Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten"

Transkript

1 Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Hovedrapport full versjon Styringsdokument Dokumentnavn/Versjon: Tjenesteorientert_arkitektur_i_spesialisthelsetjenesten_hovedrapport_full_v1_0e.doc Revisjonshistorikk Dato Versjon Forfatter Beskrivelse a Acando Oppdatert etter godkjennelse i styringsgruppen b Fagforum for Lagt inn Forord arkitektur d Acando Anbefalinger nummerert e Fagforum for arkitektur Korrigert kryssreferanser 1

2 Forord, Nasjonal IKT gjennomførte i 2004/2005 et forprosjekt som anbefalte å etablere en felles systemarkitektur for spesialisthelsetjenesten. rosjektet ble startet opp 21.september Utarbeidelse av arkitekturen har fokusert på å dekke helheten mellom prosesser, tjenester, informasjonsstruktur, teknologi og standarder. Dette er den viktigste forutsetningen å skape IT-verktøy som utvikler seg i tråd med virksomhetens behov. Arkitekturen er nødvendig for å skape endringsevne, fleksibilitet og prosesstøttende IT - systemer som er tilpasset virksomheten. Arbeidet har vært gjennomført av NIKT fagforum for arkitektur med bistand fra Acando. Utarbeiding av de virksomhetsnære modellene (informasjonsmodell, prosesser og tjenester) er gjennomført med deltagelse av klinikere fra alle regioner. Teknologi og sikkerhet er utarbeidet av IT-teknisk personell fra regionene. Resultatet av arbeidet er dette styringsdokumentet som er en første utgave av arkitekturen og som skal gi føringer og rammer for utvikling av IT-porteføljen i spesialisthelsetjenesten. Fokus på helhet i arkitekturen har ført til stor bredde i hva som er behandlet. Dette mener vi er helt nødvendig og en naturlig konsekvens er at noen deler av arkitekturen ikke er komplett i første utgave. I fortsettelsen må arkitekturen videreutvikles og detaljeres som beskrevet i forvaltningskapittelet i dokumentet. rosessen har bidratt til større forståelse for de ulike regionenes behov og nødvendigheten av en felles arkitektur med felles styring. Det er bred enighet om at samarbeidet om felles arkitektur må videreføres. Resultatet er i tråd med mandatet og gir viktige rammer og føringer for spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å fremskaffe en arkitektur som dekker hele sektoren siden samhandling ofte går på tvers av nivåene. Vi anbefaler at spesialisthelsetjenestens arkitektur brukes som utgangspunkt for å lage en helhetlig arkitektur for helsetjenesten og at et slikt arbeid blir iverksatt. Stor takk rettes til alle som har bidratt i arbeidsgrupper. Uten deres innsats hadde ikke dette vært mulig. NIKT fagforum for arkitektur er Olav Skjesol (leder), Hemit Andreas Brunvoll, Ullevål Universitetssykehus HF Axel Bull, Sykehuspartner Ronny Thomassen, Helse Nord IKT Terje Bremnes, Helse Vest IKT AS Torgny Neuman, Helse Vest IKT AS Torill Kristiansen, Hemit 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn Overordnet formål Omfang og avgrensninger Virksomhetsmål og -strategi Funksjonsfordeling mellom helseforetakene og oppgavefordeling mellom nivåene Bedre elektronisk samhandling Fellestjenester Effektiv ressursutnyttelse Kvalitet på pasientbehandling asientfokus Hovedtrekk i foreslått arkitektur Informasjonsharmonisering og standardisering Fra monolitter til tjenester Fellestjenester på forskjellig nivå Komponering av prosesser Rollestyrte arbeidsflater Tjenestebuss realisert gjennom åpen ESB og mellomvare Informasjonssikkerhet Fremtidens systemlandskap Arkitekturprinsipper Karakteristikk og kvalitet rinsipper Andre viktige designprinsipper Organisering, styring og videre arbeid Organisering Forvaltning og utvikling av arkitekturen Gradvis tilnærming til tjenesteorientert arkitektur Forslag til videre arbeid Tjenester og tjenestemodeller rosesser i spesialisthelsetjenesten Standarder for prosess og tjenestemodellering Tjenesteorientering og interoperabilitet Tjenesteinndeling Kommunikasjonstjenester Logistikk- og ressurshåndteringstjenester Informasjonslogistikktjenester Ikke-medisinske tjenester Kliniske tjenester Medisinsk service Fagstøtte Øvrige tjenester Beskrivelse i UML-diagrammer Tjenester sett fra spesialisthelsetjenesten Tjenester sett fra en behandlingsenhet Tjenester sett fra en laboratorieenhet Tjenester sett fra en bildediagnostikkenhet Dagens arkitektur, SOA og systemlandskap Informasjonsmodell Teoretisk og språklig forankring Begrepsapparat Generelt om informasjonsmodellering Teknikker og modeller Informasjonsmodell overordnet Kodeverk Modellsammenligning

