STORÅSELVA KRAFTVERK. Melding om igangsatt planarbeid. Brosjyre

Transkript

1 STORÅSELVA KRAFTVERK Melding om igangsatt planarbeid Brosjyre JUNI 2008

2 Melding om oppstart planarbeid Denne meldinga med tilhørende brosjyre omfatter en beskrivelse av planer for kraftutbygging i Storåselva, Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger, skal utbygginga i Storåselva utredes med hensyn på konsekvenser for natur, miljø og samfunn. NTE Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE) er i sin helhet eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kjernevirksomheten er innenfor energiproduksjon og -omsetning, nett og elektroentreprise. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer og har i tillegg butikker, produksjonsanlegg og installasjonsavdelinger/enheter over hele fylket. Målet med meldinga er å orientere om utbyggingen slik at du kan komme med synspunkt på planene på et tidlig tidspunkt. Meldinga vil sammen med innkomne uttalelser være grunnlaget for fastsetting av et program for konsekvensutredning. Konsernet har 1000 ansatte i morselskap og datterselskaper, og en årlig omsetning på 1,9 milliarder kroner. NTE Energi AS har i dag 22 små og store vannkraftverk, i tillegg til å være medeier i to kraftverk. NTE satser også på utvikling av vindkraft. 2 Bakgrunn for tiltaket Utnyttelse av Storåselva til kraftproduksjon ble i første omgang vurdert av private grunneiere i området. NTE har bistått grunneierne i å utvikle prosjektet, og planene for videre arbeid bygger nå på en avtale mellom NTE og grunneierne. NTE har derfor nå, startet arbeidet med å planlegge, samt søke konsesjon til bygging av et elvekraftverk i Storåselva. Søknadsprosessen innledes gjennom denne meldingen. Storåselva Tiltaket planlegges ved Skromoen i Storåselva, ca 12 km nordøst for Snåsavatnet og Snåsa sentrum. Storåselva har sitt utspring fra Seisjøen i Gressåmoen nasjonalpark. Noen kilometer vest fra sitt utspring løper Storåselva sammen med to andre elver, først Øyingselva fra Øyingen og senere Andra fra Andorsjøen. Etter hvert som elva når bygda, løper den sammen med en tredje elv, Skjerva. Ved samløpet med Skjerva dannes elva Grana, og denne fortsetter ut i Snåsavatnet. Storåselva ligger i et skogs- og fjellterreng mellom 137 moh og ca 900 moh. Vassdraget drenerer vestover begrenset av Andorfjellet i nord, Nordre og Søre Gauptjønnaksla i øst, og vannskillet mot Imsa og Langvatnet i sør. Selve kraftstasjonen planlegges anlagt ved Skromoen, og med inntak ca 1 km vest for Mollansetra. Den strekningen av elva som blir fraført vann ligger mellom kote 263 og 145, og utgjør ca 4.5 km av Storåselva.

3 Oversiktskart Storåselva, Snåsa - med plassering av tiltaket. Samla Plan, overordnede planer, forholdet til vern Storåselva er ikke behandlet i Samla Plan. Før det kan søkes konsesjon for utbygging, må det søkes Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) om unntak fra Samla Plan. Søknad om dette vil bli fremmet samtidig med at meldingen blir oversendt NVE. Tiltaket er ikke berørt av verneplaner for vassdrag. Tiltaket berører heller ikke områder vernet etter naturvernloven. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til Landbruks-, natur- og friluftsområdet (LNF), samt LNF-K. Sistnevnte er en arealbrukskategori hvor det tillates bebyggelse i tilknytning til bygging av mikro og minikraftverk. Utbyggingsplan Inntak og dam Kraftverket i Storåselva planlegges som et rent elvekraftverk uten reguleringsanlegg. Ved inntaket foreslås å bygge en ca 50 m lang betongdam med en 30 m lang overløpsdel på omtrent samme høyde som vannspeilet i stillelva like oppstrøms. Her vil dammen bli opptil 2,5 m høy. Krona på dammen blir ca 20 m lang og får maksimal høyde ca 3,5 m. Ved inntaket bygges et lukehus for å kunne stenge vanntilførselen til tunnelsystemet. Tunnelsystem Inntaket er lagt på kote 263 og utløpet på kote 145. Fra inntaket ved dammen føres vannet ned i en ca 20 meter lang loddsjakt ned på tilløpstunnelen. Tilløpstunnelen blir 3020 m lang med et tverrsnitt på nesten 20 m2. Det legges opp til en tverrsnittsutvidelse til ca 30 m2 for sandfang de siste 50 meterne før kraftstasjonen. Samlet lengde for tilløpstunnelen blir derfor nesten 3,1 km. 3

