Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. Tinn kommune Atrå barne- og ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Tinn kommune Atrå barne- og ungdomsskole Utdanning- og vergemålsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3

4 De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Liv Tone Gundersen, Reidun Fløseth og Tor Villanger- Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport Oversendelse av endelig tilsynsrapport

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Skolens mål for skolemiljøet står beskrevet i «Sosial læreplan trinn»: «At alle elever ved Atrå barne- og ungdomsskole skal trives og føle seg ivaretatt og velkomne. Elevene skal bli trygge på hverandre og på de voksne på skolen.» Tinn kommune har et felles ordensreglement, «Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune», fastsatt av Tinn kommunestyre i I reglementet står det om elevenes rettigheter og plikter, sanksjoner ved brudd på ordensreglementet, vurdering i orden og oppførsel og saksbehandling. Fellesreglementet kan ikke fravikes, men den enkelte skole kan med hjemmel i forskriften lage utfyllende ordensregler tilpasset skolens behov. Det er samarbeidsutvalget (SU) som fastsetter disse etter høring i skolens ulike organer. Fylkesmannen ba skolen om å sende kopi av ordensreglement og annet regelverk for oppførsel på skolen. Skolen sendte ikke Tinn kommunes felles reglement, men i stedet «Ordensreglement for Atrå barne- og ungdomsskole», «Tillegg til ordensreglene barnetrinn» og «Tillegg til ordensreglene ungdomstrinn» Tinn kommune har klasseledelse som satsingsområde og arbeider etter LP-modellen, der L står for læringsmiljø og P for pedagogisk analyse. LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Elevene skal blant annet få et bedre forhold til hverandre og oppleve seg mer inkludert i felleskapet. Lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp, og alle lærerne ved skolen deltar. LP-modellen ble innført skoleåret og avsluttes våren Skolene i Tinn kommune bruker Personalomsorg AS s perm/system «Omsorg i skolen». Systemet består av en kriseperm med tiltakslister, men er ikke en del av skolenes internkontrollsystem etter 9a-3 og 9a-4. Rektor opplyser i intervju at skolen bruker krisepermen kun i forbindelse med dødsfall og liknede. Alle skolene i Tinn kommune er «Olweusskoler» og jobber med anti-mobbeprogrammet Olweus. Hovedmål med tiltaksprogrammet er å redusere eksisterende mobbeproblemer, skape bedre kameratrelasjoner i skolen og forebygge nye mobbeproblem - gjennom tiltak på skolenivå, klassenivå og individnivå. Atrå barne- og ungdomsskole har vært Olweusskole siden 2010 og er godkjent Olweusskole ut dette skoleåret. Olweus-programmet vil fortsette neste skoleår. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Skolen har en kvalitetsplan, «Kvalitetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringslovens kapittel 9a». Planen beskriver skolens kvalitetssikring på det psykososiale området og skal dekke alle punktene i Olweusprogrammet samt kravene i kapittel 9a. Skolen skal ifølge planen hvert år ha en gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet for å fastslå om aktivitetene og praksis er i overensstemmelse med det som er planlagt. Systemet for kvalitetssikring består av «Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd» og «Olweus standard». «Olweus standard» beskriver hvordan skolen som Olweusskole har forpliktet seg til å arbeide. «Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd» inneholder skolens regler mot mobbing, prosedyrer i arbeid med mobbesaker, årshjul for Olweusarbeidet med rapporteringsansvar, skjema for melding hjem, skjema for registrering av henstilling og avviksbehandling, samt en rekke sjekklister. Fylkesmannen har mottatt kopi av utfylte sjekklister for rektor datert og , for personalmøte datert og , og for kontaktlærer for elevrådet datert Skolen har «Sosial læreplan for Atrå barne- og ungdomsskole». Formålet med planen er «Å heve elevenes sosiale kompetanse, for å gi alle et trygt, positivt og inkluderende klasse- og skolemiljø.» Skolen skal ifølge planen sette i gang en rekke tiltak for å nå målet, blant annet jevnlig arbeid med klassemiljø, sosiale sammenkomster, juleavslutning, leirskoleopphold, påskelunsj, turer på klassetrinn og temadager/prosjekt. Planen inneholder et årshjul, «Skolens forebyggende plan mot mobbing», som viser hva ledelse og lærerne skal gjøre gjennom året, hvordan de skal gjøre det og hvem som har ansvaret. I den sosiale læreplanen er det en egen del som omhandler konflikthåndtering. Planen inneholder en definisjon av mobbing, skolens rutiner i mobbesaker og tiltak/oppfølging i mobbesaker. Det går fram av rutinen for mobbesaker at når en forelder eller «andre involverte» har mistanke om at mobbing finner sted, er de forpliktet til å melde bekymringen til elevens kontaktlærer og til rektor. Den som melder fra, skal benytte et eget meldeskjema. Dersom kartlegging viser at eleven blir mobbet, skal rektor fatte enkeltvedtak som viser hvilke tiltak som vil bli iverksatt. Skolen har utarbeidet en «kortversjon» av skolens rutiner i mobbesaker - «Rutine saker som omfatter opplæringsloven 9a Atrå barne- og ungdomsskole». Det står i «kortversjonen» «dersom ikke mobbing vanlig oppfølging». Der fins ifølge rektor ikke noen skriftlig rutine som beskriver hva «vanlig oppfølging» er. Skolen har en egen virksomhetsplan, «Virksomhetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole skoleåret ». Planen inneholder beskrivelse av virksomheten, oversikt over ansatte, skolens rådsorgan (SU og FAU), samt en oversikt over skolens utviklingsoppgaver. Tinn kommune er en MOT-kommune, og Atrå barne- og ungdomsskole er en MOT-skole. MOT handler om å vise MOT og ta egne valg. MOT står for MOT til å leve, MOT til å bry seg og MOT til å si nei. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Målet er å skape robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljøer. MOT har en helhetlig modell for hvordan lokalsamfunn kan jobbe sammen med ungdom og har også et eget program for ungdomsskolen. Som MOT-skole har skolen et fastlagt program som skal gjennomføres i løpet av en treårs periode. Skolen har ifølge rektor lagt vekt på å flette MOT-arbeidet inn i Olweus-arbeidet. Skolen er også tilknyttet «Trivselsprogrammet». Trivselsprogrammet er et aktivitetsprogram for barne- og ungdomsskoler hvor mobbefrie trivselsledere legger til rette for økt aktivitet i storefriminuttene. Skolen har inspeksjonslister som viser hvem som skal ha inspeksjon hvor og når. Den har en egen rutine for bussvakten som viser hvilke elever som kan gå rett på bussen og hvilke som må vente til det blir gitt klarsignal. Skolen skaffer seg kunnskap om miljøet på skolen gjennom elevsamtaler, utviklingssamtaler, Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn, Olweusundersøkelsen fra trinn og gjennom henvendelser fra elever og foresatte. De ansatte har faste møter i oppstart og løpende gjennom året der inspeksjonssystemet, aktivitetsnivå og enkeltelever drøftes. 6

7 Skolen følger opp resultatene fra Olweusundersøkelsen på skolenivå, klassenivå og individnivå i samsvar med retningslinjene i Olweusprogrammet. Fylkesmannens vurdering Atrå barne- og ungdomsskole arbeider aktivt med skolemiljøet på flere områder, og både skoleledelsen og personalet er opptatt av å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle elevene. Skolen plikter å arbeide systematisk for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Det følger av 9a-3 første ledd og 9a-4 at skolen må ha et system for internkontroll. Internkontrollen skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk er gjort. Skolen må bl.a. kunne legge fram skriftlig dokumentasjon for: hvilke mål skolen har for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf 9a 1 og 9a 3 første ledd planer og tiltak hva som skal gjøres, når og av hvem, for å sikre et godt skolemiljø hvordan kartlegging av risiko er gjennomført rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt - evaluering av skolemiljøarbeidet hvordan skolen fører kontroll med om kravene i kapittel 9a er oppfylt Skolens internkontrollsystem er beskrevet i «Kvalitetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringslovens kapittel 9a». Som det fremgår av tittelen, skal kvalitetsplanen også dekke kravene i kapittel 9a. Systemet består av prosedyrer, referat, skjema og sjekklister, alt knyttet opp mot mobbing. Kapittel 9a i opplæringsloven er mer enn mobbing. Kapittel 9a inneholder bestemmelser om kravene til skolemiljøet, det fysiske miljøet, det psykososiale miljøet, internkontroll, elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet, samt informasjonsplikt og uttalerett, jf. 9a-1 til 9a-6. Fylkesmannen mener derfor at skolens internkontrollsystem ikke ivaretar pliktene i kapittel 9a. Olweus-programmet har fokus på mobbing. Opplæringsloven tar utgangspunkt i «krenkjande ord eller handlingar». Ordlyden i 9a-3 andre ledd er: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Mobbing er altså et eksempel på krenkende ord eller handlinger. Skolen har ikke skriftlige rutiner som beskriver hva de ansatte skal gjøre dersom en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som ikke er mobbing, eksempelvis enkeltstående hendelser som oppleves som krenkende. Fylkesmannen mener dette får konsekvenser for hva de ansatte faktisk gjør, om de varsler skoleledelsen og hvordan de håndterer henstillinger om tiltak fra elever eller foreldre. Det vises i den forbindelse til rapportens del 3.2 «Det individuelt rettede arbeidet ved skolen». Skolen har heller ikke skriftlige rutiner som viser hvordan henstillinger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet skal behandles. Skolen har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Skolen har også rutine, gjennom Elevundersøkelsen og Olweusundersøkelsen for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, både samlet sett og brutt ned på de ulike trinnene. Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon som viser om eller hvordan resultatene fra Elevundersøkelsen er fulgt opp. Olweusundersøkelsen, derimot, blir slik Fylkesmannen vurderer det, systematisk fulgt opp på skole-, klasse og individnivå gjennom rutinene i Olweus-programmet. Skolen mangler skriftlige rutiner for råd og utvalg som viser når rådene/utvalgene skal velges, når de skal ha møte, hvilke saker som skal behandles i hvilke råd og utvalg, og den mangler rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene. Det vises i den forbindelse til rapportens del 3.3 «Brukermedvirkning». 7

8 Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at den har et system for å evaluere og vedlikeholde rutiner og planer slik at disse til enhver tid er oppdatert i forhold til lovverket og tilpasset utfordringene ved skolen. Internkontroll forutsetter at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig evaluert. Fylkesmannens konklusjon Tinn kommune Atrå barne- og ungdomsskole har rutiner som kan inngå i et system for internkontroll, men det foreligger ikke et helhetlig system for internkontroll slik det er krav om i opplæringslovene 9a-4 og 9a-3 første ledd. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Atrå barne- og ungdomsskole bruker ifølge rektor Krisepermen fra Personalomsorg i forbindelse med dødsfall og lignende, og ellers rutinene i Olweus-systemet. I «Kvalitetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringsloven kapittel 9a» står det: «Alle i personalet har plikt til å undersøke og rapportere til skolens ledelse ved mistanke om mobbing, og å gripe inn og stoppe når mobbingen skjer. Jf Opplæringsloven 9a-3.» Skolen har ikke skriftlige rutiner for hva de ansatte skal gjøre ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger som ikke faller inn under definisjonen av mobbing. Skolens inspeksjonsplaner viser hvem som skal ha inspeksjon, når og hvor. På barneskolen er områdene delt inn i tre soner, med en voksen per sone. Det er elever som trenger egen oppfølging og det settes også inn forsterkninger om det er saker som pågår. Dette innebærer at det til enhver tid er fem-seks voksne ute i friminuttene. De som har inspeksjon bruker fargede vester for å være synlige. Ungdomsskolen har egen inspeksjonsliste. På ungdomstrinnet får elevene lov til å være inne i klasserommene. I følge intervju med rektor kvitteres det ut at inspeksjonen er gjennomført på ungdomsskolen. Rektor sjekker om det er kvittert ut innimellom. De ansatte vurderer bemanningen når det gjelder inspeksjon som tilstrekkelig til å fange opp det som skjer. 8