4 7.8 Informasjonsmodell og tjenestemodell Masterdata - Master Data Management (MDM) Klinisk arbeidsflate Målbildet Klinisk arbeidsflate for aktører utenfor spesialisthelsetjenesten Brukergrensesnitt og kanaler asientrettede portalløsninger Krav og anbefalinger Teknologi og informasjonssikkerhet Implementering av tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Teknologistandarder for grensesnitt og informasjonssikkerhet Fri programvare Referanser Vedlegg Vedlegg A: Ordliste Vedlegg B: Oversikt over figurer Vedlegg C: Nasjonale fellestjenester Vedlegg D: Andre informasjonsmodeller Vedlegg E: Sammenligning informasjonsmodeller Vedlegg F: Utvalgte scenarioer/prosesseksempler Vedlegg G: Standard for kontekstbytte, HL7 CCOW Vedlegg H: Teknologistandarder Vedlegg I: Anbefaling på løsning på samhandlingsbehov Vedlegg J: Forhold til lover og forskrifter Vedlegg K: rosjektorganisering og arbeidsmetode Vedlegg L: Anbefalinger i arkitekturen Leserveiledning Alle lesere bør lese kapittel 1 til 5. Kapittel 1 Innledning og bakgrunn presenterer utgangspunktet for arbeidet med arkitekturen. Kapittel 2 Virksomhetsmål og -strategi presenterer et uttrekk av virksomhetskrav og mål som påvirker arkitekturen. Kapittel 3 Hovedtrekk i foreslått arkitektur beskriver hovedelementene i arkitekturen. Kapittel 4 Arkitekturprinsipper presenterer prinsipper for foreslått arkitektur. Kapittel 5 Organisering, styring og videre arbeid beskriver forvaltning av arkitekturen samt Kapittel 6 Tjenester og tjenestemodeller beskriver overordnet tjenestene i spesialisthelsetjenesten som dekkes av arkitekturen.*) Kapittel 7 Informasjonsmodell beskriver de informasjonselementene som dekkes av arkitekturen og sammenhengen mellom disse. *) Kapittel 8 Klinisk arbeidsflate beskriver føringer og forslag til hvordan klinisk arbeidsflate skal etableres i spesialisthelsetjenesten. *) Kapittel 9 Teknologi og informasjonssikkerhet beskriver foreslått teknisk arkitektur. **) Kapittel 10 Referanser Kapittel 11 Vedlegg utdyper utvalgte emner Lesere med EJ og klinisk funksjonalitet i fokus bør konsentrere seg om kapitlene markert *) Lesere med IT fokus bør i tillegg konsentrere seg om kapittel markert **) 4

5 1 Innledning og bakgrunn Nasjonal IKT gjennomførte i årsskifte 2004/2005 et forprosjekt innen Nasjonal Arkitekturstrategi, tiltak 12, som anbefalte å sette i gang et arbeid for å få etablert en felles systemarkitektur for spesialisthelsetjenesten. å grunnlag av forprosjektrapporten, ble det utarbeidet et prosjektdirektiv for å få etablert en systemarkitektur for helsesektoren med hovedmål: 1. Etablere felles informasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten. 2. Etablere krav til de viktigste fellestjenester i spesialisthelsetjenesten. 3. Etablere nasjonale føringer for bruk av teknologier knyttet til integrasjon og programvarearkitektur. 4. Etablere nasjonale føringer for portalløsninger i sektoren. 5. Lage forslag til organisering rundt videre forvaltning av nasjonal systemarkitektur Etablering av første versjon av arkitekturen for spesialisthelsetjenesten i dette dokumentet sammenfatter de fem hovedmålene. I definisjonen av arkitekturen er utgangpunktet tidshorisonten Dette dokumentet er styringsdokumentet for arkitektur i spesialisthelsetjenesten, er grunnlaget for videre forvaltning av arkitekturen og setter føringer for IKT-arbeid i spesialisthelsetjenesten. Dokumentet er primært adressert til IKT-ledelse, IKT-arkitekter og andre som jobber med endring og utvikling i helsesektoren, men er nyttig lesning for andre som har interesse for emnet. Det er et mål at arkitekturen skal kunne benyttes i helsesektoren selv om den primært er adressert til spesialisthelsetjenesten. Ideelt sett bør arkitekturen være førende for alt arkitekturarbeid innen helsesektoren fremover. Arkitekturen danner premisser for leverandører av IT til helsesektoren. Med arkitektur menes en kombinasjon av modeller, løsninger og prinsipper til bruk ved etablering og utvikling av IKT løsninger som riktig understøtter brukernes behov. Et sentralt begrep i arkitekturen er tjenester. Med tjenester menes å tilføre verdi til noen eller noe, det innebærer at det finnes svært ulike tjenester, eks: IT tjenester og manuelle tjenester. Tjenester som utføres av IT løsninger kalles IT tjenester, andre tjenester som utføres av personer kalles manuelle. Interne og eksterne tjenester. Tjenester som utføres/leveres av egen organisasjon kalles interne tjenester, tjenester som utføres av andre kalles eksterne tjenester. Virksomhetstjenester og detaljtjenester. Virksomhetstjenester er tjenester på et høyt nivå som gjerne beskriver hva virksomheten leverer. Detaljtjenester er tjenester som gjør en mindre del i en større sammenheng. 1.1 Overordnet formål De overordnete formål med arkitekturen er: Effektivisere intern samhandling. Arkitekturen skal gi grunnlag for mer effektiv samhandling innen og mellom helseforetak spesielt og i helsesektoren generelt. Med mer effektiv menes at det skal være enklere å etablere og forvalte samhandling ved at den bl.a. følger gitte standarder for informasjonsinnhold og struktur, baseres på felles standarder og valg av teknologi og utøves gjennom tjenester og prosesser. Systeminndeling. Arkitekturen skal gi et forslag til overordnet inndeling i applikasjonsområder (gruppering av tjenester, funksjonalitet og data) for spesialisthelsetjenesten. 5

