Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Tinn kommune Rjukan ungdomsskole Utdanning- og vergemålsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3

4 De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Liv Tone Gundersen, Reidun Fløseth og Tor Villanger- Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler 22. og Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport Oversendelse av endelig tilsynsrapport

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Rjukan ungdomsskole sitt elevsyn er at «Alle elever ønsker å lære og er ressurser for fellesskapet.» Rektor viser i sin redegjørelse til at målet skolen har satt seg for det psykososiale miljøet er at «Vi aksepterer ikke mobbing på Rjukan ungdomsskole, og vi vil aktivt arbeide for å forebygge og hindre at mobbing finner sted.» Tinn kommune har et felles ordensreglement, «Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune», fastsatt av Tinn kommunestyre i I reglementet står det om elevenes rettigheter og plikter, sanksjoner ved brudd på ordensreglementet, vurdering i orden og oppførsel og saksbehandling. Fellesreglementet kan ikke fravikes, men den enkelte skole kan med hjemmel i forskriften lage utfyllende ordensregler tilpasset skolens behov. Det er samarbeidsutvalget (SU) som fastsetter disse etter høring i skolens ulike organer. Rjukan ungdomsskole har i tillegg utarbeidet egne regler «Dagligregler». Her står det mer om hva som er lov og ikke lov - og hva som kan skje ved brudd på reglene. Det fremgår av dagligreglenes pkt. 4 at: «Banning, ufin språkbruk, ufine kallenavn og krenkende beskrivelser er ikke tillatt i skoletiden. Dersom krenkelsen er alvorlig, skal foresatte tilkalles og møte holdes umiddelbart. Det gis oppførselsanmerkning.» Tinn kommune har klasseledelse som satsingsområde og arbeider etter LP-modellen, der L står for læringsmiljø og P for pedagogisk analyse. LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Elevene skal blant annet få et bedre forhold til hverandre og oppleve seg mer inkludert i felleskapet. Lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp, og alle lærerne ved skolen deltar. LP-modellen ble innført skoleåret og avsluttes våren Skolene i Tinn kommune bruker Personalomsorg AS s perm/system «Omsorg i skolen». Systemet består av en kriseperm med tiltakslister, men er ikke en del av skolenes internkontrollsystem etter 9a-3 og 9a-4. Alle skolene i Tinn kommune er «Olweusskoler» og jobber med anti-mobbeprogrammet Olweus. Hovedmål med tiltaksprogrammet er å redusere eksisterende mobbeproblemer, skape bedre kameratrelasjoner i skolen og forebygge nye mobbeproblem - gjennom tiltak på skolenivå, klassenivå og individnivå. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Skolen har en kvalitetsplan, «Kvalitetsplan for Rjukan ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringslovens kapittel 9a». Planen beskriver skolens kvalitetssikring på det psykososiale området og skal dekke alle punktene i Olweusprogrammet samt kravene i kapittel 9a. Skolen skal ifølge planen hvert år ha en gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet for å fastslå om aktivitetene og praksis er i overensstemmelse med det som er planlagt. Systemet for kvalitetssikring består av «Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd» og «Olweus standard». «Olweus standard» beskriver hvordan skolen som Olweusskole har forpliktet seg til å arbeide. «Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd» inneholder skolens regler mot mobbing, prosedyrer i arbeid med mobbesaker, årshjul for Olweusarbeidet med rapporteringsansvar, skjema for melding hjem, skjema for registrering av henstilling og avviksbehandling, samt en rekke sjekklister. Fylkesmannen har mottatt utfylt sjekkliste for rektor og sjekkliste for kontaktlærer 9a skoleåret 2012/13, der ulike aktiviteter er avkrysset som utført eller med avvik. Tinn kommune er en MOT-kommune, og Rjukan ungdomsskole er en MOT-skole. MOT handler om å vise MOT og ta egne valg. MOT står for MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Målet er å skape robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljøer. MOT har en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom og har også et eget program for ungdomsskolen. Som MOT-skole har skolen et fastlagt program som skal gjennomføres i løpet av en treårs periode. Elevene blir ifølge rektor gjennom flere faste årlige besøk fra MOT-informatører utfordret på mange psykososiale problemstillinger. Elevene gir også svært gode tilbakemeldinger på MOT-arbeidet. Fylkesmannen har mottatt «Årshjul for Olweusarbeidet skoleåret 2012» der rektor har kvittert ut hva som har blitt utført/ikke utført når det gjelder skolens Olweusarbeid. Det fremgår av årshjulet «Oppfølging av kvalitetsarbeid» i uke 48 og 15 ikke er utført. Skolen har en plan, «Viktige datoer skoleåret 2012/13» som viser hva som skal gjøres og hvem som har ansvaret. Det står bl.a. når det skal være MOT-møter. Rjukan ungdomsskole har dokument «Opplæringsloven 9a-4 Internkontrollsystem for Rjukan ungdomsskole» som inneholder lovteksten i kap. 9a. Det vises i dokumentet til at «9a-3 ivaretas i hovedsak gjennom «System for kvalitetssikring av Olweus-programmet mot mobbing.» Skolen bruker ifølge rektor rutinene i Olweus-systemet der det er en rutine ved mistanke om mobbing og en ved bekreftet mobbing. I skolens Krise- og beredskapsplan står det at Olweusprosedyrene «Mistanke om mobbing fra medelev» og «Mobbing fra medelev» også gjelder ved mistanke om diskriminering og/eller rasisme. Det kontinuerlige og systematiske arbeidet skal i henhold til internkontrollsystemet ivaretas gjennom et årshjul. Dette årshjulet viser hva som skal gjøres, når, og hvem som er ansvarlig. Rektor har i årshjulet bekreftet utført/ikke utført de ulike aktivitetene/ oppgavene som ligger i årshjulet. Det vises i årshjulet til dokumentet «Dokumentasjon av hvordan opplæringslovens 9a og 11 ivaretas». I dokumentet er lovteksten om det fysiske miljøet i 9a-2 brutt ned til konkrete krav og med spørsmål om disse kravene er ivaretatt. Kravene i henhold til 9a-3 er ikke brutt ned på tilsvarende måte. Det står f.eks. ikke noe om de ansattes handlingsplikt. Dokumentet skal gås gjennom av personalet, elevråd, rektor, FAU, skolemiljøutvaget og samarbeidsutvaget, og rektor har i årshjulet bekreftet at dette ble gjort høsten Skolen har to rutiner for varsling fra ansatte. I rutine for «Lærerinspeksjon i friminuttene» står det at «Ved bekymring eller andre forhold, skal dette noteres i inspeksjonsboka og dersom det er behov, skal det skrives «bekymringsmelding» som leveres kontaktlærer.» Skolen har også et skjema for «Registrering av henstilling i tilknytning til opplæringsloven 9a.» Ansatte skal i følge Krise- og beredskapsplan for Rjukan ungdomsskole fylle ut dette skjemaet ved mistanke eller kunnskap om mobbing, diskriminering og/eller rasisme. I skjemaet står det at henstillinger gjelder når elever, foreldre eller råd/utvalg ber om tiltak. 6

7 Skolen skaffer seg ifølge rektors redegjørelse kunnskap om miljøet på skolen gjennom Elevundersøkelsen, Olweusundersøkelsen, elevsamtaler/utviklingssamtaler, klassemøter, foreldremøter, møter i elevråd, skolemiljøutvalg og møter i personalet. Skolen følger opp resultatene fra Olweusundersøkelsen på skolenivå, klassenivå og individnivå i samsvar med retningslinjene i Olweusprogrammet. Fylkesmannen har mottatt plan for oppfølging av Olweusundersøkelsen Fylkesmannens vurdering Rjukan ungdomsskole arbeider aktivt med skolemiljøet på flere områder, og både skoleledelsen og personalet er opptatt av å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle elevene. Skolen plikter å arbeide systematisk for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Det følger av 9a-3 første ledd og 9a-4 at skolen må ha et system for internkontroll. Internkontrollen skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk er gjort. Skolen må bl.a. kunne legge fram skriftlig dokumentasjon for: hvilke mål skolen har for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf 9a 1 og 9a 3 første ledd planer og tiltak hva som skal gjøres, når og av hvem, for å sikre et godt skolemiljø hvordan kartlegging av risiko er gjennomført rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt - evaluering av skolemiljøarbeidet hvordan skolen fører kontroll med om kravene i kapittel 9a er oppfylt Skolen har et internkontrollsystem som er beskrevet i «Kvalitetsplan for Rjukan ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringslovens kapittel 9a». Som det fremgår av tittelen, skal kvalitetsplanen også dekke kravene i kapittel 9a. Systemet består av prosedyrer, referat, skjema og sjekklister, alt knyttet opp mot mobbing. Kapittel 9a i opplæringsloven er mer enn mobbing. Kapittel 9a inneholder bestemmelser om kravene til skolemiljøet, det fysiske miljøet, det psykososiale miljøet, internkontroll, elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet, samt informasjonsplikt og uttalerett, jf. 9a-1 til 9a-6. Fylkesmannen mener derfor at skolens internkontrollsystem ikke ivaretar pliktene i kapittel 9a. Skolen har i tillegg et internkontrollsystem som bl.a. inneholder datoplan, årshjul og sjekkliste av hvordan lovens kap 9a og 11 ivaretas. Rektor kan dokumentere at dette systemet er i bruk. Samtidig er systemet mangelfullt når det bl.a. gjelder kravene i 9a-3 om de ansattes handlingsplikt. Fylkesmannen finner derfor at skolens samlede internkontrollsystem ikke oppfyller kravene til skolens systematiske arbeid etter oppll. 9a-4. Olweus-programmet har fokus på mobbing. Opplæringsloven tar utgangspunkt i «krenkjande ord eller handlingar». Ordlyden i 9a-3 andre ledd er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Mobbing er altså et eksempel på krenkende ord eller handlinger. Rjukan ungdomsskole har ikke skriftlige rutiner som beskriver hva de ansatte skal gjøre dersom en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som ikke er mobbing, eksempelvis enkeltstående hendelser som oppleves som krenkende. Fylkesmannen mener dette får konsekvenser for hva de ansatte faktisk gjør når det gjelder varsling av skoleledelsen. Det vises i den forbindelse til rapportens del 3.2 «Det individuelt rettede arbeidet ved skolen». Skolen har heller ikke skriftlige rutiner som viser hvordan henstillinger skal behandles. Skolen har to rutiner for varsling fra ansatte. Disse gir ulik informasjon om hvordan det skal varsles. I tillegg skal skjemaet for henstillinger fra elever, foreldre eller råd/utvalg brukes når det ikke foreligger en henstilling. Dette kan skape usikkerhet blant de ansatte. 7

8 Skolen har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Skolen har også rutine, gjennom elevundersøkelsen og Olweusundersøkelsen for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, både samlet sett og brutt ned på de ulike trinnene. Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon som viser om eller hvordan resultatene fra Elevundersøkelsen er fulgt opp. Olweusundersøkelsen, derimot, blir slik Fylkesmannen vurderer det, systematisk fulgt opp på skole-, klasse og individnivå gjennom rutinene i Olweus-programmet. Skolen mangler skriftlige rutiner for råd og utvalg som viser når rådene/utvalgene skal velges, når de skal ha møte, hvilke saker som skal behandles i hvilke råd og utvalg, og den mangler rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene. Det vises i den forbindelse til rapportens del 3.3 «Brukermedvirkning». Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at den har et system for å evaluere og vedlikeholde rutiner og planer slik at disse til enhver tid er oppdatert i forhold til lovverket og tilpasset utfordringene ved skolen. Internkontroll forutsetter at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig evaluert. Fylkesmannens konklusjon Tinn kommune Rjukan ungdomsskole har rutiner som kan inngå i et system for internkontroll, men det foreligger ikke et helhetlig system for internkontroll slik det er krav om i opplæringslovene 9a-4 og 9a-3 første ledd. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Rjukan ungdomsskole bruker ifølge rektor rutinene i Olweus-systemet. I systemet er det en rutine ved mistanke om mobbing og en ved bekreftet mobbing. I skolens krise og beredskapsplan står det at Olweus-prosedyren også gjelder ved diskriminering og/eller rasisme. Skolen har ikke skriftlige rutiner for hva de ansatte skal gjøre ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger som ikke faller inn under definisjonen av mobbing, diskriminering eller rasisme. Skolen har et skjema for «Registrering av henstilling i tilknytning til opplæringsloven 9a» som ansatte skal fylle ut ved mistanke eller kunnskap om mobbing, men dette skjemaet blir ifølge rektor ikke brukt så aktivt. 8

9 Skolen har en rutine for lærerinspeksjon i friminuttene. Ved bekymring eller andre forhold skal dette ifølge rutinen noteres i inspeksjonsboka, og dersom det er behov skal det skrives «bekymringsmelding» som leveres kontaktlærer. Det kom fram i intervjuene at personalet bruker inspeksjonsboka, men i liten grad «bekymringsmeldinger» eller «henstillingsskjema». Skolen har en periodeplan og dagsplan for inspeksjon. Det står at lærerne som har inspeksjon skal passe på at elevene har det bra og følger skolens reglement, og at ingen er alene. De ansatte oppfatter at bemanningen når det gjelder inspeksjon hovedsakelig er tilstrekkelig, siden det ved behov settes på flere. I følge årshjulet for skoleåret 2012/13 ble inspeksjonssystemet evaluert i personalmøte desember Det kom fram i intervjuene at skolen i ulike fora har drøftet hva som er krenkende ord eller handlinger. De ansatte mener videre de har en tilnærmet lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger og for når de griper inn. Renholdspersonale og assistentene har ifølge rektor fått informasjon om handlingsplikten, men ikke vaktmester. Renholdspersonalet som er på skolen på dagtid har fått informasjon. Rektor viser også til at skolen i forbindelse med revidering av «Plan for et trygt skolemiljø ved Rjukan ungdomsskole» har drøftet hva som er krenkende ord og handlinger. Ifølge rektor har hun gitt beskjed til kontaktlærerne at hun vil varsles «når det er ett eller annet». Praksis er også at de ansatte varsler rektor direkte i en del tilfeller, men i andre tilfeller skjer varsling «i linja», dvs. til kontaktlærer. Dersom kontaktlærer kan løse saken på sitt nivå/saken er av mindre alvorlig karakter, varsles ikke nødvendigvis skoleledelsen. Fylkesmannens vurdering: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd En nødvendig forutsetning for det individuelt rettede arbeidet ved skolen er at de ansatte kjenner og forstår de pliktene de etter loven har. Når det gjelder de ansattes plikt til å undersøke og gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det Fylkesmannens vurdering at de ansatte ved Rjukan ungdomsskole er kjent med disse pliktene og at de faktisk også undersøker og griper inn ved kunnskap eller mistanke om krenkende ord eller handlinger. Ifølge lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Hensikten bak kravet om varsling til skoleledelsen er at ledelsen skal vurdere behov for oppfølging i enkeltsaker og ha oversikt over miljøet ved skolen, blant annet som grunnlag for å iverksette tiltak. Varsling er ikke til hinder for at saker løses på et lavest mulig nivå, men selv om saken løses, fritar ikke dette den ansatte fra varslingsplikten. Rektor ved Rjukan ungdomsskole blir i praksis ofte underrettet om hendelser ved skolen enten direkte fra den ansatte som hatt kunnskap eller mistanke om krenkelsen eller via kontaktlærer. Fylkesmannen kan likevel ikke se at skolen har rutine eller praksis for at skoleledelsen blir varslet systematisk i alle de tilfellene loven krever. Fylkesmannen mener derfor at de ansatte og ledelsen ved Rjukan ungdomsskole ikke er tilstrekkelig kjent med varslingsplikten og at de ikke har en felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om. Dokumentasjon/observasjonar: håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd I «Kvalitetsplan for Rjukan ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringsloven kapittel 9a» står det: «Rjukan ungdomsskole har rutiner for å kvalitetssikre alle henvendelser på dette området, og de blir behandlet etter bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Henstilling blir registrert på eget skjema, foreløpig svar blir gitt dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt og enkeltvedtak blir fattet i tråd med forvaltningslovens bestemmelser.» I henstillingsskjemaet står det: «Tiltak innen 3 uker muntlig 4 uker skriftlig». Fylkesmannen ba skolen sende kopi av de tre siste enkeltvedtakene etter 9a-3 andre og/eller tredje ledd med saksdokumenter. Fylkesmannen har mottatt fem vedtak. 9

10 Skolen har i samme sak fattet tre vedtak - ett datert og to datert Det fremgår av disse at skolen har fattet vedtak om tiltak etter å ha definert at navngitt elev har mobbet to andre elever. Det tas ikke stilling til om de mobbede elevenes rett etter 9a-1 til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Vedtakene er datert, og det er skissert tiltak, herunder at «Skolen innkaller til nytt møte om ca. 1 mnd.» Det foreligger referat fra oppfølgingsmøte henholdsvis , og Det blir i vedtakene vist til at «vedtaket (kan) påklages til kommunen.» Rjukan ungdomsskole har fattet vedtak om at skolen ikke vil følge opp sak vedrørende mobbing av navngitt elev, da skolen etter samtaler og observasjon ikke kan se at eleven har blitt mobbet. Det er opplyst om klageadgangen. Den femte saken gjelder klassetilhørighet der søknad om bytte av klasse avslås. Det framgår av tiltakskort 8.1 og 8.3 i Krise-og beredskapsplan for Rjukan ungdomsskole at rektor skal fatte enkeltvedtak både ved mistanke og kunnskap om mobbing, uavhengig av om det er kommet en henstilling om tiltak fra en elev eller forelder. Rektor opplyste i intervju at hun fatter enkeltvedtak for alle henstillinger hun får. Fylkesmannens vurdering håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd: Fylkesmannen vil presisere at retten til å be om tiltak ikke kun er knyttet til krenkende ord og handlinger/mobbing, men til alle sider av det psykososiale miljøet. Hovedregelen er at tilfeller hvor eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Skolen er da pålagt å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Terskelen for at noe er en henstilling, er lav. Dersom det foreligger en henstilling, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Det fremgår ikke av skolens vedtak at dette har blitt gjort, men det fremgår aktuelle tiltak. I henstillingsskjema står det: «Tiltak innen 3 uker muntlig 4 uker skriftlig». I kvalitetsplanen står det at «foreløpig svar blir gitt dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt og enkeltvedtak blir fattet i tråd med forvaltningslovens bestemmelser». I 9a-3 tredje ledd står det at skolen «snarast mogleg» skal fatte enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Hva som vil være «snartast mogleg» må vurderes konkret i den enkelte sak. Dess alvorligere forholdet er, dess strengere krav vil det settes til hvor fort enkeltvedtak må være fattet. I alle saker må behovet for at enkeltvedtak fattes så fort som mulig ses i forhold til hvor mye utredning som er nødvendig for at enkeltvedtaket kan fattes på et forsvarlig grunnlag. At saken skal behandles snarest mulig betyr at henstillinger vedrørende det psykososiale miljøet skal prioriteres høyt. Vedtakene oppfyller ikke alle de formelle kravene etter opplæringsloven og forvaltningsloven. Skolen har ikke i noen av vedtakene tatt stilling til om elevenes rett til et godt psykososialt miljø etter 9a- 1 er oppfylt. Videre fremgår det at vedtaket kan påklages til kommunen. Rett klageinstans er Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannens konklusjon Tinn kommune Rjukan ungdomsskole oppfyller kravene i opplæringsloven når det gjelder at alle ansatte skal undersøke og gripe inn når de får mistanke/kunnskap om at elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. De ansatte har ikke en felles forståelse/praksis av hva det skal varsles om som er i samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Tinn kommune Rjukan ungdomsskole fatter vedtak ved henstillinger om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet, men oppfyller ikke alle kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 10

11 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bl.a. at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Rjukan ungdomsskole er opptatt av å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet. Dette foregår i klassene, gjennom MOT og Olweus- programmet. Skolen har mange felles aktiviteter som årlige fellesturer, kantine og julelunsj. Rjukan ungdomsskole er en Olweusskole. Ifølge «Olweus standard» skal kontaktlærerne ha minimum to klassemøter per måned om mobbing og liknende tema. Rektor opplyser at det blir avholdt minst seks Olweus-møter i halvåret, og Fylkesmannen har mottatt kopi av sju referater fra 9.trinn vårsemesteret Dokumentasjonen viser at det er opprettet elevråd, arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Elevrådet består av 4 representanter fra hvert trinn - i alt 12 representanter. Sosiallærer har i oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Fylkesmannen ba om å få tilsendt innkallinger til og referat fra de tre siste møtene i elevrådet. Skolen har sendt referat fra møter i elevrådet , , og Fylkesmannen har i tillegg hentet referat fra møte og på nettet. Det fremgår av referatene at elevrådet har behandlet saker som at lærerne må komme tidsnok til gymsalene i friminuttene, organisering av bordspill, fest for «90-talls»- elevene, fotokonkurranse, forslagskasse, samt behov for utstyr/oppgraderinger på skolen. Rektor skriver i oversendelsesbrevet at «Referatet brukes som innkalling til nytt møte. Prosedyre er at elevrådsrepresentantene tar med referatet tilbake til informasjon i klassene, og at klassens synspunkt blir tatt opp på neste elevrådsmøte.» Skolen brukte tidligere EA-timene til elevrådsarbeid. Nå er praksis at kontaktlærerne setter av tid når elevene ber om det. Elevrådet skal ifølge «Olweus standard» gjennomføre minimum to møter i året der tema er Olweusundersøkelsen, status for Olweusarbeidet ved skolen, samt elevrådets egne initiativer til aktiviteter. Fylkesmannen har mottatt referat fra elevrådsmøte og der tema for møtet har vært mobbing. Elevrådet har i tillegg i møte hatt en gjennomgang av Olweusundersøkelsen, og der det ble reist spørsmål om hvordan elevrådsrepresentantene kan jobbe med Olweus i klassene. 11

12 I møte ble det tatt opp kommentarer fra klassene og der det av referatet fremgår at «Enkelte synes spørsmålene og svarene i undersøkelsen er uklare.» Skolen skal i følge referatet ta kontakt med Olweus-kontakt i kommunen om dette. SU på Rjukan ungdomsskole består av ni representanter: to for undervisningspersonalet, en for andre ansatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen der rektor er en av disse. SMU består av de ni SU-representantene med tillegg av en ekstra foreldrerepresentant og en ekstra elevrepresentant. Fylkesmannen ba om å få tilsendt innkalling til og referat fra de tre siste møtene i SU og SMU. Fylkesmannen har mottatt innkalling til og referat fra SU-møter og SMU-møter , , og SU har som faste poster på møtene at elevrådet og FAU orienterer om sitt arbeid. Av øvrige saker har SU bl.a. tatt opp kommunes ordensreglement og skolens dagligregler, «Hva er samarbeidsutvalg og hvordan skal utvalget jobbe?», sak om møteplan for skoleåret , og oppfølging av sak fra skolemiljøutvalget vedrørende snøras og istapper. SMU har i møte fått informasjon om skolens Olweusarbeid, orientering om LP-modellen og fastsatt årshjul for skolemiljøutvalget. I møte er det tatt opp saker om hva et skolemiljøutvalg er og hvordan utvalget skal jobbe, samt en gjennomgang av hvordan opplæringslovens 9 og 11 følges opp på Rjukan ungdomsskoler med fokus på det fysiske skolemiljøet. I referat fra SMU-møte fremgår det bl.a. at «Skolemiljøutvalget er fornøyd med skolens arbeid for å forebygge mobbing.» I SMU-møte har rektor orientert om skolens arbeid med risikoanalyse. Det fremgår videre at SU i sitt årshjul har lagt opp til ca. fem møter hvert skoleår og at SMU synes dette er tilstrekkelig med møter. Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder for alle elevene ved skolen. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. Det er stort fokus på Olweus-programmet ved skolen, og det avholdes jevnlige «klassemøter» der klassene blant annet tar opp tema som mobbing og hvordan elevene har det på skolen. Fylkesmannen finner derfor at kravene til elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet er ivaretatt. Skolen har opprettet de råd og utvalg den etter loven skal ha. SU skal ha ni medlemmer: to representanter for undervisningspersonalet, en for andre ansatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene representanten for kommunen skal være rektor. SU på Rjukan ungdomsskole er dermed sammensatt i samsvar med 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar. SMU skal være sammensatt slik at elevene og foreldrene til sammen er i flertall. SMU består ifølge referatene fra møter av SU pluss en ekstra representant for elevrådet og en for foreldrerådet slik at elver og foreldre er i flertall. SMU er dermed sammensatt i samsvar med 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene og arbeide for et godt skolemiljø. Elevrådet skal ifølge «Olweus standard» ha to møter der de tar opp Olweus-saker, men det er ikke laget noen planer utover dette som viser hvilke saker som skal behandles i elevrådet og når de skal behandles. Elevrådet har blitt orientert om resultater fra Olweusundersøkelsen, men det er ellers få «spor» etter hvordan elevrådet deltar i skolemiljøarbeidet. Fylkesmannen finner derfor ikke at kravet om at elevrådet har blitt holdt løpende underrettet om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet, er ivaretatt. Fylkesmannen registrerer at referatene fra elevrådsmøtene er gjennomgående svært knappe, består av spørsmål som ikke blir besvart, og det fremgår ikke hva som faktisk er besluttet. 12

13 Det fremgår tydelig av innkallingene til SU-, og SMU-møter hvilket utvalg det kalles inn til møte i og hvilke saker som skal behandles. Det går fram av referatene hvem som var til stede / ikke til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ble besluttet. Formålet med bestemmelsene om brukermedvirkning er å sikre elever, foreldre og ansatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. For at innflytelsen skal bli reell, er det en forutsetning at råd/utvalg har jevnlige møter, at saker legges fram til drøfting og at medlemmene møter. Når det gjelder SU og SMU på Rjukan ungdomsskole finner Fylkesmannen dette kravet oppfylt. Det er både i SU og SMU vært tatt opp spørsmål om møteplaner. Det er i begge utvalgene vedtatt at det avtales møte fra gang til gang. Det er for skoleåret 2013/14 avtalt ca. fem møter hvert skoleår. Fylkesmannen vurderer det slik at utvalgene har en praksis som gjør at medlemmene kan ivareta sine roller som brukerrepresentanter på en måte som sikrer innflytelse på avgjørelser. Ifølge «Kvalitetsplan for Rjukan ungdomsskole Olweus programmet og Opplæringslovens kapittel 9a» har rektor «ansvar for å rapportere om kvalitetssikringsarbeidet til skolemiljøutvalget». Informasjon om skolens Olweusarbeid er lagt frem i møte og For at elevene og foreldrene skal kunne engasjere og involvere seg i skolemiljøet, er det en forutsetning at skolen orienterer om forhold som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om, og dette fordrer igjen at skolen har definert hva den anser som vesentlig. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene. Det står noe i sjekklista, men der er det ikke konkretisert. Slik Fylkesmannen vurderer det har skolen likevel en praksis som viser at utvalgene har fått informasjon/rett til å uttale seg i skolemiljøspørsmål, men der elevrådet ikke i samme grad har blitt holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Elevrådet har i forlengelsen av dette, ikke blitt tatt med i planlegging og gjennomføringen av skolemiljøtiltak. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Tinn kommune Rjukan ungdomsskole oppfyller lovens krav til brukermedvirkning, med unntak av kravene etter 9a-6. 13

14 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 andre ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Tinn kommune skal sørge for at Rjukan ungdomsskole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Rjukan ungdomsskole: a. sikrer at skriftlige rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd b. utarbeider rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsling c. lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. d. utarbeider skriftlige rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene e. utarbeider rutiner for evaluering og vedlikehold av planene/rutinene for det forebyggende arbeidet f. har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre og tredje ledd Opplæringsloven 9a-3 andre ledd 2. Tinn kommune skal sørge for at de ansatte ved Rjukan ungdomsskole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Rjukan ungdomsskole: a. sørger for at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om b. sørger for at de ansatte varsler i samsvar med varslingsplikten Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd 3. Tinn kommune skal sørge for at Rjukan ungdomsskole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Rjukan ungdomsskole: a. tar stilling til elevens rett etter 9a-1 i enkeltvedtaket b. oppgir Fylkesmannen i Telemark som rett klageinstans Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Tinn kommune skal sørge for at Rjukan ungdomsskole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Rjukan ungdomsskole: a. sørger for at elevrådet holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet b. sørger for at elevrådet blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 14

15 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Tinn kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring og dokumentasjon er Klage Den endelige tilsynsrapporten vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. 15

16 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg - Vårt elevsyn - Viktige datoer skoleåret 2012/13 - Årshjul for Olweusarbeidet skoleåret 2012/ LP-prosjekt ingen dokumentasjon - Skolens sosiale læreplan - Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune - Dagligregler Rjukans ungdomsskoles egne regler - Opplæringsloven 9a-4, Internkontrollsystem for Rjukan ungdomsskole 1. Årshjul for skoleåret 2012/ Skjema for registrering av henstilling i tilknytning til opplæringsloven 9a - Prosedyre ved mistanke om mobbing - Prosedyre når skolen har definert at det er en mobbesak - Lærerinspeksjon i friminuttene - Samtale med kontaktelever «sjekkliste» - Oppfølging av Olweusundersøkelsen Olweusundersøkelsen høsten Utskrift fra elevundersøkelsen - Sjekkliste for rektor 2012/ Sjekkliste kontaktlærer - Skjema for avviksbehandling - Dokumentasjon av hvordan opplæringsloven 9a og 11 ivaretas ved Rjukan ungdomsskole skoleåret 2012/ Innkalling til og referat fra møte i SMU , og , samt innkalling til møte Innkalling til og referat fra møte i SU , og , samt innkalling til møte Referat fra elevrådsmøte , og Fem enkeltvedtak, tre med tilhørende saksdokumenter Mottatt under det stedlige tilsynet Plan for et trygt skolemiljø ved Rjukan ungdomsskole behandles og vedtas høsten Inspeksjon kvittering - Skjema for observasjoner - Krise- og beredskapsplan for Rjukan ungdomsskole, per Skjema/sjekkliste kontaktlærer for elevrådet og Kvalitetsplan for Rjukan ungdomsskole, revidert skoleåret 2012/ Referat fra Olweusmøter i klasse 9a, januar til mai 2013 Hentet på skolens hjemmeside - Referat fra møte i elevrådet og Protokoll fra møte i SU Protokoll fra møte i SMU

17 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Gjertrud Nysæter Lien kommunalsjef Jorunn Dahl rektor Tore Kristiansen assistent Randi Mossing kontaktlærer 8. trinn Agnar Nagelsaker kontaktlærer 9. trinn Hege Vislie kontaktlærer 10. trinn Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter og representanter for foreldrene som er valgt inn i råd/utvalg. 17

18 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 18

19 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer 19 - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller 3 Jf. Ot.prp.nr 72( )