Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Nome kommune Lunde 10-årige skole Barnehage- og utdanningsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslege krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3

4 De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Reidun Fløseth og Tor Villanger-Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Nome kommune har utarbeidet Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune. Reglementet ble sist oppdatert i oppvekst- og omsorgsutvalget I reglementet står det om formålet med utvalgene, sammensetning og valg, arbeidsområder og ansvarsfordeling. Kommunen har også et felles ordensreglement og et felles IKT-reglement som gjelder for alle skolene i kommunen. I ordensreglementet står det blant annet om elevenes rettigheter og elevenes plikter, sanksjoner ved brudd på ordensreglementet og saksbehandlingsregler. Kommunen har videre en plan Viktig og riktig - Plan for endringer i barnehagen og grunnskolen i Nome Planen inneholder mål og tiltak på en rekke områder, deriblant for Sosial kompetanse og arbeid mot mobbing. Gjennom å fokusere på sosial kompetanse, sosiale mestringsstrategier og konstruktive måter å takle problemer på, vil skolene skape alternativer til orientering mot avvik, problematferd og mobbing. Ett av målene i planen er at skolene skal score bedre enn landsgjennomsnittet på spørsmålet om mobbing i elevundersøkelsene. Tiltak i arbeidet mot mobbing er bl.a. at skolene skal ha planer for arbeidet med sosial kompetanse, tiltaksplaner mot mobbing og handlingsplaner ved uønsket atferd. Kommunen har utarbeidet dokumentet Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a. Dokumentet er datert Rutinebeskrivelsen gir informasjon om innholdet i opplæringsloven 9a-2 og 9a-3, handlingspliktens faser, krav til saksbehandlingen, samt vurderinger rundt spørsmålet om skolen alltid har en vedtaksplikt. I skolens egne planer/rutiner/dokumenter inngår håndbok for Lunde 10-årige skole, handlingsplan mot mobbing, instruks for inspektører, infohefte 2011/2012 med bl.a. skolens konfliktløsningsskjema og informasjon om Nulltoleranse atferd og konsekvenser, oversikt over tiltak og aktiviteter med tanke på elevenes trivsel og læring, informasjon om elevsamtalen, konsekvensstigen og atferd som skolen har nulltoleranse mot, samt regler og rutiner i klasserommet. Skolens visjon hentet fra Håndboka - er: Et trygt sted å være for å lære. Det betyr at: Alle elever ved Lunde 10-årige skole skal utvikle seg i et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Skolen har aktivitetsdager med aktiviteter som skiturer, ballturneringer og toppturer, og de har aktiviteter som juleforestilling, juleball, klassefester og påskelunsj dette som en del av hjemskolesamarbeidet. Skolen bruker opplæringsprogrammet Zippys venner. I Zippys venner lærer elevene på trinn blant annet å snakke om følelser, løse problem, hjelpe andre og mestre ulike situasjoner. Skolen er også med i Trivselslederprogrammet for økt aktivitet og trivsel i friminuttene. Det framgår av skolens infohefte at skolen har nulltoleranse mot negative handlinger, nærmere bestemt farlig atferd, trusler, negative kommentarer eller kallenavn, banning/stygg språkbruk og negativitet mot voksne. Det er laget en oversikt der det står hva som blir konsekvensene for elever som bryter en av disse reglene. Skolen har en handlingsplan mot mobbing. Planen ble ifølge rektor revidert i plangruppa i mai Målet for skolens arbeid mot mobbing er at alle elever skal få oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Planen tar opp forebygging, avdekking av mobbing, problemløsing av mobbesaker og behovet kontinuitet i arbeidet. Planen inneholder en prosedyre som beskriver hva skolen som i planen er kontaktlæreren - skal gjøre når mobbing er meldt eller avdekket. Planen inneholder også et årshjulfor det forebyggende arbeidet. I skolens infohefte gis det informasjon om skole/hjem-samarbeidet og hvordan konflikter skal løses. Det er laget et konfliktløsningsskjema. Konflikter skal løses på lavest mulig nivå; skjemaet viser hvem som er den neste som skal kontaktes dersom en konflikt ikke blir løst. Rektor er nummer fire på listen, og skolesjefen nummer fem. Skolen bruker kommunens fellesrutine ved henvendelser til skolen etter 9a. Rutinen forklarer hvordan loven er å forstå, spesielt i forhold til vedtaksplikten etter 9a-3 tredje ledd. Kontaktlærerne gjennomfører elevsamtaler og utviklingssamtaler. Kontaktlærerne sender melding til rektor når utviklingssamtalene er gjennomført. Skolen har som mål at alle elever skal få en planlagt samtale minst hver tredje uke. Elevsamtalen kan ha sosiale mål og faglige mål. Skolen gjennomfører elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet på trinn. Ifølge Handlingsplan mot mobbing er det kontaktlærerne som har ansvar for gjennomføring og oppfølging av resultatene. Resultatene fra undersøkelsen skal drøftes på kollega og trinnivå. Ifølge rektor får trinna oppsummert utskrift av undersøkelsen, og de blir enig om ett til tre forbedringsområder. Elevene er med på å drøfte og velge ut forbedringsområder. Rektor får noen ganger, men ikke alltid, tilbakemelding fra trinna om hvilke oppfølgingstiltak de har valgt. Resultatene blir ifølge rektor også drøftet i personalmøter, i plangruppa, med FAU og SU/SMU. Rektor opplyser i intervju at skolen stort sett vet hvilke elever som rapporterer at de blir mobbet. Skolen undersøkerikke nærmere hvem som har svart at de blir mobbet i elevundersøkelsen. Skolen har en instruks for inspektører og inspeksjonsplan for barnetrinnet. Det går fram av instruksen at de skal reagere raskt når episoder/hendelser oppstår eller er i oppstart, og de skal informere om krenkende utsagn eller handlinger og utestenging til kontaktlærer. Skolen har ifølge rektor ikke noe system for å sjekke at rutinene og planene følges i praksis. Det står ikke noe i rutinene/planene om evaluering og oppdatering. 6

