SÆRUTSKRIFT FRA PROTOKOLL MØTE I KONTROLLUTVALGET RØDØY KOMMUNE

Transkript

1 SÆRUTSKRIFT FRA PROTOKOLL MØTE I KONTROLLUTVALGET RØDØY KOMMUNE Sak 22/2016 Plan for forvaltningsrevisjon Vedtak: Kontrollutvalget har i møte behandlet overordnet analyse og forslag til plan for forvaltningsrevisjon utarbeidet av kommunens revisor. Kontrollutvalget legger frem følgende forslag til uprioritert plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon: Arbeidsmiljø og sykefravær Har Rødøy kommunen systemer og rutiner som ivaretar kravene til arbeidsmiljø og sykefravær, og etterlever kommunen lovpålagte krav og egne system og rutiner for å forebygge og følge opp sykefravær og arbeidsmiljø? Arkiv, journalføring og henvendelser til kommunen Er kommunens journalføring av dokumenter i tråd med gjeldende regelverk? Er kommunens håndtering av inngående henvendelser i tråd med regelverket? Er Rødøy kommune god på åpenhet, service og omdømmebygging? Helse og omsorg Hvordan er utviklingen i ressursbruken innen Helse og omsorg (Kommunehelse og Pleie- og omsorgstjenesten) i Rødøy kommune? Sikrer Rødøy kommune i tilstrekkelig grad nødvendig kompetanse innen Helse og omsorg i dag og fremover? Barnevernstjenesten Har barnevernstjenesten i Rødøy kommune nødvendige forutsetninger for å yte en barnevernstjeneste av tilfredsstillende kvalitet? (ressurser, kompetanse, rutiner)? Kvaliteten ved grunnskolen i Rødøy I hvilken grad blir sentrale bestemmelser i opplæringslova etterlevd og driften kvalitetssikret i grunnskolen i Rødøy kommune? (kvalitetssikring, kompetanse, kompetanseutvikling, samarbeid med elev/hjemmet)? Beredskapsplan vann, Rødøy kommune Hva er status for kommunens arbeid med å heve kvaliteten på vann- og avløpsnettet til et tilfredsstillende nivå? Hva er status for kommunens arbeid med å sikre tilfredsstillende vannkvalitet? For ytterligere informasjon henviser kontrollutvalget til overordnet analyse samt forslag til plan utarbeidet av kommunens revisor, som følger vedlagt. *** Side 1 av 2

2 Planen vedtas av kommunestyret selv. Kontrollutvalget ber om at kommunestyret delegerer til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden, slik at utvalget selv kan foreta de prioriteringer utvalget finner nødvendig for gjennomføring av forvaltningsrevisjon av kommunens virksomhet. Kommunestyrets delegeringsadgang fremgår av forskrift om kontrollutvalg 10 første ledd. Rett utskrift bekreftes: Sandnessjøen Tobias Langseth (sign.) sekretariatsleder Side 2 av 2

3 YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Rødøy kommune Overordnet analyse YHK

4 Innhold 1 Innledning Forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon Overordnet analyse Vurdering av risiko Vurdering av vesentlighet COSO-rammeverket og overordnet analyse Informasjonsgrunnlag Informasjon fra kommunen Informasjon fra eksterne offentlige kilder Informasjon fra kontrollutvalget og kontrollutvalgets sekretariat Overordnet analyse, utviklingstrekk og utfordringer Rødøy kommune Beskrivelse av sentrale forhold i kommunen Demografi Økonomi finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Premieavvik og disposisjonsfond Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Oppsummering utfordringer og utviklingstrekk Overordnet analyse, risiko og vesentlighetsvurderinger Rødøy kommune Skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene Driftsenheter i Rødøy kommune Rådmann, stab Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk Vedlegg 1: Lover og forskrifter 19 Vedlegg 2: Nøkkeltall 20 Vedlegg 3: Artikkel «Kommuner og pensjonskostnader» 21 2 av 23

5 1 Innledning Ifølge bestemmelsen om internt tilsyn og kontroll og revisjon i kommunelovens kapittel 12 med forskrifter er det et krav at det skal gjennomføres en overordnet analyse basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger. Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon, og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Dette dokumentet vil i kapittel 2 gi en kort beskrivelse om hvordan Kommuneloven med forskrifter beskriver forvaltningsrevisjon som et verktøy for kommunestyret/kontrollutvalget til å føre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og de resultater som oppnås. Informasjonsgrunnlaget for analysen er beskrevet i kapittel 3, mens selve analysen er delt i to, en beskrivelse av sentrale forhold i kommunen og en skjematisk oppstilling av risiko- og vesentlighetsvurderinger, og fremkommer i hhv kapitel 4 og 5. 2 Forvaltningsrevisjon Det er kontrollutvalget som har ansvaret for at det utføres forvaltningsrevisjon i kommunen. Dette fremgår av kommunelovens 77 nr. 4 som har følgende ordlyd: - Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forvaltningsrevisjonens innehold er ytterligere utdypet i forskrift om revisjon 7 første legg: - Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. 3 av 23