6 Grensesnittsstandard. Arkitekturen skal identifisere og anvende standarder for grensesnitt mellom løsninger. Der relevante standarder ikke eksisterer skal det etableres standarder for dette. Forhold til nasjonale føringer. Det skal vurderes konsekvenser av og for nasjonale føringer opp mot arkitekturen. Arbeidet med arkitekturen skal påvirke utvikling av felles nasjonale føringer. Eks: St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle, Samhandlingsarkitektur, Minside og Åpen kildekode. Input til leverandørstrategi. Arkitekturen skal kunne benyttes som underlag for valg og etablering av leverandørstrategier. Den skal være styrende for leverandørenes inndeling av systemer (tjenesteorientering og -inndeling) og systemenes tekniske oppbygging (arkitektur). Den skal også gi grunnlag for kriterier for valg av nye løsninger innen spesialisthelsetjenesten. Effekter Etablere fundament for samhandling i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Arkitekturen gir nødvendig støtte for samhandling for spesialisthelsetjenesten, innen et helseforetak og mellom helseforetak. Innføring av nasjonale og internasjonale standarder muliggjør samhandling med andre aktører både i innog utland. Høyere kvalitet på informasjon. Arkitekturen skal gi redusert risiko for manglende sammenheng mellom data i ulike løsninger. Bedre mulighet for å knytte informasjon om pasient fra ulike systemer sammen. Høyere kvalitet på tilgjengelig informasjon for pasient og for klinisk personell. Bedre beskrivelse av systemlandskap og tjenester. Ved en tydeligere beskrivelse av systemlandskap vil det bli enklere å gjøre anskaffelser tilpasset valgt arkitektur. Dette vil på sikt gjøre det enklere å samhandle på tvers av og innen foretak. Bedre for leverandørmarkedet. Ved en felles omforent arkitekturdefinisjon i spesialisthelsetjenesten vil det være enklere for ulike leverandører og forholde seg til helseforetakene og deres behov. Bedre økonomi og mer for pengene. Riktig teknologivalg kan redusere IT kostnadene (færre løsninger, færre teknologier og lavere driftskostnader). Integrasjonsstandarder bidrar til reduksjon av IT kostnadene, ved at kostnader tilkobling mellom systemer blir lavere. Fellestjenester som alle kan bruke vil bidra til reduksjon av IT kostnadene. 1.2 Omfang og avgrensninger Arkitekturen har fokus på behandlings- og pasientrelaterte prosesser. Fra Spesialisthelsetjenesteloven; 3-8. Sykehusenes oppgaver Sykehus skal særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende. Arkitekturen dekker i hovedsak pkt 1. og 2 og i mindre grad 3. og 4. Videre arbeid er påkrevd for at arkitekturen skal være dekkende for hele spesialisthelsetjenesten. 6

7 Figur 1 Inndeling av oppgaver i spesialist og primærhelsetjenesten (Kilde Helse og sosialdepartementet). Hovedfokus i arkitekturen er markert med grønn stiplet linje. Følgende avgrensinger er gjort i forhold til områder i arkitekturen: Nasjonale kvalitetsregistre Det pågår arbeid med felles løsning for nasjonale kvalitetsregistre, ref rapport: Felles teknisk løsning for regionalt eide nasjonale kvalitetsregistre og tekniske løsninger for dette, og beskrivelse av kvalitetsregistre er ikke vektlagt spesielt i dette dokumentet. Systemløsninger for kvalitetsregistre skal som andre IT løsninger i spesialisthelestjenesten forholde seg til arkitekturen. Nasjonale fellestjenester Det eksisterer (eller er under etablering) flere nasjonale fellestjenester, eksempler: eresept, HER (Helse-enhetsregisteret), asient transport. Konkret beskrivelse av disse inngår ikke i arkitekturen. Teknologi Teknologiområdet i arkitekturen har identifisert og dekker de viktigste elementer man mener det er riktig at det finnes overgripende føringer på i spesialisthelsetjenesten. Det er allikevel områder innen teknologi som ikke er berørt, eksempler: infrastruktur, kontorstøtte, databaser, etc. Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet dekker elementer det er riktig at det finnes overgripende føringer på i spesialisthelsetjenesten i forhold til arkitekturen. Informasjonsmodell Informasjonsmodellen inneholder informasjonselementer hentet fra kjernevirksomheten og medisinske støtteprosesser. Informasjonsmodellen innholder ikke elementer fra administrative prosesser og andre støtteprosesser. Tjenestemodell Tjenestemodellen inneholder tjenester hentet fra kjernevirksomheten og medisinske støtteprosesser. Den innholder ikke elementer fra administrative prosesser og andre støtteprosesser. 7

