Møteinnkalling. Nordreisa helse- og omsorgsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Orienteringer: v/helse- og omsorgsleder Bodil Mikkelsen Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 4/14 RS 28/14 RS 29/14 RS 30/14 RS 31/14 RS 32/14 RS 33/14 Referatsaker Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 21/ Naked North Events AS Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Bios Galleriet Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Bios Kafe Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Minibar 1 Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Reisafjord Hotell Befaringsrapport skjenkebevilling/røykeforbud Grillstua Mat og vinhus 2014/ / / / / /1162 RS 34/14 Befaringsrapport salgsbevilling Coop Prix 2012/1043 RS 35/14 Befaringsrapport salgsbevilling Rema /1171 RS 36/14 Befaringsrapport salgsbevilling Spar Storslett 2012/1169 RS 37/14 Befaringsrapport salgsbevilling Rimi Storslett 2012/1157 RS 38/14 RS 39/14 RS 40/14 RS 41/14 RS 42/14 Befaringsrapport salgsbevilling Joker Havna Handel Svar på spørreskjema kommunens forvaltning av alkoholloven 2013 Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 26. april Kronebutikken AS Svar på søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 6. og 7. juni Kronebutikken AS Tilsyn -Hjemmesykepleien - vedtak om tvangsmulkt 2012/ / / / /781 RS 43/14 Svar på tilsyn - Hjemmesykepleien 2014/781 RS 44/14 Tilsyn - Hjemmesykepleie 2014/781 RS 45/14 Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger 2012/1738 Side 3

4 RS 46/14 RS 47/14 RS 48/14 RS 49/14 RS 50/14 RS 51/14 RS 52/14 Anmodning om tilleggsopplysninger - plan for retting av avvik Revisjonsuttalelse knyttet til tilskuddsordning særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene Tilleggskrav for utgifter til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for Innrapporteringsskjema for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester påløpt i 2013 Anbefaling av finansieringsmodell OSOoverordna samarbeidsorgan UNN og kommunene Årsrapport 2013 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Troms Avslutter tilsyn - kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram 2014/ / / / / / /2587 RS 53/14 Den kulturelle spaserstokken - orientering 2012/2289 RS 54/14 Søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid kap post /680 PS 5/14 Boligpolitisk strategi Nordreisa kommune /2068 PS 6/14 Dagsentertilbud i Nordreisa kommune 2012/4916 PS 7/ turnus Høgegga: Evaluering og eventuell videreføring 2014/1537 PS 8/14 Årsmelding 2013 Nordreisa kommune 2014/1412 Side 4

5 PS 4/14 Referatsaker Side 5

6 Nordreisa kommune Servicetorget Naked North Events AS Postboks STORSLETT Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2014/ /2014 U Melding om vedtak - Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 21/ Naked North Events AS Vedlagt følger melding om vedtak etter behandling i formannskapet Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med vennlig hilsen Ellinor Evensen faglig leder Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 6

7 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/385-4 Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 21/ Naked North Events AS Henvisning til lovverk: Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling Alkoholloven Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning (sladdet versjon) Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Naked North Events AS ved Bjørn Arne Olsen gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 21. februar Skjenkested er Gamlegården, Ringveien 43, 9152 Sørkjosen. Det kan skjenkes fra kl til kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. Skjenkeansvarlig er Bjørn Arne Olsen. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Side 7 Side 2 av 2

8 Rådmannens innstilling Naked North Events AS ved Bjørn Arne Olsen gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 21. februar Skjenkested er Gamlegården, Ringveien 43, 9152 Sørkjosen. Det kan skjenkes fra kl til kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. Skjenkeansvarlig er Bjørn Arne Olsen. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Saksopplysninger Naked North Events AS søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 21. februar Skjenkeansvarlig er Bjørn Arne Olsen. Det søkes om skjenking fra kl Skjenkested er Gamlegården, Ringveien 43, 9152 Sørkjosen. Søker opplyser at dette er en listefest hvor inviterte gjester må melde seg på. Arrangøren forventer at 150 personer i aldersgruppen 30 + vil delta. I søknaden opplyses det ikke om aldersgrense for arrangementet. Lokale og internasjonale musikere vil i samarbeid med Jan Erik Severinsen stå for underholdningen. Naked North Events AS vil ha ansvaret for vakthold og for skjenking. Det vil bli servert mat og det blir avkrevd betaling for arrangementet. Vurdering I henhold til 5 i kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol, må søknader om bevilling for en bestemt anledning være sendt kommunen senest fire uker før arrangementet skal avholdes. Denne søknad er mottatt innen fristen. I henhold til kommunal forskrift kan ikke skjenking skje før klokken I slike søknader skal det innhentes uttalelse fra politiet. Uttalelse fra politiet: Politiet har ingen anmerkninger til søknaden. Side 8 Side 3 av 3

9 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: Adresse: 5t-041 Bevillingshayer/styrer: Skjenketid: Åpningstid: Spisested Dørvakt Lite gjester Nattklubb Garderobevakt Li Halvfullt Diskotek Inngangspenger CI Fullt Pub Kø 1:1 Delvis overfylt Bar Underholdning Li Ungdomssted Bordservering Betj. oversikt god Voksensted Diskservering Betj. oversikt dårlig Li Blanding rv NORDREISAKOMMUNE Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart SAKSNI", 06 FEB2014 JA NEI Ble reklameforbudet overholdt LOPENR. Befiening under 18/20 år DOK.NR. 1ARK.KODE Overholdes kravet til aldersbestemmelser Ble det skjenket til for unge Ble det observert åpenbart berusede personer i lokalet Ble det skjenket til åpenbart berusede personer T Ble åpenbart berusede fjernet før videre servering ved samme bord Skjenking utover bevillingens omfang Nytes det medbragt alkohol i lokalet Medbringes alkoholholdig drikke ut av lokale Ble skjenketiden overholdt Tilleggsrapport utfylt: Ble røykeloven overholdt (se kommentarer) MEDIA LUNDBLAD Sign. ontrollører Side 9 Kun mo att for rapport

10 ALKONTROLL Postboks587, 9256 Tromser.Tlf A.Sj13111~" BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: ho6 -A -r-t2 Adresse: To 6 LrrT Bevillingshaver/styrer: ç N t Skjenketid: Åpningstid: Dato: oz A-T 00 Fra/til kl.: Kontollører: Øl/vin: Brennevin: Spisested Nattklubb Diskotek Pub Bar Bordservering Diskservering Dørvakt Garderobevakt Inngangspenger Kø Underholdning Betj. oversikt god Betj. oversikt dårlig Lite gjester 1:1 Halvfullt Fullt Delvis overfylt Ungdomssted 14 Voksensted NORDREISAhffbNE 1. Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart SAKSNR 0 6 FEB2014 Ble reklameforbudet overholdt LØPENR Betjening under 18/20 år DOKNR ARKKODE Overholdes kravet til aldersbestemmelser Ble det skjenket til for unge Ble det observert åpenbart berusede personer i lokalet Ble det skjenket til åpenbart berusede personer Ble åpenbart berusede fiernet før videre servering ved samme bord Skjenking utover bevillingens omfang 1 1. Nytes det medbragt alkohol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdig drikke ut av lokale 13. Ble skjenketiden overholdt Tilleggsrapport utfylt: Ble røykeloven overholdt (se kommentarer) NEI Sign. Kontrollører Side 10 Bevil gs Kun mottatt o ha f (rcjaanbv=

11 ALKONTROLL A.S Postboks 587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: Dato: Adresse: CS r 1145 Bevillingshaver/styrer: b\951ntf (1,""1"( Skjenketid: Åpningstid: Fra/til kl.: Kontollører. Øl/vin: Brennevin: Spisested Dørvakt Lite gjester Nattklubb Garderobevakt Halvfullt Diskotek LJ Inngangspenger Fullt Pub LJ Kø Delvis overfylt Bar Underholdning Ungdomssted Bordservering Diskservering LJ LJ Betj. oversikt god Betj. oversikt dårlig Voksensted Blanding NORDREISAKOMMUNE Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig 0 6 FEB2014 Er alkoholsvake/frie drikker oppførtskjenkekart på Ble reklameforbudet overholdt SAKSNK topenr. Betjening under 18/20 år DOKNR ARKKODL Overholdes kravet til aldersbestemmelser Ble det skjenket til for unge Ble det observert åpenbart berusede personer i lokalet Ble det skjenket til åpenbart berusede personer Ble åpenbart berusede fiernet før videre servering ved samme bord Skjenking utover bevillingens omfang Nytes det medbragt alkohol i lokalet Medbringes alkoholholdig drikke ut av lokale Ble skjenketiden overholdt Tilleggsrapport utfylt. 15. Ble røykeloven overholdt (se kommentarer) JA X NEI )( Si n. Kontrollører Sign. Bevillingshaver/Styrer Kun mottatt for rapport Side 11

12 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD Skjenkested: Adresse: Bevillingshaver/siyrer: Skjenketid: Åpningstid: r, r -,....--,, EISA KOMMUNE p NORD 06 FEB2014 Spisested Nattklubb Diskotek Li Dørvakt Li Garderobevakt Li Halvfullt Li Li Inngangspenger Li Fullt Li Pub U Kø Bar lj Underholdning SAKSNR. LØPENE;. DOK.NFT-13-1ARK.KOCE lite gi ster 1:1 CI Delvis overfylt Li Li Ungdomssted Li Bordservering I:i Betj. oversikt god Diskservering D Betj. oversikt dårlig Li Blanding Voksensted 1:1 Li JA NEI Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart Ble reklameforbudet overliloldt Betjening under 18/20 å Overholdes kravet til alde rsbestemmelser Ble det skjenket til for unge Ble det observert åpenba t berusede personer i lokalet K X Ble det skjenket til åpenb irt berusede personer K Ble åpenbart berusede fiernet før videre servering ved samme bord 10. Skjenking utover bevilling ms omfang 11. Nytes det medbragt alkoh ol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdi i drikke ut av lokale 13. Ble skjenketiden overholdt 14. Tilleggsrapport utfylt: 15. Ble røykeloven overholdt ( se kommentared X Sign. Kontrollører Sign. Bevillingshav tyrer Kun mottatt for rapport Side 12

13 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Skjenkested: Adresse: BEFARINGSRAPPORT SKJENKEBEVILLING/ RØYKEFORBUD UPYs- CYL4 Dato- 1/1T / 1 Fra/til kl Bevillingshaver/styrer: Skjenketid: Åpningstid: Kontollører Øl/vin: Brennevin: Spisested Nattklubb Diskotek Dørvakt Garderobevakt Inngangspenger Lite gjester Halvfullt Fullt Pub Bar Bordservering Diskservering Kø Underholdning Betj. oversikt god Betj. oversikt dårlig Delvis overfylt Ungdomssted Voksensted Blanding NORDRFISAKOMMIINF JA NEI 1. Er alkoholsvake/frie drikker tilgjengelig I1 Er alkoholsvake/frie drikker oppført på skjenkekart SAKSNR. Ble reklameforbudet overholdt LØPENn Betjening under 18/20 år DNR RKKODE Overholdes kravet til aldersbestemmelser Ble det skjenket til for unge Ble det observert åpenbart berusede personer i lokalet Ble det skjenket til åpenbart berusede personer Ble åpenbart berusede fjernet før videre servering ved samme bord 10. Skjenking utover bevillingens omfang 11. Nytes det medbragt alkohol i lokalet 12. Medbringes alkoholholdig drikke ut av lokale 13. Ble skjenketiden overholdt 14. Tilleggsrapport utfylt: 15. Ble røykeloven overholdt (se kommentarer) X x. - AS Side 13 æ/m- C, /?/ c- Sign. Bevillingshaver/ Kun mottatt for rapport MEDIA LUNDBLAD

14 ALKONTROLL A.S BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf Forretning: COC3j5 Adresse: Bevillingshaver/styrer: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4 75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: NORDREISA KOMMUNE Overholdes Overholdes salgstidene: reklameforbudet: 06 FEB2014 Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: SAKSNA LØPENR DOKNR. ARK.KODE 11 1 >c Kommentarer Skriftlig rapport mottatt Sign. kontrollør Lir CIALA-60,5 CV CL Sign. bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport Side 14

15 ALKONTROLL A.S Postboks587, 9256 Tromsø. Tlf BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: -tr\fw,f AQÖ Adresse: Bevillingshaver/styrer: Dato: Fraftil: Kontrollør: 1(1-1 W 3.9 Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75: Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: SAKSNR. LOPENR. NORDREISA KOMMUNE 06 FEB2014 DOK.NR. ARKYOPi:. Kommentarer Skriftlig rapportmottatt ntrollør et. YN Sign.bevillingshaveransvarshavencin kun for mottatt rapport Side 15

16 ALKONTROLL Postboks587, 9256 Tromsø.Tlf A.Sjralli~" BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: Adresse. Bevillingshaver/styrer: Lj4 k1l1-bce-pki\wz14y Dato: Fra/til: Kontrollør: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONE Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,7 Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: k7i7 NORDREISAKOMMUNE 06 FEB2014 SAKSNR. LOPENR. DOK.NR.ARK :(0[ ' ja nei Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer lig r port mottatt A5 Side 16 Sign. bevillingshav ansvars avende kun for mottatt rapport MEDIA LUNDBLAD

17 ALKONTROLL A.S Postboks 587, 9256 Tromsø. Tlf BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Forretning: f\t Adresse: 6-To6u.)-1 Bevillingshaver/styrer: Dato:1/43/1/ Fra/til: Kontrollor Åpningstid:Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: ja nei Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75. Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: NORDREISAKOMMUNE Overholdes salgstidene: Overholdes reklameforbudet: SAKSNR Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: LØPENR 0FEB 2014 Er informasjonsmateriellet godt synlig: DOK.NR. I ARK.KUDE Annet: Kommentarer Skriftlig rapport mottatt Side 17 Sign. bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport MEDIA LUNDBLAD

18 ALKONTROLL A.Sj1:11111.' BEFARINGSRAPPORT SALGSBEVILLING Postboks 587, 9256 Tromsø. Tlf Forretning: Adresse: (ttly- Bevillingshaver/styrer: Dato: Fraftik Kontrollør: Åpningstid: Salgstid: Kontrollform: KONTROLLER/OBSERVASJONERVED SALG AV ØL Selges eller utleveres øl til åpenbart berusede personer: Selges eller utleveres øl til personer under 18 år: Har betjening under 18 år befatning med salg av øl: Selges og utleveres øl eller annet med alkoholprosent over 4,75 Påser butikkpersonalet at det ikke nytes alkohol i butikken: 11 NORDREISA KOMMUNE SAKSNR. LØPENR. DOK.NR 06 FEB2014 ARK KODE ja Overholdes Overholdes salgstidene: reklameforbudet: Er ølet tildekket/skjermet utenfor salgstiden: Er informasjonsmateriellet godt synlig: Annet: Kommentarer Skrittlig rapport mottatt. Sign. ontrollor Side 18 Sign. bevillingshaver/ansvarshavende kun for mottatt rapport MEDIA DBLAD LU

19 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 Statens institutt for rusmiddelforskning v/øystein Skjælaaen Postboks 565 Sentrum 0105 OSLO Tlf: E-post: 77 ' NORDREISAKOMMUNE EDK.N: 28 MAR2014 Dette skjemaet er fylt ut av: Navn: Maylill Henriksen Kommune: Nordreisa Kommunenummer: 1942 Telefonnummer: E-post: Side 19

20 Del 1 Salgsbevillinger 1. 1 Hvor mange salgssteder med bevilling for salg av øl/rusbrus (alkoholholdig drikk gruppe 1) fantes det i kommunen per ? Spørsmålet gjelder ikke bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning. Antall salgssteder Dagligvarebutikk: 7 Privat ølutsalg (f.eks. bryggeri) Andre typer salgssted*(gjelder ikke vinmonopol) Salgssteder i alt: 7 Dersom andre, oppgi hva slags- 1.2a Hva var maksimaltiden for salg av øl/rusbrus (alkoholholdig drikk gruppe 1) ved utgangen av 2013? Med maksimaltid menes tidspunktet for når salg må stanse. Hverdager: til k Dager før søn- og helligdager: til k b For hvor mange av salgsbevillingene gjaldt maksimaltiden? Samtlige ( X ) Hvis ikke samtlige, oppgi antall bevillinger med maksimaltid Del 2 Skjenkebevillinger 2.1 Hvor mange kommunale skjenkebevillinger fantes det i kommunen per ? Spørsmålet gjelder ikke: bevillinger som bare gjelder skjenking til deltakere i sluttet selskap (alkoholloven 4-2, 2. ledd) statlige skjenkebevillinger (alkoholloven 5-2 og 5-3) og ambulerende skjenkebevillinger (alkoholloven 4-5) bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning (alkoholloven 1-6, 3. ledd) Antall skjenkebevillinger (31og rusbrus (alkoholholdig drikk gruppe 1) øl/rusbrus og vin (alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2) øl/rusbrus, vin og brennevin (alkoholholdig drikk gruppe 1,2 og 3): 8 Antall skjenkebevillinger totalt: Hadde kommunen bevillinger til skjenking av alkohol på andre steder enn barer,klubber og restauranter i 2013? Ja Nei X Dersom ja, fyll inn antall. Alders- og sykehjem/eldresenter Transportmidler (tog, båt, buss el.1) Annet Spesifiser annet: Antall Side 20

21 2.3 Hvor mange skjenkebevillinger for en enkelt bestemt anledning (alkoholloven S 1-6) og/eller ambulerende skjenkebevillinger (alkoholloven 4-5) ble det gitt i 2013? Slå sammen antallet: 7 2.4a Hva var maksimaltiden for skjenking av øl/rusbrus og vin (alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2) ved utgangen av 2013? *Hvis det i kommunen var ulik maksimaltid for ukedager og helg, oppgi maksimaltiden for helg. Til kl: b Hvor mange av bevillingene gir anledning til å skjenke til maksimaltiden? Samtlige ( X ) Hvis ikke samtlige, oppgi antall bevillinger med maksimaltid 2.5a Hva var maksimaltiden for skjenking av brennevin (alkoholholdig drikke gruppe 3) ved utgangen av 2013? *Hvis det i kommunen var ulik maksimaltid for ukedager og helg, oppgi maksimaltiden for helg. Til kl: bHvor mange av bevillingene gir anledning til å skjenke til maksimaltiden? Samtlige ( X ) Hvis ikke samtlige, oppgi antall bevillinger med maksimaltid 2.6a Hvor mange søknader om ny skjenkebevilling ble innvilget og hvor mange ble avslått i 2013? Spørsmålet gjelder ikke: fornyelse av bevilling bevillinger som bare gjelder skjenking til deltakere i sluttet selskap (alkoholloven 4-2, 2. ledd) statlige skjenkebevillinger (alkoholloven 5-2 og 5-3) og ambulerende skjenkebevillinger (alkoholloven 4-5) bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning (alkoholloven 1-6, 3. ledd) Antall innvilget: 0 Antall avslått: 0 2.6b Hva var grunnen(e) til eventuelle avslag? Manglende oppfyllelse av krav om økonomisk vandel Klanderverdig vandel i forhold til alkohollovgivningen Kommunens lokalpolitiske hensyn Andre grunner Dersom andre grunner, oppgi hvilke: Antall Side 21

22 Del 3 Kontroll 3.1 Hvem utførte salgs- og skjenkekontroll i 2013? Husk å krysse av for både salg og skjenking. Salg Skjenking Kommunalt ansatte kontrollører Vaktselskap/Privat selskap X X Kontrollen er ordnet på annen måte På hvilken annen måte ble kontrollen eventuelt praktisk ordnet? 3.2 Hvor mange kontroller ble det utført i 2013: * Her skal det oppgis hvor mange kontroller som til sammen ble utført, ikke hvor mange dager/kvelder kontrollørene var ute. Eks: Hvis kontrollørene var ute tre ganger og da gjennomførte 6, 9 og 5 kontroller, er det tallet 20 som skal oppgis. Hvis du bare har oversikt over hvor mange dager/kvelder det ble utført kontroll, skal du la være å svare. Antall kontroller, salg: 15 Antall kontroller, skjenking: Avdekket salgskontrollen overtredelse av alkoholloven knyttet til salgsbevilling(er) i 2013? Ja Nei X Dersom ja, hvilke type overtredelse(r) ble avdekket? Oppgi antall. Type overtredelse Salg til mindreårige Salg til åpenbart påvirket kunde Salg utover tillatt salgstid Brudd på reklamebestemmelsene Brudd på regler om plassering av alkoholholdige varer Mangler ved internkontrollen Annen type overtredelse Dersom annen type overtredelse, spesifiser: Antall 3.4 Avdekket skjenkekontrollen overtredelse av alkoholloven knyttet til skjenkebevilling(er) i 2013? Ja Nei X Dersom ja, hvilke type overtredelse(r) ble avdekket? Oppgi antall. Type overtredelse Skjenking til mindreårige Skjenking til åpenbart påvirket kunde Skjenking utover tillatt skjenketid Brudd på reklamebestemmelsene Manglende tilbud av alkoholfri drikke Mangler ved internkontrollen Annen type overtredelse Dersom annen type overtredelse, spesifiser: Antall Side 22

23 3.5 Ble det inndratt salgsbevillinger i løpet av 2013?. Gjelder inndragelse som følge av den kommunale salgskontrollen, ikke eventuelle inndragelser foretatt av politi, skattemyndighet, mattilsyn eller lignende. Ja Nei X Dersom ja, hvor mange? Hva var grunnen til inndragelsene av salgsbevillingen(e)? Oppgi antall. Årsak Salg til mindreårige Salg til åpenbart påvirket kunde Salg utover tillatt salgstid Gjentatte brudd på salgsbestemmelsene Annen grunn Dersom annen grunn, spesifiser: Antall 3.6 Ble det gitt advarsel om inndragelse av salgsbevilling i løpet av 2013? Ja Nei X Dersom ja, hvor mange advarsler ble det gitt? 3.7 Ble det inndratt skjenkebevillinger i 2013?. Gjelder inndragelse som følge av den kommunale skjenkekontrollen, ikke eventuelle inndragelser foretatt av politi, skattemyndighet, mattilsyn eller lignende. Ja Nei X Dersom ja, hvor mange? Hva var grunnen til inndragelsene av skjenkebevillingen(e)? Oppgi antall. Årsak Skjenking til mindreårige Skjenking til åpenbart påvirket kunde Skjenking utover tillatt skjenketid Gjentatte brudd på skjenkebestemmelsene Annen grunn Dersom annen grunn, spesifiser: Antall 3.8 Ble det gitt advarsel om inndragelse av skjenkebevilling i løpet av 2013? Ja Nei X Dersom ja, hvor mange advarsler ble det gitt? 3.9 Ble det ved avdekket overtredelse sanksjonert på annen måte enn med inndragning i løpet av 2013? Beskriv- Har du kommentarer til undersøkelsen eller til noen av opplysningene som er oppgitt? Side 23

24 Nordreisa kommune Servicetorget Kronebutikken AS Høeghvollen 9152 SØRKJOSEN Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2011/ /2014 U Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 26. april Kronebutikken AS Saken ble behandlet i telefonmøte i formannskapet 15. april 2014 i sak 7/14. Utskrift av saken følger vedlagt. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 24

25 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/14 Nordreisa formannskap Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 26. april Kronebutikken AS Henvisning til lovverk: Alkoholloven Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning sladdet versjon Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kronebutikken AS v/hilde Marie Lund gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) lørdag 26. april Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen i Sørkjosen I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. Som skjenkeansvarlig godkjennes Hilde Marie Lund. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Side 25 Side 2 av 2

26 Rådmannens innstilling Kronebutikken AS v/hilde Marie Lund gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) lørdag 26. april Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen i Sørkjosen I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. Som skjenkeansvarlig godkjennes Hilde Marie Lund. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Saksopplysninger Kronebutikken AS v/hilde Marie Lund søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) til lukket arrangement for Nordreisa hagelag lørdag 26. april Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen i Sørkjosen. Det søkes om skjenking fra kl til kl Skjenkeansvarlig er Hilde Marie Lund. Det opplyses i søknaden at det skal være et lukket arrangement for Nordreisa hagelag med salg av middag og alkohol. Det forventes at 25 personer vil delta og det vil bli avkrevd betaling for arrangementet. Aldersgrense 18 år. Det opplyses ikke noe i søknaden om vakthold. Det er utarbeidet internkontroll for arrangementet. Vurdering I henhold til 5 i kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol, må søknader om bevilling for en bestemt anledning være sendt kommunen senest fire uker før arrangementet skal avholdes. Søknaden fra Kronebutikken er mottatt 26. mars og er innenfor fristen på fire uker. Det skal innhentes uttalelse fra politiet før bevilling gis. Politiet er bedt om å komme med uttalelse. Uttalelse fra politiet: Under forutsetning av at arrangør er godt kjent med gjeldende bestemmelser når det gjelder skjenking av alkohol, har politiet ingen innvendinger til at Kronebutikken AS gis skjenkebevilling til arrangement , med Hilde Lund som skjenkeansvarlig. Side 26 Side 3 av 3

27 Nordreisa kommune Servicetorget Kronebutikken AS Høeghvollen 9152 SØRKJOSEN Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2011/ /2014 U Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 6. og 7. juni Kronebutikken AS Saken ble behandlet i telefonmøte i Nordreisa formannskap 15. april 2014 i sak 8/14. Utskrift av saken følger vedlagt. Med hilsen Maylill Henriksen 1.sekretær Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 27

28 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/14 Nordreisa formannskap Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 6. og 7. juni Kronebutikken AS Henvisning til lovverk: Alkoholloven Forskrift salgs- og skjenkebevilling for alkohol Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 6. og 7. juni sladdet versjon Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kronebutikken AS v/hilde Marie Lund gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 6. og 7. juni Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen i Sørkjosen. I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. Som skjenkeansvarlig godkjennes Hilde Marie Lund. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Side 28 Side 2 av 2

29 Rådmannens innstilling Kronebutikken AS v/hilde Marie Lund gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (øl og vin) 6. og 7. juni Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen i Sørkjosen I henhold til kommunal forskrift kan det skjenkes fra kl kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. Som skjenkeansvarlig godkjennes Hilde Marie Lund. Det kreves en skjenkeavgift på kr 290,-. Saksopplysninger Kronebutikken AS ved Hilde Marie Lund søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) i forbindelse med kvenfestivaluka 6. og 7. juni Skjenkested er lavvoene på Høeghvollen i Sørkjosen. Det søkes om skjenking fra kl til kl begge dager. Skjenkeansvarlig er Hilde Marie Lund. Det opplyses i søknaden at dette er åpne arrangement hvor det skal arrangeres konserter med matservering og salg av alkohol. Arrangøren forventer at 60 personer vil delta og det blir avkrevd betaling for arrangementene. Aldersgrense er 18 år og vaktholdet vil bestå av 1 person. Det er utarbeidet internkontroll for arrangementet. Vurdering I henhold til 5 i kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol, må søknader om bevilling for en bestemt anledning være sendt kommunen senest fire uker før arrangementet skal avholdes. Søknaden fra Kronebutikken er mottatt 26. mars og er innenfor fristen på fire uker. Brennevinsbevilling er knyttet opp mot at søker har et fullverdig mat/menytilbud. Det gis derfor ikke bevilling til skjenking av brennevin til denne type arrangement. Det skal innhentes uttalelse fra politiet før bevilling gis. Uttalelse fra politiet: Under forutsetning av at arrangør er godt kjent med gjeldende bestemmelser når det gjelder skjenking av alkohol, har politiet ingen innvendinger til at Kronebutikken AS gis skjenkebevilling til arrangement , med Hilde Lund som skjenkeansvarlig. Side 29 Side 3 av 3

30 1/A2rA Arbeidstilsynet VAR DATO DERES DATO VAR REFERANSE 2013/12737 VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf DERES REFERANSE 1 av 5 NORDREISA KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Postboks STORSLETT Tilsyn - HJEMMESYKEPLEIE Vi viser til tilsynet hos virksomheten den NORDREISAKOMMUNE t,(1 c;:d'r-ln 24 FEB20140-nb-2-= DOK.NR Vi vil be dere distribuere brevet internt til kopimottakerne. Vedtak om tvangsmulkt I brev fra oss fikk dere frist til for å komme med kommentarer til varsel om tvangsmulkt. Vi har fortsatt ikke mottatt noen tilbakemelding om at punktene under er oppfylt. Derfor får dere nå brev der vi pålegger dere å betale tvangsmulkt dersom punktene ikke er oppfylt innen fristen. Arbeidstilsynet har hjemmel i arbeidsmiljøloven 18-7 til å fastsette tvangsmulkt. Vi gir dere tvangsmulkt for følgende: Pålegg - Bedriftshelsetjeneste - plan for bistand Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av konkret plan for bedriftshelsetjenestens bistand i Hjemmesykepleie som har tatt utgangspunkt i arbeidsmiljøutfordringer i Hjemmesykepleie. De må også gå fram av planen at bedriftshelsetjenesten bistår ved oppfølging av ansatte med redusert arbeidsevne og minimum deltar på dialogmøte Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-3 andre ledd og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-3 bokstav a Begrunnelse: Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal i samarbeid med POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge Side 30

31 VALYA VAR REFERANSE 2 av /12737 bedriftshelsetjenesten utarbeide planer for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten. Dette følger av arbeidsmiljøloven 3-3 andre ledd, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 13-3 bokstav a. Bedriftshelsetjenestens oppgaver skal være en del av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Planen skal utformes slik at den fører til konkrete handlinger for å forebygge helseskader i virksomheten. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten fremgår av forskrift om organsiering, ledelse og medvirkning Under tilsynet korn det frem at det ikke var utarbeidet en plan for bedriftshelsetjenestens bistand i Hjemmesykepleie. Det foreligger brudd på bestemmelsen om plan for bedriftshelsetjenestens bistand. Dersom ovenstående ikke er oppfylt innen den ,vil Arbeidstilsynet kreve inn tvangsmulkt på kr 750 pr. virkedag (mandag til lørdag). Pålegg - HMS-arbeid - kartlegging og risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge de farer og problemer som kan påvirke arbeidstakemes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. På bakgrunn av kartleggingen skal arbeidsgiver vurdere risikoen for skade eller fare for arbeidstakerne. Dette skal gjøres i samarbeid med verneombud/ansattes representant. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Kopi av siste kartlegging og risikovurdering som er gjort i Hjemmesykepleie Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 Begrunnelse: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoen for skade på eller fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Kartleggingen skal omfatte de faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet. Risikovurdering skal gjentas regelmessig og foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter. Risikovurderingen skal dokurnenteres i den form og omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse og oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt. Dette følger av Side 31

32 / 417A VAR REFERANSE 3 av /12737 arbeidsmiljøloven 3-1 andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1. Under tilsynet kom det frem at Hjemmesykepleie har hatt HMS-runde/vernerunde innendørs og har gjennomført førstegangskartlegginger ute i hjemmet før de har gått inn med tjenester. Arbeidstilsynet er usikker på om det som er gjort er tilstrekkelig og ønsker å få innsendt dokumentasjon av kartlegginga og risikovurderinga som er gjort (evt. ny kartlegging og risikovurdering) for å vurdere om relevante arbeidsmiljøutfordringer er kartlagt og risikovurdert. Dersom ovenstående ikke er oppfylt innen den , vil Arbeidstilsynet kreve inn tvangsmulkt på kr 750 pr. virkedag (mandag til lørdag). Pålegg - HMS-arbeid - tiltak og plan Arbeidsgiver skal iverksette tiltak og/eller utarbeide plan for å redusere risikoforholdene i virksomheten. Tiltakene skal bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Verneombud/ansattes representant skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller plan. Vilkår: For å kunne vurdere om pålegget er oppfylt, må vi innen fristen ha mottatt: Oversikt over gjennomførte tiltak og/eller plan med frist for gjennomføring av tiltak hos Hjemmesykepleie Beskrivelse av hvordan verneombud/ansattes representant har medvirket Hjemmel: arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 5 andre ledd nr. 6 Begrunnelse: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. For å redusere risikoen i arbeidet, skal arbeidsgiver iverksette tiltak og/eller utarbeide plan. Tiltakene og/eller plan må bygge på en gjennomført kartlegging og risikovurdering. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke i utarbeidelsen av tiltak og/eller plan. Dette følger av arbeidsmiljøloven 3-1 første ledd og andre ledd bokstav c og 4-1 første ledd, jf. internkontrollforskriften 5 andre ledd nr. 6. Å sørge for et godt og sikkert arbeidsmiljø skal inngå som en del av den ordinære styringen av virksomheten. Arbeidet skal planlegges og organiseres slik at kravene i arbeidsmiljøloven blir ivaretatt. Arbeid med helse, miljø og sikkerhet skal skje på alle plan i virksomheten. Under tilsynet kunne ikke Hjemmesykepleie vise til gjennomførte tiltak og/eller fremlegge en tidfestet plan for å redusere risikoen i arbeidet. Side 32

33 VA7A VAR REFERANSE 4 av /12737 Det foreligger brudd på bestemmelsene om tiltak og plan. Dersom ovenstående ikke er oppfylt innen den , vil Arbeidstilsynet kreve inn tvangsmulkt på kr 750 pr. virkedag (mandag til lørdag). Hva skjer hvis dere ikke oppfyller punktene innen fristen? Dersom punktene ikke er oppfylt innen fristen, må virksomheten betale tvangsmulkt. Først når Arbeidstilsynet har mottatt skriftlig tilbakemelding om at punktene er oppfylt, og vi har avsluttet punktene, vil tvangsmulktbeløpet slutte å øke. Statens innkrevingssentral krever inn alle tvangsmulkter for Arbeidstilsynet. Dere vil få et eget brev med regning fra Statens innkrevingssentral. Dersom dere ikke betaler tvangsmulkten til Statens innkrevingssentral innen fristen, vil beløpet med gebyr bli krevd inn med tvang. Dere kan klage Dere kan klage på vedtak jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Hva må dere gjøre? Dere må sende oss en skriftlig tilbakemelding for hvert enkelt punkt innen fristen. Tilbakerneldingen skal undertegnes av arbeidsgiver eller en stedfortreder. Tilbakemeldingen kan også undertegnes av verneombudet eller en representant for de ansatte. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/ Side 33

34 VAarA var REFERANSE 2013/ av 5 Med hilsen Arbeidstilsynet Angela Westphal tilsynsleder Olaug Iren Fossbakk (sign.) seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hovedverneombud Hjemmesykepleie v/verneombud Hjemmesykepleie v/virksomhetsleder Side 34

35 Nordreisa kommune Helse- og omsorgsstab Arbeidstilsynet Postboks 4720 sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2013/ / / Svar på tilsyn - Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten har avholdt møter 7.2 og med Nord-Troms Bedriftshelsetjenesten og verneombudene for lukke avvik fra arbeidstilsynet. Forut for disse møtene hadde ledelsen og verneombudene i hjemmetjenesten møte. Tema har vært samarbeidsplan mellom hjemmetjenesten og bedriftshelsetjenesten, samt oppstart av arbeidet med risikoanalyser og handlingsplan. Samarbeidsplan og rosanalyser med handlingsplan følger vedlagt. Vi har foreløpig tatt for oss noen områder og utført rosanalyse, og dette arbeidet vil fortsette fortløpende. Når det gjelder vernerunde vil det skje innen utgangen av mars. Tema for vernerunden ble bestemt på møtet til å omhandle forhold utenfor kontorene. Vi mener, jfr vedlegg, at påleggene etter tilsynet er oppfylt. Med hilsen Tor Martin Nilsen Stabsleder Direkte innvalg: Vedlegg 1 Samarbeidsplan hjemmetjeneste - bedriftshelsetjenesten 2 Risikoanalyse - Hjemmesykepleien 3 Handlingsplan arbeidsmiljø - Hjemmesykepleien Intern kopi: Anne-Marie Gaino Verneombud: Haldis Olsen Heidi B. Hansen Refereres i: Bodil Mikkelsen Renate Fyhn Arbeidsmiljøutvalget Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Postboks 174 Sonjatunveien 21 Telefaks: STORSLETT Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 35

36 Utarbeidet av: Haldis Olsen, enhetsleder, Tor Martin Nilsen, stabsleder, Heidi Hansen, VO, og Renate Fyhn, VO, fra hjemmetjenesten. Hilde Giæver Marvik, bedriftssykepleier og Ole Morten Pedersen, verneingeniør, fra Nord-Troms BHT (Nord-Troms BHT ønsker, innen 14 dager, tilbakemelding på om planen aksepteres) Tlf.nr. til BHT: SAMARBEIDSPLAN MELLOM Nordreisa kommune, Hjemmetjenesten og Nord-Troms Bedriftshelsetjeneste Planen gjelder fra: til Dato: Kopi av planen sendes til: OPPDRAG/PROBLEMSTILLING BESKRIVELSE/KONKRETISERING ANSVARLIG TIDSRAMME MERKNAD: UTFØRT DATO: KARTLEGGING OG RISIKOVURDERING BHT skal bistå arbeidsplassen ved oppstart og gjennomføring av risikovurdering. Bedriften tar kontakt med BHT 13. eller 14. februar 2014 Kontaktperson hos BHT: Ole Morten VERNERUNDER BHT kan bistå arbeidsplassen ved gjennomføring av vernerunder. Bedriften tar kontakt med BHT 13. eller 14. februar 2014 Kontaktperson hos BHT: Ole Morten RUTINER/PLANER HELSEUNDERSØKELSE BHT kan bistå arbeidsplassen ved gjennomgang av eksisterende og nye rutiner og planer i forhold til HMS og arbeidsmiljø. Alle som hovedsakelig jobber nattevakter skal gis tilbud om helseundersøkelser. J.fr. AML 10-11(7) Bedriften tar kontakt med BHT Leder kontakter BHT Kontaktperson hos BHT: Avhengig av tema Kontaktperson hos BHT: Hilde DIALOGMØTE 1 BHT skal inviteres til å delta på alle dialogmøte 1. Telefonmøter kan være et alternativ. Ledere tar kontakt med BHT Kontaktperson hos BHT: EVENTUELT Bedriften (leder, verneombud og andre) kan ta kontakt med BHT for å diskutere/ta opp utfordringer i forhold til HMS og arbeidsmiljø. Bedriften tar kontakt med BHT Kontaktperson hos BHT: Avhengig av sak Bedriften tar kontakt med BHT Kontaktperson hos BHT: Adresse: Sentrum 15, 9151 STORSLETT Telefon: Kontortid: Man - Fred., kl Internett: E-post: firmapost@ntbht.no Organisasjonsnr Bankgiro: Side 1 av 1 Side 36

37 Side 37

38 Handlingsplan Firma:... Nordreisa kommune, hjemmetjeneste... Deltatt ved utarbeidelse: Haldis Olsen, Heidi B. Hansen, Renate Fyhn, Tor Martin Nilsen, Ole-Morten Pedersen. Dato: Planen gjelder for perioden: Forhold som kan medføre risiko eller ønskes forbedret Bilkjøring uvær, dårlig føre Tiltak Rutinebeskrivelse m/ mulighet for å avbryte oppdrag Frist for gjennomføring Ansvarlig for gjennomføring Virksomhetsleder Bilkjøring uhell Rutinebeskrivelse (se ovenfor) Virksomhetsleder Kvittering for gjennomføring Tidspress Utarbeide skjema for registrering Virksomhetsleder Tidspress Registrere årsak til tidspress Virksomhetsleder Tidspress Tilpasse arbeidsplanene etter årstid Virksomhetsleder Side 38

39 VAAZIrAl VAR DATO DERES DATO VAR REFERANSE 2013/12737 DERES REFERANSE 1 av 2 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER Olaug Iren Fossbakk, tlf NORDREISA KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON v/rådmann Postboks STORSLETT NORDREISA KOMMUNE 1 MAR2014-1/Ltel Tilsyn - HJEMMESYKEPLEIE Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Vi vil be dere distribuere brevet til interne kopimottakere. C. _ Oppfylte pålegg Arbeidstilsynet har fått tilbakemelding fra virksomheten som viser at samtlige pålegg er oppfylt. Pålegg - Bedriftshelsetjeneste - plan for bistand I tilbakemeldingen ble det redegjort for Hjemmesykepleiens plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten for 2014 og Pålegg - HMS - arbeid - kartlegging og risikovurdering I tilbakemeldingen ble det redegjort for gjennomført kartlegging og risikovurdering. Pålegg - HMS - arbeid - tiltak og plan I tilbakemeldingen ble det redegjort for plan for tiltak etter gjennomført risikovurdering Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT TELEFAKS Norge Side 39

40 VÅUrA VÅR REFERANSE 2 av /12737 Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på eller dere kan kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/ Med hilsen Arbeidstilsynet Angela Westphal tilsynsleder (sign.) Olaug Iren Fossbakk seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hovedverneombud Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie v/verneombud v/virksomhetsleder Side 40

41 Post Nordreisa Fra: Post Sendt: 3. mars :08 Til: Post Nordreisa Emne: Tilsyn - oppfyllelse av vedtak Vedlegg: Tilsyn - oppfyllelse av vedtak.pdf Oversender med dette brev til kommunen pr offisiell e-post som dere har oppgitt på nettet. Vennligst distribuer brevet til kommunes interne kopimottakere. Papirversjonen av brevet blir ettersendt pr post kun til hovedverneomud/verneombud. Tilsyn - oppfyllelse av vedtak: Tilsyn - oppfyllelse av vedtak.pdf Med vennlig hilsen Aida Koric Førstekonsulent Arbeidstilsynet Tlf.: Internett: Besøksadresse: Prinsensgt Trondheim Postadresse: Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim Side 41

42 OSO OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene Nordreisa kommune Rådmann Anne-Marie Gaino Postboks Storslett 5..._ 77 ' HORDF-'iErJ:.::\ 0 7 K,,'UNE 7R:11. --\.e.;1> -cr---3c Tromsø, Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt forskriftsendringer som innebærer en ny ordning for legers turnustjeneste med virkning fra februar Den nye ordningen blir søknadsbasert i tråd med arbeidslivets regler. Turnusstilling er ikke lenger obligatorisk for å få autorisasjon, men første obligatoriske del av legers spesialistutdanning. Turnus for leger vil fortsatt være 18 måneder, med 12 måneder i sykehus og 6 i kommunehelsetjeneste. Læringsmål og veiledning blir videreført som i dag. Ledige turnusstillinger skal lyses ut gjennom en portal på nett. For å sikre at alle sykehus i landet skal få nok søkere til sine stillinger, er det i den nye ordningen lagt opp til to søknadsrunder, der rekrutteringssvake områder lyses ut først. 12 i den nye forskriften pålegger Helseforetak og kommuner å samarbeide om kobling av turnusplasser i sykehus og i kommunene. Samarbeid om turnustjenesten for leger reguleres i tjenesteavtale 7 (Samarbeid omforskning, utdanning praksis og læretid) På møte i OSO 13. mars 2013, sak 16/13 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av; Brynjulf Hansen (Harstad kommune), Markus Rumpsfeld (UNN), Svein Steinert (Fylkeslege), Magne Nicolaisen (KS) og en representant fra Troms Legeforening. Underveis i prosessen ble Guri Moen Lajord oppnevnt som KS sin representant, mens Magne Nicolaisen har fungert som sekretær for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppens oppgave var å avklare geografiske avgrensninger, utarbeide forslag til ansettelsesprosess og ansettelseskriterier samt bidra til utarbeidelse av stillingsannonser. I tillegg presiserte OSO at arbeidet skulle forankres i UNN og kommunene. Da det var knappe tidsfrister i forhold til utlysning og ansettelse, vedtok arbeidsgruppen å dele arbeidet i to faser. Første del av arbeidet var å sikre en forsvarlig prosess de første utlysnings-/ ansettelsesrundene, dernest etablere gode prosedyrer og samarbeidsavtaler for framtidig håndtering av ansettelsesprosessene. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: OSO-sekretariat@unn.no Side 42

43 OSO er holdt orientert om arbeidet, bl.a. i egen sak på møtene 28. august og 5. desember Status etter første søknadsrunde våren 2013 var at det på landsbasis kom ca søknader til under 500 stillinger, hver søker hadde i snitt sendt 18 søknader. Det store antallet søknader har krevd mye ressurser, og erfaring fra denne runden viste at kriterier for- og organisering av utvalgsprosessen har vært ulikt gjennomført. Arbeidsgruppen har sendt ut informasjon om arbeidet til kommuner og UNN i flere sammenhenger. Basert på innspill og tilbakemeldinger fra partene underveis i prosessen, utarbeidet arbeidsgruppen forslag på samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger. Den 10. januar 2014 ble denne sendt på høring til UNN og kommunene i OSO. Det ble mottatt 11 høringssvar, som i all hovedsak knyttet seg til to områder; Punkt 6.1. Antall turnusplasser og kobling sykehus kommune. Punkt 6.2. Behandling av søknader og kriterier. Disse innspillene er stort sett innarbeidet i avtaleteksten. I tillegg kom det en del innspill knyttet til praktiske forhold / prosedyrer. Disse har ikke innvirkning på avtaleteksten, men må tas med i det videre arbeidet med implementering av avtalene. Utover dette var det mange positive tilbakemeldinger på arbeidsgruppens arbeid. Vedlagte Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger er behandlet av OSO på deres møte den 19. februar OSO fattet da følgende vedtak; OSO vedtar «Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger», og sender informasjon til kommuner og UNN med tilrådning om at partene inngår slik avtale. Vedlagt følger to signerte eksemplarer av samarbeidsavtale om tilsetning av turnusleger. Ber om at disse signeres av kommunen, og at ett eksemplar returneres til; Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Postboks Tromsø Med vennlig hilsen )7L. Magne Nicolaisen Avdelingsleder Samhandhngsavdelmgen UNN Vedlegg: Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger. Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen UNN HF Kontonr: Org nr: Telefon UNN HF: Internett: 9038 Tromsø MVA NO E-post: OSO-sekretariat@unn.no Side 43

44 .??./y. UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Nordreisas Kommune Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger mellom Nordreisa kommune og UNN HF Vedlegg til tjenesteavtale 7: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid OSO OVERORDNETSAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene Side 44

45 Parter Denne samarbeidsavtale er inngått mellom Nordreisa kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge HF (heretter UNN HF). Bakgrunn Samarbeidsavtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 5. «Tjenesteavtaler, retningslinjer og veiledere» samt tjenesteavtale nr. 7, pkt. 5.1 «Partenes forpliktelser i samarbeidet». Avtalen skal være i tråd med etablerte ordninger for utlysning av og søknad til turnusstillinger. Formål Fonnålet med denne avtalen er å klargjøre helseforetakets og kommunenes ansvar når det gjelder forvaltningen av søknadsbasert turnustjeneste for nyutdannede leger. I tillegg skal avtalen fremme et godt samarbeid mellom partene og bidra til en god prosess som skal ivareta kommunenes, helseforetakets og turnuslegenes interesser. Relevant regelverk 4.1 Forskrifter FOR Forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger - Spesialistgodkjenningsforskriften (lovdata.no) FOR Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning - Forskrift om turnustjeneste fordelt ved loddtrekning (lovdata.no) Gjelder i en overgangsperiode til høsten FOR Forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon - Forskrift om veiledet tjeneste (lovdata.no) FOR Forskrift om lisens til helsepersonell - Lisensforskriften (lovdata.no) FOR Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus - Akuttmedisinforskriften (lovdata.no) 2 Side 45

46 4.2 Veiledere Helsedirektoratet: Ny turnusordning for leger - Informasjon og veiledningsmateriell 1. utgave ing-forleger/documents/ny turnusordning veiledningsmateriell 1.pdf ider/defaultaspx Ovenstående er gjeldende forskrifter og veiledere på tidspunkt for avtaleinngåelse. Endring av lov, forskrift eller veiledere nødvendiggjør endring av denne avtalen bare i de tilfeller der endringer i regelverket direkte berører partenes forpliktelser og/eller ansvar etter denne avtalen. Partene forplikter seg til å holde seg orientert om det til enhver tid gjeldene regelverk og å organisere turnusordningen i tråd med dette. Denne avtalen forutsettes alltid å være i tråd med gjeldende lover. 5. Roller og ansvar Helsedirektoratet Helsedirektoratet har det overordnede ansvar for den nye turnusordningen for leger inkl, det administrative og praktiske arbeidet med turnusportalen. Direktoratet fastsetter antallet turnusstillinger i helseforetak og i kommunene samt fordeling av disse. Det administrative ansvar for behandling av søknader om turnuslisens og autorisasjon er delegert til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Fylkesmannen Fylkesmannen har ansvar for å opprette og godkjenne turnusstillinger i kommunehelsetjenesten, bistå helseforetak og kommuner i arbeidet med kobling av turnusstillingene og føre tilsyn med at turnustjenestens innhold og gjennomføring er i samsvar med myndighetenes krav. UNN HF Helseforetaket har arbeidsgiveransvar for turnuslegen de 12 månedene den er ansatt i foretaket. Turnuslegen inngår i virksomheten på lik linje med øvrige leger, med de rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet. Det skal oppnevnes personlig veileder for turnuslegen, og helseforetaket bør tilpasse tjenesten i avdelingen slik at turnuslegen kan delta i aktiviteter for å oppfylle målbeskrivelsen for sykehustjeneste. Nordreisa kommune Kommunen har arbeidsgiveransvar for turnuslegen de 6 månedene den er ansatt i kommunen. Turnuslegen inngår i virksomheten på lik linje med øvrige leger, med de rettigheter og plikter som følger av arbeidsforholdet. Kommunen er ansvarlig for at turnustjenestens innhold og gjennomføring er i samsvar med målbeskrivelsen og at tilfredsstillende veiledning etableres. Kommunen bør tilpasse tjenesten slik at turnuslegen kan delta i aktiviteter for å oppfylle målbeskrivelsen for kommunehelsetjeneste. 3 Side 46

47 6. Tilsettingsprosess i foretaket. 6.1 Utlysning av turnuslegestillinger Turnuslegestillingene utlyses i Helsedirektoratets turnusportal, og på en måte som tydelig viser kobling mellom sykehus og kommune eller gruppe av kommuner. HR-avdelingen ved UNN HF utarbeider i annonsen i samarbeid med kommunene. Turnuslegene tilsettes i en stilling ved helseforetaket med en varighet på 12 mnd. og i en stilling i en bestemt kommune med 6 mnd. varighet. Oppstarttidspunkter i turnuslegestilling vil være 1. mars og 1. september. Kobling sykehus kommune er pr. februar 2014 som følger. Foretak/sykehus Antall plasser Kommuner UNN Tromsø 18 plasser Tromsø (5), Karlsøy, Balsfjord (2), Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Målselv (3), Sørreisa/Dyrøy, Skjervøy UNN Harstad 1l plasser Harstad (2), Skånland, Kvæfjord, Ibestad, Salangen, Lenvik/Senjalegen (4), Lødingen UNN Narvik 6 plasser Narvik (2), Bardu, Ballangen, Evenes/Tjeldsund, Lavangen. 6.2 Behandling av søknader Ved hvert sykehus opprettes et innstillingsutvalg som består av representanter for helseforetaket (sykehuset), kommunene og tillitsvalgt fra DNLF. Innstillingsutvalget skal behandle og rangere søkerne ut fra følgende kriterier; Formalkriterier Turnuslisens/autorisasjon som lege. Gode norskkunnskaper, muntlig og skriftlig. Ved tvil dokumentert gjennom språktest. Gode referanser Kriterier som vektlegges Motivasjon, personlig egnethet, gode samarbeidsevner, samt gode evner til kommunikasjon med pasienter og kollegaer. Interesse for å jobbe i kommunehelsetjenesten. Tidligere arbeidserfaring i helsesektoren. Erfaring fra og interesse for rekrutteringssvake områder, lokalt og i UNN. Kandidater med lokal tilhørighet kan foretrekkes hvis søkerne ellers er likt kvalifisert. Forsknings interesse, forskningserfaring eller forskningskompetanse. Flerkulturell kompetanse. 4 Side 47

48 I turnuslegeordning Overgangsordning er det to mulige modeller for å koble sykehus og kommune i tilsettingen: 12a) direktekobling sykehus enkeltkommune 12 b) kobling sykehus gruppe av kommuner UNN og kommunene tilknyttet UNN vil etablere koblingsmodell 12a) Kobling sykehus og enkelt kommune, fra og med høsten Fram til da vil det være tre runder der turnuslegene skal ansettes etter koblingsmodell 12b). For å spare ressurser og tid gjennomføres ansettelse i kommunen i overgangsperioden på følgende måte; «Turnuslege trekker valgnummer (loddtrekning) og får så velge kommune etter rekkefolge på valgt nummer. Turnuslegene får 1 ukes frist for internbytte» Andre forhold Gruppen av turnusleger som skal tilsettes må i tillegg vurderes som et hele i forhold til en balansert sammensetning mht for eksempel kjønn, etnisitet, studiested. Representanter for innstillingsutvalget kan foreta intervjuer og innhenting av referanser. Det anbefales at det lages en lang innstillingsliste med for eksempel 20 kandidater mer enn hva som skal tilsettes da de samme søkerne kan søke stillinger i andre foretak. HR- avdelingen foretar den formelle tilsettingen ved å sende ut tilbudsbrev innen gitte tidsfrister. Turnuslegen vil da få samtidig beskjed om tilbud ved x sykehus og x kommune. Formelt tilsettingsbrev sendes fra den enkelte kommune til turnuslegen så snart som råd etter at melding fra helseforetaket/sykehuset er gitt. Om vikariat oppstår, må partene selv søke å få gjort nye tilsettinger. 7. Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra den er underskrevet av partene og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen det tidspunkt den oppsagte avtalen løper ut. Partene er enige om å gjennomgå avtalen årlig og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres eller erfaringer tilsier behov for dette. Partene forplikter seg til å endre avtalen dersom endringer i lov-/regelverk gjør dette nødvendig. 5 Side 48

49 8. Uenighet og avvik Håndtering av avvik på inngåtte avtaler, retningslinjer og prosedyrer, er nødvendig for å sikre at det etableres et system for lukking av avvik, læring og erfaringstilbakeføring. Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene samarbeidsavtale mellom Nordreisa kommune og UNN HF. i overordnet Dato og underskrift Sted og dato: Sted og dato: For Nordreisa Kommune For Universitetssykehuset Nord-Norge HF. 6 Side 49

50 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Marianne Hovde Telefon Nordreisa kommune v/rådmann Postboks STORSLETT RAK LOPFNR DOK Vår datovår EM*4~SA ;: diru 4 MAR2014 ref.arkivkode 2=" KOMvftëe ref. AP,KKOiL I 321 Anmodning om tilleggsopplysninger plan for retting av avvik Vi viser til brev fra kommunen v/nav-leder Roy-Hugo Johansen av , mottatt her den Brevet inneholder kommunens plan for retting av avvik funnet ved Fylkesmannens tilsyn med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram (KVP) i kommunen. Fylkesmannen tar til etterretning at kommunen har innført rutiner/iverksatt arbeid som skal bidra til å sikre forsvarlig tilgjengelighet og tildeling av kvalifiseringsprogrammet, jf. avvik 1 i vår tilsynsrapport. Når det gjelder retting av avviket som omhandler forsvarlig gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet, registrerer vi at kommunen også her har foretatt en gjennomgang og oppdatering av eksisterende rutiner på NAV-kontoret. Før avviket eventuelt kan lukkes ber vi om enkelte tilleggsopplysninger. I ovennevnte plan skriver kommunen at «Wor de av våre brukere som skal inn på KVP, gjennom NORDTRO, vil oppfølgingsplan bli laget av NORDTRO. Planen skal være klar før bruker starter programmet. Halvveissamtaler og sluttsamtaler, vil bli gjennomført og rapportert til NAV. Tilsvarende vil de brukere som far oppfølgning av våre veiledere, gjennomgå den samme oppfølgning. Planene vil være tilpasset, konkret og individuelt.» NAV-kontoret har et selvstendig ansvar for at deltakeren far forsvarlig oppfølging, dette gjelder selv om kontoret velger å kjøpe bistand til dette arbeidet. Vi viser i denne forbindelse til rundskriv Hovednr. 35 pkt hvor følgende fremgår om dette: Kommunens ansvar og veileders rolle Kommunen har ansvar for at det settes av tilstrekkelig ressurser og tid i NAV-kontoret til at den enkelte deltaker får forsvarlig bistand og oppfølging. Kommunen skal også påse at NAV-veilederne som jobber med kvalifiseringsprogrammet har tilstrekkelig kompetanse. Deltakernes behov for tett og koordinert bistand krever at veilederne har god lovforståelse, kunnskap om lokalsamfunnet, arbeidsmarkedet og tiltak og tjenester i NAV, kjennskap til tjenester fra andre offentlige instanser, kompetanse i relasjonsog endringsarbeid, og kan samarbeide med andre instanser og aktører. NAV-kontoret kan kjøpe bistand til oppfølgingsarbeidet, men dette fratar ikke kontoret og kommunen ansvaret for den helhetlige oppfølgingen av programmet. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen Side 50

51 Side 2 av 3 Slik kommunens plan er formulert, mener vi ikke det fremkommer klart hvilken ansvarsfordeling kommunen legger til grunn for brukere som får en del av sin oppfølging fra NORDTRO, gjennom kommunens kjøp av tjenester derfra. Aktuelle spørsmål vi ønsker besvart i denne forbindelse er: På hvilke saksområder knyttet til kvalifiseringsprogrammet og gjennomføringen av dette skal bruker forholde seg til NORDTRO, og på hvilke områder skal han/hun kontakte veileder hos NAV? På hvilken måte vil NAV-kontoret sørge for å fange opp behov for oppfølging/evaluering av program før «halvveissamtale», samt mellom denne og «sluttsamtalen»? Hvem har ansvaret for å sørge for gjennomføringen av «halvveissamtale», og hva skal en slik samtale inneholde? På hvilken måte skal innholdet rapporteres/videreformidles til veileder hos NAV? På hvilken måte følges det opp at «halvveissamtaler» er gjennomført, og hvordan sørges det for å gjennomføre evt. tilpasninger i programmet? I sammenheng med ovennevnte, ber vi også kommunen om å presisere nærmere hvilke rutiner som gjelder for den oppfølging av brukere på kvalifiseringsprogrammet som NAV-kontoret utelukkende foretar selv. Aktuelle spørsmål i denne forbindelse er: På hvilken måte vil NAV-kontoret sørge for å fange opp behov for oppfølging/evaluering av program før «halvveissamtale», samt mellom denne og «sluttsamtalen»? Hvem har ansvaret for å sørge for gjennomføringen av «halvveissamtale», og hva skal en slik samtale inneholde? Hvilke rutiner gjelder for dokumentasjon av innholdet i en slik samtale? På hvilken måte følges det opp at «halvveissamtaler» er gjennomført, og hvordan sørges det for å gjennomføre evt. tilpasninger i programmet? Vi ber om svar innen 7. april Med hilsen Jan-Peder Andreassen avdelingsdirektør Monica Solnes fagansvarlig Side 51

52 Side 3 av 3 Kopi: NAV Nordreisa, Postboks 223, 9156 STORSLETT Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 52

53 KomRev NORD NORDREISAKOMMUNE \- ~ Interkommunalt selskap WskafiRri bet 3 1 MAP SAKSr JR_ LOPEN, DOK.NR f9_,(4-6 IA'RE Skjema for revisjonsuttalelse knyttet til tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. (Statsbudsjettets kapittel 575, post 60) Tjenester ytt i 2013 Denne uttalelsen gjelder: Kommunenummer: 1942 Kommunenavn: Nordreisa kommune Hvor mange kontroller (antall tjenestemottakere) ligger til grunn for revisjonsuttalelsen? Hvor mange tjenestemottakere anser revisjonen at kommunen kan kreve refusjon for? Hva er samlet netto utgift (kolonne 9 i innrapporteringsskjemaet) for de tjenestemottakere som revisjonen mener kommunen kan kreve refusjon for? Kr Eventuelle kommentarer: Vi har gjennomført kontroll som avtalt og listet opp i denne revisoruttalelsen. Vårt oppdrag er utført i samsvar med ISRS 4400 "Avtalte kontrollhandlinger. Kontrollen er utført for å hjelpe Helsedirektoratet i vurderingen av riktigheten i rapporteringen fra kommunen, slik den er beskrevet i dokumentet rundskriv IS fra Helsedirektoratet og er i tråd med de kontrollhandlinger som fremkommer i brev til kommunens revisor fra Helsedirektoratet. Besoksadresse:Postadresse: Sjøgt 3Sjøgata 3 HARSTAD9405 HARSTAD www komrevnord no nost a komrevnord no Avdelingskontor: Tromsø, Finnsnes, Narvik, Sortland, Storslett Telefon:Organisasjonsnummer: Side 53

54 Vi har fra kommunen mottatt gyldig innrapporteringsskjema i utfylt stand som illustrert i vedlegg til Rundskriv IS-4/2014 fra Helsedirektoratet. Hvis kommunen har færre enn 50 tjenestemottakere er alle tjenestemottakeme kontrollert. Dersom antallet tjenestemottakere er over 50, så er det gjort et tilfeldig utvalg. Vi har gjennomført følgende kontrollhandlinger: At det kun er personer født i 1946 eller senere som er tatt med i rapporteringen. At det i innrapporteringen kun er inkludert direkte lønnsutgifter ført i kommunens regnskap under KOSTRA-artene , 270 og At det i innrapporteringen kun er inkludert direkte lønnsutgifter ført i kommunens regnskap under KOSTRA-funksjonene 232, 233, 234, 241, 242, 243, 253, 254 og 273. At det foreligger enkeltvedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven for de tjenester som er inkludert i kommunens refusjonskrav. Altemativt annen dokumentasjon for tjenester der det ikke fattes enkeltvedtak. At angitt ressursinnsats i kroner er beregnet ut i fra reell underlagsdokumentasjon som anses å være i tråd med IS At kommunen har dokumentert reell ressursinnsats i antall direkte tjenestetimer i kolonne 8 og at dette logisk samsvarer med den ressursinnsats i kroner som kommunen har innarbeidet i refusjonskravet. Herunder at det foreligger en nærmere skriftlig forklaring fra kommunen på den høye timesatsen dersom kommunen har brukere med en timepris over 500 kroner (jf kolonne 12). At det foreligger bekreftelse/dokumentasjon fra ekstern tjenesteleverandør på ressursinnsats i direkte tjenestetimer og direkte lønnsutgifter i de tilfeller der tjenesten leveres av andre enn kommunen selv. At tjenestemottakere med psykisk utviklingshemming er avmerket riktig kolonne 3 i innrapporteringsskjemaet. Herunder at det foreligger dokumentasjon på psykisk utviklingshemming. At eventuelle øremerkede statstilskudd utløst av tjenestemottakeren er ført opp i kolonne 6 og 7 i rapporteringsskjemaet. Kontaktinformasjon Navn på revisjonsselskap KomRev NORD IKS Kontaktperson Emely Bertelsen E-postadresse til kontaktperson Emely.bertelsen@komrevnord.no Telefonnr. til kontaktperson Dato Underskrift av revisor Emely Bertelsen -, 1 Side 2 av 2 Side 54

