Handlingsplan. mot mobbing i barnehagen

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing i barnehagen Malmen barnehage "Mobbing har dårlige vekstforhold i en barnehage der voksne stadig våger å stille kritiske og åpne spørsmål til seg selv, samtidig som de styrker alt det relasjonelle arbeidet som fremmer god lek, humor og trygghet.» (Lund og Helgeland 2016) Revidert utgave Godkjent i skolemiljøutvalget God[Skriv inn tekst] Side 1 God

2 Innhold 1.0 Innledning Handlingsplanens hensikt og mål Lovverk Hva er mobbing Kjennetegn og ulike former for mobbing Forebygging av mobbing Det er de voksne det kommer an på Leik, vennskap og sosial kompetanse som beskyttende faktorer Foreldresamarbeid Forebyggende arbeid i barnehagen Hva gjør vi når mobbing avdekkes Helhetlig tenkning og oppvekstmiljø Referanser Litteratur for barn...12 Vedlegg 1 Sjekkliste- Mitt forhold til barna.13 Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg 2 Sjekkliste- Det psykososiale miljøet i barnehagen 13 3 Tiltaksplan når mobbing oppstår.14 4 Referat fra møte vedr. mobbing i barnehagen Barnehagens rutiner for forebygging av mobbing 16 6 Bekreftelse på at foreldre har lest handlingsplanen

3 1.0 Innledning Det har de siste årene vært økt fokus på mobbing i barnehager, men det har vært lite kunnskap om utbredelsen av mobbing i barnehagene. Det har også vært motstand mot å bruke begrepet mobbing i forhold til barnehagebarn. Det tidligere Manifest mot mobbing gikk ut ved nyttår 2015, og er nå erstattet av et nytt; Partnerskap mot mobbing. 12 sentrale organisasjoner i skole og barnehage har gått sammen med regjeringen mot mobbing og for et godt læringsmiljø. Partnerskapet vil vare fra 2016 til Høsten 2015 kom forskningsrapporten «Hele barnet, hele løpet: Mobbing i barnehagen». (Lund / Helgeland m.fl.) Prosjektet er støttet av Universitet i Agder, Sørlandet sykehus(v/ og Kristiansand kommune, Foreldreutvalgene for barnehager (FUB) og grunnopplæringen (FUG). Funnene viser at det er variasjoner i forhold til hvor mye kunnskap barnehagene har om mobbing, men rapporten slår likevel fast at: Mobbing foregår i barnehagen. Barn som blir mobbet og utestengt fra lek opplever lite støtte fra de voksne i barnehagen. Barnehagebarn som har en begynnende mobbeatferd har økt risiko for å fortsette med denne typen atferd i barneskolen. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Voksne har ansvar for å lede barn inn på gode spor. For å veilede små barn inn i positivt samspill med andre barn trenger voksne derfor kunnskap om små barns sosiale liv, vennskap, lek og inkludering. Barnehager og skoler i Verran kommune vil i tidsrommet 2016/18 gjennomføre programmet De Utrolige årene. Dette er et program som har som mål og styrke barns emosjonelle og sosiale kompetanse. Gjennom endringer i ansattes holdninger og væremåte,det fysiske miljøet og det pedagogiske innholdet vil forutsetningene for barna endres og dermed skape utgangspunkt for bevegelse og utvikling hos barnet selv. Innholdet i denne handlingsplanen tar utgangspunkt i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og Forskrift om miljørettet helsevern. Den forholder seg også til Partnerskap mot mobbing og forskningsrapporten Hele barnet, Hele løpet, som definerer hva mobbing er. 3

