3. Boligsosiale visjoner og hovedmål Boligsosiale mål Styrende prinsipper... 13

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan for perioden

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Mandat og prosjektorganisering Om boligsosial handlingsplan Målgrupper Økonomisk vanskeligstilte Flyktninger Fysisk funksjonshemmede Psykisk utviklingshemmede Personer med psykisk lidelse Rusmisbrukere Sosialt vanskeligstilte Personer med andre funksjonshemminger Eldre Unge Relevant lovverk Statlige og kommunale føringer Boligsosiale visjoner og hovedmål Boligsosiale mål Styrende prinsipper Vanskeligstilte på boligmarkedet i Hammerfest Boligsosial utvikling Boliger, tjenester og virkemidler Kommunens boliger Status boliger Utvikling i antall boliger Kriterier for tildeling av kommunale boliger Kriterier for tildeling av omsorgsbolig Kriterier for tildeling av trygdeboliger Gjennomgangsbolig til vanskeligstilte på boligmarkedet Gjennomgangsbolig til kommunalt ansatte Forslag til tiltak Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Forslag til tiltak Universell Utforming, tilgjengelighet for alle Anskaffelse av kommunale boliger Boligsosial handlingsplan Side 2

3 Forslag til tiltak Tjenester og virkemidler Forslag til tiltak: Økonomisk hjelp Lån, tilskudd og bostøtte Samhandling og kompetanse Forslag til tiltak: De vanskeligstilte gruppene utfordringer Økonomisk vanskeligstilte Forslag til tiltak Flyktninger Forslag til tiltak Fysisk funksjonshemmede Forslag til tiltak Psykisk utviklingshemmede Forslag til tiltak Personer med psykiske lidelser Forslag til tiltak: Rusmisbrukere Forslag til tiltak Sosialt vanskeligstilte Forslag til tiltak Eldre Vanskeligstilte unge Forslag til tiltak Utvikling av boevne Prioritering av tiltakene Videre arbeid med handlingsplanen Boligsosial handlingsplan Side 3

4 1. Sammendrag Avhengig av den enkeltes utgangspunkt kan det å leve i egen bolig bety ulike ting. Det kan bety hjelp til å få tak i og beholde en leiebolig, hjelp til å eie bolig, eller rett og slett hjelp til å være i bolig. Det betyr at det må iverksettes tiltak på flere plan for å møte boligbehovet for unge og vanskeligstilte. Et viktig satsingsområde i planen er unge, og et viktig tiltak er bruk av ulike boligvirkemidler. Kommunen har i stor grad lykkes med å gjøre bruken av startlån mer fleksibel og har også hatt en kraftig økning av utlånene. Dette har hjulpet mange. Et godt boligsosial arbeid fordrer en organisering som sikrer et helhetlig arbeid, en organisering som gir fokus på det boligsosiale arbeidet og skaper gode forutsetninger for å realisere målene i planen. Men det fordrer også at kommunen utnytter mulighetene som ligger i å utvikle samarbeide med andre viktige aktører på det boligsosiale feltet, ikke minst med Husbanken og de lokale boligbyggelagene. Planen tar for seg boliger og botiltak av forskjellig art for personer som i mangel av økonomiske ressurser, med fysiske eller sosialmedisinske problemer ikke har mulighet til å skaffe eller bli boende i en god bolig i et godt miljø. Disse er vanskeligstilte på boligmarkedet. Handlingsplanen har som visjon at Vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde egen egnet bolig. Et av de boligsosiale målene er at Hammerfest kommune skal disponere tilstrekkelig antall boliger som er tilpasset behovet blant de vanskeligstilte. I tillegg skal den boligfaglige kompetansen i kommunen økes, og virkemiddelapparatet skal bidra til realisering av kommunens målsettinger. Denne planen lister opp en rekke strategier og tiltak for å nå målene. Tiltak er tatt med i hvert kapittel og er også samlet i vedlegg nr. 2. Den kommunale boligsosiale organiseringen er kompleks, og involverer mange enheter og fagområder. Samhandling kan være avgjørende for at bosetting lykkes, og for rasjonell og effektiv drift. Følgende vanskeligstilte målgrupper som blir omhandlet i planen: Økonomisk vanskeligstilte Flyktninger Fysisk funksjonshemmede Psykisk utviklingshemmede Personer med psykiske lidelser Rusmisbrukere Sosialt vanskeligstilte Personer med andre funksjonshemninger Gruppen eldre Gruppen unge Boligsosial handlingsplan Side 4

5 De vanskeligstilte gruppene fordrer forskjellige løsninger, forskjellige tiltak og varierende grad av oppfølging. Her er mange individer og grupper som ved hjelp av bedre bo- forhold kan øke forutsetningene for en vellykket rehabilitering. Handlingsplanen skal bidra til: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Større effektivitet ved å samordne ressursene Prosjektgruppa har prioritert tiltakene innenfor tre (I, II og III) områder. Viser til vedlegg 2. Flere tjenester involveres og framdriften vil være styrt av ressurser som kan settes inn på aktuelle tiltak. Det er viktig at grunnlaget legges for det videre arbeidet og strukturen må etableres så raskt som mulig. Organisasjonsendringen som foreslås i kap. 5,7 må på plass og for det videre arbeidet er det viktig å få statusoversikt for eksisterende boligmasse hva må gjøres av vedlikeholdsarbeider og utbedringer på boligmassen og hvilke kostnader vil dette medføre. Det foreslås derfor at følgende tiltak må prioriteres særskilt : Boligkontoret foreslås flyttet som egen enhet i Service og utvikling o Få på plass arbeidsprosedyrer og rutiner for det nye Boligkontoret. o Starte prosessen med å heve den boligsosial kompetansen. Det må skaffes til veie en oversikt på status for boligmassen: o Hvilke vedlikeholdskostnader kan vi forvente oss for å oppgradere til ønsket nivå? o Det må etablere en oppdatert database med nødvendige data for boligmassen. o Kan det gjennomføres salg av boliger som frigjør midler til nødvendig vedlikehold? o Starte arbeidet med å få oversikt på framtidig totalt boligbehov. Det søkes om kompetansetilskudd med fullfinansiering fra Husbanken for et treårig prosjekt for etablering av nytt boligkontor, som skal arbeide med gjennomføring og implementering av ny boligforvaltning i Hammerfest kommune. Boligsosial handlingsplan Side 5

