ffisersbladet MIDT-ØSTEN Stor artikkel fra Livsfarlig yrke Krigsfotograf! Ett yrke en organisasjon! Vedlikeholdskrise i ubåtvåpenet!

Transkript

1 ffisersbladet Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 2 mars 2011 årgang 64 Vedlikeholdskrise i ubåtvåpenet! Side 8-9 Degradering av en hel yrkesgruppe! Stor artikkel fra MIDT-ØSTEN Livsfarlig yrke Krigsfotograf! Side Ett yrke en organisasjon! Side 42

2 StarAutoco v/truls Røer vil være tilstede på Rica Hotel Hamar, 26. og 27. mai Nye Mercedes-Benz C-Klasse Nye Mercedes-Benz SLK Vi har fått innarbeidet nye og bedre priser med Mercedes-Benz. Ved kjøp av bil i Norge gjelder Norsk kjøpslov. Ta kontakt med meg på eller truls@starautoco.no for ytterligere informasjon ang. priser levering av bil etc. Mange nyheter i 2011! Forbruk blandet kjøring: 0,45-0,75 l/mil. CO2-utslipp: g/km. Importør: Bertel O. Steen AS. StarAutoco Lørenskog AS. Solheimveien 62, tlf: ,

3 Offisersbladet Nr Årgang Organ for Befalets Fellesorganisasjon BFO: Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo Telefon Telefax E-post: post@bfo.no Internett: Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j (inngang fra Kirkegata) Ansvarlig utgiver: Eivind Røvde Solberg Redaktør: Einar Holst Clausen Redaksjon og abonnementsavdeling: Se adresse for BFO E-post: Offisersbladet@bfo.no Tlf. abonnementsavdeling: E-post: mona.rudberg@bfo.no Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat Annonseansvarlig: 2punkt as v/karin Smedsrud Mobil: E-post: karin@2punkt.no (Bekreftet opplag 2010: ) Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for innholdet og de meninger som fremholdes. Usignert innhold er redaksjonelt. Utgivelsesplan 2011: Nummer Matr.frist Utgivelse Nr. 3 mai Nr. 4 juni Nr. 5 september Nr. 6 oktober Nr. 7 desember Grafisk produksjon: Design: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: Prinfo Unique Nok variasjon? Denne utgaven av Offisersbladet har vært en av de mest krevende å hale i land på lenge. I jakten på, og streben etter å få med mest mulig forsvarsaktivitet og status i diverse prosesser, har innhøstingen av stoff til denne utgaven krevd mye tilstedeværelse, og en god del reisevirksomhet. For eksempel turen til Israel og den omfattende artikkelen derfra, gir forhåpentligvis deg som leser bedre innsikt i situasjonen i Israel/Midt-Østen, og jobben som vårt personell gjør i regionen. Resultatet har blitt mye skrivearbeid, i tillegg til bearbeiding av mottatt materiale. Det er et luksusproblem når jeg de siste dager før bladet skal i trykken, må utvide sideantallet fra den opprinnelige planen på 60 sider, til 68 og tre dager før trykking 72. Nå, rett over midnatt to dager før trykk, må det utvides til 76! Det faglig riktige er selvsagt å forholde seg strengere til deadline, og heller skyve alt som er mottatt etter fristen, til neste utgave. Bonusen ved å være litt i overkant fleksibel, er at utgaven får med seg det absolutt siste som skjer. Jeg har likevel lyst til å spørre deg som leser, om det generelle uttrykket er variert nok? Send gjerne en til meg direkte: ehc@bfo.no En rekke merkelige forhold! Denne utgave inneholder blant annet artikler og informasjon om en 2B-prosess ute av kontroll, en klønete håndtert og uforståelig gradsnivellering, samt personellflukt fra FLO/ Maritime kapasiteter et tap av kritisk kompetanse. Med andre ord kan det nå se ut som Forsvaret nå ikke lenger klarer å beholde personell med slik spesiell kompetanse. Mange hevder nå at det såkalte gradsnedtrekket, vil føre til at godt utdannede og karrierebevisste offiserer på nivå kaptein - oberstløytnant, ikke lenger ser en fremtidig karriere i Forsvaret, og slutter. Med andre ord et ytterligere tap av kompetanse. Når Offisersbladet i tillegg har fått vite at Hæren i år har måttet prioritere ned antall kadetter som skal tas opp på Krigsskolen, til et nesten historisk lavt nivå, så er situasjonen helt uforståelig. Vi mister altså kompetanse på midlere nivå, men klarer samtidig ikke å produsere nye offiserer i bunnen av pyramiden! Noe av årsaken skal visst nok være at Hæren er tvunget til å bruke stillingshjemler til grenaderer som skal tilsettes for å gi umiddelbar virkning ute ved avdelingene. Unnskyld uttrykket, men dette er som å pisse i buksa for å holde varmen! Man evner tydeligvis ikke å se 2-3 år frem i tid, da behovet for nyutdannede offiserer fra Krigsskolen vil være akkumulert større enn i dag. Eller det slik at Hæren ganske enkelt ikke blir gitt anledning og spillerom til å få kabalen til å gå opp? Politikeruttrykket: Vi trenger færre høvdinger og flere indianere klinger liksom ikke så godt lenger? Rett før bladet gikk i trykken, kom gladmeldingen som FOS KS, alle oppmøtte kandidater, Hæren og sannelig også Forsvaret må være glad for. Nemlig at Krigsskolen likevel skal utdanne et kull på 78 kadetter! Og hvem sørget for helomvendingen? Jo det var BFO ved leder Eivind Røvde Solberg, og forhandlingsleder Rune Rudberg! Kjære leser - det må da være meget tilfredsstillende å være medlem av en organisasjon som har tyngde, påvirkningskraft og kapasitet til å påvirke at de riktige beslutninger treffes på høyeste nivå. redaktøren Bilder: Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt av Forsvarets Mediesenter. Forside: En CV 9030 på vinterøvelse et sted i Norge. Foto: FMS Redaksjonen avsluttet: 10. mars 2011 Neste utgave I Offisersbladets neste utgave, kommer det flere leserinnlegg rundt temaet kvinner og kvotering, da det ikke var plass til alle i denne omgang. Temaet engasjerer tydeligvis mange, og det er flott. Jeg skal på tur igjen, og det vil komme en artikkel om Stinger-miljøet på Rena, samt at turen også går til GSV, for å ta pulsen på grenseavdelingen i Kirkenes. Offisersbladets freelance journalist Tor Husby, har besøkt Kongsberggruppen, og dere vil få en oppdatering på prosjekt JSM-missilet, som de nå utvikler til vårt fremtidige kampfly F-35. For øvrig blir det litt kuler & krutt og annet lesbart, i tillegg bladets informative og oppsummerende Gule sider. MILJØMERKET Einar Holst Clausen Redaktør OPPLAGSKONTROLLERT 241 Trykksak 709

4 FLIGHT SUITS - PILOT GLOVES - PILOT WATCHES "A PREFERRED PROVIDER OF OPERATIVE SOLUTIONS SINCE 1925."

5 3 Personellmangel ubåtvesenet største hodepine Litt av hvert Litt av hvert Beholde og rekruttere Kommentar fra OTV BFO Region Vest, Viggo Holm.. 16 Tilbakeblikk Yrke Krigsfotograf Seminar på øverste hylle BFO leder: Profesjonsutøvere blir lønnsmottakere Gulesider KAFO/BESO leder Degradering av en hel yrkesgruppe? Leserbrev Kjekt å ha Et VM med god støtte fra Forsvaret! Neste langtidsplan kommer i Intops og BFO-veteranen Egil Nordli Fra Palestina til Israel Robert Mood To år som FNs «vaktsjef» i Midt-Østen. 56 Brigader Einar Johnsen Head of mission i TIPH Roboter overtar krigen år med Folk og Forsvar Befalselever øvde «laget i angrep» med skarpt Litt av hvert Kaptein Eiliv Austlid gjorde sin plikt og ofret sitt liv 70 Bokanmeldelse: Krigshistorien utfordres Internasjonale nyheter Redaktøren: Nok variasjon? innhold

6 Faremo svikter sitt konstitusjonelle ansvar Haakonsvern: Forsvarsminister Grete Faremo ser ut til å ha abdisert når det gjelder å stanse svekkelsen av Forsvarets materiellforvaltning. Enten er hun uvitende om situasjonen eller så har hun dårlige rådgivere. Men Faremo må ikke glemme at hun er ansvarlig overfor Stortinget for å holde materiellet i orden. Lar forsvarsministeren det skure svikter hun sitt konstitusjonelle ansvar. Tekst og foto: Tor Husby Etter det Offisersbladet erfarer er tidligere forsvarsminister Kosmo, og nåværende leder av Riksrevisjonen, dypt bekymret over utviklingen der materiellkompetansen kan forvitre og alt fra håndvåpen til marinefartøyer og kampfly kan virke dårligere fordi bemanningen i FLO er blitt for lav. Dette gjenspilte seg tydelig i rapporten fra 2009, men Forsvarsstaben etterlever ikke anbefalingene i den. Katastrofe Kosmo er ikke den eneste som er sterkt bekymret. I en årrekke har kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup hatt hovedansvaret for vedlikeholdet av ubåtene i FLO. Han mener sammenslåingen av de tre forsyningskommandoene for hær, luft og sjø til FLO for å gi storhusholdningsfordeler har vært en katastrofe for vedlikeholdet i hele Forsvaret. -Det var som å legge sammen drifts-og prosjektorganisasjonene til SAS, Veidekke og Wilh. Wilhelmsen. Det kunne ikke gå. Like galt var at FLO i kvittet seg med alt for mange personer for å spare penger. Denne bølgedalen har man ennå ikke kommet seg opp av. Og når sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth, bebuder ytterligere kutt på 300 årsverk i FLO frem til 2014, ser jeg pessimistisk på fremtiden. Finseth kan neppe være klar over hva konsekvensene kan bli av en slik ny tapping av ressurser og hvordan tingene henger sammen. Eller han gir blaffen. Men enten det er det ene eller det andre, kjører han materiellforvaltningen i grøften og påfører Forsvaret store problemer. Det verste er at tiltaket ikke er begrunnet med økonomiske innsparinger, men kun går ut på å tappe FLO for årsverk og overføre dem til avdelinger under Generalinspektørene. Viseadmiralen tror at private firmaer kan overta mer av vedlikeholdet, men det kan bli direkte farlig, advarer Kjelstrup. Faren er at hvis Forsvaret mister fagkompetansen til materiellvedlikeholdet, mister man kontrollen med materiellet. FLO skal sertifisere og sikkerhetsmessig godkjenne alt materiell til bruk i avdelingene. Kommandørkapteinen, som pensjonerte seg før jul, vakte oppsikt da han gikk ut med sine advarsler i Aftenposten i januar. Men det ble øredøvende tyst i Forsvaret. Han mener takhøyden ble senket betydelig og at alle fikk beskjed om å holde kjeft av lojalitetshensyn og for ikke å svekke sin egen karriere. Kunnskapsløshet Det tragiske er at hverken Forsvarsdepartementet eller Forsvarets ledelse vet hvordan den dype materiellforvaltningen foregår i dag, mener Kjelstrup. Fokuset og forståelsen av sikker materiellforvaltning har forsvunnet i Forsvarets ledelse og FD. Han tok opp saken med Forsvarets ledelse allerede i fjor høst, men følte at han ikke fikk gjennomslag. Han forsøkte deretter å få Grete Faremo til å gripe inn, uten at noe skjedde. I stedet fikk han i slutten av november et brev fra statssekretær Roger Ingebrigtsen om at alt var i orden, at Forsvarssjefen vet hva han gjør og ellers takk for innspillet. Utviklingen har ført til at det blir færre og eldre - hoder i FLO til å forvalte kompetansen. Leveranseevnen er blitt sterkt redusert, som Riksrevisjonen skrev i sin rapport i Man har eksempler på at fagområder innen luft og sjø er blitt one man deep. Når det gjelder FLO Maritime har det EN mann som er ekspert på ubåtperiskoper, EN mann som kan radarer (riktignok med hjelp av en pensjonist) og EN mann på radarvarslere. -Skal de ha et miljø, må de snakke med seg selv i speilet, smiler Kjelstrup. Sliter vettet av seg Folk i FLO sliter vettet av seg for å levere. De er besjelet av en blanding av musketerånd, speiderguttmentalitet og god norsk dugnadsånd og lever under mottoet Vi skal få det til!. De ofrer alt på grunn av sin fagstolthet. Men når ressursene forsvinner tar alt stadig lenger tid. Oppdateringen av bl.a. ubåtene forsinkes av denne årsaken. Hvis ikke noe gjøres vil vi være inne i en alvorlig krise om noen år. En liten tue kan som kjent velte stort lass. Man kan ikke sette ut oppgavene til sivile leverandører fordi man da både risikerer at regningen blir større og at det kan bli risikabelt, for ikke å si livsfarlig, å bruke materiellet, fordi man ikke har nok fagpersoner til å følge opp leverandørene. Kjernefunksjonene i Forsvaret skal gjøres av Forsvaret selv. Sporene fra Storbritannia burde skremme. Der opprettet man Defence Logistiscs Organisation i Den fikk bl.a. katastrofale følger for vedlikeholdet av Nimrod-flyene der en privat leverandør ble overlatt ansvaret for hovedettersynet. Følgen ble at militære fagfolk sluttet i DLO. Det ble for få til å følge opp leverandøren. Konsekvensen ble at et av flyene styrtet i Afghanistan i En etterfølgende granskningsrapport slaktet måten vedlikeholdet var blitt organisert og DLO ble nedlagt. Men dette forhindret ikke at det samme eksperimentet fortsetter ufortrødent i Norge. Fregattvedlikehold Vedlikeholdet av fregattene gjøres av BMV i 6 ffisersbladet

