Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte Tidspunkt: 5. september 2016, Kl Møtested: Museplass 1, kollegierommet Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Godkjente protokoller fra tidligere møter III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Vedtakssaker Side Sak 37/16 Vurderingsformer Særlig om mappevurdering. Utkast til 3 endringer i UiBs grads- og studieforskrift saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Sak 38/16 Forskriftsendringer teknisk revidering av UiBs grads- og 9 studieforskrift Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssaker Sak 39/16 Endringer i 1) Universitets- og høyskoleloven og 12 2) Studiekvalitetsforskriften Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Sak 40/16 Stortingsmelding om studiekvalitet- innspill fra UiB 32 saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Sak 41/16 Kandidatundersøkelsen lansering Presentasjon av Asle Høgestøl, Ideas2evidence Sak 42/16 Revisjon av studieprogrammer 2016/2017- prosedyrer 55 og frister Saksnotat fra studieadministrativ avdeling Sak 43/16 Studiestart 60 Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Sak 44/16 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall 63 oppfølging av styresak 124/15 Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Sak 45/16 Studiekvalitetsprosjektet ved HF: «HF 2018 prosjekt studieprogramportefølje» Presentasjon av Claus Huitfeldt Sak 46/16 Rapport organisering av lektorutdanningen 93 Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling 1

2 Kommende saker - ETP/FUND - Nytt kvalitetssystem i lys av nye forskrifter Årshjulsaker i Utdanningsutvalget: April: Utdanningsmeldingen Mai: Satsingsområder for PEK, utlysing Mai: Orientering om planer for opptaket Mai: Nasjonal studiekvalitetskonferanse September: Opptak og studentrekrutteringsmelding Oktober: Melding om mottaket Oktober: Årsmelding fra læringsmiljøutvalget November: Studieportefølje og opptaksrammer November Melding om internasjonalisering November: Tildeling av PEK-midler Desember: Internt studiekvalitetsseminar 2

3 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2016/9117 Sak 37/16 Vurderingsformer Særlig om mappevurdering. Utkast til endringer i UiBs grads- og studieforskrift Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 3

4 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 5. september 2016 ephorte:2016/9117 Formål UiB har siden 2003 hatt regler om det som i UiBs grads- og studieforskrift har vært kalt «mappevurdering og annen løpende vurdering». Det har likevel vist seg at mappevurdering dels blir tolket og praktisert ulikt, dels blir ikke brukt i det hele tatt. Fagmiljøene oppfordres i mange sammenhenger til å ta i bruk mer varierte vurderingsformer enn det som ofte er tilfellet i dag. Dette betones særlig i forbindelse med oppretting av nye studieprogram og i det forestående revisjonsarbeidet med frist våren Hvis «mappe» skal være en av flere aktuelle vurderingsformer som fagmiljøene burde benytte seg mer av, må reguleringen understøtte dette ved å være mest mulig entydig og forståelig. Fagenes egenart, arbeidsmåter og praktiske tilpasninger må likevel bestemme hva mappen skal inneholde og hvordan den skal vurderes. Dette krever at de strukturelle rammene også er fleksible nok. En slik ramme er altså grads- og studieforskriften. Denne har en rekke bestemmelser om vurdering, jf. kapittel 6, der det i er listet opp i alt 13 ulike vurderingsformer. Noen av disse har stort volum, så som skriftlig skoleeksamen, mens andre brukes i mindre omfang. Mappen kan ha potensiale til å få fornyet aktualitet, ikke minst fordi det er en fleksibel form, og fordi sammenhengen mellom læring og vurdering blir særlig tydelig ved mappevurdering. I saken her foreslås det derfor justeringer i forskriftens regler om mappe ved å fjerne formuleringer som er egnet til misforståelser. Vi benytter også anledningen til å prøve å tydeliggjøre beskrivelsen av mappe som konsept bedre enn det som er tilfellet i nåværende versjon. Dagens forskrift er utydelig på forskjellen mellom en mappe og et emne med flere vurderingsdeler. Hovedskillet mellom de to, at det ene utgjør en helhet bestående av enkeltkomponenter (mappe), versus flere enkeltkomponenter med separat sensur og klageadgang (flere vurderingsdeler), er forsøkt tydeliggjort. Vi foreslår derfor en rekke endringer i dagens forskriftstekst med tanke på klargjøring og forenkling av språkbruk. Det er ikke snakk om endringer i det substansielle innholdet. Den primære reguleringen av mappevurdering står i 6.2.5, men denne må også leses i sammenheng med 7.6 (2), som omhandler regler om klagerett. Kort om forslaget I vedlegget til denne saken har vi tatt inn både den någjeldende forskriftsteksten (kursiv) og forslag til ny tekst (fet skrift) i og 7.6 (2). Endringsforslag til Særskilt om mappevurdering Denne paragrafen regulerer hva emnebeskrivelsen, eventuelt en særskilt plan for hver gang emnet undervises, skal si om mapper. Viktigste endringsforslag: - Ordene «annen løpende vurdering» i overskriften tjener ikke til å oppklare de videre forskriftsbestemmelsene, og bør derfor gå ut (gjennomgående endring). 4

5 - Det er satt inn en åpnere definisjon av «arbeider» som kan inngå i mappen, da ikke alle mappeelementer nødvendigvis er skriftlige innleveringer, slik forskriften gir inntrykk av i dag (punkt 1). - Prosess og progresjon er ofte sentralt ved mappevurdering, og vi finner det naturlig å omtale disse (punkt 1 og punkt 2 g)). - Veiledning er viktig i mappevurderinger, og vi foreslår en ny regel om at veiledning skal reguleres (punkt 2 i)). - Termen «vurderingsgrunnlag» introduseres, altså de delene av en mappe som skal danne grunnlag for karaktersetting. En mappe kan ha arbeider som bare skal gjennomføres, men ikke inngå i selve vurderingsgrunnlaget. Videre foreslår vi å gjøre tydeligere hva som må stå i en emnebeskrivelse, og dermed ligge fast over tid, og hva som kan bestemmes i en plan som lages for hver gang emnet går. Derfor er rekkefølgen av underpunktene i punkt 2 noe endret. Endringsforslag til Begrensninger i klageretten Når det gjelder 7.6.2, om klage på karakterer, foreslår vi at intensjonen i blir fulgt opp ved å understreke at det kun er anledning til å påklage en mappe som helhet. Dette er hovedregelen i dag, og realiteten i endringen er at adgangen til å gjøre unntak, altså til å bestemme at enkeltarbeider kan sensureres og påklages separat, utgår. Denne unntaksadgangen har vært oppfattet som en sterk føring om separat sensur og separat klagerett av alle enkeltdeler i mappen, og det har ikke vært hensikten. Dette er som tidligere nevnt forskjellen fra et emne med flere enkeltstående vurderingsdeler med egen klageadgang. Et typisk trekk ved mappevurdering er nettopp at mappen utgjør en helhet, der sammenhengen og eventuelt progresjonen mellom de enkelte delene er vesentlig for vurderingen. Forskriften må understøtte dette. Karaktersetting Et sentralt spørsmål som kommer opp i diskusjoner om mappevurdering, er karaktersetting. Kriterier for dette bør primært gå fram av sensorveiledninger. På grunn av den tette forbindelsen mellom vurdering og undervisning, og at prosess og progresjon kan inngå i vurderingsgrunnlaget, vil det ofte være naturlig at faglærerne setter karakter. Dersom det brukes en sensor i tillegg, kan en naturlig oppgave for denne bli å kalibrere karakternivå og sikre likebehandling. Dette kan for eksempel ordnes ved at sensor leser systematiske utvalg av besvarelser i tillegg til faglærernes skriftlige notater om prosess/progresjon og vurderinger av aktiviteter og prestasjoner. I tillegg vil det lette sensurarbeidet, både i første instans og ved klage, å utarbeide konkrete, praktiske instrukser for hvordan sensuren skal foregå, i tillegg til de faglige sensorveiledningene/ vurderingskriteriene. Dette vil bidra til større klarhet for studenter, faglærere og sensorer, og redusere inntrykket av mappe som noe «ullent». Klagebehandling ved mappevurdering Hovedregelen etter loven og etter UiBs forskrift er at sensurvedtak kan påklages. Det er imidlertid viktige unntak fra dette, jf. lovens 5-2 (5), første setning, som sier at: "Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages." Muntlige prestasjoner eller annet som ikke er mulig å etterprøve, kan være nærliggende å bruke i en mappe. Da må man velge om slike elementer bare skal godkjennes, etter samme mønster som alminnelige obligatoriske undervisningsaktiviteter, eller om de skal være en del av grunnlaget for 5