6 2. Innledning Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Forventet befolkningsvekst er positiv og behovet for mer kommunalt disponerte boliger kan være en konsekvens av dette. Målet med den boligsosiale handlingsplanen er å finne de riktige tiltakene for enkeltpersoner og familier som av en eller annen grunn har vansker med å komme seg inn på boligmarkedet. Det betyr at kommunen må ha en plan som inneholder tiltak på mange nivå. Vanskeligstilte er en bred og sammensatt gruppe. Noen klarer seg med et startlån fra Husbanken for å komme seg inn på boligmarkedet, andre har behov for en tilpasset bolig med tett oppfølging i boligen. Boligsosial handlingsplan skal være forankret i kommunens visjon sammen for Hammerfest og den skal være tett knyttet opp mot kommunens boligutbyggingsplaner. Den boligsosiale handlingsplanen skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Hammerfest kommune og skal danne grunnlaget for helhetlig tenkning og prioriteringer. En samordnet plan vil gi en bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. I utarbeidelse av handlingsplanen har det vært en målsetting fra rådmannen å forankre den i kommuneplanen. Handlingsplanen skal formulere retning og mål som tilpasses og spisse gjennom det årlige arbeidet med handling og økonomiplan. Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i planen prioriteres i års budsjett og økonomiplan. Snøhvitutbyggingen utgjør en utfordring når det gjelder å ha klargjort arealer til riktig tid, både til bolig og næring. I utbyggingsfasen har boligetterspørselen ført til stor prisøkning, spesielt på leiemarkedet. Den generelle optimismen i snøhvit byen fører til at det bygges nytt. Også kommunen rehabiliterer bygningsmasse. Det er en utfordring å få til et kontinuerlig vedlikehold som både gir gode fysiske omgivelser og som bevarer realverdien (kommuneplan ) Bakgrunn En boligsosial handlingsplan er en plan som omhandler boliger og bo - tiltak for grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg, eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. I st. meld nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vankeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Det er således en forventning fra statlige myndigheter at kommunene utarbeider en slik handlingsplan. I 2001 kom bestilling fra kommunestyret til administrasjonen på utarbeidelse av boligsosial handlingsplan for Hammerfest kommune. Arbeidet ble startet opp, men ble aldri sluttført. I oktober 2010 ble arbeidet tatt opp igjen med forventet ferdigstilling 1. juli Det er nødvendig med en samordning av kommunens boligmasse for å oppnå en effektiv utnyttelse av kommunens boliger. Omløpstiden på kommunal bolig er lang. Virkemiddelordninger er lite kjent (bostøtte, startlån, gjeldsveiledning osv) og lite synlig. Det er lav boligsosial kompetanse i kommunen og er et område der heving av kompetansen må prioriteres. Stortingsmelding nr. 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Boligens betydning innenfor et velferdssamfunn poengteres også. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for Boligsosial handlingsplan Side 6

7 integrering og deltagelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet Mandat og prosjektorganisering Boligsosial handlingsplan for Hammerfest Kommune inneholder mål og tiltak for å møte boligbehovet til unge og vanskeligstilte. Tiltakene i planen må sees i sammenheng med kommunens generelle boligpolitikk samt andre relevante plandokumenter og planprosesser. Mandatet som ble gitt av kommunestyre i Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings og bo - forhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre bo - tiltak til vanskeligstilte på boligmarkedet og vurdere tiltak. Vurder generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen Kartlegge den kommunale boligmassen og videre utnyttelse av denne Gjennomgå og vurder kommunens bruk av lån og tilskuddmidler Gjennomgå og vurder kommunens organisering av boliger og behov for boligoppgaver. Lag en samlet plan for fremskaffelse av boliger og behov for bolig oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeidet med handlingsplanen er organisert som vist i figur 1. Boligsosial handlingsplan Side 7

8 Figur 1 Oppdragsgiver for prosjektet er kommunestyret med rådmannens ledergruppe som styringsgruppe. Prosjektgruppa består av 3 personer. I tillegg har prosjektgruppa knyttet til seg en arbeidsgruppe på 6 medlemmer. Videre har medlemmer fra Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede deltatt i arbeidsgruppa. I arbeidet med handlingsplanen har vi støttet oss til Slik gjør vi det en veileder fra Husbanken på utarbeiding av boligsosiale handlingsplaner. Prosjektgruppa og deler av arbeidsgruppa har i regi av Husbanken deltatt på kurs a to samlinger over to dager. Kurs i prosjektmetode og prosjektforum på prosjektområdene rus og boligsosialt arbeid. Det har vært gjennomført en vellykket studietur til Tromsø med deltakere fra prosjektgruppa og arbeidsgruppa. Husbanken har gitt tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet på kr Om boligsosial handlingsplan Den generelle bosituasjonen i Hammerfest kommune er god. Likevel vil en forventet befolkningsvekst medføre at kommunen vil stå overfor en rekke boligpolitiske utfordringer det vil være nødvendig å finne løsninger på. Handlingsplanen skal bidra til: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Boligsosial handlingsplan Side 8