8 2 Virksomhetsmål og -strategi Med bakgrunn i strategidokumentene til de regionale helseforetakene er det trukket fram en del virksomhetsmål og strategier som kan påvirke arkitekturen. Oversikten er ikke ment å være uttømmende, det finnes andre mål og strategier med potensiell effekt på arkitekturarbeidet. Imidlertid antas listen å være representativ med tanke på krav til arkitekturen. Noen krav som defineres av målene og strategiene er dokumentert nedenfor i tilknytning til hvert enkelt mål. Til hvert mål inngår en oppsummering av hvordan målet skal forstås. Innholdet i oppsummeringen er hentet fra strategidokumentene, men er formulert av arkitekturprosjektet. Følgende strategidokumenter er brukt som underlag: Mål 2008 for Helse Sør-Øst Strategi for utvikling av helsetilbudet fram mot 2010 Hovedrapport, Helse Midt-Norge Strategiplanen for Helse Vest fram mot 2020 Strategi for Helse Nord RHF 2.1 Funksjonsfordeling mellom helseforetakene og oppgavefordeling mellom nivåene Det er en klar trend innen spesialisthelsetjenesten at funksjonsfordelingen mellom foretakene blir tydeligere og standardisering av tjenester øker. Standardisering ved at volumtjenester utføres på lik måte gjentatte ganger, og spesialisering ved at enkelte foretak utfører spesialfunksjoner. En annen trend er overføring av enkeltoppgaver fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten eller til nivået imellom. (distriktsmedisinske senter). Dette krever mer samhandling gjennom planlegging og informasjonsflyt med helsetjenesten i kommunene og mellom helseforetak (HF). Dette gir følgende krav til arkitekturen: Det må finnes tilgjengelig og konsistent pasientinformasjon innen og mellom foretak samt mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Spesielt gjelder dette for sykdomsforløp som går på tvers av foretak, regioner og nivåer. Det må etableres standarder for informasjonstilgang og utveksling av informasjon. Det må etableres sikker tilgang til informasjon basert på gjeldende lovverk, tilgangen må fungere på tvers av virksomheter, slik at informasjon kan deles. Det må finnes tjenester som ivaretar informasjonsflyten på tvers av foretak og på flere nivåer. Blant annet gjelder dette journaldata, pasientlogistikk og henvisninger og rekvisisjoner. Arkitekturen må være robust i forhold til endringer i myndighetskrav, virksomhetsstrategi og organisering. 2.2 Bedre elektronisk samhandling Mer effektiv elektronisk samhandling vil spare ressurser og gi bedre kvalitet på pasientbehandlingen. Økt elektronisk samhandling er aktuelt mellom systemer/løsninger innen og mellom helseforetak, samt mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Den elektroniske samhandlingen skal være sikker og i tråd med eksisterende lover og regler. Dette gir følgende krav til arkitekturen: Skal elektronisk samhandling være mulig må begreper og informasjonsstruktur harmoniseres på tvers av virksomheter (semantisk interoperabilitet). Det må etableres løsninger som gir sikker tilgang til samhandlingstjenester i hvert foretak. Det må settes krav til teknologi og grensesnitt slik at tjenesteutveksling kan foregå (teknisk interoperabilitet) 8

9 Det må være lett å lansere nye tjenester eller endre eksisterende tjenester uten at etablert samhandling går i stå. Informasjonssikkerhet må håndteres på tvers av foretak og regioner. Det kreves at foretakene har et bevisst forhold til partenes informasjonssikkerhetsløsninger og hvorvidt disse er til å stole på. Det må etableres støtte for prosesser som går på tvers av systemer innen et foretak, så vel som for prosesser som går på tvers av foretak. Fristhåndtering, optimalisering av flaskehalser og automatisering av delprosesser vil være elementer i etableringen av disse løsningene. 2.3 Fellestjenester Det er et stort uutnyttet potensial innenfor bruk av IKT i videreutvikling av helsetjenester. Like virksomhetstjenester er i dag implementert på forskjellige måter i ulike deler av helsetjenesten. I den grad de er støttet av IT er de ikke basert på felles informasjonskilder. Dette er kostnadskrevende og lite optimalt. Fellestjenester støttet av IT kan redusere kostnader og bidra til mer optimal tjenesteproduksjon. Dette gir følgende krav til arkitekturen: Fellestjenester må identifiseres og etableres Løsninger for tilgang til fellestjenester må finnes og disse må være tilstrekkelig sikret både med tanke på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet (virksomheten blir sårbar ved stort antall fellestjenester). Det må lages modeller for eierskap, drift og forvaltning av fellestjenester. Tilsvarende må det på sikt etableres finansierings- og prismodeller (dette behøver nødvendigvis ikke være en del av arkitekturen) Harmonisering av begreper og informasjonsstruktur er helt nødvendig for at slike tjenester skal kunne fungere. 2.4 Effektiv ressursutnyttelse Spesialisthelsetjenesten skal organiseres på en kostnadseffektiv måte, samtidig som krav til kvalitet, tilgjengelighet og utdanning og forskning ivaretas. Effektiv ressursutnyttelse er nødvendig i organisering av primær og støttefunksjoner. Bærekraftig utvikling over tid forutsetter bedre arbeidsdeling, ressurs- og kapasitetsutnyttelse og god økonomisk styring. rivate tjenestetilbud skal brukes på en forutsigbar og hensiktsmessig måte. Dette gir følgende krav til arkitekturen: Arkitekturen må gi støtte for prosessoptimalisering og automatisering Arkitekturen må gi støtte for måling av effektivitet og ressursutnyttelse. Løsninger som etableres bør være mest mulig uavhengige av organisering. Løsningene må bygges slik at konsekvenser fra organisasjonsendringer isoleres. Arkitekturen må bygges slik at den tillater gradvis implementering, f.eks. først der fordelen er stor og kostnadene begrenset. 2.5 Kvalitet på pasientbehandling Det er en trend at organisering i foretakene skal være orientert omkring pasientforløp blant annet for å sikre fokus på standardisering og effektivitet. God kvalitet i behandlings- forløpet og mer helsebringende tid i sykehus skal sikres. asientene skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. Dette gir følgende krav til arkitekturen: Foreslåtte løsninger må håndtere komplekse prosesser innenfor og på tvers av foretakene, for eksempel ved bruk av prosessmodellering og design. Det må lages løsninger og etableres prinsipper for kvalitetssikring av informasjon. Registrering og kvalitetssikring ved kilden, det vil si at informasjonen registreres kun 9