7 Kommandørkaptein (P) Hans Christian Kjelstrup er tilbake på kjente tomter på Haakonsvern. Laksevåg. Verftet eies av en kineser i Hong Kong. Hva om han nedlegger verftet hvis inntjeningen blir for liten? Slike scenarier krever at vi må ha et miljø i Forsvaret til å utføre vedlikehold av sikkerhetspolitiske årsaker. Ellers kan Forsvaret miste kontrollen. -Forsvaret bruker ikke bare dyrt materiell, men det skal også vare i år. Elektronikk går som kjent ut på dato etter syv år samtidig som oppdatering/oppgradering må gjøres midt i livsløpet. Av slike grunner krever Forsvaret mye vedlikehold og kompetent personale. Norges dyrekjøpte erfaring fra 1940 var at materiellet og offiserenes kampmoral hadde forfalt i mellomkrigstiden. Vi hadde derfor lite å stille opp mot Hitlers invasjonstropper som veltet inn fra kystbyene og flyplassene. Gerhardsen-regjeringen foretok to hovedgrep etter krigen for å hindre slike gjentagelser: Plakaten på veggen og nøye vedlikehold av forsvarsmateriellet, som ble lagt til forsyningskommandoene på 1960-tallet. De forvaltet i likhet med FLO i dag eierskapet til materiellet og produserer materiell stridsevne, kvalitet og oppgraderinger. Generalinspektørene har kun et brukeransvar for materiellet, sier Hans Chr. Kjelstrup. FLO Maritime rekrutterer fra erfarne mannskaper på Sjøforsvarets fartøyer. Der er Sjøforsvarets skoler den eneste utdanningsinstitusjonen for bemanning av fartøyene. Men de har de siste 15 årene ikke produsert nok skips-og våpenteknikere til at bemanning og derved rekrutteringsgrunnlag har vært tilfredsstillende.. ffisersbladet 7

8 Personellmangel ubåtvåpenets største hodep Til tross for problemene FLO har med underbemanning av fagpersonell, klarer ubåtvåpenet å seile sine fire ubåter samtidig som man holder kompetansen ved like. Å seile ubåtene er enklere ennå skru dem fra hverandre og sette dem sammen igjen. Dette kan FLO Maritime. Derfor lider ikke ubåtvåpenet så mye som FLO, får Offisersbladet høre i ubåtmiljøet på Haakonsvern. Tekst: Tor Husby Riktignok sies det at kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup har rett i mye av sine advarsler om at FLO svekkes. Men også viseadmiral Jan Eirik Finseth har litt rett i at det er misvisende å si at vedlikeholdsapparatet faller fra hverandre. Det antas at de snakker litt forbi hverandre. Finseth omtaler nåtiden. Kjelstrup er bekymret for fremtiden. Å beholde kompetansen der er utrolig viktig, og det er avgjørende at de som har ubåtkompetanse gjør vedlikeholdet med støtte fra industrien. Alt henger i hop på en ubåt og vedlikeholdet må gjennomføres i en bestemt vedlikeholdssyklus. Så langt er ubåtvåpenet fornøyd med FLO og dens eksperter. Tysk design kombinert med norsk vedlikehold er det beste som fins. Får ikke lov Ubåtvåpenet har derimot større problemer med å rekruttere og holde på fagpersonellet. Utfordringen er at det ikke får nok personell fra Sjøkrigsskolen. Den grunnleggende offisersutdanning innen skipsteknisk bransje er en mangelvare. Ideelt sett skulle ubåtvåpenet gjerne putte 50 kadetter på Sjøkrigsskolen for å ha to besetninger på sine fire seilende ubåter, men å ha i alt 8 besetninger får våpenet ikke lov til litt satt på spissen. Det sier seg selv at man ikke kan gjøre dette. En to-besetningsløsning ble utprøvd i på ett fartøy. Undervannsvåpenet lærte mye, men det var mer krevende enn ventet. Det mest realistiske er å belage seg på 1-2 nyutdannede fra Sjøkrigsskolen i året. I alt 8 ffisersbladet

9 ine Ubåt i tørrdokk på Haakonsvern. opererer ubåtvåpenet med fire besetninger til de seks fartøyene, fordi en ubåt alltid vil være i dypt vedlikehold. Det er ingen hemmelighet at Sjøforsvaret synes det er særdeles vanskelig når man styres på årsverk og i mindre grad på økonomi, selv om det også selvfølgelig er viktig. Ikke nok med at ubåtvåpenet får veldig få nyutdannede, men flere enn ønskelig slutter som følge av gode betingelser i næringslivet. Sjøkrigsskolen gir en veldig attraktiv kompetanse. Særlig var det mye oppkjøp i Oppkjøpene svekker Sjøforsvaret og det svekker ubåtvåpenet. Foreløpig seiler man som planlagt. Dette krever imidlertid at de gjenværende er fleksible og lojale. Slank struktur Ubåtvåpenet kan vel aldri få nok personell. Det og resten av Marinen baserer seg på en slank bemanningsstruktur med én mann per jobb. Før eller siden mister man imidlertid en viktig fagperson, og da blir båten liggende ved kai. Kort sagt er Marinen veldig avhengig av enkeltpersoner. Vi er one Fra testskytingen man deep. på Likevel tror man ikke på større kriser. Terningmoen. Alle fleksible og støtter opp om hverandre. Heller ikke går det ut over sikkerheten når vi seiler, presiseres det. At bare fire av de seks Ulaubåtene seiler i 2011 skyldes den pågående oppdateringen. Den femte besetningen er ikke arbeidsløs mens dette pågår, men er fordelt mellom UVB Treningssenteret og de øvrige fartøyene. ffisersbladet 9

10 Litt av hvert Avslutningsball for Forsvarets Ingeniørhøgskole Torsdag den 16. desember 2010 var det duket for avslutningsball for Forsvarets Ingeniørhøgskole kull I mørke uniformer og elegante kjoler møtte til sammen 81 personer opp på Gaiastova på toppen av Hafjell i Øyer kommune. Det var endelig tid for å feire at 3,5 års ingeniørutdanning nå var ved veis ende. Til stede var blant annet sjef FK KKIS Brigader Yngve Odlo, sjef INI OPS Oberst Sigurd Heier og sjef Forsvarets Ingeniørhøgskole Oberstløytnant Roger Johnsen. Da gjestene hadde satt seg kunne verten, Sjt. Ole Christian Haarseth, ønske velkommen til ball og gi ordet videre til toastmaster for kvelden, Sjt. Karsten Duus Wetteland. Etter kongens skål fra brigaderen og yngste luftoffisers skål for de falne, ble forrett, hovedrett og dessert fortært innimellom brigaderens, skolesjefens, damenes, herrenes og kullets tale. Rett fra bordet bar det inn i en polonaise som omsider førte gjestene inn til kaffe avec. Samtalene hang løst, mens Superband gjorde seg klare for opptreden. Nå var det klart for dansegulvet og baråpning. Bandet leverte fantastiske cover-låter, med til dels underholdende innslag i en fin miks av både bursdagssanger og scenestunts. Kvelden satte et fint punktum på 3,5 års utdanning ved Forsvarets Ingeniørhøgskole med ord til ettertanke fra eldre offiserer som setter yrket vårt i et perspektiv som er viktig å ta med seg i den videre sammenhengen når vi nå er ute i jobb for fullt. Takk for tre og et halvt lærerike og dynamiske år ved Forsvarets Ingeniørhøgskole! Tekst: Oskar V. Røberg Foto: Sindre Sørhus Blyfri ammunisjon = store problemer for HK 416! Som miljøtiltak gikk Forsvaret i 2006 over til blyfri ammunisjon til sine håndvåpen. Verken miljø- eller funksjonstester ble utført. Det var Dagbladet som avslørte at HK 416 ikke tåler blyfri ammunisjon, og at avtrekkerhaken etter rundt skudd brekker, i tillegg til at gassregulatoren skyves ut av stilling. Disse delene må nå byttes ut i alle de innkjøpte HK 416. Forsvaret har beregnet at HK 416 skal kunne tåle omtrent skudd, så dette må betegnes som et skudd for baugen. Slitasjeproblemene kan få avgjørende betydning for levetiden til det nye geværet. I tillegg viser det at geværløpene slites mye mer enn vanlig. Arbeidet med utskifting av avtrekkerhake og gassregulatoren skal i følge kildene starte sommeren Men problemene stopper ikke der. Nå viser det seg nemlig at miljøammunisjonen også er helsefarlig for de som skyter med denne type ammunisjon. Forskere på FFI har konkludert med at avgassene under skyting gir soldatene metallfeber, en yrkessykdom som ofte rammer sveisere, og som på sikt kan skade lungene. Soldater har rapportert følgende symptomer: - Sterkt ubehag i bryst, hals og munnhule etter skyting - Ubehagelig hoste i flere timer etter skyting - Kvalme, feber, hodepine, sår hals, generell slapphet - Ubehag, leddsmerter - Søvnproblemer og kaldsvetting om kvelden etter skyting Skyting med vanlig blyammunisjon har ingen dokumenterte helseskader. Det som imidlertid er vel så alvorlig, er det faktum at det kan gå på sikkerheten løs! Hvis våre avdelinger i Afghanistan kan risikere funksjoneringssvikt på sine våpen i direkte stridssituasjoner, så må noe gjøres umiddelbart. Einar Holst Clausen CASSIDIAN har fått kontrakt på levering av ytterligere 400 soldatsystemer til den Tyske hæren. CASSIDIAN er Forsvars- og Sikkerhetsdivisjonen I EADS. Soldatsystemet kalles Future Soldier System (Infanterist der Zukunft). Ytterligere 400 ferdig testede systemer leveres nå til Tyskernes soldater i ISAF. Den Tyske hæren vil da ha sett av fremtidens soldatsystem. Dette systemet er beregnet til et lag på 10 mann, og består av en basis-konfigurasjon med modulær skuddsikker vest (Class I IV), C4I utrustning med NaviPad som viser situasjonskart, kan sende meldinger, I tillegg til måldata, bilder, nattbriller, taktisk radio, laser avstandsmåler, kamera med termisk sikte. De første systemene ble levert til den tyske Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret allerede i CASSIDIAN sier i sin pressemelding at systemet i tillegg til å gi soldatene beskyttelse, også gir økte ytelser ift kommando & kontroll, navigasjon og ildkraft. De sier videre at dette er fremtiden når vi ser på de stadig økende asymmetriske truslene, i tillegg til at et slikt system lett passer inn i nettverksbasert forsvar. 10 ffisersbladet

11 Bruk FP-nettbank mange fordeler Lettere tilgang til konto Oversikt når du trenger det Betale regninger - GRATIS Mulighet til å søke: KONTOKREDITT kr ,- Raskt og enkelt - (for de som er i tjeneste og har nettbank) FP LÅN FP Lån til bolig/fritidsbolig - 80% av lånetakst nedbetaling inntil 25 år - meget gunstig rente! FP Forbrukslån - usikrede forbrukslån inntil kr ,- uten noen form for gebyrer. Kan nedbetales over 10 år. Vi har mange gode tilbud til deg som medlem: Høy rente på innskudd Store rabatter på forsikring Gruppeliv Esso MasterCard Gebyrfrie tjenester PERSONLIG SERVICE Vil du vite mer om tilbudene eller melde deg inn, se vår hjemmeside: eller ta kontakt på: Tlf.: Faks: E-post: fp@fp.no

12 Alt som gjelder Volvo på eksport. Og litt til. Opplev helt nye Volvo V60. Velkommen til prøvekjøring! Nye Volvo V60 byr på fleksibilitet og litt mer plass bak uten det minste kompromiss på sporty design og spennende kjøreopplevelser. Volvo V60 har det prisvinnende sikkerhetssystemet City Safety som standard. Et system som ved kø og bytrafikk selv kan bremse bilen om det registrerer at en kollisjon er i ferd med å inntreffe. I tillegg er Volvo S60 og V60 de første bilene i verden som kan stoppe av seg selv for fotgjengere (tilleggsutstyr). Nye Volvo V60 må sees og oppleves! Nyt kontrollen og de dyriske formene. Volvo XC90 Volvo XC60 Volvo XC70 Volvo V70 Utenlandsbeordring? Vurderer du å kjøpe bil på eksport? Volvo International Customers Sales er en internasjonal salgsorganisasjon som selger biler til diplomater og militære som er på flyttefot. Prisene er meget gunstige, da bilene leveres rett fra fabrikk i Gøteborg. Vi har også mulighet til å levere biler i de fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses til de markeder de skal brukes/sluttbrukes. Bilia Økern: Økernveien 115. Tlf Mandag-onsdag+fredag 8-17, torsdag 8-21, lørdag Ønsker du et pristilbud på Volvo, er du velkommen til å ta kontakt med Jon Bergersen. Tax-Free Sales, tlf , mob jon.bergersen@bilia.no

13 General Diesen angriper igjen Av John Berg, forsvarsanalytiker Hovedpoenget i general Sverre Diesens bok Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020 (Cappelen Damm 2011) er essensielt. Diesen beskriver nådeløst forutsetningene for at Norge overhodet skal kunne opprettholde et tidsmessig forsvar. Både inflasjon og den spesielle utviklingen av militær kjøpekraft må kompenseres, og politikerne må slutte å vedta større strukturer enn det er dekning for i budsjettene. Han har åpenbart ikke gitt opp å nå frem med hovedbudskapet fra sin tid som forsvarssjef: Den indre sammenhengen mellom variablene budsjettnivå, årlige kompensasjoner, struktur og teknologi, med positiv eller negativ effekt på produktet, forsvarsevnen, avhengig av realismen i hvordan variablene spilles. Diesen klargjør forutsetningene for å håndtere hele spekteret av scenarioer, der tyngste trussel er et begrenset og kortvarig, men intenst lynangrep for å sette oss på plass og ta styringen i nord. Han er ikke nådig mot politikerne, men går også løs på sine egne. Han smadrer Hærens brigademodell. Brigadens to vernepliktsbataljoner er fullt kampklare bare tre måneder hver per år. Brigaden er også på rask vei mot at bare den ene bataljonen vil ha moderne stridskjøretøyer, mens den andre i beste fall vil få nyere patruljekjøretøyer. Dette forutsetter to forskjellige typer krig, avhengig av hvilken bataljon som har beredskap når krigen kommer. Med diesensk sarkasme følger nådestøtet: Det er antagelig å forutsette en grad av velvilje hos angriperen som er i overkant optimistisk. For 300 millioner mindre per år kan de to bataljonene erstattes med en vervet bataljonsgruppe, og Diesen påpeker at det bør investeres i tilstrekkelig rask mobilitet til å kunne møte trusler på riktig sted, tidsnok og ikke flere dager for sent. Som forsvarssjef var Diesen hjernen bak planen om nordisk forsvarsintegrasjon, for å overleve med felles fagmiljøer. Han viser til hvordan svenske mekanikere har vedlikeholdt norske helikoptre i Afghanistan, og påpeker at sånt bare kan være en begynnelse. Verksteder, lagre, treningsanlegg og annet må samles der gevinsten blir størst. Ja vel, men hvordan utvikler dette seg? Diesen nevner ikke at i Norge er anskaffelse av nye redningshelikoptre trenert år ut og år inn, grunnet vikarierende motiver som for lengst burde fått kyst-norge til å eksplodere i raseri. Og nå anskaffer Sverige et antall helikoptre av tilsvarende størrelse, men av en type som aldri vil bli aktuell for Norge. Resultatet blir to sett av alt i minst 30 år fremover. Da blir det et tankekors at Diesen avfeier kampflyet Gripen, uten å diskutere hvordan vi kunne bruke de 3 milliardene per år som et kampflysamarbeid ville ha frigjort, sammenlignet med F-35. Han diskuterer ikke den helt sentrale prioriteringen, om vi skal ha markedets dyreste kampfly eller markedets beste ubåter. Vi får nemlig ikke råd til begge. Boken er et frontalangrep på Forsvarsdepartementets tåkelegging, militær vane- og sektortenking og Stortingets fortapelse i det tåkete grå og knefall for distriktsinteresser. Forsvarssjef Diesen er historie men pensjonert general Diesen bør få det han åpenbart ønsker seg; en realitetsdebatt. Flerbrukshall nr. 2 (F-2) på Skjold F2 er den sjette flerbrukshallen som er bygd for Forsvaret de fire første er på Setermoen. Flerbrukshallene er utviklet i tett samarbeid mellom Forsvarsbygg og Forsvaret og vant i 2009 Forsvarsbyggs arkitekturpris. F2 gir økt kapasitet på innendørs, oppvarmede forhold for undervisning, instruksjon, lagring, vedlikehold og trening på alle typer kjøretøyer og utstyr på Skjold. Den inneholder også troppskontor samt fasiliteter for lagring av personlig utstyr. F2 er et viktig bidrag til bedre forhold for både personell og materiell. Hæren oppgir behov for ytterligere to flerbrukshaller for å dekke behovet. I dag brukes midlertidige plasthaller for å avhjelpe dette i noen grad. F2 er i hovedsak tilsvarende F1 som sto ferdig i februar Den er bygd med portene vendt mot F1 slik at hallene har felles område for inn og utkjøring. Den består av fire enkelthaller, tre av dem er 20 meter brede og den fjerde 25 meter bred og med en høyde på 8 meter Tabbe? Fakta tall: Bruttoareal ca kvadratmeter Bruksareal ca kvadratmeter Prosjektsum ca.110 millioner kroner jostein.flasnes@bfo.no Dette bildet viser deler av lageret, der nesten stridsvester av typen M-05 ligger urørt! Nå har Forsvaret anskaffet den nye stridsvesten M-10. Offisersbladet stiller spørsmålet om hva som nå skjer med denne betydelige mengden gamle stridsvester? Hva slags planlegging er dette? Og har Forsvaret virkelig råd til å gjøre det som kan virke som en gedigen anskaffelsestabbe? Litt av hvert ISBN Pris: 299,- Cappelen Damm forlag Foto: Morten Granhaug ffisersbladet 13

14 Beholde og rekruttere Forsvaret generelt og Sjøforsvaret spesielt har ofte, i de senere år, kommunisert Rekruttere og beholde personell. I Sjøforsvaret ser vi nå en endring ved at en kommuniserer beholde og rekruttere. Det betyr at fokuset vil nå ligge på å beholde personell, samtidig som en skal rekruttere der en ser et behov. Beholde personell er mye mer lønnsomt enn å rekruttere og utdanne. Å få fram en sjefskandidat i dag er et større millionbeløp i kursing og utdanning. Bare sjefskurset koster mye i ressursbruk. Hvordan bør Sjøforsvaret gå fram for å beholde sitt personell? Hva med å innføre seilingssyklus? Her har Sjøforsvaret en ypperlig sjanse til å bli mer familievennlig, økt forutsigbarhet, økt øvingsutbytte og økt tilgjengelighet for operativ myndighet. Av John Strømseng og Viggo Holm Når nylig avtroppende Sjef Kysteskadren (SJKE), Flaggkommandør Tronstad, tok over stafettpinnen etter Grytting proklamerte Tronstad at alle som leverte inn oppsigelse ble invitert til møte på hans kontor for en samtale. Formålet til Tronstad ble oppfattet som et forsøk på å overtale vedkommende til å fortsette og/eller finne årsak til avgangen. Hva som ble diskutert i disse samtalene kan vi spørre oss, men forutsigbarhet og tid til fritid, eller et liv utenfor forsvaret, var nok noen av hovedtemaene. Selv om forutsigbarhet har vært et in-ord i forsvaret lenge, er det ikke alltid virkeligheten er slik. Vi ser at program blir forandret innen årsprogramperioden, selv om det er sagt at dette ikke skal skje. Standardisert seilingssyklus I 2007 gjennomførte Minevåpenet en intern undersøkelse hvor man ba hvert fartøy sette opp en ti-punkts liste over hva som var bra og dårlig. Det ble så satt av en hel dag hvor ledelsen gikk gjennom punktene og en kom fram til en løsning kalt Standardisert seilingssyklus. Målet med syklusen var forutsigbarhet og et program en kan stole på. Det var en fireukers syklus, hvor ett fartøy var i NATO styrken SNMCMG1, 2 fartøy lå til kai i 2 uker og 2 fartøy seilte i 2 uker. De to som ligger til kai, hadde en uke avspasering hver, og passet i en uke på to fartøyer. Om det oppstod vakanser skulle aktivitet kanselleres i stedet for å bruke mannskaper fra andre fartøy. Slik brannslukning skulle en altså slutte med. Seilingssyklusen skulle ha forankring oppover i ledelsen, slik at arbeidstakerne i minevåpenet kunne se at arbeidsgiver mente alvor. Dette var i I 2008 ble forsøket stoppet på grunn av utfordringer med årsprogramplanleggingen. Det er likevel ingen tvil om at forsøket egentlig viste at dette var bra. Det var mulig å gjennom- føre det, og en fikk den effekten en ønsket seg. 2 ukers rotasjon med seilas og stilleligge synes for kort. Fregattvåpenet har sett på 3 ukers rotasjon, og ved første øyekast synes det fornuftig. Det er samme rotasjon som kystvakten opererer med. I planleggingen av årsprogrammet for 2011 har NORTG og Kysteskadren, i samarbeid med FOH, tatt grep. Begrepet Sjøforsvarets Patrulje Gruppe (SPG) er innført, og en planlegger nå med Task Group perioder der en spesifikk gruppe blir sammensatt og seiler, øver og opererer i styrkeforband for en periode på 3-5 uker avhengig av deltakelse på øvelser eller lignende. Her får man konsentrerte perioder med seilas, og stilleliggeperioden er såpass lang at en får tid til familie, kurs og vedlikehold. Hva er familievennlighet? Enslige ansatte kan, med god grunn(?), være oppgitt over all snakk om familievennlighet. Enslige blir avspist med få stønadsreiser, lite støtte, og de første som blir spurt når det er 14 ffisersbladet

15 snakk om overtidsarbeid eller ekstravakter. Familievennlighet bør også være myntet på ensliges mulighet til å stifte en familie! Hvordan kan en slik syklus periode se ut? La oss si at det nå er halve kysteskadren, av de som er bemannet og operative, som er programmert med aktivitet, altså tre uker på. Første tre dager kan konsentreres til trening av eget fartøy, brush up innen basis ferdigheter som sikkerhet, rullemønstringer og navigasjonstrening. Navigasjonstreningen kan foregå på simulator mens andre deler av mannskapet har vakt og sikringsøvelser eller håndvåpenskyting eller undervisning. De neste dagene kan gå med til beredskapstrening, slik som skyteøvelser (både på land og i sjøen), bording, suverenitetshevdelse, våpenvis trening som for eksempel minerydding osv. Alt dette kan gjøres enkeltvis, eller klassevis. Den siste perioden har nivået kommet så høyt at det er på tide med øvelser i styrkeforband, eventuelt løsing av oppdrag gitt av operativ myndighet. Øvelser i styrkeforband kan være alt fra generell krigføring til avanserte skyteøvelser. Hva så med stilleliggeperioden? Her har man muligheter til å få avspasert personell, gjennomføre vedlikehold, rutiner og kursing. Det viktigste her er at personellet får muligheten til å hente seg inn igjen etter en travel økt på sjøen. Det kan være alt fra fritid, analyser av øvelser til fysisk fostring. Økonomi? Slike løsninger har alltid et økonomisk aspekt. Økt aktivitet vil gjerne gi økte utgifter, men i dette forslaget er det kanskje annerledes? Her vil en del av de variable tilleggene bli avspasert, mens drivstoffutgiftene vil gå opp. Men, med god planlegging og gjennomføring trenger ikke dette bli avgjørende, eller nødvendigvis så mye dyrere. På lang sikt vil man spare utgifter i form av at personell står lengre om bord, og behovet for kursing og utdanning vil synke. Konklusjon BFO anbefaler arbeidsgiver, og da spesielt Generalinspektøren for Sjøforsvaret, om å sterkt vurdere dette alternativet. BFO sin lokalforening på Haakonsvern har nå et felles prosjekt med NOF sin lokalforening i Bergen med å se på to besetningsløsning i Sjøforsvaret. Kystvakten er allerede på plass, og nå vil en se på muligheten for at resten av Sjøforsvaret får til det samme. Som en mellomting, eller et godt steg på veien, er en seilingssyklus basert på 3 ukers seilas med påfølgende 3 uker stilleligge et godt alternativ. Da vil en ikke redusere antall fartøyer, eller få behov for å drastisk øke bemanningen for å kunne ha 2 besetninger på hvert fartøy. ffisersbladet 15

16 Kommentar fra OTV BFO Region Vest, Viggo Holm: Å innføre en slik ordning med standardisert syklus vil gi mer øving og trening for tildelte midler, og det vil gi økt familievennlighet. At resultatet totalt vil bli bedre er enda en årsak til å gå nærmere inn på dette for å kvalitetssikre økonomi og resultat. Jeg deltar gjerne i dette arbeidet. Når Flaggkommandør Tronstad flere ganger har uttalt: Våpnene i Kysteskadren kan når som helst innføre turnus eller syklus, gjerne i morgen! Da bør veien være kort og konstruktiv for å iverksette. Tiltakene vil utvilsomt gjøre det lettere å beholde personell, fremfor å måtte bruke tid og ressurser på rekruttering og utdanning av nytt personell. Det bør heller ikke være et problem å kraftsamle på øvelser, så lenge personellet er varslet i god tid og en er forberedt på dette. En annen løsning for øvelser er å la én patruljegruppe avløse den andre midt i øvelsen. Dette er, så vidt meg bekjent, ikke øvd på tidligere. Tenk for et øvingsutbytte det hadde vært! I tillegg får FOH tilnærmet kontinuerlig patruljering av marinens fartøyer. 16 ffisersbladet

17 Seieren ved El Alamein sikret Suezkanalen for de allierte. Men kampen om herredømmet over Middelhavet fortsatte. Rommels styrker var på vei vestover fra Egypt, og for de allierte hastet det med å vinne hele Nord-Afrika. Tunisiakampanjen tilbakeblikk Av Trond Sætre Den 8. november, få dager etter at Rommel hadde gjort retrett ved El Alamein, igangsatte de allierte invasjonen av fransk Nord-Afrika under navnet Operasjon Torch. Landområdene som i dag er henholdsvis Marokko, Algerie og Tunisia var under Vichy-Frankrikes kontroll, og Frankrikes posisjon gjorde forberedelsene av invasjonen til en delikat affære. Ville de franske styrkene i Nord-Afrika kjempe med, eller mot, de allierte? Fra Alger fikk den amerikanske utsendingen Richard Murphy positivt svar fra lokale styrker. En skuffelse var det likevel at den franske generalen Henri Giraud, en kjent motstander av Vichy, unnlot å delta i felttoget. Grunnen var at han ikke ville godta noe mindre enn å bli øverstkommanderende for de allierte styrkene i Nord-Afrika, men den posisjonen var allerede gitt til Eisenhower. Giraud valgte derfor å være en tilskuer til denne affæren. De allierte startet angrepene på tre marokkanske havner i løpet av natten til 8. november På samme tidspunkt gjennomførte franske partisaner et kupp i Alger, den viktigste byen i fransk Nord-Afrika. Dette gjorde landgangen i Alger mye enklere for de allierte, særlig ettersom kystbatteriene ble satt ut av spill. Men den avgjørende fasen av felttoget var kampen om Tunisia, som hadde den viktige strategiske fordelen at havnebyene Tunis og Bizerte var nære Sicilia. Dette ville selvsagt gjøre en landgang i Italia atskillig enklere. Rommel, som hadde mistet mye av optimismen etter El Alamein, befalte fortsatt over aksemaktenes styrker i Nord-Afrika sammen med oberstgeneral Hans-Jürgen von Arnim. Troppene hans hadde trukket seg ut av Egypt, og var på vei gjennom Libya til Marethlinjen, en forsvarlinje sør i Tunisia som opprinnelig ble bygd av franskmennene. En stund på nyåret kunne det se ut som om aksemaktene ville holde ut. 30. januar erobret Von Arnim Faïd-passet i Tunisia fra en underbemannet fransk styrke, og tyskernes sterke forsvarsposisjon slo tilbake flere motangrep her. 14. februar fulgte von Arnim opp med Operasjon Frühlungswind mot Sidi Bou Zid-området, hvor de spredte forsvarsstyrkene til U.S. II Corps ble tvunget på retretten av 10. og 21. panserdivisjon. 19. februar 1943 gjennomførte Rommels Afrika Korps et overraskelsesangrep på den amerikansk-ledete brigadegruppen som holdt Kasserinepasset lenger inn i landet. Gruppa, som var under ledelse av oberst Alexander Stark, hadde ikke organisert seg ordentlig, men artilleriet på høyden ved passet greide å holde angriperne tilbake en stund. I løpet av det neste døgnet ble imidlertid Afrika Korps forsterket, og kamphandlingene ved passet fikk karakter av nærkamp. Amerikanerne ble tvunget tilbake på ettermiddagen den 20, i et angrep ledet av Rommel personlig. General Sir Harold Alexander, som nylig hadde blitt utnevnt til nestkommanderende for de allierte styrkene i Nord-Afrika, kommenterte den generelle situasjonen slik: Den virkelige feilen har vært mangelen på styring ovenfra helt fra begynnelsen, med det resultat at vi har ingen policy og ingen plan. Men amerikanerne hadde tatt notater og var fast bestemt på å lære av sine feil. 6. mars tok Patton kommando over U.S. II Corps. Strategien hans var å konsentrere store styrker, heller enn å spre dem. Tross i noen vellykte angrep følte Rommel seg ikke ovenpå. Hans siste offensiv i Afrika var Operasjon Capri den 6. mars, da tre panserdivisjoner ble sendt for å nedkjempe Montgomerys åttende armé i Medenine, like sør for Marethlinjen. Men Montgomery, som hadde fått planen deciphert, var klar med antitankskyts og en tallmessig overlegen styrke. Angrepet varte hele dagen, men etter å ha tapt 52 tanks ble tyskerne tvunget til retrett. Montgomery ga ordre om ikke å forfølge fienden, ettersom han ville ha de britiske tanksene klare til kommende angrep. Og han trengte da heller ikke anstrenge seg for å demoralisere Rommel. Ørkenreven var overbevist om at det beste aksemaktene kunne gjøre i sin nåværende situasjon, var å evakuere Nord-Afrika. Denne oppfordringen ble avslått av Hitler, som sørget for at Rommel reiste fra Afrika i all hemmelighet. Plassen hans ble overtatt av den italienske general Giovanni Messe, som greide å slå tilbake et alliert angrep på Marethlinjen senere samme måned. En påfølgende flankemanøver tvang imidlertid aksemaktene til å flytte seg nordover. Kampene vedvarte utover våren, og langsomt men sikkert, ble aksemaktenes tropper sirklet inn. Patton kunne imidlertid ikke delta i sluttspurten, ettersom han ble kalt tilbake for å delta i planleggingen av landgangen i Sicilia. I stedet ble det hans nestkommanderende Omar Bradley som førte US II Army Corps mot Bizerte, mens Montgomerys 7. divisjon gikk mot Tunis. 7. mai 1943 ble begge disse byene erobret av de respektive armeene, og først dagen etter kom orden fra von Arnim om å evakuere. Men på dette tidspunktet var også det tunisiske sjø-og luftrommet under alliert kontroll, i tråd med admiral Cunninghams ordre om å senke, brenne, pågripe, ødelegge. La ingen ting passere! Bare drøyt 600 av aksemaktenes folk greide til slutt å flykte soldater, blant dem von Arnim og Messe, endte som krigsfanger - Noe som selvsagt svekket forsvaret forut for den unngåelig forestående invasjonen av Italia. ffisersbladet 17

18 Yrke - krigsfotograf Robert King ofrer livet for å få frem sannheten i et av verdens farligste og mest belastende yrker. 18 ffisersbladet Av Nils Gjerstad/freelance Foto: Anders Berge Offisersbladet møter den erfarne krigsfotografen på et hotell i Bergen sentrum, så langt fra bomber og granater som man overhodet kan tenke seg. Det er filmfestival i Vestlandsbyen, og han er der for å vise dokumentarfilmen om sitt liv, «Shooting Robert King». Let s roll up to the mountains and get a good view, sier han, kledd opp i en brun høstjakke. Vi setter oss inn i bilen, som min fotograf, Anders Berge kjører. Fra Fjelveien får han iaktatt Bergen i «panorama view», og reflektert over et av verdens mest myteomspunnede yrker. I 16 år har han risikert liv og lemmer for å få de beste bilder fra krigssoner. I Bosnia i 1993 begynte det. I filmen om han er det vist hvordan han som ung, naiv grønnskolling kjører inn til frontlinjen i Sarajevo, sammen med andre krigsjournalister. Han kan ikke mye, og på spørsmål fra en annen journalist om hva presidenten i Serbia heter, har den unge Robert ikke peiling. Bosnia var en tøff skole å gå for King, men han har vært modig og lært, hele tiden med ambisjonene intakt. Det er en langt mer durkdreven og kynisk ringrev vi møter senere i filmen, «embedded» med amerikanske soldater i Irak. Robert King er nå 40 år, og regnes som veteran innen krigsjournalistikk, med bakgrunn fra ti konfliktområder, på tre kontinenter. Hjemme i Tenneessee har han kone og en 8-år gammel sønn som venter. For tiden er han stasjonert i Afghanistan. - Vi er en liten gjeng som jobber turnus, Jeg kan av sikkerhetsgrunner ikke si noe om når jeg drar eller hvor i Afghanistan jeg skal oppholde meg. Hvorfor ville du bli krigsfotograf? - Jeg har vel egentlig alltid hatt lyst til å drive med noe som er kunstrelatert, ta bilder og slikt. Jeg fikk kjøpt et kamera billig, til dollar, og var klar for eventyr, sier han, og får det å bli krigsfotograf til å høres ut like plausibelt som å bli skolefotograf. - Vel, jeg har gjort andre jobber i mitt liv, bare så det er sagt, presiserer han. Hvordan er det med forsikring? Er ikke det veldig dyrt å få forsikring som krigsfotograf? -Forsikring er rådyrt i krigsområder, sier King. - For dollar dagen kunne jeg fått en av de billigste alternativene. De militære enhetene man jobber med spør også om du har det. Da svarer man bare Yes. Sure. De ber aldri om å få se den. Som regel vet nok at mange frilansfotografer ikke har forsikring, men de gidder ikke papirarbeidet det innebærer med å gjøre en sak ut av det. 10- cents forsikringen er uansett den beste man får. -Én kule - 10 cent Hehe! Hvis du mister beina av en bombe og må sendes hjem, hvor familien din må bruke millioner av dollar på å holde deg i live i kanskje 10 miserable år vel, da er det vel bedre å gjøre det selv slutt der og da på slagmarken med en kule. Har du mistet noen venner i felten? - Ja. Det er tøft. Vi krigsfotografer er som en stor familie. Å miste noen av dem føles som å miste en bror eller en søster. Ute i felten konkurrerer vi om å få de beste bildene. Men det er en vennligsinnet konkurranse. Til syvende og sist er vi venner, og selv om man ikke er så gode venner med alle, er det veldig trist å miste en. «Shooting Robert King» er dedikert til kollegaer jeg har mistet på jobb.

19 Du risikerer livet på jobb. Er det mye penger å tjene som krigsfotograf? - Tro det eller ei. Jeg blir faktisk ikke rik på dette. Er ikke det som driver meg. De som er krigsjournalister og bare ute etter å tjene penger og drevet av ren kynisme, varer ikke lenge. Enten blir de fryst ut av de andre, eller de blir simpelthen utbrent. No way, man! That attitude never works! Hva er din drivkraft? Sannhet. Få frem sannheten. Et spørsmål en krigsfotograf stadig vekk spør seg selv er; hvorfor gjør jeg dette? Alle trenger å føle at de har en mening i livet. Skal man gjøre nyhetssaker, er det helt essensielt at man forteller sannheten, forteller Robert King, som slår meg som en befriende ærlig fyr, Selv mener også Robert King at takket være hans yrkesgruppe at hjelpen når frem. Han gjør en forskjell, selv om hans virke i utgangspunktet kan virke kynisk. - Din første prioritet som krigsfotograf er å ta bilder. Når en bombe sprenger, og folk blir skadet, vurderer jeg situasjonen mens jeg tar bilder av lidelsene. Min jobb er å dokumentere situasjonen, fortelle historien. Dette fører til at hjelpeorganisasjoner som Leger uten grenser kommer til området, og gjør humanitært arbeid. Når folk mister armer og bein så hjelper jeg med å sette på bandasjer. I Sarajevo forflyttet vi folk til sykehuset hele tiden. På midten av 1990-tallet tok jeg 1500 portretter av ofre for folkemordet i Rwanda. Jeg var der i åtte måneder, og var med på å redde 5000 barn der. Er du en war junkie? Det er en god bok, som heter det. Men jeg selv kan ikke helt relatere meg til den merkelappen. Jeg har aldri blitt båret ut av en flyplass skrikende, fordi jeg ikke er på slagmarken. Men denne jobben gir jo et rush. Jeg for min del føler at det blir for dumt hvis adrenalinkicket skal være selve målet. Det øyeblikket man dør må jo i så fall bli the ultimate high. Nei, seriøst, hvis det var det som tiltrakk meg, kunne jeg vel fått like mye effekt ut av narkotika, på et langt mer fredelig sted. Har du noen idoler? Jeg elsker Robert Capa. Han har hatt stor påvirkning på utforming av krigsjournalistikk. En interessant fyr, men langt fra noen helgen. Mange krigsdokumenterer prøver å portrettere disse menneskene som noe mer helgenaktig enn de egentlig var. Capa var fotograf i andre verdenskrig, og døde på oppdrag med franske styrker på oppdrag i Indokina. Angivelig gikk han for å pisse og tråkket på en mine. Han levde også ut glamour-tilværelsen og datet noen skuespiller-damer i Hollywood. Det skal visst lages en storfilm om han nå. - Men jeg er spent på om de tar med barene og bordellene i Capas liv. Hvis ikke, forteller de ikke sannheten om krigsjournalistikk. Hva er det mest viktige du har lært som krigsjorunalist? - At vi lever i Babels tårn. Når vi alle lærer å snakke engelsk, da vil verden gå under. Vi er alle mennesker. Mine handlinger påvirker folk andre steder og motsatt. Vi har alle like mange ben i kroppen, om ikke de samme øynene, så i alle fall de samme åpningene i skallen til å se med. Jeg blir mer og mer ydmyk. Min eksistens som menneske er veldig kort. Jeg vil ikke være så cheesy som å si «grip dagen» - men livet er i alle fall en gave, det er kort, og man bør få noe godt ut av det. ffisersbladet 19

20 Seminar på øverste hylle! Årets Luftmaktseminar på Luftkrigsskolen i begynnelsen av februar, topper nå helt klart listen over fagseminarer hva angår kvalitet, tema/innhold, foredragsholdere og deltagelse. Generalinspektøren for Luftforsvaret og Luftkrigsskolen produserer nå kanskje Europas beste luftmaktseminar. Professor og Dir. i NUTI, Jan Egeland i samtale med generalløytnant (P) Tomas Colin Archer i en pause under seminaret. Stappfull sal som vanlig. Kadettene deltok og arrangerte helt mesterlig. GIL Hannestab og sjef Luftkrigsskolen oberst Fauske intervjues av NRK, om blant annet valg av hovedflystasjon. 20 ffisersbladet