4 1.1 Handlingsplanens hensikt og mål Handlingsplan mot mobbing skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing i barnehagen. Ansatte i barnehagen har en handlingsplikt som består av Informasjonsplikt Undersøkelsesplikt Plikt til å gripe inn Planen inneholder en forpliktende tiltaksplan og rutine for barnehagen. I tillegg presenteres sjekklister som barnehagen selv vurderer å benytte ut i fra lokale tilpasninger. Både barn og foreldre trenger å vite hva barnehagen kan og vil gjøre når mobbing oppstår. Tydelige avklarte forventninger og muligheter må kommuniseres. Da vil også barnehagepersonalets kompetanse tre tydelig frem. Dette kan gjøres både skriftlig gjennom konkret informasjon om barnehagepersonalets kompetanse på nettsider og/eller gjennom den informasjonen som foreldrene får ved oppstart av nytt barnehageår. Handlingsplanen mot mobbing skal bidra til at Malmen barnehage har et psykososialt miljø som forebygger mobbing. Arbeid mot mobbing i barnehagen er et kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid. Med dette menes at det må være en «rød tråd» i barnehagenes arbeid og ikke bare noe som gjøres når det oppstår situasjoner. Det systematiske arbeidet må være innarbeidet og det må følges av de ansatte. For å sikre at handlingsplanen blir et «levende» dokument må handlingsplanen gjøres kjent for alle. Barnehagenes leder er ansvarlig for at arbeidet er systematisk og planmessig. Overordnet mål Malmen barnehage har nulltoleranse for mobbing. Vi arbeider aktivt for et respektfullt og inkluderende miljø hvor alle barn føler seg trygge og blir godt ivaretatt både fysisk og psykisk. 2.0 Lovverk og overordna føringer Barnehageloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller klare forventninger til barnehagenes og skolenes forpliktelser for å skape et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø for barn og unge. Fra 1. august 2017 er det også kommet endringer i opplæringsloven, 9A-3. Her presiseres at alle som arbeider på skolen (oppvekstsenter) har en plikt til å følge med på om alle elevene har et trygt og godt skolemiljø, og varsle rektor dersom de får mistanke om, eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette gjelder også ansatte i barnehagen. Rektor for Malm Oppvekstsenter og avdelingsleder for barnehage har ansvar for at det jobbes aktivt, kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljø og trygghet for barn og elever. Barnehageloven Formålsparagrafen sier: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Rammeplan for barnehagen Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave. Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og 4

5 vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. I ny rammeplan ( trer i kraft høsten 2017) gis det tydelige føringer jf. krav til barnehagene. Her står det bl.a. at barnehagen skal : støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner forebygge og stoppe diskriminering, mobbing og krenkelser og hindre uheldige samspillsmønstre Folkehelsemeldingen (Meld. St ) Bedre psykososialt læringsmiljø og forebygging av mobbing Folkehelsemeldingen fremhever at barnehager med god kvalitet gir opplevelse av fellesskap og mestring og bidrar til å utvikle og opprettholde vennskap og sosiale nettverk. Barnehagepersonalet har en viktig oppgave i å sørge for at barn som sliter med å få være med i lek med andre barn, får hjelp og støtte til å bli inkludert i det sosiale fellesskapet. Personalets arbeid for å fremme gode holdninger til inkludering og toleranse er også viktig med tanke på forebygging av mobbing. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole 12. Psykososiale forhold Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. 3.0 Hva er mobbing? Den største og sterkeste frykten for små barn er å bli utestengt fra leken. Det å bli utestengt er her forstått som å ikke få være med og høre til. Kari Nergaard, høgskolelektor ved Dronning Maud sier følgende; "Det er ikke sikkert små barn bevisst går inn for å plage andre, men det kan oppleves alvorlig nok for de det gjelder. Opplevelsen hos barn som utsettes for utestenging, krenkende ord og handlinger, er like vond uavhengig om vi kaller det mobbing eller ikke." På bakgrunn av tidligere forskning og nye funn ønsker forfatterne av rapporten Hele barnet, Hele løpet, å utvide forståelsen av begrepet mobbing. De ønsker å utelate begrepet "gjentatt" og "over tid" som anvendes i de etablerte definisjonene. En enkeltepisode kan være utslagsgivende hvis den sees i sammenheng med andre opplevelser i barnehagen. Mobbing handler om å krenke små barns opplevelse av det grunnleggende behov barn har for tilhørighet. Ved å få inn disse aspektene i forståelsen av små barns sosiale prosesser definerer de mobbing i forhold til barn i barnehagen på følgende måte: "Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet 5