6 karaktersetting. Velger man det siste, vil det bli vanskelig å gjennomføre noen klagesensur i det hele tatt, fordi klagesensorene ikke kan vurdere hele mappen. Formell regulering og faglige og pedagogiske valg Ulik praksis og tolkning av regelverk knyttet til mappe, er bakgrunnen for denne saken. Våre forsøk på klargjøring av konseptet i forskriftsform, kan likevel ikke erstatte faglige diskusjoner og vurderinger av når en mappe er hensiktsmessig å bruke, når man er bedre tjent med å anvende flere vurderingsdeler, eller hvilke mappeelementer som bør inngå i en mappe. Vurdering og læring henger nøye sammen, og det er viktig at vurdering understøtter læring. Forskningsfronten her er i bevegelse, og kunnskapsutviklingen, endringer i kultur blant studenter og lærere, og ikke minst teknologiske endringer, gjør det likevel høyaktuelt å prøve ut og bruke nyere vurderingsformer. Særlig er det sentralt at også vurdering styres av læringsutbyttetenkning. Mappevurdering er en undervisnings-, lærings- og vurderingsform som tydeliggjør både for studenter og undervisere at læringsarbeid og undervisning er kontinuerlige prosesser. At studentene får tilbakemelding underveis og både arbeid og prosess blir vurdert, vil ofte øke innsats og læringsutbytte. Mappeundervisning er også interessant for underviser som får en umiddelbar tilbakemelding på undervisningen ved å følge studentenes arbeid og progresjon. Prosess Fordi det er tale om en forskriftsendring, er det universitetsstyret som gjør vedtak. Den normale prosessen ved forskriftsendringer er at det også er en forutgående høring. Etter forvaltningsloven kan høring på visse vilkår unnlates dersom det er «åpenbart unødvendig». For at ikke det forestående revisjonsarbeidet ved fakultetene skal bli forsinket, er det viktig at nødvendige presiseringer i forskriften skjer raskt. Vi foreslår derfor at behandlingen av denne saken i Utdanningsutvalget og innbaking av de innspillene som kommer fram i møtet, erstatter en ordinær høringsrunde med fakultetene. Det er neppe mulig å detaljregulere alle varianter av mappe med tanke på hvordan den skal gjennomføres. Det kan derfor være behov for å tilby fagmiljøene veiledning i utforming av mapper, slik at man kan finne en god balanse mellom faglig og pedagogisk gevinst på den ene siden og administrativ og juridisk gjennomførbarhet på den andre siden. Det planlegges for et seminar for utdanningsutvalget og studiesjefer i løpet av høsten der temaet er vurderingsformer, inklusive mapper. Dette er en av flere arenaer der utvikling av en mer felles forståelse av mappe som undervisnings- og vurderingsform kan diskuteres videre. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget rår til at universitetsstyret vedtar forslagene i endring i «Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen», slik de går fram av vedlegget til saken her. 6

7 Vedlegg 1: Forslag til justeringer i grads- og studieforskriften (ny tekst i fet skrift, opprinnelig tekst i kursiv) Særskilt om mappevurdering eller annen løpende vurdering Særskilt om mappevurdering (1) Mappevurdering er vurdering av ett eller flere arbeider som leveres inn i løpet av den tiden vedkommende emne pågår, eller samlet mot slutten av emnet. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen eller emnebeskrivelsen. (1) Mappevurdering er det når ett eller flere arbeider, herunder aktivitet eller prestasjon, leveres/utføres i løpet av den tiden emnet pågår eller samlet mot slutten av emnet. Innholdet i mappen vurderes som en helhet. Prosess og progresjon kan inngå i denne vurderingen. (2) For mappevurdering og annen løpende vurdering skal det i emnebeskrivelsen eller i en særskilt plan, som skal foreligge senest ved semesterstart, gis regler om: (2) Ved mappevurdering skal det i emnebeskrivelsen, gis regler om forhold som nevnt i punkt a) d) nedenfor. Det som er nevnt i punkt e)-h) fastsettes i emnebeskrivelsen eller i en særskilt plan som skal foreligge senest ved undervisningsstart: a) antallet arbeider som skal være med i mappen og som skal leveres inn til vurdering a) hva mappen skal inneholde og hva som skal inngå i vurderingsgrunnlaget b) arten og omfanget av de enkelte arbeidene b) arten og omfanget av de enkelte arbeidene c) innbyrdes vekt dersom to eller flere arbeider skal danne grunnlag for karakteren g) hvorvidt prosess og progresjon skal inngå i vurderingsgrunnlaget for mappen som helhet c) rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, evt. om studenten selv kan velge rekkefølgen c) rekkefølge for innlevering av de enkelte arbeidene, evt. om studenten selv kan velge rekkefølgen d) veiledningens form og omfang d) innleveringsfrist for de enkelte arbeidene e) innleveringsfrist for de enkelte arbeidene e) i hvilken form eller på hvilket medium arbeidene skal leveres inn f) hvordan de enkelte arbeider skal leveres/utføres, herunder om det er tillatt eller påbudt at ett eller flere arbeider blir utført av flere studenter i fellesskap f) hvor mange av arbeidene som skal danne grunnlag for karakteren, og hvordan disse skal velges ut, eventuelt om studenten selv velger hvilket/hvilke arbeider som skal danne grunnlag for karakteren g) hvordan valget skal foregå dersom bare utvalgte arbeider skal danne grunnlag for karakteren h) hvilke kriterier som gjelder for vurdering av de aktuelle arbeidene som inngår i mappen h) hvilke kriterier som gjelder for vurdering av arbeidene som inngår i vurderingsgrunnlaget og av mappen som helhet (3) Om hjelpemidler og kilder se 6.5. (3) Om hjelpemidler og kilder se Begrensninger i klageretten 7

8 (1) For klagebehandlingen vises til reglene i universitets- og høyskoleloven 5-3, nr. 1 og nr. 2. (1) For klagebehandlingen vises til reglene i universitets- og høyskoleloven 5-3, nr. 1 og nr. 2. (2) Klage over vurdering av enkeltarbeider som inngår i en mappevurdering eller annen løpende vurdering, kan som hovedregel først fremmes når det samlede resultatet fra emnet er kunngjort. Fakultetet kan i emnebeskrivelsen fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat prøve når resultatet er til hinder for videre studieprogresjon i semesteret. (2) Mappen gis en samlet karakter som kan påklages. 8

9 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2016/9117 Sak 38/16 Forskriftsendringer Teknisk revidering av UiBs grads- og studieforskrift Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak 9

10 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 5. september ephorte: 2016/9117 Bakgrunn Studieadministrativ avdeling har foretatt en gjennomgang av de ulike fakultetene sine utfyllende regelverk. Spesielt tilknyttet masteroppgaven har flere fakultet omfattende regulering, som i stor grad er sammenfallende. Det foreslås derfor at det inntas en bestemmelse om masteroppgaven i grads- og studieforskriften. Endringene antas å være uproblematiske da de ikke er i motstrid med noen av bestemmelsene som de ulike fakultetene har fastsatt. En fellesregulering vil gjøre det samlede regelverket mer oversiktlig, og det vil også være lettere for fakultetene å knytte utfyllende regler opp mot forskriftens bestemmelser. For helhetens skyld foreslås det også at det inntas en bestemmelse om bacheloroppgaven. Dette gir en god struktur til forskriften, og en naturlig bestemmelse for å knytte til utfyllende regler om bacheloroppgaven. Bestemmelsene foreslås plassert inn i forskriften som Særskilt om bacheloroppgaven og Særskilt om masteroppgaven. Denne plasseringen vil ikke medføre forskyvninger av eksisterende bestemmelser. Se vedlegg for bestemmelsenes ordlyd. Tilsvarende ser vi at alle fakultetene har utfyllende regel til bestemmelsen i forskriften 6.8 om antall vurderingsforsøk. Det foreslås derfor at ordlyden i forskriften endres/utfylles for å komme i samsvar med etablert praksis. Dette vil også gjøre det samlede regelverket mer oversiktlig. Se vedlegg for foreslåtte endringer. Prosess Da det gjelder en forskriftsendring, er det universitetsstyret som gjør vedtak. Den normale prosessen ved forskriftsendringer er en forutgående høring. Etter forvaltningsloven kan høring på visse vilkår unnlates dersom det er "åpenbart unødvendig". De foreslåtte nye bestemmelsene og endringer bygger på fakultetenes egne bestemmelser i utfyllende regelverk. Det gis også hjemmel for fakultetene til å gi utfyllende regler. Endringene dreier seg i praksis om en teknisk forskriftsjustering. Vi regner derfor med at det ikke er behov for en høringsrunde på dette. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget rår til at universitetsstyret vedtar forslagene i endring i "Forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen", slik de går frem av vedlegget til saken her. 10

11 Vedlegg 1: Forslag til nye bestemmelser og justering av bestemmelse i grads- og studieforskriften. Ny bestemmelse i forskriften Særskilt om bacheloroppgaven (1) Fakultetet kan gi utfyllende regler om utarbeidelse, veiledning og levering av bacheloroppgaven. Ny bestemmelse i forskriften Særskilt om masteroppgaven (1) Alle masterstudenter skal inngå en veiledningskontrakt. Denne fastsetter antall veiledningstimer en student har rett på i løpet av masterstudiet. (2) Ved innlevering av masteroppgave for andre gang vil studenten ikke ha krav på å motta veiledning dersom studentens veiledningsressurser er uttømte. (3) Masteroppgaven skal som hovedregel leveres elektronisk. (4) Fakultetet kan gi utfyllende regler om utarbeidelse, veiledning og levering av masteroppgaven. Endring i forskriften 6.8 Antall vurderingsforsøk fjerde ledd Alle fakultetene har utfyllende regler om levering av masteroppgave på nytt. Det foreslås derfor en liten endring av ordlyden i denne bestemmelsen. Tekst som det foreslås utgår er markert med overstryking, ny ordlyd er markert med rød skrift. (4) En masteroppgave kan etter søknad leveres på nytt én gang som et nytt vurderingsforsøk, men da i vesentlig bearbeidet form og innen avtalt tidspunkt når oppgaven fremstår som ny eller så omarbeidet at den kan vurderes som en ny oppgave. Det skal fastsettes en ny frist for innlevering av oppgaven. Dersom ny oppgave vurderes som tilstrekkelig omarbeidet, vil ny sensur kunne gjennomføres. Fakultetet kan gi andre regler. Fakultetet Det kan gis tilsvarende regler for bacheloroppgaver. 11

12 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 39/16: Endringer i 1) Universitets- og høyskoleloven 2) Studiekvalitetsforskriften Notat fra Studieadministrativ avdeling orienteringssak 12

