Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Transkript

1 RAPPORT FRA OPPFØLGINGSTILSYN Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Drangedal kommune Kroken skole Barnehage- og utdanningsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Fylkesmannens tilsynshjemmel Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Felles nasjonalt tilsyn Det ble gjennomført felles nasjonalt tilsyn i 2010, 2011 og 2012 der tema var skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Drangedal 10-årige skole, Bø skule og Kroken skole høsten Hovedbestemmelsen for tilsynet var 9a-1. De andre reglene som ble kontrollert tok utgangspunkt i 9a-1 og måtte derfor sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet var delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Med skolen menes her skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Formålet med oppfølgingstilsynet 2012 Formålet med oppfølgingstilsynet er hovedsakelig å undersøke om de kontrollerte skoleeierne har sørget for å endre lovstridig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting. Kontroll med endring av praksis er dermed i realiteten et nytt tilsyn i forhold til det opprinnelige tilsynet, men med samme tematikk. Et annet formål med oppfølging av tilsyn, vil være å bidra til at kommunen/fylkeskommunen oppfyller sitt skoleeieransvar. Dette gjelder både overfor de skolene som tidligere har vært involvert i tilsynet, men også overfor alle skolene innenfor kommunen og fylket, jf. opplæringsloven første ledd. Rammene som for tilsynet er de samme som i Det betyr at det er de samme rettslige kravene som var gjenstand for tilsynet i 2010 som nå skal kontrolleres. Rettslige krav går fram av opplæringsloven kapittel 9a og 11, rundskriv Udir-2/2010 og vedlegg til denne tilsynsrapporten. 3

4 2. Gjennomføring av tilsynet Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Reidun Fløseth og Tor Villanger-Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Kommunens foreløpige svar på tilsynsrapportene datert Sluttmøte

