Reisebrev 5 (Martin, La Paz, Bolivia, 28. mars, 2004)

Transkript

1 Reisebrev 5 (Martin, La Paz, Bolivia, 28. mars, 2004) Hallo igjen 8a! Island Night i Det rosa huset Noen dager før avreise, skulle vi ha grillfest og Island Night i Det rosa huset. På kvelden blåste det skikkelig, så vi kunne ikke sitte på stranden og spise. Det ble til at Tom og pappa grillet på stranden, og tok med maten opp. Vi hadde ikamata (rå fisk) og mye forskjellig kjøtt. Etter middagen tok vi på oss danse-utstyret vi hadde kjøpt. Jostein og Camilla fra Tønsberg og Jørgen og jeg hadde trent lenge. På tirsdagene hadde vi trent med dansegruppen Orama, og vi hadde øvd alene med CDspilleren. Danseoppvisningen ble kjempe bra! De Dette er dansegruppen vår. voksne var også veldig fornøyd. Her danser jeg på Island måten. Jordovn hos gressklipperne våre En dag seinere var vi invitert til de som klippet plenen vår. De hadde gjort klar en jordovn da vi kom. Da vi hadde sett på hvordan de gjorde det, dro vi til Jostein og Camilla. Tre timer senere dro vi tilbake til gressklipperne. Maten var klar da vi kom. Vi spiste all slags lokal mat f.eks. blekksprut, månefisk og kylling fra nabolaget. Da vi var ferdige med å spise, spilte de på ukulele (ukulele er navne på en slags liten gitar) og sang for oss. Slik så maten ut før den ble dekket til. Jordovn Man lager en jordovn (umo) ved å grave et passe dypt hul. Så putter man vulkanske steiner ned i hullet og brenner et bål slik at de blir varme opp. Etter at ovnen har stått og gjort seg varm i fire timer, legger man på maten. Den blir pakket inn i bananblader og så dekker man til med masse bananblader og jord. Maten må ligge inni i tre timer.

2 Farvel Grete, Tom og Warren Det var en travel morgen den dagen vi skulle reise. Før Jørgen og jeg ble kjørt bort til Camilla og Jostein, sa vi ha det til Warren. Det var trist! På kvelden ble vi kjørt til flyplassen av Grete og Tom, og Diana som vi hadde leid huset av. Det var trist og ta farvel med Jostein og Camilla også! Rett før vi skulle sjekke inn fikk flyselskapet datakrasj. Vi måtte vente i en time på at de skulle gjenopprette feilen. Det var enda mer trist å ta farvel med Grete og Tom. Jeg plantet en kokosnøtpalme i hagen til Grete og Tom før jeg reiste. åtte (vi måtte stille klokka to timer fram). Vi ventet på flyplassen i fire timer. Flyturen til Lima, som er hovedstaden i Peru, tok bare fire timer. Men, da vi kom fram måtte vi stå i en veldig lang kø til passkontrollen. Det tok en og en halv time. Vi ble kjørt med taxi til Hotellet der vi skulle bo. Det var sterkt å se forskjell på veldig fattige strøk og ekstremt rike strøk mens vi kjørte. Barn på 4 år stod i rundkjøringer og solgte godteri. Det var vakter over alt med pistoler, køller og maskingiverer. Taxi-sjåføren kjørte som en gærning. Det gjorde stort sett de andre også. De holdt seg i 120 og dreit i trafikklys. Tom og Grete i hagen sin. Reisen til Bolivia Turen til L.A. tok 13 timer. Vi hadde tenkt å dra til Universal-studios i Hollywood, men vi fikk ikke lov til og sjekke inn. Kjedelig!!!! Vi ventet på flyplassen fra klokka tolv på formiddagen til klokka tolv om natta. Flyturen til San José (som ligger i Costa Rica) tok seks timer. Da vi kom fram, var klokka Slappfisker på tur. Her ser man litt av La Paz. Vi dro tidelig til flyplassen. Om kvelden var vi framme på El Alto, som ligger på 4010 m oppe på høysletta Altiplano (em høyslett som ligger mellom Andes fjellene). El Alto er på en La Paz Byen La Paz streker seg fra 4010m til Det bor ca der. Byen er mye større en Oslo. Øverst i byen bor de fattige. Jo lengre ne du kommer jo finere hus blir det. Det urolig heter der hele tiden. Noen måneder før vi kom hadde der vært borgerkrig. Ca. 150 mennesker døde.

