Kommunedelplan for trafikksikkerhet. med handlingsprogram for perioden for Arendal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for trafikksikkerhet. med handlingsprogram for perioden 2015-2018 for Arendal kommune"

Transkript

1 Kommunedelplan for trafikksikkerhet med handlingsprogram for perioden for Arendal kommune Januar

2 Innhold Innhold... 2 Kap.1. Innledning og premisser for trafikksikkerhetsplanen Bakgrunn for planen Nasjonale føringer for trafikksikkerhetsplanlegging Organisering av planarbeidet Avgrensninger og føringer for planarbeidet Iverksetting av kommunedelplan for trafikksikkerhet... 6 Kap.2 Målsettinger for trafikksikkerhetsarbeidet Hovedmålsetting Delmålsettinger for planen... 8 Kap.3 Strategier for trafikksikkerhetsarbeidet... 9 Kap.4 Ulykker i trafikken Ulykkes utvikling Ulykkes årsak Trafikkmengde Lokal ulykkesstatistikk Kap.5 Gang- og sykkelveinett Prioritering av utvidet gang- og sykkelveinett, sykkelfelt og fortau Kap.6 Skyss av skoleelever til og fra skole og under skoledagen Kap.7 Tiltak og prioriteringer i kommunedelplan for trafikksikkerhet Fysiske tiltak for bedret trafikksikkerhet på veinettet i Arendal kommune Holdningsskapende arbeid i trafikksikkerhetsarbeidet Kommunens drift av veinettet og rutiner ved behandling av planer Kap.8. Iverksetting av planen Kartverktøy Prioriteringer Administrativ oppfølging Politisk oppfølging av planen Vedlegg 1 Prioritert tiltaksliste Vedlegg 2 Kartlag med markering av tiltakspunkt og tiltaksstrekninger Forsidebildet viser ny stiforbindelse fra Kloppenebakken til Hauglandsheia som reduserer behovet skoleelever ved Stinta har for å gå langs tungt trafikkerte veier og kryss i Myreneområdet. 2

3 Kap.1. Innledning og premisser for trafikksikkerhetsplanen 1.1 Bakgrunn for planen Dette planarbeidet representerer en revisjon av tidligere vedtatt kommundelplan for trafikksikkerhet for perioden De positive erfaringene med planen er at den har gitt: god struktur på kommunens trafikksikkerhetsarbeid. god uttelling ved tildeling av regionens trafikksikkerhetsmidler. solid forankring av kommunens prioriteringer overfor fylkesvegplanen der større prosjekt må forankres for å bli realisert. forutsigbarhet for arbeidet gjennom tildeling av kommunale ressurser til trafikksikkerhetsarbeidet i form av arbeidskraft og årlige investeringsmidler. kontinuitet i arbeidet med trafikksikkerhet, samt sikrer progresjon og oppfølging av prioriterte prosjekt. De mest åpenbare utfordringene ligger i: at viktige, kompliserte og kostnadskrevende prosjekter er vanskelig å få realisert med mange ulike interesser involvert. manglende gjennomslag for kommunens ønske overfor Statens vegvesen om å etablere større sammenhengende boligsoner med hastighetsbegrensning på 30km/t, har hindret gjennomføring av dette viktige strategiske grepet. at planen ble uoversiktlig ved at for mange uprioriterte eller lavt prioriterte prosjekt var tatt med. at utarbeidelse av detaljplaner for trafikksikkerhetstiltak er kostnadskrevende og kommunens kapasitet til å utarbeide slike planer er liten. at det i oppfølgingen av planene har det blitt for lite fokus på det holdningskapende arbeidet, samtidig som vi vet at menneskers oppførsel i trafikken er den viktigste faktor ved ulykker med konsekvenser for liv og helse. Planarbeidet er forankret i Kommuneplan Arendal Varm, stolt og utadvendt Kommuneplan Kommuneplanutvalget har gjennom vedtak av planprogram i sak nr.161/13 fastsatt følgende føringer for revisjonsarbeidet: Planarbeidet bygger på Nasjonale og regionale føringer for trafikksikkerhetsarbeidet. Planen skal sees i sammenheng med Kommundelplan for sykling og tiltakene i planforslaget skal bidra til å nå målene om økt bruk av sykkel i Arendal. Planen skal bidra til at Arendal blir prioritert ved bruk av nasjonale satsningsmidler for gang- og sykkelveier og etablering av flere sykkelfelt. Som forrige plan skal arbeidet bygge på 0-visjonen om ingen alvorlig skadde eller drept i trafikken i Arendal kommune. Det er et særlig mål for planarbeidet at det:.. skal være et viktig kriterium for prioritering og iverksetting av tiltak at alle barn og ungdom skal kunne gå trygt til sin skole. Derigjennom skal kommunens bruk av skoleskyss reduseres og vi skal legge bedre grunnlag for god folkehelse gjennom at 3

