VOSS ENERGI OG BKK SIN HØRINGUTTALE TIL «MOGELEGHEITSSTUDIE FOR FLAUMDEMPANDE TILTAK I VOSSOVASSDRAGET»

Transkript

1 Voss kommune Postboks VOSS Deres ref.: Vår ref.: Dato: VOSS ENERGI OG BKK SIN HØRINGUTTALE TIL «MOGELEGHEITSSTUDIE FOR FLAUMDEMPANDE TILTAK I VOSSOVASSDRAGET» Voss kommune har sendt mulighetsstudien for ulike flomtiltak i Vossovassdraget på høring. Rapporten fra Multiconsult viser til en rekke muligheter for flomdempende tiltak, herunder flomtunneler med inntak i Raundalen for å føre flomvannet direkte ut av vassdraget til fjorden. Disse prosjektene kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme i kombinasjon med et kraftverk. Voss Energi og BKK ønsker med dette å sende våre innspill til arbeidet med flomproblematikken, og spesielt utdype tiltaket med flomtunnel fra Bjørke til Granvinsfjorden i kombinasjon med lønnsom kraftutbygging i Raundalen. Flomtunnelen omtales som tiltak 3 i rapporten fra Multiconsult, men ikke i kombinasjon med kraftverk i Raundalen, slik Voss Energi og BKK sitt prosjekt er utformet. Sammen med Norconsult har Voss Energi og BKK utarbeidet et forslag til flomdemping med flomtunnel fra Raundalselva ved Bjørke til Granvinsfjorden, i en kombinasjon med et kraftverk fra Reime til Bjørke. Vi vil innledningsvis peke på noen sentrale konklusjoner vi har gjort basert på rapporten fra Multiconsult og våre egne utredninger som ligger vedlagt. Å flomsikre Voss mot en fremtidig 200-årsflom med 40 prosent klimapåslag er en stor og kostnadskrevende utfordring som vil kreve finansiering utover nasjonale flomtiltaksbudsjetter, slik disse er innrettet i dag. Det vil gjelde alle tiltak. Nullalternativet, å la tilstanden være som i dag, er ikke et godt alternativ. Flommene forventes å øke både i hyppighet og størrelse. Restriksjoner for arealplanlegging og konsekvensene av sannsynlige fremtidige flommer er så store at tiltak bør gjennomføres. En flomtunnel som fører store vannmengder bort fra vassdraget ovenfor Voss sentrum, er det alternativet som gir størst virkning. Det henger sammen med utforming av vassdraget, beliggenheten til Voss og Evanger sentrum, samt infrastruktur langs vassdraget. En senkning av Vangsvatnet medfører fare for erosjon ovenfor Vangsvatnet. Flomtoppen ved Evangervatnet kommer før flomtoppen ved Vangsvatnet. Dersom det lages mindre tunneler ved utløpet av Vangsvatnet, fremskyndes flommen fra Vangsvatnet mot Evanger, noe som vil forsterke flomtoppene ved Evanger. Vossovassdraget fører mye vann i flom. Små tiltak gir bare lokal virkning. For å få tilstrekkelig virkning på flommen kan vann føres ut av vassdraget ved å bygge flomtunnel. Dersom tunnelinntaket legges langt oppe i vassdraget, vil det begrense mengden vann som er mulig å få ut, det vil si mindre reduksjon av flomvannføring. Dersom tunnelinntaket legges langt nede i vassdraget, må tunneltverrsnittet økes på grunn av liten fallhøyde, samtidig som en stor del av vassdraget ovenfor ikke får nytte av tiltaket.

2 2 Vår utredning viser at en løsning med flomtunneler fra Vangsvatnet til Seimsvatnet og fra Evangervatnet til Bolstadfjorden forflytter flomproblemet nedover i vassdraget. Flomsituasjonen vil bli forverret fra tunnelutløpet ved Seimsvatnet og videre nedover langs Vosso, i Evanger, langs Bolstadelva og ved Straume og Stamnes i Vaksdal. For å få til en større, varig flomdempning i vassdraget mener vi at et flominntak bør plasseres ved nedre del av Raundalselva ved Bjørke. Den korteste tunneltraseen herfra er mot Granvinsvatnet, og da med ny flomtunnel fra Granvinsvatnet til fjorden. Etter å ha vurdert usikkerhet knyttet til dette alternativet, har vi kommet frem til at den sikreste løsningen er å lage en tunnel direkte mot fjorden. Løsningen gir muligheter for flomdemping i Granvinsvassdraget om en ønsker det. Flomtunnelen fra Bjørke kan forlenges 5 km frem til et ekstra flominntak i Lønavatnet. Dette gjør tiltaket enda mer flomrobust da tunnelen får inntak i de to store vassdragene som har litt forskjellig flomforløp. Dette medfører også at flomvannføringen nedover langs Vosso, i Evanger og til Bolstadfjorden blir ytterligere redusert. En flomtunnel med inntak i Raundalen i kombinasjon med et stort kraftverk i Raundalselva kan gjøre en permanent flomsikring av Voss samfunnsøkonomisk lønnsom ved at kraftverket genererer inntekter. Hensynet til Vosso som nasjonalt laksevassdrag tilsier at lakseførende strekning bare kan fraføres vann i perioder med flom. Et kraftverk i Raundalselva som vi har foreslått i kombinasjon en flomtunnel, vil ivareta dette hensynet. Flomtunnelen blir bare brukt i flomsituasjoner, og kraftverket slipper vannet tilbake i vassdraget ovenfor lakseførende strekning. Samarbeid mellom Voss Energi, BKK og Norconsult Voss Energi og BKK eier flere kraftverk i Vossovassdraget i Voss kommune. Reguleringene i Torfinnsvatnet og Volavatnet reduserte tilsiget til Evangervatnet under storflommen i Nedbøren til disse magasinene gikk stort sett til oppfylling i magasinene under flommen. Voss Energi, BKK og Norconsult har spisskompetanse og lang erfaring med hydrologi, og det gir oss et godt grunnlag for presise beregninger av virkning og dimensjonering av aktuelle flomtiltak, og hvordan bygging og drift av flomtunnel kan kombineres med kraftproduksjon. Norconsult er også engasjert i flomproblematikken i Opo, der en løsning er utviklet i samarbeid med kraftselskapet SKL og Odda kommune. Voss Energi og BKK har, som henholdsvis lokalt og regionalt kraftselskap, engasjert seg i dette prosjektet fordi vi ser at et kraftverk i Raundalen er sentralt for å få finansiert en optimal løsning på flomproblemet. Begge selskaper har tidligere bidratt i mulighetsstudier sammen med Voss kommune for kraftutbygging i området og kjenner problemstillingene og mulighetene godt. Vi har i denne mulighetsstudien ønsket å bruke vår kompetanse og ressurser inn i et prosjekt som et bidrag til en god og sikker løsning for samfunnet og Voss kommune, ved å foreslå en kombinasjon av kraftverk og flomtunnel. Metodikk og faktagrunnlag For å kunne bidra i store prosjekter som flomsikring av Voss har det vært viktig for Voss Energi og BKK å ha dyptgående, førstehånds kunnskap om muligheter, ulemper og risiko. Vi har derfor bedt Norconsult om å gjennomføre en uavhengig mulighetsstudie for flomdempende tiltak i Vossovassdraget. Hovedformålet med denne studien har vært å dokumentere ulike konsept som både gir varig og tilstrekkelig flomvern på Voss og en mulig kilde til finansiering av dette. Norconsult har utarbeidet en uavhengig flommodell til å modellere virkningene av de ulike tiltakene. Modellen er skalert mot 2014-flommen. Det tekniske grunnlaget for modellen er beskrevet i vedlagte rapport. Resultatene er visualisert med bilder og videoer for Vangsvatnet og Evangervatnet. Det er vist

3 3 kurver for vannstander i Vangsvatnet og Evangervatnet ved ulike kapasiteter i flomtunnelene og med ulike plasseringer av flominntakene. Kurvene illustrerer hvordan flomnivået i Vangsvatnet gradvis går ned når kapasiteten til flomtunnelen økes. Nivå på 2014-flommen og normalvannstand (medianvannstand) er også vist. Samfunnsøkonomi Utgangspunktet er å gjennomføre tiltak for å unngå at Voss blir rammet av store skadeflommer i fremtiden, og vårt alternativ til flomtunnel er en god løsning på flomproblemet. Men uten kraftverk vil det ikke være positiv samfunnsøkonomi i prosjektet, ifølge mulighetsstudien fra Multiconsult. Et kraftverk vil bidra til å finansiere flomtunnelen, direkte og gjennom skatter. En kombinasjon av kraftverk og flomtunnel er derfor nødvendig for å kunne realisere prosjektet. Et kraftverk på 500 GWh vil med en kraftpris på 25 øre/kwh generere 125 millioner kroner i bruttoinntekter årlig. Disse inntektene skal betale investeringen, i tillegg til å betale skatter og avgifter til staten og Voss kommune. Deler av disse årlige inntektene kan gå til finansiering av flomtunnelen. For å sikre best mulig finansiering er det behov for å etablere ordninger som sikrer at en nødvendig del av inntektsstrømmen går til å finansiere flomtunnelen. I vårt forslag til utbyggingsløsning for kraftverk og flomtunnel har vi lagt stor vekt på kost/nytte totalt sett for finansieringen av kraftverket og flomtunnelen. Kraftverket ble i 2011 optimalisert med hensyn til kost/nytte, vurdert opp mot å minimalisere miljøkonsekvenser, og det tar hensyn til lakseinteresser og verneverdier. Kraftverksplanen fra 2011 er således basert på et omfattende arbeid og bredt faktagrunnlag. Andre kombinasjoner av kraftverk og flomtunnel forutsetter at kraftverket blir fysisk fullintegrert i flomtunnelen, ved å sette inn en turbin i tunnelen for å utnytte fallhøyden mellom innløp og utløp i tunnelen, også utenom flomperiodene. Vårt forslag til løsning tar utgangspunkt i ett av de kraftverkene som ble vurdert i 2011, Raundalen 1, fordi vi mener dette totalt sett er en bedre teknisk-økonomiske løsning. Dersom kraftverket faller ut av drift, må likevel flomtunnelen ut av vassdraget kunne fungere. Synergier mellom flomtunnel og kraftverk Det er flere fordeler ved å kombinere flomtunnel med et kraftverk, utover det økonomiske. Et totalprosjekt som innbefatter både kraftverk og flomtunnel kan gi lavere utbyggingskostnad for flomtunnelen i seg selv på grunn av synergier i byggefasen. Enda viktigere er det at fremtidig eierskap, drift-, tilsyn- og vedlikeholdsansvar for flomtunnelen kan kombineres med kraftverket. Et kraftselskap kan overvåke flommer døgnet rundt og fjernmanøvrere flomlukene fra sin driftssentral. I tillegg er beredskap og personell allerede på plass som en del av normal kraftverksdrift. Dersom det er ønskelig, kan kraftverket bygges med «bypass-flomtunnel» til hovedflomtunnelen, for å gi flomvern i Raundalen utover driftsvannføring. Fallretter Fallrettighetene som kraftverket i Raundalen vil utnytte, tilhører grunneierne i Raundalen. Dersom Voss kommune ønsker å videreføre planene om bygging av kraftverk, bør det innledes forhandlinger med sikte på en avtale for deling av verdier både til fallrettseiere og til samfunnet. Da kraftverk i Raundalen ble lansert i 2011, var det en sentral premiss at kraftverksutbyggingen skulle utløse verdier i Raundalen, blant annet gjennom tilskudd til utbedring av vei. Slik må utgangspunktet også være nå. Samtidig har prognosene for fremtidig kraftpris forverret seg vesentlig siden 2011, og dette gir en mer krevende økonomisk situasjon i dag enn i Det er også viktig å ta med seg at hovedformålet med kraftverket er å kunne finansiere en flomtunnel. Fallrettshaverne ønskes som medeiere i kraftverket og kan på denne måten ta del i en varig verdiskaping fra ressursene i elven. I konsesjonsfasen bør det konkretiseres hvordan anleggsvirksomhet og massehåndtering kan legge til rette for veiutbedringer i Raundalen.

