o G ENERGIDIREKTORA G E S NORGES _~..:...:...:... G S - NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET .J.J.J

Transkript

1 o G.J.J OG ENERGIDIREKTORA.J.J.J G E S NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET.J _~..:...:...:... G S - NORGES

2 Avkastning i nettvirksomheten i 1997 Norges vassdrags- og energidirektorat 1999

3 Dokument nr 9 Avkastning i nettvirksomheten i 1997 Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat, mars 1999 Eyri Hillgaar Svelland Trykk: Opplag: Forsidefoto: ISSN: NVEs hustrykkeri Sammendrag: Emneord: NVE regulerer nettselskapenes tariffer og avkastning for overføring av kraft gjennom fastsettelse av tillatte inntekter (inntektsrammer). NVE gjennomgår hvert år økonomisk og teknisk rapportering fra nettselskapene for kontroll og godkjenning. Nettselskaper, sentral-, regional- og distribusjonsnett, mer Imindreinntekt, avkastning, regnskapsrapportering Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett:

4 Innhold Avkastning i nettvirksomheten i 1997 Forord Sammendrag Innledning NVEs regulering Avkastningsregulering ,... 7 Inntektsrammeregulering fra NVEs kontroll med regnskapene... 8 Data og metodikk Forklaringer til begreper Resultater Inntektsrammer og avkastningsgrunnlag... I I Driftsresultat Mer-/mindreinntekt Avkastning Vedlegg A vkastning på nettvirksomheten for hvert nettselskap Status mer-/mindreinntekt for hvert nettselskap

5 Forord Med hjemmel i forskriften til energiloven 4-4 regulerer NVE nettselskapenes inntekter og avkastning gjennom fastsettelse av individuelle inntektsrammer. Nettselskapene leverer hvert år økonomisk og teknisk rapportering til NVE. Denne rapporten viser avkastning og mer- og mindreinntekt i nettvirksomheten samlet og for det enkelte selskap basert på innrapporterte og kontrollerte tall. Rapporten er også lagt ut NVEs internettside: Oslo, mars 1999 Svein Ivar Haugom seksjonssjef 4

6 Sammendrag NVE regulerer nettselskapenes tariffer for overføring av kraft gjennom fastsettelse av tillatte inntekter (inntektsrammer). Overføringstariffene skal fastsettes slik at faktisk inntekt ikke overstiger tillatt inntekt gitt av NVE gjennom enkeltvedtak. Imidlertid er det svært vanskelig å budsjettere nøyaktig forbruk slik at det alltid vil oppstå et avvik mellom faktisk og tillatt inntekt (budsjettavvik). Inntekt utover tillatt inntekt kalles merinntekt og skal tilbakebetales kundene gjennom reduserte tariffer senere år. Dersom faktisk inntekt er lavere enn tillatt inntekt oppstår en mindreinntekt. Mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom økte tariffer senere år. Merinntekt skal renteberegnes mens mindreinntekt kan renteberegnes. Samlet mer-/mindreinntekt pr viser en mindreinntekt på 397 mill. kr fordelt på 224 nettselskaper. Avkastningen i nettvirksomheten beregnes ved driftsresultat i prosent av avkastningsgrunnlaget. Samlet driftsresultat i 1997 var på 3,96 mrd. kroner og samlet avkastningsgrunnlag var på 48,7 mrd. kroner. Gjennomsnittlig avkastning var på 7,9 %. I 1997 gjaldt maksimums og minimums avkastningssatser på hhv. 15,3 % og 1,3 %. Selskaper med oppnådd avkastning høyere enn maksimum avkastning måtte avsette merinntekt slik at ikke avkastningen oversteg 15,3 %. Selskaper med oppnådd avkastning lavere enn minimumsavkastningen hadde anledning til å avsette mindreinntekt for å oppnå en avkastning på 1,3 %. Når alle selskaper med avkastning under 1,3 % blir satt til 1,3 % og alle med avkastning over 15,3 % blir satt til 15,3 % får vi en gjennomsnittlig avkastning på 8,1 %. Rapporten viser avkastning, avkastningsgrunnlag, driftsresultat og merlmindreinntekt for samlet nettvirksomhet og for de enkelte nettselskapene. 5

7 Innledning Gjennom konsesjonsordningen for omsetning av elektrisk energi skal NVE ivareta kundenes interesser ved å sikre en økonomisk rasjonell omsetning i et effektiv kraftmarked og kontrollere nettfunksjonen som et naturlig monopol (jfr 4-1 i forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi - forskrift til Energiloven). NVE overvåker omsetning av elektrisk energi og regulerer nettselskapene. Alle konsesjonærer skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer gitt av NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer netteiemes tariffer for overføring av kraft med hjemmel i forskrift til Energiloven. NVE fastsetter årlig en tillatt inntektsramme for hvert enkelt nettselskap. Overføringstariffene skal fastsettes slik at inntektsrammen ikke overstiges. Kjøp av overføringstjenester fra overliggende og tilgrensende nett kommer utenom. Imidlertid er det vanskelig å budsjettere eksakt forbruk slik at det alltid vil forekomme et avvik mellom faktiske inntekter og inntektsrammen. Se neste kapittel for mer detaljer. Formålet med denne rapporten er å oppsummere NVEs regulering av nettselskapenes inntekter og avkastning på nettkapitalen i sentral-, regional- og distribusjonsnettet for regnskapsåret NVEs behandling av regnskapsrapportene for 1997 er avsluttet og det vil generelt ikke lenger være anledning for konsesjonærene å foreta endringer i sin regnskapsrapportering til NVE for For enkelte selskap har NVE ennå ikke avsluttet behandlingen av regnskapsrapporteringen for 1997 bla. på grunn av gjennomgang av deleide verk og behandling av søknader om nye inntektsrammer. Hvilke selskaper dette gjelder framkommer under kommentarfeltet i vedleggene til rapporten med merknaden "Under behandling". 6

