Alkoholpolitisk handlingsplan

Transkript

1 2016 Alkoholpolitisk handlingsplan

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 BAKGRUNN Alkohollovens formålsparagraf, Utvikling av alkoholforbruket i Norge Utviklingen av alkoholforbruket i Oppegård ALKOHOLPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER Nasjonale mål og strategier Kommunens mål og strategier TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL Forebyggende tiltak Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Salgsbevillinger Skjenkebevillinger Bevillinger for en enkelt, bestemt anledning og ambulerende bevilling Delegering av myndighet, saksbehandling mv Gebyr for salg og skjenking Gjennomføring av kunnskapsprøven alkoholloven Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og reaksjoner ved overtredelse Overtredelser kan danne grunnlag for sanksjoner, se 10 i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) Levekårsutvalget Vedlegg: 1. Forskrift om tidspunkter for salg og utlevering av øl i Oppegård kommune (vedtatt av kommunestyret ) 2. Forskrift om skjenketider og åpningstider for serveringssteder i Oppegård kommune (vedtatt av kommunestyret ) 3. Retningslinjer for behandling av salgs- og skjenkebevillinger i Oppegård kommune skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

3 FORORD Etter Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv (heretter kalt alkoholloven) 1-7d, er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Loven gir ingen direkte anvisninger på hva planen skal inneholde, men i merknadene til loven står det at planen bør angi de alkoholpolitiske hovedmål og delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, og de virkemidlene som vil tas i bruk for å nå målene. For eksempel kan virkemidler som tak på antall salgs- og skjenkesteder, åpningstider og kontrolltiltak nedfelles i planen. Planen bør også konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsettingen om å redusere alkoholforbruket. Planen bør behandles i hver kommunestyreperiode. Denne handlingsplanen omhandler alkoholpolitikk og begrensninger i forbindelse med salgsog skjenkebevillinger for alkoholvarer. Handlingsplanen er revidert slik at den er i bedre samsvar med dagens lover, regler og retningslinjer utarbeidet av helse- og omsorgsdepartementet. Handlingsplanen bør legges til grunn når det skal fattes nye vedtak om salgs- og skjenkebevillinger i Oppegård kommune. Det vises for øvrig til kommunens rusforebyggende plan. Planen har særlig vekt på andre rusmidler enn alkohol, med vekt på generelle forebyggende tiltak, samt oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Forskning viser at bruk av alkohol og andre rusmidler bør sees i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. I følge Folkehelseloven 5 skal kommunene ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Alkohol er en lovlig vare, og det er i utgangspunktet lovlig både å drikke og å omsette alkohol. I alkoholpolitikken er det flere legitime og til dels kryssende interesser. Blant disse er hensynet til sosial- og helseinteressene, hensynet til næringsinteresser og hensynet til at alkohol skal være tilgjengelig. Helheten i alkoholpolitikken taler for at vi skal ta vare på alle disse interessene. Salgs- og skjenkenæringene ønsker å drive sin virksomhet med så få restriksjoner som mulig, og med forutsigbare rammevilkår. Dette til tross, er det utstrakt enighet om at samfunnet med ulike virkemidler ønsker å begrense forbruket av alkohol. Det har sammenheng med at misbruk av alkohol gir store omkostninger i form av alvorlige samfunnsmessige og individuelle skadevirkninger. Omfanget av disse skadevirkningene har direkte sammenheng med omfanget av alkoholforbruket. Begrenset tilgjengelighet av alkohol anses som et av de viktigste virkemidlene for å redusere alkoholkonsumet. skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

4 BAKGRUNN 1.1 Alkohollovens formålsparagraf, 1-1 Regulering av innførsel om omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. 1.2 Utvikling av alkoholforbruket i Norge Alkohol er uten sammenligning det mest brukte rusmiddelet i Norge. 85 prosent av befolkningen over18 år har drukket alkohol i løpet av de siste 12 måneder (Sirus 2014). Det totale alkoholkonsumet, det vil si både registrert og uregistrert forbruk, er høyere i dag enn i 1993, men det ser ut til å ha flatet ut siden Vi ser derimot et økende forbruk blant kvinner og blant middelaldrende og eldre av samme kjønn (Sirus 1013, Støver 2012) Tallene viser at totalomsetningen (registrert lovlig omsetning) av alkohol per innbygger 15 år og eldre økte fra 4,55 liter per innbygger i 1993 til 6,75 liter i Denne økningen kan langt på vei tilskrives økningen i omsetningen av vin, og særlig introduksjonene av vin på kartong. I 2014 var tallet 6,06 liter per innbygger. I tillegg til den registrerte lovlige omsetningen kommer også dutyfree-salget. I 2014 utgjorde dutyfree-salget 0,57 liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. Fra juli 2009 har det vært anledning for privatpersoner til å innføre alkoholholdig drikk til personlig bruk uten bevilling. I henhold til tall fra 2013 og 2014 må den private importen sies å være begrenset, og omfatter først og fremst svakvin (Sirus). I tillegg til den registrerte lovlige omsetningen, dutyfree-ordningen og privatimport kommer handel i utlandet, smugling, handel på ferger mv. Problemer knyttet til eget forbruk av alkohol har økt de siste årene. Ifølge Sirus har 17 prosent av befolkningen et risikofylt alkoholforbruk. Dette gjelder særlig problemer knyttet til krangel, slagsmål, ulykker og seksuelle tilnærmelser. Mest risikofylt drikking finner vi blant menn i alderen år. Samtidig som mange mennesker med et moderat rusproblem klarer å håndtere dette selv, eller ved hjelp av familie, nettverk eller selvhjelpstilbud, indikerer tall fra Brukerplan og rapporter fra Sirus at det er store mørketall når det gjelder alkoholkonsum og at svært mange aldri oppsøker hjelp for sine problemer. Data fra Norsk pasientregister fra 2014 viser at snaut pasienter var i behandling i spesialisthelsetjenesten for rusmiddelproblemer i 2014 og at 36 prosent hadde alkoholproblemer som hovedtilstand. Forskning gjort av Sirus tyder på at det er en sammenheng mellom skjenketider og vold i Norge. Én times utvidelse av skjenketidene fører til en økning av voldstilfeller på ca. 17 %. Sirus forventer at effekten kan snus, slik at antall voldstilfeller går tilsvarende ned ved en times tidligere stengning. Generelt øker alkoholforbruket med økt utdanningsnivå. Alkoholkonsumet øker innenfor alle typer alkoholvarer (brennevin/vin/øl/rusbrus). Undersøkelser viser at det norske drikkemønsteret fortsatt er preget av kraftig beruselse. Drikkekulturen er preget av at alkoholkonsumet inntas for å bli beruset. Det er dette drikkemønsteret som bl.a. gir høy forekomst av akutte og alvorlige alkoholskader. skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

5 Alkoholbruken blant unge har gått noe ned de senere år (Øia, 2012). Det viser tall fra undersøkelsen «Ung i Oslo 2012», sammenliknet med tilsvarende undersøkelser i 1999 og Det er jevnt over liten eller ingen forskjell mellom gutter og jenter. Gjennomsnittlig debutalder for første gangs bruk av alkohol ligger på ca. 15 år. Ungdommens alkoholforbruk har sammenheng med tilgjengelighet, kultur, økonomi og foreldres alkoholvaner. Jo høyere alkoholbruken er hos foreldrene, jo mer liberale holdninger har de, og jo mer drikker ungdommen. Alkoholbruken blant unge med innvandrerbakgrunn er lavere enn hos andre elever i første klasse i videregående skole; 37 prosent mot 12 prosent. Også alkoholbruken blant innvandrerforeldre er betydelig lavere enn blant etnisk norske foreldre (Øia, 2012). 1.3 Utviklingen av alkoholforbruket i Oppegård Kommunale salg- og skjenkebevillinger, antall solgte liter År Salg av øl/rusbrus fra butikk Skjenking øl Skjenking vin Skjenking brennevin Total ant. liter Vinmonopolet, antall solgte liter År 2008* Øl Svakvin Sterkvin (gruppe 2) Brennevin Total ant liter *Vinmonopolet flyttet skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

6 I tillegg til disse tallene kommer kjøp av alkohol som Oppegård kommunes innbyggere foretar i utlandet og på dutyfree. I 2014 utgjorde brennevinssalget på lufthavnene 23,1 prosent av salget i Norge. Dutyfree-andelen av vin var 8,7 prosent, hetvin 39,1 prosent. På landsbasis konkurrerer dutyfree-salget i større grad med salget av vin og brennevin ved Vinmonopolet enn ølsalget i dagligvarebutikker og skjenking på restauranter og barer (Sirusrapport 6/2015). Det antas at alkoholforbruket i Oppegård ligger på nivå med andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (Asker, Ski, m.fl.). 1.4 Utfordringer De forebyggende avdelingene politi, NAV, og utekontakten har vært kontaktet i forbindelse med rullering av denne planen. Utekontakten uttaler at de opplever at det er liberale holdninger til alkohol i kommunen. Det er mye alkohol i omløp og det er mye festing. De opplever at det ikke er så mye snakk om drikking blant ungdom. Alkoholbruk fremstår som en selvfølge og ikke noe man skal tøffe seg med eller skryte av til voksne. Utekontakten uttaler også at de opplever at åttendeklassetrinnet til en høy grad er skånet for denne problematikken, og at alkoholbruken tiltar fra niende klasse. Det arrangeres mye fester og ungdommene drikker mye hjemme hos hverandre. På sommerhalvåret har det vært noen tilfeller der ungdommer drakk alkohol på offentlige steder, som barnehager og skoler på kveldene og i helger. De opplever at det fortsatt er eldre ungdom som kjøper for de yngre og at det noen ganger blir tatt fra foreldrene hjemme. Det har også vært tilfeller der foreldre leide festlokaler og hvor festen utartet på grunn av at ungdommene hadde med seg mye alkohol, slik at politiet måtte gripe inn. Tidlig debut med alkohol kan føre til mange negative konsekvenser og er statistisk sett en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av rusmisbruk. Dette stiller høye krav til foreldrene i forhold til engasjement og oppfølging. Utekontakten er opptatt av å bidra til å utsette debuten med alkohol blant ungdom i Oppegård. Skjenkemyndigheten sitt hovedinntrykk er at det de siste årene har vært lite problemer knyttet til salgs- og skjenkestedene i kommunen. Kommunen gjennomfører jevnlige kontroller gjennom året, i tråd med alkohollovens bestemmelser. I foregående periode har det vært en midlertidig inndragning av bevilling, i forbindelse med overskjenking. Når det gjelder salg av alkohol i butikker, er også hovedinntrykket at salg skjer i samsvar med lovverket. Det er vanskelig å avdekke om det selges alkohol til personer under 18 år i butikkene. Skjenkemyndigheten håper at kontroller i forbindelse med dette har økt butikkenes fokus på bl.a. bedre kontroll av kundenes legitimasjon. Ungdomsorganisasjonen Juvente har de siste 8 år gjennomført en uformell anonym kontroll i butikker i hele Norge, der underårige forsøker å kjøpe øl uten legitimasjon. Tendensen er at de i mange tilfeller får kjøpt alkohol uten å fremvise legitimasjon. I 2014 fikk barn kjøpe alkohol i 37 % av tilfellene. Juvente har aldri gjennomført slike kontroller i Oppegård. Selv om dette er uformelle undersøkelser, sier de noe om tendenser, og hvor viktig det er stadig å ha fokus på denne problemstillingen, blant annet via ansvarlig alkoholhåndtering. Ansvarlig alkoholhåndtering er en satsing i regi av Helsedirektoratet for å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. Satsingen har som mål å utvikle et best mulig samarbeid mellom kommune, politi og bransje, heve kompetansen om alkoholhåndtering i salgs- og skjenkebransjene skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

7 og øke kvaliteten på salgs- og skjenkekontrollene. Satsingen bidrar til å legge grunnlaget for en ansvarlig og forutsigbar alkoholhåndtering i kommunene. Regjeringen vil støtte kommunenes arbeid med en ansvarlig alkoholhåndtering. (Folkehelsemeldingen 2015 (Mld.St. 19)) I Oslo har man Saluttprosjektet, i Oppegård og Follo har dette resultert i prosjektet MAKS-Follo, etter modell fra MAKSprosjektet i nedre Glomma-regionen. Prosjektet ble forankret i Follorådet våren Gjennom opplæring, dialog og samarbeid mellom kommunene, kontrollørene, politiet og utelivsnæringen har man som mål å skape et tryggere uteliv i Follo. Det har i 2015 vært avholdt møte med disse 4 aktørene til stede fra flere Follokommuner. I 2016 har politiet og kommunen vært på besøk hos flere av skjenkestedene for å informere om MAKS. Hovedmålet er å etablere MAKS som modell i hele Follo. Prosjektet er avhengig av et samarbeid med utelivsbransjen for å nå målet om et tryggere uteliv i Follo. Prosjektet er også avhengig av at politiet har ressurser til å følge opp utelivet, blant annet gjennom å oppsøke utesteder i helgene. Uttalelse fra politiet bekrefter at det også er deres inntrykk at det generelt er lite problemer knyttet til kommunens salg og skjenkesteder. En del oppdrag logges ikke direkte til utestedene. Dette selv om noen av problemene oppstår i forbindelse med utesteder. Men helt overordnet er politiets inntrykk at det ikke er store utfordringer i Oppegård. De uttaler at de vil få et bedre vurderingsgrunnlag når arbeidet med MAKS rulles ut for fullt i Oppegård. 2 ALKOHOLPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER 2.1 Nasjonale mål og strategier Det overordnede målet med rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for tredjepersoner og samfunn. Samarbeidsavtalen slår fast at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast. (Folkehelsemeldingen 2015, Mestring og muligheter). Alkohol er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. Selv om vi de senere årene har sett en økning i alkoholkonsumet, er det norske alkoholforbruket lavt i europeisk målestokk. En viktig forklaring på dette er langvarig vektlegging av de regulatoriske virkemidlene i alkoholpolitikken. Både historisk og i dag legger regjeringen vekt på regulatoriske og pedagogiske virkemidler som avgifter, aldersgrenser, monopolordningen, salgs- og skjenkebestemmelser og reklameforbud. Denne strategien har vært grunnlaget for alkoholpolitikken i de nordiske landene og kalles derfor «den nordiske modellen». I Stortingsmeldingen nr. 19 ( ). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter står å lese at disse strategiene skal opprettholdes, men virkemidlene må tilpasses dagens utfordringer og behov. For å sikre oppslutning om reguleringsordningene er det viktig at de er relevante og fungerer etter hensikten. Gjennomgangen av reklamelovgivningen, lovvedtaket om å tillate alkoholsalg på valgdager og på påske-, pinse- og nyttårsaften og forslag om endring av fireårsregelen for kommunale salgs- og skjenkebevillinger, oppgis som eksempler på nødvendige justeringer. 2.2 Kommunens mål og strategier I kommuneplanen og Handlingsprogrammet under fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn, er et av delmålene Livsstil som bidrar til god helse. skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

8 I tilknytning til delmålet er det satt fokus på at kommunen bl.a. skal legge til rette for at man kan ta sunne valg. Dette gjelder tiltak som for eksempel tilrettelegger for fysisk aktivitet og gode sosiale, røykfrie og rusfrie miljøer En av utfordringene innen fokusområdet er: begrense inntak av alkohol og andre rusmidler. Kommunale mål og strategier for alkoholpolitikken: Alkohol er et lovlig omsatt middel, men uheldige skadevirkninger må søkes redusert Redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer Sørge for at barn og unge har gode og rusfrie oppvekstmiljøer Gjennomføre kontrolltiltak for å sikre at omsetning av alkohol skjer innenfor gjeldende regelverk Bidra til at tilstelninger og idrettsarrangementer for barn og unge er alkoholfrie 3 TILTAK FOR Å NÅ DE KOMMUNALE MÅL 3.1 Forebyggende tiltak Problemer knyttet til rusmiddelbruk oppstår i samspill mellom individ, rusmiddel og forhold i samfunnet. Skal samfunnet lykkes i å unngå de problemer som rusmiddelbruk kan forårsake, må forebygging skje i alle de ulike arenaene som befolkningen deltar i, som hjemmet, barnehagen, skolen, fritiden, arbeidsplassen mv. Det forebyggende arbeidet i kommunen bør bestå av en kombinasjon av tiltak for å begrense/redusere tilgjengeligheten av rusmidler, og av tiltak som fører til reduksjon i etterspørselen. Forebyggende arbeid i kommunen vil ha ulike målgrupper. Allmennforebyggende tiltak rettes mot hele eller store deler av kommunens befolkning. De har som mål å avverge mulige problemer før de oppstår. Folkehelseperspektivet er sentralt. Annen type forebygging rettes inn mot individer i faresonen. Målet er å begrense utvikling av eller tilbakefall til problemadferd eller vanskelige situasjoner. Tiltak for å redusere rusmiddelbruk hos allerede utsatte grupper, vil i en del tilfeller grense over mot behandling. Denne planen omhandler ikke behandling. I alkoholpolitisk handlingsplan er det ikke hensiktsmessig å omtale alle typer forebyggende tiltak, men kun de tiltak som skal begrense tilgang til salg og skjenking av alkohol. Aktuelle kommunale planer: - Kommuneplan Handlingsprogram Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ( ) - Rusforebyggende plan for Oppegård kommune Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Alkoholloven regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelsen av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser, åpningstidsbestemmelser og forbud mot alkoholreklame. skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

9 Karakteristiske trekk ved loven All omsetning av alkoholholdig drikk krever særskilt offentlig tillatelse (bevilling). Loven bestemmer hvilken offentlig myndighet som kan gi slik bevilling. De fleste bevillinger gis av kommunen, men for enkelte typer virksomhet uten lokal tilknytning, eller med særlige krav til geografisk likhet, er staten bevillingsmyndighet. Kommunen har en utstrakt frihet til å drive sin egen alkoholpolitikk, ved å utvide eller innskrenke lovens åpnings- og skjenketider i forhold til det som er bestemt i loven. 3.3 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Kommunene tildeler to hovedtyper bevillinger: - salgsbevillinger - skjenkebevillinger, permanent eller for en enkelt anledning De siste månedene har det vært tildelt en ny type salgsbevilling også i Oppegård kommune: Salgsbevilling til øl via nettbasert butikk for dagligvarer. Alkoholloven krever at slike nettbutikker må ha salgsbevilling i den kommunen der alkohol skal leveres ut. Kommunen har fokus på at slike nettbutikker etablerer gode systemer og rutiner for å føre kontroll med at man ikke leverer ut alkohol til mindreårige, samt at man overholder kommunens salgs- og utleveringstid for alkoholholdig drikk. Systemene omhandler alt fra betalingsordninger som sikrer at kjøper er over 18 år, utleveringstidspunkt innenfor lovlige salgstider for alkohol, at alkoholholdige varer ikke utleveres til synlig berusede personer, fjerning av varer fra ordren dersom reglene ikke følges til signatur på at varene er mottatt. Det settes som vilkår at dokumentasjonen som registreres i selgers utleveringsapplikasjon, blir lagret systematisk og lett tilgjengelig for kontroll av kommunens kontrollører. Med hjemmel i alkohollovens 1-7a kan kommunen legge vekt på en rekke hensyn ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Avgjørelser av bevillingssøknader er skjønnsmessige, hvor loven gir vide rammer for hvilke hensyn som kan tillegges vekt. Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Oppregningen er ikke uttømmende. Ved tildeling og fornyelse av bevilling skal det legges vekt på om søker kan anses egnet til å ha salgseller skjenkebevilling og om vedkommende fyller alkohollovens krav. Salgs- eller skjenkebevilling kan nektes på grunnlag av negativ uttalelse fra politiet om søkers vandel når forholdet knytter seg til alkoholloven eller annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, eller fra skatteog avgiftsmyndighetene om vandel i forhold til denne lovgivningen. Det kan videre tas hensyn til tidligere dårlig erfaring med søkerens utøvelse av bevilling i form av: - brudd på vilkår som er satt for bevillingen - brudd på skjenke- eller aldersbestemmelser - endring av driftskonseptet uten godkjenning - klanderverdige ordensforhold ved serveringsstedet - brudd på reklamebestemmelser - brudd på andre regler i alkoholloven eller alkoholforskriften - brudd på regler om internkontroll Endringer som gjelder søkerens vandelsmessige forhold skal kunne tillegges vekt ved vurdering av ny bevilling. skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

10 Det kan settes tak på antall salgs- og skjenkebevillinger, men kommunen har til nå ikke ønsket å benytte seg av denne muligheten. En salgs- eller skjenkebevilling er et begunstigende vedtak. Et vilkår er et forbehold som tar sikte på å begrense rekkevidden av bevillingen. Alternativet kan være at det ikke gis bevilling. Kommunen står imidlertid ikke helt fritt til å sette betingelser for å gi bevillinger. Vilkåret må ha en saklig sammenheng med den bevillingen som gis, for eksempel fremme alkohollovens formål, lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved salg av alkoholholdig drikk Salgsbevillinger Ved behandling av nye søknader skal søknaden vurderes i forhold til alkohollovens og handlingsplanens målsettinger. Før kommunen avgjør søknaden om salgsbevilling, innhentes uttalelse fra NAV (sosialtjenesten) og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Tidspunkter for salg og utlevering av øl for Oppegård kommune er regulert i lokal forskrift. (vedlegg 1) Skjenkebevillinger Ved behandling av nye søknader skal søknaden vurderes i forhold til alkohollovens og handlingsplanens målsettinger. Før kommunen avgjør søknaden om skjenkebevilling, innhentes uttalelse fra NAV (sosialtjenesten) og politiet. Det skal også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Skjenkebevillingen kan gjelde en, flere eller alle typer alkoholholdige drikker, jfr. ahl Dersom det gis bevilling til å skjenke vin eller brennevin må det også gis bevilling til å skjenke svakere alkoholholdig drikk. Ved tildeling av bevilling skal skjenkelokalenes beliggenhet, størrelse og beskaffenhet, samt målgruppen for virksomheten tillegges vekt. Negativ erfaring med tidligere driftsform, lokalets egnethet og størrelse, trafikale og ordensmessige problemer og hensynet til lokalmiljøet for øvrig skal kunne tillegges vekt. For åpningstider for serveringssteder og om skjenketider, se forskrift (vedlegg 2) Bevillinger for en enkelt, bestemt anledning og ambulerende bevilling Kommunen kan gi salgs- og skjenkebevilling for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, til åpent eller lukket selskap, jf. ahl. 1-6, 2. ledd. Kommunestyret kan gi en eller flere bevillinger som ikke blir knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillinger blir utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, jf. alkoholloven 4-5. Dette kalles ambulerende skjenkebevilling, og gis ofte til selskapslokaler. Oppegård kommune har ikke innvilget ambulerende skjenkebevilling til noen lokaler i denne kommunestyreperioden, og det har heller ikke vært behov for dette. Det gis ikke skjenkerett: skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

11 - ved idrettsarrangementer - ved arrangementer som er beregnet bl.a. på barn og unge - i kommunens idrettsanlegg og parker, med unntak av bevilling for enkeltanledning og med unntak av eksisterende serveringslokaler på Østre Greverud. Se vedlegg 3, Retningslinjer for behandling av salgs- og skjenkebevillinger i Oppegård kommune. Det vil bli tatt en helhetlig vurdering av hvert enkelt arrangement Delegering av myndighet, saksbehandling mv. Det er et krav i loven at et sted må ha serveringsbevilling for å få skjenkebevilling. Rådmannen har myndighet til å fatte vedtak om: 1. Tildeling av bevilling for enkeltanledning 2. Utvidelse av skjenkelokale for enkeltanledning 3. Endring av styrer og stedfortreder i eksisterende salgs- og skjenkebevilling 4. Utvidelse av skjenketid, jfr. Forskrift om åpningstider og skjenketider for serveringssteder i Oppegård kommune, 4 5. Tildeling av prikker til bevillingshavere ved overtredelser 6. Inndragning av bevilling Formannskapet gis myndighet til å fatte vedtak om: 1. Innvilgelse av bevilling i løpet av bevillingsperioden 2. Mindre endringer i alkoholpolitisk handlingsplan 3. Å øke lengden på inndragning av bevilling utover det som er angitt som hovedregel i forskrift. Dette gjelder ved brudd på alkoholloven under svært skjerpede omstendigheter. I de alvorligste tilfellene har formannskapet også hjemmel til å inndra bevillingen for resten av bevillingsperioden. Kommunestyret behandler: 4. Alkoholpolitisk handlingsplan 1 gang i hver kommunestyreperiode 5. Bevillingssøknader i forbindelse med ny bevillingsperiode. NAV- leder gis myndighet til: Å uttale seg i bevillingssaker Gebyr for salg og skjenking Kommunen beregner gebyr for salgs- og skjenkebevillinger med hjemmel i ahl Bevillingshaver betaler et årlig gebyr fastsatt ut fra antall liter omsatt alkoholholdig drikk. Gebyret beregnes av kommunen og er ment å dekke saksbehandling og kontroll. Kommunen har så langt ikke innkrevd gebyr for enkeltanledninger. Dette vil bli vurdert i kommende bevillingsperiode Gjennomføring av kunnskapsprøven alkoholloven Styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- og skjenkebevilling skal ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den, jf. ahl. 1-7 c, 3. ledd. Helse- og omsorgsdepartementet har i alkoholforskriftens kapittel 5 gitt bestemmelser om skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

12 dokumentasjon av kunnskaper gjennom avleggelse av kunnskapsprøve om alkoholloven. Kommunen er ansvarlig for å avholde slike kunnskapsprøver Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og reaksjoner ved overtredelse Kontroll med utøvelsen av bevillingen er et virkemiddel for å bekjempe de vanligste problemene rundt alkoholomsetning. Kontrollmyndigheten skal føre tilsyn med at bevillingshaverne følger alkoholloven, samt sentrale og lokale forskrifter med hjemmel i alkoholloven. Følgende forhold står sentralt ved utøvelsen av skjenkekontrollen i kommunen: - kontroll av salg- og skjenketidene - aldersgrensebestemmelsene - om det selges eller skjenkes til åpenbart berusede personer - at det ikke skjenkes medbrakt alkohol - kontroll av tilstrekkelig internkontrollsystem - overholdelse av reklameforbudet - for øvrig overholdelse av alkoholloven med forskrifter Overtredelser kan danne grunnlag for sanksjoner, se 10 i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften). Kontroll av salgs- og skjenkestedene skal gjennomføres så ofte som behovet tilsier, men hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig samtidig som kommunen årlig skal utføre minst tre ganger så mange kontroller som den har salgs- og skjenkesteder. jf. ahl. 1-9 og alkoholforskriftens kapittel 9, særlig 9-7. For å styrke kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger ble det gjennomført endringer i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. som trådte i kraft Etter dette er kommunen ansvarlig for at kontrollørene av salgs- og skjenkesteder har fått nødvendig opplæring i alkohollovgivning, kontrollmetoder og rapportskriving. Kontrollørene skal ha bestått en kunnskapsprøve for kontrollører. Videre skal kontroll av skjenkesteder gjennomføres med minst to kontrollører. Oppegård kommune har frem til hatt retningslinjer for inndragning av bevilling. Fra og med trådte nye nasjonale forskriftsbestemmelser i kraft for hvordan kommunene skal reagere overfor salg- og skjenkesteder som bryter alkoholloven. Dette skal tydeliggjøre kommunenes ansvar for å reagere ved lovbrudd og sikre likebehandling for skjenkestedene. De nye forskriftsbestemmelsene erstatter dermed kommunens Retningslinjer ved brudd på alkohollovens eller bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven ved salg og skjenking av alkohol for Oppegård kommune av Levekårsutvalget Det er kommunen selv som har i oppgave å kontrollere salgs- og skjenkebevillingene jfr. alkoholforskriften kapittel 9. Levekårsutvalget har ifølge kommunens reglement Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv som ett av sine ansvarsområder. Kommunen skal sikre at alkoholomsetning skjer i overensstemmelse med alkoholloven, forskrifter og lokale bestemmelser (fra 3.3.4) I flere år har kommunen brukt kontrollører engasjert som oppdragstakere og som leies inn for å gjøre kontroll med salgs- og skjenkestedene. I tillegg har kommunen engasjert eksterne firmaer til å utføre enkelte kontroller. skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

13 Det skal utarbeides en årlig rapport om erfaringer med salgs- og skjenkestedene og forholdene rundt kontrollarbeidet. Det innhentes informasjon fra lokalt politidistrikt i forbindelse med dette. Rapporten skal legges fram for utvalget. Utvalget skal på eget politikkområde ta initiativ og fremme forslag om den politikk som skal føres, ivareta ombudsrollen med bl.a. forespørsler til utvalget og sette på dagsorden de temaer utvalget er opptatt av (jfr. reglementet for utvalget). skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

14 Vedlegg 1 Forskrift om tidspunkter for salg og utlevering av øl i Oppegård kommune Med hjemmel i lov av 16. mai vedtar Oppegård kommunestyre slik forskrift om tidspunkter for salg og utlevering av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent: 1. Salg og utlevering av øl kan skje i tiden mellom kl og kl på hverdager. 2. Salg og utlevering av øl kan skje i tiden mellom kl og kl på dager før søn- og helligdager. Dette er den maksimale tidsrammen loven gir adgang til for salg av øl. Forskriften vedtatt av Oppegård kommunestyre skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

15 Vedlegg 2 Forskrift om åpningstider og skjenketider for serveringssteder i Oppegård kommune. Fastsatt av Oppegård kommunestyre med hjemmel i lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet 15 og lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v Åpningstider for serveringssteder Alle serveringssteder i Oppegård kommune skal holde lukket mellom kl og kl Dog kan nattklubb i eget avlukket lokale ved overnattingssteder holde åpent frem til kl Uteservering skal holde lukket mellom kl og i boligstrøk, og mellom kl og utenfor boligstrøk. Bensinstasjoner kan holde døgnåpent. 0 Endret ved forskrift (i kraft ). 2. Skjenketid for øl, vin og brennevin Skjenking av brennevin kan ikke skje før kl. 13. For øvrig følger skjenking av øl, vin og brennevin serveringsstedets åpningstid, dog slik at skjenking skal opphøre senest 30 minutter før stedet skal stenge, jfr Ambulerende bevillinger Ved ambulerende bevilling kan det skjenkes øl og vin mellom kl og kl , og brennevin mellom kl og kl Dispensasjon Kommunen kan for en enkelt anledning gi dispensasjon fra skjenketidsbestemmelsene for lukkede selskaper frem til kl Maksimal åpningstid er ved slik dispensasjon kl Dispensasjon gis kun for private arrangementer i form av bryllup, personlige jubileer og lignende, samt banketter og representasjonsmiddager for ansatte, medlemmer eller forbindelser i regi av firma, organisasjon eller forening. 5. Ikrafttredelse, opphevelse av tidligere forskrift Forskriften trer i kraft fra Forskrift av om åpningstider for serveringssteder og skjenketider oppheves fra samme tidspunkt. Forskriften vedtatt av Oppegård kommunestyre skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av

16 Retningslinjer for behandling av salgs- og skjenkebevillinger i Oppegård kommune Vedlegg 3 Følgende er fastsatt som veiledende retningslinjer for behandling av salgs- og skjenkebevillinger i Oppegård kommune: 1. Salgs- og skjenkebevillinger gis for hele bevillingsperioden 2. Vedrørende skjenking av alkohol: a) Med alminnelig bevilling for skjenking av øl og vin menes for Oppegård kommunes vedkommende alle typer øl og vin (herunder rusbrus). b) Alminnelig skjenkebevilling for brennevin kan bare gis til serveringssteder med typisk restaurantpreg, hvor det legges vekt på hele driftskonseptet (herunder menyvalg, interiør, servicenivå). Det gis ikke skjenkebevilling for uteservering av brennevin. Spisesteder som framstår som kafé eller har lignende preg, gis ikke alminnelig bevilling for skjenking av brennevin. c) Det gis ikke skjenkerett til øl, vin og brennevin: ved idrettsarrangementer ved arrangementer som er beregnet på barn og unge i kommunens idrettsanlegg og parker, med unntak av bevillinger for enkelt bestemt anledning og med unntak av eksisterende serveringslokaler på Østre Greverud d) Skjenking av alkohol skal ikke foregå i lokaler der det er plassert spillautomater/spillterminaler. Ved nye bevillinger skal det inntas som vilkår at slike automater/terminaler ikke skal plasseres i skjenkelokalet. 3. Vedrørende salg av øl og rusbrus under 4,76 volumprosent alkohol: Det gis kun bevilling til salg i dagligvareforretninger og mineralvannutsalg. 4. Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig, samtidig som kommunen skal utføre minst 3 ganger så mange kontroller som det er salgs og skjenkesteder. (alkoholforskriftens 9-7). Retningslinjene vedtatt av Oppegård kommunestyre skjenkebevillinger. Vedtatt av kommunestyret Avløser plan av