4 4 Verneverdier og miljøkonsekvenser Det har opp gjennom årene blitt laget flere planer for kraftutbygginger i Raundalselven. Forut for vernevedtaket i Verneplan 3 i 1986 gikk Voss kommune inn for å åpne for en konsesjonsprosess for en stor kraftutbygging i Raundalen, og det ble samtidig laget planer for mindre overføring mot Ulvik. Voss kommune forutsatte at kraftutbyggingen måtte skje i eget løp. I 2010 ønsket Voss kommune å få vurdert alternativer for skånsom kraftutbygging i Raundalen. Til sammen ti store og små kraftverk ble identifisert, herav seks i Voss kommune. Det ble gjennomført overordnede konsekvensvurderinger for alle relevante fagområder for disse kraftverkene. Fra utredningene fremgår det at Raundalen 1 (kraftverket som nå fremmes) kan gjennomføres uten at verdiene i vassdraget blir skadelidende. De tekniske installasjonene vil skjules i fjellet samtidig som bare en avgrenset del av vassdraget får redusert vannføring. Uavhengig av omfattende undersøkelser som allerede er gjennomført vil kraftprosjektet på ny gjennomgå en full konsekvensutredning der alle forhold vedrørende kraftverkets påvirkning må beskrives. I tillegg til vernestatusen i øvre del har Vosso status som nasjonalt laksevassdrag. Formålet med nasjonale laksevassdrag er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene. Av hensyn til Vossolaksen har Voss Energi og BKK lagt til grunn at Vosso ikke kan fraføres vann bortsett fra i flomsituasjoner. For oss var det ikke et aktuelt alternativ å ha kraftverk i en flomtunnel som permanent fører vann bort fra Vosso. Vårt kraftverk ved Bjørke i Raundalen vil sende vannet tilbake i elven ovenfor lakseførende strekning og har derfor ingen innvirkning på Vossolaksen. I tillegg til å vurdere minstevannføring ut fra naturens behov vil vi se på mulighetene for å legge til rette for elvepadling, for eksempel i forbindelse med Ekstremsportveko. Det er også relevant å undersøke om et kraftverk kan utvide bruken av elva i perioder der vannføringen ellers ville vært for høy. Videre prosess med referanse til Opo Tilsvarende prosjekter med flomdemping finansiert av kraftutbygging har kommet lenger andre steder. Odda kommune og SKL etablerte høsten 2015 en samarbeidsavtale med sikte på å finne et felles forslag til flomsikring av Sandvinvatnet og Opo gjennom Odda. Stortinget vedtok 7. desember 2016 å åpne for konsesjonsbehandling i det vernede Opovassdraget. Vedtaket er ikke en oppheving av vernet, men gir konsesjonsmyndighetene mulighet til å konsesjonsbehandle et kraftprosjekt i vassdraget i kombinasjon med en flomtunnel. Etter samme modell som i Odda kan Voss kommune lede et samarbeid med Voss Energi og BKK med sikte på å konsesjonsbehandle et kraftverk i kombinasjon med flomtunnel. Med bakgrunn i Opo-prosessen er det sannsynlig at en avklaring om konsesjonsbehandling kan komme i løpet av Avslutning Voss Energi og BKK ønsker med dette å synliggjøre hvilke muligheter som ligger i å utnytte Voss kommune sine egne naturressurser til å takle en stor og alvorlig utfordring. Vi har tatt utgangspunkt i flomutfordringen for å beskrive det vi mener er den beste løsningen. Samtidig presiserer vi at kraftverket må være bedriftsøkonomisk lønnsomt for at det kan bygges. Dersom Voss kommune ikke ønsker å gå videre i prosessen for å åpne opp for å konsesjonsbehandle et kraftverk i Raundalen, vil Voss Energi og BKK ta hensyn til dette og legge bort planene.

5 5 Vennlig hilsen VOSS ENERGI AS BKK PRODUKSJON AS Rune Nesheim adm. dir. Wenche Teigland adm. dir. VEDLEGG: «Varig flomvern i Vossovassdraget. Hydrologi - flommodell - effekt av flomtunneler» (Rapport Norconsult) KOPI TIL: NVE

6

7 Voss Energi / BKK / Norconsult Varig flomvern i Vossovassdraget Hydrologi - flommodell - effekt av flomtunneler Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 2 Versjon:

8 Oppdragsgiver: Voss Energi / BKK / Norconsult Oppdragsgivers kontaktperson: Arne Andreas Riisnes Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Jarle Østerbø Fagansvarlig: Jarle Østerbø og Jon Olav Stranden Andre nøkkelpersoner: Knut Helgesen, Erlend Brochmann, Leif Vinnogg, James Lancaster Effekt av flomtunneler Jarle Østerbø Jon O. Stranden Knut Helgesen James Lancaster Jarle Østerbø Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 42

9 Sammendrag Vossovassdraget opplevde i 2014 og 2015 de to største flomvannføringene som er registrert i Vangsvatnet siden Flommene medførte store flomskader knyttet til Vossevangen, Evanger, strekninger av E16, Bergensbanen og deler av Strandaelva og Raundalselva. NVE reviderte flomberegning for Vosso i juni Med dagens prognoser for et fremtidig klima forventes flommene i Vosso å bli 40 % større frem mot år Dagens 200-årsflommer blir fremtidens årsflommer. Dette gir en vesentlig økning i skadepotensialet for vassdraget. Flommen i 2014 nådde en flomvannstand i Vangsvatnet på 51,3 moh. Ved en fremtidig 200-årsflom med 40% klimapåslag vil flomvannstanden bli 53,2 moh., dvs. 1,9 m høyere enn i Vossovassdraget er spesielt flomutsatt hvilket skyldes flere årsaker. Vosso er i hovedsak et uregulert vassdrag. Nedbørfeltet er stort til å være på Vestlandet. Vassdraget ligger i den delen av landet der man forventer størst økning av de ekstreme flommene. Det er mulig å etablere flomtunneler direkte til fjorden for å redusere flomproblemene betydelig. Flomtunnel kan delfinansieres med kraftutbygging. Vassdraget er vernet ned til Vangsvatnet. Uttalelser fra OED og erfaring fra Opo-prosessen tyder på at en eventuell anbefaling om det kan åpnes for konsesjonsbehandling i vernet vassdrag i vesentlig grad vil baseres på om prosjektet har stor samfunnsnytte, blant annet flomsikring, prosjektets lønnsomhet og kraftproduksjon, og verneverdier vurdert opp mot prosjektet, samt akseptable miljøkonsekvenser. Vosso er nasjonalt laksevassdrag som må ivaretas i størst mulig grad. Derfor ser vi det som uakseptabelt å føre vann ut fra vassdraget bortsett fra ved flom. Flomtunnel forutsettes derfor kun å føre flomvann til fjorden, ellers er tunnelen stengt. Driftsvannføring til kraftverk skal slippes tilbake til elvens lakseførende strekning. Flomtunnel må ha maksimal driftssikkerhet. Kraftverk skal ikke begrense overføringskapasiteten eller driftssikkerheten til flomtunnelen. Deler av Vossovassdraget kan flomsikres med flomtunneler som skal føre vann ut av vassdraget kun når det er høy vannføring. Flomtunnelenes lengde og tverrsnitt varierer med plassering og høydeforskjell mellom inn- og utløp. Tunneltverrsnitt bestemmes også av hvor stor flomdemping som ønskes. Kostnader vil i tillegg avhenge av fjellforhold, tilkomst for tunneldrift etc. I rapporten er bare virkningen av å bortlede ulike mengder flomvann analysert, således er kost/nytte for de ulike tiltakene ikke vurdert. Tunnelene bør dimensjoneres for at fremtidige 200-årsflommer med 40 % klimapåslag skal reduseres ned mot skadeflomnivå. I rapporten fra Multiconsult vurderes skadeflomvannstand i Vangsvatnet til kote 49,85 og skadeflom fra Vangsvatnet til 630 m 3 /s, hvilket er omtrent likt flommen i Det anbefales at akseptabelt skadeflomnivå vurderes nærmere i den videre prosessen. Skadeflomnivå i Evangervatnet er usikkert. Flomtunnelen er forutsatt å åpne når vannstanden i Vangsvatnet går over kote 46,0. Når tilsiget deretter synker slik at vannstanden i Vangsvatnet går under kote 46,0, stenges flomtunnelen igjen. Vannstanden er i gjennomsnitt høyere enn kote 46,0 i ca. 10 % av tiden. Kote 46,0 svarer til en vannføring ut av Vangsvatnet på ca. 180 m³/s, hvilket tilsvarer 2.5 ganger middelvannføringen ut av Vangsvatnet. Valget av innslagspunkt for åpning av flomtunnelen er satt både med hensyn på at flomlukene ikke skal åpnes på et unødig lavt nivå, samt for å forhindre gradvis oppbygging av vannstanden i Vangsvatnet. Med det trange utløpet fra Vangsvatnet er det spesielt viktig å begynne å flomtappe på et tidlig tidspunkt i flomforløpet, siden vannstanden i Vangsvatnet kan bygge seg opp over flere dager i forkant av flomkulminasjon flommen er et godt eksempel på en flom der vannstanden i Vangsvatnet gradvis bygget seg opp over ca. 5 dager før vannstanden kulminerte Side 3 av 42

