Flytte til Spania Kanariøyene

Transkript

1 Flytte til Spania Kanariøyene Mange har en drøm om å flytte til Spania, og kanskje helst en Kanariøy, når de går av på pensjon. Eller helst før hvis de har mulighet til det. Det kan være mange grunner til det, men drømmen om en tilværelse i et herlig klima, og med en paraplydrink i hånden er nok fremtredende. Ja, hvorfor ikke, selv om paraplydrinken nok helst bør droppes som daglig tørsteslukker. Ikke for å male fanden på veggen, men det er farlig for nordmenn med lave alkoholpriser. Det virker som om en del ønsker å drikke seg rike på alt de sparer i forhold til norske priser. Når det er sagt så er det også en mengde andre fordeler: En tilværelse uten tanke på den norske vinterens utfordringer i forhold til snømåking, glatte veier, drittvær, kulde, mørke, innesitting og alle de andre ufyselige negative vinterordene. En tilværelse med et aktivt sosialt liv hvor det ikke er grense for hva man kan være med på av aktiviteter. Mulighetene til å gå turer hele året uten å måtte ta på truger eller brodder. Muligheten til å være på stranda og bade hele året gjennom. Et rimeligere, bedre og sunnere kosthold hvis det velges. Generelt lavere levekostnader. Et helsebringende klima. For mange er det nettopp det. De kan være uføre i Norge men svært så føre i sol og varme. Et trygt sted å bo. Det er minimalt med kriminalitet, og lav terroristfare. Pass likevel opp for lommetyver. Ingen farlige dyr eller insekter. Lære andre kulturer å kjenne i et internasjonalt miljø.

2 Fordelene med å bo på en Kanariøy er så mange og så viktige for å ha et godt liv. Dette skrives det om i mange sammenhenger, men en må også være klar over at det er noen utfordringer og ulemper. Det vil derfor under være mest fokus på det i teksten under. Ikke la det skremme deg. Det er bare for å gi deg et mer nyansert bilde av virkeligheten. Ulemper ved å flytte til Spania Kanariøyene: Alt ved å flytte til Spania, eller et annet land, er ikke bare fryd og gammen. Det er så klart ulemper, eller kanskje rettere sagt utfordringer, en må være klar over. Et land med et annet språk. Svært få, om noen, norske pensjonister hadde spansk på skolen. Noen har vært flinke og fremsynte og lært seg litt spansk før avreise, men for de fleste blir språkkollisjonen opplevd etter og under innflytting til landet. Spansk brukes i det offentlige system, så hvis en ikke snakker språket flytende må en i mange tilfeller ha hjelp. (Les historien om Spansk og språkproblemer.) Et svært uvandt byråkrati. Spania er en gammel stor nasjon et et godt utbygd og godt etablert byråkrati, med en mengde stempelforvaltere. De er eksperter på skjemaer. (Les om byråkratiet, og om de offentlige ansatte. En annen kultur. Man kan tro hva man vil men det er en helt helt annen kultur, noe vi stadig merker ved omgang med de innfødte. Noen ganger er det også helt og fullstendig ubegripelig, men helt naturlig for dem. I deres øyne er det sikker det samme i forhold til oss, og mest sannsynlig er det de som har rett. (Les om kulturen.) Om dette er en ulempe, eller berikelse, må den enkelte bedømme selv. For min del er bekjentskap med andre kulturer av det positive. Andre regler og lover. (Et eksempel: Det er ikke lov å slepe bil.) Du kan ikke tegne norske reiseforsikringer og mange andre forsikringer. De krever normalt norsk adresse. Det samme gjelder for en del norske kredittkort. Du mister medlemskapet i Folketrygden hvis du oppholder deg i mer enn 12 måneder i utlandet, og du får ikke varsel om at du har mistet det. Om det er en ulempe må den enkelte vurdere. På ferier i Norge må du dermed bruke det Europeiske Helsetygdkortet fra Spania, eller reiseforsikring.

3 Teide på Tenerife med litt snø på toppen Søk på Internett. For en nysgjerrig gammel kranglefant blir derfor søk på Internett en løsning for å finne svaret. Ikke etter utsagn, for det er det mange av, men etter harde fakta. Harde, uhilda og saklige fakta er ikke lett å finne. Ved første søk etter verdens beste klima fikk jeg opp: The best climatet in the world 19ºC AVERAGE IN WINTER AND 23ºC IN SUMMER The climate of the Canary Islands is considered one of the best in the world according to studies carried out by universities and climate experts. Her hadde de i hvert fall skrevet et av de beste i verden, men de ga denne gangen heller ikke henvisning til hvilke universiteter eller klimaeksperter som hadde kommet frem til dette. (Kanskje de holdt til på Gran Canaria eller Tenerife?) (Tabellen kan du se på side 2, hvis du gidder.) Dette er en slapp statistikk. Hvor er det målt? Er også målinger fra Spanias høyeste fjell Teide med? Er målingene kun fra turiststeder, eller er også målinger fra regnutsatte områder med? For oss som er negativt fokusert hvor stor innvirkning har Calimaene på statistikken? Men i alle tilfelle så er det hyggelige tall som brukes av flere nettsider som setter Kanariøyene på topp. Andre useriøse oppramsinger setter Kanariøyene på tredjeplass etter Malaga i Spania og San Diego i California. Her tror jeg de også kun har basert seg på årlig gjennomsnittstemperatur. Dette må jo være riv ruskende galt! Hvis jeg har en fot i en bøtte vann med 0 grader, og den andre i en med 70 grader, blir gjennomsnittet 35. Rimelig behagelig som fotbad i henhold til gjennomsnittsmåling.

4 Litt mer håndfast resultat. På neste søk fant jeg Science Daily med en artikkel om de ti stedene i verden med det beste klimaet. Ed Darack har satt opp følgende parametre. Værets positive virkninger på menneskers fundamentale behov (fysisk, mentalt og emosjonelt). Dette inkluderer temperatur, luftfuktighet, gjennomsnittlig soldager og andre kriterier. Temperaturene skal aldri være langt fra 68 grader Farenheit, altså 20 grader Celsius. (For min del ønsker jeg temperaturer noe over 20 grader.) Luftfuktigheten skal være 50% og det skal aldri være truende skyer. Dette stedet finnes dessverre ikke, men han ramser opp de stedene som ligger nærmest. Hans liste så slik ut: Viña del Mar, Chile Las Palmas, Gran Canaria Nordvestre kysten av Marokko. Sassari, Sardinia Barcelona, Spania Lisboa, Portugal San Diegos kystregion, California. Adelaide, sør i Australia Kysten på vestre side av Kapp Det Gode Håp, hvor Cape Town også ligger. Denne Kapp-en er forøvrig ganske pussig. Kaldt på den ene siden og varmt på den andre med et helt klart skille. Regionen Manjimup i vestre Australia Som dere ser har kom vi godt ut, og siden Las Palmas ikke har det beste klimaet på Kanariøyene, etter mitt syn, må vi skåre bedre i sør på Gran Canaria og sør på Tenerife. (Les detaljene her: )

5 I andre undersøkelser er også Las Palmas kåret til den byen i verden med best klima, som her hvor de faktisk også har en henvisning Dr. Thomas Whitmorer, en amerikansk klimaekspert, som har sammenlignet 600 byer rundt i verden. Les mer om hva han kom frem til på side 2. I henhold til ham har i hvert fall Las Palmas verdens beste klima med hensyn til byer. En konklusjon om Kanariøyene med verdens beste klima Drit i statistikker og klimaundersøkelser. Det er mest aktuelt for reiseoperatører. En vet ikke hva som ligger til grunn, eller hvor seriøse de er. Jeg tror mye er basert på synsing og gjennomsnitt. Det er også fullt mulig at de legger til grunn parametre som ikke passer for deg. Jeg husker fra min tid i Forsvaret når man skulle skrive Stabsstudier. Man fikk resultatene i studien akkurat slik man ønsket, og de virket troverdige.