6 3.1 Kjennetegn og ulike former for mobbing Jeg pleier alltid å leke med andre, veldig ofte, men Lene er egentlig sånn at hun ikke vil at noen skal leke med oss fordi hun har lyst at vi skal leke helt alene. Men jeg sier bare ja. Jeg sier til Lene at det bare er koselig at andre får lov til å være med. Vilde o Mobbing/utestenging kan skje både synlig og usynlig. o De negative handlingene kan komme fra både enkeltpersoner og/eller fra en gruppe. o Den som blir mobbet og utestengt opplever seg underlegen og har vanskelig for å forsvare seg, det er en ubalanse i maktforholdet. Eksempler på hva som kan være fysisk mobbing / direkte mobbing: Lettest å oppdage: Slag, dytting, knuffing, kloring, lugging Istykkerrevne klær, ødelegge og gjemme ting for hverandre Lukke døren rett foran noen Springe vekk fra Gjemme seg for noen Eksempler på det som kan være psykisk og stille mobbing / indirekte mobbing: Den vanligste formen, men også vanskeligst å oppdage fordi den skjer i det skjulte (kan gjelde både fra voksne og barn): Utestenging Ikke hilse, ignorere/taushet, overse/betraktes som luft Mimikk og kroppsspråk ( vende ryggen til, steinansikt, sukking, grimaser) Ikke spørre om å være med, ikke inkludere Manglende anerkjennelse Eksempler på verbal mobbing: Lettere å oppdage enn den psykiske, men ikke alltid: Erting, bli ledd av Ekle ting kan sies i det stille, gjerne bak de voksnes rygg, hvisking Si stygge ting og sårende kommentarer Bruke ord/kallenavn/kalt dumme ting True og håne Eksempel på hvordan den voksnes språkbruk kan oppleves som krenkende for barn: «Jeg bryr meg ikke om hvor lei deg du er. Gå dit og sett deg!» «Se på meg når jeg snakker til deg!» «Gjør som seg sier ellers.!» «Du er bare så. Du er gammel nok til å vite bedre!» «Du er jammen en ordentlig skrikerunge!» «Ikke si noe som helst. Bare gå ut og tenk over hva du har gjort!» "hvis ikke du rydder opp nå, så får du ikke "Hvis du ikke spiser opp maten din, så må du. 6

7 3.2 Forebygging av mobbing Mobbing blant små barn forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og på samværsmønstre i barnegruppen. (Lund) 3.3 Det er de voksne det kommer an på Mobbing er ikke et ansvar vi kan legge på barna. Mobbing er voksnes ansvar. Voksnes holdninger til mobbing har svært stor betydning. Dette gjelder både personalet i barnehagen og foreldre. Alle voksne får et spesielt ansvar når vi går inn i barnehagen. Alle voksne har også en plikt til å gripe inn dersom vi ser noe som ikke er akseptabelt. For små barn er det praktisk talt umulig å forstå årsakene til egne sosiale problemer og å kunne gjøre noe med dem. Voksne har ansvar for å oppdage og hjelpe med å bryte slike onde sirkler. Ansatte plikter å se både det stille barnet og det utagerende barnet, og finne ut hva de kan gjøre. Ansatte må være aktive og tilstedeværende i barns lek og hverdag. Barn som blir ekskludert føler seg krenket og ofte flaue. Det er ikke noe de forteller om, men her må vi som voksne våge å være direkte og spørre dem om de får være med å leke. Aktiv deltakelse vil gi innblikk i barnas verden og fokuset flyttes fra å være kontrollerende til å bli observerende og deltakende. Barnehagen skal bestrebe seg på å ha en smidig organisering og struktur med tid og plass til lek og vennskap. Deltakelse og opplevelser i et fellesskap gir felles referanseramme å leke ut fra, og kan være inngangsporten til nye vennskap. 3.4 Leik, vennskap og sosial kompetanse som beskyttende faktorer Forskning viser med all tydelighet lekens og vennskapets betydning for barn, og for utvikling av god psykisk helse. Forskning viser også at vennskapsforhold er en beskyttende faktor for et barn i forhold til mobbing. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre, og er viktig både for å forebygge og stanse mobbing. Sosial kompetanse gjør at en lettere mestrer stress og motgang, og kan være en vaksinasjonsfaktor mot problematferd. Rapporten som er nevnt innledningsvis viser til at mobbing i barnehagen kan relateres til utestengelse av lek. Det vises til tre kjennetegn på barn som blir utestengt fra lek; barn som mangler lekekompetanse, barn som mangler språk/kommunikasjonsferdigheter, og barn som blir oversett og negativt definert av de ansatte i barnehagen. 4.0 Foreldresamarbeid Det er et felles ansvar å forebygge mobbing. Dersom barnehagen får mistanke om at det forekommer utestenging og mobbing i barnehagen skal foreldrene involveres. Det er også viktig at foreldre melder fra til barnehagen dersom de opplever utestengelse og mobbing av barn. Det er av vesentlig betydning at barn, foreldre og personale snakker sammen for å få slutt på mobbingen, og at de voksne lager en plan for hvordan dette kan forebygges. Det er en lav terskel for å melde fra til barnehagen dersom foreldre opplever endret adferd eller mistrivsel hos barnet. Dersom foreldre mistenker eller kjenner til mistrivsel eller mobbing i barnehagen oppfordrer vi foreldre til å ta kontakt med pedagogisk leder, fagleder eller annen person i barnehagen dere har tillit til. 7