4 barn og ungdom skal bevege seg mer. Skoleveien er en viktig arena for å skape gode relasjoner mellom barn og unge. Skoler har vært invitert til å gi innspill til planarbeidet, men ikke i så omfattende grad som sist. Fylkeskommunen har siden vedtak av siste plan fått en utvidet rolle gjennom overtakelse av store deler av det statlige veinettet. Det tilsier økt kontakt mellom kommune og fylkeskommune i trafikksikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen vil fortsatt være en sentral samarbeidspartner. Planen bygger på at Arendal kommune inngår et formelt samarbeid med Trygg Trafikk med sikte på å arbeide for å oppnå status som Trafikksikker kommune. Dette innebærer at kommunen tar i bruk konseptet Trafikksikker kommune systematisk arbeid for et trygt lokalmiljø. Kommunens trafikksikkerhetsarbeid er forankret hos ordfører og rådmann med egen dedikert faggruppe for oppfølging av arbeidet. 1.2 Nasjonale føringer for trafikksikkerhetsplanlegging Samferdselskomiteen i Stortinget har understreket overfor landets kommuner viktigheten av å drive et systematisk trafikksikkerhetsarbeid gjennom utarbeidelse av trafikksikkerhetsplaner/tiltaksplaner. For å bli tildelt trafikksikkerhetsmidler skal kommunene ha på plass en slik plan. I Nasjonal transportplan er trafikksikkerhet et gjennomgående tema som ligger til grunn for mange av de prioriteringer som gjøres. I planen signaliserer regjeringen 6,9 milliarder kroner til gang- og sykkelveier, i tiårsperioden 2014 til Dette er en dobling av dagens nivå. Ut over dette gir forslaget slik det nå er vedtatt i Stortinget begrenset grunn til optimisme i forhold til midler til lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Derfor vil kommunens eget engasjement på dette feltet forbli avgjørende for å få iverksatt tiltak. Det oppleves som en utfordring at NTP fokuserer på utfordringene i de største byene, mens utfordringene i mellomstore og mindre byer gis mindre oppmerksomhet. For Arendal oppleves trafikksikkerhetsutfordringene på det regionale veinettet som betydelige og økende. Regionen må arbeide for økt forståelse for disse utfordringene ved revisjon av NTP. Den nye regjeringen viderefører satsningen på trafikksikkerhetsarbeid. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg gir føringer for satsning på trafikksikkerhet i Norge. NULLVISJONENS TRE GRUNNPILARER Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene, myndighetene og andre som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt ansvar. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å utvikle og produsere trafikksikre kjøretøy, og andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har ansvar for å tilrettelegge for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig. 4

5 Den bygger på Stortingets null-visjonsvedtak i Stortingsmelding nr.46( ) og i senere nasjonale transportplaner. I tekstboksen på foregående side er det redegjort for de tre grunnpilarene i nullvisjonen. Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er i hovedtrekk organisert på tre nivåer: nasjonalt nivå, regionalt nivå (fylkeskommunene og statlige regioner) og kommunalt nivå. I tillegg utfører interesseorganisasjoner en betydelig innsats. Ifølge Vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Strategiplan for trafikksikkerhet Agder fylkene peker på at kommunen ivaretar ulike roller og oppgaver som innebærer direkte eller indirekte mulighet til å ivareta trafikksikkerheten for innbyggerne. Det er ordføreren som har det øverste ansvaret for innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i kommunen, og trafikksikkerhet er en del av dette ansvaret. Selv om en trafikkulykke ikke nødvendigvis skjer på det kommunale vegnettet, rammer ulykkene kommunens innbyggere. Kommunens innbyggere tar også med seg risikoen for ulykker når de reiser ut av egen kommune. Tiltak mot de største problemene på trafikksikkerhetsområdet må derfor, sammen med fokus på forebyggende arbeid, prioriteres i kommunene på samme måte som på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Kommunenes rolle som eier og ansvarlig for drift av grunnskoler og kommunale barnehager har stor betydning i det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Dette ansvaret er nedfelt i opplæringsloven og i læreplan for grunnskolen. Det omfatter både sikkerhet ved transport til og fra skole, og på turer i nærmiljøet. Videre har skolen et ansvar for trafikkopplæringen i henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Kompetansemål i 4.trinn: Eleven skal følge trafikkreglene for fotgjengere og syklister. Kompetansemål på 7.trinn: Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. Kompetansemål i 10.trinn: Eleven skal kjenne til hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og reduserer skader ved uhell og ulykker. Trafikksikkerhetsplanen for Agder peker på at antall trafikkdrepte kan halveres hvis: Alle overholder fartsgrensen Alle bruker personlig verneutstyr Alle kjører rusfritt. Møte- og utforkjøringsulykker dominerer ulykkestatistikken i Agder fylkene og utgjør om lag 2/3 av ulykkene. Trenden for disse ulykkene har vært nedadgående. Samtidig øker tallet på ulykker der sykkel er involvert. Sett i forhold til ønsket om betydelig økning i sykkelbruk så er dette bekymringsfullt. 1.3 Organisering av planarbeidet Planrevisjonen gjøres i regi av AL 08 Trafikksikkerhet og transportordninger som er bredt sammensatt fra kommunens administrasjon i tillegg til Statens vegvesen. 5