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Drangedal kommune skal vedta et felles ordensreglement som gjelder for alle skolene i kommunen. I utkastet til ordensreglement står det blant annet om elevenes rettigheter og elevenes plikter, sanksjoner ved brudd på ordensreglementet og saksbehandlingsregler. Kroken skole har et eget ordensreglement Ordensregler for Kroken skole. Det går fram av ordensreglene hva som forventes av eleven når det gjelder orden og oppførsel og hvilke sanksjoner som kan brukes ved brudd på reglene. Skolen har også egne trivselsregler - Hvilke sosiale ferdigheter forventer vi at elevene kan? med tilhørende Reaksjonsformer. Det går fram av reglene hva som forventes av eleven når det gjelder sosiale ferdigheter og hvilke reaksjonsformer som kan brukes dersom en elev ikke følger trivselsreglene. I Handlingsplanen mot mobbing står det mer om sanksjoner som kan være aktuelle dersom en elev mobber en annen. I skolens informasjonshefte for elever, foresatte og ansatte står det også om hva som er lov/ikke lov og hva som vil skje dersom en elev kaster snøball på andre, en eller flere ganger. Ifølge intervju med rektor faller skolens egne ordensregler samt reaksjonsformene når en elev ikke følger trivselsreglene, bort når Drangedal kommune vedtar det nye felles ordensreglementet for alle skolene i kommunen. Skolen gjennomfører elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet og egen trivselsundersøkelse i oktober og februar. Ifølge skolens virksomhetsplan skal trivselsundersøkelsen opp i de ulike organer som er tilknyttet skolen i april. Elevundersøkelsen skal ifølge møteplanen for råd og utvalg gjennomgås i januar/februar. Resultat fra undersøkelser blir ifølge rektors oversendelsesbrev tatt opp på samarbeidsmøter blant skolens personell, i FAU-møter, på foreldremøter og i konferansetimer. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for hvordan informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet skal behandles og følges opp. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialtmiljø-etter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 Skolen har i Handlingsplan mot mobbing definert hva som er mobbing: Det er mobbing når en person gjentatt ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l. I planen er det definert faresignal/kjennetegn på mobbing, hvilke forebyggende tiltak som skal iverksettes, hvordan saksgangen skal være i saker som gjelder mobbing, øyeblikkelig hjelp overfor mobbeoffer og mulige sanksjoner overfor mobber. Skolen har lagt ved informasjon om barnekonvensjonen, opplæringsloven kapittel 9a og forskrift om miljørettet helsevern i informasjonsheftet. Drangedal kommune har et system for kvalitetsvurdering som blant annet skal være et verktøy for å vurdere om opplæringsloven følges. Systemet inneholder en sjekkliste for kontroll opp mot loven, rutiner for konkrete arbeidsoppgaver og en årsplan som viser hvilket nivå i kommunen/skolen som er ansvarlig for at de ulike oppgavene blir utført. Kommunen har i årsplanen tidfestet når elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsene skal gjennomføres samt når og hvor resultatet fra elevundersøkelsen skal drøftes. Det er dette systemet Kroken skole benytter. Rektor har kvittert ut at kontrollen opp mot loven er gjennomført, og at undersøkelser knyttet til skolemiljøet er gjennomført og drøftet i råd og utvalg. Skolen har morgenmøte hver torsdag. Fylkesmannen har fått referat fra tre møter. Det står ikke hvem som deltar på disse møtene. Det går fram av referatene at mobbeplanen og de sosiale ferdighetene har vært tema. I referat fra planleggingsdagene står det at skolen vil bruke en onsdag i måneden til å ta opp pedagogiske tema knyttet til klassemiljø og læringsmiljø. Skolen har en rutine som viser gangen i valg av medlemmer til elevråd, FAU, SU og SMU. I skolens informasjonshefte står det hvordan SU og SMU skal være satt sammen og hvilke type saker som skal behandles i hvilket utvalg. Kommunens kvalitetssystem skal ifølge rektor sikre at skolens planer og rutiner blir evaluert og oppdatert. Ifølge punkt 2.1 i kvalitetssystemet er det sektorleder som har ansvar for at sjekklista blir gjennomgått hvert år og at nødvendig oppfølging blir gjennomført. Ifølge punkt 2.2 er det igjen sektorleder som skal sørge for at rutiner for konkrete oppgaver blir etablert, oppdatert og gjort tilgjengelig for de som skal utføre oppgavene. Skolen har ifølge rektor ikke noe system for å sjekke at rutinene og planene følges i praksis. Fylkesmannens vurdering Kroken skole arbeider aktivt med skolemiljøet, og både skoleledelsen og personalet ønsker å skape er godt og trygt skolemiljø for elevene. Skoler må etter kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Systemet må være egnet til sitt formål, i dette tilfellet å sikre elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Internkontrollsystemet skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det kal gjøres, og hva som faktisk er gjort. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen omsetter kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer for hvordan elevens rett skal oppfylles. Kroken skole har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Den har også rutine, gjennom elevundersøkelsen og trivselsundersøkelsene, for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, både samlet sett og brutt ned på grupper. Det systematiske arbeidet ser imidlertid ut til å stanse der; det er ikke utarbeidet rutiner for hvordan informasjonen fra elevsamtalene, trivselsundersøkelsene og elevundersøkelsene skal behandles og følges opp, eventuelt med tiltak. Kunnskap om for eksempel mobbing blir derfor ikke systematisk fulgt opp, og informasjonen blir heller ikke en del av det planmessige forebyggende arbeidet på skolenivå. 6