8 Foreldre kan forvente: At barnehagen tar på alvor dersom dere melder fra om bekymring Et nært samarbeid og god dialog med barnehagen, preget av åpenhet og likeverd At barnehagen tar kontakt samme dag dersom personalet opplever at ditt barn har blitt utsatt for en uønsket hendelse, eller om det er ditt barn som har forårsaket en uønsket hendelse At barnehagen tar kontakt ved atferd som bekymrer At dere skal oppleve å bli sett, hørt og inkludert At taushetsplikten overholdes At foreldre får informasjon om hvordan det arbeides for å forebygge mobbing. At mobbing og vennskap blir tatt opp i foreldre-samtalene At barnehagen setter i gang prosedyren om mobbing/utestenging skjer, og det blir skrevet referat fra møtene Barnehagens forventninger til foreldre: Foreldre kontakter fagleder/styrer eller pedagogisk leder og ber om en samtale for å snakke om deres uro dersom noe ikke er greit for barnet. Det samme gjelder om foreldre er urolig for at deres barn har en negativ atferd som kan påvirke samspillet med andre barn negativt Foreldre melder fra om man opplever at andres barn blir mobbet/krenket. Foreldre er varsomme med hva som blir sagt mens barna hører på, foreldre er viktige rollemodeller Ta opp/drøft problem der det hører hjemme ikke ta problemet ut til andre som ikke har noe med det å gjøre. Foreldre snakker positivt hjemme om barnehagen, de ansatte og barna i barnehagen Hilse på, snakke med alle barn, inkluder og invitere barn med hjem, og legge til rette for nye vennskap Møt opp på foreldremøter og samtaler Foreldre er den viktigste omsorgspersonen i et barns liv, og vil således være barns nærmeste rollemodeller. Det er viktig å huske på at selv om barnet har profesjonelle voksne rundt seg i barnehagen, er det fortsatt foreldrene som kjenner barnet best og er ekspert på eget barn. Alle foreldre har således et grunnleggende ansvar for barna sine. Nedenfor finner dere et skjema med punkter som fylles ut i forkant av foreldresamtalen for samtale rundt barnas trivsel. Påstand Vi snakker med vårt barn om det han/hun har opplevd i barnehagen Vi snakker positivt om andre barn i barnehagen og deres familie, personalet og barnehagen generelt Vi tar opp ting vi reagerer på direkte med barnehagen Når vi bringer og henter barn, benytter vi anledningen til å slå av en prat og hilse på de andre barna og andre foreldre Vi hjelper barnet vårt til å se en situasjon fra flere sider Vi hjelper barnet vårt med å trene på å vente på tur og dele med andre Vi lar barnet vårt få trene på å uttrykke egne meninger og begrunne standpunkt Vi oppmuntrer barnet vårt til å spørre hvis han/hun lurer på noe Vi formidler til barnet vårt at det er lov å si nei til det man ikke ønsker å delta på Vi hjelper barnet vårt til å regulere forholdet mellom følelser og handling/atferd (impulskontroll) Vi hjelper barnet vårt til å vise respekt for andres eiendeler og arbeid Vi hjelper barnet vårt til å lytte til det andre barn har å si Vi hjelper barnet vårt til å forstå at alle er ulike og like mye verdt Vi hjelper barnet vårt til å ha respekt for ulike funksjonsnivå, kjønn, kulturer og seksuell legning Helt enig Delvis enig Helt uenig 8