6 Forvaltningsrevisjon er med andre ord et viktig redskap for kommunens øverste politiske organ for å utføre tilsyn og kontroll med kommunens totale forvaltning og de resultater som oppnås. 1 Kontrollutvalget skal videre påse at virksomheten årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon, og er i henhold til forskrift om kontrollutvalg ansvarlig for å bestille forvaltningsrevisjon. 2.1 Plan for forvaltningsrevisjon For å sikre at kommunestyret velger ut de mest relevante prosjektene, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10 går følgende frem: - Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituer, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget som selv kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på ulike sektorer og virksomheter. Bestemmelsen innebærer at kommunestyret gjennom å vedta en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon skal bestemme innholdet i og omfanget av forvaltningsrevisjonsarbeidet. Dette medfører at kommunestyret spiller en aktiv og bestemmende rolle i forvaltningsrevisjon ved at forvaltningsrevisjonsarbeidet knyttes tett opp til kommunestyret. Det fremgår av lovforarbeidene at dette er ment å styrke forvaltningsrevisjon i kommunene Overordnet analyse For å utarbeide en god plan for forvaltningsrevisjon som får frem hvilke områder i kommunen som bør kontrolleres, bør det gjennomføres en overordnet analyse av kommunenes virksomhet. Den overordnede analysen skal kunne gi svar på hvilke områder det er knyttet størst risiko til, og hvilke områder det er mest vesentlig for kontrollutvalget å undersøke. Det er viktig at kontrollutvalget er aktivt involvert i prosessen, ikke minst når det gjelder vurdering og prioritering av prosjektene som skal gjennomføres i planperioden. 3 Det er ingen krav til hvem som utfører den overordnede analysen Vurdering av risiko Det finnes ulike teoretiske tilnærminger for vurdering av risiko og vesentlighetsvurderinger. Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse utarbeidet av Norsk Kommunerevisorforbund 1 Kilde: Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse (NKRF mars 2010) 2 Kilde: Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse (NKRF mars 2010) 3 Kilde: Kontrollutvalgsboken (KMD des. 2015) 4 av 23

7 (NKRF) baserer seg på COSO-rammeverkene 4 som er utarbeidet med tanke på ledelse og styring av alle typer virksomheter, og som anvendes både i offentlig og privat sektor. Det er ingen konkrete krav til hvordan den overordnede analysen skal gjennomføres, utover at den skal baseres på en vurdering av risiko og vesentlighet. Med risiko menes i denne sammenheng faren for at det kan forekomme avvik fra for eksempel regelverk, mål, vedtak og andre føringer som kommunen har satt for sin virksomhet Vurdering av vesentlighet For å kunne prioritere mellom områder i kommunen der det er identifisert risiko for avvik, må kontrollutvalget også vurdere hvilke områder som de mener er mest vesentlig. Da det ikke finnes noen objektive størrelser å vurdere vesentlighet opp i mot, må kontrollutvalget derfor skjønnsmessig vurdere de ulike områdene opp mot hverandre, og avgjøre hvilke områder de mener er mest vesentlig å få undersøkt. Når kontrollutvalget skal diskutere prioriteringen av prosjekter det er knyttet risiko til, kan det være nyttig å ta i bruk ulike perspektiver for vesentlighet. Nedenfor er opplistet noen eksempler: Brukerperspektivet Politisk perspektiv Samfunnsperspektiv Økonomisk perspektiv Medarbeidernes perspektiv Omdømmeperspektivet COSO-rammeverket og overordnet analyse Med utgangpunkt i COSO-rammeverket kan følgende elementer inngå i en overordnet analyse: Mål for den kommunale virksomhet, herunder lovpålagte oppgaver Risikofaktorer som kan medføre uønskede hendelser som kan hindre måloppnåelse Risikovurdering av: o konsekvens dersom uønsket hendelse inntreffer o sannsynlighet for at uønsket hendelse inntreffer Risikoreduserende tiltak Vesentlighetsvurdering I utarbeidelsen av en overordnet analyse er det i nevnte veileder foreslått en todelt presentasjon av informasjonen. 4 Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission en frivillig organisasjon i privat sektor som har som formål å forbedre kvaliteten på finansiell rapportering gjennom fokus på etikk i forretningslivet, effektiv internkontroll og corporate governance. 5 av 23

8 1) Beskrivende fremstilling av sentrale forhold i kommunen, utviklingstrekk, utfordringer og hvordan kommunen jobber med de ulike områdene. Det er viktig å få frem forholdet mellom mål, risiko og kommunens egen styring/kontroll. 2) Skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene med en trinnvis gjennomgang av risikoforhold, risikoreduserende tiltak og vesentlighet. Figur 1: To innfallsvinkler til en overordnet analyse. 1) Beskrivende Overordnet analyse 2) Skjematisk Kilde: Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse, NKRF mars Informasjonsgrunnlag Den informasjon som ligger til grunn for denne overordnede analysen ansees som tilstrekkelig for å kunne identifisere risiko for mangler og avvik. Videre vurderer revisor det slik at den informasjon som er fremkommet også er tilstrekkelig for Kontrollutvalget til å kunne fatte en beslutning om, og på hvilke områder, det skal iverksettes forvaltningsrevisjon. 3.1 Informasjon fra kommunen I hovedsak er det benyttet dokumentanalyse som informasjonsgrunnlag. Det er tatt utgangspunkt i kommunens sentrale dokumenter som Årsmelding 2015, Økonomiplan , årsberetninger fra kommunenes kommunale foretak og øvrige kommunedelplaner og annen relevant informasjon fra kommunens nettside. I tillegg er det foretatt intervjuer/samtaler med sentrale personer i administrasjonen og i politisk ledelse. 3.2 Informasjon fra eksterne offentlige kilder Også eksterne dokumenter og offentlige databaser er benyttet som informasjonskilder. I hovedsak dreier dette seg om KOSTRA-databasen (SSB), Produksjonsindeksen for kommunene (KRD), Skoleportalen (Utdanningsdirektoratet) og Kommunebarometeret 2016 (Kommunal Rapport). Disse kildene gir mulighet til å sammenligne tall for kommunen med andre kommuner. KOSTAR-databasen gir i tillegg mulighet til å sammenligne kommunen med lands-, og fylkesgjennomsnittet, i tillegg til kommunegruppen kommen er plassert i. 6 av 23