7 Fylkesmannens vurdering Lunde 10-årige skole arbeider aktivt med skolemiljøet på flere områder, og både skoleledelsen og personalet er opptatt av å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle elevene. Det følger av 9a-4 at skolen må ha et system for internkontroll. Internkontrollen skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det kal gjøres, og hva som faktisk er gjort. Skolen må bl.a. kunne legge fram skriftlig dokumentasjon for: hvilke mål skolen har for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf 9a 1 og 9a 3 første ledd planer og tiltak hva som skal gjøres, når og av hvem, for å sikre et godt skolemiljø hvordan kartlegging av risiko er gjennomført rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt - evaluering av skolemiljøarbeidet Dette betyr bl.a. at skolen må ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkeltes opplevelse av det og kontrollere at rutinene blir fulgt opp. Skolen har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Den har også rutine, gjennom elevundersøkelsen, for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, både samlet sett og brutt ned på de ulike trinnene. Skolens rutine er at trinna skal velge ut forbedringsområder og iverksette tiltak. Det er slik Fylkesmannen vurderer det, ikke gitt at trinna vil velge mobbing som forbedringsområde. Det er ikke utarbeidet rutiner for hvordan informasjonen fra elevsamtalene og elevundersøkelsene skal behandles og følges opp, eventuelt med tiltak på skolenivå. Kunnskap om for eksempel mobbing blir derfor ikke systematisk fulgt opp, og informasjonen blir heller ikke en del av det planmessige forebyggende arbeidet på skolenivå. Skolen har rutiner/planer knyttet til 9a-3: Instruks for inspektører, Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a og Handlingsplan mot mobbing. Kommunens/skolens Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a er ikke samsvar med kravene i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd ved henstillinger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Fylkesmannen viser i så måte til punkt 3.2 der dette er utdypet. Handlingsplanen mot mobbing gjelder ved mobbing. Skolen bruker Roland og Sørensen Vaalands definisjon på mobbing, og denne forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, samt at episodene gjentas over tid. Det er ingen henvisninger til kap 9a i planen. Det gis motstridende informasjon i handlingsplanens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket og trinn 3 i punkt 4.1 Ansvarskjede. Det framgår av trinn tre at kontaktlæreren innkaller til samtale med foresatte og elever. Det lages en kontrakt med elevene og de foresatte forevises kontrakten. Det står ikke noe i prosedyrene om at det skal lages en kontrakt med elevene eller at de foresatte skal forevises kontrakten. I prosedyren legges det stor vekt på adskilte samtaler med offer og plager, samt at den som er offer skal oppleve å få støtte fra en voksen. Det er slik Fylkesmannen ser det, viktig at skolens rutiner er entydige slik at læreren som skal ha samtalene, vet hvilke rutiner som gjelder og den som er blitt krenket, vet hva som skal skje. Skolen mangler skriftlige rutiner som beskriver hva de ansatte skal gjøre når det som skjer faller utenfor definisjonen av mobbing, eksempelvis enkeltstående hendelser som oppleves som krenkende. Dette får konsekvenser for hva de ansatte faktisk gjør når de får mistanke eller kunnskap om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger, for om de varsler skoleledelsen og for hvordan de håndterer henstillinger om tiltak fra elever eller foreldre. Skolen har heller ingen skriftlige rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsler. Kommunen har utarbeidet Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune, men dette er slik Fylkesmannen oppfatter det, ikke i bruk ved Lunde 10-årige skole. Det vises i så måte til rapportens del om Brukermedvirkning. 7