6 En ting er i hvert fall sikkert, og det er at vi har et fantastisk klima. Og for meg er det verdens beste! For å finne nettopp det klimaet som passer deg best, burde det vært en app hvor du kunne trykke inn dine personlige parametre og at resultatet kom opp. Men, hvis du trives i det klimaet du bor i så vær fornøyd! Været betyr heller ikke alt. Det hjelper heller ikke om man har et fantastisk klima hvis en ikke trives på stedet. Livet er herlig på Kanariøyene, fint vær har vi også! Saludos Audun PS: Klimatabeller er lagt ut på sidene om de enkelte øyer. Kanariøyenes klima med beskrivelse av strømmer og vinder kan du lese om her. På side 2 er det litt mer fakta. Alt om vær og tilstand på de kanariske strender finner du her. Klima Kanariøyene En tabell Minimum mean temperature in the Canary Islands: Winter = 15,5 ºCSummer = 19,4 ºC Yearly total = 17,4 ºC Maximum mean temperature in the Canary Islands

7 22,1 ºC = Winter26,2 ºC = Summer24,2 ºC = Yearly total Year Winter season Summer season Mean temperature 20,8 ºC 18,8 ºC 22,8 ºC Maximum mean temperature 24,2 ºC 22,1 ºC 26,2 ºC Minimum mean temperature 17,4 ºC 15,5 ºC 19,4 ºC Number of sunlight hours a day 7,7 hours 6,9 hours 8,5 hours Humidity 69,0% 68,5% 69,9% Rainfall in mm. 115 mm. 99,5 mm. 15,5 mm. Rainy days 17,5 days 15,5 days 2,5 days Dr. Thomas Whitmorer Dr. Thomas Whitmorer, en amerikansk klimaekspert, som har sammenlignet 600 byer rundt i verden. Det sies (fritt oversatt): Det beste klimaet i verden! Ifølge en studie utført av Dr. Thomas Whitemore, en amerikansk klimatolog, som sammenlignet 600 byer fra hele verden, ble hovedstaden på Gran Canaria identifisert som byen med verdens beste klima! På grunn av det oseaniske subtropiske klimaet som hovedsakelig er bestemt av Passatvindene, er klimaet på Gran Canaria fantastisk hyggelig gjennom året. Om vinteren forblir temperaturen ved 20 C og om sommeren ved 25 (i skyggen). Dette betyr at midtsommers, når temperaturene i Tyrkia eller Marokko kryper over 40 og mange mennesker begynner å oppleve sirkulasjons problemer, sørger Passatvindene for at det alltid er behagelig på Gran Canaria. Som regel kan du si at solen skinner i mer enn 300 dager i året! Hvis det regner, kommer regnet i korte utbrudd av tunge dusjer, 20, 30 minutter og dett er

8 dett. Gran Canaria har spesielle attraksjoner i hver sesong. September og oktober er spesielt herlige måneder. Vanntemperaturen er da fortsatt mellom 23 og 25 grader, lufttemperaturen varierer fra 25 til 30 grader i løpet av dagen (i skyggen), og det er himmelske, milde sommerkvelder som kan oppleves i en T-skjorte eller en lett genser kastet over skuldrene. Om høsten er vanntemperaturen 23 til 25 grader ca. 3 til 4 grader varmere enn i månedene mars, april og mai. Her kan du forøvrig lese flere ekspertuttalelser. Ingen har nevnt noe om Calimaer eller våre stormer. En fantastisk bil! Under forberedelsen til avreise merket vi at en bagatell ikke var helt OK. Det var etter vaskingen av hengeren på bensinstasjonen åpenbaringen fant sted. Ja vi må vaske hengeren og få veterinærattest på at den er vasket og desinfisert ved transport over vannet til naboøya Tenerife. Ved bunkring rant det diesel ut over hele stasjonen. Det var et hull i tanken på toppen. Ja vel, det er i for seg ikke noe unormalt, og en må bare passe på at en ikke fyller helt opp. Dieseltanken er jo stor så problemet er lite. Dessuten regner det jo aldri her så faren for å få vann inn i tanken er minimal. Jeg har faktisk hatt dette problemet på en Golf i Norge. Kunne ikke kjøres i regnvær. Det endte med at jeg fikk satt tanken til båtmotoren i bagasjerommet og slangen frem til forgasseren. Folk lurte litt, forøvrig, når jeg fylte bensin i bagasjerommet.

9 Turen til Tenerife, den største Kanariøyen, med hestehenger. Opplastet med to hester bak og en drøss under panseret, tre glade passasjerer, og en mengde utstyr og bagasje la vi ut på veien med godt mot. Alt var fryd og gammen der vi kruset oppover GC1 mot Las Palmas i den nydelige bilen. Når man skal kjøre til Fred Olsens Ferge over til Tenerife, er det to veier og velge i Via byen Las Palmas Via GC-3 og GC-23 Alternativ 2. ble valgt for da slapp vi trafikken i byen. Denne veien har en del stigning før man kommer til toppen og kan cruise ned mot GC- 2 og videre til Puerto de las Nieves ved Agaete. Stigning, tung bil og tung henger med to hester, gjør at blikket fester seg ved motorens temperaturmåler når man kjører ukjente biler. Denne rutinen er innarbeidet på grunn av dårlige erfaringer. Smart og lurt, men ikke alltid like hyggelig, noe det heller ikke var denne gangen. Temperaturen ble faretruende høy. Dette fikk naturlig nok innvirkning på kjørestilen, men vi klarte bakken med svett panne og høy puls. Svetten kom ikke av bilens innvendige temperatur for en bil i denne klassen har selvfølgelig AC. Etter passering av det høyeste partiet var det bare en fornøyelig sjarmøretappe igjen til fergeleiet. Fra Fergen til stallen på Tenerife. Fergeturen gikk flott i hyggelig selskap med bilens passasjerer. To hesteeier, hvorav en av dem var min datter som skulle ri begge hestene, og min datters lokale trener. Så ble det en ny prøvelse. Stallen lå på rundt 1000 meter over havet, og heldigvis ikke helt oppe på Spanias høyeste fjell. Veien gikk ikke så mye i sik sakk, mest rett oppover. Dette ble en ny etappe med stirring på temperaturmåleren, utpreget pannesvette og angst i blikket. Heldigvis gikk alt vel så angsten var totalt bortkastet. Med hensynsfull og rolig kjøring ble det ingen problemer, kun en ganske varm motor.

10 Bilnøkkelen Etter at vi hadde fått hestene på plass, og booket inn på hotellet, var sulten merkbar. Vi la igjen ut på tur til en restaurant/kafé/bar oppe i fjellsiden. Maten var nydelig, og alle var glade og mette sånn rundt midnatt, og det var på tide å finne loppekassa. Med stort sett stødige skritt gikk vi ut til bilen. Satte nøkkelen i dørlåsen, vred rundt og nøkkelen brakk rett av. Ja vel! Låst bil, reservenøkkel på feil øy og midnatt! Hva gjør man da? Etter litt spekulering kom en av passasjerene på at vi skulle ringe den hyggelige jenta som geleidet oss den siste etappen til stallen for i det hele tatt kunne finne frem. Som sagt så gjort. Rett etterpå dukket hun opp med sin kjæreste og kjørte oss til hotellet. De to og vi fire ble en full liten bil etter en plundrete utpirking av nøkkelen fra døra. Dagen etter kom den hyggelige jenta og hentet oss, kjørte oss til en låsesmed på et av senterne ved den nordlige flyplassen på Tenerife, og tilbake etter utført sliping og programmering av nye nøkler. (Jeg kjøpte to for å være sikker, for den nette sum av 180.) Så var dette problemet tilbakelagt. Vel, vel ikke helt. Fjernkontrollen virket ikke og det gjorde heller ikke den automatiske låsingen, så alle dører måtte låses individuelt. Vi oppdaget også en ny ting på dag to. Bilens batteri tappes i løpet av en natt. Etter dette ble det spennende hver morgen om vi måtte ha starthjelp eller ikke.

11 William en sprek hund Valpen Når vi kom hjem til det lille nye gule familiemedlemmet av ukjent rase, full av lus og mark, oppdaget vi fort at hun var en sjarmerende, aktiv og vilter liten sak. Hun spiste alt. Det er mulig ensomheten og jakten på føde i fjellet hadde satt sine spor. Kjeften var også normalt på vidt gap, jaktet på William og hang fast i kjøttet vårt om kveldene, helst legg-musklene. Hundevalper spiser jo normalt skoene i huset (helst dyre sko, typisk tisper), noe denne også gjorde, men kun en av hvert par. Hun ødela også en ipad, et annet nettbrett og to mobiltelefoner. Briller var også et yndet tyggeobjekt. Ikke glassa så klart, men innfatningene. Dessuten hadde hun en annen livrett, nemlig fjernkontroller.

12 Daisy i grønne på Gran Canaria Nei, Daisy er bare en hund. Litt mørkeredd, liker ikke å møte enslige ute i mørket, elsker all slags mat, elsker siesta, trives godt på sofaen, morer seg med litt graving hvis anledningen byr seg, gjør kun i drømmeland, leker med kakerlakker, fiser med en uslåelig og ubeskrivelig stank som kan vekke de døde, liker å sole seg og røyter kontinuerlig.

13 Praktisk med bensinpumpe som kan rulles inn om natta :-) Jeg bestilte middag av den fantastiske vertinnen noen kvelder, hun pilte ut døra, tilbake til kjøkkenet, og ordnet maten på en helt fortreffelig måte. (I den Marokkanske maten bruker de ofte dadler og/eller fikener, noe som gjør den fantastisk.) Hun skaffet til og med øl, fra Gud vet hvor. Det er jo et muslimsk land så det er ikke det enkleste å få kjøpt. Egentlig har jeg vel aldri vært på en så edruelig tur før. Jeg tenkte i ettertid at det hun skaffet kom vel fra det som lå på gaten eller fra hønebutikkene. Godt var det, og syk ble jeg ikke, så det er vel egentlig opplevelsen av urenslighet som ikke helt stemmer med sannheten. Jeg tror nok alt er relativt trygt, men noen forholdsregler kan jo tas. Det sa også apotekeren i Arguineguin før jeg dro når jeg kjøpte piller mot diaré for sikkerhets skyld. Å reise alene Det er både positivt og negativt å reise alene. Det positive er at en får oppleve det man ønsker uten kompromisser, det negative er at det er forferdelig kjedelig å spise middag alene. Som alene-farer er det jo også lettere å komme i kontakt med andre på tur. Det er jo positivt, men når du er alene er du også fritt vilt for de som ønsker å lure fra deg noen reisepenger. Jeg fant fort ut at Marokkanere, som var svært hyggelige og hjelpsomme, ofte ønsket et honorar etter utført servise, som for eksempel å fortelle deg veien. Jeg tror og mener at det egentlig er et trygt sted å være, selv om jeg ikke var så voldsomt høy i hatten en natt jeg lette meg frem i mørket til innkvarteringen etter at alt var lukket og låst. Jeg var da på vei hjem fra en fantastisk restaurant, som

14 var nærmest umulig å finne selv om jeg hadde en god veibeskrivelse. Garveriet Ekte muslimer stjeler jo ikke, så de hadde andre knep for å få tømt min reisekasse. Jeg vil ta et eksempel: Jeg traff en hyggelig gutt som fortalte meg at nettopp på denne tiden av året hadde berberne kommet til byen og holdt på med garving av skinn. Han ville gjerne vise meg veien, og jeg ble med. Den forståelsen jeg hadde fått var at dette var rett borte i hugget, men det var det aldeles ikke. Medina er stor. Vi gikk og gikk, jeg fikk noen bange anelser, men vi kom etter hvert endelig frem. Da ønsket han naturlig nok en kompensasjon for at han hadde vært så snill å vist meg veien. Ved garveriet ble jeg møtt av en annen hyggelig mann som viste meg rundt på garveriet. Det virket som helvetes forgård, med en forferdelig stank selv med mentol under nesa, men også en opplevelse jeg ikke ville vært foruten. Etter omvisningen ble jeg vist inn i butikken de hadde, som solgte berberiske produkter. Kjøpepress? Ja til de grader. Kjøpte jeg noe? Kunne ikke la være, men det ble ikke så forferdelig dyrt etter prutingen. Det som derimot var svimlende var den prisen omviseren skulle ha for å vise meg rundt og for at jeg fikk ta bilder. Den var av en annen verden. Han fikk en brøkdel av kravet og jeg fikk sure miner og kjeft i retur. Noen kakerlakk typer. (Bildet er funnet på nett.) Jeg har sjelden opplevd mygg, veps og bier. Jeg har aldri sett klegg, knott, skaumann/flott eller ormer. En gang har jeg sett mus og rotte. (Les historien om mus i hus). Aldri har jeg sett brennmaneter selv om jeg bader i havet en gang i uka hele året her på Gran Canaria Sør. Svært sjelden ser jeg ubehagelige insekter av noe slag bortsett fra kakerlakker. Konklusjon: Det er helt topp! Første gang vi så en kakerlakk, etter at vi kom ned til Gran Canaria, fikk vi helt panikk. Gubben i huset (meg) ble raskt beordret til å avlive billen. Jeg var jo utdannet soldat så det var vel helt naturlig. Etter dette oppdaget vi at denne kampen var håpløs. Vi begynte derfor å gi de navn så de ikke skulle virke så motbydelige. Per og Kari og alle de navna vi kom på i farta. Dette hjalp heller ikke stort.

15 Nyfødte kakerlakker. (Bildet funnet på nett) En vitenskapelig undersøkelse. Etter en tid kom min kone hjem. Deltakelsen i undersøkelsen ble dermed doblet, men fortsatt 100%, så dette kan regnes som en vitenskapelig undersøkelse med jevn fordeling av de utspurte fordelt på kjønn og herkomst fra Nord- og Sør-Norge. Hennes svar var: For store Ekle uten å kunne gi noen begrunnelse Vi vet at det er mange. Jeg vil i ettertid tilføye at de er minst populære når de flyr i fylla (det virker slik), og kan lande hvor som helst. Ingen i undersøkelsen kom med argumenter som at de kan spre smitte og parasitter. Kanskje det har med at vi har kjøleskapet lukket og ikke har de som kosedyr?

16 Uten blits ser Petter helt svart ut. Hva skulle Petter? Da ble jeg virkelig nysgjerrig. Hva i all verdens skulle kreket inn etter? Hvorfor var han så standhaftig? Det var jo ikke noe bra på TV engang. Etter denne tredje gang hadde jeg et kort krigsråd med meg selv. Skulle jeg avlive Petter, eller skulle jeg se hva han ville? Det siste forslaget fikk flest stemmer. Det vil si en stemme. Det har seg nemlig slik at sent på kvelden

17 er det kun en fra husstanden våken og hersker over fjernkontrollen. Så da var det bare og vente. Sannelig min hatt kom ikke Petter på nytt. Spenningen var på et særdeles høyt nivå i stua. Petter gikk resolutt inn, over stuegulvet og ut på den andre siden under inngangsdøren. Hva???? Huset har ikke terskler, og ikke lister under dørene så det er fritt frem for denne typen skapninger, og andre, å gå inn. Fordelen med dette er at de da også har en mulighet til å gå ut. Ingen av de insektene som frekventerer huset bor inne, bortsett fra de bitte små maurene som til tider omtrent er umulig å bli kvitt. Hvis ikke hundene spiser maten med en gang den blir satt ut, så er de der. (Nå sporet jeg av igjen.) Kakerlakken Petters siste tur. Vel etter en tid med TV-titting kom Petter tilbake. Han kom inn under inngangsdøren, over gulvet foran TVen uten å ofre den et gløtt, ut på terrassen og videre ut i hagen. Dette var da helt utrolig! Hva skulle han ut på den andre siden å gjøre? Etter en del grubling kom jeg frem til resultatet: Han måtte besøke slekt eller venner som bodde på den andre siden; og etter at besøket var over skulle han hjem igjen til vår hage. Det må være slik. Etter dette har jeg også registrert at de store brune tar den samme turen, men de surrer litt rundt på veien inn og ut. De sorte er mer målrettet. Når det eneste krapylet en ikke er spesielt glad i på denne øya er et insekt, må da dette være et fantastisk sted? Det var mange flere typer jeg hatet i Norge. Livet er herlig på Gran Canaria. En kakerlakk fra eller til spiller ingen rolle. Saludos Audun PS: En kakerlakk i riktig positur:

18 Vaskebøtte i GT-utgave med 2 hjul Hva i svarte var vel den første tanken som dukket opp i mitt hode, og sikkert i min kones hode også, men jeg har ikke spurt (ikke samtaleemne i hennes fritid). Er det mulig å gjennomføre en forsvarlig gulvvask med dette? Det er bare noe vi har sett på film at noen går rundt og surrer med en slik tafatt mopp. Det kan vel umulig bli rent med dette? Hva er vitsen? Og sikkert mange flere spørsmål dukket umiddelbart opp. Resten av spørsmålene husker jeg ikke for jeg er jo en gammel dust med dårlig hukommelse. Fordeler og bakdeler Vel, vel etter å ha vasket noen ganger, og nå i flere år, blir det en umulighet å gå tilbake til de norske gamle metodene. Hvorfor det? Jo for dette er jo bare genialt! Hør her: Ingen bøying å tøying som gir hekseskudd eller at en får en altfor stor mage i klem under gulvvask. Ingen store tunge vasketak. Det går av seg selv. Ingen overdrevne vridningsøvelser som setter armenes ledd på prøve. Du får med deg alt, og det henger stort sett fast i moppen. Du vrir den enkelt og praktisk opp i bøttens ekstrautstyr som er på toppen, og noen bøtter er også utstyrt med en oppvrider som klemmer drittvannet ut når du trykker ned (GLX-utgaven). Du trenger ikke å være i nærheten av den møkkete moppen. Er du så uheldig at du må vaske gulvet etter knusing av et fullt vinglass (det er bare de som detter i gulvet) er det ingen mulighet for at du skulle skjære deg når du vrir opp moppen. Når moppen er møkkete nok, skrur du den bare av mens den står i oppvrideren på toppen av bøtta, og hiver den i vaskemaskinen (eller søpla). (Den holder seg så klart renere lenger hvis du gidder å feie gulva først.) Du trenger ikke å bøye deg for å flytte bøtta en gang. Spesielt hvis du har en Gt eller GTI-utgave (se

19 over). Nå er det jo også slik her at det ikke er dørstokker heller, som hindrer ferdselen til bøtta. (Jeg tro det må være dørstokkfritt for at kakerlakkene og regnvannet ikke skal møte noen hindringer på sin vei.)