MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fra kl Budsjettdrøftinger fellesmøte mellom hovedutvalgene, eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Etter fellesmøte fortsetter hovedutvalg LMT i eget møte med saksliste som følger under. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 77/08 78/08 79/08 80/08 81/08 82/08 83/08 ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG FOR LMT DEN ÅPEN POST - HOVEDUTVALG FOR LMT REFERATER - HOVEDUTVALG FOR LMT DEN DELEGERTE SAKER - HOVEDUTVALG FOR LMT NY BEREGNINGSMODELL FOR VANN OG AVLØPSGEBYR SØKNAD OM REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDENE R4 OG R6 INNENFOR KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL ØST. GNR. 15 BNR. 6 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV BJØRKELI- SETRA GNR.17 BNR.3 FRA DRIFTSENH. TIL FORMÅL TILLEGGSJORD TIL 127/9

2 84/08 85/08 BJØRKELISETRA GNR. 17 BNR. 3 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON. ERVERVER: TERJE BARSOK. OVERDRAGER: JOHN ARNE LILLEJORDET GAMMELSÆTRA GNR. 66 BNR. 46 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON. ERVERVER: BENTE KOMPERUD HJALLAND, KONGSBERG NORDRE LAND KOMMUNE, den 21.oktober 2008 Marit M. Rønningen leder

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 77/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 9209/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2672 Saksbeh.: Liv Furuseth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGSSAKER - HOVEDUTVALG FOR LMT DEN Nyvegen ved Meierigata v/asbjørn Strømsjordet - Opprydding ved Spåtind v/asbjørn Strømsjordet/Merete Glorvigen - Revidering av del av kommunedelplan for Synnfjell Øst (Spåtindområdet) - v/annbjørg Backer - Bondlidtorget v/asbjørn Strømsjordet NORDRE LAND KOMMUNE, den 20.oktober 2008 Aage Sandlie kommunalsjef Liv Furuseth

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 78/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 9210/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2673 Saksbeh.: Liv Furuseth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ÅPEN POST - HOVEDUTVALG FOR LMT Oppsummering av dagen - Budsjett 2009/rammer NORDRE LAND KOMMUNE, den 20.oktober 2008 Aage Sandlie kommunalsjef Liv Furuseth

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 79/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 9211/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2674 Saksbeh.: Liv Furuseth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATER - HOVEDUTVALG FOR LMT DEN Brev fra Areal datert : Varsel om igangsetting av planarbeid gnr. 80 bnr. 7 og 9, Jørgen Bratlien. 2. Brev fra Areal datert : Grustak på eiendommen gnr. 70 bnr. 8, Odd Magnar Bratlien 3. D-311/08: søknad om dispensasjon fra bestemmelsene i reguleringsplan for Åssætra masseuttak, utvidet dirftstider, søknad innvilget 4. Brev fra Statens Landbruksforvaltning, datert : Klage på vedtak om avvisning av krav på dekning av saksomkostninger i forbindelse med behandling av klage på vedtak om deling i medhold av jordloven, gnr. 47 bnr. 2 og gnr. 90 bnr. 7, Nils Kristian Blom. 5. Brev til Bjørn Struksnæs AS datert : Tiltak for å forebygge forurensning fra avløpsanlegg SØAS. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21.oktober 2008 Aage Sandlie kommunalsjef Liv Furuseth

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 80/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 9212/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2676 Saksbeh.: Liv Furuseth Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER - HOVEDUTVALG FOR LMT / DS 268/08 PLNÆ//AOV GNR. 71/7 Gerd Gjørvad og Petter Erik Haga SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR 3 FRA GNR. 71 BNR. 7, LANGHAUGEN, FAM HAGA, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 269/08 PLNÆ//OLD GNR. 71/7 Gerd Gjørvad og Petter Erik Haga SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR 4 FRA GNR. 71 BNR. 7, LANGHAUGEN, FAM HAGA, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 270/08 PLNÆ//AOV GNR. 71/7 Gerd Gjørvad og Haga SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR 5 FRA GNR. 71 BNR. 7, LANGHAUGEN, FAM. HAGA, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 271/08 PLNÆ//AOV GNR. 71/7 Gerd Gjørvad og Petter Erik Haga SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR 6 FRA GNR. 71 BNR. 7, LANGHAUGEN, FAM. HAGA, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 272/08 PLNÆ//AOV GNR. 95/59 Sentrum Borettslag SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV EN 2-MANNSBOLIG, GNR. 95 BNR. 59, SENTRUM BORETTSLAG. SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 273/08 TDEI//TFK 231 M &16 Håkon Østholm SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 68 BNR. 22 I NORDRE LAND, HÅKON ØSTHOLM. DELVIS INNVILGET

7 08/ DS 274/08 TDEI//TFK 231 M &16 Stian Wolden SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 55 BNR. 11 I NORDRE LAND - STIAN WOLDEN - INNVILGET 08/ DS 275/08 TDEI//TFK 231 M &16 Asgeir Sveen SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER. SNARVEIEN 6 HENRY SVEENS DØDSBO V/ASGEIR SVEEN-INNVILGET 08/ DS 276/08 TDEI//TFK 231 M &16 Nils Jordet SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 32 BNR. 2 HAUGNERMOEN I NORDRE LAND, NILS JORDET, INNVILGET 08/ DS 277/08 TDEI//TFK 231 M &16 A/SKistefos Rtæsliberi SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNAL RENOVASJON STORGATA 35 I NORDRE LAND, A/S KISTEFOS TRÆSLIBERI - INNVILGET. 08/ DS 278/08 TDEI//TFK 231 M5 &16 Arild Walhovd SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - GNR. 107 BNR. 25 GRANHEIM I NORDRE LAND, ARILD WALHOVD- INNVILGET. 08/ DS 279/08 TDEI//TFK 231 M &16 Torunn Bergstuen SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 121 BNR. 661 I NORDRE LAND, TORUNN BERGSTUEN - INNVILGET 08/ DS 280/08 PLNÆ//AOV GNR. 102/12 Geir Ottar Lyshaug SØKNAD OM FRADELING AV TOMT NR 14 FRA GNR. 102 BNR. 12, FJELLOLIA, EIER LYSHAUG, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 281/08 TDEI//TFK 231 M &16 Karin Strømsjordet Øyhus SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER -EIENDOMMEN GNR. 123 BNR KARIN STRØMSJORDET ØYHUS - INNVILGET 08/ DS 282/08 PLNÆ//AOV GNR. 84/1 Ola Torgunsbøen SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TO12 I STORSLÅTTET FRA. GNR. 84 BNR. 1 OLA TORGUNSBØEN, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 283/08 TDEI//TFK 231 M5 &21 Eli Bondlid SØKNAD OM ENDRING FRA BOLIG- TIL HYTTERENOVASJON GNR. 38 BNR. 14 I NORDRE LAND, ELI BONDLID - INNVILGET. Side 7