9 Økt kunnskap om statlige virkemidler Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Større effektivitet ved å samordne ressursene 2.4. Målgrupper I hovedsak tenker en seg følgende målgrupper Økonomisk vanskeligstilte Grunner til at den enkelte ikke mestrer å løse boligproblemet er kompliserte og ofte sammensatte, og må ses i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, andre områder som helse, rus etc. Det kan være barn involvert i alle målgrupper med unntak av gruppen eldre, som av økonomiske årsaker har problemer med å skaffe eller beholde egen egnet bolig Flyktninger Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag Fysisk funksjonshemmede Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysisk tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen Psykisk utviklingshemmede Dette er en samlebetegnelse for en lang rekke forskjellige tilstander med høyst forskjellige årsaksforhold. Utviklingshemmingen viser seg ofte tidlig ved at læreevne og evne til å klare seg i samfunnet er svekket Personer med psykisk lidelse Psykiske vansker er ofte normale reaksjoner forbundet med en vanskelig livssituasjon. Psykiske lidelser refererer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose Rusmisbrukere Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet Sosialt vanskeligstilte Personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer. Kan være eksempelvis personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd eller utseende Personer med andre funksjonshemminger Andre funksjonshemmede som ikke naturlig hører inn under tidligere nevnte kategorier Eldre Dette er vanskeligstilte på boligmarkedet over 67 år med fysisk eller andre funksjonshemminger Boligsosial handlingsplan Side 9

10 Unge Forskning og erfaring viser at utsatt ungdom er en gruppe som krever spesiell tilnærming. De er i en fase av livet hvor ikke alltid tradisjonelle boligsosiale virkemidler er hensiktsmessige eller ønsket av den unge selv. Den siste kartleggingen av bostedsløse i Norge ble gjennomført i 2008 av Norsk institutt for by - og regionforskning (NIBR). Et av hovedfunnene var en økende andel unge bostedsløse, en fjerdedel av det totale antallet bostedsløse er under 25 år. Andelen unge har vært økende siden Det registreres få bostedsløse under 18 år, fra 18 år stiger kurven drastisk. Videre viser kartleggingen at: Bostedsløse under 25 år er overrepresentert i de mindre kommunene. Mer enn 50 % av bostedsløse under 25 år bor hos venner og kjente, få bor i midlertidige botilbud og akuttovernattingssteder. Akutt bostedsløshet er vanligere blant yngre enn eldre, 24 % er kastet ut av boligen de siste seks månedene. 54 % av unge bostedsløse er avhengig av rusmidler. 25 % har hatt et udekket behov for oppfølging i bolig. Det har ikke vært gjort en lignende kartlegging i Hammerfest kommune Relevant lovverk Kommunens plikt til å skaffe bolig til vanskeligstilte som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet er nedfelt i Lov om sosiale tjenester 3-4 og 4-5. Sosialloven pålegger også kommunen ansvaret for planlegging, etablering og drift av boliger med hel - døgns omsorgstjenester. Det er spesielt tre bestemmelser som regulerer dette ansvaret: 3-4 Boliger til vanskeligstilte Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og medhjelp og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-5 Midlertidig husvære Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. 18 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivå. 19 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Kommunen kan i særtilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte Boligsosial handlingsplan Side 10

11 økonomisk stønad til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 6-1 Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak jf. 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. En viktig forutsetning i denne type tiltak er egnet boligmiljø. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings - og tilgjengelighetsloven) er også relevant: o 1 sier lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 9 offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan og bygningslov. 1-1 sier at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Det betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser Statlige og kommunale føringer Stortingsmelding nr. 23 ( ) legger grunnlag for store deler av den statlige boligpolitikken de siste årene. I meldingen fremkommer en nasjonal visjon for boligpolitikken: Alle skal kunne bo trygt og godt. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Stortingsmeldingen ønsker en satsing på universelt utformede boliger, utforming som sikrer tilgjengelighet for at alle skal velges fremfor løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked med god økonomisk politikk for lave renter og høy sysselsetting. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse blir boende. Øke antallet miljøvennlig og universelt utformede boliger og boområder. Boligsosial handlingsplan Side 11

12 Kommunale utleideboliger anbefales ikke som permanent bosted for vanskeligstilte. Kommunene oppfordres til å legge for en boligkarriere hvor målet er å bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig. De boligøkonomiske virkemidlene bør i større grad målrettes mot de vanskeligstilte for å bidra til at flest mulig kan bo selvhjulpen i egen bolig. Stortingsmeldingen legger opp til at Husbanken bør utvikles som kompetansesenter og veileder for kommunene og andre samarbeidspartnere Hva sier kommuneplanen? Kommuneplan for Hammerfest Kommune i perioden har en rekke mål/ delmål som involverer bolig og det boligsosiale aspektet: Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. Vi skal arbeide for at innvandrer /tilflytter finner seg godt til rette i Hammerfest samfunnet både når det gjelder bolig,skole, arbeid og fritidsaktiviteter. Trygghet og verdighet i alle livets faser. Vi skal arbeide for gode bo - muligheter for alle uansett bo og betalingsevne. Livskraftige bygder med tilgjengelig basistjenester og gode kommunikasjoner. Dersom det oppstår behov for nye bolig - og næringsarealer, skal den kommunale tilrettelegging for dette ha høy prioritet. Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser. Vi skal ha gode kunnskaper og oppdaterte prognoser slik at vi er i forkant når det gjelder etterspørsel og behov for byggearealer. Kommunen har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for unge i etableringsfasen. Disse strategiene viser at Hammerfest kommune ønsker å strekke seg langt. Kommunen ønsker å bidra både med å etablere boliger for vanskeligstilte, gjøre dem i stand til å bo og å beholde en egnet bolig. Kommuneplanen setter også bo og oppvekstvilkår inn i ett folkehelseperspektiv: Kommunen ønsker å legge mer vekt på folkehelse. Viktige kvaliteter for å oppnå god folkehelse handler blant annet om gode bo og oppvekstmiljø, gode kommunale tjenester, arbeidsliv, kulturtilbud og tilgang til natur- og friområder. Universell utforming er også fremtredende i Kommuneplanen: Universell utforming skal legges til grunn for planlegging, byggesaksbehandling og opparbeiding av bygg og anlegg, inkludert adkomst og ute områder. 3. Boligsosiale visjoner og hovedmål 3.1. Boligsosiale mål Prosjektgruppa har utarbeidet følgende visjoner og mål for det boligpolitiske arbeidet i Hammerfest kommune: Visjon: Vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde egen egnet bolig. Mål: 1. Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligsosial handlingsplan Side 12