3 måte en by del i La Paz. Vi ble ikke hentet på flyplassen som planlagt, så vi tok Taxi. Stede vi skulle bo, Caza Alianza, var kjempebra. Giant Hummingbirde Den første uka var mamma og pappa syke. Pappa hadde tydeligvis blitt rammet av høydesyken. Til slutt trengte han ekstra oksygen. Noen dager før vi dro til Cusco (en veldig turistifisert by) dro vi og besøkte en dal som het Månedalen. Før i tiden trodde man at dalen lignet litt på landskapet på månen. Mens vi gikk der fikk jeg øye på en rar fugl. Pappa syntes at det lignet en kolibri, men den var litt for stor. På veien tilbake spurte vi en av folkene som jobbet der. Han sa at det var en Giant Hummingbirde/kolibri. Reisen til Peru Etter en og en halv uke i La Paz dro vi mot Cusco, som ligger i Peru. Bussturen tok 12 timer. Men, det var verdt det. Landskapet var kjempefint. Når du så fram Dette bildet ble tatt i Månedalen like før jeg så kjempe-kolibien. mover var veien helt rett så langt øye kunne se. Vi så masse fjell på moh. Det var ikke så mange som bodde på høysletta. Når du først så noen, var du fort 100 år bak i tid (sammenlignet med Norge). De pløyde jordene med okser. Sent på kvelden var vi Veien går rett fram på høysletta Altiplano. framme i Cusco. Vi fikk tak i en Taxi så fort vi kunne. Heldigvis snakket sjåføren engelsk. Dagen etter cruiset vi rundt i byen som var omtrent like stor som Drammen. Det var en veldig fin by. Cusco var engang inkahovedstaden, og rundt byen finner man de viktigste inkaruinene. Vi ble guidet av to gutter over grensen til Peru. En viktig steinrøys i Peru Etter tre dagers opphold i Cusco, dro vi til Pisac. Turen tok en og en halv time. Byen så stusslig ut. Men da vi kom inn på plazaen så det ganske fint ut. Dagen etter var det et stort marked. Der solgte de alt fra ørret til krystaller. Vi gikk rundt og kikket hele formiddagen. På ettermiddagen dro vi opp til Inka Pisac. Det er ruinene som ligger over Pisac og om engang var en festning pluss et hellig sted. Steinene som murene er laget av var helt perfekt tilpasset til hverandre. Noen steder var de så godt tilpasset til hverandre at man ikke kunne få et

4 barberblad i mellom! Mamma og pappa hadde bestemt at vi skulle gå ned til Pisac igjen. Veien vi gikk på var cm på det smaleste og hvis du tråkket feil kunne du falle ned m. Mamma hadde telt alle trappetrinnene vi hadde gått ned. Den siste delen det var 1000 trappetrinn. Hvis du hadde lagt sammen alle trappetrinnene vi hadde gått den dagen, var det ca Det var en lang tur. Reisen til den viktigste steinrøysen i hele Peru Ollantaytambo var neste stopp på veien til Machu Picchu (et veldig kjent ruinkompleks). Vi kom dit en time før toget gikk til Aguas Calientes (byen nedenfor Machu Picchu). Vi hadde tenkt å ta ut penger der, men banken var stengt. Heldigvis fikk vi vite at det var bank i Aguas Calientes. Steinmurene i Ollantaytambo er veldig godt tilpasset hverandre. Inkastien ned til Pisac er veldig smal og det er ikke lurt å se ned. Før toget gikk fikk vi tatt en titt på den store ruinfestingen i Ollantaytambo. Togturen tok nesten to timer. På toget møtte vi en hyggelig kar som het Embrik, han var 20 år. Den viktigste steinrøysen i Peru Da vi kom fram til Aguas Calientes, hadde vi bare 30 soles igjen (1 sol tilsvarer 2 NOK). Embrik hadde mistet passet, kreditkortet, 150 US$ pluss flybillettene videre. I tilegg til det fant vi ut at det ikke var noen minibank i Aguas Calientes. Det eneste stedet vi kunne ta ut penger var på et femstjerners hotell oppe ved Machu Picchu, men det kostet en god del og kjøre buss opp pluss at de tok 10 % av pengene for hver hundrelapp vi tok ut. Heldigvis hadde Embrik nok penger igjen til at vi kunne komme oss opp dit. Så dagen etter dro vi til Machu Picchu og tok ut penger. Etter at vi hadde Machu Picchu er en hel by av stein. gjort det, så vi på ruinene. Machu

5 Picchu var en hel by. Det var helt sinnssyk imponerende å se på. Bildene kan liksom ikke forklare følelsen når man står der og ser ut over den gamle inkabyen. Den lå på en fjellrygg mellom to fjell. Det er utrolig å tenke på hvordan de fikk de store steinene opp til Machu Picchu, for det er veldig bratt opp dit. En drittsekk i Cusco Dagen etter dro vi tilbake til Cusco. Vi satt på buss-stasjonen fra klokka tre til ni da vi fikk vite av drittsekken som solgte billetter, at det var streik, så vi kunne ikke komme oss lenger en til starten av Titicacasjøen. Da vi ba om å få pengene tilbake, tok han fram en stor bunke med penger for å vise oss hvor mange billetter han hadde solgt. Da vi ville ha tilbake bagasjen, nølte han lenge. Men, tilslutt ble pappa så sint at han forsto at det var best å gi bagasjen tilbake. Dagen etter bestilte vi flybilletter til La Paz og to dager senere var vi tilbake i Bolivia igjen. Det var delig å tenke på at jeg bare hadde en uke igjen. Nå har jeg vært borte i et halvt år, og opplevd mye og truffet mange mennesker, - så nå gleder jeg meg til å komme hjem. Gleder meg til å se dere igjen!! Hilsen Martin! Den steinen på 360 tonn og er 8 meter er fraktet helt fra den andre siden av dalen i Cusco.