9 4.0 Forebyggende arbeid i barnehagen Psykososialt miljø Barns sosiale prosess skal foregå med hjelp av empatiske og deltakende voksne med god relasjonskompetanse. Det handler om å se, lytte, anerkjenne og bekrefte barnas egne unike opplevelser. De utrolige årene Dette er et verktøy som skal styrke samspillet mellom barn og voksne, fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn og forebygge atferdsvansker. Start START er et materiell vi bruker for barn fra 3 år for å utvikle sosial og emosjonell kompetanse. Venner- venneplakater Vi vil gjennom barnehageåret ha fokus på samspillet barn-barn og barn-voksen. Barna kommer til å bli kjent med Kanin og Pinnsvin,som er beste-venner, men som opplever at selv gode venner kan bli uvenner iblant! Og hva gjør man da? Gjennom hele året kommer vi til å ha fokus på å hjelpe barna å finne metoder til å takle utfordringer som: å si unnskyld, dele, vente på tur, si stopp, roe seg ned, bli enige, snakke om det, samarbeide, spre glede, vise følelser. Grønne tanker- glade barn. Måten barn lærer å forholde seg til følelseslivet på, danner grunnlaget for hvordan man som voksen forholder seg til følelser. Grønne tanker glade barn er et psykopedagogisk verktøy for barn fra 4-6 år. En grønn og en rød bamse skal hjelpe barna til å lære å forholde seg konstruktivt til sine egne tanker, og hjelpe barna til å utvikle gode holdninger til seg selv og andre. Materialet kan også brukes for å hjelpe barn som trenger å bli mindre hemmet av sinne og/eller engstelse. Andre måter vi jobber på: Organisering Ved å organisere barna i små grupper deler av dagen får personalet en tettere relasjon til barna.. Barna får også et mer tilpassa tilbud, med utgangspunkt i egne behov. Arbeid med barn i små grupper gjør at personalet lettere fanger opp signal fra barna, og slik kan støtte og veilede deres språklige og sosiale utvikling. Rollespill Personalet kan dramatisere for barna, der en viser ufin og fin oppførsel mot hverandre. Vi involverer barna. Hva er akseptabelt og hva er helt uakseptabelt? Barna får komme med forslag til løsninger. Konfliktløsning Vi lærer barna enkel konfliktløsning gjennom å være gode rollemodeller. Vi er ikke opptatt av å fordele skyld, og å skape vinnere og tapere, men heller å finne en løsning. Sammen med barna finner vi andre / nye måter å løse konflikter på. Rutiner som sikrer at voksne til enhver tid har oversikt over alle områder der barn oppholder seg. (ute og inne) Fordeling av personalet ute følger vakter dersom ikke annet er avklart. Dette gjør vi for å ivareta sikkerhet, for å fange opp og rose god atferd. Slik kan vi også støtte og coache enkeltbarn som strever for å komme inn i gode samspill. 9