55 Side 55

56 Side 56

57 INNRAPPORTERINGSSKJEMA FOR SÆRLIG RESSURSKREVENDE TILLEGGSKRAV HELSE- OG SOSIALTJENESTER PÅLØPT I Hvem gjelder innrapporteringen for? Kommunenummer: 1942 Kommunenavn: Nordreisa Eventuelle kommentarer/marknader fra kommunen kan skrives i feltet nedenfor Kontaktperson i kommunen: Navn: Telefon: E-post: Tor Martin Nilsen tor.martin.nilsen@nordreisa.kommune.no Utbetaling av tilskudd: Hvilken bankgirokonto skal et eventuelt tilskudd utbetales til? Kommunens ressursinnsats i : NB! Grønne felt skal ikke fylles Beløp for PU Beløp for PU 16 år Denne brukeren er meldt inn til ressurskrevende tjenester tidligere. Ved en feil er et dagtilbud til vedkommende ikke tatt med i tidligere innrapporteringer for 2010, 2011 og Brukeren har flere dagtilbud, og det aktuelle tiltaket startet som et prosjekt i "Inn på tunet", men gikk over i ordinær drift fra høsten 2009 i regi av helse- og omsorgsavdelinga. Ved innrapportering til ressurskrevende tjenester for 2009 var dette tiltaket med, men på grunn av en intern misforståelse har det altså falt ut i årene etter. Utgiftene er tatt inn i rapportering for Utgiftene for 2013 er tatt inn i den ordinære rapporteringa for Brukeren har hatt gyldige vedtak for hele perioden, men utgiftene til dette har ikke vært innrapportert. Dette gjøres i og med dette kravet. Tidligere fratrekk i innslagspunkt og type tjenestemottaker er trukket fra ved tidligere innrapporteringer. Jeg håper det går greit å legge inn ett krav for hele perioden Tjenestemottaker Fødselsår (Fire siffer) Korrigert ressursinnsats i (beløp i 1000 kr) Psyk.utv.h år Type tjenestemottaker Psyk.utv.h. 16 år+ Vertskommun e-bruker Andre Øremerkede statstilskudd og egenbetaling Tilskuddsnavn Antall tjeneste timer RESULTAT Beløp (i 1000 kr) Antall timer Netto utgift Status Tilskudd Timepris Merknader nr OK Tilleggskrav 2010 nr OK Tilleggskrav 2011 nr OK Tilleggskrav SUM OK Side 57

58 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 INNRAPPORTERINGSSKJEMA FOR SÆRLIG RESSURSKREVENDE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER PALØPT I 2013 Helsedirektoratet Hvem gielder innrapporteringen for? Kommunenummer: 1942 Kommunenavn: Nordreisa Eventueke kornmentaredmarknader fra kommunen kan akrivee I feltet nedenfor Kontaktperson i kommunen: Navn: Tor Martin Nilsen E-post: tor.martin.nilsenttnordreisa.kornrnune,rto Utbetaling av tilskudd: vilkenbankgirokontoskal et eventuelt tilskuddutbetales til? Kommunensressursinnsatsi 2013: I 2 NB! apfor PU 16 år ogc 576 Grønne fell skal ikke fylles ul, de beregnes automatiskl , 12! Feciaelsar øremerkede statetilskudd og "tae 1)4.no to Tjeneste. Pessursinnsats i egenbetaling Ilmor RESULTAT Merknader 2013 theign, i 1000,. mottaker Verts- kr) Andre (Firesiffer) Psyk.utv. kommune- h.16k+ bruker Tilskuddenavn1000kr Beløp(i Antall timer Netto11 Status ilekudd Tila OK _ OK OK Tr,, o OK WIIIIIIIIIIIIIIIEI 1885IMMIIMIONNIMI OK 239 "Ji,(:1.-, M11~ ~ Egenandel OK ~ ~~ Egenandel OK 2040 : M ~~~ Egenandel 1917OK 726 c,2`.:.'.'..-2j. IIIIIIIIIMIIIIIIIIIIIIIIIIIIMIIIIIIEEEIIIIIIIIIIIIOIIIBIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII 0c&fiOK alleillffilmemeli -, Egenandel 7046 OK,, _...,_ ,..9. Egen-andel 7852 OK Egenandel OK , Egenandel Illirrffi 2406OK =IIIIIIi o ~ MIIII Nr 1i Vedkommende brukerhari prmoder 2.1 eiler OK iffli i-.,-- -:,,,, M ~~~~ _,,, ~eneu ~ ~ -,.,i...j IIIIIINIII~IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII 1010 eiwrn OK --., ilinffillellier1=111~ aillee ffli 13 anssna,som Side 61

62 NORDREISA KOMMUNE Nord-TromsRegionrådDA Wkd 1,44)(,RJç SAKSNR. 28 MAR2014C Gi361';fk: LOPEN :": Til Kommunene i Nord-Troms Ved rå.dmenn ARK MELDING OM VEDTAK NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Kultursenteret i Olderdalen, Kåfjord TIDSPUNKT: 25. mars 2014 Sak 23/14 Anbefaling av finansieringsmodell OSO (overordna samarbeidsorgan UNN og kommunene) Følgende sak fra OSO legges fram til behandling i Nord-Troms Regionråd; «Sammendrag og anbefaling OSOhar som en av sine oppgaver å oppnevne medlemmer til kliniske samarbeidsutvalg og andre arbeidsgrupper, samt gi disse mandat I vedtektene heter det at sammensetningen i slike grupper skal være likfra begge partene, at brukerne skal være representert og at ansatte og deres organisasjoner skal involveres.i tillegg er det et uttalt mål atfastleger i større grad skal tas med i denne type arbeid. OSOerfarer at det stadig oftere blir reist spørsmål om budsjettfor ogfinansiering av det arbeidet KSUog arbeidsgrupper er satt til å gjøre. Detforeslås derfor en modellfor finansiering avfellesaktiviteter. Bakgrunn En av OverordnaSamarbeidsorgans (OSO's)oppgaver er å oppnevne medlemmer til kliniske samarbeidsutvalg (KSU)og gi disse mandat 1tillegg oppretter OSOjevnlig andre arbeidsgrupperfor å utrede problemstillinger som erfelles for kommunene og UNN.I vedtektene heter det at sammensetningen skal være likfra begge partene, at brukerne skal være representert og at ansatte og deres organisasjoner skal involveres.videreheter det i 5 i vedtektene til OSO; «OSOhar ikke eget budsjett. Partene i samarbeidet bærer selv sine kostnader». OSOhar erfart at det stadig oftere blir reist spørsmål om budsjettfor ogfinansiering av det arbeidet som KSUeller arbeidsgruppene skal gjøre. Spesielt er dette knyttet til reise- og møtekostnader og ikke minst frikjøp avfastleger. Blant kommunene blir den økonomiske belastningen ulik og uforutsigbar.noen kommuner deltar ofte i slikt arbeid, og blir av den grunn påført kostnaderfor et arbeid alle kommunene nyter godt av.andre kommuner har lange reiseavstander, og blir påført store reisekostnader for å delta på møter / aktiviteter som er nødvendigfor å gjennomføre arbeidet Noen kommuner deltar ikke på noen slike aktiviteter, og harfølgelig ingen kostnader knyttet til dette. Nord-Troms AegionrAd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf org nr E-post: regionrad@hatti.no Side 62

63 Nord-TromsRegionråd DA Gamtuz/ 51.1»rd 13fM Mderwn Nerdrtim ITSF44,f"),Pw Forat arbeidet i OSOskalfungere godt, er det i alle sammenhenger vektlagt at partene skal være likeverdige. I OSOsom organfungerer dette godt, men i det praktiske arbeidet i KSUog arbeidsgrupper oppnevnt av OSO,ser vi at deltakelsen / likeverdigheten kan være vanskelig å oppftlle. Enforklaring på dette er manglende økonomi til å dekke kostnaderfor å delta i arbeidet Fra OSO'sside er det ønskelig åfortsatt kunne etablere KSU'erog andre arbeidsgrupper, og det er et uttalt mål å i større grad inkluderefastlegene i mange av de aktivitetene som er planlagt eller igangsatt. Spørsmål om finansiering av slikt arbeid dukker stadig opp, uten at OSOhar hatt noe strategi på dette. Detforeslås depforå lage retningslinjerfor hvordanslikefellesaktiviteterkanfinansieres. Det leggesfram forslag på fem ulike modeller/ varianter,hvor alle har som mål å sørgefor en finansieringsmodellsom oppleves som ret#erdigfor partene og av og blant kommunene,og som gir partene en økonomiskforutsigbarhet. Vurdering Forutsetningenfor allefem modellforslagene er åfølge opp det som står i vedtektene om sammensetning; at representasjonen er lik mellom kommunen og UNN,og at partene dekker sine egne kostnader, dvs, at kostnadenefordeles 50/50. I praksis betyr det at UNNinnbetaler samme beløp som de 30 kommunen i UNNbidrar med samlet sett. Kostnadenefor hvert KSUeller arbeidsgruppe vil variere utfra sammensetning og arbeidets omfang. Detforeslås derfor at partene innbetaler et åkonto-beløp tilsvarende det enforventer vil være årskostnader for denne type aktiviteter. Vedårets slutt gjøres en endehg avregning, og beløpetfor neste årjusteres opp eller ned iforhold til det faktiske forbruk. Fem mulige modeller for kommunenes andek Forutsetninger: Eksemplene tar utgangspunkt i at kommunenes andel skal utgjøre ca ,-pr. år. UNNbidrar med samme beløp, hvilketgir OSOca ,- til disp pr. årfor arbeid i KSUog arbeidsgrupper. ModellA. Fastgrunnfinansiering +et beløp pr. innbygger. ModellB.Differensiertgrunnfinansiering +et beløp pr. innbygger. Modell C.Kungrunnfinansiering - likt beløp. ModellD.Kungrunnfinansiering - differensiert beløp ModellE.Beløp pr. innbygger. Modell A. Fast grunnfinansiering + et beløp pr. innbygger. Grunnfinansieringkr ,- pr. kommune =kr ,- Beløp pr. innbygger (kr. 1,- pr. innbygger) = kr ,- Totalt - kommunenes halvdel =kr ,- Konsekvens eksempelkommuner; Harstad =kr ,- Nordreisa =kr ,- Evenes kr ,- Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. TII org nr E-post: regionrad@halti.no Side 63

64 Nord-TromsRegionråd DA Limum GrWtoof Kiflord Stt>tnet i«tbdw Kgre~ Modell B. Differensiertgrunnfinansiering + beløp pr. innbygger. Grunnfinansieringkr ,-for kommuner under innbyggere (19 stk) Kr ,-for kommuner under innbyggere (7 stk) Kr ,-for kommuner over innbyggere (4 stk) Grunnfinansiering=kr ,- Beløppr. innbygger (kr. 1,- pr. innbygger) = kr ,- Totalt - kommunenes halvdel =kr ,- Konsekvenseksempelkommuner; Harstad =kr ,- Nordreisa =kr ,- Evenes =kr ,- Modell C.Kungrunnfinansiering - likt beløp. Grunnfinansiering,30 kommuner (ci kr ,- pr kommune) Totalt - kommunenes halvdel =kr ,- Konsekvenseksempelkommuner; Harstad =kr ,- Nordreisa =kr ,- Evenes=kn ,- Modell D.Kun grunnfinansierin,g differensiert beløp Grunnfinansieringkr ,-for kommuner under innbyggere (19 stk) Kr ,-for kommuner under innbyggere (7 stk) Kr ,-for kommuner over innbyggere (4 stk) Totalt - kommunenes halvdel =kr ,- Konsekvenseksempelkommuner; Harstad =kr ,- Nordreisa =kr ,- Evenes =kr ,- Modell E.Beløp pr. innbygger. Beløp pr. innbygger (kr. 1,80 pr, innbygger), innbyggere å kr. 1,80 Totalt - kommunens halvdel =kr ,- Konsekvens eksempelkommuner; Harstad =kr ,- Nordreisa =kr ,- Evenes = kr ,- Vedtak 1. OSOser behovetfor etablering avfelles budsjett for å sikre deltakelsefra brukerrepresentanter ogfastleger i KSUog arbeidsgrupper oppnevnt av OSO. Nord-Troms Regionråd DA, Hovedvelen 2, 9151 Storslett T orgnr E-post: regionrad@tialt1no Side 64

65 Nord:froms Regionråd DA Gåkvimg&W Starnoid lariord Sikkrw, Nordrehu Kmsaup, OSOber kommunerepresentantene fremme forslag for sine regionråd om finansieringsmodell for fastlegenes deltagelse. UNN finansierer brukerrepresentanters deltagelse. Ordningen evalueres årlig.» Innstilling fra rådmannsutvalget: Nord-Troms Regionråd anbefaler sine eierkommuner å velge modell E «Beløp pr. innbygger». Beløp pr. innbygger utgjør kr. 1,80 pr. innbygger, og vil være det rimeligste alternativet for Nord-Troms kommunene. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Rett protokollutskriftbevitnes torslet rit Fje lbe g Referent Nord-Troms RegionrådDA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf org nr E-post: regionrad@halti.no Side 65

66 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Telefon Eva Angell Vår dato Deres dato Vår ref. 2013/ Deres re Arkivkode 321 Statens helsetilsyn Postboks 8228 Dep 0032 OSLO SAKS,Nf: LiiPENR, EL,se_LEI.~( 06 FE3in14 nurs'ir Årsrapport 2013 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Troms Vedlagt følger årsrapporten for barneverntilsynet i Spørsmål til rapporten kan rettes til utdanningsdirektør Ingrid Hernes eller fagansvarlig Eva Angell i vår Oppvekst- og utdanningsavdeling. Med hilsen Ingrid Hernes utdanningsdirektør Eva Angell fagansvarlig 1 vedlegg Kopi til: Barne-, hkestillings og inkluderingsdepartementet Barneverninstitusjonenen i Troms Longyearbyen lokalstyre Syssehnannen på Svaobard Landets Fylkesmenn Bufetat region nord Kommunene i Troms v/ barneverntjenesten Fylkesnemnda for sosiale saker i Troms og Finnmark Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Postboks LONGYEARBYEN Postboks LONGYEARBYEN Betongveien ALTA Vestregata 27 / TROMSØ Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fykeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Oppvekst- og utdanningsavdelinge Side 66 fl

67 Årsrapport 2013 for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Troms Side 67

68 Side 2 av INNLEDNING 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra barneverntjenestene 2.2 Tilsyn på grunnlag av fristoversittelser 2.3 Tilsynssaker etter barnevernloven 2.4 Systemrevisjoner 2.5 Annet tilsyn 2.6 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for mindreårige og sentre for foreldre og barn 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn Samtaler med barna 3.4 Tvang 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING 4.1 Klager rettet mot kommunene 4.2 Andre forvaltningssaker overfor kommunene 4.3 Klager rettet mot institusjonene 5.0 RAD OG VEILEDNING Side 68

69 Side 3 av INNLEDNING Fyikesmannens tilsynsansvar etter lov om barneverntjenester omfatter tilsynet med barneverntjenestene i kommunene, barneverninstitusjonene, sentre for foreldre og barn, og omsorgssentre for mindreårige, jf. barnevernloven (bvl.) 2-3 fjerde ledd, 5-7 og 5A-7. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Tilsvarende gjelder for tilsynet med sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 28. Årsrapporten om institusjonene inngår i foreliggende årsrapport, som er en samlet fremstilling av Fylkesmannens tilsyn og klagebehandling. Avslutningsvis i rapporten er det et eget kapittel om rådgivnings- og veiledningsvirksomhet som Fylkesmannen har utført, som ikke er ledd i tilsyn. 2.0 T1LSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra barneverntjenestene Ved utgangen av 2013 var det 18 barneverntjenester som ivaretok oppgavene for de 24 kommunene i fylket. Fylkesmannen har gjennomgått de halvårlige rapporteringene fra kommunene og de sluttførte fristskjemaene som ved utløpet av hvert kvartal er sendt Fylkesmannen. Dataene gir kunnskap om barneverntjenesten, herunder ansatte, meldinger, undersøkelser og tiltak. Dataene gir også kunnskap om fristoversittelser, hvor mange barn som har tiltaksplan og omsorgsplan, hvor mange som er plassert i fosterhjern og omfanget av tilsynet med barn i fosterhjem. Dataene er brukt for å forstå utviklingen over tid og den faktiske situasjonen i barneverntjenestene/kommunene. Sammenholdt med data fra Statistisk sentralbyrå og andre kunnskapskilder, gir dataene et grunnlag for tilsyn og annen oppfølging. Halvårsrapportene er sendt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dataene finnes tilgjengelig for kommunene i Rapporteringsbanken på departementets nettsted. 2.2 n[syn Side 69

70 Side 4 av 10 Fylkesmannen har på grunnlag av gjennomgåtte fristskjemaer fra barneverntjenestene fått kunnskap om fristoversittelser. I 2013 har Fylkesmannen tatt kontakt med 7 barneverntjenester, som omfatter 8 kommuner i Troms for å få klarhet i årsakene til fristoversittelsene, og fulgt opp blant annet gjennom råd og veiledning, jf. forskrift om mulkt etter barnevernloven. Det er i 2013 ikke gitt mulkt til noen av kommunene i Troms. 2.3Tilsynssaker etter barnevernloven, jf. bvi. 2-3 fjerde ledd Tilsynssakerl (hendelser og forhold underlagt tilsyn) Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av lnnkomne saker i Behandlede saker i Behandlede saker i 2013 konkludert med lovbrudd 15 Ikke avsluttede saker ved utgangen av Klagesakene har omfattet mange forskjellige forhold., herunder klager på saksbehandlingen, klager på enkelte ansatte, informasjon fra barnverntjenesten, eller mangel på sådan, flytting av barn i fosterhjem og manglende oppfølging av fosterforeldre og fosterbarn. I 4 av de 13 sakene var lovbruddet knyttet til mangel på oppfyllelse av fosterhjernsbesøk. I lovbruddene besto for øvrig av mangel på utarbeidelse av planer, mangelfulle barnevernfaglige vurderinger, saksbehancllingsfeil, fristoversittelser og begrensninger ift. samvær og telefonkontakt. 2.4Systemrevisjoner Fylkesmannen har gjennomført tilsyn som systemrevisjon i 4 kommuner, dvs. 3 barneverntjenester, fordi en av tjenestene er en interkommunal tjeneste med ver[skommunesamarbeid fra en annen kommune. Tema var hentet fra barnevernloven. Følgende ble undersøkt gjennom tilsynene: Kommunenes arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Alle de tre tilsynene inngikk i det landsomfattende tilsynet rettet mot kommunene initiert av Helsetilsynet. Det ble funnet brudd på krav utledet av lov eller forskrift i 3 av de 3 gjennomføde tilsynene. Eksempler på lov- og/eller forskriftsbrudd er: o Kommunensikrerikkeoppfølgingog kontrollav barnetssituasjoni fosterhjemrnet. o Kommunensikrerikke barnsretttil medvirkningved oppfølgingav barni fosterhjern 2.5 Annet tilsyn 2.6 Fyikesmannens tilsynsvurciering av situasjonen i det kommunale barnevernet 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE har vurdert at mottatt informasjon krever- Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmannen tilsynsmessig oppfølging. Side 70

71 Side 5 av Tilsynssaker etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner, jf. 11 Tilsynssaker2 (hendelser og forhold underlagt tilsyn) Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av lnnkomne saker i Behandlede saker i Behandlede saker i 2013 konkludert med lovbrudd3 Ikke avsluttede saker ved utgangen av En av de 4 innkomne saker i 2013 var en klage knyttet til barne- og familiesenter, forskrift for sentre for foreldre og barn 25, jf. forskriften 26 vedrørende klage fra beboere. jf. Tema i de nevnte klagesakene har variert, men tilbudet i institusjon, herunder har kvaliteten på tjenestene som ytes i institusjon, vært berørt i flere av sakene. Et annet tema har vært institusjonens ansvar for ivaretakelse av taushetsbelagt informasjon og politianmeldelse av beboer. I den ene av de 5 sakene fant Fylkesmannen grunn til å kritisere institusjonen for å ha nøkler stående i dør til kontor hvor de oppbevarte taushetsbelagte opplysninger. 3.2 Barneverninstitusjoner, omsorgssentre for rnindreårige og sentre for foreldre og barn Fylkesmannen har i løpet av 2013 ført tilsyn med i alt 8 barneverninstitusjoner, herunder 24 avdelinger/enheter. 5 institusjoner er statlige, og 3 institusjoner eies og drives av private. Solbakken barne- og familiesenter ble i 2012 besluttet omgjort til et rent foreldre-barn senter. Fra har barneavdelingen vært nedlagt. Fylkesmannen gjennomførte et uanmeldt tilsyn i februar 2013 med den daværende barneavdelingen ved Solbakken barne- og familiesenter. Det var på dette tidspunktet ett barn som bodde der, jf. nedstyring i henhold til plan. Ved utgangen av året var det 8 barneverninstitusjoner, herunder 24 avdelinger/enheter. Det er ingen ornsorgssentre for mindreårige i Troms. Fylkesmannen har også ført tilsyn, i form av systemrevisjon, med det ene senteret for foreldre og barn som finnes i Troms. 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn 13arneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. foi.skilft om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 2 Tilsynssak er en sak hvor Fylkesmannen har vurdert at mottatt informasjon krever tilsynsmessig oppfolgins_r. Med lovbrådd menes o<zsåbrudd på forskrift, fordi forskrift er hjemlet i lov. Side 71

72 Side6 av10 Barneverninstitusjoner i Ant. avd Eier Gjennomført syst.rev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 84 Utførte besøk, jf. 8 Herav uanmeldt, jf. 8 Sum antall samtaler med barn Ishavsbyen 1 Bufetat 3 -, 3 i l i 13 ungdomssenter AlerisUngplan 9 Privat Nymogirden AS aksjeselskap * _ 23 AlerisUngplanTromso 7 Privat aksjeselskap 29 Kva:fjordungdomssenter 7 Bufetat Kvt-efjord opplevelse og 1 Privat avlastning -KOA aksjeselskap ungdom Lamoungdomssenter 2 Bufetat Silsand ungdomshjem i Bufetat Tromsoungdomssenteri Sum barn plassert på tilsynstidspunktene Solbakken barneog familiesenter, bameavdelingen Bufetat Bufetat Sum *Ved denne institusjonen er de beboerne som er plassert iht. atferdsbestemmelse besøkt 4 ganger i året, mens de øvrig er besøkt 2 og 3 ganger i løpet av **ved filsynsbesøk nr. 2 var det ingen beboere plassert ved institusjonen. I de institusjonene som har barn plassert ift. både atferdsplasseringer og omsorgsplasseringer, vil de barna som ikke er plassert etter atferdsplasseringer også bli samtalt med ved alle våre besøk, dersom de ønsker det. Dette innebærer at flere barn har samtalt med tilsynet utover de lovfastsatte krav, jf. fotnote 4. De institusjonene som består av flere avdelinger, hvor avdelingene er spredt over et større geografisk område, kan tilsynsbesøket gå over 2 dager. Det skrives likevel en felles rapport. Fyikesmannen har hatt hyppig kontakt med institusjonene pr. e-post og telefon hva gjelder oppfølging av tilsynsbesøk, og oppfølging av enkeltbeboere blant annet i forhold til klagesaker. Vi har hatt møte med Aleris Nyrnogården AS i forbindelse mecl pålegg gitt etter tilsyn Annet tema for oppfølging har vært institusjoners bruk av tiltak som ikke er godkjent som en del av institusjonen. Følgende tema er gjennomgått i systemrevisjonene: Institusjonens rutiner for føring av tvangsprotokoller og behandling av klager på bruk av tvang. (1 inst.) o Oppfølging av skole- og oppiæringstilbud. Tilrettelegging og oppfølging av fritidsaktiviteter. (2 inst.) Det ble ikke avdekket avvik ved noen av de 3 systemrevisjonene i bameveminstitusjon. Det ble gitt 2 merknader der tema for tilsynet var Institusjonens rutiner for foring av tvangsprotokoller og behandling av klager på bruk av tvang. Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. Side 72

73 Side 7 av 10 Omsorgssentre underlagi tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Omsorgssentre for ensligeant.: Eier rnindreårigeavd. I Gjennomført syst.rev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 Utførte besøk, jf. 8 Herav uanmeldt, jf. 8 Sum antall samtaler med barn Sum barn plassert på tilsynstidspunktene S11111 I Troms har vi ikke omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger. Sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 25 Sentre for foreldre og barn Ant. avd. Solbakken barne- og familiesenter Eier Gjennomført tilsyn, jf. 25 annet ledd 1 Bufetat 1 Tema for tilsynet var Inntak på senter for foreldre og barn. Det ble ikke avdekket avvik eller gitt merknader ved dette tilsynet Samtaler med barna, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 Barneverninstitusjoner I 2013 snakket Fylkesmannen med 89 av 188 beboere på det tidspunktet tilsynet fant sted. I tillegg til samtaler gjennomført ved besøk i institusjonen har vi også hatt telefonkontakt med flere av beboerne i forbindelse med oppfølging av tilsyn eller klager. Ved noen tilsynsbesøk har ikke alle beboerne vært til stede ved institusjonen. Årsakene til dette har vært at ungdommen(e) har vært på besøk hos familie eller venner, andre aktiviteter utenfor huset, og ved et par tilfeller har ungdorn vært på rømmen. Barna bosatt ved institusjonene eller institusjonsfamilier varsles før anmeldte tilsynsbesøk ved egne brev. Vi har også utarbeidet en egen brosjyre om tilsynet som vi deler ut til nye ungdommer ved tilsynsbesøk. Fylkesmannen har fortsatt ordningen der barna i institusjon kan kontakte tilsynet gjennom vår «Sms-telefon» Beboerne ved institusjoner i Troms er i tillegg orientert om at de har anledning til å komme til Fylkesmannens kontor for å snakke med oss. Vi planlegger tidspunktene for besøkene ut fra når beboerne forventes å være til stede. Dette innebærer at de fleste individtilsyn starter etter kl , og mange varer en stund utover kvelden. Vi tar alltid kontakt med den enkelte beboer når vi er på tilsyn og alle beboerne oppfordres til å ha enesamtaler med tilsynet. Side 73

74 Side 8 av 10 Tilsynet informerer alltid beboerne om at det er viktig for oss å kunne få snakke med dem. Samtidig respekterer vi at noen beboere ikke ønsker å snakke med oss. Særlig kan vi oppleve ved uanmeldte besøk at beboerne ikke tar seg tid til å snakke med oss. Dette skyldes ofte at de prioriterer fritidsaktiviteter, venner og annet. Vi har også opplevd at beboere har gitt uttrykk for at vi ved uanmeldte besøk kommer «brått på», og de ikke har rukket å forberede seg for å ta opp ting med tilsynet. Vi forsøker likevel å få hilse på hver enkelt beboer, slik at det kan bli lettere å ta kontakt med oss i ettertid om de ønsker det. Beboernes mapper, tvangsprotokoller mv. blir uansett gjennomgått ved besøkene. Tilsynsbesøkenes varighet avhenger av hvor mange beboere som ønsker å snakke med oss. 3.4 Bruk av tvang, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7 fjerde ledd, og kap. 3 og 4, jf. 26, i rettighetsforskriften Fylkesmannen i Troms har bedt institusjonene sende tvangsprotokollene fortløpende. Dette for at tilsynet i større grad kan følge opp institusjoner i perioder hvor det føres mange protokoller, og for at tilsynet skal kunne sette seg grundig inn i protokollene før tilsynsbesøk. Tilsynet gjennomgår rapporter etter rømming og beslagsprotokoll under tilsynsbesøkene. Vi mener kvaliteten på våre tilsynsbesøk er blitt bedre etter denne omleggingen. Vi har imidlertid i 2013, slik som i 2012, opplevd at enkelte institusjoner har brukt lang tid før tvangsprotokollene er oversendt. Dette er tatt opp med de institusjonene det gjelder og følges opp ved løpende tilsyn. Dersom beboeren har krysset av i protokollen for at han/hun ønsker å klage, opprettes egen klagesak hos Fylkesmannen. Klagen behandles iht. forvaltningslovens bestemmelser, blant annet ved at nødvendige opplysninger og vurderinger fra beboeren og institusjonen blir innhentet. I 2013 er det for alle institusjonene kontrollert til sammen 190 protokolleringer og vedtak. 3.5 Fylkesmannens tilsynsvurdering av situasjonen i institusjonene Vi registrerer et høyt antall vedtak om bruk av tvang og klagesaker hvor det er benyttet bruk av tvang, særlig ser vi dette i de private institusjonene, samt i den statlige multifunk-institusjon. En av årsakene til dette kan være at ungdom som plasseres på de private barneverninstitusjonene og multifunk-institusjonen har større og mer omfattende atferds- og rusproblemer enn tidligere. Vi ser fortsatt at både skole- og psykiatritilbudet til en del institusjonsbarn kunne vært bedre. Vi har i 2013 hatt et særskilt fokus på skole- og opplæringstilbud, og fritid- og aktivitetstilbud til beboerne ved våre tilsynsbesøk. Vi har imidlertid ved våre to systemrevisjoner i institusjon hvor tilbud om skole- og opplæringstilbud, fritid- og aktivitetstilbud har vært tema, ikke funnet lovbrudd på dette området. Vi vil imidlertid i 2014 gjennomføre tilsyn som systemrevisjon med dette som tema i 3 barneverninstitusjoner. Når det gjelder føring av tvangsprotokoller og oversendelse av disse, har vi sett en endring til det bedre. Vi har imidlertid fortsatt noen utfordringer med å få alle institusjonene til å sende over tvangsprotokollene fort nok, samt å få institusjonene til å fylle ut protokollene tilstrekkelig i forhold til beskrivelser, vurderinger, dateringer, etc. Side 74

75 Side 9 av KLAGESAKSBEHANDLING, jf. barnevernloven 6-5 og rettighei:sforskriften 27 første og annet ledd Fylkesmannen har den værl i telefonisk kontakt med seniorrådgiver Alf Sverre Johnson i Helsetilsynet, vedrørende rapportering på antall saker. Denne oversikten ligger allerede i Nestor, og vi har derfor ikke fylt ut tabellene under dette punkt. Dette i overenstemmelse med Helsetilsynet v/ Johnson. 4.1 Klager rettet mot kommunene I 2013 har Fylkesmannen registrert følgende når det gjelder klagesaker etter barnevernloven, jf. 6-5: Klager på enkeltvedtak Antall Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2012? Innkomne saker i Behandlete saker i Ikke avsluttede saker ved utgangen av 2013 Utfallet av klagebehandlingen Antall Avvist 0 Opphevet og tilbakesendt 3 Endret Stadfestet 16 Sum 20 1 Saksbehandlingstid6 Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder Andre forvaltningssaker overfor kommunene Fylkesmannen har oppnevnt settekommuner i 2 saker i forbindelse med inhabilitet. 4.3 Klager rettet mot institusjonene, jf. rettighetsforskriften 27 første og annel: ledd Klager fra barna eller deres foresatte har vært forelagt Fylkesmannen i muntlig og skriftlig form, noen fremlagt i tilsynsbesøk og andre ved direkte henvendelse til Fylkesmannen. Fylkesmannen har i 2013 behandlet 41 klager fra beboere på institusjonene eller fra deres toresatte. Vi ser en liten økning i antall klagesaker fra 2012 til Klager i institusjon, jf. rettighetsforskriften 27 Antall Ikke avsluttede klagesaker ved utgangen av ' Skal være lik antall behandlecle saker i 2013 i tabellen over. 6 Saksbehandlingstid er tiden fra kla2:en kom inn hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. Side 75

76 Side 10 av 10 Innkomne klager i 2013 Behandlede klagesaker i 2013 Klager over enkeltvedtak, jf. rettighetsforskriften og 22 24, jf. 26 første ledd og 27 annet ledd Klager over andre brudd på forskriften, jf. rettighetsforskriften 27 annet ledd Ikke avsluttede klagesaker ved utgangen av Utfallet av klagebehandlingen Antall Avvist Medhold 10 Ikke medhold 31 Sum6 41 Saksbehandlingstid9 Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder RÅD OG VEILEDNING I henhold til barnevernloven 2-3 fjerde ledd, skal Fyikesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Fyikesmannen har løst oppgaven på følgende vis. Det har i 2013, som i tidligere år, løpende telefon og e-post kontakt mellom Fylkesmannen og de kommunale barneverntjenestene. I oktober 2013 gjennomførte vi en 2-dagers samling for barnevernlederne i fylket. I juni 2013 gjennomførte vi i samarbeid med fylkesmannen i Finnmark, en 2-dagers konferanse for kommunalt barnevernansatte. Tema for konferansen var Barn i fosterhjem. I november 2013 arrangerte Oppvekst- og utdanningsavdelingen hos fylkesmannen en Oppvekstkonferanse med tema «Tidlig innsats», hvor ansatte i det kommunale barnevernet var spesielt invitert og fikk dekket sine utgifter knyttet til konferansen. Deltagelse på det årlige samarbeidsmøtet mellom Bufetat region nord og Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark. Presselmedia Fyikesmannen har til tider en del henvendelser fra media, og vi forsøker å gi den informasjonen som ønskes så raskt som mulig. 7 Skal være lik summen av de to radene nedenfor (klager over enkeltvedtak og klager over andre brudd på forskriften) 8 Skal være lik antallbehandlete klagesaker i 2013 i tabellen over. 9 Saksbehandlingstid er tiden -fraklagen ble kjent hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. Side 76

77 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Marianne Hovde TelefonVår datovår ref. Arkivkode /j Deres datodere rnordreisa KOMMONEI Nordreisa kommune v/rådmann 2 APR Storslett LOPEP Avslutter tilsyn kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram (KVP) Vi viser til vår tilsynsrapport av , etter gjennomføring av ovennevnte landsomfattende tilsyn med tildeling og gjennomføring av kvalifiseringsprogram i Nordreisa kommune. Det vises også til vår anmodning om tilleggsopplysninger av , og kommunens svar på dette av Fylkesmannen påpekte to avvik under tilsynet. Den mottok vi kommunens plan for retting av avvikene. Kommunen har blant annet innført rutiner/iverksatt arbeid som skal bidra til å sikre forsvarlig tilgjengelighet og tildeling av kvalifiseringsprogrammet. Etter anmodning fra Fylkesmannen om tilleggsopplysninger, jf. ovenfor, fikk vi videre tilsendt en oppdatert rutinebeskrivelse som også mer detaljert redegjør for arbeidet med å sikre forsvarlig oppfølging av deltakere i kvalifiseringsprogram, og herunder en forsvarlig gjennomføring. Fylkesmannen anser kommunens tiltak som tilstrekkelige for å rette avvikene. Avvikene er rettet opp og vi avslutter tilsynet. Med hilsen Marianne Hovde fung. avdelingsdirektør Monica Solnes fagansvarlig Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen Side 77

78 Side 2 av 2 Kopi til: NAV Nordreisa Postboks STORSLETT Statens Helsetilsyn, Pb Dep, 0032 OSLO Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Side 78

79 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Kulturetaten Knf':lf,,,IUNE Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 14/ Mona Aas Johansen 453C00 SAKSARKIV Lopenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 14523/ DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN - ORIENTERING Den kulturelle spaserstokken finansieres av Helse- og Omsorgsdeparternentet og Kulturdepartementet i felleskap. For 2014 er det avsatt 15,4 mill, kroner på budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet til ordningen. Kulturdeparternentets andel finansieres av spillemiddeloverskuddet og fastsettes i kongelig resolusjon. Målet for Den kulturelle spaserstokken er å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektor og omsorgssektoren, slik at det kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, etter modell fra Den kulturelle skolesekken, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå. Fylkeskommunene fikk overført ansvaret for forvaltning av Den kulturelle spaserstokken fra Kulturdepartementet 31. mars Vilkår og organisering av ordningen skal avklares før midlene utlyses regionalt. Alle kommunene i Troms vil fa utfyllende informasjon med link til elektronisk søknadsskjema i løpet av juni. Det er kommunene som har anledning til å søke. Tiltakene som får støtte skal være gjennomført innen 31. desember Det vil bli stilt krav om rapportering. Rapport for bruk av midler i 2013 tildelt fra Den kulturelle spaserstokken 2012 skal sendes Kulturdepartementet (postmottak@kud.dep.no) innen 1. mai 2014 med kopi til fylkeskommunen. Mottatt søknad uten kopi av rapport over eventuelt tidligere tildelte midler, vil bli avvist. Profesjonalitet, kulturfaglig kvalitet, samarbeid og medfinansiering skal fremgå i søknadsskjema og rapport. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Havnegt Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 852, 9488 Harstad kulturitroms@tromsfylke.no Side 79

80 2 Søknadsfrist er satt fil 1. september 2014 Ber om at kontaktinfo til den som er ansvarlig for Den kulturelle spaserstokken i din kommune sendes oss på mail. Spørsmål kan rettes til Mona Aas Johansen, tlf eller pr e-post: mona.aas.johansen@tromsfylke.no Med vennlig hilsen Kjell Arthur Helmersen daglig leder Mona Aas Johansen koordinator Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signutur. Side 80

81 ^ WbRDREISA YLI Heisedirektor II IF6RMASjON 01V1...SØKER - Kommune: : 1942 Postadresse: Potboks 174 1Organisasjons- 1nummer: Postnr/sted: 9156 Kontonummer: I Tlf: Kontaktperson: 1Elin R. Josefsen e-postadresse: Webadresse: Tlf.: e-postadresse: lelin.rosita.josefsen nordreisa.komm Iune.no TILTAK DET SØKES TILSKUDD TIL Tiltak: Videreføring/Ny søknad Styrke rustjenesten med 1,8 årsverk Ny Andre statlige tilskudd (spesifiser) Andre finansieringskilder (spesifiser) Totalsum: Søknadssum fra Helsedirektoratet Side 81

82 Virksomhet: Se vedlegg Postadresse: Postnr/sted: Tif: e-postadresse: Kontaktperson: Tlf: e-postadresse: Webadresse: ** Legg ved egen oversikt dersom det er flere samhandlingsaktører i tiltaket. 4. OM PROSJEKTET/TILTAKET Bakgrunn Rusmiddelsituasjonen i kommunen kortfattet beskrivelse Nordreisa kommune har økt rusproblematikk. Dette erfares utifra de observasjoner som gjøres av rustjenesten ved oppfølging av brukere ved hjemmebesøk, og ved tverrfaglig samarbeid med ulike faggrupper i kommunen. I denne forbindelse henviser vi til Nordreisa kommune Rus- og Psykiatriplan (Se vedlegg) Anslått antall brukere i målgruppen for tilskuddsordningen Per dato har vi 54 registrerte brukere, hvorav 28 må anses som aktive og delvis veldig ressurskrevende. Antall årsverk i det totale kommunale rusarbeidet 1,3 Hvordan tiltaket har tatt utgangspunkt i brukernes behov for tjenester, basert på kartlegging, for eksempel gjennom BrukerPlan mv. Det er tatt utgangspunkt i Nordreisa Kommune Rus- og Psykiatriplan Tiltaket er i tillegg basert på tverrfaglig samarbeid med ulike faggrupper i kommunen. Rustjenesten er også delaktig i "Rusforebyggende gruppe". Gruppen består av politi, helsesøster og ruskonsulent. Gjennom disse samarbeidsaktørene får vi informasjon om behovet for å øke ressursene i rus- og psykiatritjenesten. Et viktig moment i oppfølgingen av rusrnisbrukere er ettervern, i henhold til Rus- og psykiatriplan. Rustjenesten ser verdien i kartleggingsverktøyet Brukerplan, og skal kurses i dette i løpet av sommeren. Tiltaksbeskrivelse Formål Side 82

83 Øke kapasiteten slik at brukerne kan ivaretaes/ følges opp i henhold til den kommunale rus- og psykiatriplanen for i Nordreisa Kommune. Det må bygges opp et velfungerende ettervern som ivaretar brukerne når de kommer tilbake fra behandling hos spesialhelsetjenesten. Forebyggende arbeid og ettervern må styrkes gjennom oppsøkende virksomhet og tilbud fra rusfri kafe.(elveland kafe) Målgruppe og antall brukere som omfattes av tiltaket Alle brukere som har behov for bistand og oppfølging fra rus- og psykiatritjenesten i kommunen. Målsettinger Først og fremst for å kunne gi hjelp som omfatter forebyggende arbeid, forbedre ettervern etter behandling, kunne fange opp brukere før de har utviklet alvorligere rusproblemer osv. Styrke oppfølgingen av brukerne med større mulighet til hjemmebesøk, mer tid for samtaler o.l. Videre er det ønskelig å styrke tjenesten slik at vi kan imøtekomme de voksende utfordringene på rusfeltet i kommunen, Organisering, ansvarsfordeling, faglige metoder mm. Administrativt ligger rustjenesten organisert under den kom. psykiatrietjenesten hvor avgjørelser taes i samarbeid med virksomhetsleder for rus- og psykiatritjenesten og Helse- og omsorgsleder i kommunen. Det faglige ansvaret ligger hos fagleder rus. Vedrørende faglige metoder henvises det til punkt E i søknaden.. Årsverk i tiltaket finansiert av tilskudd 1,8 årsverk fordelt som følgende (rekkeføgen tilsvarer også prioriteten i behovet): 0,7 ruskonsulent 0,5 miljøarbeider/utekontakt 0,3 ettervernsarbeid ( Brukerstilling til Kafe Elveland ) 0,3 ettervernsarbeid ( Inn på Tunet ) Årsverk i tiltaket finansiert av kommunen og samhandlingsaktører 1,3 Tiltakets forankring i kommunale planer og budsjett Kommunal rus- og psykiatriplan i Nordreisa kommune. Tiltakets forankring hos evt. samhandlingsaktører (vedlegg) NAV, legesenter, Brukerorganisasjoner RIO og Marborg, Familiesenteret, Inn på Tunet C) Sikring av måloppnåelse Beskrivelse av risikofaktorer som gjør det usikkert om tiltaket oppnår sine mål og tiltak som sikrer måloppnåelse Vi kan ikke se risikofaktorer som gjør at tiltaket ikke når sine mål.tiltaket må imidlertid forankres politisk og videreføres slik at det blir en permanent styrkning av tjenesten. Intern og ekstern rapportering Fagleder rus tar ansvar iht. regelverket for tilskuddsordningen. Rapporteres gjennom virksomhetsleder til helse -og omsorgsleder. Rapporteres til Helse- og omsorgsutvalget. Rapporteres til Fylkesmannen. Side 83

84 D)Brukermedvirkning: Hvordan brukermedvirkning er integrert i tiltaket og kommunens generelle rusarbeid og tjenesteutvikling på individ- og systemnivå Tett samarbeid med brukerorganisajoner med brukerne. ( RIO / Marborg ) ved behov, direkte, personlig kontakt Innhenting av brukererfaringer med tiltaket Kontinuerlig dialog med brukerne, samt tilbakemelding fra brukerorganisasjonene. Gjennom driften av den brukerstyrte kafeen vil det ved neste årsmøte velges en eller flere brukerrepresentanter som skal fungere som bindeledd mellom brukerne og de kommunale tjenestene. Kompetanse- og kvalitetsforbedringstiltak Dersom rustjenesten bli styrket, blir det mer rom for kompetansheving. samt at det interkommunale nettverksarbeid med de andre rustjenestene i Nord-Troms skal styrkes. Det er etablert et interkommunalt faglig nettverk, NT-6, som består av aktører fra følgende kommuner: Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord, Lyngen, Storfjord og Karlsøy Plan for evt. evaluering av tiltaket Iht. regelverket for tilskuddsordningen og i tillegg fungerer RIO og Marborg som som uavhengig kontrollorgan. Gjennom det politiske systemet i Nordreisa Kommune. Plan for videreføring av tiltaket etter tilskuddsperioden Iht den kommunale rus-og psykiatriplanen skal rustjenesten styrkes, Vedlegg som skal legges ved søknaden: Spesifisert budsjett Samarbeidsavtaler Annet Tiltakets organisering, utforming og målsettinger skal ta utgangspunkt i tilskuddsordningens regelverk og kunngjøringsteksten i tillegg til målsettinger som vil være avhengig av målgruppens behov og lokale forhold. Den som signerer bekrefter følgende: Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen og regelverket for tilskuddsordningen. Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere tildeling av statstilskudd, og er kjent med vår plikt om å melde fra om eventuelle fremtidige endringer som kan ha betydning for vedtak om tildeling av tilskudd. Side 84

85 'Leder Sted / dato j (vedkommende med - (Lt. delegert myndighet fra rådmacsen), Tiltaksansvarlig Søknaden med aktuelle vedlegg sendes til respektivt fylkesmannsembete innen søknadsfristen. Bydeler i Oslo sender søknaden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus via Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Søknadsfrist er 22. april 2014 Side 85

86 Vedlegg: Spesifisert budsjett Stilling Ruskonsulent 0,7 årsverk Miljøarbeider 0,5 årsverk Ettervern til stabil drift på Elveland Kafe 0,3 årsverk Ettervern Inn på tunet Tilsvarer 0,3 årsverk Gjelder Sum lønnsutgifter, inkl. pensjonsutg osv., kjøregodtgjørelse Lønnsutgifter, inkl. pensjonsutg osv, kjøregodtgjørelse Brukerstilling lønnsutgifter kr Drift, kjøreutgifter, støtte til aktiviteter Innkjøpt tjeneste hos Svartfoss Gård: Kr per dag, 2 dager i uken 35 uker per år SUM Side 86

87 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan. Rullering Rus-og psykiatriplan Side 78 Side 87

88 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning INNLEDNING 4 Lovgivning s Historikk s Målsetting 6 Status handlingsplan for rus og psykiatri Organisering av tjenesten 8 VOKSNE MED PSYKISKE LIDELSER 10 Status i dag 10 Individuelle planer/ansvarsgrupper 10 Samarbeidsarenaer 10 Omsorgsboliger/andre botilbud 10 Fagpersonell 11 Spesielle tjenestetilbud 11 Brukerundersøkelser 11 Mål for tjenesten 13 Kompetanseheving 13 Hovedutfordringer i de kommende år 13 Tiltak 14 Handlingsplan 14 Ressurser/investeringer 16 FOREBYGGENDE ARBEID FOR BARN OG UNGE. 17 Statusbeskrivelse 17 Utfordringer 19 Målsetting 19 Tiltak 20 Handlingsplan 21 2 Side 79 Side 88

89 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning RUSOMSORG. 22 Lovgivning 22 Statusbeskrivelse 22 Dobbeltdiagnoser 23 Omsetning av rusmidler 23 Data fra politiet, statistikk fra Delmål for tjenester til mennesker med rusproblemer. 26 Utfordringer i forhold til rusomsorg. 26 FELLES HANDLINGSPLAN FOR RUS OG PSYKIATRI 28 TILTAK/RESSURSER/INVESTERINGER - RUS OG PSYKIATRI 29 Vp.g_P 3 Side 80 Side 89

90 Innledning Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning Nordreisa kommune har hatt en vedtatt psykiatriplan fra Herav en delplan for barn og unge. Planen har vært til politisk behandling for nye tidsperioder og har vært et godt redskap for utviklingen av psykisk helsearbeid i kommunen. Psykiatri teamet startet i februar 2006 arbeidet med å utarbeide en felles plan for rus og psykiatri. Arbeidsform og mål for planarbeidet ble senere godkjent av levekårsutvalget. Denne planen er en rullering av planen fra Planen har tatt utgangspunkt i Sosial og helsedirektoratets veileder om psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (2005), regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse (sammen om psykisk helse), Sosial og helsedirektoratets veileder for kommunal ruspolitisk handlingsplan, opptrappingsplan for rusfeltet (20081 og kommunens eksisterende psykiatri plan. En del mennesker med psykiske lidelser har også andre lidelser/diagnoser. Det er for eksempel kombinasjon av psykiatri/demens, psykiatri/psykisk utviklingshemming, psykiatri/rus og alvorlig syke med psykiske lidelser. Disse har ikke vært prioriterte grupper innen psykisk helsevern. Tjenester til mennesker med dobbeltdiagnoser hører bla inn under lov om psykisk helsevern. Rusmiddelpolitisk handlingsplan ble fra 2007 slått sammen med psykiatriplanen, da rus og psykiatri ofte har en sammenheng. Nordreisa kommune ønsker at denne planen skal bidra til en helhetlig og samordnet innsats i forhold til rus og psykiatrifeltet. Her menes kommunale tjenester innen helse- og sosial, skole, kultur og NAV. Utover dette vil rusmisbrukere ha rett til tjenester fra spesialisthelsetjenester innen helseforetakene. De har også lovfestet rett til individuelle planer. Dette er et arbeid som må prioriteres for å utvikle et godt og helhetlig behandlingstilbud rundt den enkelte. Planen er dermed bygget opp omkring følgende struktur: 1. voksne, 2. barn og ungdom og 3. rusomsorg. De enkelte delene henger imidlertid sammen, og munner ut i en felles handlingsplan. Nordreisa kommune er en av 26 kommuner i landet som deltar i prosjektet "Modellkommuneforsøket" i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med HOD. Hensikten er å øke kompetansen og å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk og langsiktig oppfølging av barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre fra graviditet til skolealder. Rusbehandling omfattes nå av pasientrettighetsloven. Rusreformen fokuserer på kommunenes ansvar for lokal rehabilitering og ettervern. Forskrifter om salgs og skjenkebevilling for alkohol er en delplan til denne. ED Utarbeidelsen av denne rus- og psykiatriplanen er gjort av kommunens rus- og psykiatriteam. Side 81 Side 90

91 Lovgivning Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning Kommunen er pålagt å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak følgende lover: Lov av 19.november 1982 nr. 6 om helsetjenester i kommunene Lov av 2.juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. med senere endring i Lov av 16,mai 1997 nr. 28 Lov av 13.desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Lov av 17.juli 1992 om barneverntjenester Lov av 5.august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 2.juli 1999 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Lov av 2. juli 1994 nr 63 om pasientrettigheter Forskrift om individuell plan Lov av 18. desember 2009 om sosiale tjenester i NAV Historikk De siste 25 årene har det skjedd store endringer internasjonalt og nasjonalt med tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Fra å være en "taus reform" utover i 1980 årene, er det i løpet av 1990 årene blitt mer åpenhet om psykiske lidelser. I Norge er institusjonskapasiteten i spesialisthelsetjenesten bygget kraftig ned, mens lokal basert tilbud som distriktspsykiatriske sentra (DPS) og kommunale tjenester er under oppbygging. St meld nr. 25 ( ) "Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet" ble et gjennombrudd for synliggjøring av dagens situasjon og med målsettinger for det videre arbeid innen psykisk helsevern. Sentralt for utbygging av psykisk helsearbeid i kommunene er opptrappingsplanen for psykisk helse (St. prp. Nr. 63) som legger opp til en klar styrking av det psykiske helsevernet og det psykiske helsearbeidet. De øremerkede tilskudd til kommunene er videreført ut 2008, og forutsetter en varig styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Etter at opptrappingsperioden er avsluttet, vil de øremerkede midlene gå inn i kommunens rammetilskudd. Opptrappingsplanen for psykisk helse har gjort Nordreisa kommune i stand til å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn og unge. Det er lagt vekt på helhetlige tjenestetilbud, mer åpenhet mellom tjenester, tverrfaglige arbeidsformer, brukermedvirkning og fokus på å styrke brukernes mestringsevne. Det nivå som tjenesten er på nå må opprettholdes. Selv om opptrappingsplanen er over må man arbeide videre med å styrke denne tjenesten. Fra 1994 har Nordreisa kommune hatt en vedtatt delplan om forebygging av psykososiale problemer overfor barn og unge. Planen har vært samordnet med Side 82 Side 91

92 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning psykiatriplanen for voksne og rullert for nye perioder.1 planen er det beskrevet at arbeidet berører alle offentlige tjenester som har oppgaver overfor denne målgruppen. Da Rusreformen trådte i kraft 1. januar 2004, ble ansvaret for behandling av rusmiddelmisbrukere overført fra Fylkeskommunen til Staten ved de regionale helseforetak. Hensikten er å styrke helsetilbudet til målgruppen og forbedre og sikre helhet i behandlingstilbudet. Fokus i norsk rusmiddelpolitikk har de siste 10 årene blitt gradvis utvidet fra i hovedsak å omfatte forebygging og behandling, til i økende grad å omfatte omsorgs- og skadereduserende tiltak for etablerte rusavhengige. Dette innebærer blant annet lavterskeltilbud som vil si at det er få eksklusjonskriterier. Opptrappingsplan for rusfeltet har som overordnet mål å redusere de negative konsekvenser som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Det fremgår at kommunenes oppfølgingsarbeid skal styrkes, gis bedre kvalitet og økt kompetanse, mer tilgjengelige tjenester, økt sosial inkludering, forpliktende samhandling og bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Opptrappingsplanen for psykisk helse er nå avsluttet og tilskuddet er gått inn i rammetilskuddet. Nordreisa kommune har i stor grad brukt midlene til å opprette stillinger. Noe av midlene ble også brukt i forbindelse med kompetanseheving Målsetting Nordreisa kommune vil bidra til å skape et inkluderende samfunn hvor det tilrettelegges for mestring av hverdagen gjennom sosialt fellesskap og meningsfylte aktiviteter/arbeid Det skal kontinuerlig arbeides med bedring av vilkårene for barn, ungdom, eldre og funksjonshemmede. Tiltak av primær forebyggende art generelt, og spesielt i forhold til barn og unge, skal fortsatt prioriteres. I utøvelse av rus- og det psykiske helsearbeidet i kommunen skal følgende perspektiver ivaretas: Mestringsperspektivet et tydelig folkehelseperspektiv Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Helhetsperspektivet forpliktende samhandling, økt kompetanse og bedre kvalitet Helsefremmende og forebyggende perspektiv Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Side 83 Side 92

93 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning Status handlingspian for rus og psykiatri Gjennomførte planer etter handlingsplanen Dagsenter og aktivitetstilbud, opprettet 20 % miljøarbeiderstilling Opptettet 50 % psykiatrisk sykepleier stilling Miljøarbeiderstilling 10 % barn unge opprettet Miljøterapeut 50 % barn unge opprettet Etablere samordnet enhet, opprettet 25 % miljøterapeut Helsesøster 50 % stilling opprettet Miljøterapeut for voksne 30 % opprettet av en plan på 50 % Lokaler til familiesentret i orden. Styrking av brukerrettede tiltak og informasjon har skjedd i planperioden Midler til kompetanseheving og rekruttering brukt, her kan nevnes videreutdanning i psykiatri, videreutdanning innen rus, relasjons- og nettverksbygging innen psykiatri, forebygging barn og unge og diverse kurs. Ikke gjennomførte planer etter handlingsplanen Nye botilbud, flere omsorgsboliger Nye botilbud, 5 stillinger Psykolog, 50 % stilling Miljøterapeut, 50 % arbeid/sysselsetting Grønn omsorg Miljøterapeut 40 % sysselsetting Mollisfossen Side 84 Side 93

94 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning Organisering av tjenesten Kommunen er i utstrekning på størrelse med Vestfold fylke, og har i underkant av 5000 innbyggere. Kommunesenteret Storslett ligger sentralt plassert. Her er Helsesenteret Sonjatun som rommer et stort spekter av helsetjenester, både kommunale, statlige og private. Her er syke- og fødestue. Distriktsmedisinsk senter med flere spesialisthelsetjenester er under utvikling. Senter for psykisk helse ligger like ved. Her ligger også kommunens tre sykehjem; Sonjatun sykehjem, Sonjatun omsorgssenter og Sonjatun bo og kultursenter. Helse- og sosialavdelingen er delt i resultatenheter for helsetjenester, institusjon og hjemmetjenester, familiesenter og sosiale tjenester. Enhetene har hver sin administrative leder i tillegg til at det er flere fagledere i hver enhet. HELSE INSTITUSJONS TJENESTE OMSORGS- BOLIGER HJEMME- TJENESTE FAMILIESENTER NAV SOSIAL Sykestue Fødestue Legetjenester Afasi/ Stemme Rehabilitering DMS Fysioterapi Øvrige spesialisthelsetjenester Sonjatun sykehjem Sonjatun boog kultursenter Sonjatun omsorgssenter Funksjonshemmede Psykisk utviklingshemm. Guleng bofellesskap Høgegga bofellesskap Avlastning Fosseng bofellesskap Psykiatri Helsestasjon Barnevern Åpen barnehage Rustjenesten Samordna enhet for familier med barn og unge med nedsatt funksjonsevne Øvrige hjemmetjenester Sosialtjenester Modellen er tuftet på tradisjoner med å arbeide på tvers, være utviklingsorientert, utveksle personale og for øvrig samarbeide godt. Psykisk helsevern er en integrert tjeneste i pleie og omsorgsavdelingen. Det er mange ansatte som i sitt arbeid møter personer med psykiske lidelser og har forskjellige roller i omsorgskjeden. Flerfaglighet og samarbeid er nødvendig. Personell med spesialkompetanse i psykiatri må organiseres slik at deres kompetanse kommer ut til de med spesielle behov. - ÇFiefscsentrcI Soniatun 8 Side 85 Side 94

95 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Innledning Kommunens rus- og psykiatriteam har følgende medlemmer og oppgaver: kommunelege representant fra Mental helse ruskonsulent representant fra DPS fagleder psykiatri enhetsleder familiesenter virksomhetsleder for hjemmesykepleien NAV Teamets arbeidsoppgaver vil være å ha fokus på det overordnede plan: Følge opp det overordnede planarbeidet. Ha fokus på utfordringer for eksempel dobbeltdiagnose problematikken. De skal også lage, evaluere og justere samarbeidsrutiner Arbeide for større åpenhet i befolkningen. Arrangere "Verdensdagen for psykisk helse" Rådgivende organ i forhold til psykisk helse. Ha fokus på kompetanseheving og tverrfaglighet Høringsinstans til overordnede planer i emnet Det er etablert samarbeidsrutiner mellom kommunens helsetjenester og spesialisthelsetjenesten i forhold til: Kartlegging og diagnostisering av personer med dobbeltdiagnoser Oppfølging av personer med rus/psykiske problemer Samhandling ved akutte behov Oppfølging av barn/unge til psykisk syke foreldre Oppfølging av barn/unge til foreldre med rusproblemer 9 Side Side 86 95

96 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser Statusi dag Psykisk helsearbeid i kommunen er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske lidelser, deres familier og øvrig nettverk. Psykisk helsearbeid er både et kunnskaps- og praksisfelt. Det omfatter også arbeid på systemnivå som forebygging av psykiske lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Arbeidet omfatter tiltak og tjenester for både barn, unge og voksne, herunder også personer som har dobbeltdiagnose, som psykiatri/rus, psykiatri/utviklingshemming, psykiatri/demens og psykiatri/alvorlig syke. Arbeidet omfatter både forebyggende tjenester, utredning, behandling, habilitering, rehabilitering, oppfølging og støttetjenester. Man regner med at ca. 2 % av befolkningen har langvarige og omfattende behov for tjenester fra hjelpeapparatet. For Nordreisa kommune vil dette utgjøre ca. 100 personer. Tjenesten har fast kontakt med 38 personer. Dette betyr at det er et udekkede behov i kommunen. Arbeidsmarkede i dag er lagt opp med tanke på at den enkelte skal yte 100 % hele tiden. Krav til produktivitet og effektivitet fører til at mennesker med psykiske/rus problematikk ikke får et tilpasset arbeidstilbud og faller derfor ut av arbeidsmarkede. Individuelle planer/ansvarsgrupper Det er ikke så mange som har individuelle planer. Alle har fått informasjon om individuell plan, og de som vil ha det har fått slik plan. Det er 5 brukere som for tiden har plan ut fra eget ønske. Det er etablert mange ansvarsgrupper, alle har fått tilbud om ansvarsgruppe og de fleste har en slik gruppe rundt seg. Ansvarsgruppene fungerer noe ulikt alt etter brukernes ønsker og behov. De ulike faginstansene deltar på møtene. Det er nødvendig med ytterligere motivering både overfor brukere og pårørende, slik at flest mulig får utarbeidet en individuell plan. Samarbeidsarenaer Tjenesten samarbeider med mange eksterne etater for å gi et best mulig tilbud til brukerne. Her kan nevnes NAV, UNN, Kløvertun, ASVO, Nordtro, Senter for psykisk helse Nord Troms, Nordreisa videregående skole og det private næringsliv. Omsorgsboliger/andre botilbud Bofellesskap med fellesrom og personaldel for 6 personer med psykiske lidelser er etablert på Fosseng. Til sammen bor det 11 personer i omsorgsboliger/leiligheter. Utenom dette bor det også brukere i egne leiligheter/hus, noen sammen med pårørende og noen på sykehjemmene. 10 Side 87 Side 96

97 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser Fagpersonell Vi har 4 psykiatriske sykepleiere, 3 av dem har videreutdanning i rus. Tre hjelpepleiere har videreutdanning i psykiatri og 1 hjelpepleier har videreutdanning i rus. Ulike yrkesgrupper har tatt tverrfaglig videreutdanning i psykiatri, og flere andre har realkompetanse innenfor psykisk helsearbeid. Det er 13,8 årsverk som arbeidet direkte mot voksne med psykiske lidelser. Spesielle tjenestetilbud Møteplassen "Møteplassen" er et dagtilbud som startet i 1993 med å ha åpent en dag i uken. Dagtilbudet har i mange år flyttet flere ganger og det er enda ikke avklart hvor de vil få en permanent plassering. Møteplassen har åpent 5 dager i uken. Målet er å styrke mestringsevnen gjennom bla formingsaktiviteter, turgrupper og andre fysiske aktiviteter. Dette er viktig for å hindre sosial isolasjon og ytterligere forverring av sykdommen. Det er under planlegging økning av dette tilbudet. Lokalene disponeres også av Mental helse. Brukerundersøkelser I forbindelse med at Rus- og psykiatriplanen skulle rulleres og at opptrappingsplanen innenfor psykisk helse er avsluttet var det et ønske å spørre brukerne av tjenesten hvordan de opplever hvordan de opplever tilbudet nå. Det ble våren 2010 gjennomført en brukerundersøkelse hvor problemstillingen var: "Hvordan opplever du som bruker, de tjenestene kommunen tilbyr? Synesdu dissetjenestene er gode nokfor deg?" Da forrige plan ble laget ble det også foretatt en brukerundersøkelse med samme problemstilling. Brukerundersøkelsen i 2010 besto av 38 registrerte brukere relatert til psykisk helse. 19 av de 38 besvarte undersøkelsen. Dette ga en svarprosent på 50. Det var 20 kvinner og 18 menn som deltok i undersøkelsen. I undersøkelsen i planen var svarprosenten på 75, noe som tilsier en nedgang i svarprosenten på 25. Som metode ble det brukt kvalitativ intervju, samt selvstendig besvarelse. Intervjuene ble gjennomført av ansatte i psykiatritjenesten. De fleste intervjuene ble gjennomført hjemme hos brukerne. 11 Side 88 Side 97