10 Det er utarbeidet en flommodell som er benyttet til å modellere virkningene av de ulike tiltakene. Vassdragets hydrologi er vurdert og dataserier kontrollert. Modellen er skalert mot 2014 flommen, samt mot NVEs flomberegning fra juni Det er også utført en 2-dimensjonal hydraulisk beregning for Vosso fra samløpet Raundalselvi/Strandaelvi til Vangsvatnet. Beregningen viser hvor høyt flomvannstanden vil stå langs denne delen av Vosso og hvordan vannet brer seg innover i Voss sentrum, Haugamoen etc. Det er tatt høyde for oppstuving av vannet fra broene. Flomvannføringer er basert på NVEs flomberegning fra 2015, og kulminasjonsvannstander i Vangsvatnet for de ulike situasjoner med og uten flomtunneler. Resultatene er visualisert med bilder og videoer for Vangsvatnet. Det er vist kurver for vannstander i Vangsvatnet og Evangervatnet ved ulike kapasiteter i flomtunnelene og med ulike plasseringer av flominntakene. Kurvene illustrerer hvordan flomnivået i Vangsvatnet går gradvis ned når kapasiteten til flomtunnelen økes. Nivå på 2014-flommen, samt normalvannstand (medianvannstand) er også vist. Vår foreløpige konklusjon etter å ha vurdert følgende alternativer (se Figur 2) er: Ingen flomtunnel. Løsningen er uakseptabel da flomskadene blir svært store for infrastruktur som E16 og bergensbanen langs Vosso, lokale veier, broer (lokalt, regionalt og nasjonalt), bygninger, samfunnsliv, næringsliv etc. Se Figur 12 (bilde animasjon) som viser Voss sentrum. Flomtunnel fra Vangsvatnet til Fyksesund (alternativt til Bolstadfjorden). Løsningen gir stor flomdempende effekt i selve Vangsvatnet og i vassdraget nedstrøms. Men tiltaket hindrer ikke at det blir store oversvømmelser langs Vosso der den renner gjennom Voss sentrum i området ved Langebrua, Haugamoen etc. der bebyggelse og broer blir berørt. Det vil også oppstå stor erosjonsfare grunnet den store udempede flomvannføringen som renner gjennom sentrum og inn i Vangsvatnet. Flomsenkingen av Vangsvatnet øker erosjonsfaren ytterligere da vannet får høyere hastighet. Erosjon gir fare for liv og helse, og kan blant annet medføre at boligblokker og hus kan kollapse slik som skjedde under flommen i Odda sentrum i Kritisk flomstigning og erosjon kan skje så raskt, og på nattestid, slik at det kan være vanskelig eller umulig å gjennomføre evakuering tidsnok. Vannføringen er så stor at det anses uaktuelt å sikre området med erosjonsvern/flomvoller da disse blir svært omfattende. Se Figur 13 som viser Voss sentrum. Flomtunneler fra Vangsvatnet til Seimsvatnet, og fra Evangervatnet til Bolstadfjorden. Løsningen får samme effekt for Vangsvatnet som tunnel til Fyksesund, blant annet med flomoversvømmelse og stor erosjonsfare langs Vosso gjennom Voss sentrum. Erosjon gir fare for liv og helse. Se Figur 13 som viser Voss sentrum. Flomsituasjonen vil bli forverret fra tunnelutløp ved Seimsgrend og videre nedover langs Vosso, i Evanger, langs Bolstadelva og ved Straume og Stamnes i Vaksdal. Tunnelen må ha en kapasitet på ca. 630 m 3 /s for å sikre at vannstanden i Vangsvatnet ikke stiger over kote 49,8. Dette krever tunneltverrsnitt på til sammen ca. 200 m 2, dvs. nesten 4 ganger så stort som tverrsnittet i Lærdalstunnelen. Den totale flomvannføringen (fra tunnelen og utløpet fra Vangsvatnet) vil bortimot hvert år, og opptil flere ganger hvert år, bli omtrent like stor som under flommen i 2014, dvs. drøyt 800 m 3 /s. Det blir også større samtidighet i flomtopp fra Vangsvatnet og fra lokalfeltet nedstrøms. Det vil derved årlig bli opptil flere skadeflommer langs vassdraget, og varigheten på periodene med full vannføring kan bli opptil flere dager. Flomsikringstiltakene som er utført langs bergensbanen siste året er ikke dimensjonert for så stor flomvannføring som det som kom under 2014-flommen, og en slik løsning vil derved medføre årlige skader og driftsproblemer også for bergensbanen, samt for E16, broer, bebyggelse etc Side 4 av 42

11 Flomtunnel fra Bjørke (Raundalselva) til Granvinsfjorden gir betydelig flomdempende effekt fra Bjørke, for hele Voss Sentrum og videre nedover Vosso. Forutsatt en tunnelkapasitet på 700 m 3 /s blir flomvannstanden i Vangsvatnet 49,7 moh., se Figur 15. Dette er 0,1 m lavere enn flomvannstanden under flommen i des Se også Tabell 6. Det får minimal effekt å ytterligere øke tunnelkapasiteten fordi mengden tilgjengelig flomvann blir for liten på Bjørke. Det vil være aktuelt å sikre lokale partier langs elven med flomvoller/erosjonsvern slik NVE planlegger å utføre langs høyre side av elven opp- og nedstrøms Langebrua. Flomtunnelen fra Bjørke kan forlenges 5 km frem til et ekstra flominntak i Lønavatnet. Dette gjør tiltaket enda mer flomrobust da tunnelen får inntak i de to store vassdragene som har litt forskjellig flomforløp. Det vil flomsikre bebyggelse og E16 langs Lønavatnet, Melsvatnet, Lundarvatnet som synes flomtruet i følge flomsonekart som ligger på nettsidene til Voss kommune. Tunnelkapasitet på ca. 450 m 3 /s gir flomvannstand 49,7 i Vangsvatnet. Dersom kapasiteten økes til 700 m 3 /s, blir flomvannstanden i Vangsvatnet 48,6 moh., se Figur 16 som viser Voss sentrum. Dette medfører også at flomvannføringen nedover langs Vosso, i Evanger og til Bolstadfjorden blir ytterligere redusert, se Tabell 6, Tabell 7 samt Figur 17. Flomtunnelen fra Bjørke kan utføres med flominntak for flomsikring i Granvinsvassdraget. Elven gjennom Granvin sentrum er nylig flomsikret av NVE. Vi kjenner pr. i dag ikke tilstrekkelig til om det er behov for økt sikring i Granvin, eventuelt i øvre Granvin, for eksempel mot klimapåslag. Flomtunnel fra Reime til Osafjorden. Med inntak på Reime og tunnelkapasitet ca. 600 m 3 /s kan vannstanden i Vangsvatnet komme ned på kote ca. 50,5, som er midt mellom flomvannstandene i 2014 og Dette er betydelig over antatt skadeflomnivå. Det vil ikke ha noen effekt å øke tunnelkapasiteten fordi det er mengden tilgjengelig flomvann som er for liten på Reime. Løsningen vurderes å gi for liten flomdempende effekt i Vangsvatnet og videre nedover langs Vosso. Se Figur 19. Flomtunnel fra Voss til Hardangerfjorden gir betydelig flomdempningseffekt i Evangervatnet, men likevel mindre effekt enn i Vangsvatnet. Evanger har et betydelig lokalt nedbørfelt, og flomtoppen i Evangervatnet kommer ofte raskere enn i Vangsvatnet. Flomdempningseffekten fra Voss virker derfor litt for sent i Evanger. En vesentlig økning av tunnelkapasitet på Voss har derfor liten virkning for Evangervatnet. Det bør derfor vurderes supplerende tiltak for Evangervatnet og Bolstadelva, for eksempel øke avløpskapasiteten i utløpsosen (slik det ble gjort for Vangsvatnet i 1990), etablere en separat flomtunnel fra utløp Evangervatnet til Bolstadfjorden, eller eventuelt økt flomdemping i Torfinnsvatnet. Supplerende tiltak for Evanger kan vurderes og beregnes etter at man har kommet frem til hva som er skadeflomnivå, samt har bestemt hvilke tiltak som utføres i Voss, og derved vet hvilken effekt disse gir for Evanger. Det kan etableres et kraftverk med inntak på Reime (k. 455) og utløp i Raundalselva v/bjørke (k. 100) ovenfor lakseførende strekning. Produksjon er beregnet til ca. 500 GWh. Tidligere vurderinger av prosjektet i 2011 viser at kraftverket har små konflikter sett opp mot grunnlaget for vern av Vossovassdraget. Kraftverket er stort og kan bidra til delfinansiering av flomtunnelen. Kraftverket kan om ønskelig utføres med en intern flomtunnel fra tilløpstunnelen (oppstrøms trykksjakt) ned til flomtunnelen fra Bjørke. Dette vil kunne gi økt flomdempning langs Raundalselva i tillegg til flomdempningen som driftsvannføringen gir. Dette krever i så fall utvidet tverrsnitt på tilløpstunnelen, samt noe større inntak på Reime. Det anbefales å gå videre med alternativet med flomtunnel fra Bjørke til Granvin, eventuelt at flomtunnel forlenges frem til ekstra inntak i Lønavatnet dersom det ønskes ytterligere økt flomdempende effekt. Supplerende tiltak for Evanger vurderes. Flomtunnel kombinert med lønnsom kraftutbygging kan gi et godt samfunnsnyttig prosjekt Side 5 av 42