10 Primærkontakt/ Ansvarsvoksen Barna har en primærkontakt i barnehagen. Slik sikrer vi at alle barn blir sett. Samarbeid med foreldre I det forebyggende arbeidet mot mobbing er det viktig å legge til rette for dialogmøter mellom foreldre og ansatte. På disse møtene kan foreldre og ansatte avklare forventinger, komme med innspill til forebyggende tiltak med vekt på leken og vennskapets betydning. Det kan i tillegg legges opp til temakvelder der f.eks. fagfolk blir invitert inn til å gi økt kompetanse til både foreldre og ansatte i forhold til temaet mobbing. Holdninger hos voksne Voksne observerer og deltar aktivt i leken der det er nødvendig for å oppdage eventuell utvikling av uheldige samspillsmønstre. Voksne har kunnskap om krenkende atferd og er klare og tydelige på hva slags atferd som ikke kan aksepteres. Et barn som strever trenger ikke kjeft for det gale det gjør, men handlingsalternativ så det kan utvikle nye strategier som er mer hensiktsmessige. Personalet i barnehagen har ikke bare et ansvar for sitt barn eller sin avdeling, men må også ha et ansvar i forhold til de andre barna. Mangfold og likeverd I vår barnehage skal det være rom for alle, og vi benytter ikke vi og de som kunstige barrierer mellom barn, foreldre og personale med majoritets- og minoritetsbakgrunn. Vi jobber med forskjellighet, d.v.s. kjønn, funksjonsnivå, tro, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Barnesamtaler Når barn får anledning til å være informanter om egen virkelighet, kan det avdekkes forhold som gir bedre forståelse for barnets situasjon. Hvordan kan vi bli bedre til å snakke med barn, ikke bare til dem? Vi ønsker at barn skal ha muligheten til å snakke med en voksen om både gode og vonde opplevelser. Bøker rundt temaet mobbing Barn har en veldig god oversikt over at noen er snille med andre. Litteratur og høytlesing er derfor en god innfallsport for dialog og undring. Selvfølelse / mestring Vi skal gjøre hvert barn sterkt gjennom mestring. Vi skal jobbe med egenverdet uavhengig av hva barnet kan. Alle skal kjenne seg verdifulle. Styrke barna til å stå i motgang og utfordringer, gi dem handlingsalternativer og støtte dem til å bli robuste og trygge på seg selv. Observasjoner, loggføring og samtaler Dette er metoder vi bruker i forhold til å finne ut om barnet trives og har det bra i barnehagen. Er det forhold som gjør at barnet ikke trives? Her vil vi også kunne se hvilke sosiale relasjoner som er gjeldende blant de forskjellige barna. Hva er barnet god på? Hva kan vi jobbe mer med? Andre ting som forteller oss at vi må jobbe spesielt i forhold til dette barnet, barnegruppa, personalet eller foreldre. 5.1 Hva gjør vi når mobbing avdekkes: I arbeid mot mobbing må vi flytte fokus fra barnas personlige egenskaper og se barna i forhold til de relasjonene de er i og den konteksten de befinner seg i. "Alle barn er i utgangspunktet samarbeidsvillige og kompetente. Ingen barn er onde. Men når livet blir vanskelig, kan følelsene ta litt ville veger og oppførselen blir deretter» (Lund. 2016). 10

11 Oppdages mobbing eller krenkende atferd i barnehagen skal det settes inn tiltak umiddelbart. (se også vedlegg) Om ikke voksne reagerer på mobbing vil vi overfor barna godkjenne dette som en akseptabel adferd. Det er viktig å få formidlet til alle barn hvordan vi skal være ovenfor hverandre og hva som ikke er greit å finne seg i. Det er viktig at ofrene styrkes og støttes til å bli mer selvhevdende og få større tro på seg selv. De må få hjelp til å bli trygge i sosiale sammenhenger. Mobberne må dempes og hjelpes til å utvikle empati. Barnet som krenker får formidlet at dette ikke er en akseptabel oppførsel. Få barna til å forstå at deres handlinger kan påføre andre skade. F.eks. å gjøre de oppmerksomme på at den ene er lei seg p.g.a. den andres væremåte. Her kan barna sette ord på konflikter de opplever og selv finne løsninger. Hjelpe barna til å snu negativ adferd til en mer positiv adferd/gi dem handlingsalternativer. Finne barnets styrker og interesser. La de barna som blir utsatt for mobbing få positive opplevelser som igjen kan skaffe dem positiv oppmerksomhet fra de andre barna. Ta med en mindre gruppe med blant annet de involverte barna ut på tur. La de bli kjent på en ny måte utenfor de faste rammene i barnehagen. Styrke barnas selvfølelse, både mobber og offer. Heve statusen til barnet som blir utsatt. Finne alternativer til mobberen. Den som mobber kan ha et behov for å hevde seg. Andre barn i barnehagen: Lær barna å reagere når andre barn blir plaget. Bekreft barnet positivt når det sier ifra om at andre eller det selv blir plaget. Styrk det barnet ER og ta avstand fra det det GJØR. 6.0 HELHETLIG TENKNING OPPVEKSTMILJØ Arbeid med lærings- og oppvekstmiljø krever bred og tverrfaglig tenkning, og samhandling er en nødvendighet. Terskelen for å ta kontakt og å søke hjelp skal være lav. Samarbeidspartnere kan være: -psykologisk tjeneste (PPT) 11

12 7.0 Referanser Lov om barnehager Ny rammeplan for barnehagen (trer i kraft høsten 2017) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole Folkehelsemeldingen (Meld. St ) Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D. Ø., Kovac, B. V., & Cameron, D. L. (2015). Hele barnet hele løpet: Mobbing i barnehagen: Forskningsrapport Hentet fra Christiansen, A. (2016). Ikkje berre kos i barnehagen: Mobbing startar i barnehagen: Dei vaksne sviktar barna. Hentet fra Lund. I, Helgeland. A. (2016). Mobbing i barnehagen. Anerkjennelse som forebygging. Barns trivsel - voksnes ansvar: Forebyggende arbeid mot mobbing i barnehagen Regjeringen. (2015). Partnerskap mot mobbing: Sammen for et inkluderende lærings- og oppvekstmiljø Hentet fra g.pdf Foreldreutvalget for barnehager(fub) Mobbing i barnehagen Flack, T. (2013). Mobbing i barnehagen: Hva kan foreldre og ansatte gjøre? Hentet fra Litteratur for barn: Gleding (Siri F. Abrahamsen- Verdifabrikken) Matthias er alene (I, Lund) Kunsten å møte en bjørn (C. Otterlei) Nelly og Hamza er glade Nelly er sint Nelly er lei seg Rikki (Guido van Genechten) Hvem kan redde Albert Åberg Albert og udyret Supervenner ( Fiona Rempt) Glad og sint i barnehagen grønne tanker( Voksne for barn) Sint på alt og alle (voksne for barn) Skal vi være venner (voksne for barn) Sinna mann (Gro Dahle) Snill (Gro Dahle) Drømmeløven (Arnhild Lauveng) Den lille boken om følelser (Gerd-Ragna Bloch Thorsen) 12

13 9.0 Vedlegg 1 Sjekkliste mitt forhold til barna Når barnehagen kartlegger miljøet jevnlig kan personalet oppdage endringer tidligere og raskere sette inn tiltak ved behov. Spørsmålene nedenfor kan benyttes som utgangspunkt for refleksjon eller et spørreskjema for personalet. Spørsmål Er jeg anerkjennende og støttende overfor barnas egne initiativ? Gjelder dette alle barna? Ser jeg alle barna? Blir alle barn lagt merke til, eller er det noen som alltid blir sett og hørt, mens andre blir oversett? Får noen barn stadig negativ oppmerksomhet fra meg mer enn andre barn? Er det et mønster i at jeg lettere tror på noen barns forklaringer på konflikter og hendelsesforløp enn på andre barns forklaringer? Er det noen barn i gruppa som jeg tar mer kontakt med og finner på flere aktiviteter med enn andre barn? Er det noen barn i gruppa som jeg tar lite kontakt med og sjelden finner på aktiviteter med? Har jeg større tålmodighet med noen barn i barnegruppa mens andre oftere blir avbrutt og/eller må vente? Er jeg meg selv bevisst om forskjellen på humor og ironi? Refleksjon 2 Sjekkliste- det psykososiale miljøet i barnehagen Spørsmål Er miljøet preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse og varme, eller preges det av erting og kritiske kommentarer til og om hverandre? Egen refleksjon Er miljøet i hovedsak inkluderende, eller preges det ofte av ekskludering av enkeltbarn? Er samspillet barna imellom preget av klare sosiale hierarkier eller av likeverdighet og veksling av hvem som bestemmer og hvem som til enhver tid får være med? Er det en trygg og avslappet tone preget av humor, spontanitet, oppmuntring og glede over hverandres mestring, eller er miljøet snarere preget av prestasjonskrav og konkurrerende holdninger til hverandre? 13