98 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser Behov for bolig 15,78 % av brukerne som har svart på undersøkelsen at de ikke er tilfreds med den boligen de har i dag. I 2006 var det 19 % som ikke var tilfreds med den boligen de hadde. Behov for arbeid/ fritidstilbud/aktiviteter Et stort flertall av informantene var tilfredse med fritidstilbudet i kommunen. 84 % av informantene har svart at de benytter Møteplassen jevnlig. De fleste har svart at de synes Møteplassen er en viktig arena for det sosiale og gir motivasjon for å delta i et fellesskap. Flertallet syntes også at de har en bra innflytelse på hvordan tilbudet der er. Det er noe av det samme som kom fram i undersøkelsen i I forhold til endringer i arbeidssituasjonen var det 10,5 % som ønsket en endring, mens det i 2006 var 14 %. Det korn ikke frem om det var arbeidsrelaterte aktiviteter eller om det var vanlig lønnet arbeid. Hjemmetjenesten (både psykiatri og somatisk) 90 % av de som har svart på undersøkelsen er fornøyd med det tilbudet de får, men noen ønsker tettere oppfølging. Spesielt fornøyd er brukerne med de ulike aktivitetene, både de fysiske og sosiale tilbudene de får. Dette kom også fram i undersøkelsen i Senter for psykisk helse De fleste som benyttet seg av tilbudet var fornøyd, de syntes det var bra å ha noen å snakke med. I undersøkelsen i 2006 kom det fram det samme men da kom det også fram at de savnet et tettere samarbeid med kommunen. Legetjenesten 95 % av de som hadde svart på undersøkelsen var fornøyd med sin fastlege. De fikk god oppfølging/kontakt. Spesielt at de har samme lege over tid. Det samme kom fram i NAV Tilbakemeldingene fra de som mottar hjelp fra NAV er at de stort sett er fornøyd, men ønsker bedre tilgjengelighet enn det som er i dag og saksbehandlingen tar for lang tid. I 2006 var ikke brukerne fornøyd med den hjelpen de fikk, de følte at det var lang ventetid og mange personer å forholde seg til. Her er det i dag en økt tilfredshet. Støttekontakttjenesten På dette punktet er det få som har svart så det er vanskelig å trekke konklusjon, men de som har støttekontakt er fornøyd og opplyser at det er bra at de har noen å være sammen med. I 2006 var ikke brukerne fornøyd med tjenesten. "Opplever du at tilbudet til mennesker med psykiskelidelser er blitt bedre i løpet av opptrappingsperioden?" Dette spørsmålet ble ikke stilt i undersøkelsen i % har svart at de opplever at tilbudet er blitt bedre i løpet av opptrappingsperioden. Det som kom fra var at det er blitt et bedre tilbud i kommunen, at flere arbeider i psykiatri 12 Side 89 Side 98

99 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser tjenesten, at kvaliteten på tjenestene er blitt bedre, at det er en bedre og raskere oppfølging og at det er større fokus på psykiske lidelser. Konklusjon: Når man ser på de 2 undersøkelsene kan det se ut som at tilfredsheten blant brukerne er blitt bedre. Mål for tjenesten Det skal sikres at tjenestetilbudet oppleves helhetlig og koordinert. Det skal sikres at brukeren behandles med respekt, og har tillit til dem som skal utøve tjenesten og de skal oppleve å bli tatt med på råd. Det skal sikres at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag. Det skal sikres kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner. Det skal sikres at personer som har behov for hjelp får hjelp, og at det psykiske helsearbeid blir tydelig i organisasjonen. Kompetanseheving Kompetanseheving innenfor psykisk helsearbeid må skje på alle nivå og i en kontinuerlig prosess gjennom veiledning, interne og eksterne kurs og gjennom etter- og videreutdanning. Personalet gis mulighet til kompetanseheving gjennom kursmidler og stipendordninger. Det er også finansieringsmuligheter gjennom Staten. Hovedutfordringer i de kommende år Skape en meningsfull hverdag Tilrettelegging og tilgang på arbeidsplasser Større åpenhet om psykiske lidelser Holdningsskapende arbeid og nettverksbygging Helhetlig tjenestetilbud Kompetanseheving Brukermedvirkning Veiledning og oppfølging Fortsatt vektlegging og styrking av forebyggende arbeid Kartlegging og diagnostisering av dobbeltdiagnoser Samkjøring rus/psykiatri 13 Side 90 Side 99

100 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser tjenesten, at kvaliteten på tjenestene er blitt bedre, at det er en bedre og raskere oppfølging og at det er større fokus på psykiske lidelser. Konklusjon: Når man ser på de 2 undersøkelsene kan det se ut som at tilfredsheten blant brukerne er blitt bedre. Mål for tjenesten Det skal sikres at tjenestetilbudet oppleves helhetlig og koordinert. Det skal sikres at brukeren behandles med respekt, og har tillit til dem som skal utøve tjenesten og de skal oppleve å bli tatt med på råd. Det skal sikres at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag. Det skal sikres kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner. Det skal sikres at personer som har behov for hjelp får hjelp, og at det psykiske helsearbeid blir tydelig i organisasjonen. Kompetanseheving Kompetanseheving innenfor psykisk helsearbeid må skje på alle nivå og i en kontinuerlig prosess gjennom veiledning, interne og eksterne kurs og gjennom etter- og videreutdanning. Personalet gis mulighet til kompetanseheving gjennom kursmidler og stipendordninger. Det er også finansieringsmuligheter gjennom Staten. Hovedutfordringer i de kommende år Skape en meningsfull hverdag Tilrettelegging og tilgang på arbeidsplasser Større åpenhet om psykiske lidelser Holdningsskapende arbeid og nettverksbygging Helhetlig tjenestetilbud Kompetanseheving Brukermedvirkning Veiledning og oppfølging Fortsatt vektlegging og styrking av forebyggende arbeid Kartlegging og diagnostisering av dobbeltdiagnoser Samkjøring rus/psykiatri 13 Side 90 Side 100

101 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser Tiltak Styrking av brukerrettede tiltak og informasjon Kompetanseheving og rekruttering av personell Nye botilbud flere omsorgsboliger Utvikle dagsenteret og andre aktivitetstilbud Utbygging av kultur- og fritidstiltak, herunder støttekontakter Styrking av hjemmebaserte tjenester og styrking av tilrettelagte tjenester i kommunen Tettere samarbeid med NAV og andre aktører på arbeidsmarkede arbeid til flere Styrking av samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Økt brukermedvirkning, bruke pårørende som ressurspersoner Pårørendearbeid Arbeide for å utvikle større åpenhet om psykisk helse Fokusere på tverrfaglig samarbeid Etablering av rus/psykiatri i samme enhet. Handlingspian Styrking av brukerrettede tiltak og informasjon Brukerne må oppleve at de får nok og riktig informasjon om sine rettigheter. Ved å opprette et kontor (samordnet enhet)hvor alle brukerne kan få informasjon om sine rettigheter, vil en kunne sikre informasjonsflyten. Det må også fokuseres på tiltak som botilbud, støttekontakt, hjemmehjelp og aktivitetstiltak. Alt dette hører hjemme i en individuell plan. Man må bestrebe seg på at brukerne får informasjon om hva en individuell plan er, at de har krav på å få utarbeidet en og at de motiveres til dette. Kompetanseheving og rekruttering av personell For at mennesker med psykiske lidelser skal få tilfredsstillende tjenester og at det forebyggende arbeidet skal bli ivaretatt, trengs det et tilstrekkelig antall godt utdannet personell. Det må fremover settes av midler til kompetanseheving og ansatte må motiveres til å ta utdanning/videreutdanning. Gode permisjonsvilkår er nødvendig. Nye botilbud flere omsorgsboliger Det kom fram i brukerundersøkelsen at det er et behov for flere boliger. Man må i planarbeidet ta med de som ikke deltok, men som på sikt vil ha behov for bolig. Planene må inneholde nye stillinger til disse boligene. Permanente lokaler for dagtilbudet Det må arbeides for at dagsenteret Møteplassen får permanente lokaler 14 Side 91 Side 101

102 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser Utvikle bedre kultur- og fritidstiltak, herunder støttekontakttjenesten Det er ikke mangel på fritidstilbud. Imidlertid er problemet at mange med psykiske lidelser ikke klarer å nyttegjøre seg de tilbudene som finnes. Angst og mangel på sosialt nettverk setter ofte en grense for deltagelse i sosiale aktiviteter. De trenger hjelp til å komme i gang. Det er behov å utvide støttekontaktordningen, og arbeide for å sikre stabile og kvalifiserte tjenesteytere. Aktivitetene må være tilpasset brukerne. Styrking av hjemmebaserte tjenester og styrking av tilrettelagte tjenester i kommunen Mange brukere med psykiske lidelser får dekket sitt behov fra den ordinære hjemmetjenesten. Det er likevel mange som har behov for tilrettelagte tilbud, både i forhold til hjelp i hjemmet og psykiatrisk sykepleie. Det er mangel på sosialfaglig kompetanse i hjemmetjenesten, f eks i forbindelse med økonomisk rådgivning. Tettere samarbeid med NAV og andre aktører på arbeidsmarkedet arbeid til flere Mange med alvorlige psykiske lidelser vil aldri kunne tilfredsstille de strenge krav til stabil arbeidsevne, som i dag er vanlige vilkår både fra arbeidsgiver og arbeidsmarkedsmyndighetene. I dag er det et stramt arbeidsmarked. Den psykiske lidelsen påvirker ofte stabiliteten, og arbeidsevnen vil variere i perioder selv om en har adekvat behandling. Det må settes inn tiltak for å få tilrettelagte arbeidsplasser. Det må opprettes stillinger som har som oppgave å skaffe arbeid til brukerne, samt drive trening, råd og veiledning både i forhold til bruker og arbeidsgiver. Styrking av samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Det foregår et kontinuerlig arbeid for å få bedret samarbeidet mellom de ulike nivåene i tiltakskjeden. Kravet til samarbeid vil være spesielt viktig når personer får hjelp fra flere instanser samtidig. For denne gruppen er det snakk om både behandling, habilitering og rehabilitering. Det må utarbeides forpliktende retningslinjer for samarbeid mellom ulike instanser, og det må settes av tid til samarbeid. Økt brukermedvirkning, bruke pårørende som ressurspersoner Brukerorganisasjonene må være en naturlig deltaker i utvalg og grupper. Både brukere og pårørende er sterkt med på å utforme den hjelpen hver enkelt skal ha. Dette kan med fordel gjøres i ansvarsgruppene. Det bør bli vanlig at pårørende er med i ansvarsgrupper hvis brukeren ikke har noe i mot det. Økt fokus på pårørendearbeid kan man få til i samarbeid med pårørendes organisasjoner. Økonomisk støtte fra kommunen kan virke stimulerende på dette arbeidet. Arbeide for å utvikle større åpenhet om psykisk helse Dette er et punkt som kom frem i brukerundersøkelsen. Mer åpenhet om psykisk helse vil være med på å øke forståelsen for at dette er lidelser som mange sliter med, og som kan ramme hvem som helst. I et åpnere samfunn vil isolasjonen være mindre, og man vil lettere akseptere at ikke alle er like. Psykiatriteamet vil være en naturlig drivkraft i dette holdningsarbeidet. 15 Side 92 Side 102

103 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Voksne med psykiske lidelser Etablering av akutt hybelleilighet I dag disponerer tjenesten en akutt hybelleilighet. Erfaring tilsier at det er for liten boenhet for familier. Fokusere på tverrfaglig samarbeid Også innad i kommunen må det videreutvikles rutiner for gode samarbeidsordninger for å benytte tverrfaglig kompetanse, ansvarsfordeling og felles mål. Det er en utfordring å få tiltakskjeden til å henge sammen. Når problemer og/eller sykdom oppstår, kan en ved å sette inn behandling og tidlig sørge for langsiktig og tett oppfølging, forhindre at forløpet blir alvorlig og kronisk. Også her vil Psykiatriteamet kunne gjøre et arbeid. Man bør også se på om rus og psykiatri skal organiseres under samme enhet, for bedre samkjøring av tjenestene Ressurser/investeringer 100 % miljøterapeut rettet mot arbeidsplasser, trening, råd og veiledning Bygging av boliger psykiatri 7 stillinger til nye boliger Etablere en fullverdig akutt leilighet Årlige midler til kompetanseheving Permanent lokaler for Møteplassen Etablere stilling som er rettet mot fritidsaktiviteter Etablere stilling rettet mot eldre med psykiske lidelser Store Sted 16 Side 93 Side 103

104 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Forebyggendearbeid for barn og unge. Delplanen har vært et godt redskap for å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeide for barn og unge og deres familier. Denne planen vil videreutvikle allerede igangsatte og gode tjenestetilbud til brukerne. Det vil videre rettes spesiell oppmerksomhet på hva som fortsatt oppfattes som utfordringer, samt belyse tiltak og handlingsplan for det videre arbeidet. I. Statusbeskrivelse Tjenesten har i dag 3.75 årsverk (helsesøsterstillinger) Familiesenteret skal være en samordnet virksomhet rettet mot barn, unge og foreldre. Senteret skal fortsatt ha en sentral rolle i det videre forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn, unge og deres foreldre. Fra september 2008 ble Nordreisa vertskommune for felles barneverntjeneste med Kvænangen kommune, dette ligger i enhet Familiesenter. Rustjenesten ble også lagt til Familiesenteret i forbindelse med opprettelsen av NAV. Familiesenteret Familiesenterets faglige tilnærminger tar bl.a. utgangspunkt i at psykososiale stressfaktorer øker risikoen for utvikling av psykososiale problemer og lidelser. Som forebyggende tiltak vil personalet i senteret derfor bidra til at barn og unge får rett hjelp til rett tid. Tidlig oppdaging og tidlig hjelp er helt sentralt. Det samme gjelder tilgang på ulike fagfolk på et lavterskelnivå, samt nyttiggjøring av tverrfaglige arbeidsformer. Familiesenterets virksomhet bygger på at man best kan nå risikofamilier gjennom gode velferdstilbud til alle. Dette gjelder særlig de som er skeptiske for hjelpeapparatet. Allmenne tilbud som svangerskapsomsorg, helsestasjonsvirksomhet og åpen barnehage fungerer som familiesenterets "magneter". Gjennom disse tjenester knyttes det andre fagfolk til og det etableres tiltak både til risikogrupper og risikopersoner. Det er etablert et "basisteam" som skal være sammensatt med representanter fra åpen barnehage, barneverntjenesten, helsestasjonen, jordmortjenesten, PPT og BUP. Teamet skal ha struktur og rammer for tverrfaglige drøftinger om problemstillinger og utfordringer de ulike tjenester står overfor. Gjennom nyttiggjøring av den samlede fagkompetansen skal teamet/kommunen bli i stand til å utøve helhetlige tjenestetilbudet til brukerne, samt sørge for aktuelle støtte/hjelpetiltak ved behov, både på individnivå og overfor utsatte grupper. 17 Side 94 Side 104

105 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Forebyggende arbeid for barn og unge Samlokalisering av helsestasjonsvirksomhet, åpen barnehage, rustjenesten og barneverntjensten er avgjørende for å videreføre og videreutvikle tverrfaglige arbeidsformer på senteret. Å opprettholde dagens tilbud i familiesenteret forutsetter at senteret har ressurser til å møte de forannevnte utfordringer i det forebyggende og helsefremmende arbeid overfor barn, unge og deres familier. Justeringer og videreføringer av igangsatte tiltak har pågått som en kontinuerlig prosess. I løpet av planperioden som er gått er det også iverksatt flere store prosjekter som alle har til hensikt å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn, unge og deres familier: "Familiesentermodellen". Som et tiltak gjennom opptrappingsplan for psykisk helse var Nordreisa kommune en av 6 kommuner i landet som i tidsrommet fikk delta i forsøk med utprøving og utforming av familiesentermodellen. Fast etablering og samlokalisering har hatt stor betydning for utviklingen av tverrfaglige arbeidsformer og helhetlige tjenestetiltak til brukerne. Dette er viktige virkemidler for å forebygge psykososiale problemer overfor barn og unge og deres familier. Tidlig kartlegging av barn som har foreldre som sliter med rus og eller psykiske lidelser. "Tidlig kartlegging" et prosjekt i regi av Universitetet i Tromsø, et verktøy for så tidlig som mulig å kunne sette inn støtte, veiledning, hjelpetiltak der en finner behov for ekstra oppfølging. Det kan gjelde barnets utvikling, samspill i familien, foreldrenes behov for styrking av sin omsorgs- og oppdragerrolle. Foreldrene er selv informanter helsestasjonen administrerer kartleggingen, det er et tverrfaglig ansvar for oppfølging, både innen Familiesenteret og eventuelt andre samarbeidspartnere "Modellkommuneforsøket". Kommunens deltagelse i dette prosjektet skal styrke vår kompetanse på området barn (0-6 år) av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. Det er en nedsatt en bred tverrfaglig arbeidsgruppe i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten for å utvikle systematisk arbeid med disse barna og familiene gjennom bla felles prosedyrer og rutiner for aktuelle samarbeidspartnere "Unge og rus" et rusforebyggende arbeid. Her vektlegges ressursfokusering i stedet for problemfokusering. Tilrettelegging av forskningsbaserte undervisningsprogram om rus i skolene. Supplert med program om foreldresamarbeid. Olweusprogram mot mobbing i skolene, OIVIttri.G.: KN Prosjekt hjemmebaserte tiltak i barnevernstjenesten er gått fra prosjekt til ordinær virksomhet og brukes nå som alternativ til plassering. Metoden kan også nyttes i saker der alvorlighetsgraden er lavere. Kompetanseheving om temaet rus overfor samarbeidspartnere. Videreutvikle_samarbeidsrutiner mellom ulike faginstanser ved oppfølging av brukere der det er spørsmål om rusproblemer. Skolevegringsteam ble opprettet høsten Består av barnevern, PPT, helsesøster, BUP og rektor og sosiallærer ved Storslett skole. Andre innkalles etter behov. 18 Side 95 Side 105

106 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Barnehageteam ble opprettet høsten 2010 Utfordringer Forebyggende arbeid for barn og unge Oppfølging av barn / unge med psykisk syke foreldre, videreutvikle mestringsgrupper. Oppfølging av barn / unge med psykososiale / psykosomatiske plager, videreutvikle KIDkurs (mestring av depresjon) Oppfølging av barn / unge med stort skolefravær / atferdsvansker Kontinuitet i oppfølgingen av familier som med bakgrunn i barnevernloven har oppfølging med frivillige hjelpetiltak. Det skal fortsatt arbeides etter forståelse og metode som ligger i hjemmebaserte tiltak. Forebygge/redusere institusjonsplassering av barn/unge som barnevernstiltak. (Videreutvikle hjemmebaserte tiltak) Styrking og nyttiggjøring av familiers naturlige nettverk som supplement til hjelpetiltak. Forebygge rusproblemer blant ungdom Videreutvikle trygge ungdomsmiljøer Styrke kompetansen blant fagpersonell Få kompetanse om og benytte evaluerte kartleggingsredskap for tidlig identifisering av barn, unges og familiens utfordringer og problemer for å kunne komme tidlig til med støtte og hjelpetiltak. Videreutvikle kommunens tverrfaglige arbeid for å være i stand til å møte barn, unges og familiens sammensatte problemer. Rekruttering og opprettelse av mestringsgrupper for barn av rusmisbrukere og / eller psykisk syke. Målsetting H vedmål Barn og unge i Nordreisa skal ha trygge oppvekstvilkår. De mal Styrke arbeidet med forebyggende tjenester. Det skal legges vekt på primærforebyggende arbeid, samt tiltak som har til hensikt å styrke foreldrerollen, og styrke barn og unges selvfølelse. Kommunens faginstanser skal være i stand til å "fange opp" signaler på et tidlig tidspunkt om spesielle behov hos barn unge, og videre sørge for at det iverksettes nødvendige tiltak. 19 Side 96 Side 106

107 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Forebyggende arbeid for barn og unge De offentlige tjenester overfor barn og unge skal ivaretaes i et helhetsperspektiv. Aktiv brukermedvirkning skal nyttiggjøres som viktig ressurs. Gjennom tverrfaglige arbeidsformer skal barn og unge med spesielle behov sikres adekvat hjelp på et tidlig tidspunkt. Tiltak Videreføring av tidlig kartlegging tidlig intervensjon knyttet til helsestasjonsarbeidet, og nyttiggjøring av tverrfaglige arbeidsformer i oppfølging ved behov. Videreutvikle samarbeidet med senter for psykeisk helse og kommunal helsetjeneste for å legge til rette aktuell oppfølging av barn, unge av psykisk syke foreldre. Videreutvikle samarbeidsrutiner med senter for psykisk helse, fastlegene og øvrig hjelpeapparat for å legge til rette for langsiktig, systematisk og helhetlig oppfølging_av barn og unge til foreldre med rusproblemer.(if Modellkommuneforsøket) Styrke skolehelsetjenesten. Utforme gode arbeidsformer for oppfølging av elever med særlige behov, i samarbeid med lærere og andre samarbeidsparter. Eks. elever med psykososiale plager, skolefravær / adferdsvansker. Styrke helsesøsterressursen i ungdoms- og videregående skole, dagens kapasitet er ikke tilstrekkelig. Det er spesielt viktig at helsesøstertjenesten blir styrket i videregående skole da de ivaretar en regional funksjon. Videreføre Olweusprogrammet mot mobbing i skolen. Videreføre positive miljøtiltak på Storslett skole. Videreføre det rusforebyggende arbeidet i skolen. Opprettholde struktur og rammer for gjennomføring av programmet "Unge og rus", samt supplerende program om foreldresamarbeid. Videreføre arbeidet fra rusforebyggende gruppe med tverrfaglig oppfølging av "risikoungdommer"og deres foresatte. Styrke rusfrie miljøtiltak i ungdomsmiljøer. Oppgradere positive tiltak i ungdomsklubben, gjennom samarbeid med ungdomsrådet klubbleder Opprettholde tilbudet helsestasjon for ungdom. Styrke og videreutvikle barneverntjenestens hjemmebaserte tiltak. Etablere samarbeid med foreldre/foresatte for å nyttiggjøre familiens naturlige nettverk som et viktig supplement til aktuelle hjelpetiltak. Ha fortsatt fokus på kompetanseheving og rekruttering av fagpersonell. Videreutvikle tverrfaglige samarbeidsformer mellom kommunens tjenester, fylkeskommunen og statens tjenester. Videreføre mestringsgrupper for barn av rusmisbrukere og / eller psykisk syke. 20 Side 97 Side 107

108 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Handlingsplan Behov for ressurser Forebyggende / investeringer arbeid for barn og unge 50 % helsesøsterstilling flyktningearbeid. 50 % stilling rusforebygging Barnevernpedagog 50 % stilling til forebyggende arbeid Miljøterapeut 10 % stilling (påbygning eksisterende stilling) Psykolog 50 % stilling til forebyggende arbeid 100 % helsesøster i skolehelsetjenesten 21 Side 98 Side 108

109 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan RUSOMSORG. Lovgivning Lov om sosiale tjenester Lov om helsetjenesten m.v. i kommunene Hver kommune er pålagt å ha en alkoho{politisk handlingsplan, jf alkohollovens 1-7d som har følgende ordlyd: "Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal handlingsplan." Nr) ;'YliFt o;.; fbrkv,alitd.,,furbpdrinfi Sentrale føringer: Rusreformen (2004) Opptrappingsplan for rusfeltet (2008) Statusbeskrivelse Generelt Tjenesten har 1,3 årsverk som skal dekke forebyggende arbeid og rusomsorg. Det er 2 vernepleiere, hvorav 1 med videreutdanning i rus og psykiatri. Når det gjelder rusomsorgen har ikke kommunene det økonomiske ansvaret for behandlingsopphold i de institusjoner som er underlagt helseforetakene. Dette har ført til at flere personer er blitt søkt til rusbehandling i institusjon. Dette har igjen ført til ventetid på minimum 6 måneder for institusjonsbehandling. Det er en stor utfordring for hjelpeapparatet i kommunen å følge opp brukerne og pårørende i påvente av en behandlingsplass på institusjon. Kommunen mangler fortsatt lavterskeltilbud til misbrukere som ikke klarer komme ut av sitt misbruk. Disse har krav på oppfølging med bla omsorgs- og skadereduserende tiltak for å gi rusmisbrukere en verdig livssituasjon. Dette krever spesialtilpassede tiltak som er godt tilgjengelig som bolig, helse og aktivisering. Problemer knyttet til alkohol og andre rusmidler forutsetter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Sysselsettingstilbud for personer før, under og etter rehabilitering mangler fortsatt. Debutalderen for alkohol og narkotika er synkende, også i Nordreisa. Hjelpeapparatet opplever at stadig yngre barn og unge er på arenaer hvor alkohol og narkotika er tilgjengelig, og blir tilbydd dette. Å jobbe oppsøkende blant barn og unge vil derfor være et viktig rusforebyggende arbeid. Hjelpeapparatet opplever at unge har inntatt en liberal holdning til bruk av hasj. 22 Side 99 Side 109

110 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Dobbeitdiagnoser Rusomsorg Rus-psykiatri Mange som sliter med rusproblemer har også psykiske lidelser. Tiltak innen det psykiske helsearbeidet og tiltak innen rusfeltet bør derfor sees i sammenheng, slik at denne gruppen kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. Arbeidet med planen for det psykiske helsearbeidet bør derfor sees i sammenheng med utarbeidingen av rusmiddelpolitisk handlingsplan, og det tverrfaglige samarbeidet mellom Rus- og psykiatrifeltet må styrkes. Status pr i dag Kommunen har i dag flere personer med rus-psykiatri problematikk. Hvilken diagnose som kom først er individuelt. Oppfølging av disse gis primært fra rustjenesten, fastlegen psykiatritjenesten, og NAV. En del har ingen oppfølging av hjelpeapparatet dersom de ikke er eller har vært i behandling på rus eller psykiatriske institusjoner, eller er i søknadsfase til disse. Helsetjenesten og rustjenesten ser et økende antall med rus-psykiatri problematikk. Dette særlig blant unge. Hvilken problematikk som fører til rusen, eller til den psykiske lidelsen er individuelt, men det oppleves ofte at ungdommer sier de begynte å ruse seg på grunn av psykiske problemer som angst, depresjon eller udiagnostisert ADHD. Dette kommer også frem hos voksne med rus-psykiatri diagnose. Det er fortsatt vanskelig å få "rett behandling på rett sted" for mennesker med dobbelt diagnose. De er fortsatt kasteballer i hjelpeapparatet. Rus-institusjoner mener det er for mye psykiatri til at de kan tilby behandling, og psykiatriske institusjoner mener at de først må behandles for sine rusproblemer før de kan få behandling for sine psykiske lidelser. Det er vanskelig for mennesker med rus-psykiatri diagnose å få innpass i arbeidsmarkedet. Arbeidsinnsatsen er avhengig av dagsformen. Det er ikke tilrettelagt arbeidsplasser for denne gruppen. Det er fortsatt liten kompetanse om rus-psykiatri. Problematikken rundt rus dreier seg også om liten evne til å håndtere penger, de pådrar seg gjeld, som igjen fører til forverring av både den psykiske helsetilstanden og økt rusing. Omsetning av rusmidler Alkohol Det ser ut til å ha vært en kraftig økning i alkoholforbruket blant ungdom de siste ti årene. I aldersgruppen år er gjennomsnittsforbruket i dag ca 5 liter ren alkohol pr år, mot 3 liter først på 90-tallet. Guttene drikker generelt mer enn jentene, men jentene kommer fort etter. SIRUS Rapport Nr. 5/2009 For årene sett under ett, oppga noe over 1/4 av alle ungdommer at de hadde opplevd krangel, noe over 10 prosent at de hadde opplevd slagsmål og noe over 10 prosent at de hadde vært utsatt for ulykke i forbindelse med alkoholkonsum. 23 Side 100 Side 110

111 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Rusomsorg Alkohol er ofte inngangsporten til utprøving av andre rusmidler. Alkoholforskningen viser en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og skadevirkningene. Økt tilgjengelighet fører til økt forbruk og økt forbruk øker risikoen for sykelighet, dødelighet, ulykker, vold, negative sosiale utslag m.v.(kilde: SIRUS-rapport nr ) Ifølge politiet er hjemmebrent fortsatt mest utbredt i enkelte ungdomsmiljøer og blant de "gamle" alkoholikerne, samtidig ser man at hjemmebrent er sterkt nedadgående. Statistikk salg av øf i butikker Nordreisa kommune (ø1 antall liter): Butikk / ølutsalg Alle butikker fikk salgsbevilling fra Skjenkesteder Vin Brennevin ØI Literomsetning år for år Storslett Vinmonopol. Alkoh ritt øl Vin Totait * Butikken åpnet 18 sept 1998, Skjervøy åpnet Vinmonopol 15 juni Side 101 Side 111

112 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Rusomsorg Narkotika I de senere år har bruken av illegale rusmidler blant unge økt sterkt. I aldersgruppen år har andelen som svarer at de har brukt ulike illegale rusmidler de siste årene blitt fordoblet. En vet lite om bruken av illegale rusmidler i den voksne befolkningen utover de som har fått alvorlige avhengighetsproblem. Flere undersøkelser tyder på at det er langt flere brukere av slike stoffer enn de som hjelpeapparatet identifiserer som rusmisbrukere.(kilde: SIRUS). I 2010 hadde rustjenesten fast oppfølging av 24 personer med rusavhengighet etter eget ønske. Her er nok store mørketall. Oppfølgingen har et minimums løp på 3 år. Nordreisa kommune har i løpet av en 4 års periode hatt oppfølging av 2 personer i legemiddelassistert rehabilitering(lar), som i utgangspunktet er et livslangt behandlingsløp. Tilgangen på, og bruken av rusmidler, er i stadig endring og økning. Brukergrupper endrer seg, og det samme gjør tiltak og metoder for behandling. De siste 5-10 årene har det vært en tydelig dreining fra alkoholmisbruk til blandingsmisbruk (alkohol, piller, narkotika). Erfaringer viser at brukerne av rusmidler blir yngre. Det er hasj og amfetamin som er de mest brukte narkotiske rusmidlene. En stor del av misbrukerne er arbeidsledige, uten reelle muligheter til å få seg et ordinært arbeid. Disse lever av sosialhjelp eller trygdeordninger. Det er svært få som har et dagtilbud. Behovet for sysselsetting og aktivitetstilbud er stort, og må prioriteres. Dette gjelder også for de som er i et rehabiliteringsopplegg hvor behovet for arbeid/sysselsettingsplasser og aktivitetstilbud er en svært viktig del av prosessen. Data fra politiet, statistikk fra 2009 Antall meldte voldstilfeller: 36. Hovedtyngden av volden skjer i ruspåvirket tilstand (privatfester og utenfor skjenkesteder) Familievoldsproblematikk. Antall saker som er anmeldt: 12. Dette dekker fysisk/psykisk vold, sedelighetsforbrytelser 14 tilfeller av ruspåvirket kjøring Antall narkotikasaker er 31. Det er gjort beslag av alle typer narkotika i Nordreisa. Antall ordensforstyrrelser på offentlig sted er 11. Husbråk blir kun loggført i politiets vaktjournal så fremt det ikke ender med anmeldelse. Politiet mener tallet er betydelig høyere. Det kan bemerkes at antall narkotikasaker har hatt en markert økning i 2010 og for tiden er det opprettet ca. 50 saker (oktober 2010). Bekymringen er at det stadig dukker opp nye og unge personer som ikke tidligere har vært registrert som brukere. Videre er tendensen at flere bruker annet en Hasjisj, det vil si Amfetamin, medikamenter og lignede. 25 Side 102 Side 112

113 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Rusomsorg Delmål for tjenester til mennesker med rusproblemer. Tidlig kartlegging som viktig del av rusforebyggende arbeid. Det skal sikres at mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser får et helhetlig, langsiktig og tverretatlig tjenestetilbud ut fra tidlig kartlegging og diagnostisering. Det skal foreligge retningslinjer og rutinebeskrivelser for helhetlig og langsiktig oppfølging av personer som sliter med rus og psykiske problemer. Gjelder også gravide rusmisbrukere. Kvinner med rusproblemer skal møte et hjelpeapparat hvor deres sammensatte problematikk gis en helhetlig behandling og oppfølging. Kompetansen på vold og overgrep skal heves. Det skal være systematisk fokus og det skal sikres at mennesker med dobbelt diagnoser blir fulgt opp på alle arenaer det er behov for hjelpetiltak. Tverretatlig kompetanseheving på rus og psykiatri. Det skal være tilbud om tilpasset boliger til personer med rusavhengighet, eventuell psykiske lidelser. Det skal sikres at det finnes alkoholfrie arenaer for innbyggere som ønsker slikt tilbud. Brukere og pårørende skal sikres oppfølging i påvente av rusbehandling på institusjon. Tjenestetilbudet til rusmisbrukere skal være systematisk, helhetlig og tverrfaglig. Styrking av samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Rusmisbrukere som forblir rusavhengige skal sikres en verdig livssituasjon med omsorgsog skadereduserende tiltak. Lavterskeltilbud til rusavhengige, behov for dagsentertilbud, De som er i behandling eller har klart å bli rusfri skal sikres oppfølging så lenge det er behov. Barn og voksne som pårørende skal sikres tverrfaglig oppfølging. Det skal sikres samarbeid med NAV for tilrettelegging av arbeidstrening, praksisplasser og lignende Det skal sikres at rusmisbrukere opplever forståelse og faglig kvalitet i hjelpeapparatet. Utfordringer i forhold til rusornsorg. Dagsenter som omsorgs- og skadereduserende tiltak Kompetanseheving Etablere tidlig kontakt med barn/unge som er i risikogruppe Samarbeid mellom kommunale instanser og spesialisthelsetjeneste for å skape et helhetlig tilbud. 26 Side 103 Side 113

114 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Rusomsorg Utvikle differensierte tjenester til personer som forblir rusavhengige for å oppnå en bedre livssituasjon. utvikle gode kartleggingsverktøy for personer som sliter med rus og psykiske lidelser. Utvikle gode samhandlingsrutiner for langsiktig oppfølging av kvinner med rusproblemer og deres familier. Samarbeide med NAV for å utvikle/tilrettelegge for arbeidstrening, praksisplasser og annen form for sysselsetting. Prioritere rehabiliteringstiltak for rusavhengige som har vært eller er i behandling eller på annen måte klart å bli rusfri. Kompetanseheving Tilpassede boliger Systematisk fokus på rusavhenighet og dobbelt diagnose problematikk. Tiltak 100 % stilling til forebygging og oppfølging rus. 70 % stilling oppfølging rus (påbygning eksisterende stilling) Tidlig kartlegging og diagnostisering av dobbelt diagnoser. Etablere og videreutvikle samarbeidsrutiner med NAV, 2.Iinjetjeneste samt øvrig helsetjeneste. Tilrettelegging av arbeidsplasser. Veiledning og oppfølging av arbeidsgivere. Felles kartleggingsverktøy Felles rutinebeskrivelser Felles dagsentertilbud og prosedyrer. for rus/psykiatri Kompetanseheving på rus og psykisk helse Fortsatt fokus på forebyggende rusarbeid bla. Gjennom de ulike program og tiltak som er etablert. Viser til mer utfyllende i forebyggende del for barn og unge. Tilbud om alkoholfrie arenaer skal utvides som lavterskeltilbud. Systematisk og langsiktig_oppfølging av brukere og pårørende i vente- og rehabilitering/habiliterinsprosessen. Omsorgs- og skadereduserende tiltak som bolig, systematisk helsetilbud, aktivisering til de som forblir rusavhengige Styrke den oppsøkende virksomheten overfor barn og unge som et forebyggende arbeld. Styrke den oppsøkende virksomheten overfor rusmisbrukere. Boliger Samarbeid med bruker og pårørende organisasjoner. 27 Side 104 Side 114

115 Nordreisa kommune Rus- og psykiatriplan Handlingsdel FELLESHANDLINGSPLAN FOR RUS OG PSYKIATRI Tidlig kartlegging og diagnostisering av dobbelt diagnoser Psykiske lidelser og rusproblemer må sees i sammenheng hos hjelpeapparatet Etablere samarbeidsrutiner med NAV, 2.1injetjeneste samt øvrig helsetjeneste Systematisk fokus på rusavhengighet og dobbelt diagnose problematikk Tilrettelegging av arbeidsplasser. Videreutvikle tverrfaglig samarbeid 2011 Felles kartleggingsverktøy 2011 Felles rutinebeskrivelser og prosedyrer Fortsatt fokus på forebyggende rusarbeid bla gjennom de ulike program og tiltak som er etablert. Viser til mer utfyllende i forebyggende del for barn og unge Tilbud om alkoholfrie arenaer skal utvides som lavterskeltilbud Tilrettelegging av arbeidsplasser og veiledning av arbeidsgiver 2012 Systematisk og langsiktig oppfølging av brukere og pårørende i vente- og rehabilitering/habiliteringsprosessen Omsorgs- og skadereduserende tiltak som bolig, systematisk helsetilbud, aktivisering til de som forblir rusavhengige Styrke den oppsøkende virksomheten overfor barn og unge som et forebyggende arbeid. Styrke den oppsøkende virksomheten overfor rusmisbrukere. Styrke kartleggingsarbeidet Kompetanseheving Samarbeid med bruker og pårørende organisasjoner Side 105 Side 115

116 Nordreisakommune Rus-og psykiatriplan Handlingsdel TILTAK/RESSURSER/INVESTERINGER- RUSOGPSYKIATRI Tiltak Prioritet Kostnader Årlige midler til kompetanseheving % stilling - oppfølging rus (påbygning eksisterende stilling) % stilling fritidsaktiviteter rus Møteplassen - Permanente lokaler rus/psykiatri % miljøterapeut rettet mot arbeidsplasser, trening, råd og veiledning % psykologstilling - forebyggende arbeid % stilling - eldre med psykiske lidelser Etablere fullverdig akutt leilighet % stilling helsesøster skolehelsetjenesten % miljøterapeut - påbygning eksisterende stilling % barnevernpedagogstilling - forebyggende arbeid Tilskudd brukerorganisasjoner stillinger til boliger Systematisk fokus på rusavhengighet og dobbelt diagnose problematikk. 50 % helsesøsterstilling - flyktn ingea rbeid % helsesøsterstilling rusforebygging % stilling - oppfølging rus Bygging av boliger - psykiatri og rus Sum: Side 106 Side 116

117 Rapport «Elveland Kafe «2013 Storslett, Nordreisa Kommune ElvelandKafeer en rusfri møteplass med tilbud om sosialeaktiviteter, og holder til på Møteplassensom er et kommunalt flerbruks-hus. Tilbudet har ikke hatt finansiering i BrukerorganisasjonenMARBORGtok i 2013 over ansvaret for drift av Elveland Kaft og både MARBORGog RIOgjennomfører faste besøk i Nordreisa kommune, på Storslett, og særligved den rusfrie møteplassen. MARBORGhar ikke hatt utgifter i 2013 med unntak av at organisasjonenhar dekket enkeite småutgifter knyttet til kontorutstyr og innkjøp av matvarer og renholds utstyr. Elveland Kafé har foreløpig åpent to dager i uken, som er tirsdag og fredag med åpningstid til Det er for tiden 3 tidligere rusavhengigesom deler ansvaret for driften mellom seg. Elvelandtilbyr gratis kaffe, vafler o.a. servering. Det finnes biljardbord og tilgang til datamaskin med internettilgang og skriver, for dem som har behov for dette. Noe som er nyttig for tilbudets brukere blant annet i kontakten med NAV, kommune og andre hjelpesystemer. På Elveland Kafe kan brukere også møte ansatte fra den kommunale rustjenesten, til samtaler og veiledning. Tilbudets brukere har tatt initiativ til flere aktivitetstilbud. Bl.a. er det anskaffet en sjark der kommunen dekker av utgifter til båtplass i SørkjosenBåthavn.Det er i 2014 planlagt felles fisketurer i samarbeid med de andre av flerbrukshusets brukergrupper. Etter oppstart var det til å begynne med begrenset med besøkende, men etter hvert som tilbudet er blitt kjent, og fremstår som stabilt har flere og flere brukere kommet til. Ved årsskiftet var det gjennomsnittlig 5-10 gjester pr. åpningsdag. Oppmøte er fortsatt tiltakende. Elveland Kafé har etablerte faste møter en gang i måneden med de andre brukergruppene av flerbruks-huset. Disseomfatter psykiatritjenesten og Side 117

118 Fossengomsorgsboliger,der temaet i det siste har vært gjennomføring av felles prosjekter/arbeidstreningstilbud som blant annet består av renovering/rydding av huset, se på mulighet for etablering av kontor, arbeids-/sløyd-rom mm. Videre finnes det uteareal og hage tilknyttet flerbrukshuset som også kan nyttiggjørestil våren / sommeren for ytterligere aktivitetstilbud. Grønnsakdyrking,oppsett av drivhus, badminton osv, er mulige aktiviteter. Dette avslutter oppsummeringen for Rapporten er utformet av G. Scholz og V. Hårvik. Kontaktpersoner for tilbudet er: Gunter Scholz Vidar Hårvik Ruskonsulent daglig leder Nordreisa kommune MARBORG Tlf: Tlf: Side 118

119 4p.'4.1».0 Brukerorganisasjon på rusfeltet P.B Tromsø Ttf: Orgnr Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon fflormeledurpr Innspillom russituasjoneni Nordreisakommune Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon - RIOog MARBORG- Brukerorganisasjon på rusfeltet, har i siden 2012 hatt nær kontakt med Nordreisa kommune. Det er gjennomført flere besøk i kommunen fra begge organisasjonene, samt at MARBORGfom har hatt ansvar for drift av rusfri møteplass - Elveland Kaf, på Storslett, i samarbeid med Nordreisa kommune. Gjennom dette arbeidet har brukerorganisasjonene avdekket store utfordringer i kommunen, som vi finner akutte, og må tas tak i fortløpende. Utfordringen har i all hovedsak bakgrunn i at rustjenesten er sterkt underbemannet med kun 1 x 100 % stilling som leder av rustjenesten + 1 x 30 % stilling som ruskonsulent. Dette i en kommune med ca innbyggere og med en uforholdsmessig stor andel mennesker med rusproblemer. Kommunen huser også VG skole, er regionsenter for Nord Troms, og er på denne måten sentral i dette distriktet. Dette gjør at rusavhengige, egentlig hjemmehørende i andre kommuner, søker til kommunens «sentrum», Storslett, slik mange i andre distrikter søker til større tettsteder og storbyer. Man kan på mange måter si at Nordreisa på rusområdet har storby-utfordringer. Tilbudet fra kommunen til gruppen med rusproblemer er ekstremt underdimensjonert. Det mangler aktivitetstilbud1, og det er en manglende kapasitet i oppfølgingstilbudet som er hinsides en hver fatteevne. Kort oppsummert ser brukerorganisasjonene følgende utfordringer: Rustjenesten har kun mulighet for akutt brannslukking! Det utarbeides ikke individuell plan - IP! Det skrives ikke vedtak på tjenester, da ingen har kapasitet til å levere tjenesten vedtaket. Dette selv om brukeren helt klart har rett på tjenesten! Det er ingen kapasitet for hjemmebesøk, så dette gjennomføres ikke! Det er ingen kapasitet for arbeid med forebygging! Underbemanningener så ille at det, etter at administrativeoppgaver er trukket fra, er kun 15. minutter oppfølgingstld tilgjengelig, pr bruker, pr. uke i rustjenesten. Dette finner brukerorganisasjoneneå være uakseptabelt. Dette er blant annet grunnen til at MARBORG har tatt ansvar for rusfri møteplass post@marborg.no Side 1 av 2 Side 119

120 1.9.,.0., +- 4%,~1!. Brukerorganisasjon på rusfeltet P.B Tromsø Tlf: Orgnr: Brukerorganisasjonene har i mange år vist om at kommunen har svært store utfordringer med mange rusavhengige og mye rusmidler i omløp. Deler av miljøet plages også med mye vold. Likevel er vi svært overrasket over hvor store disse utfordringene faktisk er. Vi håper at vi med dette innspillet kan være med å på siker en styrking av kommuenes arbeid med rusavhengige i tiden fremover. Både RIOog MARBORGer selvsagt gjerne med på et eventuelt videre samarbeid som har som mål å styrke tjenestene rettet mot mennesker med rusproblemer i kommunen. For tiden fokuserer organisasjonene blant annet på å få på plass lokale brukermedvirkere i kommunen. Tromsø For RIO For MARBORG Asbjørn Larsen Vidar Hårvik Brukerrepresentant Daglig leder Tlf: Tlf: Epost: Asbjorn.larsen@rio.no Vidar@marborg,no postrnarborg.no Side 2 av 2 Side 120

121 Elin Rosita Josefsen Fra: May-Helen Vangen Sendt: 4. april :50 Til: Elin Rosita Josefsen; Gunter Herbert Scholz Emne: Arbeidsoppgaver Svartfoss gård Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Hei. Sender dere en liste over noen av arbeidsoppgavene som er mulige på Svartfoss gård, så har dere noe å presentere for deres brukere. Stell og mating av dyr. Trening av hest og alpakka. Male hus, hytte og piatt Lage grillplass, sette opp lavvo og lage lekeplass. Byggeskjul til hester, alpakka og værene. Kappe og klyve ved. Sette opp gjerder og lage port. Lage ridebane og hinder. Bruke sagbruk til å lage plank. Snekre tak over sagbruk. Støype platt i fjøs. Lage grønsaksland. Plante trær. Lage hesje og hesje høy. Lage skilt av tre. Pusseog male gammelt arbeidsutstyr til hest. Som dere ser så har vi noe å gjøre for enhver:) Med vennlig hilsen May-Helen Vangen Tlf: I Side 121

122 NordreisaKommune Rusog psykiatritjenesten 9151 Storslett Priserpå Svartfossgård Etter forespørselfra Rusog psykiatritjenestensåsendervi priserfor plassmed oppfølgingpå Svartfossgård. For2014/2015 er prisenfor en person1800,- per dag. Mvh Svartfossgårdv/ May-Helen Vangen Side 122

123 Elin Rosita Josefsen Fra:Johansen, Roy Hugo <Roy.Hugo.Johansefl Kow/ulf:: Sendt:3. april :12 Til:Elin Rosita Josefsen Emne:SV: Søknad om øremerkede midler 5 MAI2014 Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Flagget SAKSNr* LOPENR. Hei, DOKNR I TTTTJ --- NAV Nordreisa merker en økt tilflytting av brukere med rusproblemer i tillegg til lokale brukere med rusproblemer. Vi merker også utfordringer med brukere som har rus/psykologi problemer. Med vennlig hilsen Roy H. Johansen Loderf/ NAVWrdroNa nav.kontaktsenterønav.no Fra: Elin Rosita Josefsen [mailto:elin.rositajosefsen(@nordreisa,kommune.no] Sendt: 2. april :38 Til: Johansen, Roy Hugo Emne: Søknadom øremerkede midler Hei, Gunter har snakket med deg i dag ang søknad om øremerkede midler. Kan du si litt om hvordan Nav opplever den tiltakende rusproblematikken i kommunen? Vi skal bruke de forskjellige uttalelsene vi innhenter fra de forskjellige instanser som vedlegg til denne søknaden. Kan vi få dette før helgen? På forhånd takk Mvh. Elin Josefsen Ruskonsulent/fagleder I Rustjenesten Side 123

124 Nordreisa Familiesenter Uttaleise angående behov for ressurser til forebyggende rusarbeid. I Nordreisa hopplevervi et stadig større omfangav ulik rusmiddelbruk. Vi oppleverogsåat brukerne blir stadig yngre. Ved Famillesenteret er barneverntjeneste, helsestasjon og Åpen barnehagesamlokalisert, og jobber tverrfaglig i forhold til generelle utfordringer i kommunenog i forhold til enkeltsaker. Vi har erfaring med at rusfaglig kompetanseer svært viktig for barnevernets og helsesøstres arbeid i familier hvor rus er et muligproblemområde.avdekkingav rusproblemer er sveert viktig for faggruppenesvidere arbeid i familiene. I forhold til arbeid med gravide/mistanke omrus, er tverrfoglige oppfølginghelt nødvendig.her vil både rusfaglig kompetanse,helsesøster, jordmor, barnevern (med samtykke) og legevære sentrale i oppfølgingenov den gravide. Nordreisa kommuneer inne i siste år av Modellkommuneforsøkethvor kartleggingloppdaging/oppfølgingov barn 0-6 år hvor foreldre har psykiskeproblem/rusproblem eller hvor det er voldsproblematikk i familiene. Her er rusfaglig kompetansehelt sentralt i tidlig arbeid med familiene når manavdekker disseproblemområdene.vi er nå i implementeringsfasen, og for det videre arbeid er rusfaglig kompetansehelt sentral Helsesøster er med i rusforebyggende gruppesammenmed ruskonsulentog politi. Dette er et team somkontaktes når foreldre, skole eller andre er bekymret for en ungdomsrusatferd. Problemenegripes tak i på et tidlig stadium. Rusfagligkompetanseer helt sentral i dette forebyggende arbeid. I forhold til skolenesforebyggende rusarbeid (prosjekter på faste klassetrinn) er det behov for spesifikk ruskompetansefor å få effekt av innsatsen. Vi erforer at det er vonskeligå prioritere forebyggendearbeid med de ressurser somer i kommuneni dag. Det høye antall etablerte brukere krever stor innsats av rustjenesten, og det er vanskeligå kommei posisjonfor å få forutsigbarhet mht tid og ressurser til forebyggende innsats.det er på dette nivået vi trenger styrking, siik at vi kan sette inn forsvarlige tiltak tidlig i løpet. Mvh Eise Pettersen Elvestad Leder Nordreisa Familiesenter Side 124

125 Legekontoret i Nordreisa Sonjatunvegen Storslett Storslett Rustjenesten i Nordreisa 9151 Storslett ISITALLELSE I ANLEDNING BEHOV FOR STYRKING AV RUSTJENESTEN I NORDREISA Jeg er kjent med at Rustjenesten i Nordreisa nå arbeider aktivt for å forsøke styrke rustjenesten med økte personellressurser. I den forbindelse ønsker jeg å komme med en uttallelse til støtte for denne saken. Her på legekontoret i Nordreisa har vi de senere år merket klar tendens til at det i Nordreisa i likhet med mange andre kommuner er et stadig økende rusproblem i befolkningen. Helt ned i ungdomsskolealder ser vi at det er flere som sliter med rusproblemer og rusrnisbruk forekommer videre opp i alle aldersgrupper. Vi som jobber i helsevesenet treffer nærmest daglig personer som enten selv sliter med rusproblemer eller er pårørende/bekjente til personer med rusproblemer. I kommunen forekommer alle typer misbruk, dvs, alkohol, amfetamin, medikamentmisbruk, opiater osv. Rustjenesten i Nordreisa er til stor hjelp for de med rusproblemer og en veldig viktig samarbeidspartner for legene og andre fagfolk i arbeidet med å hjelpe rusmisbrukere og alle andre som blir berørt av misbruket (barn til rusmisbrukere, partnere og andre pårørende, arbeidsplasser osv). Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og det følger av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Tjenestene innen rusomsorgen kan omfatte rådgivning og veiledning, ulike støttetiltak, hjelp til egnet bosted, oppsøkende arbeid, forebyggende arbeid osv. Det kan være personer med store rusproblemer som trenger videre oppfølging etter opphold på rusavvenning. I kommunen har vi også flere rusmisbrukere som er i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og det arbeidet er omfattende for hver enkelt person. Kommunene har et omfattende ansvar for oppfølging av deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. Rustjenesten består per i dag av 1,3 stilling og med det antall rusmisbrukere som vi har i kommunen samt tendens til økende omgang så synes dette å være for liten ressurs. Ved legekontoret treffer vi stadig rusmisbrukere som trenger enda mer oppfølging og hjelp fra rustjenesten en det rustjenesten med begrensede ressurser klarer å gi. I tillegg er det behov for bl.a. enda mer forebyggende arbeid og oppsøkende virksomhet. Side 125

126 Den oppgradering som er foreslått med økning ruskonsulent fra 1,3 til 2 stillinger samt oppretting av 0,5 stilling miljøarbeider og 0,3 brukerstilling på kafe elveland er fornuftig og støttes av ut Dersom det i forbindelse med videre utredning av denne saken er ønskelig å drøfte noe nærmere med u.t. eller det er noe som er uklart i forhold til behovet så er jeg selvsagt tilgjengelig. øyvin Kommuneoverlege Side 126

127 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 233 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/14 Nordreisa kommunestyre Nordreisa formannskap Nordreisa eldreråd 2/14 Nordreisa rådet for funksjonshemmede Nordreisa nærings- og kulturutvalg Nordreisa driftsutvalg 5/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Boligpolitisk strategi Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Boligpolitisk strategi Nordreisa kommune Boligpolitisk arbeid - Prosjektbeskrivelse 3 Prosjektrapport Saksprotokoll i Nordreisa kommunestyre Behandling: Øyvind Evanger (Ap) fremmet følgende utsettelsesforslag: Planen sendes til behandling i utvalg som beskrevet i dokumentets kap 3 prosess. Utsettelsesforslaget til Øyvind Evanger (Ap) enstemmig vedtatt. Vedtak: Planen sendes til behandling i utvalg som beskrevet i dokumentets kap 3 prosess. Rådmannens innstilling Nordreisa kommunestyre vedtar «Boligpolitisk strategi, Nordreisa kommune » slik den foreligger. Side 127

128 Saksopplysninger En god bolig er grunnlaget for både integrering og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Bolig er vesentlig for det meste i den enkeltes liv og boligspørsmål og problematikk berører de fleste av kommunens tjenester. Nordreisa kommune har utfordringer både på det boligsosiale området og manglet boligpolitiske føringer generelt, og organisasjonen manglet både forankring og kompetanse for involvering og samordning innad. Kommunens boligsosiale handlingsplan hadde et perspektiv på og måtte revideres. I den forbindelse søkte Nordreisa kommune om midler til kompetansehevende tiltak hos Husbanken og Fylkesmannen i Troms. Kommunen fikk tildelt ,- hos Husbanken for prosjektperiode juni Deretter tildelt kr ,- for kompetansemidler boligsosialt og gjeldsrådgivning fra fylkesmannen i Troms. Hovedmålet er at alle som ønsker det skal få bo i egen bolig. Derpå følgende formål om at prosjektmidlene skulle bidra til økt helhetlig boligpolitisk kompetanse og aktivitet i kommunen, bedre virkemiddelbruk og mer utnyttelse av bostøtte og målrettet bruk av startlån. Gjennom Husbankens tilskudd ble det engasjert en prosjektleder i 20 % stilling ut Prosjektet ble deretter organisert med en styringsgruppe og en arbeidsgruppe. Styringsgruppen besto av assisterende rådmann, leder teknisk enhet, leder for Familiesenter, NAV leder, og konsulent fra helse- og omsorg samt styreleder i NYBO (her møtte daglig leder) og prosjektleder. Arbeidsgruppen besto av prosjektleder, konsulent helse- og omsorg, NAVleder, sosionom ved NAV, prosjektleder byggeprosjekt teknisk enhet og daglig leder Nybo. Det er arbeidsgruppen som har jobbet frem boligsosial strategi for Nordreisa kommune Nordreisa kommunes ledergruppe har også vært engasjert i arbeidet og har hatt planen til gjennomgang. Utfordringer man så i Nordreisa: Gradvis økende eldre befolkning i årene framover. Behov for flere tilrettelagte boliger og tjenester. Kommunen mangler egnende boliger til mennesker med rus/psykiatriutfordringer. Kommunen mangler nødbolig, i dag benyttes hotell og campingplasser ved akutt bolignød. Unge i etableringsfase. Hvordan legge til rette for bosetting. Gjennomstrømming i Nyboboligene. Der er sprengt utleiemarked i sentrumsområdene og kommunen har ikke ledig boliger som skal dekke arbeidsinnvandring / tilflytting, flyktninger og andre. Boligpriser. Få bygger ut fordi høge bygge kostnader med usikre markedspriser, gir høg risiko for verditap. Kommunen mangler helhetlig planlegging innenfor boligpolitikk. Forventede resultat i prosjektet: - Foran økt engasjement og forståelse om boligpolitikk og boligsosiale forhold. - Kunnskapsutvikling som skal bidra til økt samordning og helhetlig planlegging og organisering. - flere som ønsker det, skal kunne få mulighet til å beholde og bo i egen bolig gjennom tilpassede virkemiddelordninger og rådgivning. Side 128

129 - økt tilrettelegging for private boliger som kan være med på å inkludere personer som har utfordringer på boligmarkedet, herav individuell rådgivning og oppfølging for at hver enkelt skal kunne bo i og beholde egen bolig. - Sørge for at helse- og velferdstilbudene fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter, og at det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand. - Etablere omsorgsboliger og nødbolig sentralt og i nærhet til tjenester ved Sonjatun helsesenter. - I samarbeid med Nybo etablere boliger for flyktninger og mennesker med rus / psykiatriutfordringer. - Legge til rette for å ta imot flyktninger. Nordreisa kommune er på god veg til å gjennomføre tiltakene i prosjektet: - Koordinere og synliggjøre boligsosiale ambisjoner og sette boligsosiale utfordringer på dagsorden, administrativt og politisk. Her er det kommet inn egne formuleringer i kommuneplanens samfunnsdel i 2013, bolig sosial handlingsplan er revidert og utvidet til boligsosial strategi og legges frem for kommunestyret mars Kartlegging av boligsosial utfordringer er gjennomført i prosjektet. - Lokal tilpasning av virkemiddelordninger gjennom kommunestyresak (des 2012) vedr retningslinjer for Startlån i Nordreisa kommune. - Utarbeidelse av egen brosjyre for informasjon om virkemidler som også viser kommunens strategier og veiledningsrolle. Også publikumskontakt gjennom media, kommunens nettside og facebookside. Ikke utført, skal gjennomføres. - Deltakelse på Husbankens samlinger med boligsosial tema 1-2 personer. Nordreisa kommune har deltatt med to personer. - Boligpolitisk fagdag Nord-Troms mai Herav også politisk deltakelse fra kommunene Nordreisa, Kvænangen, Storfjord, Lyngen, Skjervøy. - Boligsosialfagdag for alle NAV ansatte i Nord-Troms. Gjennomført høsten 2012, kurssted Oteren. - Opprettelse/invitasjon til boligsosialt nettverk i Nord-Troms (kommuner + nav ansatte). Ikke utført. - Lage kompetanseprogram boligsosialt område og økonomisk gjeldsrådgivning. Ikke utført. Vurdering Grunnlaget for utviklingen av attraktive lokalsamfunn ligger i evnen til å skape lønnsomme arbeidsplasser og et godt boligtilbud. Boligtilbudet er en avgjørende betydning, ikke bare for å sikre tilgang på kvalifisert og stabil arbeidskraft men også nødvendig for deltakelse i samfunnsliv og den enkeltes helse. I kommuneplanens samfunnsdel gjentas det at Nordreisa kommune skal utvikle en plan for sosial boligbygging, drive aktiv veiledning, behov for variasjon i boligtyper, bidra for til rette-legning for private boliger og bidra til å utvikle attraktive og positive bomiljø ut fra et livsløpsperspektiv og som åpner for mangfold i boligbyggingen. Gjennom boligpolitisk strategi imøtekommer Nordreisa kommune mange av de boligsosiale utfordringene kommunen har og satt inn øvrige strategier for en mer helhetlig boligpolitikk. Rådmannen anbefaler planen vedtatt slik den foreligger. Side 129

130 Boligpolitisk strategi NORDREISA KOMMUNE Hovedmål: Nordreisa skal ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet. Nordreisa kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, og alle skal kunne etablere seg og ha egen bolig. Side 130

131 FORORD: Nordreisa kommune startet opp i 2012 et prosjekt i samarbeid med Husbanken og Fylkesmannen i Troms med formål om kunnskapsutvikling. Prosjektet ble finansiert av Husbanken med kr og kr fra Fylkesmannen i Troms for prosjektperioden. Prosjektet har blitt organisert med en prosjektgruppe og en prosjektleder. Arbeidet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel hvor boligpolitiske strategier gjengis i et eget kapittel, som dette dokumentet bygger på. Side 131

132 Innholdsfortegnelse FORORD: INNLEDNING Bakgrunn Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel Føringer fra kommuneplanens arealdel: SITUASJONSBESKRIVELSE OG ORGANISERING Generelle utviklingstrekk Organisering av boligarbeidet i kommunen Stiftelsen NYBO Boligmassen Kommunens bruk av virkemidler i boligpolitikken UTFORDRINGER Lav byggeaktivitet og sentraliseringsproblematikken Førstegangsetablerere Utleiemarkedet i sentrumsområdene Akuttboliger og midlertidig innkvartering STRATEGIER TILTAK Øke nybyggingsaktiviteten i kommunen Førstegangsetablerere Utleiemarkedet i sentrumsområdene OPPSUMMERING LISTE OVER BOLIGOMRÅDER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL Boligbebyggelse Offentlig eller privat tjenesteyting Side 132

133 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hovedutfordringene til Nordreisa kommune er å skaffe egnet og tilstrekkelig botilbud til vanskeligstilte grupper som har behov for dette. Nordreisa kommune definerer målgruppen for denne planen å omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Boligpolitisk strategi skal imøtekomme og være redskap for helhetlig planlegging innenfor boligpolitikken jfr. Utfordringer i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsdelen skal revideres annethvert år. 1.2 Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er det fem hovedinnsatsområder: Den store attraktivitetskonkurransen: Konkurransedyktige arbeidsplasser, muligheter for bolig, et livskraftig sted og godt bomiljø, utdanning/oppvekst og markedsføring/omdømme. Inkluderende lokalsamfunn det åpne sted: Innbyggernes mulighet til påvirkning og medbestemmelse, åpen stedsidentitet og å ta i bruk innflytternes kompetanse. Folkehelse påvirkning foran behandling: Økt arbeidsdeltakelse, flere med fullført utdannelse, bolig til alle, sosial tilhørighet og tilgjengelig-het, tilpasning av kommunalt tjenestenivå, ytre miljøfaktorer, tilrettelegging for positiv individuell helseatferd. Økonomisk handlefrihet: Tilfredsstillende netto driftsresultat, stram økonomistyring og ledelse, effektiv tjenesteproduksjon og organisering, økt arbeidsnærvær. Natur, miljø og klima: Et klima i endring vil gi kommunen utfordringer som vi ennå ikke ser alle konsekvensene av. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyser vil derfor være viktig i alt arbeid og planlegging. Bosettings- og boligforhold Grunnlaget for utviklingen av attraktive lokalsamfunn ligger i evnen til å skape lønnsomme arbeidsplasser og et godt boligtilbud. Boligtilbudet er en avgjørende forutsetning for å sikre tilgang på kvalifisert og stabil arbeidskraft og bidra til vekst i kommunen. En god bolig er grunnlaget for både integrering og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Alle innbyggere har ansvar for eget liv og for å skaffe seg et sted å bo uansett alder, om man er i etableringsfasen, er enslig forsørger, har rusproblemer eller redusert helse. Kommunen skal drive aktiv veiledning overfor innbyggerne. 4 Side 133

