Radøy kommune. Møtebok for Formannskapet i Radøy. Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 09.00

Transkript

1 Radøy Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Møtebok for Formannskapet i Radøy Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Ordførar Jostein Borlaug AP Varaordførar Anne Berit Bø Palmesen SP Medlem Kirsti Gjetle Floen AP Medlem Else Marie Skartveit Dale KRF Medlem Kenneth Taule Murberg H Medlem Roy Bø FRP Varamedlem Forfall Parti Møtande varamedlem Christel Villanger Håland H Roy Bø - FRP Andre møtande: Rådmann Jarle Landås, økonomisjef Sveinung Kvamme, rådgjevar kultur Bente K. Hervik, møtesekretær Arthur Kleiveland Underskrifter: Jon Askeland Ordførar Arthur Kleiveland møtesekretær

2 Sakliste Saknr Tittel 072/2017 Prioritering av spelemiddelsøknader /2017 Kulturminnefondet /2017 Kulturminneplan - vedtak 075/2017 Oppnemning av smittevernlege og stadfortredar 076/2017 Budsjett 2018 og økonomiplan /2017 Vest brann- og redningsregion - ny drøfting 078/2017 Utsetjing av allmenn taksering etter eigedomsskattelova 079/2017 Meldingar og referatsaker

3 Radøy Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 072/2017 Formannskapet i Radøy PS /2017 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 17/406 17/13882 Prioritering av spelemiddelsøknader 2018 Saksopplysingar: Bakgrunn Alle innkomne spelemiddelsøknader skal prioriterast gjennon politisk fatta vedtak og i samsvar med Radøy sin delplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø og handlingsplanen som vart rullert i 2017 (styret sak 038/2017). Det er til sendt inn eller meld inn åtte spelemiddelsøknader på ordinære anlegg og fem søknader på nærmiljøanlegg. Rådmannen har prioitert søknadene i tråd med handlingsplanen. Idrettsrådet har hatt prioriteringa av søknader på høyring, og er samd med rådmannen sitt forslag til prioritering. Vurdering Prioritering ordinære anlegg Pri. Anlegg Søkjar Søknadssum Status 1. Skytebane Haukåsen, Radøy Kr Fornya søknad (100 m riflebane) skyttarlag 2. Radøyhallen, golv Radøy? Fornya søknad 3. Grønålen, kunstgrasbane Manger IL Kr Fornya søknad 4. Hordabø, lysanlegg Hordabø IL Kr Fornya søknad 5. Radøyhallen, lager Radøy? Ny søknad 6. Radøyhallen, rehabilitering Radøy? Ny søknad meter presisjon Nordhordland Kr Ny søknad pistolbane med støydempa standplassbygg pistolklubb 8. Toalettbygg Nesvatnet Radøy? Ny søknad Dei anlegga der det står spørsmålsteikn på søknadssumen er søknader som er meld inn, men ikkje

4 motteke til no. Det same gjeld under nærmiljøanlegg. Prioritering nærmiljøanlegg Prioritering Anlegg Søkjar Søknadssum Status Klatreanlegg Sæbø Radøy? Fornya skule Fleirbruksflate Sæbø skule Bocciabane Grønålen Gapahuk Nesvatnet Balanseline Radøy ungdomsskule Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy? Fornya Manger IL Kr Ny Radøy Radøy? Fornya? Fornya Radøy prioriterer spelemiddelsøknadene for søknadsrunde 2018 slik: Ordinære anlegg Pri. Anlegg Søkjar Søknadssum Status 1. Skytebane Haukåsen, Radøy Kr Fornya søknad (100 m riflebane) skyttarlag 2. Radøyhallen, golv Radøy? Fornya søknad 3. Grønålen, kunstgrasbane Manger IL Kr Fornya søknad 4. Hordabø, lysanlegg Hordabø IL Kr Fornya søknad 5. Radøyhallen, lager Radøy? Ny søknad 6. Radøyhallen, rehabilitering Radøy? Ny søknad meter presisjon Nordhordland Kr Ny søknad pistolbane med støydempa standplassbygg pistolklubb 8. Toalettbygg Nesvatnet Radøy? Ny søknad Nærmiljøanlegg Prioritering Anlegg Søkjar Søknadssum Status Klatreanlegg Sæbø Radøy? Fornya skule

5 Fleirbruksflate Sæbø skule Bocciabane Grønålen Gapahuk Nesvatnet Balanseline Radøy ungdomsskule Radøy? Fornya Manger IL Kr Ny Radøy Radøy? Fornya? Fornya Formannskapet i Radøy - 072/2017 FS - handsaming: Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Radøy prioriterer spelemiddelsøknadene for søknadsrunde 2018 slik: Ordinære anlegg Pri. Anlegg Søkjar Søknadssum Status 1. Skytebane Haukåsen, Radøy Kr Fornya søknad (100 m riflebane) skyttarlag 2. Radøyhallen, golv Radøy? Fornya søknad 3. Grønålen, kunstgrasbane Manger IL Kr Fornya søknad 4. Hordabø, lysanlegg Hordabø IL Kr Fornya søknad 5. Radøyhallen, lager Radøy? Ny søknad 6. Radøyhallen, rehabilitering Radøy? Ny søknad meter presisjon Nordhordland Kr Ny søknad pistolbane med støydempa standplassbygg pistolklubb 8. Toalettbygg Nesvatnet Radøy? Ny søknad Nærmiljøanlegg Prioritering Anlegg Søkjar Søknadssum Status 1. Klatreanlegg Sæbø skule Radøy? Fornya 2. Fleirbruksflate Sæbø skule 3. Bocciabane Grønålen Radøy? Fornya Manger IL Kr Ny

6 4. Gapahuk Nesvatnet 5. Balanseline Radøy ungdomsskule Radøy Radøy? Fornya? Fornya Vedlegg: Prioritering av søknader om spelemidlar 2018 Rullering av handlingsplan i delplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø handlingsplan 2017

7 Radøy Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 073/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 17/ /13922 Kulturminnefondet 2017 Saksopplysingar: Bakgrunn Midlar frå Radøy sitt kulturminnefond skal nyttast til å ta vare på verdifulle og verneverdige kulturminne i n. Det er avkastninga på fondet som kan nyttast, og denne er for 2017 stipulert til å verta kroner. Midlane frå Radøy sitt kulturminnefond skal løyvast til prosjekt som vil eller har utløyst eksterne midlar frå andre offentlege instansar og/eller private verksemder. Vidare skal kulturminne som er prioriterte i kulturminneplan, kulturplan og plan prioriterast ved tildeling av midlar frå fondet. Rådmannen legg også vekt på at arbeidet skal utførast etter antikvariske prinsipp, og gjerne i tett dialog med kulturverntenesta i Nordhordland eller andre faginstansar. Kulturminnefondet skal normalt ikkje bidra til meir enn 35 % av godkjend kostnadsoverslag. I særskilde tilfelle, avhengig av eigar sin nytte/økonomiske situasjon, kan kulturminnefondet bidra med inntil 50 % av godkjend kostnadsoverslag. Det kom ingen søknader innan fristen 1. september. Nøtlevåg meieri leverte søknad 28. september og denne saka gjeld ei evetuell utbetaling frå kulturminnefondet til dei. Vurdering Nøtlevåg meieri søkjer midlar til reparasjon av taket på meieribygget i Nøtlvågen. Dei har ikkje skrive søknadsbeløp i søknaden. Meieribygget er omtrent uendra sidan meieridrifta vart avslutta i Utvendig vedlikehald har vore istandsetjing/utskifting av glaskarmar og dører til original stand,og det har vore gjort naudreparasjonar på pipe, takvindauga og tak. På grunn av dårleg lufting på loft og lite oppvarming i bygget samt smålekkasjar i tak er no konstruksjonen i endring slik at det har vorte tiltakande lekkasje og forfallet er i ferd med å akselerera. Nøtlevåg meieri har fått tilbod frå tømrar på kr inkl. mva. Etter avtale med tømrar kan ein god del gjerast på dugnad, noko som vil redusera kostnaden ein god del. Dei har også planar om å nytta det meste av skiferen på nytt, og dette vil redusera kostnaden med Totalkostnaden for prosjektet vert då stipulert til kr Nøtlevåg meieri er foreslått i verneklasse A i kulturminneplan for Radøy, og er såleis vurdert til å vera eit svært viktig kulturmiljø i n. Det er sannsynleg at Nøtlevåg meieri vil få støtte også frå Hordaland fylkes si tilskotsordning til verneverdige bygg (søknadsfrist 1. desember) då kommunal støtte vert sterkt vektlagt ved tildeling av midlar frå Hordaland

8 fylkes. Nøtlevåg meieri har også søkt midlar frå Norsk kulturminnefond. Arild Sætre frå kulturvernteneste i Nordhordland vil følgja opp arbeidet og sjå til at det vert gjort etter antikvariske prinsipp. Søknadsfristen til kulturminnefondet har vore kunngjort både i fellesannonser i Strilen, på nettsidene og facebook i god tid utan at nokon søknader kom innan fristen. Rådmannen meiner at n difor bør kunna tildela midlar frå kulturminnefondet til Nøtlevåg meieri jamvel om denne søknaden kom ei god stund etter fristen utan at dette var avtala på førehand. Prosjektet oppfyller krava i statuttane for kulturminnefondet og Nøtlevåg meieri er eit svært høgt prioritert kulturmiljø i n. Om midlane ikkje vert nytta, vert dei lagt til fondskapitalen og kan dermed berre brukast til kommunale investeringar og kjem dermed ikkje private eigarar av kulturminne til gode. Konklusjon Nøtlevåg meieri bør få tildelt kr kroner frå Radøy sitt kulturminnefond til restaurering av taket på meieribygget. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Nøtlevåg meieri får kr i tilskot frå Radøy sitt kulturminnefond til å setja i stand taket på meieribygget. Vilkåra for utbetaling av midlane er sett i statuttane for kulturminnefondet. Formannskapet i Radøy - 073/2017 FS - handsaming: Formannskapet vedtok rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Nøtlevåg meieri får kr i tilskot frå Radøy sitt kulturminnefond til å setja i stand taket på meieribygget. Vilkåra for utbetaling av midlane er sett i statuttane for kulturminnefondet. Vedlegg: Søknad om midlar - Nøtlevåg meieri Vedlegg til søknad - tilbod frå tømrar Kostnadsoverslag-med-forklaring (4) Søknad Norsk kulturminnefond Statuttar for Radøy sitt kulturminnefond

9 Radøy Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 074/2017 Formannskapet i Radøy PS /2017 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 14/ /13804 Kulturminneplan - vedtak Saksopplysingar: Bakgrunn Formannskapet la utkast til kulturminneplan ut på høyring og offentleg ettersyn i møte 7. september, sak 048/2017, med høyringsfrist 22. oktober. Høyringa har vore kunngjort i lokalavisene, på nettsidene, facebook og i brev til alle eigarar av kulturminne som er foreslått i verneklasse A. 3. oktober vart det arrangert høyringsmøte for planen. Det kom 16 skriftlege innspel til høyringsutkastet. Vurdering I framlegget til sak om høyring (formannskapet sak 048/2017), vart denne saksorienteringa gjeve: «Det er eit ynskje frå Riksantikvaren å styrka kompetansen om kulturminne i kommunane og få betre oversikt over verneverdige kulturminne. Dei har difor definert ei målsetjing om at 90 % av kommunane skal ha ein kulturminneplan innan I tråd med dette er det stadig fleire statlege og fylkeskommunane tilskotsordningar som stiller krav om at n har vedteke ein kulturminneplan og prioritert kulturminna i n for at det skal løyvast tilskot til til restaurering av kulturminne i n. Riksantikvaren har gjeve tilskot til planarbeidet. Kulturminneplanen inngår i n sin planstrategi som vart vedtatt hausten 2012 (KS-079/12). I samsvar med planstrategien har kulturminneplanen status som temaplan. For at flest mogleg skal få høve til å koma med innspel i planprosessen, har planarbeidet i denne planen likeveld følgd prosesskrava i plan- og bygningslova som gjeld for delplanar. I møte 14. oktober 2014 sak 062/2014 vedtok formannskapet oppstart av planarbeidet. Planprogrammet vart vedteke i styret 29. januar 2015 i sak 009/2015. Det har vore sett ned ei administrativ arbeidsgruppe som har hatt ansvar for gjennomføring av planarbeidet. Formannskapet har vore styringsgruppe for planen. Kulturverntenesta i Nordhordland og Hordaland fylkes har bidratt med å skaffa data og kvalitetssikra opplysningar. Lag og organisasjonar og lokalkjende personar har også vore bidragsytarar og delteke på synfaringar. Arne Høyland har vore engasjert til kulturminneregistrering, og fleire frivillige har delteke med å registrera kulturminne. Planarbeidet har vore presentert for eldrerådet og råd for menneske med nedsett

10 funksjonsevne, for sogelaget og frivilligsentralen i løpet av prosessen. Det har vore arrangert to opne kulturminnekveldar. Målsetjingane for planen: leggja grunnlaget for at dei viktigaste kulturminna vert tatt vare på setja kulturminnevern på dagsordenen. skapa eit godt grunnlag for ei heilskapleg kulturminneforvaltning ved at den vert nytta i all arealplanlegging og byggesakshandsaming. skapa føreseielege tilhøve for eigarar av kulturminne. auka kunnskapen om og interessa for kulturminne. synleggjera potensiale for bruk av kulturminne som ressurs i samfunnsplanlegginga og til næringsføremål. gjennom viktige kulturminne formidla Radøy si historie på ein god måte. I tråd med ynskje i styringsgruppa er det lagt særleg vekt på formidling, både i utforminga av planen og i tiltaksdelen i handlingsplanen. Planutkastet har tre hovuddelar. Første del fortel om planen, planarbeidet, føringar som ligg til grunn for planen. Denne delen omhandlar også kriterium for verdisetjing og prioritering av kulturminne og om forvaltning av kulturminna i n. Andre del gjev først eit kort overblikk over historia til n og byggeskikken i området. Her vert også ein del viktige omgrep som vert nytta seinare i planen forklart. Vidare omhandlar denne delen ulike typar kulturminne etter tema, og ein presentasjon av dei kulturminna med høgast kulturminneverdi. Manger, som har vore administrasjonssenter i mange hundre år, er omhandla i eit eige kapittel i denne delen. Tredje del er handlingsplanen som viser korleis n skal arbeida med kulturminnevern i åra framover og kva for tiltak som skal prioriterast i planperioden. Handlingsplanen skal rullerast årleg. Som vedlegg til planen er listene over dei viktigaste kulturminna. Desse listene vert kontinuerleg oppdaterte og rullerte årleg.» Det kom inn 16 skriftlege uttalar til planen. Desse høyringsuttalane vert presenterte og vurderte i det følgjande: 1. Kystverket Kystverket kan ikkje sjå at planen har noko negativ innverknad på sjøverts ferdsle eller tryggleik og har ingen merknader. 2. Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond tar til etterretning at n ynskjer å leggja omsynssone for bevaring av kulturmiljø kring den gamle prestegarden. Dei peikar på at den kulturhistoriske verdien er svekka på grunn av butikkbygget like ved og noverande bruk av eigedomen med parkering framfor hovudbygget. Dei meiner det vil vera fornuftig å avgrensa omsynssona til areala mellom hovedhus og forpakterbustad. Vurdering Rådmannen er samd i at den kulturhistoriske verdien i gamle prestegarden er svekka svært mykje, og meiner at det difor er ekstra viktig å sikra det som er igjen av bygningar og

11 uteområde. Rådmannen meiner at omsynssona bør omfatta arealet som er avgrensa av Mangersnesvegen, Radøyvegen, Coop sin eigedom og gangvegen gjennom prestegardshagen. På denne måten får ein sikra den gamle prestegarden, stabburet, steingarden mot Mangersnesvegen, tingstova og prestegardshagen. 3. Fylkesmannen Fylkesmannen har ingen merknader til planen. 4. Ekaterina og Christian Irgens (eigar av 23/48) Ekaterina og Christian Irgens er eigar av ein hytteeigedom på Forsøy. Dei er positive til at n ynskjer å leggja omsynssone kring krigsminna på øya. Dei påpeikar at anlegga ikkje er sikra, og at det må difor må opplysast at all ferdsel skjer på eige ansvar. Dei skriv også at at ei omsynssone bør leggja restriksjonar på bruk av området til paintball og krigslek, og forsøpling. Vidare peikar dei på at informasjonstavle ikkje bør plasserast på kaien, då dette vil tiltrekka besøkande til ein kai som står i fare for å rasa ut. Dei legg til at det også bør setjast opp informasjonstavle i Marøy. Vurdering Rådmannen støttar innspela frå Ekaterina og Christian Irgens. Innspela vert følgd opp i samband med produksjon og oppsetjing av informasjonstavle. 5. Bjørgvin bispedømeråd Bjørgvin bispedømeråd påpeikar at jamvel om fylkesn har fått ansvar for listeførte kyrkjer, skal biskop eller bispedømeråd ha alle saker som gjeld kyrkjene til uttale anten dei er listeførte eller ikkje. Bispen skal også uttala seg om alle endringar på kyrkjer, uavhengig av vernestatus, og alle tiltak nærare kyrkja enn 60 meter. Bispedømerådet skal uttala seg om tiltak i omgjevnadane mellom 60 og 30 meter frå kyrkja. Vurdering Presiseringa frå Bjørgvin bispedømeråd vert tatt inn i planen. 6. Geir Håland Ber om at det vert stilt krav om at bygg som får rivingsløyve skal dokumenterast med bilete. Han ynskjer også at song- og musikklaga vert omtalt og at omtalen av industrihistorien, meieri og sildefabrikkar vert meir fyldig. Vurdering Det er tatt inn att alle bygg i verneklasse B og C skal dokumenterast med foto før rivingsløyve vert gjeve. Det kan i tillegg stillast krav om at bygget skal dokumenterast på annan måte i tillegg.

12 Det har ikkje vore eit mål at kulturminneplanen skal vera uttømmande når det gjeld historien til Radøy. Tvert i mot har ein forsøkt å avgrensa teksten til å berre dei aktivitetane som har sett spor etter seg i form av faste kulturminne. Song- og musikklaga er berre så vidt nemnd, då det ikkje er nokon faste kulturminne etter denne verksemda i n. Dei største og viktigaste næringane kunne fått ein meir fyldig omtale, men også her har det vore naudsynt å avgrensa teksten. Nokre fleire viktige verksemder er no nemnd i kapittel 2.5. Ein fyldigare industrihistorie må likevel skrivast ein annan stad enn i kulturminneplanen. 7. Bergen og omland havnevesen Bergen og omland havnevesen kan ikkje sjå at planane kjem i konflikt med dei interessene dei er sett til å ivareta på dette stadiet i planarbeidet. 8. Jens-Petter Hvidsten (eigar av gnr 91/30 Apalneset på Kviste) Jens-Petter Hvidsten kjem med interessant informasjon om Apalneset. Han peikar også på at det er naudsynt at stien til Apalneset held god nok kvalitet til at ein kan få fram utstyr til vedlikehald av Apalneset. Han meiner også at ein skikkeleg sti til Apalneset er bra med tanke på turgåarar og folk som ynskjer å sjå husmannsplassen i Apalneset, som eigar av Apalneset er positiv til. Vurdering Det er positivt at eigar av Apalneset har tatt så godt vare på staden og at han ynskjer turgåararar og besøkande velkomen til staden. Saka som gjeld utbetring av sti vert handsama som sak av teknisk forvaltning og er ikkje relevant for kulturminneplanen. 9. Kirsten Marie Aarnæs og Kjell-Tore Aarnæs (eigar av gnr 68/10 Fargarholmen) Saknar meir informasjon om kva betydning verneklasse A for for deira eigedom. Peikar på at eigedomen treng rehabilitering. Ber om at n skiltar fartsgrense 5 knop forbi eigedomen, då skiltet «sakte fart» ikkje vert følgd av mange båtførarar. Vurdering Rådgjevar for kultur tar kontakt med eigarar av Fargarholmen og informerer om aktuelle tilskotsordningar. Radøy har delegert styresmakt etter Lov om havner og farvann til Bergen og omland havnevesen. Eigarar av Fargarholmen vil verta informert om at dei kan ta kontakt med havnevesenet om skilt i farvatnet ved eigedomen.

13 10. Maria Torkildsen (eigar av gnr 41/6 på Birkeland) Maria Torkildsen er eigar av ein av eigedomane som gamlevegen over Radøy går over. Ho påpeikar at vegen alltid har vore brukt som turveg, og ynskjer at dette held fram. Eventuelle problem som oppstår som følgje av at området også vert nytta som beite, ber ho om at n handterer. Vurdering Det er underteikna grunneigaravtalar som gjeld bruk av gamlevegen som tursti. Kommunen har sett opp naudsynte gjerdeklyv, og om området vert tatt i bruk til beite, vil det verta sett opp skilt som ber turgåarar ta omsyn til beitedyr. 11. Geir Helland (eigar av gnr 38/10 Finnmarken på Helland) Geir Helland ber om at det samanbygde anlegget i Finnmarken på Helland vert tatt bort som A-objekt. Han viser til at ynskjer å riva løedelen av bygget og bygga det opp igjen på ein meir føremålstenleg måte med pulttak for å få nok høgde til å koma inn med traktor og andre reiskapar. Han viser til at om reiskapshus skal byggast andre stader på eigedomen, vil dette vera langt dyrare, noko som ikkje kan forsvarast ut frå inntektene frå drifta av garden. Vurdering I dette tilfellet kjem private interesser i konflinkt med kulturminneinteressene, og desse interessene må vektast opp mot ein annan. Dette kulturminnet er vurdert til å ha svært høg lokal og regional verneverdi. Kulturminneinteressene bør difor vektast høgast, og det samanbygde anlegget bør fortsatt vera i verneklasse A. Fram til utskiftingane (perioden frå kring 1860 til 1920) var samanbygde anlegg vanlege i heile vårt område. Samanbygde anlegg kunne bestå fleire stover under same tak, eller det kunne vera løe og stove/våningshus under same tak. I dag er det berre nokre få samanbygde anlegg med våningshus og løe att i n, og dette på Helland er det einaste me kjenner til som har høyrt til eit gardsbruk. Alle dei andre samanbygde anlegga i n med våningshus og løe under same tak, er bygde som husmannsplassar, og skil seg såleis frå dette. Også i resten av Nordhordland er slike bygg sjeldne. Dette gjer at det er svært viktig at bygget på Helland vert tatt vare på. Rådgjevar for kultur har saman med Arild Sætre frå kulturverntenesta i Nordhordland vore på synfaring og informert eigar om tilskotsordningar som gjeld kulturminne med høg verneverdi, og tilbode hjelp til å skriva søknader om tilskot. Eigar har også fått tilbod om hjelp frå arkitekt til å tilpassa endringar på bygget som vil gjera at det er mogleg å koma inn med traktor utan at ein øydelegg kulturminneverdiane i bygget. Eigar meiner at det ikkje er mogleg å få bygget føremålstenleg utan å riva og bygga nytt. Det er viktig å merka seg at dersom ein riv løedelen og ynskjer å bygga nytt reiskapshus vegg i vegg er dette noko som må søkjast om. Dersom løyve vert gjeve vil det koma krav om brannskille mellom våningshus og nytt reiskapshus, noko som kan vera kostnadskrevjande.

14 12. Øystein og Gina Hella Skiftesvik Øystein og Gina Hella Skiftesvik er eigarar av 45/320 ved Mangersvågen der det står ei sjøbu og eit naust. Dei viser til at denne delen av eigedomen er regulert til naustområde i reguleringsplan for Selfallet, og at området heller ikkje er tatt inn i det området som er sett av til spesialområde for vern i delplan for Manger Området er ikkje tilgjengeleg frå naustområdet i Mangersvågen der dei andre nausta ligg, berre frå Selfallet. Dei viser til at naustet er lite autentisk og at det same til dels også gjeld sjøbua. Vurdering Området som eigar ynskjer ut av verneklasse A ligg, saman med eitt naust til i området, isolert frå dei andre nausta når det gjeld tilkomst, men med sikt rett over til dei ytste nausta i vågen på andre sida. Naturinngrep i form av sprenging for å gje plass til nye bygg og nye naust i ein heilt annan storleik og stil enn dei gamle nausta vil kunna vera skjemmande for det verdifulle naustmiljøet i Mangersvågen. Me finn det likevel rett at denne eigedomen vert tatt ut av av verneklasse A då reguleringsplanen har tatt området inn som naustområde. Me foreslår difor at omsynssona går mellom gbnr. 45/320 og gbnr. 45/6 i tråd med avgrensinga i reguleringsplanen for Selfallet. Naustet på gbnr. 45/6 vert fortsatt i verneklasse A då det er utanfor reguleringsplanen og i tillegg er eit naust med høg verneverdi på grunn av alder og autensitet. Rådgjevar kultur var saman med Arild Sætre frå kulturverntenesta i Nordhordland på synfaring på naustet og sjøbua. Naustet er, som eigarar påpeiker, lite autentisk og har såleis isolert sett nokså låg kulturminneverdi. Naustet vert difor foreslått i verneklasse C. Sjøbua er nyare, men då det er få sjøbuer att i n, vurderer me at sjøbua har høgare kulturminneverdi enn naustet. Sjøbua vert difor foreslått i verneklasse B. 13. Nøtlevåg meieri Nøtlevåg meieri ynskjer at omsynssona vert utvida til også å omfatta isrenna, stemma, stemmegarden og stien til og frå ishuset. Vurdering Rådmannen er positiv til ei utvida omsynssone. 14. Eldrerådet Eldrerådet støttar kulturminneplanen slik den ligg føre. 15. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Råd for menneske med nedsett funksjonsevne støttar kulturminneplanen slik den ligg føre.

15 16. Hordaland fylkes Vedtaket frå Hordaland fylkes: 1. Kulturminneplan for Radøy , forankra i n si verksemd, er eit godt grunnlag for forvaltning av kulturminna. 2. Kommunen bør legge til i retningslinene at saker som gjeld kulturminne av regional eller nasjonal interesse skal sendast til Hordaland fylkes for vurdering. 3. Handlingsplanen har gode tiltak som svarer på aktuelle utfordringar i Radøy. 4. Tiltak i handlingsplanen for skattefritak for prioriterte kulturminne er ein god måte for n å stø opp om lokale kulturminne. 5. Det er positivt at Radøy har etablert eit kommunalt kulturminnefond og satsar på kulturminnefagleg rådgjeving til private eigarar. 6. Omsynssone med retningsliner og generelle føresegner som sikrar viktige kulturminne/- miljø må innarbeidast i planen sin arealdel når den skal rullerast. Vurdering Vedaket frå Hordaland fylkes vert tatt til etterretning. Fylkesn kjem også med nokre innspel i saksframlegget: Mange ulike vernekategoriar kan vera utfordrande å forvalta, og rår til at ein kan vurdera å slå saman kulturminne i verneklasse A og B. Enkelte typar kulturminne i klasse B som jordog potetkjellarar og kvernhus kan kanskje handterast med spesielle retningsliner slik som for steingardar. Når kulturminneplanen vert integrert i planen kan det utarbeidast generelle føresegner som sikrar desse kulturminnetypane. Vurdering: Rådmannen meiner at det er fornuftig å ha tre vernekategoriar A, B og C - og ynskjer ikkje å endra dette. Klasse D er ein restkategori for bygningar som har vore vurderte, men som ikkje vert tillagt verneverdi. Dei er såleis ikkje med i planen. Kulturminne i verneklasse B kan med fordel listast opp under kvart tema. Det er vanskelg å vurdera kva verneklasse eit omtalt kulturminne eller bilete av kulturminne har. Fylkesrådmannen rår til at informasjon om verneklasse vert lagt til under bilete. Vurdering: Listene over verneklassar skal rullerast årleg både for å kunna fanga opp kulturminne som ikkje tidlegare er registrerte og for å kunna ta vekk objekt som av ulike årsaker har gått tapt eller som bør plasserast i ein annan verneklasse. Dersom ein skal lista alle kulturminna i verneklasse B i teksten, er det vanskelegare å gjera endringar. Informasjon om verneklasse er lagt til på bileta i teksten.

16 - Fylkesrådmannen vil rå til at n gjev fritak frå eigedomsskatt for kulturminne i verneklasse A og B. Vurdering: Kommunen vil vurdera fritak frå eigedomsskatt på kulturminne både i verneklasse A og B. - Kommunen bør vurdera å leggja inn det å arrangera kurs for eigarar av kulturminne som tiltak i kulturminneplanen. Vurdering: Samarbeid med kulturverntenesta i Nordhordland om kurs og opplæring for eigarar av verneverdige kulturminne vert lagt inn som tiltak i handlingsplanen. I tillegg til innspela som er komen i løpet av høyringsrunden, er det lagt inn to bygg i verneklasse B som ikkje var kome med i høyringsutkastet. Dette gjeld tidlegare husmannsplass i Lervik (gbnr. 58/3) og gjestgjevarbygget/krambua i Rossneset (gbnr. 147/1). Eigarar er informerte om at desse er tatt inn i verneklasse B etter høyringsrunden. Det er også gjort ein del språklege rettingar og korrigeringar av feil. Konklusjon Kulturminneplan for Radøy skal identifisera og prioritera dei viktigaste kulturminna i n og leggja grunnlaget for n sitt arbeid med kulturminne i planperioden. Med dei justeringar som er gjort etter høyringsrunden rår rådmannen til at Kulturminneplan for Radøy vert endeleg vedtatt. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kulturminneplan for Radøy vert vedtatt slik den ligg føre. Formannskapet i Radøy - 074/2017 FS - handsaming: Ordførar Jon Askeland viste til at kulturminneplanen har fått svært gode tilbakemeldingar, mellom anna i det fylkeskommunale utvalet KIRU, som har hatt planen til handsaming. Rådgjevar kultur, Bente K. Hervik svara på spørsmål. Ho gir ei orientering om planen i styret. Formannskapet vedtok rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Kulturminneplan for Radøy vert vedtatt slik den ligg føre. Vedlegg:

17 Kulturminneplan - Radøy Uttale - Kystverket Uttale - Opplysningsvesenets fond Uttale - Fylkesmannen i Hordaland Uttale - Ekaterina og Christian Irgens Uttale - Bjørgvin bispedømeråd Uttale - Geir Håland Uttale - Bergen og omland havnevesen Uttale - Jens-Petter Hvidsten Uttale - Nøtlevågen meieri Uttale - Maria Torkildsen Uttale - Kirsten Marie og Kjell-Tore Aarnæs Uttale - Geir Helland Uttale - Øystein og Gina Hella Skiftesvik Uttale - eldrerådet Kulturminneplan - høyring Uttale - Hordaland fylkes - saksframlegg Uttale - Hordaland fylkes - saksprotokoll Kulturminneplan - høyring

18 Radøy Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 075/2017 Formannskapet i Radøy PS /2017 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Mette Fauskanger 17/ /12772 Oppnemning av smittevernlege og stadfortredar Saksopplysingar: Bakgrunn Utøvande smittevern er i Noreg ei kommunal oppgåve. Smittevernarbeidet er forankra i Lov om vern mot smittsomme sykdommer» (Smittevernlova). I lova er det definert klare plikter for både n, styret og legen. I beredskapsituasjonar, som truande epidemiar m.v., har styret vide fullmakter. I hastesituasjonar kan lege med smittevernansvar handle på direkte vegne av styret. Radøy har ein smittevernplan som omhandlar aktuelle utfordringar innan smittevern, både i normalsituasjonar og til bruk i beredskapssituasjonar. Denne planen er no under revisjon. I saker som omhandlar smittevern skal det ligge føre direkte delegasjon frå styret til lege med smittevernansvar. Ansvaret kan ikkje delegerast til rådmann, eller frå overlege til øvrige legar utan styret si godkjenning. I det daglege arbeidet er formalitetane ikkje noko problem. Erfaringa er at faglege råd og rettleiing vert respektert, både av enkeltpersonar, verksemder og institusjonar. Ein sjeldan gong kan det vere naudsynt å fatte formelle vedtak. Med tanke på klage og tvistar som kan oppstå i samband med vedtak, er det viktig at dei formelle delegasjonane er på plass. Sentrale helsestyresmakter har som krav at smittevernansvarleg lege i n skal kunne nåast til ei kvar tid. Kva dette i realiteten betyr er uklart. Samstundes er det presisert at det ikkje er lovkrav om ei formalisert vaktordning for smittervernlegar. Dersom ei vaktordning skal etablerast er det mest naturleg å etablere dette gjennom eit interkommunalt samarbeid. Dette har vore lufta regionalt, men ein har i denne omgang vald å ikkje gå vidare med det. Den alminnelege forståinga av kommunane sitt ansvar er at smittevernlege skal kunne nåast per telefon i løpet av nokre timar, eller seinast neste kvardag, men at det ikkje er naudsynt for legen å kunne vere fysisk til stades. Dei som først og fremst vil ha behov for å nå smittervernlegen vil vere nasjonale helsestyresmakter, fylkeslegen, smittevernlegar i andre kommunar eller legevaktslege/ fastlege/ sjukehuslege som får mistanke om allmennfarleg smittsom sjukdom som krev tiltak straks.

19 Smittervernlova krev i 7-2 at lege med smittevernansvar vert peika ut direkte frå styret. Dei viktigaste oppgåvene for n og legen er klypt inn under: 7-1. Kommunens oppgaver Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i n med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder - skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i n, - drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, - sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, - sørge for at andre tiltak etter denne loven eller helsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for ns helsetjeneste. Helsetjenesten i n skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter 3-1 og 3-8 kan n mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i loven, til et interkommunalt organ eller til en annen. Når n har delegert myndighet til en annen, skal vedtak fattet av denne stadfestes av n der saken har sin opprinnelse. Endret ved lov 25 juni 2004 nr Kommunelegens oppgaver Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. I r med flere leger skal styret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store byr med bydelsforvaltning skal styret utpeke en lege til å utføre de av legenes oppgaver som angår hele n eller store områder. Kommunelegen skal a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette

20 arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i n, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for n, d) bistå n, helsepersonell og andre i n som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at legen også skal ha andre oppgaver, og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Når n har lagt smittevernoppgavene til et interkommunalt organ, jf. 7-1 sjette ledd, kan styret delegere legens myndighet etter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet. Sitat slutt Vurdering Kommunestyret peikar ut Tord Moltumyr som smittevernlege i Radøy. Kari Færøy vert utnemnd som stadfortredar. Ved feriar, sjukdom, permisjonar m.v. skal dei to legane samarbeide slik at ein av dei alltid er tilgjengeleg på telefon for akutte smittevernsaker (samt akuttsaker innan miljøretta helsevern eller ved behov for tvangsvedtak innan psykiatri). Tilgjengelegheit og kontaktinformasjon for smittevernlegane i Hordaland ligg på Fylkesmannen sine heimesider. Utanom arbeidstid vil Nordhordland legevakt kunne vurdere førespørslar og om det er behov for å kontakte smittervernlege i den aktuelle n. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunestyret utnemner Tord Moltumyr som smittevernlege og Kari Færøy som stadfortredande smittevernlege. Oppnemning som smittevernlege eller stadfortredar gjeld så lenge den aktuelle lege er tilsett i n, eller til styret har fatta anna vedtak. Formannskapet i Radøy - 075/2017 FS - handsaming: Formannskapet vedtok rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Kommunestyret utnemner Tord Moltumyr som smittevernlege og Kari Færøy som stadfortredande smittevernlege. Oppnemning som smittevernlege eller stadfortredar gjeld så lenge den aktuelle lege er tilsett i n, eller til styret har fatta anna vedtak. Radøy

21 Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 070/2017 Formannskapet i Radøy PS /2017 Kommunestyret i Radøy PS /2017 Formannskapet i Radøy PS /2017 Radøy eldreråd PS /2017 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 17/ /13423 Budsjett 2018 og økonomiplan Saksopplysingar: Rådmannen legg med dette fram budsjett 2018 og økonomiplan til politisk handsaming. Det vedlagde dokumentet, Budsjett Rådmannen sitt framlegg, datert inneheld alle pålagde skjema og tekst iht fastsetjing av skattøyre, låneopptak mv. I den grad den politiske handsaminga fører til endringar i budsjettala, vert det utarbeidd ny versjon med innarbeidde endringar. Mogelege tekstlege tilleggspunkt vert tekne inn i dokumentet etter politisk handsaming. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Budsjett 2018 og økonomiplan vert vedteke slik det går fram av vedlagde budsjettdokument dagsett Formannskapet i Radøy - 070/2017 FS - handsaming: Rådmann Jarle Landås sa at administrasjonen i budsjettforslaget for 2018 så langt som mogleg har prøvd å fanga opp bestillingane frå politisk nivå. Han peika på utfordringa som i eit stramt budsjett ligg i at drifta skal oppretthaldast som godt som mogleg på veg inn i Alver. Han meiner det vil vera uheldig å gjera store kutt i drifta på veg inn i ny. Økonomisjef Sveinung Kvamme sa i sin presentasjon at statleg rammetilskot og skatt aukar mindre enn pris- og lønsveksten neste år. Han peika vidare på at endra reglar for eigedomsskatt slår betydeleg ut for Radøy, først og fremst i høve til kraftliner, men også eigedomsskatt knytt til fiberanlegg og industrianlegg. Økonomisjefen viste til at den samla veksten i budsjettrammene til drlft er på 4,8 prosent, noko meir enn prisvekst og noko meir enn auken i frie inntekter tilseier. I desse tala har rådmannen lagt til grunn ei vidareføring av driftsnivået i n hausten 2017 også for Budsjettframlegget viser ein betydeleg realvekst ressursar til oppvekstsektoren. Det samla elevtalet

22 går ned, men løyvingane til oppvekst aukar likevel med vel 6,5 prosent. Særleg blir Manger skule styrka, men også alle barnehagane og PPT får meir ressursar. I helse og omsorg er det NAV sosial som har største auke, 8,4 prosent. Innan drift og forvaltning er det drifta av brannvesen som får størst auke, mellom anna grunna auka kompetansekrav og utvida interkommunale samarbeid. Økonomisjefen presenterte eit budsjettframlegg med ei samla drift på nesten 308 millionar kroner, inkludert bruk av fond. Mindreforbruket i budsjettet (overskot) vil då bli på 1,96 mill. kroner. Av mindreforbruket skriv 5,7 mill. seg frå bruk av fond. Når ein korrigerer for dette, er drifta i realiteten negativ med 3,7 mill. Rådmannen legg opp til investeringar på nær 92 mill i 2018, noko rådmannen meiner er ekspansivt, særleg i høve til n sin økonomiske situasjon. Rådmannen vurderer likevel investeringane som nødvendige for å møta ein ny situasjon frå Økonomisjefen peika på at høg grad av lånefinansiering gjer at lånegjelde vil auka monaleg, både i høve til samla omsetning og i høve til folketalet. Dei største prosjekta i 2018 er følgjande: Solhall (DPS-bygget) - og kjøp og oppgradering - 21 mill. Avløpsprosjekt (reinseanlegg) - 18 mill Ny Bø barnehage, oppstart - 15 mill Vassprosjekt - 7,5 mill Kyrkja, ny varmeløysing Bø og Manger - 5 mill Oppgradering omsorgsbustader - 4 mill Austebygd, småbarnsavdeling - 3 mill Økonomisjefen peika på at for åra 2020 og 2021 er økonomiplanen på ein måte misvisande, fordi det vil vera styret i Alver som vedtek budsjettet. Likevel er økonomiplanen retningsgjevande, også i høve til Alver. Fellesnemnda skal ha økonomiplanen til uttale. Viktige investeringar økonomiplan Vass- og avløpsprosjekt 39 mill Ny barnehage Bø, 37 mill Ny RIB, 36 mill Oppfølg bustadsosial handlingsplan, 32 mill Ny brannstasjon 13 mill Rådhus/kulturhus 10 mill Solhall, ytterlegare ombygging, 8 mill. Rådmannen konstaterer at økonomiplanen er omfattande, men tek opp i seg viktige investeringar for Radøy si framtid. Han vurderer investeringane som nødvendige for å møta ein ny situasjon frå Lånegjelda aukar mykje, noko som fører til betydeleg auka rente- og avdragskostnader. Drifta må reduserast med nær 11 mill 2019 og 2020 for å få balanse i inntekter og kostnader i perioden. Ordførar Jon Askeland rosa rådmannen for budsjettframlegget, og gav uttrykk for at rådmannen i eit stramt budsjett har følgd bestillinga frå politikarane. Else Marie Skartveit Dale (KrF) tok opp det ho meiner er kritikkverdige bygningsmessige forhold ved helsestasjonen, mellom anna peika ho på tronge og smale lokalitetar og at det manglar vask fleire stader. Dersom det framleis skal vera helsestasjon på Manger, meiner Dale det er heilt nødvendig med oppgradering.

23 Rådmann Jarle Landås sa at tilhøva ved helsestasjonen ikkje er ideelle, men ikkje helsemessig uforsvarleg. Han meiner det er ei oppgåve for den nye n å finna betre lokale til helsestasjonen. Det er planen at heile Prestmarka barnehage skal inn i Solhall (tidl. DPS-bygget). Kenneth Taule Murberg (H) stilte difor spørsmål ved om det kan vera aktuelt å flytta helsestasjonen til dagens barnehagebygg. Han ønskjer å få ei enkel om det lar seg gjera om å ta i bruk dette bygget til formålet. Kommunalsjef for helse og omsorg, Mette Fauskanger, svara at om helsestasjonen skal flytta, så er det ein stor fordel at legesenteret flytta med. Det er svært viktig med samlokalisering av desse tenestene. Rådmann Jarle Landås orienterte om tilstanden på brannstasjonen og Arbeidstilsynet sine krav om utbetring. Ein konsulentrapport, som n har fått gjennomført, er "knusande" i sin dom. Utfrå rapporten er brannstasjonen altfor liten og utdatert på alle moglege vis. For å tilfredsstilla Arbeidstilsynet sine krav må det setjast igang planlegging av ny brannstasjon samtidig som det må gjerast "akutt-tiltak" i dagens stasjonslokale.* Formannskapet gjorde ikkje noko realitetshandsaming av budsjett for 2018/økonomiplan i dette møtet. Formannskapet held fram drøftinga i sitt neste møte, 23. november, og skal då koma koma med si budsjettinnstilling til styret. FS - vedtak: Formannskapet held fram handsaminga av budsjett 2018 og økonomiplan i sitt neste møte 23. november. Formannskapet i Radøy - 076/2017 FS - handsaming: Representantar for dei ulike partia la fram sine innspel og synspunkt. Etter nærare drøftingar vart det lagt fram felles framlegg til budsjett 2018 og økonomiplan : Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2018 og økonomiplan vert vedteke med følgjande endringar: Auke Reduksjon Nettoendring Merknad Driftsbudsjettet Inntekter 0 0 Omdisp regionsentermidlar Regionsentermidlane ligg i den kommunale ramma, og skal brukast i kommunane, men visast i fellesnemnda, Kostnader Vakansar Vakansar i løpet av året. Sjukefråværetiltak Rådmannen får startløyving for tiltakspakke for redusert sjukefråvære, og kjem evt tilbake med politisk sak for oppfølgjing. Auka vegvedlikehald, Rådmannen fullfører

24 asfalt asfalteringsprogrammet på mindre tiltak (gangveg Austmarka må inn). I tillegg oppgradering turvegar, stiar i bustadområde Driftsstøtte Tjorehagen Jfr søknad om driftsstøtte, Tjorehagen bør også verta vigselsstad. Auke kulturmidlane Aukast til kr ,- Auka kulturdagane Til ymse arr. Til drift musikk- og idrettsrådet Førebuing Alver, møter mm Til 17.mai-nemndene Adm utarbeider retningslinjer for tildeling Auke turstitilrettelegging Material til klopper mm Kommunal støtte til private kulturminnetiltak Fersk kulturminneplan må ha midlar til oppfølgjing. Avkasting på kulturminnefondet så låg at det trengst ekstra løyving Investeringsbudsjettet Uteområde Hordabø skule Trafikksikring, tiltak i Radøyhallen, Brukarstyrt heis terapibassenget Mindre investeringar teknisk drift Investeringsbudsjettet vert finansiert frå kapitalfond Utstyrspakke iflg liste frå Invest Det vart også sett fram følgjande fellesframlegg til verbalpunkt i budsjett 2018.: Kommunestyret ber rådmannen prioritera ny bakre stolrekkje på tribuna i Radøyhallen, og elles melda tilbake til formannskapet på nødvendige vidare tiltak i og rundt Radøyhallen. Kommunestyret ber rådmannen utgreia oppgradering av lokale i helsestasjonen. Kommunestyret ber rådmannen om å styrkja og systematisera tilbodet om avlastingstilbodet for heimebuande eldre og andre brukargrupper. Kommunestyret ber rådmannen oppgradera venterommet på helsehuset, og gjera det «lunare». Kommunestyret ber om at samla plan for kommunale bygg i Manger vert aktivt følgt opp i formannskapet i 2018.

25 Kommunestyret understrekar viljen til at planstrategien vert følgt aktivt opp, og at prioriterte planar vert ferdigstilte i 2018 og Belysning gangveg Austmarka og Trævegen (vert å utføra innan TS-tiltaka). Framlegg til vedtak sett fram i møte vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2918 og økonomiplan vert vedteke med følgjande endringar: Auke Reduksjon Nettoendring Merknad Driftsbudsjettet Inntekter 0 0 Omdisp regionsentermidlar Regionsentermidlane ligg i den kommunale ramma, og skal brukast i kommunane, men visast i fellesnemnda, Kostnader Vakansar Vakansar i løpet av året. Sjukefråværetiltak Rådmannen får startløyving for tiltakspakke for redusert sjukefråvære, og kjem evt tilbake med politisk sak for oppfølgjing. Auka vegvedlikehald, asfalt Rådmannen fullfører asfalteringsprogrammet på mindre tiltak (gangveg Austmarka må inn). I tillegg oppgradering turvegar, stiar i bustadområde Driftsstøtte Tjorehagen Jfr søknad om driftsstøtte, Tjorehagen bør også verta vigselsstad. Auke kulturmidlane Aukast til kr ,- Auka kulturdagane Til ymse arr. Til drift musikk- og idrettsrådet Førebuing Alver, møter mm Til 17.mai-nemndene Adm utarbeider retningslinjer for tildeling Auke turstitilrettelegging Material til klopper mm Kommunal støtte til private kulturminnetiltak Fersk kulturminneplan må ha midlar til oppfølgjing. Avkasting på kulturminnefondet så låg at det trengst ekstra løyving

26 Investeringsbudsjettet Uteområde Hordabø skule Trafikksikring, tiltak i Radøyhallen, Brukarstyrt heis terapibassenget Mindre investeringar teknisk drift Investeringsbudsjettet vert finansiert frå kapitalfond Utstyrspakke iflg liste frå Invest Verbalpunkt til budsjett 2018 Kommunestyret ber rådmannen prioritera ny bakre stolrekkje på tribuna i Radøyhallen, og elles melda tilbake til formannskapet på nødvendige vidare tiltak i og rundt Radøyhallen. Kommunestyret ber rådmannen utgreia oppgradering av lokale i helsestasjonen. Kommunestyret ber rådmannen om å styrkja og systematisera tilbodet om avlastingstilbodet for heimebuande eldre og andre brukargrupper. Kommunestyret ber rådmannen oppgradera venterommet på helsehuset, og gjera det «lunare». Kommunestyret ber om at samla plan for kommunale bygg i Manger vert aktivt følgt opp i formannskapet i Kommunestyret understrekar viljen til at planstrategien vert følgt aktivt opp, og at prioriterte planar vert ferdigstilte i 2018 og Belysning gangveg Austmarka og Trævegen (vert å utføra innan TS-tiltaka). Vedlegg: Budsjett 2018 rådmannen sitt framlegg Budsjett innspel frå råd for menneske med nedsett funksjonsevne Innspel frå Eldrerådet til budsjett 2018

27 Radøy Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 077/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 16/185 17/14128 Vest brann- og redningsregion - ny drøfting Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunestyret i Radøy gjorde i møte 26. oktober 2017 (sak 50/2017) følgjande vedtak: 1. Radøy inngår som medlem i Vest brann- og redningsregion 2. Radøy sluttar seg til vedtektene for samarbeidet 3. Ordføraren er Radøy sin årsmøterepresentant for gjeldande valperiode 4. Radøy gir Bergensalliansen fullmakt til å velja eit interimsstyre for Vest brann- og redningsregion som skal fungera inntil ordinært styre vert valt av det første ordinære årsmøtet 5. Melding om vedtak vert sendt sekretariatet til Bergensalliansen 6. Første driftsåret vert det lagt til grunn at budsjettet skal vera på fem millionar kroner. Dei to neste driftsåra skal budsjettet berre justerast for pris- og lønsvekst 7. Den økonomiske konsekvensen av å tre inn i samarbeidet vil bli handtert i arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan Det vart lagt fram felles administrativt framlegg til vedtak til politisk handsaming i både Lindås, Meland og Radøy, der det vart tilrådd at dei tre Alver-kommunane inngår som medlem i Vest brannog redningsregion. Radøy styre gjorde vedtak i samsvar med fellestilrådinga frå rådmennene (sjå vedtak ovanfor). Lindås styre gjekk samrøystes i mot å gå inn i brannsamarbeidet: KO - 095/17 VEDTAK: 1. Lindås ynskjer ikkje å bli medlem i Vest brann- og redningsregion. Kommunestyret ser ikkje at samarbeidet tilfører noko nytt som ikkje allereie er sikra gjennom eksisterande samarbeid. 2. Kommunestyret ynskjer å ha fokus på utvikling av brann og beredskap i Nordhordland og inn i ny. Meland styre sa også nei til å gå inn i brannsamarbeidet. Meland er med i felles brannvern med Lindås og Modalen. KS - 105/2017 VEDTAK: Meland har ikkje høve til å delta i Vest brann- og redning på det noverande tidspunkt. Vi ber om at saka blir drøfta i Fellesnemnda med tanke på at nye Alver kan ha ei tilknyting til brannsamarbeidet også fram til 2020 (t.d. observatørstatus).

28 Radøy er i prosess med etablering av Nordhordland brann og redning saman med Meland, Lindås, Austrheim og Modalen. Vi vil uansett ha eit felles brannvern i Alver frå , og av den grunn kan det vera utfordrande at Radøy som den einaste av dei tre Alver-kommunane går inn i brannsamarbeid Vest brann og redningsregion. Etter at Lindås og Meland har sagt nei til å vera med i brann- og redningsregion, har rådmannen i samarbeid med ordførar funne det naudsynt å leggja fram sak til drøfting på nytt. Rådmannen legg saka fram til drøfting utan framlegg til vedtak. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting utan framlegg til vedtak. Formannskapet i Radøy - 077/2017 FS - handsaming: Ordførar Jon Askeland meiner det vil vera fornuftig at Radøy følgjer opp Meland styre sitt vedtak i denne saka. Ordføraren sette fram følgjande framlegg til vedtak: Radøy har ikkje høve til å delta i Vest brann- og redning på det noverande tidspunkt. Formannskapet ber om at saka blir drøfta i Fellesnemnda med tanke på at nye Alver kan ha ei tilknyting til brannsamarbeidet også fram til 2020 (t.d. observatørstatus). Vedtaket blir lagt fram for styret som melding. Formannskapet vedtok ordføraren sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Radøy har ikkje høve til å delta i Vest brann- og redning på det noverande tidspunkt. Formannskapet ber om at saka blir drøfta i Fellesnemnda med tanke på at nye Alver kan ha ei tilknyting til brannsamarbeidet også fram til 2020 (t.d. observatørstatus). Vedtaket blir lagt fram for styret som melding. Vedlegg: Etablering av Vest brann- og redningsregion_ks