12 Innhold Innledning 7 Flomtunnel og kraftverk 8 Forutsetninger for flomtunnel og kraftverk 8 Alternative flomtunneler 8 Nytt kraftverk i Raundalen 9 Flomdempende effekt av tidligere flomtiltak i Vosso 11 Flomdempende effekt av tidligere kraftutbygging 11 Hydrologi og datagrunnlag 12 Beskrivelse av vassdraget 12 Nøkkeldata for vassdraget 13 Målestasjoner for vannføring 14 Kontroll av dataserier 16 NVEs flomberegning for Vosso revidert i Valg av tidsoppløsning og dataperiode 19 Flommodell 21 Generelt 21 Beregning av tilsig til Vangsvatnet 21 Beregning av tilsig til Evangervatnet 22 Beregning av tilgjengelig vannføring for flomtunnelen 23 Manøvrering av flomtunnelen 23 Avløps- og volumkurver Vangsvatnet og Evangervatnet 24 Flomsoneberegning for Vosso gjennom Voss sentrum 26 Resultater og vurdering av flomdempingseffekt 27 Generelt 27 Ingen flomtunnel 27 Flomtunnel fra Vangsvatnet 28 Flomtunnel fra Bjørke til Granvinsfjorden 31 Flomtunnel fra Reime til Osafjorden 36 Konklusjon 37 Referanser 39 Vedlegg Side 6 av 42

13 Innledning Vosso opplevde to ekstremflommer i 2014 og 2015 som medførte store flomskader i vassdraget. Flomskadene var særlig knyttet til Vossevangen, Evanger, strekninger av E16 og Bergensbanen og deler av Strandaelva og Raundalselva. Flommen kulminerte med en vannføring på litt over 800 m³/s ut av Vangsvatnet og m³/s til Evangervatnet. Figur 1 Bilder fra flommen i oktober Ved målestasjonen Bulken i Vangsvatnet var flomvannføringene i 2014 og 2015 henholdsvis den største og nest største som er registrert siden målingene der startet i Begge disse flommene var forårsaket av kraftig nedbør og i 2015 bidro også snøsmelting til flommen. En rekke klimastudier konkluderer med at vi på Vestlandet frem mot år 2100 vil få et klima med hyppigere innslag av ekstrem nedbør. Ekstremene blir også større enn i dag. Et vassdrag som Vosso vil være spesielt utsatt for klimaendringer. Nedbørfeltet er stort til å være på Vestlandet, og ligger i den delen av landet der det forventes størst økning i flommene, samt at det er uregulert ned til Vosso. En rekke klimastudier konkluderer med at endringer i klimaet medfører at flomstørrelsene på Vestlandet skal øke frem mot år NVE og Norsk Klimaservicesenter ([1], [5] og [2]) har konkludert med at det bør legges til grunn et klimapåslag på flommene for en rekke nedbørfelt på Vestlandet, inkludert Vosso, på 40 %. Det vises samtidig til at 40 % økning i flommene representerer en forventet utvikling, og at enkelte klimascenarier både gir større og mindre økning enn dette. Forventet økning i flomstørrelse i Vosso frem mot år 2100 kommer altså på toppen av flommer som 2014 og 2015-flommen. Med en så betydelig økning vil det følge enda mer omfattende flomskader med tilhørende betydelige kostnader for samfunnet. Vosso er i hovedsak et uregulert vassdrag med liten naturlig dempning og hvor det er små muligheter for å gjøre enkle, flomdempende tiltak. Fra Vangsvatnet og oppover er vassdraget vernet og i praksis helt uregulert, og her er det i dag naturen som styrer avrenningen. I lys av de siste års storflommer og forventning om ytterligere vesentlig økning i flommene i Vosso, foreslås det å etablere permanent flomsikring for Vossovassdraget. Flomsikring kan oppnås ved å bygge flomtunnel som fører flomvann ut av vassdraget og reduserer fremtidige skadeflommer. Det kan etableres kraftverk som blant annet vil fungere som delfinansiering av flomtunnelen Side 7 av 42

14 Flomtunnel og kraftverk Forutsetninger for flomtunnel og kraftverk Vassdragene er vernet ned til Vangsvatnet. Energimeldingen fra april 2016 åpner for å vurdere konsesjonsbehandling i vernet vassdrag forutsatt vesentlig flomdempende effekt og akseptable miljøkonsekvenser. Det legges derfor til grunn å finne løsninger med stort fokus på vesentlig flomdempende effekt, akseptable miljøkonsekvenser og stor samfunnsnytte. Vosso er nasjonalt laksevassdrag som må ivaretas i størst mulig grad. Det anses derfor uakseptabelt å føre vann ut fra vassdraget bortsett fra ved flom. Flomtunnel forutsettes derfor kun å føre flomvann til fjorden, ellers er flomtunnelen stengt. Driftsvannføring til kraftverk skal slippes tilbake til elvens lakseførende strekning. Flomtunnel må ha maksimal driftssikkerhet. Tunnel, lukearrangement, atkomst, overvåking og drift må derfor løses slik at man oppnår høyeste sikkerhet for at anlegget funger optimalt gjennom hele flomforløpene. Kraftverk skal ikke begrense overføringskapasiteten eller driftssikkerheten til flomtunnelen. NVE og Norsk Klimaservicesenter ([1] og [2]) har konkludert med at det bør legges til grunn 40 % klimapåslag på flommene i Vossovassdraget. Dette legges derfor til grunn. I rapporten fra Multiconsult vurderes skadeflomvannstand i Vangsvatnet til kote 49,85 og avløpsflom fra Vangsvatnet på 630 m 3 /s, hvilket er omtrent likt med flommen i Det anbefales at akseptabelt skadeflomnivå vurderes nærmere i den videre prosessen. Skadeflomnivå i Evangervatnet er usikkert og må også vurderes. Alternative flomtunneler I denne rapporten er det sett på muligheter for å føre flomvann ut av Vossovassdraget via flomtunnel fra Vangsvatnet, Raundalsvassdraget og nedre del av Strandavassdraget Følgende alternativer er omhandlet i denne rapporten, se også Figur 2: Flomtunnel fra Vangsvatnet til Fyksesund (alternativt til Ålvik eller Bolstadfjorden) Flomtunneler fra Vangsvatnet til Seimsvatnet, og fra Evangervatnet til Bolstadfjorden Flomtunnel fra Bjørke (Raundalselva) til Granvinsfjorden o Flomtunnelen fra Bjørke kan forlenges 5 km frem til et ekstra flominntak i Lønavatnet o Flomtunnelen kan utføres med flominntak for ytterligere flomsikring av Granvin Flomtunnel fra Reime til Osafjorden (alternativt til Ulvikfjorden) For å kvantifisere effekten på flommene av å føre flomvann ut av vassdraget, er det satt opp en flommodell, se kapittel 4. Flommodellen beregner tilsiget fra alle delene av vassdraget med ruting av flommen gjennom Vangsvatnet og Evangervatnet. Resultatet av modellsimuleringene vil være: Flomdempningseffekt av en flomtunnel for vannstand/ vannføring i Vangsvatnet Flomdempningseffekt av en flomtunnel for vannstand/ vannføring i Evangervatnet Denne rapporten dokumenterer oppbyggingen og resultatene av modellen Side 8 av 42

15 Tunnel kan forlenges 5 km fra Bjørke til ekstra inntak i Lønavatnet Vangsvatnet Seimsvatn 2 km, og Evangervatn Bolstadfjorden, 3 km Bjørke Granvinsfjorden, 17 km Mulighet for flominntak for ekstra flomvern av Granvinsvassdraget Vangsvatnet Bolstadfjorden, 19 km Reime Osafjorden, 18 km (alternativt Ulvikfjorden) Vangsvatnet Fyksesund, 17 km (alternativt Ålvik 20 km) Figur 2 Skisse over alternative flomtunneler. Gult område viser nedbørfeltet frem til utløpet av Vangsvatnet på 1092 km 2. Ved utløpet av Evangervatnet er nedbørfeltet 1473 km 2. (Kart fra NVE Atlas) Nytt kraftverk i Raundalen Det legges til grunn at avløpet fra et kraftverk skal føres tilbake til vassdraget ovenfor lakseførende strekning. Kraftverket nytter fallet fra Reime (k. 455) til utløp i Raundalselva v/bjørke (k. 100). Det etableres en lav terskel og en inntakskonstruksjon i elven ved Reime. Derfra føres vannet i tunnel til kraftstasjon i fjell, og derfra i tunnel tilbake til elven. Fra Reime slippes minstevannføring. Produksjon er beregnet til ca. 500 GWh. Dette kraftverket kan bygges med en flomtunnel (by-pass) fra tilløpstunnelen (oppstrøms trykksjakt) ned til flomtunnelen fra Bjørke. Dette vil gi en økt flomsikring langs Raundalselva på strekningen mellom kraftverksinntaket og -utløpet ved Bjørke. Dette krever i så fall utvidet tverrsnitt på kraftverkets tilløpstunnel samt større eller ekstra inntak. En skisse over kraftverket, samt flomtunnel fra Bjørke, er vist i Figur Side 9 av 42

16 Figur 3 Kraftverk med inntak på Reime og utløp i Raundalselva like oppstrøms lakseførende strekning. Her er også vist flomtunnel fra Bjørke der flomtunnelen er forlenget frem til et ekstra flominntak i Lønavatnet. Her er også vist mulighet for flominntak for flomsikring i Granvinsvassdraget Side 10 av 42

