Tana kommune - Deanu gielda Rådhusv TANA. Anne Fløgstad Smeland. Vår dato: Vår ref.: Deres ref.:

Transkript

1 Tana kommune - Deanu gielda Rådhusv TANA Anne Fløgstad Smeland Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 411 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anders Bjordal Søknad om tiltak Miljøtiltak i Austertana Julelv, Hanaelva og Petter Morsobekken - Godkjenning av plan med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. NVE godkjenner planen med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. Det er en forutsetning at det under høringen ikke kommer innvendinger som gjør det aktuelt med vesentlige endringer av planen. NVE vil dekke 80% av kostnadene ved tiltaket, etter kostnadsoverslaget beregnet til kr ,- Det er et vilkår at kommunen vedtar kommunal garanti i samsvar med vedlagte skjema for kommunevedtak. Bakgrunn for planen I perioden fra ca 1950 og fram mot 1980-årene ble det gjennomført store flom- og erosjonssikringsanlegg Austertana. Det var særlig hovedelva Julelva som ble sterkt berørt av disse tiltakene, men også sideelvene Basavcco og Hanaelva. Sikringsanleggene den gang ble bygget for å få vannet raskt ut i sjøen. Elvebreddene ble rettet ut og erosjonssikret i jevne, fine svinger. Hastigheten på vannet steg og avrenningen til sjøen gikk fort. Flere av sikringsanleggene ble også bygget for tilrettelegging for landbruket, dyrka mark skulle sikres, men også dyrkbar mark, beiteland og skog ble sikrer for ødeleggende erosjon. Gjennom EUs vanndirektiv skal alle vassdragene i landet karakteriseres etter vassdragets påvirkning av menneskelig aktivitet. Hvis noe kan gjøres for å redusere den menneskelige påvirkningen, så skal tiltak gjøres. I elvene i Austertana ser vi nå store muligheter for å gjennomføre tiltak for å tilbakeføre elvene til mer naturlige forhold. Omtale av planen Tiltaket går i hovedsak ut på å fjerne dagen sikringsanlegg langs Hanaelva over en strekning på ca 270 meter, sikre et bolighus og forankre de gjenværende sikringsanlegget i oppstrøms ende. Videre skal Petter Morobekken åpnes opp og det skal legges et 800mm rør ut mot Julelva for sikker vannføring i Petter Morsobekken. Kostnadene for tiltaket er beregnet til kr eks. mva. Høring, forholdet til andre interesser E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Etter vårt syn haster det med å få utført arbeidet som er beskrevet i denne planen. Saken er derfor ikke sendt til høring før planen godkjennes med tanke på vår bistand til gjennomføring. Vi forutsetter at det ikke kommer innvendinger under behandlingen lokalt eller på fylkesnivå, som gjør det nødvendig å gjøre vesentlige endringer i planen. Vassdraget er vernet, men tiltaket er ikke i strid med de interessene vassdragsvernet skal ivareta. Tiltaket vil ligge i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som LNF-område. Sikringstiltaket vil ikke være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, og gjennomføringen av tiltaket krever derfor ikke tillatelse etter vannressursloven. Det er kommunens ansvar å påse at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningsloven, og forskrifter og vedtak med hjemmel i loven. Tiltaket er tilstrekkelig opplyst og avklart i forhold til naturmangfoldloven 4 12 og vannforskriften 12. Godkjenning av plan med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE NVE godkjenner plan Miljøtiltak i Austertana 2015 Julelv, Hanaelv og Petter Morsobekken, datert , med tanke på gjennomføring med bistand fra NVE. NVE vil dekke 80% av kostnadene ved tiltaket, etter kostnadsoverslaget beregnet til kr ,-. Følgende vilkår og forutsetninger gjelder for NVEs bistand: 1. Kommunen vedtar kommunal garanti i samsvar med vedlagte skjema for kommunevedtak. Vedtaket returneres til NVE snarest og i uendret og underskrevet stand. 2. Det er en forutsetning at det under høringen ikke kommer innvendinger som gjør det nødvendig med vesentlige endringer av planen. NVE kan endre planen eller omgjøre vedtaket om bistand dersom situasjonen på stedet endrer seg, dersom uforutsette forhold gjør at tiltaket ikke kan prioriteres innenfor de midler statsbudsjettet gir til denne type tiltak, eller dersom andre forhold tilsier at tiltaket ikke er nødvendig eller samfunnsmessig ønskelig. Gjennom kommunevedtaket forplikter kommunen seg til å stille som tiltakshaver i forhold til plan- og bygningsloven. I saker som krever byggesaksbehandling og ansvarsrett vil NVE imidlertid være ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse. NVE vil stå for den praktiske tilretteleggingen med anbud, avtaler og kontrakter. Vedtaket er fattet i tråd med retningslinjer gitt av Olje- og energidepartementet for sikringstiltak mot flom, erosjon og ras.