9 3.3 Informasjon fra kontrollutvalget og kontrollutvalgets sekretariat Det er avholdt et prosess-/arbeidsmøte med kontrollutvalget i forbindelse med utarbeidelsen av den overordnede analysen. Dette for å gi kontrollutvalget en anledning til å diskutere og vurdere risikoer innenfor kommunens tjeneste-/ansvarsområde, basert på medlemmenes kompetanse og egne erfaringer. Som innledning til dette møte orienterte revisjonen om områder som det kan være knyttet risiko til, basert på den informasjonsinnhentingen som så langt var gjennomført. 4 Overordnet analyse, utviklingstrekk og utfordringer Rødøy kommune 4.1 Beskrivelse av sentrale forhold i kommunen Rødøy kommune har nettopp vedtatt en ny planstrategi. 5 Planstrategien drøfter kommunens viktigeste utviklingstrekk og utfordringer og hvilke planbehov disse utløser. I fravær av en beskrivelse av strategiske veivalg som vil ligge i den kommende kommuneplanens samfunnsdel beskrives det her kort de mål som fremkommer i økonomiplanen for I gjeldende økonomiplanen står det: - Viktige mål for kommunen er gode helse- og omsorgstilbud, økt bosetting, aktiv næringsutvikling, styrket samferdsel og infrastruktur og gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Rødøy kommune har et godt og desentralisert tilbud for primærhelsetjenestene. Vi tilrettelegger aktivt for næringsutvikling gjennom kommunal saksbehandling og bruk av kraftfond og næringsfond. Dette skal igjen bidra til økt trivsel og bolyst. 6 Videre står det: - Det er i det følgende synliggjort et stort behov for innsparinger, økende gjennom økonomiplanperioden. I legges det opp til bruk av fond for å dekke driftsunderskudd. Per i dag har Rødøy kommune ikke disponible driftsfond, og det er svært uheldig å bruke slike til subsidiering av drift. Den 30. juni 2016 var fristen ute med hensyn til å starte opp strukturforhandlinger med mål om kommunesammenslåing. Hverken Rødøy kommune, eller noen av nabokommunene, har signalisert vilje til å starte opp dialog med kommunesammenslåing som formål. Samtidig er Rødøy kommen deltaker i mange interkommunale samarbeidsprosjekter/-områder hvor formålet er mer rasjonell drift og bedre tjenester til innbyggerne. 5 Vedtatt 23. juni K-sak 44/2016 Kommunal planstrategi Økonomiplan med investeringsbudsjett , Rødøy kommune 7 av 23

10 4.2 Demografi Den fremskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt i landet. Veksten er sterk i sentrale strøk, mens mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsnedgang. Sentraliseringen fører til aldring i distriktene fra et allerede høyt nivå. 7 Fremtidig innbyggertall og alderssammensetning er to viktige elementer i å definere kommunes fremtidige inntekter og utgifter. Som nevnt i artikkelen det refseres til ovenfor står vi foran en sterk aldring i distriktskommunene, så også for Rødøy kommune. Fremskrevet folkemengde for Rødøy kommune frem mot 2040 viser en markant økning i aldersgruppen For de andre aldersgruppene ser det ut til å bli en nedgang, og da spesielt for den brede aldergruppen år. Tabellen nedenfor viser hovedalternativet i SSBs regionale befolkningsframskrivinger (MMMM). Figur 2: Fremskrevet folkemengde 1. januar 2016 for Rødøy kommune, alder, tid og statestikkvariabel (MMMM) år 2-5 år 6-15 år år år 67 år Kilde: Statistisk sentralbyrå. 4.3 Økonomi finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) betrakter netto driftsresultat som hoved-indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. 8 I 2015 var netto driftsresultat for kommunene samlet sett på 3,2 %. TBUs anbefaling er at kommunene bør ha et positivt netto driftsresultat på 1,75 %. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Et negativt netto driftsresultat indikerer at kommunen tærer på oppspart kapital for å dekke løpende utgifter som driftsutgifter, renter og avdrag. Rødøy kommune svekket sitt netto driftsresultat kraftig fra 2014 til 2015, men hadde i 2012 og 2014 et netto driftsresultat over det anbefalte nivået på 1,75 %. I årsrapporten for Stefan Leknes (2016). Regionale befolkningsframskrivinger Økonomisk analyse 3/2016, SSB. 8 KRD (2016). Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, KRD. 8 av 23

11 anbefaleres det at Rødøy kommune har 3,0 % som mål for denne variabelen. Dette grunnet kommunenes økte lånegjeld. Figur 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Rødøy Nordland Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld korrigert for premieavvik, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Som det fremkommer av figur 4 nedenfor, har Rødøy kommune en positiv, og økende, arbeidskapital i perioden og ligger bedre an en Nordland og Landet uten Oslo. Dette indikerer at kommunenes likviditet er tilfredsstillende. Figur 4: Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Rødøy Nordland Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA Premieavvik og disposisjonsfond To viktige elementer som også er med på å definere kommunens likviditet er «premieavvik» og «disposisjonsfond». Premieavviket representerer betalte, ikke utgiftsførte 9 av 23

12 pensjonskostnader 9, mens disposisjonsfond er tidligere avsatte overskudd/mindreforbruk. Denne sammenhengen er viktig. For at ikke likviditeten skal bli svekket bør størrelsene på premieavviket og avsetningen til disposisjonsfondet være på samme nivå. Av figur 5 kan vi lese at Rødøy kommune i den siste 5-års periode har økt sitt disposisjonsfond fra ca. kr. 0,2 mill. til ca. kr. 1,0 mill. I samme periode er størrelsen på kommunenes premieavvik knyttet til pensjon tilnærmet uendret og er i 2015 på ca. kr. 2,1 mill. Med andre ord indikerer dette at kommunens likviditet blir svekket noe med hensyn til forholdet premieavvik vs. disposisjonsfond i denne 5 års perioden. Figur 5: Premieavvik og disposisjonsfond, Rødøy kommune. 4,0 3,0 2,0 Premieavvik Disposisjonsfond 1,0 0, Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom løpende inntekter. En økning av lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Dette såfremt ikke driftsinntektene øker relativt mer. Figuren nedenfor viser at Rødøy kommune har en relativt stor økning i netto lånegjeld de senere årene og er nå litt over nivået til Nordland og Landet uten Oslo. Den samlede konserngjelden for Rødøy kommune var ved utgangen av 2015 på ca. kr ,-, en økning på kr ,- fra For mer informasjon vedr. kommune og pensjon se vedlegg 3: Regjeringen.no Kommuner og pensjonskostnader 10 av 23