8 08/ DS 284/08 TDEI//TFK 231 M &16 Kai Erik Bratrud SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - GNR. 35 BNR. 7 I NORDRE LAND - KAI ERIK BRATRUD - INNVILGET 08/ DS 285/08 PLNÆ//AOV GNR. 133/8 Nils Rønningen ANG. SØKNAD OM TILLATELS TIL FJERNING AV GRASTORV INNTIL DOKKA-ETNA PÅ EIENDOMMEN BERG (BERGSHØLEN), SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 286/08 PLNÆ//AOV GNR. 78/1-K40 Kristian Koll SØKNAD OM FRADELING AV TOMT K40 I STORSLÅTTET FRA GNR. 78 BNR. 1, KRISTIAN KOLL, SØKNAD INNVILGET. 07/ DS 287/08 PLNÆ//AOV GNR. 121/199 Svein Ekrem KLAGE PÅ FEIL SAKSBEHANDLING, IKKE SENDT NABOVARSEL VEDR. EIENDOMMEN GNR. 121 BNR. 199, BJØRN ERIK EKREM- AVSLÅTT 08/ DS 288/08 TDEI//TFK 231 M5 &21 Ingrid Johansen SØKNAD OM ENDRING TIL FRITIDSBOLIG RENOVASJON I TORPAVEGEN 23 I NORDRE LAND, INGRID JOHANSEN - INNVILGET 08/ DS 289/08 TDEI//TFK 231 M &16 Audun Sirirud SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 27 BNR. 74 I NORDRE LAND, AUDUN SIRIRUD - INNVILGET 08/ DS 290/08 PLNÆ//AOV GNR. 148/1-8 Geso AS STANS I BYGGEARBEIDET, EIENDOMMENE GNR. 148 BNR. 1 FNR. 138 OG GNR. 148 BNR. 1 FNR. 140 VED SPÅTIND. 08/ DS 291/08 TDEI//TFK 231 M &16 Knut Solberg SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 124 BNR. 93 I NORDRE LAND, KNUT SOLBERG - INNVILGET 08/ DS 292/08 TDEI//TFK 231 M &16 Grete Rundhaug SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 45 BNR. 16 I NORDRE LAND, GRETE RUNDHAUG, INNVILGET Side 8

9 08/ DS 293/08 TDEI//TFK 231 M &16 Kari Hedvik Vestli SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 60 BNR. 17 I NORDRE LAND, KARI HEDVIK VESTLI - INNVILGET 08/ DS 294/08 TDEI//TFK 231 M &16 Arvid Engevold SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 113 BNR. 12 I NORDRE LAND, ARVID ENGEVOLD, INNVILGET 08/ DS 295/08 TDEI//TFK 231 M5 &21 Aud Staum SØKNAD OM ENDRING I RENOVASJONSAVGIFTEN FRA BOLIG TIL FRITIDSBOLIG GNR. 75 BNR. 25 I NORDRE LAND, AUD STAUM, INNVILGET. 08/ DS 296/08 TDEI//TFK 231 M &16 Bjørn Bjørkebakken SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER GNR. 92 BNR. 19 I NORDRE LAND, BJØRN BJØRKEBAKKEN, INNVILGET. 08/ DS 297/08 TDEI//TFK 231 M5 &16 Hans Kristian Engeseth SØKNAD OM FRITAK FOR RENOVASJON UTLEIEBOLIG GNR. 96 BNR. 1 I N.LAND,HANS KRISTIAN ENGESETH, INNVILGET. 08/ DS 298/08 TDEI//TFK 231 M &16 Mary Ulsaker SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER FOR EIENDOMMEN GNR. 46 BNR. 36 I NORDRE LAND - MARY ULSAKER - INNVILGET 08/ DS 299/08 TDEI//TFK 231 M0 &16 Peder Amund Lunde SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER. KÅRBOLIG PÅ GNR. 56/1 - VEST-TORPRUNDEN PEDER AMUND LUNDE - IINNVILGET 08/ DS 300/08 TDEI//TFK 231 M18 &21 Bjørn Berg SØKNAD OM REDUKSJON AV VANN OG AVLØPSGEBYRER FOR OPPGJØRSÅRET 07 GNR. 121 BNR. 17, BJØRN BERG - DELVIS INNVILGET. 08/ DS 301/08 TDEI//TFK 231 M5 &16 Arvid Enger SØKNAD OM FRITAK FOR RENOVASJONSAVGIFT GNR. 95 BNR. 22, STEIN I AUST-TORPA, ARVID ENGER - DELVIS INNVILGET Side 9