3 Side 3 Vi ber om at kommunen og fylkesmannen returnerer saksdokumentene til NVE Region Nord. Av hensyn til tilsyn og skjøtsel av anlegget skal planen med tegninger oppbevares i kommunen. Med hilsen Knut Aune Hoseth Fungerende regionsjef Anders Bjordal senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Plan: Miljøtiltak i Austertana Julelv, Hanaelv og petter Morsobekken Mottakerliste: Fylkesmannen i Finnmark v/jostein Fløgstad Tana kommune - Deanu gielda v/anne Fløgstad Smeland

4 Tiltaksplan Miljøtiltak i Austertana 2015, Julelva, Hanaelva og Petter Morsobekkken Plandato: Saksnr.: 2015/0691 Revidert: Vassdragsnr.: 245 Kommune: Tana NVE Region Nord Fylke: Finnmark Postboks 394, 8505 NARVIK Inngrepsnr.: Tlf.: Faks:

5 Tiltaksnr: Vassdragsnr.: Miljøtiltak i Austertana 2015, Julelva, Hanaelva og Petter Morsobekkken Saksbehandler: Anders Bjordal Adm.enhet: RN Sign.: Miljøvurdering: Gunnar Kristiansen Adm.enhet: Sign.: Ansvarlig: Knut Aune Hoseth Adm.enhet: RN Sign.: Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: 2015/ Tana Finnmark Sammendrag: I perioden fra ca 1950 og fram mot 1980-årene ble det gjennomført store flom- og erosjonssikringsanlegg Austertana. Det var særlig hovedelva Julelva som ble sterkt berørt av dissa tiltakene, men også sideelvene Basavcco og Hanaelva. Julaelvvassdraget er berørt av kraftutbygging, deler av vannet blir ledet til Kongsfjordvassdraget og Varanger Krafts kraftanlegg Kongsfjord 1. Sikringsanleggene den gang ble bygget for å få vannet raskt ut i sjøen. Elvebreddene ble rettet ut og erosjonssikret i jevne, fine svinger. Hastigheten på vannet steg og avrenningen til sjøen gikk fort. Flere av sikringsanleggene ble også bygget for tilrettelegging for landbruket, dyrka mark skulle sikres, men også dyrkbar mark, beiteland og skog ble sikrer for ødeleggende erosjon. I Austertana ser vi nå store muligheter for å gjennomføre tiltak for å tilbakeføre elvene. Dette kan gjøres på strekninger der ikke dyrka mark, bygninger, veier og annen infrastruktur vil være truet. Tiltaket går ut på å fjerne sikringsanlegg langs Hanaelvas venstre bredd, erosjonssikre utsatte punkter langs Hanaelva og å åpne opp Petter Morsobekken. Vernestatus: Vassdraget er vernet gjennom verneplan III, men 27 km 2 av nedbørsfeltet blir overført til Kongsfjord kraftverk. Tiltakets hensikt: Bedre vassdragsmiljøet, redusere risikoen for ødeleggende flom og bedre forholdene for sjørøye Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: eks mva Lengde totalt: Tiltakstype: Miljøtiltak, flom- og erosjonssikring Antall parseller: 6 Elveside: Begge sider

6 Stedfesting Punkt Sone UTM Ø UTM N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre 35N Z 2025 Midtre 35N Z 2025 Nedre 35N Z 2025 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart Tverrprofiler Tegningsnr.: Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

7 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunn Møter og befaringer Elvekorridoren Grunnlagsdata Beskrivelse av problemet Forholdet til offentlige planer Teknisk beskrivelse av tiltaket Formål, utforming og omfang Prosjekteringsmodell Forberedende arbeider Tiltak 1, fjerne stein i sikringsanlegg Tiltak 2, ny erosjonssikring Tiltak 3, ny erosjonssikring Tiltak 4, forlenge flomvoll Tiltak 5, åpning av Petter Morsobekken Tiltak 6, rør mot Julelva Avsluttende arbeider Naturmangfold Virkninger Hydrauliske forhold Brukerinteresser Kostnadsoverslag Gjennomføring Oppfølging og vedlikehold Kart og tegninger 20 4