8 Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at skolens planer og rutiner/prosedyrer evalueres og vedlikeholdes for å sikre at disse til enhver tid er oppdatert i forhold til lovverket og tilpasset utfordringene ved skolen. Internkontroll forutsetter at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig evaluert. Fylkesmannens konklusjon Nome kommune Lunde 10-årige skole har flere rutiner som kan inngå i et system for internkontroll, men det foreligger ikke et helhetlig system for internkontroll slik det er krav om i opplæringslovene 9a-4 og 9a-3 første ledd. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Det følger av intervjuene at skolens ansatte i bl.a. samarbeidsmøter med kontaktlærerne, på SFO og i forbindelse med innføring av null-toleranse har drøftet hva som ligger i krenkende ord eller handlinger. Skolen har hatt tema-dag for elevene med bakgrunn i opplæringsloven kap. 9a der de var sammensatt på trinn og jobbet med ulike problemstillinger. Det følger av intervjuene at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke saken dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. De ansatte mener de har en tilnærmet lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Skolens ansatte mener også at de gjennomgående har en lav terskel for å gripe inn ved mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger. I praksis vil det likevel kunne forekomme ulikheter som både kan gjelde konkrete situasjoner, men også hva som er krenkende på henholdsvis barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. Det kom fram av intervjuene at det er ulik praksis med hensyn til å varsle rektor. Fylkesmannen oppfatter at praksisen på dette punkt er at saker skal løses på lavest mulig nivå. Dersom saken blir løst, blir ikke rektor nødvendigvis varslet. Det er heller ingen kopling mellom det å ringe hjem og det å varsle rektor. Rektor varsles som regel direkte dersom alvorlighetsgraden i situasjonen tilsier dette. Rektor mener han har god oversikt over det som skjer på skolen, bl.a. gjennom informasjon han mottar på ulike møter. 8