10 08/ DS 302/08 PLNÆ//OLD GNR. 18/1 GNR. 18 BNR. 1 I N. LAND. SØKNAD OM DELING AV BEBYGD AREAL/SKOG TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT - NORDSINNI KIRKE. KOMM. VURDERING - INNVILGET 08/ DS 303/08 PLNÆ//HAA V83 GODKJENT - SØKNAD OM BYGGING AV TRAKTORVEG AS KISTEFOS TRÆSLIBERI 08/ DS 304/08 PLNÆ//WES GNR. 106/2,6 Geir Helge Frøslid INNVILGET SØKNAD OM NYDYRKING GNR. 106 BNR. 2, 6 08/ DS 305/08 PLNÆ//AOV GNR. 39/72 Rustfrie Bergh AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILBYGG TIL INDUSTRIBYGG, GNR. 39 BNR. 72, RUSTFRIE BERGH AS. SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 306/08 PLNÆ//HAA GNR. 87/113 Ann Helen Carlsson GODKJENT - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 87 BNR. 113 I NORDRE LAND. 08/ DS 307/08 PLNÆ//AOV GNR. 70/3 Albert Odde Aamodt SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS, GNR. 70 BNR. 3 NERLAUSSETERA, ALBERT ODDE AAMODT, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 308/08 PLNÆ//AOV GNR. 142/10 Kim Roger Fredrikstad SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILBYGG BOLIG, GNR. 142 BNR. 10, KIM ROGER FREDRIKSTAD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 309/08 PLNÆ//AOV GNR. 91/2 Arne Sveum SØKNAD OM BRUKSENDRING, FRA UTHUS TIL ANNEKS, GNR. 91 BNR. 2, ARNE SVEUM, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 310/08 PLNÆ//AOV GNR. 78/1 Kristian Koll SØKNAD OM MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING, AVKORTING AV VEG, GN R. 78 BNR. 1, STORSLÅTTET, SØKNAD INNVILGET. Side 10

11 08/ DS 311/08 PLNÆ//HIL GNR. 75/7 Bjørn Struksnæs AS SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BESTEMMELSENE I REGULERINGSPLAN FOR ÅSSÆTRA MASSEUTTAK, UTVIDETE DRIFTSTIDER, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 312/08 PLNÆ//AOV GNR. 94/78 Knut Erik Rognstad SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS TIL HYTTE, GNR. 94 BNR. 78, KNUT ERIK ROGNSTAD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 313/08 PLNÆ//AOV GNR. 88/58 Dag Erling Grønvold SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, GNR. 88 BNR. 58 DAG ERLING GRØNVOLD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 314/08 PLNÆ//AOV GNR. 68/120 Øystein Lystad SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE, ANNEKS OG UTHUS, GNR. 68 BNR ØYSTEIN LYSTAD, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 315/08 PLNÆ//AOV GNR. 148/1-8 Geso AS OPPHEVING AV BYGGESTANS, TILTAK IVERKSATT I H.H. TIL REGULERINGSPLA N SPÅTIND VEDR, GNR. 148 BNR. 1 FESTE NR. 138 OG / DS 316/08 PLNÆ//AOV GNR. 148/1-145 Nils Bjørn Barlund SØNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 148 BNR. 1 FNR.1 45, NILS BJØRN BARLUND, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 317/08 PLNÆ//AOV GNR. 95/48 Kai Frøyslid SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV REDSKAPSHUS, GNR. 95 BNR. 46, KAI FRØYSLID, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 318/08 PLNÆ//AOV GNR. 83/125 Jørgen Rønningen SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV EN HYTTE PÅ GNR. 83 BNR. 125, JØRGEN RØNNINGEN, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 319/08 PLNÆ//OLD GNR. 20/5 Roy- Erik Rosenberg SØKNAD OM BASSENG, GNR. 20 BNR. 5, ROY- ERIK ROSENBERG, SØKNAD INN VILGET. Side 11

12 08/ DS 321/08 PLNÆ//AOV GNR. 126/83 Hestekind Eiendom AS SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILBYGG BYGGEVAREHUS, GNR. 126 BNR. 83, H ESTEKIND EIENDOM AS, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 322/08 PLNÆ//AOV GNR. 12/5 Ole Kristian Haugom SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV VÅNINGSHUS, GNR. 12 BNR. 5, O LE KRISTIAN HAUGOM, SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 323/08 PLNÆ//AOV GNR. 80/20 Jens Kr. Mjørud SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV EN HYTTE, GNR. 80 BNR. 151, JENS KR. MJØRUD. SØKNAD INNVILGET. 08/ DS 324/08 TDEI//TFK 231 M &16 Åge Hultén Evenstuen SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE AVGIFTER - ÅSLIGATA 8 - I NORDRE LAND - GNR. 126 BNR ÅGE HULTÈN EVENSTUEN - DELVIS INNVILGET. NORDRE LAND KOMMUNE, den 21.oktober 2008 Aage Sandlie kommunalsjef Side 12

13 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 81/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 9229/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2682 Saksbeh.: Asbjørn Strømsjordet Arkivnøkkel.: 231 M Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ASB Utskrift til: NY BEREGNINGSMODELL FOR VANN OG AVLØPSGEBYR Sammendrag: Rådmannen anbefaler at V/A gebyrer for 2009 beregnes etter ny modell med fastledd og variabelt ledd, rådmannen anbefaler at fastleddet settes til 30 %. Ny forskrift ligger ute på høring, og vil bli behandlet i kommunestyremøte i november 2008 Vedlegg: Beregning av nye V/A gebyrer ved 2 delt modell (regneark 1 stk) (eksempler basert på 2008 tall) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om kommunal vass- og kloakkavgifter av 1974 Forskrift om begrensning av forurensing, kap 16 sist endret sept Forskrift om kommunal regnskap og årsregnskap av 2000 Retningslinjer om kommunale selvkosttjenester kommunal og regionaldep., 2003 KRS Fordeling mellom investering og drift Kommunal regnskapsstandard, 2004 Veiledning fra Multiconsult A/S vedr beregning av VA gebyrer etter ny modell Forskrift om vannmålere gjeldende fra Saksopplysninger: Nordre Land kommune må fra den beregne vann og avløpsgebyrer etter ny modell. Dette kommer av at det ikke er tillatt å kreve inn gebyrer for dette området etter Nordre Land kommune sin nåværende forskrift på området. Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variable del. Bruk av minimumsgebyr er ikke lov i iht. forskriften fra 15 DES 2005 NR 1691.