8 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Julelvvassdragethar utløpi Austertanai Tanakommune,ca 50 kmnordøstfor kommunesenteret Tanabru Tiltaksområdetligger i og langsjulelva, PetterMorsobekkenog i Hanaelva 1.2. Bakgrunn I periodenfra ca 1950og fram mot 1980-åreneble detgjennomførtstoreflom- og erosjonssikringsanleggaustertana.det var særlighovedelvajulevasomble sterktberørtav disse tiltakene,menogsåsideelvenebasavccoog Hanaelva. Sikringsanleggenedengangble byggetfor å få vannetrasktut i sjøen.elvebreddeneble rettetut og erosjonssikreti jevne,fine svinger.hastighetenpåvannetstegog avrenningentil sjøengikk fort. Flere av sikringsanleggeneble ogsåbyggetfor tilretteleggingfor landbruket,dyrkamarkskullesikres,men ogsådyrkbarmark,beitelandog skogble sikrermotødeleggenderosjon. 5

9 I den rapporten Julelva, Tana. Fiskebestandene i ei regulert og forbygd elv /Morten Halvorsen & Christoffer Aalerud /konkluderes det med at: Julelva sterkt forbygd opp til der Basavzi kommer inn. Forbygningene gjør elva striere enn før, og som nevnt er ikke røya så godt tilpasset høye vannhastigheter. Den økte vannhastigheten reduserer røyas bruk av det totale elvearealet, og fisken skal tross alt også leve, og gjerne spise, når det er flom Møter og befaringer Høsten 2008 ble de første befaringene i Austertana gjennomført. Representanter fra bygdelaget, fylkesmannen, FEFO, kommunen og NVE deltok på denne første befaringen. Etter at vårflommen 2011 hadde vasket over veien til Leirpollskogen og vegen ble stengt i noen dager ble problemstillingene i Austertana igjen aktualisert. 29.juni 2011 ble det avholdt møte der Anne Smeland og Frank Ingelæ fra Tana kommune, Svein Pedersen fra SVV, Jostein Fløgstad fra Fylkesmannen, Stig Bruun fra bygdelaget, Anders Bjordal og Knut Aune Hoseth fra NVE deltok. Etter møte laget NVE en siksseplan for mulige tiltak som kunne gjennomføres i Austertana. Denne skisseplanen ble lagt fram på folkemøte i Leirpollskogen skole 2.februar Det var stor deltakelse og forskjellige løsninger ble diskutert. På møtet ble det bestemt at NVE skulle lage plan for reparasjon av det ødelagte sikringsanlegget 1113 Julelv ved Solheim-Elvebakken, anlegget måtte komme til utførelse før vårflommen Anlegget ble utført i april mai 2012, like før vårflommen. 15.august 2012 var det på ny møte og befaring i Austertana. Oddvar Pedersen, Tor Morten Hunnes, Øystein Hauge, Sigmund Nerby og Stig O. Bruun (Austertana bygdelag, deltok ikke på del 3 av møtet), Jostein Fløgstad (Fylkesmannen i Finnmark), Anders Bjordal (NVE), Steinar Christensen (Finnmarkseiendommen), Anne Fløgstad Smeland (Tana kommune), Jan Erik Larsen (deltok på del 3 av møtet). Del 1: Gjennomførte miljøtiltak i Hanaelva ble befart. Det er nødvendig å følge med på utgravningene under en av tersklene i bekken for å være sikker på at fisken kan vandre opp. Del 2: I munningen mot sjøen er det ønskelig å gjenåpne tidligere sideløp (Petter Morso-bekk), som er et viktig område for sjørøya. I nederste del er det i senere tid etablert en privat vei som nå utgjør et vandringshinder for fisken. Reparasjonene som ble utført på sikringsanlegget 1133 våren 2012 ble befart. Del 3: Videre ble løpet til Petter Morso bekken på eiendom 27/6 og de samt store arealene med tidligere flommarkskog opp sikringsanlegg 1346 Julelv ved Breiviks eiendom befart. Grunneier ønsker å gjenåpne Petter Morso bekken, noe som også viktig for vassdragsmiljøet. 6