9 Det kom fram i intervjuene at skolen i ulike fora har drøftet hva som er krenkende ord eller handlinger. De ansatte mener videre de har en tilnærmet lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger, men at det i praksis vil kunne forekomme at noen er mer «tolerante» enn andre og alle er kanskje ikke like observante. Ifølge rektor er det opp læreren selv å vurdere om han/hun vil varsle rektor. Rektor har heller ikke gitt instrukser om når hun vil varsles. Fylkesmannen oppfatter gjennom intervjuene at kontaktlærer og rektor i praksis varsles dersom en sak ikke kan løses der og da, om den er av alvorlig karakter, om det ikke er første gang at det skjer eller om det er mobbing. Rektor varsles som regel direkte dersom alvorlighetsgraden i situasjonen tilsier dette eller noen kommer fysisk til skade. Rektor varsles ikke nødvendigvis dersom det er snakk om engangsforeteelser, dersom læreren/assistenten mener at det som ble gjort i saken var tilstrekkelig, eller saken anses som mindre alvorlig. Renholdspersonalet er ifølge rektor kurset i Olweus og er kjent med handlingsplikten slik den fremgår av Olweus-programmet. Det samme er vaktmester. Fylkesmannens vurdering: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd En nødvendig forutsetning for det individuelt rettede arbeidet ved skolen er at de ansatte kjenner og forstår de pliktene de etter loven har. Når det gjelder de ansattes plikt til å gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det Fylkesmannens vurdering at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke og plikten til å gripe inn - og at de gjør det. Fylkesmannen ber likevel skolen merke seg at ulikheter i praksis for når den enkelte ansatte griper inn vil kunne forekomme, og at det i den forbindelse er viktig å sikre at de ansatte er så samkjørt som mulig på når det skal gripes inn. Ifølge lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Hensikten bak kravet om varsling til skoleledelsen er at ledelsen skal vurdere behov for oppfølging i enkeltsaker og ha oversikt over miljøet ved skolen, blant annet som grunnlag for å iverksette tiltak. Varsling er ikke til hinder for at saker løses på et lavest mulig nivå, men selv om saken løses, fritar ikke dette den ansatte fra varslingsplikten. Fylkesmannen mener at de ansatte og ledelsen ved Atrå barne- og ungdomsskole ikke er tilstrekkelig kjent med varslingsplikten, at de ikke har en felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om og at de i praksis ikke ivaretar varslingsplikten etter 9a-3 andre ledd. Dokumentasjon/observasjonar: håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd I «Kvalitetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringsloven kapittel 9a» står det: «Atrå barne- og ungdomsskole har rutiner for å kvalitetssikre alle henvendelser på dette området, og de blir behandlet etter bestemmelsene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Henstilling blir registrert på eget skjema, foreløpig svar blir gitt dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt og enkeltvedtak blir fattet i tråd med forvaltningslovens bestemmelser.» Skolen har skjema for «Registrering av henstilling angående opplæringslovens 9 a-3». Fylkesmannen ba skolen sende kopi av de tre siste enkeltvedtakene etter 9a-3 andre og/eller tredje ledd med saksdokumenter. Fylkesmannen har mottatt fire enkeltsaker med vedtak. I den første saken ba foresatte i e-post av skolen om iverksette tiltak som kunne gi deres sønn trygghet og trivsel i skolehverdagen. Skolen ga i brev av tilbakemelding om at skolen hadde satt i gang strakstiltak for å avhjelpe situasjonen med forsterket inspeksjon og at plan for videre oppfølging og tiltak vil være klar i løpet av uke 5. Skolen fattet enkeltvedtak der det er skissert tiltak. Det tas ikke stilling til om elevens rett etter 9a-1 til et godt psykososialt miljø er oppfylt. I den andre saken er det en elev som føler seg utestengt og ikke trives på skolen. Skolen har fattet enkeltvedtak for eleven. Det er skissert tiltak, og det er opplyst om klageadgangen. Det tas ikke stilling til om elevens rett etter 9a-1 til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Vedtaket er datert, men det framgår ikke hvor lenge vedtaket gjelder. 9

10 I den tredje saken mottok skolen e-post om utestenging av elev fra foresatte. Foresatte ba om tiltak. Skolen fattet deretter vedtak. Fylkesmannen ser at det rettslige vurderingstemaet som enkeltvedtaket bygger på kun delvis er synliggjort gjennom en henvisning til 9a-3, og det tas ikke stilling til om elevens rett etter 9a-1 til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Vedtaket er datert og det framgår hvor lenge vedtaket gjelder. Det er skissert tiltak. Det er opplyst om klageadgangen. Den fjerde saken gjelder søknad om bytte av skole på grunn av mobbing. Det er fattet enkeltvedtak i saken. Det rettslige vurderingstemaet som enkeltvedtaket bygger på synliggjort gjennom en henvisning til oppll Vedtaket er datert. Rektor opplyste i intervju at hun fatter enkeltvedtak for alle henstillinger hun får. Fylkesmannens vurdering håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd: Fylkesmannen vil presisere at retten til å be om tiltak ikke kun er knyttet til krenkende ord og handlinger/mobbing, men til alle sider av det psykososiale miljøet. Hovedregelen er at tilfeller hvor eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Skolen er da pålagt å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Terskelen for at noe er en henstilling, er lav. Dersom det foreligger en henstilling, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Det fremgår ikke av skolens vedtak at dette har blitt gjort, men det fremgår aktuelle tiltak. Fylkesmannen har mottatt fire elevsaker. I alle sakene er det fattet enkeltvedtak. Vedtakene oppfyller i ulik grad de formelle kravene etter opplæringsloven og forvaltningsloven. Skolen har ikke i noen av vedtakene tatt stilling til om elevenes rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1 er oppfylt. Det er opplyst om klageadgangen i vedtakene. Det står det at vedtaket kan påklages til kommunen. Rett klageinstans er Fylkesmannen i Telemark. Fylkesmannens konklusjon Tinn kommune Atrå barne- og ungdomsskole oppfyller kravene i opplæringsloven når det gjelder at alle ansatte skal undersøke og gripe inn når de får mistanke/kunnskap om at elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. De ansatte har ikke en felles forståelse/praksis av hva det skal varsles om som er i samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Tinn kommune Atrå barne- og ungdomsskole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. 10

11 Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Atrå barne- og ungdomsskole er en Olweusskole. Ifølge «Olweus standard» skal kontaktlærerne ha minimum to klassemøter per måned om mobbing og liknende tema. Det skrives referat fra møtene, og Fylkesmannen har fått referat fra elleve møter i klasse 8a fra september 2012 til mai Resultatene fra Olweusundersøkelsen skal ifølge rektor være meldt tilbake til klassene via kontaktlærerne. Skolen er tilknyttet «Trivselsprogrammet». De som er trivselsledere, må være vennlige og respektfulle mot alle elever. Trivselslederne har i oppgave å legge til rette for aktiviteter i friminuttene. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal trivselslederne jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen blir gående alene. Dokumentasjonen viser at det er opprettet elevråd, arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Barneskolen og ungdomsskolen ligger i to adskilte bygg, med adskilte skolegårder, slik at elevene på barneskolen og elevene på ungdomsskolen som hovedregel ikke er sammen, hverken i skoletiden eller i friminuttene. Skolen har likevel valgt å ha et felles elevråd for trinn ut fra ønsket om å være en skole, men det har ifølge rektor vært en utfordring. Elevrådet består av 18 elever fra trinn: to fra hver klasse, dvs. seks fra barneskolen og tolv fra ungdomsskolen. En lærer har i oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Det er ikke laget møteplaner. Det innkalles ifølge rektor til møter ved behov. Innkalling til møter i elevrådet sendes til kontaktlærerne. Kontaktlærerne skal sørge for at det blir satt av tid i forkant av elevrådsmøter slik at klassene diskutere saker som skal opp i elevrådet, eller saker som de ønsker å melde inn til elevrådet. Det skal også settes av tid i etterkant av møter slik at elevrådsrepresentantene kan fortelle hva som ble tatt opp. Kontaktlæreren for elevrådet skriver referat fra møtene i elevrådet. Ikke alle får kopi av referatet; representantene på barnetrinnet og enkelte representanter på ungdomstrinnet får ikke kopi. Fylkesmannen ba om å få tilsendt innkallinger til og referat fra de tre siste møtene i elevrådet. Skolen har sendt innkallinger til og referat fra møter , , og Det går fram av referatene at elevrådet har behandlet saker som interesse for trivselsledere, besøk av oppvekstutvalget, akedag, varmere klasserom, fruktsøl og behov for flere søppelkasser. Elevrådet skal ifølge «Olweus standard» gjennomføre minimum to møter i året der tema er Olweusundersøkelsen, status for Olweusarbeidet ved skolen, samt elevrådets egne initiativer til aktiviteter. Fylkesmannen har mottatt ett referat. Det går fram av referat fra møte at tema i møtet var trivsel for alle med bakgrunn i akedag samt mobbing på bakgrunn av avisoppslag høsten SU består ifølge skolens virksomhetsplan av ni representanter: to for elevene, to for foreldrene, to for lærerne, en for andre ansatte, en politisk valgt representant og rektor. Det framgår ikke av planen om det er valgt vararepresentanter. SMU består ifølge referat fra SMU-møte av ti representanter: to for elevene, tre for foreldrene, to for lærerne, en for andre ansatte, en politisk valgt representant og rektor. Det framgår ikke av referatet om det er valgt vararepresentanter. Det er ikke utarbeidet møteplaner for SU og SMU. Det framgår av referat fra SMU-møte at SMU-møter skal holdes umiddelbart før eller etter møtene i SU dersom ikke annet blir bestemt. Fylkesmannen ba om å få tilsendt innkalling til og referat fra de tre siste møtene i SU og SMU. Fylkesmannen har mottatt innkalling til møte i SU Fylkesmannen har videre mottatt innkalling til og referat fra møte i SMU , samt innkalling til SMU-møte

12 Det har ifølge rektor ikke vært holdt møter i SU de siste årene. De ble innkalt til møte , men dette ble avlyst på grunn av sykdom. Det har vært ett møte i SMU skoleåret Det forrige møtet var i februar Ifølge referatet fra SMU-møtet var det en gjennomgang av SMUs rolle, saker knyttet til opplæringsloven 9a-3 elevenes psykososiale miljø som gjennomgang av tilbakemelding fra Olweusundersøkelsen i 2011 og ønsker og tilbakemeldinger fra elevrådet, samt saker knyttet til 9a-2 elevens fysiske skolemiljø som budsjettforslag, luftmålinger og radonmåling. Ifølge «Kvalitetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole Olweus-programmet og Opplæringslovens kapittel 9a» har rektor «ansvar for å rapportere om kvalitetssikringsarbeidet til skolemiljøutvalget». Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder for alle elevene ved skolen. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. Det er stort fokus på Olweus-programmet ved skolen, gjennom jevnlige «klassemøter» der klassene blant annet tar opp tema som mobbing og hvordan elevene har det på skolen. Fylkesmannen finner derfor at kravene til elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet er ivaretatt. Skolen har opprettet de råd og utvalg den etter loven skal ha. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene og arbeide for et godt skolemiljø. For at det skal skje, må det kalles inn til møter, og saker må legges fram til drøfting. Det har vært svært få møter i elevrådet. Elevrådet skal ifølge «Olweus standard» ha to møter der de tar opp Olweus-saker, men det er ikke laget noen planer utover dette som viser hvilke saker som skal behandles i elevrådet og når de skal behandles. Skolen har ikke dokumentert at elevrådet faktisk har blitt orientert om resultater fra Olweusundersøkelsen, og det er ellers få «spor» etter hvordan elevrådet deltar i skolemiljøarbeidet. Fylkesmannen finner derfor ikke at kravet om at elevrådet har blitt holdt løpende underrettet om alle forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet, er ivaretatt. SU skal ha ni medlemmer: to representanter for undervisningspersonalet, en for andre ansatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene representanten for kommunen skal være rektor. SU er ifølge virksomhetsplanen satt sammen med disse representantene og er derved sammensatt i samsvar med 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar. SMU skal være sammensatt slik at elevene og foreldrene til sammen er i flertall. SMU består ifølge referat fra møte i SMU av ti medlemmer, der fem er representanter for elevene og foreldrene. Elevene og foreldrene er ikke i flertall, og SMU er dermed ikke sammensatt i samsvar med 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar. Det må gå fram av innkallinger til møter i SU og møter i SMU hvem som er innkalt og hvilke saker utover overskrifter - som skal behandles. Det må tilsvarende gå fram av referatene hvem som var tilstede / ikke til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som eventuelt ble besluttet. Det er ikke laget møteplaner for SU og SMU. Det har vært ett møte i SMU og ingen i SU skoleåret Medlemmene i SU og SMU kan slik Fylkesmannen vurderer det, ikke ivareta sine roller som brukerrepresentanter på en måte som sikrer innflytelse på avgjørelser når det ikke avholdes møter / er få møter. Som et minimum må det kreves at SMU avholder to møter i halvåret. Fylkesmannen viser til at det i Utdanningsdirektoratets veileder «Skolemiljøutvalg» pkt. 5.3, foreslås åtte møter i SMU per skoleår. Ifølge «Kvalitetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole Olweus programmet og Opplæringslovens kapittel 9a» har rektor «ansvar for å rapportere om kvalitetssikringsarbeidet til skolemiljøutvalget». Det har bare vært ett møte i SMU, og referat fra dette møtet viser at det ikke er rapportert om kvalitetssikringsarbeid. 12

13 For at elevene og foreldrene skal kunne engasjere og involvere seg i skolemiljøet, er det en forutsetning at skolen orienterer om forhold som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om, og dette fordrer igjen at skolen har definert hva den anser som vesentlig. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene. Slik Fylkesmannen vurderer det, har ikke elevrådet, SU og SMU blitt holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har i forlengelsen av dette, ikke blitt tatt med i planlegging og gjennomføringen av skolemiljøtiltak. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Tinn kommune Atrå barneog ungdomsskole ikke oppfyller lovens krav til brukermedvirkning etter 9a-5 annet ledd og 9a-6, og 11-1a. 13

14 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 andre ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Tinn kommune skal sørge for at Atrå barne- og ungdomsskole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Atrå barne- og ungdomsskole: a. sikrer at skriftlige rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd b. utarbeider rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsling c. lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. d. utarbeider skriftlige rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene e. utarbeider rutiner for evaluering og vedlikehold av planene/rutinene for det forebyggende arbeidet f. har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd Opplæringsloven 9a-3 andre ledd 2. Tinn kommune skal sørge for at de ansatte ved Atrå barne- og ungdomsskole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Atrå barne- og ungdomsskole: a. sørger for at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om b. sørger for at de ansatte varsler i samsvar med varslingsplikten Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd 3. Tinn kommune skal sørge for at Atrå barne- og ungdomsskole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Atrå barne- og ungdomsskole: a. tar stilling til elevens rett etter 9a-1 i enkeltvedtaket b. oppgir Fylkesmannen i Telemark som rett klageinstans Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Tinn kommune skal sørge for at Atrå barne- og ungdomsskole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Tinn kommune må i denne forbindelse se til at Atrå barne- og ungdomsskole: a. etablerer et SMU med lovmessig sammensetting b. sørger for at det avholdes jevnlige møter i elevrådet, SU og SMU c. sørger for at elevrådet, SU og SMU holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet d. sørger for at elevrådet, SU og SMU blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 14

15 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Tinn kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring og dokumentasjon er Klage Den endelige tilsynsrapporten vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. 15

16 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg - Kvalitetsplan for Atrå barne- og ungdomsskole Olweusprogrammet s Atrå barne- og ungdomsskoles sosiale læreplan trinn o Skolens forebyggende plan mot mobbing - Olweus standard - Rutine saker som omfatter opplæringsloven 9 a Atrå barne og ungdomsskole - Ordensreglement for Atrå barne og ungdomsskole o Tillegg til ordensreglene barnetrinn o Tillegg til ordensreglene ungdomstrinn o Sedvaneregler o Ved Atrå barne- og ungdomsskole o Saksgang ved problemer i klassen - Hefte «Elevenes skolemiljø» utgitt av Utdanningsdirektoratet - Virksomhetsplan Atrå busk 2012/13 - Plan for bunden tid Atrå busk høst - Plan for bunden tid Atrå busk vår - Kvitteringsliste inspeksjon utrinn - Inspeksjonsliste utrinn - Inspeksjonsliste barnetrinn og rutine for bussvakt - Utskrift av elevundersøkelsen gjennomført våren Rutine ved utviklingssamtaler, med to eksempel på skjema: «Svarskjema for foresatte før utviklingssamtalen» og «Utviklingssamtale 4. klasse, vår» - Innkalling til møte i SMU , samt innkalling til og referat fra møte i SMU Innkalling til møte i SU Innkalling til og referat fra møte i FAU , , , innkalling til møte og referat fra møte Sakliste og referat fra møte i elevrådet , og Tre enkeltvedtak med tilhørende saksdokumenter - To klager på det psykososiale miljøet Mottatt under det stedlige tilsynet Tilbakemelding og gjennomgang av Olweus mobbeundersøkelse 2013/ Oppsummering av Olweus mobbeundersøkelse barnetrinn og ungdomstrinn - Referat fra Olweus klassemøter i klasse 8a september 2012 til mai Sjekkliste rektor: og Sjekkliste personalmøter: og Skjema/sjekkliste for kontaktlærer for elverådet: Referat fra møte i elevrådet: og

17 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Gjertrud Nysæter Lien Kjersti Folkvang Volland Brit Kirsti Miland Merethe Bye Dagny Haukaas Åsa Flatland Jorån Luraas kommunalsjef rektor assistent kontaktlærer 5. trinn kontaktlærer 6. trinn kontaktlærer 9. trinn kontaktlærer 10. trinn Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter og representanter for foreldrene som er valgt inn i råd/utvalg. 17

18 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 18

19 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer 19 - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller 3 Jf. Ot.prp.nr 72( )