14 Man kan altså velge en løsning der gebyret beregnes uten minimumsgebyr, dette betyr at det kun er forbruksbasert gebyrordning og at forbruket baseres kun på stipulert ( i forhold til bygningens størrelse ) eller målt forbruk (ved bruk av vannmåler) eller man kan velge en todelt gebyrmodell, der kommunen velger å dele årsgebyret i et fast og en variabel del. Uansett hvilke modell Nordre land kommune ønsker å gå videre med er det viktig å påpeke at VA området er et selvkostområde og at det derfor skal ha en inndekning på 100 % for å unngå subsidiering av området. Vurdering: Rådmannen vurderer det som viktig for Nordre Land kommune å ha selvkostområdet i tilnærmet 100 % inndekning, det betyr at en todelt modell vil være med å sikre inntjeningen på området. Rådmannen ser også at en sånn todelt modell kan slå negativt ut for den vanlige forbruker og at det kan gi et positivt utslag for næringslivet, dersom fastandelen settes for høyt, dersom fastandelen settes for lavt vil effekten bli motsatt Rådmannen er derfor innstilt på å sikre inntektene og samtidig fastsette fastdelen på et sånt nivå at det ikke blir for stor økning på abonnentene. Rådmannen mener at dersom man velger en løsning kun basert på forbruk kommer selvkostområdet til å inneha større økonomiske svingninger, men jo høyere fastavgiften er jo enklere vil det være å komme tilnærmet 100 % dekning. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for LMT til å legge saken fram for formannskapet med slikt forslag til vedtak: 1). Nordre Land kommune vedtar å kreve inn gebyrene for vann og avløp etter todelt modell for 2009, og vedtar fastandelen av VA gebyret til 30 % beregnet av budsjett for kommende år. 2). Fastandelen og forbruksdel skal være en del av gebyrsettingen i budsjettet og vil derfor bli vedtatt av kommunestyret i budsjettbehandlingen hvert år. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Asbjørn Strømsjordet Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 82/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 7134/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1450 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Areal+ AS v/olav Talle, postboks 124, 2601 Lillehammer Oppland Bygg og Anlegg AS, Dokken 8, 2870 Dokka SØKNAD OM REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDENE R4 OG R6 INNENFOR KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL ØST. Sammendrag: Rådmannen tilrår det faste utvalg for plansaker til å avslå søknaden om vesentlig reguleringsendring av reguleringsplanen R4 Klevmosetervegen Krokhølen. Videre tilrår rådmannen at forespørselen om fortetting fremmes som et innspill ved en framtidig revidering av kommunedelplan for Synnfjell øst. Søknaden om mindre vesentlig reguleringsendring for deler av R4 og R6 behandles som delegert sak og sendes på høring til berørte myndigheter. Vedlegg: Planskisse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om reguleringsendring datert Forespørsel om status i saken datert Reguleringsplaner for R4 Klevmosetervegen - Krokhølen og R6 Storslåttet. Kopi av artikkel i Oppland Arbeiderblad Saksopplysninger: Areal+ har på vegne av grunneier Hans Olav Frøslid utarbeidet en idéskisse for videreutvikling av områdene R4 og R6 innenfor kommunedelplan Synnfjell øst. Forslaget omfatter et servicesenter, utleiehytter, private hytter og en trasé for hestetransport/turveg/skiløype. Utviklingsområdet ligger øst for fylkesveg 196, i søndre del av R4, med unntak av trasé for hest og slede/turveg som delvis vil gå igjennom nordre del av R6.

16 Servicesenter og utleiehytter Servicesenteret er foreslått plassert inntil fylkesvegen, og vil inneha funksjoner som butikk, kiosk, kafé og pub i tillegg til å fungere som resepsjon for tilhørende utleiehytter. Eiendommen 84/15 vil grensejusteres, slik at avkjøringen fra fylkesvegen blir på søndre del av der eiendommen ligger i dag. Planlagt skiløype legges sør for servicesenteret, med planlagt undergang under fylkesvegen. Det er foreslått 8 vertikaldelte utleiehytter, med 16 enheter på ca. 70 m 2 pr enhet. Det skal være mulig å kjøre fram til hyttene, men det er planlagt en felles parkeringsplass for alle hyttene. Utleiehyttene vil ha felles avkjøring med servicesenteret fra fylkesvegen. Med et servicesenter like ved får kundene det de trenger innen gangavstand. Det opplyses om at det er stor etterspørsel etter utleiehytter i Synnfjell, og at tilbudet er lite. Private hytter Øst for området for utleiehytter er det foreslått 16 nye private hytter som skal være med på å finansiere forretningsdelen. Det er lagt inn en grøntkorridor mellom utleiehyttene og de private hyttene. 12 av hyttene har adkomst mellom tomtene F1 og F4. De 4 andre hyttene ligger lengre nord med egen avkjøring. Alle de foreslåtte hyttene vil ha direkte adkomst til friluftsområder. Aktiviteter Det er ønske om å etablere faste traseer for transport med hest og slede vinterstid. På idéskissen er det lagt inn slike traseer som om sommeren er turveger/sykkelveger. Traseene skal være stengt for biltrafikk og vil gå parallelt med eksisterende skiløype. Totalt antall hytter ved full utbygging av vedtatt reguleringsplan R4 er om lag 106. Med foreslått fortetting med 16 utleiehytter og 16 private hytter blir totalt antall hytter/enheter om lag 138. Vurdering: Som det framgår av arealdelen til kommuneplan for Nordre Land bør framtidig hyttebygging som hovedregel skje som fortetting eller utvidelse av eksisterende områder som allerede er preget av utbygging. Forslaget til videreutvikling av R4 er således i tråd med overordnede prinsipper om hyttebygging. Ved behandling av reguleringsplanene R1 - R9 i Synnfjell øst ble det fattet vedtak om å redusere antallet hytter, da summen av nye hytter i de framlagte reguleringsplanen ikke var i samsvar med kommunedelplanen, jf. sak 18/05 i det faste utvalg for plansaker. Rådmannen påpeker at en eventuell fortetting vil være i strid med overordnet plan. Det bør være et hovedprinsipp at eksisterende planer blir gjennomført før nye blir utarbeidet, slik at intensjonen med planene blir etterfulgt. En av utfordringene ved bit-for-bit-utbygging er at man kan komme til å legge hindringer for framtidige og helhetlige utbyggingsløsninger. I en overordnet plan vil det være lettere å få oversikt over samlede konsekvenser av utbyggingen i et lengre perspektiv. Side 16

