Odd Fellow. Bladet 3 00 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 77. årgang. Forsidebildet: Ordenshuset på Ski

Transkript

1 3 00 Organ for Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F 77. årgang Forsidebildet: Ordenshuset på Ski Trastad Gård i Troms side 6 Intervju med Gerd Lehmann side 8

2 Stor Sire har ordet Ferie fra hva? Foto: OFB Jeg gleder meg alltid til ferien. Den kommer både som en fortjent hvil, men også som en avveksling. Både hvile og avveksling er nødvendig hvis vi skal komme tilbake i det daglige med nye krefter. I ferien opplever vi nye situasjoner og kanskje nye steder og mennesker. Hvis vi lar ferietanken oppta oss for mye, kan det være at vi unnlater å se at utfordringene som s er like fullt til stede i ferien som ellers. Vi vet at ferien er en risikotid for samliv. Sindige ektefeller som har mestret hverdagen, kan komme i krise når "ferieidyllen" og uvant samvær oppstår. Djevler!! I tidligere tider var det korrekturen og jakten på trykkfeil som red redaktørene. Det fortelles at Knut Hamsun tok kontraktsmessig forbehold overfor Gyldendahl at dersom det ble funnet en eneste trykkfeili i et bokopplag, måtte opplaget makuleres. Det behøver ikke fortelles med hvilken intensitet forlaget sørget for å lese korrektur. Mange mennesker opplever at ferietiden er ensomhetens tid. Naboer og venner forsvinner for kortere eller lengre tid. Både i bygater og langs landeveien finnes mennesker som både bokstavelig og billedlig har rotet seg bort. Da kan vi ikke som s ta ferie fra våre budord og lære. Svært ofte minnes jeg den indiske vismannnen Rabindranath Tagores ord om at "Det er ikke i tempelet ved veien ende du skal gi dine gaver, men ved de mange altere langs veiens kant." For meg betyr dette at ferien gir meg nye utfordringer og krever ny våkenhet av har i det siste fått kraftig ansiktsløftning og utvidelse. Vi trykker nå i fire farver, og vi har 24 siders normalopplag. Dette fordrer nye rutiner og annen arbeidsmåte. I siste nummer var det teknikken som spilte oss et grovt puss. Etter at hele bladet hadde fått sin lay out og alle sider sin utformning, skapte et teknisk element forskyvninger som gjorde at noen sider ikke fikk med siste setning. meg i møte med nye situasjoner og mennesker. Også i ferien må vi opptre og handle slik at noen om kvelden vil takke for at vi er til. En riktig god og helsebringende ferie til alle! Med hilsen i V. K. og S. Oddvar Granlund Stor Sire Det finnes en rekke forklaringer på tekniske feil som på trykkfeil. Det er desperat kjedelig når det skjer. Alle involverte ønsker det ugjort. Men feilene er uopprettelige. De står der til evig tid. Som redaktør beklager jeg det inntrufne, og kan bare be om overbærenhet. Jeg skal love at det ikke skal skje igjen, i det minste hvis trykkfeilsog teknologidjevlene kan la oss i fred. Redaktøren 3 00 Anvarlig utgiver: Den Uavhængige Norske Storloge I.O.O.F Redaktør: Kjell-Henrik Henriksen Redaksjonen avsluttet: 9 juli 2000 Redaksjonsavslutning neste nr: 1 september 2000 Opplag: Layout/prepress/foto: Jon Esben Johnsen Trykk: Media Øst Trykk, 1850 Mysen Sats: Ettertrykk: Forutsetter tillatelse fra Redaktøren 2

3 Redaktørens hjørne Innhold 3 00 Kjære leser... Hvem er fremmede? 2 Kjære leser... 3 Nytt Ordenshus i Fredrikstad 4 Det er ikke mulig! 6 Oppmuntringer er en god ting. Når de kommer, gjør de livet lettere å leve. Og ikke bare det. Oppmuntringene gir ny energi, ny vilje til å stå på. De er som smørning i maskineriet. De fleste av oss har noe oppmuntrende å si til dem vi møter på vår vei. En gammel tese kan hjelpe i denne sammenheng: «Om du har varme tanker, spar ei på gode ord!» Men alt for ofte brenner vi inne med det gode vi har å si. Da er det tilsynelatende lettere å komme med noe surt eller negativt. Noen synes rent ut sagt å glede seg over å komme med det negative og det som ikke helt er som det skal. Kos med misnøye, heter det visst. Vi tar alle farve av det miljøet vi lever i. Noen lever i og trives i oppmuntrende miljøer, andre i motsatte. Men ingen av oss behøver å være et rent produkt av vårt miljø. Vi skal ikke unnskylde oss med at vi er miljøprodukter. Det er ansvarsfraskrivelse. Hører du hjemme i et miljø som er surt, har du desto større grunn til å øve deg i oppmuntringens kunst. Det kan bli Foto: Jon Esben Johnsen slitsomt, men det kan også lønne seg i form av oppmuntrede medmennesker. På dette området er det virkelig meningsfullt å arbeide på og med seg selv. Vi bør fjerne den form for mental sjenanse som hindrer oss i å gi oppmuntring. «The power of Positiv Thinking» kalte amerikanerne dette. Hører du hjemme i et miljø som virkelig oppmuntrer, da har du med deg en god ballast i livet som kan gi store frukter. Du kan gi andre et livsmiljø for positiv vekst og utvikling. Synes du disse setningene er hverdagslige og selvinnlysende? Det er riktig. De er til det meningsløse hverdagslige. Men på den annen side er budskapet livsviktig for oss. Enten er vi byggere eller ødeleggere. Det har med oppmuntring og sur kritikk å gjøre. Vil du være en bygger eller en ødelegger? Valget er ditt. Og mitt. 3 Intervju med Gerd Leman 8 Nytt Ordenshus på Ski 10 Rebekkaloge nr 109 Sildre instituert 11 Min mening Leserbrev fra Ketil Stokkan 13 Tryllefløyten en Ordensopera 14 Lokalstoff 17 torget 21 Den annsame 24

4 Nytt Ordenshus i Fredrikstad Alle gode ting er fire! Ordenens loger har hatt høyst ulike tilblivelser. Noen har måttet starte på helt bar bakke både Ordensmessig og når det gjelder hus og utstyr. Andre har kunnet gå mer til dekket bord i miljøer hvor det har vært stor Ordenserfaring og hvor hus og utstyr allerede har vært på plass. Oslologene står her i en særstilling idet Stortingsgaten 28 har gitt dem alt det de trenger, og vel så det. Ordenens formidable vekst har også gjort det nødvendig for mange Ordensenheter å skifte lokaler for å kunne gi plass til nye loger, søstre og brødre. Iprosessen med å flytte, bygge nytt og få alt på plass, har det vokst frem dugnadsånd, vennskap og solidaritet som er gull verd. Det ligger mye skjult energi og verdi i det å gjøre noe sammen. De første famlende skitt for å få festet Ordenen i Fredrikstad, skjedde i begynnelsen av 1920-årene. Det fantes ikke noe lokale å starte opp i, så de første møtene ble holdt i overlyssalen i Fredrikstad Bibliotek, en bygning som står ennå. Deretter ble det innredet Foto: Arne Glomdal Dette er den nye Logesalen i det nye Ordenshuset i Fredrikstad. lokaler i Nygårdsgaten 3 som nå er revet. Etter 2. verdenskrig flyttet Ordenen til eget hus i St. Croix gaten 10 c. Dette ble selve hovedbølet for Ordenen i Fredrikstad. Det var loge nr. 12 Kongssten som sto for anskaffelsen og utformingen av bygningen. Senere kom det to Odd Fellow loger og to Rebekkaloger til i denne bygningen. Det er logene nr 45 Baune, nr 95 Isegran, og Rebekkalogene nr 36 Gry og nr 64 Else. Det er en femdobling av Ordensenheter og en mangedobling av brødre og søstre. Med denne gledelige utvikling både i 4 antall medlemmer og loger, er det åpenbart at idéen om å skaffe et nytt Ordenshus har oppstått hos mange gjennom tidene. Men et Ordenshus skaper identitet og tilhørighet. Selv med det innlysende voksende plassbehov, og ikke minst med krav om modernisering og tidsmessige lokaler, var det mange som kviet seg i det lengste for å gå over til noe nytt. Tanken på å måtte selge det gamle Ordenshus sto for mange som naturstridig. Man så nok det nødvendige og rasjonelle i argumentasjonen, men ville ikke riktig innse det. «Det går vel en tid til», håpet de som kviet seg. Men nå står det der altså, Ordenens nye Ordenshus i Fredrik-

5 Nytt Ordenshus i Fredrikstad Fredrikstads gamle Ordenshus i St Croixgt 10c ble selve «hovedbølet» for Ordenslivet i Fredrikstad.- Foto: Arne Glomdal Her er DDSS Leif-Egill Karlsen, Rådspresident Lillemor Johnsen, Stor Sire Oddvar Granlund, DPRP Vivi Aase, OM Wenche Meland Berntsen, OM Pål Svankil, OM Dagfinn Melaa, OM Birgitt Nygaard og OM Jan Ivar Danielsen samlet under innvielsen. stad. Skjønt hus er ikke riktig helt sant. Det er en hel etasje i en bygning som også tjener andre formål. Det er derfor ikke noen prangende inngangsportal med Kjedeledd og symboler. Men denne etasjen er derimot ganske imponerende og funksjonell. Den har omlag 900 kvm. Idenne inngår en nydelig logesal. I tilslutning til logesalen er det store og romslige selskapslokaler, kontorer for logene, kjøkken med moderne utstyr, garderober og våtrom. Inngangen til det hele er med gode trapper, heiser og nødvendig utstyrt for funksjonshemmede. Utenfor er det rikelig med parkeringsplasser og rimelig bra adkomst til offentlig kommunikasjon. Logesalen er holdt i klare og sterke farver, og interiøret er i stor utstrekning tatt med fra det gamle Ordenshus. Denne kombinasjon av gammelt og nytt er utført på en stilfull og smakfull måte. Og det viktigste av alt; huset har rikelig plass til ekspansjon. 5 Den 27. mai var satt som dagen for innvielsen av det nye Ordenshuset. Stor Sire Oddvar Granlund og Stor Marsjall Olav Eggum med bistand av Rådspresident Lillemor Johnsen og Rebekkarådet, og logenes egne embedsmenn, gjennomførte innvielsen på en verdig og vakker måte. Etterpå fikk forsamlingen oppleve hva det vil si å ha moderne og romslige selskapslokaler og få maten fra et moderne kjøkken. Anskaffelsen av de nye lokaler er et fellesanliggende for Fredrikstadlogene. Byggekomitéen som har stått for alt arbeidet, har all ære av prosjekteringen, gjennomføringen og resultatet. Byggekomitéen har bestått av Kjell-Håvard Liane, Ellen Røsholdt, Ronald Harvey, Per Asbjørn Johansen og Gunvor Frydenlund.

6 Trastad Gård i Troms Det er ikke mulig! Her overrekker DDSS Bernt Simonsen gavesjekken til nestformannen i styret for Trastad Samlinger, Lars Tverseth. Her kommer den rene og spontane kunstnerglede til uttrykk. Psykisk utviklingshemmede har måttet tåle mange merkelapper på seg gjennom tidene tallet produserte ord som idioter og abnorme tallet fulgte opp me ord som oligofreni og åndssvak. Disse ble avløst av ordet psykisk utviklingshemmede. Behandlingen har skiftet gjennom årtiene. Bortgjemming på fjøs og låve var ikke uvanlig i bondesamfunnet. Så kom de store institusjoners tid hvor vi faktisk finner institusjoner med langt over 1000 beboere. Den største, landsbyen Betel am Bielefeld i Tyskland hadde på sitt mektigste innbyggere. Først i det siste har vi fått tilbakeføringen til lokalsamfunnet hvor vi alle hører hjemme. Kanskje det snart er på tide å kaste bort merkelappen "psykisk utviklingshemmet" også? Vi har lite bruk for den. Den virker åpenbart mer skadelig enn forklarende. Mange med litt svak intelligens har gjort gavns arbeid gjennom hele litt liv. Men da de store institusjonene kom, ble de fleste passivisert og brukte dagen til ingen ting. Men det har alltid dukket opp noen psykisk utviklingshemmede som ikke har kunnet skjule sine talenter. Noen har hatt en fenomenal tallhukommelse. Noen har imponert musikalsk. Noen har hatt artistiske evner når det gjelder form og farve. Men ikke noe av dette ble tatt vare på. Storsamfunnet og "de normale" levde etter den gamle forblindende regel: "Kan det komme noe godt fra Nasareth?" Vi ser ikke mulighetene der vi ikke forventer å se dem. Ordenen i Norge har på ulike måter vært med i denne "frigjøringsprosessen" gjennom de siste halv hundre år. Tidlig var man med og ga gaver til det som het Trastad Gård, det som var "åndssvakehjem" i Troms. Også andre institusjoner for psykisk utvikling i andre deler av lan- 6

7 Trastad Gård i Troms Magasinet som rommer noe av kunsten i samlingen. Et kvinneportrett. Fra venstre: Torstein Nilsen, kunstner, Lars Tverseth, nestleder i styret. Tina M. Skudal, daglig leder, Herleik Kristiansen, kunstner og DDSS Bernt Simonsen. det har Ordenen vært med på å gi gaver til. I 1964 sto det såkalte Terapibygget på Trastad ferdig. Ordenen hadde gitt kr., til dette, en ikke liten sum den gang. Det ble gitt med både innlevelse og glede, og selvfølgelig på datidens premisser. Nå integreres psykisk utviklingshemmede i lokalsamfunnet. De er i ferd med å få igjen sine navn uten å måtte være pasienter, klienter eller beboere. Individene vokser frem, mens merkelappene forsvinner. På Trastad Gård merkes dette. Nå brukes stedet til museum og dokumentasjonssenter for fortidens behandlingsopplegg. Og et helt nytt senter for kunst utført av tidligere "pasienter" er nå under oppbygging. Det er allerede verdens største med gjenstander. Trastad Samlinger fremstår som noe ganske enestående i verdenssammenheng når det gjelder kunstformen Art Brut. Art Brut står for kunst laget av ikke-profesjonelle med psykiske funksjonshemninger eller defekter. I Art Brut-samlingen finnes alt fra 7 ganske primitive uttrykk til arbeider av høy kunstnerisk kvalitet. 3. mai gav Ordenen kr til Trastad Samlinger. Gaven ble overrakt av DDSS Bernt Simonsen. Han fikk gleden av å være sammen med både representanter fra styret, samlingenes daglige leder og flere av kunstnerne. Samlingene vil være med på å løfte en forsømt gruppe frem i lyset, fjerne fordommer og åpne våre øyne for den medmenneskelige rikdom.

8 I det gode fellesskap vok Intervju med Gerd Lehmann som mennesker Gerd Lehmann med datterdatters datter på armen og sammen med sin datterdatter og datter. Gerd Lehmann blir snart 40-års Veteran, og har i disse årene vært særs aktiv i Rebekkaloge nr 26 Gry. Blant annet har hun skrevet et utall med sanger og prologer. Da det nye Ordenshuset i Fredrikstad ble innviet, var det naturlig for Fredrikstadlogene å be henne skrive en prolog til begivenheten. Som prestedatter var jeg vant med å flytte. Jeg ble født i Finnmark, hadde mine barneår i Østerdalen, og kom så til Fredrikstad som skulle bli mitt livs by. Vi flyttet til Fredrikstad av økonomiske grunner. Far mente at han hadde ikke råd til å ha meg og min bror boende på hybel mens vi tok middelskole og artium. Så flyttet han heller til et nytt prestekall i Borge ved Fredrikstad. Her har jeg da funnet min mann, giftet meg og oppdratt våre barn. Jeg var rimelig voksen da jeg fikk spørsmål om å gå inn i Ordenen. Min gode ungdomsvenninne, Else Pedersen, satte meg i kontakt med Reidun Jargvoll. Hun ga meg informasjoner som var av en slik art at jeg bestemte meg for å søke opptagelse i Rebekkaloge nr. 10 Semper ardens i Moss. Dette skjedde 13. desember januar 1961 ble Rebekkaloge nr 26 Gry instituert i Fredrikstad. Jeg hadde altså ikke vært på et eneste ordinært logemøte i Semper ardens før jeg ble med i den nystartede Rebekkaloge Gry. I 1964 var Gry kommet godt i gang, men hadde ikke så mange søstre til å påta seg verv. Dermed ble jeg valg til UM kort etter at jeg hadde fått det tredje logetrinn, som det het den gang. I dag begriper jeg ikke at jeg hadde mot til det. Noen sa til meg at UM-embedet var et "hvileembede". De visste åpenbart ikke hva de snakket om. Vi hadde læremestre den gang som jeg ikke tror vi har i dag. Else Pedersen som ble loge Grys første OM, snakket ikke bare i store vendinger om etikk. Hun var meget raskt ute hvis noen sa noe nedsettende om en søster. Da hadde hun gjerne denne repikken: "Slikt sier ikke vi om hverandre!". Det var lærerikt og til mektig ettertanke. Jeg savner denne konkrete oppdragelse og veiledning som dette representerte. Else Pedersen hadde det vi kaller sivilt mot. En annen flittig gjest i vår loge var søster Lilly Fossum. Hun var forresten flittig i de utallige ting hun deltok i. Hun anså seg som "mormor" til vår loge, og tok gjerne på seg en ekstra inspeksjon eller instruksjon. Jeg tror en CM måtte pusse CM-staven fem ganger før Lilly Fossum ble fornøyd. Og formålet med det hele var at alt i vår loge skulle være perfekt. Kvalitet i alle ledd, nesten for enhver pris. Logelivet var en åpenbaring for meg. Jeg fikk etikken fra hele min kristne barnelærdom berettet en gang til, men på en annen og forfriskende ny måte. Et annet forhold som slo meg fra første stund, var at vi Rebekkasøstre kom fra ulike deler 8

9 Intervju med Gerd Lehmann ser vi og lag av samfunnet. Men i logen ble vi sveiset sammen til en enhet. Jeg vet ikke om alle loger har det slik. Men for meg var dette fellesskapet i Ordenen en levendegjøring av de store og livsviktige idéene om den verdensomspennende søskenkjede. Derfor liker jeg så godt navnet på vår datterloge i Sarpsborg, nr. 50 Kjeden, som ble instituert 26. mai Og 6. mars 1982 kom Rebekkaloge nr 64 Else her i Fredrikstad. Ordenen var jo global før ordet globalisering kom på alles lepper. Søster Reidun Jarvoll sa til meg at når jeg ble Rebekkasøster, ville mye av min energi gå med til logearbeidet. Den gang trodde jeg hva jeg ville om det hun sa. Men i ettertid fikk hun rett. Noe av det viktigste jeg har lært er at vi ikke skal være selvopptatte. Det har de mange sosiale oppdrag logen har påtatt seg vært et viktig verktøy for. Når jeg ser fremover, ser jeg med glede at de unge søstrene tar vare på tradisjonene og ritualene. I dette ligger det en fostring. Det som kommer lett, går lett. Å fordype seg i ritualene og tradisjonene betyr jo ikke å gjenta dem livløst, men å gi en gammel form og et edelt innhold, nytt liv og ny mening for nye generasjoner. Og når jeg ser meg tilbake, er det ytterst få søstre av dem jeg har opplevet i disse nesten 40 år som Rebekkasøster, som ikke virkelig har Østerdølingen Oddvar Granlund i samtale med østerdølingen Gerd Lehmann ved innvielsen av nye Ordenslokaler i Fredrikstad. blitt grepet av det budskapet som vår Ordens ritualer og lære gir oss. Men ved gjentakelsen formes etter hvert den hårdeste sten som av dråper med vann. Slik tror jeg det også er med dem som må ha noe tid på å gripe fatt i Ordenens former og lære. Farvel med vårt gamle Ordenshus og vel møtt i det nye Stunden er kommet, - vi har tatt farvel med huset som favnet oss kveld etter kveld. Vi kom i fra krig - og fra knapphetens kår til hus som ble bygget i mellomkrigsår, et hus som var preget av storhet og stil. Det skulle bli vårt i et halvsekel til. Vårt Ordenshus kunne fortelle oss mangt om logenes liv - mer enn femti år langt. Loger har vokst og blitt fler gjennom tiden fra starten, den spede, for åtti år siden, fra Kongssten, den første i Fredrikstad by, med Baune og Isegran, Else og Gry. Om tider var trange - og pengene små, ga hver av sitt beste og håpet å få en loge som levet helt opp til vårt mål: å tenne et evig og lysende bål til fremme av Ordenens store appell: Begynn i ditt indre, begynn med deg selv! Vi minnes hver stund i vår logesals ro der freden i sinnet og hjertet fikk bo, der løfter ble gitt, både høyt og i stille. Å fremme det gode var det alle ville. Vi minnes de manende tanker og ord i hyggelig samvær rundt veldekket bord i fred og i ro i en god atmosfære. Ja, slik har det vært, og slik må det være. Alt virke er utført i fin dugnadsånd av Ordenens medlemmer, - helt hånd i hånd. Stort arbeid er nedlagt fra morgen til kveld. Vi ser denne innsats er kronet med hell. Forvandlet er bygning av stål og betong til Ordenslokaler av beste fasong. Under en hvelving av stjerner skal høres de ritualer der hjertene røres og stemmer vårt sinn til en høytid så stor at det som blir sagt setter varige spor. Vårt håp er at alle med tillit og tro lar Ordenens tale få trives og gro så grovsmedens bud om i godhet å vandre får bringe oss dit at vi kan hjelpe andre. Her i de store og nyskapte saler vil vi få oppleve de ritualer som for oss mang en gang tidligere lød, ord som for alle det samme betød: Vær mot din neste som du vil at han skal være mot deg. - Og du vet at du kan. Sa vær da vel møtt i vårt Ordenshus! La oss fornemme et åndelig brus fra fortidens stemme med gode minner slik at vi alle i fremtiden finner den selvsamme tone, den samme glød som for oss alltid i logen betød: Å leve sammen i god atmosfære. Slik har det vært før - og fremdeles skal være. 9