10 1.4. Elvekorridoren Modernevassdragsforvaltningleggerelvekorridorensomgrunnlagog utgangspunkti all planlegging. Prinsippetomelvekorridorengårut påatelvamåfå denplassendentrengerfor å kunnelevefritt. Dettebetyrat elvamågi mulighettil åerodere,meandrereog flommeinnoverflomsletteneutenat samfunnetreagerer.elva skallikevel stoppesdersamfunnetharbestemtat denskalstoppe.dettevil for eksempelkunneværei overgangenmellomflommarkog høyereliggendeområderinnenfor,slik skissenoverviser. For å vurderemuligetiltak i Austertanaer dettankegangenom elvekorridorensomer gjeldene. Spørsmålenesomer blitt stilt er:fins detnoenplasserlangselvenei Austertanader flom og erosjonssikringsanleggkanflyttesbort fra dagenelvebredd utenat dyrkamark,bygninger,veierog anneninfrastrukturblir utsatt? Langestrekningeravsikringsanleggeneligger i daghelt utepåelvebredden,mensdeverdienede eventueltvil kunnesikreliggerlangtfra elva.deanleggenesomertil hinderfor atelvaskalkunne levefritt innenforelvekorridorenforeslåsderforfjerneteller flyttet. 2. Grunnlagsdata 2.1. Beskrivelseav problemet Tanakommuneog NVE nåønskernåå fjernesikringsanlegget langshanaelvasvenstrebredd,slik at vannmassenekansprespået størrearealennfør, særligi flomsituasjoner.ei bredereelv vil generelt settføretil laverevannhastigheter, noesompasserøyagodt GjennomEUsvanndirektivskalalle vassdragenekarakteriseres,er vassdragetpåvirketav menneskeligaktivitet?hvis noekangjøresfor åreduseredenmenneskeligepåvirkningen,såskal tiltak gjennomføres. Dettekangjørespåstrekningerderikke dyrkamark,bygninger,veierog anneninfrastrukturvil være truet Forholdet til offentlige planer Tiltaksområdeneligger i LNF-områderog langsfylkesveger.nve og Tanakommunehar gjennom årenegjennomførtmangesikringstiltaklangsvassdraget. 7

11 3. Teknisk beskrivelse av tiltaket 3.1. Formål, utforming og omfang Formålet med tiltakene er å bedre sjørøyas oppvekstområder, sikre mot ødeleggende flom og generelt bedre vassdragsmiljøet. Langs Hanaelvas venstre bredd ble 250 meter av steinmassene i sikringsanlegget fjernet våren Etter ønske fra grunneierne i området planlegges nå ytterligere 280 meter av sikringsanlegget fjernet. En del av steinmassene skal brukes til å erosjonssikre strekningen like nedenfor boligen på eiendommen 31/7. Videre skal noe stein skal brukes til å forankre øvre del av sikringsanlegget på eiendommen 31/28. Langs Julelva skal flom og erosjonssikringsanlegget 1113 Julelv ved Solbakken på eiendommen 27/110 forlenges med 20 meter. Peter Morsobekken åpnes opp slik at vann igjen kan strømme fritt. I øvre ende av Peter Morsobekken legges det et 800mm rør ut mot Julelva. Adkomstveien legges som i 2012 i Hanaelva, gjennom flommarkskogen, krysser Julelva og føler kanten av dyrka mark. Lengst oppe i tiltaksområdet planlegges åpning av flomvollen for å slippe vann inn på den store gjengrodde flomsletta. Tiltakskart Austertana

12 3.2. Prosjekteringsmodell GjennomNVEs deltakelsei Norgedigitalt er detblitt utført laserskanningavterrengeti Austertana. Las-datasammenmeddeeksisterendeFKB-kartdata,ortofotoog befaringerdannergrunnlagetfor all prosjektering Forberedendearbeider Trasefor ny erosjonssikringstikkesut. Avgrensingav adkomstveierinn og ut av tiltaksområdeneog avgrensingav anleggsområdenemerkesi terrenget.kablerog rørledningermerkestydelig Tiltak 1, fjerne stein i sikringsanlegg All steini flomvollen skalfjernes.gravemaskinståri elvaog graverbort steinmasseneoveren strekningpå 270meter.Steinmassenekjøresbort meddumper.ved eiendommen31/7 skaldet tilretteleggesfor ny erosjonssikringlangsskråningenoppmot boligen,og ved31/28måden resterendeflomvollen forankresgodtinn langsbekken. Prinsippskisse3.4.1,fjerning av steini sikringsanlegg Hanaelvavåren2012,steinmassenei sikringsanleggetlengeroppstrømsfjernes 9

13 3.5. Tiltak 2, ny erosjonssikring Ved eiendommen31/7skaldetbyggesenny erosjonssikringsomleggesi fotenav skråningenopp motboligenoverenstrekningpå60 meter.steinmassenetil anleggethentesfra Hanaelvasvenstre bredd.steinmassenekjøresut påmidlertidig adkomstvei fotenav skråningen.det er viktig å grave fotgrøft for fundamenteringavsteinmassene. Når allesteinmassener kjørt ut, leggessteineneopp medhelningikke brattereen1:2.deoppgravdemassenefra fotgrøftenleggesoppåsteinmassenefor raskereetableringav vegetasjon. Prinsippskisse3.5.1,erosjonssikringmotboligen 3.6. Tiltak 3, ny erosjonssikring Mot eiendommen31/28mådenresterendedelenavsikringsanlegget forankresgodti øvreende.det leggessprengtsteininn langsbekkeløpetoverenstrekningpå20 meter. Steinmassenehentesfra Hanaelvasvenstrebredd.Steinfyllingenleggesoppmedhelningikke brattere en1:2.det leggesvegetasjonsrikemasseroppåsteinene for rasketableringav vegetasjon. Prinsippskisse3.6.1,erosjonssikringmotdyrkamark 10