17 I følge Riksrevisjonen (dokument nr. 3: ) har antall fritidshus i Norge økt med rundt 21 % i perioden Fritidshus står for en stadig større andel av økningen i arealbruken sammenlignet med andre typer bygninger. Oppland og Buskerud har flest fritidshus, og det er her det har blitt bygd flest nye fritidshus i perioden. Riksrevisjonen peker på flere utfordringer den økende nedbyggingen fører med seg, som tap av biologisk mangfold, oppsplitting av leveområder og begrensninger av friluftslivet. Rådmannen mener man best vil kunne håndtere disse utfordringene i overordnet plan, og at disse momentene er med på å understreke viktigheten av å håndheve tidligere vedtatte planer. I reguleringsplanene R1-R9 er det lagt inn 400 nye hyttetomter i tillegg til 100 tidligere godkjente tomter. Siden 2005 er det solgt om lag 120 tomter for området totalt sett. Etterspørselen er stor, men salget vil trolig flate ut noe. Med den store tomtereserven pr. i dag ser ikke rådmannen at det er behov for fortetting på dette stadiet i utbyggingen. Behovet for utleiehytter vurderes likevel å være reell i forhold til det begrensede tilbudet, og med et tilhørende servicesenter med butikk/kiosk/kafé/pub kan dette virke positivt for området ved økt tjeneste- og overnattingstilbud. Utnyttelsen av reguleringsområdet R4 er relativt liten totalt sett, men forholdsvis stor for deler av planområdet. Foreslått fortetting vil medføre stor utnyttelse av søndre del av R4, noe som kan gi utfordringer i forhold til rekreasjon, trivsel og opplevelsen av landskapet. Rådmannen påpeker at området som er ønsket utbygd i dag er regulert til friluftsområde, og at Stortinget har lagt til grunn at områder som har verdi for friluftslivet skal sikres mot nedbygging og inngrep (jf. Riksrevisjonen). Dette er momenter man bør ta hensyn til ved en eventuell framtidig fortetting. Rådmannen mener den videre utviklingen av Synnfjellet i hovedsak bør skje ved videreutvikling av eksisterende utbyggingsområder, og at fremlagt forslag er i tråd med denne tankegangen. Med bakgrunn i dagens tomtereserve mener Rådmannen likevel det er for tidlig å vurdere fortetting på dette stadiet i utbyggingen, og at prinsipper om overordnet planlegging bør legges til grunn for videre utvikling av fjellområdet. Med dette som bakgrunn tilrår Rådmannen at spørsmålet om fortetting av R4 tas opp ved revidering av kommunedelplan Synnfjell øst. Søknaden om mindre vesentlig reguleringsendring for deler av R4 og R6, som gjelder ny trasé for hest og slede vinterstid og sykkel- og turveg sommerstid, behandles som delegert sak og sendes på høring til berørte myndigheter. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde det faste utvalg for plansaker til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av pbl. 30, private forslag om regulering, avslås søknaden om vesentlig reguleringsendring av reguleringsplanen R4 Klevmosetervegen - Krokhølen, i henhold til søknad av Side 17

18 2. Forespørselen om fortetting av reguleringsplanen R4 Klevmosetervegen - Krokhølen fremmes som et innspill ved en framtidig revidering av kommunedelplan for Synnfjell øst. Forslagsstiller kan kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11.august Aage Sandlie kommunalsjef Annbjørg Backer Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Per Ole Lunde (SP) fremmet følgende forslag: I henhold av 30 gis det tillatelse til å utarbeide reguleringsplanen i R4 for å bygge ut servicesenter med funksjoner som butikk, kiosk, kafé, pub m.m. og 8 vertikaldelte utleiehytter med 16 enheter på ca. 70 m 2 pr. enhet i henhold til søknad av Søknad om fortetting av 16 nye private hytter fremmes ved revidering av kommuneplanen for Synnfjell øst. Geir Høitomt (SV) fremmet følgende forslag: Saken utsettes og det tas befaring i området. AVSTEMING: Geir Høitomts forslag vedtatt mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Saken utsettes og det tas befaring i området. Side 18

19 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 83/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 8977/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2559 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 17/3 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Terje Barsok, Sandmov. 166, 2870 DOKKA John Arne Lillejordet, Nordsinni 151, 2870 DOKKA GNR. 15 BNR. 6 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV BJØRKELISETRA GNR. 17 BNR. 3 FRA ØVRIGE DRIFTSENHET TIL FORMÅL TILLEGGSJORD TIL BARSOK GNR. 127 BNR. 9 MED FLERE I NORDRE LAND. Sammendrag: John Arne Lillejordet har i søknad av søkt om fradeling av eiendommen Bjørkelisetra (Bjerkelisæteren) gnr. 17 bnr. 3 i Nordre Land fra driftsenheten Ulvsvadsveen (Ulvassvea) gnr. 15 bnr. 6 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen Barsok Nordre gnr. 127 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land. Siden tiltaket kan forsvares ut fra samfunnsinteressen bruksrasjonalisering, jf. kriteriene i jordloven 12, og tiltaket vil gi en god driftsmessig løsning, vil rådmannen anbefale omsøkte deling. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om deling av gnr. 17 bnr. 3 fra driftsenheten gnr. 15 bnr. 6 m.fl. datert Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 17 bnr. 3 datert Saksopplysninger: John Arne Lillejordet har i søknad av søkt om fradeling av eiendommen Bjørkelisetra (Bjerkelisæteren) gnr. 17 bnr. 3 i Nordre Land fra driftsenheten Ulvsvadsveen (Ulvassvea) gnr. 15 bnr. 6 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggsjord til eiendommen Barsok Nordre gnr. 127 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land. Terje Barsok, som eier gnr. 127 bnr. 9 m. fl., har søkt om konsesjon på erverv av gnr. 17 bnr. 3.