4 INNTAK INNTAKsdam Plassering av inntak og inntaksdam 4 Ca 350 meter oppstrøms sandfanget drives en ca 60 meter lang loddrett svingesjakt inn på tilløpstunnelen. For atkomst til topp sjakt må det bygges en ca 300 m lang atkomstveg, som er tenkt kombinert med adkomst til et av bekkeinntakene. Kraftverket Kraftstasjonen plasseres i fjell med utløp til Storåselva ca 500 m oppstrøms Skromoen. Transformator plasseres i fjell, og det bygges et utendørs koblingsanlegg, enten ved utløpet fra kraftstasjonen eller ved inngangen til adkomsttunnelen. Selve kraftverkshallen utgjør et utsprengt volum på m 3 avhengig av endelig valg av driftsvannføring/slukeevne. Atkomsttunnelen er 25 m 2 og legges fra området ved tippen og inn til kraftstasjonen. Lengde ca 320 m. Utløpstunnelen fra kraftstasjonen blir ca 775 m lang og 20 m 2 med utløp i Storåselva ca på 145 moh. Overføringer og bekkeinntak Prosjektet innebærer at tre mindre bekker ledes inn på tilløpstunnelen via sjakter med små terskler/fangdammer i betong. Samlet nedslagsfelt til sidebekkene er 2,7 km 2. Elektriske anlegg Det foreslås installert to francisturbiner med samlet effekt på ca 20,3 MW. Samlet slukeevne er satt til 1,8 ganger middelvassføringa i elva, eller 19 m 3 /s. Videre optimalisering kan medføre endring på dette. Kraftledninger og nettilknytning Områdekonsesjonær, NTE Nett AS har presentert to forslag til hvordan kraftverket kan tenkes tilknyttet nettet. NTE Nett AS jobber forøvrig med planer for utskifting og oppgradering av regionalnettet mellom Bogna Kraftstasjon og Nedre Fiskumfoss kraftstasjon. Nettilknytningsløsning sees derfor i sammenheng med dette. Alternativ 1 innebærer at dagens transformatorstasjon på Snåsa rives, og det bygges en ny trafostasjon ca 6-6,5 km øst for dagens stasjon. Videre bygges det ny 66 kv linje fra nye Snåsa transformatorstasjon og frem til eksisterende 66 kv nett i Snåsa. For å knytte kraftverket til nettet er det tenkt 750 m kabel ut fra kraftverket og frem til kabelmast. Herfra er det tenkt ca 9,6 km 22 kv linje fram til nye Snåsa transformatorstasjon. I alternativ 2 transformeres det direkte opp til 66 kv i kraftstasjonen, og det bygges ei rein 66 kv produksjonslinje fra kraftverket og fram til eksisterende 66 kv nett nord for eksisterende trafostasjon på Snåsa. For begge alternativene vil det dreie seg om ca 20 km ny linje. Detaljerte traseer for alternativene er ikke fastlagt, men forslag til traseer er vist i meldingen.

5 Atkomstsveger, tipper, massetak og riggområder Det vil være behov for å etablere en boligog brakkerigg i nærområdet under anleggsfor atkomst til tunnelpåhugg, tipp og utløp perioden. i Storåselva må det bygges totalt 1250 m atkomstveg. I tillegg må det etableres ca 300 Grunnlagsdata hydrologi m atkomstveg til topp svingesjakt. Fram til Hovedinntaket til det planlagte kraftverket inntaket og lukehuset etableres også en kort har et feltareal på ca 263 km2. Totalt sett, inkjørbar atkomst ned fra eksisterende skogs- kludert sidebekkene, får anlegget tilsig fra et bilveg ved elva. nedslagsfelt på 266 km2. Det spesifikke avløpet fra området er satt til 40 l/s km2, som gir Det vil bli etablert en tipp for deponering av en midlere vannføring på 10,6 m3/s. ca m3 (anbrakt volum) tunnelstein. En del av tunnelsteinen kan benyttes til byg- Minstevassføringen for kraftverket i Storåselva ging av atkomst- og anleggsveger. Eventuell er basert på beregning av alminnelig lavvannannen lokal anvendelse av tunnelsteinen vil føring, og er satt til 625 l/s i perioden bli vurdert nærmere , og til 100 l/s i perioden Nøkkeltall utbygging 1. Tilløpsdata Nedbørfelt Midlere tilløp Totalt midlere avløp Magasin/Magasinprosent km2 m3/s Mm3 Mm3 / % ,64 335, Stasjonsdata Midlere brutto fall m Midlere energiekvivalent kwh/m3 Samlet maksimal slukeevne m3/s Slukeevne turbin 1 m3/s Slukeevne turbin 2 m3/s Minstevassføring sommer m3/s Minstevassføring vinter m3/s Maks ytelse MW Brukstid timer 118 0,295 19,0 12,7 6,3 0,625 0,100 20, Produksjon Sommer (uke 18-40) GWh Vinter (uke 1-17 og 41-52) GWh Året GWh 28,8 30,0 58,8 4. Utbyggingskostnader Prisnivå januar 2008 Kostnad pr kwh mill. kr kr/kwh 235,5 4,01 år ca 2,5 5. Byggetid 5