17 Flomdempende effekt av tidligere flomtiltak i Vosso Vangsvatnet er en av få større innsjøer i Vosso, og det trange utløpet herfra gjør at vannstanden stiger mye ved flom. Vannstandsstigningen er i dag imidlertid vesentlig mindre på grunn av tidligere utførte senkningsarbeider i utløpet. Basert på [3] anslås det at senkningsarbeidene på siste halvdel av 1800-tallet og i 1990 har redusert en ekstremflom på størrelse med 2014-flommen med 3-4 m i Vangsvatnet. Flomstigningene i Vangsvatnet i dag er altså vesentlig mindre enn de ville vært med det opprinnelige utløpsprofilet. Dette forhindret likevel ikke de store skadene ved flommene i 2014 og Selv om senkningsarbeidene i utløpet av Vangsvatnet har gitt betydelig reduksjon i flomvannstandene rundt innsjøen, har det også medført at flommene passerer raskere gjennom Vangsvatnet. Dette har dermed gitt økte flomvannføringer nedstrøms Vangsvatnet. Flomdempende effekt av tidligere kraftutbygging Utbygging av Evanger kraftverk med tilhørende reguleringsmagasin og bekkeinntak, samt regulering av Torfinnovassdraget og overføring til kraftverkene i Bergsdalen har generelt gitt reduserte flommer i den nedre delen av Vosso. Riktignok har Evanger kraftverk avløp til Evangervatnet, med overføring inn i vassdraget fra Eksingedalen, men vannføringen gjennom kraftverket er liten i forhold til flomvannføringene. Inntaksmagasinet for Evanger kraftverk er i Askjelldalsvatnet, og eventuelt overløp ved flom går til Eksingedalen. Det er beregnet at uten reguleringer, overføringer og kraftverk i nedre del av Vosso, ville flomvannføringene i Vosso ved Evangervatnet vært gjennomsnittlig ca. 15 % høyere enn de er i dag, med tilhørende gjennomsnittlig ca. 0,3 m høyere flomvannstand i Evangervatnet 1. For 2014-flommen er flomdempende effekt av reguleringene beregnet til 200 m³/s og 0,4 m under flomtoppen i Evangervatnet. 1 Beregningene er utført med flommodellen som er nærmere beskrevet i kapittel 4 (dataperiode ) Side 11 av 42

18 Hydrologi og datagrunnlag Beskrivelse av vassdraget Nedbørfeltet til Vosso ved utløpet i fjorden ved Bolstadøyri er 1497 km², ved utløpet av Evangervatnet 1473 km² og ved utløpet av Vangsvatnet 1092 km². Midlere vannføring er i henhold til NVEs avrenningskart på 92 m³/s og 71 m³/s ved utløpet av henholdsvis Evangervatnet og Vangsvatnet. Figur 4 Oversiktskart Vosso med delfelter i rødt. Skraverte felt er fraført/ regulert. Vosso har et sammensatt hydrologisk regime som spenner fra høyfjellsavrenning via innlandsklima til kystklima. De vestligste delene av feltet er også de mest nedbørrike og generelt avtar nedbøren mot øst. Avrenningen fra høyfjellet og de indre delene av feltet er dominert av lav vintervannføring og snøsmelteperiode på våren og forsommeren. I de vestlige og lavereliggende delene av feltet er det varierende snødekke om vinteren og jevnere vannføring gjennom året. Vangsvatnet ligger sentralt i vassdraget og har et nedbørfelt som utgjør nærmere tre fjerdedeler av hele nedbørfeltet til Vosso. På tross av senkningsarbeidene som har vært gjort i utløpet av Side 12 av 42

19 Vangsvatnet, gir innsjøen fortsatt en vesentlig dempning av flomvannføringene. Ved flommen i 2014 var maksimalt tilsig til innsjøen på nærmere 1250 m³/s, mens maksimalt avløp var på drøyt 800 m³/s. Nedstrøms Vangsvatnet utnyttes tilsiget til Torfinnsvatnet og Volavatnet til kraftproduksjon, se Figur 4 der de regulerte feltene er skravert. Torfinnsvatnet med inntaket i Torfinnstjernet (totalt 54 km²) er fraført Vosso og utnyttet i kraftverkene i Bergsdalen, som ligger sør for Vosso. Volavatnet med Kaldåni er utnyttet i Oksebotn kraftverk og deretter overført til Evanger kraftverk. I tillegg tas to nærliggende bekkeinntak i Teigdalen inn på driftstunnelen til Evanger kraftverk. Samlet utgjør de regulerte/ overførte feltene 116 km², som svarer til nærmere 8 % av totalt feltareal til Vosso ved utløpet i fjorden ved Bolstad. Bebyggelsen i vassdraget er konsentrert til de lavereliggende delene langs Vosso og de store innsjøene, særlig rundt Vangsvatnet, i Evanger og nedre del av Strandaelva. I denne analysen av effekter av flomtunneler på flommene i vassdraget er det derfor valgt å beregne konsekvenser for vannstand og vannføring i Vangsvatnet og Evangervatnet, som ligger ved tettstedene Vossevangen og Evanger. Nøkkeldata for vassdraget Vossovassdraget kan ved utløpet av Evangervatnet grovt inndeles i fire delfelt, se oversiktskart i Figur 4: 1. Strandaelva, vassdraget som kommer inn mot Vangsvatnet fra nord/ nordøst. 2. Raundalselva, vassdraget som kommer inn mot Vangsvatnet fra øst. 3. Lokalfelt til Vangsvatnet, som i hovedsak består av Bordalselva, samt lokale tilløpselver til Vangsvatnet. 4. Lokalfelt til Evangervatnet, som består av nedbørfeltet på nord- og sørsiden av Vosso mellom Vangsvatnet og Evangervatnet. Disse delfeltene er lagt til grunn for oppbygging av en flommodell. Nøkkeldata for delfeltene er vist i Tabell 1, mens nøkkeldata for planlagte inntak til flomtunnelen er vist i Tabell 2. Tilsiget ved de ulike inntakene utgjør følgende andel av totaltilsiget for de ulike alternativene (NVEs avrenningskart ): 1. Normalt årsmiddeltilsig i Raundalselva ved Bjørke utgjør 40 % av tilsiget til Vangsvatnet og 27 % av tilsiget til Evangervatnet. 2. Normalt årsmiddeltilsig til Bjørke og Lønavatnet utgjør 73 % av tilsiget til Vangsvatnet og 49 % av tilsiget til Evangervatnet. 3. Normalt årsmiddeltilsig til Raundalselva ved Reimegrend utgjør 32 % av tilsiget til Vangsvatnet og 21 % av tilsiget til Evangervatnet. Tabell 1 Nøkkeldata for delfelt i Vosso. Medianhøyde oppgitt der dette er beregnet. Areal km² Eff.sjø. % Høyde moh NVE61-90 l/(s*km²) Strandaelva ved samløp Raundalselva Raundalselva ved samløp Strandaelva Lokalfelt Vangsvatnet Vangsvatnet Lokalfelt Vangsvatnet-Evangervatnet Evangervatnet Side 13 av 42

20 Tabell 2 Mulige inntak til flomtunneler ut av Vosso Areal km² Eff.sjø. % Høyde moh NVE61-90 l/(s*km²) Raundalselva ved Bjørke Strandaelva ved Lønavatnet Raundalselva ved Reimegrend Vangsvatnet utløp Målestasjoner for vannføring Nøkkeldata for utvalgte målestasjoner for vannføring/ vannstand (vannmerker) er vist i Tabell 3. Et kart over målestasjonenes plassering er vist i Figur 5. Alle vannmerkene ligger i Vosso, bortsett fra Svartavatn, som registrerer vannføring i Tyssovassdraget like vest for Vosso. Observert tilsig i perioden er generelt høyere enn tilsig oppgitt i NVEs avrenningskart for feltene til vannmerkene. I denne analysen er observert normaltilsig fra vannmerkene lagt til grunn. NVEs avrenningskart er kun benyttet for beregning av skaleringsfaktorer, det vil si til å beregne relative forskjeller i normalt årsmiddeltilsig mellom feltene. Begrunnelsen for valget av normalt årsmiddeltilsig (og ikke areal) for skalering av vannmerker, er at det i gjennomsnitt forventes at nedbørfordelingen i feltet under flom er tilnærmet lik som fordelingen i normaltilsiget. Areal kan være en mer hensiktsmessig skaleringsfaktor eksempelvis ved rene snøsmelteflommer, men flommer som utelukkende skyldes snøsmelting blir i Vosso ikke like store som flommene som skyldes enten bare nedbør eller en kombinasjon av nedbør og snøsmelting. Under Figur 5 er det gitt en beskrivelse av de enkelte målestasjonenes representativitet for avrenningen i delfeltene som inngår i flommodellen. Tabell 3 Nøkkeldata for vannmerker i Vosso. Areal km² Eff.sjø. % Høyde moh NVE61-90 l/(s*km²) Obs l/(s*km²) Kommentar 62.5 Bulken Myrkdalsvatn % av tilsiget i Strandaelva Slondalsvatn Kinne % av tilsiget til Vangsvatnet Svartavatn Side 14 av 42

21 Figur 5 Oversiktskart nedbørfelt Vosso med målestasjoner for vannføring, samt foreslåtte inntak til flomtunneler Bulken har registrert vannstand i (og avløpet fra) Vangsvatnet siden Disse registreringene gjør det også mulig å beregne tilsiget til Vangsvatnet i samme periode. Fra denne tilsigsserien kan fraført vannmengde i én eller flere flomtunneler trekkes fra Myrkdalsvatnet ligger et stykke opp i Strandaelva og registrerer avløpet fra Myrkdalsvatnet. Normalavløpet fra Myrkdalsvatnet utgjør halvparten av totalt tilsig i Strandaelva. I resten av nedbørfeltet til Strandaelva (nedstrøms Myrkdalsvatnet) er det flere innsjøer som gir en dempning av avrenningen, samtidig som hele feltet ligger orientert i samme retning som Myrkdalsvatnet. Det forventes derfor at oppskalering av registrerte avløpsdata ved Myrkdalsvatnet gir en god representasjon av avløpet fra Strandaelva. Fra Myrkdalsvatnet og ned til Vangsvatnet er Strandaelva litt over 20 km lang. Dette gir en tidsforsinkelse fra avløpet opptrer ved Myrkdalsvatn til vannet når Vangsvatnet som grovt estimeres til 3-5 timer ved flom (vannhastighet 1,5 m/s). Reell tidsforsinkelse for totalfeltet til Strandaelva vil imidlertid være mindre enn dette, siden tidsforsinkelsen avtar gradvis nedover langs Strandaelva mot samløpet med Raundalselva. Best samsvar mellom observert vannstand i Vangsvatnet og tilløp fra Strandaelva oppnås ved en tidsforsinkelse på 2 timer. Dette er derfor lagt til grunn i flommodellen. Tidsforsinkelsen vil variere noe mellom ulike flomepisoder Kinne måler avløpet fra nær hele feltet til Raundalselva, og vil derfor være representativt for avløpet fra dette delvassdraget. Sammenlignet med Myrkdalsvatnet har Kinne raskere avrenning på grunn av få eller ingen større innsjøer i nedre deler av feltet. Kinne er også lagt til grunn for beregning av tilsig i lokalfeltet til Vangsvatnet og i de regulerte delfeltene i Teigdalen og Torfinnovassdraget Slondalsvatnet ligger øverst i Raundalselva og måler avløpet fra et lite høyfjellsfelt med nokså dempet avrenning. Siden det foreligger registreringer av avløpet fra hele Raundalselva ved Side 15 av 42

22 Kinne, er det ikke aktuelt å inkludere Slondalsvatnet i flommodellen ved å dele opp nedbørfeltet til Raundalselva ytterligere Svartavatnet har målt avrenning i Tyssovassdraget, som har direkte avløp til Bolstadfjorden like vest for Vosso. Tysso-feltet har en høydefordeling og en størrelse som gjør at målt vannføring i Tysso forventes å være representativ for tilsigsvariasjonene i lokalfeltet mellom Vangsvatnet og Evangervatnet (eksklusive de regulerte delfeltene). Kontroll av dataserier Beregningene som er utført med flommodellen for Vossovassdraget, er utført på timedata. På NVEs database Finut er timedata som er hentet ut, angitt å være kvalitetskontrollert. I enkelte tilfeller er det imidlertid åpenbart at det forekommer perioder med isoppstuving som ikke er fjernet fra seriene. Dette er imidlertid ikke av betydning i denne analysen, siden de aktuelle vannmerkene som inngår i beregningen vil være lite utsatt for isoppstuving ved storflommer. Dette er dels fordi målestasjonene ligger lavt over havet og mange flommer forekommer utenom selve vintersesongen. Samtidig ventes store vannføringer ved eventuelle vinterflommer å «spyle» bort eventuell is i elvetverrsnittet. Det er ellers foretatt komplettering av dataseriene på timesoppløsning, og kortere perioder med datamangler, samt perioder som enkelt lar seg interpolere på grunn av stabil utvikling i vannføring er interpolert. Mindre datahuller under de største flomtoppene er fylt tilsvarende, mens flommer hvor det kun er sporadiske data eller ingen data er utelatt fra analysen. Dette gjelder særlig ved Svartavatnet, der datatilgangen gjør at det i årene 1995, 1998 og 1999 ikke er mulig å beregne flomdempende effekt for Evangervatnet. Ved flomkulminasjon i Myrkdalsvatnet i 1999 og 2011 foreligger en del data, men med relativt store huller. Her er det gjort en skjønnsmessig komplettering av data, blant annet basert på kvalitetskontrollerte døgndata fra NVE-databasen (Dagut). Ved flommen i oktober 2001 har det oppstått en forskyvning på ca. 19 timer fremover i tid av vannføringene ved Kinne i NVE-databasen. Forskyvningen endres i perioden etter flommen, og ved vårflommen i mai 2002 er data ved Kinne forskjøvet 7 timer tilbake. Dette er korrigert for. Ved flommen høsten 2003 er tidsforskyvningen ikke synlig. NVEs flomberegning for Vosso revidert i 2015 NVE utførte i 2015 en revisjon av foreliggende flomberegninger for Vosso, på bakgrunn av storflommen i vassdraget i oktober 2014 [3] flommen var den største flommen (målt i vannføring) som er registrert ved vannmerket 62.5 Bulken (Vangsvatnet) siden målingene der startet i Etter NVEs oppdatering av flomberegningen i 2015 kom en ny storflom i vassdraget, i desember 2015 (~50-årsflom). Flommen i 2015 ble den nest største avløpsflommen fra Vangsvatnet siden I Figur 6 er det vist flomfrekvensanalyse på døgnflommer ved 62.5 Bulken med og uten 2015-flommen inkludert. Frekvenskurven basert på General Logistic-fordelingen (som NVE la til grunn i [1]) indikerer marginalt høyere flommer når 2015-flommen er inkludert. Gumbelfordelingen tilpasser imidlertid årsflommene bedre enn General Logistic og gir om lag samme 1000-årsflom som ved NVEs beregning fra Vi mener derfor det ikke er grunnlag for å justere NVEs beregnede flomtall for Vosso basert på en ny frekvensanalyse der flommen i desember 2015 er inkludert. Flomstørrelsene for Vosso beregnet av NVE i 2015 er vist i Tabell 4. Disse flomtallene tar ikke hensyn til reguleringenes effekt på flommene nedstrøms Vangsvatnet Side 16 av 42

23 I NVEs flomberegning fra 2015 er det gitt noen tilleggskommentarer rundt kulminasjonsvannføring til Evangervatnet under flommen i Det ble der anslått at kulminasjonsvannføringen til Evangervatnet i 2014 ble redusert med 100 m³/s (til 1300 m³/s) som følge av reguleringene i Vosso. Effekten av reguleringene som NVE har estimert, er imidlertid relativt usikker, fordi NVEs beregning kun baserer seg på magasinering av vann i Torfinnsvatnet og ikke tar høyde for fraføringen av vann som skjer ved både Torfinnstjernet og bekkeinntakene i Teigdalen inklusive Volavatnet, samt driftsvannføring i Evanger kraftverk [4]. Maksimalt beregnet tilløp til Evangervatnet i 2014 med flommodellen er på 1220 m³/s. Samlet flomdempende effekt av reguleringene (både magasiner og bekkeinntak) under 2014-flommen er beregnet til ca. 200 m³/s på tilløpet til Evangervatnet. I disse tallene er det blant annet hensyntatt observert vannføring i Evanger kraftverk og observert overløp på Volavatn. Tabell 4 Flomberegninger NVE 2015 [3]. Vannføring Nedbørfelt km² Q M m³/s Q 5 m³/s Q 10 m³/s Q 50 m³/s Q 100 m³/s Q 200 m³/s Vosso ved innløp i Vangsvatnet Vosso ved innløp i Vangsvatnet + 40% Vangsvatnet avløp Vangsvatnet + 40% klimapåslag Evangervatnet avløp Evangervatnet + 40% klimapåslag Tabell 5 Flomberegninger NVE 2015 [3]. Vannstand Nedbørfelt km² Q M moh Q 5 moh Q 10 moh Q 50 moh Q 100 moh Vangsvatnet avløp ,0 48,6 49,1 50,2 50,7 51,1 Q 200 moh Vangsvatnet + 40% klimapåslag ,3 50,2 50,8 52,1 52,7 53, Side 17 av 42

24 Figur 6 Flomfrekvensanalyse på observerte årsflommer ved 62.5 Bulken (Vangsvatnet) med (øverst) og uten 2015-flommen Side 18 av 42

25 Valg av tidsoppløsning og dataperiode Registering av data på timebasis ble igangsatt på 1990-tallet, og ved vannmerket 62.5 Bulken ble timeregistreringer satt i gang høsten Timedata fra perioden er derfor lagt til grunn for beregningene. Alle beregninger på timedata for Vangsvatnet gjelder etter at det ble foretatt tiltak for å bedre avløpskapasiteten fra Vangsvatnet i Data med én times oppløsing gjør at flommen som beregnes, kan antas å være kulminasjonsverdier. Dette eliminerer usikkerheten rundt konvertering av døgnoppløste data til timeoppløste data. Det eliminerer også usikkerhet knyttet til ruting av store flomvannføringer på døgnoppløsning gjennom relativt små naturlige dempningsmagasin som Vangsvatnet og Evangervatnet. Selv om analysene på timedata i perioden vil fokusere på endringene i flommene med og uten en flomtunnel, så er det viktig å ha et forhold til hvordan flomstørrelsene var i perioden sammenlignet med den lange serien Valgt dataperiode inneholder blant annet de to største flomvannføringene siden registreringene i Vangsvatnet startet i 1892, og i gjennomsnitt er døgnmiddelflommene i perioden % større enn flommene for hele perioden I Evangervatnet har man ikke tilsvarende registreringer som i Vangsvatnet, men flommen i 2014 gjorde store materielle skader også i Evanger og er den største flommen også i denne delen av vassdraget på lang tid. Personell fra Voss kommune målte kulminasjonsvannstanden i Evangervatnet til 12,76 moh den kl. 22: flommen kan ut fra analysen i Figur 6 anslås til en 200-årsflom eller litt større. En frekvensanalyse på data fra Bulken for 2 til 4-døgns varighet viser at 2014-flommen var i størrelsesorden på samme nivå med hensyn på gjentaksintervall (Figur 7). Både i Evangervatnet og i Vosso ved samløpet av Strandaelva og Raundalselva var 2014-flommen noe mindre enn en 200- årsflom med hensyn på gjentaksintervall, estimert til henholdsvis år og ca. 100 år [3]. I analysene er forløpet til 2014-flommen benyttet som «modellflom» for 200-årsflommen, men korrigert ned (Vangsvatnet) og opp (Evangervatnet). For Vangsvatnet betyr dette en vannstand ved 200-årsflom på 51,1 moh og ved 200-årsflom+40 % klimapåslag på 53,2 moh, tilsvarende det NVE beregnet i For at 2014-flommen skal gi disse verdiene er skaleringsfaktoren for 2014-tilsiget til Vangsvatnet 0,958 ved 200-årsflom og 1,30 for 200- årsflom med 40 % klimapåslag. At klimapåslaget tilsynelatende bare svarer til +36 % i dette tilfellet skyldes at flommen i 2014 hadde et relativt stort volum. For Evangervatnet er NVEs beregnede 200-årsflom fra 2015 usikker med hensyn på at flomstørrelsen ikke tar høyde for reguleringenes effekt på flommene i Vosso. NVE har estimert 2014-flommen til 1400 m³/s, mens 200-års avløpsflommen i NVE-rapporten er grovt estimert til 1500 m³/s (uten effekt av reguleringene). Ut fra flomfrekvensanalysen for Bulken er forholdet mellom årsflom og 200- årsflom på (Figur 6) på 0,85-0,93. Vi legger derfor forenklet til grunn at 2014-tilsigsflommen skaleres med 1/0,89 for estimering av 200-årsflommen til Evangervatnet. For beregning med klimapåslag multipliseres denne faktoren med 1, Side 19 av 42