134 Antall boliger bygget i Nordreisa har stagnert de siste årene. Statistisk sett har det vært bygget 19 boliger i gjennomsnitt hvert år mellom 2000 og % av dette er eneboliger, mens det øvrige omfatter leilighetsbygg, rekkehus, andre småhus eller våningshus. For fremtiden vil det være behov for økt variasjon i boligtyper. Det er et viktig prinsipp i samhandlingsreformen i helse- og omsorgssektoren at brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. For enkelte vil det være nødvendig å ha botilbud som sikrer bistand som er tilpasset ulike livsfaser og behov, f.eks. omsorgsboliger og sykehjem. Bosettingspolitikk: Bosettingspolitikk handler om forhold som påvirker bosettingen i alle delene av kommunen og faktorer som påvirker hvor den enkelte ønsker å bosette seg. Nordreisa er som kjent den største kommunen i Troms i areal. Bosettingen er spredt over store avstander fra Saraelv i sør og øverst i Reisadalen til Hamneidet og Oksfjord. Det har vært en betydelig sentralisering i bosettingen de siste årene, der Storslett og Sørkjosen har hatt relativ vekst. Man antar at mer enn 80 % av Nordreisas befolkning bor innenfor 30 minutters bilkjøring fra kommunesenteret Storslett/Sørkjosen, og at andelen av befolkningen innenfor denne grensen øker ettersom vegene blir bedre med bl.a. ny tunell gjennom Sørkjosfjellet. Kommunens utfordringer er: Hovedmål Flytting til storby og tettsteder gir lav byggeaktivitet. Førstegangsetablerere og de med lave inntekter har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. Kommunen mangler helhetlig planlegging innenfor boligpolitikken. Sprengt utleiemarked i sentrumsområdene, og kommunen har ikke ledige boliger som skal dekke arbeidsinnvandring, tilflytting og andre. Kommunen mangler egnede boliger for vanskeligstilte samt akuttbolig. Kommunen mangler omsorgsboliger med heldøgnsomsorg til eldre. Kommunestyret har vedtatt å bosette ti flyktninger i året. I tillegg kommer familiegjenforeninger. Nordreisa skal ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livs-kvalitet. Nordreisa kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, og alle skal kunne etablere seg og ha egen bolig. Nordreisa kommune skal arbeide for å utvikle attraktive og positive bomiljø ut fra et livsløpsperspektiv og åpne for mangfold i boligbyggingen. 5 Side 134

135 Nordreisa kommune skal bidra til tilrettelegging for private boliger som kan være med på å inkludere personer som har utfordringer på boligmarkedet, herunder individuell rådgivning og oppfølging for at hver enkelt skal kunne bo i og beholde egen bolig. Nordreisa kommune skal legge til rette for bosetting i alle deler av kommunen. Det skal legges vekt på langsiktighet mht. det kommunale tjenestetilbudet. Nordreisa kommune skal etablere omsorgsboliger og nødboliger sentralt og i nærhet til de private og offentlige tjenestene. Nordreisa kommune skal i samarbeid med NYBO drive aktiv sosial boligpolitikk. 1.3 Føringer fra kommuneplanens arealdel: Nordreisa kommune skal legge til rette for å hindre fraflytting og heller forsterke bosettingsstrukturen som er i dag gjennom aktivt å styrke tjenestetilbud og andre tilbud som gir bedre muligheter for bosetting i Reisadalen, Rotsund, Bakkeby, Hamneidet, Straumfjord, Storvik og Oksfjord. Arealplanen skal i størst mulig grad søke å avklare og forenkle mulighet for boligbygging og arealer for næring og næringsmuligheter i disse områdene. Nordreisa kommune skal legge til rette for styrking av sentrumsområdene Storslett Sørkjosen som servicesenter i Nord-Troms. Kommunen vil forsterke det offentlige tjenestetilbudet gjennom effektivisering og kvalitetsheving innen skole- og oppvekstsektoren, kultursektoren og helse- og omsorgssektoren. Fortetting av boliger omkring eksisterende infrastruktur som legger til rette for en økende trend med bosetting i sentrumsnære områder. Økt bygging av gjennomgangsboliger og gode bomiljøer med tilhørende anlegg for friluftsliv, lek, aktivitet og trygge skoleveier. Det er samlet tatt med 19 områder til boligbygging, der de fleste befinner seg i området Sørkjosen Storslett. Det absolutt største feltet er Sørkjoslia, der det er avsatt et areal på 94 dekar, noe som kan generere 70 tomter. Det er samlet satt av 539 dekar til boliger, og om alt bygges ut vil det generere 374 boligtomter. De sist år har det vært en sentralisering i Nordreisa kommune. I 1970 bodde 30 % av befolkningen i Storslett og Sørkjosen, mens dette har økt til over 60 % i Utviklingen har bl.a. medført til nedleggelser av grendeskoler. Eksempelvis kan nevnes området Rotsund- Uløya som hadde over 20 % av folketallet i 1970 mot 8 % i Side 135

136 1.4. Planprosess Nordreisa kommune har fått tilskudd på inntil kr ,- fra Husbanken og kr fra Fylkesmannen i Troms, til gjennomføring av boligpolitisk prosjektarbeid. Prosjektet har blitt organisert med en prosjektgruppe og en prosjektleder. Arbeidet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel hvor boligpolitiske strategier gjengis i et eget kapittel, som dette dokumentet bygger på. Arbeidsgruppa har bestått av fagfolk fra ulike deler i organisasjonen: Prosjektleder: Gørill Gulbrandsen, Boligkontoret/økonomi Daglig leder ved NYBO: Tore Elvestad Konsulent helse og omsorg: Lisbeth Berg Byggteknisk: Knut Flatvoll NAV-leder: Roy Hugo Johansen Veileder NAV: Per Steinar Johansen Planen er deretter sluttført av Beate Brostrøm og Christin Andersen 2 SITUASJONSBESKRIVELSE OG ORGANISERING 2.1 Generelle utviklingstrekk Nordreisa kommune har de siste årene hatt en økning i folketallet. Statistikken viser at befolkningen i aldersgruppen 67 år og opp vil utgjøre nærmere 60 % av befolkningsveksten. De neste årene vil tallet på personer som går over til å bli pensjonister være 300. nedgang i aldersgruppen år, og setter det i sammenheng med oppgangen i alderen år. Ifølge statistikken vil vi oppleve en nokså stor pågang av tilflyttere med barn, og ser samtidig at levealderen øker, noe som gjør behovet for omsorgsboliger til en stadig større utfordring. De fleste personer med funksjonsnedsettelser, om funksjonsnedsettelsen er liten eller stor, ønsker å bo i egen tilrettelagt bolig. Nordreisa kommune disponerer i dag en del boliger, som alle er utleid. Flere av disse boligene er ikke hensiktsmessige for brukere som må ha tjenester og bemanning. Boligmassen har hatt en liten økning de siste årene med 16 nye eneboliger i perioden , og 30 nye tomannsboliger/boligblokk/leilighet i bofellesskap. Byggetakten generelt i kommunen ligger i snitt på seks nye eneboliger pr år, en nedgang fra det som var forventet i den boligsosiale planen fra 2002 på nye boliger i året. Per i dag er det registrert eneboliger rekkehus/borettslag/tomannsboliger Gruppen mennesker som lever alene øker på landsbasis, og vi ser det samme i Nordreisa. Kurante boliger for denne gruppen mangler. 2.2 Organisering av boligarbeidet i kommunen Aldersgruppen vil ha en liten nedgang, mens barn fra 0-14 år og voksne fra år øker. Vi ser en ganske stor Boligarbeidet i Nordreisa kommune innbefatter følgende oppgaver: - Tildeling av omsorgsboliger 7 Side 136

137 - Bistå vanskeligstilte med å finne seg egnet bolig Forvalte Husbankens låne- og tilskuddsordninger Forvalte Husbankens bostøtteordning Oppfølging av misligholdte lån og restanser Økonomisk rådgivning Nordreisa kommune har økonomisk gjeldsrådgiver i 50 % stilling forankra i sosialtjenesten i NAV. Boligkontoret er kommunens forankring innenfor husbankordningene. I dag bemannes denne tjenesten med 40 % stilling. Nordreisa kommune har i tillegg ressurser i helse og omsorgsadministrasjonen i forbindelse med vurderinger og tildelinger av omsorgsboliger eid av Stiftelsen NYBO. Når det gjelder tildelinger for øvrig vanskeligstilte gjøres av Stiftelsen NYBO i samarbeid med Nordreisa kommune Stiftelsen NYBO Stiftelsen NYBO eier 200 boliger, hvor 50 av disse er omsorgsboliger, de resterende er gjennomgangsboliger for utleie til vanskeligstilte og andre etter behov. NYBO har mandat for å handtere boligsosiale forhold for Nordreisa kommune. Per i dag har ikke NYBO nok egnede boliger å tilby i forhold til etterspørsel. Nordreisa kommune skal i samarbeid med Stiftelsen NYBO drive aktiv sosial boligpolitikk. 2.3 Boligmassen I Nordreisa finnes både private og kommunale omsorgsboliger, i tillegg til gjennomgangs-/utleieboliger. Omsorgsboliger: Begrepet omsorgsbolig refererer ikke til bestemte bolig- eller bygningstyper, men til en boform for eldre og andre som har behov for assistanse, pleie eller omsorg. Betegnelsen omsorgsbolig refererer til tjenestetilbudet. Boligen skal være tilrettelagt etter en godkjent standard slik at beboere med mulige funksjonshemninger skal kunne bruke hjelpemidler for å lette praktiske gjøremål og motta omfattende tjenester. 8 Side 137

138 De kommunale/private utleieboligene kan inndeles i følgende grupper etter type bolig: Type bolig Antall Målgruppe Tildeling Omsorgsboliger 50 Eldre og andre som har behov for assistanse, pleie eller omsorg Helse og omsorg Gjennomgangsboliger 200 Vanskeligstilte og andre Stiftelsen NYBO Øverbo 14 hybler + en leilighet Skoleelever, pensjonister og andre. Sanitetshuset 8 Eldre med moderat hjelpebehov Privat Sanitetsforeningen Sanitetshuset: Boliger for eldre med moderat hjelpebehov Øverbo: Privateid boligkompleks som leier ut til forskjellige grupper. Stiftelsen NYBO: Tildeler vanskeligstilte, eldre, unge og andre personer boliger etter behov. Gjennomgangsboliger har tidsbegrensete avtaler med en kontraktstid på tre år, og leies ut til vanskeligstilte eller andre som trenger det. Husleien indeksreguleres hvert år. Leier må selv betale elektrisitet, samt avgifter for vann og avløp. Kvaliteten på gjennomgangsboligene har over tid blitt forbedret ved hjelp av økte leieinntekter. 9 Side 138

139 2.4 Kommunens bruk av virkemidler i boligpolitikken Hvert år vedtar Nordreisa kommunestyre opptak av startlån til fra Husbanken. De siste årene har det blitt tatt opp millioner hvert år. I 2012 ble kommunens retningslinjer for startlån vedtatt. I Nordreisa kommune subsidieres boutgiftene for mange økonomisk vanskeligstilte via sosialhjelpsbudsjettet, og fungerer i så måte som en form for kommunal bostøtte. Omtrent 40 % sosialbudsjettet går med til å dekke boutgifter. Kommunen annonserer boligtilskuddene i avisen, Husbanken annonserer om bostøtten. I tillegg er boligkontoret til enhver tid oppdatert på bostøtte-, låneog tilskuddsordningene. Sosialtjenesten i NAV henviser mange økonomisk vanskeligstilte til boligkontoret i forhold til muligheten å søke bostøtte Startlån: Et lån som kan erstatte egenkapital, eller i spesielle tilfeller, brukes til full finansiering av kjøp av bolig. Det skal bidra til at husstander som har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet skal kunne skaffe seg en nøktern bolig. Nordreisa kommune kan innvilge inntil 40 % av kjøpesummen ved kjøp av brukt bolig, og i de fleste tilfeller går privat bank inn med 75 %, mens startlånet blir toppfinansieringen. Man ønsker at kjøperne skal sørge for omkostninger og gebyrer selv, men også her kan startlånet være en løsning for de som ikke har mulighet til å legge seg opp egenkapital over tid. Lånet er behovsprøvd. Saksbehandles i kommuneadministrasjonen Utbedringslån: Et lån som skal medvirke til å utbedre eksisterende boligmasse. Saksbehandles i kommuneadministrasjonen Boligtilskudd til tilpasning: Tilskuddet skal bidra til at husstander med svak økonomi skal få tilpasset boligen sin i forhold til funksjonshemminger. Saksbehandles i kommuneadministrasjonen Boligtilskudd til etablering: Tilskuddet skal bidra til at vanskeligstilte med svak økonomi skal ved hjelp av dette kunne skaffe seg en nøktern bolig. Saksbehandles i kommuneadministrasjonen Bostøtte: Bostøtte er en statlig støtteordning som administreres av kommune og Husbanken. Formålet med ordningen er å bidra til at økonomisk vanskeligstilte med lav inntekt og høye boutgifter skal kunne skaffe seg, eller bli boende i en hensiktsmessig leieeller eierbolig. Videre er formålet å utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. De største gruppene bostøttemottakere er minstepensjonister og aleneforsørgere. I Nordreisa mottok 170 husstander bostøtte i 2012, eller 8,1 %, og ligger over landsgjennomsnittet på 6,9 %. Gjennomsnittlig utbetaling hver måned i kommunen var kr 1 189,- per husstand. 10 Side 139

140 3. UTFORDRINGER 3.1 Lav byggeaktivitet og sentraliseringsproblematikken Byggetakten har i det senere gått ned. Nordreisa kommune har i dag en del klargjorte tomter. I kommuneplanens arealdel legges det til rette for flere boligområder. Se kapittel 5. Også innen kommunegrensene er det tegn på sentralisering mot Storslett/ Sørkjosen. I Jordloven gis det åpning for at det i avgrensede områder kan åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. Jfr Planbestemmelsene for LNFR-områder. Nordreisa kommune skal i samarbeid med NYBO drive aktiv sosial boligpolitikk. Per i dag har ikke NYBO nok og egnede boliger å tilby i forhold til etterspørsel. Dette gjelder også for vanskeligstilte. 2.3 Førstegangsetablerere Unge mennesker i etableringsfasen regnes å strekke seg fra 20 til 34 år. I Nordreisa utgjør disse om lag 830 personer, eller 17 % av befolkningen. Boligmassen i kommunen består av ca 80 % eneboliger, over halvparten har 4 rom eller mer. Unge i Nordreisa kan derfor være vanskeligstilte på boligmarkedet på grunn av boligmassens sammensetning. Mange unge i etablererfasen har moderat inntekt og ingen egenkapital. I disse tilfellene er startlån en god løsning. I de kommende årene er det forventet økt arbeidsinnvandring som følge av demografisk utvikling. Nordreisa kommune har ikke nok boliger til å kunne imøtekomme denne arbeidsinnvandringen. Boligtilbudet er en avgjørende forutsetning for å sikre tilgang på kvalifisert og stabil arbeidskraft og bidra til vekst i kommunen. Gruppen mennesker som lever alene øker på landsbasis, og vi ser det samme i Nordreisa. Dette må få betydning for fremtidig utbygging. Virkemidler som etableringstilskudd og full finansiering ved hjelp av startlån være en mulighet til å hjelpe flere inn på boligmarkedet. 2.3 Utleiemarkedet i sentrumsområdene Det er en utfordring med et sprengt utleiemarked i sentrumsområdene, og Nordreisa har ikke ledige boliger som skal dekke arbeidsinnvandring, tilflytting, flyktninger og andre. Kommunestyret har vedtatt å ta imot og bosette ti flyktninger i året, og i tillegg kommer familiegjenforeninger. Boligbehovet er først og fremst ordinære boliger med nøktern standard, som er integrert i øvrig boligmasse. På grunn av offentlige kommunikasjoner og infrastruktur, er det mest hensiktsmessig for denne gruppen å bo så sentralt som mulig. Det er Stiftelsen NYBO som etter bestilling fra flyktningetjenesten, som bosetter disse. Det viser seg at flyktninger som har fast arbeid og er godt integrerte i samfunnet, 11 Side 140

141 ønsker å leie framfor å eie. Per i dag har vi ingen flyktninger som eier sin egen bolig. Nordreisa kommune har mange personer med ulike funksjonsnedsettelser som har behov for tilpasset bolig. De fleste av dem har også behov for tjenester og bemanning. Dette vil bli en stor utfordring de kommende år. Nærhet og kontakt med andre er en viktig del av hverdagslivet, spesielt hvis man ikke selv har kapasitet til å oppsøke ulike arenaer. Tilgang til fellesareal, attraktiv og lett tilgjengelig ute- og nærområde er viktige forutsetninger. Funksjonshemmede guleng Folkemengden blant gruppen eldre øker i omfang de kommende årene. Mange av disse bor i boliger som ikke er universelt utformet og tilrettelagt for å kunne bo hjemme lengst mulig. Midlertidig botilbud er ikke ment å vare over tid, men skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at en person ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Barn og ungdom skal kun unntaksvis benytte midlertidig botilbud. Dette medfører at det til enhver tid skal være ledig kapasitet på boligmarkedet. Per i dag har ikke Nordreisa akuttboliger tilgjengelige, og benytter seg av kriseløsninger som hotell og campingplasser, noe som ikke er en god løsning og er meget kostbart i forhold til hva det kan være å ha en tilgjengelig akuttbolig til enhver tid. Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Et av målene i boligpolitikken er at den enkelte skal kunne bo hjemme lengst mulig. Utfordring er å synliggjøre og informere viktigheten med å tilpasse egen bolig. På denne måten vil ikke behovet for omsorgsboliger øke like mye som aldersgruppen av eldre fremover gjør. 2.4 Akuttboliger og midlertidig innkvartering Kommunen mangler egnede boliger for vanskeligstilte samt akuttbolig. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27, pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familieeller samlivsbrudd etc. 12 Side 141

142 3. STRATEGIER Nordreisa kommune skal aktivt drive med informasjonsarbeid og veiledning for å øke byggeaktiviteten hos private. Nordreisa kommune skal drive aktiv informasjons- og veiledningsarbeid ovenfor målgruppen førstegangsetablerere. Nordreisa kommune skal drive aktiv informasjons- og veiledningsarbeid ovenfor målgruppen eldre. Nordreisa kommune skal etablere og vedlikeholde koplinger mellom eksterne og interne aktører for å fremme boligpolitikken. Nordreisa kommune skal opprette et eget fond, der det skal gis tilskudd til tomtekjøp for nybygging til nyetablerere. Nordreisa kommune skal sikre stabile boligforhold til husstander i etableringsfase, og til de som trenger delvis eller full finansiering. Nordreisa kommune skal aktivt markedsføre de muligheter for etablering i distriktene som er lagt til rette for gjennom Jordloven. Nordreisa kommune skal aktivt markedsføre de muligheter for boligutbygging som er avlagt i Kommuneplanens Arealdel Nordreisa kommune skal i samarbeid med NYBO stiftelsen drive aktiv sosial boligpolitikk for Nordreisa kommune. Nordreisa kommune skal i samarbeid med private utbyggere (for eksempel gjennom Hamarøymodellen) legge til rette for at midlertidige boliger for vanskeligstilte, som førstegangsetablerere, unge voksne, midlertidige boliger for arbeidsinnvandring og annen rekruttering, barnefamilier og enslige, blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte. 13 Side 142

143 4. TILTAK 4.1 Øke nybyggingsaktiviteten i kommunen Nordreisa kommune skal ha et eget boligkontor Nordreisa kommune skal i løpet av planperioden ha 100 % stillingsressurs til boligkontor Nordreisa kommune skal drive aktiv informasjons- og veiledningsarbeid for Husbankens ordninger Nordreisa kommune skal arbeide for å få økt kompetanse på området og drive aktiv intern og ekstern veiledning Det skal arbeides for økt boligbygging hos private utbyggere Det skal opprettes et boligfaglig råd der overordnede boligsaker og individuelle saker ivaretas Nordreisa kommune skal ha en målrettet informasjonsstrategi for eldre i egen bolig. 4.2 Førstegangsetablerere Nordreisa kommune skal drive aktiv informasjons- og veiledningsarbeid for Husbankens ordninger Nordreisa kommune kan i særlige tilfeller, ved hjelp av startlån-ordningen, fullfinansiere kjøp av boliger utover Retningslinjer for bruk av Startlån Nordreisa kommune skal opprette et eget fond, der det skal gis tilskudd til tomtekjøp for nybygging til nyetablerere Nordreisa kommune skal opprette vedtekter og retningslinjer for bruk av fondet, der det skal gis tilskudd til tomtekjøp for nybygging til nyetablerere Nordreisa kommune sin hjemmeside skal inneholde informasjon om de muligheter for midlertidige boliger som fins Nordreisa kommune skal aktivt informere om kommunens boligtjenester på kommunens hjemmesider Nordreisa kommune skal drive aktiv informasjons- og veiledningsarbeid for å få flyktninger bosatt i form av å eie sin egen bolig, fremfor å leie. 14 Side 143

144 4.3 Utleiemarkedet i sentrumsområdene Nordreisa kommune skal drive aktiv informasjons- og veiledningsarbeid for Husbankens ordninger. Spesielt med tanke på bygging av utleieenheter i boliger Nordreisa kommune skal i samarbeid med private utbyggere legge til rette for at midlertidige boliger for vanskeligstilte, som førstegangsetablerere, unge voksne, midlertidige boliger for arbeidsinnvandring og annen rekruttering, barnefamilier og enslige, blir ivaretatt på en hensiktsmessig måte Stiftelsen NYBO skal etablerer nødboliger, akuttboliger og legge til rette for midlertidig innkvartering, sentralt og i nærhet til de private og offentlige tjenestene Stiftelsen NYBO skal tilrettelegge for 7 boliger til rus/ psykiatri Stiftelsen NYBO skal tilrettelegge for 12 nye boliger til flyktninger i planperioden Stiftelsen NYBO skal tilrettelegge for omsorgsboliger i henhold til Nordreisa kommunes behov, sentralt og i nærhet til de private og offentlige tjenestene Åtte nye omsorgsboliger skal bygges, med påfølgende 8 i neste byggetrinn. Kostnader drift og eiendomsmasse overdras Stiftelsen NYBO etter ferdigstillelse Stiftelsen NYBO skal tilrettelegge for 5 boenheter for personer med spesielt utfordrende adferd (harde-brukere) i perioden. 15 Side 144

145 4. OPPSUMMERING Kommunen må erkjenne sitt boligpolitiske ansvar og definere sin rolle gjennom forankring både administrativt og videre ut i organisasjonen. Mange av tjenestestedene har kontakt med personer som møter på utfordringer når det gjelder boligmarkedet. Det er kommunen som sitter med nøkkelen for å løse utfordringene, men er avhengig av samspill med stiftelsen NYBO og private aktører. Det ventes en økende arbeidsinnvandring til Nordreisa de neste årene, noe kommunen også er avhengig av da det er for lite unge/voksne til å overta etter den store gruppen som de neste årene går over til å bli alderspensjonister. Et godt boligtilbud er en avgjørende forutsetning for å sikre tilgang på kvalifisert og stabil arbeidskraft og bidra til vekst i kommunen. Nordreisa kommune mangler egnede boliger for vanskeligstilte og akuttbolig. Leiemarkedet er sprengt, også på det private markedet. Det er behov for utbygging. Rådmannen har i høst sendt bestilling til stiftelsen NYBO om bygging av flere boliger til flyktninger, og prosjektet er i gang. 16 Side 145

146 5. LISTE OVER BOLIGOMRÅDER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL 5.1 Boligbebyggelse B-kode Navn Formåls nr. Formål Status B 01 Sappen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 02 Tømmernes 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 03 Sappen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 04 Sappen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 05 Moskodalen 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 06 Grimstad 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 07 Grimstad 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 08 Krakenes 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 09 Straumfjordeidet 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 10 Rotsunddalen 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 11 Sørkjosen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 12 Sørkjosen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 13 Sørkjosen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 14 Sørkjosen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 15 Sørkjosen 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 16 Sørkjosen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 17 Leirbukt 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 18 Leirbukt 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 19 Fossvoll 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 20 Fossvoll 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 21 Fossvoll 1110 Boligbebyggelse Framtidig *B 22 Fossvoll 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 23 Storslett vest 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 24 Saga 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 25 Saga 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 26 Nordkjosen 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 27 Storslett nord 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 28 Storslett nord 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 29 Storslett nord 1110 Boligbebyggelse Nåværende **B 30 Storslett nord 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 31 Storslett sentral 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 32 Storslett sentral 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 33 Storslett sentral 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 34 Storslett sentral 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 35 Storslett øst 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 36 Storslett øst 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 37 Tømmernes 1110 Boligbebyggelse Framtidig B 38 Tømmernes 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 39 Tømmernes 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 40 Tømmernes 1110 Boligbebyggelse Nåværende 17 Side 146

147 B 41 Tømmernes 1110 Boligbebyggelse Nåværende B 42 Sørkjosen 1110 Boligbebyggelse Fremtidig ***B 43 Havnnes 1110 Boligbebyggelse Nåværende *B 22 utgår. Inngår i en mindre utvidelse av B 21 etter at areal for E6 er tatt ut av planforslaget. ** B 30 utgår. Stemmer ikke overens med _KPA. ***Ny BKODE pga. dobbel nummerering. Tidligere BKODE: B Offentlig eller privat tjenesteyting BOP 01 Sappen 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende BOP 02 Kjelleren 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende BOP 03 Snemyr 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende BOP 04 Straumfjordnes 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende BOP 05 Sørkjosen 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende BOP 06 Storslett vest 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende *BOP 07 Storslett sentral 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende BOP 08 Storslett sentral 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Framtidig BOP 09 Storslett sentral 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Framtidig BOP 10 Storslett sentral 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Framtidig BOP 11 Storslett sentral 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Framtidig BOP 12 Storslett sentral 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Framtidig BOP 13 Storslett øst 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Framtidig BOP 14 Storslett øst 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Nåværende BOP 15 Storslett øst 1160 Offentlig eller privat tjenesteyting Framtidig *Ivaretatt i eksisterende reguleringsplan. 18 Side 147

148 Nordreisa kommune Prosjektbeskrivelse boligsosialt arbeid Nordreisa kommune har startet opp et samarbeid med Husbanken hvor formålet er kunnskapsutvikling på det boligpolitiske området i perioden Samarbeidet skal bidra til økt helhetlig boligpolitisk kompetanse og aktivitet i kommunen, bedre virkemiddelbruk, større utnyttelse av bostøtte og målrettet bruk av startlån. Hovedmål: Hvert enkelt menneske i Nordreisa kommune skal kunne etablere seg og bo i egen bolig, som et viktig fundament for god livskvalitet og samfunnsutvikling. Bolig skal som hovedregel være et privat ansvar, mens kommunen skal drive aktiv veiledning overfor innbyggerne. Delmål: Kunnskapsutvikling som kilde til økt boligsosial handlekraft Boligpolitikk og boligsosiale målformuleringer og strategier inn i kommuneplanens samfunnsdel Mer målrettet bruk av Husbankens virkemidler, tilpasset lokale forhold Økt boligsosialt fokus innad i organisasjonen og utad i lokalsamfunnet og i mediebildet Forventet resultat: Forankring og økt forståelse rundt boligpolitikk og boligsosiale forhold Kompetanseheving innenfor det boligsosiale fagfeltet i kommunene og i de lokale NAV-kontorene, både på strategisk og operativt nivå Bedre samordning av kommunens boligarbeid Økt sektorovergripende læring i kommunene Bedre tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet Integrering i øvrig planverk og rullering av boligsosial handlingsplan med fokus på konkret og anvendbar plan Bedre utnyttelse av statlige virkemidler tilpasset lokale forhold Flere som ønsker det, skal kunne få mulighet til å beholde og bo i egen bolig gjennom tilpassede virkemiddelordninger og rådgiving Økt tilrettelegging for private boliger som kan være med på å inkludere personer som har utfordringer på boligmarkedet, herav individuell rådgiving og oppfølging for at hver enkelt skal kunne bo i og beholde egen bolig Side 148

149 Sørge for at helse- og velferdstilbudene fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter, og at det enkelte menneske tilbys riktig og koordinert bistand Etablere omsorgsboliger og nødbolig sentralt og i nærhet til tjenester ved Sonjatun helsesenter Etablere boliger for flyktninger og mennesker med rus-/ psykiatriutfordringer i samarbeid med Stiftelsen Nybo Legge til rette for å ta imot flyktinger Tiltak: Koordinere og synliggjøre boligsosiale ambisjoner og sette boligsosiale utfordringer på dagsorden administrativt og politisk Kartlegging av boligsosiale utfordringer i Nordreisa kommune Revidering av boligpolitisk handlingsplan fra 2002 Lokal tilpassing til virkemiddelordningene, forankret politisk og administrativt Organisering: Prosjektperioden går fra Prosjektleder 20 % stilling Oppretting av styringsgruppe Oppretting av referansegrupper Finansieringsplan: 20 % stillingsressurs(lønn, feriepenger, pensjonstrekk) Møtegodtgjørelser/ tapt arbeidsfortjeneste arbeidsgruppe Kartlegging av boligsosiale forhold i Nordreisa kommune Kurs og kompetanse deltakere og involverte, reiser Boligpolitisk handlingsplan, retningslinjer, informasjonsmat./ brosjyre, annonsering, publikumskontakt Tilskudd: Nordreisa kommune har fått tilsagn på boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken på kr ,-. Arbeidet skal være ferdigstilt innen Det kan avtales delutbetalinger. Sammen med anmodning om utbetaling(skjema HB 8.S.17) skal det vedlegges spesifisert regnskap over tidsbruk og utgifter for prosjektet. Sluttregnskapet skal være attestert av godkjent revisor, og tilskuddet vil først bli utbetalt etter at Husbanken har godkjent at tiltaket er utført iht vilkår gitt i tilsagnsbrevet. Anmodning av sluttutbetaling skal være framsatt senest , i motsatt fall vil tilskuddet i sin helhet falle bort uten foregående varsel. Fylkesmannen i Troms har innvilget Nordreisa kommune tilskudd på kr ,- til kompetansetiltak for boligsosialt nettverk i Nord-Troms for Rapport for disponering av midler skal framsettes Fylkesmannen innen 1. juni Side 149

150 [Skriv her] Prosjektrapport Boligsosial kompetanseheving og samhandling i Nordreisa kommune Prosjektleder Gørill Gulbrandsen, Nordreisa kommune, Boligsosialt kompetansetilskudd Saksnummer 2012/10831 Side 150

151 Prosjektrapport boligsosial kompetanseheving og samhandling i Nordreisa kommune Innhold 1. Bakgrunn og formål side 2 2. Prosjektbeskrivelse...side Hovedmål 2.2 Delmål 2.3 Organisering 2.4 Tiltak 2.5 Forventet resultat 3. Prosess...side Boligpolitisk strategi 3.2 Fokuskommune 4. Måloppnåelse...side 5 5. Økonomi...side 6 6. Sluttkommentar...side 6 Side 151 1

152 Prosjektrapport boligsosial kompetanseheving og samhandling i Nordreisa kommune 1. Bakgrunn og formål Det boligpolitiske prosjektet startet 1. juni Nordreisa kommune fikk etter søknad, tilsagn på kompetansetilskudd fra Husbanken. Denne sluttrapporten er utarbeidet som en del av vilkårene for tilskuddet. Formålet for prosjektet var å få til en kunnskapsutvikling på det boligpolitiske området, som også har overføringsverdi til andre kommuner. Forventninger fra Husbanken var økt helhetlig boligpolitisk aktivitet, med boligsosialt fokus og målrettet virkemiddelbruk. Prosjektperioden gikk ut desember Bakgrunnen for søknaden om kompetansetilskudd var at Nordreisa kommune ønsket forankring, økt engasjement og mer forståelse for boligpolitikk og boligsosiale forhold. En kunnskapsutvikling ville bidra til økt samhandling og helhetlig planlegging. Nordreisa kommune skal ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet. Vi skal være en attraktiv kommune å bo i, og alle skal kunne bo trygt og godt. Et av prosjektets mål har vært å få revidert den boligsosiale handlingsplanen fra Den tar for seg nærmere kommunens utfordringer på det boligpolitiske plan, og har en rekke tiltak for å kunne møte utfordringene på en god måte. 2. Prosjektbeskrivelse 2.1 Hovedmål Hvert enkelt menneske i Nordreisa kommune skal kunne etablere seg og bo i egnet bolig, som er et viktig fundament for god livskvalitet og samfunnsutvikling. 2.2 Delmål Kunnskapsutvikling skal være en kilde til økt boligsosial handlekraft Boligpolitikk og boligsosiale målformuleringer og strategier skal inn i kommuneplanens samfunnsdel Mer målrettet bruk av Husbankens virkemidler, tilpasset Nordreisa kommunes forhold Side 152 2

153 Prosjektrapport boligsosial kompetanseheving og samhandling i Nordreisa kommune Øke det boligsosiale fokuset innad i organisasjonen og utad i lokalsamfunnet og i mediebildet 2.3 Organisering Planarbeidet er forankret i administrativ ledelse, og kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt i Nordreisa kommunestyre. Etter første møtet i styringsgruppa ble det satt sammen en arbeidsgruppe som blant annet har tatt for seg den boligpolitiske handlingsplanen og utarbeidet en ny boligpolitisk strategi. 2.4 Tiltak Revidere den boligsosiale handlingsplanen fra 2002 Koordinere og synliggjøre boligsosiale ambisjoner og sette boligsosiale utfordringer på dagsorden administrativt og politisk Kartlegging av boligsosiale utfordringer i Nordreisa kommune Lokal tilpassing av virkemiddelordningene, forankret administrativt og politisk 2.5 Forventet resultat Forankring og økt forståelse rundt boligpolitikk og boligsosiale forhold Revidering av boligsosial handlingsplan fra 2002 med fokus på en konkret og anvendbar plan, og integrering i øvrig planverk Kompetanseheving innenfor det boligsosiale og boligpolitiske fagfeltet i kommunen Bedre samhandling av kommunens boligarbeid Bedre tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet Bedre utnyttelse av statlige virkemidler tilpasset lokale forhold Øke tilretteleggingen for private som kan være med på å inkludere personer med utfordringer på boligmarkedet, herav individuell rådgivning og oppfølging for at hver enkelt skal kunne bo trygt og godt Sørge for at helse- og velferdstilbudene fokuserer på helhet, sammenheng, mestring og muligheter Etablere omsorgsboliger og nødbolig sentralt og i nærhet til helsetjenester Etablere boliger for flyktninger og personer med rus-/psykiatriutfordringer i samarbeid med Stiftelsen NYBO Side 153 3

154 Prosjektrapport boligsosial kompetanseheving og samhandling i Nordreisa kommune 3. Prosess 3.1 Boligpolitisk strategi Hovedarbeidet i prosjektperioden har gått ut på å revidere den gamle boligsosiale handlingsplanen. Den gjaldt for perioden , og var utdatert på flere områder i forhold til dagens situasjon. Arbeidsgruppa bestod av seks personer, og flere av disse er ofte i direkte kontakt med innbyggere som kan være vanskeligstilte. Det ble gjennomført jevnlige møter i løpet av våren 2013 for å revidere handlingsplanen. Det var ønskelig å gjøre planen til et godt dokument som var leservennlig med klare tiltak og en utredning som beskriver dagens utfordringer på en kortfattet og grei måte. Etter hvert i prosessen ble vi mer klar over at vi skulle gå bort i fra navnet boligsosial handlingsplan, og kalte den i stedet en boligpolitisk strategi. Prosjektleder har en 20 % stilling, noe som har vist seg å være nokså utfordrende da det har vært mer tidkrevende enn forventet å få ferdigstilt strategien. Administrativ ledelse skal evaluere strategien før den skal inn til behandling i flere utvalg, og til sist vedtas i kommunestyret i mars Utvalgene er eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, helse- og omsorgsutvalget, samt formannskapet. Et av tiltakene i strategien er at det opprettes et boligsosialt team som ledes av rådmann. Det er dette teamet som skal jobbe videre både boligsosialt og boligpolitisk, og har ansvaret for å følge opp de andre tiltakene i strategien. På denne måten vil strategien være «levende» og aktuell, og strategien skal rulleres på nytt i Fokuskommune Nordreisa kommune er en av fem fokuskommuner der Husbanken Hammerfest har innvilget tilskudd til for å gjennomføre dette prosjektet. I regi av Husbanken har vi hatt tre samlinger sammen med Balsfjord, Vadsø, Kautokeino og Nordkapp. Husbanken har vært sentral i rollen som bidragsyter, både med veiledning og oppfølging, i tillegg til økonomisk støtte. Samlingene har vært meget lærerike, både det å møte og høre på andre kommuners erfaringer, samt foredrag av Husbanken og andre som har vært i lignende prosjekter og situasjoner. Side 154 4

155 Prosjektrapport boligsosial kompetanseheving og samhandling i Nordreisa kommune 4. Måloppnåelse Prosjektmålene er forankret administrativt. Disse målene har vært utgangspunktet og styrende for prosjektet. Hovedmålet er at alle innbyggerne i Nordreisa kommune skal kunne etablere seg og bo i egnet bolig, som er et viktig fundament for god livskvalitet og samfunnsutvikling. I Nordreisa er det ikke registrert noen bostedsløse. Det jobbes kontinuerlig med å prøve å tilrettelegge gode løsninger på bosituasjoner for de som har behov for bistand på dette området. Vi ser at etterspørselen etter boliger til vanskeligstilte vil øke noe i årene fremover, så dette målet er noe det hele tiden må jobbes med for å klare. Kunnskapsutvikling skal være en kilde til økt boligsosial handlingskraft Ved å lage en boligpolitisk strategi, har vi tilegnet oss mer kunnskap og denne vil fungere som et verktøy for videre arbeid på det boligsosiale området. Det boligsosiale teamet vil være en pådriver for at tiltakene gjennomføres, og vi vil da øke handlingskrafta tilsvarende. I vår ble det gjennomført en boligsosial fagdag i Nordreisa, der vi fikk tilbakemeldinger på at dette var en ahaopplevelse for flere av deltakerne. Det skapte engasjement, og er noe vi kan bygge videre på for å oppnå enda mer handlingskraft. Mer målrettet bruk av Husbankens virkemidler, tilpasset lokale forhold I desember 2012 vedtok Nordreisa kommunestyre nye retningslinjer for tildeling av startlån i kommunen. Vi ser at bruken av startlån har blitt mer målrettet mot vanskeligstilte, det er enklere å skille ut de som ikke har krav på startlån. Ifølge statistikken i den boligpolitiske strategien, vil Nordreisa få en kraftig økning av eldre de neste årene. I tilfeller der vi antar at en utbedring av bolig til eldre gjør at de vil kunne bo hjemme lengre, har vi innvilget tilskudd. Dette gjør at tilskuddsmottaker kanskje ikke vil ha behov for en omsorgsbolig, eller at de kan utsette å flytte inn i omsorgsbolig til et senere tidspunkt. Øke det boligsosiale fokuset innad i organisasjonen og utad i lokalsamfunnet og i mediebildet Det er en merkbar økning på det boligpolitiske og boligsosiale fokuset innad i organisasjonen. Både politikere og personer som jobber med det boligsosiale viser en større interesse og har mer kunnskap om situasjonen i kommunen på dette området. Dette forplanter seg også videre til publikum via media, spesielt hjemmeside og via Facebook. Side 155 5

156 Prosjektrapport boligsosial kompetanseheving og samhandling i Nordreisa kommune 5. Økonomi Nordreisa kommune fikk tilsagn på boligsosialt kompetansetilskudd på inntil kr ,- til boligsosial kompetanseheving og samhandling for perioden Regnskapet viser at prosjektets forbruk har vært kr ,09. Prosjektregnskapet vil bli forelagt KomRev NORD for godkjenning, og vil bli ettersendt sammen med søknad om utbetaling og revisors uttalelse innen Tilskuddet er brukt til direkte prosjektkostnader, i hovedsak i form av lønnskostnader og utgiftsdekning av reiser og opphold. Det er opprettet et eget prosjektnummer for posteringer i kommunens regnskap. 6. Sluttkommentar Utfordringene videre vil være å sette og å holde i gang tiltak som er tatt med i den boligpolitiske strategien som skal opp til behandling i flere utvalg i løpet av vinteren, og deretter vedtas i kommunestyret i mars Strategien er det vi har jobbet mest med i dette prosjektet, og vil være styringsverktøyet for bruk til det boligpolitiske arbeidet fremover. Avslutningsvis ønsker Nordreisa kommune å takke Husbanken for støtten og oppfølginga til å gjennomføre prosjektet. Det har vært en lærerik prosess å være med, og vi anser det som et godt skritt på veien mot å nå alle målsetningene, og møte nye utfordringer, i årene som kommer. Side 156 6

157 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: H35 Saksbehandler: Lisbeth Berg Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg /14 Nordreisa rådet for funksjonshemmede Dagsentertilbud i Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient og brukerrettighetsloven Rådmannens innstilling Nordreisa kommune tar sikte på å inngå i et samarbeid med Nordreisa Asvo for å få etablert et dagtilbud i regi av Nordreisa Asvo. Administrasjonen gis mandat til å legge frem forslag til samarbeidsavtale. Administrasjonen gis mandat til å starte utredningen av økonomiske forhold rundt etableringen av dagtilbud. Saksopplysninger Nordreisa kommune ble i desember 2012 kontaktet av Nordreisa Asvo angående dagtilbud, dette på bakgrunn av mange forespørsler til Nordreisa Asvo om brukere som har behov for dagtilbud. Nordreisa Asvo stiller seg positiv til å gå i samarbeid med kommunen om fremtidige dagtilbudsplasser. Nordreisa Asvo sendte nytt brev til kommunen i januar 2013 med utfyllende informasjon om ønsket samarbeid mellom kommunen og Nordreisa Asvo. Hovedinnholdet i de to brevene er som følgende. - Nordreisa Asvo stiller seg positiv til å bygge ut eksisterende bygningsmasse for å kunne ta imot brukere som trenger dagtilbud - De ser for seg at de kan kjøpe inn transportmiddel og sørge for transport av brukerne - De ansetter personell som kan arbeide på dagtilbudet - De ser for seg at brukere innen rusomsorgen også kan ha dagtilbud på Nordreisa Asvo Kommunalt samarbeid med Nordreisa Asvo ble drøftet den i møte i helse- og omsorgsutvalget. Utvalget vedtok at kommunen stiller seg positiv til å etablere dagsentervirksomhet i tilknytning til lokalene til Nordreisa Asvo. Videre ga utvalget Side 157

158 administrasjonen mandat til å starte planleggingen av fremtidig dagsentervirksomhet i kommunen. Administrasjonen opprettet en arbeidsgruppe bestående av helse- og omsorgsleder Bodil A. Mikkelsen, rådet for funksjonshemmede v/harry Kristiansen, brukerutvalget v/ Harald W. Henriksen, hovedtillitsvalgte Beate Severinsen, virksomhetsleder på Guleng Åshill Fredriksen og konsulent Lisbeth Berg i helse- og omsorg. I første møtet i arbeidsgruppen ble det besluttet å gjøre en brukerundersøkelse ifht behov for dagtilbud blant brukere fra 16 år og oppover. Det ble utarbeidet et spørreskjema der det ble spurt om hvilket år og måneder bruker har behov, hvor mange ukedager pr måned og hvilke klokkeslett bruker har behov. Det ble også spurt om bruker har behov for transport og hvilke aktiviteter de ser for seg at bruker kan ha interesse av å holde på med. Spørreskjemaet ble sendt ut til 38 personer med spesielle omsorgsbehov, og pr var det kommet inn svar fra 22 personer. Detter er en svarprosent på 58, og er slik vi ser det en underrapportering da vi anser at behovet vil komme også på de som ikke har svart på spørreskjemaet. Vi ser også at det er vanskelig å gjengi helt nøyaktig hvilke ukedager behovet kommer ifht enkelte brukere da dette er avhengig av faktorer som for eksempel om de får ekstra år på videregående, om det bli innvilget voksenopplæring, om de får innvilget varig tilrettelagt arbeid (VTA) via NAV osv. Det er derfor også pr i dag vanskelig å oppgi nøyaktig hvor stor behovet for dagtilbud vil være på den enkelte bruker. Resultatet av de innsendte spørreskjema er grovt satt opp som følgende: Totalt 22 brukere har svart på spørreskjemaet Tabell 1. Med 1-1 pr i dag Deler personale pr i dag Uten personale pr i dag av disse er multifunksjonshemmet Litt 1-1 personale pr i dag 2 Av disse 22 personene har tre av dem pr i dag kommunal plass/dagtilbud på Nordreisa Asvo med noen timer pr uke. Fire andre funksjonshemmede som ikke har svart på skjemaet har også kommunal plass. Tre av de som har svart har pr i dag VTA plass via NAV. Behovet til som har svart og som har plass på Nordreisa Asvo pr i dag vil også kunne endre seg hvis de for eksempel flytter i egen bolig, foresatte ønsker at de skal ha mer dagtilbud, får mindre voksenopplæring osv. Nordreisa Asvo er pr definisjon en arbeidsplass hvor alle som arbeider der skal være i stand til å produsere varer og tjenester i en viss grad. Enkelte brukere ligger i grenseland for om Nordreisa Asvo kan tilby dem plass da de er funksjonshemmet i den grad at de ville hatt større utbytte av å ha være tilknyttet til et dagtilbud som ikke har produksjon som hovedfokus. Alle som har svart på spørreskjemaet har behov for å bli transportert til/fra dagtilbud. Noen har egen bil men ikke sjåfør. Kommunen skal etter Lov om helse- og omsorgstjenester 3-1 sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Tjenestene som tilbys eller ytes etter loven må videre være forsvarlig, jf. lovens 4-1. Hva som ligger i kommunens ansvar må sees i sammenheng med den enkeltes rett til helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a andre ledd, hvor det følger at pasient og bruker har rett til Side 158

159 nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester skal tolkes slik at det gir krav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en konkret og individuell vurdering. Dersom den hjelpetrengende personen er voksen (18 år eller eldre), bærer kommunen det fulle ansvaret for å dekke vedkommendes behov for bistand og pleie. Selv om en person har rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester, betyr ikke det uten videre at vedkommende har krav på en bestemt type tjeneste fra kommunen. Det er kommunen som vurderer og beslutter hva slags hjelp som skal tilbys, under forutsetning av at tilbudet er forsvarlig. Ved utformingen av tjenestetilbudet skal det legges vekt på tjenestemottakers/pårørendes ønsker og synspunkter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 andre og tredje ledd. Dagtilbud opprettes gjerne til personer som er voksen, bor hjemme sammen med foresatte, bor i egen bolig og som er avhengig av praktisk og personlig bistand i det daglige. Dagtilbud kan sees på som et samlebegrep/samletilbud på aktiviteter som funksjonshemmede har på dagtid. Innholdet i dagtilbudet kan variere mye og skal tilpasses de enkelte brukers funksjonsnivå og behov. Vurdering Ut fra spørreundersøkelse og den kjennskap helse- og omsorg har til antall personer med bistandsbehov i vår kommune vurderer vi at behovet for dagtilbud pr i dag eksisterer utover det Nordreisa kommune kan tilby, og at behovet fremover vil være økende. Hovedutfordringer er lokaler og toalettfasiliteter tilpasset for multifunksjonshemmede, bemanning og transport av brukerne mellom bosted og dagtilbud. Slik det fremkommer i tabell 1. er det mange som fremover vil få behov for et tilrettelagt dagtilbud. Dette krever godkjente tilpassede lokaler som dekker behovet til bruker med multifunksjonshemming. Nordreisa kommune har ikke tilpassede godkjente lokaler til dette formålet. Og ikke tilby dagtilbud/praktisk og personlig bistand på dagtid i ukedager er ikke et alternativ da vi er etter lov er pliktig til å gi dette til de som måtte trenge det. De få personer som har dagtilbud i dag har det i uhensiktsmessige tilfeldige lokaler. Funksjonshemmede brukere krever personell som har tilstrekkelig kunnskap til å ivareta deres behov. Kommunen har pr i dag utfordringer ifht å få ansatt kvalifisert personell ifht å opprettholde dagens tjenestebehov. Nordreisa Asvo har i sin henvendelse til kommunen fremstilt at de ønsker å ta ansvar for å tilsette personell til et eventuelt dagtilbud. Dette vil medføre at Nordreisa Asvo mest sannsynlig tar ansvar for tilsetting, opplæring, oppfølging, vikarer og sykefraværsoppfølging. Dette er forhold som må avklares i det eventuelt videre samarbeidet. Her ønsker arbeidsgruppen og tilføye at personell som pr i dag har 1-1 bemanning må ha med sitt faste/kjente personell hvis de skal ha dagtilbud på Nordreisa Asvo. Dette er med hensyn til brukere som har et komplekst pleie og omsorgsbehov, og fordi kommunen vil få store utfordringer ifht å få ansatt personell hvis vi bare trenger personell til aften, natt og helgevakter. Brukere som trenger dagtilbud kjører sjelden selv bil eller har andre muligheter for stabil transport mellom bolig og dagtilbud. Nordreisa Asvo har fremsatt at de vil vurdere å kjøpe inn et egnet transportmiddel som skal frakte brukere mellom bolig og dagtilbud. Side 159

160 Helse- og omsorg vurderer på bakgrunn av dette at prosessen ifht samarbeid med Nordreisa Asvo bør fortsette. Side 160

161 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: Saksbehandler: Britt Bendiksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa kommunestyre 3-3 turnus Høgegga: Evaluering og eventuell videreføring Henvisning til lovverk: Arbeidsmiljøloven Rammeavtale ved 3-3 turnus i Nordreisa kommune Vedlegg 1 Søknad om prosjektmidler 2 Framdriftsrapport september Evaluering med spørreundersøkelse til personalet februar - mars 2014 Rådmannens innstilling Nordreisa kommune vedtar å implementere 3-3 turnus som arbeidstidsordning på Høgegga omsorgsboliger når prosjektet avsluttes Implementering av 3-3 turnus som arbeidstidsordning innebærer en årlig merkostnad til faste stillinger tilsvarende kr. Saksopplysninger Høgegga omsorgsboliger gir tjenester til personer med psykisk og /eller fysisk funksjonsnedsettelser, i hovedsak psykisk utviklingshemmede. Avdelingen har pr. i dag 22 årsverk fordelt på 27 ansatte. Avdelingen startet et 2-årig prosjekt Hovedmålet med prosjektet har vært å redusere ufrivillig deltid. Før prosjektet med 3-3 turnus kom i gang hadde avdelingen mange deltidsstillinger og helge stillinger som har vært vanskelig å få besatt. I tillegg har avdelingen slitt med høyt sykefravær over flere år. Mange ansatte og tillitsvalgte har gjennom flere år har Side 161

162 ønsket å prøve ut 3-3 turnus som arbeidstidsordning. Prosjektet er evaluert med spørreskjema til personalet to ganger, første gang etter 6 måneder og andre gang etter 16 måneder. Hovedmålet med prosjektet er å redusere ufrivillig deltid. Dette gjøres med at deltidsansatte får økt sine stillinger og jobber flere helger mot at de får redusert uketimetallet fra 35,5 til 32,5. For hele stillinger betyr det at ansatte jobber flere helger mot redusert uketimetall. Ansatte jobber i hovedsak 3 dager og har 3 dager fri, noe som innebærer at man arbeider 2 av 4 helger. Til sammenligning jobber man 2 av 6 helger i ordinær turnus. I andre kommuner, blant annet Harstad,, hvor 3-3 turnus har vært prøvd ut har det vist seg at arbeidstidsordningen generelt har hatt gode ringvirkninger på nærvær, stabilitet og redusert sykefravær. Det var viktig for oss at ansatte som ble med i prosjektet gjorde dette frivillig, derfor ble ansatte som ikke ønsket å være med tilbudt å jobbe ved annen avdeling i prosjektperioden. Det ble også åpnet opp for at ansatte fra andre avdelinger kunne søke seg inn i prosjektet. Prosjektet er finansiert gjennom prosjektmidler fra NAV Ufrivillig deltid og kommunale midler. Se vedlagt prosjektsøknad turnusen har en merkostnad på ca.1,4 millioner pr. år. I prosjektperioden har vi fått ,- i prosjektmidler fra NAV og kommunen har stilt med en egenandel tilsvarende Vurdering Vurderingen er knyttet opp mot siste evaluering av prosjektet. Ved siste evaluering (februar 2014) ble det sendt ut spørreskjema til 26 ansatte i 3-3 turnus på Høgegga omsorgsboliger. Det kom inn 18 utfylte svarskjema, noe som gir en svarprosent på 69.2 %. Selv om vi skulle ønske at svarprosenten var noe høyere vil svarene i spørreundersøkelsen kunne gi oss en pålitelig oversikt over personalets oppfatning av å gå 3-3 turnus, både fordeler og ulemper (se vedlagt evaluering). Det har i prosjektperioden vært skiftninger i personalgruppa ved at noen har sluttet og andre har blitt tilsatt i de ledige stillingene. Sammenfatting av svarene i spørreundersøkelsen viser at motivasjonen for å fortsette i 3-3 turnus er omtrent lik det den var ved første evaluering, som ble foretatt et halvt år etter oppstart. 67 % av de som har svart er motivert for å fortsett i 3-3 turnus. Vi har fra starten av prosjektet gitt rom for at den som ikke ønsker å gå 3-3 turnus kan søke rullering til annen avdeling med ordinær turnus i prosjektperioden Flere av personalet på Høgegga er så knyttet til arbeidsplassen at selv om de ikke har ønsket å gå inn i prosjektet har de valgt å prøve ut 3-3 turnus i stede for å bytte avdeling. Dette til tross for at personalet har fått tilbud om å går ordinær turnus på andre avdelinger. Dette kan selvfølgelig ha påvirket svarene i spørreundersøkelsen. Det er nå 67 % som sier at de kjenner retningslinjene for 3-3 turnus godt, mot tidligere nesten 37 %. Det viser at personalet har satt seg bedre inn i retningslinjene etter å ha jobbet over tid i denne arbeidstidsordningen. På avdelingen er det lett tilgjengelig informasjon, både skriftlig og muntlig. Hjelpepleier 1 og leder er tilgjengelig på avdelingen og kan svare ved eventuelle spørsmål. Retningslinjene har også vært tema på personalmøter. 67 % vil anbefale denne turnusordningen til andre. Det viser at størstedelen av de som har svart på undersøkelsen trives med 3-3 turnus og ser fordeler med ordningen. 17 % svarer at de ikke vil anbefale dette og 17 % vet ikke. Det er ganske likt resultatet fra forrige spørreundersøkelse. Side 162

163 Det er ikke knyttet noen kommentarer til avkrysningssvarene på spørsmålet om man anbefaler 3-3 turnus til andre, men det viser seg at på tross av noen endringer i personalgruppa viser resultatet omtrent det samme som ved forrige spørreundersøkelse. På spørsmål om personalet tror at beboere opplever fordeler med at personalet jobber i 3-3 turnus svarer 56 % ja, noe som er en økning fra forrige spørreundersøkelse. 33 % svarer nei, dette er også en økning fra sist. Det er en stor reduksjon i antall vet ikke, 11 % nå mot tidligere 42 %. Det er en tendens til at personalet som har svart at de ikke ønsker å fortsette med turnusordningen mener at beboerne ikke har fordeler med at personalet går 3-3 turnus. På samme måte ser det ut at personalet som er positive til 3-3 turnus generelt mener at brukerne profiterer på denne ordningen. Vi vet, både gjennom teori og praksis at personer med psykisk utviklingshemming profiterer på å ha færrest mulig personale rundt seg, spesielt med tanke på stabilitet, oppfølging og når det gjelder samarbeid for å gi en mest mulig forutsigbar tjeneste. 3-3 turnusen gjør til at vi har færre personer i turnus, noe som er gunstig med hensyn til overnevnte forhold. Det er ikke lenger noen faste, små helgestillinger på turnus, som bare er på jobb hver 3.helg. Når du bare har jobb hver 3. helg er det lett å miste kontinuitet og holde seg godt nok orientert om det som skjer på arbeidsplassen og rundt den enkelte bruker. I 3-3 turnusen finnes ikke små helgestillinger nettopp fordi personale jobber 2 av 4 helger mot tidligere 2 av 6.. I 3-3 turnus har de som tidligere hadde en liten helgestilling fått økt sin stilling eksempelvis fra 20 % til 74.5 % ved å jobbe 2 av 4 helger. På denne måten har personalet mulighet for å følge opp brukergruppa tettere enn før. Fagbemanningen er like god i helger som i andre ukedager, noe som er en stor fordel for brukergruppa. På spørsmålet om personalet opplever at det er færre vikarer i avdelingen ved innføring av prosjekt 3-3 turnus, svarer de fleste nei (44,4 %), 33 % svarer vet ikke og 22 % svarer ja, noe som er omtrent samme svarprosenter som ved forrige spørreundersøkelse. Avdelingen har hatt høyt sykefravær over flere år, noe som har medført stort behov for vikarer. Det høye sykefraværet gjelder langtidssykemeldiner som ikke har noen sammenheng med arbeidsmiljø og arbeidstidsordningen Vi hadde håpet på reduksjon i sykefravær som en positiv effekt av arbeidstidsordningen ved at man jobber kun 3 dager med påfølgende 3 dager fri for å hente seg inn etter en arbeidsøkt. Denne effekten har uteblitt i henhold til sykefraværsstatistikken, men det er likevel ansatte som påpeker at 3-3 turnusen har medført at de har mindre sykedager fordi de har bedre mulighet for å hente seg inn etter hver arbeidsøkt ved at de har 3 dager sammenhengende fri etter å ha gått 3 dager på jobb. Sykefraværet på Høgegga, i hovedsak langtidssykefravær, har påvirket stabiliteten av fast ansatte. Det er likevel slik at avdelingen har hatt stabile tilkallingsvikarer (lite utskiftinger) de siste to årene. Vi hadde en nedgang i sykefraværet fra 2012 til 2013, mens det i løpet av 2013 har vært en økning fra 12,4 % til 34,5 %. Størstedelen av det høye sykefraværet har, som nevnt, utenforliggende årsaker og gjelder ikke arbeidsmiljøet eller selve arbeidstidsordningen I løpet av første kvartal 2014 har sykefraværet sunket til og vi håper nå at vi er på riktig vei. Det er viktig å merke seg at Høgegga omsorgsboliger har, over flere år, tatt i mot mange langtidssykemeldte som har rullert fra andre avdelinger for å prøve ut sin arbeidsevne på Høgegga omsorgsboliger. Dette har selvfølgelig også påvirket sykefraværsstatistikken I noen tilfeller har dette vært svært vellykket, mens i andre tilfeller har sykefraværet fortsatt i større eller mindre grad. Som IA-bedrift er Nordreisa kommune forpliktet til å tilrettelegge og snu alle steiner i forhold til å kartlegge arbeidsevnen til de som sliter av helsemessige årsaker. Her har Høgegga omsorgsboliger bidratt til å være en arbeidplass med gode tilretteleggingsmuligheter. Ansatte med helseproblemer har hatt større muligheter for å holde seg i jobb enn ved at de skulle ha jobbet på en annen avdeling. Side 163

164 Høgegga omsorgsboliger er sett på å være en arbeidsplass med minimalt av fysiske og psykiske arbeidsbelastninger sett i forhold til mange andre avdelinger i helse og omsorg. Det er også kommentert som positivt fra ansatte at det er mindre beordringer på vakt nå når man går 3-3 turnus enn det var tidligere, noe som også betyr at overtidsbruk er en del redusert. Det at det er en jevnt god fagbemanning hele uka, både hverdager og helg har stor betydning for tjenesten og brukergruppa. På den ordinære turnusen over 6 uker hadde vi færre fagpersoner på den enkelte helg, nettopp fordi fagpersonene må fordeles på flere uker. Dette gjorde at tjenesten ble sårbar og at det ofte ble beordret fagpersonell i helger. Det at fagpersoner har hverandre å støtte seg til når de er på vakt er en stor fordel for den enkelte. Når man går i 3-3 turnus er ansatte i turnusen delt i 2 grupper. I tillegg er det noen deltidsansatte som ikke har ønsket å øke sin stillingsprosent og som derfor ikke følger noen bestemt gruppe. Generelt kan vi si at mens den ene gruppa jobber, så har den andre gruppa fri. I starten av prosjektet fikk ansatte velge hvilken gruppe de ønsket å være i. Det er ikke endret noe på gruppene, så langt i prosjektperioden, annet enn naturlige endringer når noen har sluttet i jobben og nye har blitt tilsatt. 61 % opplever at det er positivt å jobbe i gruppe/team. 11 % mener det er positivt å ikke jobbe i team. Ut fra kommentarene så er det antydet at jobbing i team skaper avstand mellom gruppene og grobunn for klikker og splittelse, noe som oppleves negativt på samarbeidet. For å motvirke en slik tendens har personal foreslått å bytte på gruppene (blande personalgruppa) etter ett år. Dette vil helt klart være et tiltak for å fremme samarbeid og motvirke ytterligere splittelse. Det er også kommentert at det er slitsomt å jobbe i ei gruppe som man ikke trives i. Ved en eventuell implementering av 3-3 turnus er det viktig å ved jevne mellomrom endre på gruppesammensetningen for å styrke samarbeidet og samholdet i hele avdelingen. På spørsmålet om personalet ønsker å fortsette i 3-3 turnus etter prosjektperioden svarer 72 % ja og 28 % nei. Det er samme antall som ønsker å fortsette i 3-3 turnus som ved forrige spørreundersøkelse, men antallet på de som ikke ønsker å fortsette har steget fra sist. Ved forrige spørreundersøkelse var det 10,5 % som svarte at de var usikker på om de ville fortsette med slik turnusordning etter at prosjektet er avsluttet. Det kan tyde på at de som var usikker ved første evaluering nå har landet på at de ikke ønsker å fortsette med 3-3 turnus. Når det gjelder spørsmålet om arbeidsrelatert sykefravær etter at vi startet opp med prosjekt 3-3 turnus svarer 78 % nei, mens 22 % svarer ja. Ved forrige spørreundersøkelse svarte nesten 90 % at de ikke har hatt denne type sykefravær, mens 5,2 % svarte ja. Det betyr at vi det siste året har hatt en økning i sykefravær tilknyttet arbeidet i en eller annen form. Denne tendensen tar vi alvorlig. Økningen kan ha sammenheng med skiftninger i personalgruppa, men det kan like gjerne ha sammenheng med andre ting eller prosesser i arbeidsmiljøet siste året. Vi har allerede startet et samarbeid med Nav arbeidslivssenter, hvor vi har fokus på arbeidsmiljøet og aktivt jobber i forhold til dette. Generelt er det et klart flertall som ønsker å fortsette med 3-3 turnus som arbeidstidsordning, dette på tross av at ikke alle har svart på spørreundersøkelsen. Ansatte i små helgestillinger har fått økt sin stillingsprosent betraktelig (fra 20% til 74,5%) Det er verdt å merke seg at dersom 3-3 turnus ikke blir implementert vil de som har fått høyere stillinger i prosjektperioden måtte flytte arbeidssted og Høgegga vil måtte tilbakeføre små helge stillinger. Det er også viktig å merke seg at avdelingen tidligere hadde store problemer med å rekruttere personell til små helge stillinger, noe som betød at disse stillingene ble stående tomme og dekket opp av tilfeldige vikarer. En stor fordel med 3-3 turnusen er at det ikke finnes små helgestillinger på turnusen. Flere ansatte har påpekt at ulempen med 3-3 turnusen er mye helgejobb (2 av 4 helger), samtidig ser de fleste også verdien av å ha sammenhengende 3 dager fri etter å ha vært 3 dager på jobb og Side 164