14 Stein fjernet i 2012 Tiltak 2, ny erosjonssikring Tiltak 1, fjerne stein Flom- og erosjonssikring Tiltak 3, ny erosjonssikring 11

15 3.7. Tiltak 4, forlengeflomvoll Våren2012ble flom og erosjonssikringsanlegget 1113JulelvvedSolbakkenpåeiendommen27/110 bygget.etterønskefra grunneiervil vollen bli forlengetca.20 meter.dettegjøresi samrådmed grunneier.det gravesfotgrøft for godfundamenteringav sikringsanleggetog for å forhindreframtidig ødeleggenderosjon. Steinmasseneleggesoppmedhøydeog utformingslik somdagensanlegg.de grovesteinmasseneytterst og nederst,medhelningikke brattereen1:2.de oppgravdemassenelegges oppåsteinmassenefor rasketableringavvegetasjon.adkomstveienleggessomi 2012i Hanaelva, gjennomflommarkskogenog krysserjulelvavedflomvollen. Det blir skrevetegetplandokumentfor dettetiltaket,nr 1113JulelvvedSolbakken,supplerendetiltak, datert Prinsippskisse3.7.1,forlengelseav flomvoll Forlengelseav flomvoll Dagensflomvoll 12

16 3.8. Tiltak 5, åpning av Petter Morsobekken Åpning av PetterMorso-bekkener foreslåttav Austertanabygdelagog av flere grunneierelangs bekken.tiltaket er spesieltviktig for å bedreoppvekstmulighetenefor ungfisk i vassdraget,mendeter ogsåviktig for vassdragsmiljøetgenerelt.sommeren2014ble dendelenav bekkensomligger nedenforfylkesveieninn til Leirpollskogenåpnet. Videreoppstrømsfylkesveiener bekkenåpenoverenlengerstrekning,mendesisteca200meterer bekkenlukket.detteskyldesdelvismenneskeligaktivitet menogsåmangelpåstrømmendevanni bekken.grunneierhartidligerefått lagetenliten damnørtbekken.det gravesderforensidegreninn til dennedammen.viderevil bekkesystemet fra dammenog videremot nordvestbli åpnetoverenkort strekning.det er enlandbruksveisomkrysserpettermorsobekken.her skiftesdengamlerøretut med etnytt, lengde6 meter,d=800mm. Til sammenvil PetterMorsobekkenåpnesoppfor fri fiskevandringoverenstrekningpåca2,1 kilometer. Prinsippskisse3.8.1,åpningav PetterMorsobekken 13

17 Den blå linjen viser åpning av Petter Morsobekken Bekk som skal åpnes Åpen bekk i dag Petter Morsobekken 14

18 3.9. Tiltak 6, rør mot Julelva For å få fritt rennendevanninn i PeterMorsobekkenleggesen800mmrør ut i elva.røreteggesmed liten vinkel mot strømmen,pådennemåtenønskermanå reduserefarenfor at sand- og grusmasser skalleggesegi innløpet. Gravemaskingraverengrøft gjennomerosjonssikringslaget ut mot elva,røretleggesnedog steinmasser fylles godtrundtrøret.det måikke oppståerosjonrundtrøret. Prinsippskisse3.9.1,rør motjuleleva 15