8 NVEs regulering Avkastningsregulering Fra 1993 til 1996 regulerte NVE nettselskapenes avkastning. Denne reguleringen ga full kostnadsdekning, men avkastningen ble begrenset til en årlig maksimal budsjettert avkastningssats i prosent av avkastningsgrunnlaget. Avkastningsgrunnlaget beregnes som gjennomsnittet av driftsmidler etter fordeling av felles driftsmidler pr. 1.1 og pr , tillagt 1 % for arbeidskapital. Avkastning utover maksimal avkastningssats ble betegnet som meravkastning og skulle betales tilbake til kundene gjennom lavere overføringstariffer (nettleie) senere år. Dersom avkastningen var lavere enn den budsjetterte oppsto en mindreavkastning. Selskapene hadde anledning til å kreve inn mindreavkastning fra kundene gjennom økte tariffer. Inntektsrammeregulering fra 1997 En avkastningsregulering ga små intensiver til kostnadsbesparelser fordi man fikk automatisk kostnadsdekning og ikke hadde mulighet til å øke avkastningen. Fra og med regnskapsåret 1997 regulerer NVE nettselskapenes inntekter fra salg av overføringstjenester. Alle nettselskaper har fått en tillatt inntekt basert på driftskostnader i 1994 og 1995 samt avkastning på balanseverdier pr Inntektsrammen skal dekke drifts- og vedlikeholdskostnader, nettap, avskrivninger samt en evt. avkastning. Kjøp av overføringstjenester kan dekkes inn utenfor inntektsrammen. Inntektsrammen blir årlig prisjustert og redusert med et generelt effektivitetskrav som for 1997 var på 2 %. Fra og med 1998 vil selskapene få individuelle effektivitetskrav basert på effektivitetsmålinger i tillegg til et generelt krav. Ved beregning av selskapenes inntektsrammer er en normalavkastning på 8,3 % benyttet. Dersom et selskap klarer å effektivisere seg utover effektivitetskravet ved å kutte kostnader vil det oppnå en høyere avkastning enn normalavkastningssatsen. En slik regulering vil gi intensiver til effektivisering da selskapet selv beholder effektiviseringsgevinsten utover effektivitetskravet. Inntektsrammen blir gitt for samlet nettvirksomhet og det er opp til nettselskapet selv å fordele denne etter objektive og dokumenterbare kriterier på nettnivåene. Inntekt utover tillatt inntekt kalles merinntekt og skal betales tilbake til kundene med renter gjennom reduserte tariffer senere år. Dersom faktisk inntekt er lavere enn tillatt inntekt oppstår en mindreinntekt. Mindreinntekt kan renteberegnes og kan kreves inn fra kundene gjennom økte tariffer senere år. Merinntekt ett år motregnes mindreinntekt i neste år. For 1997 gjelder maksimum og minimum avkastningsgrenser på henholdsvis 15,3 % og 1,3 %. Avkastning utover 15,3 % skal tilbakeføres kundene og behandles på samme måte som merinntekt. Dersom avkastningen er lavere enn 1,3 % har 7

9 selskapene anledning til å øke mindreinntekten slik at minimumsavkastningen oppnås. NVEs kontroll med regnskapene Alle selskaper som driver med omsetning, produksjon eller overføring av elektrisk energi må ha omsetningskonsesjon fra NVE. Ett vilkår i konsesjonen er at selskapene skal levere økonomisk og teknisk rapportering til NVE hvert år. Regnskapet skal settes opp i henhold til bestemmelsene i aksje- og regnskapsloven samt god regnskapsskikk. I tillegg skal selskapene følge NVEs retningslinjer for inntektsrammen for overføringstariffene og retningslinjer for beregning av overføringstariffer samt veiledning til økonomisk og teknisk rapportering. Selskapene skal sette opp resultat og balanse som skal avstemmes mot årsregnskapet. I tillegg rapporterer selskapene ytterligere informasjon i vedlegg og noter etter NVEs spesifikasjoner. I henhold til forskriften til energiloven skal konsesjonæren skille konkurranseutsatte forretningsområder og monopolfunksjoner i selvstendige virksomheter med separate budsjetter og regnskaper. Virksomhetene skal inndeles i kraftomsetning, kraftproduksjon, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett og øvrig virksomhet. NVE går hvert år gjennom rapporteringene for å sjekke at lover, forskrifter, retningslinjer og veiledning blir fulgt. Dersom rapporteringen fra et selskap ikke er i overensstemmelse med gjeldende regler blir selskapet pålagt å rette rapporteringen til NVE. Årsregnskapet vil da kunne avvike fra NVE-rapporten fordi dette allerede er sendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund og ikke kan korrigeres før året etter. Alle tall som er brukt i denne rapporten er hentet fra økonomisk og teknisk rapportering til NVE for de respektive år. 8

10 Data og metodikk De økonomiske måltallene bygger på innrapporterte regnskapsdata for For enkelte selskaper har NVE ikke avsluttet behandlingen av regnskapsrapporteringen for 1997 pga. uavklarte spørsmål i forbindelse med rapporteringen og merlmindreinntekt. For disse selskapene er ikke mer-/mindreinntekt pr endelig fastsatt og merknaden "Under behandling" er anført i vedleggene til rapporten. NVEs vedtak vedrørende mer-/rnindreinntekt og renter på mer-/mindreinntekt er lagt til grunn i rapporten. I tilfeller hvor vedtaket er klaget inn for Olje- og energidepartementet (OED) legges NVEs vedtak til grunn inntil OEDs endelige vedtak foreligger. Forklaringer til begreper Avkastningsgrunnlag Avkastningsgrunnlaget består av driftsmidler samt netto arbeidskapital for sentral-, regional- og distribusjonsnett. Driftsmidlene er beregnet som et gjennomsnitt over året, dvs. (balanseverdi balanseverdi 31.12) 12. Andel av felles driftsmidler som er henført nettvirksomheten er inkludert. Netto arbeidskapital, dvs. verdien av ikke rentebærende omløpsmidler fratrukket ikke rentebærende kortsiktig gjeld, er av reguleringshensyn normert til 1 % av den gjennomsnittlige balanseverdien for driftsmidler. For bransjen totalt sett gir dette et rimelig godt bilde av den faktiske situasjonen. Inntektsramme NVE gir hvert år nettselskapene en årlig inntektsramme gjennom enkeltvedtak. Denne inntektsranu'nen skal dekke kostnader i eget nett samt evt. avkastning på investert kapital. Kjøp av overføringstjenester fra overliggende og tilgrensende nett kan dekkes inn utenom. Samlede driftsinntekter for nettvirksomheten i ett selskap utgjøres av inntektsramme tillagt kostnader ved kjøp av overføringstjenester. Driftsresultat Driftsresultatet framkommer som driftsinntekter (inntektsramme+kjøp av overføringstjenester) fratrukket rapporterte driftskostnader, inkl. fordeling av felleskostnader. Avkastning A vkastningen viser driftsresultat i prosent av avkastningsgrunnlaget. For 1997 gjelder minimum og maksimum avkastningssatser på henholdsvis 1,3 % og 15,3 %. Selskap som har en avkastning som overstiger maksimumsavkastningen skal avsette til merinntekt inntil avkastning på 15,3 % er oppnådd. Selskap som har en avkastning under minimumsavkastningen kan avsette til mindreinntekt inntil 9

11 avkastning på 1,3 % er oppnådd. Avkastningsgrensene gjelder for sum nettvirksomhet slik at et selskap kan ha høyere eller lavere avkastning på enkelte nettnivå. For årene vil NVE kun se på det aritmetiske gjennomsnitt over perioden. Mer-/mindreinntekt Mer- og mindreinntekt oppstår når de faktiske inntekter fraviker fra tillatte inntekter. Merinntekt føres i balansen som en gjeld som skal betales tilbake til kundene mens mindreinntekt føres som en fordring som kan hentes inn fra kundene. Tilbakeføringen skjer gjennom en reduksjon/økning av tariffene eller ved en kontant tilbakebetaling. Merinntekt ett år utjevnes mot mindreinntekt et annet år. Netto mer-/mindreinntekt består av brutto merinntekt fratrukket brutto mindreinntekt. Netto merinntekt framkommer som et positivt tall mens netto mindreinntekt framkommer som et negativt tall (hvis ikke spesifisert). Merinntekt skal renteberegnes mens mindreinntekt kan renteberegnes. For 1997 gjelder en rentesats på 8,3 %. Renter skal avsettes av inngående saldo merlmindreinntekt. Mer-/mindreinntekt beregnes pr nettnivå. Nettselskapene fordeler den tillatte inntektsrammen på sentral-, regional- og distribusjonsnett avhengig av hvilke nettnivå de har. Dersom faktiske inntekter (hensyntatt tilbakeført mer-/mindreinntekt og renter) er høyere enn fordelt ramme tillagt kjøp av overføringstjenester oppstår en merinntekt i året. I omvendte tilfeller oppstår mindreinntekt. Siden mer-/mindreinntekt beregnes pr nettnivå kan et selskap ha merinntekt på ett nettnivå og mindreinntekt på ett annet. Mer-/mindreinntekt og renter på merlmindreinntekt ved slutten av året beregnes på følgende måte: Saldo mer-/mindreinntekt 1.1. Saldo renter på mer-/mindreinntekt tilbakeført mer-/mindreinntekt i året - tilbakeførte renter på mer-/mindreinnt. i året + årets mer-/mindreinntekt + årets avsetning renter på mer-/mindreinnt. = Saldo mer-/mindreinntekt = Saldo renter på mer-/mindreinntekt

12 Resultater Alle tall er pr og gjelder sum sentral-, regional- og distribusjonsnett hvis ikke annet er oppgitt. Noen selskaper har søkt om nye inntektsrammer for 1997 hvor saken ikke er avgjort av NVE. Den gjeldende inntektsrammen er benyttet i denne rapporten. Ca 15 regnskap er av ulike årsaker fremdeles ikke avsluttet av NVE. Disse er merket med "Under behandling" i vedleggene til rapporten. For disse selskapene er foreløpige tall benyttet. Rapporten omfatter i alt 224 nettselskaper hvorav 38 har sentralnett, 107 regionalnett og 196 distribusjonsnett. Inntektsrammer og avkastningsgrunnlag NVE gir i enkeltvedtak hvert nettselskap en inntektsramme. Denne blir gitt som en sum for nettvirksomheten til hvert enkelt nettselskap. Selskapet fordeler selv inntektsrammen på nettnivåer i samsvar med NVEs retningslinjer for beregning av overføringstariffer og etter objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Fordeling skal kunne dokumenteres ved forespørsel. Inntektsrammen til Statnett SF( drift egne anlegg) skal dekke sentralnett, regionalnett og utenlandskabler. I denne rapporten er utenlandskablene holdt utenfor. Andel av Statnett SFs ramme som selskapet selv har fordelt på sentral- og regionalnett er benyttet som inntektsramme. Avkastningsgrunnlaget i sentral-, regional- og distribusjonsnettet var på totalt 48,7 mrd. kroner i Dette er en økning i forhold til 1996 med 0,9 mrd. kroner. Tabellen under viser fordeling av inntektsramme på nettnivå og fordeling av avkastningsgrunnlag. (alle tall i I 000 kr) Sentralnett Regionalnett Distr.nett Sum Avkastningsgrunnlag Il A vk.grunnlag i % 19,9 % 22,9 % 57,2% 100% Fordelt ramme Ramme fordelt i % 15,0 % 20,1 % 64,9% 100% l l

13 Driftsresultat Bransjens totale driftsresultat var på 3,96 mrd. kroner. Tabellen under viser fordeling av driftsresultat på nettnivå. Driftsresultatet beregnes som andel inntektsramme tillagt kjøp av overføringstjenester fratrukket driftskostnader. (tall i 1 OOOkr) Sentralnett Regionalnett Distr. nett Sum nett Andel inntektsramme Kjøp av over- O føringstjenester Driftskostnader Driftsresultat Mer-/mindreinntekt Ved overgang fra avkastningsregulering til inntektsrammeregulering ble mer /mindreavkastning pr omgjort til mer-/mindreinntekt pr Mer-/mindreinntekt i selskaper hadde mindreinntekt i 1997, dvs. at de faktiske inntektene var lavere enn de tillatte inntektene. 85 selskaper opererte med merinntekt mens 32 selskaper hadde O i mer-/mindreinntekt. Selskapene som opererte med mindreinntekt hadde en samlet mindreinntekt på 397 mill. kr, mens samlet merinntekt for de selskapene som hadde en merinntekt var på 310 mill. kr. Netto årets mer-/mindreinntekt viser en mindreinntekt på 87 mill. kr. Bruttotallene for 1996 var på henholdsvis 828 mill. kr og 296 mill. kr, en netto mindreavkastning på 532 mill. kr. Figuren under viser årets mer-/mindreinntekt fordelt på nettnivåene sentral-, regionalog distribusjonsnett. Tall i kroner. Årets mer-/mindreinntekt (eksl. renter) r , o Merinntekt (+) / mindreinntekt (-), t:::::::::::::::l.----r ' Sentralnett Regionalnett Distri busjonsne tt Sum 12

14 Nedskrivning av årets mindreinntekt Selskapene har anledning til å øke årets merinntekt eller redusere årets mindreinntekt. Dersom et selskap velger å øke merinntektlredusere mindreinntekt kan dette ikke reverseres. Dette kan også sees på som om selskapet ikke benytter hele den tillatte inntekten. (Det er ikke tillatt å redusere merinntekt eller øke mindreinntekt med mindre det er en ekstra avsetning for å oppnå minimums avkastningen på 1,3 %.) I 1997 var det 58 selskaper som valgte å ikke benytte hele sin inntektsramme ved at mindreinntekten som oppsto ble besluttet å ikke skulle hentes inn senere år. Totalbeløpet som ble nedskrevet var på 139 mill. kr. Årets mer-/mindreinntekt før nedskrivning viser derfor en mindreinntekt på 226 mill. kr (139 mill. +87 mill.). Siden årets mer-/mindreinntekt blir resultatført i det året den oppstår får disse selskapene redusert sine inntekter med 139 mill. og dermed lavere avkastning. I resten av rapporten er hele inntektsrammen benyttet ved beregning av inntekter slik at avkastning og driftsresultat er basert på om selskapene skulle benyttet seg av inntektsrammen fullt ut. Saldo mer-/mindreinntekt Saldo mer-/mindreinntekt inkl. renter pr viste en netto mindreinntekt på 396 mill. 85 selskaper hadde til sammen en utestående merinntekt på 318 mill. og 120 selskaper hadde en utestående mindreinntekt på 714 mill. 19 selskaper hadde en saldo mer-/mindreinntekt på O. Samlet utestående meravkastning pr var på 1,3 mrd. mens saldo pr viste en utestående meravkastning på 282 mill. kroner. Pr var samlet utestående saldo redusert til en mindreinntekt på 396 mill. kr. Årsaken til reduksjonen både fra 95 til 96 og fra 96 til 97 er at store deler av tidligere merinntekt (avkastning) ble tilbakeført kundene, mens selskap som hadde mindreinntekt (avkastning) ikke hentet denne inn fra kundene i samme grad. Akkumulert merinntekt skal tilbakebetales kundene gjennom reduserte tariffer senere år mens mindreinntekt kan hentes inn fra kundene gjennom økte tariffer. Tabellen under viser mer/mindreinntekt pr ; bruttobeløp og antall selskaper. (tall i l 000 kr) Merinntekt Mindreinntekt Saldo = O Netto mindreinntekt Beløp Antall selskap O

15 Figuren under viser mer-/mindreinntekt pr 3l fordelt på nettnivåene sentral-, regional- og distribusjonsnett. Tall i kroner. Mer-/mindreinntekt pr (inkl. renter) ~~ ~ Merinntekt (+) / mindreinntekt (-) ol.iiiliil_ ~~l-l Sentralnett Regionalnett Distribusjonsnett Sum Avkastning Avkastning beregnes som driftsresultat i prosent av avkastningsgrunnlaget. Gjennomsnittlig avkastning i 1997 før justering for avkastningsgrenser var på 7,9 %. Mange av selskapene som har en svært lav avkastning er kraftverk med liten nettandel og lav inntektsramme. Tilfeldige økninger i kostnader slår i disse tilfellene kraftig ut og fører til lav avkastning. Se vedlegg til rapporten for avkastning for det enkelte nettselskap. Avkastning justert for minimums-/maksimumsavkastning Ved avkastningsregulering fra satte NVE en årlig maksimal avkastningssats. Denne var på henholdsvis Il %, 7 %, 7,5 % og 7,5 % i årene Gjennomsnittlig avkastning i 1996 var på 6,7 %. Tilsvarende tall for 1994 og 1995 var 6,4 % og 6,5 %. I 1997 gjelder kun minimum og maksimum avkastningssatser på henholdsvis 1,3 % og 15,3 %. Selskaper som hadde en avkastning på under 1,3 % hadde anledning til å avsette mindreinntekt inntil en avkastning på 1,3 % var oppnådd. Selskaper som oppnådde en avkastning på mer enn 15,3 % måtte avsette merinntekt slik at avkastningen ikke oversteg maksimumsgrensen. 6 selskaper oppnådde en avkastning på mer enn 15,3 % mens 6 selskaper hadde en avkastning på under 1,3 %. Når alle selskaper med avkastning under minimumsgrensen settes til 1,3 % og selskaper med oppnådd avkastning over maksimumsgrensen settes til 15,3 % får vi en gjennomsnittlig avkastning på 8,1 %.3 av selskapene med avkastning under minimumsgrensen har valgt å ikke sette av ekstra mindreinntekt for å oppnå avkastning på 1,3 %. 14

16 Figuren under viser spredningen i avkastningen. Hver søyle viser et intervall og antall selskaper som har en avkastning innenfor intervallet g. 25.:.: ti> ~ ti> 20 =å 15 - < = 10 A vkastn.ing i nettvirksomheten O N..,. V) r v '", "",, S :.::! ::: :! ~ - N..,.,, V) r- 00 '" ::: :! "" 0- S - N A vkastningsintervall (%) - V) " 15

17 Avkastning og grunnlag for avkastning i 1997 Sid' entra -, reglona - og Istn 'b usjonsnett ' Avkastningsgrunnlag Driftsresultat Selskap Avkastning i % (1 000 kr) (1 000 kr) Kommentar Akershus Nett AS 6, Alta Kraftlag AlL 9, Andøy Energi AS 9, Arendal Energiverk AS 12, Arendals Fossekompani ASA 10, Askøy Energi AS 15, Aurland Energiverk AS 9, Under behandling Aust-Agder Kraftverk 6, Under behandling Austevoll Kraftlag BA 8, Ballangen Energi AS 10, Bindal Kraftlag 8, Bjølvefossen AS 56, Under behandling BKK Distribusjon AS 8, BKK Regionalnett AS 10, Bodø Energi AS 9, Borre Energi AS 5, Buskerud Energi AS 18, Buskerud Nett AS 8, Bø og Sauherad Energi AS 9, Dalane Elverk 6, Dragefossen Kraftanlegg AS 11, Drammen Energinett KB 10, Drangedal Elverk 7, Eid Energiverk 3, Under behandling Eidefoss AS 7, Eidsvoll Energiverk AS 5, Elverum Elektrisitetsverk 9, Energiselskapet Asker og Bærum Nett 9, Etne Elektrisitetslag 9, Evenes Kraftforsyning AS 11, Fauske Lysverk AS 14, Finnmark Energiverk AS 10, Finnås Kraftlag 9, Firdakraft AS 9, Fitjar Kraftlag PIL 7, Fjelberg Kraftlag PIL 5, Flesberg Elektrisitetsverk AlL 5, Follo Energiverk AS 11, Forsand Elverk 8, Fosen Komm, Kraftlag 7, Fredrikstad Energiverk AS 8, Fusa Kraftlag 6, Gauldal Elverk 8, Giske Elverk 8, Gjermå Energi AS 7, Gjesdal Everk 4, Gjøvik Energi AS 8, Gloppen Elektrisitetsverk 9, Gudbrandsdal Energi AS 16, Hadeland Energiverk 6, Hadsel Energiverk AS 9,

18 Avkastning og grunnlag for avkastning i 1997 S d' 'b ' entra -, reglona - og Istn usjonsnett Avkastningsgrunnlag Driftsresultat Selskap Avkastning i % (1 000 kr) (1000 kr) Kommentar Hafslund ASA 12, Hallingdal Kraftnett AS 6, Hamar-Regionen Energiverk 8, Hammerfest Elektrisitetsverk DA 11, Haram Energi AS 8, Haugesund Energi AS 10, Hedmark Energi AS 7, Helgeland kraftlag AlL 8, Hemne kraftlag AlL 6, Hemsedal Energi 7, Hjartdal Elverk 4, Hjartdøla Kraftverk -5, Hof Elverk 5, Hornindal kraftlag UL 6, Hurum Energiverk 11, Hydro Aluminium AS 14, Høland og Setskog Elverk 6, Høyanger Energiverk 7, Hålogaland Kraft AS 8, Indre Hardanger Kraftlag DA 9, Istad Kraft AS 5, Jondal energiverk 5, Jæren Everk 10, Karmsund Kraftlag AS 5, Klepp Energi AS 8, Kongsberg Energi AS 10, Kraftverkene i Øvre Namsen 22, Under behandling Kragerø Energi AS 6, Kristiansand Energiverk Nett AS 8, Krødsherad Everk 8, Kvam Kraftverk 7, Kvikne-Rennebu Kraftlag AlL 7, Kvinnherad Energi AS 11, Kvænangen Kraftverk AS -12, Larvik og Lardal Everk DA 7, Lier Everk KB 6, Lillehammer og Gausdal Energiverk 8, Lofotkraft AS 6, Luostejok Kraftlag AL 3, Luster Energiverk AS 9, Lyse Kraft 4, Lærdal Energiverk AS 7, Malvik Everk 12, Maudal Kraftlag 14, Melhus Energi AS 8, Meløy Energi AS 11, Mesna Kraftselskap 15, Modalen Kraftlag BA -0, Modum Elverk 8, Narvik Energi AS 9, Nedre Eiker Energi 10,

19 Avkastning og grunnlag for avkastning i 1997 Sti d' t 'b. en ra -, reglona - og IS n usjonsne tt Avkastningsgrunnlag Driftsresultat Selskap Avkastning i % (1 000 kr) (1 000 kr) Kommentar Nes Energi AS 15, Nesodden Energi AS 7, Nesset Komm. Kraftverk 7, Nissedal Komm. Elverk 7, Nittedal Energiverk 7, Nome Elverk 5, Nord Troms Kraftlag AS 10, Norddal Elverk 4, Nordhordland Kraftlag DA 6, Nord-Jarlsberg Energi AS 13, Nordkraft AS 8, Nordkyn Kraftlag AL 9, Nordmøre Energiverk AS 9, Nord-Salten Kraftlag AL 7, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 7, Under behandling Nord-Østerdal Kraftlag AL 7, Nore Komm. Elverk 8, Norsk Hydro ASA 1, Norsk Hydro Produksjon AS 2, Notodden Energi AS 9, Nøtterøy-Tjøme Energi AS 4, Odda Energi AS 8, Oppdal Everk AS 10, Oppland Energiverk DA 10, Opplandskraft KL 10, Orkdal Energi AS 12, Oskraft AS 11, Oslo Energi Produksjon AS 7, Osterøy Energi AS 10, Pasvik Kraft DA 21, Rakkestad Energiverk AS 6, Ramnes Elverk 3, Rauland Kraftforsyningslag 12, Rauma Energi AS 10, Repvåg Kraftlag AL 2, Ringeriks-Kraft DA 11, Rissa Kraftlag BA 9, Rollag Elektrisitetsverk UL 9, Romerike Energi AS 9, Ryfylke Energi DA 5, Rygge Elverk AS 4, Rødøy-Lurøy Kraftverk AS 5, Røros Elektrisitetsverk AS 6, Røyken Energiverk AS 10, Råde Everk AS 5, Salten Kraftsamband AS 5, Sande Energiverk 5, Sandefjordregionen Energiverk AS 7, Sandnes Energi AS 7, Sandøy Energi AS 6, Sauda Energiverk AS 9,

20 Avkastning og grunnlag for avkastning i 1997 Sid b. entra -, reglona - og IStri usjonsnett Avkastningsgrunnlag Driftsresultat Selskap Avkastning i % (1000 kr) (1000 kr) Kommentar Selbu Energiverk 6, Sigdal Everk 10, Sira-Kvina Kraftselskap 9, Under behandling Sjøfossen Energi AS 12, Skafså Kraftverk ANS 7, Skedsmo & Sørum EI.Fors. AL 7, Under behandling Skiensfjordens Komm. Kraftselskap 6, Skjerstad Kraftlag AL 9, Skjåk Energi AS 4, Skånevik Ølen Kraftlag 9, Sogn og Fjordane Energiverk AS 8, Under behandling Sognekraft AS 7, Sola Energi AS 11, Sotra Energi AS 9, Stange Energi AS 8, Statkraft SF 10, Under behandling Statnett SF 8, Under behandling Statoil - Den norske stats oljeselskap 9, Stavanger Energi AS 8, Stord Energi AS 10, Stranda Energiverk 6, Stryn Energi AS 9, Suldal Elverk 6, Sundsbarm Kraftverk -27, Sunndal Kraftforsyning 7, Sunnfjord Energi AS 7, Sunnhordland Kraftlag AS 8, Svelvik Elverk 4, Svorka Energiverk AS 9, Sykkylven Energi AS 8, Søndre Follo Energi AS 6, Sør Aurdal Energi 6, Sørfold Kraftlag AL 8, Tafjord Kraftselskap 6, Telekraft AS 7, Time Energi AS 10, Tinn Energi 6, TKE Nett DA 2, Troms Kraftforsyning DA 11, Under behandling Trondheim Energiverk AS 1, Trøgstad Elverk AS 5, Trønder Energi 5, Tussa Nett AS 7, Tydal Komm. Kraftverk 3, Tysnes Kraftlag PIL 8, Tyssefaldene Aktieselskabet -16, Tønsberg Energi AS 6, Ustekveikja Kraftverk 10, Uvdal Kraftforsyning AL 7, Valdres Energiverk AS 8, Vang Energiverk 6,

