Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2011/5 PS 2011/6 PS 2011/7 PS 2011/8 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2011/1 Høringsuttalelse ny folkehelselov - Halden Kommune RS 2011/2 PS 2011/9 Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Halden Kommune Forslag til planprogram for revidering av Kulturplan for Halden. Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2010/ / /6427 PS 2011/10 Halden.no - evaluering 2009/6954 PS 2011/11 Kommunens retningslinjer vedrørende bruk av Facebook og øvrige sosiale medier 2011/555 PS 2011/12 Nordby köpcenter - tilknytningsavgift 2008/1349 PS 2011/13 PS 2011/14 PS 2011/15 PS 2011/16 PS 2011/17 Midlertidig videreføring av ny havnevei fra ny bru over Tista til Jernbanegata. Overtakelse av inventar og utstyr fra Friluften Cafe' Leiekontrakt mellom Ringstad Eiendom as og Halden kommune vedrørende Os Alle`4 Salgsbevilling for alkohol gr. 1, Kornsjø Landhandel Søknad om serverings - og skjenkebevllling Karljorlen 2009/ / / / /5416 PS 2011/18 Halden byutvikling AS - lån. 2008/767 PS 2011/19 Avslutning av 4 mindre investeringsprosjekter 2009/1198 Side nr. Per-Kristian Dahl ordfører Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per-Kristian Dahl Leder AP John Østensvig Nestleder AP Svein Olaussen Medlem AP Mons Hvattum Medlem SV Fridtjof Dahlen Medlem SV Odd Sæthre Medlem PP Morten Christoffersen Medlem KRF Egil Lund Pettersen Medlem FRP Carl-Victor Sundling Medlem H Vibeke Julsrud Medlem MDG Jan Tore Harlyng Medlem R Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Gerd Berit Odberg MEDL KRF Marthe Nilssen MEDL FRP Toril Brekke MEDL AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Mona Bråthen Toril Brekke AP Erik Parmer Gerd Berit Odberg KRF Jon Ola Brevig Marthe Nilssen SP Merknader Fra administrasjonen møtte: Side 3

4 Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Per-Kristian Dahl Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side nr. PS 2011/1 Godkjenning av innkalling PS 2011/2 Godkjenning av saksliste PS 2011/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2011/4 Kommuneplanens arealdel - godkjenning av planprogram Per-Kristian Dahl ordfører Side 5

6 PS 2011/1 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble utdelt innspill fra MDG samt et notat fra rådmannen. Innkallingen enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2011/2 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Sakslisten ble enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2011/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Protokoll fra Formannskapet ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra Formannskapet godkjent. PS 2011/4 Kommuneplanens arealdel, planprogram - sluttbehandling Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vibeke Julsrud, MDG, fremmet følgende forslag til vedtak: Alternativer til fremdriftsplan. Det utarbeides en revidert tidsplan i planprogrammet. Det er flere temaer som krever grundige vurderinger eller konsekvensutredninger og som bør legges fram før selve planarbeidet. Det vil med det bli vanskelig å holde oppsatte tidsplan Side 6

7 Svein Olaussen, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Formannskapet viser til fullmakt gitt i vedtak i Kommunestyret den og til Plan- og bygningslovens 4-1, og godkjenner "Planprogram, kommuneplanens arealdel ( )", datert med følgende endringer: Under punk 4.1 i planprogrammet foreslås følgende enstemmige endringer fra styringsgruppa: Næringsutvikling mot vest 1. Næringsutvikling mot vest endres til Næringsutvikling 2. Foran siste setning (Lokalisering av nye næringsområder skal derfor..) tas inn: Det skal også vurderes mulighet for utvidelse av næringsområder på Iddesiden og Tistedal, i tilknytning til eksisterende næring. Transportsystemet Utbedring av veien fra Vaterland bro til Iddeveien i tunnel tas inn i planarbeidet slik at Elvegata får bedret sin trafikkbelastning. 1. Etter tredje setning (...kapasitetsgrensen flere steder og det er behov for å finne nye løsninger på trafikkavviklingen) tas inn: Utbedring av RV 104 og FV 931 samt ny avlastningsvei (Ytre Ringvei) fra område Odde Bru til Rokkeveien ønskes vurdert og vist i planarbeidet. 2. Siste avsnitt (Utredninger som gir grunnlag for større investeringer i...) tas ut. Nytt punkt: Fritidsbebyggelse Tilrettelegging for utvikling av fritidsanlegg- og bebyggelse skal vurderes, både m.h.t. eksisterende og nye utbyggingsområder. Det ble først votert over forslaget fra Julsrud. Forslaget fra Julsrud fikk 5 stemmer og falt. (MDG, Frp, H, Sp og Rødt) Forslaget fra Olaussen ble enstemmig vedtatt. Side 7

8 Julsrud, MDG, ønsket følgende protokolltilførsel: Alternativer til fremdriftsplan. Det utarbeides en revidert tidsplan i planprogrammet. Det er flere temaer som krever grundige vurderinger eller konsekvensutredninger og som bør legges fram før selve planarbeidet. Det vil med det bli vanskelig å holde oppsatte tidsplan Side 8

9 Vedtak: Formannskapet viser til fullmakt gitt i vedtak i Kommunestyret den og til Plan- og bygningslovens 4-1, og godkjenner "Planprogram, kommuneplanens arealdel ( )", datert med følgende endringer: Under punk 4.1 i planprogrammet foreslås følgende enstemmige endringer fra styringsgruppa: Næringsutvikling mot vest 1. Næringsutvikling mot vest endres til Næringsutvikling 2. Foran siste setning (Lokalisering av nye næringsområder skal derfor..) tas inn: Det skal også vurderes mulighet for utvidelse av næringsområder på Iddesiden og Tistedal, i tilknytning til eksisterende næring. Transportsystemet Utbedring av veien fra Vaterland bro til Iddeveien i tunnel tas inn i planarbeidet slik at Elvegata får bedret sin trafikkbelastning. 1. Etter tredje setning (...kapasitetsgrensen flere steder og det er behov for å finne nye løsninger på trafikkavviklingen) tas inn: Utbedring av RV 104 og FV 931 samt ny avlastningsvei (Ytre Ringvei) fra område Odde Bru til Rokkeveien ønskes vurdert og vist i planarbeidet. 2. Siste avsnitt (Utredninger som gir grunnlag for større investeringer i...) tas ut. Nytt punkt: Fritidsbebyggelse Tilrettelegging for utvikling av fritidsanlegg- og bebyggelse skal vurderes, både m.h.t. eksisterende og nye utbyggingsområder. Protokolltilførsel fra Julsrud: Alternativer til fremdriftsplan. Det utarbeides en revidert tidsplan i planprogrammet. Det er flere temaer som krever grundige vurderinger eller konsekvensutredninger og som bør legges fram før selve planarbeidet. Det vil med det bli vanskelig å holde oppsatte tidsplan Side 9