6 6

7 7

8 Antatte virkninger av tiltaket 8 Et tiltak som dette vil medføre konsekvenser for natur, miljø og samfunn, både positive og negative. NTE har gjort en foreløpig vurdering av de virkninger tiltaket kan gi. Med unntak av biologisk mangfold, hvor det er gjennomført en kartlegging og utredning, er vurderingene på meldingsstadiet basert på tilgjengelig informasjon i offentlige arkiv, samtaler med grunneiere samt representanter i kommunen. En fullstendig beskrivelse av hvilke virkninger tiltaket vil gi, vil komme som et resultat av konsekvensutredningene. Terrenginngrep Permanente terrenginngrep som følge av utbyggingen vil være: 1300 m veg inn til atkomsttunnel kraftstasjon, utløp, samt tippområde 340 m veg til svingesjakt + evt. atkomstveger til bekkeinntak Svingesjakt (overbygg) Tippområde. Dalsøkk på ca 24 daa, for m 3 prosjektert anbrakt tunnelmasse Inntaksdam Bekkeinntak Utløp fra kraftstasjon Nettilknytning (ca 20 km) Hydrologi og vannføringsendringer På grunn av inntaksdammen er det forventet noe hevet vannstand oppstrøms inntaket. I flomperioder vil en derfor få en vannstandsstigning som følge av høyden på inntaksdammen. Hvorvidt dette kan føre til negative konsekvenser for skogsbilvegen og seteren i området vil bli utredet nærmere. Endringer i forhold til isgang i området vil også bli utredet. For elvestrekning med redusert vannføring og strekning nedstrøms utløpet, regner vi ikke med at tiltaket vil forverre forholdene tilknyttet kombinasjonen vinterflom/isgang. Når det gjelder vanntemperatur, vil forholdene være uendret oppstrøms inntaket. En kan få høyere sommertemperatur og lavere vintertemperatur på strekning med redusert vannføring (minstevannføring). Fra utløpet av kraftverket og nedover regner en med stort sett uendret sommertemperatur, men kanskje litt høyere vintertemperatur. Grunnvannstand vil kunne øke noe lokalt, ovenfor inntaksdammen. På strekningen med redusert vannføring vil en kunne få senket grunnvannet i en smal korridor langs elvecanyon. Nedenfor utløpet vil det være uendrede forhold. Sidebekker som planlegges utnyttet vil i partier nedenfor inntaket kunne bli tørrlagt i perioder. Biologisk mangfold Biologisk mangfold er kartlagt på en tidlig fase i prosjektet. Hovedtrekk fra denne utredningen viser følgende: Utbyggingsområdet har enkelte kvaliteter knyttet til bekkekløfter og fuktig barskog. Enkelte rike miljøer finnes, blant annet mindre innslag av rikmyr og kalkrik skog. Det er ikke påvist yngleplasser for rødlistede pattedyr og fugl i området. Seks naturtypelokaliteter ble i utredningen trukket fram som områder med særlig verdi. På enkelte av lokalitetene forekommer rødlistede lavarter. De aktuelle områdene er: - Mollansetra (kulturlandskap) - Buslåtta, nord (gammel lauvskog, osp) - Prestbekken (rik sumpskog) - Aunsanfossen (sørvendt berg og rasmark) - Aunsanfossen øst (bekkekløft) - Bumyran nord (kalkskog). Med unntak av Prestbekken, som vurderes lagt i kraftstasjonen, vil ingen av de nevnte lokalitetene bli direkte berørt av tiltaket. Totalt sett er konsekvensene for biologisk mangfold er så langt vurdert til å være lite/middels negative.