13 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 5. september 2016 ephorte Bakgrunn Som Utdanningsutvalget er kjent med fra før, har det i 2015 og 2016 vært høringer om endringer i uhl. og studiekvalitetsforskriften. Høringene er nå avsluttet, og endringene i både loven og forskriften ble vedtatt i juni Videre vil som kjent NOKUTs studietilsynsforskrift komme på høring i begynnelsen av september. I saken her går vi kort gjennom de viktigste endringene som er gjort i loven og studiekvalitetsforskriften. I tillegg har vi laget en tabellarisk oppstilling av loven (vedlegg 1) og forskriften (vedlegg 2) der tidligere og ny tekst er vist side om side, med tidligere tekst i venstre spalte og ny tekst i høyre spalte. De viktigste endringene er markert med rød skrift i høyre spalte. Kort om endringene i loven - Evaluering av system for kvalitetssikring vs. tilsyn med kvalitetsarbeid Vi viser her til 2-1 (3). Loven sa tidligere at NOKUT skulle evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring, akkreditere institusjoner og studietilbud, samt revidere gitt akkreditering. Dette er endret til at NOKUT skal føre tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid, samt føre tilsyn med at både institusjoner og studietilbud fyller «gjeldende standarder» for akkreditering (våre uthevinger). Kravet om å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring er likevel videreført og formulert noe mer utførlig, jf. 1-6 (1) Dette er etter vårt skjønn den viktigste endringen. For det første er metoden ikke lenger evaluering, men tilsyn. For det andre er det ikke lenger kvalitetssikringssystemene som er objektet, men kvalitetsarbeidet. I vår høringsuttalelse til lovutkastet påpekte vi flere problematiske sider ved dette forslaget, men innvendingene ble ikke tatt til følge. Endringene har likevel fordeler i den forstand at de enkelte institusjonene i større grad enn tidligere har mulighet til selv å definere hva som inngår i institusjonens kvalitetsarbeid. Dette har fram til i dag i stor grad vært definert av NOKUT. - Akkreditering Her viser vi til 3-1 (1), (3) og (4). Etter (1) er akkreditering et vilkår for at en institusjon kan eksistere og for at den kan gi utdanningstilbud som faller inn under loven. Akkreditering skal bygge på standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT, og være i samsvar med NKR. I 3-1 (3) omtales selvakkrediteringsretten, som for universiteter gjelder på alle nivåer, slik det også var tidligere, jf. 3-3 (1). 3-1 (4), om tilbaketrekking av akkreditering, er endret i tråd med 2-1 (3). Tidligere het det at akkreditering kan trekkes tilbake om det mangler et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem, mens vilkåret nå er mangel på «et tilfredsstillende kvalitetsarbeid». - Innføring av nasjonal vitnemåls- og karakterportal Dette er nytt, og er nå regulert i Lovfesting av SIUs funksjoner Dette følger av

14 - Mindre endringer I 5-2 og 5-3 er det gitt regler om adgangen til å fastsette kortere klagefrister enn tre uker for sensurklager ved «forprøver». Denne tar sikte på forkursene i matematikk for søkere til lærerutdanninger, dvs. de som på søknadstiden ikke fyller kravet til minst 4 i matematikk. I en ny 5-4 er SIUs virksomhet lovfestet, og det er gitt regler om klage over SIUs vedtak om tildeling av midler. Endelig er det gjort en del redaksjonelle og språklige endringer. Kort om endringene i studiekvalitetsforskriften Endringene i forskriften er mer omfattende og gjennomgående enn i loven, men også her er det en del endringer som i hovedsak er språklige og redaksjonelle. Forskriftsendringene har ikke trådt i kraft i det dette skrives. - Tilsyn som metode og dreiing fra kvalitetssystemer til kvalitetsarbeid Forskriften har også tidligere sagt at NOKUT skal føre tilsyn, jf. 1-3, men dette er nå sterkere vektlagt. Det kommer tydelig fram i 1-5, der det ikke lenger heter at NOKUT skal «evaluere institusjonenes interne kvalitetssystemer», men føre «periodisk tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid». Dette er også gjentatt i 1-7 (1) a). Plikten til å drive systematisk kvalitetsarbeid er fastsatt i 2-1 (1), og i 2-1 (2) pålegges institusjonene også å gjøre periodiske evauleringer av studietilbudene. - Nye bestemmelser om akkreditering av mastergradsstudier Dette følger av 3-2. Som selvakkrediterende institusjon behøver ikke UiB søke NOKUT om akkreditering av nye masterprogrammer, men ved selvakkrediteringen må vi rette oss etter forskriften. I den vedtatte forskriften heter det nå at faglig bredde skal være «tilstrekkelig». Ved nyoppretting vil en selvakkrediterende institusjon selv avgjøre hva som er tilstrekkelig, mens denne avgjørelsen ligger til NOKUT når det gjelder andre institusjoner, og ikke minst ved revidering av eksisterende studietilbud. I vår høringsuttalelse ble det gitt uttrykk for at dette er utpregede faglige vurderinger og at myndigheten til å avgjøre dette bør ligge til institusjonene selv. Det ble ikke tatt til følge. Nytt av forskriften er også at et mastergradsstudium skal være «definert og avgrenset». Doktorgradsutdanning er regulert etter om lag samme mønster som mastergrad, men med strengere faglige krav. Reglene synes tilpasset institusjoner med liten tradisjon for organisert forskerutdanning. - Akkreditering av kunstneriske utviklingsprogrammer Dette er regulert i 3-4. Dette vil nå bli relevant for oss ved etableringen av det nye kunstfaglige fakultetet. Vi vil her særlig peke på at «Institusjoner kan søke» om akkreditering av slike program. Det skilles etter ordlyden ikke mellom institusjonstyper, og dermed framstår det som at det ikke er noen selvakkreditering av kunstneriske utviklingsprogrammer. Saken blir lagt fram til orientering. 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 16/2876 Sak 40/16 Stortingsmelding om studiekvalitet innspill fra UiB Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 32

33 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 5. september 2016 Ephorte:16/2876 KD inviterte utdanningsinstitusjonene til å gi innspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Stortingsmeldingen skal ferdigstilles våren UiBs innspill har vært drøftet i et diskusjonsmøte 17. mars, der fakultetene med flere var inviterte. Stortingsmeldingen var også ett av temaene i møter som U5-universitetene hadde i Bergen 18. mars og på Gardermoen 26. mai. Stortingsmeldingen har også vært drøftet i Utdanningsutvalgets møter i mars og april, samt i Universitetsstyrets møter i april og juni. I sistnevnte møte ble en arbeidsgruppe gitt fullmakt til å sluttføre dokumentet. Frist for å sende innspill var 1. juli. Vi viser til vedlagte høringsinnspill fra Universitetet i Bergen. Saken legges fram til orientering. 33

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2016/9097 Sak 42/16 Revisjon av eksisterende studietilbud 2016/2017 prosedyrer og frister Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 55

56 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 05. september 2016 ephorte:2016/9097 I brev fra SA, Ephortesak 2016/4587 (vedlagt her), ble det informert om at fristen for revisjon av alle studieprogrammene ved UiB var satt til 15. mai Hensikten med denne saken er å presisere hva denne fristen innebærer. Bakgrunn Som et ledd i arbeidet med utdanningskvalitet har Utdanningsutvalget (UU) i flere møter drøftet behovet for en revisjon av UiBs studieprogram. Jamfør sakene 40/15 og 18/16. I den første saken fant UU at den foreslåtte fristen for revisjon av samtlige studieprogram var for kort. I sak 18/16 ble det derfor foreslått en oppdeling av studieporteføljen i flere bolker med ulike frister. UU ønsket ikke en slik oppdeling, men ville heller ha en felles frist for revidering av alle studieprogrammene, og vedtok at fristen for revisjon skulle settes til en gang før slutten av vårsemesteret Prosedyre og presisering av frist for revidering av eksisterende studier Ovennevnte brev informerte altså om at fristen for revisjon av alle studieprogrammene ved UiB var satt til 15. mai Den innebærer i praksis at: 15. mai 2017 er frist for fagmiljøenes fullføring av revisjonsarbeidet. Høsten 2017 behandles de reviderte studieprogrammene ved fakultetene i tråd med Kvalitetshandboka og interne frister for studieplanendringer, og slik at nye studieplantekster er publisert på nett innen 1.desember. Våren 2018 rapporterer fakultetene om revisjonsarbeidet i Utdanningsmeldingen for Mål, utgangspunkt og kriterier for revisjon av studier Det overordnede målet er at kvaliteten i studieprogrammene skal være høy. Utgangspunktet for arbeidet er: NOKUTs forskrifter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) UiBs studieforskrift UiBs Mal for studieprogram UiBs Mal for emnebeskrivelse Malen for søknad om oppretting av studier og veiledningene til den er nyttige bakgrunnsdokumenter i arbeidet. Det samme er Arild Raaheim: Eksamensrevolusjonen. Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer, Gyldendal Akademisk, 2016 Fakultetene bes særlig om å arbeide ut fra følgende kriterier: 56

57 1. Studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelser skal være i samsvar med NKRs deskriptorer for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på det aktuelle nivået (Bachelor eller Master). 2. Valget av arbeids- og undervisningsformer og av eksamens- og vurderingsformer skal være styrt av læringsutbyttet som skal oppnås og bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet. Det skal være sammenheng mellom dem, samtidig som det er et mål å få til større variasjon. Viktige drøftingsspørsmål i arbeidet her er: Har læringsutbyttebeskrivelsene en form og et innhold som gjenspeiler kjernen i vårt fagområde og på en god måte beskriver det vi vil at studentene skal sitte igjen med, og ta med seg videre når programmet og de ulike emnene er fullført. Er beskrivelsene formulert slik at de tydelig viser hvilket nivå programmet ligger på (bachelor eller master) og slik er i tråd med NKR? Er programmet med de ulike emnene bygd opp slik at det legger til rette for en hensiktsmessig progresjon i studiet med en best mulig sammenheng mellom emnene? Er der variasjon i vurderingsformene, og er vurderingsformene egnet til å finne ut om kandidatene og studentene har oppnådd læringsutbyttet i programmet og emnene? Legger programmet og emnene opp til arbeidsformer med studentaktivitet og undervisningsformer som bidrar til at kandidatene/studentene oppnår læringsutbyttet? Reflekterer vurderingsformen undervisningsformen? Saken legges fram for Utdanningsutvalget til orientering. 57

58 58

59 59

60 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 16/9122 Sak 43/16 Studiestart 2016 Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 60

61 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Dato: 5. september 2016 ephorte: 16/9122 Bakgrunn Etter behandlingen av studiestart og organisering av studentmottaket i universitetsstyret i 2013 (sak 5/13), er det gjennomført en rekke nye tiltak i forbindelse med fadderuken de siste årene. Frokostmøte Utdanning i Bergen inviterte i år ledelsen ved utdanningsinstitusjonene og organisasjonene i Bergen til et fellesmøte om semesterstart den 17. juni. Styrking av det forebyggende arbeidet og erfaringsutveksling var sentrale tema. I møtet deltok også politiet, velforeningene, brannvesenet, Hulen, BT og faddervaktordningen. «God start» Karrieresenteret, Studentens psykiske helsetjeneste og SiB Rådgivning har også i år hatt tilbudet om «God start» til fakultetene. De holder et inspirasjonsforedrag for nye studenter med innføring i vanlige startproblemer, studieteknikk og tips om relevante aktiviteter i forhold til jobb etter studiene. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det humanistiske fakultet, Det psykologiske fakultet og Det juridiske fakultet benyttet seg av tilbudet. Velkomstseremonien Årets velkomstseremoni ble arrangert i Nygårdsparken den 16. august. Tidligere UiBstudent Christian Mikkelsen, kjent fra blant annet Underholdningsavdelingen, var konferansier. Foruten tale av rektor, talte også studentrepresentant i universitetsstyret Johanne Vaagland, ordføreren samt direktøren for KODE. Læringsmiljøprisen for 2016 ble utdelt under seremonien. Studentersangforeningen, Arme Riddere og Sirenene stod for underholdningen. I anledning UiBs 70-års jubileum, ble det delt ut boller og juice til de fremmøtte. Etter seremonien var det konsert med depresno. Publikumsoppmøtet var veldig godt. Samme dag ble det arrangert Studenttorg på Studentsenteret, der 100 studentorganisasjoner fikk muligheten til å vise seg frem for de nye studentene. Fadderuken Også i år har det vært ansatt en fadderkoordinator i 50 % stilling. En viktig oppgave for fadderkoordinatoren har vært koordinering mellom ulike aktører for å gjøre den første uken for de nye studentene kvalitativt best mulig. Fadderuken er en studentdrevet ordning, og i år har 1077 faddere fordelt på alle fakultetene bidratt. Studentene arrangerer fadderuken, gjennom de valgte fadderstyrene og den fadderansvarlige. Dette er et frivillig arbeid fra fadderne og fadderstyrene sin side. Fadderstyrene har hovedansvaret for program og aktiviteter under fadderuken. De har kontakt med alle faddere og faddergrupper, og ser til at de følger programmet og får nødvendig informasjon. De sørger også for at alle nye studenter blir tatt imot og innrullert i fadderuken. All administrasjon av fadderuken er fadderstyrenes ansvar, også det økonomiske, og fadderstyrene er dermed det øverste "organ" for gjennomføring av fadderuken. 61

62 I følge fadderkoordinator har avviklingen av fadderarrangementene gått fint. Oppslutningen om turen til Fløyen med rundt 200 studenter, der de fleste var internasjonale studenter, var over all forventning. Faddervaktordningen har også gått fint. Der har det blant annet kommet innom studenter med småskader. Bergen Filharmoniske orkester har klaget over bråk av faddergrupper under en konsert på Torgalmenningen. Sentrale midler til fadderarrangement På institusjonsnivå ble det i år bevilget kr ,- til kulturelle, sportslige og sosiale fadderarrangement. Læringsmiljøutvalget vedtok tildelingen av midlene. Arrangement som fikk støtte, var blant annet faglige arrangement, idrettsdager, fjelltur, fjordsightseeing, foredrag, film- og kinokvelder, voksenfaddergruppe, spillkveld, alternative rusfrie arrangement, alternative opplegg for internasjonale studenter og studenter med nedsatt funksjonsevne, konserter på Hulen og Helhus-arrangement på Kvarteret. I tillegg har fakultetene også i år fått støtte til bruk av et SMS-system under fadderuken. Fadderkurs I fjor var fadderkursene delt inn i to moduler. Etter anbefaling fra fadderkoordinator og SA, ble modul en og to slått sammen til ett kurs i år. Bakgrunnen for dette var at alle fadderne ikke var klare når modul 1 ble arrangert og kursene i vårsemesteret kom også i konflikt med eksamen. Fire fadderkurs ble avviklet i helgen august. Innholdet i kursene har vært det samme som tidligere, der rusforebygging, kulturforståelse og inkludering er sentrale tema. Beredskap og sikkerhet, førstehjelp, mediehåndtering og rolleforståelse er også viktige tema som blir tatt opp i kursene. I tillegg holdt politiet innlegg. BT, BA og NRK var til stede på deler av kursene. Politiet hadde sendt ut en pressemelding om kursene, og media var spesielt interessert i politiet sitt innlegg. Samtlige 1077 faddere ble tilbudt fadderkurs, og det deltok omlag 1000 faddere på kursene. Viktige målsetninger med kurset er at det skal være rusforebyggende og at fadderne skal få trygghet i rollen som faddere og oppnå en kompetanse som er nyttig under fadderuken. Faddervaktordningen har i år vært underlagt SiB, og alle utdanningsinstitusjonene i Bergen har samarbeidet om ordningen. Det har vært ansatt en faddervaktkoordinator i en 30 % stilling. Vaktene var på plass fra kl. 22 til kl. 03 mandag til lørdag i uke 33. Mediedekningen av fadderuken har økt i 2016 etter en nedgang de to foregående årene. Fra juli til og med 22. august registrerte vi 45 medieomtaler, som er 15 flere enn på samme tid i fjor. Bergensavisen og Bergens Tidende skriver mest om fadderuken, og dekningen er i all hovedsak nøytral. Fadderkurs, politiets bidrag og sikkerhet er blant temaene som går igjen. I motsetning til i 2015 er det ingen saker om studenter på rusakutten. Mediedekningen av fadderuken har økt i 2016 etter en nedgang de to foregående årene. Fra juli til og med 25. august registrerte vi 56 medieomtaler, mot 30 på samme tid i fjor. Bergensavisen og Bergens Tidende skriver mest om fadderuken. Dekningen er i all hovedsak nøytral med tema som fadderkurs, politiets bidrag og sikkerhet for nye studenter. I motsetning til i 2015 er det ingen saker om studenter på rusakutten. I etterkant av årets fadderuke kom imidlertid noen kritiske leserinnlegg om drikkepress. Saken legges fram for Utdanningsutvalget til orientering. IRIG

63 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 15/ Sak 44/16 Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 63

64 Notat Til: Utdanningsutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 5. september 2016 Ephorte:15/ Bakgrunn En rapport om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall ble lagt fram i Universitetsstyret november Denne rapporten var en oppfølging av et etatsstyringsmøte hvor det ble påpekt av departementet at UiB studiepoengproduksjon var mangelfull i forhold til nye tildelte studieplasser de siste 7 år. Analysen viste blant annet følgende: UiB har levert 35 % av forventet økning i studiepoengproduksjon fra I perioden er studiepoengproduksjonen ved UiB økt med 4 % og kandidatproduksjonen med 5,5 %. Årsaker til at resultatet ikke er bedre er: o lav produktivitet (ca 70%) o høyt frafall (ca 18%) o omdisponeringer av studieplasser fra studier med høyere til studier med o lavere produktivitet (master- til bachelor- og bachelor- til årsstudier). o for lavt studentopptak (ledig kapasitet) særlig på master Profesjonsstudiene har høyest produktivitet. Dernest følger master-, bachelor- og til slutt årsstudiene hvor produktiviteten er lavest (kun rundt 50%) Det historisk- filosofiske fakultet har lavest produktivitet og høyest frafall. Det medisinsk- odontologiske fakultet har høyest produktivitet og lavest frafall. Økning i gjennomføring og reduksjon i frafall kan påvirkes blant annet av o bedre rekruttering økt inntakskvalitet o bedre faglig-sosial integrering o bedre oppfølging av studentene fra studiestart til ferdig kandidat Blant tiltakene for å rette på situasjonen er vedtagelsen av handlingsplan i 2015 for å styrke rekrutteringen. For å styrke inntakskvaliteten har avsetningen til studentrekruttering økt for Fakultetene utvider sitt samarbeid med videregående skoler for å styrke rekruttering. Flere fagmiljø og fakultet har iverksatt forskjellige mentorordninger for å øke gjennomføringsgraden. Innen 2019 er målet at alle studenter har tilbud om en mentor. Fakultetene arbeider med å bedre studentmottaket etter mønster fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, som har redusert førstesemesterfrafallet til et profesjonsutdanningsnivå. I tillegg satses det på digitale undervisnings- og vurderingsformer gjennom DigUiB-programmet, styrking av det universitetspedagogiske miljøet, prosjekter for å inkludere praksis i utdanningene, styrking av utdanningsledelsen på alle nivå og igangsetting av et systematisk arbeid for å sikre kvalitet, ressurser og sammenheng mellom studentenes forventede læringsutbytte og de undervisnings- og vurderingsformene som benyttes. UiB har initiert et nasjonalt forskningsprosjekt som skal kartlegge studentflyten mellom institusjonene, som i sin tur vil øke forståelsen av sektorfrafallet og gjøre UiB bedre rustet til å iverksette effektive tiltak som øker gjennomføringa. UiBs hovedmål er å tiltrekke de mest motiverte studentene, og rekruttere spesielt talentfulle forskere tidlig i karriereløpet ved å sikre at det er god sammenheng og progresjon mellom 64

65 bachelor-, master- og ph.d.-graden. Innen 2022 skal andelen som gjennomfører bachelorprogrammene ha økt, og på mastergradsnivå skal den ha økt til 80 prosent. Et gjennomgående trekk på alle nivåer har tidligere vært samvariasjonen mellom studiepoengproduksjonen per student og antall registrerte studenter. Studiepoengproduksjonen per student har hatt en tendens til å falle når antall registrerte studenter har økt. Det motsatte var også tilfelle: studiepoengproduksjonen per student har hatt en tendens til å øke når antall registrerte studenter har falt. Økningen i antall studenter økte antall produserte studiepoengenheter (60-SPE) totalt, men samtidig sank effektiviteten for hver nye student, se vedlegg. Dette bildet endret seg i perioden Antall registrerte studenter har økte med 497 grunnet økt opptak i Denne økninga ble ledsaget av en studiepoengproduksjonsøkning på hele 481 (60-SPE). Dette resulterte i at studiepoengproduksjonen per student økte på bachelor-, master- og profesjonsnivå. Med andre ord økte studiepoengproduksjonen samtidig som opptaket økte. Dette kan bety at tiltakene beskrevet over har begynt å gjøre seg gjeldende men det er fortsatt for tidlig å konkludere i den retning. En ny oppadgående trend i produktiviteten vil også kunne påvirke kandidatproduksjonen positivt. Kandidatproduksjonen har stått i ro siden 2011 på nesten alle nivå til tross for økende studenttall. Dette skyldes naturlig nok utilstrekkelig produktivitet i en lang periode. Studiepoengproduksjonen per økt på alle nivå utenom på årstudier som i 2015 hadde en studiepoengproduksjon per student på 28,5. Antageligvis et historisk lavpunkt. Profesjonsstudier brutt ned på fakultetsnivå viser at alle fakultet har forholdvis høy studiepoengproduksjon per student med unntak av SV som skiller seg ut med en studiepoengproduksjon per student på 35,5 i fjor. Dette kan skyldes det lave studenttallet som bidrar til store årlige svingninger. MOF og PS kom best ut i 2015 med en studiepoengproduksjon per student på henholdsvis 56,7 og 55. Tallet for både JU og HF og var 48,5. HF, JU, MN og MOF har økt produktivitet til tross for økt opptak. PS hadde tilsvarende produktivitet som i På masternivå har studiepoengproduksjonen per student ligget over 40 for MN, MOF og SV siden På PS har studiepoengproduksjonen per student årlig vekslet med langt over 40 og litt under 40 de seinere år med 48,3 i 2011, 35,5 i 2012, 47,8 i 2013, 39,9 i 2014 og 45,6 i På HF har studiepoengproduksjonen per student ligget under 40 siden 2013, men gjorde et hopp fra 37,1 studiepoeng per student i 2014 til 38,7 i Alle fakultet økte produktiviteten til tross for økt opptak med unntak av SV som hadde tilsvarende produktivitet som i På bachelornivå har MOF hatt produktivitet rundt 50, i enkelte år over langt over 50, siden SV har hatt produktivitet rundt 40 siden 2006, med 39,8 i 2015 mot 40,1 i 2014 til tross for økt opptak. MN har hatt en jevn økning i studiepoengproduksjon (60-SPE) siden 2011, og siden 2013 har også produktiviteten økt. I 2015 var den over 40 for første gang siden På PS har produktiviteten økt med hele 2,6 til 41,1 i fjor til tross for økt opptak, etter at å ha ligget under 40 siden

66 Grunnen til at produktiviteten på bachelornivå totalt ved UiB fortsatt var på under 40 i 2015 skyldes produktiviteten ved HF som var 35,8. Produktiviteten har vært svakt økende siden På årstudienivå har situasjonen gått fra vondt til verre. Antall registrerte studenter økt med 50 % fra 2014 til 2015 på PS. Dette skyldes at profesjonsstudiet fra og med 2016 vil ha opptak gjennom Samordna opptak framfor via årstudiet i psykologi. Denne økninga førte til en kollaps av studiepoengproduksjonen per student som falt fra 37,9 i 2014 til 30,5 i På HF er produktiviteten nede i 26,3 fra 28,8 i MN gjør det dårligst med studiepoengproduksjon per student på 19 de siste årene. Ved begge fakultet har opptaket økt siden Kun SV kan vise til positive tall, og produktiviteten har økt med 3,3 til 33,8 siden Denne økninga var ledsaget med et fall i registrerte studenter. Saken legges fram for orientering 66

67 Innholdsfortegnelse Institusjonsnivå Profesjonsstudier fakultetsnivå Masterstudier fakultetsnivå Bachelorstudier fakultetsnivå Årstudier fakultetsnivå

68 Institusjonsnivå Figur 1 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. UiB alle nivå totalt. Tabell 1 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. UiB alle nivå totalt. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 68

69 Figur 2 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon per student. UiB profesjonsstudier. Tabell 2 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. UiB profesjonsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , ,3 69

70 Figur 3 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon per student. UiB masternivå. Tabell 3 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. UiB masternivå. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 70

71 Figur 4 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon per student. UiB bachelornivå. Tabell 4 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. UiB bachelornivå. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 71

72 Figur 5 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. UiB årsstudier. Tabell 5 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. UiB årsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student ,7 2 31, , , ,6 1 29, ,8 36, , , , , , , , , ,5 72

73 Profesjonsstudier fakultetsnivå Figur 6 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. HF profesjonsstudier. Tabell 6 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. HF profesjonsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student ,2 35, ,2 41, ,2 40, ,7 8 41, , , , , , , , , , ,5 73

74 Figur 7 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. JU profesjonsstudier. Tabell 7 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. JU profesjonsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 74

75 Figur 8 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. MN profesjonsstudier. Tabell 8 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. MN profesjonsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student ,1 1 44, , , , , , , , , , , , , , , ,2 75

76 Figur 9 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. MOF profesjonsstudier. Tabell 9 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. MOF profesjonsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 76

77 Figur 10 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. PS profesjonsstudier. Tabell 10 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. PS profesjonsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 77

78 Figur 11 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. SV profesjonsstudier. Tabell 11 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. SV profesjonsstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student ,2 48, ,6 4 39, , , , , ,7 5 37, ,7 4 40, ,6 7 36, ,5 4 38, ,3 3 35,5 78

79 Masterstudier fakultetsnivå Figur 12 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. HF masterstudier. Tabell 12 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. HF masterstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 79

80 Figur 13 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. MN masterstudier. Tabell 13 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. MN masterstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 80

81 Figur 14 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. MOF masterstudier. Tabell 14 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. MOF masterstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 81

82 Figur 15 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. PS masterstudier. Tabell 15 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. PS masterstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 82

83 Figur 16 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. SV masterstudier. Tabell 16 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. SV masterstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 83

84 Bachelorstudier fakultetsnivå Figur 17 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. HF bachelorstudier. Tabell 17 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. HF bachelorstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 84

85 Figur 18 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. MN bachelorstudier. Tabell 18 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. MN bachelorstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 85

86 Figur 19 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. MOF bachelorstudier. Tabell 19 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. MOF bachelorstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 86

87 Figur 20 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. PS bachelorstudier. Tabell 20 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. PS bachelorstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 87

88 Figur 21 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. SV bachelorstudier. Tabell 21 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. SV bachelorstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 88

89 Årstudier fakultetsnivå Figur 22 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. HF årstudier. Tabell 22 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. HF årstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student ,5 30, ,9 29, ,7 28, ,1 26, ,4 45, , ,8 6 31, ,1 3 28, ,9 7 28, ,5 9 26,3 89

90 Figur 23 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), og studiepoengproduksjon per student. MN årstudier. Tabell 23 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), og studiepoeng per student. MN årstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Studiepoeng per student ,2 37, ,7 31, , ,8 21, ,5 16, , ,8 15, ,4 17, , ,

91 Figur 24 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon per student. PS årstudier. Tabell 24 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), kandidatproduksjon, og studiepoeng per student. PS årstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Kandidater (antall) Studiepoeng per student ,3 29, ,8 31, ,1 32, ,2 32, , , , , , , , , , , ,5 91

92 Figur 25 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), og studiepoengproduksjon per student. SV årstudier. Tabell 25 Registrerte studenter, ny studiepoengproduksjon (60-SPE), og studiepoeng per student. SV årstudier. År Registrerte studenter (antall) Studiepoengproduksjon (60-SPE) Studiepoeng per student ,7 40, ,6 40, , , ,1 37, ,2 34, ,4 32, ,2 32, , ,4 33,8 92

93 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 2015/9335 Sak 46/16 Rapport: Organisering av lektorutdanningen Notat fra Studieadministrativ avdeling orienteringssak 93