26 Figur 7 Flomfrekvensanalyse 62.5 Bulken 2-4 døgns varighet Side 20 av 42

27 Flommodell Generelt For å vurdere effekten av fraføring av flomvann på flommene i Vossovassdraget, er det satt opp en flommodell. Modellen er bygget opp som en rutingmodell med naturlige magasin i Vangsvatnet og Evangervatnet, med tilhørende avløpskurve og magasinkurve. Tilsiget til Vangsvatnet rutes gjennom Vangsvatnet, hvoretter avløpet legges til tilsiget i lokalfeltet mellom Vangsvatnet og Evangervatnet. I tillegg kommer overløp fra magasiner og bekkeinntak, og driftsvannføring i Evanger kraftverk for beregning av totalt tilløp til Evangervatnet. Totalt tilløp rutes gjennom Evangervatnet, og det beregnes vannstand og avløp. Modellen er satt opp som regneark. Alle simuleringene er utført på timedata, slik at resultatene kan regnes som momentanverdier. Siden karakteristikken til flommene (varighet, volum, hvor spiss flommen er) vil variere mellom flomhendelser, vil også effekten av en flomtunnel på flommene variere mellom ulike flomepisoder flommen er brukt som «modellflom» for beregning av 200-årsflommen som beskrevet i kapittel 3.6. Nedenfor er detaljene i oppbyggingen av modellen nærmere beskrevet. Beregning av tilsig til Vangsvatnet Tilsiget til Vangsvatnet kan modellteknisk beregnes på to måter: 1. Beregne tilsig ut fra avløp fra og volumendring i Vangsvatnet på timeoppløsning ( ): Tilsig Vangsvatnet (total) = Avløp 62.5 Bulken ± volumendring i Vangsvatnet. 2. Modellere tilsig i hver gren av vassdraget ved bruk av vannmerker: Tilsig fra Strandaelva skaleres fra Myrkdalsvatnet, og tilsig i Raundalselva og lokalfelt Vangsvatnet skaleres fra Kinne. Beregnet tilsig til et flominntak (opp til en maksimal kapasitet) trekkes i modellen fra den beregnede tilsigsserien. Fordelen med metode 1 er at den innebærer beregning direkte på observerte data, og i så måte er «fasiten» på tilsiget. Ulempen er at en slik tilsigserie er komplisert å splitte opp på tilsig fra de enkelte delene av vassdraget for beregning av tilgjengelig vannføring ved flominntakene. Det er ofte også visse usikkerheter knyttet til vannstandsregistrering (for eksempel vindpåvirkning) som kan introdusere noe usikkerhet i beregnede tilsigsserier. Det er imidlertid ingen åpenbar «støy» i tilsigsserien for Bulken som følge av dette. Fordelen med metode 2 er at serien beregnes med tilsig fra hver gren i vassdraget. En relativt stor ulempe med denne metoden er imidlertid at både vannmerkene Myrkdalsvatnet og Kinne vil representere en tilnærming av tilsiget i delfeltene til Strandaelva og lokalfelt Vangsvatnet, og dermed ventes å ha større usikkerhet. I Vedlegg 1 er største flom hvert år, beregnet med metode 1 og 2, sammenlignet ved å se på forskjellen i avløpet fra Vangsvatnet ved ruting av de to tilsigsseriene. Resultatet for 2014-flommen er også vist i Figur 8, hvor det fremgår at tilsig fra metode 1 er beregnet direkte fra registrert avløp ved vannmerke Bulken. Stort sett gir skalering av vannmerker en god gjengivelse av flommene i Vangsvatnet, men i enkelte år er det et større avvik mellom bruk av vannmerker og beregnet tilsig. Generelt er avvikene minst for de største flommene, noe som trolig skyldes at jo mer langvarig og intens en flomepisode er, jo mer sannsynlig er det at en større del av vassdraget bidrar samtidig til flommen Side 21 av 42

28 Avløp Vangsvatnet m³/s Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 På grunn av dette er det valgt å beregne tilsiget til Vangsvatnet med metode 1. Bruk av vannmerkedata for feltene til Strandaelva og Raundalselva er likevel nødvendig å benytte for å beregne tilgjengelig vannføring for flomtunnelen(e) okt. 22. okt. 24. okt. 26. okt. 28. okt. 30. okt. 1. nov. 3. nov. 5. nov. 7. nov Bulken Sim. avløp (skalerte vannmerker) Sim. avløp (modell) Figur 8 Avløp fra Vangsvatnet simulert ved skalering av vannmerker og ruting, samt observert vannstand under 2014-flommen. Beregning av tilsig til Evangervatnet Totalt tilsig til Evangervatnet beregnes som en sum av: 1. Avløp fra Vangsvatnet 2. Tilsig i lokalfeltet mellom Vangsvatnet og Evangervatnet (ekskl. bekkeinntak og Torfinnstjern) 3. Driftsvannføring i Evanger kraftverk. 4. Overløp Torfinnstjern (nedstrøms Torfinnsvatnet) 5. Overløp bekkeinntak Teigdalen (inkl. Volavatnet og Kaldåni) Avløpet fra Vangsvatnet blir beregnet ved ruting av tilsiget (4.2). Tilsiget i lokalfeltet til Evangervatnet (eksklusive regulerte delfelt) beregnes direkte ved skalering av observerte vannføringer ved vannmerket Svartavatnet. Vannføringen er skalert ut i fra forholdet i normalt årsmiddeltilsig mellom vannmerket og delfeltene fra NVEs avrenningskart Skaleringsfaktoren fra Svartavatnet til den uregulerte delen av lokalfeltet til Evangervatnet blir på 2,859. For Evanger kraftverk er det lagt til grunn registrerte driftsvannføringer på timesoppløsning fra og med Før dette er det antatt at Evanger kraftverk bidrar med 24 m³/s, som svarer til midlere produksjonsvannføring i Evanger kraftverk i perioden Det er gjort en separat ruting av tilsiget til Torfinnsvatnet, med tapping gjennom Hodnaberg kraftverk og flomoverløp til Torfinnstjernet. Tilsiget til Torfinnsvatnet og Torfinnstjernet er beregnet ved skalering av vannføringer fra vannmerket Kinne, siden feltene ligger nokså høyt. Hodnaberg kraftverk kjøres etter opplysning fra Voss Energi kontinuerlig fra 1. desember til 30. april. Fra Torfinnstjernet vil vannføring ut over kapasiteten i luka mot Hamlagrøvatnet (ca. 18 m³/s) gå til Evangervatnet Side 22 av 42

29 Bekkeinntakene i Teigdalen som tas direkte inn på driftstunnelen til Evanger kraftverk (inklusive overløp Volavatnet og avløp Oksebotn kraftverk), er antatt å ha en inntakskapasitet på 7,5 ganger middelvannføringen 2. Overskytende vannmengde går til vassdraget. Alle de regulerte delfeltene ligger høyt, fra moh og oppover, og det er derfor også her valgt å skalere vannføringer fra vannmerket Kinne. Skalert tilsig er forskjøvet 1 time frem for å ta hensyn til at de aktuelle feltene er små. For Volavatnet er det fra 2008 lagt inn registrert flomoverløp på timeoppløsning (fra BKK). I enkelte år kan den største flommen i Evangervatnet komme på et annet tidspunkt enn i Vangsvatnet. Dette fordi flomintensiteten i lokalfeltet nedstrøms Vangsvatnet kan være relativt sett høyere enn i feltet til Vangsvatnet. I perioden viser beregningene at dette oppsto i 2005, 2009, 2011 og Beregning av tilgjengelig vannføring for flomtunnelen For å ha kontroll på hvor stor vannføring som kan føres ut av vassdraget via flomtunnelen, er det nødvendig å beregne tilgjengelig vannføring ved hvert flominntak til enhver tid. For vurdering av kapasitet i flomtunnelen, må vannføring i flomtunnelen opp til en viss maksimal kapasitet trekkes fra tilsiget til Vangsvatnet beskrevet i kapittel 4.2. Vannføringen ved hvert flominntak er beregnet ved skalering av vannføringer fra henholdsvis vannmerkene Kinne (Bjørke og Reimegrend) og Myrkdalsvatnet (Lønavatnet) (avsnitt 3.3). Skaleringsfaktorene blir: Vannføring Strandaelva v/ Lønavatnet = 1.927*Vannføring Myrkdalsvatnet Vannføring Raundalselva v/ Bjørke = 0.922*Vannføring Kinne Vannføring Raundalselva v/ Reimegrend = 0,727*Vannføring Kinne Manøvrering av flomtunnelen Flomtunnelen(e) fra Vossovassdraget er forutsatt å åpne når vannstanden i Vangsvatnet går over kote 46,0. Ut fra varighetskurven for vannstand i Vangsvatnet , så er vannstanden i gjennomsnitt høyere enn kote 46,0 i ca. 10 % av tiden. Kote 46,0 svarer til en vannføring ut av Vangsvatnet på ca. 180 m³/s. Flomlukene åpnes da slik at all vannføring ut over en minstevannføring på 30 m³/s føres ut av vassdraget opp til maksimal kapasitet for flomtunnelen(e). I tilfeller der flomtunnelen(e) åpnes og tilsiget deretter synker slik at vannstanden i Vangsvatnet går under kote 46,0, stenges flomtunnelen(e) igjen. Valget av innslagspunkt for åpning av flomtunnelen er satt både med hensyn på at flomlukene ikke skal åpnes på et unødig lavt nivå, samt for å forhindre gradvis oppbygging av vannstanden i Vangsvatnet. Med det trange utløpet fra Vangsvatnet er det spesielt viktig å begynne å flomtappe på et tidlig tidspunkt i flomforløpet, siden vannstanden i Vangsvatnet kan bygge seg opp over flere dager i forkant av flomkulminasjon flommen er et godt eksempel på en flom der vannstanden i Vangsvatnet gradvis bygget seg opp over ca. 5 dager før vannstanden kulminerte. Et alternativ for åpningstidspunkt for flomtunnelen kunne også vært flomvarsel utstedt av NVE. Vi har imidlertid vurdert dette som lite robust, siden det i varierende grad vil være mulig å forutse flomsituasjoner mange dager i forkant. I mange situasjoner vil derfor valg av et fast, og relativt lavt kotenivå i Vangsvatnet for start av flomtapping gi tidligere åpning av flomtunnelen og dermed forhindre en gradvis oppbygging av vannstanden i Vangsvatnet. Dette vil i en del situasjoner gjøre at det fraføres flomvann uten at det blir storflom. Dette vil imidlertid være helt nødvendig for å oppnå ønsket 2 En inntakskapasitet på 5-10 ganger middelvannføringen er vanlig for bekkeinntak Side 23 av 42