20 Driftsenheten Ulvassvea består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 164,2 dekar hvorav 41,1 dekar er fulldyrket jord, 9,7 dekar er gjødslet beite og 95,6 dekar er produktiv skog. Eiendommens hovedbøle, Ulvassvea ligger ved kommunesenteret Dokka, sør for riksveg 33, og setereiendommen/skogteigen som søkes fradelt, Bjørkelisetra, ligger på Veståsen, rett nord for Langvatn. Den dyrkede jorda på Ulvassvea er bortleid. Den omsøkte teigen utgjør 114 dekar av søkers eiendom, hvorav 10 dekar består av overflatedyrket areal/beite og 93 dekar består av produktiv skog. Bjørkelisetra var fram til 1944 en enhet sammen med skogen som erverver eier fra før. Erverver driver med melkeproduksjon (samdrift), grovfôrproduksjon og skogbruk. Den omsøkte teigen grenser inntil en av eiendommene erverver har fra før, gnr. 17 bnr. 4. Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Vurdering: Vurdering av fradelingen i forhold til samfunnsinteressene: Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. En god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Fradeling kan også tillates etter dette alternativet dersom den vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Det er også en samfunnsinteresse å sikre brukets framtidige avkastningsevne, slik at samfunnsinteressen knyttet til det aktuelle tiltaket må veies mot konsekvensene av at eiendommen mister ressurser. Med løsningen som er foreslått vil erververs eiendom bli styrket, og dermed grunnlaget for videre drift og bosetting. Det at omsøkte teig grenser inntil en av erververs eiendommer gjør at det omsøkte tiltaket også vil gi en god arrondering. Erverver har også en annen eiendom på Veståsen, Vaslien gnr. 9 bnr. 19. Således vil tiltaket kunne forsvares ut fra bosettingshensynet, og ut fra at det medfører bruksrasjonalisering. Tiltaket innebærer imidlertid at en landbrukseiendom som er relativt liten fra før deles, slik at bruksrasjonaliseringen som oppnås vil være noe begrenset. Tiltaket vil med en samlet vurdering ut fra samfunnshensyn likevel kunne godkjennes, siden en landbrukseiendom som drives aktivt vil bli styrket. Vurdering av fradelingen i forhold til eiendommens avkastningsevne: Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Det skal tas vare på de inntektsmuligheter eiendommen har. Således vil fradeling av dyrket jord og produktiv skog forringe en eiendoms avkastningsevne, uansett om den er stor eller liten. Side 20

21 Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering. Det er av betydning om eiendommen er i drift eller ikke. Hensynet til eiendommens avkastningsevne kan ikke tillegges like stor vekt mot fradeling når eiendommen er ute av drift, og det ikke er realistisk å tro at eiendommen vil komme i drift igjen, som når eiendommen er i drift, eller det er grunn til å regne med at den vil bli drevet i overskuelig framtid. En må videre ha i minne at en fradeling som kan gi grunnlag for sysselsetting innenfor næringen kan gi grunnlag for fradeling etter alternativet samfunnsinteresser av stor vekt. Den dyrkede jorda på søkers eiendom blir leid bort i dag, men i en fradelingssak som innebærer deling av driftsenhet skal en også ta høyde for i vurderingen at eiendommen kan bli drevet mer aktivt igjen i framtida. Slik rådmannen vurderer saken er det derfor ikke grunnlag for å godkjenne fradelingssaken ut fra eiendommens avkastningsevne, da fradeling vil redusere driftsgrunnlaget til gnr. 15 bnr. 6 betraktelig. Da fradeling kan forsvares ut fra et av kriteriene etter jordloven, må de skjønnsmessige momentene vurderes. Tiltaket vil gi en god drifts og miljømessig løsning, siden omsøkte teig grenser fysisk inntil en av erververs eiendommer. Tiltaket vil sannsynligvis virke positivt på kulturlandskapet siden erverver vil drive teigen sammen med eiendommene han har fra før i kommunen. Når det gjelder hensynet til plan, vil eiendommen som er søkt fradelt bli drevet som landbruk, som er i samsvar med LNF formålet for området i kommuneplanens arealdel. Oppsummering: Siden omsøkte deling kan forsvares ut fra samfunnsinteressene og tiltaket vil gi en god driftsmessig løsning, vil rådmannen anbefale at gnr. 17 bnr. 3 deles fra driftsenheten gnr. 15 bnr. 6 med flere til formål tilleggsjord til gnr. 127 bnr. 9 med flere. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av jordloven 12 og plan og bygningsloven 63 gir hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til deling av gnr. 17 bnr. 3 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 15 bnr. 6 med flere i Nordre Land til formål tilleggsjord til gnr. 127 bnr. 9 i Nordre Land i henhold til søknad om fradeling datert og konsesjonssøknad datert I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Aage Sandlie kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 21

22 Side 22

23 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 84/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 9055/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2560 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 17/3 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Terje Barsok, Sandmov. 166, 2870 DOKKA John Arne Lillejordet, Nordsinni 151, 2870 DOKKA BJØRKELISETRA GNR. 17 BNR. 3 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON. ERVERVER: TERJE BARSOK. OVERDRAGER: JOHN ARNE LILLEJORDET Sammendrag: Terje Barsok har søkt om konsesjon på erverv av Bjørkelisetra gnr. 17 bnr. 3 i Nordre Land fra John Arne Lillejordet til formål tilleggsjord til eiendommen Barsok gnr. 127 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land. Da ervervet er i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser, tilrår rådmannen at Terje Barsok får konsesjon på erverv av Bjørkelisetra til formål tilleggsjord som omsøkt. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om konsesjon datert Søknad om fradeling datert Saksopplysninger: Terje Barsok har i søknad datert søkt om konsesjon på erverv av Bjørkelisetra gnr. 17 bnr. 3 i Nordre Land fra John Arne Lillejordet til formål tilleggsjord til eiendommen Barsok gnr. 127 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land. Det er søkt om fradeling av gnr. 17 bnr. 3 fra øvrige driftsenhet gnr. 15 bnr. 6 m. fl. som overdrager eier. Konsesjonseiendommen ligger på Veståsen rett nord for Langvatn og består av 114 dekar hvorav 10 dekar er overflatedyrket jord/beite og 93 dekar er produktiv skog.