14 3 Tiltaksplan når mobbing oppstår Tiltak Ansvar Gjennomført Signatur-dato 1) Den som observerer mobbing informerer straks pedagogisk leder / styrer Saken tas opp i møte. Beskriv konkret hva som har skjedd: Hva har barnet/ barna gjort? Hvordan har personalet forholdt seg? Tiltak videre konkretiseres av personalet på avdelingen/ gruppa Den som observerer mobbing Styrer / pedagogiske ledere 2) Snakk med barna om hendelsen Be barna komme med forslag om hva vi kan gjøre Sammenfatt barnas ideer med personalets forslag Pedagogisk leder 3) Foreldrene til involverte barn blir informert og tatt med på råd. Bli enige med foresatte om tiltak som skal iverksettes for å stoppe mobbingen Hva skal de ulike parter bidra med? Lag gjerne en skriftlig avtale 4) Vurdering av tiltak i punkt 1 Gjennomføring av nye samtaler med barna ved behov 5) Vurderingsmøte for personalet etter 1-2 uker. Dokumenter status. Fungerer iverksatte tiltak? Evt. videreføring/ justering av tiltak. Vurdering og samtaler i personalgruppa bør skje kontinuerlig på avdelings-/ gruppemøter til saken er løst Styrer / pedagogiske ledere Pedagogiske ledere /Styrer Styrer / pedagogiske ledere 6) Ny informasjon/ samtale med foresatte om dagens ståsted i saken Nær dialog med foresatte/ foreldresamtaler bør skje kontinuerlig til saken er løst Pedagogiske ledere / styrer 7) Dersom barnehagens tiltak ikke har hatt ønsket effekt kan det søkes bistand fra PPT. Pedagogiske ledere/ styrer /Foreldre 14

15 4 REFERAT FRA MØTE VEDR. MOBBING I BARNEHAGER Skjemaet skal ligge i barnets mappe ( ev. kopi til foresatte) Møtedato: År: Tilstede på møtet var: Hva saken gjelder: Tiltak videre: Ansvar: Dato for neste oppfølgingsmøte er satt til: År: Malmen barnehage, den: Underskrift ansatte Underskrift ansatte Underskrift foreldre Underskrift foreldre 15

16 5 Barnehagens rutiner for forebygging av mobbing Oppgave Tidspunkt Ansvar Barnehagen gjennomgår handlingsplanen, drøfter og dokumenterer planens betydning for barnehagen. Ved barnehagestart Styrer Opplæring og informasjon til alle nyansatte «Handlingsplan mot mobbing» Ved ansettelse Styrer Barn og foreldre informeres om planen Årlig Styrer Barnehagen vurderer det psykososiale miljøet Årlig Styrer /pedagogiske ledere Barnehagens planer for forebyggende og holdningsskapende arbeid gjennomsyrer barnehagehverdagen Løpende Styrer / pedagogiske ledere /alle ansatte Barnehagen evaluerer sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid. Årlig Styrer /pedagogiske ledere 16

17 6 BEKREFTELSE PÅ AT FORELDRE HAR LEST HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Handlingsplan mot mobbing i Malmen barnehage finnes på - Verran kommunes hjemmeside under "avdelingsområde Barnehage" - Barnehagens egen hjemmeside / My Kid Barnehagen ber om at svarslippen returneres barnehagen Barnets navn og avdeling / base Jeg/vi bekrefter å ha lest «Handlingsplan mot mobbing i barnehagen." Dato Foreldres underskrift 17