21 Avkastning og grunnlag for avkastning i 1997 S I do t b o entra -, reglona - og IS ri usjonsnett Avkastningsgrunnlag Driftsresultat Selskap Avkastning i % (1 000 kr) (1000 kr) Kommentar Varanger Kraft AS 4, Vest-Agder Energiverk 8, Vesterålskraft Nett AS 7, Vestfold Kraft DA 9, Vestnes Energi AS 7, Vest-Oppland Kommo Kraftselskap 4, Vest-Telemark Kraftlag 5, Viken Energinett AS 8, Under behandling Vinstra Kraftselskap -33, Under behandling Vittingfoss Kraftverk 7, Voss og Omland Energiverk AS 8, Ytre Fjordane Kraftlag AS 8, Ytre Sandsvær Elverk BA 6, Ørskog Interkommunale Kraftlag 8, ørsta Energiverk 10, Østfold Energiverk AS 4, Øvre Eiker Energiverk KB 8, Åbjøra kraftverk 57 Ålesund og Sula Energiverk 10, Årdal Kommunale Energiverk 6, Totalt 7,

22 Status mer-/mindreinntekt 1997 Sentral-, regional- og distribusjonsnett - Tall oppgitt i kr (merinntekt(+l/mindreinntekt(-ll Mer-/mindre- IArets mer- Tilbakeført inntekt inkl. /mindre- mer-/mindre- Mer-/mindre- Påløpte renter pr inntekt inkl. inntekt inkl. inntekt pr. renter pr. Selskap renter renter Kommentar Akershus Nett AS Alta Kraftlag AlL Andøy Energi AS O Arendal Energiverk AS Arendals Fossekompani ASA O 3 Askøy Energi AS O 589 Aurland Energiverk AS O -112 O -112 O Under behandling Aust-Agder Kraftverk Under behandling Austevoll Kraftlag BA Ballangen Energi AS Bindal Kraftlag Bjølvefossen AS O O O O O Under behandling BKK Distribusjon AS O BKK Regionalnett AS Bodø Energi AS Borre Energi AS Buskerud Energi AS Buskerud Nett AS Bø og Sauherad Energi AS Dalane Elverk Dragefossen Kraftanlegg AS O O Drammen Energinett KB Drangedal Elverk O -1 O -1 O Eid Energiverk Under behandling Eidefoss AS O O Eidsvoll Energiverk AS O Elverum Elektrisitetsverk Energiselskapet Asker og Bærum Nett /lo Etne Elektrisitetslag O Evenes Kraftforsyning AS Fauske Lysverk AS Finnmark Energiverk AS Finnås Kraftlag O Firdakraft AS O Fitjar Kraftlag PIL O Fjelberg Kraftlag PIL Flesberg Elektrisitetsverk AlL Follo Energiverk AS Forsand Elverk 84 O 84 O O Fosen Komm. Kraftlag O Fredrikstad Energiverk AS Fusa Kraftlag Gauldal Elverk O Giske Elverk Gjermå Energi AS O Gjesdal Everk O Gjøvik Energi AS Gloppen Elektrisitetsverk O Gudbrandsdal Energi AS O Hadeland Energiverk Hadsel Energiverk AS O Hafslund ASA Under behandling Hallingdal Kraftnett AS O O Hamar-Regionen Energiverk Hammerfest Elektrisitetsverk DA O Haram Energi AS Haugesund Energi AS Hedmark Energi AS Helgeland kraftlag AlL Hemne kraftlag AlL O O

23 Status mer-/mindreinntekt 1997 Sentral-, regional- OQ distribusjonsnett - Tall oppqitt i kr (merinntekt(+)/mindreinntekt(-» Mer-/mindre- Arets mer- Tilbakeført inntekt inkl. Imindre- mer-/mindre- Mer-/mindre- Påløpte renter pr inntekt inkl. inntekt inkl. inntekt pr. renter pr. Selskap renter renter Kommentar Hemsedal Energi O 225 Hjartdal Elverk -661 O O Hjartdøla Kraftverk Hof Elverk Hornindal kraftlag UL O Hurum Energiverk O Hydro Aluminium AS Høland og Setskog Elverk Høyanger Energiverk O Hålogaland Kraft AS Indre Hardanger Kraftlag DA O Istad Kraft AS Jondal energiverk O O Jæren Everk Karmsund Kraftlag AS Klepp Energi AS Kongsberg Energi AS Kraftverkene i Øvre Namsen O O O Under behandling Kragerø Energi AS Kristiansand Energiverk Nett AS Krødsherad Everk Kvam Kraftverk Kvikne-Rennebu Kraftlag AlL Kvinnherad Energi AS Kvænangen Kraftverk AS Larvik og Lardal Everk DA Lier Everk KB Lillehammer og Gausdal Energiverk Lofotkraft AS Luostejok Kraftlag AL O Luster Energiverk AS Lyse Kraft Lærdal Energiverk AS Malvik Everk Maudal Kraftlag O Melhus Energi AS Meløy Energi AS O Mesna Kraftselskap O -923 O -923 O Modalen Kraftlag BA Modum Elverk 1482 O Narvik Energi AS Nedre Eiker Energi Nes Energi AS O Nesodden Energi AS Nesset Komm. Kraftverk O O Nissedal Komm. Elverk O O O O O Nittedal Energiverk Nome Elverk O Nord Troms Kraftlag AS O Nord-Jarlsberg Energi AS O Nord-Salten Kraftlag AL Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Under behandling Nord-Østerdal Kraftlag AL Norddal Elverk Nordhordland Kraftlag DA Nordkraft AS Nordkyn Kraftlag AL O O Nordmøre Energiverk AS Nore Komm. Elverk O O Norsk Hydro ASA

24 Status mer-/mindreinntekt 1997 Sentral-, regional- og distribusjonsnett - Tall oppgitt i kr (merinntekt(+)/mindreinntekt(-» Mer-/mindre- IArets mer- Tilbakeført inntekt inkl. /mindre- mer-/mindre- Mer-/mindre- Påløpte renter pr inntekt inkl. inntekt inkl. inntekt pr. renter pr. Selskap renter renter Kommentar Norsk Hydro Produksjon AS Notodden Energi AS Nøtterøy-Tjøme Energi AS Odda Energi AS Oppdal Everk AS Oppland Energiverk DA Opplandskraft KL Orkdal Energi AS Oskraft AS Oslo Energi Produksjon AS O Osterøy Energi AS O Pasvik Kraft DA Rakkestad Energiverk AS Ramnes Elverk O Rauland Kraftforsyningslag O O O Rauma Energi AS O Repvåg Kraftlag AL O Ringeriks-Kraft DA O Rissa Kraftlag BA Rollag Elektrisitetsverk UL O Romerike Energi AS O Ryfylke Energi DA Rygge Elverk AS O Rødøy-Lurøy Kraftverk AS O O Røros Elektrisitetsverk AS -134 O -134 O O Røyken Energiverk AS O Råde Everk AS Salten Kraftsamband AS Sande Energiverk Sandefjordregionen Energiverk AS Sandnes Energi AS Sandøy Energi AS O Sauda Energiverk AS Selbu Energiverk Sigdal Everk O O Sira-Kvina Kraftselskap O -1 O -1 O Under behandling Sjøfossen Energi AS O Skafså Kraftverk ANS O O O O O Skedsmo & Sørum EI,Fors. AL O Under behandling Skiensfjordens Komm. Kraftselskap Skjerstad Kraftlag AL O O O O O Skjåk Energi AS O Skånevik Ølen Kraftlag O O Sogn og Fjordane Energiverk AS O O O O O Under behandling Sognekraft AS Sola Energi AS O Sotra Energi AS Stange Energi AS Statkraft SF Under behandling Statnett SF Under behandling Statoil - Den norske stats oljeselskap A~ O O O O O Stavanger Energi AS Stord Energi AS Stranda Energiverk Stryn Energi AS Suldal Elverk Sundsbarm Kraftverk O Sunndal Kraftforsyning Sunnfjord Energi AS Sunnhordland Kraftlag AS

25 Status mer-/mindreinntekt 1997 Sentral-, regional- og distribusjonsnett - Tall oppgitt i kr (merinntekt(+)/mindreinntekt(-» Mer-/mindre- Arets mer- Tilbakeført inntekt inkl. /mindre- mer-/mindre- Mer-/mindre- Påløpte renter pr inntekt inkl. inntekt inkl. inntekt pr. renter pr. Selskap renter renter Kommentar Svelvik Elverk Svorka Energiverk AS O Sykkylven Energi AS Søndre Follo Energi AS Sør Aurdal Energi Sørfold Kraftlag AL Tafjord Kraftselskap Telekratt AS Time Energi AS Tinn Energi O TKE Nett DA Troms Kraftforsyning DA Under behandling Trondheim Energiverk AS Trøgstad Elverk AS O Trønder Energi Tussa Nett AS Tydal Komm. Kraftverk O Tysnes Kraftlag PIL Tyssefaldene Aktieselskabet Tønsberg Energi AS Ustekveikja Kraftverk O O O O O Uvdal Kraftforsyning AL O Valdres Energiverk AS Vang Energiverk O O Varanger Kraft AS Vest-Agder Energiverk Vest-Oppland Komm. Kraftselskap O Vest-Telemark Kraftlag O Vesterålskraft Nett AS Vestfold Kraft DA Vestnes Energi AS O Viken Energinett AS Under behandling Vinstra Kraftselskap O 870 O 870 O Under behandling Vittingfoss Kraftverk O O O O O Voss og Omland Energiverk AS O Ytre Fjordane Kraftlag AS Ytre Sandsvær Elverk BA Ørskog Interkommunale Kraftlag ørsta Energiverk O 218 Østfold Energiverk AS Øvre Eiker Energiverk KB O Åbjøra kraftverk O -1 O -1 O Ålesund og Sula Energiverk Årdal Kommunale Energiverk O O Sum

26 Denne serien utgis av Norges vassdrags- og. energidirektorat (NVE) Publikasjoner i Dokumentserien i1999 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr. 7 Halfdan Benjaminsen: Georadarundersøkelser på Sundreøya, Ål kommune, Hallingdal Bjarne KjølImoen: Breundersøkelser på Langfjordjøkelen 1998 (24 s.) Inger Sætrang (red): Statistikk over overføringstariffer (nettleie) i Regional- og distribusjonsnettet 1999 (64 s.) Eyri Hillgaar Svelland: Nøkkeltall for nettvirksomheten (29 s.) Liss M Andreassen og Gunnar østrem (red.): Storbresymposiet - 50 år med massebalansemålinger (30 s.) Kai Fjelstad og Erik Traae: Vannlinjeberegninger for Fjellhamarelva (15 s.) Heidi Kannick (red.): Gaulavassdraget. -Forskningsaktiviteter (88 s.) Nr 8 Inger Sætrang: Oversikt over vedtak i tvistesaker. Andre halvår Tariffer og vilkår for overføring av kraft (11 s.) Nr 9 Eyri Hillgaar Svelland: Avkastning i nettvirksomheten i 1997 (15 s.)

27