordreisa kommunestyre Behandling: Halvar Wahlgren (H) fremmet følgende forslag: Herborg Ringstad (H) erstatter Anja Cesilie Birkelund (H) som 3. vara i Helse- og omsorgsutvalget. Innstilling med forslag fra Halvar Wahlgren (H) enstemmig vedtatt. Vedtak: Herborg Ringstad (H) erstatter Anja Cesilie Birkelund (H) som 3. vara i Helse- og omsorgsutvalget. Kommuneloven Valgnemndas innstilling Det foretas nyvalg av vararepresentant nr 3. jf. tidligere innvilgelse av fritak for politiske verv for Anja Cesilie Birkelund (H). Leder i valgnemnda, Halvar Wahlgren (H) legger frem forslag på vararepresentant på møtet til kommunestyret Side 161 Side 2 av 2

162 Saksopplysninger I kommunestyremøte fikk Anja Cecilie Birkelund (H) innvilget fritak for samtlige av hennes politiske verv for inneværende valgperiode. Ved en inkurie ble det ikke gjort nyvalg av vararepresentant i helse- og omsorgsutvalget. Helse- og omsorgsutvalget : Faste representanter Vararepresentanter Terje Olsen (H) 1. Margit Hansen-Krone (H) Liv Anita Johansen (Krf) 2. Leif Christian Johansen (Krf) 3. Anja Cesilie Birkelund (H) 4. Kjetil Reiersen (Krf) Øvrige medlemmer og varamedlemmer i helse- og omsorgsutvalget er: Else Marie Myrheim (Frp) Sigrund Hestdal (Ap) Trond Bjerkmo (Ap) Ida B. Musum (Ap) Siv Elin Hansen (Sv) 1. Jonny Henriksen (Frp) 2. Rikke Gausdal Larsen (Frp) 3. Harald W. Henriksen (Frp) 1. Lill Bakke (Ap) 2. Trond Ove Holmgren (Ap) 3. Sissel Gulbrandsen (Ap) 4. Rodner Nilsen (Ap) 5. Morten Risto (Ap) 1. Hugo Bjørnnes (Sp) 2. Tonje Holm (Sv) 3. Knut Ivar Skogvold (Sp) Vurdering Det må foretas nyvalg av vararepresentant nr 3. jf. innvilgelse av fritak for politiske verv. Side 3 av 3 Side 162

163 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni SaksbehandlerTelefonVår dato Marianne Pleym Arctander Deres dato Vår ref.arkivkode 2013/ Deres ref. v Att-v il Nordreisa kommune v/rådmannen Pb STORSLETT 25 AUG cn v1.9 1/4 -- 2)- Tilskudd til boligsosialt arbeid i Nordreisa kommune over statsbudsjettets kapittel for 2014 Vi viser til søknad av Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) har i samhandling med Fylkesmannen i Troms innvilget et tilskudd på inntil kr til boligsosialt arbeid i Nordreisa kommune over kapittel på statsbudsjettet for Tilskuddet skal gå til prosjektet «I bolig jakten på bomatch» og skal benyttes til lønn tilknyttet stilling i hjemmetjenesten og ved NAV Nordreisa. Målsettingen med tiltaket er bl.a. å øke bokompetansen for å forebygge bostedsløshet, samt bidra til rask overgang til et varig botilbud. Det er ikke ubenyttede midler fra tidligere år. Utbetaling for 2014 blir kr Inkludert i tilskuddet er kr til øremerket utgifter i forbindelse med samlinger og kompetanseutviklingstiltak. Der prosjektet omfatter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6. bokstav b, må det fattes vedtak om tjenestene. Det forutsettes også at det treffes vedtak på andre tjenester som omfattes av prosjektet og som er lovpålagt, som f.eks. råd og veiledning etter 17 i lov om sosiale tjenester i NAV. Vi minner om følgende retningslinjer tilknyttet tilskuddsordningen: Tilskuddet skal kun benyttes til dekning av lønn. Inntil kan benyttes til deltakelse på konferanser. Tilskuddet gis for ett år av gangen i en periode av inntil tre år. Det forutsettes at årsverkene det gis tilskudd til videreføres etter endt tilskuddsperiode. Tilskuddet blir først stilt til disposisjon når: Fylkesmannen har mottatt og godkjent revisorattestert regnskap for foregående år. Andre rapporter som følger av tilskuddsbrevet fra foregående år er levert og godkjent. Den vedlagte bekreftelsen på aksept av vilkår er returnert til Fylkesmarinen i utfylt og signert stand. Endringer i mottakers adresse, kontonummer og eventuelt skifte av kontaktperson skal sendes Fylkesmannen. Fylkeshuset, Strandvegen 13Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 TromsøTelefaks: Justis- og sosialavdelingen Side 163 fmtrpostmottak@fylkesmannen.no

164 Generelle opplysninger Mottakeren av tilskuddet har arbeidsgiveransvar for ansatte som lønnes av dette tilskuddet. Når tilskuddet er utbetalt, må mottakeren av tilskuddet ta hensyn til at tilskuddet inkluderer arbeidsgiveravgift til folketrygden for avgiftspliktig lønn og godtgjørelser, og pensjonsdel og andre sosiale utgifter (feriepenger). Utgifter til reise-, kost- og nattillegg må ikke overstige satsene i Statens personalhåndbok, jf. bestemmelsene i Særavtale for reiser innenlands for statens regning (kap.9.2) og Særavtale for reiser utenlands for statens regning (kap.9.3). Vær spesielt oppmerksom på reglene for godtgjøring ved bruk av egen bil. Tilskuddet skal benyttes dette budsjettåret. Midler som ikke blir brukt i år, kan etter søknad eventuelt tildeles på nytt dersom prosjektet/tiltaket skal videreføres. Midler som ikke er benyttet når prosjektet/tiltaket er avsluttet, skal snarest føres tilbake til Fylkesmannens bankkontonummer , merket med kapittel, post og saksnummer. Fylkesmannen skal underrettes om tilbakeføringen. Mottakeren av tilskuddet må orientere Fylkesmannen så snart som mulig, senest innen , dersom det viser seg at det tildelte beløp ikke kommer til bli benyttet fullt ut. Vi tar forbehold om Fylkesmannens og Riksrevisjonens adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jamfør 10,2. ledd i bevilgningsreglementet. Dersom ikke midlene nyttes etter forutsetningene skal de tilbakebetales til Fylkesmannen. RAPPORTERING Regnskap som er revidert av revisor skal sendes til Fylkesmannen innen Kopi av tildelingsbrevet skal framlegges for revisor sammen med regnskapet. Regnskapet skal være revidert i samsvar med Den norske Revisorforenings standard ISA 800 -Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål" og ISA 805" Særlige hensyn ved revisjon av separate regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling". Eventuelle avtalte kontrollhandlinger skal gjennomføres i samsvar med Den norske Revisorforenings standard ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandlinger. For tilskudd på mindre enn kroner kan krav om revisoruttalelse frafalles. Fylkesmannen har ansvar for å kontrollere og følge opp at tilskuddet blir brukt i tråd med forutsetningene. Det er viktig at regnskapet er satt opp på en slik måte at det kan sammenholdes med budsjettet. Dersom pågående prosjekt/tiltak blir ført videre, skal revisorattestert regnskap for året før være levert før årets tilskudd blir utbetalt. Dersom slikt regnskap ikke foreligger innen angitt tidsfrist, kan det bli gitt avslag på en eventuell søknad i 2014 og/eller tilskudd kan bli krevd tilbakebetalt. Fylkesmannen underrettes umiddelbart om uforutsette forsinkelser. Mottakeren av tilskuddet skal rapportere på statusrapport for bruk av tilskuddet innen Senere års rapporteringer er gjennomført i form av en questback. Det vil bli sendt ut nærmere informasjon om rapporteringskrav/rapporteringsform i desember Fravær av rapportering innen angitt tidsfrist kan medføre avslag på eventuell søknad i 2015 / krav om tilbakebetaling av innvilgede tilskuddsmidler for det tilskuddsåret det mangler rapportering for. Side 164 2

165 Andre vilkår Dersom ansvarshavende har fått tilgang til materiale som krever taushetsplikt eller som gjelder private forhold, må dette ikkebrukes på en slik måte at enkeltpersoner kan identifiseres eller utsettes for ulempe. AVdir kan sette ytterligere vilkår for bruk av slike opplysninger. Det vises her til bestemmelsene i 13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og eventuell særlovgivning. Dersom det er aktuelt å behandle personopplysninger, har tilskuddsmottaker ansvaret for at bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger følges. Vennligst påfør all korrespondanse knyttet til tilskuddet: «13/5268». Med hilsen Jan-Peder Andreassen avdelingsdirektør Monica Solnes fagansvarlig Kopi til: NAV Nordreisa Pb STORSLETT Arbeids- og Pb. 5, St. Olavs plass 0130 OSLO vel ferdsdirektoratet/tj enesteavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 165 3

166 Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til: Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Vår ref: mpa NAV Nordreisa v/ NAV leder Postboks Storslett BEKREFTELSE Organisasjonsnummer- Kontonummer Oppgi referanse: (NB! Dersom kontonummeret endres i løpet av året ift. det som oppgis her, må Fylkesmannen i Troms snarest underrettes om endringen) Prosjektleder/økonomiansvarlig: Navn- Adresse- e-post- Telefonnr - Tilsagn om tilskudd på kr over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2013 til Boligsosialt arbeid og prosjektet «lbolig jakten på bomatch». Nordreisa kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilsagnsbrev av sted dato ansvarshavende person Side 166 5

167 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa Frivillighetssentral-endring av egenandeler Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Reduksjon av årlig bidrag til Nordreisa frivillighetssentral 2 Varsel om reduksjon av bidrag Rådmannens innstilling Helse og omsorgsutvalget tar styrevedtak i frivillighetssentralen av 29.april 2014 til etterretning og godkjenner endring i egenandel for Nordreisa Røde kors, LHL-Nordreisa og Nordreisa Sanitetsforening fra kr til kr pr lag. Endringene innarbeides i Nordreisa kommunens budsjett for Saksopplysninger Helt siden Nordreisa Frivillighetssentral ble etablert har fire lokale lag og foreninger, som var med på å etablere sentralen, hatt ett styremedlem og bidratt med egenandel i form av et kronebeløp. De fire foreningene er; Nordreisa Røde kors kr, LHL-Nordreisa kr, Nordreisa Sanitetsforening kr og Mental helse Nordreisa kr. Styret gjorde 29.april 2014 følgende vedtak: Reduksjon av årlig bidrag til Nordreisa Frivilligsentral. Nordreisa Frivilligsentral består av følgende eiersammensetning og er kommunalt eid: Nordreisa kommune, LHL-Nordreisa, Nordreisa Sanitetsforening, Nordreisa Røde kors og Mental helse, Nordreisa. Finasieringen av Nordreisa Frivilligsentral er som følger: Staten 60% Side 167

168 Kommunen og medeierlag 40% Medeierlagene i Nordreisa Frivilligsentral reduserer sitt årlige økonomibidrag fra kr.17000,- til kr.8000,- årlig. Mental helse, Nordreisa har hele tiden betalt kr.8000,-.for dem gjelder det ingen reduksjon. Reduksjonen gjelder fra 2014 og utover. Følgende lag dette gjelder for er: LHL-Nordreisa Nordreisa Sanitetsforening. Nordreisa Røde kors. Reduksjonen i årlig bidrag fra disse utgjør kr.27000,-. Reduksjonen gjør at kommunens andel øker med kr.27000,-. Dette må dekkes inn på det kommunale bidraget/ budsjett. Styrets grunnlag for reduksjon er følgende: "Nordreisa Frivilligsentral skal yter bistand til alle lag/foreninger, og enkeltpersoner innen egen kommune". Dette er sentralens oppgaver i dag, og vi mener at det er urettferdig at lagene som er medeiere i sentralen skal bidra med så mye alene. Da sentralen ble startet var det helt andre premisser for at medeiere var med. Dette har endret seg de siste årene. Staten har helt andre krav til sentralen i dag enn ved oppstarten. Dette er grunnen til at medeierlagene ønsker å redusere sitt årlige bidrag. Frivilligsentralen gjør en viktig jobb innen kommunen, og vi som medeierlag ønsker å være med i styret for å videreutvikle sentralen. Denne saken ble også tatt opp på styremøter i Da ble satt i gang et stort arbeid for å få flere lag og foreninger til å bidra med lokal finansiering til sentralen, men uten å lykkes. Utfordringen her er at sentralen ikke kan forskjellsbehandle lag og foreninger i kommunen. Det gjør at potensielle nye lag ser at de fortsatt kan få hjelp av sentralen uten å betale egenandel. Vurdering: Nordreisa Frivillighetssentral er et viktig aktør i forhold til det frivillige arbeidet i kommunen. Den samarbeider og hjelper en rekke lag og foreninger i kommunen og samarbeider med kommunen i flere saker. Vi mener derfor det er viktig at frivillighetssentralen forsetter som i dag. Det ble i fjor gjort et arbeid for å få inn andre lag og foreninger på bidragssiden uten å lykkes. Administrasjonen tilrår derfor at de tre lagene får redusert sine lokale bidrag og at kommunen dekker denne ekstra utgiften. Side 168

169 Reduksjon av årlig bidrag til Nordreisa Frivilligsentral. På styremøte i Nordreisa Frivilligsentral 29 april 2014 ble det fremmet følgende forslag: Nordreisa Frivilligsentral består av følgende eiersammensetning og er kommunalt eid: Nordreisa kommune,lhl-nordreisa,nordreisasanitetsforening,nordreisa Rødekors og Mental helse,nordreisa. Finasieringen av Nordreisa Frivilligsentral er som følger: Staten 60% Kommunen og medierlag 40% Medeierlagene i Nordreisa Frivilligsentral reduserer sitt årlige økonomibidrag fra kr.17000,- til kr.8000,- årlig.mentalhelse,nordreisa har hele tiden betalt kr.8000,-.for dem gjelder det ingen reduksjon. Reduksjonen gjelder fra 2014 og utover. Følgende lag dette gjelder for er: LHL-Nordreisa Nordreisa Sanitetsforening. Nordreisa Rødekors. Reduksjonen i årlig bidrag fra disse utgjør kr.27000,-. Reduksjonen gjør at kommunens andel øker med kr.27000,-. Dette må dekkes inn på det kommunale Bidraget/ budsjett. Styrets grunnlag for reduksjon er følgende: "Nordreisa Frivilligsentral skal yter bistand til alle lag/foreninger, og enkeltpersoner innen egen kommune". Dette er sentralens oppgaver i dag, og vi mener at det er urettferdig at lagene som er medeiere i sentralen skal bidra med så mye alene. Dasentralen ble startet var det helt andre premisser for at medeiere var med. Dette har endret seg de siste årene. Staten har helt andre krav til sentralen i dag enn ved oppstarten. Dette er grunnen til at medeierlagene ønsker å redusere sitt årlige bidrag. Frivilligsentralen gjør en viktig jobb innen kommunen, og vi som medeierlag ønsker å være med i styret for å vidreutvikle sentralen. Helge Olsen,Styreleder. Side 169

170 Nordreisa Røde Kors Nordreisa Frivillighetssentral v/ daglig leder Storslett. Varsel om redusert bidrag- Styret for Nordreisa Røde Kors gir med dette varsel om at bidraget til Nordreisa frivillighetssentral kan bli redusert. Saken blir tatt opp på årsmøtet 25.februar. Saken blir tatt opp fordi: -flere medlemmer har uttrykt misnøye med at Røde Kors bidrar med et så pass stort beløp,og synes vi får lite igjen for det -andre lag og foreninger som henter tjenester fra Frivillighetssentralen bidrar ikke til driften.vi sponser på en måte andre lag og foreninger. -Vi betaler nå kr pr år. Det er ganske mye loddsalg og loppemarked bak et sånt beløp som vi heller vil bruke på våre primære oppgaver. Det vil bli fremmet forslag på årsmøtet om å halvere betalinga til Frivillighetssentralen, til kr 8000 pr år. Dette til orientering. Med hilsen For Nordreisa Røde Kors Kirsten Pedersen Side 170

171 ÅRSMØTEVEDTAK Nordreisa frivilligsentral Nordreisa sanitetsforening fortsetter sitt medlemskap i sentralen, men fra år 2014 reduseres det årlige beløpet til kr 8 000,-. Medlemskapet vurderes hvert år i henhold til foreningas økonomi og sentralens aktiviteter. Rett utskrift Storslett, rl /9 Lillian Larsen styremedlem Solbjørg Skjønsfjell sekretær Side 171

172 LHL Nordreisa Nordreisa Frivillighetssentral 9151 Storslett VARSELOM REDUSERTBIDRAG Årsmøtet i LHL Nordreisa 2014 vedtok efter forslag fra styret om at vårt bidrag på kr årlig til Nordreisa Frivillighetssentral reduseres til kr dette gjeldende fra Saken er kommet opp fordi våre medlemmer synes det er galt at vi skal betale så mye, når det er kommet forslag fra bl.a Nordreisa Røde Kors om reduksjon til 8000 kr årlig. Og i tillegg at mange andre lag som benytter seg av tjenestene Frivillighetssentralen tilbyr ikke bidrar med noen kroner, slik at det bare er 4 lag/. foreninger som bidrar økonomisk. Storslett LHL Nordreisa v/ leder Sigmund Henriksen vedlegg: 1 Side 172

173 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: F08 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Behandling av årsmøtesaker i Nordreisa Frivillighetssentral Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Budsjett Årsmelding Valgkomiteens innstilling 4 Regnskap 2013 Rådmannens innstilling Årsmelding 2013 for Nordreisa Frivillighetssentral tas til orientering. Årsregnskap 2013 Nordreisa Frivillighetssentral tas til orientering. Valgkomiteens innstilling til valg av styrerepresentanter, vararepresentanter til styret og valgkomite vedtas. Saksopplysninger Helse- og omsorgsutvalget skal en gang i året behandle årsmøtesaker for frivillighetssentralen. Saksliste årsmøte 2014: Årsmelding for 2013 Regnskap for 2013 Valg av styrerepresentanter og valgkomite Årsrapport for 2013 inneholder også økonomi og budsjett med målsettinger for Budsjettet for 2015 øker kommunens andel med kr KRD s andel er uendret i forhold 2014, mens andel fra private er redusert med , jfr egen sak om endring av lokal medfinansiering fra lokale foreninger. Side 173

174 Valgkomiteen har i sak Valg av styrerepresentanter 2015, foreslått nye styremedlemmer og nye varamedlemmer. Vurdering Rådmannen har ingen øvrige kommentarer til Nordreisa Frivillighetssentrals årsmøtesaker. Årsmelding for 2013 og regnskap 2012 foreslås tatt til orientering. Budsjett 2015 tas til etterretning og tas videre til budsjettbehandlinga for Og valgkomiteens forslag til nye styrerepresentanter 2015 foreslås tatt til etterretning og vedtas. Side 174

175 Budsjett,2015.(ALT.1)(Dagens ordning) Utgifter Inntekter Lønn(inkl.sosiale utgifter,feriepenger). Kr ,- Nordreisa Kommune. Kr ,- Gebyrer/Lisenser. Kr.1000,- KKD. Kr ,- Pensjon. Kr.56000,- Frivillige Organisasjoner. Kr.61000,- Kjøregodtgjørelse. Kr.1500,- Husleie. Kr.33750,- Kontorutgifter/tlf/samb. Kr.13000,- Opplæring/kurs. Kr.2000,- Sum: Kr ,- Sum: Kr ,- Budsjett,2015.(ALT.2)(Reduksjon medeierlag) Utgifter Inntekter Lønn(inkl.sosiale utgifter,feriepenger). Kr ,- Nordreisa Kommune. Kr ,- Gebyrer/Lisenser. Kr.1000,- KKD. Kr ,- Pensjon. Kr.56000,- Frivillige Organisasjoner. Kr.32000,- Kjøregodtgjørelse. Kr.1500,- Husleie. Kr.33750,- Kontorutgifter/tlf/samb. Kr.13000,- Opplæring/kurs. Kr.2000,- Sum: Kr ,- Sum: Kr ,- Side 175

176 Årsrapport Nordreisa Frivilligsentral Prosjekter. Har støttet plangruppa ved Rotsundelv samfunnshus med ombyggingsprosjekt i kjelleren på bygget. Videreføring av Havnnes prosjektet.(turveier,rasteplasser,benker,stimerking osv.) Dagtilbud demente. Frivilligsentralen har ansvar for transporten til/fra dagtilbud for demente samt å stille med frivillige på møtestedet. Koordinere leie av ungdommenshus(point) Har ansvaret for utleie og nøkkler for bygget. Bygget er mye brukt.dette gjelder også i helger.(musikk,kultur,ungdomskvelder) Ledsagertjeneste. Frivilligsentralen har 2 frivillige som følger pasienter til UNN,osv. Disse får betalt sine dokumenterte utgifter fra NAV. Hjelp til søknadsskjemaer,lage vedtekter og org.arbeid. Her hjelper jeg mange lag og organisasjoner.(starthjelp) Frivilligsentralen hjelper også mange eldre med å skrive søknader.(avsluttning av bindende kontrakter,osv) Hjelp til søknad om sponsing og midler for lag/foreninger. Frivilligsentralen hjelper med oppsett av søknader til bedrifter, for lag/foreninger.(starthjelp) Hvert år får lag inn penger på mange av søknadene. Grasrotandel. Grasrotandel er det mange som har søkt om i Dette er en søknad som sendes Enhetsregistret Brønnøysund,og penger som kommer inn via spill på Norsk tipping. Her må det også lages vedtekter for hvert lag ved registrering i Enhetsregistret Brønnøysund. Julemiddag for enslige. Frivilligsentralen henter inn varer,tigger julegaver,skaffer frivillige osv. Dette har vært en positiv sak.vi hadde 50 gjester i Side 176

177 Data/nettbank/mobilopplæring(tilrettelegging) I 2013 har det vært gjennomført 3 kurs på dette temaet. 3 kurs med økonomisk støtte fra 3-net/Sparebank 1.(23 deltagende seniorer på kursene) 2 kurs med elevbedriften Eldrehjelpen.(8 deltagende seniorer på kurs+hjemmesupport) Nærmiljøkafe. Frivilligsentralen koordinerer og hjelper til på Nærmiljøkafe`n en gang i måneden på LHL-huset,Høgegga.(ca personer hver gang) Rotsund har Nærmiljøkafe en gang i måneden.(ca personer hver gang) Kafe tidspunktene er koordinert så det er 14 dager mellom hver. Natteravntjeneste. Natteravntjenesten i Nordreisa består av foreldre og andre frivillige personer. Natteravntjenesten samarbeider med stedlig politi. Vi hadde 14 patruljekvelder i TV-aksjonen. Frivilligsentralen tar seg av alt angående TV-aksjonen i Nordreisa kommune. Det er Grendelag,andre frivillige og Rødrussen NVS som koordineres på aksjonsdagen. Vi har ca 70 bøsser ute på aksjonsdagen. Andre momenter. Sykefravær 0 dager. Frivilligsentralen er et servicekontor for både eldre og unge innbyggere i kommunen. Flytting av kontor fra LHL-huset til Hagan Blomsterbutikk 2 etg.i januar Birger Solbakken. Daglig leder. Side 177

178 Valgkomiteens innstilling: Valg,Nordreisa Frivilligsentral 2015/2016. Styremedlemmer. Helge Olsen. Nordreisa Røde Kors. På valg.(15/16) Britt Follerås. Mental Helse,Nordreisa. Valgt.(14/15) Sigmund Henriksen. Nordreisa LHL. På valg.(15/16) Lillian Larsen. Nordreisa Sanitetsforening. Valgt.(14/15) Rådmann.(fast medlem) Nordreisa Kommune. Varamedlem,styre. Jan Løvlund. Nordreisa Røde Kors. Valgt.(14/15) Verna Viken. Mental Helse,Nordreisa. På valg.(15/16) Turid Olsen. Nordreisa LHL. Valgt.(14/15) Oddbjørg Jensen. Nordreisa Sanitetsforening. På valg.(15/16) Dag Funderud. (fast varamedlem) Nordreisa Kommune. Valgkomite.Faste medlemmer. Oddbjørg Jensen.Leder. Jan Løvlund. Torunn Hansen. Side 178

179 Side 179

180 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: H30 Saksbehandler: Tor Martin Nilsen/Bodil Mikkelsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa kommunestyre Behov for sykehjems- og avlastningsplasser, samt heldøgns omsorgsboliger Henvisning til lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (24. juni 2011) 3-1.Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Vedlegg 1 Gjennomgang av pleiefaktor m.m. - sykehjemmet i Alta Rådmannens innstilling Saksopplysninger Etter en orientering i møte i Helse og omsorgsutvalget (sak 9/14) om behov for sykehjemsplasser og utfordringer i hjemmesykepleien, fikk Helse og omsorgsadministrasjonen i oppdrag å utrede behovet for sykehjem, avlastningsplasser og heldøgnsomsorgsboliger. SYKEHJEMSPLASSER Side 180

181 Nordreisa kommune har 60 sykehjemsplasser, av dem er det 3 som er beregnet til korttid/avlastningsopphold. Sonjatun Omsorgssenter har 16 plasser fordelt på 2 avdelinger. På begge avdelingene er alle plassene for demente. Pleiefaktoren er 1.05 Sonjatun Bo- og kultursenter har 18 plasser, derav 2 dobbeltrom. Det er 2 avdelinger, den ene avdelingen er demensavdeling mens den andre i utgangspunktet var en slagavdeling, men beboerne har litt forskjellige diagnoser. Pleiefaktoren er 0,98 På Sonjatun sykehjem er det 26 plasser hvorav 4 er dobbeltrom. Det er 2 avdelinger og det er her de mest pleietrengende pasientene bor. Pleiefaktoren er 0,82 Sonjatun sykehjem betjener i tillegg legevaktstelefonen og trygghetsalarmen, etter at det i sin tid ble satt av 2 stillinger til det. Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og beboerne på institusjon. Det finnes ikke standard for pleiefaktor i sykehjem, verken i lov eller forskrift. I følge en rapport fra Helsetilsynet i 2000, refereres det til en allment brukt norm på ca. 0,70. Pleiefaktor er imidlertid bare en parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasientantall og kvalitet, og må brukes som sådan. "Normen" er fra 2000 og i løpet av årene som er gått er beboerne på sykehjem mye dårligere og har flere omfattende diagnoser enn for 14 år siden. Pleiefaktor er altså et tall som angir forholdet mellom registrerte årsverk i pleien og antall beboere eller pasienter. Dersom det er 20 årsverk i en institusjon som har 20 pasienter er pleiefaktoren 1.0, dersom det er 18 årsverk i den samme institusjonen, er pleiefaktoren 0,9. Høyere pleiefaktor betyr altså bedre bemanning. Det finnes ingen nasjonale standarder for pleiefaktor på sykehjem. Fagorganiserte har jobbet for at det skal fastsettes en statlig norm for pleiefaktor i sykehjem uten at det er etablert. (Opplysningene er hentet fra Rapport fra RO - mars 2011 hvor det var en gjennomgang av pleiefaktor m.m- sykehjemmene i Alta) I denne rapporten kommer det fram at pleiefaktoren i Alta kommune ligger på Gjennomsnittsalderen på de som har langtidsopphold i Nordreisa er 83.3 år, men flere beboere er under 70 år. Alder i seg selv er ikke noe kriterium for sykehjemsplass. Det er flere årsaker til at såpass unge ligger på sykehjem. Noen er unge demente, andre er slagpasienter og det er ulike typer funksjonshemmede. Alderssammensetning sykehjem (juni 2014): Utfordringer 18 beboere over 90 år 22 beboere over 80 år 11 beboere over 70 år 6 beboere under 70 år. Nordreisa kommune opererer ikke med noen offisiell venteliste på plass på sykehjem, men det har i flere år vært mange som har ventet lenge på å få plass. Under de ukentlige møtene mellom leger og virksomhetslederne i helse- og omsorgstjenesten drøftes brukere som har behov for plass på sykehjem. En må ofte gjøre svært strenge prioriteringer når det gjelder tildeling av plass. Det gjelder ikke bare langtidsopphold, men også i forhold til hvem som skal få korttidsopphold eller avlastning blir mengden hjelp ofte mindre enn det som faglig sett er tilstrekkelig. Dette svinger en del. For tiden er det et sted mellom 8 og 10 som bør få institusjonsplass før vinteren. Som følge av at kommunen har også flere funksjonshemmede vil Side 181

182 også flere få aldersrelaterte problemer tidligere enn det man normalt regner statistisk sett i forhold til alder. For tiden gjelder det 2 personer. Utover de som har søkt om institusjonsplasser kommer det pasienter som utskrives fra UNN. Mange av dem har for dårlig helsetilstand etter slag og hjerneblødning til å kunne være hjemme. En effekt av samhandlingsreformen er at pasienter skrives raskere ut fra sykehus enn tidligere, og utskrevne pasienter har dårligere helse enn før. Det er derfor behov for mer oppfølging fra kommunens side. Hjemmesykepleien har store utfordringer med sykepleierdekning i hele kommunen på dag/aften/nattvakt. Tidlige utskrivninger av dårlige pasienter som skrives ut til hjemmet, gir store utfordringer til hjemmetjenesten. Dette gjør at det er behov for sykepleie dekning i hele kommunen. Når presset på plass på sykehjem er så stort, gir det tilsvarende ringvirkninger på hjemmesykepleien. Man prøver å gi tilpassede tjenester fra hjemmesykepleien i størst mulig grad, men det viser seg ofte at vi ikke har tilstrekkelig med personellressurser, og at tjenestene dermed ikke blir gode nok. Alvorlig syke og døende pasienter kan være stor utfordring å følge opp og gi tilfredsstillende tjenester. Per i dag er vi avhengig av et nært og tett samarbeid med pårørende for at tilbudet til denne gruppa pasienter skal bli bra nok. Nordreisa kommune er en geografisk stor kommune og kjøring utgjør ca 3 stillinger årlig. Brukere som har et stort hjelpebehov og venter på sykehjemsplass er en utfordring for hjemmetjenesten i forhold til å klare å gi nok hjelp. Det gjelder ikke minst der brukerne bor langt fra sentrum. Det er en spesielt stor utfordring for pasienter med demensdiagnose, da oppfølging fra hjemmetjenesten vil være vanskelig å få tilfredsstillende, ikke minst på grunn av de store avstandene. Dette vil skape utrygghet både for pasienter og pårørende og gi personalet store utfordringer. Dersom sykehjemmene ikke har kapasitet til å ta imot pasienter fra UNN, og pasientene ikke kan sendes hjem, blir de liggende inne på sykehuset, men kommunen må dekke kostnadene. Det koster kommunen 4255 kr pr døgn for utskrivningsklare pasienter. Når pasienter fra kommunen er inneliggende på UNN starter UNN fakturering fra den dagen pasienten meldes utskrivningsklar, men det faktureres ikke for den dagen kommunen tar imot pasienten. "Lillebo" en avdeling av Bo- og kultursenteret er midlertidig omgjort til barnehage. Avdelinga har 5 sykehjemsplasser/avlastningsplasser. Kommunen disponerer tildeling av omsorgsboliger i regi av Nybo. Det vil være en vurdering om disse boligene (i dag 8 leiligheter pluss fellesareal) kan oppjusteres til å være bemannet uten alt for store ombygningskostnader. Kostnader til heldøgnsbemanning vil naturligvis komme i tillegg. Kostnader hittil i år er: Kostnader: Jan-mai: Jun: kr kr Det er ikke beregnet en konkret pris for Nordreisa når det gjelder per sykehjemsplass / omsorgsbolig i forhold til regnskapstallene, men nasjonalt regner man med nærmere 65 % lavere pris for omsorgsboliger i forhold til sykehjemsplass. ( år / mnd / i Dette er usikre tall og vil kunne variere, avhengig av pleietyngde. KOSTRA-tallene har tradisjonelt ikke vært helt til å stole på, men det er det vi har. I følge KOSTRA-tall for 2013, har Nordreisa i brutto driftsutgifter per sykehjemsplass. Fratrukket innbetalt vederlag (anslått per plass) anslås pris på ca Side 182

183 Det er selve drifta av sykehjemmet som utgjør den store forskjellen. Ved en sykehjemsplass betaler kommunen alle kostnader, både bo kostnader og personalkostnader. Bemannede omsorgsboliger er et alternativ til flere sykehjemsplasser. Når en bruker bor i en bemannet omsorgsbolig betaler brukeren selv bokostnadene, kommunen er ansvarlig for bemanning og kostnader på fellesareal og personalfasiliteter. Planer: Eksisterende helse og omsorgsplan ble vedtatt i Her står det beskrevet at en aldrende befolkning vil kreve mer behandling og mer langvarig pleie. Det ble vedtatt at man skulle se på flere sykehjemsplasser og at omsorgsboliger for eldre skulle bygges. Det er vedtatt at det skal bygges omsorgsboliger for funksjonshemmede (Guleng 3), som vil være bemannet. Dette er i avslutning av planprosessen, og bygging forventes oppstart i De demografiske utsiktene for Nordreisa kommune: Tabell 1: Prognose for befolkningsframskriving i Nordreisa kommune (SSB, alternativ MMMM) Alder år år år år år Sum I framskrivningene mot 2024 forventes det større eller mindre nedgang i folketall i alle kommunene samlet sett en økning av pensjonister og eldre (67+) fra 16 % av totalt folketall i 2011 til cirka 25 % i Samtidig anslås en reduksjon av andelen arbeidstakere (16 66 år) fra 65 % i 2011 til 57 % i 2025 i rene tall cirka 1200 flere alderspensjonister og 1300 færre arbeidstakere. Fra Trond Brattland, overlege Tromsø kommune, har vi fått følgende kommentarer: "Har tatt utgangspunktet i den dekningsgraden vi hadde når det gjelder langtidsplasser på sykehjem i perioden og i For eksempel bodde ca 35 % av de over 90 år i Tromsø på sykehjem i , mens i 2013 hadde denne dekningsgraden sunket til 27 %. Har beregnet dekningsgrad i aldersgruppene 31-49, 50-66, 67-74, 75-79, 80-84, og 90+. Denne inndelingen er den som Profil gir mulighet til. Har så brukt vår sykehjemsdekning for disse to periodene på befolkningen i Nordreisa framskrevet 10 år, og sammenlignet med dagens antall sykehjemsplasser. Da får vi denne kurven: Side 183

184 Da ser vi at i forhold til oss ligger dere svært godt an. Dette er ingen fasit men kan illustrere effekten av noen gitte dekningsgrader på befolkningsutviklingen i Nordreisa. Dersom tallet på 57 eksisterende langtidsplasser er korrekt vil jeg nesten si at dere burde vurdere å stramme inn tildelingen. Problemet er at en raus tildeling fører til at rimelig friske personer kommer inn på sykehjemmet. Disse binder opp sykehjemsplasser over lang tid. Så kommer spørsmålet om de eldre bør bo i omsorgsbolig eller i hjemmet. Det koster når hjemmetjenesten må reise langt mellom hvert oppdrag. Dette må vurderes på bakgrunn av geografien. I denne framstillingen kan det virke som om Nordreisa kommune har nok sykehjemsplasser. Det som er svakheten i denne framstillingen er at bare eldre over 80 år er tatt med, se dette i lys av at vi har så mange under 80 år i sykehjem i Nordreisa kommune." Vurdering Denne framstillingen bærer nok preg av en del mangler. Det er ikke enkelt å vurdere hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig å satse på. Det har ikke foregått en intern prosess i organisasjonen, i tillegg til svært begrenset tid for å utrede saka. Det er imidlertid ingen tvil om at man ukentlig har store dilemmaer med at man ikke kan tilby tilstrekkelig hjelp til hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Kriteriene for tildeling av sykehjemsplass har helt klart endret seg over tid. Flere av de som i dag bor på sykehjem, vil nok ikke fått tildelt langtidsplass om deres søknad i si tid hadde blitt vurdert etter dagens kriterier. Nordreisa kommune har bare vanlige omsorgsboliger for eldre, dvs de er ikke bemannet. Her får de hjelp fra hjemmetjenesten på lik linje med alle andre i kommunen. En bemannet omsorgsbolig betyr at det er ansatte til stede hele tiden og det er kort vei til personell som kan yte hjelp. Mangel på bemannede omsorgsboliger fører til at det er for friske sykehjemspasienter og muligheten for å bo hjemme lengst mulig senkes. Side 184

185 Dette betyr ikke at alle som får sykehjemsplass kunne vært i en bemannet omsorgsbolig, men det er flere som kunne unngått plass på sykehjem hvis Nordreisa kommune har hatt dette trinnet i omsorgstrappen. I tabell 1, demografiske utsiktene for befolkningen i Nordreisa kommune, ser man at økning i aldersgruppen i framstillingen er relativt stor og når vi vet at det for tiden bor 17 beboere på sykehjem under 80 år må man stille spørsmålet om flere av dem kunne vært i bemannede omsorgsboliger. Side 185

186 RO r(4114m6f4f11.4% forkornsitimienit rtig4,1v.uiwigaterigign $.1 4,1~,k~fkgs Gjennomgang av pleiefaktor m.m. sykehjemmene i Alta Rapport fra RO mars 2011 Side 186

187 Innholdsfortegnelse InnhoId Oppdraget 3 ROs løsning 3 Ressursbruk og prioritering 4 Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren 6 Struktur og sammensetning av pleie- og omsorgstjenestene 8 Pleiefaktor 9 Sammenlignende kartlegging av ressursbruk 11 Organisering og struktur 16 Gruppestørrelse, bemanningsplan og pleiefaktor 18 Arbeidstid, stillingsstørrelse og turnus 19 Avslutning og tilråding 20 2 Side 187

188 Oppdraget Alta kommune (oppdragsgiver) inviterte i e-post 4. januar 2011 RO til å komme med et tilbud på rådgiverbistand knyttet til at kommunestyret i budsjettbehandling for 2011 ønsket en gjennomgang av "pieiefaktorene" på sykehjemmene i kommunen. Videre sies det i forespørselen at administrasjonen tolker dette dithen at "dette dreier seg om gjennomgang av bemanning og turnuser ved våre 6 sykehjem og ved sykestua". Oppdragsgiver sier videre i e-posten at "Vi vet av IPLOS og KOSTRA-analyser at vi har forholdsvis kostbar sykehjemsdrift. Vi vet også at vi har relativt høy pleiefaktor. Mye av dette er begrunnet i bygninger og strukturer." Dette forklares slik til slutt: "Bemanningen ved sykehjemmene ble i hovedsak fastsatt i moderniseringsfasen for 8 10 år siden. Grovt sett har vi avdelinger med 8 pasienter med en dagbemanning på 3 og en aftensbemanning på 2, men med visse tilpasninger i forhold til avdelingsstørrelse og funksjoner." E-posten formulerer til slutt en slik bestilling: "Vi ønsker oss en ekstern gjennomgang av turnusdriften ved vår sykehjem med fokus på Mulige endringer innenfor eksisterende strukturer Strukturelle endringer i forhold til dagens drift, herunder hvordan kan avdelinger samarbeide bedre." ROs løsning ROs tilbud ble fremsatt i e-post 5. januar Tilbudet ble akseptert i e-post 6. januar. I tilbudet beskriver RO en analyse som bygger på dokumentgjennomgang og virksomhetsbesøk/intervjuprogram og som munner ut i en rapport. Rapporten er dette dokumentet. I tilbudet gjøres det en vurdering av den sammenhengen ressursbruken ved sykehjem alltid står i og at "pleiefaktor" er et utydelig begrep som må forstås i en videre sammenheng. Dette formuleres bl.a. slik: "At kostnadene er høye, kan bero på at man har høy pleiefaktor, men kan også skrive seg fra mange små deltidsstillinger, fra høyt sykefravær og stor vikarbruk, fra kostbare avtaler lokalt om arbeids- og fritid osv." Videre påpeker RO i tilbudet den videre sammenhengen dette står i slik: "Det vil jo også være slik at forvaltning og tjenestetildeling vil være avgjørende for kostnadene, men dette er bare dersom det er aktuelt å justere ned antallet sykehjemsplasser i forhold til tiltak lenger ned i "omsorgstrappa". Dersom antallet sykehjemsplasser er fast og sykehjemmene har en tydelig "bestilling" som de leverer ut fra, vil jo kostnadene i mindre grad påvirkes av tildelingspraksisen. RO har imidlertid i mange oppdrag i andre kommuner sett også på tildelingspraksis og konstruksjonen av "omsorgstrappa" for å spare ressurser, i tillegg til å gjennomgå personalbruken eller turnuspraksisen på sykehjem." I samtaler med den sentrale administrasjonen fikk RO aksept for å se spørsmålet om "pleiefaktor" i en større sammenheng slik at rapporten også skulle si noe om struktur, organisering og prioritering innenfor sektoren når dette kunne ha sammenheng med ressursbruk/pleiefaktor på sykehjem. 3 Side 188

189 Ressursbruk og prioritering For å sette ressursbruken i sykehjemmene i Alta inn i en sammenheng har RO valgt å sammenligne med Stjørdal kommune. Ressursbruken i sykehjemmene må også sees i sammenheng med hvordan kommtmen prinritprpr pldrpnmcnrg..n gc.nc.relt. Når RO velgqr Stjørdal som sammenligning har det en tredelt begrunnelse: For det første har Stjørdal lenge arbeidet med å utvikle en tjenesteprofil med tydelig prioritering av hjemmetjenestene. For det andre har Stjørdal lenge hatt god ressursstyring og er av de kommunene i landet som bruker minst ressurser (relativt sett) på sine pleie- og omsorgstjenester. Dette gjør at både RO og andre rådgivningsmiljøer, for eksempel Agenda, bruker kommunen for å illustrere betydningen av å ha en tydelig strategi over tid. For det tredje er RO lokalisert i Stjørdal og kjenner derfor kommunen relativt godt samtidig som de to kommunene er sammenlignbare i størrelse (innbyggertall). I tillegg har begge kommunene stor befolkningsvekst. I en rapport fra SINTEF Helsetjenesteforskning våren 2009 gjennomgås eldreomsorgen i Norske kommuner.1 Her har SINTEF beregnet hvor mye av ressursene i pleie og omsorg som går til eldreomsorgen. Dette er beregnet for hver kommune ut fra å koble KOSTRA-data på ressursbruk med IPLOS-data på behov. Gjennom IPLOS registreres mottakernes alder og det gir mulighet til å trekke ut tall for eldreomsorgen. Det vises til rapporten for dokumentasjon og beskrivelse av hvordan tallene framkommer (s. 146 og videre). SINTEF viser at på nasjonalt nivå går 62,9 % av ressursene til eldreomsorg og sier om forskjellene mellom kommunene (s. 147): "Det er imidlertid betydelige variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvor stor andel av de totale ressursene i pleie og omsorg som går til eldreomsorg. I 50 kommuner går mindre enn 50 prosent av ressursene til eldreomsorg, mens for 22 kommuner går mer enn 90 prosent av de totale utgiftene til pleie og omsorg til eldre. Hvor stor andel av utgiftene til pleie- og omsorgstjenester som går til yngre brukere, henger i noen grad sammen med kommunestørrelse. Små kommuner bruker ofte en større del av utgiftene på eldre innbyggere." I SINTEFs rapport er det ikke gjengitt data på kommunenivå. RO har sett på grunnlagsdataene for denne rapporten og trekker her fram noen av funnene som danner bakgrunn for SINTEFs analyser. I Beate M. Huseby og Bård Paulsen: Eldreomsorgen i Norge: Helt utilstrekkelig eller best i verden. SINTEF A11522 Rapport mai Oppdragsgiver er KS. 4 Side 189

190 Beskrivelse av enkeltindikatorer Alta Stjørdal Prosent mottakere av hjemmetjenester 67 år ,7 prnspnt rrinrr3.,kprp Ry hjpmmpl-jpnp_srer80r + 'fz, 1 4n, R Rate per 1000 innb. 67 år + med institusjonsplass 78,6 27,6 Prosent dekningsgrad (hj.tj. + institusj.tj.) totalt 67 år + 24,6 21,5 Brutto driftsutgifter til eldreomsorg per innbygger 67 år Brutto driftsutgifter til hjemmetjenester per 1000 innbygger 67 år Brutto driftsutgifter til institusjonsplasser per 1000 innbygger 67 år Årsverk brukerrettet tjeneste til eldreomsorg totalt per 1000 innbygger 67 år Gjennomsnittlig ant. timer med hjemmetjenester per uke per eldre mottaker 2,27 7,3 Andel av brutto driftsutgifter i pleie og omsorg som går til 67 år + 54,4 63,5 Prosent av brutto driftsutgifter til institusjonsplasser 87 % 45 % I SINTEFs rapport grupperes alle landets kommuner i forhold til hvor mye ressurser kommunen bruker på omsorgstjenester til eldre og i forhold til hvordan ressursene er fordelt på hjemmetjenester og institusjonstjenester. Alta er plassert i en gruppe som kjennetegnes av å ha høy dekning av institusjonstjenester og lav dekning eller nivå på hjemmetjenester. Indikatorene som er gjengitt i tabellen over viser altså at Alta bruker relativt mer på institusjonstjenestene til eldre tjenestemottakere enn det Stjørdal gjør, regnet per innbygger over 67 år, men at Stjørdal bruker mer av ressursene på hjemmetjenester. Sammenlignet med Stjørdal er det altså i forhold til prioriteringen mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester at Alta har et potensial for endring og for eventuell ressurssparing. Det er imidlertid viktig å se dette i sammenheng med at tjenestene totalt sett bruker mer ressurser per innbygger enn det Stjørdal og andre hjemmetjenesteorienterte kommuner gjør. Alta har tidligere hatt en gjennomgang av ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene, rapport fra denne gjennomgangen viser det samme som SINTEFs rapport.2 I konklusjonen sier denne rapporten om prioritering og omsorgspolitikk (s. 8): "Det er svake samspillseffekter mellom hjemmetjenesten og botilbudene. Dette skyldes svak differensiering mellom boligpolitikk og pleie- og omsorgspolitikk. Botilbudene har i ganske stor grad blitt benyttet som et sted å flytte til, selv om behovet for tjenester har vært begrenset. Det tilbys altså heldøgns omsorg (HDO) eller kommunalt eid/disponert bolig til personer som ikke har dette behovet. Når boligene er opptatt oppstår en uønsket situasjon når brukere som faktisk har behov for HDO ikke får dette tilbudet. Løsningen for disse blir ofte sykehjemsplass." Konkret om sykehjem sier rapporten (s. 10): "Sykehjem brukerne har bare delvis adekvate kjennetegn til å være på øverste trinn i trappen. Kapasiteten utnyttes altså ikke effektivt nok. Den økonomiske konsekvensen av de valg som er gjort er beregnet til 7,4 mill. kr." 2 Drifts- og ressursanalysefor pleie- og omsorgssektoren.rapport Rune Devold AS Side 190

191 RO har ikke grunnlag for å gå god for Devolds beregning her, men støtter hovedkonklusjonen som et generelt inntrykk, nemlig at Alta har valgt en modell for sine prioriteringer innenfor sektoren med hovedvekt på sykehjemsløsninger og at dette er spesielt ressurskrevende. Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren KS FoU har i 2010 bedt forskningsmiljøer konkurrere om et oppdrag knyttet til å si noe om hvordan kommunene har satt sammen sine tjenester og hvordan denne sammensetningen eventuelt påvirker ressursbehovet og ressursbruken. Oppdraget gikk til Telemarksforskning3 som kom med sin rapport nå i februar RO tar med noen konklusjoner fra denne rapporten fordi det er det siste som er gjort innenfor forskning på dette og fordi den sier noe om hvor viktig det er for en kommune å være bevisst på hvordan tjenestene bygges opp, hvordan man prioriterer tjenesteområdene og hvordan forskjellig prioritering resulterer i forskjeller i ressursbruk. En av konklusjonene i rapporten er at kommunens økonomiske frihet er den faktoren som i størst grad sier noe om den sannsynlige ressursbruken: "Kommunens korrigerte frie inntekter har positiv effekt på tjenesteomfanget og synes å være den enkeltfaktoren som har størst betydning for forskjellene i dekningsgrad mellom kommuner. Dette er ikke noe nytt, verken i forbindelse med pleie- og omsorgssektoren eller i forbindelse med andre typer kommunale tjenester. Sannsynligvis er inntektsulikhetene den viktigste kilden til de ubalanser man observerer på kommuneområdet." Dette betyr at man kan forvente at Alta, som er en kommune med relativt høye frie inntekter4skal bruke relativt mye ressurser også på sine pleie- og omsorgstjenester. En annen konklusjon fra denne rapporten er at det er mulig for kommunene å utnytte stordriftsfordeler gjennom å satse spesielt på en type tjenester: "Vår tilnærming innebærer derfor at vi studerer variasjon i kostnader og størrelse mellom kommuner, og dersom vi finner ikke-utnyttede stordriftsfordeler for tjeneste X, så følger det av at hovedtyngden av de små kommunene har høyere kostnader per produsert X enn store kommuner. For institusjonstjenestene innebærer det en forutsetning om at de store kommunene faktisk utnytter stordriftsmulighetene. En stor kommune med behov for 1000 institusjonsplasser vil ikke ha utnyttet stordriftsfordelene dersom de bygger mange små institusjoner som tilsvarer størrelsen av en institusjon i en kommune med et behov for 10 plasser. I den grad det finnes kommuner som ikke utnytter eventuelle stordriftsfordeler i institusjonstilbudet, så vil det innebære at vi undervurderer stordriftsfordelene i våre beregninger. Vifinner store ikke-utnyttede stordriftsfordeler for alle de fire eldreomsorgstjenestene, eller det som kalles produktspesifikke stordriftsfordeler." 3 Hjelmbrekke, Sigbjørn, Løyland, Knut og Møller, Geir: "Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren" Rapport nr Telemarksforskning Alta tilhører kommunegruppe 12 i statistikkene fra SSB, gruppen defineres slik: "Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter". 6 Side 191

192 Her ser vi altså også at forskerne mener at det å utnytte stordriftsfordeler som ligger i at store kommuner kan satse spesielt innenfor et område, forutsetter at kommunen ikke har delt opp vedkommende tjeneste slik at man likevel har mange små enheter. For Alta er dette grunn til å merke seg spesielt fordi kommunen på den ene siden har satset på særskilt på insiiiusjonstjenesiene og dermed skuiie dra nytte av stordriftsfordeier, men samtidig har delt opp tjenesten i mange små institusjoner som gjør at effekten av stordrift likevel ikke er til stede. Rapporten kommer også inn på forskjellen mellom de kommunene som har satset på stordrift innenfor institusjonstjenestene og de som har satset på heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Her sies det at det er mer ressurseffektivt å satse på bemannede omsorgsboliger enn på institusjonstjenester. På den annen side mener Telemarksforskning at grunnen til at boligalternativet er mest ressurseffektivt, kan ligge i lavere bemanning. "Men målt i kroner er det imidlertid fortsatt slik at heldøgnsbemannede omsorgsboliger har lavest kostnader. Det er også relativt billigere å drive omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. På bakgrunn av erfaringer i de seks casekommunene mener vi dette, i hvert fall delvis, kan forklares med at det settes inn mindre ressurser der. Når vi samtidig finner eksempler på at beboerne ikke skiller seg fra beboere på institusjon, kan de lave kostnadene i praksis bety at man tilbyr dårligere kvalitet på omsorgstjenestene. Flytter alle personer i gjennomsnittskommunen som mottar tjenester i omsorgsboliger med heldøgnsbemanning til langtidsopphold i institusjon, og vise versa, finner vi at kostnadsfordelen er klart størst ved overflytting fra langtidsopphold til heldøgnsbemannede omsorgsboliger." Her bemerker RO at ressursbruken i bemannede omsorgsboliger nettopp skal gjenspeile brukernes samlede assistanse- og omsorgsbehov. Det betyr at det alltid skal være tilstrekkelig bemanning i boligene fordi personalstyrken til enhver tid skal kunne justeres opp og ned i forhold til de vedtakene brukerne i boligene har. Det er også tenkelig å oppnå denne effekten på et sykehjem, det fordrer at man begynner å gjøre tjenestebeskrivende enkeltvedtak også for beboere på langtidsopphold i sykehjem. Dette er det ikke noe til hinder for å gjøre med dagens lovverk, og det er mulig at ny helse- og omsorgslov vil kreve det. Til slutt i rekken av sitater fra denne ferske rapporten tar RO med et som viser at det er effektivt å satse på korttidsplasser når disse plassene virkelig opprettholdes som korttidsplasser: "Korttidsopphold i institusjon kan, dersom det organiseres på en god måte, bidra til å avlaste og "smøre" pleie- og omsorgssektoren. God kapasitet på korttidsopphold vil kunne gi gunstige kostnadsmessige effekter ved at kommunene dermed reduserer omfanget av institusjonsplasser og erstatter det med flere hjemmebaserte tjenester. Høy kommunal egenfinansieringsgrad og dyre plasser svekker imidlertid kommunenes incentiver til å bygge ut kapasiteten." 7 Side 192

193 Dette er viktig for Alta kommune som er i ferd med å gjøre det ene sykehjemmet til et rent korttidstilbud, noe det altså er tydelig forskningsmessig støtte for når det gjelder effektiv utnyttelse av ressursene. Det er el;efs friafige forskningsarbeider påvist hvordan effektiv bruk av korttidspiasser, både gjennom å ha mange slike tilgjengelig og fremfor alt gjennom økt sirkulasjon per korttidsseng, er viktig for en ressurseffektiv pleie- og omsorgstjeneste. Her vises til artikler publisert av H.K. Otterstad og H. Tønseth.5 Hovedpoenget til Otterstad og Tønseth er at det ikke er en sammenheng mellom det å ha relativt mange sykehjemsplasser og det å ha liten eller ingen kø til sykehjem. Om en kommune har tilstrekkelig med sykehjemsplasser mener forskerne må sees ut fra om det til enhver tid er en ledig plass når noen trenger den. Det som er viktig da er at det er tilstrekkelig antall korttidsplasser og et det er høy sirkulasjon i disse. Men en slik sirkulasjon har som hovedforutsetning en mer omfattende og intensiv bruk av hjemmebaserte tjenester og et større innslag av kommunale boliger med mulighet for heldøgns pleie og omsorg. Struktur og sammensetning av pleie- og omsorgstjenestene RO har vist hvordan erfaring og forskning viser at det er en tydelig sammenheng mellom den strukturen en kommune velger å ha på sine pleie- og omsorgstjenester og ressursbruken i tjenestene. Alta er i ferd med å bygge opp en tjeneste med stor kapasitet innenfor korttidsplasser, dette er en strategi RO mener er rett. Det kan være interessant i denne sammenhengen å anføre at Otterstad og Tønseth mener at myndighetene burde komme med en anbefaling i forhold til antallet utskrivninger fra korttidsplasser i året. De mener at en balansert pleie- og omsorgstjeneste forutsetter 35 utskrivninger per 100 innbygger 80 år+ i året. Siden Alta i dag har ca innbyggere over 80 år, betyr det at Alta bør ha (5*35) 175 utskrivninger i året fra sine korttidsplasser. Dersom gjennomsnittlig liggetid per korttidsplass er 30, (gjennomsnittlig liggetid var 28 dg i landets korttidsplasser i 2005 i følge Otterstad og Tønseth), betyr det at Alta trenger 14 korttidsplasser i dag og 16 i Dette forutsetter at alle korttidsplassene hele tiden opprettholdes som korttidsplasser og med gjennomsnittlig liggetid på mindre enn 30 døgn. Dersom alle plassene som i dag er på Helsesenteret driftes som korttidsplasser, vil det altså være mer enn tilstrekkelig for årene framover. Dette vil også åpne for at det er plassene på Helsesenteret som etter hvert blir "spesialiserte sykehjemsplasser" slik samhandlingsreformen omtaler det. Det vil si plasser til rehabilitering og palliasjon7 i tillegg til kurativ behandling. FoU-rapporten fra Telemarksforskning (fotnote 3) viser altså at det er ressursmessig fornuftig å samle innsatsen om noen få tjenesteområder og at det gir effektiv drift. Alta har samlet innsatsen omkring institusjonstjenester, men har samtidig spredt denne tjenesten på Otterstad H.K. og Tønseth H. (2007): Store forskjeller i sykehjemsdrift og tilgjengelighet, Aldring og eldre nr NOVA, Oslo Otterstad H. K. og Tønseth H. (2009): Eldreomsorgen i krise. Hva er problemet, hvor er løsningene?, Aldring og eldre nr. 3-4, NOVA, Oslo Presentasjon HUHS-møte , Per Prebensen. 7 Palliasjon forstås her som lindrende behandling/smertebehandling for pasienter med kort forventet levetid og hvor kurativ behandling er avsluttet. 8 Side 193

194 6 forskjellige sykehjem. Dermed oppnås ikke den stordriftsfordelen som det er potensiale for. Tallene viser da også, som kommunen selv er klar over, at pleie- og omsorgstjenestene er dyre og at sykehjemstjenestene i seg selv også er dyre. Dersom det er effektiv ressursutnyttelse som er målet, ville det vært rett å samle institusjonstjenestene langt sterkere enn det gjøres i dag. Dessuten ville det være ressursmessig mer fordelaktig å samie tjenestene om hjemmetjenester gitt i omsorgsbolig med personale. Pleiefaktor I sin bestilling av rådgiverbistand sier lederen for helse- og sosialsektoren (heretter kalt leder h/s): "Vi vet av IPLOS og KOSTRA-analyser at vi har forholdsvis kostbar sykehjemsdrift. Vi vet også at vi har relativt høy pleiefaktor. Mye av dette er begrunnet i bygninger og strukturer." Bestillingen fra kommunen viser også til at politikerne har ønsket en gjennomgang av pleiefaktor for sykehjemmene i Alta. Det ligger ikke noe formelt krav om innsparinger i dette, men RO har valgt å tolke bestillingen som at gjennomgangen skal avklare hvorvidt det er noe ved pleiefaktor og bemanning som gir åpning for bedre ressursutnyttelse. I alle fall er begrepet "pleiefaktor" sentralt for den gjennomgangen som RO har gjort og som denne rapporten dokumenterer. I en rapport8 etter en forvaltningsrevisjon definerer kommunerevisjonen i Oslo begrepet slik: "Pleiefaktor er en måleenhet for forholdet mellom registrerte årsverk til pleie og beboerne på institusjon. Det finnes ikke standard for pleiefaktor i sykehjem, verken i lov eller forskrift. 1følge en rapport fra Helsetilsynet i 2000, refereres det til en allment brukt norm på ca. 0,70. Pleiefaktor er imidlertid bare en parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasientantall og kvalitet, og må brukes som sådan." Pleiefaktor er altså et tall som angir forholdet mellom antallet registrerte årsverk i pleien og antall beboere eller pasienter. Dersom det er 20 årsverk i en institusjon som har 20 pasienter er pleiefaktoren 1.0, dersom det er 18 årsverk i den samme institusjonen, er pleiefaktoren 0,9. Fagorganiserte har jobbet for at det skal fastsettes en statlig norm for pleiefaktor i sykehjem uten å nå igjennom. RO registrerer at det er stor forskjell mellom sykehjem i Norge når det gjelder dette og har skrevet om det i mange rapporter. I en rapport til Grimstad9 har RO for eksempel sagt dette om pleiefaktor i sykehjem: "lnstitusjonstjenestene er som RO har påpekt i KOSTRA-gjennomgangen og som støttes av Agenda, dyre i drift i Grimstad. Etter hva RO kan se har tjenestene en pleiefaktor på ca. 0,8 0,9 noe som er omtrent på linje med registrerte gjennomsnittstall for sykehjem i Norge." 8 Kvalitet i sykehjem. Langerud sykehjem. Oslo kommune, kommunerevisjonen. Rapport 8/2005 Lokalisert på: onen.oslo.kommune.no/getft le.php/kommunerevisjonen/internett/dokumenter/doku ment/forvxrevxrapp/rapport%20nr%208.pdf 9Utredning av fremtidens pleie og omsorgstjenester i Grimstad med forslag til tiltak. Rapport fra RO (2009). Lokalisert på: iles/8305/utredning%20av%20framtidens%20pleie- %20og%2Oomsorgstjenester%20i%20Grimstad.pdf 9 Side 194

195 På den ene siden finnes det altså ikke noen "norm" for pleiefaktor, på den annen side finnes det registrerte tall for pleiefaktor slik at det er mulig å si noe om et "gjennomsnitt". For å gi et bilde av hvordan det er ellers i landet, har RO her altså gjengitt tall for pleiefaktor fra forskjellige kilder. Her tas også med tall fra en forskningsrapport1 RO og Sintef Helsetjenesteforskning utarbeidt på btiiiirg fra norsk Sykepieieforbund, Fagforbundet og Den norske Lægeforening i Om pleiebemanning konkluderer forskerne bak rapporten slik: Det er stor spredning i antall pleieårsverk per døgnplass i avdelingene. Laveste antall årsverk per døgnplass er 0,62 mens høyeste er 0,90. Gjennomsnittet er 0,79 pleieårsverk per døgnplass. RO har registrert produksjonsdata for sykehjem vi har vært inne i den senere tid gjennom å samle inn data i en ressursrapport for å kunne sammenligne ressursbruk i sykehjem med grunnlagsdata som er kvalitetssikret. Dette kommer RO tilbake til senere i denne rapporten. Her gjengis en beregning av pleiefaktor i sykehjemmene i Alta med ressursrapporten fra kommunen som grunnlag. Betania (samlet for Furuly og Bossekop): 1,1 Kåfjord 1,1 Ekornsvingen 1,2 Elvebakken 1,1 Helsesenteret 1,0 For de andre sykehjemmene RO har registrert ressursbruk på og sammenligner Alta med, varierer pleiefaktoren fra 0,9 til 1,0. RO mener på bakgrunn av dette å kunne fastslå at pleiefaktoren for sykehjemmene i Alta ligger over det som er gjennomsnittet for norske sykehjem, at det er vanlig å drifte sykehjem med en pleiefaktor på 0,7 0,9 og at pleiefaktoren også på sykehjemmene i Alta varierer. At kommunen har en høy pleiefaktor har kommunen som sagt allerede slått fast gjennom egne vurderinger. Med 134 sykehjemsplasser vil altså en gjennomsnittlig reduksjon i pleiefaktor med 0,1 bety færre hele stillinger. I sitatet ovenfor fra revisjonsrapporten fra Oslo kommune (henvisning: fotnote nr. 8) sies det at pleiefaktor er en "parameter som kan indikere en sammenheng mellom pasienttall og kvalitet". At det faktisk kan påvises en slik sammenheng, var også grunnlaget for den tidligere siterte rapporten fra Sintef Helsetjenesteforskning, se fotnote nr. 10. Oppdragsgiverne antok i utgangspunktet at det ville være mulig å dokumentere en sammenheng mellom kvalitet og bemanning i sykehjem. Forskerne valgte å måle kvalitet i denne sammenhengen som den kvaliteten som rapporteres av de ansatte på et sett med kvalitetsindikatorer. Konklusjonen om dette gir imidlertid grunn til forundring, i det ingen slik sammenheng kunne påvises. Rapporten konkluderer slik om dette: For ukedagene ellers, og for kveld/natt, er det ingen sammenhenger mellom faktisk bemanning og de ansattes vurderinger av bemanningssituasjonen. Det er en klar 1 Paulsen B, Harsvik T, Halvorsen T og Nygård L: Bemanning og tjenestetilbud i sykehjem. Rapport Sintef, Helsetjenesteforskning, Trondheim september Side 195

196 bivariat sammenheng mellom den subjektive vurderingen av bemanningssituasjonen og samtlige kvalitetsmål: ved avdelinger der de ansatte generelt opplever at bemanningen er tilstrekkelig skåres tilbudet til beboerne høyt på alle kvalitetsmål. Vi fant ingen tilsvarende bivariate sammenhenger mellom faktisk pleiebemanning og mål på Dette stemmer godt overens med det RO har erfart gjennom mange år; gitt at pleiefaktoren ligger rundt gjennomsnittstallet (ca. 0,8), viser ikke målinger av pasienttilfredshet noen forskjeller som tyder på at det er entydig sammenheng mellom opplevd kvalitet og pleiefaktor. Konkret betyr dette at sykehjem i Norge driftes med like god kvalitet uavhengig av om pleiefaktoren er 0,9 eller 1,2. Det er imidlertid viktig for RO i denne sammenhengen å understreke at det ikke er noen enkle løsninger på dette som for eksempel at det skulle være mulig i løpet av kort tid å spare ressurser ved å "gå ned på pleiefaktoren". Det er lite meningsfylt å vedta en bestemt pleiefaktor uten å se den i sammenheng med en rekke andre faktorer. Innledningsvis i denne rapporten har RO prøvd å sette bemanning på sykehjem inn i en generell sammenheng med helse- og omsorgstjenestene i Alta. Dette for å illustrere at "bemanningsfaktor" er en indikator som sier noe om de valgene som er gjort i oppbyggingen av tjenestene med henblikk på total ressursbruk, struktur og prioritering av tjenesteområder. Sammenlignende kartlegging av ressursbruk RO har i 20 år gjort sammenlignende analyser av organisering, tjenesteutøvelse og ressursbruk i kommunenes pleie- og omsorgstjenester. Gjennom mange slike oppdrag har RO erfart at det er vanskelig å finne tall for ressursbruk som er direkte sammenlignbare. Etter hvert har KOSTRA-tallene blitt kvalitetssikret slik at de i større grad kan brukes til sammenligning. Men fremdeles er det slik at kommuner rapporterer forskjellig når det gjelder å plassere utgifter. KOSTRA-tallene er også aggregerte tall på kommunenivå og man må gå inn på avdelingsnivå for å kunne sammenligne sykehjem med hverandre. På grunn av denne erfaringen har RO utarbeidet et rapporteringsskjema som danner grunnlag for sammenlignende økonomianalyser av sykehjem. I tillegg til sykehjemmene i Alta har RO så langt tall fra 6 andre sykehjem som kan brukes i denne sammenhengen. Alta har svart på det samme skjemaet som de andre sykehjemmene slik at RO har samme grunnlag for alle sykehjemmene som sammenlignes. Sammenligningene gjøres i hovedsak gjennom kroner per døgnplass (per bruker). I noen tilfeller gjennom prosentandeler. Her forklares hvordan de enkelte tallene som brukes i tabellen senere i dokumentet framkommer og hvordan tallene henger sammen. 11 Side 196

197 Antall plasser (døgnplasser): en døgnplass er en døgnplass uavhengig av om den brukes til korttids- eller langtidsopphold en dagplass eller en nattplass anses som en halv døgnplass en ser bort fra cfrådtid i forbindeise med ut- og innskriving hvis det har vært ledige plasser over en periode, må en skjønnsmessig redusere antall plasser og beskrive tallstørrelsene i rapporten (for oppdragskommunen) hvis det har vært overbelegg i en periode, må en skjønnsmessig øke antall plasser og beskrive tallstørrelsene i rapporten (for oppdragskommunen) Direkte brukerrettet innsats: brutto lønnsutgifter: I brutto lønnsutgifter er syke- og svangerskapstilskudd fra NAV ikke trukket fra som inntekt. Brutto lønn brukerrettet innsats: Brutto lønnsutgifter = Brutto lønnsutgifter per plass Antall døgnplasser Vask av tøy: Lønnsutg. vask av tøy + driftsutg. vask av tøv = Vask av tøy: kostnader per plass Antall døgnplasser Matutgifter: Mat (lønn) + mat (driftsutgifter) = Mat: kostnader per plass Antall døgnplasser Medisinsk forbruksmateriell: Med. forbruksmateriell = Med. forbr.materiell per plass Antall døgnplasser Andre driftsutgifter: I tallgrunnlaget defineres "andre driftsutgifter" som følgende: it og telefoni møbler tekniske hjelpemidler/senger laboratoriekostnader porto og kontorrekvisita løsøre "diverse til leders disposisjon" Summen av disse postene blir "andre driftsutgifter". Det blir viktig å kontrollere at utgifter som ikke skal inngå holdes utenfor (se tallgrunnlaget som definerer hva som skal holdes utenfor). Andre driftsutgifter = Andre driftsutgifter per plass Antall døgnplasser 12 Side 197

198 Brukerrettet innsats i prosent av tota len: Brukerrettet innsats brutto lønnsutgifter + Vask av tøy (både lønn og drift) Mat (både lønn og drift) Medisinsk forbruksmateriell + Andre driftsutgifter = Totale utgifter Viktig å understreke at totale utgifter i dette regnestykket ikke er totale utgifter for kommunen. For eksempel tar vi ikke med energikostnader. Brukerrettet innsats i prosent: 100 X Brukerrettet brutto lønn = Prosent br.rettet innsats Totale utgifter Brukerrettet innsats kan sies å være virksomhetens primære funksjon, mens øvrige funksjoner (tøy, forbruksmateriell osv.) kan anses mer som sekundære funksjoner. Ut fra denne synsvinkel kan det anses som et mål å bruke en størst mulig del av samlede utgifter til direkte brukerrettet innsats. Overtid: Overtid i kroner = Overtid i kroner per plass Antall døgnplasser En planlagt virksomhet skal i svært sjeldne tilfeller måtte leie inn vikarer som krever overtid. Overtid skal kun være nødvendig i ekstraordinære situasjoner der det viser seg at inngåtte avtaler må gjøres om i siste liten. Overtid bør alltid være avtalt med nærmeste overordnet. Variabel lønn: Søn- og helligdagstillegg Ekstrahjelp Overtid + Vikarer ved svangerskap og sykefravær + Andre vikarinnleie og ferievikarer Uniformsgodtgjørelse Kurs/konferanser pleiepersonell (lønn når de er på kurs) = Variabel lønn samlet Variabel lønn i prosent av samlet, brutto lønnsutgifter brukerrettet innsats. Variabel lønn i % av brutto lønn: 100 X Variabel lønn samlet = Variabel lønn i % Samlet brutto lønn brukerrettet innsats Noe variabel lønn må en ha jamfør ferievikarer, vikarer ved sykefravær eller obligatorisk tillegg for arbeid i helg. Likevel er det et tegn på god styring at variabel lønn utgjør en mindre 13 Side 198

199 prosentandel av samlede lønnsutgifter. God styring på variabel lønn er preget av forhandlinger og diskusjoner for å iaktta følgende: en søker å greie seg med mindre timer for vikaren enn for den faste vakten cøkc,r å h.,nytte "billigere" vikerer enn den faste vakten avspasering gjøres avtalt slik at en unngår å måtte leie vikar for avspaseringen vikarer som ikke genererer overtid leies inn kontinuerlig vurdering av om mertid skal føres som timer eller som avspasering en viss prioritering av innleie av vikarer for vikarene for å bygge opp realkompetanse og tilhørighet blant vikarene Et regnskapsmessig tegn på god styring er at prosentandelen variabel lønn er liten. En god indikasjon på styring er at en har etablert et system, en forståelse, av mål og kjøreregler for denne typen diskusjon og forhandlinger som oppleves planlagt og rettferdighet. Et alternativ til styring er at ansatte selv styrer dette, uten enighet om mål og kjøreregler. Hypotesen er at det er ved denne typen virksomheter at vikarsystemet oppleves urettferdig. Sammenligningen nedenfor er i to tabeller, den første er en tabell over de sykehjemmene RO har i databasen fra tidligere, den andre tabellen er en sammenstilling av tallene fra sykehjemmene i Alta. I den første tabellen identifiseres ikke sykehjemmene med kommunenavn, men som A kommune, B kommune og C kommune. For A kommune har altså RO tall fra tre sykehjem, for B kommune to og i C kommune finns bare ett sykehjem. I den andre tabellen er tallene for de private sykehjemmene Furuly og Bossekop slått sammen og rapporteres under ett som "Betania". A komm. 1 A komm. 2 A komm. 3 B komm. 1 B komm. 2 C komm. Antall plasser Sirkulasjonsfaktor Gjennomsnittlig IPLOS-skår 3,9 3,3 4,1 Sykefravær 13,7 5,7 8,4 10,6 16,4 10,1 Lønnsutgifter pr. plass/år brukerrettet Kostnader matproduksjon pr. plass/år Kostnader medisinsk forbruksmateriell pr. pliår Direkte brukerrettet innsats i % av totalen ,6 88,5 85,7 77,1 80,5 89,8 Overtid pr. plass/år Variabel lønn i % av total 18,5 13,6 13,4 33,7 46,6 14 Side 199

200 Kåfjord Ekornsvingen Elvebakken Helsesenter Betania Antall plasser Sirkulasjonsfaktor 1,5 1,69 1,6 5,1 Gjennomsnittlig IPLOS-skår 3,3 3,9 3,8 3,0 3,8 Sykefravær 10,8 13,4 11,5 14,1 11,3 Lønnsutgifiter pr. plass/år brukerrettet Kostnader matproduksjon pr. plass/år Kostnader medisinsk forbruksmateriell pr. pl./år Direkte brukerrettet innsats i % av totalen ,9 88,7 87,1 89,4 90,2 Overtid pr. plass/år Variabel lønn i % av total 15,5 20,5 18,6 22,8 20,4 RO har i denne sammenstillingen ikke tatt med alle de forskjellige elementene som ligger i utgifter per plass. Totalen er likevel relativt til å stole på. For noen elementer har kommunene stipulert tall fordi de i regnskapet framstår som samlede tall for sykehjemsdriften i kommunen, for eksempel for vask av tøy og for andre driftsutgifter. Tallene gir altså et noenlunde riktig bilde av kostnadene og kan brukes for å vurdere tjenestene i kommunene opp mot hverandre. Tallene i tabellene bekrefter det som Alta kommune framholdt i bestillingen av oppdraget; nemlig at kommunen har en relativt kostbar sykehjemstjeneste, og at de høye kostnadene er knyttet til høye personalkostnader/lønnsutgifter. Videre viser tabellen at kostnadene varierer også innenfor Alta kommune selv. Det ligger ikke inne som et element i denne analysen å vurdere privat sykehjemsdrift opp mot den kommunale, tabellen viser jo også at driften er noenlunde sammenlignbar for alle sykehjemmene i kommunen. Det må også anmerkes at Ekornsvingen ser ut til å ha ekstra høye utgifter, noe av dette kan forklares med at sykehjemmet har ansvaret for drift av trygghetsalarm, ekstra bemanning for dette er av kommunen oppgitt til å utgjøre 33% stilling, det vil si ca kr per år og kr per plass per år. Kåfjord og Ekornsvingen har høye tall for overtid, noe som opplagt er med på å forklare at de ligger høyt i lønnsutgifter per plass. Jevnt over ligger sykehjemmene i Alta høyt på utgifter til variabel lønn i prosent av totale utgifter til lønn, dette er også noe som kan forklare høye totale utgifter. Mens utgiftene til lønn for de sykehjemmene RO har tall for i den første tabellen ligger mellom 528 tusen kroner og 633 tusen kroner, ligger de samme tallene i Alta mellom 655 og 755 tusen kroner per plass per år. Grovt regnet kan det se ut som at en sykehjemsplass i Alta koster rundt kr mer per plass i året i lønnsutgifter enn det gjør i de andre kommunene. 15 Side 200

201 Organisering og struktur Dette kapitlet i rapporten bygger på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig for RO for å beskrive tjenestene samt på et intervjuprogram hvor RO møtte representanter for administrasjonen og for ntte på sykphjpmmpne. Den strategiske ledelsen av helse- og omsorgssektoren er plassert på helsesenteret og dermed vekk fra resten av kommunens toppledelse. Dette begrunnes med at det er på helsesenteret fagfolkene er samlet og at det er viktig at ledelsen har tett kontakt med fagmiljøet. På den annen side er det flere som er kritiske til dette fordi man mener det er viktig at ledelsen av sektoren er representert daglig med resten av kommunens strategiske ledelse og at sektoren får større og større betydning noe som må gjenspeiles i toppledelsen. Alta kommune har bevisst satset på å bygge ut og kvalitetssikre sykehjemsplassene sine. Rundt århundreskiftet ble det tatt et løft for å pusse opp plassene og for å sikre enkeltrom til alle. Videre valgte Alta å satse på sykehjemsplassene for å dra nytte av statlig tilskudd som ble gitt til dette formålet. Kommunen valgte å opprettholde mange små enheter selv om man var klar over at dette ville bety å se bort fra stordriftsfordeler man kunne oppnå gjennom en sentralisering. Som tidligere påpekt i rapporten har kommunen selv i dokumenter vist at det er kostbart å drifte så mange institusjonsplasser og at det er ekstra kostbart å drifte disse institusjonsplassene i mange små enheter. Slik RO forstår det, er det enighet i kommunen om at institusjonsdriften også framover skal ha flere enheter. Ved den store satsningen på oppgradering av sykehjemsplassene ble det etter råd fra ekstern rådgiver besluttet at drifta skulle bygges opp rundt grupper på 8 pasienter. Dette gjenspeiler seg også i dag, på helsesenteret består gruppene av en på 8 og en på 13. RO oppfatter generelt at gruppene er svært autonome og at det i liten grad er samarbeid om å utnytte personalet på tvers av gruppene bortsett fra på natt. Det er stor grad av automatikk i å leie inn vikar dersom noen er borte, det er i liten grad kultur for å la være å leie inn for å spare ressurser (noe som ellers er vanlig på sykehjem RO ellers kjenner). Det er heller ikke vanlig at avdelinger "hjelper hverandre" når noen har litt "slakke" og andre har stort arbeidspress. Alta kommune har en målsetting om at plassene på helsesenteret etter hvert skal bli korttidsplasser. Denne prosessen er kommet godt i gang og det oppgis at man allerede skriver ut pasienter til eget hjem i større grad. Så langt er gruppa med 8 plasser i praksis korttidsplasser sammen med 2 av 13-gruppa. Sykehjemmet opplever at denne omleggingen stiller nye og skjerpede krav til dokumentasjon og administrasjon. I budsjettkommentarene for 2011 sier leder h/s at det vil være mest økonomisk å legge ned en hel institusjon dersom man skal redusere på antallet sykehjemsplasser. Videre sies det at en slik reduksjon vil ha som sannsynlige konsekvenser lengre ventetid på institusjonsplasser, økt trykk på hjemmetjenesten, dagbøter i forhold til ferdigbehandlede pasienter, redusert samla kvalitet i tillegg til at det vil være i strid med den demografiske utviklingen. Som konkret eksempel bruker budsjettkommentarene mulig nedlegging av Ekornsvingen som beregnes å ha en gevinst på 5 mill. kr, når det er brukt 4 5 mill. kr på å styrke hjemmetjenesten. (RO mener at denne rekka med konsekvenser er noe upresis, kommuner 16 Side 201

202 klarer seg svært godt med langt færre sykehjemsplasser enn det Alta har, for eksempel Stjørdal, så det er ikke noe som tilsier at ikke Alta skal klare seg med langt færre sykehjemsplasser enn det kommunen har i dag. Det gjelder selv med øket antall eldre.) Aita har en egen vikartjeneste, i følge oppiysninger som gis i intervjuene koster det institusjonene 3000 kr per vakt å leie vikarene herfra. Noen sier at det fører til merarbeid å bruke vikartjenesten og at det er vanskelig å få sykepleiere til å ta vakter på kveld og helg. Det oppleves også ofte at vikartjenesten er booket fullt ut når man har behov for ekstravakt. Flere påpeker at det er mange vakante helgestillinger og at det er vanskelig å få besatt de små stillingene som bare har helgetjeneste. Det er vanlig å dekke inn disse gjennom tremåneders kontrakter. Sykehjemmene har felles ordning med tilsynsleger, flere mener at det er for lite legetilsyn. (Her må RO påpeke at Alta i følge KOSTRA-tall har en høy dekning av legetjenester og langt mer enn det de fleste andre kommuner har.) Flere sier at det blir mye behov for vikarer fordi det er mange prosjekter ansatte deltar i. Det oppgis at det ikke er fastlagt hva kommunen skal gjøre med behovet for lindrende enhet eller avdeling; skal behovet for denne tjenesten dekkes gjennom at det opprettes en avdeling for dette, eller skal flere avdelinger tilby tjenesten. Dette henger også sammen med at man mener at kommunen i større grad burde spesialisere institusjonene i større grad slik at ikke "alle skal gjøre alt". For å effektivisere og spare ressurser er det skjært ned på vaktlengder noe som har ført til at det har blitt en skeivfordeling av ubekvemme vakter, når det diskuteres å innføre ny turnus fører kortvakter til at det blir en vakt mer i turnus og at det forsvinner en langhelg. Til tider har det vært svært stort sykefravær, spesielt var det stort i desember hvor det er eksempel på at avdelinger hadde et sykefravær på %. Leder h/s presenterte i HUHS-møte resultater fra en arbeidsgruppe i forbindelse med kommunedelplan for helse og sosial, sentrale elementer i forhold til kommunens strategiske valg. Her kom han inn på et regneeksempel for å synliggjøre hva nattjenestene koster kommunen med så mange små institusjoner. RO gjengir her dette eksemplet fra leder h/s sin presentasjon. 17 Side 202

203 ratt.vakt - et regneeksemoe = s._ = 1 = 1 rissii s Gruppestørrelse, bemanningsplan og pleiefaktor Som RO har vist tidligere, er sykehjemmene fysisk bygd opp rundt pasientgrupper på 8. Dette er bestemmende for bemanningsplanene og dermed for pleiefaktorene. I følge bemanningsplanene skal det være tre pleiere på dagvakt og to på kveldsvakt og ca. en på nattevakt (nattevaktturnus sees i større grad på tvers av gruppene, og av leder h/s sitt framlegg på HUHS-møte som er gjengitt i et bilde i forrige avsnitt, framgår det at det gjennomsnittlig er en nattevakt per 9,6 pasient). For å synliggjøre hva gruppestørrelsen betyr for bemanningen, tar RO her som eksempel gjennomgangen av bemanning på Langerud sykehjem i Oslo i revisjonsrapporten det er vist til tidligere, se fotnote nr. 8. På langtidsavdelingene bor det 100 pasienter fordelt på 5 like store avdelinger. En slik avdeling er i følge rapporten bemannet med 4 hjelpepleiere, 1 sykepleier og 1 aktivitør (3- timers vakt). I tillegg er det en praktikant fra kjøkken. Dette gir altså 6 pleiere på dag, eller 3 pleiere per 10 pasienter. På kveld er det 3 pleiere på hele avdelingen, på natt en pleier på hver avdeling og en sykepleier med ansvar for alle 5 avdelingene. Dette gir en pleiefaktor på 0,64. På sykehjemmet i kommune C i sammenligningstabellen side 9 i denne rapporten er det 9 pleiere på 27 pasienter på dagtid, eller 3 pleiere per 9 pasienter. Dette gir en pleiefaktor på 0,9. Som tidligere vist, sier revisjonen i Oslo at det ikke finns noen nasjonal standard for pleiefaktor eller standard for bemanning. Eksemplene viser at pleiefaktor henger nøye sammen med gruppestørrelse og at dersom man skal redusere pleiefaktor vesentlig, må man øke gruppestørrelsen. Det igjen forutsetter at sykehjemmene er innrettet slik rent bygningsmessig at det er praktisk mulig med større grupper. 18 Side 203

204 Ellers er det selvsagt tenkelig at det er mulig å redusere pleiefaktoren noe gjennom at personale går mer på tvers av gruppene slik at gruppene i følge plan skal dele på noen av personalet. Dette er etter ROs erfaring vanskelig å få til i praksis og det vil også forutsette at det er en fysisk nærhet meiiom gruppene siik at det er naturiig å gå i meilom. Det som bør være mulig er imidlertid å få til ordninger hvor personale kan gå mellom gruppene når det er noen borte i en gruppe for på den måten å få ned behovet for vikarinnleie eller overtid. Arbeidstid, stillingsstørrelse og turnus I følge den informasjon RO har, har alle sykehjemmene en turnus som går over 6 uker med fri fire helger. Dette er den mest vanlige måten å planlegge arbeidstid på i sykehjem i Norge. Det er i de siste årene gjort mange dokumenterte forsøk med andre, alternative måter å sette opp turnus på. Slike forsøk er i stor grad knyttet til å redusere den store bruken av små deltidsstillinger som anordnes for å fylle opp helger. Det har vært stor oppmerksomhet rundt disse spørsmålene, ikke minst fordi myndighetene har oppfordret kommunene til å redusere bruken av uønsket deltid. Her kan vises til rapporter o.k fra flere forskningsmiljøer bl.a.: Amble, Nina: Forsøk og erfaringer med arbeidstidsordninger som reduserer uønsket deltid i turnus en oppsummering. AFI-notat 4/08. Amble, Nina: Evaluering av 3-3 turnus. Harstad kommune. AFI-notat 2/08. Moland, Leif E.: Ønsket og uønsket deltid konsekvenser for arbeidstaker, arbeidsgiver og tjenestetilbud. Oslo: Fafo-rapport 2009:15. - Moland, Leif og Andersen, Rolf: Hva gjør norske kommuner med deltid? Oslo: Faforapport 2007:15. - Bråten, Mona og Nergaard, Kristine: Heltid en rett deltid en mulighet? Strategier for større stillinger innen privat tjenesteyting. Oslo: Fafo-rapport 2011:05. RO oppsummerer punktvis denne forskningen i forhold til det som er aktuelt i denne sammenhengen: Deltidsansatte som er misfornøyd med små stillinger, får et perifert forhold til arbeidsplassen og til kollegaer, det gjør at de er vanskeligere å lede. Enheter med mange ansatte i småstillinger har ekstra utfordringer i forhold til arbeidsmiljø og sykefravær, småstillinger er i seg selv en kostnadsdriver. Pleiefaktor er et mål på planlagt bemanning og regnes ut fra hele stillinger, når det deles opp i mange små stillinger utløser det større bruk av vikarvakter og arbeidstid til å administrere vikarbruken. Dette fører så til at den reelle pleiefaktoren øker uten at det synes i den daglige driften. I tillegg til at mange som ikke ønsker det jobber deltid, har mange fått gå i 80 % - stillinger ut fra eget ønske, noe som ytterligere øker behovet for deltidsstillinger. 19 Side 204

205 Et stort omfang av små stillinger skaper en ond sirkel i seg selv fordi små stillinger ikke lar seg slå sammen til fulle stillinger på grunn av "turnuskrasj". Turnuskrasj betyr at det ikke er mulig å slå sammen to eller flere småstillinger fordi arbeidstid da vil komme i konflikt med arbeidsmiljøloven. Den omfattende bruken av småstillinger skaper et A- og B-lag hvor A-laget er de som har fulle stillinger eller har fått delstillinger de har ønsket seg og som er avhengig av et 8-lag som tar de ubekvemme vaktene for dem. B-laget må jobbe hardt for å få nok vakter til å kunne leve av lønna si, det innebærer at de gjerne har flere arbeidsgivere og til sammen har arbeidsordninger som går langt ut over arbeidsmiljølovens bestemmelser. Å være avhengig av å "shoppe vakter" har over tid negative helsevirkninger. Det er ikke mulig å gjøre noe med problemet med mange småstillinger uten at A- laget er villige til å ta på seg mer helgearbeid. Dette kan ordnes gjennom alternative turnuser som forhandlingsturnus, 5/2 turnus eller tillempet 3 3 turnus. Det kan også ordnes gjennom at de ansatte jobber langvakter i helgene, det vil si 8 12 timer som gjør at man "gjør unna" to arbeidshelger i løpet av Det å jobbe aktivt med planlegging og innføring av ny turnus viser seg å ha en svært gunstig innvirkning på sykefraværet, for eksempel erfarte Harstad kommune at sykefraværet gikk ned med 10 % slik at det lå på 1% 7% i de sykehjemsenhetene som hadde 3-3 turnus da rapporten ble skrevet. Avslutning og tilråding Som sagt innledningsvis var bestillingen til RO fra Alta kommune å gå igjennom sykehjemmene med fokus på pleiefaktor. RO har etter samråd med bestiller (leder h/s, rådmann) sett på tjenesten også i et større perspektiv, det vil si, sett på organisering, struktur, strategi, deltidsproblematikk og turnusspørsmål. Dette er gjort for å sette "pleiefaktor" inn i en større sammenheng og vise hvordan "alt henger sammen med alt" innenfor dette feltet. RO ønsker ikke å komme med noen anbefalinger til Alta kommune i forhold til spørsmål vi i utgangspunktet ikke var bedt om å gi en vurdering av, men RO mener at en del områder henger så nøye sammen med "pleiefaktor" at det likevel er greit å ta det med som en del av konklusjonen på rapporten. RO mener at sykehjemstjenestene i Alta har et godt faglig nivå så langt vi har kunnet registrere det. Tjenestene har et høyt utgiftsnivå slik det kan forventes i en kommune med høye frie inntekter. Dette nivået gjenspeiles også i at sykehjemmene har en høy pleiefaktor, det vil si at det er relativt mange ansatte per pasient, mens gjennomsnittet i landet ligger på rundt 0,8, har Alta en pleiefaktor på fra 1,0 til 1,2. Pleiefaktoren henger nøye sammen med gruppestørrelsen som er valgt og denne henger igjen sammen med utforming av bygningene. Dersom kommunen ønsker å redusere pleiefaktoren vesentlig må man også øke gruppestørrelsene, med gruppestørrelser på 10 i 20 Side 205

206 stedet for 8 vil man kunne komme ned i en pleiefaktor på 0,9, men dette er sannsynligvis ikke mulig med dagens bygningsutforming. Strukturen på sykehjemstjenestene påvirker også pleiefaktoren gjennom at det er vanskelig å endre gruppestørreiser elier oppnå stordriftsfordeier i små institusjoner. Mange små institusjoner fordrer også mange pleiere på vakt om natta, noe som ytterligere påvirker pleiefaktoren og særlig utgiftsnivået i tjenesten. RO har ikke sett på om det er mulig å se de mange nattevaktene i sammenheng med hjemmetjenesten, men registrerer at noen ansatte sier at dette skjer i noen grad og at det kan skje i enda større grad. Dersom kommunen ønsker å gjøre noe med dette bør man i framtida ha en mer sentralisert institusjonstjeneste med en institusjon med korttidsplasser og en med langtidsplasser. Nybygging bør da gjøres ut fra gruppestørrelser på 10. Alta er i ferd med å gjøre flere av plassene om til rene korttidsplasser, dette mener RO er en rett strategi i forhold til å møte utfordringene som ligger i samhandlingsreformen. RO mener også at kommunen bør systematisere tjenestene mer, gitt at man skal beholde alle sykehjemmene framover. Det er spesielt viktig at sentrale funksjoner i samhandlingsreformen plasseres, slik som rehabilitering, medisinsk behandling, lindrende behandling og intermediær behandling før og etter sykehusopphold. Disse funksjonene bør legges til Helsesenteret da alle disse funksjonene krever korttidsplasser. Når Alta kommune systematisk differensierer tilbudet på de seks sykehjemmene, er det viktig også å differensiere i forhold til bemanning. Det betyr at det vil være mulig å slå sammen to grupper på 8 og operere med grupper på 16 for noen pasientgrupper. Dette vil åpne for en reduksjon i pleiefaktor for kommunen totalt sett. 21 Side 206

207 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/947-3 Arkiv: Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi Henvisning til lovverk: - Lov om helse- og omsorgstjenester - Folkehelseloven - Folketrygdloven kap 5 - Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. - ASA Rammeavtale KS A-rundskriv nr.: A/ Vedlegg: - Søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi - Kopi av brev fra Svar - Søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi - Særutskrift - Individuell avtale i fysioterapi Rådmannens innstilling Søknad om utvidelse av privat avtalehjemmel i fysioterapi avslås. Ny kommunal fysioterapistilling med perspektiv på forebyggende folkehelsearbeid opprettes og lyses ut fra og med 1. januar Saksopplysninger Det er kommunene som er ansvarlig for fysioterapitjenesten jfr Lov om helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Tjenesten skal organiseres i samsvar med vedtatte kommunale planer for helsetjenesten. I dette ligger at kommunen skal tilstrebe seg en tilfredsstillende fysioterapidekning, og at kommunen bestemmer omfanget av privat fysioterapivirksomhet. Nordreisa kommune har fått søknad om utvidelse av avtalehjemmel i privat fysioterapi fra Kaja Stabel. Stabel har i dag en 50 % driftsavtale fra 2004, som hun søker økt til 100 %. Bakgrunnen for ønsket om økning er at Stabel jobber som privatpraktiserende fysioterapeut i full stilling med Side 207

208 en 50 % driftsavtale med kommunen, samt at hun har lange ventelister på fysioterapitjenester. Stabel har spesialkompetanse innenfor kvinnehelse. Stabel har tidligere fremmet søknad om å øke driftsavtalen, både i 2009, samt i forbindelse med uttalelser om avtalehjemmel som Nordreisa kommune inndro i 2013 som følge av oppsigelse av hjemmel ved annet institutt. Fysioterapeuter med 50 % driftsavtale har ikke fortrinnsrett til deler av evnt ledig hjemmel. Inntektsgrunnlaget består av egenandeler fra pasienter, refusjon fra Helfo, samt driftstilskudd fra kommunene. Nordreisa kommune betaler pr august kr ,- for 50 % hjemmel og ,- for 100 % hjemmel. Fysioterapitjenesten i Nordreisa består av: - To kommunefysioterapeuter - En fysioterapeut i turnus - En psykomotorisk fysioterapeut i 100 % avtalehjemmel - To 50 % avtalehjemler i generell fysioterapi I tillegg består fysioterapitjenesten av: % stilling som fysioterapeut i prosjekt for Ibedrift, poliklinisk virksomhet og oppfølging av arbeidsplasser % stilling som fysioterapeut tilsatt for å yte tjenester ved Distriktsmedisinsk senter (UNN) % ergoterapeut tilsatt for å yte tjenester til Distriskmedisinsk senter (UNN) - 50 % stilling som kommunal ergoterapeut - 2x 50 % stillinger i koordinerende tjenester % stilling som sekretær. Nordreisa kommune har stor kompetanse på fagområdet med til sammen 8 personer som driver fysioterapi. I tillegg kommer to ergoterapeuter og privatpraktiserende kiropraktor. Det vanlige i landet i dag er 8-9 fysioterapeuter pr innbygger, som ville utgjort 4,5 fysioterapeuter for Nordreisa kommune. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg behandlet i sak 6/13 oppsigelse av 100 % hjemmel i privat fysioterapi og fattet følgende vedtak: Etter oppsigelse av individuell avtale fra Jan Iver Strand innløser Nordreisa kommune privat avtalehjemmel i fysioterapi jfr reglene i ASA Praksisen videreføres til avvikling er gjennomført, ledige midler benyttes til ny kommunal stilling. Kostander i forbindelse med avvikling og utlysning av kommunal stilling gjøres innenfor eksisterende budsjett. Søker har i henvendelse til Nordreisa kommune fått svar, med referanse til utvalgets beslutning, om at det ikke vil bli lyst ut ny privat hjemmel. Søker mener at dette ikke gir svar på søknaden, fordi hun ikke søker på ny hjemmel, men om en økning av eksisterende hjemmel. Nordreisa kommune har kr ,- i budsjettmidler på fysioterapitjenester, som i 2014 er lagt som sparetiltak i årsbudsjettet. Vurdering Kaja Stabel søker om økning av sin 50 % hjemmel til en 100% hjemmel. Etter rådmannens vurdering eksisterer ingen 50 % hjemmel i dag og det må derfor evt opprettes ny hjemmel. Side 208

209 Nordreisa kommune har i også en annen fysioterapeut med 50 % hjemmel, som også må hensyntas dersom hjemler skal økes. Saken blir derfor lagt fram for helse- og omsorgsutvalget. Midlene som ble benyttet til nedlagt institutt ligger i kommunens budsjett, men er ikke øremerkede midler til ny eller økning av øvrige private hjemler innenfor fysioterapi. Jfr ASA 4313 er det kommunen som bestemmer omfanget av fysioterapivirksomhet. Søker har jobbet i flere år i 100 % stilling og rådmann kan ikke se overføring av midler automatisk vil øke volum i samfunnet eller løse flere samfunnsoppgaver. Argumentasjon om fremtidige investeringsbehov og at der er opprettet institutt i nye lokaler, kan ikke hensyntas i opprettelser av hjemler. Det er samfunnets behov som tilsier om volum skal øke. Rådmannen mener at der eksisterer ingen hjemmel for å øke driftsavtaler. Dersom dette skal skje må det opprettes nye hjemler. Da er der flere saksbehandlingsregler som skal følges jfr ASA Samarbeidsutvalget for fysioterapeuter skal behandle saken om behovet, deretter skal kommunen fatte vedtak for deretter lyse ut/kunngjøre ledig driftstilskudd. Kunngjøring om ledig hjemmel skal skje i landsdekkende media. Tildeling skjer deretter etter søknad og kommunens samlede vurdering etter best faglig skikkethet og ikke etter søknad om økning av eksiterende hjemler. Antall pasienter på venteliste til fysioterapi er redusert siste årene. De private har lengre ventetid enn de kommunale bl.a. som følge av deres spesialisering. Rådmann mener at ventelister ikke er et godt nok mål for å øke volum, fordi dette ikke gjenspeiler det totale behovet i samfunnet. Det nye lovverket og samhandlingsreformen stiller nye krav med ytterligere fokus på forebyggende folkehelsearbeid i hele samfunnet, eksempelvis fedme blant skolebarn. Dernest ligger gruppen med de mest krevende og kompliserte diagnoser hos den kommunale delen av tjenesten, å det har den gjort over mange år. Kommunen kan tilplikte 1/5 del av avtalt tid hos de private, men slik systemet er lagt opp er dette tungrodd å styre og krever mye oppfølging og ledelse. I tillegg må noen oppgaver ivaretas av fysioterapeuter på fast lønn, for eksempel administrative gjøremål, behandling i syke- og aldershjem, helsestasjon og skolehelsetjenesten fordi at Folketrygdens refusjonsordninger for privatpraktiserende fysioterapeuter ikke omfatter disse tjenestene. Med dagens rammer er det en utfordring å ta inn nye oppgaver. Rådmannen anbefaler derfor å følge helse- og omsorgsutvalgets vedtak om å benytte frigjorte midler til ny kommunal stilling. Ved opprettelse av ny stilling vil staten finansiere stillingen med ca ,- i året gjennom folketrygdloven 5-8. Det vil derfor være mulig å opprette ny kommunal stilling uten å tilføre friske midler til budsjettet. Etter en helhetlig vurdering anbefaler rådmannen å avslå søknaden. Videre anbefales det å opprette og lyse ut ny kommunal stilling med fokus på folkehelse og forebyggende arbeid. Side 209

210 NOADREISA KOD)MUNE Kaja Stabell Høgegga Storslett Storslett MAR 2014 Nordreisa Kommune v/rådmann Anne-Marie Gaino SØKNAD OM UTVIDELSE AV AVTALEHJEMMEL I FYSIOTERAPI Jeg viser til hyggelig telefonsamtale deg en redegjørelse for min sak. med deg hvor jeg ble anbefalt å sende Jeg ønsker å få utvidet min 50 % avtalehjernmel i fysioterapi til en 100 % avtalehjemmel med umiddelbar virkning. Jeg har siden vært tilsatt i en 50 % avtalehjemmel/driftsavtale i Nordreisa kommune som privatpraktiserende fysioterapeut. Før det var jeg sjefsfysioterapeut i Nordreisa kommune fra februar 1997 og til jeg tiltrådte i denne avtalehjemmelen. Jeg var ferdig utdannet fysioterapeut i Frem til drev jeg min fysioterapipraksis ved Helsesenteret Sonjatun, fysioterapiavdelingen. Jeg hadde leieavtale med kommunen som innbefattet strøm, tlf, leie av utstyr, sekretær, renhold, bruk av basseng etc. Jeg og kollega, Unni Bilden, ble høsten 2011 sagt opp fra denne leieavtalen. Begrunnelsen var at kommunen skulle bruke lokalene vi leide til andre kommunalt ansatte. Dette medførte store merkostnader for meg da jeg måtte etablere meg helt på nytt i nye lokaler og gjøre store innkjøp. Jeg driver i dag Storslett fysioterapi sammen med Unni Bilden i lokaler leid i Imo bygget. Vi driver hver vår praksis med hvert vårt AS men har samlokalisert lokale. I leieavtalen vi har med husherre har vi ingen forskjell på de økonomiske utgiftene, jeg har like mye utgifter som henne men har kun 50% driftstilskudd. Hun har 100 % driftstilskudd. Jeg har åpen praksis for hele befolkningen i Nordreisa kommune. Det innebærer at jeg har pasienter i alle aldersgrupper fra år. Største andelen av mine pasienter er år,, dvs den yrkesaktive gruppen. Unni Bilden har 100 % driftsavtale med Nordreisa kommune. Til forskjell fra Unni Bilden, som er spesialist og har lengre behandlingstid pr pasient, så behandler jeg flere pasienter enn henne pr dag. Dette medfører igjen mer slitasje på behandlingsmateriell, benk og større forbruk av forbruksmateriell. Fysioterapitjenesten er en lovpålagt tjeneste som er forankret både i kommunehelsetjenesteloven og i folketrygdloven. Kommunen skal i sin planlegging, utbygging og drift av helsetjenesten tilstrebe en tilfredsstillende fysioterapidekning. Dette skal dekke behovet i kommunen. Nordreisa kommune har et større behov for fysioterapitjeneste enn hva driftstilskuddet mitt dekker. Jeg bidrar til å dekke dette behovet ved at jeg jobber 100 % til tross for at jeg bare har 50 % driftstilskudd. Dvs jeg jobber dobbelt så mye som tilskuddet mitt dekker. Dette innebærer at jeg har jobbet et fullt årsverk de siste 9 årene, mens kommuens driftstilskudd har kun dekket Side 210

211 et 1/2 årsverk. Et fullt driftstilskudd innebærer et arbeidsomfang på 36 timer pr.uke. Avtalen min med Nordreisa kommune dekker kun 18 timer pr uke. Mitt inntjeningsgrunnlag består av egenandeler fra pasienter, refusjon fra Helfo og driftstilskuddet. 100 % av de pasientene jeg jobber med er henvist fra lege. Men driftstilskuddet fra Nordreisa kommune dekker følgelig 50 % av dette. Dette innebærer at jeg har full dekning for 50 % av de pasientene jeg behandler men de resterende 50 % har jeg kun inntekt fra egenandelen som pasienten betaler og trygderefusjon. Dvs jeg far ikke full dekning for det arbeidet jeg utfører. For å ta unna de pasientene som henvises til meg, arbeider jeg 100 % stilling selv om driftstilskuddet bare er 50 %. Vist jeg kun hadde arbeidet 50 % slik dagens tilskudd tilsier, hadde jeg fått behandlet langt færre pasienter. Dette ville vært en uholdbar situasjon for kommunens befolkning med tanke på det faktiske behandlingsbehovet innenfor fysioterapi. Etterspørselen etter fysioterapitjenesten er langt større enn stillingsprosenten jeg har hatt i 10 år tilsier. Jeg har lange ventelister for å konune til fysioterapibehandling. For noen diagnose grupper har jeg langt over 1 års ventetid for å få fysioterapi pr dags dato. Jeg følger kommunens prioriteringsliste for inntak av pasienter. Etter at kommunen dro inn Jan-Iver Strand sitt driftstilskudd våren -2014, har jeg merket ennå større pågang på tjenesten jeg gir. Ventetiden for behandling øker stadig. Vi vet at denne etterspørselen kommer til å fortsette å øke med bakgrunn i stadig flere livsstilssykdommer. Et 50 % driftstilskudd gir ikke tilstrekkelig inntekt til å opprettholde driften min. Det er derfor jeg tar inn flere pasienter enn jeg får driftstilskudd for og jobber mer enn de 18 timene avtalen min tilsier pr uke. 100 % av min arbeidstid går til pasientbehandling. Pålagte administrative arbeidsoppgaver, rapporter etc må jeg ta utenom normal arbeidstid. Dette er arbeidstid som jeg ikke far betalt for. Etablering av nytt institutt har vært en stor kostnad for meg. Jeg har tatt opp store lån for å gjøre innkjøp av medisinsk utstyr, nødvendig inventar, data, tlf, kopi maskin - skanner, programvare etc. For å få lån så har det vært nødvendig med pant i min private bolig for å kunne etablere meg. Jeg bærer det fulle økonomiske ansvaret for min praksis med tanke på drift, leie av lokaler, service og vedlikehold, nye investeringer, forsikringer etc. Jeg ønsker å påpeke at medisinsk utstyr er svært dyrt. Med et så lavt driftstilskudd har jeg reduserte/små muligheter til å investere i nytt driftsmateriell. Dersom jeg skulle hatt mulighet til dette måtte jeg tatt opp ytterligere lån med pant i egen bolig, min private bolig. Siden jeg tiltrådte i denne stillingen så har jeg tatt videreutdanning innenfor flere fagfelt. Dette er en kompetanseheving som kommer pasientene jeg har til gode uten at utgiftene til dette blir godtgjort. Denne kompetansehevingen far jeg ikke godtgjort på noe som helst vis. Dette er en ren utgift for meg. Da jeg inngikk avtalen i 2004 var dette en nyopprettet stilling. Denne avtalehjemmelen og størrelsen på dette tilskuddet har ikke vært økt siden da jeg tiltrådte stillingen. I brev datert 30.mai 2009 søkte jeg første gang Nordreisa kommune om utvidelse av min50 % avtalehjemmel i fysioterapi. (se vedlagt kopi) Dette brevet har Nordreisa Side 211

212 kommune ikke besvart selv om jeg har purret flere ganger. I e-post datert har konstituert rådmann Christin Andersen redegjort for at manuell terapeut Jan Iver Strand har sagt opp sin driftavtale med kommunen. Hun ønsker innspill til saken fra oss privatpraktiserende fysioterapeuter. Jeg besvarte den e-posten Jeg argumenterte da for at avtalehjemmelen måtte videreføres og informerte om at jeg ønsket å søke på denne med begrunnelse. (se vedlagt e-post ) I en annen e-post datert redegjorde jeg for søknaden jeg hadde sendt Kjetil Hallen, som jeg aldri fikk noe svar på. ( se vedlegg) Det vil si at jeg tre ganger tidligere har kontaktet kommunen men ikke fått noe respons. Skulle det være noen uklarheter er det bare å ta kontakt. Jeg håper på positiv svar fra dere. Med vennlig hilsen Kaja tabel1 Vedlegg: Brev datert 30.mai 2009: Søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi E-post sendt Christin Andersen den : uttalelse angående fremtidig driftsavtale som skal opp til behandling i helse-og omsorgsutvalget 8.mars E-post sendt konstituert rådmann Christin Andersen den : redegjørelse for brev sendt kommunen den 30.mai 2009 E-post fra konstituert rådmann Christin Andersen, Side 212

213 Kaja Stabell Høgegga Storslett T 'NORDREISA Kai.:i.., 0 6 MAR2014 Storslett, 30. mai 2009 n9k Nordreisa kommune v/rådmaim Kjetil Hallen SØKNAD OM UTVIDELSE AV AVTALEHJEMMEL I FYSIOTERAPI Den ble jeg tilsatt i et nyopprettet 50 % avtalehjemmel/driftsavtale i Nordreisa kommune. Jeg var i permisjon til februar 2005, var hjemme med baby, men hadde vikar i denne perioden. Fra oktober 2005 har jeg jobbet 100 % i denne 50 % avtalehjemmelen, med arbeidstid fra kl Jeg har opparbeidet med spesialkompetanse innenfor kvinnehelse. Jeg behandler bl.a. kvinner med bekkenløsningsplager både i og etter svangerskapet og generell kvinnehelse problematikk. Jeg er den eneste fysioterapeuten med denne kompetansen i Nord-Troms. Jeg driver med generell fysioterapi, men hovedvekten i min praksis er unge kvinner i yrkesaktiv alder, samt kvinner med senplager etter svangerskap og fødsel. Jeg er også den eneste fysioterapeuten i Nord-Troms som holder på å bygge opp kompetanse innenfor inkontinensproblematikk slik at pasienter fra vårt distrikt slipper å dra til fysioterapeut i Tromsø for å få denne behandlingen, det gjelder både for menn og kvinner, oppfølging/behandling etter operasjoner, fødsler, ulykker etc.. I tillegg har jeg også videreutdanning og mange års erfaring innenfor fysioterapi for barn og unge. Jeg er opptatt av kontinuerlig faglig oppdatering og er jevnlig på etterutdanning og konferanser. Bl.a. årlig idrettsmedisinsk kongress hvor jeg får det nyeste presentert innenfor idrettsfysioterapi Jeg har selv idrettsbakgrunn og har over flere år hatt tett samarbeid med skilinja her ved Nordreisa videre gående skole. Videre har jeg kompetanse innen slyngebehandling, S-E-T, som er en internasjonal anerkjent behandlingsmetode. I dag er det den eneste behandlingsformen som har vitenskapelig dokumentert effekt for kvinner med bekkenplager etter fødsel. Storslett fysioterapi er det instituttet som er beste utstyrt for å drive slynge behandling, både enkelt vis og i grupper her i kommunen og i Nord- Troms. Statistikk Antall behandlinger kvinner menn (jan. - mai) Side 213

214 Aldersfordeling: år år år år år år år år år Fysioterapitjenesten er en lovpålagt tjeneste som er forankret både i kommunehelsetjenesteloven og i folketrygdloven. Kommunen skal i sin planlegging, utbygging og drift om helsetjenesten tilstrebe en tilfredsstillende fysioterapidekning som dekker behovet i kommunen. I vår kommune er det et "udekket" behov for fysioterapitjeneste i forhold til størrelsen på driftstilskuddet jeg mottar av kommunen. Dvs, at omfanget av driftstilskuddet samsvarer ikke med behovet for fysioterapi. Jeg jobber dobbelt så mye som tilskuddet mitt dekker. Fysioterapitjenesten har i alle år gitt tilbakemelding via årsmeldinger om lange ventelister for å få fysikalsk behandling. Pr. i dag har jeg ca 5 mnd ventetid, i tillegg har de andre terapeutene også lange ventelister her i kommunen. Jeg mener at det ville være svært uheldig for kommunens innbyggere dersom jeg kun jobbet i 50 % stilling slik mitt driftstilskudd egentlig forutsetter. Jeg har altså i 4 år gitt kommunen 1/2årsverk pr år ekstra, til sammen 2 årsverk uten at kommunen har betalt for dette. Avtalehjemmelen/driftstilskuddet er en del av fysioterapeuters inntjening. De pasienten jeg behandler utover 1/2uke, får jeg kun betalt 60 % av ordinær inntjening ved at kommunen ikke bidrar med sin del gjennom et driftstilskudd som er i samsvar med etterspørselen. Ved innføringen av kommunehelsetjenesteloven i 1984 var inntjeningen for privatpraktiserende fysioterapeuter på landsbasis fordelt på følgende måte: 40 % driftstilskudd fra kommunen 20 % refusjon fra RTV, nå HELF0 (trygden) 40 % fra pasienten. Dette har nå endret seg slik at kommunene nå bare betaler ca 25 %, mens resten kommer fra pasientene og HELFO. Per i dag er et fullt driftstilskudd på kr ,- For kommunen er dette en billig arbeidskraft da de slipper personaloppfølging, utgifter til sykemelding og alt annet administrativt arbeid. Det er også slik at den husleien som jeg betaler for å leie lokaler og sekretærfunksjon på Sonjatun følger størrelsen på driftstilskuddet, slik at jeg er inneforstått med at jeg må betale en høyere husleie dersom jeg får 100 % driftstilskudd. Den reelle kostnadsøkningen for kommunen vil dermed ikke være så stor som differansen mellom 50 og 100 % driftstilskudd. Side 214

215 Jeg søker med dette utvidelse av min 50 % avtalehjemmel/driftstilskudd (kr ,-) til 100 % avtalehjemmel (kr ,-) da jeg kan dokumentere at jeg både jobber 100 %, og har gjort det i 4 år, og at behovet for en slik utvidelse er reell i forhold til behovet for fysioterapi i vår kommune. Med vennlig hilsen Kaja Stabell Kopi: Herbjørg Fagertun NFF avd. Troms v/anders Aasheim Side 215

216 Skriv ut melding i Hotmail Page 1 of 2 uttalelse Fra: Kaja Stabell (kast69@hotmail.no) Sendt: 21. februar :26:40 Til: christin.andersen@nordreisa.kommune.no (christin.andersen@nordreisa.kommune.no) Hei Sender en uttalelse angående fremtidig driftsavtale som skal opp til behandling i helse-og omsorgsutvalget 8.mars. Jeg ble tilsatt den i en nyopprettet 50 % driftsavtale her i kommunen, etter å ha jobbet kommunalt og som sjefsfysioterapeut fra 1997 til Jeg var i barsel permisjon fra januar-2004 til februar 2005, men fra da har jeg jobbet 100 % i denne stillingen. Jeg har i alle cfisse årene hatt lang ventetid på behandling. Jeg har gjennomsnittlig, dersom vi ser på statitisikken min, over 2000 behandlinger pr år. Jeg jobber med alle aldersgrupper og diagnoser og har en åpen praksis. Jeg har pr i dag ca 60 stykker på venteliste. Dette tilsvarer mange mnd ventetid hos meg. Jeg har opparbeidet meg fysioterapi kompetanse innenfor mange felt. Jeg har bl.a spesial kompetanse på kvinnehelse problematikk, og da tenker jeg både sv.skaps problematikk og funksjonsnedsettelse/plager etter fødsel men også kvinner som sliter med bekken-rygg og hofte plager senere i livet. Etter underlivs problematikk hvor det også er problemer med avføring/urinveis problematikk får jeg henvist pasienter fra UNN til opptrening, og dette gjelder også menn. Det blir flere problemstillinger som henvises til fysioterapi hvor behandling hos oss blir viktig for pasientens liv videre. Dette synes jeg er et viktig argument for å opprettholde de avtalene vi har i vår kommune, da etterspørselen etter fysioterapi behandling øker, den blir ikke mindre. Fysioterapi behandling- og etterspørsel trur jeg kommer til å komme ennå sterkere inn i samfunnet vårt de neste årene da livsstils problematikk som bl.a diabetes og fedme er svært økende, og da er fysioterapi tiltak som kommer til å bli ennå mer etterspurt fremover. Jeg tenker det er viktig å opprettholde denne 100 % driftsavtalen som nå er ledig. Jeg har f.eks i alle disse årene jobbet 100 % og likevel har jeg lange ventelister. Dersom jeg skulle gått ned i 50 % jobb ville ventelistene vært ennå lengre og situasjoenen for Nordreisa kommunes befolkning som trenger fysiotarapi ville vært svært vanskelig. Dersom denne 100 % avtalen f.eks ikke skulle bli videreført vil dette få store konsekvenser bl.a for den yrkesaktive befolkningsgruppen i vår kommune, da det er denne gruppen som er den største andelen av våre pasienter, vi privat praktiserende fysioterarapeuter. Jeg for min del er svært interessert i å søke på en 100 % driftsavtale da jeg har jobbet 100 % i 8 år som privatpraktiserende men med 50 % driftsavtale. ( viser forøvrig til statistikk sendt sjefsfysioterapeut over oversikt over pasienter, aldersgrupper, diagnoser etc dersom dette er av interesse). Jeg mener vi kan vise til at etterspørselen er større etter vår tjeneste med de ressursene vi har i dag og da er det spesielt viktig og bevare de ressursene vi har i dag også videre. En driftsavalte i fysiotearapi er økonomisk sett en "billig" tjeneste for kommunen. Ta gjerne kontakt dersom du trenger det. Men vennlig hilsen Side 216

217 Skriv ut melding i Hotmail Page 1 of 1 Hei Fra: Kaja Stabell (kast69@hotmail.no) Sendt: 21. februar :33:32 Til: christin.andersen@nordreisa.kommune.no (christin.andersen@nordreisa.kommune.no) Hei Jeg glemte, vet ikke om det er av betydning, men nevner det likevel til deg. Jeg sendte et brev til Rådmann Kjetil Hallen, datert dem 30.mai Overskriften var: Søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi. Jeg fikk aldr i noe svar på dette brevet, jeg var to ganger i muntlig dialog med kommunen og med Kjetil om lovnad om å få svar men det fikk jeg ikke. I dette brevet har jeg også skrevet om tjenesten, driftsavtalen etc som jeg selv har og om tjenesten jeg gir,, og hvor jeg legger frem statistikk og behovet for økning i tilskuddet mitt. Kanskje kan dette også være av betydning for viktigheten av å opprettholde de avtalene vi har pr i dag. Kan du se på det? Hilsen Kaja Side 217 httb://dul 14w.duh I 14 mail live rnm/niail/pr;-ntaifer-,.., _nr, n1 nc," n

218 Skriv ut melding i Hotmail Page 1 of 2 SV: Hei Fra: Christin Andersen (Christin.Andersen@nordreisa.kommune.no) Sendt: 21. februar :54:13 Til: Kaja Stabell (kast69@hotmail.no) hei takk for innspill. Skal se om jeg finner det i systemet vårt. Vennlig hilsen Christin Andersen Konstituert rådmann Mob ' Tlf Pos:adresse: Besoksadresse: Telefen Bankkto: Posthoks Syptsie,a Sentram 17 10,31ei Om nr post: postmottak@norom:sanommnne.no intemett www nordreisa.kommune 00 Trenger du å skrive ut denne e-posten? Tenk deg om to ganger, og bidra til å ta vare pa rniljøet! Side (n 7(11

219 Nordreisa kommune Rådmannens stab Kaja Stabell Høgegga STORSLETT Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2014/ / Svar - Søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi Viser til din søknad om utvidelse av avtalehjemmel i fysioterapi. Nordreisa Helse- og omsorgsutvalg behandlet sak vedr oppsigelse av privat hjemmel i fysioterapi i møte 8. mars 2013 i sak 6/13 og fattet følgende vedtak: Etter oppsigelse av individuell avtale fra Jan Iver Strand innløser Nordreisa kommune privat avtalehjemmel i fysioterapi, jfr Reglene i ASA 4313 Praksisen videreføres til avvikling er gjennomført, ledige midler benyttes til ny kommunal stilling. Kostnader i forbindelse med avvikling og utlysning av kommunal stilling gjøres innenfor eksisterende budsjett. Nordreisa kommunestyret har for budsjett for 2014 trukket inn ledige midler til ny kommunal stilling. For budsjett 2015 vil administrasjonen planlegge benytte midlene lik ordlyden i vedtaket. Det vil derfor ikke lyses ut ny privat avtalehjemmel i fysioterapi. Vedlagt følger samlet saksfremstilling. Med hilsen Christin Andersen Assisterende rådmann Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 219