6 I henhold til plan- og bygningslovens krav ble oppstart av planarbeidet varslet gjennom annonse i avisen og brev til offentlige myndigheter. AKFU bistod i arbeidet med revisjonen gjennom orienteringsmøte for skolene med anledning til å gi innspill til utkast til revidert plan. Rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet ble konsultert under utarbeidelsen av planforslaget. Statens vegvesen Region Sør har også bistått i arbeidet med planen bl.a. ved å levere ulykkesdata. Utkastet er og drøftet med politiet. 1.4 Avgrensninger og føringer for planarbeidet Kommunedelplanen bygger på de visjoner, mål og prioriteringer som framgår av Kommuneplan Arendal varm, stolt og utadvendt. Den legger opp til at tiltak for oppfølging av planen skal avklares gjennom kommunedelplaner for viktige satsingsfelt. Kommunedelplan for trafikksikkerhet er en del av slik oppfølging.. I kap.8 Samferdsel og infrastruktur er et delmål om at Lokalveinettet skal være sikkert, velfungerende og ha tilstrekkelig kapasitet og videre I framtiden erstatter sykkelbruk bilene på kortere transportetapper. I kommuneplanen legges det stor vekt på trygge skoleveier og et sammenhengende sykkelveinett. Planen skal bidra til gode levekår, universell utforming og bærekraftige miljøløsninger som er grunnleggende tema i kommuneplanen. Kommuneplanen legger til rette for at befolkningen skal kunne ta vare på egen helse gjennom fysisk aktivitet. God trafikksikkerhet bidrar til dette. Trafikksikkerhetsarbeidet i Arendal omfatter alle typer veinett og holdningsskapende arbeid. Planen har fokus på trafikksikkerhetsarbeid der Arendal kommune har et direkte ansvar for tiltaket eller tiltak der vi gjennom samarbeid med Statens Vegvesen og Aust- Agder fylkeskommune har et delansvar. Dette medfører at trafikksikkerhetstiltak knyttet til stamveinettet, som er svært viktig i forhold til mange alvorlige trafikkulykker, ivaretas av nasjonale trafikksikkerhetsplaner. Målsettingene for kommunedelplanen gjelder også for dette veinettet. Kommunen vil derfor når vi uttaler oss til tiltak på stamveinettet understreke viktigheten av gode trafikksikkerhetsløsninger. 1.5 Iverksetting av kommunedelplan for trafikksikkerhet Iverksetting av planen skjer gjennom et tett samspill mellom de tre forvaltningsnivåene med delansvar for ulike deler av veinettet. Dette innebærer at et viktig tema for de årlige kontaktmøtene mellom Statens vegvesen region sør, politiet og kommunen vil være oppfølging av trafikksikkerhetsplanens ulike tiltak. Videre er målet styrket samhandlingen mellom Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune når det gjelder fylkesveinettet. Planen følges opp gjennom budsjett og handlingsprogram. 6

7 Kap.2 Målsettinger for trafikksikkerhetsarbeidet 2.1 Hovedmålsetting Hovedmålsettingen er sammenfallende med den nasjonale målsettingen i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet i Arendal bygger på 0-visjonen om ingen drepte eller varig skadde i trafikken i Arendal. Trafikksikkerhetsarbeidet står overfor store utfordringer i forhold til å skape en samfunnsutvikling i retning av 0-visjonen. Dette til tross for stadig sikrere biler og bedre fysisk tilrettelegging av veinettet. En langvarig positiv trend snudde brått i Noe kan tilskrives vekst i trafikkmengde og særlig økning i godstrafikk, men dette forklare på langt nær hele utviklingen. Trafikkanters manglende respekt for trafikkregler og trafikkreguleringer er en vesentlig årsak til høye ulykkestall. Enkelte punkter i veisystemet viser seg som Tall fra vegdirektoratet fra 2008 viser at i 7 av 10 dødsulykker på veiene har førerfeil vært den viktigste ulykkesårsaken. gjengangere når det gjelder fangst av førerkort. Et eksempel på dette er Løddesølsletta der politiet gjennom kontroller har dokumentert uakseptabel kjøreadferd. Trafikksikkerhetsplanen har et vidt perspektiv på hvordan vi skal forebygge trafikkulykker. Iverksetting av trafikksikkerhetstiltak i veinettet og samfunnsplanlegging med sikte på sikre løsninger er en viktig del av arbeidet, men det vanskelig holdningsskapende arbeidet må få stor oppmerksomhet. I dette inngår at Arendal som lokalsamfunn skal synliggjøre omfanget på drepte og skadde, og de konsekvensene dette får for de innbyggere som rammes. I dag usynliggjøres og privatiseres et stort samfunnsproblem. Derfor vil kommunen ta initiativ til samling av mennesker som lever med konsekvenser av trafikkulykker. Kommunen har ansvar for å sikre at trafikksikkerhetshensyn blir systematisk ivaretatt i den løpende samfunnsplanlegging gjennom plan- og bygningsloven. Dette forutsetter at konsekvenser av utbyggingsvedtak for trafikksikkerhetssituasjonen blir grundig vurdert og drøftet i plansaker. Politisk ledelse får da anledning til å tillegge slike hensyn betydelig vekt når de avgjør hvorvidt et utbyggingstiltak skal godkjennes, avvises eller eventuelt omarbeides. Dessverre er erfaringen fra arbeidet i AL 08 Trafikksikkerhet og transportordninger at mange av trafikksikkerhetsutfordringen, som innbyggerne ønsker at arbeidslaget skal vurdere, ligger i områder bygget ut de siste 10 årene. Dette indikerer at nye regulerings- og utbyggingsplaner har mangler i forhold til trafikksikkerhet. Opplæring av planmedarbeidere i forhold til de feil og mangler som blir påpekt, vil kunne hindre utgifter for kommunen i etterkant av utbyggingsprosjekt. Statens vegvesen kartlegger ulykkesbelastede strekninger og enkeltpunkter i veinettet. Det gir arbeidslaget grunnlag for faglig baserte valg av tiltak for å oppnå bedre trafikksikkerhet. 7