10 en gang, på det punktet der informasjonen oppstår eller første gang er naturlig å registrere, er et slikt prinsipp. Økt tilgang til relevant og situasjonsbestemt informasjon blir viktig informasjonsmengdene blir større og det vil bli viktig å gjøre de riktige utvalgene og at arkitekturen støtter dette. Bedre og økt kommunikasjon med pasienten, og løsninger som bidrar til dette, kan gi økt opplevd kvalitet sett fra pasientens side. 2.6 asientfokus Foretakene vil i større grad organiseres rundt pasientforløpene og i mindre grad rundt profesjonene. Det er en stadig dreining mot involvering av pasienten og å sette pasienten i fokus. Dette gjøres blant annet ved at pasienten deltar i behandlingen på en annen måte enn tidligere, og ved at pasientens kunnskap benyttes i utforming av tjenestetilbudet. asientene skal oppleve sammenhengende helsetjenester på tvers av behandlingsnivå og avdelinger. Det skal gis god informasjon og opplæring og pasientene skal være aktive deltakere i egen behandling. asientene vil i økende grad utnytte fritt sykehusvalg og kreve mer innsyn i behandlingen. Dette gir følgende krav til arkitekturen: Det må etableres et gjennomarbeidet og gjennomgripende pasientbegrep (innhold og identifikasjon/identer) asientrettete tjenester prioriteres i forhold til andre tjenester. Nye løsninger må gi prosesstøtte i pasientforløpet, også på tvers av foretak. Tjenester for kommunikasjon mellom pasient og sykehus bør etableres, eksempler er timebok, egen journal osv. Figur 2 asientforløp og organisasjonssiloer (Kilde NOU3:2005, Fra stykkevis til helt) Et eksempel på en sentral utfordring man har i dag er organisasjonssiloene pasienter må passere i et typisk forløp. I prinsippet skal informasjonen følge pasienten, men i praksis er det organisasjonssiloene som etablerer og holder på informasjonen om pasienten. Å løse denne utfordringen krever endringer på mange nivåer og kanskje tilpasninger av lovverket. Arkitekturen skal være med på å gi føringer for og understøtte hvordan utfordringen kan løses. 10

11 3 Hovedtrekk i foreslått arkitektur Foreslått arkitektur er forankret i overordnede føringer og mål, noen av disse er gjengitt i kapittel 2. Videre har en rekke prinsipper vært førende for utarbeidelse av løsninger. Arkitekturen fremstår i hovedsak som løsningsbeskrivelser. I Figur 3 er sammenhengen mellom mål, strategier, føringer og arkitektur belyst. Figur 3 Virksomhetsforankring av arkitektur Arkitekturen er utformet i tre hoveddimensjoner, områder eller vinklinger; Tjenester: tjenester og prosesser Data: informasjon og informasjonsmodeller Infrastruktur: teknologi og infrastruktur I tillegg er informasjonssikkerhet håndtert som et gjennomgripende område, som har betydning for løsning av alle de tre ovenfor nevnte dimensjonene. Figur 4 Arkitekturdimensjoner - ulike synsvinkler I det følgende er hovedtrekkene i arkitekturen beskrevet. 11