13 2. Kompetanseheving/utvikling skal gjennomføres for ansatte innen boligfaglige området. 3. Etablere en organisering med fokus på det boligsosial arbeidet Styrende prinsipper Det er ønskelig at Hammerfest kommune jobber etter følgende styrende prinsipper for boligsosialt arbeid: a) Normaliseringsmodellen danner grunnlag for boligsosial tenking. Det grunnleggende i modellen er at det ikke er personen som skal normaliseres, men man setter inn tiltak som normaliserer relasjonen mellom personen og samfunnet b) Et spesielt fokus på de unge vanskeligstilte med ett mål om at de skal bli selvstendige. c) Den administrative delen av strategiene i handlingsplanen vil fokusere mye på koordinert samhandling: Utfordringer, rutiner, system og arenaer for samhandling. d) Bygging / etablering av ett differensiert boligtilbud. Det vil si samlokaliserte omsorgsboliger med personal base, enkeltstående omsorgsboliger i vanlige bomiljø men nært base, ordinære boliger samlokalisert med fellesareal og ordinære boliger i vanlige bomiljø. e) Utleieboliger plasseres i størst mulig grad i vanlige bomiljø (liten grad av samling av kommunale boliger). Dette er i tråd med Normaliseringsmodellens intensjon. f) Boliger kommunen anskaffer skal ha en universell utforming. g) Prioriterte boligtiltak: Boligtiltak til bostedsløse og flyktninger. Boliger til personer som trenger oppfølgingstjenester. Boliger til vanskeligstilte med barn i gode bomiljøer for barn. 4. Vanskeligstilte på boligmarkedet i Hammerfest I mai 2011 ble det gjennomført en intern registrering av vanskeligstilte på boligmarkedet i Hammerfest kommune. Boligsosial handlingsplan Side 13

14 Figur 2 Figur 2 viser at det var 135 vanskeligstilte husstander i kommunen. Av diagrammet går det også fram at det er psykisk utviklingshemmede, rusmiddelmissbrukere og eldre som er de tre største gruppene og som til sammen utgjør 114 husstander. Figur 3 Boligsosial handlingsplan Side 14

15 Figur 3 viser at 128 personer av de vanskeligstilte disponerer egen bolig, enten i form av at de eier eller leier bolig privat. Det er 7 personer som er registrert uten bolig: De bor kommunalt (4) eller i midlertidig i institusjon (3). Andre kjennetegn med grunnlag i statistikken vist figur 3: 8 av de vanskeligstilte er husholdninger med barn. 8 leier privat 4 eier egen bolig 20 bor hos foresatte 43 er i alderen 16 til 34 år. 63 er enslige. 17 har ikke egnet bolig 4.1. Boligsosial utvikling Ut fra Husbankens boligsosiale analyse av november 2010 har vi hentet ut følgende kjennetegn for Hammerfest kommune: Folketallet i Hammerfest kommune har økt på grunn av fødselsoverskudd og nettoinnflytning I perioden 2000 til 2010 har det vært en oppgang for barn i aldersgruppen fra 12 til 18 år. Total befolkningsframskriving for Hammerfest kommune viser følgende utvikling: personer personer personer Befolkningsframskriving for eldre i alderen 67 til 79 år viser: personer personer personer Befolkningsframskriving for eldre i alderen 80 år og over viser for perioden 2010 til 2020 at denne aldersgruppen vil være stabil rundt 335 personer. I de siste fem årene har det vært en betydelig økning i antall søknader til kommunal disponerte boliger i Hammerfest kommune. Andelen søknader fra vanskeligstilte har økt fra 7 % i 2006 til 37 % i Det er små variasjoner i antall saker og midler som er benyttet til startlån de senere årene fram til og med Pr. 1. september 2011 er det kommet 122 søknader på startlån. Kommunen er under gjennomsnittet for startlån per sak sammenlignet med kommunene i Finnmark. Dette er en indikasjon på at kommunen har gjort en god jobb med å spre sin risiko på tvers av mange små lån. Kommunen har vært i stand til å distribuere store mengder av Husbankens ressurser blant et større antall mennesker. Fra Husbankens side anbefales det at kommunen fortsetter sitt gode arbeid og samtidig øker antall personer som mottar Startlån. Boligsosial handlingsplan Side 15

16 Det er ønskelig å gjøre nye søkere på kommunale bolig i stand til å skaffe seg egen eid eller leid bolig. Det er også ønskelig med kortere botid i de kommunale boligene. Mulig effekt vil være: Økt livskvalitet for den vanskeligstilte Kommunen vil tidligere få frigjort boliger til andre vanskeligstilte 5. Boliger, tjenester og virkemidler I oktober 2008 ble det vedtatt å organisere hele eiendomsforvaltningen i et kommunalt foretak, Hammerfest Eiendom KF. Iverksatt 1. januar Foretaket har følgende formål: Selskapets virksomhet er å kjøpe, selge, leie/utleie, bygge, utvikle og forvalte eiendommer for Hammerfest kommune og annet som naturlig hører inn under forannevnte virksomhet Kommunens boliger Tabell 1 under viser totalt antall boenheter disponert av Hammerfest kommune pr 1. mai Boenhet - kategori Eide Leide Totalt Gjennomgangsboliger Trygdeboliger Rus- og psykiatriboliger Omsorgsboliger Innvandrerboliger Hybelbygg, Fuglenes SUM Tabell 1 Den interne registreringen pr. 1. mai 2011 viser at kommunen disponerer totalt 265 boenheter. Av den totale boligmassen disponeres 183 boenheter til definerte grupper. De øvrige kommunale boligene benyttes som gjennomgangsboliger. Totalt antall kommunalt antall disponerte boliger har ihht Husbankens boligpolitiske analyse økt fra 202 i 2005 til 218 boenheter i Det er en økning i antall boenheter på 51 boenheter fra 2009 fram til 1. mai Datainnsamling av boenheter er innhentet i virksomheter og fra Eiendom. Registreringen av boenhetene er spredt over flere enheter og prosjektgruppa er kritisk til kvaliteten i dataene som er vist i tabell 1. Det finnes ingen samlet og oppdatert register/database over boenheter. Det må etableres en database over boligmassen et sted og oversikten må inneholde viktige data som må være oppdatert og tilgjengelige til enhver tid Status boliger Etterslepet på vedlikehold og oppgradering av den kommunalt eide boligmassen er stort. Pr. i dag foreligger ingen oversikt på hva dette består i og til hvilke kostnader. Den største Boligsosial handlingsplan Side 16