8 2.2 Delmålsettinger for planen Barn og ungdom Barn og ungdom er en særlig sårbar gruppe i trafikken. De minste har begrensede forutsetninger for å kunne ivareta egen sikkerhet i et komplisert trafikkbilde. De litt eldre skal ut i trafikk på egen sykkel. En sårbar situasjon der for mange skades. Ungdom kan starte sin karriere som sjåfør på scooter, moped eller liten motorsykkel som 16-åringer og dessverre opplever vi at mange skader seg. Det påligger derfor kommunen et ansvar for å drive holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid ved helsestasjonene, i barnehager, skoler og på offentlige fritidstilbud. Informasjon om bruk av sikkerhetsutstyr skal være en sentral del av dette arbeidet. Delmålsetting: Barnas skolevei skal være og oppleves som trygg. Elever som bor nærmere skolen enn grensen for automatisk skoleskyss skal kunne gå til skolen. Der en ikke kan oppnå tilstrekkelig trafikksikkerhet, slik at ekstraordinær skoleskyss må benyttes, skal en vurdere om elever skal kunne gå deler av strekningen for å bidra til god folkehelse og begrense trafikkmengden i skolens nærområde. Holdningskapende arbeid er en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet overfor barn og ungdom. Eldre innbyggere og bevegelseshemmede Eldre mennesker opplever den store trafikkmengden som en utrygghetsfaktor i sitt nærmiljø, og det kan bidra til at mennesker isoleres. For bevegelseshemmede vil en vanskelig trafikksikkerhetssituasjon forsterke deres problemer knyttet til framkommelighet og begrense deres sosiale liv og livskvalitet. Delmålsetting: Usikkerhet i tilknytning til trafikk skal ikke bidra til at eldre og bevegelseshemmede isoleres fra deltakelse i sosialt liv og fra å kunne nå de servicetilbud de har behov for. Blinde, svaksynte og orienteringshemmede Blinde og svaksynte er en særlig utsatt gruppe i trafikken. Deres muligheter til å ivareta egen sikkerhet er begrenset og samfunnet må bidra til at gater og veier blir sikre også for dem. Orienteringshemmede er en økende gruppe i samfunnet. Dette har nær sammenheng med at vi lever så mye lengre. I områder der vi må forvente at mange orienteringshemmede kan oppholde seg som rundt sykehjem, er skjerming mot å komme ut i trafikken en viktig planleggingsfaktor. Trafikksituasjonen i nærområdet til omsorgsinstitusjoner må vurderes særskilt i samarbeid med lokal ledelse, brukere og pårørende. Trafikksikkerhetsarbeidet skal legge vekt på å finne løsninger som gjør at sikkerheten for mennesker med begrenset mulighet til å orientere seg i en trafikksituasjonen skal ivaretas. 8

9 Kap.3 Strategier for trafikksikkerhetsarbeidet Intensjonen i planen bygger på erfaring fra trafikksikkerhetsarbeid i Tyskland og Sverige om at en oppnår størst effekt gjennom tiltak for å gjøre trafikken roligere og dempe det generelle hastighetsnivået i bysentrum og i boligområder. For å oppnå dette iverksettes systematisk fysiske tiltak med henblikk på å oppnå fartsreduksjon. Biler skal i slike områder bevege seg på myke trafikkanters premisser. Dette er nødvendig for å hindre dødsfall og alvorlig skade i trafikken. Grafen nederst på siden viser konsekvenser av ulykker ved ulike hastigheter. Kommunen er avheng av støtte fra Fylkeskommunen og Statens vegvesen for å kunne iverksette en strategi for å prioritere myke trafikkanter og kollektivtrafikk i boligområdene. Trafiklugnande och hastighetssänkande åtgärder i hela stadsdelar eller i ett helt bostadsområde har visat sig minska trafikskadorna med procent både i Holland och Tyskland. I Tyskland har de allvarliga trafikskadorna minskat med procent. En detaljerad översikt över effekten av ovanstående åtgärder i Danmark, Storbritannien, Tyskland och Holland visade att trafikskadorna minskade med i genomsnitt 53 procent I Odense i Danmark deltog 45 skolor i ett trafikmiljöprojekt där skolbarnen bland annat fick medverka till att identifiera otrygga platser på sin skolväg. Efter förändringar i den fysiska miljön, bland annat genom utformandet av lekgator som sänkte fordonshastigheten till km/tim, minskade antalet kollisioner och krascher med 85 procent Gevinsten for barn og ungdoms helse ved å kunne gå og sykle til skole og fritidsaktiviteter er vel dokumentert og utgjør i seg selv en viktig begrunnelse for at de ikke skal transporteres. I tillegg er slik transport en miljøbelastning. Kommunen har en økonomisk interesse i å begrense skoleskyss for elever som ikke har automatisk rett til transport mest mulig. Derfor må punkter og strekninger som er trafikkfarlige fjernes med sikte på redusere transportbehovet. Figur 1 sammenheng hastighet og dødsrisiko Ved 80% av tilfellene der bil kjører på fotgjenger i 50 km/t vil fotgjengeren bli drept. Ved 35 km/t vil 20% bli drept. Dette viser med all tydelighet at reduksjon av hastighet er avgjørende faktor for å redusere tallet på og konsekvensene av trafikkulykker i bymiljø. 9

10 Trafikksikkerhetsarbeidet i Arendal bygges opp omkring en strategi med meget sterkt fokus på å ivareta hensynet til fotgjengere og syklister i boligområder og ved skoler (i planen omtalt som boligsoner). Her gjør hensynet til myke trafikkanter at hastigheten skal være maks 30 km/t. Det legges vekt på å gjøre det attraktivt å benytte veinettet utenom boligsonene framfor kjøring gjennom disse. Utforming av boligsoner: Intensjonen er systematisk å markere boligområdene fysisk i ytterkant ved å la bilene passere en sluse inn i sonen merket boligsone fartsgrense 30 km/t. Bildet viser et eks på hvordan Gøteborg stad har markert en slik sone. Innenfor sonen skal alle tiltak på veinettet bidra til at trafikken beveger seg rolig. Kollektivtransport prioriteres. Det kan være aktuelt å la privatbiler vente mens bussens passasjerer skal på eller gå av. Det øker trafikksikkerheten. Fartsgrensen blir fast for hele boligsonen. Ingen er i tvil om at hastigheten her er 30 km/t og de fysiske hindringene er tilrettelagt ut fra dette hastighetsnivået. Boligsoner innebærer en helhetlig strategi for å skape en god trafikksikkerhetssituasjon i Arendal. Planen anbefaler at etableringen av boligsonene skjer over en periode på tre år. Ved starten etableres boligsone i området: Moltemyr oppvekstområde og Birkenlund oppvekstområde På grunnlag av erfaringene derfra etableres ny boligsoner etter vedtak i kommuneplanutvalget. Etablering av boligsoner forutsetter aktiv medvirkning fra Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Eksempel på hvordan Gøteborg har anlagt 10 en port inn til en boligsone med 30 km/t.

11 Kap.4 Ulykker i trafikken 4.1 Ulykkes utvikling Trafikkulykker er et stort samfunnsproblem. Ett forhold er samfunnets kostnader, men de menneskelige lidelsene som følger av ulykkene er meget store. I perioden fra 2000 til 2007 sank tallet på omkomne i trafikken fra 343 til 233. I 2008 var tallet økt til 255. Så fortsatte det å synke 212 i 2009, 208 i 2010, 168 i I 2012 er det helt nede i 145. Så snur trenden i 2013 med 187 drepte. Utviklingen i 2014 gir fortsatt grunnlag for bekymring. Dødstallet på veiene 1.halvår 2014 (75) er på linje med nivået 1.halvår 2013 (73). Nedgangen i tallet på dødsulykker er oppnådd gjennom høyere trafikksikkerhetsstandard på bilparken og positive effekter av midtrekkverk og andre ulykkesforebyggende tiltak. Økende bruk av sikkerhetsbelte er en meget viktig faktor for reduksjon i tallet på alvorlig skadde og døde. I 2002 brukte 84,8 % bilbelte innenfor tettbygd strøk. I 2013 var det økt til 94,4 %. Økningen utenfor tettbygd strøk er fra 91,5 % til 95,6 %. Ved bruk av bilbelte i forsetet reduseres risikoen for å bli drept med om lag 50 % og risikoen for å bli alvorlig skadd med 30 %. Undersøkelser i 2013 viste at 98 % av alle barn i alder 1-3 år var sikret og 97 % av alle barn 4 til 7 år. Utfordringen som gjenstår er at alt for mange er feil sikret, noe som spesielt kan bidra til hodeskader og skader i mageregionen. Bruken av sykkelhjelm øker, men det er langt fram til at ungdom og voksne bruker sykkelhjelm i like stort omfang som barn. Undersøkelser viste at 75,4% av barn under 12 år brukte sykkelhjelm i 2013, mens andelen blant ungdom og voksne bare var 52%. Under henvisning til at trafikkskader knyttet til sykling øker, så må holdningsarbeid knyttet til bruk av sykkelhjelm opp på nivå med bruk av sikkerhetsbelte. Figur 2 Utviklingen i antall drepte og hardt skadde og mål for utviklingen Kilde: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

12 Ulykkesrisiko på ulike typer veinett varierer mye: Riksveier 19 drept/hardt skadde pr. mrd kjørte km Fylkesveier 28 drept/hardt skadde pr mrd kjørte km Kommunale veier 15 drept/hardt skadde pr mrd kjørte km Riksveiene er det best utbygde veienettet med høyest standard i forhold til ulykkesforebygging. Dette innebærer at selv om hastigheten er høy og trafikkmengden stor så forblir risikoen for alvorlige ulykker relativt lav. Fylkesveinettet er meget omfattende. Selv om trafikkmengden er mindre og hastigheten lavere så får oftere ulykker alvorlige konsekvenser. Kommunalt veinett er gjennomgående av lav standard og har liten trafikkmengde og lav hastighet. Derfor forekommer det færre alvorlige ulykker på disse veiene. Når ny E18 er på plass legger planen til grunn at trafikksikkerhetsutfordringene på kommunens fylkesveinett må prioriteres høyt. Årsdøgntrafikken på deler av fylkesveinettet er det høyeste vi har på noen veier i Aust-Agder. Planfri kryssing for fotgjengere og syklister på de tyngst trafikkerte strekningene er ønskelig. Fv 410 og fv 420 er særlige utfordringer. Tabell 1 Drepte og hardt skadde pr.mrd kjøretøy km for ulike trafikantgrupper Kilde: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tallene viser at lett motorsykkel er særlig ulykkesutsatt. Over tid har ulykkesrisikoen for denne gruppen bare økt. Høy ulykkesrisiko har også tung motosykkel, men nivået er vesentlig redusert. Det samme gjelder for moped. Hovedinntrykket er at ulykkesrisikoen heldigvis er dramatisk redusert i denne 20 årsperioden. Tallene indikerer stort behov for opplæring og holdningskapende arbeid overfor ungdommer som i stor grad er de som benytter lett MC. Arbeid overfor ungdom i ungdomsskolealder gjennom skoler og fritidstilbud bør prioriteres i planperioden. 12