10 Nytt Ordenshus på Ski Lille Eidsvoll i Ski Ordenshuset med sin nye fasade har en dominerende beliggenhet i Ski sentrum. Den nye fløyen til høyre. Den 29. april ble Ordenslokalene i Ski gjenåpnet etter en omfattende om- og påbygging. Stor Sire Oddvar Granlund og Stor Skattmester Per Espen karakteriserer det "nye" Ordenshus som et av de beste i landet. Utvidelsen har gitt hovedfasaden en viss likhet med Eidsvollsbygningen, og Ski-folk har allerede omdøpt Kjærbo som er eiendommens egentlige navn, til Lille Eidsvoll. Om- og påbygning som startet i oktober ifjor, har kostet rundt 4 millioner kroner eksklusive avgifter. I tillegg kommer verdien av en betydelig dugnadsinnsats fra medlemmenes side. For dette har man fått en totalrenovert bygningsmasse fra 1914 og 1924 samt en tilvekst på rundt 300 gulvkvadratmeter fordelt på to nye fløyer. Fløyen mot sør er eksteriørmessig en kopi av den gamle nordfløyen, derav likheten med Eidsvollsbygningen. Det er passet nøye på at bygningen har beholdt sin gamle stil, og fremdeles kan fremstå som en god representant for det gamle Ski. Det ferdige hus gir både loger og restauratør langt bedre arbeidsmuligheter. Logesalen er forlenget med ca 5 meter og rommer uten problemer mer enn 90 tilstedeværende. I tillegg har man fått et stort forværelse, eget møterom for embedskollegier og nevnder, samt lagerrom for hver av de tre loger. Farvene er lyse og vennlige. Logesalen er stort sett holdt i grått og hvitt med blå stoler. Selskapslokalenes kapasitet er øket fra 5o til 90 gjester. Både dimensjoner, farvevalg og belysning gir et klart inntrykk av at Ski her har fått en ny storstue. Restauratørens ordrebok er da også allerede fulltegnet på populære dager til langt ut i neste år. Videre har huset fått et helt nytt kjøkken med kjøle- og fryselager som vil lette driften betydelig, med kapasitet som også dekker restauratørens store cateringvirksomhet. Et møtelokale vil bli innredet i underetasjen. Både logesal og selskapslokaler er utstyrt med et vel dimensjonert ventilasjonsanlegg. Dugnadsinnsatsen har i det vesentlige vært konsentrert til logenes egne lokaler og utvendig maling som skal foregå senere i sommer. Dessuten er det nedlagt betydelig arbeide i byggeledelse og komiteer. Det har vært en rekke "fagkomitéer" i virksomhet, blant annet en interiørkomité som har fått mye ros for sitt arbeid. Samtlige loger har vært representert i alle komiteer. Det har økt både engasjement og samarbeidsånd. Resultatet har begeistret alle. Prosjektet er stort sett finansiert med lån. Husselskapet, A/S Kjærbo, hadde nedbetalt all gjeld fra huskjøp og ombygging i samt alle påkostninger senere. Lån på 4.7 millioner kroner på en eiendom med en takstverdi på rundt 8.5 millioner virker imidlertid ikke avskrekkende. Samtidig er restauratørens leie doblet. Allikevel vil nok medlemmene merke betaling av renter og avdrag på kontingenten i lang tid fremover. Men det visste man på forhånd. Aksjefordelingen i husselskapet er også blitt endret i forbindelse med prosjektet. Loge nr. 79 Roald Amundsen var tidligere eneeier. Nå har loge nr. 129 Oscarsborg og Rebekkaloge nr. 90 Hannah kjøpt 24 prosent av aksjene hver. En eventuell fjerde loge vil bli tildelt aksjer fra loge nr. 79 Roald Amundsens gjenværende 52 prosent. Tekst: Einar Lindberget 10

11 Rebekkaloge nr 109 Sildre instituert Embedskollegiet i Rebekkaloge nr 109 Sildre: Første rekke fra venstre Fung Eks OM Anne-Grethe Hansen, OM Anne-Lise Fagge, UM Marie Austvoll. Bakerste rekke fra venstre: Kasserer Kari Alm, Sekretær Kari Berg, Skattmester Ruth Bergh. Instituering av Rebekkaloge nr 109 Sildre Den 19.september 1999 ble Rebekkaloge nr. 109 Sildre instituert. Dermed har Bodø fått sin tredje Rebekkaloge på vel 30 år. De to første er nr. 40 Providentia som ble instituert 2. november 1968, og nr. 72 Konkylie som ble institutert 24. oktober Institueringen fant sted i Ordenslokalet i Huset. Den ble gjennomført av Rådspresident Lillemor Johnsen assistert av Dep. Rådspresident Norma Pettersen, Rådssekretær Liv Berit Johansen, Rådsskattmester Edith Felle og Rådsmarsjall Eva Rostad. Etter at Chartermedlemmene, søstrene Anne-Lise Fagge, Anne- Grethe Hanssen, Målfrid Stenberg, Johanne Hegge Stegen og Ragnhild Riise Jacobsen hadde avlagt de foreskrevne løfter, ble Charterbrevet overlevert. Embedskollegiet består av følgende valgte embedsmenn: Fung. Eks OM Anne-Grethe Hanssen, OM Anne-Lise Fagge, UM Marie Austvoll, Sekretær Kari Berg, Skattmester Ruth Bergh og Kasserer Kari Alm. Det ble fremført en rekke lykkeønskninger og overrakt gaver. Rådspresident Lillemor Johnsen gratulerte og ønsket den nye Rebekkaloge nr. 109 Sildre til lykke. Fra Det Norske Rebekkaråd overrakte hun Rebekkakrukken og en pengegave på kr ,-. Den nye logen er sa heldig å ha to moderloger, Rebekkaloge nr 40 Provedentia og nr. 72 Konkylie. Fra Rebekkaleir nr. 13 Polarsirkelen, Rebekkalogene nr. 40 Provedentia, nr. 72 Konkylie og nr. 60 Fjellbrud fikk logen en nydelig trekiste. DDSS Per Schrøder hilste fra Den Uavhængige Norske Storloge og overrakte blomster, ritualbøker og protokoller. Fra logene rundt om i landet var det gitt pengegaver, til stor hjelp for en nystartet loge. OM Anne-Lise Fagge takket for alle hilsninger og gaver. Hun takket også søstrene for stor innsatsvilje og hjelp i arbeidet med a starte den nye Rebekkaloge. Siden den nye logen startet sin virksomhet, er det innviet seks nye søstre. Logen har nå 49 medlemmer. Dette borger for en god fremtid for den nye Rebekkalogen i Bodø. 11