7 Skolen har regler for orden og oppførsel med ulike tilhørende sanksjoner spredt i ulike dokumenter/planer/rutiner. Når denne informasjonen er spredt, kan det etter Fylkesmannens vurdering også oppstå usikkerhet om hva som gjelder både for elever, foreldre og skolens ansatte. Fylkesmannen viser i den forbindelse til kommunens hjemmeside, der det står: Sanksjoner som ikke framgår av ordensreglementet kan ikke brukes. Skolen har lagt inn informasjon om lovegrunnlaget for retten til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing i skolens informasjonshefte. Informasjonen er mangelfull fordi informasjon om 9a-3 tredje ledd, elevens rett til og skolens vedtaksplikt ved henstillinger om tiltak, er utelatt. Handlingsplanen mot mobbing gjelder ved mobbing. Skolen har ikke skriftlige rutiner som beskriver hva de ansatte skal gjøre dersom en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som ikke er mobbing, eksempelvis enkeltstående hendelser som oppleves som krenkende. Dette får konsekvenser for hva de ansatte faktisk gjør når de får mistanke eller kunnskap om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger, for om de varsler skoleledelsen og for hvordan de håndterer henstillinger om tiltak fra elever eller foreldre. Skolen har ikke skriftlige rutiner som viser hvordan henstillinger om tiltak skal behandles, og heller ikke rutiner som viser hvordan skolens ledelse skal følge opp varsler. Skolen mangler rutiner for å informere og varsle råd og utvalg. Det vises i den forbindelse til rapportens del om Brukermedvirkning. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har dokumentert at skolens planer og rutiner evalueres og vedlikeholdes for å sikre at disse til enhver tid er oppdatert i forhold til lovverket og tilpasset utfordringene ved skolen. Internkontroll forutsetter at arbeidet blir løpende vurdert og jevnlig evaluert. Skolen benytter kommunens system for kvalitetsvurdering etter opplæringsloven 13-10, men skolen har likevel et selvstendig ansvar etter opplæringsloven 9a-4 for å drive internkontroll. Fylkesmannens konklusjon Drangedal kommune Kroken skole mangler et helhetlig system for internkontroll slik det er krav om i opplæringslovene 9a-4 og 9a-3 første ledd. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte

8 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Det følger av intervjuene at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke saken dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. De ansatte mener de har en tilnærmet lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger, og at de har en lav terskel for å gripe inn ved mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger. Det er voksne ute i friminuttene og når bussene kommer. De ansatte mener bemanningen ute er tilstrekkelig. Det er laget en vaktliste som utvides med flere voksne ved behov. Det kom fram av intervjuene at det er ulik praksis med hensyn til å varsle rektor. De ansatte varsler som hovedregel først elevens kontaktlærer, og denne vurderer om skoleledelsen skal varsles. Rektor varsles i større saker, for eksempel hvis elever slåss, eller hvis en sak har låst seg eller det er behov for å sette inn tiltak. Kontaktlærerne varsler ikke nødvendigvis rektor i mindre saker, dvs. saker som de kan håndtere på sitt nivå. I handlingsplanen mot mobbing står det at hele personalet er oppmerksomme på at mobbing kan forekomme og kontaktlærene blir varslet. Når en sak er registrert som mobbing, skal de impliserte partene kalles inn til møte med kontaktlæreren og rektor, der det blant annet skal lages en kontrakt mellom elevene. Skolen har ikke tilsvarende skriftlige rutiner i saker som handler om krenkende ord eller handlinger, men som ikke er mobbing. Fylkesmannens vurdering: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Når det gjelder de ansattes plikt til å gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det Fylkesmannens vurdering at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke og plikten til å gripe inn. Formålet med undersøkelsesplikten er å kartlegge realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. Skolen må bruke alle tilgjengelige kanaler for å få kartlagt hva som er den faktiske situasjonen. Dette kan gjøres gjennom samtaler med eleven det gjelder, samtaler med andre elever og lærere, foreldre eller andre relevante personer som kan gi et bedre grunnlag for å vurdere om dette skal følges opp. Skolen har ikke skriftlige rutiner som beskriver hvordan de ansatte skal gå fram når de skal undersøke om en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger rekker det for eksempel med observasjoner eller er det nødvendig å snakke med eleven det gjelder? Fylkesmannen fikk gjennom intervjuene informasjon om en konkret sak der skolens undersøkelser ikke var tilstrekkelig til å avdekke om eleven faktisk ble utsatt for krenkelser. Slik Fylkesmannen oppfatter det, har ikke skolen avklart hva undersøkelsesplikten innebærer i praksis. I følge lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Rektor blir ofte underrettet om hendelser ved skolen, men skolen har ikke rutine eller praksis for at skoleledelsen blir varslet systematisk i alle de tilfellene loven krever. Fylkesmannen kan derfor ikke se at de ansatte og ledelsen ved Kroken skole er tilstrekkelig kjent med varslingsplikten, eller at de har en omforent felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om. Dokumentasjon/observasjonar: håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd Det gikk fram av intervjuene at foreldre har bedt om tiltak knyttet til skolemiljøet, og at det ikke er fattet enkeltvedtak. Fylkesmannens vurdering håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd: De ansatte har etter Fylkesmannens oppfatning, ikke en klar forståelse av hva som er en henstilling om tiltak. Fylkesmannen vil understreke at hovedregelen er at tilfeller hvor 8

9 eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Terskelen for at noe er en henstilling, er lav. Skolen har ikke fattet enkeltvedtak etter henstilling fra foreldre, slik det er krav om i opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Det følger av dette at opplysningsplikten etter forvaltningsloven 11 når en forelder ber skolen om tiltak, heller ikke er oppfylt. Fylkesmannens konklusjon Drangedal kommune Kroken skole oppfyller ikke alltid kravene i opplæringsloven når det gjelder undersøkelsesplikten. De ansattes forståelse/praksis av hva det skal varsles om, er ikke i samsvar med reglene i 9a-3 andre ledd. Drangedal kommune Kroken skole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Drangedal kommune har sendt forslag til nytt ordensreglement på høring til alle skolene i kommunen. Når dette ordensreglementet er politisk vedtatt, vil det ifølge rektor erstatte skolens egne ordensregler. Kroken skole har i tillegg til ordensreglene egne trivselsregler - Hvilke sosiale ferdigheter forventer vi at elevene kan? med tilhørende Reaksjonsformer. Det går fram av reglene hva som forventes av eleven når det gjelder sosiale ferdigheter og hvilke reaksjons-former som kan brukes dersom en elev ikke følger trivselsreglene. Reaksjonsformene knyttet til trivselsreglene kommer ifølge rektor ikke til å gjelde når kommunens ordensregler er vedtatt. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for hvordan alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet. Resultatene fra trivselsundersøkelsene blir tatt opp i klassene, i gruppene 9

10 og på mellomtrinnet i morgensamlingene. Ifølge Handlingsplanen mot mobbing skal klassemiljøet drøftes i alle grupper/klasser hvert år, og gruppene/klassene skal komme med forslag til miljøfremmende tiltak. Skolen har en skriftlig rutine for å opprette råd og utvalg. Dokumentasjonen viser at det er opprettet elevråd og arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Elevrådet består av åtte representanter, to fra hver klasse på mellomtrinnet. En lærer har i oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Fylkesmannen ba skolen om å sende kopi av innkalling til og referater fra alle møter i elevrådet skoleåret Skolen har sendt innkallinger/saklister til møte og , men ingen referat. Kontaktlærer for elevrådet opplyste i intervju at elevrådsrepresentantene fikk saklister til alle møtene i , men at disse ikke lenger er tilgjengelige. Det skrives ikke referat fra møter i elevrådet. Rektor opplyste i intervju at hun får informasjon fra kontaktlæreren om hvilke saker som skal opp i elevrådet og hvilke saker elevrådet har behandlet. Kontaktlæreren for elevrådet har skrevet en årsrapport fra elevrådet for der det står at elevrådet har hatt møter ca. en gang i måneden. Ifølge rapporten har elevrådet hatt oppgaver rundt organisering av cuper og aktiviteter på skolen. I elevrådsmøtene har de snakket om trivsel og miljø på skolen, mobbeplanen og diverse saker som dusjforheng, bussen, skolebakken og ønske om flere leker ute. Når det gjelder dette skoleåret, så har Fylkesmannen mottatt sakliste til møtet , og det skal ha vært ett møte til. Det er ikke laget møteplaner for dette skoleåret som viser når elevrådet skal ha møter og hvilke saker som skal behandles. Elevrådsrepresentantene blir hentet når det skal være møte. Det er ikke satt av tid til møter i klassene i forkant av møter i elevrådet og heller ikke i etterkant; det er opp til elevrådsrepresentantene å spørre lærerne om tid. Det er valgt representanter til FAU, SU og SMU for skoleåret ; navnene på klassekontaktene blir skrevet på lapper og lagt i en bolle, deretter trekker skolen ut så mange navn som det er behov for til utvalgene. SU har ifølge referat fra møte ti representanter: tre for foreldrene, to for elevene, to for lærerne, en for andre ansatte, en representant for kommunen og rektor. SMU har åtte representanter: tre for foreldrene, to for elevene, to for lærerne og rektor. Ifølge skolens informasjonshefte til elever og foreldre skal SMU også ha en representant for kommunen. Ved Kroken skole er SU og SMU slått sammen til ett utvalg. SU/SMU har felles møter med FAU. Alle FAU-/SU-/SMU-medlemmene er til stede samtidig, og alle behandler alle sakene. Fylkesmannen ba skolen om å sende kopi av innkalling til og referater fra alle møter i SU og SMU skoleåret Det framgår av referatene at det var to møter skoleåret FAU/SU/SMU ble konstituert Det var to saker på sakslista: juleavslutning og sparingstiltak ved skolene i Drangedal. Det andre møtet var , og da drøftet utvalgene oppgradering av uteområdet, ordens-/oppførselsregler og karneval. Fylkesmannen har mottatt referat fra et FAU-/SU-/SMU-møte med representanter for kommunen om de planlagte tiltakene for å bedre uteområdet. Møtet fant sted , dvs. før skolestart. Det framgår ikke av referatet hvem av utvalgsmedlemmene som var til stede på møtet. Elevrådsrepresentantene var ifølge rektor ikke til stede. Fylkesmannen har mottatt innkalling til og referat fra møte i FAU/SU/SMU og Det framgår ikke av innkallingene og referatene hvem som ble innkalt, hvem som var til stede og hvem som hadde meldt frafall ev. ikke møtte. 10