13 Figur 6: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Rødøy Nordland Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. 4.4 Oppsummering utfordringer og utviklingstrekk De demografiske endringene som er beskrevet ovenfor er kjente problemstillinger på Ytre Helgeland og i kommune Norge forøvrig. Dette, kombinert med de signaliserte endringene i kommunenes inntektssystem, legger press på kommunenes fremtidige finansielle ståsted. Rødøy kommune har hatt god kontroll på økonomien de senere årene men fikk et regnskapsmessig merforbruk i 2015 på ca. kr ,-. Dette er planlagt oppgjort i forbindelse med årsbudsjettet/-regnskap for Fra Årsrapport 2015 er følgende oppsummering foretatt: «I ROBEKS FORGÅRD» - EGENANALYSE Fylkesmannen i Nordland har utarbeidet en sjekkliste «I ROBEKs forgård» som et verktøy for å klargjøre den økonomiske situasjonen i kommunene. Egenanalysen av Rødøy kommune ble utarbeidet, og lagt ved halvårsrapporten i Oppsummeringen av risikofaktorer viser at en er på kritisk nivå i forhold til netto lånegjeld, tilgjengelige driftsmidler og avskrivnings- og avdragsprofil. Dette indikerer at en bør innføre investeringsstopp og øke betaling av avdrag. At likviditeten er tilfredsstillende og at det ikke er vedtatt innkjøpskutt eller ansettelsesstopp trekker i positiv retning. Det kommer likevel frem at det er kritisk å jobbe videre for å få bedre budsjettdisiplin og detaljeringsnivå i økonomiplanarbeidet, og at det må konkrete tiltak til for å sikre strukturelle endringer for å bedre driftsmarginene. Det vil derfor videre være viktig for kommunen å unngå at det oppstår hendelser som påfører driften ytterligere ikke planlagte driftskostnader. De rammeområdene der det forventes økt aktivitet og som vil kunne møte utfordringer med hensyn til bemanning, kompetanse og økonomiske ressurser de neste årene er: Pleie og omsorgsenheten bemanning, kapasitet og etablering av øyeblikkelig- hjelp senger. Kommunehelsetjenesten/lege bemanning, kapasitet og kompetanse 11 av 23

14 5 Overordnet analyse, risiko og vesentlighetsvurderinger Rødøy kommune 5.1 Skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene I dette kapitelet får vi en skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderingene med en trinnvis gjennomgang av risikoforhold, risikoreduserende tiltak og vesentlighet. Skjemaet som benyttes er utarbeidet av Norges kommunerevisorforbund. Skjemaet inneholder følgende elementer: Kolonne 1 Mål: Gjeldende lover og forskrifter Vedtak og forutsetninger i kommunestyret (gjerne vedtatte målsettinger) Målet med analyse er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kommunen utfører en rekke lovpålagte tjenester. I de ulike lovene framgår de krav som stilles til tjenestene som kommunene skal yte. I en slik sammenheng kan de kravene som gjeldende lover og forskrifter setter til de tjenestene som kommunen er pålagt å levere til sine innbyggere, forstås som mål for den kommunale virksomheten. Kolonne 2 Risikofaktorer: Med risikofaktorer menes hendelser som dersom de inntreffer, medfører at kommunen ikke når sine mål. Mulige hendelser, eller risikofaktorer, kan være alt fra det mest iøynefallende og selvsagte til det mest usynlige og usannsynlige. Det kan være snakk om både eksterne og interne faktorer. Kolonne 3.1 Risikovurdering, konsekvens: Med konsekvens tenkes her på den påvirkning eller betydning det vil ha for kommunens måloppnåelse, dersom de ulike risikofaktorene i andre kolonne inntreffer. Kolonne 3.2 Risikovurdering, sannsynlighet: I denne kolonnen blir det vurdert hvorvidt det er sannsynlig at kommunen ikke når sine mål. Et nyttig utgangspunkt for dette kan være å se på hva som har hendt tidligere og i tillegg vurdere endringer i omgivelsene. Kolonne 4 Risikoreduserende tiltak: Her står de tiltak som kommunen har satt i verk for å redusere muligheten for at risikofaktorene som kan true måloppnåelsen skal inntreffe, og redusere virkningene dersom risikofaktorene likevel slår til. Sagt på en annen måte: Hva gjør kommunen for å nå aktuelle mål? 12 av 23

15 Kolonne 5 Kontrollutvalgets vurderinger av vesentlighet: Vesentlighetsvurderingen skal vise hvilke risikofaktorer som er mest vesentlig, mest alvorlig, i forhold til å oppnå de målene som kommunen har satt seg i forhold til lovbestemmelser. Her kan det gjerne synliggjøres at vesentlighetsvurderingen kan variere alt etter hvilket perspektiv som legges til grunn. Kolonne 6 Kontrollutvalgets prioriteringer med henblikk på plan for forvaltningsrevisjon: Prioritering av områder eller prosjekter handler i stor grad om å vurdere vesentligheten til de ulike områdene som er plukket ut og som det er knyttet risiko til. Etter denne skjematiske vurderingen, sammen med analysens første del (kapitel 4), vil denne prioriteringen danne grunnlaget for å peke ut områder, eller aktuelle prosjekter, som bør bli gjenstand for nærmere vurdering, og dermed aktuell å ha med i en plan for forvaltningsrevisjon. 13 av 23

16 5.2 Driftsenheter i Rødøy kommune Figur 6: Organisasjonskart Rødøy kommune. Kilde: 14 av 23

17 5.3 Rådmann, stab Mål Risikofaktorer Konsekvens Risikovurdering Sannsynlighet Risikoreduserende tiltak Vurdering av vesentlighet Prioritering "Rasjonell og effektiv forvaltning av kommunen" Jf. Kommuneloven 1 Manglende/svakt kvalitetssystem, system for samfunnssikkerhet og beredskap, økonomiplanlegging samt arkivsystem. MIDDELS/STOR Manglende helhetlige og overordnede planlegging, beredskapsplaner og kvalitetssystem. MIDDELS/STOR Fagetatene ansvarlig for egne IKT-systemer. Ikke elektronisk arkiv. Mulig vertskommuneavtale med Bodø. "Rasjonell og effektiv forvaltning av kommunen" Jf. Kommuneloven 1 Sykefravær. Manglende rekruttering. STOR Økte kostnader for kommunen, økt belastning for organisasjonen og de ansatte samt svekkelse av omdømme. STOR/MIDDELS Sykefravær er 7,0 % i 2015, 2 % over målsetting. Generelt er rekrutering av nøkkelkompetanse utfordrende i regionen. "Rasjonell og effektiv forvaltning av kommunen" Jf. Kommuneloven 1 Manglende kompetanse og rutiner om innkjøp. MIDDELS/STOR Kostbare innkjøp og fare for brud på lov om offentlige anskaffelser. MIDDELS/STOR Konsekvenser mht omdømme og evt. utfall av mulige klagesaker. Svekket omdømme. 15 av 23

18 5.4 Helse og omsorg Mål Risikofaktorer Konsekvens Risikovurdering Sannsynlighet Risikoreduserende tiltak Vurdering av vesentlighet Prioritering Alle kommuner skal sørge for allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning. Jf. Lov om kommunehelsetjeneste. Manglende ressurser mht. økonomi, personell og kompetanse. STOR Dårlig tjenestetilbud. Manglende legedekning. Ringvirkninger til andre helseområder. STOR KOSTRA-tall synliggjør en høy ressursinnsats i forhold til kommunegruppe/nordland. Pågående konflikt vanskeliggjør rekruttering. Egen medarbeiderundersøkelse iverksatt. Forvaltningsrevisjon gjennomført. Kommunen har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Manglende ressurser mht. økonomi, personell og kompetanse. Manglende kapasitet mht omsorgsbolig, korttids- og avlastningsplasser. MIDDELS/STOR Svekket tjenestetilbud. Mindre kapasitet grunnet økt behov (flere eldre). Dårligere kvalitet på tjenesten (utfordring mht. sykefravær, kompetanse og rekrutering). MIDDELS/STOR KOSTRA-tall synliggjør høyere netto driftsutgifter, men antall institusjonsplasser som kommunegruppe. Forventer vekst i gruppen 80+ mot 2030/40. Meget høye bruttokostnader pr institusjonsplass. Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Jf. Lov om barnevernstjenester Manglende ressurser og kompetanse. Mangelfull tjeneste. MIDDELS/STOR Svak brukergruppe, stor konsekvens for eventuelle barn som ikke mottar rett oppfølging. MIDDELS/STOR 2 ansatte i 2 x 50 % stilling. Lave netto driftsutgifter sammenlignet med kommunegruppe (50 %). 16 av 23

19 5.5 Oppvekst og kultur Mål Risikofaktorer Konsekvens Risikovurdering Sannsynlighet Risikoreduserende tiltak Vurdering av vesentlighet Prioritering Full barnehagedekning og god kvalitet i alle barnehagene. Jf. Lov om barnehager Manglende ressurser/kvalitet; - kompetanse, personell. MIDDELS Ønsket økt bosetting i kommunen. LITEN/MIDDELS KOSTRA-tall synligjør god dekning og kostnader som kommunegruppe. Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning for 1-4 års trinn, og for barn med spesielle behov. Jf. Opplæringsloven Manglende tilbud/plasser Manglende ressurser, personell og kompetanse. MIDDELS Relevant tilbud som gir læringsutbytte for barn og barn med spesielle behov. Ønsket økt bosetting i kommunen. LAV/MIDDELS Ressursinnsats: KOSTRA-tall viser en noe lavere andel brukere og noe høyere kostnader per bruker enn kommunegruppen og for Nordland. Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk miljø som, fremmer helse, trivsel og læring. Jf. Opplæringsloven Manglende rutiner for å sikre god kvalitet på undervisning, skolemiljø og arbeidsmiljø. Manglende ressurser, personell og kompetanse. STOR Kan gi mindre trivsel, læringsutbytte og utviklingsmuligheter. (Fokus på eleven, men er også gjeldende for lærerne/øvrige ansatte). MIDDELSE Ressursinnsats: Noe høyere utgiftsnivå til grunnskole pr. elev og mht. skolelokaler enn kommunegruppe. Litt høyere andel eldre lærere, med noe lavere kompetanse en kommunegruppe og for Nordland. Har synliggjort behov for etter- og videreutdanning. 17 av 23

20 5.6 Teknisk Mål Risikofaktorer Konsekvens Risikovurdering Sannsynlighet Risikoreduserende tiltak Vurdering av vesentlighet Prioritering Arealplanlegging etter Plan- og bygningsloven, kommunale planer og vedtak. Manglende ressurser: - økonomi - kompetanse MIDDELS/STOR Uønsket utvikling Tap/redusert verdi av arealer Erstatningsansvar. MIDDELS Arealplaner er under utarbeidelse/rullering? Internkontroll vannbehandling/ vedlikehold av vann og avløp Manglende ressurser: - økonomi - kompetanse STOR Manglende kvalitet på drikkevann. Manglende beredskap VA. MIDDELS Nylig gjennomgått rutiner ifm vannkvalitet. Manglende/ikke oppdaterte planverk (?). 18 av 23

21 Vedlegg 1 - Lover og forskrifter NB: Oversikten er ikke uttømmende. Sentrale, generelle lover for kommuner og fylkeskommuner - Kommuneloven - Forvaltningsloven - Offentleglova - Lov om offentlige anskaffelser - Arbeidsmiljøloven - Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Likestillingsloven - Personopplysningsloven - Arkivloven - Sivilforsvarsloven - Valgloven - Forsøksloven - Inndelingsloven - Lov om interkommunale selskaper - Bokføringsloven Oversikt over sentrale særlover som angår kommunal virksomhet - Barnehageloven - Opplæringslova - Helse- og omsorgstjenesteloven - Smittevernloven - Helsepersonelloven - Helseregisterloven - Barnevernloven - Krisesenterlova - Gjeldsordningsloven - Kirkeloven - Gravferdsloven - Lov om tilskott til livssynssamfunn - Folkebibliotekloven - Stadnamnloven - Kulturminneloven - Kulturlova - Fjellova - Friluftsloven - Laks- og innlandsfiskeloven - Motorferdselloven - Viltloven - Vass- og kloakkavgiftslova - Forurensningsloven - Plan- og bygningsloven - Sivilforsvarsloven - Brann- og eksplosjonsvernloven - Havne- og farvannsloven - Pasient- og brukerrettighetsloven 19 av 23

22 Vedlegg 2 - Nøkkeltall. Figur 2: Fremskrevet folkemengde 1. januar 2016 for Rødøy kommune, alder, tid og statestikkvariabel (MMMM) Rødøy Aldersgruppe år år år år år år SUM år 2-5 år 6-15 år år år 67 år Kilde: SSB Figur 3: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, Rødøy kommune Rødøy Nordland Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. 20 av 23

23 Figur 4: Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, Rødøy kommune Rødøy Nordland Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. Figur 5: Premieavvik og disposisjonsfond, Rødøy kommune. 4,0 3,0 2,0 Premieavvik Disposisjonsfond 1,0 0, Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. Figur 6: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, Rødøy kommune Rødøy Nordland Landet uten Oslo Kilde: Statistisk sentralbyrå /KOSTRA. 21 av 23

24 Vedlegg 3 - Kommuner og pensjonskostnader. Artikkel Sist oppdatert: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hvordan håndterer kommunene sine pensjonskostnader? Her følger en redegjørelse om temaet. Kommunene har ansvaret for pensjonene til sine medarbeidere. Den årlige premien for pensjonene vil variere betydelig fra år til år, blant annet fordi lønnsveksten varierer. Dette påvirker budsjettarbeidet og kan gjøre det krevende å fastsette et kommunebudsjett i balanse. Utjevning av premiesvingninger For å jevne ut svingningene i premiene har kommunene siden 2002 hatt anledning til å fordele premietoppene over flere år. Ordningen bidrar til økt stabilitet og mer forutsigbare budsjettrammer for den enkelte kommune. Ordningen fungerer i praksis slik at kommunene utgiftsfører beregnete pensjonskostnader i stedet for årlig betalt premie. Beregningen av pensjonskostnadene utføres av egne fagfolk, forsikringsaktuarer, i tråd med anerkjente faglige standarder. Den beregnete kostnaden som kommunen skal regnskapsføre, vil normalt være forskjellig fra den betalte premien. Enkelte år er den mindre enn premien, andre år høyere. Dette avhenger av premienivået. Premiene får altså ikke nødvendigvis full effekt det enkelte regnskapsår. Utjevningsperiode For å sikre at det over tid blir samsvar mellom regnskapsførte pensjonskostnader og betalte premier, må kommunene også utgiftsføre differansen mellom årlig betalt premie og pensjonskostnad (premieavviket). Dette kalles amortiseringskostnaden og kommer i tillegg til den beregnete pensjonskostnaden. Kommunene kan velge om amortiseringen altså premieavviket, skal utgiftsføres over 1 år eller over 10 år. Flertallet av kommunene har valgt å gjøre dette over 10 år, og benytter seg altså av muligheten til å jevne ut premietoppene. Disse kommunene har dermed utsatte kostnader (akkumulert premieavvik). Disse kostnadene skal regnskapsføres i årene som kommer. Fra 2015 skal premieavvik utgiftsføres over 7 år. Kommuner kan fortsatt velge å utgiftsføres premieavviket over 1 år. 22 av 23

25 Oppsamlet premieavvik Premieveksten har de siste årene vært betydelig. Dette skyldes et ekstraordinært lavt rentenivå, høy lønnsvekst og økt levealder. Samtidig har premiene ligget på et høyere nivå enn de beregnete kostnadene. Erfaringen med ordningen er dermed at kommunesektoren samlet har bygget seg opp et betydelig avvik mellom årlige betalte premier og årlig regnskapsført pensjonskostnad. Den oppsamlede kostnaden som ikke er regnskapsført (det akkumulerte avviket), beløper seg ved utgangen av 2013 til i underkant av 28 milliarder kroner. For 2014 betyr det at det koster kommunene vel tre milliarder kroner å bygge ned det premieavviket som var opparbeidet ved utgangen av Kostnadene knyttet til de 28 milliarder kronene vil ikke øke fremover. Det er derfor misvisende å omtale dette som en pensjonsbombe, fordi premieavvik som har oppstått i 2013 og tidligere ikke vil øke kostnadene i 2015 og senere. Utviklingen fremover Kostnadsveksten for pensjon fremover vil avhenge av nye forhold, og den vil være uavhengig av størrelsen på etterslepet fra tidligere år. Departementet forventer at pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye også i årene som kommer. Kommunene vil oppleve det krevende å balansere kostnadene mot inntektsrammen. Tjenestepensjon er imidlertid del av lønnsvilkårene. De kompenseres derfor ikke automatisk over statsbudsjettet. Merkostnader til pensjon må dekkes av kommunesektoren innenfor de inntektsrammene som Stortinget fastsetter. 23 av 23

26 YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Rødøy kommune Plan for forvaltningsrevisjon YHK

27 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Planlegging av forvaltningsrevisjon Grunnlaget for prioriteringer i denne planperioden Resultatet fra den overordnede analysen: Utviklingstrekk og identifisering av prosjekter Rådmann, stab Helse og omsorg Oppvekst og kultur Teknisk Forslag til Plan for forvaltningsrevisjon , Rødøy kommune (uprioritert liste) av 7

28 1 Innledning Denne planen vises hovedresultatet fra den overordnede analysen for Rødøy kommune, og kontrollutvalgets innstilling til temaer for anbefalte forvaltningsrevisjonsprosjekter for planperioden I kapittel 4 er kontrollutvalgets innstilling til Plan for forvaltningsrevisjon , opplistet i prioritert rekkefølge. Kommunestyret kan i sin behandling av planen endre prioriteringen, og også eventuelt vedta andre forvaltningsrevisjonsprosjekter enn det som er foreslått. Dersom kontrollutvalget ønsker muligheten til å gjøre endringer i planen, må dette spørsmålet legges frem for kommunestyret. Kontrollutvalget ber imidlertid om at kommunestyret i forbindelse med behandling av denne plan gir kontrollutvalget fullmakt til å foreta eventuelle endringer i prioriteringene av prosjektene i planperioden. 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Behovet for forvaltningsrevisjon er økende. Kommunene står i dag ovenfor overfor betydelige utfordringer. Innbyggerne stiller større krav til tjenestene, sentrale myndigheter stiller krav til økonomisk effektivitet og tjenestenes innhold. Markedet skaper økt konkurranse og politikerne opplever ofte et manglende samsvar mellom mål og tilgjengelige ressurser. Forvaltningsrevisjon er derfor et verktøy som kommunestyret og kontrollutvalget er pålagt å bruke for å sikre at kommunen drives på en måte som ivaretar innbyggernes behov og rettigheter best mulig. Forvaltningsrevisjon er en av de lovpålagte oppgavene til kontrollutvalget. Gjennom forvaltningsrevisjon undersøker kontrollutvalget om kommunen etterlever regelverk, når fastsatte mål og om ressursene forvaltes på en effektiv måte Planlegging av forvaltningsrevisjon For å sikre at kommunestyret velger ut de mest relevante prosjektene, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10 går følgende frem: - Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget som selv kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på ulike sektorer og virksomheter. 1 Kontrollutvalgsboken (KMD desember 2015) 3 av 7

29 Bestemmelsen innebærer at kommunestyret gjennom å vedta en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon skal bestemme innholdet i og omfanget av forvaltningsrevisjonsarbeidet. Dette medfører at kommunestyret spiller en aktiv og bestemmende rolle i forvaltningsrevisjon ved at forvaltningsrevisjonsarbeidet knyttes tett opp til kommunestyret. Det fremgår av lovforarbeidene at dette er ment å styrke forvaltningsrevisjon i kommunene. 2 2 Grunnlaget for prioriteringer i denne planperioden Den overordnede analysen er basert på en dokumentanalyse av kommunens sentrale dokumenter som Årsmelding 2015, Økonomiplan , øvrige kommuneplaner og annen relevant informasjon fra kommunens nettside. I tillegg er det foretatt intervjuer/samtaler med sentrale personer i administrasjonen og i politisk ledelse. Også eksterne dokumenter og offentlige databaser er benyttet som informasjonskilder I hovedsak dreier dette seg om KOSTRA-databasen (SSB), Produksjonsindeksen for kommunene (KRD), Skoleportalen (Utdanningsdirektoratet) og Kommunebarometeret 2016 utgitt av Kommunal Rapport. På bakgrunn av denne analysen har det blitt foretatt et utvalg av mulige forvaltningsrevisjonsprosjekter basert på en beskrivende fremstilling av sentrale utviklingstrekk i kommunen og en skjematisk fremstilling av risiko- og vesentlighetsvurderinger, som vist i kapittel 4 og 5 i den overordnede analysen. I regelverket blir forvaltningsrevisjon definert som en systematisk vurdering av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra kommunestyrets vedtak og forutsettinger. Dette betyr ikke at forvaltningsrevisjon er begrenset til undersøkelser av kommunens økonomiforvaltning, men er noe som kan gjennomføres innenfor alle de kommunale tjenesteområdene. Ved en konkret utvelgelse av et forvaltningsrevisjonsprosjekt bør nytteverdien av et prosjekt vurderes i forhold til forventet ressursbruk. Videre er det viktig at kontrollutvalget avgrenser temaet slik at prosjektet blir mest mulig konkret og gir kontrollutvalget de nødvendige opplysninger for utvalgets kontroll og tilsyn med kommunen. Før utvelgelse av et prosjekt vil det være formålstjenlig å se på eventuelle tidligere gjennomførte prosjekter. Også om det er utført undersøkelser i regi av kommunenes eget internkontrollsystem eller om det er blitt gjennomført tilsyn fra fylkesmannen, eller andre statlige tilsynsorgan, vil kunne påvirke valget av prosjekter. 2 Veileder til utarbeidelse av overordnet analyse (NKRF mars 2010). 4 av 7

30 3 Resultatet fra den overordnede analysen: Utviklingstrekk og identifisering av prosjekter 3.1 Rådmann, stab Sentraladministrasjonen hadde i 2015 et mindreforbruk på kr ,- i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak generelle innsparinger til forsikringer, dataprogram, og at en stilling har vært holdt vakant. Juridisk bistand var budsjettert med kr 450, men andel som gjelder rettsforlik er bokført helse- og omsorgsetaten. Innføring av et fullelektronisk arkivsystem, implementering av kvalitetssystemet og en videreutvikling og effektiv bruk av økonomiplanen som et styringsverktøy vil være utfordrende og kritisk viktig for kommunen fremover. Også sektorovergripende problemstillinger som kompetanseutvikling, rekruttering og sykefraværsoppfølging og utforming av gode varslingsrutiner er viktig for organisasjonen. Mulige vinkling på forvaltningsrevisjonsprosjekter kan være: Se på ressurser, kompetanse, organisering og styringsverktøy innenfor området personell- og organisasjonsutvikling med fokus på rekruttering, kompetanseutvikling og strategisk planlegging for hele organisasjonen. Se på systemer, rutiner og kompetanse innenfor arkiv, journalføring og henvendelser til kommunen. 3.2 Helse og omsorg Helse- og omsorgsetaten har et merforbruk ut over budsjett på ca. kr ,-. Bemanning ved legetjenesten og Rødøy omsorgssenter stod for størstedelen av merforbruket. Øvrige enheter ligger nær eller bedre an enn budsjett. I Årsrapport 2015 er det i stikkordsform listet opp aktiviteter som har hatt særskilt fokus i Sett opp i mot kommunens øvrige dokumenter og beskrivelser av utfordringer som kommunen står ovenfor er følgende temaer mulige områder for eventuelle forvaltningsrevisjonsprosjekter: Se på kapasiteten ved legekontoret, samt disponering av ressursene inn i mot kommunens øvrige enheter innenfor helse og omsorg. Fokusområder kan her være samhandlingsreformen, demografisk utvikling og/eller lovpålagte oppgaver. Se på ressurstilgang og kapasitet i hjemmebasert omsorg og fremtidige institusjonsplasser. Barneverntjenesten. Eventuell problemstilling kan være å se på ressurssituasjonen med fokus på tjenestens innhold, ressursbruk og kompetanse. 5 av 7

31 3.3 Oppvekst og kultur Oppvekst- og kulturetaten hadde et merforbruk på ca. kr ,- i forhold til budsjett. For Jektvik og Nesøy skole (undervisning), Rødøy, Tjongsfjord og Øresvik (skole drift) og Jektvik barnehage utgjør merforbruket ca. kr ,-. Gjerøy skole og felleskapitler til skole og barnehage, og voksenopplæring hadde et mindreforbruk på ca. kr ,-. Rødøy kommunestyre har vedtatt at skolene og barnehagene skal være helsefremmende. Det vil si at det er satt mål om å oppfylle visse kriterier for det helsefremmende arbeidet. Det er laget en egen overordnet plan for dette, og den enkelte barnehage og skole har laget egen tiltaksplan. Skolene har vært gjennom en periode med læringsprogrammet «Respekt». Dette følges opp på den enkelte skole med fokus på god klasseledelse, respekt for hverandre og godt læringsmiljø på skolen. Skolene har ulike faglige satsingsområder, men felles for alle er regning som grunnleggende ferdighet. Mulig vinkling på forvaltningsrevisjonsprosjekter kan være: Se på om gjeldene rutiner sikrer god kvalitet på undervisningen, skolemiljø og arbeidsmiljø og at behov for ressurser som personell og kompetanse blir synliggjort. Se på hvordan barnehagetilbudet i kommunen er organisert med hensyn til økonomi, dekningsgrader og ressursbruk. Videre se på kvalitetssystemer, planer, utviklingsarbeid, kompetanse mv. 3.4 Teknisk Teknisk, som også omfatter landbruk, fikk et mindreforbruk på ca. kr ,- i forhold til budsjett Aktiviteten har i henhold til Årsrapport 2015 forløpt som planlagt. Av utfordringer kan det bemerkes at det er satt av begrensede midler til vedlikehold av den kommunale bygningsmassen slik at man ikke klarer å ta igjen etterslepet på vedlikehold. Kommunal planstrategi er nylig vedtatt. Kommuneplanenes arealdel og samfunnsdel vil være viktige premissleverandører for etatens fremtidige satsningsområder. Mulig vinkling på forvaltningsrevisjonsprosjekter kan være: Se på aktivitetsnivået ved virksomhet Teknikk med fokus på økonomi, kompetanse og kapasitet sett opp i mot reelt/forventet aktivitetsnivå. Se på kommunenes planstrategier med fokus på beredskapsplaner (vann, avløp, kriseledelse, katastrofer/ulykker etc.) 6 av 7

32 4 Forslag til Plan for forvaltningsrevisjon , Rødøy kommune (uprioritert liste) Nr. Prosjektnavn Aktuell problemstilling/formål Arbeidsmiljø og sykefravær. Arkiv, journalføring og henvendelser til kommunen. Helse og omsorg Barnevernstjenesten. Kvaliteten ved grunnskolen i Rødøy Beredskapsplan vann, Rødøy kommune Har Rødøy kommunen systemer og rutiner som ivaretar kravene til arbeidsmiljø og sykefravær, og etterlever kommunen lovpålagte krav og egne system og rutiner for å forebygge og følge opp sykefravær og arbeidsmiljø? Er kommunens journalføring av dokumenter i tråd med gjeldende regelverk? Er kommunens håndtering av inngående henvendelser i tråd med regelverket? Er Rødøy kommune god på åpenhet, service og omdømmebygging? Hvordan er utviklingen i ressursbruken innen Helse og omsorg (Kommunehelse og Pleie- og omsorgstjenesten) i Rødøy kommune? Sikrer Rødøy kommune i tilstrekkelig grad nødvendig kompetanse innen Helse og omsorg i dag og fremover? Har barnevernstjenesten i Rødøy kommune nødvendige forutsetninger for å yte en barnevernstjeneste av tilfredsstillende kvalitet? (ressurser, kompetanse, rutiner) I hvilken grad blir sentrale bestemmelser i opplæringslova etterlevd og driften kvalitetssikret i grunnskolen i Rødøy kommune? (kvalitetssikring, kompetanse, kompetanseutvikling, samarbeid med elev/hjemmet) Hva er status for kommunens arbeid med å heve kvaliteten på vann- og avløpsnettet til et tilfredsstillende nivå? Hva er status for kommunens arbeid med å sikre tilfredsstillende vannkvalitet? 7 av 7