13 4.2 Ulykkes årsak Tabell 2 Sannsynlige medvirkende faktorer til dødsulykkene i perioden Faktorer knyttet til fører av motorkjøretøy, syklister eller gående spiller i de aller fleste ulykker en vesentlig rolle for at ulykker oppstår i henhold til de granskninger som gjøres av statens vegvesen. Overvurdering av egne kjøreferdigheter, veiens tilstand og manglende overholdelse av forbudet mot kjøring i påvirket tilstand er avgjørende årsaker for at ulykkene oppstår. Derfor er holdningskapende arbeid en sentral oppgave for statlige myndigheter, for fylkeskommunale myndigheter og for kommunale myndigheter. 4.3 Trafikkmengde En faktor som i betydelig grad påvirker ulykkesmengden er økt trafikkmengde på norske veier. Økningen fordeler seg ikke jevnt, men forsterkes i regioner med sterk vekst i folketall og næringsliv. Figur 3 Innenlands trafikkarbeid på veg Mill. kjøretøykilometer Kilde: TØI rapport 1227/2012/nasjonal transportplan 13

14 Med ønske om økonomisk vekst og vekst i folketallet, så øker transportbehovet. Utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsregioner bidrar til økt transport. I vår regionen viser statistikken at hevet veistandard mellom Arendal og Kristiansand har økt pendlingen på denne strekningen. Vi har en betydelig innpendling til Arendal fra Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. Ny vei mellom Arendal og Tvedestrand vil forsterke dette, og bo- og arbeidsmarkedsregionen Risør/Gjerstad kan komme til å smelte sammen med bo- og arbeidmarkedsregionen Arendal/Grimstad. Når trafikkveksten kommer som et resultat av bedret veistandard vil dette ikke påvirke tallet på ulykker, ettersom firefelts vei har få ulykker. Utfordringen ligger i dag på manglende kapasitet for økt trafikk på sentrale lokale veiakser som Fv410 og Fv420. I ATP-arbeidet for Tvedestrand, Arendal, Froland og Grimstad er styrket trafikksikkerhet en sentral målsetting. 4.4 Lokal ulykkesstatistikk Figur 4 viser antall drepte og alvorlig skadde fotgjengere og syklister i en del byregioner nær Arendal i perioden Tallene viser at Arendal har hatt mange ulykker i perioden. Gjennomgående ligger Aust-Agders største byregioner i øvre sjikt når det gjelder ulykker. Det tilsier at vi har et veinett med mange mangler som bidrar til at det skjer ulykker, men det ligger åpenbart også en lokalfaktor. En bør spørre om kjøring i påvirket tilstand er en vesentlig faktor for at vi får så mange ulykker. Det foreligger ingen lokal studie av om dette er en vesentlig faktor for ulykkene, men mange oppslag i pressen om ulykker der ruspåvirning er en vesentlig årsak til ulykken, tilsier dialog med politiet i forhold til om det er behov for økt kontrollvirksomhet. 14

15 Tabell 3 Ulykkesoversikt Arendal kommune 2009 til 2013 Antallet ulykker går ned, men reduksjonen i antall drepte, hardt skadde og lettere skadde synker mer. Mange faktorer kan ligge til grunn for utviklingen, men bilenes sikkerhetsnivå er en viktig faktor. Samtidig er midtdeler avgjørende for å forhindre de alvorligste ulykkene. Adskillelse av biler og myke trafikanter hever sikkerhetsnivået på veien mye. Figur 5 Antall fotgjengerulykker fra 2003 til 2012 Tallene for fotgjengerulykker viser at det har vært to dødsulykker og tre ulykker med alvorlige skader i perioden. Samtidig er det mange lettere skadde. 15

16 Figur 6 Antall sykkelulykker i perioden Det har vært en dødsulykke og fire tilfeller av alvorlige skader knyttet bruk av sykkel. Tallene for lettere skadd er usikre fordi det er en del underrapportering av skader som ikke meldes politiet. I snitt gir dette en drept eller alvorlig skadd pr år i perioden blant gående og syklende. Ny parkering og sykkeloppstillingsplass ved Nedenes skole 16

17 Kap.5 Gang- og sykkelveinett Kommunen har et omfattende gang- og sykkelveinett, men det kjennetegnes fortsatt av manglende strekninger. En del av sykkelveinettet er ulykkesbelastet. Det som skaper ulykker er at kryssende trafikk kjører på syklister som benytter sykkelveiene. Mange steder er siktsoner en utfordring både for syklister og kjørende. I Gårdalen er det et slikt punkt som gjentatte ganger har ført til ulykker. Det er også påpekt problemer på gang- og sykkelveien mellom Myra og Bråstad og gjennom Austre Moland. Planen prioriterer tiltak som bidrar til å skape et mest mulig helhetlig gang- og sykkelveinettet i samsvar med føringene i kommunedelplan for sykkel. Planen retter fokus mot krysningspunkt der trafikkert vei krysser gang- og sykkelvei med sikte på å sikrere dem bedre. Dette innebærer bruk av fysiske tiltak for fartsreduksjon og bedring av siktsoner. Aktiv transport till skolan eller någon annan destination är en viktig källa till fysisk aktivitet för barn och ungdomar, men i forskningsstudier om fysisk aktivitet har man ofta bortsett från den. Regelbunden promenad till skolan har visat sig ge en rad positiva effekter på barns hälsa, bland annat att motverka depression, aggressivitet och hotfullhet samt oro och ängslan. Barn som promenerar till skolan har även färre psykosomatiska problem, bättre motoriska färdigheter och bättre lungfunktion jämfört med barn som skjutsas i bil. Barn som går till skolan förbättrar sin koncentration och emotionella hälsa samt uppvisar mindre aggressivt beteende jämfört med barn som åker buss till skolan. Att dagligen gå eller cykla till och från skolan leder för de flesta barn till högre veckoförbrukning av energi än vad två timmars deltagande i idrott och hälsa. Barn som går eller cyklar till skolan leker dessutom mer ansträngande lekar när de kommer fram till skolan än vad barn som blir bilskjutsade gör. Planen synliggjør at det på fylkesveinettet er mange parseller en ønsker utbygging av gang- og sykkelvei. 5.1 Prioritering av utvidet gang- og sykkelveinett, sykkelfelt og fortau Følgende strekninger på fylkesveinettet har topp prioritet for fullføring prioritert i handlingsprogram for fylkesveiene: fullføre gang- og sykkelvei på strekningen Kilsund til Vatnebu. Følgende prosjekt ut over dette ønskes prioritert ved revisjon av handlingsprogram for fylkesveiene og i oppfølging av kommunedelplanen for trafikksikkerhet: Parsell fra Tromøybrua til Vågnes som gir sammenhengende gang- og sykkelveinett forbi Skare. Parsell på veien mot Dalen fra Saltrødsletta til Tokjenn Sykkelfelt gjennom tunellen fra jernbanestasjonen til Torvet kommunal regi med fylkeskommunal støtte. Tiltaket bidrar til å knytter sentrum sammen med kommunens sammenhengende sykkelveinett. 17

18 Etablere fortau langs nedre del av Gunnarsboveien gjennom et felles prosjekt med VA-rehabilitering. Planen legger videre følgende prioriterte liste til grunn for utbygging av gang- og sykkelveinettet: Avdele en del av veibanen fra avkjøringen til Elveveien og opp til Nedenes skole som sykkelfelt. Kilsund mot Kalvøysund Hisøy kirke til Stølsviga Arendal ønsker at en prøver ut deling av Gang- og sykkelveier der det er god bredde med ett sykkelfelt og et felt for gående. Statens vegvesen har anlagt fortau i Rennebakken på Hisøy 18

19 Kap.6 Skyss av skoleelever til og fra skole og under skoledagen Skoleelever i kommunens grunnskoler har automatisk rett til skoleskyss dersom de tilfredsstiller følgende nasjonale kriterier: 1.klasse elever bor lengre fra skolen enn 2 kilometer 2. til 10.klasse elever som bor lengre fra skolen enn 4 kilometer Dette tilsier likevel ikke at eleven skal transporteres fram til skoleporten. Noen kommuner har valgt å la elevene stige av skolebuss et stykke fra skolen. Dette for at de skal få et minimum fysisk bevegelse og at trafikkmengden ved skolene skal kunne reduseres. Planen anmoder alle skoler om å vurderer om det ligger til rette for en slik ordning ved skolen. Kommunen kan i tillegg tildele elever ekstraordinær skoleskyss for en periode eller permanent. Dette kan begrunnes ut fra at en strekning på veinettet oppfattes å være så trafikkfarlig for gående og syklende at det tilsier at ekstraordinær skoleskyss innvilges. I Arendal kommune er det elever på følgende strekninger som mottar slik skyss: Asdal skole Flosta Myra Nedenes Nesheim Roligheden Sandnes Strømmen Stuenes Løddesølveien/fra Omholt Fv172 (begrenset til vinter) Vatnebu/Skauen/Kystveien/Fv410 (begrenset til vinter og t.o.m.4.trinn) Eikelandsveien, Tverrdalsøyveien (ytterst forbi Bota), Flostaveien (etter krysset v/kalvøysund mot Narestø) Frolandsveien østre side Fv42 Fra Tingstveit Dalenveien/Tveitekrysset fra Bjornesveien Gjerstadveien t.o.m. 4.trinn Fra Vågsnesveien (uansett om disse går til Sandnes eller Roligheden) Fra Grubeveien, Rykeneveien (før avkjørsel Nidelvåsen) hus på høyre side av Rykeneveien fra Strømmen Gunnarsboveien (vinter t.o.m. 4.trinn) Det er en nasjonal målsetting at minimum 80% av elevene i norsk grunnskole skal gå eller sykle til skolen Det er 663 elever i de kommunale grunnskolene og 176 elever i de private grunnskolene som mottar skysse på grunn av at de bor lengre fra skolen enn 2 km / 4 km, p.g.a. delt omsorg eller fordi de bor ved en farlig skolevei. Med totalt 5367 elever (GSI-tall pr ) ved grunnskolene i Arendal, utgjør disse i underkant av 16% av elevene. Ved private skoler er andelen med skoleskyss 39%. Andelen i kommunale skoler er 13,5%. Kommunens årlige kostnader til skoleskyss er om lag 10 mill. kr. 19

20 Det er et mål av helsemessige miljømessige økonomiske årsaker at elever skal kunne gå eller sykle til skolen. Ved vurdering om kommunen skal dekke utgifter til skoleskyss på strekninger som ikke overstiger avstandsgrensen, så skal trafikksikkerhetssituasjonen vurderes til å være særskilt trafikkfarlig skolevei for å tildele eleven dette. Når foresatte fremmer krav på dette grunnlag så skal hver søknad vurderes individuelt på grunnlag av en kartlegging av skoleveien og en vurdering av elevens modenhet. Tekstboksen viser en modell for hvordan en slik kartlegging kan legges opp. Opplegget for vurderingen er hentet fra Håndbok 271 fra Statens vegvesen Risikovurderinger i vegtrafikken Februar 2007 og Arendal kommune følger den metodikk håndboken legger opp til. Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken Februar 2007 De fem trinnene i en risikovurdering 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav. 2. Identifisere sikkerhetsproblemer. - Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor? 3. Vurdere risiko Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er konsekvensene? 4. Foreslå tiltak Hva er effektive risikoreduserende tiltak? 5. Dokumentere Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen Det er et arbeidsmål i planperioden å redusere tallet på elever som mottar ekstraordinær skoleskyss. Derfor prioriterer planen trafikksikkerhetstiltak på strekninger der det i dag ytes skoleskyss eller der økende trafikkmengde kan gi grunnlag for nye søknader om dette. Det pågående arbeidet med fortau i Gunnarsboveien vil begrense skyssbehovet her. Forutsatt godkjenning fra Statens vegvesen er det ikke omfattende tiltak som skal til for at elever fra Tingstveit skal kunne gå. Det omfatter en kort strekning med fortau og et nytt krysningspunkt i tilknytning til busstoppet ved Fv-420. Utbygging av turløyper i tilknytning til Sam Eyde videregående skole kan kanskje i framtiden benyttes av elever på østsiden av Frolandsveien. Ut over dette er det begrenset hva som kan gjøres innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Etablering av gågrupper gjennom foreldresamarbeid kan bidra til at flere barn opplever å ha en trygg skolevei. FAU ved den enkelte skole vurderer om de vil ta initiativ til å få etablert et slikt tilbud. Skolene anbefales å etablere skolepatruljeordning etter modell av Roligheden der den lokale trafikksikkerhetssituasjonen tilsier dette. Ingen vei der motorkjøretøy, syklister og fotgjengere beveger seg i samme veibane er helt trygg. Hensynsfullhet og aktpågivenhet kreves av alle som beveger seg ut i trafikken. God opplæring fra tidlig alder er et viktig virkemiddel for å unngå ulykker. Ved skyss av skoleelever i skoletiden må kommunen sikre at elever og ansatte er forsvarlig sikret. Dette skal bestiller forsikre seg om ved bestilling av skyss. i kommunale 20

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte

Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN Birkenes kommune TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN 2010-2013 Vedtatt: juni 2010 1 INNHOLD 1.0 Bakgrunn og formål s. 3 2.0 Planarbeidet 2.1 Gjennomførte tiltak i perioden 2000-2007 s. 3 2.2 Gjennomførte tiltak i

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre 19.06.2013 Hurdal kommune Saksfremlegg Arkivref: 2013/584-2 N06 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksnr Utvalg Møtedato 13/43 Levekårsutvalget 11.06.2013 13/28 Plan- og næringsutvalget 11.06.2013 13/83 Kommunestyre

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem

Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2

TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE INNHOLD. 1 Innledning 2 TRAFIKKVURDERING SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 2 2 Dagens trafikksituasjon, 2012 2

Detaljer

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04.

Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole - planid 2014 04. Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/553-7033/2015 Saksbehandler: Stein Erik Watne Dato: 24.04.2015 Første gangs behandling, detaljreguleringsplan for sykkel- og gangsti fra Vemestad bru i Kvås til Kvås barneskole

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016.

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016. Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00798-1 Saksbehandler Jostein Vårlid Saksgang Hovedutvalg for miljø og utvikling Møtedato RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

Kommentarer til NTP i vegsektoren

Kommentarer til NTP i vegsektoren 1 Kommentarer til NTP i vegsektoren 29. februar 2012 ble transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2014-2023 presentert. Kommentarer/synspunkter fra Vegaksjonen og Sørlandets

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 13/37 RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV FARLIG SKOLEVEI Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til retningslinjer som fastlegger

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

Gå og sykle til skolen

Gå og sykle til skolen Gå og sykle til skolen Åpning - Dalby Innledning - Selj Innlegg - Stenseng Innlegg Rudi Trafikktelling Dalby Pause Dialog Bøe + alle Oppsummering Dalby Slutt 20:30 Trafikktelling på Fryal/SLUS 8. mars

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016

SØNDRE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN LAND 2012 KOMMUNE - 2016 SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 1. Innledning 2 Planaktivitet Eksisterende Trafikksikkerhetsplan for Søndre Land kommune gjaldt for perioden 2006 2010 Planen har nå vært under revisjon

Detaljer

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Notat Til: Fra: Sola Kommune Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal Kopi: Dato: 28. april 2011 Emne: Risiko og sårbarhetsanalyse for plan 0491 Innleding Dimensjon Rådgivning AS har på vegne av

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018

TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne

Detaljer

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak

8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak 8 Skjematisk oppsett over fysiske tiltak etter type tiltak RV = riksvei, FV = fylkesvei, KV = kommunalvei, SVV = Statens Vegvesen, TT = Trygg Trafikk, = Vadsø Kommune. 1. Gang- og sykkelsti/fortau/fotgjengerfelt

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer