Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram

Transkript

1 Drangedal kommune Kommunedelplan for Gautefallheia 2014 Planprogram 1

2 Innhold side 1. Innledning 3 2. Formålet med planarbeidet 4 3. Rammer for planarbeidet 4 Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale planer og vedtak 4. Planområdet 5 Avgrensning av planområdet Eiendomsforhold Planstatus Planens innhold 5. Planprosess 7 6. Opplegg for medvirkning 8 7. Framdrift 8 8. Konsekvensutredning 9 9. Utredningsbehov 10 2

3 1 INNLEDNING Drangedal kommune har startet arbeidet med å revidere kommunedelplanen for Gautefallheia, som ble vedtatt i Det foreligger et forslag til ny kommunedelplan som ble vedtatt av kommunestyret i 2006, men Fylkesmannen kom med innsigelser under offentlig ettersyn og planen er ikke endelig godkjent. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser og utredningsbehov for arbeidet med kommunedelplanen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Det skal gjennomføres en konsekvensutredning. Utredningene som gjennomføres som grunnlag for denne skal så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap. Forslag til planprogram er utarbeidet av Drangedal kommune, Feste Grenland AS og Rambøll Plan og Arkitektur Grenland. Det nye planforslaget vil bli utarbeidet av Rambøll Plan og Arkitektur Grenland. Samtidig som planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn varsles det oppstart av planarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens 11-12, med annonse i avisene, brev til berørte rettighetshavere, myndigheter og naboer, samt på Drangedal kommunes hjemmeside; Spørsmål om planprogrammet samt merknader og innspill til planprogrammet og utforming av planen kan rettes til: Drangedal kommune v/ Mona Stenberg Straume tlf: mail: mona.straume@drangedal.kommune.no Frist for merknader og innspill settes til: 15. februar Det bes om at det skilles tydelig mellom: Merknader til planprogrammet som dreier seg om hvilke utredninger som skal gjennomføres. Innspill til kommunedelplanen som dreier seg om hvordan planen skal utformes. 3

4 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET Gautefallområdet har blitt bygd ut til å bli et av de store vintersportsstedene i Norge med bl.a. overnattingstilbud, alpinanlegg, helårs skiskytteranlegg, turløyper og private hytter. Fritidsbebyggelsen i området består av både lav- og høystandard hytter. Man har allerede opplevd at kapasiteten på vann ikke er tilstrekkelig, og behovet vil øke ved videre utbygging. Bygging og bruk av fritidsboliger betyr svært mye for næringsliv, sysselsetting og bosetting i Drangedal. I dag er det en blanding av lavstandard og høystandard hytter på Gautefallheia. Man ser at flere og flere av eierne av lavstandardhytter ønsker å heve standarden ved å koble seg til vann og avløp. Et nytt interkommunalt VA-anlegg på Gautefall, i samarbeid med Nissedal kommune er under etablering. Dette vil gi muligheter for betydelige standardforbedringer i eksisterende hytter, og bygging av nye høystandardhytter. Samtidig er dette stort og viktig miljøtiltak for området. Da er det viktig å skaffe hjemmel for å kreve tilnytning av eldre hytter til VA-anlegget, noe som vil kunne skje gjennom en ny plan. En ønsker å legge til rette for en utvikling i området som gjør det mulig å gjennomføre dette store miljøløftet. På bakgrunn av dette vil en se på muligheten for å etablere flere områder for fritidsbebyggelse i den nye planen, dels som tiltetting i eksisterende områder og dels som utvidelse av disse. Kommunen ønsker å legge til rette for høystandardhytter på de nye feltene som er tenkt å legges ut i forbindelse med denne kommunedelplanen. Det er sentralt i planarbeidet å sikre viktige rekreasjonsog naturverdier i planområdet. Etter at planforslaget fra 2006 ble laget har det kommet ny planlov, som opererer med en rekke nye arealformål. Dette er også en grunn til å fremme en ny plan for området. Kommunedelplanen skal være en helhetlig, langsiktig og målstyrt oversiktsplan for området på Gautefallheia. Formålet med planen er at den skal være et godt grunnlag for beslutninger, samtidig som den skal avklare forventninger for både det offentlige og private aktører. 3 RAMMER FOR PLANARBEIDET Det er en lang rekke lover, forskrifter, retningslinjer, vegledere og vedtak som setter rammene for planarbeidet. De viktigste er disse: Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1. juli Arealplaner skal gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Forskrift om konsekvensutredning Planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/ eller samfunn, skal i henhold til plan- og bygningsloven konsekvensutredes. Naturmangfoldloven Loven omhandler forvalting av naturens mangfold Vannressursloven Loven omhandler bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Forurensningsloven Formålet til loven er å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Drikkevannsforskriften 4

5 Forskriften skal sikre forsyning av tilfredsstillende drikkevann. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for verna vassdrag RPR for styrking av barn og unges interesser Regionale føringer Bærekraftige Telemark - Regional planstrategi Regional plan for nyskaping og næringsutvikling 2011 Senterstrukturplan for Telemark Kommunale planer og vedtak Kommunal planstrategi Gir en samlet oversikt over status og planoppgaver innenfor alle kommunens ansvarsområder. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse 2011 Boligsosial handlingsplan 2012 Energi- og klimaplan 2010 Kommuneplanen (samfunnsdelen) Et hovedmål er å stabilisere folketallet og deretter få til en befolkningsvekst. Hyttebygging er en meget viktig næring i kommunen og Gautefall har vært det viktigste satsingsområdet hittil. Næringsplan for Drangedal kommune Mange av kommuneplanens målsettinger og strategier er gjentatt og utdypet som prosjektretta oppgaver i næringsplanen, innenfor reiseliv/kultur, håndverk og industri, jord og skogbruk og handel og service. Næringsplanen revideres/suppleres i Boligpolitisk tiltaksplan. Det fremmes en sak til politisk behandling i som omhandler bl.a. prioriteringer, tilskuddsordninger og reglene om boplikt. 4 PLANOMRÅDET AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger sørvest i Drangedal kommune, inn mot grensa til Nissedal kommune. 5

6 Planområdet er ca. 50 km 2 daa. Landskapsmessig består området av skog, snaufjell og vann av varierende størrelse. Kartutsnitt som viser planområdet med foreslått planavgrensning Innenfor planområdet er det alpinanlegg som pr i dag har 17 nedfarter hvorav den lengst er på ca meter. Det er etablert et helårs skiskytteranlegg på nedsiden av alpinanlegget. I forbindelse med alpinsenteret er det både hotell, leiligheter og hytter til leie for tilreisende. I dag er det omtrent 550 hytter av varierende standard innenfor planområdet. Hyttene ligger stort sett i tilknytting til hovedvei, eller alpinanlegget. RV 358 går gjennom området og deler planområder nærmest i to deler. Avgrensningen av planområdet er gjort med utgangspunkt i tidligere kommunedelplan, men er noe utvidet østover ved riksvegen. Kommunegrensa mot Nissedal avgrenser planområdet mot vest og delvis mot nord. I sør er plangrensa lagt langs fjelltoppene og går over til å følge bekker og elv nordover mot RV358. Fra hovedveien og nordover går grensa opp mot Surtmyrfjellet og videre på baksiden av Smørtjørnheia. EIENDOMSFORHOLD Innenfor planområdet er det 882 eiendommer med 1247 eiere. 6

7 PLANSTATUS Kommuneplanens arealdel Den siste godkjente kommunedelplanen for området er fra Kommunedelplanen for Gautefallheia som ble vedtatt av kommunestyret i 2006, ble vedtatt med innsigelser fra fylkesmannen. Innsigelsene gjaldt området H1 og H19. Tilstøtende planarbeid og byggeprosjekter Interkommunalt VA prosjekt med Nissedal kommune. 5 PLANPROSESS Varsling av oppstart Varsling av oppstart av planarbeidet skjer med avisannonse og med varslingsbrev til berørte interesser og offentlige instanser. Samtidig legges planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Fristen for innspill er min. 6 uker. Vedtak av planprogram Endelig utkast til planprogram skal sammen med innkomne uttalelser vedtas av kommunen. Utarbeidelse av kommunedelplan med KU Forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning utarbeides. Det skal utarbeides plankart, beskrivelse og planbestemmelser. I beskrivelsen inngår konsekvensutredning for de nye områdene. 1. gangs behandling Kommunen legger fram planutkast med konsekvensutredning for 1. gangs behandling i utredningskomiteen + kommunestyret. Offentlig ettersyn Kommunen legger planforslaget, inkl. KU, ut til offentlig ettersyn i min. 6 uker. Vurdering av merknader Merknader blir referert og kommentert og det blir evt. gjort endringer i planforslaget. 2. gangs behandling Forslag til kommunedelplan, inkl. KU, legges fram for utredningskomiteen. Sluttbehandling Planen vedtas i kommunestyret. 7

8 6 OPPLEGG FOR MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeidet Offentlig ettersyn for planprogrammet Kunngjøres med annonse, brev og på hjemmeside Åpent møter for Gautefall Orientering om innholdet i planprogrammet Arbeidsgrupper: Hva ønsker vi? Oppsummering Møte med grunneiere og utbyggere Skriftlige innspill min. 6 uker frist Planforum Dersom det er behov for det vil det bli arrangert et planforum med regionale myndigheter for informasjon og drøfting av planforslaget og konsekvensutredningene. Offentlig ettersyn planforslag Kunngjøres med annonse, brev og på hjemmeside Åpent møte for Gautefall Informasjon om planforslaget Diskusjon Skriftlige innspill min 6 uker frist Det legges opp til løpende informasjon om planprosessen på kommunens hjemmesider I tillegg vil det bli varslet i lokalavisa. 7 FRAMDRIFT KOMMUNEDELPLAN FOR GAUTEFALLHEIA 2014 FRAMDRIFTSPLAN 8

9 8 KONSEKVENSUTREDNING Hva som skal konsekvensutredes Det er særlig virkninger av nye utbyggingsområder og samlede virkninger av arealendringene som skal utredes. Konsekvensutredningen skal i størst mulig grad baseres på eksisterende kunnskap, utredninger og kartlegginger som finnes fra før. Der en mangler viktig kunnskap kan det være behov for å utføre enkelte utredninger i tillegg. Sjekkliste for innspill Det oppfordres til at alle innspill til nye byggeområder gis etter en konkret mal (sjekkliste). Bakgrunnen for dette er: - Forslagene vil være vesentlig enklere å håndtere for kommunen. - Forslagsstiller må være bevisst hvilke vurderinger kommunen skal gjøre, og selv ta stilling til eventuelt konfliktnivå. - Sjekklisten er et forarbeid til konsekvensutredningen. Malen / sjekklista vil bli gjort tilgjengelig gjennom kommunens hjemmeside ved kunngjøring om oppstart av planarbeid. Dersom det må gjøres supplerende fagutredninger for byggeområder som vurderes tatt inn i kommunedelplanen, må forslagsstiller framskaffe nødvendig dokumentasjon. KU-temaer Hvilke temaer som er aktuelle å utrede for hvert enkelt område kan variere mye ut fra den lokale situasjonen. Her er en liste over temaer som kan være aktuelle for ulike områder: 1. Samfunnssikkerhet og beredskap /Risiko og sårbarhet - Flom i hovedvassdrag - Flomveger og overvann - Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang - Drikkevannsforsyning - Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn - Radonstråling - Luftforurensning - Støyforurensning 2. Teknisk infrastruktur - Veg - Vann - Avløp - Renovasjon - Energi - Høyspent 3. Sosial infrastruktur - Skole - Barnehage - Sykehjem - Helsetilbud - Fritidstilbud 4. Friluftsliv (grønn-, blå- og hvitstruktur) - Barn og unges lek- og oppvekstmiljø - Nærfriluftsliv (gate, park, torg, lekeplass, skog, strand mm) - Regionalt friluftsliv (marka, utfartsmål) - Forbindelser for gående og syklende. 5. Bomiljø og miljø for fritidsbolig - Attraktivitet - Tilgjengelighet i uteområder 9

10 - Landskap - Estetikk 6. Kulturmiljø - Eldre tids kulturminner - Nyere tids kulturminner 7. Naturmiljø - Naturmangfold - Vannmiljø - Jordbruk - Skogbruk - Viltforvaltning 9 UTREDNINGSBEHOV Samfunnssikkerhet og beredskap Det er gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som dekker hele kommunen i Det kan likevel være behov for å vurdere sikkerhet for nye byggeområder som vurderes tatt inn i planen, for eksempel når det gjelder flom eller ras, dersom kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok. Utredningsbehov: Vurdere alle nye byggeområder når det gjelder flom, ras etc. Landskap Landskapsvirkning av nye utbyggingsområder skal vurderes dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om dette fra før. Utredningsbehov: Landskapsvirkning for nye utbyggingsområder skal vurderes. Naturmangfold Det er gjennomført flere registreringer av naturmangfold i området. Utredningsbehov: Det gjennomføres registreringer av naturmangfold i alle nye byggeområder dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap fra før. Friluftsliv Nye utbyggingsområder for hytter skal ha et tilfredsstillende tilbud når det gjelder friluftsliv. Utredningsbehov: Vurdere nye utbyggingsområder med hensyn til friluftsliv. Kulturmiljø og kulturminner Telemark fylkeskommune har utført flere arkeologisk undersøkelser i deler av planområdet. Det forutsettes at den kunnskapen som finnes om både eldre tids og nyere tids kulturminner er tilstrekkelig til å håndtere dette temaet i kommunedelplanen. Det vil bli foreslått krav om at det skal foretas undersøkelser (eldre tids kulturminner) og registreringer/vurderinger (nyere tids kulturminner) når det utarbeides reguleringsplaner. Kommunen har til hensikt å utarbeide en kulturplan som også skal omfatte kulturminner. 10

11 Transport og trafikksikkerhet Mer fritidsbebyggelse vil generere mer trafikk i området. Fylkesmannen har etterlyst trafikksikkerhetsvurderinger i området langs hovedvegen. Utredningsbehov: Trafikkmengder og transportveier skal beskrives. Det skal redegjøres for hvilke tiltak som kan være aktuelle og settes krav om at detaljerte krav med rekkefølgebestemmelser tas inn i reguleringsplaner for området. 11