94 Notat Til: Utdanningsutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 5. september 2016 Ephorte: 2015/9335 Bakgrunn I Utdanningsutvalgets møte 2. september 2015 ble det vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å foreslå justeringer av måten lektorutdanningen ved UiB er organisert på. Formålet er å skape styringsmekanismer som gjør at lektorutdanningen blir mer helhetlig, mer oversiktelig og mer synlig. Arbeidsgruppen har bestått av: Margareth Hagen (leder, dekan HF) Harald Walderhaug (utdanningsdekan MN) Ingrid Christensen (studiesjef SV) Kariane Westrheim (utdanningsdekan PSY) Hege Ekeland (praksiskoordinator, PSY) Pernille Jensen (studentrepresentant) Ingvild Greve (Studieadministrativ avdeling (SA)) Tove Steinsland (SA) var sekretær Arbeidsgruppen oversendte sin innstilling til universitetsledelsen 1. juni. Vi viser til vedlagt rapport for nærmere informasjon om forslag til tiltak og de vurderingene som ligger til grunn for forslagene. 22. september ble det holdt et møte der viserektor for utdanning, dekanat og studiesjefene ved de fire fakultetene som har lektorutdanning deltok. Formålet med møtet var å komme fram til en prosess for videre oppfølging av rapporten. Før styringsgruppen for lektorutdanningen blir nedsatt, vil SA lage forslag til konkretisering av mandatet. Utkastet sendes for innspill til de aktuelle fakultetene. Forslaget om overføring av koordinatorfunksjonen for lektorutdanningen til SA vil følges opp. Overføringen vil i praksis innebære en omstilling som skal gjøres i henhold til UiBs omstillingsavtale. Tiltakene skal evalueres etter fire år. Saken legges fram til orientering 94

95 Vedlegg: Organisering av lektorutdanningen Rapport fra arbeidsgruppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Mandat Arbeidsgruppens arbeidsform Organisering av lektorutdanningen Kort historikk Lektorutdanningens struktur per i dag Integrert lektorutdanning -utfordringer ved dagens organisasjonsmodell Arbeidsgruppens mandat og anbefalinger Mandat og innspill i prosessen Mandat Utdanningsutvalget satte i møte 2. september 2015 ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å jobbe for en mer helhetlig lektorutdanning ved UiB. Gruppen ble bedt om å komme med framlegg til justeringer i måten lektorutdanningen er organisert på. Mandatet fremholder at målet er å skape styringsmekanismer som gjør lektorutdanningen mer helhetlig, mer oversiktlig og mer synlig. Ønsket om mer synlighet, helhet og oversiktlighet henger sammen. Utdanningsutvalget ba videre arbeidsgruppen om å legge til grunn følgende premisser: 1. De sterke sidene ved dagens desentraliserte struktur skal videreføres. Fakultetene skal ha eierskap til lektorutdanningen og den faglige forankringen i disiplinfagene skal stå sterkt. 2. Programstyret bør gis en tydeligere rolle, med mer formell makt. Dette forutsetter endringer i sammensetningen av programstyret. 3. En tydelig grenseoppgang og definering av programstyret sitt ansvarsområde og ansvarsområdet til de fakultetsvise lærerutdanningsutvalgene. 4. Programstyret må kombinere overordnet strategisk styring med faglig og fagpolitisk detaljkunnskap. 5. Arbeidsgruppens hovedoppgave er å foreslå endringer for bedre administrative rutiner for oppfølging av vedtak. Arbeidsgruppen ser punkt 4 og 5 som den overordnede bestillingen og mener at denne handler om tydelig myndighetsavklaring og lik linjeforståelse ved de ulike fakultetene. En tydeliggjøring 95

96 av disse forholdene vil gjøre lektorutdanningen mer helhetlig og oversiktlig. Arbeidsgruppen foreslår i tillegg egne tiltak for en bedre synlighet av lektorutdanningen. Som følge av innspill underveis i prosessen, fant arbeidsgruppen det i tillegg naturlig å vurdere om programkoordinator for lektorutdanningen skal være lokalisert ved Det psykologiske fakultet, eller om denne funksjonen bør flyttes til sentraladministrasjonen. 2. Arbeidsgruppens arbeidsform Arbeidsgruppen har hatt sju møter, og har hatt følgende sammensetning: Margareth Hagen (dekan HF, leder) Harald Walderhaug (utdanningsdekan MN) Ingrid Christensen (studiesjef SV) Kariane Westrheim (utdanningsdekan PSY) Hege Ekeland (praksiskoordinator, PSY) Ingvild Greve (underdirektør SA) Tove Steinsland (rådgiver SA) har vært sekretær for arbeidsgruppen. I tillegg til møtene, har arbeidsgruppen i sitt arbeid lagt til grunn rapporten fra koordinerende programsensor fra 2014 og 2015, samt tidligere diskusjoner, eposter og redegjørelser relatert til organisering av lektorutdanningen. Videre har lærerutdanningsadministrasjonen ved fakultetene fått forespørsel om å komme med sine innspill knyttet til organiseringen av utdanningen. Arbeidsgruppens forslag er drøftet med programstyreleder før forslag til nytt mandat og organisering ble ferdigstilt. 3. Organisering av lektorutdanningen 3.1 Kort historikk Programstyret ble etablert i 2004 i forbindelse med nedleggingen av Institutt for praktisk pedagogikk og har hatt ulik organisering frem til nå. Den siste større endringen i mandat og sammensetning ble gjennomført i 2009, og er i hovedsak det mandatet programstyret jobber under nå (se vedlegg x?). Fra 2007 til 2009 var det besluttet at fakultetene skulle ha egne lærerutdanningsutvalg bestående av didaktikere og pedagoger, og leder for disse skulle være representant i styret. Programstyret fikk egen leder som rapporterte direkte til viserektor for utdanning/ Utdanningsutvalget. Det ble også allokert en egen administrativ ressurs for programstyret og programstyreleder. En av hovedendringene fra 2009 var at fakultetene selv fikk avgjøre representasjon i styret, og ledelse av styret skulle gå på omgang mellom fakultetene, og ikke rapportere direkte til UU, men fungere som et koordinerende organ. Programstyrets mandat ble sist endret i Da kom det blant annet inn en presisering om at det ville tilføres budsjettmidler til drift av programstyret sentralt fra, i stedet for at fakultetene selv skulle stå for dette. Dagens programstyre er et overordnet koordinerende organ for hele porteføljen av lektortdanningsprogram ved UiB, mens fakultetene har ansvar for sine emner og studieprogram. Programstyret kan ikke overstyre fakultetene. Utdanningsutvalget er i dag ankeinstans i saker der programstyret ikke kommer til enighet. 96

97 3.2 Lektorutdanningens struktur per i dag UiB tilbyr ettårig praktisk pedagogisk utdanning (PPU) hvor fire fakulteter samarbeider og tre ulike 5-årige lektorutdanninger med ulike mastergrader. Fra 2016 blir det i tillegg tilbudt et nytt deltidsstudium i PPU innen matematikk og naturfag. Programstyret for lektorutdanning er utdanningens høyeste faglige organ, og har som oppgave å sørge for at utdanningen har en helhetlig sammenheng og struktur, og at utdanningen er i overensstemmelse med nasjonal rammeplan og kvalitetskrav fra NOKUT og UIB selv. Styret består av representanter fra alle fakulteter som inngår i lektorutdanningen, i tillegg til representanter for skoleeierne og studentrepresentanter. Programstyret har nedsatt et eget utvalg hvis hovedoppgave er kvalitetssikring av praksis. Praksisutvalget har ansvar for å utarbeide emnebeskrivelser for praksis, evaluering av praksis, partnerskolesamarbeid og innholdet i samarbeidet m.m. Utvalget fungerer som et drøftings- og kvalitetssikringsorgan. Hvert fakultet har et lærerutdanningsutvalg (LU/LUF) som består av fagdidaktikere og pedagoger. Noen av utvalgene har også representanter fra fagdisiplinene ved fakultetet, studenter, samarbeidsskoler og fakultetsledelse. Det er opp til det enkelte fakultet å vurdere utvalgenes navn og organisering, både med tanke på sammensetning, møtefrekvens og myndighet innad på fakultetet. Felles for utvalgene er at de er satt ned for å drøfte saker som gjelder lærerutdanningen spesielt. Fakultetene rådfører seg derfor med disse utvalgene dersom det skal tas beslutninger om lærerutdanning. Programstyret er et overordnet koordinerende organ, og skal sørge for at informasjon flyter godt mellom alle de involverte aktørene i lektorutdanningen og på tvers av de involverte fakultetene. I sakspapirene til programstyret samles referatene til lærerutdanningsutvalgene og praksisutvalget. Hver representant i programstyret skal også være fakultetets representant, og ikke tale på vegne av seg selv. Vedkommende må med andre ord være godt informert om hva fakultetet han/hun representerer mener, samt gi informasjon fra programstyret til lærerutdanningsutvalget ved sitt fakultet. Styret har ansvar for helheten i utdanningen med fire involverte fakulteter, men kan ikke ta beslutninger som går på tvers av hva et fakultet har vedtatt. 3.3 Integrert lektorutdanning -utfordringer ved dagens organisasjonsmodell Å organisere en samlet femårig integrert lektorutdanning innenfor et universitetssystem som i hovedsak er tilpasset disiplinfaglige utdanninger ved ulike fakulteter, er en krevende øvelse som stiller store krav til koordinering mellom flere ulike aktører ved institusjonen. I tillegg kommer at lektorutdanningen også må tilpasse seg strenge ytre krav, i form av en nasjonal rammeplan som ofte oppleves å være bedre tilpasset emneorganiseringen på en lærerskole enn på et universitet. Samlet gir dette en svært kompleks struktur, der mange ulike hensyn må veies mot hverandre for å oppnå et best mulig utdanningsprogram. At den perfekte strukturen er vanskelig å finne, bekreftes også av at lignende debatter som på UiB, rundt den optimale organiseringen av lærerutdanning, også pågår ved de andre norske breddeuniversitetene. Basert på rammeplanen for lektorutdanning og UiBs interne organisering, kan det være naturlig å dele de organisatoriske utfordringene opp etter ytre og indre forhold: 97

98 Ytre forhold omfatter å tilpasse studieprogrammet for femårig integrert lektorutdanning til rammeplanens krav, blant annet: 100 dager praksis i skolen totalt i løpet av den femårige utdanningen, fordelt slik at de fire første studieårene skal inneholde en praksiskomponent Profesjonsemner i pedagogikk og didaktikk, som skal være rimelig jevnt fordelt over studiet, og koblet til skolepraksisen Krav til omfang og organisering av «Fag 1» og «Fag 2»; de to disiplinfagene som lektorutdanningen skal gi undervisningskompetanse i Organisatoriske krav til innhold, omfang av selvstendig arbeid («bacheloroppgave»), evalueringsformer og undervisningsformer Indre forhold omfatter at lektorutdanningen ved UiB er sammensatt av fire hovedkomponenter som tilbys av ulike enheter. Disse må tilpasse seg hverandre for å kunne skape et helhetlig studieløp: Emner i Disiplinfag («Fag 1 og Fag 2»), som tilbys ved de tre allmennfakultetene HF, MN og SV. Dette utgjør volummessig den største delen av studieprogrammene Felles emner i pedagogikk, som tilbys av pedagoger ved Det psykologiske fakultet Didaktikkemner, som tilbys for hvert enkelt skolefag av fagdidaktikere ved de ulike allmennfakultetene Skolepraksis, som tilbys i samarbeid med våre praksisskoler på ungdomstrinnet og videregående nivå, og koordineres av Praksisutvalget beskrevet over Innenfor hvert fakultet tilbys et utvalg disiplinfag som basis for undervisningskompetanse i de tilsvarende skolefagene. På MN omfatter disiplinemnene matematikk, kjemi, biologi, fysikk og geofag. Ved HF er det integrert femårig lektorutdanning i fremmedspråk og nordisk, i tillegg til PPU for skolefagene. Ved SV-fakultetet tilbys ettårig PPU. De integrerte lektorstudentene ved UiB følger de samme emnene som studenter på «ordinære» disiplinprogram, fordi det ville vært ressursmessig svært lite hensiktsmessig å tilby et så bredt spekter av ulike fag spesialtilpasset for lærerstudenter. I tillegg anses det som et kvalitetsfortrinn at lektorstudentene ikke samles på egne spesialtilpassede disiplinemner. Den sterke forankringen i de disiplinfaglige miljøene fremheves også som et kvalitetsmessig fortrinn av skolene som ansetter våre ferdige kandidater. Imidlertid gir en slik organisering store utfordringer ved at disiplinemner, der lektorstudenter ofte utgjør et lite mindretall, kun i liten grad kan tilpasses lektorstudentenes spesielle timeplan og behov for å være i praksis utenfor UiB i lange perioder. Spesielt gjelder dette disiplinemner med store innslag av laboratorieundervisning, feltarbeid og andre obligatoriske aktiviteter ved hvert av de deltakende fakultetene. I tillegg gjør forhold som ulik størrelse på grunnemner (ulik studiepoengstruktur) det vanskelig å finne en optimal plassering av felleselementene pedagogikk og praksis, som fungerer like bra på tvers av de tre ulike disiplinfakultetene. Å sette sammen en studieplan der alle disse ulike komponentene tas hensyn til på en god måte setter store krav til organisering og samhandling mellom de ulike aktørene og nivåene på UiB. Utfordringer knyttet til det lokale og det overordnede perspektivet. Hvert fakultet har sine lokale lærerutdanningsutvalg, sammensatt av didaktikere (MN, HF og SV), pedagoger (PSY) og studenter som sitter nær disiplinfagmiljøene. Disse utvalgene har et «bottom-up» perspektiv og skal tilpasse lærerutdanningens overordnede rammeverk til de 98

99 timeplanmessige og strukturelle realitetene på hvert enkelt disiplinfag. De er godt kjent med vanskelighetene med å koordinere enkeltfag, og ønsker seg fleksibilitet og et visst selvstyre i forhold til overordnede føringer for å kunne løse hverdagsproblemene som dukker opp, og gi studentene jevn arbeidsbelastning og en mest mulig kollisjonsfri timeplan. Timeplantilpassingen vanskeliggjøres ytterligere av at studentene ikke får studiepoeng for praksis, men forventes å ta denne parallelt med andre emner. Det sentrale programstyret har et overordnet ansvar for lektorutdanningen, herunder å sørge for at UiBs integrerte lektorutdanning er i samsvar med nasjonale forskrifter og føringer. Dette gjelder blant annet plassering av pedagogikk, didaktikk og praksis i studieløpet. I tillegg må plassering av pedagogikkemner samkjøres mellom de ulike fakultetene slik at en unngår dublering av undervisning, og påser at studenter fra ulike fakultet har noenlunde samme praksisgrunnlag når de møter pedagogikkemnene. Både det lokale og overordnede perspektivet skissert over er viktig å ivareta i en velfungerende struktur, og der begge nivåer føler engasjement og ansvar for å få til et best mulig studieprogram. Imidlertid gir de ulike perspektivene også en mulig kilde til motsetning, siden hvert nivå lettest vil se de utfordringene som er nærmest dem selv. Det lokale nivået kan lett se krav til felles struktur som unødig innblanding og manglende forståelse for lokale problemer. Programstyret har som oppgave å påse at lærerutdanningen fremstår helhetlig og er innenfor overordnede rammer. Derfor kan det overordnede organet føle at lokalnivået viser liten forståelse for de overordnede rammer lektorutdanningen har å forholde seg til. Lektorutdanningen er kompleks, og erfaring både på UiB og de andre norske universitetene tilsier at ingen organisasjonsmodell vil være i stand til å fjerne alle potensielle problemområder. Imidlertid peker uttalelser hentet inn fra de administrative koordinatorene for lektorutdanningen ved de ulike fakultetene på en del områder med forbedringspotensial. 4. Arbeidsgruppens mandat og anbefalinger 4.1 Mandat og innspill i prosessen Lektorutdanningens sterke forankring ved fakulteter og fagmiljøer i de disiplinfaglige miljøene fremheves som et kvalitetsfortrinn ved utdanningen ved UiB. Det at lektorstudentene følger de samme emnene som studenter på de «ordinære» disiplinprogrammene, er ressursmessig også den mest hensiktsmessige måten å drive lektorutdanningen ved UiB på. Et fortsatt sterkt fakultært eierskap er derfor betonet i mandatet til arbeidsgruppen. Det overordnede målet i arbeidsgruppens mandat er ellers å skape styringsmekanismer som gjør lektorutdanningen mer helhetlig, mer oversiktlig og mer synlig, samt å foreslå endringer for å bedre administrative rutiner for oppfølging av vedtak. Mandatet konkretiseres ytterligere ved å betone at programstyret bør ha en tydeligere rolle og mer formell makt, og må kombinere overordnet strategisk styring med faglig og fagpolitisk detaljkunnskap. Videre blir det bedt om at grenseoppgangen mellom programstyret og de fakultetsvise lærerutdanningene bør bli klarere. 99

100 Arbeidsgruppen har også vurdert og lagt til grunn innspill som har kommet inn underveis i prosessen. Dette gjelder innspill om at det er behov for å klargjøre ansvarsforhold og myndighet mellom programstyret og fakultetsledelse i strategiske beslutninger. I tillegg har det kommet konkrete innspill om at administrasjon av lektorutdanningen bør flyttes til sentraladministrasjonen. Anbefalinger: Som følge av gjennomgangen av dagens organisering av lektorutdanningen i kapittel tre, herunder styrker og svakheter med dagens organisering, sammenholdt med de innspillene som har kommet inn i forbindelse med dette arbeidet, anbefaler arbeidsgruppen følgende: At ansvarsforhold og myndighet mellom programstyret og fakultetene klargjøres. Fakultetenes perspektiver, men også deres ansvar for tilstrekkelig ressursallokering, må komme tydeligere fram i den strategiske styringen av lektorutdanningen. Det blir derfor foreslått å opprette en sentral styringsgruppe for lektorutdanningen der ledelse ved de fakultetene som inngår i lektorutdanningen er representert. Saksbehandlingsrutiner og saksgang bør klargjøres. Dette for å tydeliggjøre ansvarsforhold i de ulike sakene, forebygge uklarheter rundt beslutninger, og for å forebygge omkamper i saker der beslutninger er gjort. I vanskelige saker som berører fakultetene, bør fakultetene gis mulighet til å komme med uttale innen en rimelig frist. Ansvaret for lektorutdanningens informasjonsstrategi bør klargjøres i programstyrets mandat. Det anbefales videre at det blir arbeidet for en styrket felles informasjonsstrategi for lektorutdanningen som er rettet mot søkere og studenter, herunder en mer oversiktlig presentasjon av lektorutdanningen på nett. Siden stillingen som programkoordinator omfatter hele bredden i lektorprogrammet bør den få en mer hensiktsmessig organisatorisk plassering sentralt i organisasjonen. Ved at programkoordinator flyttes til SA unngår man at programkoordinator oppfattes som en «partsrepresentant» for ett fakultet. Dette vil, kombinert med å styrke programstyrets forankring til den sentrale ledelsen ved Universitetet, kunne bidra til økt legitimitet til de vedtak som fattes i programstyret. Forslag til tiltak: Det opprettes en egen sentral styringsgruppe for lektorutdanningen. Styringsgruppen skal bestå av en representant fra dekanatet til de fakultetene som er med i lektorutdanningen. Styringsgruppen har overordnet ansvar for saker av strategisk betydning for lektorutdanningen, herunder dimensjonering og budsjett. Programstyret får etter dette et klarere faglig ansvar for lektorutdanningen, herunder ansvaret for å koordinere arbeidet med studieplaner, praksis og undervisning. Programstyret har også ansvar for at kvalitetssikringsrutiner følges. Det blir tydeliggjort at programstyret har ansvar for at det blir utarbeidet felles informasjonsstrategi for lektorutdanningen. Styringsgruppen blir ankeinstans i saker der programstyret ikke kommer til enighet. I dag har Utdanningsutvalget denne rollen. Koordinatorfunksjonen for lektorutdanningen overføres SA. Flytting av sekretariatsfunksjonen vil innebære at møter i programstyret og styringsgruppe og saksflyt, vil bli utført etter samme mal som for Utdanningsutvalget (UU) og Læringsmiljøutvalget (LMU). Dette betyr blant annet at universitetsledelsen er tett på alle saker som skal behandles i de to styrene, og at saksbehandlingsrutinene blir klarere. Et viktig formål med endringene er å bedre synligheten av lektorutdanningen i 100

101 universitets- og fakultetsledelsene. Fakultetenes ansvar for lektorutdanningen blir tydelig- og synliggjort gjennom etablering av styringsgruppen. Endringer - «organiseringen av lektorutdanningen» Det samlede utfallet av arbeidsgruppens anbefalinger legges frem i form av forslag til revidert «mandat for programstyret», se vedlegg. Dokumentet er bygget ut med følgende: Oppretting av styringsgruppe og dennes ansvarsområder. Forslag om å overføre deler av ansvaret for koordineringen av lektorutdanningen til Studieadministrativ avdeling, samt denne avdelingens ansvarsområder om så skjer. I tillegg gjøres det rede for fakultetenes, programstyreleders og programkoordinators ansvar, samt sammensetningen av programstyret. Gitt utvidingen av dokumentets innhold, foreslås det at benevnelsen endres til: «Organisering av lektorutdanningen ved UiB». I tillegg er det foretatt følgende endringer i «mandatet»: Det foreslås følgende presiseringer under «programstyret har ansvar for» (endringer i kursiv): koordinere arbeidet med studieplaner og undervisning i alle lektorutdanningstilbud ved UiB, inklusive etter- og videreutdanningstilbud (EVU) rettet mot skolene. Gi anbefalinger om hvilke EVU-satsninger mot skolen UiB bør delta i Studieplanrevisjoner som berører felleskomponenter i programmene, drøftes i programstyret før vedtak ved fakultetene. Programstyret har et særskilt ansvar for koordinering av de profesjonsfaglige delene i lektorutdanningen: Praksis, pedagogikk og fagdidaktikk I tillegg er det ryddet i de delene av mandatets ordbruk som var egnet til å skape ulik fortolkning. Et eksempel på dette er at det i opprinnelig mandat stod at programstyret var «overgripende». Dette er nå fjernet. Det er også gjort noen justeringer slik at oppsettet i dokumentet er mer ensartet. 101

102 Vedlegg: forslag til nytt mandat: «Organisering av lektorutdanningen» ORGANISERING AV LEKTORUTDANNINGEN VED UiB Med endringer vedtatt i møte i Utdanningsutvalget Programstyret for lektorutdanningen er styret for hele porteføljen av lektorutdanningsprogram ved UiB, inklusive etter- og videreutdanningstilbud rettet mot skoleverket. De deltakende fakultetene har én representant hver, og velger selv representasjon. Fakultetsrepresentantene har et særskilt ansvar for å ivareta fakultetets perspektiv i programstyret. Leder- og nestledervervet går på omgang blant faglig ansatte fra profesjonsprogrammene på de deltakende fakultetene. Lederverv i underliggende arbeidsutvalg skal også gå på omgang, og må ses i sammenheng. Styringsgruppen for lektorutdanningen består av programstyreleder og en representant fra dekanatet ved de fakultetene som inngår i lektorutdanningen. Styringsgruppen har overordnet ansvar for ressursallokering og for å fatte vedtak i saker som er av strategisk betydning for lektorutdanningen ved UiB. Styringsgruppen møtes minimum en gang per semester, og har beslutningsmyndighet i saker der programstyret ikke kommer til enighet. Programkoordinator: Er administrativ koordinator for lektorutdanningen Er sekretær for Programstyret og Styringsgruppen Har ansvar for innhenting av fakultetenes ønsker om dimensjonering av de ulike studietilbudene Forvalter driftsbudsjettet i samråd med programstyreleder Har ansvar for koordinering av rekrutterings- og informasjonsarbeid i samarbeid med fakultetene Programstyreleder har ansvar for: Å fremme UiBs syn i interne og eksterne organer som vedrører lektorutdanningen Forberedelse av saker til styringsgruppen og programstyret Høringsuttalelser som vedrører lektorutdanningen spesielt. Programstyret er sammensatt av: Programstyreleder, oppnevnes av UiB sentralt Fakultetsrepresentanter. Nestleder velges blant disse. Leder av de lokale lærerutdanningsutvalgene bør være enten representant eller vararepresentant. To studentrepresentanter fra henholdsvis femårig lektorutdanning og PPU. Representanter fra Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune Leder av praksisutvalget og EVU-kontoret har observatørstatus Programstyret har ansvar for: Å koordinere arbeidet med studieplaner og undervisning i alle lektorutdanningstilbud ved UiB, inklusive etter- og videreutdanningstilbud rettet 102

103 mot skolene. Studieplanrevisjoner som berører felleskomponenter i programmene, må drøftes i programstyret før vedtak fattes ved fakultetene. Å koordinere de profesjonsfaglige delene i lektorutdanningen: praksis, pedagogikk og fagdidaktikk At nasjonale retningslinjer og rammeplaner formidles og følges opp på fakultetene Å gi styringsgruppen tilrådinger i saker av strategisk karakter Å drøfte dimensjonering av de enkelte studietilbudene innenfor tildelt ramme før fakultetene selv melder inn sine studieplassallokeringer til SA etter ordinære rutiner. At UiBs kvalitetssikringsrutiner følges. Å behandle høringssaker som berører lektorutdanningen ved UiB Å fremlegge forslag til årlig praksis- og driftsbudsjett for styringsgruppen, og rapportere på bruken av midlene Å utarbeide felles informasjonsstrategi for lektorutdanningen Styringsgruppen har ansvar for: Å vedta endringer i dimensjonering og fordeling av studieplasser Å gi tilråding til universitetsledelsen om praksis- og driftsbudsjett. I samråd med universitetsledelsen å fatte vedtak i saker som er av strategisk betydning for lektorutdanningen, eksempelvis gi råd om hvilke satsninger UiB skal bidra i Ansvarsfordelingen mellom fakultetene og Studieadministrativ avdeling: Studieadministrativ avdeling: Fakultetene: har ansvar for administrasjon og oppfølging, samt å ivareta sekretariatsfunksjonen for programstyret og styringsgruppen, herunder: ansvar for innhenting av fakultetenes ønsker om dimensjonering av de ulike studietilbudene og for å kalibrere disse mot faktisk antall skole/ praksisplasser. Dette legges frem for programstyret til drøfting før eventuelt vedtak i styringsgruppen (ved større endringer) har studieplanansvar for sine studieprogram og emner, og ansvar for å sikre at rammeplaner og kvalitetssikringssystemet følges. oppnevner representant til Programstyret for lektorutdanning og avgjør sammensetting av sine interne råd og utvalg har ansvar for eksamen, lokal timeplanlegging, saksbehandling, studieveiledning og informasjonsarbeid på alle lektorutdanninger melder inn sine studieplassallokeringer til SA etter ordinære rutiner har ansvar for faglige vurderinger i opptak til PPU Det psykologiske fakultet har ansvar for administrativ drift av PPU, men siden PPU er et tverrfakultært program har alle fakultetene et faglig ansvar. Økonomi og dimensjonering Studietilbudene innen lektorutdanningen er et felles UiB-ansvar. Programstyret utarbeider forslag til budsjett til driftsmidler. Styringsgruppen kan gjøre vedtak som har økonomiske konsekvenser for de involverte fakultetene. Styringsgruppen behandler budsjettforslag fra programstyret og sender det til universitetsledelsen for behandling innen tidsrammen for det 103

104 ordinære budsjettarbeidet ved UiB. Driftsbudsjettet legges til Studieadministrativ avdeling og forvaltes av programkoordinator. Studieplasser Lektorutdanningen har øremerkede studieplasser fra departementet innenfor både PPU, integrert lektorutdanning, og på masternivå. Det er knyttet aktivitetskrav til disse studieprogrammene. Fakultetene kan derfor ikke omdisponere plassene til andre utdanningstilbud ved eget fakultet eller unnlate å lyse ut studietilbud innenfor sin tildelte ramme. Det forventes at fakultetene legger til rette for at studieplassene blir utnyttet på en best mulig måte. Derfor er det viktig at fakultetenes forslag til opptaksrammer for det enkelte lektorutdanningstilbud drøftes i programstyret og styringsgruppen før anbefaling om dimensjonering går videre. Anbefalingen må ta høyde for både fakultetenes ressurssituasjon og tilgjengelige praksisplasser i skoleverket. 104

105 105