9 Aunsanfossen Inngrepsfrie naturområder (INON) Naturressurser Tiltaket vil båndlegge noe areal. Hovedsakelig Området som berøres av kraftutbyggingen gjelder dette anleggelse av tekniske installaligger i all hovedsak utenfor de inngrepsfrie sjoner og veger osv, som vil medføre inngrep sonene. Dette skyldes blant annet eksiste- i skogområder. Inntak og kraftstasjonsområde rende skogsbilveg innover dalføret langs vil ikke ha noen konsekvenser for dyrket mark. Storåselva, samt eksisterende bebyggelse i Ny linje for nettilknytning mellom kraftstasjonen og nye Snåsa trafo, vil imidlertid kunne området Skromo. komme i berøring med dyrket mark. I området sør for skogsbilvegen, vil utbyggingen redusere INON noe. Dette vil skje i sam- Det aktuelle området ligger innenfor vinmenheng med etablering av atkomstveg til terbeite til Luru reinbeitedristrikt. Tiltaket svingesjakt, samt tekniske installasjoner til selve vil ikke komme i konflikt med drivingsleier, sjakten. I tillegg vil det i samme område kom- trekkleier eller reindriftsanlegg. me tekniske installasjoner i forbindelse med de tre bekkeinntakene. Disse tiltakene vil gi Det er ikke registrert kjente viktige mineraler en mindre reduksjon av den ytre INON-sonen, eller løsmasseressurser som kommer i konflikt dvs 1-3 km fra nærmeste tekniske inngrep. med tiltaket. Kulturminner Samfunnsmessige Det er ikke registrert kulturminner som forhold kommer i konflikt med tiltaket. Forurensning, vannkvalitet og vannforsyning Det er ikke forventet at tiltaket skaper problemer for drikkevannskilder i området. Det er ingen kjente forurensningskilder i området pr i dag. Det er ikke forventet at tiltaket skaper problemer i forhold til tap av resipientkapasitet. Utøvelsen av friluftsliv i området vil bli påvirket av ytterligere fysiske tiltak i området, som elveinntak, atkomstveger, tippområde osv. I tillegg vil inngrepet være synlig ved at noe av elva, og evt. tre sidebekker, får redusert vannføring. Det er imidlertid grunn til å tro at denne endringen blir mindre merkbar, ettersom denne elvestrekningen går i en kløft og dermed ikke er godt synlig fra bebyggelse eller ferdselsveger. For øvrig så brukes området til storviltjakt Tiltaket vil ikke medføre økt forurensning i og noe småviltjakt. Et annet friluftslivsmessig vassdraget. I anleggsperioden vil det imidler- forhold er at vegen fra Skromo og innover tid være fare for økt partikkelmengde/tilslam- dalføret langs Storåselva er en av innfallsporming i elva. Dette gjelder særlig etableringen tene til den nye Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark. av inntaksdam og utløpstunnel. 9

10 Det er pr i dag ikke hyttefelt i nærhet til tiltaksområdet området. Det foreligger heller ingen planer om slik utbygging i området. En slik utbygging, med en beregnet kostnad på 235,5 mill kr, vil ha positiv påvirkning på næringsliv og sysselsetting. Utbyggingen er anslått til pågå i ca 2.5 år. En utbygging vil også gi Snåsa kommune inntekter i form av konsesjonsavgifter, eiendomsskatt og naturressursskatt. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak vil bli vurdert i sammenheng med hvert enkelt tema i konsekvensutredningen. Slipp av minstevannføring vil også bli en del av konsekvensutredningen og vil inngå i konsesjonssøknaden. Utforming av fysiske inngrep, som inntaksdam, steintipper og veger vil bli planlagt og utformet i samarbeid med NVE, Natur - og miljøseksjonen. Informasjon og medvirkning Denne brosjyren, som nå er laget samtidig med meldingen, er viktig for å nå ut til alle som er berørt i nærområdet. Brosjyren distribueres til private grunneiere og rettighetshavere i det aktuelle området, samt andre mulige brukere av området. Den sendes også til ulike fagmyndigheter, samt aktuelle organisasjoner, lag og foreninger. Snåsa. Tidspunkt for dette vil bli kunngjort i avisen. På møtet vil tiltaket bli presentert, samt forslag til utredningsprogram. Når konsekvensutredningene er gjennomført, og konsesjonssøknaden skal utarbeides, vil det bli avholdt et nytt åpent møte, med presentasjon av utredningsarbeidene. 10 Utviklingen av prosjektet har foregått i nært samarbeid med eierne av fallrettigheter. NTE har også orientert kommunen om det arbeidet som nå er igangsatt. I forbindelse med NVEs behandling av meldingen, vil det bli avholdt et åpent møte på Målsettingen med de åpne møtene er å føre en åpen prosess mot de som blir berørt av tiltaket, og de som måtte ha interesser i området. Møtene vil forhåpentligvis bidra til en presis informasjon om tiltaket, samt fange opp de tema som må utredes underveis i søknadsprosessen. Forslag til utredningsprogram Fullstendig versjon av NTEs forslag til utredningsprogram er presentert i selve meldingsdokumentet. Utredningsprogrammet vil på ulike måter berøre følgende tema og problemstillinger: Tekniske forhold og hydrologi Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennomføring. Installasjon og produksjon. Kostnader/redusert produksjon ved slipp av minstevannføring skal beregnes. Elektriske anlegg og overføringsledninger Vannføringsendringer/ vannstandsendringer Planlagt driftsvannføring, evt. effektkjøring. Virkninger av flomforhold Minstevannføring: Forslag til reglement for manøvreringen. Is, erosjon, sedimenttransport Miljø, naturressurser og samfunn Landskapsmessige konsekvenser (Endringer skal illustreres med skisser/ fotomontasjer og/eller kartutsnitt.)

11 Inngrepsfrie naturområder Kulturminner (inkl samiske kulturminner) Naturmiljø Flora og vegetasjon Vilt Ferskvannsøkologi og fisk Jord og skogbruksressurser Reindrift Mineraler og masseforekomster Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi Kraftoppdekking Helsemessige forhold Friluftsliv Videre saksgang NVE behandler utbyggingssaken sentralt og behandlingen skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Det er fase 1 denne meldingen gir oversikt over. Tiltakshaver gjør her rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene en mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene og å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og om mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige programmet for konsekvensutredningene skal utformes. fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser, samordner sine krav og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Fase 2 utredningsfasen I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet, og de teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen Meldingen blir kunngjort i pressen og lagt ut og informasjon som kommer ut av utrednintil offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt gene. Fasen blir avsluttet med innsending på høring til sentrale og lokale forvaltnings- av konsesjonssøknad med tilhørende konseorgan og sentrale interesseforeninger. Alle kvensutredninger til NVE. som har interesser å ta vare på i denne sammenheng, kan sende dette skriftlig innen en frist på minst 6 uker etter kunngjøringsdato: Fase 3 søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet, vil søknanve Konsesjon og tilsyn, Postboks 5091 den med konsekvensutredningene bli sendt Majorstua, 0301 Oslo til Olje- og energidepartementet (OED) v/ Med kopi til: Nord-Trøndelag Elektrisitets- NVE, og vil da bli behandlet etter særskilte verk, 7736 Steinkjer regler. En ny brosjyre vil da orientere om videre saksgang og de endelige planene som I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også møte, der det vil bli orientert om saksgan- bli arrangert et nytt åpent møte. Etter en ny gen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og høringsrunde, vil NVE utarbeide innstilling i sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser. saken og sende denne til OED. Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunn- Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statseiere, rettighetshavere, kommuner og andre råd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir Interesserte, kreve utgifter til juridisk bistand lagt fram for Stortinget. Det kan i konsesjoog sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver i nen settes vilkår for drift av kraftverket og gis den utstrekning det er rimelig. Ved uenig- pålegg om tiltak for å unngå eller redusere het om hva som er rimelig, kan saken legges skader og ulemper. 11

12 Tiltakshaver NTE Energi AS 7736 Steinkjer tlf Kontaktperson Pål Anders Dahl tlf / paal.dahl@nte.no NTE Energiutvikling Kontaktpersoner Teknisk plan: Are Paulsen tlf / are.paulsen@nte.no Konsekvensutredninger: Lars E. Hognes tlf / lars.hognes@nte.no NVE Konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Tlf: Kontaktperson Saksbehandling: Marthe Cecilie Pramli Tlf DESIGNTRYKK AS