19 3.10. Avsluttende arbeider Etter hvert som de forskjellige deltiltakene er ferdig utført skal områdene ryddes og spor etter anleggsmaskinene fjernes. Terrenget arronderes og tilpasses eksisterende terrenget. På erosjonssikringsanleggene og på flomvollen skal vegetasjonsrike masser legges oppå steinmassene for rask etablering av vegetasjon. 4. Naturmangfold Forholdet til naturmangfoldloven Naturbasen og artskart er sjekket ut i forbindelse med utarbeidelse av sikringsplanen. Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller rødlistearter innenfor tiltaksområdene som blir berørt av planen. Det er i utløpsområdet til vassdraget tidligere registrert naturtypen brakkvannsdelta som er viktig for våtmarksfugl. Videre er det registrert nordlig frodig løvskog i den sørvendte lia på nordside av Juleelva to kilometer lenger opp i vassdraget. I Bazavzi er det registrert betydelig flompåvirkete kroksjøer o dammer med russegras. Naturtypene viser at de vassdragstilknytede arealene langs vassdraget har stor verdi for verdifulle naturtyper, men ingen av de registrerte naturtypene vil bli berørt av tiltakene i planen. Artskart og registreringer av rødlistearter viser at det er registrert polartvamue (Rødlistet VU) enkelte steder langs vassdraget. Arten er kartlagt i forbindelse med de planlagte tiltakene, men er ikke registrert innenfor tiltaksområdene i denne planen. Langs elva er det flommarksskog med vierarter og bjørk i blanding med selje og rogn i busksjiktet. Grønnvier dominerer sammen med ullvier helt inntil elva. Feltsjiktet er høgvokst og frodig og domineres av høgstauder. Storveronika og nyserot er karakterarter sammen med fjellkvann, rips, firblad og andre høgstauder. Firblad forkommer her på nordgrensen til sin utbredelse mens nyserot her forekommer på sydgrensen til sin utbredelse. Tiltakene som er planlagt vil være positivt for de vassdrasnære naturtypene ved at elvebredden og elvenære og arealer blir tilbakeført med tilhørende erosjons, sedimentasjons og flomprosesser. Adkomsten tiltakene vil skje langs jorder og foregå på eksisterende anlegg og vil i liten grad berøre natur. Tiltakene vil ikke berøre verdifulle naturtyper eller påvirke sjeldne arter eller rødistearter. Etter NVEs vurdering er det innhentet tilstrekkelig informasjon for å vurdere tiltakets omfang og virkninger på det biologiske mangfoldet. Samlet sett mener NVE at sakens kunnskapsgrunnlag er godt nok utredet, jamfør naturmangfoldlovens 8. Etter NVEs vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om virkninger tiltakene kan ha på naturmiljøet, og NVE mener at naturmangfoldloven 9 (føre-var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Tiltaket vil etter NVEs mening ikke være i konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper, arter eller økosystemet gitt i naturmangfoldloven 4 og 5. Adkomst, masselagring, rigg og selve flomsikringen er nærmere omtalt i tiltaksdelen, og vil ikke berøre naturverdier. Det vil bli utarbeidet en byggeplan for prosjektet som vil sikre at alle miljøhensyn vises, og at de verdifulle arealene langs vassdraget blir ivaretatt i gjennomføringen av tiltaket. 16

20 Forholdet til vannforskriften NVE har foretatt en vurdering av kravene i vannforskriften (FOR nr. 1446) 11 og 12 vedrørende midlertidige endringer, ny aktivitet eller nye inngrep. NVE har vurdert tiltak som vil kunne redusere skadene og ulempene ved tiltaket, og vurdert behov for nødvendige oppfølgende undersøkelser. Disse er beskrevet i kapittel 4.7. NVE har vurdert samfunnsnytten av inngrepet til å være stor. Videre har NVE vurdert at hensikten med inngrepet i form av å bedre vassdragsmiljøet vil kunne bedre tilstanden i vannforekomsten, og det er få eller ingen ulemper for vassdragsmiljøet ved gjennomføring av tiltaket. 5. Virkninger 5.1. Hydrauliske forhold I dag er vannhastigheten for høy i forhold til ønsket om gode forhold til sjørøye. På de strekningene hvor flom- og erosjonssikringsanleggene blir fjernet og flyttet bort fra dagens elvebredd forventes vannhastigheten å synke. Dette vil kunne gi bedre forhold for sjørøye. Fjerning av flomvollene vil gjøre elveløpet mye bredere, flomvannet flomvann vil kunne magasinere seg i nye områder. Dette vil kunne redusere risikoen for ødeleggende flom eller stenging av veien inn til Leirpollskogen Brukerinteresser Elvebreddene lags vassdraget er i dag svært gjengrodd, tett skog står helt ned mot vannstrengen. Siden elvebreddene er forbygd med stein og elva framstår som kanalisert er adkomsten til elva vanskelig på alle disse plassene. Vassdraget er fiskeførende, det er et ønske å bedre adkomsten til elva. Tiltakene går i hovedsak ut på å fjerne og flytte steinmassene i sikringsanleggene i Hanaelva. Dette vil bedre adkomsten langs elva, områdene blir igjen tilgjengelig. 17

21 6. Kostnadsoverslag Kostnader som påregnes ved miljøtiltak i Austertana Rigg kr ,- Deltiltak 1 kr ,- Fjerning av stein fra sikringsanlegg, 270m, ca 1000 m 3 stein Deltiltak 2 kr ,- Ny erosjonssikring, 60 meter, ca 240 m 3 stein Deltiltak 3 kr ,- Ny erosjonssikring, 25 meter, ca100 m 3 stein Deltiltak 4 kr 0 Forlengelse av flomvoll, egen plan for dette!! Deltiltak 5 kr ,- Åpning av Petter Morsobekken, graving 200m Rør 800mm, 6 meter Deltiltak 6 kr ,- Rør ut i JulelvaRør Rør 800mm, 10 meter Diverse uforutsett 10 % kr ,- Beregnet kostnad eks mva kr ,- Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg. 18