24 Konsesjonssøker eier fra før eiendommene Barsok gnr. 127 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land. To av eiendommene hans ligger på Veståsen; Vaslien gnr. 9 bnr. 19 samt Bjørkelisæteren øvre II gnr. 17 bnr. 4. Sistnevnte eiendom grenser inntil konsesjonseiendommen, og er tidligere fradelt gnr. 17 bnr. 3. Fram til 1944 var disse eiendommene en enhet. Konsesjonssøkers eiendommer består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 547,2 dekar hvorav 85 dekar er fulldyrket jord, 42,8 dekar er gjødslet beite og 353,1 dekar er produktiv skog. Konsesjonssøker driver med melkeproduksjon, grovfôrproduksjon og skogbruk. Ifølge konsesjonssøknaden brukes deler av konsesjonseiendommen til beite om sommeren, og blir da beitet av dyr som eies av erverver. Erververs planer for bruk av eiendommen er å bruke Bjørkelisetra sammen med eiendommene han har fra før. Innmarka på gnr. 17 bnr. 4 og deler av skogteig som ønskes kjøpt er inngjerdet som en enhet, og det er aktuelt å ha ungdyr der om sommeren. På grunn av gammelt gjerde og store snømengder har det ikke vært dyr på konsesjonseiendommen sommeren Erverver har planer om skifte ut og sette opp nytt gjerde til Søker har drevet med jord- og skogbruk i 20 år. Kjøpesummen er kr ,-. Da konsesjonseiendommen er en landbrukseiendom, blir søknaden å behandle etter konsesjonsloven 1 (lovens formål) og 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer). Konsesjonsloven 1 (lovens formål) lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Side 24

25 Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Ifølge konsesjonsloven 11 kan det settes vilkår som kan finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan i den forbindelse lempes på vilkårene etter søknad. Vurdering: Det framgår av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosetting skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Videre skal det ved erverv av landbrukseiendommer legges vekt på om erverver anses skikket til å drive eiendommen, enten den skal brukes som selvstendig bruk eller som tilleggsjord. Det kreves ingen formell utdanning da praksis fra landbruk kan oppveie manglende formell utdanning. Det skal videre legges vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning da et av hovedmåla for landbrukspolitikken er å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Drifts- og arronderingsmessige forhold spiller inn. Kommunen kan likevel åpne for alternativ landbruksdrift der dette er ønskelig. I denne saken dreier det seg om erverv av tilleggsjord, der konsesjonseiendommen er søkt fradelt en annen landbrukseiendom. Innstillingen i fradelingsaken er positiv. Ervervet er vurdert å gi en god drifts- og arronderingsmessig løsning. Erverver har 20 års erfaring fra å drive med jord- og skogbruk og anses skikket til å drive eiendommen som erverves nå. Siden driftsgrunnlaget til erverver blir styrket med dette ervervet, styrkes også grunnlaget for videre drift og bosetting på hans eiendom. Da ervervet er i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser, tilrår rådmannen at Terje Barsok får konsesjon på erverv av Bjørkelisetra gnr. 17 bnr. 3 i Nordre Land til formål tilleggsjord til gnr. 127 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven med gitte forskrifter gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Terje Barsok konsesjon på erverv av eiendommen Bjørkelisetra gnr. 17 bnr. 3 i Nordre Land til formål tilleggsjord til gnr. 127 bnr. 9 m. fl. i Nordre Land til en pris kr I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. oktober 2008 Aage Sandlie kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 25

26 Side 26

27 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 85/08 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 8602/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2479 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 66/46 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Saksbehandler: MEG Utskrift til: ADVOKATENE ARNE STAKSRUD OG SJALG GRINDSTAD, v/ Skjalg Grindstad, Postboks 164, 2712 BRANDBU Bente Komperud Hjalland, Henrik Ibsens v. 8 B, 3617 KONGSBERG GAMMELSÆTRA GNR. 66 BNR. 46 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON. ERVERVER: BENTE KOMPERUD HJALLAND, KONGSBERG Sammendrag: Rådmannen tilrår hovedutvalget å gi Bente Komperud Hjalland konsesjon på erverv av Gammelsætra gnr. 66 bnr. 46 i Nordre Land med vilkår om driveplikt. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om konsesjon datert 18. september 2008 Brev fra Advokatene Arne Staksrud og Skjalg Grindstad datert Brev fra Bente Komperud Hjalland datert Rettsbok, skiftetakst, av , Hadeland og Land Tingrett Brev fra Ivar Hjalland datert Saksopplysninger: Bente Komperud Hjalland har i søknad datert søkt om konsesjon på erverv av eiendommen Gammelsætra (Gamlesetera) gnr. 66 bnr. 46 i Nordre Land fra Marit Svenstads dødsbo. Eiendommen ligger i hovedsak innen område for kommunedelplan for Synnfjell Syd og grenser mot Etnedal kommune i vest og sør. Den ligger vestvendt ca. 300 m ovenfor vegen Hugulia Glenna, ca 40 km fra Dokka og 4 km fra Hugulia. Eiendommen består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS - gårdskart av totalt 757,2 dekar hvorav 28 dekar utgjør gjødslet beite, 82,1 dekar produktiv skog av lav bonitet, 432,5 dekar uproduktiv skog, 9,0 dekar myr, 98,5 dekar anna jorddekt fastmark og 107,1 dekar grunnlendt mark og

28 fjell i dagen. Ifølge vedlagte skiftetakst utgjør det produktive skogarealet 214,9 dekar jf markarbeid utført i forbindelse med skogbruksplanlegging. Det er festet bort 8 hyttetomter og areal for felles parkeringsplass på eiendommen. Bebyggelsen på eiendommen omfatter bolighus, uthus/driftsbygning, bu og skåle, stabbur, bryggerhus og utlåve. Bolighuset krever renovering, og det gjør også den øvrige bygningsmassen. Driftsbygningen og utlåven er i skiftetaksten vurdert som kondemnable. Eiendommen er et tidligere småbruk, men har ikke vært bebodd siden 1996, da forrige eier, Marit Svenstad og hennes bror Ola måtte flytte fra stedet. Søkerens far, Reidar Komperud, vokste opp på eiendommen og var nært knyttet til sin tante, Marit Svendstad. Søkeren har sterk tilknytning til eiendommen både gjennom sin fars oppvekst der og egen kontakt med sin grandtante. Søkerens far er død. Søkeren er bosatt i Kongsberg. I konsesjonssøknaden vises det til at gjerdet rundt innmark/beiteområde under årenes løp har forfalt og ligger nede. Foruten kuene på Fjellsetra har også sauer på beite i området benyttet det fritt. Erververs planer for bruk av eiendommen er først og fremst å få satt i stand gjerdet rund beiteområdet slik at ikke andre dyr enn de som inngår i leieavtalen for beitet kan beite der. Søker og hennes familie vil i første omgang benytte eiendommen til fritidsformål. Det er søkt om SMIL-midler til istandsetting av beitet. Det er ikke oppgitt kjøpesum for eiendommen, men ifølge skiftetakst av er verdi av eiendommen satt til kr ,-. Gebyret for konsesjonsbehandling blir beregnet etter denne verdien. Da konsesjonseiendommen er en landbrukseiendom, blir søknaden å behandle etter konsesjonsloven 1 (lovens formål) og 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer). Konsesjonsloven 1 (lovens formål) lyder: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Side 28

29 Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Ifølge konsesjonsloven 11 kan det settes vilkår som kan finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan i den forbindelse lempes på vilkårene etter søknad. Vurdering: I denne saken har vi å gjøre med erverv innen familie, men der slektskapet mellom overdrager og erverver er for fjernt til at ervervet kan skje konsesjonsfritt. Derfor er det søkt om konsesjon. Det framgår av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosetting skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Videre skal det ved erverv av landbrukseiendommer legges vekt på om erverver anses skikket til å drive eiendommen, enten den skal brukes som selvstendig bruk eller som tilleggsjord. Det kreves ingen formell utdanning da praksis fra landbruk kan oppveie manglende formell utdanning. Det skal videre legges vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning da et av hovedmåla for landbrukspolitikken er å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Drifts- og arronderingsmessige forhold spiller inn. Kommunen kan likevel åpne for alternativ landbruksdrift der dette er ønskelig. Når det gjelder hensynet til bosetting og vurdering av om det skal settes vilkår om personlig bo- og driveplikt, må en etter den nye loven mer enn det som har vært praksis etter tidligere lov foreta en konkret og individuell vurdering av om det er nødvendig å sette slike vilkår. Ervervet dreier seg om en setereiendom som det var bosetting på fram til Slik bygningsmassen framstår i dag må det til betydelig renoveringsarbeid for at eiendommen skal bli beboelig igjen. Når setereiendommer eller rene skogeiendommer har blitt ervervet konsesjonsfritt har det blitt gitt fritak fra boplikt uten tidsbegrensning. Det er et spørsmål om det er riktig å sette vilkår om personlig boplikt i denne konsesjonssaken da det er naturlig å se hen til kommunens forvaltningspraksis når det gjelder bo og driveplikt på setereiendommer som erverves konsesjonsfritt. Eiendommen ligger i kommunedelplan for Synnfjell syd som LNF 1 og LNF 2 områder. I LNF 1 områder er det forbud mot hyttebygging og fradeling av tomter til samme formål. Det er eiendommens landbruksbebyggelse som ligger innenfor LNF 2 område, dvs. seterområde. Det betyr at det i dette området ikke vil bli gitt tillatelse til oppføring av nye, eller vesentlige utvidelser av eksisterende hytter. Unntatt er bygg og anleggsvirksomhet i direkte tilknytning til landbruksnæring. Slike tiltak skal tilpasses kulturlandskapet og tradisjonell byggeskikk. Ut fra formålet for arealbruken der eiendommen ligger er det viktig at den drives som jord og skogbrukseiendom. Det bør derfor settes vilkår om driveplikt. Søker har da også gitt uttrykk for at eiendommen skal drives. Blant annet foreligger det leieavtale for beitet, og det skal settes opp nytt gjerde, sannsynligvis til våren. I forhold til at bebyggelsen er markert som seterområde i gjeldende kommunedelplan blir det også viktig at restaurering av bygninger vil Side 29

30 skje i henhold til planbestemmelsen om tilpasning til kulturlandskap og tradisjonell byggeskikk. Søkeren anses skikket til å erverve eiendommen. Rådmannen har ingen bemerkning til at eiendommen erverves som selvstendig bruksenhet. Det forelå et sterkt ønske fra forrige eier om at konsesjonssøker skulle erverve eiendommen og forvalte den videre. Oppsummering: Rådmannen mener at Bente Komperud Hjalland bør få konsesjon på erverv av Gammelsætra, og at det bør settes vilkår om driveplikt. Siden det dreier seg om en setereiendom bør det ikke settes vilkår om boplikt. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven med gitte forskrifter gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Bente Komperud Hjalland konsesjon på erverv av eiendommen Gammelsætra gnr. 66 bnr. 46 i Nordre Land. Det vises til skiftetakst av vedrørende verdi av eiendommen. 2. I medhold av konsesjonsloven 11settes det vilkår om driveplikt. Driveplikten kan oppfylles ved bortleie av dyrket jord (beitet). I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. september 2008 Aage Sandlie Ass. rådmann Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 30