17 utfordringen er å få boligmassen oppgradert i forhold til lover og forskrifter, da særlig når det gjelder krav til brannsikkerhet, elektriske anlegg og våtrom. Videre er det store etterslep på å oppgradere boligene til livsløpsstandard. Eiendom er i gang med utarbeidelsen av en statusrapport på hva vedlikeholds- og oppdateringsbehovet av boligmassen består i og hvilke kostnader dette medfører. Rapporten forventes ferdigstilt tidlig i Vurderinger som er gjort i Eiendom viser at i en normalsituasjon vil de årlige vedlikeholdskostnader på kommunens boliger ligge på omtrent kr. pr. kvm i snitt. Pr. desember 2010 viser en oversikt i Eiendom at kommunens totale boligareal er kvm fordelt på 240 boenheter. Et anslag ut fra registrerte 265 boenheter i tabell 1 vil gi en årlig vedlikeholds kostnad på rundt 2,0 mkr. Kostnadene ved å rehabilitere/pusse opp etter års manglende vedlikehold vil være betydelig høyere enn i en normalsituasjon. Framtidige kostnader til dette arbeidet vil bli synliggjort i statusrapporten som ferdigstilles tidlig i Med dagens økonomiske rammer vil det ta noen ti år før alle boligene er rehabilitert. I forhold til enkelte brukergrupper som disponerer gjennomgangsboliger er det oftere behov for oppgraderings- og rehabiliteringsbehov enn hos andre. Dette utgjør en betydelig andel av vedlikeholdsrammen og det må gjøres en analysere av hva som er årsaken til dette og hva som kan gjøres for å bedre denne situasjonen. Prosjektgruppa har i samarbeid med eiendom utarbeidet en oversikt i vedlegg 1 på totalt 218 boenheter som tjenestene disponerer i dag. I oversikten er det tatt med: 1. Boenhetens adresse 2. Hvem som disponerer boenheten 3. Antall boenheter på adressen 4. Om boenheten er eid eller leid 5. Om boenheten har universell utforming 6. Eventuelle merknader på boenheten 7. Eventuelle forslag til tiltak på boenheten Langsiktighet vil være et stikkord for realistisk sett vil det ta flere år å oppgradere boligmassen til et planlagt ønsket nivå. Det er viktig at prosessen kommer i gang, men også at det etableres strukturerte arbeidsmetoder for å klare en slik målsetting. En sammenligning for 2009 viser; Antall kommunalt disponerte boliger pr innb. Brutto driftsutg. pr. eid bolig Andel boliger tilgjengelig for rulles. brukere Hammerfest kr 27 % Alta kr 21 % Sør-Varanger kr 70 % Finnmark kr 27 % Landet kr 42 % Kilde : Husbankens boligpolitiske analyse Tabell 2 Boligsosial handlingsplan Side 17

18 Hammerfest kommune bør analysere driften av kommunale boliger for å finne billigere alternativer, uten å neglisjere tjenesten. Selv om kommunen er blant fylkets og landets gjennomsnitt i forhold til driftsutgifter pr kommunal bolig, vil det være interessant å gjøre en analyse av hva Sør-Varanger kommuner gjør som gir lave driftsutgifter. Vi ser også at Hammerfest kommune ligger likt med gjennomsnittet for Finnmark, men lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder andel boliger med tilgang for rullestolbrukere. I Forebedret Ressursbruk rapport fra delprosjekt 8 Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer er det gjort anbefalinger på salg av eiendommer. Kommunens bygningsmasse forfaller og vedlikeholdsetterslepet er stort. Dagens drift av kommunens bygningsmasse er så uoversiktlig og ustrukturert/lite planlagt at det i praksis vil være store utfordringer med å finne hvor en på kort sikt vil ha mulighet til å spare kostnader. Det er behov for betydelige investeringsmidler til opprusting av boligmassen. Utfordringen blir for det første å finne hvor stort dette behovet er. For det andre å finne hvordan man skal skaffe midler til nødvendige oppgraderinger. I tillegg til å vurdere økte budsjettmidler vil salg eller sanering av boliger, for å bruke tomten til annet formål, være en mulighet: Viser til Forbedret Ressursbruk Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer som anbefaler salg av eiendommer og bruke midler fra salg til oppdatering av boligmassen Med visning til vedlegg 1 forslås at følgende boenheter vurderes solgt/sanert: Parkgt. 34 saneres, tomta kan brukes til annet formål Turistveien 51 saneres - vedtatt nybygg Idrettsveien 65 saneres, tomta kan brukes til annet formål Nedre Hauen 1-5 saneres, tomta brukes til annet formål Rørvikveien 21 selges Brakkeriggen i fjorden selges Utvikling i antall boliger I saksfremlegg 2010/ foreslås det å starte planleggingen av nye omsorgsboliger og institusjonsplasser. Det må også tas med i vurderingen at 18 eksisterende trygdeboliger saneres og at Pensjonærhjemmet avvikles i prosessen som planlegges ferdigstilt sent Nytt omsorgsenter som planlegges tatt i bruk 2014 vil gi: 20 korttids - og rehabiliteringsplasser 20 plasser for demente 20 langtidsplasser Dette medfører at det vil kunne tilbys 100 omsorgsboliger og institusjonsplasser nært eller i byens sentrum, kombinert med de tilbud som videreføres i Rypefjord. Utbyggingen vil gi rom for endret vekst i antall eldre over 80 år utover det dagens prognoser viser og samtidig sikre at kommunen er forut for økningen i antall eldre som kommer etter Det planlegges et nybygg i Turistveien 51 med 6 boliger i et bofellesskap. Videre er det under planlegging 22 boliger i 3 bofellesskap i Tunet Mellomvannet boligfelt. Boligsosial handlingsplan Side 18