22 7. Gjennomføring Ved oppstart av anlegget skal planlegger og anleggsleder gjennomgå planene med det utførende ledd, slik at en sikrer at resultatet blir i samsvar med planen. Planlegger skal på stedet anvise nedkjørsel og merke av vegetasjon som skal bevares. I samarbeid med kommunen skal berørte grunneiere varsles og orienteres om oppstart av arbeidene. Tiltakene beskrevet for 2015 kan gjennomføres i vintersesongen, men sluttarbeidet må på noen plasser gjennomføres i sommersesongen. Det kan bli nødvendig med noen mindre justeringer av planen, for å tilpasse anlegget til evt. endringer fram til anleggsstart. 8. Oppfølging og vedlikehold Erfaringer tilsier at flom- og erosjonssikringsanlegg over tid slites ned som følge av forvitring, påkjenninger fra vann- og iskrefter eller endringer i elva. Anlegget kan derfor etter en tid trenge et visst vedlikehold/reparasjon. Det er viktig at det da er mulig å komme til med maskiner og materialer for utbedring. Tilsyns- og vedlikeholdsansvaret for anlegget er regulert i eget rundskriv fra NVE, tilsynsforskriften FOR nr

23 Miljøtiltak Austertana Forlenge flomvoll Adkomst i kant av jordet 5. Åpne opp Peter Morso- bekken 3. Ny erosjonssikring 6. Rør mot Julelva Adkomst i elva 234/2 Julelva 1. Fjerne stein i sikringsanlegg 2. Ny erosjonssikring Erosjonssikring Meter Ny erosjonssikring Adkomstvei Fjerne stein

24 . A H A I J A E E I E H E C I = A C C 0 = = A L =. A H A I J A E 5 J A E B A H A I ) I J A E E I E H E C I = A C C A J I = B A H A I = C I 0 = = A L = I L A I J H A > H J = L = H A F L A C A J = I A = C I A L A > A I I = = J = A C C I = H > A K E C I A B H = 0 = = A L = 5 J A E = I I A A I H = F A I B H = B L A C H A I > H K F A H, A O A A L A > A = H A H A I E = J K H E C A B H A H 5 F H A J J A H = A C C H E B J A B A H A I

25 - H I I I E H E C J > E C 0 = = A L = O A H I I I E H E C O A H I I I E H E C 5 J A E B A H A I ) I J A E E I E H E C I = A C C A J I = B A H A I = C I 0 = = A L = I L A I J H A > H J = L = H A F L A C A J = I A = C I A L A > A I I = = J = A C C I = H > A K E C I A B H = 0 = = A L = C L A H A E = C I J H = I A B H O A H I I I E H E C 5 J A E = I I A A D A J A I B H = 0 = = A L A J C H = L A I B J C H B J B H B = A J A H E C = L = A C C A J C B H B H D H A B H = J E C A H I, A F F C H = A = I I A A J = I L = H A F B H > H K E A J J A H = J 5 J A E B O E C A A C C A I F F D A E C E A > H = J J A H A A, A L A C A J = I I H E A = I I A A B H = B J C H B J = A C C A I F F I J A E = I I A A B H A J = > A H E C = L L A C A J = I ) A I F H A J J A H = A C C H E B J A B A H A I

26 . H = H E C = L I E H E C I = A C C 0 = = A L =! O A H I I I E H E C O A H I I I E H E C. A H A J I J A E ) I J A E E I E H E C I = A C C A J I = B A H A I = C I 0 = = A L = I L A I J H A > H B H = H A L H A = A J C A L H A I E H E C I = A C C A J I A J A C C A I A? = A J A H = C A H I I I E H E C E E J A H H A C A J = C I > A A 4 H A J I H O I I A H > A A B A H A I 5 J A E = I I A A D A J A I B H = 0 = = A L A J C H = L A I B J C H B J B H B = A J A H E C = L = A C C A J C B H B H D H A B H = J E C A H I, A F F C H = A = I I A A J = I L = H A F B H > H K E A J J A H = J 5 J A E B O E C A A C C A I F F D A E C E A > H = J J A H A A, A L A C A J = I I H E A = I I A A B H = B J C H B J = A C C A I F F I J A E = I I A A B H A J = > A H E C = L L A C A J = I ) A I F H A J J A H = A C C H E B J A B A H A I

