Status utdanning og forskning Faglig utvikling Utfordringer

Transkript

1 Institutt for matematiske realfag og teknologi Arb. gruppe faglig organisering Teknologi, miljø og fornybar energi Status utdanning og forskning Faglig utvikling Utfordringer OFA (Oslofjordalliansen) Samarbeid med næringslivet Vekst 1

2 2 Institutt for matematiske realfag og teknologi Utdanning-studieprogram Innslag av teknologi, miljø og energi finnes i de aller fleste studieprogram. En inndeling etter programmets hovedfokus fører til følgende oppdeling: Teknologiske program (program som fører til graden bachelor i teknologi eller master i teknologi). - Ingen bachelorprogram - Seks 5-årig integrerte masterprogram på IMT og 1 på IKBM - Antall studenter: ca Søkning: God. Sterk økning de siste tre år. Især gjelder dette opptak til høyere årstrinn (3-dobling av antall primærsøkere fra 2008 til Fra 60 til 180). - Utfordringer: Store plassproblemer. Undervisningsrom og laboratorier ved IMT er ikke tilpasset store kull. Veiledningskapasitet på masteroppgaver. OFA (kapasitet).

3 Antall aktive studenter (Kilde FS) TEKNOLOGIMASTER

4 4 Institutt for matematiske realfag og teknologi IPM Utdanning-studieprogram (forts.) Miljø - Bachelor Miljø- og naturressurser - Master Miljø- og naturressurser - Master Radioecology - Master Agroecology Antall studenter til sammen ca 170 INA - Bachelor økologi og naturforvaltning - Master naturforvaltning - Master Ecology Antall studenter til sammen ca 170

5 5 Institutt for matematiske realfag og teknologi IØR Utdanning-program (forts) Miljø (forts.) - Master Development and Natural Resource Economics Antall studenter ca 10 Noragric - Master International Environmental Studies Antall studenter ca 40 Antall studenter totalt på miljøstudier: ca 390 Utfordringer: Studentsøkningen burde vært langt bedre. Vanskelig for en utenforstående å se forskjellen på de to bachelorprogrammene (stikkord som klimaendringer, forurensinger, klimagasser, bærekraftig utvikling m.m. går igjen i begge). Arbeidsmarkedet framstår som noe diffust.

6 6 Institutt for matematiske realfag og teknologi INA Utdanning-program Fornybar energi - Bachelor i fornybar energi - Master i fornybar energi (nytt) - Antall studenter: ca. 70, men masterprogrammet er nytt av i år og bachelorprogrammet nytt av i fjor. Med nåværende opptakstall vil antallet stige til ca 120 IMT - Bachelor energi- og miljøfysikk - Master miljøfysikk og fornybar energi (teknologiprogram) Antall studenter: ca. 150 Søkning: God til meget god. Studieprogrammene ved de to instituttene har i stor grad ulike målgrupper og arbeidsmarked. Vurdering: Felles/samordnet markedsføring er fornuftig

7 7 Institutt for matematiske realfag og teknologi Forskning Teknologi IMT har forskningsvirksomhet på områdene - fornybar energi (biogass, konvertering av biomasse til bioolje vha. pyrolyse, solceller, vindmøller (offshore)) - bærekraftig infrastruktur (kretsløpenergi,stoff,gjenbruk,flom/avløp,klimatilpassning, bygninger) - geomatikk (teknologier og metoder for observasjon, kartlegging, analyse m.m. av jordkloden) INA har forskning på området treteknologi (styrke og motstandskraft) IPM har omfattende forskning innenfor miljøteknologi (vann og avløp (kretsløpteknologi), bruk av biomasse til biodrivstoff m.m.) IKBM har forskning på næringsmiddelteknologi, bioenergi og bioteknologi

8 UMB I STIKKORD Fornybar energi Forskningsområder Mål: Bidra til utvikling av teknologier for innhøsting og konvertering av energi fra nye fornybare energikilder Forskergruppe: 1 professor (under tilsetting), 3+1(under tilsetting) 1.amanuenser, 5 PhD, 1 post. doc., 1 bistiling Gruppas aktiviteter er i det vesentlige konsentrert om varmproduksjon fra bioenergi og fra solstråling, solcelleteknologi, biogassproduksjon, konvertering av biomasse ved pyrolyse, CO2 fangst, offshore vindkraft 8

9 UMB I STIKKORD Bærekraftig infrastruktur Forskergruppa skal i samarbeid med offentlig og privat næringsliv bidra til utvikling av ny teknologi for desentraliserte avløps-, avfalls- og energisystemer, og integrasjon av disse i eksisterende og framtidige bygg 9

10 UMB I STIKKORD Forskningområder(3) Bildeanalyse og applikasjoner Mål: Utvikle metoder og teknologier for å hente ut relevant informasjon fra bilder generert fra eksperimenter Prioriterte forskningsområder: - biofysiske anvendelser av bildeteknikker - tekstur algoritmer og anvendelse - multivariat analyse Forskingsgruppe: 4 1.amanuenser og 4 PhD

11 UMB I STIKKORD Forskningsområder (5) Beregningsorientert biologi Prioriterte forskningsområder: - Matematisk nevrovitenskap og nevrofysikk (utvikling og bruk av matematiske modeller for nerveceller og nettverk av nerveceller og sammenligning med eksperimenter) - Dynamikk av komplekse biologiske systemer ( utvikling av eksperimentelle og matematiske metoder for studier av komplekse biologiske systemer fra intracellulært nivå opp til økosystemnivå) Forskergruppe ved IMT:4 Professor, 2+2 (under ansettelse) 1.amanuensis, 4 Post. doc., 13 PhD 11

12 UMB I STIKKORD Klimapåkjenninger på bygninger og infrastruktur Fukt og temperaturforhold på fasader. Klimaendring fører til endrede fuktforhold og nedbrytning av byggematerialer. Figur: Slagregn fører til bygningsskader Snølaster på konstruksjoner. UMB har samlet snølastdata gjennom 30 år. Disse brukes nå til å utarbeide ny ISO standard og numeriske modeller. Figur: Simulering av snølast på tak 12

13 UMB I STIKKORD Klimapåkjenninger Flom i byer. UMB har analysert hvor store flomskadene kan bli omkring år Analysene viser at % så mange bygninger vil kunne flomskades på grunn av klimaendringene. Figur : Område i Bergen hvor bygninger vil kunne flomskades med et eksisterende 30-årsregn og et 30- årsregn etter klimaendringer Kalving på isbreer. UMB benytter fotogrammetri for å forbedre kvantitative metoder for måling av kalving på isbreer 13

14 Large Scale Assembly and Erection of floating Offshore Wind Turbines Aquilo, the concept Flexible and simple Minimize risk Horizontal assembly Reduce the number of vessels and cranes during the operation Optimized and developed for turbines with single buoy floaters

15 15 Institutt for matematiske realfag og teknologi Forskning Teknologi Faglig utvikling og utfordringer Ved IMT bygges det opp forskergrupper innenfor de prioriterte områdene Fornybar energi og Bærekraftig utvikling. Forskningsvirksomheten på teknologiområdet har lenge vært lav men er nå i kraftig økning. Antall stipendiater har også økt kraftig. Energilaboratoriet vil bli tatt i bruk for undervisning i høst, men det mangler fremdeles utstyr, og finansieringen er en utfordring. Sterk økning i forskningen rundt vannrensing og gjenbruk av vann. Kopling mot helsesatsingen (vannbårne sykdommer). Bærekraftig infrastruktur binder byggmiljøet ( smart buildings/towns ), VA-miljøet og realfagsmiljøet innenfor energifysikk sammen. Mange henvendelser fra industri og næringsliv ang. FoU oppdrag.

16 16 Institutt for matematiske realfag og teknologi Forskning Miljø Alle institutter driver med miljørelatert forskning i en eller annen form. Dette er trolig det området som samler flest forskere på UMB. Miljøforskningen har det største omfanget ved INA og IPM, der det på miljøsiden totalt arbeider rundt 120 forskere og stipendiater. Miljøforskningen er synliggjort i en egen brosjyre: Jeg lister ikke opp alle forskningsområdene her, men konsentrerer meg om innspill jeg har fått angående utfordringer som miljøforskningen står over for: - Synligheten av vår miljøforskning må bli tydeligere, vi er små miljøer som satser for spredt. Vi må bli bedre på markedsføring. Vi burde arbeide for et SFF innen miljø - Den store utfordringen er på en faglig forsvarlig måte å arbeide med sammenhengen mellom de forskjellige områder (systemforskning)

17 17 Institutt for matematiske realfag og teknologi Innspill (forts.) Forskning Miljø (forts.) - Vi må på en faglig forsvarlig måte arbeide med koplingen mellom kunnskap og handling. Det er ikke tilstrekkelig å sitte i elfenbenstårnet og generere kunnskap som det forventes at andre skal ta i bruk. - En utfordring framover er den miljøforskningen som ligger noe mer mot det anvendte. Forurensing fra landbruksarealer er et område der vi er i ferd med å bli utkonkurrert av Bioforsk. Agronomisk kompetanse kan bli mangelvare på UMB. Konklusjon - Det er et klart behov for bedre synliggjøring og koordinering av miljøforskningen. Det er en fare for at miljøforskningen blir for lite handlingsorientert.

18 Institutt for matematiske realfag og teknologi Forskning Fornybar energi Mange institutter involvert, av viktige temaer nevnes: IKBM: biodrivstoff fra avfallstoffer og biprodukter fra landbruket IMT: biodrivstoff (gass og olje), vindturbiner, solceller INA: tverrfaglig forskning som integrerer teknologi, økonomi, miljøeffekter og planprosesser med stikkord: systemforståelse. IPM: mikroalger, bærekraftig bruk av skogsavfall til biodrivstoff IØR: energiøkonomi med vekt på elektrisitetsmarkedet og bioenergi 18 Fornybar energi er et satsingsområde for UMB. Dette er bl. a. konkretisert gjennom opprettelsen av Norsk Senter for Bioenergiforskning (campus samarbeid) og deltagelse i CenBio - forskningssenter for miljøvennlig energi. Samarbeid mellom campus Ås og SINTEF/NTNU.

19 Utdanningspilot : Oslofjord school of Engineering Oslofjorden teknologiutdanning

20 Målsetting Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi Gjennom etablering av Oslofjorden teknologiutdanning vil vi: -utvikle en felles ingeniørutdanning -bedre kvaliteten i de teknologiske utdanningene -bedre søkning til teknologiske studier i Norges tettest befolkede område -samle kompetansen innen teknologi i regionen -styrke Oslofjord-regionens konkurransekraft gjennom koordinering og synliggjøring av den samlede teknologiske FoU-kompetanse

21 Resultater så langt Etablert sømløse (uten tap av tid) overganger Bachelor-Master for alle ingeniør- og siv. ing. programmene. Opprettet et Advisory Board med representanter fra bedriftene i regionen. Kraftig økning i antall primærsøkere Utviklet felles studiemodell (struktur) for bachelrutdanningene (60 studiepoeng felles, spesialiseringene til siste del av studiet, felles matematikk og fysikk m.m.). Utarbeidet en felles forskningsplan for Oslofjorden teknologiutdanning. Felles søknader mot de regionale forskningsfondene.

22 Institutt for matematiske realfag og teknologi UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 22

23 Institutt for matematiske realfag og teknologi Veien videre??? Sivilingeniørutdanningen må ha en bredde og et volum som gjør oss interessante i forhold til næringslivet. Hvordan passer dette inn i det nye universitetet? UMB s interne finansieringssystem er ikke tilpasset vekst IMT har vært i kontinuerlig ubalanse gjennom hele vekstperioden fra 2003 Oslofjordalliansen er i praksis en allianse mellom IMT og de tre høgskolene. IMT s framtidige samarbeidspartnere ligger i langt større grad utenfor UMB enn innenfor. Skal vi redusere studentopptaket til teknologiske studier og la oppbyggingen skje på høgskolene? 23