19 5.3. Kriterier for tildeling av kommunale boliger Det er utarbeidet retningslinjer for utleie av kommunale boliger. Etter opplysningen prosjektgruppa har er ikke disse retningslinjene vedtatt. Retningslinjene inneholder også kriterier for tildeling av kommunale boliger. I Retningslinjenes kap. 2.2 Krav til søker, fremkommer det at søker skal være over 18 år. Prosjektgruppa mener det også må tas med i kriteriene at dersom søker er under 18 år skal saksbehandling, vurdering og innvilgelse skje i samarbeid med verge og tjenesteapparatet. Det må etableres klare ansvarslinjer mellom Hammerfest Eiendom KF og Boligtildeling og økonomirådgivningsenheten. Dagens ordning med at leiekontrakter og nøkkeladministrasjon ligger til eiendom virker tungvindt og lite rasjonelt. Prosjektgruppa foreslår derfor at det gjøres en vurdering av om dagens ordning med leiekontraktsbehandling og nøkkeladministrasjon skal ligge til Boligtildeling og økonomirådgivningsenheten Kriterier for tildeling av omsorgsbolig En omsorgsbolig er en tilpasset bolig for orienterings- og /eller bevegelseshemmede. Boligen er fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta hel - døgns pleie og omsorg. Tjenesten er lovhjemlet i lov om sosiale tjenester 18. For å komme i betraktning for omsorgsbolig må søker være orienterings - og eller bevegelseshemmet. Det skal inngås husleiekontrakt ved leie av omsorgsbolig. De betingelsene som gjelder for leieforholdet skal fremgå av kontrakten Kriterier for tildeling av trygdeboliger En trygdebolig er en ordinær utrustet bolig som kommunen forbeholder eldre og uføre. Tjenesten er ikke lovpålagt. Søkeren må som en hovedregel være alderspensjonist eller uføretrygdet. Søker som er under attføring eller mottar rehabiliteringsstønad kan etter behovsvurdering også tildeles trygdebolig. Trygdebolig tildeles på varig vis. Det skal inngås husleiekontrakt ved leie av trygdebolig. Husleie beregnes etter en fast leiesats fastsatt av styret for Hammerfest Eiendom KF Gjennomgangsbolig til vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunale gjennomgangsboliger er et virkemiddel for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet og er å betrakte som en midlertidig hjelp. Leiekontrakter er tidsavgrensede. Søkers økonomi tillegges vekt ved behandling av søknad om gjennomgangsbolig. For søkere i gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet inngås det tidsbestemte leiekontrakter på maksimum 3 år med henvisning til husleieloven det kan søkes om utvidet botid for inntil ett år. Det betales et depositum for leie av kommunal gjennomgangsbolig Gjennomgangsbolig til kommunalt ansatte Gjennomgangsbolig til kommunalt ansatte er et virkemiddel i kommunens rekrutteringsarbeid. Gjennomgangsbolig kan også være et tiltak for å beholde viktige ressurspersoner i kommuneorganisasjonen. I særskilte tilfeller kan andre ansatte tildeles gjennomgangsbolig. Antall søkere som har fått avslag på kommunal gjennomgangsbolig har økt betydelig de siste årene. I 2011 var det pr. 26. september kommet totalt 83 søknader på kommunal gjennomgangsbolig. Per samme dato er det behandlet 61 søknader og 14 har fått innvilget søknaden 47 har fått avslag. Av de som fikk innvilget søknaden var 8 ansatt i kommunen. Boligsosial handlingsplan Side 19

20 Det er pr. d.d. 10 ansatte som bor i kommunal gjennomgangsbolig. Med grunnlag i at det er 47 gjennomgangsboliger kan det være lett å trekke den konklusjon at kommunen ikke prioriterer kommunal bolig til egne ansatte. Det vil være behov for flere gjennomgangsboliger til ansatte i fremtiden. Dette med henblikk på rekruttering. En kan stille spørsmålet om kriterier for tildeling av gjennomgangsbolig er riktig? Er det et sosial problem at det kommer så mange søknader på kommunale gjennomgangsboliger? Det må gjøres en analyse av denne situasjonen og samtidig må årsaken til at det er så få kommunalt ansatte som benytter seg av gjennomgangsbolig belyses. Av de som får avslag på søknad om kommunal gjennomgangsbolig er det forholdsvis mange unge søkere mellom 18 og 25 år som ikke har økonomi til å betjene kostnader egen bolig medfører. I tillegg gjelder dette også søkere med høy inntekt og som derfor har muligheten til å benytte seg av det private boligmarkedet til å skaffe seg egen egnet bolig. Søkers økonomi vil ikke bli tillagt vekt ved tildeling av gjennomgangsbolig til ansatt som omfattes av kommunens behov for å rekruttere eller beholde ansatte. For kommunalt ansatte kommer leieforholdet inn under bestemmelsene om tjenesteboliger i husleieloven 11-3 som gir leietaker færre rettigheter enn ved ordinære leieforhold. Leietiden som anses nødvendig for å anskaffe egen bolig, maks 2 år. Det kan søkes om utvidet botid for inntil 1 år. Det betales depositum for leie av kommunal gjennomgangsbolig Forslag til tiltak Arbeidet med verdibevarende tiltak av kommunale boliger må prioriteres. Prosjektgruppa støtter seg til rapporten som ble utarbeidet i FRB prosjektet - Delprosjekt 8 Forbedret Ressursbruk (FRB prosjektet) forvaltning, drift,vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer har foreslått avhending av bygg og eiendommer (pkt 9.2 i FRB sluttrapport). Boligsosial handlingsplan Side 20

21 Tiltak: 1. Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver tid. Det må også gjøres en vurdering av hvilke data som skal med i en slik oversikt. Det må utarbeides prosedyrer for hvordan vedlikeholdet av databasen skal håndteres. 2. Boligmassens tilstand må avdekkes og det skal utarbeides vedlikeholdsplaner. 3. Eiendommer. Det foreslås at følgende boliger selges: Parkgt 34 samtidig se muligheten som ligger i å bygge et større kommunalt bygg på denne tomten og tilliggende kommunale tomter. Brakkerigg i Rypefjord Noen boliger må omdisponeres til andre brukergrupper. Lakseveien omdisponeres fra omsorg til gjennomgangsboliger Svarthammeren 17 foreslås omdisponert fra Omsorg til gjennomgangsboliger. Storvannsveien 68 foreslås omdisponert fra Omsorg til Psykiatri. Strandgt 71 foreslås omdisponert fra Flyktningetjenesten til Omsorg. Følgende eiendommer foreslås sanert og tomta benyttet til andre formål: Det er vedtatt at Turistveien 51 skal saneres og erstattes med bofellesskap med 6 boliger Idrettsveien 65 Følgende eiendommer foreslås solgt eller omdisponert til andre brukergrupper. For Nedre Hauen forutsettes det at antall enheter erstattes med nye sentrumsnære omsorgsboliger. (Jfr. egen sak) Med tanke på salg bør enhetene vurderes solgt til vanskeligstilte som unge og flyktninger, som virkemiddel til at de får muligheten til å eie egen bolig. Eksempelvis ved at enhetene selges til en på forhånd fastsatt gunstig pris, og forbeholdes solgt til de prioriterte gruppene: Nedre Hauen 1 5 Rørvikveien Prisfastsetting og husleienivå på kommunale boliger Hammerfest Eiendom KF drives ut fra prinsippet om at husleie skal dekke kapitalkostnader, forvaltning og daglig drift. I tillegg har foretaket å forholde seg til bestemmelsen om at ingen skal betale mer enn 20,56 % av inntekten. Dagens husleienivå dekker ikke vedlikeholds- og utviklingsbehovet. Boligsosial handlingsplan Side 21

22 Husleie beregnes ut fra pris pr. kvadratmeter for: Gjennomgangsboliger Omsorgsboliger for et lite antall Trygdeboliger for et lite antall Innvandrerboliger I tillegg beregnes subsidiert husleie ut fra 20,56 % av leietakers inntekt for flere omsorgsboliger. Prosjektgruppa anser dagens prismodell som tilfeldig. Kostnadsdekkende husleie har vist seg å gi høyere husleie enn hva flere aktuelle brukere kan bære. På omsorgsboliger subsidierer Boligkontoret noe av dette gjennom å yte kommunal bostøtte til de laveste inntektsgruppene Forslag til tiltak Prinsippet og målsettingen om kostnadsdekkende husleie er uklart. Det må utarbeides klare retningslinjer for hvordan husleien skal beregnes. Målsettingen og hovedregel må være at husleien skal dekke framtidige vedlikeholdskostnader. Virkemiddelordninger som bostøtte osv må være en del av vurderingene som gjøres når en nye framtidig husleieberegningsmodell skal iverksettes. Det må også tas med løsninger der subsidiering av husleien kan være nødvendig. I hvor stor grad boligens standard skal legges til grunn i beregning av framtidig husleie må tas med i beregningene. Tiltak: 4. Husleienivået må justeres til markedsverdi. Dette må ses i sammenheng med støtteordning i form av bostøtte og økonomisk veiledning Universell Utforming, tilgjengelighet for alle Universell utforming handler om å skape gode, inkluderende omgivelser. For å oppnå dette må man planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde løsninger som er bra for alle uavhengig av alder og grad av funksjonsevne. Universell utforming er utforming av boliger og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Miljøverndepartementet 2007). Delmål 2-7 i kommuneplanen i all planlegging i kommunen skal universell utforming fysisk tilgjengelighet for alle - legges til grunn. Områder for boliger skal bygges ut med gode ute -områder med vekt på lekemuligheter og attraktive møteplasser. Det skal sikres god tilgjengelighet for hele befolkningen, herunder bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede. Arealene skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av en stor del av befolkningen som mulig. Boligsosial handlingsplan Side 22

23 Universell utforming av boligmassen er i tråd med statlige mål om full deltakelse og likestilling for alle innbyggerne, og at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. For å møte dagens og framtidige behov er det viktig for kommunen å utvikle en boligpolitikk basert på prinsippene for universell utforming og bruke planverktøyet i Plan og bygningsloven. Sentrale lover i boligsosial sammenheng; Diskriminerings- og tilgjengelighetslov (gjeldende fra ) og ny plandel til Plan og bygningsloven. Den vil ha stor betydning for omfanget av universell utforming. Kommuneplanens areal del for Hammerfest ( ) pkt sier: Ved utbygging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Dersom det oppstår behov for nye bolig- næringsarealer, skal den kommunale tilrettelegging for dette ha høy prioritet Anskaffelse av kommunale boliger I prinsippet kan kommunen ha flere måter å anskaffe nye boliger til ulike formål; kjøpe boliger i markedet når disse legges ut for salg enkeltvis eller samlet bygge boliger i egen regi forhandle om tomter / eller kjøp av boliger i forbindelse med inngåelse av utbyggingsavtaler sanere boliger til frigjøring av tomter til nye boliger Utbyggingsavtaler utgjør et viktig verktøy i anskaffelse av nye boliger i vanlige bomiljøer. Kommunens adgang til å forhandle med private utbyggere om boligpolitiske tiltak er hjemlet i plan- og bygningslovens 64b; Avtalen kan regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene. Hammerfest kommune leier tradisjonelt få boenheter hos private. Prosjektgruppa forslår at det satses mer på privat innleie enn det gjøres i dag. Med dette oppnår vi en fleksibel dekning av kommunens boligbehov. Et viktig redskap for kommunen er å bygge egne boliger. Dette er mest aktuelt for samlokaliserte omsorgsboliger, da disse gjerne må tilpasses et bestemt behov samt bemanning. Avhengig av formål/brukerbehov har samlokaliserte boliger oftest behov for fellsareal for beboerne og base for bemanning. Boligsosial handlingsplan Side 23