165 det at man har en god grunnbemanning av fagpersoner i helgene. Dette er viktig for tjenesten som helhet fordi brukergruppas behov er endret de siste par årene, noe som medfører at det er økt behov for fagpersoner gjennom både hverdager og helg. Når vi med 3-3 turnus har bedre fagbemanning i helgene klarer vi på en bedre måte å møte brukernes behov for kvalifisert helsepersonell. En eventuell implementering av 3-3 turnus i avdeling vil være kostnadskrevende og skal derfor avgjøres politisk. Merkostnadene med en 3-3 turnus har sammenheng med at faste stillinger er økt. Når vi vet at det er store kostnader knyttet til selve arbeidstidsordningen med 3-3-turnus og at avdelingen i tillegg har et høyt sykefravær, som også er kostnadskrevende, knyttes det stor spenning til om vi får politisk godvilje til å implementere arbeidstidsordningen. Det er viktig å poengtere, atter en gang, at det høye sykefraværet i avdelingen i hovedsak er langtidsfravær som ikke har sammenheng med arbeidet og arbeidstidsordningen som sådan, men er av helt andre utenforliggende årsaker. På sikt håper vi med denne arbeidstidsordningen å redusere både korttidsfravær og langtidsfravær og på den måten del-finansiere de ekstra kostnadene en slik arbeidstidsordning krever. Så langt har vi, i følge sykefraværsstatistikken, ikke lyktes i noe større grad, til tross for at vi ser en reduksjon i beordringer og overtidsbruk. Det er likevel verdt å merke seg at det har vært noe feilregistreringer i statistikken over ansatte og hvor de har sin arbeidsplass (feilføringer mellom Høgegga omsorgsboliger og hjemmetjenesten som helhet). Dette kan ha hatt betydning for sykefraværsstatistikken og påvirket et høyere sykefravær på avdelingen enn det som reelt er tilfelle. For å kunne implementere 3-3 turnusen i avdelingen fra vil Høgegga omsorgsboliger trenge en økonomisk bevilgning tilsvarende hvert år. Merkostnadene er knyttet til økning av stillinger. Side 165

166 Ufrivillig deltid søknadsskjema Arbeids- og velferdsdirektoratet og Vox forvalter prosjektmidler knyttet til satsning mot ufrivillig deltid, jf. Prop.1 S ( ) Arbeidsdepartementet og Innst.15 S ( ). Midlene tildeles i henhold til utlysningsteksten. Søknadsskjema sendes innen utgangen av 23. mars 2012 på e-post til ufrivilligdeltid@nav.no Signert papirversjon sendes til: Arbeids- og velferdsdirektoratet Stab for analyse og strategi v/ Kari Strøm Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Søknaden gjelder: Hovedområde 1 x Hovedområde 2 Begge Punktene 1-5 og fylles ut av alle søkere: 1. Prosjektets tittel Prosjekt 3-3 turnus Opplys i forlengelsen av prosjektets tittel dersom dette er en søknad for et pågående prosjekt. 2. Søknadsbeløp for 2012 Prosjektets totale varighet Sluttdato for prosjektet år Søker Prosjektansvarlig Prosjektleder Organisasjon Navn Britt Bendiksen /virksomhet/institusjon Adresse Nordreisa kommune, Hjemmetjenesten til utviklingshemmede Høgegga Sonjatun vegen Sorslett Hjemmeside Nordreisa.kommune.no Organisasjonsnummer Adm. ansvarlig Christin Andersen Stilling/tittel Assisterende rådmann Adresse Helsesenteret Sonjatun Sonjatunvegen Storslett Stilling/tittel Virksomhetsleder Telefon og faks Telefon og faks / E-post Christin.andersen@nordreisa.kom E-post Britt.bendiksen@nord mune.no reisa.kommune.no 4. Informasjon om virksomheten Næring: Hjemmetjenester til utviklingshemmede Høgegga Organisasjonsnummer: Side 166

167 Antall ansatte på henholdsvis heltid og deltid: 8 ansatte 100% stillinger, 23 ansatte i ulike brøkstillinger Antall ansatte på ufrivillig deltid før prosjektet: 13 Antatt ansatte på ufrivillig deltid etter prosjektet: 0 5. Hovedmål og delmål Hovedmål: Redusere ufrivillig deltid og skape stabilitet i tjenesten Delmål: 1. Deltidsansatte får økte stillinger ved å gå over i ny arbeidstidsordning 2. Økt stabilitet og forutsigbarhet for brukergruppa ved at det blir færre ansatte å forholde seg til. (Stabilitet og forutsigbarhet er spesielt viktig for utviklingshemmede). 3. Redusere sykefravær. (Avdelingen har hatt høyt sykefravær de siste årene). Punktene 6-14 fylles ut av søkere på hovedområde 1: Ved spørsmål på hovedområde 1 send e-post til: ufrivilligdeltid@nav.no 6. Beskrivelse av tiltakene som skal bidra til redusert ufrivillig deltid 1. Prøve ut ny arbeidstidsordning: 3-3 turnus som prosjekt 2. Ansatte jobber frivillig flere helger enn ordinær turnus mot kompensasjon i form av lavere uketimetall (32.5 timers uke i 100% stilling) 3. Fjerne små stillinger fra turnus (som vi har store problemer å få tilsettinger i) 7. Hvilken kunnskap skal prosjektet gi? Prosjektet skal gi oss kunnskap om og erfaring med alternative arbeidstidsordninger for å kunne motvirke ufrivillig deltid. Prosjektet vil kunne gi oss verdifull erfaringer mht en eventuell implementering på avdelingen og en eventuell videreføring av en slik type arbeidstidsordning til andre avdelinger i helse- og omsorgstjenesten. 8. Prosjektsammendrag Nordreisa kommune ønsker å redusere ufrivillig deltid. Hjemmetjenesten til utviklingshemmede Høgegga, har mange ansatte i ufrivillig deltid samtidig som vi har store problemer med å få rekruttert fagbemanning til små stillinger. Avdelingen sliter med høyt sykefravær. Tilbakemelding fra deltidsansatte tilsier at det er slitsom å hele tiden må jakte på ekstravakter. 3-3 turnus er opprinnelig en arbeidstidsordning fra Sverige. I 3-3-turnus går alle ansatte 3 dager på jobb og har de påfølgende 3 dagene fri. I prosjektet er 3-3 turnusen tilpasset norsk arbeidsmiljølov. Ved å benytte 3-3 turnus som alternativ arbeidstidsordning vil vi ha mulighet til å gi ansatte høyere stilling samtidig som vi kan ta bort små helgestillinger som vi har problemer med å få tilsatt noen i. Dette gjøres ved at ansatte frivillig jobber flere helger og får redusert arbeidstida fra 35.5 time pr. uke til 32.5 timer pr. uke. Heltidsansatte i 3-3 turnus vil ha 15 vakter i bank, som de jobber ekstra i løpet av et år. Side 167

168 I ordinære turnuser er det behov for mange små helgestillinger for å dekke opp bemanningen i helger fordi ansatte går hver 3. helg. De som går små helgestillinger (ned til 9.8% ) er sjeldent på jobb og det blir derfor vanskelig med kontinuitet og oppdatering. I 3-3 turnus jobber alle stort sett 3 dager på og har 3 dager fri, noe som betyr at man jobber 2 av 4 helger i en 4 ukers turnus. Dette betyr at ingen jobber i mindre enn 75.4% stilling uten at de selv ønsker det. Erfaring fra Harstad kommuner viser at 3-3 turnus kan ha flere positive ringvirkninger, dette er f.eks: økt stabilitet i tjenesten lettere med rekruttering brukerne får færre personer å forholde seg til det er enklere for personale å oppdatere seg fordi de er mer på jobb nedgang i sykefravær ansatte får tid til å hente seg inn mellom jobbe-øktene, ved at de jobber 3 dager og har 3 dager fri. 9. Fremdriftsplan Prosjektperiode, fra dato Til dato Milepæler fordelt over prosjektperioden Evaluering v/ spørreskjema til personale Oktober April, Oktober Sluttevaluering mars 2014 før en eventuell implementering i organisasjonen 10. Eventuell styringsgruppe Arbeidsgruppe Navn Org./institusjon/virksomhet Navn Org./institusjon/virksomhet Bodil Mikkelsen Enhetsleder hj.tjenesten Stig Ole Mikkelsen Hj.tj. til utviklingshemmede Svenn Morten Vassbotn Verneombud Gudmund Mathiassen Hj.tj. til utviklingshemmede Stig Ole Mikkelsen Plasstillitsvalgt Svenn Morten Vassbotn Hj.tj. til utviklingshemmede Gudmund Mathiassen Hjelpepleier 1 Britt Bendiksen Hj.tj. til utviklingshemmede Trine Ranøyen Repr. FO Elisabeth Woldstad Repr. DELTA Steinar Olsen Britt Bendiksen Hovedtillitsvalgt FF Leder, Hj.tj. til utviklingshemmede 11. Finansieringsplan Sum Egne midler/egeninnsats Andre offentlige midler Andre private midler Søknadsbeløp (alle utgifter inkludert ) Totalsum for prosjektet Spesifikasjonsfelt for finansieringsplan Egne midler/egeninnsats (Økte lønnsutgifter i 3-3 turnus for ca halve personalgruppa) Andre offentlige midler 0 Andre private midler Er det søkt om midler fra andre finansieringskilder? Ja x Nei (hvis ja, spesifiser finansieringskilde og beløp under) Side 168

169 14. Budsjett (vennligst spesifiser) Sum Lønn (inkl. sosiale utgifter) Og andre godtgjørelser: Økte lønnsutgifter i turnus inkl. 20% prosjektledelse. Reisekostnader: Ekstern bistand: Kontorutgifter: Andre utgifter: Totalsum for prosjektet Punktene fylles ut av søkere på hovedområde 2: Ved spørsmål på hovedområde 2 send e-post til: ufrivilligdeltid@vox.no 15. Antall deltakere i opplæringstiltaket med beskrivelse av stilling og utdanningsnivå 16. Beskrivelse av opplæringstiltakets innhold og metode 17. Opplæringstilbyder i prosjektet 18. Fremdriftsplan Prosjektperiode, fra dato Til dato Milepæler fordelt over prosjektperioden 19. Finansieringsplan Sum Egne midler/egeninnsats Andre offentlige midler Andre private midler Søknadsbeløp (alle utgifter inkludert ) Totalsum for prosjektet 20. Spesifikasjonsfelt for finansieringsplan Egne midler/egeninnsats (innkjøp av datautstyr) Andre offentlige midler Andre private midler 21. Er det søkt om midler fra andre finansieringskilder? Ja Nei (hvis ja, spesifiser finansieringskilde og beløp under) 22. Budsjett (vennligst spesifiser) Sum Lønn (inkl. sosiale utgifter) Og andre godtgjørelser: Reisekostnader: Side 169

170 Ekstern bistand: Kontorutgifter: Andre utgifter: Totalsum for prosjektet Punktene fylles ut av alle søkere: 23. Forutsetter prosjektet fritak fra Arbeidsmiljøloven og/eller inngåtte tariffavtaler? Ja x Nei (hvis ja, referer til aktuell lovtekst og/eller avtaletekst under) 24. Dersom kommune/fylkeskommune står som søker; eventuell politisk behandling i hvilket organ? Prosjektet har vært behandlet i Helse- og omsorgsutvalget og kommunestyret, som stiller seg positiv til prosjektet. Det er bevilget kr i egenandel for å starte opp. Det mangler fremdeles ca. kr Dette inklusiv prosjektledelse. 25. Plan for videreføring av erfaringer Prosjektet planlegges implementert i organisasjonen ved prosjektets slutt dersom erfaringer og evalueringer tilsier dette. Med forbehold om politisk godkjenning. 26. Vedleggsoversikt (begrens antall vedlegg og sørg for at all viktig informasjon finnes i selve søknaden) Ytterligere informasjon om arbeidstidsordningen og den kommunale saksbehandling kan fremskaffes ved behov. 27. Underskrifter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden Dato: Navn arbeidsgiversiden: Dato: Navn arbeidstakersiden: Side 170

171 Fremdriftsrapportering Sendes inn av prosjektleder til innen Husk prosjekttittel i e-postens emnefelt. Prosjekttittel: Prosjekt 3-3 turnus Prosjektansvarlig organisasjon: Nordreisa kommune, hjemmetjenesten til utviklingshemmede Høgegga Prosjektleder/utfyller av årsrapporten: Britt Bendiksen Oppstartsdato: Sluttdato: Rapporteringsperiode: Kort beskrivelse av prosjektet: Hovedmålet med prosjektet er å redusere ufrivillig deltid og skape stabilitet i tjenesten ved at ansatte går kontinuerlig 3 dager på jobb med påfølgende 3 dager fri. Dette medfører at ansatte jobber 2 av 4 helger. Delmål: 1. Ansatte får økte stillinger ved å gå over i ny arbeidstidsordning 2. Økt stabilitet og forutsigbarhet for brukergruppen ved at det blir færre ansatte å forholde seg til (stabilitet og forutsigbarhet er spesielt viktig for personer med utviklingshemming) 3. Redusere sykefravær (avdelingen har hatt høyt sykefravær de siste årene) Prosjektet er politisk forankret, saken har vært behandlet i både helse- og omsorgsutvalget og kommunestyret. Nordreisa kommune ønsker å redusere ufrivillig deltid. Hjemmetjenesten til utviklingshemmede på Høgegga har mange ansatte i ufrivillig deltid samtidig som tjenesten har hatt problemer med å rekruttere fagbemanning til små stillinger. Kommunen har hatt et samarbeid med Harstad kommune, som har hatt 3-3 turnus i flere år, for å få til en god prosess før og under prosjektoppstart og ved gjennomføring av prosjektet. 2. Beskrivelse av tiltak/ene: Tiltak: 1. Prøve ut 3-3 turnus som prosjekt 2. Ansatte jobber frivillig flere helger enn ordinær turnus mot kompensasjon i form av lavere uketimetall (32.5 timer i 100 % stilling) 3. Fjerne små stillinger fra turnus (som vi har hatt problemer med å få tilsettinger i) Prosjektet skal gi oss kunnskap om og erfaring med alternative arbeidstidsordninger for å kunne motvirke ufrivillig deltid. Samtidig vil prosjektet gi oss verdifull erfaring med hensyn til en eventuell implementering i avdelingen og en eventuell oppstart av samme arbeidstidsordning i andre avdelinger (helse- og omsorgstjenester) i Nordreisa kommune. 3. Målgruppe for prosjektet: Side 171

172 Fast ansatte som jobber ved Høgegga boliger, hjemmetjenesten for utviklingshemmede 4. Opplysninger om deltakerne i prosjektet: Antall kvinner: 21. Pr er det inntil videre 17 kvinner. 1 (ufaglært) er ute i ett års permisjon, 1 (faglært) har sagt opp, 2 har sagt opp (én faglært og én ufaglært) p.g.a. alderspensjon. Alle stillingene er for tiden under utlysning og vi håper på tilsetting så snart som mulig. Antall menn: 6 Faglærte: 19 (21) Ufaglærte: 4 (6) 5. Er det avvik i prosjektets mål (ref. punkt 5 i søknad)? JA X NEI Hvis det er avvik på ovennevnte punkt, gjør rede for dette: 1. Er det avvik i tiltak (ref. punkt 6 i søknad)? JA X NEI Hvis det er avvik på ovennevnte punkt, gjør rede for dette: 2. Er det avvik i fremdriftsplan (ref. punkt 9 i søknad)? X JA NEI Hvis det er avvik på ovennevnte punkt, gjør rede for dette: Samme avvik som meldt i tidligere fremdriftsrapporteringer: Prosjektet var planlagt å starte opp , men ble utsatt til på grunn av manglende finansiering. Vi fikk melding om innvilgede prosjektmidler fra NAV ufrivillig deltid sommeren 2012, midt under ferieavvikling, prosjektet ble derfor satt i gang noe senere enn opprinnelig planlagt. Evaluering med spørreskjema til personalet ble derfor forskjøvet fra oktober 2012 til mars/april Er det avvik i budsjett (ref. punkt 14 i søknad)? X JA NEI Hvis det er avvik på ovennevnte punkt, gjør rede for dette: Det har blitt noe mer kostnadskrevende fordi vi ser at vi har underbudsjettert i forhold til tillegg for turnusarbeidere. Det har med andre ord gått mer til lønnsmidler i form av tillegg enn beregnet. Ellers ingen avvik. Side 172

173 4. I hvilken grad har igangsatte tiltak bidratt til å redusere omfanget av ufrivillig deltid i virksomheten? Alle som har ønsket å øke sin stilling har fått dette i 3-3 turnusen, selv om noen ikke har fått så stor stilling som de har ønsket (full stilling). Vi har eksempelvis klart å øke 20% stilling til 74% stilling. Avdelingen hadde tidligere store problemer med å rekruttering. Nå er antall ledige stillinger redusert. Vi er nå inne i en periode med utlysning av stillinger, se del 1, pkt Antall ansatte på ufrivillig deltid i virksomheten før prosjektet: 13 Antall ansatte på ufrivillig deltid i virksomheten per : Alle som har ønsket det har fått økt sin stillingsprosent. Flere har ønsket 100% stilling, men dette har det ikke vært mulig å få til i turnusen (det er selvfølgelig et spørsmål om både behov og økonomi). Flere har fått økt sin stilling fra 20% til 74%, som allerede nevnt i punkt 4 over. Forventet antall ansatte på ufrivillig deltid i virksomheten etter prosjekslutt: Samme som pr. i dag. Eventuell kommentar: 6. Gi en fremstilling av andre viktige erfaringene/resultatene knyttet til gjennomføring av prosjektet og måloppnåelse i rapporteringsperioden: Vi har gjennomført en spørreundersøkelse ved halvårsevaluering i begynnelsen av april Her har vi fått verdifulle tilbakemeldinger fra personalet som er med i prosjektet. Det ble informert om denne spørreundersøkelsen i forrige prosjektrapportering. Svarprosenten på undersøkelsen var 73%. Her trekkes det fram noen resultater av undersøkelsen som er direkte knyttet opp mot målsettingene. Nesten 70% av de som svarte sier at de allerede nå kan tenke seg til å gå i 3-3 turnus når prosjektperioden er over. 20% sier at de ikke kan tenke seg å fortsette, mens 10% sier at de vet ikke. Under kommentarene ble det uttrykt at flere ønsket fast høyere stillingsprosent enn det de allerede hadde fått gjennom prosjektet så langt. Når det gjelder stabilitet ble personalet spurt om de synes det er færre vikarer i avdelingen nå mot tidligere. Her svarer 15.8% ja, 47.3 svarer nei og 36.8 svarer vet ikke. Dette har nok sammenheng med at vi enda ikke ser noen tydelig reduksjon i fraværet på avdelingen. Når det gjelder arbeidsrelatert sykefravær svarer nesten 90% at de ikke har hatt arbeidsrelatert sykefravær i prosjektperioden, mens 5% sier at de har hatt denne type fravær i perioden. Dette kan bety at sykefraværet på avdelingen har utenforliggende årsaker. Generelt ser vi at sykefraværet så langt ikke er redusert på avdelingen, sammenlignet med Sykefraværet første kvartal 2013 er på 12.4 %. Sykefraværet i 2.kvartal i 2013 er på Vi har med andre ord hatt en økning i sykefravær den Side 173

174 senere tid. Et av de ønskede delmålene for prosjektet var å øke stabilitet og forutsigbarhet for brukergruppa ved å redusere antall personer i turnus og gi ansatte i turnusen høyere stillingsbrøk. Det ville naturlig gi brukerne færre personer å forholde seg til samtidig som at de ser personalet oftere. På spørsmål om de ansatte tror at beboerne opplever fordeler med at personalet går denne type arbeidstidsordning svarte 36.8 % ja, 21 % svarte nei og 42.1 % svarte vet ikke. Svarene her kan ha sammenheng med sykefraværet på avdelingen. I prosjektet 3-3 turnus jobber personalet i faste team. Dersom det er team som preges av høyt sykefravær vil dette naturlig få konsekvenser for stabiliteten her, mens andre team opplever større stabilitet. I spørreundersøkelsen kom det fram at over halvparten syntes at de kjente retningslinjene for arbeidstidsordningen for dårlig. Dette kan blant annet ha sammenheng med at det er flere nye ansatte som har startet opp i turnusen etter formell oppstart. Dette gir oss uansett signal om at vi må ha jevnlig gjennomgang av retningslinjene fordi vi fra tid til annen opplever endringer i personalgruppa. Det er tidlig i prosjektet enda og vi vil gjennomføre nye spørreundersøkelser senere i prosjektet. 7. Hva er gjort for å formidle/spre prosjekterfaringer og hva er planlagt fremover? Det er så langt foretatt én spørreundersøkelse blant ansatte i prosjektet (som nevnt over). Spørreundersøkelsen ved halvårsevaluering ble gjennomgått på personalmøte i mai. Vi har sammen med personalet i prosjektet gjennomgått de tilbakemeldinger som er kommet fram i undersøkelsen og sett på eventuelle tiltak. I samråd med helse- og omsorgssjef formidles rapporter / evalueringer i prosjektperioden til aktuelle instanser og utvalg. Det vil på denne måten være mulig for politikere, råd og utvalg i kommunen å følge prosessen undervegs. Det orienteres om prosjektet på ledermøtene, men vi planlegger også en generell informasjon ut til de andre omsorgsavdelingene om hvordan det går med prosjektet. Tanken er at ansatte i prosjektet møter ansatte fra andre omsorgs-avdelinger og formidler erfaringer; både fordeler og ulemper med en slik arbeidstidsordning. I forbindelse med evaluering vil det bli foretatt en ny spørreundersøkelse til personalet i prosjektet i slutten av første kvartal Planer for videreføring etter prosjektavslutning: Viser til punkt 1. Prosjektet er politisk forankret, saken har vært behandlet i både helse -og omsorgsutvalget og kommunestyret. Nordreisa kommune ønsker å redusere ufrivillig deltid. Hjemmetjenesten til utviklingshemmede på Høgegga har hatt mange ansatte i ufrivillig deltid samtidig som tjenesten har hatt problemer med å rekruttere fagbemanning til små stillinger. Sykefraværet har vært relativt høyt over mange år. Det vil være av stor betydning at prosjektet svarer til målsettingene som ble satt i utgangspunktet. Når prosjektet nærmer seg avslutning skal en eventuell implementering avgjøres politisk. Side 174

175 Evaluering av Prosjekt 3-3 turnus Høgegga omsorgsboliger gir tjenester til personer med psykisk og /eller fysisk funksjonsnedsettelser, i hovedsak psykisk utviklingshemmede. Avdelingen startet et 2-årig prosjekt høsten Prosjektet kom i gang etter at ansatte og tillitsvalgte gjennom flere år har ønsket å prøve ut 3-3 turnus som arbeidstidsordning. Dette er den andre evalueringen i prosjektperioden. Den første evalueringen ble gjort etter ½ år. Det er brukt spørreskjema til ansatte ved gjennomføring av evalueringen. Hovedmålet med prosjektet er å redusere ufrivillig deltid ved at ansatte jobber flere helger mot at de får redusert uketimetallet. For deltidsansatte betyr dette en økning i stillingsprosent. Ansatte jobber i hovedsak 3 dager og har 3 dager fri, noe som innebærer at man arbeider 2 av 4 helger. 3-3 turnus har generelt hatt gode ringvirkninger på nærvær og stabilitet i andre kommuner hvor arbeidstidsordningen er prøvd ut tidligere. Det var viktig for oss at de som ble med gjorde dette frivillig, derfor ble ansatte som ikke ønsket å være med tilbudt å jobbe ved annen avdeling i prosjektperioden. Det ble også åpnet opp for at ansatte fra andre avdelinger kunne søke seg inn i prosjektet. Prosjektet er i hovedsak finansiert gjennom prosjektmidler fra NAV Ufrivillig deltid, men også med kommunale midler. Se vedlagt prosjektsøknad og regnskapsrapport. Prosjektet har en styringsgruppe bestående av representanter fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner, hjelpepleier 1 og verneombud. Styringsgruppa har vært aktiv under planlegging og oppstart av prosjektet og innkalles deretter ved behov. Storslett, Mars 2014 Britt Bendiksen Prosjektleder 1 Side 175

176 Sammenfatting av spørreskjema til ansatte etter 1, 4 år i 3-3 turnus Periode: Det ble sendt ut spørreskjema til 26 ansatte i 3-3 turnus på Høgegga i februar2014. Det kom inn 18 utfylte svarskjema, noe som gir en svarprosent på 69.2 %. Svarene i spørreundersøkelsen angis i % og antall, der 18 = 100% 1. Hvor motivert var du til å starte i 3-3 turnus? Litt Noe Mye 22 % (4) 22 % (4) 56 % (10) 2. Hvor motivert er du nå? Lite Noe Mye 22 % (4) 6 % (1) 67 % (12) 3. Hvor godt kjenner du retningslinjene (avvikling av ekstratimer m.m) ved 3-3 turnus? Dårlig Delvis Godt 11 % (2) 22 % (4) 67 % (12) 4. Vil du anbefale andre å jobbe i 3-3? Ja Nei Vet ikke 67 % (12) 17 % (3) 17 % (3) 5. Tror du, som ansatt, at beboerne opplever fordeler av 3-3 turnus? Ja Nei Vet ikke 56 % (10) 33 % (6) 11 % (2) 6. Opplever du at det er færre vikarer i avdelingen etter innføring av prosjekt 3-3 turnus? Ja Nei Vet ikke 22 % (4) 44 % (8) 33 % (6) 7. a Jobber du sammen med faste kollegaer? (i fast team) Ja Nei 67 % (12) Merknad: variasjon i løpet av året. 33% (6) Merknad: pga for mye sykemeldinger og egenmeldinger 2 Side 176

177 7.b Hvis ja, oppleves dette som positivt? Ja Nei 61 % (11) 6 % (1) 7.c Hvis nei, oppleves dette som positivt? Ja Nei 11 % (2) 22 % (4) 8. Kan du allerede nå tenke deg å fortsette i 3-3 turnus etter at prosjektperioden er over? Ja Nei Vet ikke 72 % (13) 28 % (5) 9. Har du hatt arbeidsrelatert (for eksempel årsak i arbeidsplass, miljø, arbeidstid) sykefravær siste 6 måneder? Ja Nei 22% (4) 78% (14) 10. Til slutt ber vi deg om å gi noen tanker om: Hva synes du er bra med 3-3 turnus? Det meste! Ingenting! Skjeldent beordringer Jobbe i faste team Får hentet seg inn mellom arbeidsperiodene Oversiktlig og forutsigbart, gir anledning til å planlegge fritiden Fint å ha fri midt i uka Fleksibelt Langfri Klarer å holde meg i jobb uten å være mye borte, klarer å hente meg inn mellom arbeidsøktene 3 Side 177

178 Kortere arbeidsuke Bra med bare 3,5 vakter i uka (gjennomsnittlig) Mer ferie og fridager Bra med 2 helger jobb og 2 helger fri Like god bemanning i helger som ellers i uka Mer fritid og tid til videreutdanning, skolegang og lignende Hva synes du er mindre bra med 3-3 turnus? For mye jobbing i helger Ingenting Det dannes klikker av kolleger som kan være negativt Viktige beskjeder forsvinner Alt er flott! Vanskelig å ta ekstravakter p.g.a timers uke Slitsomt hvis du jobber i team hvor du ikke trives For mye helgearbeid At (100% stillinger) må jobbe inn 15 vakter i året De timene som må jobbes inn oppleves som stressfaktor Arbeid 2 helger på rad Splittet personalgruppe Å jobbe med samme kolleger begge arbeidshelgene For stor helgebelastning At det er jobb 2 av 4 helger Fordelen med 3-3 slår kun til hos de som har 100% stilling, de andre i redusert stilling som må jobbe 100%, jobber mye mer enn de som har 100% Hva kan eventuelt forbedres? (Gi gjerne eksempler / ideer på hvordan) Veldig fornøyd! Blande personalgruppene (teamene) etter 1 år Beskjedbok (sikre informasjon) Tilbake til ordinær turnus eller annen arbeidstidsordning med mindre helge- jobbing Vil kun ha vakter sammen med de som jeg jobber i team sammen med Sette 3-3 timene inn i (grunn)turnus, slik at man slipper å stresse med å jobbe dem inn. Er de på turnus så er de der. Kan man innarbeide ekstravaktene (15) ca 1 vakt pr.4 uker i turnus og redusere helger, slik at man jobber hver 3. eller hver 4.helg? Tilbake til ordinær turnus For liten erfaring, vanskelig å si 4 Side 178

179 Det har i perioden vært skiftinger i personalgruppa ved at noen har sluttet og andre har blitt tilsatt i de ledige stillingene. Sammenfatting av svarene i spørreundersøkelsen viser at motivasjonen for å fortsett i 3-3 turnus er omtrent lik det den var ved første evaluering, som ble foretatt etter et halvt år. 67 % av de som har svart er motivert for å fortsett i 3-3 turnus. Vi har fra starten av prosjektet gitt rom for den som ikke trives med 3-3 turnus å søke rullering til annen avdeling med ordinær turnus. Flere er så knyttet til arbeidsplassen at selv om de ikke har ønsket å gå inn i prosjektet har de valgt å prøve ut 3-3 turnus i stede for å bytte avdeling. Dette vil selvfølgelig kunne påvirke resultatet av undersøkelsen. Videre er det nå 67 % som sier at de kjenner retningslinjene for 3-3 turnus godt, mot tidligere nesten 37 %. Det viser at personalet har satt seg bedre inn i retningslinjene etter å ha jobbet over tid i denne arbeidstidsordningen. På avdelingen er det lett tilgjengelig informasjon, både skriftlig og muntlig. Hjelpepleier 1 og leder er tilgjengelig på avdelingen og kan svare ved eventuelle spørsmål. Retningslinjene har også vært tema på noen personalmøter. 67 % vil anbefale denne turnusordningen til andre. Det viser at størstedelen av de som har svart på undersøkelsen trives med 3-3 turnus og ser fordeler med ordningen. 17 % svarer at de ikke vil anbefale dette og 17% vet ikke. Det er ganske likt resultatet fra forrige spørreundersøkelse. Det er ikke knyttet noen kommentarer til avkrysningssvarene på spørsmålet om man anbefaler 3-3 turnus til andre, men det viser seg at på tross av noen endringer i personalgruppa viser resultatet omtrent det samme som ved forrige spørreundersøkelse. På spørsmål om personalet tror at beboere opplever fordeler med at personalet jobber i 3-3 svarer 56 % ja, dette er en økning fra forrige spørreundersøkelse. 33 % svarer nei, dette er også en økning fra sist. Det er en stor reduksjon i antall vet ikke, 11 % nå mot 42 % ved forrige spørreundersøkelse. Det er en tendens til at personalet som har svart at de ikke ønsker å fortsette med turnusordningen mener at beboerne ikke har fordeler med at personalet går 3-3 turnus. På samme måte ser det ut at personalet som er positive til 3-3 turnus generelt mener at brukerne profiterer på denne ordningen. Generelt vet vi, gjennom både teori og forskning at personer med psykisk utviklingshemming profiterer på å ha færrest mulig personale rundt seg, spesielt med tanke på stabilitet, oppfølging og samarbeid for å gi en mest mulig forutsigbar tjeneste. 3-3 turnusen gjør til at vi har færre personer i turnus. Det er ikke lenger noen faste, små helgestillinger på turnus, som bare er på jobb hver 3.helg. Nå har de som har helgestilling fått økt sin stilling eksempelvis fra 20% til 74.5 % ved å jobbe 2 av 4 helger. På denne måten har personalet mulighet for å følge opp brukergruppa tettere enn før. Fagbemanningen er like god i helger som i andre ukedager. 5 Side 179

180 På spørsmålet om personalet opplever at det er færre vikarer i avdelingen ved innføring av prosjekt 3-3 turnus, svarer de fleste nei (44,4 %), 33 % svarer vet ikke og 22 % svarer ja. Dette er omtrent samme svarprosenter som ved forrige spørreundersøkelse. Avdelingen har hatt høyt sykefravær over flere år, noe som har medført stort behov for vikarer. Vi hadde håpet på reduksjon i sykefravær som en positiv effekt av arbeidstidsordningen, ved at man jobber kun 3 dager med påfølgende 3 dager fri for å hente seg inn etter en arbeidsøkt. Denne effekten har uteblitt jf. sykefraværsstatistikken. Det skal likevel sies at avdelingen har hatt en markant økning av sykefraværet 3. og 4. kvartal 2013, noe som skyldes utenforliggende årsaker. Det er også kommentert som positivt fra ansatte at det er minimalt med beordringer på vakt nå når man går 3-3 turnus enn tidligere noe som også betyr at overtidsbruk er redusert mot tidligere år. 67 %, mot 95 % forrige spørreundersøkelse, sier at de jobber sammen med faste kolleger, men at det kan være variasjon i løpet av året fordi man i tillegg til egen stilling går ekstravakter. 33 %, mot 5,2 % forrige spørreundersøkelse, sier at de ikke jobber med faste kolleger. Her er det kommentar på at det er på grunn av for mye sykemeldinger og egenmeldinger. Det samsvarer med sykefraværsstatistikken i avdelingen, noe som selvfølgelig har påvirket stabiliteten. Vi hadde en nedgang i sykefraværet fra 2012 til 2013, mens det i løpet av 2013, som nevnt, har vært en økning fra 12,4 % til 34,5 %. Tallene for januar 2014 er så langt ikke klar. Når man går i 3-3 turnus er de aller fleste personer i turnusen delt i 2 grupper. I tillegg er det noen deltidsansatte som ikke har ønsket å øke sin stillingsprosent i prosjektet og som derfor ikke følger noen bestemt gruppe. Generelt kan vi si at mens den ene gruppa jobber, så har den andre gruppa fri. I starten av prosjektet fikk ansatte velge hvilken gruppe de ønsket å være i. Det er ikke endret noe på gruppene så langt i prosjektperioden annet enn naturlige endringer når noen har sluttet i jobben og nye har blitt tilsatt. 61 % opplever at det er positivt å jobbe i gruppe/team. 11 % mener det er positivt å ikke jobbe i team. Ut fra kommentarene så er det antydet at jobbing i team skaper avstand mellom gruppene og grobunn for klikker og splittelse, noe som oppleves negativt på samarbeidet. For å motvirke en slik tendens har personal foreslått å bytte på gruppene (blande personalgruppa) etter ett år. Dette vil kunne være et tiltak for å fremme samarbeid og motvirke ytterligere splittelse. Det er også kommentert at det er slitsomt å jobbe i ei gruppe som man ikke trives i. På spørsmålet om personalet ønsker å fortsette i 3-3 turnus etter prosjektperioden svarer 72 % ja og 28 % nei. Det er samme antall som ønsker å fortsette i 3-3 turnus som ved forrige spørreundersøkelse, men antallet på de som ikke ønsker å fortsette har steget fra sist. Ved forrige spørreundersøkelse var det 10,5 % som svarte at de var usikker på om de ville fortsette med slik turnusordning etter at prosjektet er avsluttet. Det kan tyde på at de som var usikker ved første evaluering nå har landet på at de ikke ønsker å fortsette med 3-3 turnus. 6 Side 180

181 Når det gjelder spørsmålet om arbeidsrelatert sykefravær etter at vi startet opp med prosjekt 3-3 turnus svarer 78 % nei, mens 22 % svarer ja. Ved forrige spørreundersøkelse svarte nesten 90 % at de ikke har hatt denne type sykefravær, mens 5,2 % svarte ja. Det betyr at vi har hatt en økning i sykefravær tilknyttet arbeidet i en eller annen form. Denne tendensen må vi ta alvorlig. Økningen kan ha sammenheng med skiftinger i personalgruppa, men det kan like gjerne ha sammenheng med andre ting eller prosesser i arbeidsmiljøet siste året. Generelt er det et klart flertall som ønsker å fortsette med 3-3 turnus som arbeidstidsordning, dette på tross av at ikke alle har svart på spørreundersøkelsen. En eventuell implementering av 3-3 turnus i avdeling vil være kostnadskrevende og skal avgjøres politisk. Når vi vet at det er store kostnader knyttet til selve arbeidstidsordningen med 3-3-turnus og at avdelingen i tillegg har et høyt sykefravær som også er kostnadskrevende, knyttes det stor spenning til om vi får politisk godvilje til å implementere arbeidstidsordningen. Som tidligere nevnt håpet vi med denne arbeidstidsordningen å redusere sykefraværet og på den måten del-finansiere de ekstra kostnadene en slik arbeidstidsordning krever. Så langt har vi ikke lyktes i noe større grad, til tross for at vi ser en reduksjon i beordringer og overtidsbruk. Det gjenstår nå 7 måneder av prosjektperioden. Viktige generelle tiltak framover: Motvirke splittelse i arbeidsmiljø Motvirke arbeidsrelatert sykefravær Kvalitetssikre informasjonsrutiner Forberede sak til politisk behandling for en eventuell implementering av prosjekt 3-3 Sammenfattingen av spørreundersøkelsen gjennomgås på personalmøte, hvor vi også i fellesskap skal se på hvordan vi kan utarbeide konkrete tiltak innen for de enkelte områdene forbedringsområdene. Storslett 6. Mars2014 Britt Bendiksen Prosjektleder 7 Side 181

182 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2014/ Arkiv: 004 Saksbehandler: Christin Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/14 Nordreisa driftsutvalg /14 Nordreisa rådet for funksjonshemmede /14 Nordreisa barn og unges kommunestyre /14 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Nordreisa oppvekstutvalg Nordreisa eldreråd Nordreisa formannskap Nordreisa arbeidsmiljøutvalg Nordreisa kommunestyre Årsmelding 2013 Nordreisa kommune Henvisning til lovverk: - Kommuneloven 48 - Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner ( nr 1424) Side 182

183 Saksprotokoll i Nordreisa driftsutvalg Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: Årsmelding Nordreisa kommune 2013 tas til orientering. Vedlegg 1 Årsmelding 2013 Nordreisa kommune Rådmannens innstilling Årsmelding Nordreisa kommune 2013 tas til orientering. Saksopplysninger I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, skal rådmann utarbeide årsmelding som skal behandles i tilknytning til årsregnskapet. Årsmeldingen er rådmannens melding til politikerne om virksomheten. Årsmelding for 2013 er etter samme mønster som tidligere år, samlet for hele den kommunale virksomheten og består av rådmannens kommentarer til drift og organisasjon, om økonomiske resultat, om Nordreisa samfunnet og deretter beskrivelser fra avdelinger og virksomheter. Kommunen er inne i en omorganiseringsprosess. Årsmeldingen for 2013 viser at organisasjonen var ulikt organisert. Deler av virksomheten var organisert i en tre-nivåmodell med sektorledelse og virksomheter (helse og omsorg) og øvrige deler er organisert etter to-nivåmodellen med enhetsledere. Dette gjør at det er vanskelig få til helhetlig tråd i årsmeldingen. I årsmeldingen 2013 er de politiske hovedsignaler fra kommuneplanens samfunnsdel «Nordreisa kommune » tatt inn i dokumentet. I tillegg til de utvalgene årsmeldingen behandles i, skal årsmeldingen også behandles i, skal årsmeldingen også behandles i Nordreisa kontrollutvalg og i Ungdomsrådet. Årsmeldingen for 2013 behandles i 11 ulike utvalg. Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt og skal foreligge samtidig til politisk behandling. Vurdering Rådmannen foreslår at Årsmelding for 2013 tas til orientering. Side 183

184 Side 184

185 Nordreisa kommune skal... Ta vare på vår natur og kultur ved å skape et godt kunnskapssamfunn, god forvaltning og øke verdiskapingen omkring dette til beste for de som bor og de som vil bo her! Nordreisa kommune Årsmelding 2013 Livet er godt, for alle i Nordreisa Side 185

186 2 I nnholdsfortegnelse Side Rådmannens innledning 3 Økonomi og resultat 4 Samfunn og livskvalitet 9 Politisk styring og aktivitet 11 Medarbeidere og organisasjon 13 Sentraladministrasjon 17 Oppvekst 19 Nordreisa Voksenopplæring og Flyktningetjeneste 21 Storslett skole 22 Moan skole og Sfo 24 Rotsundelv skole og Sfo 26 Oksfjord oppvekstsenter 28 Høgegga barnehage 30 Storslett barnehage 32 Sonjatun barnehage 33 Sørkjosen barnehage 35 Leirbukt barnehage 37 Familiesenteret 38 Helse, omsorg og sosial sektor 41 Helse og omsorg stabsfunksjoner 42 Sonjatun Sykehjem 44 Sonjatun Omsorgssenter 45 Sonjatun Bo og kultursenter 46 Hjemmetjenesten 47 Psykiatritjenesten 49 Guleng bofellesskap og Avlastning 50 Høgegga hjemmetjenester psykisk utviklingshemmede 51 Helsetjenester og Nord-Troms Distriktsmedisinsk senter 52 NAV sosial 56 Utviklingsavdeling 57 Teknisk avdeling 63 Side 186

187 R ådmannens innledning 3 Ny rådmann ble tilsatt i desember Assisterende rådmann Christin Andersen har fungert i rådmannstillingen fram til Anne-Marie Gaino tiltrådte stillingen 2. april. I mars ble kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av Nordreisa kommunestyre. Planen viser ønskede langsiktige retninger for en positiv utvikling av kommunen. Gleden var stor da vi i april fikk klarmeldingen om at Sørkjostunnelen var tatt inn i Nasjonal transportplan og at byggestart var nær forestående. En stor glede var det også da Kommunaldepartementet i september overprøvde Fylkesmannens vedtak og godkjente igangsettelse av Halti II. Husleieavtalene med leietakerne kom på plass i november og avløste intensjonsavtalene som var inngått i planleggingsfasen I april var det stor rasfare, noe som medførte at 11 beboere i Oksfjord ble evakuert og innlosjert på Sørkjosen hotell. I juni deltok kommunen på den årlige Avinor-øvelsen. I tillegg var kommunen involvert i den store øvelsen Barents Rescue, som gikk av stabelen i september Øvelsene var nyttige i forhold til planlegging av mottak av innbyggere ved en evt evakuering av Kåfjord kommune i forbindelse med ras fra Nordnesfjellet. Rådmannen videreførte omorganiseringsprosessen for helse- og omsorg med iverksettelse Stortings- og sametingsvalget ble i september gjennomført uten problemer. For å sikre budsjettbalanse innførte rådmannen innkjøpsstopp fra og med 1. oktober. Enhetslederne har forholdt seg lojalt til beslutningene og har vist evne og vilje til å forholde seg til budsjettet og holde seg innenfor rammene. Dette har gitt uttelling ved regnskapsavslutningen. I oktober ble det stor usikkerhet i Nord Troms om finansiering av sykestuesengene for Etter dialog mellom kommunene i Nord Troms, Helse Nord RHF og Helse og omsorgsdepartementet kom det en skriftlig avklaring fra UNN HF om at sykestuesengene er sikret finansiering fram til 1. januar I forbindelse med samhandlingsreformen ble det utarbeidet i 2013 ble det inngått ytterligere en avtale med UNN HF; Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus. I 2013 kom Storfjord kommune med i samarbeidsprosjekt om Nord-Troms plankontor mellom kommunene Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord, Skjervøy. Plankontoret har fått mye ros og anerkjennelse for sitt arbeid siden oppstarten, og prosjektet har så langt vært vellykket. Storslett skole - byggetrinn III ble ferdigstilt i desember Med det er lærere og elever i 5-10 trinn samlokalisert i en særdeles flott og moderne skole, noe som gir gode forutsetninger for fremtidig læring og utvikling. Kommunens driftsregnskap for 2013 ble avlagt i balanse. Den budsjetterte inndekninga av underskudd på 7,6 mill kr ble innfridd, og kommunen holder dermed KRD s opprinnelig plan for inndekning av det akkumulerte merforbruket. Investeringsregnskapet ble avlagt i balanse. I 2013 var det samlede fraværet på 9,8% mot 10,7 % i Kommunen har en målsetning om 92 % nærvær og tjenestene jobber godt og kontinuerlig med å øke nærværet. Til slutt vil rådmannen rette en takk til både politikere og ansatte i Nordreisa kommune. Uten politiske vedtak hadde det ikke vært mulig for rådmannen å gjennomføre nødvendige grep for å få økonomien i balanse. Videre er det de ansattes fortjeneste at kommunen, tross stram økonomi og kutt i driften, når de fleste av sine mål. Uten denne felles innsats hadde det ikke vært mulig å opprettholde gode tjenester eller å få regnskapet i balanse. Side 187

188 Ø konomi og resultat Regnskapsmessig balanse Nordreisa kommunes regnskap for 2013 er avsluttet i balanse. Budsjettert inndekning på ROBEK gjeld på 7,64 mill ble nedbetalt. Streng budsjettdisiplin, innkjøpsstopp er noen av hovedårsakene til balanse. Nordreisa kommune driver med et driftsresultat på 4,1 % i 2013 mot 3,05 % i I desember 2013 ble det vedtatt i sak 67/13 at utbytte til Ymber AS skulle overføres til investering som finansiering av en bru. Utgiftene ved bruen ble på kr. 0,636 mill og det skulle overføres fra drift. Denne ble imidlertid redusert til kr 0,281 mill som følge av styrkningsreglene. Fond Den samlede fondsbeholdningen er på 39,14 mill kr fordelt mellom følgende fondstyper: Tall i mill kr RS 2013 RS 2012 RS 2011 Disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 Bundne driftsfond 16,67 15,70 15,69 Ubundne investeringsfond 0,27 0,27 0,27 Bundne investeringsfond 22,20 25,69 24,12 Sum fondsbeholdning 39,14 41,66 40,09 4 Likviditet I løpet av 2013 har arbeidskapitalen svekket seg. Endringen skyldes økt bruk av ubrukte lånemidler, med andre ord en større grad av egenfinansiering av investeringene. Kassa/bank beholdning har svekket seg, mens fordringene har økt og spesielt fordringer på staten. Den kortsiktige gjelden har gått litt ned. Premieavvik har totalt sett styrket arbeidskapitalen noe, men kommunen har fortsatt «fordringer» på premieavviket på kr 27 mill. Fordringen på premieavviket er kun regnskapsteknisk og det følger ingen innbetaling av likvider, og blåser dermed opp omløpsmidlene. I 2013 ble kassakreditten brukt mye, noe som skyldes både opprydding i ubrukte lånemidler på investeringsprosjekter og økt innbetaling til pensjon. Pensjon Tall i mill kr Endring arbeidskapital balanse Endring arbeidskapital resultat RS 2013 RS 2011 RS ,55 2,81 16,92 11,55 2,81 18,84 Nordreisa kommunes hovedleverandør for pensjon er KLP, mens pedagogisk personell benytter SPK. Det er balanseført 624 mill kr i pensjonsforpliktelser og 484 mill kr i pensjonsmidler. Årets premieavvik på pensjon ga en «inntekt» på kr 0,36 mill. Investeringer Summen av brutto investeringsutgifter i anleggsmidler er på kr 65,24 mill, mot kr 46,07 mill i I 2013 gikk investeringsregnskapet i balanse som følge av at finansiering av prosjektene skal ses samlet i følge veilederen fra Det vil si at finansieringen skal sees som samlet finansiering uavhengig av hvordan det enkelte prosjektet gikk. Sett mot budsjett ble det en underdekning på kr 4,56 mill som i hovedsak skyldes prosjektet Storslett skole, der momsoverføringer fra drift ble mindre enn forventet. Investeringsregnskapet i 2012 gikk i balanse, og det ble foretatt inndekning på kr. 0,936 mill av tidligere års merforbruk. De største Investeringsprosjekter i 2013 var: Storslett skole trinn 3 kr. 44,06 mill Kjøp av barnehager kr. 9,43 mill Startlån kr. 8,55 mill Halti II kr. 5,31 mill Egenkapitalinnskudd KLP kr. 1,05 mill Kjøp av grunn kr. 1,03 mill VAR utbygging Rotsund/Oksfjord kr. 1,03 mill Gjeld, renter og avdrag Den samlede lånegjelda er i 2013 på kr 481,87 mill inkl videreformidlingslån, og har økt fra 2012 da vi hadde 461,82 mill kr. Nordreisa kommune har 51 % av lånemassen på fastrente med bindingstid over 3 måneder. Dette er innenfor vårt finansreglement som tilsier minimum 30 % fastrente. Av total lånegjeld utgjør lån til VAR investeringer og videreformidlingslån ca 44 %. Side 188

189 5 Tall i 1000 kr Fordelt på følgende kreditorer: Kommunens samlede lånegjeld Kommunalbanken KLP kommunekredi tt Kommunen ligger over minste tillatte avdrag på gjeld ihht Kommunelovens 50. Betaling av avdrag til Husbanken er holdt utenfor beregningene, da disse lånene går til videre utlån. Inndekning RS 2013 RS 2012 Kommunen står på ROBEK-listen og har et akkumulert merforbruk på kr. 10,3 millioner per I løpet av de tre siste årene har Nordreisa kommune dekket inn kr. 22,9 mill av tidligere års merforbruk. Det ble i 2013 foretatt nedbetaling på tidligere års merforbruk på kr 7,6 mill som er i henhold til budsjett, og kommunen er også i rute i forhold til den opprinnelige inndekkingsplan fra departementet. Gjenstående merforbruk fremkommer slik: RS 2011 RS DNB Husbanken (viderefor midlingslå n) Avdrag RS 2013 RS 2012 RS 2011 Betalt av Beregnet minste lovlig avdrag Differanse År Opprinnelig Gjenstående inndekning Merforbruk Merforbruk Merforbruk Akkumulert merforbruk Driftsregnskapet Driftsinntektene ble kr 46,12 mill mer enn budsjettert: Brukerbetalinger ble kr 2,2 mill mer enn budsjettert, og skyldes: Legetjenesten har 1,1 mill mer enn budsjettert, og må sees i sammenheng med utgiftene på overføring legehonorar. Sonjatun bo- og kultursenter har en merinntekt på kr 0,33 mill. Sonjatun omsorgssenter har en merinntekt på kr 0,26 mill. Andre salgs- og leieinntekter ble kr 1,6 mill mer enn budsjettert, og skyldes: Salg av strøm utgjør kr 0,7 mill av dette og må sees opp mot strømforbruket. Leieinntekter på kommunehuset ble kr 0,3 mill mer enn budsjettert Overføring med krav til motytelser ble kr 40,8 mill mer enn budsjettert og skyldes: Refusjon sykepenger ble kr 11,45 mill mer enn budsjettert, og må sees mot overforbruket på lønnsposene. Refusjon moms drift ble kr 8,21 mill mer enn budsjettert. Refusjon fra fylket ble kr 6,14 mill mer enn budsjettert og skyldes i hovedsak prosjekter som fylket finansieres. Refusjon momskomp investering ble kr 5,44 mill mer enn budsjettert. Forsikringsutbetaling ble kr 3,26 mill mer enn budsjettert, og må sees i sammenheng med merutgiften til materiell skadereparasjon. Ressurskrevende tjenester ble kr 2,5 mill mer enn budsjettert. Refusjon fra kommuner ble kr 2,06 mer enn budsjettert, og fordeler seg slik: Fellestiltak skoler har en merinntekt på kr 0,69 mill og må sees i sammenheng med overforbruket på elever i andre kommuner. Barnevernstjenesten har en merinntekt på kr 0,36 mill og må sees i sam men heng med overforbruket på lønn. Prosjekter innen utviklingsavdelingen har en merinntekt på kr 0,76 mill. Disse prosjektene er i hovedsak full finansiert med eksterne midler. Driftsutgiftene ble kr 39 mill mer enn budsjettert: Lønnsutgiftene ble kr 16,82 mill mer enn budsjettert. Når sykelønnen hensynstas ble det et merforbruk på kr 1,01 mill mer enn budsjettert. Kjøp av varer og tjenester ble kr 8,6 mill mer enn budsjetter, noe som skyldes: Materiell skadereparasjon ble 2,81 mill mer enn budsjettert, som må sees i sammenheng med merinntekten på forsikringsutbetaling. Side 189

190 6 Elever i andre kommuner ble kr 1,3 mill mer enn budsjettert, og må sees i sammenheng med merinntekten fra andre kommuner Utgifter til oppvarming av lokaler ble kr 1,0 mill mer enn budsjettert. Utgiftene til brøyting ble kr 0,7 mill mer enn budsjettert. Forbyggende tiltak i barnevern ble kr 0,67 mill mer enn budsjettert. Kjøp av spesialundervisning ble kr 0,63 mer enn budsjettert Utgifter til vedlikehold av biler ble kr 0,58 mill mer enn budsjettert. Overføringer ble kr 16 mill mer enn budsjettert, og skyldes: Merverdiavgift drift ble kr 8,21 mill mer enn budsjettert. Sett i sammenheng med inntekten går merverdiavgift i 0,-. Overføring til private ble kr 5,88 mill mer enn budsjettert: Prosjekter innen utviklingsavdelingen har en merutgift på kr 3,58 mill. Disse prosjektene er i hovedsak full finansiert med eksterne midler. Netto driftsresultat for 2013 ble på kr 4,1 % som er 1,1 % over fylkesmannen sin anbefaling. Avviksbeskrivelse per sektor Sektor Regnskap Reg. bud- Avvik Sektor 2 - Levekår Mindre forbruket på sektor for levekår er på kr 1,88 mill: Som følge av innkjøpsstopp ble det et mindreforbruk på skolene på til sammen kr 1,3 mill, på barnehagene på til sammen kr 1,1 mill og tilskudd til private barnehager ble kr 0,5 mill mindre enn budsjettert. Dette som følge av kommunen brukte mindre enn budsjettert på kommunale barnehager. Det ble et merforbruk på familiesenteret og barnevern på kr 1,1 mill. Familiesenteret ble belastet med kommunen sin andel på krisesenteret som gjaldt for både 2012 og Barnevernet mottok kr 0,5 mill mindre i refusjon fra fylkesmannen enn budsjettert. Sektor 3 - Helse og omsorg Mindre forbruket på sektor for helse og omsorg er på kr 5,1 mill: Refusjon på ressurskrevende tjenester ble kr 2,8 mill mer enn budsjettert. Disse er fordelt på Sonjatun sykehjem, private omsorgstiltak, Fosseng, Høgegga, miljøarbeidertjenesten, Guleng og kjøp av private tjenester. Økonomisk sosialhjelp har et overforbruk på kr 0,87 mill. Som følge av innkjøpsstopp ble det et mindre forbruk på Helse- og sosialadministrasjon på kr 1,6 mill, på Sonjatun omsorgssenter på kr 0,4 mill, på Sonjatun bo- og kultursenter på kr 1,1 mill, Møteplassen psykiatri på kr 0,7 mill og på legetjenesten på kr 0,6 mill. 1 Sektor for administrasjon 2 Sektor for levekår 3 Sektor for helse og omsorg 4 Utviklingsavdelingen Sektor 1 - Administrasjon Anleggsdrift Bygg og eiendom 7 Skatter og rammetilskudd 8 Renter, avdrag og avsetninger Mindre forbruket på sektor for administrasjon er på 4,3 mill: Merinntekt på integreringstilskudd på kr 1,6 mill Det ble innført innkjøpsstopp i begynnelsen av oktober noe som medførte et mindreforbruk på økonomiavdelingen, it-avdelingen, politiske utvalg, og udisponerte bevilgninger på til sammen kr. 2,6 mill Sektor 4 - Utviklingsavdelingen Merforbruket på utviklingsavdelingen er på kr 1 mill: Prosjektet ungdomskontakt har et merforbruk på kr 1,0 mill som følge av at staten ikke finansierte prosjektet i 2013, samt at inntekten på prosjektet ble budsjettet dobbelt. Fiberutbygging ble flyttet fra investeringsregnskapet og til drift. Dette medførte en utgift på 0,077 mill kr Sektor 5 Anleggsdrift Merforbruket på sektor for anleggsdrift er på kr 1,4 mill: Brannvern har et merforbruk på kr 0,5 mill og skyldes økt beredskapslønn, samt noe merforbruk på øvrige utgifter. Kommunale veier har et merforbruk på kr 0,5 mill og skyldes merforbruk på beredskapslønn. Veilys har et mindre forbruk på kr 0,18 mill som skyldes mindre strømforbruk og mindre vedlikehold. Havn har et mindre forbruk på kr 0,13 mill som skyldes økte inntekter. Selvkost ble kr 0,6 mill mer enn budsjettert. Se eget avsnitt. Side 190

191 7 Sektor 6 Bygg og eiendom Mindre forbruket på sektor for bygg og eiendom er på kr 0,9 mill: Skolebygg har et mindre forbruk på kr 0,5 mill. Barnehagebygg har et mindre forbruk på kr 0,24 mill. Sonjatun helsesenter har et merforbruk på kr 0,4 mill. Renhold har et merforbruk på kr 0,23 mill. Utgiften til oppvarming (strøm, olje og bio fjernvarme) ble kr 0,88 mill mer enn budsjettert. Inntekten på konsesjonskraft er på kr 0,81 mill mer enn budsjettert. Disse må sees i sammenheng, og strømforbruket ble der med kr 0,07 mill mer enn budsjettert. Mindre forbruket skyldes i hovedsak at det er utført mindre vedlikehold enn budsjettert. Sektor 7 Skatter og rammetilskudd Mindre inntekt på skatter og rammetilskudd er på 3,0 mill: Inntekten på eiendomsskatt ble på kr 0,2 mill mindre enn budsjettert. Refusjon merverdiavgift fra investering ble kr 2,2 mill mindre enn budsjettert, noe som må sees i sammenheng med mindre forbruket på renteutgiftene. Statstilskuddet ble kr 0,5 mill mindre enn budsjettert. Sektor 8 Renter, avdrag og avsetninger Merforbruket på rente, avdrag og avsetninger er på 6,81 mill: Renteutgiftene ble kr 2,77 mill mindre enn budsjettert. Renteinntektene ble kr 0,76 mill mindre enn budsjettert. Avdragene ble kr 0,3 mill mer enn budsjettert. Selvkost renter/avdrag ble kr 2,0 mill mindre enn budsjettert. Samlet sett går disse i 0,- for kommunen totalt sett da utgiften er under sektor 5. Premieavviket og amortiseringen av premieavviket ble kr 6,7 mill mer enn budsjettert. Pensjonen ble imidlertid totalt sett kr 3 mill mindre enn budsjettert. Kommunale avgifter (VAR regnskapet) Vann: Planlagt gebyrresultat: Politisk fastsatt gebyrutvikling over 3-års perioden før gebyret igjen var på 100 % inndekning. Fra og med 2013 skal vannkostnadene være fullt ut dekket gjennom gebyrer. Gebyret for statistikkbolig på 120 m2 var i 2013 på kr 5024 eks mva. Reelt gebyrresultat: Selvkostregnskapet for 2013 viser et netto overskudd på kr 1,46 mill. Vannfondet er på 1,7 mill ved årsskiftet, og bør ligge i størrelsesorden 2,5-3,5 mill for å ta opp mindre svingninger i rentekostnaden samt at det bør være tilstrekkelig sikkerhet for uforutsette hendelser (eks ledningsbrudd som følge av flom). Reelt nivå kalkulatorisk rente for 2013 er 1,1% under budsjettert kalkulatorisk rente som utgjør 0,76 mill i lavere kapitalkostnader. Drift av vannforsyningssektoren har i 2013 vært gjennomført med sterkt fokus på å få bygget økonomisk reserve. Så mye som mulig av kostnadskrevende vedlikehold har blitt forskjøvet. Driften har hatt fokus på gjennomføring av vedlikeholdsarbeid som i stor grad ikke gir større kostnader ut over personell. Konklusjon avvik vannforsyningen: Årsaken til netto overskuddet i 2013 ligger i begrenset driftstiltak sammen med få akutte hendelser innen vannforsyningen. Samtidig har lavere rentenivå bidratt positivt. Avløp: Plan gebyrresultat: Politisk fastsatt gebyrutvikling over 3- års perioden før gebyret igjen var på 100 % inndekning. Fra og med 2013 skal avløpskostnadene være fullt ut dekket gjennom gebyrer. Gebyret for statistikkbolig på 120 m2 var i 2013 på kr 5384 eks mva. Reelt gebyrresultat: Selvkostregnskapet for 2013 viser et overskudd på kr 0,085 mill som settes av på fond. Fondet er ved årsskiftet på totalt kr 2,42 mill. Reelt nivå kalkulatorisk rente for 2013 er 1,1 % under budsjettert kalkulatorisk rente som utgjør 0,45 mill i lavere kapitalkostnader. Konklusjon avvik avløp: Årsaken til overskuddet i 2013 ligger i lavt rentenivå. Feiing: Selvkostregnskapet for 2013 viser et resultat på 88 % som gir et underskudd på kr 0,116 mill som dekkes inn av fond. Feiefondet er nå redusert til 0,067 mill ved årsskiftet. Feiegebyret er uendret fra 2013 til Nordreisa skal være et utviklingsorientert regionsenter basert på godt naboskap og samarbeid Side 191

192 8 Vurdering Nordreisa kommune hadde i 2013 et netto driftsresultat på kr 4,2 %, som er over fylkesmannens sin anbefaling på 3 %. Kommunen har i 2013 foretatt nedbetaling på tidligere års merforbruk i henhold til budsjett, og er i 2013 også i rute i forhold til den opprinnelige inndekkingsplan fra departementet. Det ble innført innkjøpsstopp i oktober måned noe som har medført at en rekke enheter har mindre forbruk sett i forhold til budsjett. Innkjøpsstopp er ikke ønskelig fra administrasjonen sin side, men ble gjennomført ettersom det var svært viktig at kommunen klarte budsjettert inndekning av tidligere års merforbruk. Budsjettet for 2014 er særdeles stramt og det ville vært vanskelig å foreta ytterligere nedskjæringer har vært et krevende år for enhetene. Det har vært innsparinger i form av blant annet mindre bruk av vikarer, utsatte innkjøp, samt mindre vedlikehold. Det er derfor svært viktig at kommunen i årene fremover opparbeider handlingsrom, og at driften av kommunen er på et tilfredsstillende nivå. I tillegg er det viktig å ha handlingsrom for å ha midler til uforutsette hendelser, samt bygge opp likviditetsbufferen. Det bør ses nærmere på barnehagestrukturen for å få en mer effektiv drift, noe som vil gi besparelse både til kommunen, samt gi innvirkning på tilskudd til private barnehager. Elevtallet på de enkelte skolene bør ha en avgjørende betydning for fremtidig skolestruktur i kommunen. Når det gjelder helsesektoren ser vi allerede økt press på kommunale tjenester. Dette vil tilta ytterligere på grunn av at andelen av den eldre befolkning vil øke, med dertil økte behov for kommunale tjenester og kommende etablering av dagsenter for funksjonshemmede som etter hvert vil komme over på den kommunale tjenesten når de avslutter videregående skole. Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg. De viktigste målene for Nordreisa samfunnet er å øke sin attraktivitet, få bedre folkehelse og en bedre kommuneøkonomi som gir oss handlefrihet. En viktig del av strategien for å nå målet, er å endre fokus til forebyggende fremfor behandlende helsearbeid, der ny folkehelselov og samhandlingsreformen er grunnlaget. Nordreisa kommune skal vise sin kultur og identitet, og være et åpent og inkluderende samfunn. Side 192

193 S amfunn og livskvalitet 9 I 2013 økte befolkningen i Nordreisa med 4 personer mot en økning på 43 personer i Kommunen har hatt en vekst i befolkningen på 190 personer siste 6 år og vil i følge framskrivning øke betydelig fram mot i 2013 ble det et fødselsunderskudd mens netto innflytting var positivt, men lavere enn i Kommunen er regionens største kommune med sine 4854 innbyggere pr Privat næringsnæringsliv står sterkt i Nordreisa og omsetningen i varehandelen har opplevd en jevn økning de senere år. Alle innbyggere i Nordreisa, uavhengig av alder, kjønn, bosted, inntekter og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlige helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Økningen av henvendelser til barnevern fortsetter å øke og det gjør også andel sosialhjelpsmottakere. Kommunen har god legedekning og god dekning på fysioterapi. Nordreisa kommune står ovenfor store utfordringer i årene fremover. Befolkningen anslås å øke litt frem mot En særlig stor økning vil det komme i aldersgruppen 80 år og eldre mellom 2025 og Det vil også bli en økning i aldergruppen 0-16 år. Tjenestebehovet vil øke Netto og behovet for tjenester innenfor helse, pleie og omsorg, barnehage og skole øker samtidig med befolkningsøkningen sett ut fra dagens situasjon. Dagens arbeidstakere går ut av arbeidslivet pga alderspensjon og det vil bli utfordringer for å rekruttere fagfolk til økte tjenestebehov. Fødselsoverskudd Folketilvekst Nordreisa Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd 1-23 Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst 43 4 Framskrevet folkemengde, etter alder og tid MMM år år år år år og eldre Totalt Side 193

194 10 Arbeidsledigheten Sosial stønad og livsopphold Halvparten av arbeidstakerne i Troms er ansatt i offentlig sektor. De største yrkeskategoriene innen offentlig sektor er helse og omsorg, og undervisning. Det store innslaget av offentlig sektor i kommunen, bidrar til at arbeidsledigheten i Nordreisa holder seg forholdsvis lav gjennom hele året sammenlignet med andre kommuner i Nord-Troms. Arbeids ledighet Nordreisa 3,3 2,8 2,5 2,8 3,0 2,9 Troms 3,0 2,7 2,2 2,1 2,1 2,2 Landet 3,3 3,1 2,7 2,4 2,4 2,6 I 2013 hadde NAV sosial en stor økning på utbetaling av sosialstønad. Antallet brukere av sosiale tjenester har økt Dette gjelder både antall vedtak og antall personer som mottar hjelp. I kr Nødhjelp Boutgifter Tannbehandling Livsopphold Tiltak NAV Nordreisa har i snitt hatt 10 arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak gjennom året i tillegg til 20 varig tilrettelagte arbeidsplasser. Viktige samarbeidspartnere på tiltakssiden er Nordreisa ASVO og attføringsbedriften NORDTRO hvor brukere får både avklaring og ulike kurs samt arbeidspraksis. I tillegg er ordinære bedrifter som tilbyr arbeidspraksis en viktig part i arbeidet for å få innbyggerne i Nordreisa i arbeid. I 2013 tilførte NAV Nordreisa ca. 10 millioner kroner inn i Nordreisa samfunnet gjennom ulike arbeidsrettede tiltak. Legemeldt sykefravær Nordreisa samfunn Det er en fin trend i legemeldt sykefravær gjennom hele 2013 i Nordreisa. Det betyr at det gjøres mye godt arbeid hos arbeidsgiverne, leger, med flere. Og kanskje har det litt sammenheng med prosjektet ibedrift. En utvikling som gir grunnlag for bekymring er økningen i antallet unge som oppsøker NAV. I 2013 var det 66 personer i aldersgruppen år som søkte om hjelp i form av økonomisk sosialhjelp. Det er forsøkt på tiltak for arbeid for sosial stønad uten helt å lykkes. Nordreisa kommunestyre har også ønsket slikt tiltak jfr vedtak i kommunestyret om arbeidskrav for utbetaling av sosial stønad. Brukere år 25 % 28 % 35% 32% år 53 % 48 % 46% 45% år 17 % 21 % 18% 22% 67 år og over 5 % 3 % 1% 2% Legemeldt sykefravær Samfunn Mars Juni Sept Des ,3 7,7 9,6 8, ,0 9,2 8,1 5, ,9 7,5 8,5 8, ,0 6,8 6,6 6,3 Uføre På landsbasis ligger antallet uføre på ca. 9,3 % ved utgangen av 2013, for Troms fylke er det ca. 11,3 %. Andelen uføre er høyere i Nordreisa. Uføre av innbyggere mellom år ,0 % ,4 % ,7 % ,3 % Nordreisa skal Ha boliger, boformer og bomiljø som bidrar til mangfold og god livskvalitet. Nordreisa kommune skal være en attraktiv kommune å bo i, og alle skal kunne etablere seg og ha egen bolig. Side 194

195 P olitisk styring og aktivitet Nordreisa kommunestyret er kommunens øverste myndighet og har også som organ arbeidsgiveransvar for ansatte i kommunen. Kommunestyret har 21 representanter. Ordfører for valgperioden er Lidvart Jakobsen fra Arbeiderpartiet, som sitter som ordfører i sin første periode. Servicetorg er politisk sekretariat. 11 Ordfører Lidvart Jakobsen (A) Nordreisa kommunestyre Lidvart Jakobsen (ordfører) (A) Olaug Bergset (Sp) Sigrun Hestdal (A) John R. Karlsen (Frp) Øyvind Evanger (A) Bjørn J Garden (Frp) Hilde A Nyvoll (A) Rikke Gausdal Larsen (Frp) Ida Bakkejord Musum (A) Ragnhild Hammari (Frp) Trond Bjerkmo (A) Halvar M Wahlgren (varaordfører) (H) Aina Eriksen (A) Geir H Sagelv (H) Ole Morten Pedersen (A) Terje Olsen (H) Kari Silvana Wara (A) Gert H Kristiansen (H) Siv Elin Hansen (Sv) Leif C Johansen (Krf) Ola Helge Dyrstad (Sp) Råd og utvalg Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Driftsutvalget Næring og kulturutvalget Helse og omsorgsutvalget Oppvekstutvalget Brukerutvalget Kontrollutvalget Klagenemnd Eldreråd Rådet for funksjonshemmede Dispensasjonstutvalg Ledere Lidvart Jakobsen (A) Lidvart Jakobsen (A) Lidvart Jakobsen (A) Geir Sagelv (H) Halvar Wahlgren (H) Sigrund Hestdal (A) Hilde A. Nyvoll (A) Siv Elin Hansen (Sv) Bjørn Garden (Frp) Kari Wara (A) Asbjørn Fredriksen Harry Kristiansen Kari Wara (A) Ant politiske Ant politiske vedtak Andel kvinner/menn i kommunesty M:11 K:10 K:10 K:10 K:10 K:10 K:10 K:10 Side 195

196 12 Stortings -og sametingsvalget 2013 Planlegging og gjennomføring av Stortings- og sametingsvalget 2013 forløp uten problemer til tross for et helt nytt valgsystem som medførte at Nordreisa kommune ikke fikk benytte seg av elektronisk opptelling Valget gav en økning på 4,2 % fra 2009 til 2013 av velgere som forhåndsstemmer og en økning på 50 % på tdiligstemmer. I 2009 var det 10 personer som benyttet seg av denne muligheten, mens det i 2013 var det 20 personer som valgte å tidligstemme til stortingsvalget. Forhåndsstemmegivningen innenriks foregår i tiden fra 1. juli i valgåret og frem til siste fredag før valgdagen. Antall stemme- Antall Antall blanke Antall berettigede fremmøtte Fremmøte- prosent stemmer forkastede stemmesedler Forhånds stemm er Valgår ,4 % % Barn- og unges kommunestyre Barn- og unges kommunestyre (BUK) har hatt to møter i Totalt er det avholdt 7 møter i BUK etter at det ble etablert i Forarbeid og etterarbeid i forbindelse med BUK`s valg og møter er tidkrevende for både administrasjonen og skolene, og reglementet for BUK er revidert slik at representanter i utvalget får en periode på 2 år. Barn- og unge er engasjerte og det er alltid fulltallig oppmøte og så å si ingen forfall til møtene. Sakene som tas opp i møtene er på forhånd sendt inn av medlemmene, og de er godt forberedt når de møter opp. I 2012 vedtok BUK å opprette et arbeidsutvalg for barn og unges kommunestyre (BUKA), slik at denne kunne behandle fortløpende innkomne søknader om aktivitetsmidler på vegne av BUK. På lik linje som ordføreren i Nordreisa er medlem i 17. mai komitéen er også ordføreren i BUK medlem. Det er vedtatt at minst en voksen fra hver skole skal være tilstede under møtene i BUK, dette for barnas trygghet og sikkerhet, samt at det også er i tråd med kommunens krise og beredskapsplan hvis det skulle oppstå en uventet situasjon. Politiske møter Flesteparten av politiske møter har vært gjennomført på tradisjonelt vis med møtedokumenter i papir, men noen møter er gjennomført pr tlf. og noen pr e-post. Driftsutvalget har gjennomført sine møter med IPAD, altså papirløse møter. Alle faste medlemmer har fått utdelt en IPAD, og det er tre låne IPAD`er til vararepresentanter og til ungdomsrådsrepresentant. Det er fortsatt noen av varamedlemmene som fortsatt ønsker papirversjon av møtedokumenter, så det produseres ca. 2-5 papirversjoner av innkalling/protokoll. Nordreisa skal Ha et næringsliv som er preget av nyskaping, bærekraft og vekst. I dette legger kommunen opp til å være en ja-kommune som i sin forvaltning av arealer gir forutsigbar-het og gode rammevilkår for utvikling. Kommunen skal aktivt være en dør-åpner opp mot investorer og øvrig virkemiddelapparat. Side 196

197 M edarbeidere og organisasjon 13 Verdigrunnlag Arbeidsgiverpolitikk Barn og unge for verdifull ressurs for fremtiden. Et åpent og inkluderende samfunn. God helse gjennom hele livet. Kultur og oppvekstvilkår for identitet og tilhørighet. Miljøansvar. Lokaldemokrati for engasjement og innflytelse. Sentrum og distrikt for mangfold. Nordreisa skal ha en tjenesteutvikling og personalpolitikk som bidrar til godt arbeidsmiljø, effektiv tjenesteyting og rekruttering av riktige fagfolk og kompetanse. Herunder: Organisering fra helhetstenking Effektiv, utviklingsorientert og tilpasningsdyktig organisasjon De ansatte er viktigste ressurs og det skal benyttes proaktive tiltak for å utvikle ressursen Skal ha et attraktivt omdømme for rekruttering Heve kompetanse i hele organisasjonen gjennom etter og videreutdanning Arbeide for å redusere ufrivillig deltid. Rådmann Storslett Skole Moan skole Rotsundelv skole Utviklings-avdeling Teknisk-avdeling Nordreisa voksenopplæring Assisterende rådmann Økonomi, Ikt, Servicetorg, personalkonsulent, Oppvekstleder Høgegga barnehage Storslett barnehage Sonjatun barnehage Leirbukt barnehage Sørkjosen barnehage Oksfjord oppvekstsenter Familiesenter DMS tjenester Helse og omsorg NAV sosial I 2012 startet omorganiseringsprosessen fra 2.nivå med enhetsmodellen til 3. nivå med sektorledermodell. I løpet av 2012 og 2013 ble helsesektoren omorganisert med en helse og omsorgsleder og en DMS leder. Omorganiseringsprosessen fortsetter i 2014 og forventes sluttført i løpet av Som følge av skifte av rådmann har prosessen tatt lengre tid enn forutsatt. Side 197

198 14 Personalsituasjon og arbeidsmiljø Omorganisering av helse- og omsorgssektoren er gjennomført i 2013, prosessen med omorganisering av resterende enheter skjer i løpet av Alle lederstillinger er besatt. Det er fortsatt vanskelig å skaffe vikarer for å avvikle sommerferie innafor pleie- og omsorgssektoren. For en smidigere avvikling av ferien prøvde enkelte avdelinger innen helse og omsorgsektoren å gjennomføre ferien i tre puljer både sommeren -12 og -13. Dette ga positiv erfaring, og ordninga vil bli gjentatt i Ny turnus (3+3) på Høgegga kom i gang , noe som førte til færre små og flere større stillinger. Egen sak om 3+3 turnus er evaluert og bli lagt fram for kommunestyret som må avgjøre om arbeidstidsordninga skal implementeres etter at prosjektet er avsluttet. Fleksible arbeidstidsordninger kan være et av virkemidlene som skal til for å få opp jobbnærværet, øke antallet hele/større stillinger og bedre tilgangen på kvalifisert og stabil arbeidskraft. Tilbudet om muligheten for trim i arbeidstida er fortsatt et populært tiltak. Gymsalen og svømmehall benyttes av ansatte 3-4 timer pr uke, her deltar rundt 20 personer. Det føres ikke oversikt over sosiale aktiviteter i organisasjonen, men uformelt er administrasjonen orientert om at ansatte treffes for sosialt samvær utenom arbeidstid. Enkelte avdelinger reiser også sammen på opplevelsesturer. Slike uformelle møteplasser er positivt for arbeidsmiljøet. Arrangement som omfatter alle ansatte samtidig, har ikke vært gjennomført på flere år. Det er vanskelig å rekruttere til stillinger innen helse og omsorg. Dette gjelder både sykepleiere, vernepleier og helsefagarbeidere og det er generelt vanskelig å få små helgestillinger besatt. Rådmannen er i dialog med tillitsvalgte for finne gode grep for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte innafor helse-/omsorgssektoren. Ledere har stort fokus på ansatte i hel eller gradert sykemelding. Fraværet varierer stort mellom avdelingene. Ledere for arbeidsplasser med høyt nærvær oppgir at jevnt fokus på arbeidsmiljøet og genuin interesse for de ansatte bidrar til nærværet. Felles sosiale tiltak er også viktig. Sammen med landets øvrige kommuner, konkurrerer Nordreisa kommune med privat næringsliv og staten om kvalifisert og stabil arbeidskraft. Dagens rammebetingelser gjør dette til en krevende øvelse. Sykefravær Sykefraværet viser en solid nedgang fra 2012 til Det totale sykefraværet (legemeldt og egenmeldt) i fjor, 9,8 % tangerer den laveste noteringa sida Nordreisa kommune inngikk avtalen om er mer inkluderende arbeidsliv. Tall fra NAV viser at det legemeldte fravær er det laveste på mange år i Nordreisa kommune. Når man sammenligner 4.kvartal 2013 med tall for legemeldt fravær for 4. kvartal for ett år siden er reduksjonen 30% noe som er et veldig godt resultat og alle ansatte i Nordreisakommune er bidragsyter til dette. Ringvirkningene er at man får til en bedre kvalitativ tjeneste for innbyggerne i Nordreisa kommune. Sykefravær Årstall Gj snitt 4. kvartal ,6 10, ,6 13, ,3 11, ,7 10, ,9 11, ,1 11, ,1 9, ,7 10, ,8 9,9 Egen statistikk over legeog egenmeldt sykefravær: Det er flere avdelinger som har gjort en kjempeinnsats i 4.kvartal For 4.kvartal 2013 ser vi innen oppvekst særlig lavt prosentvis sykefravær ved Oksfjord oppvekstsenter avd. bhg med 0,6%, Høgegga bhg med 1,1%, Sonjatun bhg med 2,3%, Moan skole med 2,9%, Nordreisa kulturskole med 3,0% og Nordreisa familiesenter med 3,9%. Innen helse- og sosial ser vi særlig lavt prosentvis sykefravær ved fysioterapitjenesten med 0%, helse- og sosialadm med 0%, kjøkkenet på Sonjatun med 0%, legetjenesten med 0,2%, Sonjatun omsorgssenter med 1,9% og Sonjatun Bo- og kultursenter med 1,9%. Også innen helse og sosial er det flere virksomheter som gjør det bra. Innen teknisk avdeling så har anleggsseksjonen et legemeldt sykefravær på 2,6%. Side 198

199 Ia-arbeidet Delmål 1 redusere sykefraværet/oppfølging av sykemeldte: Å legge arbeidsforholdene til rette for arbeidstakere som har behov for tilrettelegging, er en viktig del av IA-arbeidet. Tidsbegrensing av tilretteleggingsperioden og påfølgende evaluering av erfaringene, er ofte avgjørende for å få til en utvikling i hvert enkelt tilfelle. Delmål 2 økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne: I dag har noen ansatte, på grunn av redusert funksjonsevne, fått sin arbeidssituasjon mer eller mindre permanent tilrettelagt. Delmål 3 å forlenge den yrkesaktive perioden: Å legge til rette slik at man kan beholde seniorer i yrkesaktivitet lengre, er også en vesentlig del av IA-avtalen. Oversikt viser at det den siste den måneden er utbetalt lønn/ godtgjøring til rundt 100 personer over 60 år. IBedrift 2013 var første hele driftsår for prosjektet med rask avklaring av sykemeldte og økt kunnskap om fordelene med å være i jobb blant medarbeidere og ledere. Prosjektet er ett samarbeidsprosjekt mellom Helse Nord, NAV og Nordreisa kommune. Samarbeidet bygger på at arbeidsplassen er det viktigste stedet for forebygging av fravær. Prosjektet, som er både poliklinisk og arbeidsplassrettede tiltak er inkludert i mange av kommunens arbeidsplasser Forhandlinger Tariffoppgjøret våren 2013 var et mellomoppgjør. Det betyr at det ble gjennomført lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens (HTA) kap 3 og 5. I tillegg er det ført forhandlinger etter HTA kap 4 punkt 4.A.2 særskilte forhandlinger, punkt 4.A3 beholde og rekrutter arbeidstakere og punkt 4.A.4 kompetanse. Lønnsforhandlingene etter kap. 3 og 5 ble gjennomført og , etter følgende bestemmelser i Hovedtariffavtalen: Kap 3, pkt andre ledere Kap 5, pkt 5.2 årlig lønnsforhandlinger Forhandlingene ble gjennomført uten brudd mellom partene. Seniorpolitikk Nordreisa kommune har omtrent 15% av arbeidsstokken over 60 år. Det er en utfordring å finne gode seniorpolitske virkemidler. Det er et mål om å få laget en seniorpolitisk plan. Det har ikke vært ressurser til å starte på en slik plan. I 2010 ble det i samarbeid med tillitsvalgte gjennomført et sosiopolitisk tiltak med formål om å få flest mulig til å stå lengst mulig i arbeid, hvor alle ansatte fra og med fylte 62 år, får et seniortillegg på kr ,- i 100% stilling. Likestilling SSB vurderer en kommunes likestillinggrad på en skala fra representerer full likestilling. I vurderingen inngår parameter som barnehage- dekning, andel kvinnelige ledere, andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter, kvinneandel i arbeidsstyrken, utdanningsgrad m.m. Nordreisa kommune får en skår på 0,719 og er en av de mest likestilte kommunene i landet. Nordreisa kommer godt ut på andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter, kvinnelige ledere og andel kvinner med høgere utdanning. Potensialet for å bedre likestillingsgraden i Nordreisa ligger blant annet i andel barn i barnehage 0-5 år, kvinneandel sysselsatte, spesielt i privat sektor og redusere deltid både for kvinner og menn. 15 Tillitsvalgte Nordreisa kommune har inngått avtaler med fagforeningene om antall tillitsvalgte og frikjøp. Til sammen har vi 1,5 stilling frikjøpt til hovedtillitsvalgtfunksjonene fordelt på: Fagforbundet 0,80 stilling Utdanningsforbundet 0,40 stilling Delta 0,20 stilling Side 199

200 16 Ugleprisen 2013 Ugleprisen gis til ansatte i Nordreisa kommune som gjennom sitt arbeid og deltakelse og positive støtte har bidratt til at kommunen er blitt enda bedre når det gjelder kompetanse, utvikling og service. Medlemskap kan også gis til personer som har satt kommunen i spesielt positivt medielys. Det var mange gode kandidater til Ugleprisen Prisen for 2013 gikk til en av mange hverdagshelter i Nordreisa kommune. Årets ugle ble Kari Larsen som har jobbet i mange år i Nordreisa kommune. Vinnere får ett diplom og et jakkemerke som synlig bevis for sin viktige rolle i kommunen diplomet bør plasseres godt synlig. Jakkemerket er naturlig nok er ei ugle. Ifølge gresk mytologi satt ei ugle på skulderen til en vis og klok gudinne. På denne måten ble klokskapen og visdommen overført til uglen. Vi kan derfor si at Ugla symboliserer kompetanse, klokskap og visdom. Vinneren for 2013 er kåret av fjorårsvinner Elin Vangen og ass rådmann Christin Andersen og er Kari Larsen, sekretær på teknisk avdeling. Vinneren for 2013 er en god representant for ansatte i Nordreisa kommune og nå også medlem av ugleklubben. Kari Larsen er svært kunnskapsrik på sitt fagfelt, serviceinnstilt og dyktig i sitt møte med både kunder og kolleger. Årets vinner er ryddig, systematisk og har full oversikt på både arbeidsoppgaver og kolleger. Arbeidet utføres alltid til rett tid, og humøret beholdes selv med kollegaer som til tider er veldig «rotete» av seg. Vedkommende både deltar og bidrar i det faglige og det sosiale livet på jobb. Andre personlige kjennetegn på vinneren er at vedkommende er: - Raus - Kulturell - Ser andre mennesker - Oppmerksom, omtenksom og omsorgsfull - Flink til å organisere sosiale tiltak - Støtter opp om ideer og tiltak for arbeidsmiljøet - Ualminnelig ordrik og flink til å sette sammen ord til rim og sang - Humorist av særklasse, kan mange vitser Kari Larsen Årets ugle 2013 Overrasket, glad og beæret! Nordreisa skal ha en tjenesteutvikling og personalpolitikk som bidrar til godt arbeidsmiljø, effektiv tjenesteyting og rekruttering av riktige fagfolk og kompetanse. Side 200

201 S entraladministrasjon 17 Rådmann Sentraladministrasjonen ivaretar sentraliserte og sektorovergripende funksjoner som for eksempel forhandlinger, sentrale avtaler, HMS, beredskap, samarbeidsutvalg, oppfølging av ledere og andre, rådgivning, saksbehandling, bindeledd mellom politisk og administrativt nivå, politiske rapporteringer, regnskap, budsjett, innfordring, skatt, ikt, lønn, personalforvaltning, servicetorg, pressekontakt. Det benyttes relativt mye ressurser på å følge opp behov ute i sektorene for å ivare forvaltningen g og tjenesteproduksjonen på en mest mulig effektiv og kvalitativ god måte. Nordreisa skal Ha en forvaltnings-, drifts- og vedlikeholds politikk som ivaretar kommunens verdier tilpasset kommunens organisasjon og tjenestenivå. Som tidligere år har det også i 2013 vært betydelige utfordringer å styre etter en meget stram økonomisk situasjon, lønnsforhandlinger og budsjettprosessen. Ny rådmann tiltrådte i april og videreføring av arbeidet med omorganisering av helse og omsorg har vært en prioritert oppgave sammen med budsjettprosess og lønnsforhandlinger. Som følge av vakanser i lederposisjoner i organisasjonen har flere store oppgaver ikke blitt igangsatt som medarbeiderundersøkelser sog brukerundersøkelser. Stilling som skole og barnehagefaglig rådgiver er omgjort til Oppvekstleder fra 1. august og overformynder funksjonen ble fra 1. juli overdratt fylkesmannen. Avdelingen har svært lite fravær. Rådmann, ass rådmann 2 Personal kons 1 Ant Økonomiavdelingen 10 hjemler Servicetorg 4,16 Ikt avdeling 2 skattekontor, regnskapsføring for kommunen og menighetsrådet, overformynderi og legater, fakturering og innfordring av kommunale krav, kommunekasse, lønnsarbeid, skatteoppkreving og arbeidsgiverkontroll, boligkontor med saksbehandling av bostøtte, start- og utbedringslån, og merkantilt arbeid barnehager og skoler. Økonomiavdelingen har en stabil arbeidsstokk og et godt arbeidsmiljø. I 2013 ble oppgavene og personellet knyttet til gjeldsrådgivning overført til NAV, og avdelingen har per faste årsverk i aldersgruppen år. Økonomisystemet Agresso ble tatt ibruk fra 2012, i 2013 var fokuset å på mulighetene det nye systemet gir. Innføring av elektronisk reiseregninger i 2013 er et ledd i dette. Systemet har gitt lederne bedre oversikt og løpende oversikt over sine ansvarsområder. Det ble på våren gitt intern opplæring innen agresso/økonomi/lønn/budsjett på virksomhetslederne innen helsesektoren. Hvert kvartal ble det foretatt rapportering til formannskapet og kommunestyret. Totalt 19,16 Økonomiavdeling Økonomiavdelingen består av ansvarsområdene økonomi- og budsjettarbeid, finansforvaltning, eiendoms- Øk avd Sykefravær 18,9 7,9 10,7 2,3 3,26 8,70 Side 201

202 Servicetorg Servicetorget er kommunens veiviser til innbyggerne og bidrar til at offentlige tjenester blir lettere tilgjengelig for alle. Informasjon til og fra hele organisasjonen går igjennom Servicetorget, som også jobber mot hjemmesiden på internett, kommunens facebook side og har ansvaret for kommunens intranett. Servicetorget har selvstendig saksbehandling til politiske utvalg, skjenke- og serveringssaker og søknader om dispensasjoner for motorferdsel i utmark. Servicetorget har også administrasjon av utleie av kommunale bygg og div. utstyr. Servietorg Sykefravær Avdelingen har ett godt arbeidsmiljø med interessante og varierende arbeidsoppgaver. Til tross for til tider stort arbeidspress klarer avdelingen å levere det som forventes. 1,09 % stilling har stått vakant over flere år, og det er behov å få inn flere ressurser. Servicetorget har i 2013 gjennomført ephorte kurs av nye og ga mle brukere, fagleder for Servicetorg er leder i nyopprettet arkivforum for Nord-Troms og Stortings og sametingsvalget ble gjennomført uten avvik og Statsarkivet gjennomførte tilsyn med kommunen i mai, med påfølgende avvik. I 2013 kom Nordreisa kommune på 2. plass i fylket på servicetesten av kommunene fra forbrukerrådet og kommunen ble best i Troms og nr. 13 i landet i Kommunal rapports presentasjon av de 30 beste av landets 428 kommuner når det gjelder bruk av Facebook. IKT-avdelingen ,5 4,1 16,4 2,5 7,7 3,5 IKT avdelingen har ansvaret for utvikling, drifting og vedlikehold av kommunens IKT løsninger innenfor fagområdene helse, oppvekst, administrasjons, teknisk drift, samt kommunens telefoniløsninger. Kommunen er i tillegg med i et Interkommunalt samarbeid på IKT området med de fem andre Nord- Troms kommunene, hvor Nordreisa som den største kommunen har en sentral rolle i driften og utvikling av felles IKT løsninger og det felles datasenteret i Olderdalen. IKT avdelingen bistår også alle brukere med brukersupport, råd og veiledning ved kjøp av IKT utstyr. Avdelingen har 2 stillingshjemler og to ansatte. Det har vært 1,2% sykefravær i Lavt sykefravær kan være indikasjon på godt arbeidsmiljø, på tross av enorm arbeidsbelastning. Arbeidsoppgavene er mangfoldige og komplekse og det har dessverre vært helt umulig å utføre alle behov som er meldt inn til avdelinga. IKT avdelinga har i 2013 hatt en elev fra IKT linja på Nord-Troms videregående på praksisplass. Årets virksomhet på IKT avdelinga har vært preget av arbeid med nettverk og sikkerhet, som bytte av kommunens hovedbrannvegg, bytte av brannvegg i datasenteret i Olderdalen, i Storfjord og Skjervøy kommune. FUNNKe prosjektet som er meldingsutveksling mellom pleie og omsorgsavdeling, legekontor og UNN, er fullført og initiert i drift. IKT avdelinga har i 2013 deltatt i et infrastrukturprosjekt med Bredbåndsfylket Troms som går på hvordan fremtidig tjenestenett kan realiseres og driftes. Arbeid med nytt legenettverk og innledet et samarbeid med Skjervøy på drift av et felles legesystem og forberede nytt EPJ system ble jobbet frem for innføring i januar Fremover er det viktig å fokusere på å forbedre den utfordrende driftssituasjonen ved IKT avdelinga, herunder tiltak for å forbedre system for backup, fokus på utbedring av utstyr for pleie og omsorgssektor og tiltak for å bedre dokumentasjonen og forbedre sikkerheten ved kommunens IKT systemer bør få videre fokus også i Kommunens telefonsystem er gammelt og veldig dyrt å drifte. Derfor er det viktig at innføring av nytt telefonisystem i kommunen blir prioritert i det kommende året. Et stort etterslep hva gjelder dokumentasjon og kartlegging av IKT systemene er en generell utfordring som må få større fokus, da dette er viktig faktorer for å kunne opprettholde en forsvarlig drift og utvikling av IKT systemene. Side

203 O ppvekst 19 Oppvekstsektoren søker å realisere målsettingene gjennom gode barnehager, gode skoler og et effektivt hjelpe og tiltakstjeneste for barn og unge. Oppvekstsektoren har fokus på forebygging, og det er lagt til rette for en strategi der tidlige tiltak skal bidra til at barn og unge med særlige behov nås tidligst mulig på alle tjenestenivå i sektoren Nordreisa kommune skal...være et attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsammfunn forankret i kunnskap om vår kultur, vår natur og vårt miljø... styrke den helhetlige ledelsen i oppvekstsektoren. Oppvekstsektoren dekker følgende hovedtjenesteområder: Skoler Voksenopplæring Spesialundervisning Flyktningetjeneste Sfo Barnehager Åpen barnehage PPT Barnevernstjeneste Barnehage Nordreisa kommune har seks kommunale barnehager og fem private barnehager. For barnehageåret 2013 / 2014 er det til sammen 265 barn i barnehagene i kommunen. Nordreisa kommune har et mål om at alle som ønsker det skal få barnehageplass når de trenger det. Nordreisa kommune er inne i en omorganiseringsprosess hvor man ønsker å gå til en trenivå modell med sektorledere. Administrasjonsutvalget omgjorde stilling som barnehage skolefaglig rådgiver om til Oppvekstleder med et bredere ansvar i mai Oppvekstleder vil i tillegg til nevnte fagområder få ansvar for Familiesenter med helsestasjon, barnevern og åpen barnehage, bibliotek samt Nordreisa kulturskole. Stillingen som Oppvekstleder ble lyst ut i flere runder før man fikk søkere med den kompetanse som kreves. Ordningen med skole og barnehagefaglig rådgiver ble da videreført til 1. august 2013 Omorganiseringsprosessen vil fortsette i 2013 og det vil på nytt bli forsøkt rekruttert oppvekstleder. Grunnskole Nordreisa kommune har en skolekrets med til sammen fire skoler. I tillegg kommer to privatskoler. Elevene i Nordreisa har i snitt svakere faglige resultater enn snitt for Troms fylke og landet. Det er kommunen som er ansvarlig for å dekke spesialpedagogiske tiltak for elever på privatskolene. Man ønsker å rette et mer fokus på tidlig innsats i et mer sammenhengende opplæringsløp fra barnehage barneskole og sfo ungdomsskole. Side 203

204 20 Utvalgte nøkkeltall 2013, skole (tall fra Lokal natur, kultur og miljø skal være en del av det pedagogiske arbeidet både i skole og barnehager i Antall elever pr årsverk til undervisning Lærertetthet klasse (indik str på underv gruppe) Lærertetthet klasse (indik str på underv gruppe) Lærertetthet i ordinær undervisning (spes.ped tatt ut) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer til spesialundervisning i prosent av antall timer totalt Nordreisa Nordreisa Trom s fylke Landet ,4 9,1 9,1 9,5 10,9 12,3 9,1 10 9,1 9,7 11,9 13,3 10,5 10,7 13,2 13,7 12,6 14, ,9 14,6 13,9 15,3 17 Antall elever pr pc 7,7 7,7 7,2 3,9 2,6 2,8 Troms Landet Landet Landet ,3 13,9 13,5 8,6 8, ,2 23,4 20, ,26 Nasjonale prøver 5 trinn 1 er lavest / 3 er høgst Nasjonale prøver 8. trinn 1 lavest/5 høgst Nordreisa kommune. Nordreisa Nordreisa Engelsk 1,8-1,6-2,0 2,0 Lesing 1,6 1,8 1,8 1,8 2,0 2,0 Regning 1,5 1,9 1,7 1,6 1,9 2,0 Troms Landet Engelsk 3,0 2,7 2,9 2,8 3,0 3,0 Lesing 3,1 3,2 2,8 3 3,1 3,1 Regning 3,2 2,9 2,9 2,7 3,1 3,1 PPT Arbeid med Kvænangen Kåfjord Nordreisa Troms fylke Til sammen Enkeltelever 0-5-år 5 (6) 6 (10) 10 (12) 21 (28) Grunnskole 27 (36) 46(44) 101(109) 172 (181) år (+ voksne i vgs) 57 (53) 57 (53) Voksne (ikke i vid. skole) 0 (1) 3(6) 8 (5) 11 (12) Til sammen 32(43) 55(60) 119 (126) 57 (53) 263 (282) PPT er et interkommunalt foretak og driften er regulert gjennom en samarbeidsavtale mellom Nordreisa, Kvænangen og Kåfjord og Troms fylkeskommune. Tjenesten har et eget styre, som er arbeidsgiver for de tilsatte. Kontoret har tilsatt fem fagpersoner med spes.ped utdanning. Kontoret ligger i IMO-bygget sentralt på Storslett. Statistikk PPT 2012/2013. Tallene i parentes gjelder Skoleåret 2011/2012. Det har gjennom flere år vært en svak økning i antall nyhenvisninger og rehenvisninger, dvs barn som trenger utredninger og Sakkyndige vurderinger. Kommunenes krav til sakkyndige vurderinger er At de ikke skal være eldre enn 3 år. Side 204

205 N ordreisa Voksenopplæring og Flyktningetjeneste 21 Ansvarsområde Voksenopplæringssenter og Flyktningetjeneste med norsk og samfunnsfag for innvandrere, spesialpedagogiske tjenester og grunnskole for voksne. Personale og arbeidsmiljø Rektor i full stilling, 2 lærere i full stilling og 1 lærer i 75 % stilling. 1 flyktningekonsulent i full stilling, engasjement som miljøarbeider i 30% stilling og helsesøster i 20% stilling NVOF 2,2 8,4 9,4 2,9 1,5 2,8 Alle lærerne hadde godkjent allmennlærerutdanning. Sykefravær på enheten var på 2,8 %. Litt opp fra 2012 men fremdeles lavt. Det er et stabilt personale og arbeidsmiljøet oppleves som godt. Det er behov for mer kunnskap om undervisning av kursdeltakere med lite eller ingen skolegang. Tjenesten får kurs og oppfølging av IMDI Vox og Fylkesmannen. I løpet av 2014 skal det skoleres i avvikling av norskprøver. Kursdeltakere og fag ved voksenopplæringen Totalt 44 kursdeltakere: 37 norsk m/samf.kunnskap, 4 grunnskole og 3 spes.ped. Dette året har det vært kursdeltakere fra Bhutan, Eritrea, Etiopia, Syria, Thailand, Somalia, Tyrkia, Marokko, Ukraina, Russland, Latvia og Norge. Det ble gitt undervisning i norsk med samfunnskunnskap for innvandrere, samfunnsfag, engelsk, matematikk, norsk og naturfag på grunnskolenivå samt spes.ped. med ADL-trening. 21 personer var ute i språkpraksis. Av de flyktningene som avsluttet norskopplæringen i 2013 er 7 i jobb, 2 på videregående skole mens 3 måtte få delvis livsopphold fra NAV. Det er en målsetting å få flest mulig av kursdeltakerne gjennom språkprøvene slik at de blir kvalifisert for videre skolegang eller arbeid i Nordreisa samt godt integrert i lokalsamfunnet. Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten har flykningekonsulent i hel stilling, miljøarbeider engasjert i 30% stilling samt helsesøster i 20% stilling. Flyktningkonsulenten bruker mye tid på å følge opp de som er i språkpraksis samt bosetting av nye flyktninger første delen av året. Å finne språkpraksisplasser og boliger kan være en utfordring. Videre ble det arbeidet mye med flyktningenes praktiske utfordringer i hverdagen samt etablering av nødvendig og tett samarbeid med viktige samarbeidspartnere som familiesenteret, NAV, grunnskolene, Nybo m.flere. Pga høyt aktivitetsnivå vedtok Nordreisa kommunestyre i desember å øke miljøarbeiderstillingen til 80%. Det er en målsetting å få etablert en fast, systematisk og godt tverrfaglig samarbeide med våre viktigste samarbeidspartnere som Familiesenteret, Ppt, grunnskolene, nav, m.flere. Noe som gjør at vi får en bedre samkjøring av tjenestene vi yter til våre brukere. Økonomi Oppri budsj Rev budsj Resultatet for VO kommer av økt aktivitet som igjen fører til økte inntekter. Resultat for FT kommer av økte driftsinntekter /utgifter som følger av høyt antall familiegjenforente. Høy tilstedeværelse (97,2%)er også en viktig årsak i forhold til resultatet. Med tanke på at det bosettes nye flyktninger årlig og at dette kan påvirke andre enheter bør overskuddet settes av på fond eller fordeles på involverte enheter ut fra en bestemt fordelingsnøkkel. RS 2013 Resultat (plus) (minus) (lpus) res (plus) VO (plus) (minus) (plus) (minus) Sykefravær Ansvar FT Totalt (plus) (plus) Side 205

206 S torslett skole Ansvarsområde Barne- og ungdomsskole med 279 elever fordelt på 5. til 10. klasse. Et SFO/avlastningstilbud for elever med nedsatt funksjonsevne. Jorid Meyer var rektor fram til våren Stein Johnsen begynte i stillingen høsten Personalet og arbeidsmiljø Enhetsleder/rektor i 100 % stilling. Inspektør i 200 % stilling, fordelt på tre personer. Den ene inspektør-stillingen var lagt til avdeling Sørkjosen med 50 %, og trekkes inn når avdeling Sørkjosen legges ned. 38 lærere med til sammen 32,5 stilling Fem assistenter på SFO og skole med til sammen 4,3 stilling Merkantil i 100 % stilling 2013 var slutten på en lang anleggsperiode for Storslett skole, hvor personalet har vært veldig fleksibel i forhold til kontorplasser, klasserom og stadige endringer av timeplan/romplan. Personalet har hatt to arbeidsplasser, og noen har hatt undervisning både i Sørkjosen og på Storslett. Sykefravær Sykefraværet har hatt en betydelig nedgang. Dette kan skyldes at arbeidet med å skape en «vi kultur» bærer frukter. Vi har også i løpet av dette året flyttet inn i nye kontorlokaler, og kunnet ta i bruk noen nye klasserom. Dette har gjort arbeidssituasjonen mer stabil og forutsigbar. Satsingsområder Vurdering for læring: En 4-årig satsing i regi av Utdanningsdirektoratet. Har som målsetting å videreutvikle læreres og instruktørers vurderingspraksis gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Dette har medført følgende aktiviteter: ,4 8,1 9,6 11,5 12,1 7,1 Innarbeidelse av vurderingspraksis der elevene to ganger i året får en skriftlig vurdering på hvor de står i faget, og en framover melding som forteller dem hva som skal til for å heve kompetansen. Kontinuerlig underveisvurdering av elevene som gis muntlig. Utarbeidelse av også periodeplaner i fagene som forteller elevene om kompetansemålene i fagene, samt læringsmål for den gitte perioden. Elevene får også vite hvilke kriterier som må fylles for å oppnå de respektive karakterene. 22 Skolen får gode tilbakemeldinger både fra elever og foreldre om at denne vurderingspraksisen gir et godt bilde på hvor eleven står faglig, og hva som skal til for å forbedre seg. Klasseledelse: Lærerens oppgave er å styre det sosiale systemet på en måte som fremmer læring, helse og trivsel, og som bidrar til at eleven opplever sosial tilhørighet og trygghet. Dette har medført følgende aktiviteter: Bygging av ungdomsskolefløy 2013 Gjennom tidligere ny-giv satsing og kursing av lærere lagt stor vekt på klasseledelse som et fundament for et godt læringsmiljø. Dette er et satsingsområde som det jobbes med kontinuerlig, og som hele tiden må følges opp. Ta opp felles rutiner for oppstart og avslutting av Side 206

207 23 timer, felles forståelse og reaksjonsmåter i forhold til ordensreglementet, rutiner i forhold til enkelthendelser og som en del av Olweus-arbeidet på skolen. Årets virksomhet Storslett skole startet 2013 etter en vannlekkasje som fikk store konsekvenser for driften av skolen. Alle klasserommene, kontorene og lagrene i fløy F fikk vannskader, samt personalrommet og flere av kontorene i plan 1, fløy Læring, mestring og trivsel: et skolebasert kompetanseute. I tillegg ble det registrert vann/fuktighet i plan 1, fløy vikling Hensikten er å utvikle skolens samlede C. Skolen mistet også læremidler og inventar som følge kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læav vannskadene. Renoveringsarbeidet pågikk hele vårring, undervisning og samarbeid. Storslett skole er med i halvåret. Skolen måtte derfor improvisere i forhold til siste pulje, som starter Skolebasert kompetanseutbåde undervisningsrom, kontorplasser og pauserom, samt vikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, læremidler. Både denne hendelsen og den lange byggedeltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Dette prosessen har vært en påkjenning både for lærere og elehar medført følgende aktiviteter: ver. Men takket være Skolen har etablert en ressursgruppe som følger en Takket være positive holdninger har denne perioden vært kursrekke, der det også jobbes mellom samlingene. en tid der skolen har jobbet sammen for å komme i mål. Øvrige lærere plukkes ut til enkeltkurs der det er hensiktsmessig. Disse kursene formidles videre til 2013 var siste året i byggeprosessen, og den nye skolen sto ferdig i utgangen av året. kollegiet som intern kursing. Skolen har fortsatt ikke ønskede resultater på nasjonale prøver. Selv om resultatene til ungdomstrinnet ligger rundt landsgjennomsnittet, er det ikke godt nok. 5. klasse har resultater godt under både landsgjennomsnittet og regionalt. Dette tar skolen på alvor. Skolen jobber med å bli flinkere til å bruke de analyseverktøyene som Utdanningsdirektoratet anbefaler, for å bedre kunne sette inn tiltak der det spesifikt trengs. Fokuset på de grunnleggende ferdigheter i alle fag blir fulgt opp gjennom læring, mestring og trivsel. Skolen søker også å få til et tettere samarbeid med Moan skole i forhold til en felles strategi for å heve resultatene til 5. klassene. Vannskader på undervisningsmateriell Økonomi Ansvar 213 Rev budsj Oppr budsj RS RS Storslett skole har et stort mindreforbruk i 2013, som bl.a. skyldes investeringer som var påtenkt på slutten av året, men som følge av innkjøpsstopp ikke ble utført. Hovedinngang Storslett skole Representanter for elevrådet er misfornøyde med uteområdet ved skolen. Side 207

208 M oan skole og Sfo 24 Ansvarsområde Moan skole er en barneskole med 168 elever fordelt på 1. 4 klasse, samt en SFO avdeling med 63 barn, hvorav 39 er på hel plass. Moan skole har 1 barn med krav på 1:1 bemanning Enhetsleder / rektor er Berit Stien Personalsituasjonen og arbeidsmiljø Enhetsleder /rektor Sfo- leder 14 lærere i 100 % stilling 2 lærere i 80 % stilling 8 assistenter i skole/ sfo i stillinger fra 45 % % Sekretær i 20 % stilling Satsingsområder Tidlig innsats fokus på kvalitet for lese og skriveopplæringen. Målet videre er at vi skal øke antall elever som er gode lesere og skrivere. Tiltak: Intensive lesekurs. Flere lærere i klassen til å dele i mindre grupper som arbeider med lese og skriveopplæring. 3 lærere som er med på videreutdanning i Læring, mestring og trivsel i regi av regionkontoret. Dette har medført til følgende aktiviet og resultat: Alle klassene arbeider med stasjoner, det vil si mindre grupper i fagene norsk og matematikk. Systematisk årshjul for systematisk kartlegging i fagene norsk og matematikk, med fokus på å forbedre det faglige nivået til elevene. Alle lærere har godkjent utdanning og de fleste har videreutdanning. På assistent siden har skolen ansatte med bakgrunn i barne og ungdomsarbeid, og har fagbrev innen dette. Sykefravær Sykefraværstallene blant assistentene viser en positiv utvikling, men vi har fremdeles store utfordringer med et høyt sykefravær Økonomi Skole 16 15,3 10 9,2 7 9,7 Sfo 20 17,9 16,5 22,1 30,3 20,7 Oppr Rev RS RS budsjett budsjett Skole SFO Merforbruk på SFO må sees i sammenheng med mindre forbruk på skolen. Dette har med fordeling av belastning lønn assistenter. Mindreforbruk på skolen skyldes i hovedsak økte inntekter og innkjøpsstopp som ble innført i oktober. Olweusarbeid fortsatt fokus på Olweusarbeid og arbeider systematisk med hvordan vi skal være mot hverandre. Tiltak: satset på metodikken fra Olweusprogrammet og har mange møter både i klassen og personalet hvor temaet er hvordan oppnå et trygt og godt miljø for elevene. Dette har medført følgende resultat: Større fokus på temaet både blant barn og voksne. Bruk av naturen som metode i flere fag skolen ønsker å øke mulighetene til å bruke naturen som læringsarena for elevene. Tiltak: satsing på uteskole hvor skolen bruker naturen aktivt i opplæringen. Hver klasse har faste dager hver uke til dette. Dette har medført følgende: Utarbeidet bedre og mer oversiktlige planer for naturen som læringsarena Redusere sykefraværet blant personalet øke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet blant de ansatte Tiltak: Deltar i prosjektet IBedrift og skal følge dette prosjektet i 3 år fremover. Dette har medført følgende: Sykefraværet er ikke vesentlig endret og forventes bedres i Tallene for 2013 for pedagogisk personalet ligger på samme nivå som kommunen som helhet. Side 208

209 25 Årets virksomhet Fortsatt er parkeringsplassen til både ansatte og foreldrene for liten. Særlig i rushtidene kjøres og parkeres privatbiler på oppmerket område for skolebussene. Dette skaper trafikkfarlige situasjoner. Moan skole ble utvidet med 4 brakker, den har vi hatt god bruk av i Høsten 2013 mottok vi 22 nye elver, som kom flyttende til kommunen eller ble overflyttet fra private skoler. Det tilsvarer en ny klasse. Moan skole ble bygget for 120 elever og 12 voksne. I dag har skolen 168 elever og over 30 ansatte. Vi har store klasser med opptil 26 elever på flere trinn. Bygningsmassen er for liten til å håndtere 170 barn og over 30 ansatte. Det har ikke vært kjøpt inn datamaskiner i de 2 siste årene, og noen er i ustand, så målet er å øke til vi har 50 % økning for elevene. Skolen har gjennom flere år sett at elever fra Moan har oppnådd resultater under landsgjennomsnittet når det gjelder de nasjonale prøvene. Det skjedde også høsten Tiltak er beskrevet under målsettinger. Moan skole er en flott skole med mange gode kvaliteter som er opptatt av at elevene skal få utfolde seg, være kreative, forskende og engasjerte. Nordreisa kommune skal. Ha fokus på tidlig innsats for å redusere behovet for spesialundervisning Side 209

210 26 R otsundelv skole og Sfo Ansvarsområde Rotsundelv skole er en fådelt barneskole med 37 elever på trinn i høsthalvåret, samt skolefritidsordning med 9 barn. Enhetsleder / rektor ved skolen er Anne Britt Skarstein. Personalet og arbeidsmiljø Regnskapet viser at der er god styring på økonomien. Skolen og SFO har til sammen en innsparing på , noe som man er veldig godt fornøyd med. Innkjøpsstoppen som kom utpå høsten, førte til at vi måtte utsette flere nødvendige innkjøp som vi hadde planlagt å ta mot slutten av året når vi så hvordan vi ville komme i mål. Skolen har et personale som tar ansvar også for at vi skal komme i mål økonomisk, i forbindelse med fravær stiller alle opp og tar et ekstra tak, noe som bidrar til at vikarutgiftene holdes nede. Satsingsområder Tidlig innsats legger vekt på kvalitet i lese- og skriveopplæringen. Enhetsleder / rektor i 100 % stilling. 7 lærere i til sammen 5,70 % stilling (inkludert timelærer i samisk i 20 % stilling.) 2 assistenter i skole og SFO i til sammen 1,65 % stilling. Rektor er også leder for SFO. Rotsundelv skole har et godt psykososialt arbeidsmiljø, de ansatte bidrar i stor grad til et svært positivt miljø og det er fokus på å løfte hverandre i en travel arbeidsdag. Stor trivsel på jobb betyr også at skolen har et svært stabilt personale og de fleste har jobbet ved skolen i mange år. Vi ser at gjennomsnittsalderen i personalet begynner å bli høy; 7 av 10 ansatte er nå i aldersgruppen over 50 år. Rotsundelv skole har et personale med meget høy faglig kompetanse. Sykefravær Skolen har hatt en stor nedgang i sykefraværet, mens tallene fra SFO har gått kraftig opp for så å gå ned i Både skolen og SFO har lave tall på egenmeldt korttidsfravær. Sykefraværet skyldes i hovedsak legemeldt fravær som strekker seg over lengre perioder, og dette sykefraværet kan arbeidsgiver og arbeidsplassen i liten grad være med og påvirke. Økonomi Skole 7,5 9,2 12,0 13,1 4,1 10,4 SFO 3,4 27,1 13,6 26,3 38,1 0,0 Lærere ved skolen har tidligere deltatt i skoleutviklingsprosjektet Vurdering FOR læring. Dette arbeidet har resultert i gode årsplaner med tilhørende målark for de fleste fagene. Dette er noe som har stor betydning for å kunne oppnå bedre læring i skolen. Elevene må kjenne til hva som er målene for undervisningen i de enkelte emnene / fagene, og de må vite hvilke kriterier lærere legger til grunn for vurderingen av den enkelte elevs måloppnåelse. Ansvar Oppr Rev RS RS Budsjett budsjett Øke antallet på elever med god og meget god måloppnåelse, først og fremst i basisfagene viktig ha fokus på lese-, skrive- og regneferdigheter på alle trinn. Dette vil igjen medføre bedre resultater på de nasjonale prøvene. Bruker tid på å øve på oppgavesettene, og at elevene har gode dataferdigheter. Hjem - Skole samarbeid Rotsundelv skole er flinke til å holde kontakt med foreldre utenom de pålagte foreldremøtene og samtalene mellom lærer-elev-forelder. Kontaktlærerne er følger opp mot hjemmet både faglig og sosialt i forhold til enkeltelever. Lærerne har oppfølgingssamtaler og oppfølgingsmøter, den enkelte elev blir godt ivaretatt, skolen tar tidlig grep og opplever at foreldrene møter skolen på en måte som er til beste for eleven. Skolen kan bedre rutinene i forhold til rådsorganene ved skolen, slik at skolen sikrer at man kommer i gang med arbeidet i FAU, SU og skolens miljøutvalg så tidlig som mulig etter oppstart av et nytt skoleår. Mandatet til rådsorganene må være tydelig. Fortsatt god økonomistyring Øke fokuset på jobbnærvær fremfor fokus på sykefravær Årets virksomhet Vurdering FOR læring og Læring-Mestring-Trivsel Side 210

211 27 IT undervisning Rotsundelv skole Høsten 2013 startet en ressursgruppe bestående av to lærere og rektor på en ny kursrekke; Læring-Mestring- Trivsel. Dette er en kompetanseheving i skolen med fokus på klasseledelse og de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Den nye kursrekka skal bidra til å sette enda større fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring, slik at man på sikt oppnår reduksjon i spesialundervisningen. Rotsundelv skole har gjennom flere år hatt fokus på lesing og god læring for elevene våre. Alle klassene gjennomfører lesekvarten hver dag, og gjennom skolebiblioteket vårt jobbes det kontinuerlig for å skape interesse for bok og tilby gode leseopplevelser for alle. I dette arbeidet står også tilpassa opplæring veldig sentralt, og man har tro på at dette på sikt vil bidra til å heve elevene våre faglig. Lærerne ser enkelteleven, og tar raskt grep når det er noen som trenger noe ekstra; enten dette er ekstra hjelp og oppfølging for å kunne mestre, eller det er elever som kan trenge noen ekstra faglige utfordringer. Skolebiblioteket har en sentral plassering i skolebygningen og den har en sentral plass i det pedagogiske arbeidet ved skolen. Det er utarbeidet fagplaner der bruk av skolebiblioteket er bakt inn i de fleste fagene. Elever på mellomtrinnet får opplæring på biblioteket; de rydder og holder orden, de registrerer utlån og innlevering av bøker og er dyktige hjelpere for skolebibliotekaren vår. På våren arrangerte skolen lesefestival i uka rundt verdens bokdag 23. april. Dette var en stor suksess, og noe skolen kommer til å videreføre som en årlig hendelse. I forbindelse med disse arrangementene har vi fått verdifull hjelp fra hovedbiblioteket på Storslett. Elevene våre er også flinke til å benytte seg av bokbusstilbudet. Fokus på god trivsel i elevgruppa Olweusarbeid. På Rotsundelv skole arbeides systematisk med hvordan man skal være mot hverandre. Det jobbes etter metodikken i Olweusprogrammet, og gjennomfører faste møter både i klassene og i personalet der man er opptatt av hvordan man skal oppnå et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø. Skolen har et stort og flott uteområde, med muligheter for mye aktivitet hele året, noe som også er med på å skape et godt skolemiljø. Tidligere har skolen hatt to skøytebaner, det er nå redusert til en mindre skøytebane, og man ser at dette er en aktivitet som alle elevene tar del i. Skolen er også i gang med dugnadsarbeid sammen med foreldrene, og målet er at vi i løpet av 2014 skal få til en kombinert sykkel- og skiløype inne på skolens område. Det skal også legges til rette for større aktivitet ved å flytte på lekeapparater. I Nordreisa kommune skal. Musikkundervisning Kulturarbeidet være preget av åpenhet og inkludering og være forankret i vår egen kulturelle historie og identitet Rotsundelv skole Side 211

212 O ksfjord Oppvekstsenter 28 Ansvarsområde Oksfjord oppvekstsenter består av 1 avdelings barnehage for barn i alderen 0-6 år, SFO og barneskole trinn. Barnehagen har 14 barn, SFO 9 barn og skolen 13 elever. Enhetsleder/Oppvekstleder: Marja-Lena Koivuranta Nilsen Personalsituasjon og arbeidsmiljø Oppvekstleder 80% administrasjon og 20% på avdelingen i barnehagen Pedagogisk leder 80% Assistent barnehage 100% 2 x 50% fagarbeidere i barnehagen 100% lærekandidat fra høsten X 100% lærere/spes.ped 50% assistent skole/sfo Sykefravær Barnehage Oksfjord oppvekstsenter har fremdeles høyt jobbnærvær. Det har i 2013 vært vanskeligere å få vikar ved fravær. Senteret fikk i høst en lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget som har bidratt i mangel på vikarer. Lærekandidaten har vært et gode for barnehagen både ressursog trivselsmessig. Økonomi ,8 3,9 7,4 4,5 6,2 skole 1,4 3 Ansvar Oppr budsjett Rev Budsjett Barnehagen har et mindreforbruk i 2013, i hovedsak grunnet mindre utbetalinger i pensjon/lønn. Skolen har budsjettmessig overskudd grunnet merinntekter SFO og refusjon sykelønn. RS 2013 RS Satsingsområder Soldagen 1-7. klasse har laget en sol Tidlig innsats fokus på de grunnleggende ferdighetene i norsk og matematikk. Oksfjord oppvekstsenter har satt seg som mål at elevene som går videre fra skolen skal ha gode ferdigheter i lesing, skriving og matematikk. Oppvekstsenteret skal tidlig inn med tiltak der man ser behovet og følger opp hvert enkelt barn. Senteret deltar i prosjektet læring, mestring, trivsel sammen med skolene i Nord-Troms, et prosjekt med fokus på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter. Barnehagen er også en del av dette og har fokus på lesing, språklek og førskolegruppe. Vennskap voksnes ansvar Barnehagen og SFO deltar i interkommunalt prosjekt der fokuset er voksnes ansvar for at barna skal bli en del av fellesskapet, få venner og ha det godt i barnehagen, skolen og SFO. Oppvekstsenterets ansatte deltar i en kursrekke, samt at der er mellomarbeid hvor man jobber i hver enhet. Det man lærer i kursene blir tema i personalmøter både på skolen og i barnehagen. Dette er samtidig en videreføring av at barnehagen tidligere har hatt fokus på sosial kompetanse. Høgt jobbnærvær og godt arbeidsmiljø jobbe med jobbnærvær og arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. For 2013 var målet for barnehage og skolen å få til et tettere samarbeid, med godt arbeidsmiljø og fokus på jobbnærvær og rekruttering av stabilt pedagogisk personale. Det er gjennomført felles personalmøte der personalet ga uttrykk for at det var positivt og skal innlemmes fast. Side 212

213 Personalet samarbeider og benytter pedagoger og assistenter hvor behovet er størst, bistår hverandre i utetider med inspeksjon m.m. Leder opplever en ja-mentalitet blant de ansatte. Høsten 2013 ble det ansatt pedagogisk leder i barnehagen med førskolelærerutdanning som bor i nærmiljøet. Det kan se ut til at det vil medføre stabilitet i stillingen. Det har vært kulturelle innslag i skole eller barnehage der vi har invitert med de andre, selv om de i utgangspunktet ikke var målgruppen. Oppvekstsenteret hadde også som mål å øke elevtallet og at de som har barn i bygda skal velge Oksfjord Oppvekstsenter for sine barn. Første skoleåret var det 13 elever i trinn, dette året 13 elever på trinn. En prosentvis økning. Å skaffe nok læremidler er fremdeles en utfordring. Budsjettene er små og kommende år ser ikke ut til å hjelpe på. Pålagt innkjøpsstopp høsten 2013 spolerte en del innkjøpsplaner. Elevene ved skolen virker å trives godt sammen, de tar vare på hverandre og leker sammen på tvers av alder, samt med barnehagebarna. Det var stor søknad til SFO våren 2013 og vi hadde 9 barn i SFO fra skolestart, kontra 2 skoleåret 2012/2013. Det er en ansatt i SFO etter skoletid, om morgenen er barna i barnehagen. En dag pr måned har elevene skolefri, da er det SFO. Denne dagen brukes til matlaging, formingsaktiviteter, turer og lek. Barnehagen jobbet med å øke kunnskapen om de minste barna i barnehagen. Høsten 2013 ble det gjennomført endringer i hvordan personalet har aktiviteter med barna, det deles mer i grupper, de minste får mer tid til lek på avdelingen alene, mens de største har gruppeaktiviteter som førskolegruppe, gymsal, formingsaktiviteter m.m. De minste har også aktiviteter på gymsalen og i barnehagen, men mer på deres premisser, der selve prosessen, undringen og utforskingen er i fokus. Høsten 2013har vært en utfordrende høst med mange barn med særlige behov og en stor 3-årsgruppe. De regnes som store når det gjelder opptak og antall barn pr ansatt, men samtidig er de små. 29 Felles lunsj for skole og barnehage i skolens kantine Årets virksomhet Skolen ble høsten 2013 en 1-4 skole. Det var mange fra trinn som gikk ut våren 2013 og det var gledelig at vi fikk 6 1.klassinger samt en til i 3. klasse. Mars 2013 dro hele skolen til Nord-Norsk vitensenter i Tromsø. FAU dekte reisen. Der fikk elevene lage høytalere og slim og de lekte med utstillingene og lærte mye om emnet energi. Vi satser på å få til en årlig tur i samarbeid med FAU. I mai hadde 7.klassingene et fantastisk leirskoleopphold i Sappen med temperaturer på nærmere 30 grader. Det var en flott opplevelse, mye spennende å lære og nye vennskap ble etablert. Nærhet til naturen Foreldregruppa ved skolen stiller ellers opp og ordner med skøyteis, inviterer oss hjem på turer, kjøper inn skøyter til alle elevene på skolen m.m. Side 213

214 H øgegga barnehage 30 Ansvarsområde Høgegga barnehage var en 2 avdelingsbarnehage fram til august Da ble to midlertidige avdelinger fra Leirbukt barnehage flyttet opp og underlagt Høgegga barnehage. De to nye avdelingene er lokalisert på Lillebo. Barnehagen har totalt 72 plasser fordelt på en 0-3års avdeling, en 3-6 års avdeling og to 0-6 års avdelinger. Økonomi Oppr. Rev RS RS budsjett budsjett Regnskapet viser ett mindre forbruk på kr Enhetsleder er Renate Nørgård Personalsituasjon og arbeidsmiljø Barnehagen her en grunnbemanning på 13 årsverk. Styrer/enhetsleder med førskolelærerutdanning i 100 %, 4 pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning i 100 %, 4 fagarbeidere i 100 % og 4 assistenter i 100 % Barnehagen jobber kontinuerlig med å opprettholde ett godt arbeidsmiljø, og personalet gir uttrykk av at de trives på jobb. Det har vært både spennende og utfordrende å bli dobbelt så stor personalgruppe. Det er lærerikt å få inn nye kollegaer. Kunnskap deles, man får nye diskusjons- og samarbeidspartnere, som forhåpentligvis resulterer i utvikling. Sykefraværet i barnehagen har gått ytterlige ned. Dette er svært gledelig. Alle har gjort en enestående innsats inneværende barnehageår. Målsettinger og resulater Nystekte pinnebrød ,5 15,3 10,7 7,6 5,2 2,9 Barnehagen er en IA-bedrift, og våren 2013 ble vi også med i prosjektet Ibedrift som skal være med på å fremme jobbnærvær. Det har også over flere år vært en liten og stabil personalgruppe. Det skal fortsatt jobbe kontinuerlig for å opprettholde ett godt arbeidsmiljø og med nærværsarbeid, og målet er selvfølgelig å holde sykefraværet lavest mulig. Utfordringene fremover vil være å få implementert de gode holdningene og den kulturen som vi har klart å opparbeide oss over flere år, til våre nye kollegaer. Indikator Mål 2013 Resultat Årlig medarbeidersamtaler 100 % 50 % Stolthet over egen arbeidsplass 4 Ikke gjennomført Medarbeiderundersøkelse Arbeidsnærvær 92 % 97,1 Andel årsverk med førskolelærer utdanning Fornøydhet med informasjon vedrørende mitt barns trivsel og utvikling Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter 32,4 38,46 4,5 4,9 0,8 0 Allsidig lek og aktiviteter 4,9 5,1 Barnets mulighet til medbestemmelse av innhold i barnehagen 4,5 4,1 Det ble ikke gjennomført medarbeidersamtaler med hele personalgruppen i Halvparten ble gjort høsten 12, og andre halvparten ble tatt våren 13. Barnehageåret følger ikke kalenderåret. Våres års- Side 214

215 hjul er fra august til juli, og vi vil f.o.m gjennomføre medarbeidersamtalene på våren. Stolthet over egen arbeidsplass tas opp som tema på møter og medarbeidersamtaler. Medarbeiderundersøkelse i løpet av 2014 vil avdekke resultat. Arbeidsnærvær for 2013 er 97,1. Barnehagen er stolte over det de har klart, og skal jobbe for å holde dette tallet så høyt som mulig. Godt arbeidsmiljø, trivsel på arbeidsplassen og ett personale med «stå på vilje», er kanskje de største faktorene for ett så godt resultat. Personalgruppa har vært stabil, og bemanningsnormen for personale med førskolelærer utdanning er oppfylt. Våren 2013 gjennomførte man en brukerundersøkelse blant foreldrene. Det var gode tilbakemeldinger på den jobben og det tilbudet som barnehagen gir. Svarprosenten var på 59 %, noe vi kunne ønske var litt høyere. Årets virksomhet Virksomhetsplanen for Høgegga barnehage ble revidert i januar 2013, og er gjeldene for tre år. Jobbing med lek er vektlagt i planen. Gjennom lek fremmes barnets utvikling på alle områder intellektuelt, språklig, motorisk, sosialt og emosjonelt. Lek er med på å utvikle og styrke barnets identitet og selvfølelse. De siste årene har leken kommet litt i skyggen av fagområdene i rammeplanen og barnehagen ønsker å ta leken tilbake. 31 Våren 2013 ble det bestemt at to midlertidige avdelinger fra Leirbukt barnehage skulle flytte opp til Sonjatun boog kultur senter, avdeling Lillebo. Denne delen av bygget ble i sin tid bygget til bruk for avlastning for funksjonshemmede barn. I juni startet arbeidet med å gjøre om lokalene til å kunne huse to barnehageavdelinger. Velvilje og godt samarbeidet med administrasjon, teknisk avdeling, vaktmestertjenester m.fl. gjorde at barnehagen var klart til oppstart. Ansatte, foreldre og barn gir uttrykk for å trives i lokalene. En utfordring på de to nye avdelingene er akustikken i som er der, det fører til støy som kan være bli slitsom over tid. Det er et ønske om noen form for støydemping for å avhjelpe situasjonen. Styrer og pedagogiske ledere har vært med på ett lederutviklingsprosjekt som ble avsluttet våren I høst startet det opp ett interkommunalt kompetansehevingsprosjekt for alle barnehageansatte. Det har vært to kursdager så langt, en i oktober og en i februar. Forebyggende arbeid mot mobbing, barns trivsel voksens ansvar er hovedtema. Nydelig sommerdag Lykke! Bake kaker Lykke! Side 215

216 S torslett barnehage 32 Ansvarsområde Storslett Barnehage er en 2 avdelings barnehage, med 34 plasser. En 0-3 års avdeling og en 3-6 års avdeling. Enhetsleder Kari Silvana Wara Barnehagen har hatt et mindreforbruk på kr ,-. fravær Ansvar Oppr Budsjett Rev budsjett RS 2013 RS Personale og arbeidsmiljø Enhetsleder / styrer i 100% stilling, 2 førskolelærere/ Barnehagelærere i 100% stilling som pedagogisk ledere, 2 fagarbeidere i 100% stilling som assistenter, 1 assistent i 90% stilling og 2 assistenter i 50% stilling Begge Ped.lederene har hatt 10% permisjon fra sine 100% stillinger. Dette på bakgrunn av at de opplever det og jobbe i 100% stilling som krevende. Samme gjelder for en av fagarbeiderne i assistent stilling. Personalgruppa jobber kontinuerlig for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Da med sosiale aktiviteter på fritiden, og faglige og praktiske avklaringer/justeringer i forhold utøvelsen av jobben som personale i en barnehage. For å imøtekomme kravene som stilles i Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager, opplever vi et behov for mer tid avsatt til veiledning, planlegging og evaluering. Personalet skal ha ros personale som hver dag bestreber seg på og gi, barna - og sine medarbeidere en best mulig hverdag i barnehagen. Sykefravær Syke- Barnehagen har hatt fler langtidssykemeldinger også i Årsaken til sykefraværet er i størst grad slitasjeplager. Barnehagen har i løpet av de siste årene brukt ressurser på tilrettelegging. Styrer har vært sykemeldt helt og delvis store i En ped.leder er konstituert som styrer mens noen oppgaver er fordelt til administrasjonen. Økonomi ,9 13,1 15,9 17,3 21,1 Målsettinger Storslett barnehage skal ha et positivt fokus på; personalsamarbeidet, hver enkelt kollega, barna, foresatte og på det og jobbe i vår barnehage. Dette vil bidra til stolthet over å jobbe i Storslett Barnehage og i Nordreisa Kommune. For å imøtekomme foreldres og barnehageeiers krav til kvalitet er det et mål å øke personalets kompetanse i forhold til barnehageloven og til rammeplan for barnehagene. Bidra til å etablere et godt samarbeid mellom enhetene, administrasjonen og de folkevalgte for å styrke kompetansen internt, for å kunne være med i attraktivitetskonkurransen når foreldre og foresatte velger barnehager for sine barn. Det stilles til dels store krav til dokumentasjon i det pedagogiske arbeidet. Barnehagen har ikke i dag de fysiske forutsetninger for tilrettelagte kontorarbeidsplasser til personalet. Ped.lederene må derfor utføre disse arbeidsoppgavene i hjemmet. Årets virksomhet Barnehagen jobber fortsatt med bevissthet i forhold til barnehagen som læringsarena Jmf. kravet til barnehagens læringsmiljø i Rammeplan for barnehagene. Barnehagen jobber videre med sosial kompetanse i barne og personalgruppen, et arbeid som det fortsatt er fokus på, og metoden som benyttes er Steg for Steg. Barnehagen jobber med Språksprell, som er et pedagogisk opplegg i forhold til språklig bevissthet. Barnehagen er med i et interkommunalt prosjekt med tema vennskap og fellesskap i barnehagen. Prosjektet er finansiert fra Fylkesmannen. Hele personalet deltar i en kursrekke. Det var en kursdag i oktober og så kommer det kursdager i Side 216

217 S onjatun barnehage 33 Ansvarsområde Sonjatun barnehage er en fire avdelings barnehage med 60 plasser. Tre avdelinger er 0-6 år, mens en er 3-6 år. Barnehagen har en samisk-norsk avdeling som ble opprettet høsten 2002 med støtte fra Sametinget. Her legges det vekt på samisk språk, kultur og identitet. Barnehagen har også en grystilling for å tilby tidligåpning før Enhetsleder/styrer: Heidi Hole Personalsituasjon og arbeidsmiljø Barnehagen har til sammen 13,45 årsverk; 1 styrer, 4 pedagogiske ledere og 8,45 assistenter (0,45 % årsverk er stilling for å tilby tidligåpning). 2 av assistentene har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. En tredje er påbegynt utdanningen som barne- og ungdomsarbeider. Personalet gir uttrykk for at de trives på jobb og at det er godt å være i barnehagen. Vi prøver å fokusere på mulighetene, istedenfor problemene, da blant annet bygningsmassen med fire atskilte hus byr på utfordringer. Sykefravær Det har i 2013 vært stor nedgang i sykefravær. Årsaken til dette er at vi har hatt færre langtidssykemeldte. Gjennom deltagelse i prosjektet ibedrift har barnehagen satt fokus på og fått mer kunnskap om at enkelte plager ikke er farlige å ha og vi kan fint gå på jobb, og barnehagen har laget noen punkter på hvilken tilrettelegging man kan ha i en tidsbegrenset periode. I tillegg er barnehagen IA bedrift og følger retningslinjer for tilrettelegging/oppfølging av sykemeldte. Barnehagen vil fortsette å fokusere på nærvær i jobben. Økonomi Sykefravær Ansvar Oppri budsj ,1 16,3 18,1 11,5 14,4 5,7 Rev budsj RS 2013 Rs Barnehagen har et mindreforbruk som resultat av blant annet at flere permisjoner uten lønn som gir innvirkninger på fastlønn samt innkjøpsstopp som ble innført i oktober. Målsettinger og resultater Kosestund Sonjatun barnehage Barnehagen oppnådde fastsatt resultatmål på 32,4 % ift andel årsverk med førskolelærerutdanning første halvår av En pedagogisk leder med førskolelærerutdanning gikk i løpet av sommeren over i annen stilling, og den ledige stillingen ble lyst ut i august. Fra oktober hadde vi ny pedagogisk leder på plass. Denne hadde ikke godkjent førskolelærerutdanning og vi måtte derfor søke dispensasjon fra utdanningskravet. Barnehagen oppnådde derfor ikke fastsatt resultatmål for hele Prosentmessig arbeidsnærvær for 2013 var på 94,3 %. Dette er en forbedring fra 2012 med 8,7%. Vi har derfor et bedre resultat enn resultatmålet på 92%. Det ble ikke oppnådd resultatmålet på 100 % med årlige medarbeidersamtaler. Bakgrunnen er endret tidspunktet på årshjulet for gjennomføring. Barnehagen gjennomførte brukerundersøkelse i foreldregruppa våren Dette som en del av tjenestekvaliteten, for å finne ut hvor fornøyd foreldrene var med informasjon vedrørende sitt barns trivsel Side 217

218 34 og utvikling og muligheter barna har for allsidig lek og aktiviteter. Undersøkelsen viste at de fleste foreldrene i stor grad var fornøyd med dette. Resultatene var imidlertid varierende og vi har tatt tak i de punktene der foreldrene ikke var like godt fornøyd med, for å forbedre disse. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen, er et fastsatt mål for barnehagene. Barn som tilhører språklig/kulturell minoritet får et ekstra kriterium ved søknad på barnehageplass. Barnehagen har et barn fra Eritrea. I Sonjatun barnehage ønsker vi å gi barna innflytelse i hverdagen, være med å planlegge og evaluere innholdet i sin barnehagehverdag ut fra alder og modning. Barns mulighet til å være med å bestemme innholdet i barnehager, er nedfelt i barnehagens virksomhetsplan og årsplan Årets virksomhet Barnehagen har utarbeidet en ny virksomhetsplan gjeldende for Sonjatun barnehage Satsingsområde for perioden er sosial kompetanse. Metoder som brukes er å se på voksenrollen, barns medvirkning, lek, læring og danning og omsorg. I tillegg har barnehagen kjøpt det metodiske opplegget: Steg for steg. Videre vil skal der være fokus på barns trivsel - voksnes ansvar i forhold til forebygging av mobbing, og hvordan skape gode relasjoner for vennskap og felleskap i barnehagen. Barnehagen er med i et interkommunalt prosjekt med midler fra Fylkesmannen for å ha kursdager ift temaet vennskap og fellesskap i barnehagen. Det var en kursdag i oktober hvor hele personalet var på Skjervøy og det skal være lik dag i februar. Sonjatun Barnehage Tema Universet Side 218

219 S ørkjosen barnehage 35 Ansvarsområde Sørkjosen barnehage er en to avdelings barnehage med totalt 36 plasser. Begge avdelingene er for barn 0-6 år. Enhetsleder/styrer: Berit Kalseth fravær Ansvar Oppr Budsj Rev Budsj RS 2013 RS Personalsituasjon og arbeidsmiljø Barnehagen har en grunnbemanning på 6,9 årsverk, fordelt på 9 stillinger. Styrer/enhetsleder 100%, førskolelærerutdannet 2 pedagogiske leder 100%, førskolelærerutdannet 6 assistenter fordelt på 3,9 stillinger I tillegg har barnehagen stabile ansatte innenfor renholdsog vaktmestertjenesten. Barnehagen har hatt uendret assistentgruppe over mange år. Ved oppstart av nytt barnehageår i august, fikk barnehagen inn 3 nye førskolelærere: to i pedagogisk lederstillinger, og en førskolelærer i 60%-assistentstilling. Barnehagen har flere seniorer. Gjennomsnittsalderen i barnehagen er i dag 55 år. Eldste assistent er 68 år! Barnehagen arbeider kontinuerlig med arbeidsmiljøet. Vi bruker ulike tilnærmingsmåter med vekt på fremsnakking og LØFT. Vi tilrettelegger for ansattes medvirkning ift egen arbeidssituasjon, driver veiledning, arbeider med sosial kompetanse og voksenrollen i barnehagen, har trivselssamtaler, arrangerer bålturer, julebord med mer. Nye ansatte har vært viktig for personalgruppa og barnehagen som helhet fordi det skaper bevegelse i miljøet og er utviklende Det oppleves svært positivt av barn, foreldre og ansatte. Syke ,6 10,0 26,2 7,3 6,1 10,3 Målsettinger Barnehagen har fra august 2013 hatt over 50% ansatte med førskolelærerutdanning. Barnehagen har derfor oppnådd fastsatt resultatmål på 32,4% ift andel årsverk med førskolelærerutdanning. Prosentmessig arbeidsnærvær for 2013 er 89,6%. Dette er 2,4% under fastsatt mål. Årsaker til dette er langtidssykemeldinger som forklares uti fra svangerskap og kroniker. Alle ansatte har hatt medarbeidersamtaler i Halve personalgruppa har i tillegg hatt trivselssamtaler. Dette samsvarer med fastsatt resultatmål på 100%. Barnehagen hadde en omfattende brukerundersøkelse blant foreldre i barnehagen i I etterkant gjorde vi noen justeringer i rutiner og drift av barnehagen. Våren 2013 gjennomførte vi en ny, mindre brukerundersøkelse. Denne bygde på undersøkelsen fra 2012, og fokuserte på trygghet og trivsel til barnet, tema/innhold i barnehagen, og foreldres medvirkning. Ift fastsatt mål for barnehager, viser undersøkelsen stor foreldrefornøydhet, og økt fornøydhet hos foreldre fra 2012 til Barns medvirkning i barnehager er fastsatt ved lov. Årsplan og virksomhetsplan for barnehagen sier hvordan Sørkjosen barnehage konkret skal ivareta dette. Andel barn i barnehagen med språklig- og kulturell minoritet, er fastsatt mål for barnehager. Barnehagen har ett barn fra Nepal. I løpet av ett barnehageår skal barnehager nå gjennom 7 fagområder. Rammeplan legger vekt på at dette skal skje gjennom allsidig lek og aktiviteter. Barnehagen jobber i Sykefraværet har gått opp fra 2012 til Barnehagen har hatt flere langtidssykemeldinger i Sørkjosen barnehage er en IA-bedrift og følger retningslinjer for oppfølging av de som står i fare for å bli sykemeldt og de faktisk sykemeldte. Barnehagen følger også opplæring gjennom ibedrift. Økonomi Barnehagen har ett forholdsvis stort mindreforbruk ift fastsatt budsjettramme for Årsaker til dette er sykelønnsrefusjoner, justeringer av pensjon, budsjettregulering innenfor fastlønn og at barnehagen har forholdt seg strengt til innkjøpsstopp. Førskolegruppens prosjekt Bruke kikkert i skogen Side 219

220 36 Årets virksomhet Ny virksomhetsplan for barnehagen ble ferdigstilt i februar Barnehagen har jobbet videre med satsingsområdene for barnehagen, som er sosial kompetanse og rommet som læringsarena. I arbeidet med sosial kompetanse bruker vi ett pedagogisk verktøy som heter Steg for Steg. Dette omhandler tre hovedområder: empati, problemløsning og mestring av sinne. Høsten 2013 startet vi med å arbeide med temaet direkte uti barnegruppene. Barnehagen følger fremdriftsplanen for temaet. Ekskursjonen ga inspirasjon og mange nye ideer. Utskiftinger i personalgruppa fra høsten 2013, har vært utviklende for Sørkjosen barnehage med større fagmiljø, da andel av ansatte med førskolelærerutdanning er økt for barnehageåret 13/14. Foreldresamarbeidet bygger på de brukerundersøkelsene i barnehagen, og deres ønske og krav på å medvirke. Det har vært stor suksess med sommerfest. Det ble også arrangert mørketidsfest i november og til jul en julefrokost der foreldre var invitert. Kreative voksne har lagd ekstra spenning for de som vandrer i skogen. Noen oppdager dem, andre ikke.. Nordreisa kommune vil I 2012 vant Sørkjosen barnehage kreativitets -prisen i forming av snø og is skulpturer. Konkurransen ble arrangert i trekanten på Storslett i regi av Barnehage dagen Hovedarran gør var Nordreisa at frivillige lag og foreninger skal være en viktig ressurs i samfunnsutviklingen, og kommunen ønsker å støtte opp om dette. Side 220

221 L eirbukt barnehage Ansvarsområde. Leirbukt barnehage var en 5 avdelingsbarnehage fram til august Da ble de to midlertidige avdelingene flyttet til Høgegga barnehage avdeling Lillebo. I dag er Leirbukt barnehage en barnehage med 54 plasser fordelt på 3 avdelinger/hus. Det er totalt 43 barn. Enhetsleder/ styrer er Kirsti Karlsen. Personalsituasjon og arbeidsmiljø Barnehagen har en grunnbemanning på 10 årsverk. Styrer/ enhetsleder med førskolelærerutdanning i 100%. 3 pedagogiske leder med førskolelærerdanning i 100%. 4 fagarbeidere i 100%. 2 assistenter i 100%. Personalet gir utrykk for at de trives på jobb i barnehagen. Leirbukt barnehage gikk fra å være en 5 avdelings barnehage til en 3 avdelings barnehage i løpet av Dette har gjort til at avdelingene ligger nærmere hverandre og det ble lettere å se hverandre i hverdagen. Barnehagen har i 2013 hatt høyt sykefravær. Der har vært flere langtidssykemeldinger, men også en del korttidssykemeldinger og egenmeldt fravær. Det jobbes kontinuerlig med nærvær til jobben og vi har som mål å redusere fraværet i , ,9 7,0 12,9 Økonomi Ansvar Oppr Rev RS RS budsj budsj , Leirbukt barnehage har hatt et mindreforbruk i fjor. Målsetninger I henhold til målekort for Barnehager har ikke barnehagen oppnådd alle mål. Det ble dessverre ikke gjennomført medarbeidersamtale med alle i Men de er gjennomført første del av Det er ikke oppnådd ønsket resultat i forhold til arbeidsnærvær. Men vi jobber med nærvær til jobben og hvordan ansatte har det på jobb. Ett godt arbeidsmiljø er også med på å utvikle oss som barnehage og dermed skape stolthet over egen arbeidsplass. I forhold til tjenestekvalitet har barnehagen full dekning på antall årsverk med barnehagelærerutdanning. Barnehagen gjennomførte brukerundersøkelse i foreldregruppa våren I forhold til fastsatt mål om fornøydhet med informasjon vedrørende mitt barns trivsel og utvikling, viser undersøkelsen at foreldrene er svært godt fornøyd. Andel barn i barnehagen med språklig- og kulturell minoritet, er ett fastsatt mål for barnehagen. Der har barnehagen hatt 5 barn med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn. Barnehagen har lagt til rette for allsidig lek og aktiviteter, og dette er et mål vi gjennom hele barnehageåret evaluerer. Barns medvirkning i barnehagen er fastsatt ved lov. Virksomhetsplanen til barnehagen sier hvordan vi konkret skal ivareta dette. Årets virksomhet I 2013 har barnehagen hatt fagområdet kropp, bevegelse og helse som hovedfokusområde. Målsettingen er å gi barna en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Det er også blitt satt større fokus på at barnehagen skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. En barnehage som arbeider for et godt psykososialt miljø, arbeider samtidig forebyggende mot krenkelser, diskriminering og mobbing. Dette arbeidet kom barnehagen godt i gang med høsten 2013 da det var felles kursdag for alle de ansatte i barnehagen. Temaet for kursdagen var: ingen et av rekka går! om vennskap og fellesskap i barnehagen. Dette temaet vil bli fulgt opp i 2014, med kursdag og videre utvikling i barnehagen. Utfordringer framover Resurser for å drive kvalitet og utviklingsarbeid. Oppnå ønsket resultat i henhold til målekort, da med tanke på arbeidsnærvær. 37 Side 221

222 38 F amiliesenteret Ansvarsområder Helsesøstertjenesten Barneverntjeneste Kvænangen og Nordreisa Åpen Barnehage Rustjenesten Familiesenteret er en samordnet og samlokalisert virksomhet rettet mot barn, unge og deres familier. Rustjenesten arbeider også i forhold til voksne rusmisbrukere. Senteret er et lavterskeltilbud og en møteplass med lett tilgang til ulike tjenester. En dør inn -prinsippet er utgangspunkt for brukers møte med Familiesenteret. Personell 1.0 leder 3.75 helsesøster 6,6 barnevern (Nordreisa) 0.8 faglig leder Åpen barnehage (ivaretar også modellkommuneforsøket) 1,3 rustjeneste 1,6 merkantil I barneverntjenesten fikk tilført 0,6 stilling i 2013 fra Fylkesmannen i Troms som har finansiert totalt 1,6 stilling. I budsjettprosessen for 2013 ble to stillinger satt i vakanse. Etter søknad til Helsedirektoratet fikk vi delvis finansiert stillingen som faglig leder i Åpen Barnehage. Dette gjorde at vi kunne ha noe aktivitet i barnehagen. Trykket på helsesøstertjenesten har vært stort, og vanskelige prioriteringer måtte gjøres i samarbeid med kommuneoverlegen. Det har vært utfordrende for tjenesten og ikke kunne gjøre viktige oppgaver på forebyggende nivå, som f eks kontortid på skolene. Arbeidsmiljø Antall ansatte på Familiesenteret har økt jevnt og trutt siden vi flyttet inn i Det har ført til at stort sett alle må dele kontor. Dette går f eks ut over ivaretakelse av taushetsplikt, mulighet til å ta spontane samtaler/utvide samtaler, direkte eller pr telefon. Utfordring framover for Familiesenteret er mangel på plass. Familiesenteret har et positivt arbeidsmiljø med høyere arbeidsnærvær enn kommunen for øvrig. For tjenester med vakanser har året 2013 vært arbeidskrevende og strevsomt. Økonomi Familiesenteret har et merforbruk som skyldes at kommunens andel til krisesenter ble belastet på ansvaret uten budsjettering. Barnevern har et merforbruk godtgjøring fosterhjem på 1,4 mill men annen innsparing minsker overforbruket til kr De andre ansvarene viser små mindreforbruk. Ansvar Fam senter Åpen bhg Barnevern Helsestasasj Rustjenesten Ansvarsområde Arbeider etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Dette innebærer kartlegging, henvisninger, akutte og planlagte samtaler og hjemmebesøk. Individuell, helhetlig planlegging, koordinering på tvers av kommunale og spesialisthelsetjenesten, politi, fengselsvesen, KIF, LAR osv. Oppfølging/tvang i henhold til lovens kap 10, herunder mistanke om rus i svangerskap og/eller ved fare for brukernes eget liv og helse. Forebyggende rusarbeid foreldre/ungdom. Personalsituasjon Tjenesten har i 2013 hatt utskifting av begge ansatte. Vikar for fagleder startet opp i august, og konsulent i mai. Uten overlapping har det gått mye tid til å finne ut av/sette seg inn i oppgaver. Rustjenesten ble vedtatt flyttet og samlokalisert til psykiatritjenesten fra Årets virksomhet Oppr Revi RS RS budsj budsj Edrusk Direkte oppfølging av til enhver tid ca 30 personer med etablerte rusutfordringer. Oppfølging i habilitering/ rehabilitering, oppfølging av gravide på bakgrunn av melding fra barneverntjenesten, jordmor og lege. Videre oppfølging, rådgiving og veiledning av foreldre og ungdommer i rusforebyggende gruppe (sammen med helsesøster og politi). Oppfølging av barnefamilier, rusrelaterte utfordringer i samarbeid med barnevern, helsesøster og lege. Det har vært mye aktivitet i forhold til Modellkommuneforsøket og kompetanseheving. Oppstart av ettervernsprosjekt Brukerstyrt kafé Elveland i regi av Marborg/Rio. Rustjenesten har også hatt sosionomstudent fra Høgskolen i Finnmark. Side 222

223 Åpen barnehage Ansvarsområde Møteplass for foreldre og barn i førskolealder som ikke går i ordinær barnehage. Barnehagen har et ansvar for å oppdage og handle overfor familier som benytter barnehagen. Barnehagen skal sette i verk tiltak samt være et tiltak initiert av andre tjenester. Legge til rette for barns utvikling på alle områder. Støtte og styrke foreldre, og når det er nødvendig og ønskelig, vise vei til andre tjenester. Delta i tverrfaglig arbeid på huset og i kommunen. Barnehagen er underlagt Lov om barnehager. Personalsituasjonen Driften har vært finansiert av Helsedirektoratet. Faglig leder i Åpen barnehage har også ivaretatt koordinatorrolle i Modellkommuneforsøket. Årets virksomhet Økt rekruttering av mødre/barn 0-6 år med innvandrerbakgrunn til barnehagen er en målsetting. Til tross for redusert aktivitet har vi på slutten av året sett en økning i bruk av åpen barnehage/babydag fra denne gruppen. Dette skyldes aktiv rekruttering gjennom helsesøstertjenesten og jordmortjenesten. Det tverrfaglige arbeidet har vært begrenset pga redusert helsesøstertjeneste som ikke har kunnet prioritere deltakelse i barnehagen. Barnehagen har likevel jobbet for å være en tiltaksarena som skulle ivareta behov for støttesamtaler, observasjon og veiledning. Barnehagen er en positiv arena for nettverksbygging, spesielt med tanke på nye innbyggere i kommunen. Det er et mål å videreutvikle samarbeid med flyktningetjenesten. Barnevernet Tjenestens ansvar og formål er at alle barn skal ha gode oppvekstvilkår, og at de som har særlig behov for det, skal få rett hjelp til rett tid. Personalsituasjon og arbeidsmiljø. Tjenesten ble styrket med 60 % ressurs etter tildeling av statlige midler. En saksbehandler har vært konstituert som faglig leder gjennom hele året. Presisering i oppgave og ansvarsområde for funksjonen ble vedtatt i kommunestyret i oktober Det har vært benyttet konsulent i svært få saker. Utført forholdsvis mye overtidsarbeid, som igjen har medført rett til avspasering og redusert tjenesteproduksjon og tilgjengelighet i kontortiden. Målsettinger og resultater Mål for 2013 har vært å overholde lovkrav og budsjett. Vedrørende lovkrav strever tjenesten stadig med å overholde dette på generelt grunnlag. Barnevernloven fordrer mange pliktoppgaver i alle faser av en sak. Eksempelvis er krav til regelmessig evaluering av tiltak presisert, og telles fra 2013 også statistisk. Dette innebærer samtidig endring av rutiner. Ikke à jour grunnet høyt press og tidvis mye fravær. Som ledd i å nå samme målsetting forsøker vi intern organisering og struktur fra Det er gitt opplæring og innføring i økonomimodul i fagprogram for å gi innsikt, god oversikt og styring. Pga systemfeil, og kapasitet, er ikke systemet og rutinene implementert. Årets virksomhet Nordreisa Meldinger Undersøkelser Hjelpetiltak Herav frivillig plassert Omsorgstiltak Akutt plasser (i løpet av året) Oppfølging av plasseringer pr var 14, mens det i 2013 har dreid seg om 17 barn og unge. Tilsynsbarn i kommunen har i tillegg økt fra 6 i 2012 til 17 i Noe som viser en stor økning i antall barn som barnevernstjenesten har ansvar for å få oppnevnt tilsynsfører og rett antall besøk, der over halvparten gjelder barn plassert i fra andre kommuner. Barneverntjenesten har avvik på de fleste områder hva angår frister for undersøkelser, gyldige tiltaksplaner, evaluering av tiltak, ajourføre dokumentasjon etter 9 oppfølging i fosterhjem og tilsynsbesøk i fosterhjem. Økning i antall barn plassert utenfor hjemmet stiller store krav til god oppfølging, mye reisevirksomhet, forberedelser av og oppmøte i en rekke (gjentatte) rettslige behandlinger. Denne typen saker må prioriteres, og krever ressurser på bekostning av økt behov og krav til forebyggende arbeid. Barnevernstjenesten har i noen grad prioritert å delta i tverrfaglige fora, men ser nødvendigheten av å styrke forebyggende innsats. Dette gjelder særlig innenfor direkte arbeid med flyktningfamilier, arbeid på rusområdet, samt helsefremmende arbeid med utsatt ungdom. Tjenesten har også jobbet mye med ulik grad og form for familievold. En andel av statlige kompetansehevingsmidler ble benyttet til opplæring og sertifisering av 2 saksbehandlere innenfor tiltaksmetoden ART. Krav til dokumentasjon er langt fra imøtekommet, der har vi fortsatt etterslep. Tjenesten har siste halvår jobbet med system for og opplæring av internkontroll, herunder nedfelling/revidering av rutiner. 39 Side 223

224 40 Helsestasjon Ansvarsområde Oppfylle krav i veileder i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Personalsituasjonen En helsesøsterstilling sto vakant, og en helsesøster var delvis sykemeldt i Det medførte harde prioriteringer av arbeidsoppgaver med vekt på lovpålagte oppgaver. Målsettinger og resultat Utføre hjemmebesøk hos nyfødte innen to uker. Denne målsettingen nås. Besøket foregår noen ganger i samarbeid med jordmor. Rask respons når bruker etterspør tjenesten, senest dagen etter henvendelse. Dette har vi i mindre grad oppnådd i 2013 enn i tidligere år. Målsetting om å innføre nytt kartleggingsverktøy EPDS er nådd. Årets virksomhet. I tillegg ble det satt 187 influensavaksiner. Helsestasjonen Gravide møtt til svangerskapskontroll (218 konsultasjoner) Ant førstegangs hjemmebesøk til nyfødte Ant fullførte helseunders innen utgang 8. leveuke (+42 med lege) Ant fullførte 2-3 års kontr Deler av skolehelsetjenesten ble ikke utført i samsvar med veileder og retningslinjer fra Helsetilsynet. Dette gjelder individuelle samtaler med 6. klasse. 6. og 10. klasse fikk undervisning i pubertet og seksuell helse. Høyde og vekt i kommunens 3. og 8. klasser samt helseveiledning til elever ble ikke utført. Kontortider på skolene ble ikke gjennomført. Undervisning 4. klasse i ernæring/helse ble ikke utørt eter veileder. Vaksinering i 2., 6., 7. og 10. klassetrinn ble utført etter veileder. Det er ikke gjennomført kontortider på skolene, inkludert videregående skole. Kun akuttsaker etter henvendelse fra skolene. Helsestasjon for ungdom er gjennomført, sammen med jordmor og lege. Ikke framkommet tall. Deltakelse i enkelte tverrfaglige team har vært prioritert. Tjenesten har ikke kunnet prioritere jobbe med forebyggende overvekt, isolasjon/ensomhet flyktninger og bl annet enkelte deler av miljørettet helsevern. Ant fullførte 4-års kontr (+44 med lege) Ant fullførte helseundersøkelser innen utg av 1. skoleår (+42 med lege) Ant konsult skolehelsetj 406 Ant konsult helsest for ungdom 228 Fysisk aktivitet blant unge Kan forebygge for fremtidige livsstilsykdommer Side 224

225 H else og omsorg Nordreisa skal 41 Ansvarsområde Helse og omsorg ble i løpet av 2012 og 2013 omorganisert til en sektor med 8 virksomheter og en stabsfunksjon. Herunder tre sykehjem med til sammen 60 plasser, to omsorgsboliger med til 15 beboere og 6 brukere avlastning, hvor de fleste har behov for 1:1 bemanning, Psykiatritjenesten med 48 brukere og Hjemmetjenesten med brukere Fra desember 2013 har alle virksomhetslederstillingene og stabstillingene vært besatt. Flere enheter har store utfordringer i forhold til å få nok tilkallingsvikarer og flere enheter mangler kvalifiserte ansatte. Vi har for lite sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere. De fleste enheter innen helse og omsorg er med i IBedrift. Helse og omsorg står ovenfor mange utfordringer de kommende år. Det er mange og omfattende oppgaver som skal gjøres. Kommunen har mange unge med funksjonsnedsettelser som etter hvert skal inn i egne boliger. Ofte har de også bruk for omfattende bistand fra tjenesten. Det bor mange eldre rundt om i kommunen og tjenestene har merket en gradvis pågang de siste årene. Det finnes ikke ledige sykehjemsplasser og det er få avlastnings/ kortidsplasser. Framtidsutsiktene er også en stadig eldre befolkning. I de kommende år vil flere av våre fast ansatte gå av med pensjon Tjenestene merker at tilgangen på kvalifiserte ikke er så god. Vi kjemper med andre kommuner om tilgjengelig arbeidskraft og spørsmålet blir da hva kan vi tilby dem i form av lønn og kompetanseheving. skal være pådriver og jobbe aktivt med forebyggende og helsefremmende aktiviteter for hele befolkningen Kommunene pålegges stadig nye oppgaver uten at det er fullfinansiert fra staten. Her kan nevnes samhandlingsreformen som gir store utfordringer for kommunen. Vi har få plasser å legge utskrivningsklare pasienter som trenger korttidsopphold. Pasienter skrives ut med store kompliserte behandlingsforløp. Målsettinger Under punktene målsettinger nedenfor har avdelingene satt opp måltall i økonomiplanen Måloppnåelsen tar utgangspunkt i bruker og medarbeiderundersøkelse som ble gjennomført på sykehjemmene og i hjemmetjenesten senhøstes 2011, men som ikke ble offentliggjort før Brukerundersøkelsen har en skala fra 1 til 4, hvor 4 var det høyeste, mens medarbeiderundersøkelsen hadde en skala fra 1 til 6 med 6 som høyeste verdi. I forhold til medarbeiderundersøkelsen ble stolthet over egen arbeidsplass valgt sammen med årlige medarbeidersamtaler og arbeidsnærvær. Medarbeiderundersøkelser vil bli utført i løpet av våren Nøkkeltall helse og omsorg 2013 Landet Nordreisa K Gr 3 Troms - Oslo Netto driftsutg pr. innb i kr helsetj Netto driftsutg pr. innb i kr pleie- og omsorgtj Legeårsverk pr innb 11,2 14,3 12,4 10,1 Fysioterapiårsverk per innb 8,2 11,2 9,8 8,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinst 83,9 91,5 94,6 93,5 Andel innbyggere 80 år og over beboere på institusjon 17,3 15,9 16,4 13,5 Korr brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj i kr Korr brutto driftsutg institusjon pr. kommunal plass Side 225

226 42 Alle innbyggere i Nordreisa, uavhengig av alder, kjønn, bosted, inntekter og ressurser, skal sikres god tilgang på offentlige helse og sosialtjenester av god kvalitetet sitt arbeid i pasientjournalen. Forberedelse for innføring av Mobil Profil for å minske tidbruk for kjøring i hjemmetjenesten i Dette gjør at ansatte kan benytte mobilnettet til å innhente informasjon og dokumentere sitt arbeid fortløpende. Innføringen vil kreve en stor omlegging i avdelingen. Det er mulig vurdere innføring av mobil Profil i samarbeid med nabokommuner. Utbytting av gammelt og uhensiktsmessige datautstyr for å effektivisere arbeidstid. Helse- og omsorg stabsfunksjoner Personalsituasjon og arbeidsmiljø Administrasjonen for helse-og omsorg består av helse- og omsorgsleder, stabsleder, sekretær, økonomimedarbeider og 2 konsulenter. Den siste konsulentstillingen ble besatt sommeren 2013, men der er enda utfordringer med å komme à jour etter underbemanning fra Etter omorganiseringen er kjøkken, husøkonom, omsorgstilbud funksjonshemmede, kjøp av tjenester og AS- VO vaskeritjenester en del av administrasjonens rapportering. Koordinator (50 %) for unge brukere med behov for koordinerte tjenester har vært tilknyttet staben siden oppstart i august, men er fra 2014 underlagt fysikalsk avdeling. Koordinator 50 % for voksne står foreløpig vakant. Stabsleder helse og omsorg er Tor-Martin Nilsen Målsettinger Årlige medarbeidersam taler Stolthet over egen arbeidsplass Arbeidsnærvær Mål 100 % I forhold til arbeidsnærvær gjør administrasjonen bedre enn målsettingen. Øvrige målsettinger Resultat Her er resultatet to delt, virksomhetsleder har hatt medarbeidersamtale men staben har ikke hatt. 4 Det har ikke vært gjennomført medarbeiderundersøkelse i % 94.5 % Innsendelse av arkivverdig materiale i 2014 jfr rapport etter befaring IKAT. Forbedring og heving av kvalitet i pasientinformasjon og dokumentasjon i pleietjenestene. IT opplæring og etablering av rutiner i fagsystemer og generell IKT. Også for hjemmehjelperne for dokumentere Årets virksomhet Det er gjennomført ABC opplæring også i Flere avdelinger deltar og det er deltagere fra Sonjatun sykehjem, omsorgsboligene og administrasjonen. Fra høsten ble det satt fokus på intern læring i Iplos, Profil og elektroniske meldinger. Det har vært gjennomført kurs i legemiddelhåndtering ved tilsynsfarmasøyt, for sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. Staben følger opp de andre virksomhetene når det gjelder økonomistyring, dokumentasjon og kvalitetssikring av vedtak og tjenester. Dette gjelder f eks UNN-tjenester, utgifter til jordmødre, Helfo, fylkeskommunen, mv. Nordreisa kommune mottar midler fra fylkesmannen for viderefordeling til personer som går på desentraliser høgskole-/lederutdanning gjennom Kompetanseløftet. Betingelsen for å motta stipend er at man forplikter seg til å jobbe i kommunen. For 2013 har 10 personer mottatt stipend på til sammen I tillegg er disse midlene brukt til intern opplæring, som f eks Eldreomsorgens ABC. Etteroppgjør etter sykehjemsopphold er en av de oppgavene som har måttet lide på grunn av lav bemanning, dette tar vi sikte på å forbedre i Gjennom Funnke prosjektet ble pasientinformasjon mellom legetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten elektronisk fra sommeren Tilsvarende ble pasientinformasjon mellom sykehuset og helse- og omsorgstjenesten. Det har vært utfordringer når det gjelder innføringen, blant annet for å sikre at informasjonen blir behandlet på rett måte og av rette personer. Fakturering av utskrivningsklare pasienter skjer når kommunen ikke kan ta imot pasientene eller når meldinger ikke blir håndtert riktig i vårt system. Kvaliteten på dette har blitt bedre i høst, men vi har fortsatt utfordringer på dette området. Innføringa av elektroniske meldinger har utvilsomt vært utfordrende for virksomhetene. Ansatte beskriver at de har problemer med å prioritere disse oppgavene. Nye systemer tar lang tid å innføre, og at dokumentasjon, spesielt elektronisk, oppleves å komme i tillegg til andre oppgaver. Fortsatt gjenstår en del forbedringsmuligheter i det elektroniske systemet, både når det gjelder kvalitet og opplæring. Side 226

227 Ressurskrevende tjenester Nordreisa kommune har mange personer under ordningen ressurskrevende tjenester. Det er lagt ned et stort arbeid i å dokumentere ressursinnsatsen. Refusjon fra staten forutsetter en netto helse- og omsorgsutgift for kommunen på minimum million (innslagspunktet) til direkte klientkontakt pr bruker før tilskudd utmåles. For 2013 utgjorde ressursbruken for de 15 registrerte personene 43 millioner kroner og et tidsbruk på brutto timer. Kommunen får inntekter gjennom rammetilskudd og egenandeler, som tilsier en nettoutgift for kommunen på 38,697 mill. Av dette dekker staten mill, dvs ca 49 %. Husøkonom Husøkonom har ansvar for arbeidstøy, utstyr til avdelingene, utleie av hybler og innkjøp til renhold innenfor helse. Det er et mål å ha oppdatert utstyr for å gjøre en hygienisk god jobb. Videre å ha tilstrekkelig antall tilgjengelige hybler og mest mulig inntekt på utleie. Det har vært 97,5 % arbeidsnærvær i Arbeidet er variert og utfordrende da man er alene på jobb. Økonomi: Forbruk i 2013 er på 95 % av budsjettet. Nye avtaler innenfor papir/plast har medført besparingen. Det er fremdeles ikke nok penger i budsjettet til fornying av arbeidsklær og utstyr til avdelingene. Kjøkkenet Sonjatun Server alle sykehjemsavdelingene, avlastningen Guleng, avlastningen Lillebo, sykestua, hjemmeboende pasienter med vedtak om middag og inneliggende pasienter på Senter for psykisk helse. Personal og arbeidsmiljø Kjøkkenet har 4,0 årsverk fordelt på 5 ansatte med kjøkkenleder. Ferieavvikling er et problem med så få ansatte, men personalet trør til for å få ferien gjennomført. Årets virksomhet Kjøkkenet har i løpet av året servet avdelingene. Kostøre ble kr 26,65 u/mva. De pålagte innsparingene på f eks antall desserter ble gjennomført uten store problemer. Beboerne har fått mat etter behov, har også vært råd til litt kos. Kantinen ble som en følge av innsparing lagt ned. Som en følge av dette leveres ikke mat til møter og kurs på Sonjatun. Utfordringer Kjøkkenet sliter med gammelt for lite utstyr og nedslitte lokaler. Miljøarbeidertjeneste omsorgstilbud funksjonshemmede Her hører også saksbehandling av støttekontakt. De fleste støttekontaktene er tilknyttet én eller noen få brukere, på oppdragsavtaler. Det samme gjelder de med avlastning og omsorgslønn. På grunn av funksjonsnivået til en del brukere av tjenesten og vårt klima er det behov for tilgjengelige lokaler på dagtid. Brukere med støttekontakt, gjennomsnitt 1.8 timer antall oppdragsavtaler 17 med privat avlastning Omsorgslønn Ledsagerbevis TT kort parkeringskort (nye brukere i 2013) Årlige medarbeidersam taler Stolthet over egen arbeidsplass Arbeidsnærvær Mål 100 % Resultat 0 4 Det har ikke vært gjennomført medarbeiderundersøkelse i % 97,5 % Nordreisa skal Være pådriver og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor hele tiltakskjeden. Kjøkkenet har jevnlige personalmøter for å klare å beholde ett godt arbeidsmiljø. Målsetting Maten skal være ernæringsmessig riktig for forebygging underernæring hos beboerne. Det blir servert variert kost av de beste råvarene, bruker minst ferdiglaget. Side 227

228 44 Sonjatun sykehjem Ansvarsområde Sonjatun sykehjem er et 2-avdelings sykehjem med til sammen 26 beboere, hvor 1 rom er korttidsplass/ avlastningsplass. Sykehjemmet har 6 beboere på dobbeltrom, dvs 3 dobbeltrom. Vedtaket om dobbeltrom er midlertidig og når ikke opp til standard krav i Ingen av avdelingene er forbeholdt beboere med spesielle diagnoser, men det er de mest pleietrengende som bor her. Gjennomsnitts alder på beboerne er 83.3 år. Legevaktsentralen og trygghetsalarmen er plassert på sykehjemmet. Personalsituasjon og arbeidsmiljø Sonjatun sykehjem har 22,55 årsverk fordelt på 49 ansatte. Arbeidsstokken består av sykepleiere, hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere og assistenter som arbeider der. Virksomhetsleder Heli Mikkola Gården startet opp 1. september 2013 med 100 % administrasjonstid. Tilsynslege er Maciej Jacewicz med 5 timer pr uke. Økonomi Oppri Rev RS RS budsjett budsjett Regnskapet viser et merforbruk på kr , det er flere årsaker til dette: overtid som følge av mangel på kvalifiserte sykepleievikarer og ekstrahjelp for ressurskrevende tjenester. Målsettinger og resultater Sonjatun sykehjem ønsker å gjøre den daglige tilværelsen så meningsfull, trygg og verdig som mulig og at det blir tatt hensyn til den enkeltes fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Målet er at hver enkelte beboer blir sett under et helhetlig menneskesyn, Selv om livet har endret seg under sykdom, ønsker sykehjemmet å ta vare på den person de var før de kom hit. Dette gjøres best gjennom et godt og tillitsfullt samarbeid mellom ansatte og pårørende. Målsetting Resultat Stolthet over egen arbeidsplass Arbeidsnærvær 92 % 83.6 % Årlige medarbeidersamtaler 100 % 0 er fokus på oppfølging av sykefravær. I forhold til stolthet over egen arbeidsplass viser resultatet at vi ligger tett under målsettingen. Ut fra resultatet er det klart at vi kan øke egne målsettinger. Brukerundersøkelse pårørende og brukere 2012 Årets virksomhet Målsetting Fornøyd med den medisinske behandlingen Mulighet å gjøre dagliglivets gjøremål Mulighet å komme ut få andre opplevelser/turer Respektfull behandling Trivsel Brukermedvirkning Resultat Sykehjemmet har kontinuerlig fokus på å bedre arbeidet mot pårørende. Det er bla satt opp kontakttavler på alle rom for å bedre informasjonen, for eksempel hvem som er primærpleier osv. Prosjektet Aktiv sykehjem er forankret og videreført med mange flotte aktiviteter, som for eksempel: Hagelaget planter i samarbeid med pårørende, beboere og ansatte. Kirkeforeningen har holdt foredrag, kulturelle innslag fra seniordanserne m/dans, Storslett skole m/ sang og Straumfjordnes skole m/juleandakt. Pizza kvelder. Busstur med 8-10 beboere til Reisadalen. Fast uke trim. Bedring av fysioterapi i avdelingen og tradisjonell vårog høstfest. Sykehjemmet er et nasjonalt ressurssenter i forhold til Huntington. Siden høsten 2013 har sykehjemmet vært med i et prosjekt som går på tverrfaglig legemiddelgjennomgang i sykehjem. Hvert sykehjem må gjøre minimum 10 legemiddelgjennomganger med støtte av farmasøyt. I oktober startet et prosjekt med engangsvaskekluter i samarbeid med NorEngros. Målet er å se om man kan bruke engangs vaskekluter i stedet for vanlige og hvilke økonomiske konsekvenser det har. Prosjektet er ferdig i Sykehjemmet fikk 10 avvik fra Arbeidstilsynet i Avvikene gikk på å avklare ansvarsforhold mellom innleier og utleier. Nordreisa skal Gi brukerne rett tjeneste på rett nivå og sikre god flyt i tjenestetilbudet. Det har ikke vært gjennomført medarbeidersamtaler i Årsaken til det er at sykehjemmet ikke har hatt stabil ledelse på lang til. Arbeidsnærvær er etter målsettingene ikke nådd. Det har vært en del langtidsfravær og det Side 228

229 Når det gjelder avvik, må det drøftes bruk av innleid arbeidskraft og kravet om likebehandling. Bedriftshelsetjenesten plan for bistand. Verneombud tatt med på råd mye HMS- arbeid både medvirkning, kartlegging ROS vurdering, tiltak og plan samt avviksrutine. Videre gikk det på informasjon og opplæring til ansatte og arbeidstid samarbeid om arbeidstidsordninger. Man har klart å lukke noen av avvikene og arbeidet med å lukke resten vil pågå våren Siden legevakttelefonen og trygghetsalarmen er plassert på sykehjemmet, har ansatte i perioder har det hektisk og opplever en stressende arbeidsdag. Sonjatun Omsorgssenter Ansvarsområde Sonjatun omsorgssenter er et sykehjem med to avdelinger som er spesielt tilrettelagt for personer med demens. Sykehjemmet har 16 plasser, hvorav en plass er for avlastning-/korttids-/vurderingsopphold. Gjennomsnitts alder på beboerne er år. Personalsituasjon og arbeidsmiljø Sonjatun Omsorgssenter har i 2013 hatt nedskjæring i budsjettet med en 40 % stilling. Dette har fått konsekvenser for det kommunale demensteamet som ble nedlagt. Årsverket utgjør % fordelt på 29 ansatte. Omsorgssenteret har ønsketurnus. For tiden går virksomhetsleder Anita Jensen, i 75 % administrasjon og 25 % pleie, etter eget ønske. Tilsynslege er Remiquiz Paul, med 4 timer tilsyn pr. uke. Det har vært jobbet aktivt for å redusere sykefraværet og opprettholde et godt arbeidsmiljø. Nedbemanningen har ført til større arbeidspress på de ansatte og mindre aktiviteter for beboerne. Sonjatun Omsorgssenter har vært med i IBedrift Nordreisa som fremmer jobbnærvær. Høsten 2013 hadde sykehjemmet en fagdag hvor alle ansatte hadde undervisning for hverandre i emnene i kompetanseplanen. I 2013 er det skrevet 9 avviksmeldinger som går på fysisk vold mot personalet. Dette er underrapportering i forhold til at Sonjatun Omsorgssenter er et sykehjem for personer med demens, hvor utagerende atferd ofte er en følge av demenssykdommen. Målsettinger og resultater Sonjatun Omsorgssenter ønsker å gjøre den daglige tilværelsen så meningsfull, trygg og forutsigbar som mulig, og at det blir tatt hensyn til den enkelte fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov. Den enkelte beboer skal få anledning til å opprettholde kontakten med det livet de levde før sykdommen. Dette gjøres best ved et godt og tillitsfullt samarbeid mellom ansatte og pårørende. Sykehjemmet skal tilstrebe å gi avlastning-/utredning til hjemmeboende i Nordreisa kommune, og fungere som en kompetansebase i kommunehelsetjenesten når det gjelder demens. De ansatte på Sonjatun Omsorgssenter skal til enhver tid tilstrebe å være faglig oppdatert i forhold til demens. Personalet må være motivert og interessert i å jobbe med personer med demens. Ansatte skal tilstrebe å skape et godt arbeidsmiljø hvor der er respekt og tillit til hverandre. Målsetning Resultat Årligmedarbeidersamtale 100 % 40 % I forhold til målsettingene kommer tjenesten godt ut, der er stort arbeidsnærvær og ansatte har stolthet over egen arbeidsplass. Har ikke gjennomført medarbeidersamtale med alle ansatte, dette vil prioriteres i Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 5,5 Arbeidsnærvær 92 % 95.3 Målsetting Fornøyd med den medisinske behandlingen Mulighet å gjøre dagliglivets gjøremål Mulighet å komme ut få andre opplevelser/turer Respektfull behandling Trivsel Brukermedvirkning Resultat Det må kontinuerlig arbeides for å holde fokus på måloppnåelse. I løpet av 2013 ble det etablert faste pårørende samtaler med mål om blant annet å bli bedre i brukermedvirkning. 45 Økonomi Oppri Rev RS RS Årets virksomhet Tidligere prosjekt som Det gror i nord og Sanseaktiviteter året rundt ble ikke gjennomført i 2013 på grunn av nedbemanning. Høsten 2013 ble Sonjatun Omsorgssenter med i Prosjekt stimuli, Tromsø modellen. Dette er kompetanseprogram i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Troms. Side 229

230 46 Prosjektet har som målsetning å utvikle verktøy som stimulerer til fysisk og psykisk aktivitet for demente personer i institusjon, samt opplæring av ansatte til bruk av disse metodene i den daglige drift. I 2013 har det vært jobbet mye med at Sonjatun Omsorgssenter skulle få bedre og stabile datalinjer. Dette har ført til at dokumentasjon i pasientjournal har tilfredsstilt lovpålagte krav. Det har vært jobbet aktivt for å forbedre dokumentasjonen og for å lukke avvik etter tilsynet i september Målsettinger og resultater Undersøkelsen viser at Bo og kultur skårer godt på stolthet over egen arbeidsplass, der er et godt arbeidsmiljø og i forhold til arbeidsnærvær ligger virksomheten over det kommunale målet. Det arbeides aktivt for å redusere sykefraværet og opprettholde et godt arbeidsmiljø. Når det gjelder sykefravær, så har det gått i riktig retning i Som en følge av stor reduksjon i sykefraværet ble vi nominert til IA-prisen Vi gikk videre og ble invitert til Rådhuset i Tromsø sammen med 4 andre finalister. Vi vant ikke, men var godt fornøyde med å bli tatt i betraktning, samt å få blomster. Det har ikke vært gjennomført medarbeidersamtaler på Bo og kultur i Dette arbeidet vil bli prioritert i Resultat Stolthet over egen arbeidsplass Arbeidsnærvær 92 % 92.7 % Årlige medarbeidersamtaler 100 % 0 Sonjatun Bo- og kultursenter Ansvarsområde Sonjatun Bo- og kultursenter er et sykehjem med to avdelinger med 16 beboere. Vi har imidlertid 17 beboere, samt 1 avlastnings/korttidsplass. Dette skyldes et midlertidig vedtak på to dobbeltrom, fra desember Gjennomsnitts alder på beboerne er 88 år. Personalsituasjon og arbeidsmiljø. Årsverk utgjør 18.5 % fordelt på 30 ansatte. For tiden går virksomhetsleder Anja Båtnes i 75 % administrasjon og 25 % pleie etter eget ønske. Det ble i 2013 nedskjæring i budsjettet med en 40 % stilling Tilsynslege er Remiquiz Paul, med 4 timer tilsyn per uke. Det gjennomføres jevnlige personalmøter hver 6. uke på Bo og kultur. Det samme gjelder for sykepleiermøtene. Nedbemanningen har ført til større arbeidspress på de ansatte og noe mindre aktiviteter for beboerne. Sonjatun Bo- og kultursenter er med i IBedrift Nordreisa som fremmer jobbnærvær. Økonomi Gode diskusjoner rundt spisebordet Sonjatun Omsorgssenter Oppr Rev RS RS budsjett budsjett Resultatet av undersøkelsen viser at det er 2 områder vi kommer dårligere ut på enn målsettingen vi hadde. Dette har vi arbeidet aktivt med slik at neste undersøkelse vil forhåpentligvis vise et bedre resultat. Andre målsettinger : Å jobbe for å holde sykefraværet på det lave nivået sykehjemmet har At dokumentasjon skal oppfylle krav i regelverk At Kompetanseplanen skal gjennomgås årlig. Fornøyd med den medisinske behandlingen Mulighet å gjøre dagliglivets gjøremål Mulighet å komme ut få andre opplevelser/turer Årets virksomhet Målsetting Målsetting Resultat Respektfull behandling Trivsel Brukermedvirkning Personalet gjør sitt beste for at hverdagen skal bli så meningsfull som mulig for beboerne. Der er faste bingodager, gudstjenester hver måned, hatteparty med pizza, pårørendekvelder to ganger pr. år. Videre er Bo og kultur med på den Kulturelle spaserstokken. Her får sykehjemmet tilbud om konserter utenfra. I tillegg er der flere lokale grupper som stiller opp på fritiden og synger og spiller på sykehjemmet. I 2013 har sykehjemmet hatt stor etterspørsel etter praks- Side 230

231 47 plasser. Det er både sykepleierstudenter, helsefagarbeidere og elever fra Nord-Troms videregående skole, samt lærlinger. Sykehjemmet ser på dette som ett ledd i rekrutteringsjobben som vi holder på med hele tiden. Året 2013 har vært et nyttig år for oss med tanke på å bli bedre på dokumentasjon i pasientjournal. Her er det lagt ned et stort arbeid som vi fortsetter med i I 2013 har det vært jobbet mye med at Sonjatun Bo- og kultursenter skulle få bedre og stabile datalinjer. Nå er vi i mål der og har fått et stabilt nettverk. Dette har ført til at dokumentasjon i pasientjournal tilfredsstiller de lovpålagte krav. Det har vært jobbet aktivt for å forbedre dokumentasjonen og for å lukke avvik etter tilsynet i september I 2013 er det skrevet 8 avviksmeldinger som går på personal og beboer. Det er innrapportert 28 medisinske avvik i Dette er nedgang fra i fjor. Avvik tas alvorlig og vi jobber hele tiden med å forbedre oss. kreftsykepleier, hjelpepleier/omsorgsarbeider/ helsefagarbeider og hjemmehjelpere Gjennomsnittsalderen til ansatte i tjenesten er ca 45 år. Gjennomsnittlig har virksomheten en bemanning av høgskolepersonell på 35 %. Dette er under den nasjonale anbefalte standarden på minimum 40 %. Dette bør tjenesten satse på å øke, da det blir flere oppgaver som krever høgskolekompetanse. Hjemmetjenesten har slitt med å få vikarer til vakanser, sykefravær og lignende. Det har vært vanskelig å få tak i eksterne vikarer. Det er brukt en del overtid som har slitt på den faste arbeidsstokken. På grunn av stor geografisk kommune bruker tjenesten ca. 3 stillinger bare i kjøring. Tjenesten er med i IBedrift Nordreisa som fremmer jobbnærvær. Økonomi Ansvar Oppri budsjett Rev budsjett RS 2013 RS 2012 Hj sykepleie Hj hjelp Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten består av 2 soner, Storslett og Distrikt. Virksomhetsleder går i 100 % administrativ stilling. Bistand fra hjemmetjenesten er hjemlet i Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Ansvarsområde Tjenesten omfatter praktisk bistand og hjemmesykepleie/ kreftsykepleie. Under praktisk bistand kommer hjemmehjelp og opplæring/hjelp til å klare dagliglivets gjøremål. Hjemmehjelpen gir hjelp til husvask og annen praktisk bistand Hjemmesykepleie gir hjelp til personlig hygiene, ernæring, medisiner og annen medisinsk hjelp. Tjenesten gir hjelp til eldre, somatisk syke og mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Personalsituasjon og arbeidsmiljø Gode relasjoner Enheten har til sammen 27,76 årsverk fordelt på 32 ansatte. Virksomhetsleder er Haldis Olsen som jobber 100% administrativ tid. I enheten er det sykepleiere, Virksomheten har til sammen et merforbruk på ,- men i forhold til 2012 har tjenesten effektivisert med ,-. Merforbruket i 2013 skyldes hovedsakelig drivstoff til bilene og medisinske forbruksvarer. Målsettinger og resultater Virksomheten har følgende målsettinger: De som trenger bistand skal få det på laveste effektive omsorgsnivå og på en slik måte at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig. Resultat: Målsetningen oppfylles til en viss grad. Tjenesten har ikke hatt mulighet å la alle de ønske bo hjemme lengst mulig på grunn av avstander og ressurser. Trenden er at de som bor hjemme blir mer pleietrengende. Tjenesten gir individuelt tilpasset pleie og omsorg ut fra omsorgsbehov til den enkelte. Tjenesten ytes til de av kommunens innbyggere som har et behov for bistand uansett alder og bosted. Målsetning Årlig medarbeidersamtale 100% 0 Resultat Stolthet over egen arbeidsplass Arbeidsnærvær 92 % 91.9 % i hjemmesykepleien 91.7 % i hjemmehjelpstjene sten Side 231

232 48 Tjenesten kommer godt ut på stolthet over egen arbeidsplass. Arbeidsnærvær ligger tett opp til målsettingen. Det har ikke vært gjennomført medarbeidersamtaler i 2013, dette vil bli prioritert i Det har vært jevnlige personalmøter og personalet har hatt tilbud om ulike kurs som har vært aktuelle i forhold til tjenesten. Det har vært oppfølgingssamtaler med 9 ansatte som har vært langtidssykemeldt i løpet av Videre har hyppig korttidssykemeldte vært fulgt opp. I undersøkelsen kommer tjenesten relativt godt ut. Det må arbeides mer med hjelp til å dekke grunnleggende behov, respektfull behandling og brukermedvirkning. Årets virksomhet Målsetting Resultat Informasjon om hvilken hjelp de får Opplevelse av tjenesten som tilgjengelig over telefon Hjelp til å dekke grunnleggende behov Respektfull behandling Brukermedvirkning Brukere i sonene Storslett og Distrikt var tidligere i hovedsak eldre. Situasjonen i dag er en større spredning i aldersgruppene, men det er enda ca. 60 % av brukerne som er over 80 år. Det er stor variasjon i den hjelpen brukerne har behov for, enkelte har bare behov for hjelp en kort periode, mens andre vil ha behov for hjelp så lenge de bor hjemme. Tjenesten har også alvorlig syke som ønsker å bo hjemme lengst mulig. På grunn av knappe ressurser er det vanskelig å gi lindrende behandling i hjemmene, men med et godt samarbeid med pårørende kan man imøtekomme ønsket i størst mulig grad. Også i 2013 er det brukt store sykepleierressurser på sårskift på enkeltbrukere og på sommerbrukere. Nytt for 2013 er at tjenesten må holde alt av bandasje og sårstell utstyr for pasienter vi foretar sårskift på. Antallet i gruppen eldre med demens holder seg stabil, men hjelpebehovet øker. Utfordringen er å gi tilstrekkelig og riktig hjelp, da mange av dem ikke selv ser sine hjelpebehov. Tjenesten har som tidligere år hatt personale som jobber i demensteam frem til i mars da dette tilbudet ble lagt ned som følge av innsparingstiltak. Dette har ført til at pårørende til demente har hatt større vansker med å få god og riktig informasjon og veiledning i forhold til den syke. Videre har utredningen som har vært utført i hjemmene opphørt og dette har ført til at en større del av utredningen av denne gruppen har måttet foregå hos den enkeltes fastlege. Tjenesten klarer ikke å dekke brukernes sosiale behov. Et dagsentertilbud til eldre hjemmeboende ville vært et godt tilbud til mange av kommunens eldre som i dag er isolerte i sine hjem. Ved hjelp av prosjektmidler og bistand fra frivillige organisasjoner ble det opprettet dagsenter for demente som hadde oppstart høsten Dette prosjektet ble videreført i hele Tilbudet gis hver tirsdag. Det er tilsatt prosjektleder i 30 % stilling. Tjenesten merker også en økt arbeidsmengde i forhold til tidlig utskriving av pasienter fra UNN. Utsiktene framover tilsier en gradvis økning av brukere i årene som kommer, jamfør samhandlingsreformen. Det etterspørres mer avansert hjelp enn tidligere, nevner særskilt bistand til personer som trenger hjelp til intravenøse infusjoner hjemme. Tjenesten er behjelpelig i forhold til tilsyn på natt til brukere som i utgangspunktet tilhører andre enheter. I gjennom kreftsykepleier gir tjenesten tilbud om støttesamtaler, enkelte cellegiftkurer som har vært gitt over år og mulighet for lindrende behandling i hjemmet under forutsetning av at familie kan stille opp. Det gis ikke tilbud om terminalpleie hjemme om ikke familien bidrar. Det er en utfordring å bruke dataverktøy til lovpålagt dokumentasjon da det i perioder har vært en del nedetid på datanettverket. Tjenesten jobber for å få en helhetlig dokumentasjon men er ikke kommet i mål med dette. Store deler av 2013 har vi hatt elektronisk meldingsutveksling mellom PLO og legekontoret og fra før sommeren også mot helseforetaket. Dette er en oppgave som har krevd en del opplæring, men som en ser klart har sine fordeler i forhold til mindre telefoner mellom de ulike aktørene. Av andre arbeidsredskap tjenesten er helt avhengige av i hverdagen er bilparken. Det er blitt leaset noen nye biler som er større og mer trafikksikre, og utskiftningen av bilene fortsetter også første halvdel av Trafikksikre biler er særdeles viktig for tjenesten som gir hjelp uansett vær og føreforhold. Det brukes mye tid daglig i vinterhalvåret til å koste og skrape is av bilene. Noe av denne tiden kunne vært brukt hos brukerne dersom bilene hadde stått i en garasje eller carport. Side 232