12 Dagfinn Arnesen min mening min mening... Litt mer irritasjon... Eks OM Dagfinn Arnesen. IOdd fellow nr 1 for i år gav jeg uttrykk for irritasjon. Den gjaldt visse trekk ved omgangsformen før og etter selve logemøtet. Jeg befant meg altså i selskapslokalene. Dessverre har jeg mer irritasjon på lager. Denne gang går jeg inn i logesalen, selvsagt uten å overskride de grenser som settes av et blad sendt som åpen post. Når en embedsmann har gjort en feil - en forsnakkelse, en utelatelse eller en nervepirrende pause på grunn av «jernteppe», - er vedkommende selv vanligvis den første til å bli oppmerksom på feilen. Den slags episoder gir meg ingen rett til å bli irritert. Kan da et logemøte i det hele tatt gi grunnlag for irritasjon? Ja - dessverre. Jeg tenker da på visse ting som det utvilsomt må kunne gå an å lære. Først litt om språket. La meg nøye meg med ett eksempel. Det kan være pinlig at DDSS blir om- og tiltalt som «distriktsdebutert» med - bt. Har man «debutert», har man opptrådt i en rolle for første gang. Er man «deputert», er man en utsending med fullmakt. Å bruke riktig terminologi og å uttale den riktig, bør være en plikt for enhver embedsmann. Den tid er visstnok forbi, da man i norsk skole anså det nyttig å lære noe utenat. Dog har vel selv de yngste av våre medlemmer tilegnet seg for eksempel første vers av fedrelandssangen utenat. Hvis dette har lykkes, burde muligheten være der til også å kunne tilegne seg - utenat - de svært korte replikker som en del av embedsmennene har å fremsi på OM's anmodning. Ved slike anledninger bør man selvsagt ha blikket rettet mot OM, og ikke ned i boken. Her er det ikke snakk om manglende evne, men manglende vilje til læring. Jeg tillater meg å minne om Ibsens ord: «At ej du kan, dig visst forlades, men aldrig at du ikke vil.» Så over til de sentrale embedsmenn. Det de har å fremføre, er så omfattende at det ikke kan forlanges lært utenat. På den annen side bør det forlanges, av respekt for den eller dem som tiltales, at sistnevnte får følelsen av å være målet for tiltalen. Dette forutsetter at embedsmannen av og til løfter blikket fra teksten og mot vedkommende, hvilket igjen forutsetter at han har lært sin "lekse". Det er egnet til irritasjon å konstatere at en sentral embedsmann ikke har tatt seg tid til a gjøre seg kjent med stoffet på forhånd. Mangel på tid blir ofte brukt som unnskyldning. Min mening er at unnskyldningen ikke holder. Faktisk er det slik at til tross for travle hverdager, tar vi oss tid til svært mye. Det hele er et spørsmål om prioritering. For øvrig har jeg en oppfordring til alle aktører: Hev stemmen! Alt skal høres av møtedeltagerne, hva enten ordene fremsies fra en embedsstol eller ute på gulvet. Akustikken er ikke alltid den beste i en logesal, og hørselen er ikke like god hos alle. Har jeg sa noe mer på hjertet? Ja, en beskjeden henstilling til de eldre, erfarne brødre: Når dere ser eller hører en feil begått av en embedsmann, vennligst avstå fra megetsigende blikk, lett oppgitt hoderisting eller hvisking i sidemannens øre. Den slag ytringsformer irriterer mer enn den "bommert" som var opptakten til det hele! Mang en embedsmann som leser disse linjer, vil mene at han gjør sa godt han kan, og han vil kanskje si som Peer Gynt: «Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt så skal der jamres.» Dette til tross, min mening er at langt fra alle gjør så godt de kan. Motta heller som en kompliment: Dere kan bedre! Sett av tid til gjennomgang av stoffet før neste møte! Logen fortjener det, og dere vil selv få belønning i form av følelsen av velgjort arbeid. Lykke til! Dagfinn Arnesen 12

13 Leserbrev fra Ketil Stokkan Ordenens handlinger, holdninger og idealer! Jeg har et stort hjerte for Ordenen, min loge, mine brødre og miljøer hvor man tror på og snakker varmt om verdier, livskvalitet og engasjement. Med Lov for loger som følgesvenn og i den beste hensikt har Ordenen opprettet en rekke nevnder og bestemmelser for forvaltning av gaver, legater, frivillige medlemsbidrag og overførsel av logeinntekter til fonds. Og hva så, tenker jeg? Hvor blir det av brødrenes egne fysiske og intellektuelle innsats for medmennesker? Hva mener vi konkret når vi snakker varmt om å verne om verdiene og målsetningene for Ordenen? Mange utfordringer som du møter i hverdagen, kan ikke avhjelpes med et pennestrøk på utgående saldo. Under 72 pkt.c beskriver man et fond som gir anledning til å "jobbe for samfunnsopplysning, offentlig moral, arbeid for god forståelse mellom samfunnsklassene og fred mellom folkene". Er dette bare store ord om hvordan penger skal brukes? Fritar fondene og pengene oss fra å påvirke en hverdag som skaper dårlige forbilder og skrøpelige holdninger for vår oppvoksende generasjon? Er det virkelig så enkelt? Jeg har stupt inn- og ut av debatter i flere av Norges tabloidaviser, tatt tid i mitt hjerte, og brukt av både jobbetid (i grunnskolen) og fritid til å fortelle barn og ungdom hva jeg tror på, både i dag og for framtiden. Det er galt å gi media ansvaret med å støpe idealer for våre barn! De bør heller bli fortalt at "ikke alt som står i aviser og ukeblad, vises på fjernsyn og kino eller fortelles over butikksentrenes informasjonshøytalere er livsnødvendige sannheter"! Det er også galt å tro at forbudsprofilen i skoleverket er holdningsskapende! Det er ikke slik at forbud leder til forståelse for andres behov og egen bevissthet om felles ansvar! Foreldrene har ikke tid, barnehagene og grunnskolen vil ikke ha mer omsorgsansvar og politikerne har øynene festet på budsjettet for neste år. Hva har så dette noe med mine brødre og søstre i Ordenen å gjøre? Jo,- jeg ser nemlig for meg resultatet av manglende engasjement: - En ensom eldretilværelse - uten kroppskontakt med familiemedlemmer, én årlig fellesutflukt, 3 x 3 kvm. boflate, uhøflige og uinteresserte pleiere, drosjekø, dokø, slunken pensjonskasse og en overtrukket tidskonto for kvalitetstid med våre barn og barnebarn. Trøste og bære oss alle sammen! Er dette verd å jobbe et helt liv for? Eller vil det vise seg som et resultat av at «som man reder, så ligger man»? Vi kan ikke betale oss fraeller snakke oss unna den minkende evnen til empati og det økende forbrukerpresset. Vi klarer heller ikke å bygge demninger mot flyten og bruken av ubrukelig informasjon fra radio, fjernsynskanaler, internett, aviser etc. Hvor blir det da av vårt ønske om at hver enkelt loge skal framstå som en verdiimpuls for vårt eget lokalsamfunn!" Slik jeg ser det, er det betimelig å (nok en gang) sitere Arnulf Øverland: - «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» Dette kan like godt dreie seg om ikke å tåle at forbrukersamfunnet velger uetiske reklameteknikker for å nå våre barn, barnebarn- og barnebarns barn. Hvordan kan vi sitte å se på at vår mest verdifulle skatt, våre barn, blir overøst av destruktive holdninger, når det motsatte finnes blant våre egne. s idealer er støpt i et solid fundament som har overlevd mer enn tidens tann. Derfor har vi ikke lov til å sitte på sidelinjen å se på at den påtroppende generasjonen ikke lærer å forstå betydningen av empati. Kjære brødre! Mange av dere er selv småbarnsfedre, noen er onkler eller familievenner med små barn eller tenåringer innenfor rekkevidde,- og enda viktigere: - Mange av dere er populære bestefedre og forbilder for Ketil Stokkan med sønnen Thomas på armen. Dette kan bli tilskuddet til enda en ny generasjon s en gang inn i fremtiden. barnebarn med lange ører og ivrige blikk. Når vi i logen snakker om foreldreløse barn, så mener jeg at dette like godt kan bety "forsømte barn",- og at disse kan ha behov for noe annet enn økonomisk bistand. Vår oppvoksende generasjon vokser opp med forgjengelige, forsøplede idealer og holdninger , ja endog 80 års livsvisdom er mer verdt enn alt som kan kjøpes for penger. Jeg prøver ikke på noen måte å sverte eller ubetydeliggjøre logens målsetninger gjennom nevnder, fonds eller andre pengegaver, men sier at: - Pengegaver til velmente formål kan aldri erstatte den innsatsen som hver enkelt av dere kan gjøre for vår oppvoksende generasjon! Vær et ideal, vær en far, bestefar, populær onkel eller familievenn som sier eller gjør noe som kan ha betydning for hvilken ballast en liten person tar med seg videre på ferden! Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa i sin siste nyttårs-tale: - Vi må være litt nabokjerringer av og til! Jeg føyer til: - Vi må være litt nabogubber også! Tilsist siterer jeg min avdøde, elskede mor og Rebekkasøster som sa: - Dersom hver av oss sier litt om hva vi syns og gjør litt av jobben for fellesskapet - så blir livet mye bedre for mange av oss! Med broderlig hilsen i V.K. og S. Ketil Stokkan Loge nr. 60, Hans Egede 13

14 Tryllefløyten Tryllefløyten en Ordens Tryllefløyten er Mozarts siste opera. Den er full av motsetninger, dybder og høyder, plattheter og åndfullhet. Der blir det nesten slik at alle kan få det ut av Tryllefløyten som man vil. Ønsker man et lystspill, får man et lystspill. Ønsker man et filosofisk verk, får man et filosofisk verk. Operaens idéer Operaen har noe av samme oppbygning som man finner i Jobs bok og i Goethes Faust. Disse to verkene starter med en samtale eller prolog i himmelen hvor Verdens Skaper betrakter skaperverket. I Tryllefløyten anser man denne samtalen avsluttet, men den ligger som en forutsetning i hele verket. Tryllefløyten handler i sin grunnstruktur om anvendelsen av makten over menneskenes liv og skjebne. Hovedsymbolet for makten er knyttet til det dunkle begrepet "Den syvdobbelte solkrets". Verdens skaper eller Den Gode Konge har trukket seg tilbake og gitt makten over solkretsen til Sarastro, lederen i et Ordensfelleskap bestående av bare menn hvor rasjonaliteten dominerer. Dette rasjonelle og regelbundne Ordensfelleskap fremstilles om hovedbæreren av det gode i verden. Derimot er Nattens Dronning representanten for det onde, men også for følelser og medlevelse. Allerede i denne polariteten mellom det gode og onde viser tvisynet seg. Det gode er ikke bare godt, den onde ikke bare ondt. Allerede ser vi her spenningen mellom rasjonalitet og følelser, og mellom det mannlige og det kvinnelige. Her står vi ikke over et enten-eller, men overfor et både-og, et yin-jan. Vi aner det platonske dilemma om forholdet mellom det ideelle og det virkelige eller realistiske. Senere kommer det tydelig frem at det er forskjell også på mennesker. Tamino er åndsmennesket som vil utvikle seg og vokse. Papageno er derimot den ureflekterte livsglade nyter som kan si med Skriften at "hver dag har nok med sin egen plage". Han tjenestegjør jo hos Nattens Dronning og får til gjengjeld mat og drikke. Mens Tamino går inn i prøvelsene med alvor, faller Papageno på nesen hver gang han i det hele tatt prøver seg på å gjøre noe mer alvorlig. Den først scenen viser hvordan Tamino roper om hjelp i nøden fordi han forfølges av en slange. Man må være ganske nærsynt for ikke å minnes slangen i Edens have som fristet Eva. Her er det en mann som fristes og forfølges av slangen. Han derimot reddes av tre kvinner som er i tjeneste hos det definerte onde, Nattens Dronning. Så kan altså det ondes representanter hjelpe den som flykter fra det onde. Her er det å merke seg ord fra det Matteus 7:11 hvor det sies: "Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham." Symboler Tryllefløyten er smekkfull av symboler. Det åpner med tretallet som starter og gjentas tre ganger i overtyren. Deretter kommer de tre kvinner som tjenestegjør hos Nattens Dronning, de tre gutter som viser vei til det gode, her finnes de tre templer for Naturen, Fornuften og Visdommen, tre slaver, tre prester, tre prøver og tre løfter. Tretallet kan oppfattes som et deistisk gudommelig symbol. I vår kulturkrets står det oftest for treenigheten, men skal neppe forstås slik i Tryllefløyten. Den syvdobbelte solkrets har både sol og syvtallet i seg. Solen har alltid fascinert mennesker som symbol på liv, det gode og på det guddommelige. Syvtallet er fullkommenhetens tall. I avslutningskoret finnes også formuleringen «Solens stråler splitter natten...». Dermed klargjøres betydningen av solen og til den syvdobbelte solkrets. Komponisten Wolfgang Amadeus Mozart er et av verdens underverker. Allerede som barn merker man i hans små komposisjoner geniet som senere skulle vise seg. Man kan se på Mozart som en bajas, noe han sikker også var. Brevene hans flyter over med morsomheter og respektløsheter. Men han har større dybde og menneskeinnsikt enn de fleste. I verk som operaen Don Juan tegner han et av de mest interessante psykologiske bilder på libertineren Don Juan som noen gang er laget. I Rekviem hans siste verk utforsker han vår eksistens grenser og dybder. Det er ikke hvem som helst og en mann uten refleksjon som skriver om døden på denne måten: ".. da døden, for å uttrykke det presist, er det egentlige mål for våre liv, har jeg selv i løpet av de siste årene gjort meg så fortrolig med denne menneskets mest trofaste venn, at jeg ikke alene har holdt opp å frykte den, men oppfatter den som noe trøstende og beroligende.." Dette minner noe om hva vår Wolfgang Ama egen dikter Rolf Jacobsen sa før barna ble sær usedvanlige be sin død: "Jeg ser frem til min død ble begravet i med en viss forventning." Mozarts samtid og enda mer hans ettertid har brukt begrepet gudbenådet om hans musikalske evner og arbeider. Librettisten Emmanuel Schikander var kjent som skuespiller av ganske stort format og som forfatter. Han hadde kjent Mozart ganske lenge. De var begge frimurere, og kjente godt stoffet som ble behandlet. Hvordan samspillet mellom forfatter og librettist konkret har vært, vet vi ikke. Men det er grunn til å tro at det ikke bare har gjort hver sin del av arbeidet. Det må ha vært i et samspill gjennom fullendelsen av verket. Mens Mozart økonomisk sett også hans familie hadde liten glede av Tryllefløyten, tjente Schikander seg ganske rik på den. 14

15 Tryllefløyten opera Mozart ( ) kom fra en musikalsk familie hvor ikalske. Dette portrettet regnes som et av de beste av denne sen. Han opplevde å bli hyllet som et sant vidunderbarn, og ent massegrav en råkald og regntung desemberdag i Persongalleriet Tamino er prins den som skal arve og er hele tiden i kamp for det gode og mot det onde. Han representerer mennesker som har anlegg for å arbeide på seg selv, og han består de prøver han utsettes for uten av den grunn å bli hovmodig. Tamino er prins, og det er ingen grunn til å anta at hans far er noen ringere en Verdens Skaper. Pamina er den første kvinne som opptas i mannssamfunnet som Sarastros Orden representerer. Dette kan jo oppfattes som en kritikk av Mozarts frimurerorden som den gang som nå bare opptar menn som medlemmer. Tamina er også datter av Nattens Dronning. Dermed blir ekteskapet mellom henne og Tamino ganske interessant. Sarastro er den gode, noe pompøse, men kanskje også noe kjedelige leder av Ordenssamfunnet. Selv om han representerer det gode, rettferdige, er hans godhet og rettferdighet heftet med mange mangler. Monostratos er en av Sarastros tjenere. Men han er jo i hele sin fremstilling ond og falsk, nesten som en Loke fra norrøn mytologi. Han går da til slutt under sammen med Nattens Dronning i sitt forsøk på å forråde sin herre. Nattens Dronning regjerer i det onde rike. Hun sprer løgn og falskhet, men vil også at hennes datter skal bli gift med Tamino. Papageno er kanskje eksempelet på naturmennesket slik man ynder å fremstille det i Opplysningstiden. Han faller i alle de prøvelser han utsettes for, men er like glad eller desperat lei seg alt etter situasjonen. Papagena er naturkvinnen som blir Papagenos ektefelle. Ordensopera Tryllefløytens verden er en Ordensverden. Derimot kan man spørre: Hva slags og hvilken Orden? Noen har sagt at det er en Frimureropera. Mozart ble frimurer i Men han var mellomeuropeisk frimurer, hverken svensk, fransk eller engelsk. Frimurerne hadde på denne tid ikke særlig med hverandre å gjøre over landegrensene. Dette var før Storlogene og samordningenes tid. Det er også på den tid den franske revolusjon fant sted, og i Opplysningstidens begynnelse. Vi er også i Renessansen hvor dyrkning av antikken var fremtredende. 15 Mye av tidsbildet for den Orden Sarastros er leder for er hentet fra Egypt og dette lands religionsutøvelse. Det er velkjent at frimurerne knytter nye av sin Ordenstenkning opp mot dette å bygge, det seg være pyramider eller templer. Tryllefløyten åpner med et bankesignal tre slag. Dette kjenner vi igjen fra andre verk som Beethovens 5. Symfoni og Mozarts Jupitersymfoni nr. 40, og i operaen Don Juan. Her kan det sees som et tilkjennegivelsessignal. Videre finnes det i Ordenen tre templer, for Naturen, Fornuften og Visdommen. Dette er åpenbart uttrykk for at man passerte tre grader. Johannesfrimureriet inneholder jo også i dag tre grader. Men for å komme gjennom gradene, må den søkende gjennomgå omfattende prøvelser. Men før dette kan skje, må Ordensmedlemmene tillate av den søkende får begynne på prøvelsens vei. Her oppstår det en konflikt mellom Sarastro og de øvrige Ordensmedlemmer. Sarastro må bruke sin overtalelsesevne og innflytelse for at Tamino skal få prøve seg. Hans begrunnelse for at Tamino skal få prøve seg er at han er et virkelig menneske. Hva som er den egentlige bakgrunnen for denne konflikten, er ikke lett å forstå Av prøvene er det tydelig at taushet er viktig. Men også ild- og vannprøver kommer inn i bildet. Det er neppe sentralt hva slags prøver som den søkende må igjennom. Det er nok mer sentralt å peke på at alle mennesker egentlig utsettes for prøver hele livet, prøver som vi enten består, eller hvor vi faller. Tryllefløyten vil kunne underholde barn gjennon sine mange underlige og eventyraktige skikkelser. Den vil kunne glede den musikalske som er på jakt etter et mangfold av musikalske uttrykk og inntrykk. Den vil interessere idéhistorikeren som kan finne kilde for mange av daog nåtidens idéhistoriske strømninger. Den vil gi Ordensfolk en opplevelse av å være med i en loges liv både på det indre og ytre plan- selv om intet av ens egen Ordens faktiske innhold blir avdekket. Tryllefløyten bør derfor gi noe til mange, og mye til noen. I tillegg til dette er det en opera som man alltid kan komme tilbake til. Den har musikalitet og innhold nok til det.

16 Lokalstoff Ektepar innviet samme dag 25. november 1999 var det Innvielse av en ny rebekkasøster, Berit Stärk Knudsen, i Rebekkaloge nr 103 Konvall i Bamble. Samme kveld ble Svein Knudsen innviet i Loge nr 24 Gregorius Dagssøn i Skien. Som man ser, er ikke dette starten på «blandede loger», men heller en bekreftelse på at brødre og søstre har sin plass i vår Orden, og i hver sine Ordensgrener. Vi har et betydelig antall brødre som søstre som både er medlemmer av Ordenen og dertil ektefeller eller samboere. Men dette er det eneste tilfellet vi kjenner til at et ektepar er blitt inn- viet i Ordenen på samme dag. 50-års Veteranjuvel i Loge nr 36 Sam. Eyde 26. april 2000 fikk bror Kåre Birkelund sin 50-års Veteranjuvel. Tildelingen ble foretatt av DDSS Roar Sten Olsen Det var stort oppbud av brødre fra alle logene i Telemark, og selvfø1gelig fra leir nr. 5 Klippen. Kåre Birkelund ble opp tatt i Loge nr. 2 Eidsvold 10. mars Han var med i broderforeningen som ble startet på Rjukan. Da loge nr. 36 Sam. Eyde ble stiftet 13. mars 1952, ble han innmeldt som medlem nr. 9. Han ble straks den nye loges Organist, et embede han har hatt i hele 29 år og fremdeles mestrer på beste måte. I perioder har han byttet ut orgelkrakken med embeter som CM, UM, OM, Eks OM. Han var også logens Storrepresentant i 1978 til Han fikk Storlogegraden og Rebekkagraden i Han har i tillegg hatt en rekke andre verv. Som den trofaste logebror han er, fikk han 14/1-98 Storlogens Hederstegn for lang og tro tjeneste som Organist i loge og leir. Bildet viser Veteranen Kåre Birkelund flankert av DDSS Roar Sten Olsen og OM Ronald Haaland. Bror Kåre Birkelunds fremmøteprosent gjennom alle disse år er ganske enestående. Den kan dokumenteres til 87.6%. Han har i alle år fulgt nøye med i logens arbeid og hans kommentarer i logesalen blir alltid lyttet til. Hans evner som Organist har også de andre logene i Telemark og Leir nr. 5 Klippen dratt nytte av. Det er altså en Ordenens hedersmann som nå har fått sin 50-års Veteranjuvel. Få bærer den med større rett. 16

17 Lokalstoff 50-års Veteranjuvel i Loge nr 11 Veøy Erling og Aase Gjerstad. 23. mai 2000 var tiden kommet for stor feiring i Loge nr. 11 Veøy i Molde, idet to 50-års Veteranjuveler skulle tildeles. Av helbredsmessige årsaker kunne dessverre ikke br. Erling Gjerstad delta i aftenens ordinære møte og brodermåltid. Han fikk derfor tildelt sin velfortjente 50-års Veteranjuvel ved en enkel seremoni ved Glomstua Omsorgssenter og Sjukeheim hvor han nå oppholder seg. Juvelen ble tildelt av DDSS Ingvar Langseth med tilstedeværelse av Storrepre-sentant Ove Bøe og OM Edmund Talseth. Også fru Åse Gjerstad var til stede. De takket begge inderlig for den oppmerksomheten br. Erling Gjerstad nå hadde blitt til del gjennom juveltildelingen. Fra han ble resipert i Loge Veøy 15. mai 1950, nesten 35 år gammel, hadde han møtt så ofte han kunne. Han hadde også fått sine grads-tildelinger sammen med og samtidig med dagens andre jubilant, br. Conrad Syvertsen. Disse har hatt embeder i logen og hadde også fått sine juveler for både 25 og 40 års medlemsskap samtidig. I en høytidelig og verdig seremoni i logesalen mottok Eks OM Conrad Syvertsen sin 50-års Veteranjuvel av DDSS Ingvar Langseth assistert av Storrepresentant Ove Bøe som fung. Stor Marsjall. Br. Conrad Syvertsen er født og har således nylig feiret sin 94. fødselsdag. Han ble resipert 15. mai 1950 og fikk sine grader i oktober 1950, i januar og april Gradene i leiren fikk han i 1955, 1957 og i Storlogegraden ble ham tildelt i Han innehar også alle Rebekkagrader. I perioden hadde han kontinuerlig embeder i loge nr 11 Veøy - han var i tur og orden Inspektør, Sekretær, OM's høyre assistent, arkivar, UM og OM i to perioder - 62/63 og 64/65 - for så å avslutte som Eks OM. 25-års Veteraner ble jubilantene i 1975 og 40-års Veteraner i Etter begivenheten samlet en stor skare Veøy-brødre samt gjestende brødre fra loge nr 101 Fanne seg om et festlig taffel for å feire dagens jubilanter. Talerne og gratulantene stod i kø med OM Edmund Talseth og DDSS Ingvar Langseth, Jubilant Erling Gjerstad, Eks OM Conrad Syvertsen, Storrepresentant Ove Bøe og OM Edmund Talseth. Ingvar Langseth som de to første. Begge understreket og trakk frem engasjementet og den oppriktige interesse og iver som opp gjennom årene er blitt vist. Det er gjennom slike holdninger at jubilantene har bidratt til logens vekst og trivsel, understreket flere av talerne. I sin tale takket vår alles bror Con med en imponerende historisk «kavalkade» over utviklingen fra da de ble opptatt blant logens 36 brødre i Men det grodde til etter hvert, og logearbeidet er etter hvert blitt livet for meg, fremførte jubilanten. Han uttrykte for øvrig at han satte veldig stor pris på dagen som han hadde ventet på lenge. Det at også hans gode venn, arbeidskollega og logebror - Erling Gjerstad - fikk sin juvel i dag, var særlig «kjekt», som han uttrykte det. møter på Costa Blanca-kysten Foreningen på Costa Blanca-kysten ligger ikke på latsiden. Den har nå i en årrekke hatt sine faste møter for brødre og Rebekkasøstre som enten bor eller midlertidig oppholder seg i området. Møtested er Det Norske Kirkesenteret, Carrer Mart no. 8, El Albir, Alfaz del Pi. Våren år 2000 har det vært fire møter hvor representanter fra 54 forskjellige loger i Norge har vært til stede. Dette betyr at Foreningen virkelig er et møtested for svært mange Ordenssøsken. Det er lagt opp til 4 møter denne høsten: Torsdag, 12. oktober Søndag, 29. oktober - Årsmøte Torsdag, 9. november Søndag, 26. november Møtene begynner kl Foreningens formann er Rollef Ø. Krabberød. Han kan nås på telefon i Norge. Foreningens telefon i Spania er (96)

18 Lokalnytt 25-års jubileum i Loge nr 88 Håkon den Gode Lørdag 11. mars feiret Loge nr.88 Håkon Den Gode på Stord sitt 25-års jubileum. Logen har navn etter Harald Hårfagres yngste sønn. Han fikk tilnavnet Adelstensfostre fordi han ble oppdratt hos kong Adelsten i England. Han er sannsynlig også den første norske kongen som kunne lese og skrive, og den første som virkelig hadde inngående kjennskap til kristendommen. Han ble født omkring 920 og levde til 960. Konge ble han allerede i 15-årsalderen. Under ledelse av OM Hans Laukhammar ble dette markert med en Festloge hvor det var omlag 70 brødre og søstre til stede. Storlogen var representert ved DSS Harald Thoen. Fra Bergenslogene, og spesielt fra moderlogen nr 21 Fraternitas, og fra Leir nr 3 Patria var det mange som hadde tatt veien til Stord. Haugalandet var representert med både loger og leir. Fra Stord var selvfølgelig Rebekkaloge nr 94 Mira godt synlig. Etter en vakker og stemningsfull Festloge ble Storembedsmenn, Foran fra venstre: Storrepresentant Otto Solberg, Hans Kr Grønseth, Hans Laukhammar, Rolf Larsen. Bak fra venstre: Gerhard Andersen, Sigmund Borkner, Harald Tveit og DDSS John Jacobsen. embedsmenn, brødre, søstre, ledsagere og andre gjester invitert til en flott festmiddag. Kveldens toastmaster var Eks OM Gerhard Andersen. Han ledet festen på en utmerket måte. DSS Harald Thoen hilste fra Storlogen og pekte på at det både er stor vekst i vår Orden, og at mange loger etter hvert også når skjels år og alder. Det var mange av festdeltakerne som ønsket å komme med godord til jubilanten. En spesiell hilsen og gave kom fra alle logens Overmestere gjennom 25-år. Det var en ny Bibel som nok vil følge logen i alle år fremover. Det var bred enighet blant logens brødre og festdeltakerne at denne lørdagen hadde vært en vellykket markering av jubileet. Æren for dette tilfaller i stor grad festkomitéen. En stor takk også til brødrene Olav Bjørnøy, Magne Hjertholm og Bredo Larsen for deres store og solide arbeid med jubileumsheftet. Bamble Broderforening er stiftet 15. mai i år ble Bamble Broderforening stiftet i Rebekkaloge nr. 103 Konvalls lokaler. Hele distriktet var representert med 38 brødre til stede i salen. DDSS Roar Sten Olsen ønsket alle velkommen og utnevne de forskjellige funksjoner for møtets gjennomføring. DDSS leste beretningen om Ordenens opprinnelse og utvikling i Norge. Statuttene for Broderforeninger ble deretter referert. Broderforeningens styre består av: Formann Tor Lyngmo Varaformann Svein Amundsen Sekretær Per Kristian Nilsen Kasserer Jens Rune Dørdal Arkivar Hans German Flatland. Alle ble bedt om å erklære seg villige til å påta seg sine respektive verv. Dette ble behørig bekreftet. Deretter fikk hver enkelt en formaning om den enkeltes oppgaver og plikter. DDSS erklærte så Bamble Broderforening for lovlig stiftet. Møtet sluttet seg til dette og erklærte dette samstemmig med: «Således være det.» Deretter ble de valgte installert i sine verv. Hver enkelt avga de foreskrevne løfter. DDSS overlot så møtet til den nyinstallerte formannen. Formann Tor Lyngmo takket for tilliten som var vist hele styret, og for den verdige og høytidelige måte DDSS hadde gjennomført seremonien på. Etter møtet i logesalen var brødrene samlet til festmiddag i selskapslokalene. Her var det hilsningstaler fra DDSS Roar Sten Olsen, Eks OM og formann Tor Lyngmo, OM Gisle Moen, Eks OM og varaformann Svein Amundsen og OM Else-Liv Løvstad. OM Jon Sandmo takket for maten. Den nye Broderforening fikk også gaver fra Distriktsrådet i Telemark logene, Eks OM Svein Amundsen og fra Rebekkaloge nr. 103 Konvall. Rebekkasøstrene i Rebekkaloge nr 103 Konvall hadde pyntet festbordet og sto for serveringen på en fortreffelig måte. De satte dermed en festlig ramme og et begivenhetsrikt samvær for vår Ordens fremtid. 18