11 FAU/SU/SMU for skoleåret ble konstituert i møte Utvalgene drøftet i dette møtet planene for uteområdet, gikk gjennom høringsutkastet til nytt ordensreglement og skolens mobbeplan. Utvalgene besluttet at lovgrunnlaget for retten til et godt oppvekst- og læringsmiljø skal legges til mobbeplanen. Utvalgene satt også opp møteplan fram til nyttår. Det framgår av møteplanen at de skal ha et fellesmøte Det står også at Smu kommer til å ha møter når vi får mer info angående uteområdet. Utvalgene leste i møtet gjennom mobbeplanen på nytt, gikk gjennom 9a-1 til 9a- 6 og kapittel 11 i opplæringsloven, og kom med innspill til kommunens forslag til nytt ordensreglement. Fylkesmannen mottok en møteplan for skoleåret for råd og utvalg. Ifølge denne skal det være to møter til i FAU/SU/SMU før nyttår og to møter etter nyttår. Møteplanen viser at FAU/SU/SMU i møtene før jul skal få informasjon om prosjektet Talenter for fremtiden, hva helsesøster kan bidra med, samt få tilstandsrapport for uteområdene. I januar/februar skal det være en gjennomgang av elevundersøkelsen; i mai/juni står friluftsuka og skoleavslutningsfest på saklista, samt status på skoleåret Skolen har ifølge rektor ikke rutiner for å informere og varsle råd og utvalg. Ifølge punkt 4.3 Årshjul i kommunens kvalitetssystem skal resultat fra elevundersøkelsen drøftes i råd og utvalg i april/mai. Rektor har kvittert ut at dette ble gjort i Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder for alle elevene ved skolen. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. Skolen har ifølge rektor ikke skriftlige rutiner for å involvere alle elevene ved skolen i skolemiljøarbeidet. Fylkesmannen finner at elevene har snakket om klassemiljøet, trivselsreglene og handlingsplanen mot mobbing i klassene. Elevene deltar ellers indirekte i skolemiljøarbeidet gjennom de tillitsvalgte i elevråd, SU og SMU. Fylkesmannen har mottatt tre innkallinger til møter i elevrådet. Det skrives ikke referat; det er derfor uklart hvor mange møter det har vært, hvilke saker som er behandlet, hvordan de er behandlet og hva som ble besluttet. Elevrådet har rett til å bli informert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet etter 9a-6 første ledd. Skolen har ikke dokumentert at elevrådet har fått slik informasjon. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene og har som oppgave å arbeide for et godt lærings- og skolemiljø. En av lærerne skal hjelpe elevrådet med å arbeide slik loven krever. Det betyr blant annet at de tillitsvalgte i elevrådet må vite når det skal være møter, det må settes av tid til drøfting av saker i forkant av elevrådsmøter, det må komme skriftlig innkalling med sakliste, det må skrives referat og referatene må gi tilstrekkelig opplysninger slik at elevrepresentantene kan orientere om sakene i klassene i etterkant av møter. Dette er ikke på plass ved Kroken skole. Elevrådsrepresentantene kan slik Fylkesmannen vurderer det, ikke ivareta sine oppgaver slik elevrådsarbeidet i dag er organisert. Fylkesmannen mener i forlengelsen av dette at skolen ikke i tilstrekkelig grad har engasjert elevene i skolemiljøarbeidet. Skolen har opprettet de råd og utvalg den etter loven skal ha. SU skal ha ni medlemmer, men har ifølge referat fra konstituerende møte ti. Det skal være to representanter for foreldrerådet i SU, mens det ved Kroken skole er tre. Utvalget er dermed ikke sammensatt i samsvar med 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar. 11

12 SMU skal være sammensatt slik at elevene og foreldrene til sammen er i flertall. SMU ved Kroken skole består av ti representanter; sju av disse er elev- og foreldrerepresentanter. SMU er dermed sammensatt i samsvar med 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar. SU og SMU er selvstendige utvalg med ulik sammensetning og ulike oppgaver. De kan ikke slås sammen til ett utvalg. Det betyr i praksis at det må gå tydelige fram av innkallingene hvilket utvalg det kalles inn til møte i, hvem som er innkalt og hvilke saker som skal behandles. Det må tilsvarende gå fram av referatene hvem som var tilstede/ikke til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ev. ble besluttet. Rektor har kvittert ut at resultatene fra elevundersøkelsen ble drøftet i råd og utvalg i april/mai 2012, jf. Årshjulet punkt 4.3, men det framgår ikke av referatene at dette faktisk er gjort. Referatene fra FAU/SU/SMU-møtene forrige skoleår viser at det ikke var saker knyttet til det psykososiale skolemiljøet på saklistene. Dette skoleåret har FAU/SU/SMU gått gjennom opplæringsloven 9a-1 til 9a-6 og kapittel 11, skolens mobbeplan og utkast til nytt ordensreglement. Møteplanen for resten av skoleåret viser at det bare er en sak gjennomgang elevundersøkelsen i januar/februar - som er knyttet til det psykososiale skolemiljøet. Formålet med bestemmelsene om brukermedvirkning er å sikre elever, foreldre og ansatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. For at innflytelsen skal bli reell, er det en forutsetning at råd/utvalg har møter, at skolemiljøsaker legges fram til drøfting og at medlemmene møter. Siden det ikke har vært egne møter i SU og SMU, og i liten grad saker knyttet til det psykososiale skolemiljøet i FAU/SU/SMU-møter, har ikke SU og SMU - slik loven krever - blitt holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har i forlengelsen av dette, heller ikke blitt tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak. Fylkesmannen kan ikke se av sakene i møteplanen for dette skoleåret at arbeidet med det psykososiale skolemiljøet vil bli tilstrekkelig ivaretatt i råd og utvalg. For at elevene og foreldrene skal kunne engasjere og involvere seg i skolemiljøet, er det en forutsetning at skolen orienterer om forhold som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om, og dette fordrer igjen at skolen har definert hva den anser som vesentlig. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Drangedal kommune Kroken skole - ikke oppfyller lovens krav til brukermedvirkning etter 9a-5 første og annet ledd og 9a-6, og 11-1 og 11-1a. 12

13 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Drangedal kommune skal sørge for at Kroken skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Kroken skole: a. lager skriftlig rutine/plan for behandling og oppfølging av informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet b. utarbeider rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd c. utarbeider rutiner som beskriver hvordan skolens ledelse skal følge opp varsling d. lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. e. utarbeider skriftlige rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene f. innarbeider rutiner for evaluering og vedlikehold av planene/rutinene for det forebyggende arbeidet g. har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført. Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd 2. Drangedal kommune skal sørge for at de ansatte ved Kroken skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Kroken skole: a. sørger for at de ansatte har en felles forståelse av hva undersøkelsesplikten betyr i praksis b. sørger for at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om og hvordan dette skal skje Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd 3. Drangedal kommune skal sørge for at Kroken skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Kroken skole: a. informerer foreldre og elever om retten til enkeltvedtak når de ber om tiltak knyttet til skolemiljøet b. treffer enkeltvedtak for alle henstillinger Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Drangedal kommune skal sørge for at Kroken skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Drangedal kommune må i denne forbindelse se til at Kroken skole: a. sørger for å involvere alle elevene i skolemiljøarbeidet b. etablerer et samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetting c. sørger for at det avholdes separate møter i SU og SMU d. sørger for at det avholdes jevnlige møter i elevrådet 13

14 e. sørger for å hjelpe elevrådet i arbeidet slik at elevrådsmedlemmene kan ivareta sine lovfestede oppgaver f. sørger for at elevrådet, SU og SMU holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet g. sørger for at elevrådet, SU og SMU blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Drangedal kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er Klage Den endelige tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. 14

15 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg - System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter Opplæringsloven i Drangedal kommune oppdatert Virksomhetsplan for Kroken skole Årsplan - Handlingsplan mot mobbing Årshjulet for hms arbeid på Kroken skole Rutine for TPO-team ved Kroken skole, ikke datert - Ordensregler for skolene i Drangedal kommune høringsutkast - Hvilke sosiale ferdigheter forventer vi at elevene kan? ikke datert - Utskrift elevundersøkelsen - Resultat på trivselsundersøkelse på mellomtrinnet rød, grønn og blå gruppe. - Eksempel på skjema for elevsamtale og trivselsundersøkelse for småskolen - Skjema for trivselsundersøkelse på mellomtrinnet - Skjema for mentorsamtale - Rapport fra elevrådet Innkalling til møte i elevrådet , og Innkalling foreldrekontakter i alle klasser Innkalling til og referat fra konstituerende møte for FAU, SU og SMU Innkalling til og referat fra møte i FAU Referat fra møte med FAU, SU og SMU Innkalling til og referat fra konstituerende møte for FAU, SU og SMU Referat fra morgenmøtet 16.08, 23.08, Innkalling til og referat fra planleggingsdagene Eksempel på referat fra foreldremøte: andre klasse , tredje klasse , mellomtrinnet Resultat på foreldreundersøkelse - Referat frå året ved Kroken SFO - Oppsummering etter møte med foreldre på SFO Dokumentasjon mottatt under det stedlige tilsynet Ordensregler for skolene i Drangedal kommune - Innkalling til møte i elevrådet Dokumentasjon ettersendt og mottatt Møteplan for skoleåret for råd og utvalg på Kroken skole - Innkalling til og referat fra møte i FAU/SMU/SU Utskrift av opplæringsloven kapittel 9a og 11 - Infohefte Kroken skole 12/13 - Dokumentet Ved oppnevnelse av råd og utvalg ved Kroken skole - Utskrift fra kommunens system for kvalitetsvurdering, herunder årsplan og sjekkliste i forhold til opplæringsloven - Utskrift fra kommunens hjemmeside: Skolemiljøet Dokumentasjon hentet på kommunens hjemmeside Ordensregler for Kroken skole 15

16 Vedlegg 2 Nina Moland Lisbeth Lunden Jorunn Marcussem Cathrine Findal Oversikt over de som er intervjuet rektor assistent kontaktlærer 3. trinn kontaktlærer 7. trinn Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter og representanter for foreldrene som er valgt inn i råd/utvalg. 16

17 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 17

18 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til 3 Jf. Ot.prp.nr 72( ) 18

19 undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid 19

20 skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om anmodningen kan løses innefor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i 9a-7. 3 Det individuelt rettede arbeidet Elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både ved planleggingen og ved gjennomføringen av det, jf. 9a-5. Her fremkommer det i første ledd: 9a-5 første ledd Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Dette innebærer at elevene skal tas med i skolens arbeid med å oppfylle kravene i kapittel 9a. Dette kan for eksempel være deltaking når skolen lager ordensreglement, deltaking i gjennomføring av enkel målinger osv. Det er skoleeiers ansvar at elevene blir involvert i skolemiljøarbeidet. I forarbeidene er det vist til at det er viktig i seg selv at elevene kan få oppleve å bli hørt, og for skolen vil det være lettere å planlegge og å gjennomføre tiltak i samarbeid med elevene og de foresatt. 20