12 3.1 Informasjonsharmonisering og standardisering Det er etablert en overordnet logisk informasjonsmodell som dekker utvalgte områder av spesialisthelsetjenesten. Modellen kan utvides til dekke hele spesialisthelsetjenesten og hele helsesektoren. Modellen er brutt ned i noen utvalgte submodeller som illustrerer spesielt viktige områder. Sentralt i modellen er definisjon av pasientbegrepet og hvordan dette henger sammen med forløp, tjenesteproduksjon og diagnostisering. Kobling mellom pasient/tjenester og ressurser er også modellert. HL7 versjon 3 etableres som standard i spesialisthelsetjenesten. Nasjonale tilpasninger, altså nasjonal implementering, legges til framtidig organisasjon for forvaltning av arkitekturen. Videre foreslås at alle eksisterende nasjonale standarder og varianter som dekkes av HL7 versjon 3 gradvis skal erstattes av HL7 implementeringen. Modellen vil være førende for implementering av nye løsinger eller krav til leverandører av løsninger. å sikt vil implementering av modellen bidra til felles forståelse og tolkning av sentrale informasjonselementer i spesialisthelsetjenesten. Effektiviseringsgevinster kan oppnås ved økt automatisering (fordrer felles forståelse av informasjon som flyter i en prosess), og bedre styring basert på gode og sammenlignbare styringsdata. 3.2 Fra monolitter til tjenester Dagens situasjon bærer preg av store og omfattende informasjonssystemer (monolitter) som er vanskelig å integrere. Manglende støtte for prosesser både internt i et foretak og på tvers av foretak er en naturlig konsekvens. Foreslått arkitektur bryter opp monolittene i mindre enheter som hver for seg dekker mindre funksjonelle områder, en virksomhetstjeneste en IT tjeneste. Eksempler på slike tjenester kan være: Mottak/utskrivning av pasient Booking av ressurs eller tjeneste(røntgen/lab/seng/kirurgi) Overgangen fra dagens systemlandskap til fremtidig landskap er foreslått i flere trinn, hvor første trinn innebærer krav til leverandørene om standardisering av grensesnitt og tilbud av tjenester i disse grensesnittene. Forventet effekt av disse forslagene er redusert leverandøravhengighet, økt kvalitet i pasientnære prosesser, større endringsevne, økt konkurranse og reduserte kostnader. Tjenester kan velges fra flere og vil kunne inngå i virksomhetsspesifikke og konfigurerbare prosesser. Videre forventes økt grad av samhandling mellom enhetene i spesialisthelsetjenesten ved at enheter kan spesialisere seg i utførelsen av enkelte tjenester som tilbys til andre enheter. I andre sammenhenger konsumeres tjenester i stedet for å utføre dem selv. 3.3 Fellestjenester på forskjellig nivå I dagens systemer finnes stor grad av overlapp, samme funksjon utføres i mange systemer og data lagres om det samme på flere steder. I den nye arkitekturen er dette løst ved etablering av fellestjenester på ulike nivåer. Fellestjenester for hele spesialisthelsetjenesten kalles nasjonale tjenester, på regionalt nivå regionale tjenester osv. Fellestjenester kan finnes helt ned til et gitt sykehus. Eksempler på fellestjenester er: Nasjonalt: asient identifikasjon, felles tilgangsstyring (autentisering) inklusive synkrone bruker identer, KI løsning for helse, felles tilgang til folkeregister og andre nasjonale register, Adresseregisteret (HER), IR-RESH. Regionale: felles tilgangsstyring (autentisering) for regionen 12

13 Foretak: mottak/utskriving av pasienter Fellestjenester gjenbrukes på tvers i organisasjonen. Dermed oppnås ikke bare gjenbruk av data, men også gjenbruk av funksjonalitet. Reduserte kostnader, økt grad av standardisering og harmonisering og bedre datagrunnlag forventes som positive effekter av denne modellen. Videre åpner modellen for større frihet i forhold til hvem som skal utføre tjenester. En tjeneste skal være autonom og uavhengig av sine omgivelser (kontekst). Dersom den er det, kan den settes bort til den som tilbyr tjenesten til mest fordelaktige betingelser uten at det påvirker konsumentene av tjenesten. 3.4 Komponering av prosesser Riktig realisert tjenesteorientert arkitektur 1 gir store muligheter i frikobling av prosesslogikk fra tjenestelogikk. Tjenester konsumeres av prosesser i en flyt innenfor og på tvers av organisatoriske enheter. rosesser endres ofte, tjenester kommer til og erstattes (prosessene utvides/endres). I dag er prosesslogikk kodet inn i IT systemene, endring av en prosess medfører programmering. Det er mangelfull støtte for prosesser som går på tvers av systemene noe som er en typisk problemstilling i et pasientforløp. Styring og oppfølging av prosessene foregår manuelt, med kvalitetstap som mulig konsekvens, se Figur 5. Figur 5 Manuell prosessoppfølging Tjenester etablert på riktig nivå (med riktig omfang/ granularitet) vil kunne inngå i en eller flere prosesser. rosessene modelleres og kjøres i teknologi som er laget for dette formål tilnærmingen er ofte kalt modelldrevet prosessdesign. Endring av prosessene kan gjøres ved å endre modellene, ikke av en programmerer, men av de som har prosessansvaret. Konseptet er visualisert i Figur 6 nedenfor. Komponering av prosesser forutsetter at tjenestene og sammenhengen mellom disse er beskrevet, eksempler på dette er; dokumentasjon av standardiserte behandlingslinjer/pasientforløp. 1 Tjenesteorientert arkitektur er en software arkitektur der funksjonalitet er modellert rundt forretningsprosesser og leveres som gjenbrukbare tjenester. Tjenesteorientert arkitektur beskriver også IT infrastruktur som tillater applikasjoner å utveksle tjenester og data i en samhandlende forretningsprosess. En av målsettingene med tjenesteorientert arkitektur er løs kobling mellom tjenester og mellom tjenester og teknologi. Dermed isoleres effektene av endringer mest mulig. 13

Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten

Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Hovedrapport redusert versjon Styringsdokument Dokumentnavn/Versjon: Tjenesteorientert_arkitektur_i_spesialisthelsetjenesten_hovedrapport_redusert_v1_0e.doc

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten

Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Hovedrapport kort versjon Nasjonal IKT Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten Hovedrapport redusert versjon Styringsdokument Dokumentnavn/Versjon:

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Samhandlingsplattform

Samhandlingsplattform Fra Samhandlingsarkitektur til Samhandlingsplattform HelsIT 2011 Radisson Blu Royal Garden Hotel, Trondheim Forfattere: Hans-Olav Warholm og Bjarte Aksnes www.kith.no Helt kort om oss Hans-Olav Warholm:

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur 14. juni 2010 Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Lill Kristoffersen lill.kristoffersen@ssb.no Statistisk sentralbyrå IKT Abstract:

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014

Program LIBRA. Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest. 15. september 2014 1 Program LIBRA Samling føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod i Helse Vest 15. september 2014 2 HVA? HVORFOR? NÅR? 3 Program LIBRA Lager Innkjøp Budsjett Regnskap Anskaffelse Forprosjektrapport

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Sektorarkitektur og arkitekturprinsipper

Sektorarkitektur og arkitekturprinsipper Sektorarkitektur og arkitekturprinsipper HelsIT 2010 Radisson Blu Royal Garden, 20.09.2010 www.kith.no Foredragsholdere Bjarte Aksnes Avdelingssjef, KITH Hans-Olav Warholm Seniorrådgiver IT-arkitektur,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Overordnet målsetting Utvikle en teknisk løsning som er Brukervennlig Gir god datakvalitet

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler -Kan vi få det, vil vi ha det og hva kan det gjøre for oss? Bjørn Næss Produktansvarlig DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: 93

Detaljer

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF Fra «IKT fri1» +l «IKT rikt» Paul Fuglesang - overlege HNT 2 Bakgrunn Arbeidet i HMN siden

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre.

MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre. MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre. HEMIT skal etablere felles tekniske løsninger I Hovedsak innebærer dette: Videreutvikle MRS som en felles nasjonal plattform Etablere registre

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Forventninger og muligheter

Forventninger og muligheter Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Frokostseminar Steinar Marthinsen, viseadm.dir

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Hvordan ta arkitektur inn i prosjekter? God metode og praktisk tilnærming.

Hvordan ta arkitektur inn i prosjekter? God metode og praktisk tilnærming. Hvordan ta arkitektur inn i prosjekter? God metode og praktisk tilnærming. 22. januar 2014 Roar Engen, Virksomhetsarkitekt Nasjonal IKT, Fagforum Arkitektur Oppgaven.. 1. Arkitektur inn i prosjekter Basert

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Utfordring, tiltak og status:

Utfordring, tiltak og status: Utfordring, tiltak og status: Organisasjon, bemanning og kompetanse Komplisert og tidkrevende for systemeierskap å få et helhetlig bilde av både utfordringer og ansvarsområde, spesielt i forhold til NISSY.

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det

Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det Handlingsplan for oppfølging av regionale anbefalinger i oppsummeringsrapport 10/2012, etter revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene 1 Tiltak på kort

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå?

Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? 1 Kompetanse på arkitekturområdet i helsesektoren er tidoblet på under to år - hva nå? Bakgrunn Nasjonal IKT har siden høsten 2010 investert i kompetansebygging innen virksomhetsarkitektur, (Enterprise

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Tilbakemeldinger fra Skattedirektoratet v/sits på rapporten Metoder og standarder for tjenesteorientert arkitektur i offentlig sektor.

Tilbakemeldinger fra Skattedirektoratet v/sits på rapporten Metoder og standarder for tjenesteorientert arkitektur i offentlig sektor. Tilbakemeldinger fra Skattedirektoratet v/sits på rapporten Metoder og standarder for tjenesteorientert arkitektur i offentlig sektor. Generelle tilbakemeldinger som er diskutert i dokumentgjennomgangsmøte:

Detaljer

Leverandørtilganger. Pål-Øivind Kjeserud Enhetsleder Sykehuspartner 24.01.2014. Sykehuspartner

Leverandørtilganger. Pål-Øivind Kjeserud Enhetsleder Sykehuspartner 24.01.2014. Sykehuspartner Leverandørtilganger Pål-Øivind Kjeserud Enhetsleder Sykehuspartner 24.01.2014 Sykehuspartner Agenda Hvem og hva er Sykehuspartner Leverandørtilgang Leverandørtilgang i praksis Hvem og hva er Sykehuspartner?