9 Skolen har en instruks for inspektører og inspeksjonsplan for barnetrinnet. Inspeksjonsplanen gir informasjon om hvem/hvor det skal inspiseres. Alle inspektørene har vester og er stasjonert på 5 områder. De ansatte vurderer bemanningen når det gjelder inspeksjon som tilstrekkelig til å fange opp det som skjer. Fylkesmannens vurdering: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Når det gjelder de ansattes plikt til å gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det Fylkesmannens vurdering at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke og plikten til å gripe inn, og at de gjør dette. Fylkesmannen ber likevel skolen merke seg at ulikheter i praksis for når den enkelte ansatte griper inn vil kunne forekomme, og at det i den forbindelse er viktig å sikre at de ansatte er så samkjørt som mulig på når det skal gripes inn. I følge lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det er videre slik at selv om saken løses (på lavest mulig nivå), fritar ikke dette den ansatte nødvendigvis fra varslingsplikten. Rektor blir ofte underrettet om hendelser ved skolen, men skolen har ikke rutine eller praksis for at skoleledelsen blir varslet systematisk i alle de tilfellene loven krever. Fylkesmannen kan derfor ikke se at de ansatte og ledelsen ved Lunde 10-årige skole er tilstrekkelig kjent med varslingsplikten, eller at de har en omforent felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om; det for en stor del er opp til den enkelte lærer å vurdere når skoleledelsen skal varsles. Dokumentasjon/observasjonar: håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd Det fremkom av intervjuene at skolen har mottatt henstillinger fra foreldre, uten at disse er behandlet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Sakene er da løst ved samtale/dialog med foresatte. Fylkesmannen ba skolen sende kopi av de tre siste enkeltvedtakene etter 9a-3 andre og/eller tredje ledd med saksdokumenter. Fylkesmannen har fått tilsendt ett enkeltvedtak. Det vises i vedtaket generelt til kapittel 9a i opplæringsloven, men ikke direkte til 9a-3 tredje ledd eller 9a- 1. Skolen tar i vedtaket ikke direkte stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Det fremgår av vedtaket at det er skissert tiltak i form av oppfølgingssamtaler med dem som hadde krenket, og det er opplyst om forvaltningslovens regler om klage. Det kom fram i intervju at ikke alle de ansatte er kjent med retten til enkeltvedtak når en elev eller en forelder ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Rektor opplyste i intervju at lærerne har fått beskjed om å undersøke og selv løse saker dersom elever eller foreldre ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. De skal videre ha fått beskjed om å kontakte rektor dersom de ikke selv kan løse saken. Rektor tror ikke at lærerne informerer foreldre og elever om retten til enkeltvedtak. Fylkesmannens vurderinghåndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd: Fylkesmannen vil understreke at hovedregelen er at tilfeller hvor eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Skolen er da pålagt å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Kommunen har utarbeidet en «Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a» datert , som er tatt i bruk ved skolen. Det fremgår under rutinens punkt om «Har skolen alltid en vedtaksplikt» bl.a. at: «Dette tilsier at foreldre/elever og skolens ledelse innledningsvis bør avklare om en henvendelse skal formaliseres med å opprette en sak (enkeltvedtak i forvaltningsloven), eller om samtalen skal ha form av en drøftelse for i fellesskap å finne rom for forbedringer. Hvis samtalen ikke fører fram, kan likevel foreldre/eleven/organet be om at det iverksettes tiltak og at skolen gjennomfører en formell saksbehandling» (Vår understrekning). Fylkesmannen er enig i at det i enkelte tilfeller vil kunne være behov for å avklare om for eksempel foreldre har fremsatt en henstilling/ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet. Det vil likevel være i strid med lovens ordlyd og intensjon at der det faktisk foreligger en henstilling, skal det 9

10 avklares med den henstillende part om det skal fattes enkeltvedtak. Alle tilfeller der for eksempel foreldre ber om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.skolen har en vedtaksplikt. Det er heller ikke noe vilkår at saken først skal drøftes, og (bare) dersom drøftelsene ikke fører frem, kan likevel foreldre/eleven/organet be om tiltak/skolen fatte enkeltvedtak. Fylkesmannen finner derfor at rutinen ikke er i samsvar med 9a-3 tredje ledd. Det kan i den forbindelse heller ikke sees bort i fra at skolen ved bruk av rutinen i praksis ikke har fattet enkeltvedtak i tilfelle der dette skulle vært gjort. Fylkesmannen oppfatter på grunnlag av opplysninger i intervjuene at det ikke alltid fattes enkeltvedtak dersom elever eller foreldre ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Det enkeltvedtak som skolen har fattet, er i hovedsak i form og innhold i samsvar med reglene i opplæringsloven og forvaltningsloven, men der det ikke tas direkte stilling til elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fylkesmannens konklusjon Nome kommune Lunde 10-årige skole oppfyller kravene i opplæringsloven når det gjelder å undersøke og gripe inn når ansatte får mistanke/kunnskap om at elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. De ansatte har ikke en felles forståelse/praksis av hva det skal varsles om som er i samsvar med 9a-3 andre ledd. Nome kommune Lunde 10-årige skole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Nome kommune har et felles ordensreglement og et felles IKT-reglement som gjelder for alle skolene i kommunen. Skolen har i tillegg egne nulltoleranseregler. Alle klassene på ungdomstrinnet har klassens time hver uke. Det er ifølge rektor elevene selv som bestemmer hvordan timen skal brukes. Klassene har i tillegg klasseråd der elevene kan ta opp 10