10 Side 10

11 PS 2011/5 Godkjenning av innkalling PS 2011/6 Godkjenning av saksliste PS 2011/7 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 11

12 PS 2011/8 Referatsaker Side 12

13 Halden kommune Kommunalsjef helse og omsorg Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/ Arild Børstad, Høringsuttalelse ny folkehelselov - Halden Kommune Organisering av folkehelsearbeidet: Hovedføringer i forslaget til ny folkehelselov er at ansvar for folkehelse skal legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunens helsetjenester, med unntak av miljørettet helsevern som ligger til kommunestyret. Dette betyr at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Konsekvensen er at det fordres samarbeid på tvers av alle kommunale sektorer og virksomheter. Politisk nivå skal involveres og ansvariggjøres mer i folkehelsearbeidet. Vi ser det som svært viktig å plassere arbeidet med å koordinere folkehelsearbeidet sentralt i kommunens organisasjon. Lovens virksomhetsområder: I lovforslagets 2 heter det at loven skal gjelde for kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter. Om intensjonen med samarbeid på tvers og involvering av alle sektorer skal kunne gjennomføres, må lovverket endres til å omfatte statlige myndigheter, ikke bare helsemyndigheter. En konsekvens av dette synspunktet, er at folkehelse må innarbeides tydeligere i sektorlovgivning slik at den fremstår som konsistent. Miljørettet helsevern: Vi anser det som naturlig at arbeidet med miljørettet helsevern overføres fra kommunehelseloven til lov om folkehelse, da den retter seg mot befolkningen som gruppe. Arbeid med miljørettet helsevern er sektorovergripende, og det vil ikke være naturlig å legge den til ny helse- og omsorgslov. Kommunale folkehelseoppgaver: Folkehelsearbeid i bred og helhetlig forstand er ofte et lavt prioritert område politisk og administrativt i kommunene. Arbeidet griper inn i alle sektorer. Skal dette arbeidet få en effekt som bidrar til å oppfylle lovens intensjoner, må samtlige sektorer heve sin kompetanse på hva dette kan innebære i sin kommune. Det er også nødvendig å øke den politiske kompetansen. Plan- og bygningsloven har fått en sentral rolle i folkehelsearbeidet. Det er en utfordring å få dette til å gjenspeile seg i gjennomgripende planarbeid i kommunene. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no Side 13

14 Fylkekommunens rolle i folkehelsearbeidet: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte regionale helseutfordringer. Vi ser fylkeskommunenes folkehelseoppgaver og innsatser som svært viktige for de kommunale utfordringene, blant annet som pådriver, samordner og som alliansebygger. Nødvendigheten av at fylkeskommunen dimensjoneres slik at det blir en reell gevinst for alle parter er påkrevet.. Økonomiske konsekvenser: Høringsnotatet påpeker at statlige institutter er styrket for å tilrettelegge for kommunenes tilgjengelighet til ulike data og verktøy som skal understøtte det kommunale arbeidet. Det legges vekt på at kommunene allerede i dag har et ansvar for helseområdene, og at ved riktig bruk av disse ressursene vil det ikke være behov for økte statlige inntekter til arbeidet. I lovforslaget ligger det krav om intern kommunal samordning, helseovervåking og igangsettelse av forebyggende og helsefremmende tiltak. For at dette arbeidet skal gi en forebyggende gevinst for hele befolkningen, og aktivt medvirke til at mål i blant annet samhandlingsreformen kan oppfylles, er det påkrevet å styrke den kommunale innsatsen. Det forutsettes vel kjent at kommunene sliter med ressurstilgang og samordning. Å forskuttere en reell gevinst for befolkningen ved en endring i lovverket synes svært urealistisk. Skal reformen lykkes, forutsettes tilførsel av økte statlige midler. I tråd med de oppgaver som er tillagt fylkeskommunen i lovforslaget, jf. Kap. 4, er det like urealistisk som overfor kommunene å tro at oppgavene skal kunne gjennomføres både effektivt og kvalitativt tilfredsstillende uten at det stilles økonomiske ressurser til rådighet. Med hilsen Gun Kleve kommunalsjef helse og omsorg Arild Børstad spesialkonsulent Side 14 Side 2 av 2

15 Halden kommune Kommunalsjef helse og omsorg Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2010/ Arild Børstad, Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester - Halden Kommune Det vises til høringsbrev med høringsnotat av den med høringsfrist den Høringsuttalelsen er utarbeidet av kommunens administrasjon. Høringsuttalelsen fremlegges Kommunestyret i Halden den Eventuelle ytterligere kommentarer ettersendes. Dette er en omfattende lovendring som berører betydelige deler av kommunal tjenesteyting. En har imidlertid valgt å konsentrere uttalelsen om noen hovedpunkter i forslaget. Generelt Kommunen støtter innføringen av en sørge-for-lov, altså en mer overordnet plikt- og tjenestelov, samt en noe mer profesjonsnøytral og diagnoseuavhengig lovgivning enn i dag. Dette vil gi kommunene mulighet for organisering av tjenester ut fra lokale behov, men også gi muligheter for ulikhet i tjenestetilbudet mellom kommuner og således mellom grupper av befolkningen. Samlingen av bestemmelsene fra kommunehelsetjenesteloven og lov om sosiale tjenester til en helse- og omsorgslov med en utvidelse av pasientbegrepet til også å omfatte (brukere)/ pasienter i pleie- og omsorgstjenesten er fornuftig. Dette definerer omsorgstjenestene i større grad som helsetjenester, noe de i sitt innhold alltid har vært. Det er imidlertid en svakhet ved både høringsnotatet og lovforslaget som sådan at HOD vil forskriftsfeste mange viktige områder for kommunene og således befolkningen. Den uttalte referering til senere forskrifter svekker mulighetene til å kunne se de fulle konsekvensene av lovforslaget. Forslaget preges også av at en ikke tar de økonomiske konsekvenser av forslaget på alvor ved at de endringer som foreslås i stor grad refereres til som videreføring og/eller konkretisering av gjeldene plikter. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 150, 1751 Halden Storgata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottak@halden.kommune.no Side 15

16 Ansvarsfordeling mellom stat og kommuner, lovens virkeområde (lovforslagets 1-2) Forslaget til ny lover vil på mange måter styrke HOD sin posisjon i forhold til kommunesektoren også utover gjeldende rett. HOD kan ved enkelt beslutning treffe vedtak om grensedragningen mellom kommunens ansvarsområder og spesialisthelsetjenestens ansvarsområder. Det vises også til den utstrakte bruk av forskriftshjemler påpekt ovenfor, hvor HOD i forhold til viktige regler for kommunen gjennom forskrift både skal fastsette nærmere regler vedrørende medfinansieringsordning og kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter. Kommunen er skeptiske til at så store deler av et, for kommunene særdeles viktig regelverk, fastsettes av HOD alene uten vedtak i Stortinget. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester (lovforslagets 3-2) Kommunen mener at vilkårene for å ha rett til tjenester burde vært mer fremhevet i foreslått lovtekst, for eksempel gjennom å gi 3-2 et nytt avsnitt hvor definisjonen av nødvendige helseog omsorgstjenester tas inn. Herunder bør inngå de samme formuleringer som en finner i spesialisthelsetjenesteloven om at retten til helse- og omsorgstjenester gjelder bare dersom pasienten/brukeren kan ha forventet nytte av helse- og omsorgshjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Kommunen finner i den sammenheng at 3-2 nr 6 bokstav b er uklar i forhold til kommunenes plikt til å yte heldøgnstjenester i eget hjem. Det hadde vært ønskelig med tydelige signaler om samfunnet skal ha som ambisjon at pasienter/brukere skal kunne leve med 1:1 omsorg eller mer 24t/døgnet i eget hjem over lengre tid. Dette gjelder etter hvert flere grupper pasienter og har betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Ved å utvide kriteriene for helse- og omsorgshjelp som gjelder for spesialisthelsetjenesten, til også å gjelde kommunenes helse- og omsorgsektor, vil ikke enkeltpersoner kunne kreve 1:1 bemanning eller mer 24t/døgnet i egen bolig over lengre tid når kommunen kan tilby verdig og forsvarlig tilbud i samlokalisert bolig eller institusjon. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende helsearbeid (lovforslagets 3-2 og 3-3, høringsnotatets kap. 14) Kommunen støtter høringsnotatets og lovforslagets prioritering av dette arbeidet, som også må ses i sammenheng med ny Folkehelselov. Videre støtter kommunen poengteringen av kommunen som den sentrale arenaen for både folkehelse-, forebyggende og helsefremmende arbeid. Befolkningsrettede forebyggende tiltak har stor grad av overlapping med kommunens plikter og oppgaver etter forslaget til ny Folkehelselov. En rekke av kommunes helsetjenester etter Helseog omsorgsloven vil være naturlige samarbeidsparter og arenaer for ulike folkehelsetiltak. Kommunen støtter forslagene om mer forebyggende tjenester og oppsøkende virksomhet fra fastlegene, og ser det helt nødvendig at økningen av legeårsverk i kommunene skal komme disse oppgavene til gode. Høringsnotatets kapittel 14 og lovforslagets 3-2 og 3-3 inneholder således en rekke gode forslag. At disse i kapittel 14.6 kun betegnes som presisering og tydeliggjøring av kommunens ansvar er egnet til å fjerne det løft en rekke tjenester forventet at samhandlingsreformen skulle gi dette arbeidet. Det er således vanskelig å ta departementets uttalte ønske om å styrke forebyggende og helsefremmende arbeid på alvor. Side 16 Side 2 av 2

17 Fastlegeordningen endringer og nye krav til fastlegene (lovforslagets 3-2 nr. 4, høringsnotates kap. 16) Kommunen støtter presiseringen av kommunenes sørge-for-ansvar og således overordnede ansvar. Kommunen støtter tydeliggjøringen av fastlegene som en del av den kommunale helsetjenesten og forslagene om innføring av funksjons- og kvalitetskrav og sikring av allmennlegenes samhandling. En overføring av bestemmelser fra avtaler til forskrift vil kunne være nyttig, men som kommune savner vi først og fremst virkemidler overfor de få legene som ikke fyller sine plikter. Kommunen ønsker således andre sanksjonsmuligheter enn oppsigelse av den individuelle fastlegeavtalen. Kommunen støtter forslaget om å utrede endring av legevaktstruktur i hht. rapporten Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, inkludert innføring av legevaktstjeneste som bistilling i form av offentlig legearbeid i kommunene. Dette tiltaket kan imidlertid ikke innføres uten en betydelig styrking av fastlegenes kliniske kapasitet på dagtid slik at befolkningens tilgjengelighet for øyeblikkelig hjelp ikke forringes, men kun flyttes til dagtid hos fastlege i stedet for kveldstid ved legevakten. Med unntak av innleggelse i intermediærenheter, støtter kommunen ikke forslaget om å gi fastleger større innflytelse inntaksprosedyrene i sykehjem. Det medisinske arbeidet i dette bør forestås av tilsynslege og/eller samfunnsmedisiner i kommunen. Øyeblikkelig hjelp (lovforslagets 3-5, høringsnotatets kap. 13) Ut fra egne erfaringer gjennom drift av en Intermediæravdeling over en 3 års periode, vet vi at en rekke pasienter vil kunne undersøkes og behandles i kommunale helseinstitusjoner/ sykehjem etter henvisning fra fastlege eller legevakt. Tilsvarende vil slike avdelinger kunne ta imot pasienter tidligere fra sykehus. Slike døgnopphold forutsetter imidlertid egen og bedre legetjeneste, bedre sykepleie- og laboratorietjenester enn sykehjemmene har i dag. Høringsnotatet er svært uklart med henhold til finansiering av en slik endring, samtidig som forsvarlighetskravet presiseres betydelig. Det mest uheldige scenariet for befolkningen vil være en kommunal plikt som ikke er finansiert, slik at tilbudet om utredning og behandling ikke er tilstrekkelig godt, samtidig som kommunene vil straffes økonomisk ved bruk av spesialisthelsetjenesten for samme behov. I et slikt lys vil pasientene kunne bli svært skadelidende. Kommunen støtter således en lovfesting av at kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig helsehjelp, men advarer samtidig svært sterkt mot å innføre dette uten samtidig å sikre fullfinansiering og tilgang på tilstrekkelig kompetanse. I tillegg bør arbeids- og ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten tydeliggjøres i lovteksten. Det kan ikke henvises til avtaler mellom kommuner og helseforetak uten en klar beslutning om en nasjonal overordnet rolle- og ansvarsfordeling. Kommuneoverlegens rolle medisinsk faglig rådgiver (lovforslagets 5-5, høringsnotatets kap. 15) Kommunen støtter departementets forslag om å videreføre gjeldende rett knyttet til kommunelegen. Kommunen støtter forslaget om å fjerne kravet om at kommuneoverlegens tilråding skal følge saken når kommunen behandler saker om MHV, smittsomme sykdommer og Side 17 Side 3 av 3

18 helsemessig beredskap, da dette uansett er sikret i Forvaltningslovens krav om forsvarlig saksbehandling. Høringsnotatets opplisting av kommuneoverlegens mange oppgaver synes i for liten grad å fokusere på rollen som medisinsk faglig rådgiver for øvrig kommunal helse- og sosialtjeneste. Dette er en stor og viktig del av samfunnsmedisinernes funksjon i kommunene. De økonomiske konsekvensene knyttet til kap. 15 isolert sett er trolig ikke så store. Det er imidlertid andre nye oppgaver lagt til denne funksjonen, for eksempel i forhold til faglig kompetent oppfølging av fastlegene (s. 209), krav til deres virksomhet osv som gir økte oppgaver for kommunene, og således grunnlag for at økte kommunale kostnader må kompenseres. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet (lovforslagets 4-1, høringsnotatets kap. 19) Kommunen støtter presiseringen av ansvar for forsvarlighetskrav på systemnivå. I tillegg støttes forslaget om å endre internkontrollforskriftens navn til Forskrift om styringssystem for helse- og omsorgstjenester Det er i lovforslaget beskrevet at det skal utvikles og drifte nasjonale kvalitetsindikatorer både i forhold til fastlegene, men også i forhold til øvrige kommunale tjenester. Det er i høringsnotatet på s. 239 uttalt at det er statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylket som har myndighet til å definere hva som anses som forsvarlig eller uforsvarlig i den enkelte sak. Det er i den nærmere definering av hva som er forsvarlig lagt til grunn at dette først og fremst er medisinske og fagmessige vurderinger som er må foretas. Det er noe uklart hvorvidt forsvarlighetsstandarden innebærer en endring i forhold til dagens rettstilstand. Det er etter kommunens vurdering en fare for at både utarbeidelse og drifting av rettslige standarder gjennom tilsyn, klagebehandling og ikke rettslige bindende virkemidler som retningslinjer, veiledere mv vil medføre en ytterligere maktskyvning fra kommuner til direktorat/helsetilsyn og fylkesmenn. Elektroniske samhandling (lovforslagets 4-1c 2.ledd, høringsnotatets kap. 32) Kommunen støtter målsetningene om elektronisk dokumentasjon og samhandling i helsetjenesten. Kommunen er prinsipielt enige i at utveksling av pasientinformasjon som hovedregel bør skje elektronisk og støtter innføring av dette for alle deler av helsetjenesten og støtter forslagene om krav til funksjonalitet og standarder. Dette vil gjøre etableringen av den elektroniske kommunikasjonen mulig, og er helt nødvendig. Avtalebasert lovpålagt samarbeid (lovforslagets kap. 6, høringsnotatets kap. 25) Kommunen enig i at det inngås forpliktene avtaler med helseforetakene. Det er imidlertid uklart hvordan samarbeidsavtalen skal kunne bidra til at det etableres en felles forståelse av hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for, og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. Overføring av ansvaret for en endelig grensedragning mellom hvilke oppgaver som skal utføres av henholdsvis helseforetakene og kommunene, synes ikke problemfri og vil blant annet kunne føre til ulike helsetjenester i en helseregion. Jf. for øvrig kommentarene under avsnittet om øyeblikkelig hjelp ovenfor. Side 18 Side 4 av 4

19 Individuell plan (lovforslaget kap. 7, høringsnotatets kap. 22) Kommunen er positiv til at det settes fokus på individuell plan som et virkemiddel for å sikre gode og helhetlige helsetjeneste til personer med et omfattende bistandsnivå Forslaget innebærer at flere enn i dag får IPèr, dermed øker behovet for koordinatorer. Uklart i lovforslaget hvilke faglige krav som settes, dette bør tydeliggjøres. Medfører økt krav om administrative ressurser og økonomiske ressurser. For å sikre gode IPèr bør det nedfelles i fastlegeforskriften fastlegens deltagelse i utarbeidelse og oppfølging av IP. Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter (lovforslagets 11-4, høringsnotatets kap. 31) Kommunen støtter dette forslaget, men vil presisere at kravene til forskriftsbestemmelsene med hensyn til når en pasient er utskrivningsklar må være entydige. Det må samtidig komme bestemmelser om at kommunen på overordnet medisinsk nivå må kunne kreve å bli tatt med i vurderingene omkring utskrivningsklarhet for den enkelte pasient. Dette vil være en ny oppgave som kommunen må finne løsninger på innen den samme rammen som øyeblikkelig hjelp-innleggelser i pleie- og omsorgstjenestene, og som må fullfinansieres gjennom foreslåtte overføring fra spesialisthelsetjenesten for at forsvarlig tilbud til pasientene skal kunne gis. Finansiering og egenbetaling Lovforslagets kap. 11, høringsnotatets kap. 29 og 30 Loven foreslår ingen endringer i forhold til økonomisk ansvarsfordeling mellom kommuner, og oppholdsprinsippet. Loven foreslår heller ingen endringer ift dagens lovverk med forskrift i forhold til vederlag for helse- og omsorgstjenestens egenbetaling. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er en av kjernene i reformforslaget, og dette er fortsatt meget uavklart ut over at: Departementet foreslår en hjemmel for departementet til å kunne gi bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal være omfattet av det kommunale medfinansieringsansvaret. Denne hjemmelen vil etter departementets oppfatning dekke de ulike modellene som nå utredes. De tre modeller som utredes er: 1. Full medfinansiering (Kirurgi, medisin, psykiatri, rus og rehabilitering, alle aldre) 2. Aldersbestemt medfinansiering (alle medisinske og kirurgiske innleggelser, over 80 år) 3. Diagnosebestemt medfinansiering (alle medisinske innleggelser, alle aldre) Av stortingsmeldingen fremgår det at regjeringen vil overføre det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten til kommunene fra Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter er i tråd med målsetningene i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen om blant annet bedre Side 19 Side 5 av 5

20 arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og bedre samhandling gjennom bedre gjensidig informasjon og støtte mellom de to behandlingsnivåene, slik at de kan utføre sine respektive oppgaver med høyest mulig kvalitet og på lavest, effektive omsorgsnivå. Forutsatt at Stortinget slutter seg til endringsforslagene, anser departementet at det særlig vil være aktuelt å ta stilling til om i hvilken grad ordningen skal gjelde både for pasienter innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Departementet vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med høring av en slik forskrift. Nivået på betalingssats må vurderes både i forhold til engangsoverføringen fra regionale helseforetak til kommunene og i forhold til insentivvirkningene. Størrelsen på betalingssatsen må også vurderes i forhold til insentiver og risikoen både for helseforetakene og kommunene. Mangel på god kostnadsinformasjon, og kostnadsvariasjoner mellom helseforetak, avdelinger, og fra pasientgruppe til pasientgruppe, gjør det vanskelig å beregne faktisk kostnadsnivå i sykehus. Høringsuttalelse: Halden Kommune mener at modellene og kriteriene for finansieringen ikke er konkretisert. Dette medfører at Halden Kommune i begrenset grad opplever at lovforslaget lar seg tilsluttes slik det foreligger i lovforslaget. Lovverket burde gi hjemmel til økonomisk kompensasjon spesielt ift fritt kommunehelsetjenestevalg/sykehjemsvalg, og behandling av søknader uavhengig av bosted / adresse. Lovverket burde vært bedre harmonisert med tanke på kommunenes anledning til å ta betalt for korttidsopphold og manglende mulighet til å ta betaling for hjemmesykepleie. Dagens lovverk støtter ikke kommunene i å satse på utbygging av korttids- og rehabiliteringsopphold, og / eller at innbyggerne skal kunne få anledning til å bo hjemme helt til livets slutt også med omfattende hjelpe behov / behandling i hjemmet. Erfaringsvis ønsker stadig flere dette, og kommunen håndterer mange dødsfall i hjemmet. Halden Kommune er betenkt til at: Departementet foreslår derfor en hjemmel for departementet til å kunne gi bestemmelser om kommuners medfinansieringsansvar for pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten, herunder kriterier for hvilke pasientgrupper eller behandlingsformer som skal være omfattet av det kommunale medfinansieringsansvaret. Denne hjemmelen vil etter departementets oppfatning dekke de ulike modellene som nå utredes. Dette betyr at departementet vil kunne bestemme modell over et område som vil berøre en stor del av den totale kommunale virksomheten, med begrenset politisk forankring og uttalelsesrett. Halden Kommune er betenkt til helheten i de tre modellene som utredes. De tre modeller som utredes er: Full medfinansiering (Kirurgi, medisin, psykiatri, rus og rehabilitering, alle aldre) Aldersbestemt medfinansiering (all med og kirurgiske innleggelser over 80 år) Diagnosebestemt medfinansiering (all medisinske innleggelser, alle aldre) Side 20 Side 6 av 6

21 Med unntak av overføring av midler ift. utskrivningsklare pasienter, vil valg av modell og finansieringer av den være de økonomiske insitamenter for hele Samhandlingsreformen, inkludert ny Folkehelselov, hvor det er gjennomgående at alle endringer har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Følgende momenter vurderes som uklare: - Kostnadsberegning av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene. - Videre utredning av forhold som fastsettelse av et maksimalt beløp kommunene skal betale pr. innleggelse og hvordan kommunene skal kompenseres for det økte finansieringsansvaret. - Utfordrende økonomisk fremtidsbilde i forslaget til medfinansieringsordning ved at kommunene eksempelvis vil få ekstra utgifter til medisiner, utstyr og hjelpemidler i takt med at beboere på sykehjem vil ha større og mer avansert behov for pleie. - I dag dekker helseforetakene utgiftene hvis pasientene skal tilbake til eget hjem, mens sykehjemmene må dekke disse kostnadene hvis pasienten skal dit. Dette er ikke kostnader som er tatt med i de økonomiske beregningene rundt medfinansieringsordningen. På en rekke områder legges det opp til endringer som skal gi brukerne et bedre tilbud, men som samtidig er forutsatt ikke skal medføre økonomiske virkninger av betydning for kommunene. Dette gjelder blant annet: - Krav til at koordinerende enheter i kommunene får et systemansvar for arbeidet med individuell plan. - Rett til et verdig tjenestetilbud (verdighetsgarantien) - Krav til lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Samhandlingsreformen møtes med forventninger om innsats på mange plan som det er vanskelig å overskue økonomiske og administrative konsekvenser til da flere endrings forslag henvises til mer utredning. Høringsdokumentene viser til flere kostnadsdrivende elementer, herunder: - Etablering av funksjons- og kvalitetskrav, - - mer kommunal styring av fastlegene, - nye ressurser innenfor fastlegeordningen, - overføring av aktivitet fra spesialisthelsetjenesten, - etablering av tilbud i kommunene, - styrking av legevakt, - satsing på rehabilitering Med hilsen Side 21 Side 7 av 7

22 Gun Kleve kommunalsjef helse og omsorg Arild Børstad spesialkonsulent Side 22 Side 8 av 8

23 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2010/ Lise Antonsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur og idrett 2010/ Formannskapet 2011/ Kommunestyret Halden Ungdomsråd 2011/ Utsendte vedlegg Forslag til planprogram. Ikke utsendte vedlegg Forslag til planprogram for revidering av Kulturplan for Halden. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Espen Sørås, Stein Cato Røsnæs. Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok i november 2007 Kulturplan for Halden kommune. Forsalg til planprogram omhandler en revidering av eksisterende plan for perioden Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur og idrett Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til planprogram for Kulturplan for Halden kommune legges ut på høring. Høringsperioden er desember 2010 februar Planforslaget sendes på høring til lag og foreninger, institusjoner og andre aktører. Planforslagets høringsperiode annonseres i HA, legges ut på kommunens hjemmeside, i Servicesenteret og i Halden bibliotek. Det vil bli avholdt møter med Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet og Halden kulturråd. Side 23

24 Rådmannens innstilling: Forslag til planprogram for Kulturplan for Halden kommune legges ut på høring. Høringsperioden er desember 2010 februar Planforslaget sendes på høring til lag og foreninger, institusjoner og andre aktører. Planforslagets høringsperiode annonseres i HA, legges ut på kommunens hjemmeside, i Servicesenteret og i Halden bibliotek. Det vil bli avholdt møter med Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet og Halden kulturråd. Saksutredning: Bakgrunn Eksisterende kulturplan for Halden kommune gjelder for perioden , og den skal nå revideres. I kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt , heter det: Kulturplan for Halden skal revideres i planperioden. Kulturplanen inngår i kommuneplanens plangrunnlag. Forslag til planprogram er utarbeidet etter gjennomgang av eksisterende plan og etter føringer i kommuneplanens samfunnsdel og legges her fram til politisk behandling. Revidering av kulturplanen vil følge planprosessen som er fastlagt i plan- og bygningsloven kap. VI. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Åsmund Bråtekas Stein Cato Røsnæs Side 24

25 Revisjon av kulturplan for Halden kommune. Forslag til planprogram Bakgrunn for revideringen. Kommunestyret vedtok i november 2007 Kulturplan for Halden kommune Planen skal revideres hvert fjerde år. Visjon: Planens visjon Halden den lille byen med de store opplevelsene videreføres. Formålet med planarbeidet. Fastlegge mål for kulturområdet. Fastlegge strategier for å nå målene. Utarbeide en handlingsplan for å gjennomføre strategiene. Planens hovedstruktur: 1. Innledning 2. Mål 3. Strategier 4. Handlingsplan Planens innhold og temavalg: Innledning. - Bakgrunn - Status Mål / strategier / handlingsplan Dette arbeidet er en revisjon av Kulturplan for Halden og vi ønsker å videreføre følgende tema: 1. Kulturarbeid for barn og unge 2. Halden bibliotek 3. Arenaer for kulturaktiviteter. 3. Frivillighet Side 25

26 4. Kulturminnevern 5. Den Norske Kirke Nye temaer i revidert plan: 8. Kulturtilbud for ALLE 9. Opplevelsesnæringer og kulturbasert næring 10. Det lokale kulturlivet / kulturformidling 11. Prosjekter / større arrangementer i planperioden 12. Folkehelse 13. Museal virksomhet Disse temaene er ikke videreført: Temaene Prosjekt og samarbeid Halden verden er ikke ført videre. Dette punktet faller inn under tema 11: Prosjekter / større arrangementer i planperioden. Frivilligsentralen. Dette tema omtales under tema 3 : Frivillighet. Halden kulturråd. Dette tema omtales under tema 3: Frivillighet Forholdet til andre planer Kommunedelplan for kultur skal forholde seg til andre kommunale planer og fylkeskommunale planer. Regionalplan kultur Kulturminneplan for Østfold Kommuneplan for Halden samfunnsdel Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunens helse- og omsorgsplan Kriminalitetsforebyggende plan for Halden kommune Rammer og premisser: Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturverksemd ( Kulturlova, LOV ) St.m. 39 ( ) Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge. Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek ( LOV ) Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa ( ) Plan- og bygningsloven (LOV nr 71 ) St.m. 39 ( ) Frivillighet for alle T-1472 Universell utforming som kommunal strategi Side 26

27 Organisering av arbeidet. Styringsgruppe: Hovedutvalg for kultur og idrett Prosjektgruppe Det opprettes en administrativ prosjektgruppe: Kulturadministrasjonen Plan og økonomi v/espen Sørås Arbeidsgrupper: Det opprettes arbeidsgrupper for områder der det er aktuelt. Informasjon og medvirkning: Planforslaget sendes på høring til lag og foreninger, institusjoner og andre aktører. Planforslaget legges ut på høring på kommunens hjemmeside, i Servicesenteret og i Halden bibliotek. Det vil bli avholdt møter med Rådet for funksjonshemmede, Eldrerådet, Ungdomsrådet og Halden kulturråd. Det vil bli avholdt et åpent møte i løpet av planprosessen. Fremdriftsplan: 1. Forslag til planprogram behandles i HKI desember Høring av planprogram ( 6 uker off.høring ) desember februar Endelig behandlings av planprogram mars Utarbeidelse av planforslag mars august Behandling av høringsforslag i HKI, FS og KS august Høring av planforslaget september - oktober Politisk behandling av kommunedelplanen november desember 2011 Side 27

28 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2011/ Utsendte vedlegg 1 Intensjonsavtale - utkast Ikke utsendte vedlegg Halden.no - evaluering Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden.no as har sammen med Halden Nett as mulighet for å inngå en intensjonsavtale for et utstrakt samarbeid om en felles byportal. Økonomisk ser man for seg at en sammenslåing vil kunne generer inntekter som kan betjene kostnaden til drift av portalen Rådmannens innstilling: Rådmannen får fullmakt til å inngå intensjonsavtale mellom halden.no AS og Halden Nett AS. Endelig avtale legges fram for formannskapet. Saksutredning: Halden kommune har etter vedtak i formannskapet etablert portalen halden.no. Etter avsluttet evalueringsperiode har det kommet et initiativ fra Halden Nett AS hvor man ønsker å slå de to store portalene sammen til en hovedportal for byen. Halden.net har stor trafikk på sin portal, og vil være en god kanal for å nå flest mulig mennesker. Etableringen av halden.no må sies å være vellykket med et brukervennlig og moderne design. Rapporter som kan hentes når det gjelder trafikk, viser at haldenserne er den største brukergruppen. Det som er mer oppsiktsvekkende er at en stor del av brukerne av portalen kommer fra Oslo og Sarpsborg. Dette synliggjør en interesse utenfra som er vanskelig å nå gjennom andre kanaler. Halden.no har ved to tidligere anledninger vært på formannskapets dagsorden behandlet formannskapet et forprosjekt som resulterte i at man i møtet den tok stilling til etableringen av portalen. Følgende vedtak ble fattet: Side 28

29 Vedtak: 1. Portalen opprettes og settes i drift. Kostnadene ved dette finansieres av formannskapets konto. 2. Portalen tas opp til evaluering av formannskapet 6 mnd etter oppstart, hvor det tas stilling til eventuell videre drift og driftsform. Evalueringen sto på sakskartet til formannskapet , men da ble saken utsatt. Den utsatte saken inneholdt alternativer til en eventuell videre drift av portalen, og inneholdt økonomiske forpliktelser. I saken som er framlagt for formannskapet nå, inviteres utvalget til å ta stilling til en intensjonsavtale. Portalen er i dag lansert, og har vært driftet siden slutten av juni. Halden.no har ikke vært oppdatert siden november i påvente av formannskapets beslutning om videre framtid. Portalen har i perioden hatt et forholdsvis sommerlig preg med vekt på aktiviteter og en god oversikt over de ulike lag og foreninger som finnes i Halden. Formannskapet skal som en oppfølging av vedtaket nå ta stilling til eventuell videre drift og driftsform. Halden.no har fått et moderne og tydelig design som oppfattes som brukervennlig og enkelt. Det er lagt inn en god oversikt over byens lag og foreninger samt en oversikt over butikker, spisesteder, overnattingssteder osv. Portalen har også en oversikt over barnehager, skoler badestrender etc. Alt dette i en kartløsning. I tillegg er det lagt ned forholdsvis mye ressurser på en oppdatert aktivitetskalender for Halden. Når det gjelder en slik aktivitetskalender, har det vært ført samtaler med Halden turist, som gjennom visit-systemet har en meget godt utviklet arrangementskalender. Denne kan du også få som en app til iphone og androidtelefoner. Det er derfor nærliggende å tenke seg at man i felleskap går for denne versjonen. Det er også viktig i en eventuell videre utvikling å ivareta næringslivet. Det er diskutert flere måter å gjøre dette på, men det fremstår som tydelig at en del virksomheter i Halden gjennom en rekruttering, vil ha nytte av en portal som halden.no. Arbeidsgruppa har også sett på muligheten for å samarbeide med lokale eiendomsmeglere for å kunne supplere den informasjon som man ikke finner på finn.no. En annen mulig del av utviklingsarbeidet er å kunne tilby enhetlige hjemmesider til lag og foreninger slik at de kommer under paraplyen halden.no. Man har her hatt kontakt med Fredrikstad kommune som jobber ut i fra samme modell. Man vil også gjennom dette kunne tilby alle haldensere en halden.no epost-konto. Som nevnt tidligere har Halden Nett AS, eier av dagens halden.net, kommet med et initiativ hvor halden.net og halden.no slås sammen til en portal. Halden.net med sin kompetanse og besøkstrafikk. Halden.no med sitt design og domenenavn. Halden.net har pr i dag mye besøkstrafikk lokalt, og har mange funksjoner som brukes hyppig av haldensere. Til orientering nevnes det at ca unike brukere er innom halden.net hver måned. I skissene vedlagt legges det opp til et grensesnitt med to startsider. En for lokale brukere (haldensere), og en for de som kommer utenfra. Den lokale startsiden vil ha et litt annet uttrykk i form av lokale tilpasninger. Herunder et større fokus på aktivitetskalender, dekking av Side 29

30 idrettsarrangement, lokale nyheter, nyttige lenker for innbyggeren osv. I tillegg aksepteres det noe mer reklame på de lokale sidene. Den eksterne siden vil ha et renere uttrykk med vekt på hva Halden har å tilby. Det vil også være mindre reklame på denne siden. Det er selvfølgelig fullt mulig å navigere seg sømløst mellom disse portalene slik at de oppleves som ett. Økonomi Formannskapet er invitert til å ta stilling til en intensjonsavtale med Halden Nett AS. Intensjonsavtalen forutsetter en sammenslåing av de to selskapene. Gjennom fusjonen håper man å få ytterligere samarbeidspartnere som økonomisk vil kunne bidra til at halden.no blir den portalen som skisseres i saksframlegget. Egen og andre administrative enheters anliggende Dersom man velger en løsning hvor man går videre med Halden kommune på eiersiden, bør det kunne hentes gevinster gjennom et samarbeid med andre kommunale administrative enheter. Det er i denne sammenheng nærliggende å tenke seg et samarbeid med kommunens egne hjemmesider. Det vil være hensiktsmessig at noe informasjon finnes begge steder, men det er helt opplagt at halden.no kan avlaste den kommunale portalen når det gjelder breddeinformasjon om næringsliv, oversikt over lag og foreninger samt turistinformasjon. Her bør det utarbeides retningslinjer som sikrer en mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Det vil for eksempel i denne sammenhengen være hensiktsmessig at man har en sømløs integrering på flere områder. Det tenkes da spesielt på oversikt over lag og foreninger som kommunens portal er forpliktet til å ha. Videre bør man se på hvilke kommunale enheter som åpenbart kan dra nytte av halden.no som arena til å nå ut til befolkningen. Enhet for kultur og idrett er i behov for stor eksponering, og vil kunne dra nytte av plattformen halden.no. I tillegg er det interessant å se på hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre kunne nå ut til yngre innbyggere. Halden.no er i dag organisert som et aksjeselskap med ordfører som eneste styremedlem. Tanken bak opprettelsen av aksjeselskapet var at man lettere kunne invitere medeiere slik at driftskostnader deles mellom eierne i selskapet. Det er videre knyttet rettigheter til domenet hvilket innebærer at kun Halden kommune kan disponere dette domenet, og ikke overdra det til andre aktører. Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. o konsekvenser for barn og unge Barn og unge er en målgruppe som tradisjonelt det offentlige har vanskeligheter med å kommunisere bredt med. Halden.no kan utvikles til også å bli et sted hvor både kommune og næringsliv vil kunne kommunisere bedre med denne målgruppen. o konsekvenser for eldre Eldre mennesker tar i stadig større grad i bruk internett. Det avholdes kurs for eldre i bruk av internett, og ved hjelp av enkle og innovative nettsider vil det være et stort potensial for å nå ut til denne målgruppen. Betydning for kommunens næringsutvikling Halden.no vil ha en positiv betydning for kommunens næringsutvikling. På halden.no vil byens næringsliv kunne profilere seg fra en positiv side og gjennom dette kunne rekruttere nye medarbeidere. Side 30

31 Det er også et viktig ledd i kunnskapsbedrifters etablering at det finnes tilstrekkelig med kulturaktiviteter, arrangementer, lag og foreninger etc for sine ansatte. En god byportal vil derfor kunne være et positivt henvisningssted i denne sammenheng. Halden.no vil også være en god kanal for å synliggjøre det utviklingspotensialet som ligger for området rundt Remmen, og de store utviklingsområdene på Tyska/Hollenderen og Mølen. Videre er tanken at det skal kunne utformes materiale som næringslivet skal kunne benytte seg av når de er ute og profilerer sin bedrift. Det vil også kunne lages videomateriale som enkelt vil kunne vises på portalen, og på den måten gi en innføring i bedriftens virksomhet. Målet er altså å synliggjøre det næringslivet som finnes i Halden og det potensialet som ligger i videre utvikling på dette området. Det vil også legges opp til et utstrakt samarbeid med Halden Turist A/S, slik at man får til en plattform for samarbeid som er ressurseffektivt, og som bidrar til å profilere Halden som en attraktiv by og tilbringe fritid. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Per Egil Pedersen Martin Vik Side 31

32 INTENSJONSAVTALE mellom Odin Media AS (org. nr ) og Halden kommune (org. nr ) 1. Avtalens bakgrunn og hensikt Partene er i kontakt med hverandre med sikte på å komme frem til en endelig og bindende avtale om et samarbeid innen intensjonsavtalens område, slik dette er nærmere angitt i pkt. 2 nedenfor. Gjennom denne intensjonsavtale bekrefter de at de har til hensikt, gjennom undersøkelser og forhandlinger, å komme frem til en endelig avtale. Denne intensjonsavtale regulerer forholdet mellom partene enten frem til ny skriftlig avtale inngås eller frem til denne avtale opphører uten at ny skriftlig avtale inngås. 2. Intensjonsavtalens område Intensjonsavtalen skal være en avtale for å få gjennomført etableringen av Halden byportal. Halden byportal skal etableres som en felles byportal for Halden. Portalen har som formål å skape positiv opplevelse og holdninger til Halden blant innbyggere, tilflyttere og turister. Halden byportal etableres ved å slå sammen de to ledende byportalene i Halden. Deretter har selskapet som formål å få med andre tjenesteaktører og samarbeidspartnere inn på eiersiden. Halden byportal skal etableres ved at følgende to selskaper fusjoneres: Halden.no AS som overtakende selskap Org. nr: Storgata 8 C/O Halden Kommune 1771 Halden Halden Nett AS som overdragende selskap Org. nr: Storgata Halden Halden kommune eier 100 % av aksjene i Halden.no AS, som eier og forvalter portalen halden.no. Odin Media AS eier 100 % av aksjene i Halden Nett AS, som eier og forvalter portalen halden.net. Side Side 32

33 Selskapene vil bli foreslått fusjonert ved at rettigheter og forpliktelser i Halden Nett AS overdras til Halden.no AS, slik at aksjonærene i Halden Nett AS får aksjer i Halden.no AS som vederlag og Halden Nett AS oppløses som et ledd i fusjonen. Denne intensjonsavtale anses som overordnet, idet den gjelder både selve fusjonen og situasjonen etter gjennomføringen av denne. Det vil i tillegg bli utarbeidet alle nødvendige aksjerettslige dokumenter for gjennomføring av fusjonen i form av fusjonsplan, redegjørelse, rapport, fusjonsbalanse m.m. Halden byportal vil lanseres ved at de to portalene halden.no og halden.net slås sammen til én byportal. Den nye byportalen skal videreføre det beste av innhold og tjenester fra begge portaler og inneholde annonser og reklame. Halden.net har en rekke brukere som benytter denne som startside, slik at det er viktig at denne muligheten videreføres en lokal startside for haldensere. Nettadressen halden.net vil gå til egen startside for haldensere som en del av halden.no. Det er utarbeidet egne skisser som viser hvordan de to portalene kan settes sammen til et felles grensesnitt, som også ivaretar startsiden for haldensere. 3. Nærmere om partenes samarbeid I perioden frem til en endelig avtale blir inngått, har partene til hensikt blant annet å gjennomføre følgende aktiviteter som grunnlag for en avtaleinngåelse: Bli enige om verdsettelse av selskaper og bytteforhold o Felles fusjonsplan bør godkjennes av partenes generalforsamlinger så snart reviderte regnskaper for 2010 foreligger, senest innen utløpet av juni o Gjennomføringstidspunkt for fusjon innen utgangen av o Gjennomføres til regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Gjennomføre en eventuell Due diligence o Kunder o Ansatte o Forpliktelser Gjennomføring av fusjonen er betinget av at alle lovbestemte betingelser for gjennomføringen er oppfylt, herunder gyldige generalforsamlingsvedtak og registrering i Foretaksregisteret. Tidspunktene det refereres til i denne intensjonsavtalen kan bli forskjøvet av praktiske grunner, men hvis ikke godkjennelse foreligger fra generalforsamlingene i begge selskaper senest pr. utløpet av september måned 2011, faller avtalen bort. Drift frem til overtagelse Arbeidsavtaler Etablere en omforent fusjonsavtale godkjent av selskapets styrer. Utgifter i forbindelse med fusjonen dekkes av Halden.no AS. For det tilfellet denne intensjonsavtale bortfaller, skal hver av partene dekke sine egne omkostninger i forbindelse med intensjonsavtalen og den planlagte fusjon. 4. Diskresjon Partene forplikter seg til å hemmeligholde all informasjon som de får fra den annen part som følge av denne intensjonsavtale. Unntatt er slik informasjon som den enkelte part har fått lovlig tilgang til på annen måte. Side Side 33