233 49 Avvik i hjemmesykepleien Avvik er brudd på lovverk, jmf vedtak År Ikke mulig skaffe vikar For år 2011 gjaldt det også avvik i psykiatrien Avvik hjemmehjelp Aktivitet i løpet av året Andre årsaker Sum År Ikke mulig skaffe vikar Bruker ikke hjemme Andre årsaker Sum Ansvar Oppri Rev RS RS budsjett budsjett Merforbruk skyldes bl.a. utgifter til ekstrahjelp pga økte ressursbehov for en bruker i en periode. Målsettinger og resultater Hovedperspektivet i psykiatritjenesten er mestring, og få de personene som sliter med psykisk lidelse til å utfordre seg selv til å klare dagliglivet sitt. Men også brukerperspektiv med brukermedvirkning og pårørende påvirkning. Virksomheten gir oppfølging i form av; samtale, sosialtrening, fysisk aktivitet, hjelp til å finne hensiktsmessig jobb, kurs/ skoletilbud, hjelp til administrasjon av medisiner og er ledsager i forbindelse med legebesøk, sykehusinnleggelse o.l. Tjenesten regner med en gradvis økning av brukere i framtiden da psykiske lidelser er økende i befolkningen (fortrinnsvis depresjoner, angst, rus). Samhandlingsreformen har medført økt behov for oppfølging. Arbeidspress Helligdager Helligdager Målsetning Resultat Årligmedarbeidersamtale 100 % 100 % Ant brukere med Trygghetsalarm Matombringing Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Psykiatritjenesten Ansvarsområde Psykiatri tjenesten er delt inn i en ute tjeneste og ett bofellesskap. Utetjenesten gir oppfølging fra mandag til og med fredag på dagtid til personer som bor i egen bolig, leier kommunalt eller privat. Bofellesskapet Fosseng gir tilbud om oppfølging 24 timer i vanlig turnus tjeneste. Brukere av tjenesten har enten psykiatri diagnose eller blanding av psykiatri og rus. Personalsituasjon og arbeidsmiljø Virksomheten har 13,8 årsverk, fordelt på 20 ansatte. Det er psykiatriske sykepleiere, sykepleierne, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter ansatt. Det har vært jevnlige personalmøter og ansatte har også hatt veiledning og undervisning i forhold til problemstillinger knyttet til arbeidet. Tjenesten er med i IBedrift Nordreisa som fremmer jobbnærvær. Stolthet over egen arbeidsplass 4 4 Arbeidsnærvær 92 % 79.5 % Ellers er et av målene for tjenesten at så mange som mulig skal ha eller få tilbud om individuellplan. Som resultatet viser så har det vært stort fravær som skyldes sykdom i virksomheten, dette gjelder spesielt utetjenesten som har hatt mye langtidsfravær. Årets virksomhet Målsetting Resultat Andelen med individuell plan 30 % 30 % Andelen som når avklarte mål 60 % 60 % Fravær avvik medisinering 80 % 80 % I 2013 ble stillingen som driver Møteplassen nedlagt, som følge av kutt i tjenesten. Tilbudet er tilbakeført ved at personalet ved Fosseng, med hjelp fra brukere, driver Møteplassen. Rustjenesten i Nordreisa, har også drevet rusfri - kafé, noen dager i uka. Økonomi Side 233

234 50 Guleng bofellesskap og avlastning Ansvarsområder Tjenesten er døgnkontinuerlig og hjemles i Helse- og omsorgstjenesteloven, Tjenesten omfatter praktisk bistand i form av opplæring, veiledning og hjelp til å klare dagliglivets gjøremål, hjemmehjelp og avlastningstilbud for barn /unge institusjon, Flere av tjenestetilbudene omfattes av tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester. Personalsituasjon og arbeidsmiljø Ny virksomhetsleder, Åshill Fredriksen begynte i 100 % administrativ stilling. Guleng Bofellesskap og avlastning har totalt 18,7 årsverk. Til sammen 41 personer i 3-delt turnus. Av disse er 9 personer i 100 % stilling, og 6 av disse er høyskoleutdannet. Bemanningsbehovet er 1:1 til alle brukere, Tjenesten er med i IBedrift Nordreisa som fremmer jobbnærvær. Økonomi Oppri Rev RS RS budsjett budsjett Målsettinger og resultater Resultat Stolthet over egen arbeidsplass 4 4,9 Arbeidsnærvær 92 % 85.7 % Årlige medarbeidersamtaler. 100 % 98 % Tjenesten kommer godt ut i forhold til stolthet over egen arbeidsplass og er nesten i mål i forhold til årlige medarbeidersamtaler. I forhold til arbeidsnærvær har vi et stykke igjen for å nå målsettingen. Det har vært en del langtidsfravær. Målsetting Målsetting Resultat Fravær av avvik medisinering 100 % 13 avvik Fravær av avvik bruk av tvang 100 % 100 % Guleng har et godt arbeidsmiljø og vil fortsette å jobbe med dette. Avdelingen har etablert ulike tiltak for å fremme trivsel og stabilitet på arbeidsplassen. I forhold til målsettingen kommer tjenesten godt ut og pårørende/brukere er fornøyd med medbestemmelsen. Øvrige målsettinger for tjenesten; Dokumentasjon av alle avvik i tjenesten: Måloppnåelse: 100 % Alle avvik registreres i Profil, og gjennomgås på personalmøter. Nytt i Gjennomgang og oppdatering av kvalitetssystem: Måloppnåelse: 100 % utført. Aktiv hverdag for brukerne. Måloppnåelse: Alle brukere er enten på ASVO eller på skole på dagtid. De fleste kommer seg ut også på ettermiddagen. Årets virksomhet Guleng har gitt døgnkontinuerlige tjenester til 4 hjemmeboende brukere i 2013, Dette er brukere med sammensatte funksjonsnedsettelser og store hjelpebehov. Avlastning for barn /unge på Guleng leng i to avlastningsleiligheter. Dette er barn/unge med sammensatte funksjonsnedsettelser som bor hjemme hos sine foreldre og som i perioder er i avlastningsboligen etter oppsatt turnus. Fra oktober hadde tjenesten også avlastning for en voksen person. Det har vært en utfordring å få dekket opp med stabil bemanning i tilknytning til Guleng. Vi har ved utgangen av ledige helge stillinger. Avdelingen har også hatt samarbeid med bedriftshelsetjenesten og Nav i forhold til arbeidsmiljø og oppfølging av sykemeldte Avvik Det er registrert 41 andre typer avvik i perioden. I hovedsak dreier dette seg om underbemannede vakter eller feil på utstyr, men det har også forekommet fysisk skade på personale (9 avvik). Dagtilbud funksjonshemmede Guleng har i 2013 gitt dagtilbud til brukere med sammensatte funksjonsnedsettelser, Dagtilbudet har pr, i dag lokaler på Guleng 2. Personellressursene utgjør ca, 2,16 årsverk Guleng har en aktivitetsgruppe som har jobbet med å lage miljørettede tilstelninger. Andel personer med funksjonsnedsettelse med individuell plan Pårørende/brukers fornøydhet med medbestemmelsen på tjenesten 100 % 100 % Side 234

235 Høgegga hjemmetjenester for psykisk utviklingshemmede Ansvarsområde Tjenesten omfatter praktisk bistand, veiledning, hjelp til å klare dagliglivets gjøremål og tilsyn. Høgegga har i 2013 gitt døgnkontinuerlig tjenester til 10 hjemmeboende utviklingshemmede. Flere av tjenestetilbudene omfattes av tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester. Personalsituasjonen og arbeidsmiljø Der er totalt årsverk og virksomhetsleder er Britt Bendiksen. F.o.m ble virksomheten med i et 2- årig prosjekt vedr. ny arbeidstidsordning, 3-3 turnus, noe som medførte en økning av antall årsverk som delvis er finansiert gjennom prosjektmidler. Det er i prosjektperioden totalt 22 års-verk fordelt på 28 personer. Dette er vernepleiere, sykepleiere hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere og assistenter. Prosjektet har tilskudd fra NAV ufrivillig deltid til prosjektet. Prosjektet skal gå over 2 år og det skal foretas evaluering og rapportering i prosjektperioden. Våren 2013 ble det gjennomført en større evaluering med spørreundersøkelse til personalet. De aller fleste har vært fornøyd med denne type arbeidstidsordning, hvor man gjennomsnittlig går 3 dager på jobb og har 3 dager fri over en 4-ukers turnusperiode. Arbeidstidsordningen innebærer at man jobber 2 av 4 helger. Målsettingen om reduksjon av ufrivillig deltid er oppnådd i stor grad, for eksempel økning fra 20 % stillinger til 74.5 % stillinger. Det er likevel noen ansatte som velger frivillig deltid og andre ansatte som ønsker høyere stilling enn det vi har mulighet for å gi i dag. Man hadde håpet på at prosjektet med ny arbeidstidsordning skulle medføre at arbeidsnærværet skulle øke som en bi-effekt av at ansatte får fri 3 dager etter 3 arbeidsdager og dermed har lengre tid på å hente seg inn etter en arbeidsperiode. Denne effekten har så langt uteblitt. Det vises for øvrig til rapport fra prosjektevaluering mai Det foretas en ny evaluering februar/mars Det knyttes spenning til om denne arbeidstidsordningen implementeres i avdelingen etter avsluttet prosjektperiode. Avgjørelsen skal tas politisk. Høgegga hjemmetjeneste er med i IBedrift Nordreisa som er et tiltak for å fremme jobbnærvær. Økonomi Oppr Rev RS RS budsjett budsjett Målsettinger og resultater 51 I følge medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2011 har ansatte stolthet over egen arbeidsplass. Ny undersøkelse skal gjøres i Høgegga har ikke oppnådd målsettingen om 92 % arbeidsnærvær, der har vært mange langtidssykemeldte. På grunn av at leder har hatt permisjon og at det ikke har vært noen i vikariatet har det ikke vært gjennomført medarbeidersamtaler i Avdelingen har tidligere etablert ulike tiltak for å fremme trivsel og stabilitet på arbeidsplassen (blant annet miljøgruppe og fredagskaffe). Miljøgruppa har i løpet av året vært med på å gjennomføre ulike trivselsfremmende tiltak i personalgruppa. Årets virksomhet Brukergruppa er voksne og eldre med sammensatte hjelpebehov på grunn av psykisk og /eller fysisk funksjonsnedsettelse. Flere har 1:1 bemanning og flere har blitt eldre med tilleggssykdommer knyttet til alderdom. Høgegga har i 2013 hatt fokus på å oppdatere og revidere medisinske prosedyrer samt forbedre dokumentasjon i tjenesten gjennom halvårsrapporter. Dette er et ledd i kvalitetssikring av medikamenthåndtering og individuelle planer. Tjenesten har pr i dag ikke tilrettelagt dagtilbud, men noen har arbeidstilbud på Nordreisa Arbeidssamvirke. Tilbudet er svært betydningsfullt for den enkelte. Behovet for et dag/arbeidstilbud er stort og vil bli større de nærmeste årene. Avvik Stolthet over egen arbeidsplass 4 4,5 Arbeidsnærvær 92 % 77 % Årlige medarbeidersamtaler. 100 % 0 Målsetting Resultat Målsetting Resultat Fravær av avvik medisinering 100 % 31 avvik Fravær av avvik bruk av tvang 100 % 9 avvik Andel pers med individuell plan 100 % 100 % Pårørende/brukers fornøydhet med medbestemmelsen på tjenesten Avvik på medikamenthåndtering som er registrert i år har generelt ingen stor alvorlighetsgrad, men avdelingen tilstreber færrest mulig avvik i medikamenthåndteringen. Andre avvik er 4 avvik tilknyttet bruk av tvang i nødssituasjoner, der personalet har vært nødt til å gripe inn for å beskytte bruker - eller for å unngå at bruker skalder seg selv eller andre. 3 avvik i hjelpetiltak (ikke gitt hjelp) fordi bruker, uten innsikt i egen situasjon, har nektet å motta hjelp. 2 avvik som gjelder brudd på prosedyre eller manglende prosedyre. Avdelingen jobber kontinuerlig med å forebygge nye avvik. Pårørende/brukerne er godt fornøyd med medbestemmelsen i tjenesten. Side 235

236 H elsetjenester og Distriktsmedisinsk Senter Ansvarsområde Enheten for helsetjenester omfatter Avdeling for allmenhelsetjenste Miljørettet helsevern Fysioterapitjenesten (habilitering/rehabilitering) Distriskmedisinsk senter med: Områdegeriatri med generell rehabilitering og afasibehandling, 6 senger Sykestue, medisinsk behandling og observasjon, 4 senger Fødselshjelp/barsel, 4 senger og kommunejordmordtjeneste med fire Nord-Troms kommuner I tillegg: Radiologi, Teleortopedi, Hudbehandling, Stomiprosjekt, Faglige nettverk, FUNNKe og ibedrift. Fra våren 2013 ble det gjennomført en omorganiseringsprosess av helsetjenestene i Nordreisa kommune. Resultat at fra ble allmenhelsetjenesten og fysioterapitjenesten organisert under Helse og Omsorgsleder og DMS tjenester som egen sektor med egen DMSleder i Nordreisa kommune. Ansvar Det må fortsatt økes på kompetanse kommunalt i forhold til diabetikere, kolspasienter, palliativ medisin (kreftomsorg), demensomsorg og andre kronikergrupper. Legetjenester Oppri Budsj Rev budsj RS 2013 RS Fysioterapi Miljørett helsev Sykestue Fødestue Omr ger team Nordreisa skal Være en god vertskommune for regionale tjenestetilbud Allmennhelsetjeneste Ansvarsområde Legene i Nordreisa jobber privat og kommunal praksis, hovedsakelig 60/40. I den kommunale delen utfører de legearbeid ved sykestue, sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjenesten. Videre er det et samarbeid med hjemmesykepleien, Senter for psykisk helse Nord Troms (DPS) og NAV trygd. Legene har veiledningsansvar for 3 medisinerstudenter og 2 turnuskandidater hvert år. Kommuneoverlege Øyvind Roarsen har ansvar for miljørettet helsevern og rapporterer denne direkte til rådmann. Laboratoriet utfører alle laboratorietjenester for sykehjemmene, DPS og spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere som har deltidsstilling teleortopedi, stomiprosjekt og hudbehandling er ansatt her. Personale 4 legestillinger i privat praksis hvorav ca 40% blir kjøpt til kommunale oppgaver. 1 legestilling 75% som overlege områdegeriatri og rehab samt 25% privat praksis 1 legestilling i privat praksis (nedtrapping med 600 pasienter) og 20% kommunal ansvar 1 stilling for turnuslege, 3 stillinger sykepleiere og 3 stillinger kontormedarbeidere. 1.0 stilling sykepleier dekker teleortopedi og hudbehandling og finansieres av UNN HF. Målsetting Avdelingens oppgaver er å fungere som mottak og behandle pasienter som trenger helsehjelp 24 timer i døgnet. Utfordringer 52 Side 236

237 53 Fysioterapitjenesten Ansvarsområde Avdelingen gir tjenester til helsestasjon, barnehager og skoler, undersøkelse og behandling, både i egne lokaler, i hjem eller på kommunale institusjoner, poliklinisk behandling, hjelpemiddelformidling og veiledning i forhold til boligtilpasning. Personale 2 kommunefysioterapeuter, en sekretær og 50% ergoterapeut. I tillegg komme privatpraktiserende fysioterapeuter i 2x50% praksis og en 100% praksis. Det har i 2013 vært rekruttert ny sjefsfysioterapeut som starter i stillingen i Der har ikke vært turnusfysioterapeut I tillegg kommer fysioterapeut på Områdegeriatri knyttet og finansiert av UNN og fysioterapeut i prosjekt Ibedrift knyttet til DMS, også finansiert av UNN. Fysioterapiavdelingen skal være en avdeling som har et godt og trygt arbeidsmiljø hvor arbeidstakerne trives og som sikrer kvaliteten på tjenesten. Målet for avdelingen er å bedre fysioterapitilbudet i kommunen slik at tjenestene utføres kvalitetsmessig etter dagens behov. Utfordringer Samhandlingsreformen gir føringer om at rehabilitering i større grad skal skje i pasientenes hjemkommuner, dette krever annen og ny kompetanse og omstilling. Tidlig utskrivelse medfører også mer tidsbruk for fysioterapitjenesten og krever samhandling og koordinering internt i kommunen og med sykehus. Prioritering med å tilpasse tjenesten til nye oppgaver bl.a. innenfor forebygging er en utfordring med dagens ressurser. Det er et ønske å prioritere mer forebyggende fysioterapiarbeid. Distriktsmedisinsk senter - Distriktsmedisinsk senter med: Rehabilitering og områdegeriatri, 6 senger Sykestue, medisinsk behandling og observasjon, 4 senger Fødselshjelp/barsel, 4 senger og kommunejordmordtjeneste med fire Nord-Troms kommuner I tillegg: Radiologi, Teleortopedi, Hudbehandling, Stomiprosjekt, Faglige nettverk, FUNNKe og ibedrift. Distriktsmedisinsk senter drives i samhandling og samarbeid med UNN HF. Personale Gunn A. Næss har vikariert som avdelingsleder i Personalsammensetningen består av flere profesjoner på grunn av de sammensatte tjenesteområdene: Grunnbemanning sykepleietjenesten: 4,35 hjelpepleiere, 6,82sykepleiere, 8 timer /uke lege Områdegeriatri og rehabilitering: 75%lege, 100% fysioterapeut, 100% ergoterapeut, 100%, logoped, 100% geriatrisk sykepleier, 25% sekretær. Fødsel/barsel/kommunejordmor 5,3 jordmorstillinger Aktivitet totalt DMS Antall liggedøgn totalt i hele avdelingen er gått ned fra I tillegg kommer 76 dagopphold. På føde/barsel er beleggsprosent 10,1%, på rehabilitering 40,9% på medisinsk observasjon og behandling 127,05%. År Ligge døgn totalt Rehabilitering og områdegeriatri Har hatt pasientgrupper fra alle Nord-Troms kommunene, Tromsø, Kvæangen og Alta kommuner. Primær inntaksområde er Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa. Områdegeriatrisk team har utadrettet virksomhet i de fire kommunene med kommunebesøk, undervisning, veiledning og faste møter innen geriatri og demensnettverk. Logopedstilling har vært vakant i 2013 og medvirket til nedgang innleggelser. Rehab og områdegeriatri Ant innleggelser Antall liggedøgn Side 237

238 54 Medisinsk behandling og observasjon sykestue Det er fire sengeplasser på sykestuen, som er operativ alle dager i året. Ant innleggelser 2010 Det er en nedgang i innleggelser fra 2012 mens liggedøgn har økt. Der er benyttet ledig kapasitet på rehabliteringssenger. Det er overført dårligere pasienter fra UNN som må ha medisinsk oppfølging og pleie i påvente av operasjon på UNN. Tidlig utskrivning og mange kreftpasienter gir også økning til økt liggedøgn. Pasientgrupper Gj sn Liggedøgn , , , ,7 Ved gjennomgang av pasientregistreringer foretatt i avdelingen er de største diagnosegruppene: kreft og infeksjoner og sykdommer i luftveiene. Redusert allmenntilstand rus/psykiatri og væskebehandling og transfusjoner, hofte/lårskader Innleggelser totalt Fra hjem Fra UNN Fra andre Utskreven hjem Videre til UNN Til sykehjemmet Døde Kursvirksomhet og utdanning Det foregår systematisk og utadrettet virksomhet innenfor områdegeriatri. Aktiviteten planlegges samråd med demens og geriatrinettverket i Nord-Troms. Ansatte har deltatt på Slagskole, fagkonferanser, kurs og interne studiedager i regi av UNN. Videokonferanse brukes ofte i opplæringen. I 2013 har en sykepleier startet opp med masterutdanning i folkehelsevitenskap. Sykestua har behov for å styrke kompetanse på aktuttsykepleie, geriatri og kreftomsorg.. Ut fra endringer i pasientgruppene har avdelingen fått en fast lege som har ansvar for sykestuesengene. Sykestua har gode muligheter for utvikling ved å ta i bruk ny teknologi, kompetanse og bedre samhandling med spesialisthelsetjenesten. Det er behov for ytterligere avklaringer vedr økonomi og ansvar. Alle kommunene har krav om øyeblikkelig.hjelpssenger fra Fødestue og kommunejordmortjeneste Tjenesten er to delt, med fødestue, en spesialisthelsetjeneste i samarbeid med UNN HF og kommunejordmortjeneste som er en primærhelsetjeneste i samarbeid med Kåfjord, Skjervøy og Kvænangen. 3 stillinger er dekket av UNN og 2,3 stillinger gjennom avtale med kommunene. Fødestuen ivaretar døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap innen desentralisert fødselsomsorg og kommunejordmortjeneste etter Sonjatunmodellen. ÅR Ca ant gravide i opptaksområdet Ant svangerskapskontroller Antall fødsler på fødestuen Dødfødsel Antall barselopphold andre sykehus (fra UNN) Ikke planlagt hjemmefødsel/ transportfødsel Ant. Transporter org. fra fødestuen Poliklinisk konsultasjon ved fødestuen Transport med jordmorfølge Antall liggedøgn totalt Det har vært en relativt stor økning på antall fødsler på Sonjatun fødestue. I tillegg har det vært 1 fødsel på legekontor med jordmor tilstede. Antall fødsler på Sonjatun er 1/3 del av totalt antall fødsler i region. Det er en gledelig utvikling.. Det har vært stor fokus på kvalitet i svangerskap, fødsel og i barselomsorgen. Ansatte deltar på kurs og undervisning i regi av UNN. Det førte møtet i fagnettverk for fødestue jordmødre innenfor Helse Nord er gjennomført i I 2013 ble kartleggingsverktøyet TWEAK innført, i forhold til alkoholforbruk hos gravide. I tillegg benyttes kartleggingsverktøy for å fange opp depresjon og vold hos gravide og barselkvinner. Som følge av stor vaktbelastning, og krav til ledsagertjeneste er det et behov for 1,3 nye jordmorsårsverk. Side 238

239 55 Hudbehandlingsenhet Hudbehandlingsenhet er spesialisthelsetjeneste drevet i samarbeid med UNN HF. UNN har faglig systemansvar, ansvar for konsultasjoner og det medisinsk faglig ansvarlig ligger hos hudlege UNN. Tjenesten utføres ved ambulerende hudlege som er ved DMS Nord-Troms 1 til 2 ganger i måneden. Der er daglig behandling med lys, bad og sårbehandling foretas av lokal sykepleier med spesiell kompetanse innenfor hudbehandling. Det bruke også videokonferanse og bildediagnostikk når lege ikke er tilstede. To sykepleiere dekker til sammen 75% stilling. UNN styrer aktiviteten i enheten og det har vær færre konsultasjoner i 2013 enn tidligere år. Radiologi UNN HF har faglig systemansvar og medisinsk ansvar. Ansvar for henvisninger har kommuneleger og leger ved UNN. Det er ansatt radiograf som UNN har arbeidsgiveransvar for. Åpningstid er fra mandag fredag, med radiograf i bakvakt resten av døgnet. Tjenesten er stengt i helg Ant undersøkelser Fordeling kommuner 2013: Antall undersøkelser Nordreisa 1137 Skjervøy 680 Kvænangen 303 Kåfjord 520 Andre Ant konsultasjoner 669 Andre tjenester Spesialist øre/nese/hals og audiolog. Nordreisa kommune har avtale med Helse Nord vedrørende ambulerende øre/nese/hals spesialist Bjørn E.Solem, Ishavsklinikken, Tromsø. Faglige nettverk Geriatri/demens, Rehabilitering, Kreftomsorg/lindrende behandling, Lungenettverk, Rus og psykiske lidelser. Faggruppene har ikke vært i drift i 2013 pga kommunens økonomi. Prosjekter Teleortopedi desentralisering av ortopediske konsultasjoner ved hjelp av telemedisinske løsninger.ansvar for konsultasjoner: Forskningsstipendiat dr med Astrid Buvik. 20% stilling sykepleier og som deles av to sykepleiere med arbeidssted laboratoriet ved legeseksjon. Stomipoliklinikk Prosjektet er planlagt som et randomisert studie der bruk av videokonferanse sammenlignes med dagens tradisjonelle polikliniske konsultasjon. Videokonferanse med overføring av lyd og bilde fra lokalt DMS hvor pasient sammen med lokal sykepleier, som har fått opplæring av stomisykepleier UNN, og lege/ sykepleier på stomi/sårpoliklinikken UNN. Hensikten er å forebygge stomiporblemer som lekkasjer, hudproblemer, avdekke stomibrokk, prolaps, løssiing med mer. FUNNKe Nordreisa kommune har vært samarbeidskommune i prosjekt FUNNKe som har hatt som formål storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling mellom pleie-og omsorgstjenesten i kommunene og fastleger/spesialisthelsetjenesten i region nord. DMS og Nordreisa er driver av prosjektet i Nord Troms. I løpet av 2012 ble alle kommunene implementert og prosjektet fortsatte i Elektronisk meldingsutveksling er nå i den daglige kommunikasjon mellom de ulike tjenestene. Det har vært ansatte en prosjektleder i 25% stilling og det har vært lokal styringsgruppe. Prosjektet ble avsluttet i 2013 og driftes videre i primærtjenestene. I-Bedrift et samarbeidsprosjekt mellom UNN HF, Nav og Nordreisa kommune med mål om å stimulere til nærværsarbeid på arbeidsplassen. En fysioterapeut i 100% stilling er ansatt og finansiert av UNN, i tillegg kommer lokal IA rådgiver fra NAV. Nordreisa skal Skal ha et faglig og likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester rettet mot innbyggernes behov Side 239

240 N av sosial Ansvarsområde De kommunale tjenestene/ansvarene i NAV finansieres gjennom kommuneøkonomien. Ansvarsområdene som skjøttes av NAV Nordreisa er administrasjon av sosiale tjenester og økonomisk sosialhjelp inklusiv kvalifiseringsstønad i KVP, og fra 2013 gjeldsrådgivning. Personalsituasjon og arbeidsmiljø Nav Nordreisa arbeidsstyrke er 9 årsverk. På slutten av året ble gjeldsrådgiver i Nordreisa kommune organisatorisk og fysisk underlagt NAV Nordreisa. Gjeldsrådgiver kom fra økonomiavdelingen. NAVleder er Roy- Hugo Johansen som rapporterer direkte til rådmann. Videre er en ansatt sluttet og to nye er ansatt i faste stillinger som var ledig i henhold til årsverk tildelt tjenesten. Fem medarbeidere fyller 3,5 kommunale årsverk i kontoret inklusiv gjeldsrådgiver. Det er 6 statlige årsverk i kontoret. Arbeidskapasiteten i kontoret er uendret fra Mange nye saker og mange flere vedtak har ført til et høgt arbeidspress som igjen medfører at det forebyggende arbeidet ikke kan gjøres på grunn av kapasitetsmessige begrensninger. Sykefraværet for de kommunalt ansatte økte i 2013 fra 6,5 til 12,5 % som er langt over den kommunale målsettingen og gjennomsnittet for kommunen i Ansvar Oppr Rev RS RS budsjett budsjett Sykefravær Økonomi ,7 11,9 30,1 30,5 6,5 12,5 Årets virksomhet Nordreisa kommune har innlemmet tjenestene som kommunene er pålagt å legge inn i NAV kontoret; Økonomisk sosialhjelp, med tilhørende råd og veiledning, gjeldsrådgivning og Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Gjeldsrådgiver ble innlemmet i NAV fra oktober 2013, som følge av naturlig samhandling med NAV og deres brukere. Kvalifiseringsprogrammet er en kommunal ordning som tilbys på NAV - kontoret. Gjennom Kvalifiseringsprogrammet skal langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt unna arbeidslivet få en ny mulighet til å komme seg ut av fattigdom og over i arbeid og aktivitet. NAV Nordreisa hadde høsten 2013 tilsyn av Fylkesmannen på området KVP og tildeling av program. Fylkesmannens inntrykk er at NAV Nordreisa på bakgrunn av folketallet har svært få deltakere i programmet. I 2013 var det ca. 1 deltaker i snitt. Aktiviteten på NAV har økt betraktelig i Budsjettet på sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet gav et stort merforbruk som er bekymringsverdig. Antallet vedtak som ble fattet økte med ca. 70 % fra En bekymring NAV kontoret har, er at det er 66 personer i aldersgruppen år som søker hjelp i form av økonomisk sosialhjelp. NAV Nordreisa forsøkte for sommeren 2013 å få til ett prosjekt med arbeid for sosialhjelp gjennom Frivillighetssentralen, men lyktes ikke bl.a. grunnet kapasitetsutfordringer i kontoret til å gjøre det tidkrevende oppfølgingsarbeidet med å koble bruker og arbeidsplass. Nordreisa kommunestyret ønsker også denne utviklingen jfr. vedtak i kommunestyret om arbeidskrav for utbetaling av sosialhjelp I 2013 var der et merforbruk på økonomisk sosialhjelp i forhold til budsjettet på ca. 28 %. Situasjonen ble varslet tidlig i budsjettåret. Mye av forklaringen for økningen i utbetalingen av sosialhjelp er at antallet brukere av sosiale tjenester har økt med ca. 45 % fra 2010 Side 240

241 U tviklingsavdelingen Ansvarsområde Utviklingsavdelingen omfatter fagområdene næring, jord - og skogbruk, veterinærtjenesten, kultur, bibliotek, kulturskole, kino, ungdomsråd og Point/ungdommens hus, miljø, motorferdsel, viltforvaltning, kart, oppmåling og planlegging. I tillegg har avdelingen flere prosjekter gående. Personalsituasjonen og arbeidsmiljø Enhetsleder er Dag Funderud som rapporterer direkte til rådmannen. Personalsituasjonen er på et minimum i forhold til de oppgave vi er satt til å løse. Enkelte oppgaver tar lenger tid en planlagt og andre oppgaver blir utsatt. Enhetsleder var fram til 31.mars konstituert som ass. rådmann. Sykefravær Gj hele avdeling 3,9 7,9 5,2 6,7 6,6 Målsettinger og resultater I økonomiplanen er det satt opp målsettinger for avdelingen. De er delt opp i mål for organisasjonen og mål for tjenestene. For flere av målsettingene må det gjennomføres medarbeider- eller brukerundersøkelser for å kunne se om målene er oppnådd. Det er det ikke gjort i Av andre målsettinger, ble det tidlig på året satt inn et stort arbeid for å ferdigstille kommuneplanens arealdel. Ved utgangen av året var planen behandlet for andre gang av driftsutvalget og ventes ferdigbehandlet i mars Årets virksomhet Næring Nordreisa skal Ha en naturressurs- og miljøpolitikk som er bærekraftig og sikrer natur og miljø for fremtidige generasjoner. I 2013 fikk Nordreisa kommune ,- til kommunalt utviklingsfond kr av disse er øremerket til regionalt samarbeid. Fra kommunens driftsbudsjett ble det bevilget ,- som var et lite kutt i forhold til Det er i år behandlet 30 næringssaker mot 33 i Det er videre sluttbehandlet 57 saker administrativt, mot 93 året før. Næringsutvikler har i perioder vært omdisponert til arbeidet med kommuneplanens arealdel, i tillegg til at 20 % er egenandel til Omdømmeprosjektet i Nord-Troms. I fra august 2013 fikk næringsutvikler permisjon i 20 % stilling fram til august Næringsutviklers arbeid er i hovedsak saksbehandling i forhold til ansvarsområdene næring, infrastruktur og samferdsel. Næringsutvikler har også hovedansvaret for prosjektene; bredbåndsutbygging, forstudie om dypvannskai, Nasjonalparklandsby, Helårsvertprosjektet og Omdømmeprosjektet. Næringsutvikler skal være fagressurs på området næringsutvikling/ bedriftsutvikling og være konsulterende i forhold til kunder og kollegium. De fleste sakene som er behandlet administrativt går over to år før de avsluttes. Oppfølging av saker tar derfor mye av arbeidstiden. Næringsarbeidet i kommunen har for øvrig egen årsmelding. 57 Økonomi Driftsbudsjettet for 2013 for kapitel 14 viser et overforbruk på kr Tallene (nettotall) fordeler seg som følger: Hovedgrunnen til merforbruket ligger i feil i ungdomsprosjektet. For det første hadde ordningen blitt tatt ut av statsbudsjettet slik at det ikke var mulig å søke midler til dette prosjektet. I tillegg var prosjektet feilbudsjettert ved at forventede inntekter var budsjettert to ganger. Til sammen ga dette en budsjettfeil på kr ,- Innenfor noen av de andre underansvarene er det mer- eller mindreforbruk i forhold til budsjettet. Oppr. Rev RS RS Budsjett Budsjett Jordbruk Jordbruk hadde også tre søknader om finansiering til forskjellige formål for videresending til Innovasjon Norge. Og foruten de nevnte sakstyper har jordbruk i tillegg ange henvendelser og andre saker. Ant søknader Delingssøknader Konsesjonssøknader 14 5 Prod tilskudd landbruk Avdragsfrie lån melkekvote 4 0 Spes miljøtiltak landbruk 10 6 Tilskudd avløser v sykdom mv Side 241

242 58 Tap av beitedyr til rovdyr har i mange år vært et stort problem i Nordreisa. Hvordan felling av rev påvirker tapstallene er vanskelig å si sikkert, men tapstallene ville sannsynligvis vært enda høyere med en større bestand av rødrev. Det ble gitt to ekstraordinær fellingstillatelser på rev og på en strekning på tre kilometer førte det til 19 felte rødrev Tap av beitedyr 8 % 12 % har avdelingen ansvar for motorferdselssaker. De politiske sakene forberedes i avdelingen, mens de sakene som avgjøres administrativt blir behandlet på servicetorget. Det gir en rask og smidig behandling av enkle saker. Motorferdselssaker Ant møter disp utvalg 8 14 Ant saker disp utvalg Ant saker adm beh Det ble også i 2013 gjennomført prosjekt kadaversøk med hund i samarbeid med Nordreisa sau og geit. Kommunen var med i styringsgruppa og hadde ansvaret for ansatte og økonomi, samt mottak av sporlogg og oppfølging av feltpersonell. Arbeidet med gårdskartoppdatering har fortsatt i Hovedsakelig har arbeidet bestått av feltregistreringer og digitalisering i AR5 basen. Arbeidet skal være ferdigstilt innen april Skogbruk Satsingen på bioenergi i kommunen fører til større aktivitet i skogen. Det er i løpet av året gjennomført flere store drifter. Framover vil den satsingen gi økt aktivitet i skogen med både vegbygging, hogst og skogkulturaktivitet. I løpet av året er arbeidet med hovedplan for skogsveg kommet et lagt skritt videre. Arbeidet ventes avsluttet i Planen vil være viktig i forhold til utbygging av skogvegnettet i kommunen. Skogbrukssjefen gav ikke byggetillatelse til nye anlegg i Det ble ferdigstilt 1100 meter traktorvei klasse 7 i Oksfjord. Det er flere anlegg som er under utbygging og opprustning. Det ble bevilget tilskudd til bygging av 1200 meter skogsveg i Rotsund. Av informasjonstiltak ble det holdt en dags samling om skogbruksskattlegging og skogfond, og en todagers samling om grunnleggende skogbruk for nye skogeiere Miljø Ant søkn skogkultur 9 12 Ant dekar tilplantet Ant søkn tilskudd råstoff bioenergi 17 4 Miljøoppgavene er fordelt på flere stillinger i utviklingsavdelinga. Det er jobbet prosjektrettet i forhold til tilrettelegging. Energi- og klimaplanen for Nord Troms ble vedtatt i kommunestyret i juni Det ble våren 2011 satt i gang et oppfølgingsprosjekt i samarbeid med nabokommunene for å gjennomføre flere av de regionale tiltakene i planen. Prosjektet ble avsluttet våren Videre Vilt Det ble gjennomført bakketellinger av elg i en stor del av kommunen i februar/mars. Arbeidet med ettersøk og ivaretakelse av skadede dyr blir gjort av den kommunale ettersøksringen. Det var i år flere kandidater som besto jegerprøveeksamen. Vilt Tildeling av elg Felling av elg Ant ettersøk 7 10 Ant felling av rev Antall felling villmink Kommunen administrerer skuddpremieordningene for villmink og rev. Veterinærtjenesten Den interkommunale veterinærtjenesten i Nord Troms (Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen) har ansvar for kommuneveterinærordningen (dagtid) og veterinærvaktordningen (kveld, natt og helger). Kommuneveterinærordningen mottar fortsatt stimuleringstilskudd fra Staten. Tilskuddet i år var på Disse midlene brukes til å lønne to kommuneveterinærer som gjør at arbeids-belastningen for veterinærsamarbeidet har blitt betydelig bedre, samt gitt et bedre tilbud til bøndene. Det har i løpet av høsten vært en åpen anbudskonkurranse om veterinærvaktordningen. Kommunen har tegnet avtale med fem veterinærer som sammen dekker denne vaktordninga. Kostnadene med veterinærvakt dekkes i sin helhet av Staten. Kart/oppmåling/GIS Samarbeidet innen for kart- og oppmåling med nabokommunene Kåfjord og Kvænangen har hatt en fin og positiv utvikling i løpet av Nordreisa har ansvaret for kartoppdatering, oppmåling og føring av matrikkelen i Kvænangen og Kåfjord kommune. Oppgavene gikk for det meste ut på kart- og oppmålingsforretning, innmåling av Alle husstander i kommunen har fått tildelt gate/vei adresser og husnummer. Det gjenstår et lite arbeid med adressering av hyttefelt med navnsetting og nummerering. Side 242

243 59 Ant oppmålingsforretninger Nordreisa Kåfjord Kvænangen Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble endelig vedtatt i mars Kommuneplanens arealdel Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble iverksatt Arbeidet har blitt forsinket iht. oppsatt plan flere ganger. I løpet av perioden januar mai ble alle innkomne innspill vurdert og planforslaget ble sendt til første gangs politisk behandling i driftsutvalget i juni. Planen ble vedtatt sendt ut på første gangs høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen ble satt til 30. september. Det kom inn 81 høringsinnspill. Disse ble bearbeidet i perioden oktober-desember. Deretter gikk planen til annen gangs politisk behandling i driftsutvalget og vedtatt sendt ut på annen gangs politisk behandling. Høringsfrist ble satt til 31. januar Planen forventes vedtatt av kommunestyret i mars Reguleringsplaner Det er behandlet to reguleringsplaner i år. I tillegg er det avhold møter om nye planer. Videre er det arbeidet med vedlikehold av det digitale planarkiv. Alle vedtatte planer (kart og dokumenter) er tilgjengelig i en nettbasert offentlig tilgjengelig løsning - dette som en av få kommuner i Troms. Nord-Troms plankontor Folkemøte arealplan Sørkjosen hotell Plankontoret startet opp 1. mai Plankontoret er et treårig prosjekt med hovedmål å oppdatere arealplaner og behandle reguleringsplaner for sine medlemskommuner, dvs. Kåfjord-, Kvænangen-, Nordreisa-, Skjervøy kommune. Storfjord sluttet seg til samarbeidet i mai Plankontoret har i løpet av året, sammen med medarbeidere på kommunehuset, lagt ned et stort arbeid med arealplanen for Nordreisa slik at den kom fram til andre gangs behandling i driftsutvalget i desember. Videre behandlet de alle henvendelser og innkomne reguleringsplaner for kommunen. Kontoret huser videre prosjektleder for kystsoneplan for Nord Troms. Det har i løpet av året blitt utarbeidet et forslag til kystsoneplan for Nordreisa og Skjervøy som ventes utlagt til høring første kvartal Kulturskolen Kulturskolen fikk ved årsskifte økt sin ressurstilgang med en 50 % stilling som kulturskolelærer, jmf. avsnitt vedrørende Point. Dette har resultert at kulturskolen pr. i dag ikke har nevneverdig ventelister. Spesielt var etterspørselen om undervisning på gitar stor. Kulturskolen hadde ved utgangen av året 79 elever til instrumentopplæring. Der har vært en mindre pågang til instrumentundervisning enn tidligere år. Når det gjelder kunstfag var kursprogrammet for 2013 fulltegnet. Det ble gjennomført tre 8-ukerskurs i høstsemesteret og tilsvarende i vårsemesteret med ulike tema. En av målsettingene for 2013 var å gjennomføre foreldrekontaktmøter. Dette ble gjort i uke 48 der foreldrene ble invitert sammen med eleven til samtale med sine respektive musikklærere. Noen av elevene i kulturskolen ble brukt til musikalske bidrag i ulike sammenhenger i 2013, bl.a. i forbindelse med matfestivalen og kommunestyremøte. Det ble avholdt tre avslutningskonserter på Point før sommerferien og en konsert i desember. Kulturskolen bidro sammen med lokale musikere også til eldredagen og arrangementer på Sonjatun Bo & Kultursenter. I desember arrangerte Kulturskolen Musikk i Mørketia, en minikonsert i samarbeid med lokalemusikere på Bios Cafè. Kulturskolen gjennomførte i samarbeid med grunnskolen og teknisk avd. i kommunen Vinterparken med arrangementer 22. og 23. februar i trekanten. Parken ble også flittig brukt av barnehagene i etterkant av arrangementene, helt til mildværet kom og slettet alle spor. I samarbeid med Kultur i Troms gjennomførte kulturskolen et konserttilbud til alle barnehagene i desember Alle barnehagene fikk da besøk av profesjonelle musikere fra Kultur i Troms. Point I 2013 har man etterstrebet å skape forskjellige aktiviteter i regi kulturskolen på Point. Ved årsskifte ble det derfor foretatt en omdisponering av klubblederstilling som var knyttet til huset. Dette på bakgrunn av at vi erfarte at huset ble svært lite benyttet av ungdom som ikke var direkte knyttet til kulturskolen. Dette var en 50 % stilling som ble slått sammen en 50 % stilling som kulturskolelærer slik at dette utgjorde en hel stilling som musikklærer i kulturskolen. Aktivitetsnivået på huset har likevel vært stabilt siste år med faste avtaler med frivillige som har benyttet seg av huset som øvings- og aktivitetslokale. Det ble en periode drevet et opplegg i regi av kulturskolen for barn med spesielle behov. I etterkant av dette har støttekontakt tjenesten benyttet seg en del av huset på formiddagstid. Side 243

244 60 Videre har Stjernekoret lagt sine øvinger to kvelder i uka til Point og det er gammeldans der hver tirsdag. Onsdager har vært satt av til eventuelt andre frivillige og det har i løpet av høsten vært hold magedanskurs på onsdagskveldene. Det har i tillegg vært to ulike band som jevnlig har benyttet Point som øvingslokale på de ledige kveldene. Ungdommens kulturmønstring UKM ble arrangert 9. mars og hadde 34 deltakere. Dette var fordelt på seks kunstbidrag, to filminnslag og åtte sceniske innslag. 16 deltakere gikk videre til fylkesfinalen på Finnsnes. Ungdomsrådet I løpet av 2013 hadde ungdomsrådet åtte møter og behandlet 33 saker. Ungdomsrådet dekket halve utgiften av kostnaden med å lage til snowboardbakken i Fridtjofbakken. Ungdomsrådet var arrangør for det regionale 16. mai arrangement med 200 deltakere gjester innenfor dørene. Artistene A-Lee, Agnethe og Rolf og Slin Craze var leid inn. Ikke minst stilte over 40 voksne vakter og sto for sikkerheten. Det var valg av nytt ungdomsråd i oktober og tre nye medlemmer kom inn. To av medlemmene var på Troms fylkes Ungdomskonferanse i okt/ nov. I begynnelsen av desember var ungdomsrådet på opplæring i regi av det Regionale ungdomsrådet. Suksessen med samarbeid mellom Halti Nasjonalparksenter med skredkurs vinteren 2012 ble tatt et skritt videre og etter initiativ fra ungdomskontakten ble det ved hjelp av støtte fra næringslivet kjøpt inn skredsekker til utlån til ungdom. Kino Digitaliseringen av kinoen har medførtet stort løft for kinodrifta, besøkstall og publikums filmopplevelse. Kinoen satte ny besøksrekord med i 2013, en økning på hele 23,4 % sammenlignet med Kinoen har klart å holde på det voksne publikummet som etter digitaliseringen tok kinoen mer i bruk. Den største økningen i 2013 kom på barne- og familiefilmer. Kinoen markedsfører filmtilbudet bredt og på flere måter, den er aktiv på sosiale media der det både informeres og kommuniseres direkte med publikum. Facebook-siden til Nordreisa kino har i dag 693 følgere/likere. Ant publikum Kultur- og tilskuddsmidler I 2013 ble de kommunale kulturmidlene til lag og foreninger sterkt redusert. De resterende midlene, kr , ble fordelt til 39 søkere. De fleste tilskuddene ligger fra til kr, men noen større enkeltbeløp som utbetaling av kommunal andel til bygging av spillemiddelanlegg, trekker opp gjennomsnittet. Fylkeskommunen tildelte kr i Fysak-midler til 12 tiltak og kr til tilrettelegging og skilting av seks turløyper og turstier i Nordreisa. Kommunen hadde én ny søknad om spillemidler og fire søknader som ble gjentatt fra året før. To av søknadene fikk tilsagn om midler: Skateanlegg ved Storslett skole og kunstgressbane i Oksfjord. Halti Ungdomskontakt Gøy med rampen Initiativ til oppsett av rampe i 2013 av BUK Helsedirektoratet videreførte ikke støtten til rusforebyggende arbeid i Det ble søkt om midler hos Fylkesmannen til videreføring av prosjektet på lik linje med de to foregående år, men søknaden ble avslått med begrunnelse at støtteordningen til prosjektet var tatt ut av statsbudsjettet for Stillingen som ungdomskontakt ble derfor avsluttet ved utgangen av september. I perioden fram til opphør av prosjektet ble aktivitetene som allerede var i igangsatt opprettholdt. Det ble fokusert på å bevare et tett samarbeid med kulturskolen og på økt aktivitet i nær tilknytning til Point/Ungdommens Hus. Driften av Halti-bygget er i år overført til servicevertene. Det fungerer bra og gjør at biblioteket kan prioritere om fagområder. Turistinformasjonen ble drevet av kommune gjennom Helårsvertprosjektet. Digitalt møterom på Halti, Ishavstudio, ble oppgradert til digitalt senter i Dette funger godt og er et svært viktig rom for studentene ved Nord Troms studiesenter. Biblioteket Nordreisa bibliotek består av hovedbibliotek på Storslett, lokalisert i Halti-bygget. Bokbussen besøker nesten alle grunnskoler og barnehager i kommunen. På bokbussen har utlånet økt. Ved hovedbiblioteket har utlånet sunket noe. Det er ikke dramatiske endringer, noe kan skyldes det høyere utlånet på bokbussen. Ca 30 % av bibliotekets utlån er på bokbussen. Besøket 2013 er nesten det samme som i Side 244

245 Viktigste satsingsområde i 2013 har vært prosjektet Framtidas kunnskapsarena som er et bibliotekprosjekt i Nord Troms. Prosjektet startet opp i september 2011 og skal gå over tre år. Nordreisa er vertskommune for prosjektet. Prosjektets hovedmålsetning er å gjøre bibliotekene i Nord-Troms til gode kunnskaps- og læringsarenaer for hele utdanningsløpet. Prosjektet har fire satsningsområder: biblioteket som kunnskapsressurs for barnehage, skole og studiebibliotekene samt flerkulturelle bibliotektjenester. Andre tiltak og prosjekter: Trespråklig eventyrturné med bokbussen (norsk, samisk, kvensk), januar/februar Lesefestival i Nordreisa (april). Lesing og bøker i fokus en hel uke. Gjennomført for første gang. Fire av seks skoler deltok. Sommerlesekampanjen Les for svingende, målgruppe barn i alderen 8-12 år. God oppslutning første år, ca 130 barn deltok. Avsluttet med høytidelig Bokfest på Point. Ole Bok til alle nyfødte, 2-, 4- og 6-åringer Andre satsningsområder og aktiviteter har vært Studiebibliotek, tilrettelegging av bibliotektjenester for voksne studenter. I tillegg er biblioteket en viktig møteplass i lokalsamfunnet ulike arr. i løpet av året; utstillinger, foredrag, forfattertreff, konsert, strikkekafe, m.m. Kvenkultur Kommunen samarbeidet med Halti kvenkultursenter om kvenske saker. Spesielt gjelder dette arrangementene i Nordreisa under Paaskiviikko. Andre prosjekter Lesefestival i Rotsund Utviklingsavdelingen har i år hatt en stor aktivitet knyttet til prosjekt- og utviklingsarbeid. Samtlige prosjekter har helt eller delvis ekstern finansiering hvor kommunal andel stort sett omfatter egeninnsats fra utviklingsavdelingen. Her oppsummeres prosjektene i korthet. Halti II Arbeidet med prosjektering ble ferdig i mars og anbudet for bygging kom inn i mai Fylkesmannen i Troms godkjente ikke låneopptaket, men etter klage omgjorde Kommunal- og regionaldepartementet saken i september. Byggestart var 10. november. Nasjonalparklandsby/Nasjonalparkkommune Næringsutvikler er ansvarlig for Nasjonalparklandsbysatsingen, og er med i arbeidsgruppen på landsbasis. Norges Nasjonalparklandsbyer består av tettstedene: Geilo, Vingelen, Jondal, Lom og Storslett. Ordfører er deltakende i styringsgruppen. Storslett nasjonalparklandsby fikk i 2013 kr til diverse tiltak knyttet til kommunens informasjonsarbeid, miljøsertifisering og vertskap. I tillegg har det blitt flere felles prosjekter; kompetanseprogram for barn og unge, reiselivskurs, felles prosjektkoordinator. 61 Verdiskapningsprogrammet for natur var i sin siste periode og ble avsluttet ved årsskiftet. Det er usikkert om hvordan en eventuell ny runde vil se ut. Det vil bli et krav i ny samarbeidsavtale for Norges Nasjonalparklandsbyer at kommunene skal bidra med minimum 50 % stilling til å ivareta det lokale arbeidet. Reiselivsprosjekter Det ble i 2012 igangsatt et prosjekt som skal ivareta det lokale arbeidet med hensyn på informasjonsarbeid, vertskap og reiseliv. Næringsutvikler har det faglige ansvaret for prosjektet som varer til august Prosjektet heter Helårsvert, og er et pilotprosjekt som er delfinansiert av Troms Fylkeskommune, Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa kommuner og Halti Nasjonalparksenter. Dette prosjektet medfører en større ressurs på informasjonsarbeidet og styrking av reiselivsrelaterte oppgaver. Helårsverten har i 2013 deltatt på flere messer og konferanser for å ivareta interessene til regionens reiseliv, bl. a. Norwegian Travel Workshop som ble holdt på Røros i april. Det har blitt arbeidet kontinuerlig med hvordan man best kan få en god turistinformasjon på internett. Vinteren og våren 2013 ble det gjennomført interne vertskapskurs med alle avdelingene på kommunehuset, samt uteseksjonen. Det ble også holdt vertskapskurs for 10. klasse ved Storslett skole. Tilretteleggingsprosjekter I samarbeid med Halti nasjonalparksenter og flere grendelag er tiltaket 5 på topp og 10 på topp videreutviklet i år. Antall topper er utvidet og det er opprettet ei ny gruppe som heter PULS som er en mellomvariant som passer fint for folk som ønsker et enklere turtilbud var det 329 registrerte deltakere, en reduksjon på ca 20 % fra i fjor. Andre oppgaver Facebook har blitt en svært viktig kommunikasjonskanal for hele kommunen. Kommunal rapport lagde i 2013 en FOUpresentasjon av landets beste kommuner når det gjelder bruk av Facebook. Nordreisa kommune ble kåret som best i Troms og som nr 13 i landet. Facebook er en viktig kanal og det ble i 2013 vedtatt egne retningslinjer for bruk av sosiale medier. Nordreisa kommune har i dag over 950 følgere på facebook. Side 245 Vinterparken

246 T eknisk avdeling Ansvarsområde Ansvarsområdet for teknisk avdeling er: Forvaltning av kommunens eiendommer, vann, avløp, veg, slam, renovasjon, brann, feiing, forurensningmyndighet, havn, byggesaksbehandling, utleie og vedlikehold av kommunale lokaler, drift og vedlikehold av kommunens bygningsmasse (skoler, barnehager, rådhus, helsesenter, omsorgssenter, svømmehall, idrettshall, idrettsanlegg, verkstedbygning m.v. Avdelingen har også ansvar for gjennomføring av alle kommunale utbyggingsoppgaver samt tilsyn på elveforbygninger i Reisadalen, Oksfjorddalen og Rotsunddalen. Personalsituasjonen og arbeidsmiljø Enhetsleder er Roy Jørgensen som rapporterer direkte til rådmann. Arbeidsmiljøet anses som svært bra, imidlertid føler renholderne seg som enslige svaler idet de ikke er en del av staben rundt om på enhetene. svært bra. Det har vært en målsetting om at renholdere skulle ha felles tilhørighet i en virksomhet/avdeling hvor de faktisk utfører tjenesten. Som prøveordning planlegges personalansvar for renholdere lagt til de ulike virksomhetene. Sykefravær Arbeidssted Teknisk adm 5 Bygg-og eiendom Anleggsseksjon Ant ansatte Ant stillinge r i % 42 28,5 0 st 24 14,4 0 st Fraværs 2012 Fravær ,8 st. 8,0 7,44 21,8 5 Merknad Inkl. prosjektledels e 17,31 Inkl. Vaktmestre og renhold. 3,0 2,78 Inkl. Anlegg inkl. brannvesen Sykefraværet er redusert med 20 % i forhold til 2012 fra 14,7 % til 11,9 % i hele avdelingens 71 ansatte. Utviklingen er positiv noe vi håper kan fortsett, men enda er det en vei å gå for å oppnå målet om et nærvær tilsvarende landsgjennomsnittet. For teknisk adm og bygg/eiendom omhandler 50 % sykefraværet langstidssyke, dvs ut over arbeidsgiverperioden, mens for anleggsseksjonen er det korttids sykefravær som dominerer. Renhold har de 3 4 siste år vært organisert som egen avdeling med egen renholdsleder som rapporterer til teknisk sjef. Tidligere var renhold selvstendig virksomhet som rapporterte ril rådmann. Økonomi An svar Oppr. Budsjett Teknisk sektor har hele 2013 driftet på et minimum. Totalt sett fikk enheten et merforbruk på kr som hovedsakelig skyldes at et redusert gebyrnivå generelt betydde budsjettmessig underskudd på kapittel 500. Årets virksomhet Rev Budsjett RS 2013 RS Vannforsyning Vannbehandling Rotsund vannverk og Jubelen vannverk ble satt i drift i Avdelingen har holdt vedlikehold på lavt kostnadsnivå for å oppnå nedgang i gebyrnivå samtidig som kvalitetskrav på drikkevannet skal holdes. Målsetting om ingen avvik fra drikkevannsforskriften er oppnådd, 3 mindre avvik på ph-verdi av totalt 103 analyser. 15 % av vannledningsnettet er rengjort. Avløpstjenesten Det har vært fokus på å holde vedlikehold på lavt kostnadsnivå for å oppnå nedgang i gebyrnivå samtidig som kvalitetskrav på tjenesten skal holdes. Målsetting om mindre enn 4 kloakktilbakeslag i bygninger der kommunen er ansvarlig for tilbakeslaget, er oppnådd (1 tilbakeslag i 2013). 8 % av kloakkledningsnettet er vedlikeholds spylt i Rensekrav på kommunens kloakkrenseanlegg er overholdt. Kommunens eldste kloakkpumpestasjon Sørkjos Hotell fra 1970-tallet er rehabilitert i I 2013 ble det gjennomført 6 tiltak på ulike steder i sentrumsområdet for å ivareta overflatevannet lokalt. Overvann gir periodevis store utfordringer og vil være prioritert også framover. Hovedplan avløp er under utarbeidelse. Side

247 63 Renovasjon/slam Forskrift om renovasjon ble revidert i 2013, og virkningen av revidert forskrift skal evalueres i Nordreisa skal Brann- og Feietjenesten Brannvesenet hadde totalt 43 utrykninger i 2013 herunder bilulykker med behov for frigjøring av personer. Det ble gjennomført 9 øvelser for brannmannskaper inkludert en større havariøvelse sammen med øvrig redningstjeneste og Avinor. Øvelsesaktiviteten holdes lav pga økonomi, behovet er stort for trening på å løse krevende brann- og redningsoppgaver som tjenesten risikerer å bli utkalt på. Det er gjennomført 41 tilsyn av totalt 49 særskilte brannobjekter. Av 2000 piper er 1079 feiet i 2013, mens 223 tilsyn av fyringsanlegg er gjennomført. Brannvesenets presentasjon under den årlige brannvernuka er godt besøkt. Under brannvernuka benytter også barnehager muligheten å ha brannvern som tema. Målsetting innen forebyggende brannvern er oppnådd. ha en helhetlig samferdselspolitikk som legger til rette for økt samhandling mellom distrikt og sentrum. Boligområder Ingen boligområder er under bygging for tida. Det er ledige kommunale boligtomter på Rovdas og i Oksfjord. Parker, idrettsanlegg og grøntanlegg Det er ikke opparbeidet nye grøntområder i Adkomstveien til Kvænnes er rustet opp i et spleiselag mellom privat entreprenør, kommunen og fylkeskommunen. Vedlikehold av anleggene skjer innenfor stramt budsjett. Nordreisa skal Ha en risiko- og sikkerhetspolitikk som gir oversikt over risiko og farer og tiltak som forebygger uønskede hendelser. Veier Vedlikeholdet av kommunens veier er langt under det nivå som kreves for å opprettholde dagens standard. Grusveiene har ikke lenger topplag og flere veier med fast dekke vurderes omgjort til grusveier pga for lite vedlikeholdsmidler. Det er stort behov for økning av veivedlikeholdet. Saraelv bru: nordre brukar er totalrenovert høsten 2013 etter flomskade på forsommeren. Veilys: stadig flere enkeltpunkt står mørke over flere år pga for lite vedlikeholdsmidler. Det prioriteres svært strengt for å holde tildelt budsjett, der skolevei, trafikksikkerhet og lange mørke strekk er prioritert. Vassdrag Tilsyn av anlegg i regulerte vassdrag gjennomføres av kommunen ved bruk av elvebåt og til fots. NVE er fagmyndighet. I 2013 er det avdekket skader på eksisterende anlegg som følges opp. Skredområder Interregional overvåkning av skredområdet på Mettevoll gjennomføres. Midlertidig byggeforbud i Rotsundelv er opprettholdt gjennom hele 2013, og foreløpig er det ikke vedtatt tiltak som gjør at dette kan oppheves. Sensommeren 2013 var det mistanke om mulig leirskred ved Oksfjordvannet. Geologisk kompetanse undersøkte området som heldigvis ble friskmeldt. Skrotnisseprosjektet Skrotnisseprosjektet ble videreført i Tiltaket ble støttet med tilskudd fra Fylkesmannen. Det ble samlet inn: 150 tonn metallskrot 8,6 tonn restavfall 65 dekk av forskjellige slag Side 247

248 64 Bygg og eiendom Det har blitt kjørt med stramme økonomiske budsjettrammer i hele Kun nødvendige og forebyggende tiltak er blitt igangsatt. Storslett skole ble overtatt av Nordreisa kommune 15 november 2013 og tatt i bruk av elever fra januar Det ble tatt i bruk nytt brannmeldersystem til Moan skole og Nordreisahallen med direktekobling mot 113. Hovedbryter på Sonjatun Helsesenter ble skiftet ut, og denne kobler automatisk til nødstrømsaggregat ved bortfall av strøm på hovednettet. Det er videre utført omfattende oppussing på prestebolig Høgegga 30, etter flere år utsettelse. Det har vært en sluttføring av energispareprosjektet i samarbeid med Skjervøy og Kvænangen kommune. Maling av Sonjatun Omsorgssenter ble utført av vaktmestere. Dette er det tredje store bygget som blir malt med kyndig ledelse av erfarne vaktmestere. Utfordringer fremover Teknisk avdeling har en utfordrende og spennende tid framfor seg; Halti II startet opp i desember og kommunen har både prosjekt og byggeledelse selv. Videre arbeides det med konkurransegrunnlag for prosjektering av Gulen 3 Oppstart av Sørkjostunellen har resultert i om fattende arbeidsoppgaver for teknisk avdeling, bla. områder for utnyttelse av tunellmasser. Flere av aktuelle områder krever reguleringsplaner og for handlinger med berørte grunneiere. Med stramme budsjettrammer er det en stor utfordring og gir krevende styring for å gjennomføre daglig drift. Det stilles store krav til faglig dyktighet, engasjement og innsats i alle ledd i avdelingen. De ansatte har vist stor innsats for å klare målsettingen om god service, høy produksjon og kvalitet på tjenestene til tross for reduserte budsjettrammer.. Maling av Sonjatun Omsorgssenter Nordreisa skal Tjenesten har et mål om å male et bygg hvert år. De fleste bygg har ikke blitt malt på år, og det haster nå å få reddet de som er igjen før større rehabiliteringer. Dette gjelder også utskifting av taktekke på flere bygg. Byggesaksbehandling Det var flere store saker som Halti II, Havna handel, Flortex eiendom, rekkehus Hagenfeltet. ha en eierskapspolitikk som legger til rette for eierskaps-forhold som er tilpasset og til nytte for samfunnet og for kommunens drift og utvikling Ant søknader byggesak Ant behandlede byggesaker Ant byggesaker matrikkelført 112 Ant ferdigattester 33 Ant disp fra planbestemme 5 12 Side 248