11 saker de er opptatt av og melde saker videre til elevrådet. Det er litt ulikt hvor ofte hver av klassene har klasseråd. Våren 2011 sendte rektor ut en oppgave til klassene der han ba dem diskutere resultatene fra elevundersøkelsen våren 2011 og bli enig om ett til tre forbedringsområder. Skolen er, i likhet med de andre skolene i Nome kommune, tilknyttet Trivselsprogrammet. De som er trivselslederne må være vennlige og respektfulle mot alle elever. Trivselslederne har i oppgave å legge til rette for aktiviteter i friminuttene. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal trivselslederne jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen blir gående alene. Dokumentasjonen viser at det er opprettet to elevråd ett for barneskolen og ett for ungdomsskolen - arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Elevrådet på barneskolen besto fram til jul av tolv representanter, en fra hver av klassene fra trinn. Etter jul ble elevrepresentanter fra 1. trinn også med i elevrådet. Elevrådet på ungdomsskolen består av 10 representanter, med en representant for hver av klassene trinn. Elevrådene har hver sin kontaktlærer som skal hjelpe dem i arbeidet. Rektor får referat fra møter i elevrådet på barnetrinnet, men ikke fra elevrådsmøter på ungdomstrinnet. Rektor har også samtaler med elevrådet på barnetrinnet der saker blir avklart. Han har ikke tilsvarende samtaler med elevrådet på ungdomstrinnet. Han får en ønskeliste fra kontaktlæreren for elevrådet på ungdomstrinnet, ellers er det elevrådet som selv må formidle til rektor det de mener han bør vite. Fylkesmannen ba skolen om å sende innkalling til og referat fra de siste tre møtene i elevrådet. Fylkesmannen har mottatt innkalling til møte i elevrådet på barnetrinnet , , og , samt referat fra møte , , , , , og Det framgår av referatene at elevrådet på barnetrinnet har behandlet saker som bruk av bordtennisbordet, Yoghurt ønsker vi salg på skolen, påminning om ikke å kaste søppel, hva de skal kjøpe for pengene som elevrådet har tjent, påminning om å ta av seg skoa i garderobene i Nomehallen, påminning om å være snille med hverandre på bussen, musikk i storefri og flere lekeapparater i skolegården. I referatet fra møtet står det at de har hatt en runde på hvordan de ulike trinna hadde det på skolen. Tilbakemeldingen fra alle trinna var at de hadde det bra. Fylkesmannen har mottatt referat fra møte i elevrådet på ungdomstrinnet , samt innkalling til og referat fra møte , og Det framgår av referatene at elevrådet på ungdomstrinnet har tatt opp saker fra klassene, vurdert forslag til hva penger elevene har tjent/vunnet skal brukes til samt blitt enig om når de ulike trinna kan bruke ballbingen. Eksempel på saker fra klassene er ønsker knyttet til mat/drikke/kantina, ønsker om utstyr/aktiviter og ønsker om tilrettelegging/koordinering. Elevrådet har også tatt opp at det mangler speil på en garderobe og deksel foran en luftekanal, og at det er dårlig renhold og dårlig skolefrukt. Med unntak av saken om deksel foran en luftekanal står det ikke hvem som har ansvar for å følge opp sakene. Nome kommune har utarbeidet Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune. Reglementet ble sist oppdatert i oppvekst- og omsorgsutvalget I reglementet står det om formålet med utvalgene, sammensetning og valg, arbeidsområder og ansvarsfordeling. Under punktet Arbeidsområder står det hvilke saker hvert av utvalgene skal ha til behandling, hvilke de skal til orientering, hvilke de kan uttale seg om og hvilke de skal uttale seg om. SMU skal for eksempel uttale seg om Trivsels- og mobbeundersøkelser og oppfølging og Verne- og helsetiltak for elevene, og det skal ha Handlingsplaner mot mobbing til behandling. SU er sammensatt med ni representanter: to for elevene, to for foreldrene, to for undervisningspersonalet, en for andre ansatte og to for kommunen. Rektor er en av 11

12 representantene for kommunen. De to representantene for undervisningspersonalet er leder og nestleder for utvalget, mens rektor er sekretær. SMU består av de ni SU-representantene med tillegg av en ekstra foreldrerepresentant og en ekstra elevrepresentant. Oversikten over medlemmer i elevrådet viser at det er valgt fire elevrepresentanter til SU og SMU, og i tillegg fire vararepresentanter. Det er utarbeidet en møteplan for SU/SMU Ifølge planen skulle det være møter i SU/SMU i oktober og juni, og i bare SU i desember og mars. Møtet i oktober skulle være et konstituerende møte. Møtene starter kl og alle medlemmene møter samtidig. Møteoversikten viser hvilke saker som skal opp i hvert av møtene. Fylkesmannen ba om å få tilsendt innkalling til og referat fra de tre siste møtene i SU og SMU. Fylkesmannen har mottatt innkalling til og referat fra møter SU/SMU og , samt innkalling til og referat fra møte i SU Referatet fra møte i SU/SMU viser at SU/SMU fikk informasjon om elevundersøkelsen, trivselsregler/ordensregler, foreldreundersøkelsen,uteområdet og personalsituasjonen neste skoleår. Utvalget sluttet seg til regler for utleie av og forslag til timeplan for leie av Nomehallen. Det framgår ikke av referatet hvem som var til stede. Første møte i SU/SMU dette skoleåret var Referatet viser at det ble valgt leder og sekretær, møteplanen ble vedtatt og årsmeldingen for 2010/2011 ble tatt til orientering. Rektor orienterte i tillegg om budsjettprosessen for Det framgår av referatet at to av de tre elevrepresentantene ikke var til stede. Rektor opplyste i intervju at det er uvanlig at alle elevrepresentantene møter. I møtet i SU sto informasjon om nasjonale prøver og budsjett 2012 på saklista. Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder for alle elevene ved skolen. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. Skolen har gjennom bl.a. klassens time, klasseråd og gjennom deltakelse i trivselsprogrammet engasjert elevene i skolemiljøarbeidet. Siden det er stort aldersspenn mellom elevene, vil måten elevene trekkes med i det systematiske skolemiljøarbeidet variere. Det er mye opp til elevene hvilke saker som tas opp i klassens time, og skolen har ingen rutiner for å orientere om forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet, som for eksempel resultatene knyttet til mobbing fra elevundersøkelsen. Slik Fylkesmannen vurderer det, har skolen i noen, men likevel ikke tilstrekkelig grad engasjert elevene på ungdomstrinnet i skolemiljøarbeidet. Elevene deltar indirekte i skolemiljøarbeidet gjennom de tillitsvalgte i elevråd, SU og SMU. Det har vært møter omtrent en gang i måneden i elevrådet på barnetrinnet og referatene viser at elevrådet har tatt opp både praktiske saker og skolemiljøet generelt. Det har gått om lag to måneder mellom hvert møte i elevrådet på ungdomstrinnet. Det har ikke vært saker knyttet til det psykososiale miljøet på skolen. Referatene viser at det elevene har mange ønsker, men det framgår ikke av noen av referatene hvordan disse ønskene er behandlet videre av skoleledelsen og om de er innvilget eller ikke. Det er skolens ansvar å legge til rette for jevnlige møter i elevrådet og derigjennom bidra til at elevrådet ivaretar sine oppgaver når det gjelder å fremme fellesinteressene til elevene på skolen og arbeide for å skape et godt skolemiljø. Skolen har opprettet de råd og utvalg den etter loven skal ha. Både SU og SMU er sammensatt i samsvar med loven. SU og SMU er selvstendige utvalg. Dette innebærer at skolen ikke kan slå dem sammen til ett utvalg. Det må gå tydelig fram av innkalling og referat hvem som er medlem av hvilket utvalg, 12

13 hvilke saker som skal behandles/er behandlet av SU og hvilke som skal behandles/er behandlet av SMU. Formålet med bestemmelsene om brukermedvirkning er å sikre elever, foreldre og ansatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. For at innflytelsen skal bli reell, er det en forutsetning at råd/utvalg har jevnlige møter, at saker legges fram til drøfting og at medlemmene møter. Det var ifølge møteplanen planlagt to møter i SU og to møter i SU/SMU i Fylkesmannen finner med bakgrunn i referatene at det kun har vært ett møte i SU og ett i SU/SMU dette skoleåret. Medlemmene i SU og SMU kan slik Fylkesmannen vurderer det, ikke sees å kunne ivareta sine roller som brukerrepresentanter på en måte som sikrer innflytelse på avgjørelser når det er så få møter. Som et minimum må det kreves at skolemiljøutvalget avholder to møter i halvåret. Fylkesmannen viser til at det i Utdanningsdirektoratets veileder Skolemiljøutvalg pkt. 5.3, foreslås åtte møter i SMU pr. skoleår. For at elevene og foreldrene skal kunne engasjere og involvere seg i skolemiljøet, er det en forutsetning at skolen orienterer om forhold som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om, og dette fordrer igjen at skolen har definert hva den anser som vesentlig. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for å informere og varsle rådene og utvalgene utover det som framgår av oversikten i møteplanen for SU/SMU. I oversikten er det bare elevundersøkelsen som skal opp i juni-møtet som er direkte knyttet til elevens skolemiljø. I SU/SMU-møtet var bare en av tre elevrepresentanter til stede. Rektor opplyste i intervju at det var uvanlig at alle elevrepresentantene møter. Oversikten fra elevrådet viser at det er valgt fire elevrepresentanter og fire vararepresentanter til SU og SMU. SMU skal medvirke til at bl.a. elevene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Det er derfor viktig at skolen i forkant av møter avklarer med elevrepresentantene at de faktisk kan møte. Referatene fra SU og SU/SMU er svært knappe. Det framgår ikke av referatene hva slags informasjon medlemmene har fått eller hva de eventuelt har ment i hver av sakene. Et eksempel på dette er sak 1 Elevundersøkelsen. Orientering om resultat. Oppfølging i innkallingen til møte i SU/SMU I referatet står det: Vedtak. Tatt til orientering. Referatene bør gi tilstrekkelige opplysninger slik at for eksempel elevrepresentantene kan orientere om sakene i elevrådsmøter og i klassene. Slik Fylkesmannen vurderer det, har ikke elevrådet, SU og SMU blitt holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har i forlengelsen av dette, ikke blitt tatt med i planlegging og gjennomføringen av skolemiljøtiltak. Kommunens reglement for SU og SMU er slik Fylkesmannen oppfatter det, ikke tatt i bruk ved Lunde 10-årige skole. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Nome kommune Lunde 10-årige skole ikke oppfyller lovens krav til lovens krav til s ikke oppfyller lovens krav til brukermedvirkning etter 9a-5 første og annet ledd og 9a-6, og 11-1 og 11-1a. 13

14 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Nome kommune skal sørge for at Lunde 10-årige skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Lunde 10-årige skole: a. ager skriftlig rutine/plan for behandling og oppfølging av informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet b. sikrer at rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handling er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd c. utarbeider rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsling d. lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. e. utarbeider skriftlige rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene f. innarbeider rutiner for evaluering og vedlikehold av planene/rutinene for det forebyggende arbeidet g. har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd 2. Nome kommune skal sørge for at de ansatte ved Lunde 10-årige skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Lunde 10-årige skole: a. sørger for at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om og hvordan dette skal skje Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd 3. Nome kommune skal sørge for at Lunde 10-årige skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Lunde 10-årige skole: a. treffer enkeltvedtak for alle henstillinger b. informerer foreldre og elever om retten til enkeltvedtak når de ber om tiltak knyttet til skolemiljøet Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Nome kommune skal sørge for at Lunde 10-årige skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Lunde 10-årige skole: a. sørger for å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet b. sørger for at det skilles på møter i SU og møter i SMU i innkallinger og referat c. sørger for at det avholdes jevnlige møter i elevrådet på ungdomstrinnet, samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget d. sørger for at rådene/utvalgene holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet e. sørger for at råd/utvalg blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 14

15 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Nome kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er Klage Den endelige tilsynsrapporten vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. 15

16 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg - Forskrift om felles ordensreglement for grunnskolene i Nome kommune - Instruks for inspektører - Inspeksjonsplan barnetrinnet - Handlingsplan mot mobbing - Infohefte 2011/ Tiltak og aktiviteter med tanke på elevenes trivsel og læring - Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a - Elevsamtalen ved Lunde 10-årige skole o Konsekvensstige o Null-toleranse o Regler og rutiner i klasserommet for ungdomsskoletrinnet - Ett enkeltvedtak - Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn med oppdrag fra rektor til klassene - Oversikt over elevråd 2011/2012 ungdomstrinnet - Referat fra elevrådsmøte på ungdomstrinnet Referat fra elevrådsmøte på barnetrinnet , , , Innkalling til elevrådsmøte på barnetrinnet Innkalling til og referat fra møte i SU/SMU , Innkalling til og referat fra møte i SU Dokumentasjon mottatt på e-post Utskrift av elevundersøkelsen - Referat fra møte i elevrådet for alle trinn Innkalling til og referat fra møter i elevrådet på ungdomstrinnet , , Innkalling til møter i elevrådet på barnetrinnet , og Referat fra møter i elevrådet på barnetrinnet , og Dokumentasjon mottatt under det stedlige tilsynet Håndbok for Lunde 10-årige skole - Vår skole - Møteplan for SU og SMU 2011/ Program for dagen Opplæringslovens krav til psykososialt arbeidsmiljø 9a med tilhørende evaluering av dagen. - Oversikt over hva som er bra ved skolen - Tilbakemelding fra lærere på gjennomførte elevsamtaler og utviklingssamtaler Dokumentasjon hentet på nett - Utskrift fra elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Dokumentasjon fra Nome kommune mottatt i åpningsmøtet Viktig og riktig plan for endringer i barnehagen og grunnskolen i Nome Kopi av brev til Arbeidstilsynet vedr. inneklima i skolebygg - Kommunens dokumentasjon knyttet til kommunens tilsyn med grunnskolene i Tilstandsrapport for den kommunale grunnskolen i Nome skoleåret 10/11 - Kart over organisering av tverrfaglig samarbeid, med tilhørende rutinebeskrivelser - Handlingsveileder for ansatte i Nome kommunes barnehager/skoler: barn som bekymrer. 16

17 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Nils Rune Midtbøen Anne LangelidFiskodde Inger Haugane Berit Kaarstein Jane Lindheim rektor assistent kontaktlærer 5. trinn kontaktlærer 7. trinn kontaktlærer 9. trinn Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter og representanter for foreldrene som er valgt inn i råd/utvalg. 17

18 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for åfremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eitkontinuerleg og systematisk arbeid for åfremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for åfremjeeit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 18

19 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommandesnarastundersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer 19 - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av 3 Jf. Ot.prp.nr 72( )

20 handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn.dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjandeåtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarastmogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkjeinnanrimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene 20