30 M.o.h. M.o.h. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 flomdempning i Vosso. Vi ser samtidig ikke noen problematikk i at flomtapping kan startes ved utstedt flomvarsel fra NVE når flomvarselet utstedes før vannstanden i Vangsvatnet når kote 46,0. Avløps- og volumkurver Vangsvatnet og Evangervatnet Flommodellen beregner vannstand i Vangsvatnet og Evangervatnet ved ruting av tilsiget gjennom innsjøene. Rutingen er gjennomført ved å benytte volumkurven og avløpskurven for innsjøene. Volumkurven gir sammenhengen mellom volum og vannstand og avløpskurven sammenhengen mellom vannstand i og avløp fra vannene. Volumkurvene er beregnet fra 1 m kotekart for innsjøene og vist i Figur Vangsvatnet Mill. m 3 Evangervatnet Mill. m 3 Figur 9 Vannstand-volumkurver for Vangsvatnet og Evangervatnet. For Vangsvatnet er avløpskurven gitt ved avløpskurven for vannmerket 62.5 Bulken. Nullpunktet er satt til kote 44,27 [3]. For Evangervatnet er det beregnet en avløpskurve fra registrerte vannstander ved Evangervatnet fra til , samt oppgitt kulminasjonsvannstand for Evangervatnet under flommen i 2014 (Voss kommune). Tilløpet er beregnet som beskrevet i kapittel 4.3. Evangervatnet har relativt liten innsjøoverflate (3,2 km²) og god utløpskapasitet sammenlignet med vannmengdene som passerer, slik at avløpet fra vannet tilnærmet er lik tilløpet. Dette begrunnes ut fra data (Figur 10), hvor vannstanden i perioden (samt flommen i 2014) er plottet mot beregnet døgnmiddeltilløp i samme periode. Det er en viss spredning i plottet, men det vurderes akseptabelt å ta utgangspunkt i dette som en tilnærming til avløpskurven Side 24 av 42

31 Vst. Vangsvatnet, moh. Vannstand, moh Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 2 Versjon: 1 Forskjellen i vannstand i Evangervatnet mellom en vannføring på 100 m³/s og 1200 m³/s er på ca. 4 m, som svarer til 14 Mm³ magasinert vann. Dette er lite sammenlignet med flomvannføringene som passerer, og gir en forklaring til at vannstanden i Evangervatnet viser brukbar sammenheng med døgnmiddeltilløpet. Tilsvarende sammenheng som for Evangervatnet er ikke mulig å se for data fra Vangsvatnet, se Figur 11. Bruk av tilløpsdata for å beregne avløpskurven for Evangervatnet vurderes derfor som en rimelig tilnærming. Avløpskurven er kalibrert mot observert vannstand i Evangervatnet ved flomkulminasjon den Avløpskurven gjenskaper også observert vannstand etter flomresesjonen på 9,47 moh den 4. november 2014 (målt av Voss kommune). Avløpskurven blir da: Avløp Evangervatnet = 55,5*(H-7,47) 1,85 H er vannstand i kotehøyde. Nullpunktet for registrerte data ved Evangervatnet på Hydra II er estimert på grunnlag av målt vannstand av Voss kommune den (kote 9,47) og beregnet vannføring i modellen på samme tidspunkt (ca. 200 m³/s). Dette er videre sammenlignet med lokalhøyde ved tilsvarende vannføring i perioden Kapasiteten ut av Evangervatnet er da antatt å være uendret siden Bruk av døgntilløp og vannstand for beregning av en avløpskurve vil medføre en viss usikkerhet. Dersom man ønsker denne usikkerheten redusert, må det enten måles opp en vannføringskurve for Evangervatnet, eller etableres en hydraulisk modell Tilløp Evangervatnet m³/s Figur 10 Observert vannstand i Evangervatnet og beregnet døgnmiddeltilløp (data: til ) Døgntilsig, 62.5 Bulken, m³/s Figur 11 Tilsig til og vannstand i Vangsvatnet (døgn, ) viser ingen sammenheng Side 25 av 42

32 Flomsoneberegning for Vosso gjennom Voss sentrum Det er også utført en 2-dimensjonal hydraulisk beregning for Vosso fra samløpet Raundalselvi/Strandaelvi til Vangsvatnet. Beregningen er basert på elveprofiler fra NVE, laserdata for Voss og tegninger av Langebrua, Jernbanebrua og den nye Tintrabrua. Beregningen er utført med programmet HECRAS med en oppløsning i beregningsgriddet på 1,5 m. Beregningen viser hvor høyt flomvannstanden vil stå langs denne delen av Vosso og hvordan vannet brer seg innover i Voss sentrum, Haugamoen etc. Det er tatt høyde for oppstuving av vannet fra broene. Flomvannføringer er basert på NVEs flomberegning fra 2015, og kulminasjonsvannstander i Vangsvatnet for de ulike situasjoner med og uten flomtunneler. Dette er hensyntatt i bilder som vises i kapittel Side 26 av 42

33 Resultater og vurdering av flomdempingseffekt Generelt Det er beregnet flomdempingseffekter for følgende alternativer, se også Figur 2: Flomtunnel fra Vangsvatnet til Fyksesund (alternativt til Ålvik eller Bolstadfjorden) Flomtunneler fra Vangsvatnet til Seimsvatnet, og fra Evangervatnet til Bolstadfjorden Flomtunnel fra Bjørke (Raundalselva) til Granvinsfjorden o Flomtunnelen fra Bjørke kan forlenges 5 km frem til et ekstra flominntak i Lønavatnet o Flomtunnelen kan utføres med flominntak for ytterligere flomsikring av Granvin Flomtunnel fra Reime til Osafjorden (alternativt til Ulvikfjorden) Beregningene forutsetter 200-årsflommer med 40 % klimapåslag. I rapporten fra Multiconsult vurderes skadeflomvannstand i Vangsvatnet til kote 49,85 og skadeflom fra Vangsvatnet til 630 m 3 /s, hvilket er omtrent likt med flommen i Det anbefales at akseptabelt skadeflomnivå vurderes nærmere i den videre prosessen. Skadeflomnivå i Evangervatnet er usikkert. Flomtunnelen er forutsatt å åpne når vannstanden i Vangsvatnet går over kote 46,0. For å kvantifisere effekten på flommene av å føre flomvann ut av vassdraget, er det satt opp en flommodell, se kapittel 4. For Voss sentrum vises oversvømmelse som følge av flomstigning i Vangsvatnet, samt flomoversvømmelse som følge av flomvannstanden i Vosso som renner gjennom Voss sentrum og inn i Vangsvatnet. Sistnevnte er hensyntatt ved at det er utført en flomsoneberegning for denne strekningen av Vosso. På denne strekningen er det også broer som vil bli berørt og som vil påvirke flomoversvømmelsen grunnet oppstuving mot broene. Resultatene er visualisert med bilder for Vangsvatnet. Røde bygninger og broer er direkte berørt av flomvannet på oversvømt område, mens gule bygninger er utsatt for vann i kjeller/underetasje. Det er vist kurver for vannstander i Vangsvatnet og Evangervatnet ved ulike kapasiteter i flomtunnelene og med ulike plasseringer av flominntakene. Kurvene illustrerer hvordan flomnivået i Vangsvatnet går gradvis ned når kapasiteten til flomtunnelen økes. Nivå på 2014-flommen, samt normalvannstand (medianvannstand) er også vist. Ingen flomtunnel NVE reviderte flomberegning for Vosso i juni Med dagens prognoser for et fremtidig klima forventes flommene i Vosso å bli 40 % større frem mot år Dagens 200-årsflommer blir fremtidens årsflommer. Dette gir en vesentlig økning i skadepotensialet for vassdraget. Flommen i 2014 nådde en flomvannstand i Vangsvatnet på 51,3 moh. Ved en fremtidig 200-årsflom med 40% klimapåslag vil flomvannstanden bli 53,2 moh., dvs. 1,9 m høyere enn i 2014, se Figur 12 som viser Voss sentrum. Vannføringen i Vosso (ut av Vangsvatnet) øker til ca m 3 /s (fra drøyt 800 m 3 /s i 2014). Løsningen er uakseptabel da flomskadene blir svært store for infrastruktur som E16 og bergensbanen langs Vosso, lokale veier, broer (lokalt, regionalt og nasjonalt), bygninger, samfunnsliv, næringsliv etc Side 27 av 42

34 Figur 12 Vangsvatnet ved 200-årsflom og 40 % klimapåslag og kote 53,2 som er 1,9 m høyere enn under flommen. Flomtunnel fra Vangsvatnet Flomtunnel fra Vangsvatnet til Fyksesund (alternativt til Ålvik eller Bolstadfjorden) Løsningen er vist i Figur 2. Dersom tunnelen skal hindre at Vangsvatnet stiger over ca. 49,8 moh., må tunnelen ha en kapasitet på nesten 450 m 3 /s. Det krever en tunnel med tverrsnitt ca. 130 m 2. Dersom tunnelkapasitet økes til 700 m 3 /s (tunneltverrsnitt ca. 180 m 2 ), kan vannstanden holdes på kote 48,1. Løsningen gir stor flomdempende effekt i selve Vangsvatnet og i vassdraget nedstrøms. Men tiltaket hindrer ikke at det blir store oversvømmelser langs Vosso der den renner gjennom Voss sentrum i området ved Langebrua, Haugamoen etc. der bebyggelse og broer blir berørt. Det vil også oppstå stor erosjonsfare grunnet den store udempede flomvannføringen som renner gjennom sentrum og inn i Vangsvatnet. Flomsenkingen av Vangsvatnet øker erosjonsfaren ytterligere da vannet får høyere hastighet. Erosjon gir fare for liv og helse, og kan blant annet medføre at boligblokker og hus kan kollapse slik som skjedde under flommen i Odda sentrum i Kritisk flomstigning og erosjon kan skje så raskt, og på nattestid, slik at det kan være vanskelig eller umulig å gjennomføre evakuering tidsnok. Vannføringen er så stor at det anses lite aktuelt å sikre området med erosjonsvern/flomvoller da disse blir svært omfattende. Se Figur 13 som viser Voss sentrum. En alternativ flomtunnel fra Vangsvatnet til Bolstadfjorden vil gi omtrent samme effekt, bortsett fra at flomsituasjonen vil bli forverret ved Straume og Stamnes i Vaksdal. Kostnadene blir trolig høyere Side 28 av 42