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

KoKom 14. April 2011. Programvare i skyene - ny leverandør med ny teknologi. tirsdag 15. mars 2011

KoKom 14. April 2011. Programvare i skyene - ny leverandør med ny teknologi. tirsdag 15. mars 2011 KoKom 14. April 2011 Programvare i skyene - ny leverandør med ny teknologi "The report of my death was an exaggerabon" Mark Twain Cloud compubng web 2.0 Eksempler Demo Cloud compubng SoKware as a service

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

ARK 2014 Arkitekturfaget - observasjon fra en tjenesteleverandør

ARK 2014 Arkitekturfaget - observasjon fra en tjenesteleverandør ARK 2014 Arkitekturfaget - observasjon fra en tjenesteleverandør www.steria.com Stein Aarum Leder for arkitekturfagområdet Steria www.steria.com Innhold Hva vi mener med arkitektur Vår viktigste rolle

Detaljer

Kvalitetsregister. Noen refleksjoner rundt antall, teknologi og sikkerhet per januar 2009. Bente S. Nedrebø, Helse Vest IKT

Kvalitetsregister. Noen refleksjoner rundt antall, teknologi og sikkerhet per januar 2009. Bente S. Nedrebø, Helse Vest IKT Kvalitetsregister Noen refleksjoner rundt antall, teknologi og sikkerhet per januar 29. Bente S. Nedrebø, Helse Vest IKT Systemliste inneholder 75 applikasjoner Prosjekt Applikasjonssamordning/sanering

Detaljer

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området?

Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? Hvilken vei går Helse Sør-Øst innenfor IKT-området? IKT-strategi herunder styrevedtak mht omstilling, planer etc Knut Hellwege Spesialrådgiver IKT Helse Sør Øst RHF Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit

Avtale med Norsk Helsenett. Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Avtale med Norsk Helsenett Værnes 20/9 2012 Esben Andre Henriksen Hemit Bakgrunn Jan 2009 Oppdragsdok.H else Midt Norge Nov 2010 Programdirektiv for teknisk gruppe April 2011 Oppstartsmøte Des 2011 Sak

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0

Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Fagplan Helse IKT Versjon 1.0 Bakgrunn Denne fagplan er laget som et rammeverk til hjelp for å sikre kompetanse om prinsipper for behandling av pasientinformasjon og en forståelse for de krav og regler

Detaljer

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring

Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring Fra kvalifisert gjetning til kvalifisert styring - Helse Nord og styringssystemer Erik Slørdal Skjemstad rådgiver analyse Erik Slørdal Skjemstad Siviløkonom med spesialisering i finansiering og investering

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Målbilde og strategi mot 2017

Målbilde og strategi mot 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Målbilde og strategi mot 2017 Kommunikasjonsdagene

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer)

Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer) Krav til sikkerhetsarkitektur for tilgang på tvers av virksomheter (og systemer) HelsIT 27. september 2011 Trond Elde Arkitekt og FoU-koordinator DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: 95927134

Detaljer

Haukeland og Haraldsplass

Haukeland og Haraldsplass Haukeland og Haraldsplass En historie fra virkeligheten Lars Birger Nesje Avdelingssjef dr. med. Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus HelsIT, Trondheim 27.09.2006 Agenda: Haukeland og Haraldsplass

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning

Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning Helge Grimnes Seksjon for informasjonssikkerhet og personvern Stab pasientsikkerhet og kvalitet Oslo universitetssykehus HF Grunnlag for

Detaljer

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005

05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 05/476-3984/05 200504500-/MB Erik Hansen, 55 97 65 00 01.12.2005 Vurdering av helseforetakenes IKT-driftsfunksjoner Viser til brev fra Helse-

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 53/13 IKT-strategi Helse Midt-Norge Del II, Handlingsplan Saksbehandler Bård Helge Hofstad og Jan Eirik Thoresen Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 2012/561 Dato

Detaljer

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef

Beste ekommune 3 år på rad. Siri Opheim IKT strategisjef Bærum kommune Beste ekommune 3 år på rad Siri Opheim IKT strategisjef Hvorfor ble Bærum beste ekommune? Bærum kommune har gjennom flere år jobbet målrettet med: etablering av en robust infrastruktur etablering

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering Innhold: DEL 1: INNLEDNING... 2 BAKGRUNN... 2 MÅLSETTING MED PROSJEKTET... 2 Formål... 2 Hovedmål... 2 OPPRINNELIG

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 065-2014 VEDLIKEHOLDSAVTALE MELLOM DIPS ASA OG HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremforhandlet

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009 Altinn II - prosjektet Cat Holten Oslo 31.august 2009 1 Agenda Altinn II prosjektet. Når, hvem og hvorfor? Noen rammer Hva er nytt, og når kommer det? 2 Når? D&AF etter nye avtaler 1. ver. 2. ver 1.1.

Detaljer

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon

Metoder for bedre samhandling. erfaringer fra Semicolon Metoder for bedre samhandling erfaringer fra Semicolon Norstella/RNeF-seminar Oslo, 27. august 2009 Terje Grimstad, Karde Karde AS Innovasjon, rådgivning og ledelse Innhold 1. Litt om Semicolon-prosjektet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer