FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) STF38 A99609 Åpen Espen Køhn, Hedmark fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Teknologiledelse Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Strindveien 4 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Regional utvikling i Oppland og Hedmark næringsliv, sysselsetting og befolkning ( 2. utgave) FORFATTER(E) Inge Nilssen, Arne Stokka, Lars Harald Vik, Håkon Hynne OPPDRAGSGIVER(E) Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A99609 Åpen Espen Køhn, Hedmark fylkeskommune GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen /3 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) STF38A99609HedmarkOppland.doc Inge Nilssen Arne Stokka ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG / Anders Stølan, forskningssjef Rapporten belyser den regionale utvikling i Hedmark og Oppland, med vekt på næringsutvikling og arbeidsmarked. Rapporten dokumenterer både den historiske regionale utvikling, og presenterer resultater fra simuleringer med modellsystemet PANDA. Rapporten beskriver utviklingen i hver region, og gir en sammenfatning av resultater fra selvstendige analyser for de aktuelle regionene. Dette er sammenlignet med utviklingen i fylkene samlet, og i forhold til utviklingen i hele landet I tillegg til analyse av 4 regioner i Hedmark og 6 i Oppland er det også gjennomført egne analyser og modellberegninger for Mjøsregionen, som omfatter sentrale kommuner i begge fylkene. For alle regionene er, i tillegg til historiske analyser, tre beregningsalternativ for framtidig utvikling i sysselsetting og befolkning etablert: Beregningsalternativ med utgangspunkt i fylkesfordelte forutsetninger i regjeringens langtidsprogram Beregningsalternativ med justerte forutsetninger for utviklingen i jordbruk og kommunal sektor Beregningsalternativ for strukturell overgang fra sysselsetting i lite produktive industrisektorer i regionene til ulike tjenesteytingssektorer I tillegg er det for Sør-Østerdalsregionen etablert et beregningsalternativ som omfatter en forenklet analyse av effekten av nedleggingen av Rena Kartongfabrikk. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Økonomi Economics GRUPPE 2 Analyse Analysis EGENVALGTE Regional utvikling Regional Development Næringsliv Industry Arbeidsmarked Labour Market

2 i INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Oversikt over rapporten Sammendrag 3 3 Oversikt over analysen Analyseområdet Hva som er analysert og beskrevet Oversikt over fylkesplansystemet PANDA Konsekvensanalysen bygger på beregninger i fylkesplansystemet Panda Datagrunnlaget i PANDA Modeller i Panda Næringsdelen Befolkningsdelen (REGBEF) Data og modeller Beskrivelse av utviklingen i siste 10-årsperiode Utviklingen for Hedmark og Oppland i et nasjonalt perspektiv Industriens verdiskapning Verdiskapningsbegrepet Verdiskapning i fylkenes industribransjer Regional utvikling i industriens verdiskaping Sysselsetting i hovednæringer Sysselsetting i jordbruk og fiske, skogbruk Sysselsetting i industri og bergverk Sysselsetting i bygg- og anlegg, kraftforsyning Sysselsetting i varehandel, hotell- og restaurantdrift, samferdsel og tjenesteyting Utvikling i kommunalt forbruk driftsutgifter, rammetilskudd og skatteinntekter Arbeidsmarked og demografi på regionalt nivå Sysselsettingsgrad Yrkesdeltagelse Yrkesdeltakelse for unge i alderen år Yrkesdeltakelse for aldersgruppen 65 til 74 år Arbeidsledighet Pendling Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet Flytting inn- og ut av regionene Flytting i de enkelte regionene Utvikling i totalbefolkning Aldersstruktur Fødte og døde Utdanningsnivå Hovedtrekk i utviklingen framover modellberegninger Oversikt over modellforutsetninger Beregningsforutsetninger Langtidsprogrammet og REGION - beregningene Regionale justeringer i enkeltnæringer Alternative beregninger - strukturelle vridninger industri-tjenesteyting Forutsetninger om demografisk utvikling Forutsetninger for regional arbeidsmarkedsklarering...88

3 ii 6 Regionale beskrivelser (historisk og modellbasert) Hamarregionen Sysselsetting Hamarregionen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Hamar-regionen historisk utvikling og beregningsalternativer Glåmdalen Sysselsetting Glåmdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Glåmdalen historisk utvikling og beregningsalternativerer Sør-Østerdalen Sysselsetting Sør-Østerdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Sysselsetting Nord-Østerdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Nord-Østerdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Gjøvik-Land-Toten Sysselsetting Gjøvik-Land-Toten historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Gjøvik-Land-Toten historisk utvikling og beregningsalternativer Sør-Gudbrandsdalen Sysselsetting Sør-Gudbrandsdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Sør-Gudbrandsdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Midt -Gudbrandsdalen Sysselsetting Midt-Gudbrandsdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Midt-Gudbrandsdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Nord -Gudbrandsdalen Sysselsetting Nord-Gudbrandsdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Nord-Gudbrandsdalen historisk utvikling og beregningsalternativer Valdres Sysselsetting Valdres historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Valdres historisk utvikling og beregningsalternativer Hadeland Sysselsetting Hadeland historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Hadeland historisk utvikling og beregningsalternativer Mjøsregionen Sysselsetting Mjøsregionen historisk utvikling og beregningsalternativer Befolkning Mjøsregionen historisk utvikling og beregningsalternativer Referanser Vedlegg...113

4 iii FIGURLISTE Figur 2-1 Sysselsetting regioner i Hedmark, historisk utvikling og beregningsalternativer...6 Figur 2-2 Sysselsetting, fire regioner i Oppland, historisk utvikling og beregn.alternativer...7 Figur 2-3 Sysselsetting, to regioner i Oppland, historisk utvikling og beregn.alternativer...8 Figur 2-4 Sysselsetting, Mjøsregionen, historisk utvikling og beregningsalternativer...8 Figur 3-1 Regioninndeling, Kommunene i Hedmark og Oppland...9 Figur 3-2 Beregningsflyt i PANDA...13 Figur 4-1 Samlet sysselsetting på indeksform, Hedmark, Oppland og landet...14 Figur 4-2 Sysselsetting i hovednæringer på indeksform, Hedmark og Oppland, landet...15 Figur 4-3 Bearbeidingsverdi til markedspris for industri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet...17 Figur 4-4 Bearbeidingsverdi til faktorpris for industri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet...17 Figur 4-5 Bearbeidingsverdi til markedspris for industri ekskl. næringsmiddelindustri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet...18 Figur 4-6 Bearbeidingsverdi til faktorpris for industri ekskl. næringsmiddelindustri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet...18 Figur 4-7 Bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt. Industri ekskl. næringsmiddelindustri i periodene og Regioner i Hedmark. Kilde SSB...20 Figur 4-8 Bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt. Industri ekskl. næringsmiddelindustri i periodene og Regioner i Oppland Kilde SSB...20 Figur 4-9 Bearbeidingsverdi / Produksjonsverdi til markedspriser. Industri ekskl. næringsmiddelindustri, periodene og Regioner i Hedmark...22 Figur 4-10 Bearbeidingsverdi / Produksjonsverdi til markedspriser. Industri ekskl. næringsmiddelindustri,... periodene og Regioner i Oppland Figur 4-11 Produksjonsverdi til markedspriser pr. sysselsatt. Industri ekskl. næringsmiddelindustri i periodene og relativt til nasjonalt nivå. Regioner i Hedmark Figur 4-12 Produksjonsverdi til markedspriser pr. sysselsatt. Industri ekskl. næringsmiddelindustri i periodene og relativt til nasjonalt nivå. Regioner i Oppland Figur 4-13 Sysselsetting etter hovednæringer 1997, regioner i Oppland og Hedmark...26 Figur 4-14 Sysselsetting i primærnæringer , Hedmark Oppland og landet, indeks...27 Figur 4-15 Sysselsettingsandeler for jordbruk og fiske, skogbruk 1997, regioner i Hedmark og Oppland...27 Figur 4-16 Sysselsetting i industri og bergverk i Hedmark, Oppland og landet , Indeks...28 Figur 4-17 Andeler sysselsatte i industri og bergverk 1997, regioner i Hedmark og Oppland...28 Figur 4-18 Sysselsetting i næringer i industri og bergverk Hedmark og Oppland , antall personer...29 Figur 4-19 Sysselsetting i bygg og anlegg, kraftforsyning , Hedmark, Oppland og landet, Indeks...30 Figur 4-20 Sysselsatte i bygg og anlegg, kraftforsyning, andel av samlet sysselsetting 1997, regioner i Hedmark og Oppland...30 Figur 4-21 Sysselsetting i varehandel, hotell- og restaurantdrift, samferdsel og tjenesteyting , indeks, Hedmark, Oppland og landet...31 Figur 4-22 Andel sysselsatte i varehandel, hotell- og restaurantdrift, samferdsel og tjenesteyting totalt, region...32 Figur 4-23 Sysselsetting i varehandel, hotell- og restaurantdrift, samferdsel og tjenesteyting Hedmark og Oppland , antall personer...32 Figur 4-24 Andel sysselsatte i varehandel, hotell- og restaurantdrift og samferdsel, forretningsmessig og privat tjenesteyting samt offentlig tjenesteyting, region...34 Figur 4-25 Kommunale driftsutgifter pr. innbygger, kommunale skatteinntekter og rammeoverføringer pr. innbygger, avvik fra landsgjennomsnittet 1991 og Figur 4-26 Vekst i kommunal og fylkeskommunal sysselsetting pr. innbygger og driftsutgifter pr innbygger , avvik fra landsgjennomsnittet. Regioner...39 Figur 4-27 Sysselsettingsgrad...40 Figur 4-28 Yrkesfrekvenser 1986, 1994 og 1996, totalt, menn og kvinner...42 Figur 4-29 Arbeidsledighet i Gjøvik-Land-Toten, Glåmdalen, Nord-Østerdalen, Hedmark og Oppland Figur 4-30 Pendling i prosent av folketallet år, FOB 1980 og Figur 4-31 Pendling til/fra andre fylker, prosent av folketallet år, FOB 1980 og Figur 4-32 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Hamar-regionen Figur 4-33 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Glåmdalen Figur 4-34 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Sør-Østerdalen Figur 4-35 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Nord -Østerdalen Figur 4-36 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Gjøvik-Land-Toten Figur 4-37 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Sør-Gudbrandsdalen

5 iv Figur 4-38 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Midt -Gudbrandsdalen Figur 4-39 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Nord -Gudbrandsdalen Figur 4-40 Arbeidsmarkedsklarering Valdres Figur 4-41 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Hadeland Figur 4-42 Klarering av arbeidsmarkedet på nettopendling og arbeidsledighet, Mjøsregionen Figur 4-43 Flytting inn/ut av Hamarregionen Figur 4-44 Flytting inn/ut av Hamarregionen , kvinner år...56 Figur 4-45 Flytting inn/ut av Glåmdalen Figur 4-46 Flytting inn/ut av Glåmdalen , kvinner år...57 Figur 4-47 Flytting inn/ut av Sør-Østerdalen Figur 4-48 Flytting inn/ut av Sør-Østerdalen , kvinner år...58 Figur 4-49 Flytting inn/ut av Nord -Østerdalen Figur 4-50 Flytting inn/ut av Nord -Østerdalen , kvinner år...59 Figur 4-51 Flytting inn/ut av Gjøvik-Land-Toten Figur 4-52 Flytting inn/ut av Gjøvik-Land-Toten , kvinner år...60 Figur 4-53 Flytting inn/ut av Sør-Gudbrandsdalen Figur 4-54 Flytting inn/ut av Sør-Gudbrandsdalen , kvinner år...61 Figur 4-55 Flytting inn/ut av Midt-Gudbrandsdalen Figur 4-56 Flytting inn/ut av Midt -Gudbrandsdalen , kvinner år...62 Figur 4-57 Flytting inn/ut av Nord -Gudbrandsdalen Figur 4-58 Flytting inn/ut av Nord -Gudbrandsdalen , kvinner år...63 Figur 4-59 Flytting inn/ut av Valdres Figur 4-60 Flytting inn/ut av Valdres , kvinner år...64 Figur 4-61 Flytting inn/ut av Hadeland Figur 4-62 Flytting inn/ut av Hadeland , kvinner år...65 Figur 4-63 Flytting inn/ut av Mjøsregionen Figur 4-64 Flytting inn/ut av Mjøsregionen , kvinner år...66 Figur 4-65 Befolkning i regionene i Hedmark og Oppland Figur 4-66 Befolkningen i Mjøsregionen og øvrige regioner Figur 4-67 Befolkningsutvikling i regionene på indeksform...68 Figur 4-68 Alderspyramide Hedmark, Oppland og landet, Figur 4-69 Befolkning i ettårsgrupper, Hedmark, Oppland og landet 1997, prosent...70 Figur 4-70 Befolkning i ettårsgrupper, Hedmark og Oppland 1980, 1990 og 1997, prosent...70 Figur 4-71 Befolkning i ettårsgrupper, Hedmark 1980, 1990 og 1997, prosent...71 Figur 4-72 Befolkning i ettårsgrupper, Oppland 1980, 1990 og 1997, prosent...71 Figur 4-73 Fødte og døde , Hedmark og Oppland...72 Figur 4-74 Fødte og døde, Sør-Gudbrandsdalen Figur 4-75 Fødte og døde, Glåmdalen Figur 4-76 Andel av befolkningen over 16 år med mer enn 4 års høyskole/universitetsutdanning...75 Figur 4-77 Andel av befolkningen med 1-4 års høyskole/universitetsutdanning...75 Figur 4-78 Andel av befolkningen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning...76 Figur 4-79 Andel av befolkningen over 16 år som er i studier...77 Figur 6-1 Sysselsetting Hamarregionen, historisk utvikling og beregningsalternativer...90 Figur 6-2 Befolkning Hamarregionen, historisk utvikling og beregningsalternativer...91 Figur 6-3 Sysselsetting Glåmdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer...92 Figur 6-4 Befolkning Glåmdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer...93 Figur 6-5 Sysselsetting Sør-Østerdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer...94 Figur 6-6 Befolkning Sør-Østerdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer...95 Figur 6-7 Sysselsetting Nord-Østerdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer...96 Figur 6-8 Befolkning Nord-Østerdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer...97 Figur 6-9 Sysselsetting Gjøvik-Land-Toten, historisk utvikling og beregningsalternativer...98 Figur 6-10 Befolkning Gjøvik-Land-Toten, historisk utvikling og beregningsalternativer...99 Figur 6-11 Sysselsetting Sør-Gudbrandsdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-12 Befolkning Sør-Gudbrandsdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-13 Sysselsetting Midt-Gudbrandsdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-14 Befolkning Midt-Gudbrandsdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-15 Sysselsetting Nord-Gudbrandsdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-16 Befolkning Nord-Gudbrandsdalen, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-17 Sysselsetting Valdres, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-18 Befolkning Valdres, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-19 Sysselsetting Hadeland, historisk utvikling og beregningsalternativer...108

6 v Figur 6-20 Befolkning Hadeland, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-21 Sysselsetting Mjøsregionen, historisk utvikling og beregningsalternativer Figur 6-22 Befolkning Mjøsregionen, historisk utvikling og beregningsalternativer TABELLISTE: Tabell 4-1 Indikatorer for kommunalt konsum: driftsutgifter, skatter og statlige rammeoverføringer, kommunal og fylkeskommunal sysselsetting...36 Tabell 5-1 Beregnede rater i langtidsprogrammet og faktiske vekstrater for enkeltnæringer, hele landet...82 Tabell 5-2 Reviderte anslag for endringsrater for sysselsetting i jordbruket, region...84 Tabell 5-3 Reviderte anslag og observert vekst for vekstrater i sysselsetting i kommunal tjenesteyting, regioner...85 Tabell 5-4 Beregnede regionale arbeidsmarkedsparametre...89 Tabell 8-1 Kommunale driftsutgifter pr. innbygger, regioner Tabell 8-2 Rammeoverføringer og skatteinntekter pr. innbygger, regioner...117

7 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Hensikten med prosjektet som danner grunnlag for rapporten har vært å belyse den regionale utvikling i Hedmark og Oppland, med vekt på næringsutvikling og arbeidsmarked. Målsetningen har vært å klarlegge konsekvensene av den utvikling som preger regionene på disse områdene. Rapporten dokumenterer både den historiske regionale utvikling, og gir en sammenfatning av resultater fra selvstendige analyser for de aktuelle regionene, basert på simuleringer med modellsystemet PANDA. I prosjektet er også den historiske utviklingen sammenlignet med utviklingen i hele landet. Rapporten er utarbeidet av SINTEF Teknologiledelse, Økonomi og logistikk. 1.2 Oversikt over rapporten Rapporten er inndelt i fire hoveddeler. Oversikt over analysen (kapittel 3) Beskrivelse av utviklingen i regionene i Hedmark og Oppland de siste 10 år (kapittel 4) Forutsetninger og metoder i modellberegninger av framtidig utvikling (kapittel 5) Beskrivelse av historiske utviklingstrekk og beregningsalternativer for framtidig utvikling i de 11 regionene som er analysert (kapittel 6) Beskrivelsen av den historiske utviklingen omfatter Utviklingen for regionene i et nasjonalt perspektiv Utviklingen i verdiskapning i industrien Utviklingen i sysselsettingen i hovednæringer i regionene Utviklingen i kommunalt konsum Arbeidsmarked og demografi på regionalt nivå I tillegg til analyse av 4 regioner i Hedmark og 6 i Oppland er det også gjennomført egne analyser og modellberegninger for Mjøsregionen, som omfatter sentrale kommuner i begge fylkene.

8 2 For alle regionene er tre beregningsalternativ for framtidig utvikling i sysselsetting og befolkning etablert: Beregningsalternativ med utgangspunkt i fylkesfordelte forutsetninger i Regjeringens langtidsprogram Beregningsalternativ med justerte forutsetninger for utviklingen i jordbruk og kommunal sektor Beregningsalternativ for strukturell overgang fra sysselsetting i lite produktive industrisektorer i regionene til ulike tjenesteytingssektorer I tillegg er det for Sør-Østerdalsregionen etablert et beregningsalternativ som omfatter en forenklet analyse av effekten av nedleggingen av Rena Kartong. Trondheim I denne 2. utgave er kommune 517 Sel flyttet fra region Midt-Gudbrandsdalen til region Nord- Gudbrandsdalen. Dette medfører ingen vesentlige endringer i rapportens innhold. Det er gjort mindre endringer i teksten, særlig i kapittel vedrørende yrkesaktivitet etter kjønn og alder og i kapittel vedrørende arbeidsledighet i regionene. Figurene i rapporten er korrigert etter ny regioninndeling. Trondheim

9 3 2 Sammendrag De fire regionene i Hedmark som inngår i analysen er Hamarregionen, Glåmdalen, Sør-Østerdalen og Nord-Østerdalen. Oppland er inndelt i regionene Gjøvik-Land-Toten, Sør-Gudbrandsdalen, Midt-Gudbrandsdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Valdres og Hadeland. Kommunene rundt Mjøsa er også analysert som egen analyseregion som krysser fylkesgrensene over Hedmark og Oppland Mjøsregionen. Sysselsettingsutviklingen er ulik i de to fylkene. Sysselsettingsveksten i Hedmark og Oppland i 1996 og 1997 har ikke vært så sterk som veksten på landsbasis. Sysselsettingen i Hedmark har i sterkere grad vært påvirket av konjunktursvingninger enn tilfellet er for Oppland. Oppgangen har også kommet senere enn for landet totalt, med vekst først de to siste årene. I Hedmark ser man den gunstigste utviklingen i Sør-Østerdalen, mens de resterende regionene har en svak utvikling, med Glåmdalen som den klart svakeste. For Oppland har den samlede sysselsettingen vært relativt stabil på 90-tallet, med vekst de to siste årene og en topp i I Oppland har Sør-Gudbrandsdalen og Hadeland den gunstigste utviklingen, i Sør-Gudbrandsdalen som en følge av en vekst innen tjenesteyting, mens veksten i Hadeland i særlig grad skyldes vekst innen tjenesteyting og en liten, men effektiv, industrisektor. For analysen av verdiskaping er det tatt utgangspunkt i bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt, målt i forhold til nasjonalt nivå for industrinæringene i regionene. På grunn av at jordbrukssubsidiene regnskapsmessig betraktes som å gå til næringsmiddelindustrien er denne sektoren ikke inkludert i analysen av verdiskapingen. Fra perioden til ser man at verdiskapingen faller i de mindre sentrale regionene, (Midt-Gudbrandsdalen, Nord- Gudbrandsdalen, Valdres), unntaket her er Nord-Østerdalen. Fra til er den økende eller stabil i de øvrige, mer sentrale regionene, med unntak av Glåmdalen. Raten Bearbeidingsverdi pr. sysselsatt kan dekomponeres i Bearbeidingsverdi / Produksjonsverdi * Produksjonsverdi / Sysselsatt. For raten Bearbeidingsverdi / Produksjonsverdi - som er et uttrykk for lønnsomheten i produksjonen - er det til dels store regionale variasjoner, men med en tendens til at variasjonene blir mindre fra til , Nord-Østerdalen representerer et unntak fra denne trenden. For den andre komponenten Produksjonsverdi/Sysselsatt som uttrykker effektiviteten i produksjonen i form av den produksjonsverdi hver sysselsatte gir opphav til er det mer stabile nivå på avvikene mellom regionene over tid. Avvik fra nasjonalt nivå for dette forholdstallet danner utgangspunkt for regionale beregningsalternativ der sysselsatte i industrien overføres fra industri til tjenesteyting uten at dette fører til redusert industriproduksjon. Yrkesdeltagelsen har vært jevnt økende i alle regioner som en følge av at flere kvinner er aktive i arbeidsmarkedet. Kun i Glåmdalen har økningen i kvinners yrkesfrekvens vært påtagelig lav. I de mindre sentrale regionene har veksten i yrkesdeltagelsen vært svært stor, med unntak av Nord- Østerdalen hvor kvinner i utgangspunktet hadde en høy yrkesdeltagelse. Størst pendling ser man i Hadeland, men det har vært en tendens i alle regioner til at pendling har blitt en mer brukt tilpasningsform på arbeidsmarkedet.

10 4 Hedmark og Oppland har tradisjonelt sett hatt et lavt utdanningsnivå. I Hedmark er utdanningsnivået relativt jevnt, med unntak av Glåmdalen hvor det er særdeles lavt. I Oppland er høyt utdanningsnivå konsentrert da til Sør-Gudbrandsdalen. Kun Sør-Gudbrandsdalen kommer opp på nasjonalt nivå når det gjelder antallet personer med universitetsutdannelse. Flyttemønsteret er preget av graden av sentralitet og utsiktene på arbeidsmarkedet. Kun i Sør- Gudbrandsdalen ser man en innflytting av kvinner i alderen år. De alternativberegninger som er foretatt er som følger: 1. LTP REGION, hvor solidaritetsalternativet i regjeringens langtidsprogram (LTP) fra 1992 er brutt ned til fylkesnivå og brukt til å framskrive sysselsettingen. Fremskrivningene baserer seg kun på fylkesvise vekstrater for sysselsetting innen de enkelte næringer. 2. Basisalternativet, hvor det er foretatt korrigeringer med basis i den historiske utvikling innen offentlig sektor og innen jordbruket. Grunnlaget for disse korrigeringene er avviket mellom den historiske utvikling og regjeringens langtidsprogram. Dette alternativet er basert på regjeringens langtidsprogram (med korreksjoner) og tar hensyn til lokal næringsstruktur slik den er spesifisert i PANDA. 3. Strukturell vridning fra industri til tjenesteyting, hvor man har forsøkt å fange opp effekten av at sysselsettingen i lite produktiv industri kan reduseres og overføres til tjenesteyting uten at dette behøver å føre til redusert produksjon, i tillegg til at økte produktivitet vil ha en gunstig effekt på fremtidig industrisysselsetting. For øvrig er forutsetningene som i basisalternativet. For noen regioner (Gjøvik-Land-Toten. Sør-Gudbrandsdalen, Hadeland, Mjøsregionen) er det mindre sannsynlig med et skift fra industri til tjenesteyting samtidig som industriproduksjonen holdes oppe, fordi industrisektoren har en høy produktivitet. For disse regionene har man i stedet sett på effekten av å øke veksten innenfor visse tjenesteytende næringer. I de nevnte beregninger er det tatt hensyn til at tilpasningen på arbeidsmarkedet er ulik i de forskjellige regionene. Det er ikke lagt inn noen antagelser om at yrkesfrekvensen vil fortsette å øke. Foruten de nevnte beregningsalternativ så er det for befolkningen foretatt en ren fremskrivning basert på ingen flytting. De beregninger som er foretatt viser jevnt over at: 1. Veksten beregnet ut fra LTP er svært høy og til tider godt over den historiske trend. Beregninger basert på LTP er imidlertid kun basert på fylkesvise vekstrater beregnet for de ulike næringene. LTP-alternativet gir en fremskrivning hvor disse vekstratene muligens er satt noe for høyt. 2. Basisalternativet gir en vekst (reduksjon) som ser ut til å føye seg etter den historiske trend regionen opplever. 3. En omfordeling fra lite produktiv industri til tjenesteyting kan gi en god effekt på sysselsettingen. Resultatene må imidlertid tolkes med en viss varsomhet. Beregningene bør oppfattes som det maksimale man kan hente fra en slik omfordeling. I verste fall vil en omfordeling av sysselsetting mellom industri og tjenesteyting kun gi en liten engangs økning i sysselsettingen. Det beregningene gir fra år 2001 og fremover må man være noe varsom med å tolke. Disse beregningene baserer seg på vekstrater beregnet ut fra en likevektsmodell (MSG) som forutsetter at arbeidskraft og kapital kan flyttes friksjonsfritt mellom regioner og sektorer. Fra 2001 og fremover, bør derfor de angitte beregninger kun betraktes som en vekstbane som regionen strever mot.

11 Beregningsresultatene for sysselsettingsalternativene er gjengitt i Figur 2-1-Figur

12 6 Sysselsetting Hamarregionen Sysselsetting LTP Region ( : Modag, : MSG) Produktivitetsbasert vridning fra industri til tjenesteyting ( : Modag, : MSG) Basisalternativ ( : Modag, : MSG) Historisk utvikling Sysselsetting Glåmdalen Sysselsetting Sysselsetting Sør-Østerdalen Sysselsetting Basisalternativ + nedleggelse Rena Kartong ( : Modag, : MSG) Sysselsetting Nord-Østerdalen 7200 Sysselsetting Figur 2-1 Sysselsetting regioner i Hedmark, historisk utvikling og beregningsalternativer

13 Sysselsetting Gjøvik-Land-Toten Sysselsetting LTP Region ( : Modag, : MSG) Produktivitetsbasert vridning fra industri til tjenesteyting ( : Modag, : MSG) Basisalternativ ( : Modag, : MSG) Historisk utvikling Sysselsetting Sør-Gudbrandsdalen Sysselsetting Sysselsetting Midt-Gudbrandsdalen Sysselsetting Sysselsetting Midt-Gudbrandsdalen Sysselsetting Figur 2-2 Sysselsetting, fire regioner i Oppland, historisk utvikling og beregn.alternativer

14 Sysselsetting Valdres Sysselsetting Sysselsetting Hadeland Sysselsetting Figur 2-3 Sysselsetting, to regioner i Oppland, historisk utvikling og beregn.alternativer Sysselsetting Mjøsregionen Sysselsetting LTP Region ( : Modag, : MSG) Produktivitetsbasert vridning fra industri til tjenesteyting ( : Modag, : MSG) Basisalternativ ( : Modag, : MSG) Historisk utvikling Figur 2-4 Sysselsetting, Mjøsregionen, historisk utvikling og beregningsalternativer

15 9 3 Oversikt over analysen 3.1 Analyseområdet Analyseområdet omfatter kommunene i Hedmark og Oppland, inndelt i 10 regioner som vist i Figur 3-1. I tillegg til regioninndeling i ti regioner, er det også foretatt egne analyser av utviklingen i kommunene rundt Mjøsa som egen analyseregion Mjøsregionen. Denne omfatter Hamar, Ringsaker, Stange, Lillehammer, Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten. 437 Tynset 436 Tol ga 441 Os Folldal Lesj a Skj åk Nord- Gudbrandsdalen 511 Dovre Alvdal Nord- Østerdalen 434 Engerdal Lom 515 Vågå 517 Sel Midt- Gudbrandsdalen Nord- Fron 519 Ringebu 430 Stor- Elvdal Rendalen Sør- Fron 545 Vang Valdres 544 Øystre Slidre 543 Vestre Slidre 542 Nor- Aurdal Etnedal Sør- Aurdal 521 Øyer 522 Sør- Gausdal Gudbrandsdalen 538 Nordre Land Gjøvik, Land, Toten 501 Lillehammer 536 Søndre Land 502 Gjøvik 412 Ringsaker Hamarregionen 529 Vestre Toten 528 Østre Toten 403 Hamar 415 Løten 417 Stange 429 Åmot 427 Elverum 426 Vål er 425 Åsnes 428 Trysil Sør- Østerdalen Glåmdalen 534 Gr an 418 Nord- Odal 423 Hadeland Grue 419 Hedmark Oppland K ommunegrense Vassdrag Veier 532 Jevnaker 533 Lunner Mjøsregionen Sør- Odal 402 Kongsvinger 420 Eidskog NORD-GUDBRANDSDAL 511 Dovre 514 L om 512 L esja 515 Vågå 513 Skjåk 517 Sel SØR-GUDBRANDSDAL 501 L illehammer 521 Øyer 522 Gausdal NORD-ØSTERDALEN 432 Rendalen 438 Alvdal 436 Tolga 439 Folldal 437 Tynset 441 Os SØR-ØSTERDAL EN 427 Elverum 430 Stor-Elvdal 428 Trysil 434 Engerdal 429 Åmot MI DT-GUDBRANDSDAL 516 Nord-Fron 520 Ringebu 519 Sør-Fron GJØVIK-LAND-TOTEN 502 Gjøvik 536 Søndre L and 528 Østre Toten 538 Nordre Land 529 Vestre Toten HAMARREGIONEN 403 Hamar 415 L øt en 412 Ringsaker 417 Stange GL ÅMDAL EN 402 Kongsvinger 418 Nord-Odal 419 Sør-Odal 420 Eidsskog 423 Grue 425 Åsnes 426 Våler VALDRES 540 Sør-Aurdal 543 Vestre Slidre 541 Etnedal 544 Øystre Slidre 542 Nord-Aurdal 545 Vang HADELAND 532 Jevnaker 533 L unner 534 Gran MJØSREGI ONEN 403 Hamar 502 Gjøvik 412 Ringsaker 528 Østre Toten 417 Stange 529 Vestre Toten 501 L illehammer Figur 3-1 Regioninndeling, Kommunene i Hedmark og Oppland

16 Hva som er analysert og beskrevet Beskrivelsen av den historiske utviklingen i kapittel 4 omfatter Utviklingen for regionene i et nasjonalt perspektiv Utviklingen i verdiskapning i industrien Utviklingen i sysselsettingen i hovednæringer i regionene Utviklingen i kommunalt konsum Arbeidsmarked og demografi på regionalt nivå I tillegg til analyse av 4 regioner i Hedmark og 6 i Oppland er det også gjennomført egne analyser og modellberegninger for Mjøsregionen, som omfatter sentrale kommuner i begge fylkene. De beregninger som er foretatt er som følger: 1. LTP REGION, hvor solidaritetsalternativet i regjeringens langtidsprogram (LTP) fra 1992 er brutt ned til fylkesnivå av NIBR/SSB ved hjelp av den fler-regionale modellen REGION. Ved disse beregningene er det forutsatt en vridning mellom landsdeler/fylker når det gjelder utviklingen innen primærnæringer og offentlig tjenesteyting. Det er også lagt inn andre regionale forutsetninger knyttet til større utbyggingsprosjekt, som for eksempel Gardermoen. Ellers preges alternativet i stor grad av nasjonal utvikling slik den er forutsatt i LTP s Solidaritetsalternativ. Vekstratene for sysselsetting fra REGION-beregningene er i dette beregningsalternativet brukt direkte. 2. Basisalternativet, hvor det er foretatt korrigeringer av den historiske utvikling innen offentlig sektor og innen jordbruket. Grunnlaget for disse korrigeringene er avviket mellom LTPberegningene med REGION i perioden og den faktiske utvikling i denne perioden. Dette alternativet er basert på LTP s solidaritetsalternativ (LTP Region) når det gjelder eksogen etterspørsel (eksport, investeringer og offentlig konsum), men for øvrig er lokale næringslivssammenhenger som gitt i PANDA. 3. Strukturell vridning fra industri til tjenesteyting, hvor man har forsøkt å fange opp effekten av at sysselsettingen i lite produktiv industri kan reduseres og overføres til tjenesteyting uten at dette behøver å føre til redusert produksjon. Produksjonen innen industrien følger ellers samme forløp som i basisalternativet, slik at man ikke får noen negative ringvirkninger av redusert sysselsetting innen industrien. For noen regioner (Gjøvik-Land-Toten. Sør- Gudbrandsdalen, Hadeland, Mjøsregionen) er et skift fra industri til tjenesteyting mindre plausibelt grunnet industrisektorens produktivitet. For disse regionene har man i stedet sett på effekten av å øke veksten innenfor visse tjenesteytende næringer. I de nevnte beregninger er det tatt hensyn til at tilpasningen på arbeidsmarkedet er ulik i de forskjellige regionene. Forutsetningene om arbeidsmarkedstilpasningen bygger på analyser av den historiske utviklingen i de enkelte regionene. Det er ikke lagt inn noen antagelser om at yrkesfrekvensen vil fortsette å øke.

17 Oversikt over fylkesplansystemet PANDA Konsekvensanalysen bygger på beregninger i fylkesplansystemet Panda. Resultatene i dette prosjektet bygger i hovedsak på bearbeiding av statistiske data og modellberegninger i fylkesplansystemet Panda (Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked). PANDA er et økonomisk-demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging i fylker og på lavere geografisk nivå. Systemet er utviklet av SINTEF Teknologiledelse, Økonomi og logistikk på oppdrag fra PANDA-gruppen 1 og Miljøverndepartementet (MD) Datagrunnlaget i PANDA PANDA-systemet inneholder en omfattende database med grunnlagsdata som i hovedsak leveres fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). SINTEF Teknologiledelse, Økonomi og logistikk foretar spesielle bearbeidinger av fylkesfordelt nasjonalregnskap før dette datagrunnlaget legges inn i databasen. De fleste grunnlagsdata leveres på kommunenivå, og foreligger hvert år fra og med 1980 (sysselsettingsdata fra og med 1986). Nye oppdaterte data leveres årlig Modeller i Panda Det er to hoveddeler i systemet næringsdelen og demografidelen. I næringsdelen anvendes en kryssløpsmodell (Regna) med valgfri sektorinndeling til å framskrive utviklingen i næringslivet. En shift&share-modell anvendes for framskriving av kommunevis sysselsetting. En befolkningsmodell (Regbef) anvendes til å framskrive den demografiske utviklingen. I dette prosjektet er modellene samkjørte i felleskjøringer, der næringslivsutvikling og befolkningsutvikling gjensidig påvirker hverandre gjennom bl.a. arbeidsmarkedet Næringsdelen I næringsdelen beregnes utvikling i sysselsetting, årsverk, inntekt og produksjon (etter næring og egendefinert aktivitet). Beregningene styres av utviklingen i eksogene etterspørselskomponenter som offentlig konsum, investeringer og eksport til resten av landet og utlandet. Disse representerer de generelle styringsvariable. I tillegg kan data for egendefinerte aktiviteter gis inn for spesielle virksomheter, som f.eks. større utbyggingsprosjekt. Modellen beregner selv (endogent) andre typer av etterspørsel som konsekvenser av disse eksogene komponentene. Dette omfatter vareinnsats, vedlikeholdsinvesteringer på bygninger og anlegg, inntekter og privat konsum. I slutt-trinnet beregner modellen utvikling i produksjonsverdi, og via forutsetninger om produktivitetsutvikling beregnes til slutt årsverk og sysselsetting. Disse størrelsene beregnes for valgt region under ett, med unntak av aktiviteter som kan være spesifisert for kommuner. Sysselsettingstallene (etter næring) brytes deretter ned til de enkelte kommuner. I dette prosjektet er region valgt som laveste nivå for sysselsettingstallene. 1 PANDA-gruppen er en sammenslutning av fylkeskommunene og Miljøverndepartementet, og disponerer rettighetene til systemet

18 Befolkningsdelen (REGBEF) I befolkningsdelen (REGBEF) beregnes utvikling (etter kjønn og detaljert aldersgruppe) i fødte, døde, yrkesaktive, flytting, pendling, boligbehov, m.v. Forutsetninger for beregningene her er forskjellige demografiske rater, boligbehovsfrekvenser og andre boligmarkedsparametre, yrkesfrekvenser og andre arbeidsmarkedsparametre (fordeling av ubalanse på pendling, flytting og arbeidsledige), m.v. Beregningene kan styres på forskjellige måter: via forutsetninger om flytting/befolkningsutvikling, gitt boligbyggeprogram eller ved gitt arbeidsplassutvikling Data og modeller For region-avgrensning fra og med fylkesnivået (evt. flere fylker) og nedover benyttes følgende modeller i PANDA: * REGNA - En kryssløpsmodell som beregner ringvirkninger av ulike eksogent gitte etterspørsels-komponenter (bl.a. eksogene sluttleveringer, underleveranser til utbyggingsaktiviteter, inntektsoverføringer til private, m.v.). Modellen gir resultater som gjelder for hele regionen samlet. Sysselsettings-resultatene kan etterpå brytes ned til kommuner ved hjelp av en shift&sharemodell. * REGBEF - En befolkningsprognosemodell som kan ta hensyn til ulike forutsetninger om utviklingen på hhv. bolig- og arbeidsmarkedet. Modellen beregner resultater for de enkelte kommuner og for hele regionen. REGBEF inneholder gravitasjonsmodeller for både arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Disse modellene er i dette prosjektet kjørt sammen. Dette foregår slik at sysselsettingstall fra REGNA brytes ned til kommune-nivået ved hjelp av SHIFT&SHARE-modellen og overføres som arbeidskraftetterspørsel til REGBEF for samme beregningsår. I REGBEF beregnes så tall for yrkesaktive, og etter at arbeidsmarkedet er klarert med fordeling på pendling, flytting og arbeidsledige, beregnes nye befolkningstall. Disse tallene danner utgangspunkt for beregning av overføringer, arbeidsledighetstrygd, pendlerinntekter m.v., og påvirker disponibel inntekt og privat konsum for neste beregningsår i REGNA. Figur 3-2 på neste side viser oppbygningen av REGNA og REGBEF, og sammenhengene ved en felles kjøring av modellene.

19 13 REGNA REGBEF Underleveranser Privat konsum Eksogene sluttleveringer Aldring, fødte, døde, arbeidskrafttilbud Bruttoproduksjon Aktiviteter (nye) Arbeidsmarkeds modell Arbeidskraftetterspørsel Endogene inntekter Eksogene overføringer t-1 Pendling, Arbeidsledighet, Arbeidsflytting Eksogen bruttoflytting Sysselsetting (Region) SHIFT&SHARE Produktivitetsendringer Boligmarkeds modell Boligtilbud Sysselsetting (kommuner) Eksogene Shift Boligflytting Befolkning kommune t Figur 3-2 Beregningsflyt i PANDA

20 14 4 Beskrivelse av utviklingen i siste 10-årsperiode 4.1 Utviklingen for Hedmark og Oppland i et nasjonalt perspektiv Sysselsettingsutviklingen i Hedmark og Oppland i perioden fra 1986 til 1997 er illustrert i Figur 4-1. Figuren viser sysselsettingen på indeksform, der nivået i 1986 er satt til 100. Figuren illustrerer at sysselsettingen i Hedmark i sterkere grad har vært påvirket av konjunktursvingninger enn tilfellet er for Oppland. Oppgangen har også kommet senere enn for landet totalt, med vekst først de to siste årene. For Oppland har den samlede sysselsettingen vært relativt stabil på 90-tallet, med vekst de to siste årene. Sysselsettingsveksten i Hedmark og Oppland i 1996 og 1997 har ikke vært så sterk som veksten på landsbasis. Samlet sysselsetting , Indeks, 1986= Indeks, 1986=100 Oppland Hedmark Hedmark og Oppland Landet Figur 4-1 Samlet sysselsetting på indeksform, Hedmark, Oppland og landet I perioden var det et relativt lavt sysselsettingsnivå for landet sett under ett. I Hedmark var sysselsettingsnivået enda lavere enn for landet, mens Oppland var mindre merket av nedgangskonjunkturen og klarte å holde sysselsettingen oppe også i denne perioden. Det er spesielt Sør-Gudbrandsdalen som bidrar til den positive utviklingen i Oppland. Denne regionen hadde en sysselsettingstopp i 1993 og 1994, noe som i stor grad vel kan tilskrives Olympiske leker.

21 15 Sysselsetting i hovednæringer , Hedmark og Oppland, landet, Indeks 130 Index 1986= Hedmark og Oppland Samlet sysselsetting Varehandel, transport, tjenesteyting Bygg og anlegg, kraft Bergverk og industri Primærnæringer Landet Samlet sysselsetting Varehandel, transport, tjenesteyting Bygg og anlegg, kraft Bergverk og industri Primærnæringer Figur 4-2 Sysselsetting i hovednæringer på indeksform, Hedmark og Oppland, landet.

22 Industriens verdiskapning Verdiskapningsbegrepet Den regionale utvikling i verdiskapning gir bla. et bilde på hvor godt næringslivet står seg i regionene. For enkelte år er det mulig å gi tall for samlet verdiskaping i den enkelte region. Tilgjengelige tall som dekker hele næringslivet er imidlertid relativt gamle (1986 til 1992). Fra næringsstatistikkene kan en hente nyere tall, men det er bare for industrien at gode tall for verdiskaping er tilgjengelig. Vi har derfor valgt å benytte detaljert materiale fra industristatistikken for å gi et bilde av verdiskapingen i industribransjene for perioden 1989 til Dette representerer da bare en del av verdiskapningen i næringslivet, og gir ikke noen fullgod indikasjon på regionenes totale verdiskapning. Bruttoprodukt er det mest anvendte begrepet for verdiskapning, bla. fordi dette haromonerer med det nasjonale BNP 2, men vi har her benyttet bearbeidingsverdi. Bearbeidingsverdi er et begrep som definisjonsmessig ligger nært opp til bruttoproduktet, og som næringssstatistikker opererer med som uttrykk for verdiskapning. Bearbeidingsverdi framkommer som differansen mellom produksjonsverdien (verdien av egen produksjon, leiearbeid, egne investerings- og reparasjonsarbeider mv.) og verdien av vareinnsatsen (råvarer, halvfabrikata, brensel, emballasje, mv.), ekskl. merverdiavgift. Til bearbeidingsverdien hører derfor også lønnskostnader. Vi har her benyttet bearbeidingsverdi målt både til markedspris og til faktorpris. Forskjellen mellom disse to målene utgjøres av subsidier og avgifter, slik at faktorprisen inkluderer subsidier mens avgifter er trukket fra Verdiskapning i fylkenes industribransjer I Figur 4-3 nedenfor er bearbeidingsverdi til markedspris som andel av produksjonsverdien gjengitt. De to fylkene har beveget seg i motsatt retning, slik at Oppland har nærmet seg landsgjennomsnittet, mens Hedmark har hatt en avtakende utvikling. I Figur 4-4 er verdiskapingen målt til faktorpris. Her ligger Oppland relativt høyt over landsgjennomsnittet, mens Hedmark også her ligger under, og har en fallende tendens. For de enkelte bransjer er variasjonene relativt store. Størst variasjon mellom utviklingen i bearbeidingsverdi til markedspris og bearbeidingsverdi til faktorpris ser man innenfor næringsmiddelindustrien. Denne sektoren inkluderer en del foretak som rent regnskapsteknisk regnes for å være de som mottar subsidier eller betaler prisutjevningsavgifter. I den videre fremstilling er derfor næringsmiddelindustriens tall ikke inkludert i verdiskapningstallene. Dette fordi det er vanskelig å tolke hvem subsidiene reelt tilfaller og hvem som reelt står for innbetalingen av prisutjevningsavgiftene. På etterfølgende side er tilsvarende figurer gjengitt for industrien uten næringsmiddelindustri (Figur 4-5 og Figur 4-6). 2 For en nærmere drøfting av verdiskapningsbegrepetvises bla. til Edvardsen m.fl. (1997): Verdiskaping i fylkene. Samarbeidsrapport SSB/NIBR.

23 17 Bearbeidingsverdi til markedspris All industri, prosent av bruttoproduksjonsverdi 35 % 30 % 25 % 20 % Hele landet Hedmark Oppland 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4-3 Bearbeidingsverdi til markedspris for industri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet Bearbeidingsverdi til faktorpris, All industri, prosent av bruttoproduksjonsverdi 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % Hele landet Hedmark Oppland 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4-4 Bearbeidingsverdi til faktorpris for industri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet

24 18 Bearbeidingsverdi til markedspris, Industri eksklusive næringsmiddelindustri, prosent av bruttoproduksjonsverdi 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % Hele landet Hedmark Oppland 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4-5 Bearbeidingsverdi til markedspris for industri ekskl. næringsmiddelindustri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet 45 % Bearbeidingsverdi til faktorpris, Industri eksklusive næringsmiddelindustri, prosent av bruttoproduksjonsverdi 40 % 35 % 30 % 25 % Hele landet Hedmark Oppland 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4-6 Bearbeidingsverdi til faktorpris for industri ekskl. næringsmiddelindustri, prosent av produksjonsverdi , Hedmark, Oppland og landet

25 19 Når næringsmiddelindustrien trekkes ut, nyanseres bildet merkbart. I Hedmark er næringsmiddelsektoren stor og den har opplevd en negativ utvikling når det gjelder bearbeidingsverdien, enten denne nå måles til markedspris eller faktorpris. Ved å ekskludere næringsmiddelindustrien viser det seg at bearbeidingsverdien i forhold til produksjonen var relativt høy i Hedmark, men at dette forholdet har vist en negativ utvikling over perioden Også Oppland hadde et høyt forhold mellom bearbeidingsverdi og produksjonsverdi når næringsmiddelindustrien ekskluderes, men her ser man kun en svak negativ utvikling. Med næringsmiddelindustrien utenfor, blir det en svært liten forskjell mellom analyser basert på bearbeidingsverdi til faktorpriser og analyser basert på bearbeidingsverdi til markedspriser. På regionnivå ser man kun effekten av ulike investerings- og omstillingstilskudd, og disse slår ut kun over en kortere periode. Ved å se på bearbeidingsverdien til markedspriser unngår man å få med seg effekten av tilskudd som ofte er av kortvarig og situasjonsbetinget karakter. Derfor er tall i markedspriser benyttet i de etterfølgende deler, og næringsmiddleindustri er utelatt i sammenligningene Regional utvikling i industriens verdiskaping Muligens får man det klareste bildet av verdiskapingen ved å se på bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt i industrien. Denne vil naturligvis variere med konjunkturene. Men innenfor industrisektoren følger Hedmark og Oppland den nasjonale konjunkturutviklingen. Vi kan dermed bruke nasjonale tall for bearbeidingsverdi pr. sysselsatt som referanse. Vi ser derfor på forholdet mellom de regionale (fylkesvise) tall for bearbeidingsverdi pr. sysselsatt i forhold til de nasjonale tall for bearbeidingsverdi pr. sysselsatt. Ved å se på to perioder, og , får man et inntrykk av hvordan utviklingen har vært relativt til utviklingen i Norge, og man får også et inntrykk av utviklingen regionene imellom. Av Figur 4-7 og Figur 4-8 nedenfor ser vi at verken Hedmark eller Oppland kommer opp på det nasjonale nivå for bearbeidingsverdi pr. sysselsatt (forholdet er under 1). Vi ser også at Hedmark har hatt en sterk negativ utvikling, mens Oppland kun har hatt en svak negativ utvikling. Dette blir forholdsvis lett å forklare når man ser på de enkelte regionene. I Hedmark har forholdsvis tunge regioner (Glåmdalen og Sør-Østerdalen) hatt en negativ utvikling. I Oppland er det de små regionene (Midt- og Nord-Gudbrandsdalen, Valdres) som utviser en negativ utvikling. De mer sentrale regionene (Gjøvik-Land-Toten, Sør-Gudbrandsdalen, Hadeland) utviser en nøytral eller positiv utvikling.

26 20 Bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt, for industri (ekskl. næringsmiddelindustri) relativt til nasjonalt nivå i periodene og ,1 1 Nasjonalt nivå 0,9 0,8 0,7 Maksimum Gjennomsnitt Minimum 0,6 0,5 Hamar regionen Glåmdalen Nord-Østerdalen Sør-Østerdalen Hedmark Oppland Mjøsregionen Figur 4-7 Bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt. Industri ekskl. næringsmiddelindustri i periodene og Regioner i Hedmark. Kilde SSB Bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt for industri (ekskl. næringsmiddelindustri), relativt til nasjonalt nivå i periodene og Maksimum Gjennomsnitt Minimum Nasjonalt nivå Hadeland Gjøvik-Land-Toten Sør-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Valdres Nord-Gudbrandsdal Hedmark Oppland Mjøsregionen Figur 4-8 Bearbeidingsverdi til markedspriser pr. sysselsatt. Industri ekskl. næringsmiddelindustri i periodene og Regioner i Oppland Kilde SSB