27 . H A C A B L K A L = ". H A C A B L K A L. J C H B J C J H L = I I A H B A H A I 5 E H E C I = A C C A J > O C C A J L H A I = B H A C A I = A J A H 5 J A E D A J A I B H = 0 = = A L = I L A I J H A > 6 H = I A B H B H A C A I A = L B L A I J E A I K J E I = C H K A E A H C J H L = I I A A E J H = I A A C H = L A I F F C A C C A I J E I A B H > H K E A J J A H = J, A J C H = L A I B H C H B J B H B = A J A H E C C B H D H A B H = J E C A H I 5 J A E = I I A A A C C A I F F D A E C E A > H = J J A H A A F L = I A 0 A F B L A I = L H A E D A A A I E I J A H A L A, A F F C H = A C J H L = I I A A A C C A I F F I J A E B O E C A B H H = I A J = > A H E C = L L A C A J = I

28 2 A J J A H H I > A A # F E C = L 2 A J J A H H I > A A F F C H = A = I I A H A C C A I = C I > A A O J J F H B E > A A C H = L A I K J C I A A I 2 A J J A H H I > A A F A I I E = J L = = I J H A B H E J J / H = L A = I E C H = L A H F F C I A A H > A A L A H A I J H A E C F? = A J A A J C H = L A I A J I A F E J = A, A F F C H = A = I I A A A C C A I J E I A B H > A A C = H A H A I E = J K H E C A B H A H 2 A I J A H = > A A F A J K J L A I C I A A I A B H I = F A L = H E = I O J J & H H B H L A H C = C = L > H K I L A E

29 4 H K J E K A L = $ 4 H A 2 A J J A H H I > A A C K A L = 2 A J J A H H I > A A K A L = K F A A H I I I E H A I 4 H & L E A I J L = I J H A / H = L A = I E C H = L A H F F A H I I I E H E C A J K A L = 2 = I J H E = A J A H & A C C A I 4 H A J L E A I J L = I J H A K F A E A B H A H I I I E H A I I J A E 4 H A J A C C A I F E L A A H L = I J A 4 H A J B O A I E C A I J E C A = I I A H A H I I I E H A I I J A E J K A L = 2 = I J H H A J I H I = C A I

30 Kommunevedtak for sikringsanlegg i vassdrag - nr Miljøtiltak i Austertana Julelv, Hanaelva og Petter Morsobekken NVE har utarbeidet planen Miljøtiltak i Austertana Julelv, Hanaelva og Petter Morsobekken i Tana kommune, Finnmark, datert For denne planen fatter Tana kommune følgende vedtak: 1. Kommunen forplikter seg til å betale en distriktsandel etter fakturering fra NVE. Distriktsandelen skal dekke 20 % av faktisk medgåtte utgifter basert på NVEs anleggsregnskap, herunder prisstigning i vente- og anleggstiden. I følge kostnadsoverslaget vil distriktsandelen utgjøre kr Distriktsandelen kan kreves innbetalt forskuddsvis og behandles som avgiftspliktig omsetning. Kommunen tar selv ansvaret for å videreføre det økonomiske ansvaret for hele eller deler av distriktsandelen til grunneiere som har nytte av tiltaket, dersom kommunen ønsker det. 2. Kommunen forplikter seg til å gjøre anleggets eier oppmerksom på at eieren har ansvaret for driften av anlegget. Dette ansvaret innebærer at eieren må utføre og dekke kostnader til nødvendig ettersyn, drift og eventuell skjøtsel av anlegget som beskrevet i planen. 3. Kommunen forplikter seg til å føre tilsyn med anlegget. Tilsynsansvaret og oppgavene som dette innebærer følger av Forskrift av 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet. 4. Kommunen forplikter seg til å være tiltakshaver ved gjennomføring av arbeidet. Dersom kommunen viderefører rollen som tiltakshaver til grunneier, grunneierlag eller andre, er det et forhold som kommunen selv har ansvar for. 5. Kommunen forplikter seg til å påse at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser og vedtak og arealplaner etter loven. 6. Kommunen forplikter seg til å sende nabovarsel og innhente avtaler om adkomst og bruk av nødvendige arealer fra berørte grunneiere. Kommunen forplikter seg videre til å skaffe fram opplysninger om vann- og avløpsledninger, brønner, kabler og andre private og offentlige anlegg som kan bli berørt av planen, og opplyse om andre forhold som kan være av betydning for gjennomføring av tiltaket. 7. Kommunen gir NVE fullmakt til å undertegne dokumenter og avtaler for gjennomføring av tiltaket. Kommunen aksepterer at det foretas mindre endringer av tiltaket når dette er praktisk nødvendig, eller ønskelig av hensyn til sikkerhet, miljø eller andre interesser. Kommunevedtaket signeres av en kommunal representant som har fullmakt til å forplikte kommunen som beskrevet i punktene ovenfor, og returneres til NVE Sted, dato Signatur