24 Sammensetning av et differensiert boligsosialt tilbud og behov: Type bolig Kjennetegn Anskaffelse Status Omsorgsboliger Samlokalisert med felles rom og oppfølging med personal base - Bygge / Kjøpe - Leie - Privat eide m/ kom. tjenester Mangler Enkeltstående omsorgsboliger Samlokaliserte boliger Vanlige boliger i vanlig bomiljø Satellitter nært personal base men ikke i naturlig fellesskap med andre omsorgsboliger - Samling av vanlige boliger. - Motivert av beboers sosiale behov - Beboere som ikke bør bo i vanlige bomiljø - Bygge / Kjøpe - Leie - Privat eide m/ kom. tjenester - Bygge / Kjøpe - Leie fra boligbyggerlag eller ideelle organisasjoner - Privat eide m/ kom. tjenester Ordinære boliger - Kjøp v/ utbyggingsavtaler - Kjøp brukt - Leie fra private boligbyggerlag - Leie fra private Mangler - For mange samlokaliserte miljø. - Preges av mangelfullt vedlikehold - Mangler 2-roms - Bør erstatte noen av de samlokaliserte boligene Forslag til tiltak En vellykket boligsosial løsning krever et differensiert botilbud som kan egne seg for personer med ulike behov. Erfaringsmessig ser man at når den kommunale boligmassen er unødvendig samlokalisert, medfører dette begrensninger i de boligsosiale tiltak og en eventuell rehabiliteringsprosess. Eksempelvis er det svært uhensiktsmessig at en rusavhengig på vei ut av et misbruk skal bo tett på folk som aktivt ruser seg. Tiltak: 5. Det foreslås at større andel av boligmassen skal leies av private for å ta svingninger i etterspørselen. 6. Samlokaliserte boligløsninger skal fortrinnsvis brukes i de tilfeller der dette er hensiktsmessig i forhold til målgruppens behov for å sikre gode bomiljø og eventuelle tilstøtende oppfølgingstjenester fra kommunen Tjenester og virkemidler Eksisterende prosedyre for tildeling av gjennomgangsboliger i Hammerfest kommune er illustrert i figur 4 under. Boligsosial handlingsplan Side 24

25 Økonomi rådgiver NAV, Sosial Helse og Omsorg Omsorgsboliger Trygdeboliger Boligtildelingsutvalget Møter etter behov deltakere: - Boligkontoret (ansvarlig for innkalling) - Helse- og Omsorgtjenesten - NAV, Sosial - H.fest KF. H. Fest KF - Huskontrakter - Oppfølging husleie - Bolig registrering Boligkontoret Gjennomgangs boliger Behov for gjennomgangsboliger leveres boligkontoret fra andre sektorer (nytilsatte, vikarer o.l) Bolig rådgiver Søknad på gjennomgangsbolig fra eksterne Figur 4 Boligtildelingsutvalget ledes av ass. Rådmann og består av medlemmer fra Boligkontoret, Helse og Omsorg, Nav Sosial og Eiendom KF. Boligtildelingsutvalget har møter etter behov. Boligkontoret er organisert i Servicekontoret og har i dag 2 boligrådgivere og 1 økonomirådgiver. Disse tre danner Bolig- og økonomiteamet (BØ - teamet) som kommer sammen hver uke sammen med leder hvor saker som trenger å belyses fra flere vinkler tas opp. Dette bidrar til at kommunen på en god måte kan hjelpe de som sliter økonomisk og finne gode løsninger på vanskelige saker. Boligkontoret arbeidsoppgaver er: Saksbehandle og beslutte søknader om startlån. Saksbehandle og beslutte søknader om tilskudd til nyetablering og tilpasning av bolig. Saksbehandle og beslutte søknader om bostøtte. Saksbehandle og beslutte søknad om tilskudd til reduksjon av kommunale avgifter. Saksbehandle og innstiller søknader på gjennomgangsboliger som sendes Boligtildelingsutvalget som tildeler. Utføre sekretæroppgaver for boligtildelingsutvalget. Deltar i ansvarsgruppemøter som jobber på tvers med andre sektorer i kommunen i.h.h.t. bolig (gjelder vanskeligstilte med oppfølging). Råd og veiledning i forbindelse med søknad om startlån, bostøtte og tilskudd i.h.h.t. Husbankens virkemidler. Økonomirådgiver skal drive gjeldsrådgivning for personer som varig eller midlertidig er ute av stand til å betjene sine kreditorer og typiske arbeidsoppgaver vil være: Boligsosial handlingsplan Side 25

26 Gjeldsrådgivning Gjeldsforhandling utenrettslig løsning Råd om økonomistyring Samarbeide nært med NAV, boligkontoret, lokale banker og Namsmannen. Innvandrertjenesten tildeler boliger for nye bosettinger av flyktninger. Helse og Omsorg administrerer omsorgsbolig, trygdebolig og boliger innenfor rus og psykiatri. Eiendom KF utfører oppgaver med: Å administrere leiekontrakter. Å administrere nøkler for alle boligkategorier Registrering av boliger. Deltakerne i Boligutvalget skal påse at søkere på kommunal gjennomgangsbolig får riktige vurdering i forhold til søknaden. Helse og Omsorg skal kvalitetssikre at søkere som har behov for omsorg- eller trygdebolig får tildelt bolig etter den enkeltes behov. Det viser seg at dagens organisering av boligtildelingen i kommunen er splittet på flere tjenester Forslag til tiltak: Det foreslås at eksisterende oppgaver med saksbehandling av boliger spredt i flere tjenesteområder endres slik at all saksbehandling av boligsøknader skjer et sted i dagens Boligkontoret eller som prosjektgruppa foreslår Boligtjeneste og økonomirådgivning. Videre foreslås det at BØ - kontoret løsrives fra Servicekontoret og samles i egen enhet i Service og Intern utvikling. Personalet vil være som før to saksbehandlere og en økonomirådgiver. Tjenesten skal være godt synlig og lett tilgjengelig for brukerne. Figur 5 Boligsosial handlingsplan Side 26