Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014

Transkript

1 Rammeområde Helseog omsorg Brukerens Helse- og omsorgstjeneste Rammeområde 4 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014

2 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde Nasjonale mål Lokale mål Statistikk Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp Omsorgstrapp for Orkdal kommune Strategi 2 - Velferdsteknologi Hva er velferdsteknologi Ulike typer velferdsteknologi Tiltak Strategi 3- Frivillighet Om frivillig sektor Tiltak Strategi 4- Heltidskultur i Helse- og omsorgstjenesten Bakgrunn Status i Orkdal kommune Tiltak som skal fremme heltidskultur i Orkdal kommune Litteraturliste... 23

3 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde 2 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde 1.1 Nasjonale mål I følge Stortingsmelding 26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet (1), vil de kommunale tjenestene bli stadig viktigere i årene som kommer for å møte de samlede utfordringene og befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester. Kommunene må gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige tjenester, mer forebygging og tidlig innsats og flere tjenester der brukerne bor. Samhandlingsreformen(2) har ført til at kommunene har fått en viktigere rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Sammen med faglig og teknologisk utvikling, samt demografiske endringer gir dette et nytt utfordringsbilde for den kommunale helse- og omsorgstjenesten som krever styrket kompetanse. Fra brukernes side oppleves kvalitet på tjenesten, helhetlige tjenester, brukerinvolvering og involvering av fastlegen som utfordringer i primærhelsetjenesten. Tjenestene bør i større grad ta utgangspunkt i brukernes behov og brukeren bør kunne være mer delaktig i tilbudet. Lik tilgang til tjenester er avgjørende i denne sammenhengen. For å sikre en fremtidsrettet og brukerorientert tjeneste må kommunens samfunnsoppdrag i sterkere grad enn i dag legge vekt på brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid. Med bakgrunn i de forestående demografiske utfordringene bør tjenestene organiseres slik at de støtter opp under og utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og i næringslivet. 1.2 Lokale mål I henhold til overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel skal Orkdal kommune fremme psykisk og fysisk helse, mestring og livskvalitet for våre innbyggere. Vi skal sørge for at innbyggerne får nødvendige tjenester til å mestre egen hverdag og mulighet for samfunnsdeltakelse. Utfordringsbildet er for oss, på lik linje med andre kommuner, knyttet til at flere oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utfordringen knyttet til dette dreier seg om både kapasitet og kompetanse. I tillegg vil de demografiske endringene som fører til en dobling av antall eldre over 80 år i 2025 føre til økt press på tjenestene. For kommunene samlet er det i dag 3,7 i yrkesaktiv alder per innbygger over 67 år. I 2020 er forholdstallet 3,5 og i ,7. For Orkdal er endringene enda større: fra 4,1 i dag til 3,5 i 2020 og 2,4 i For gruppen over år vil forholdstallet være 11,1 i 2015, 12,2 i 2020 og 7,4 i Kommunenes inntekter kan ikke forventes å øke i tilsvarende det økte behovet for tjenester. Kommunens ansvar er regulert gjennom lovverk. I helse- og omsorgstjenesteloven (3), som har vært virksom fra 2012 heter det: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse og omsorgstjenester. Kommunen har også fått et økt ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid for alle som bor i kommunen. I folkehelseloven (4) fra 2012 heter det: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

4 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde 3 Det samlede bildet gjør at vi må tenke nytt for å kunne gi innbyggerne i Orkdal kommune tjenester i tråd med lov og forskrift, samt nå de overordnede målsettingene i kommuneplanen. Strategi for å møte de eksisterende og kommende utfordringer: En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp Velferdsteknologi Utvikle strategi for frivillig arbeid i Orkdal kommune Heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten

5 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde Statistikk Tallene er basert på tall fra SSB pr Middelalternativet er lagt til grunn. (MMMM: middels fertilitet, levealder, innenlands flytting og innvandring) Demografi Antall innbyggere over 80 år Som den grafiske framstillingen viser, vil vi få økning i antall eldre over 80 år fra Dett er kjent som den såkalte eldrebølgen. Det som imidlertid må tas med i betraktningen er at etterkrigsgenerasjonen er den generasjonen av pensjonister som står best rustet til å mestre eget liv. Dette baserer seg på utdanningsnivå, helsetilstand og økonomi Som den grafiske framstillingen viser har det vært en relativt stor økning i antall eldre over 90 år fra En økning med 20 personer i denne aldersgruppen, som ofte har omfattende behov for tjenester, bidrar til å legge press på tjenestene. Det har vært en utflating de siste årene, med en liten topp igjen i 2017.

6 Kroner 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde Beregnet behov for tjenester = 100 Orkdal Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Sosialtjenesten Kommunehelse Barnevern Befolkning totalt Det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester er mer enn doblet fram til Den sterke veksten for gruppen mellom 67 til 79 år de første årene er et ytterligere argument for å styrke den hjemmebaserte omsorgen. På 2020 tallet vil det være behov for å styrke heldøgns omsorgstilbud. Status pleie- og omsorg med KOSTA, nøkkeltall og indikatorer Prioritering Brutto driftsutgifter per tjenestemottaker Kostnader per tjenestemottaker i PLO totalt Kostnader per tjenestemottaker av hjemmetjenester Kostnader per tjenestemottaker av institusjonstjenester Orkdal Melhus Skaun Malvik K.gr.7 S.Tr. Landet Figuren viser at Orkdal har effektive institusjonstjenester, og at vi bruker mere per hjemmehjelpsmottaker enn sammenligningsgruppene.

7 Prosent 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde 6 Det kan virke rart at Orkdal har større kostnader per tjenestemottaker enn Malvik, når Malvik har høyere gjennomsnittskostnad enn Orkdal både på hjemmetjeneste og institusjon. Dette henger sammen med hvor mange tjenestemottakere det er: Orkdal Melhus Skaun Malvik Antall personer med pleie- og omsorgstjenester Antall personer med hjemmetjeneste Antall personer i institusjon Årsaken er at Orkdal har så mange flere på den mest kostbare tjenesten, samt en noe eldre befolkningssammensetning som framstillingen under viser. Andel eldre per Orkdal Melhu s Skaun Malvik K.gr 7 S-Tr. Landet Andel 80 år og over 4,5 4 3,2 2,8 3,7 4 4,2 Andel år 11,3 10,3 9 8,8 10, , Andel innbyggere 80+ i institusjon Orkdal Melhus Skaun Malvik

8 Atall timer Innbyggere 1 Innledning - Nasjonale og lokale mål og utfordringsbilde 7 Orkdal ligger fortsatt høyt med tanke på antall innbyggere over 80 år i institusjon. Hovedårsaken til dette er at vi har mange sykehjemsplasser. Andelen har imidlertid gått ned fra prosent som et resultat av at 8 institusjonsplasser ble gjort om til omsorgsbolig i Mottakere av hjemmetjenester per innbyggere Orkdal Melhus Skaun Malvik K.gr.7 S.Tr. Landet Per innbyggere 0-66 år Per innbyggere år Per innbyggere 80 år og over For at flere skal kunne få muligheten til å bo i egen bolig så lenge som mulig, må større andel av tjenestene ytes i hjemmet. Som den grafiske framstillingen under viser tildeler vi få timer hjemmesykepleie sammenlignet med sammenlignbare kommuner, fylket og landet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie Orkdal Melhus Skaun Malvik Landet Sør- Trøndela g Kostragr uppe 7 Serie1 4,2 8 4,7 4,3 4,8 3,8 5,2 Konklusjon Pleie og omsorg prioriteres omtrent som på landssnitt hvis man ser på andel av kommunens totale budsjett. Statistikken viser at vi har en institusjonstung prioritering. Sett i lys av det demografiske utfordringsbildet bør tjenestene vris til mer hjemmebasert omsorg. Dette vil også innebære boform som omsorgsbolig med heldøgns omsorg framfor sykehjem.

9 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp 8 2 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp Orkdal kommune har høy dekningsgrad for institusjon. Dette understøttes av det faktum at høy andel av innbyggerne over 80 år bor på Orkdal helsetun. Se figur i kapittel over. Orkdal legger prinsippet om Beste Effektive Omsorgsnivå (BEON) til grunn for utvikling av tilbudet. Dette prinsippet gir en begrunnelse for at en riktig sammensatt helse- og omsorgstrapp bidrar til egenaktivitet og selvhjulpenhet. BEON-prinsippet BEON-prinsippet legger til rette for at tjenestene ytes på et slikt nivå at de ikke fratar eller hemmer brukerens egenaktivitet og evne til å hjelpe seg selv. Egenaktivitet og selvhjulpenhet øker livskvaliteten og er viktig å opprettholde så lenge som mulig. Dette kan sies å være det primære formålet med å bruke dette prinsippet. Samtidig bidrar også bruken av prinsippet til rasjonell bruk av kommunale midler. BEON-Prinsippet er fulgt opp ved å bruke den såkalte omsorgstrappa for å dimensjonere tjenestene, der tilbudene er sortert fra de minst til de mest ressurskrevende tjenestene. BEON-prinsippet innebærer altså at man brukerne ikke tilbys hjelp lenger oppe i trappa enn nødvendig. Kommunen bør ha et differensiert tilbud med kapasitet til å ta imot nye brukere og til å endre tilbudet i samsvar med endringer i behovet. Målet er at tilbudet skal ha den riktige sammensetningen og at tilbudet skal ha god kvalitet. Det er blant annet viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet for tilbudene som blir gitt i brukernes egne hjem. Dersom de lavere trinnene i trappa ikke er tilstrekkelig utbygd, vil det kunne føre til at mindre selvhjulpne brukerne får tjenester for høyt oppe i trappa og dermed økte utgifter for kommunen. Etter hvert som man blir eldre kan behovet for bistand øke. I perioder som for eksempel etter en operasjon kan man trenge mer bistand enn det man vanligvis gjør. Det er viktig at de ulike tilbudene blir gitt etter en plan slik at brukerne på kort og lang tid kan bli mest mulig selvhjulpne. I dialogen med brukerne er det også viktig å legge vekt på at den enkelte også har et eget ansvar for å ivareta egen helse (5)

10 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp Omsorgstrapp for Orkdal kommune Det er laget en egen omsorgstrapp for Orkdal kommune som vist over. Dette vurderes som de tjenester som bør være på plass for å gi et tilbud best mulig tilpasset hver bruker i vår kommune. Det er gjennomført flere tiltak de siste årene for å bygge ut omsorgstrappa. Av disse er etablering av hverdagsrehabilitering, forebyggende hjemmebesøk, utvidelse av lokalt hjelpemiddellager og hukommelsesteam. Det har tidligere vært lav dekningsgrad for plasser i skjermet enhet ved Orkdal Helsetun. Denne ble økt til 27% i løpet av Dekningsgraden er 25% på landsbasis Fremtidens botilbud Det demografiske utfordringsbildet, hvor andelen eldre over 80 år vil øke spesielt etter 2026 vil få konsekvenser for kommunens kapasitet når det gjelder botilbud til denne gruppa. Det har tradisjonelt sett blitt anbefalt at dekningsgraden for heldøgns omsorgstilbud bør ligge på 25% av andelen innbyggere over 80 år. Agenda Kaupang har på oppdrag fra KS undersøkt norske kommuners deknings-grad av heldøgns omsorg, og muligheten for en mer lik praksis for beregning av behovet for heldøgns omsorg i kommunene, og hvorvidt dette lar seg overføre til et nasjonalt nivå (6). Konklusjonen av utredningen er at begrepet heldøgns omsorg brukes forskjellig, dekningsgraden i norske kommuner er svært ulik, alle kommuner med høy dekning er små kommuner, inntektsnivået er av relativ liten betydning for tilbudet av heldøgns omsorg, omfanget av bistand som ytes i boligene varierer og botilbud til eldre er 50% høyere i Norge enn resten av Norden. I Orkdal har etterspørselen etter ordinære omsorgsboliger uten bemanning vært mindre enn tidligere. Det har vært ledighet i flere leiligheter, i lengre perioder både i omsorgsboligene på Svorkmo og på Fannrem. Dette har sammenheng med at flere bor i lettstelte leiligheter og kan motta

11 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp 10 helsetjenester og praktisk bistand i hjemmet. Den totale boligsituasjonen har vært vurdert under ett slik at man har fått en hensiktsmessig utnyttelse av både kommunale boliger og omsorgsboliger. For å sikre god dekning når det gjelder boløsninger for eldre bør dette utredes spesifikt for Orkdal. Utredes høst Tilbud til personer med demens Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd. Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år) og hos noen enda langsommere(7). Andelen med demens på sykehjem er over 80% på landsbasis. En del av disse beboerne har behov for boløsninger hvor man har mulighet for å gi god miljøterapi til den enkelte. Miljøterapi består av bevisst bruk av innredning, lys, møblering, støyreduksjon og tilrettelagte aktiviteter for personer med demens. Forskning viser at skjermede enheter for personer med demens har gunstig effekt på trivsel og velvære. Beboere i skjermede enheter opprettholder kognisjonen og fungeringsevne lenger, de er roligere og bruker mindre legemidler. Tvangstiltak og rettighetsbegrensning er mindre hyppig. I takt med stadig større andel eldre i befolkningen vil antallet som lever med demenssykdom øke, som vist i tabellen under Basert på tall fra SSB lever 176 personer med demenssykdom i Orkdal i Disse tallene gir oss grunn til å tro at det er mange som lever med demens i Orkdal som vi ikke vet om. I 2040 vil tallet øke til 371. Aktuelle botilbud for personer med demens er skjermet enhet på sykehjem, styrket skjermet enhet for de med veldig lav funksjonsevne samt omsorgsbolig og bofellesskapsløsninger hvor bruk av velferdsteknologi bidrar til at personer med demens kan bo lenger i egen bolig. I Nederland har de bygget verdens første demenslandsby og i flere norske kommuner er slike demenslandsbyer under planlegging. Botilbud til denne pasientgruppen bør tas med i betraktningen når framtidens bo-tilbud for eldre utredes. Hukommelsesteam Tidlig diagnostisering av demens vil her som ved andre lidelser være avgjørende, slik at tiltak kan iverksettes på et tidligst mulig tidspunkt. Vi vet at mange pårørende lever med tunge omsorgsoppgaver knyttet til denne gruppen. Målet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil være å øke kapasiteten og heve kvaliteten på tjenestetilbudet til personer med demens. Viktige satsningsområder vil være dag- og avlastningstilbud, pårørendearbeid, tilrettelagte botilbud,

12 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp 11 informasjon og kompetanseheving. Et annet viktig satsningsområde vil være utredning og diagnostisering av demens. Dette vil være forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling og omsorg. Et hukommelsesteam har ansvaret for utredning av personer med mistanke om demens og oppfølging av personer med demens og deres pårørende, dette gjøres i samarbeid med fastlegen. Hukommelsesteamet startet opp i Hukommelsesteamet i Orkdal består av ansatt fra søknadskontoret, dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende med demens og tilsynslege ved demensavdeling. Hjemmebesøk med kartlegging gjennomføres annenhver torsdag ved henvendelser. Lege kontaktes ved behov. Hukommelsesteamet gjennomfører også pårørendeskole i samarbeid med demensforeninga i Orkdal Hverdagsrehabilitering Som nevnt innledningsvis skal vi i henhold til overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel fremme psykisk og fysisk helse, mestring og livskvalitet for våre innbyggere. Vi skal sørge for at innbyggerne får nødvendige tjenester til å mestre egen hverdag og mulighet for samfunnsdeltakelse. For å nå dette målet må vi legge til rette for at alle innbyggerne mestrer- og kan leve lengst mulig i eget liv. Dette handler om muligheten til å bo lengst mulig i egen bolig og settes i stand til å bruke de ressursen man har til å mestre egen hverdag. Mestringsfølelse handler om å ha en meningsfull, håndterbar og begripelig livssituasjon. Vi må legge til rette for at brukere av våre tjenester går fra å være passiv mottaker til å bli aktiv deltaker. Forskning viser at økt egenmestring gir økt livskvalitet. Forskning viser også at den beste måten å påvirke egen mestringsevne er å erfare mestring gjennom vellykket utførelse av en oppgave(9). Hva er hverdagsrehabilitering? Hverdagsrehabilitering er en arbeidsmetode som har vist gode resultater for å nå målet om økt funksjonsnivå og egenmestring. Hverdagsrehabilitering ligger innen formålet for helse- og omsorgsloven og er i samsvar med den norske definisjonen av rehabilitering: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider. Dette er også nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (10). Sentralt i hverdagsrehabilitering er brukerstyrte tiltak med utgangspunkt i hva den enkelte synes er viktig å gjøre i hverdagslivet; Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Med utgangspunkt i den enkelte innbyggers mål og tverrfaglig kartlegging av forutsetninger, utarbeides mål og tiltaksplaner. Hverdagsrehabilitering i tillegg kjennetegnes med at: den skjer på brukerens arena, i hjemmet og nærmiljøet vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptrening den er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense den har et forebyggende perspektiv, etter som den vedlikeholder mestring av hverdagsaktiviteter tidlig tverrfaglig kartlegging intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon Hverdagsrehabilitering forutsetter rehabiliteringskompetanse blant ansatte i hjemmetjenestene. Ergoterapeuter og fysioterapeuter har sentrale roller for utredning, opplæring, veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner.

13 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp 12 Skal man lykkes, må det være politisk eierskap og vilje til endring av kultur i helse- og omsorgstjenesten med større vektlegging av hverdagsmestring. Det er en utfordring med ulike faglige kulturer hos rehabiliteringspersonale og pleiepersonale. Derfor er det viktig å utvikle arbeidskulturer med felles verdigrunnlag, gjensidig forståelse og respekt. Suksesskriterier for etablering av hverdagsrehabilitering kan summeres i fire punkter Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende I litteraturen omtales ofte hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring om hverandre og dette kan virke forvirrende. For å avklare dette Hverdagsmestring som et grunnleggende rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester inkludert hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering som arbeidsform Foreløpig evaluering Det ble bevilget 3,2 millioner til et 3-årig prosjekt som omhandler hverdagsrehabilitering og forebyggende hjemmebesøk for perioden Prosjektet kom i gang for fullt fra august Til sammen 55 brukere har mottatt tjenesten så langt. Det er litt tidlig å konkludere når det gjelder effekt. Men de 18 første brukerne hadde en reduksjon på til sammen 29,6 vedtakstimer på bakgrunn av 4 ukers innsats fra hverdagsrehabiliteringsteamet. Det gir en gjennomsnittlig reduksjon på 1,6 time bruker. Dersom dette er representativt for alle de 55 brukerne som så langt har mottatt tjenesten, er effekten en reduksjon på 90 vedtakstimer pr uke. Det som ikke er tatt med i beregningen er de som mottar tjenesten som ikke har tjenester fra før. Hverdagsrehabilitering blir da satt inn i stedet for varige tjenester, for eksempel hjelp til dusj. Der brukeren settes i stand til å gjøre dette på egen hånd. Hverdagsrehabiliteringsteamet bruker 3 effektmål: 1. SPPB er en test for screening av fysisk funksjon hos eldre. Testen er delt i tre hovedområder: balanse, styrke og ganghastighet. Den grafiske framstillingen under viser effekten hos alle de 55 brukerne som har mottatt tjenesten hverdagsrehabilitering, hvor 85,71% har hatt framgang på disse områdene.

14 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp COPM er et kartleggingsverktøy hvor brukeren selv prioriterer de 5 viktigste aktivitetene i livet sitt. For hver av aktivitetene vurderer han/hun selv hvor godt aktivitetene utføres og hvor tilfreds vedkommende er med egen evne til å utføre denne aktiviteten. COPM er egnet ved utarbeidelse av mål og til å vurdere fremgang, og brukes av samtlige norske kommuner som tilbyr hverdagsrehabilitering. Den grafiske framstillingen under viser effekten hos alle de 55 brukerne som har mottatt tjenesten hverdagsrehabilitering, hvor 78,13% har hatt framgang på disse områdene. Det ser også ut til at denne effekten i stor grad opprettholdes etter 6 mnd. 3. ADL står for Activities of Daily Living og er en individuell skår på hverdagsmestring. Hvor 1 representerer høyest funksjon og 5 lavest. Grunnlaget for brukerens ADL er kartlegging av områder som for eksempel personlig hygiene, matlaging, hushold, håndtering av medisiner og økonomi mm. Som den grafiske framstillingen viser har over halvparten av deltakerne en reduksjon av ADL som tilsier økt selvhjulpenhet.

15 Strategi 1 - En godt dimensjonert og utbygd omsorgstrapp 14 Det er foreløpig litt tidlig å konkludere helt eksakt på effekten av innføring. Dels på grunn av at prosjektet på nåværende tidspunkt har vart kun i litt over et halvt år og dels på grunn av at effektmålingsverktøyet vi har anskaffet fra kommuneforlaget er under oppdatering. Det vil også være effekter av et slikt prosjekt som er vanskelig målbart, da det også dreier seg om endret arbeidsmetodikk i hele hjemmetjenesten gjennom å legge til rette for egenmestring hos brukerne framfor å gjøre for. En mer fullstendig evaluering vil legges til grunn for vurdering av videreføring etter prosjektperioden Forebyggende hjemmebesøk Som ledd i tidlig innsats og gi eldre mulighet til å mestre eget liv og bo i egen bolig lengst mulig er det en målsetning å tilby alle hjemmeboende eldre forebyggende hjemmebesøk. Målet er at eldre, funksjonsfriske mennesker skal opprettholde sitt funksjonsnivå. Forebyggende hjemmebesøk er en samtale med kvalifisert helsepersonell hvor det legges opp til en samtale omkring aktivitet, sosial deltakelse, samt trygghet og sikkerhet i hjemmet. Det skal vektlegges spesielt hva den enkelte selv mener er viktig for å ivareta egen helse. Forebyggende hjemmebesøk gjennomføres av hverdagsrehabiliteringsteamet og startet opp i Flere kommuner har startet dette tiltaket, men erfaringene er ulike når det gjelder hvilken alder hjemmebesøket skal tilbys på. Flere kommuner har tatt utgangspunkt i 80 år, mens noen har erfart et dette er noe sent. I Orkdal kommune tilbys dette til alle innbyggere på 78 år. I 2017 er det åringer i Orkdal. 51 har så langt fått tilbud og 42 har takket ja til besøk.

16 Strategi 2 - Velferdsteknologi 15 3 Strategi 2 - Velferdsteknologi 3.1 Hva er velferdsteknologi I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (11) defineres velferdsteknologi på følgende måte: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Velferdsteknologi beskrives i Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg(11) som ett av tiltakene for å møte utfordringene knyttet til det økte behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester. I likhet med Hverdagsrehabilitering legges det ved bruk av velferdsteknologi til rette for at brukeren selv kan mestre eget liv, og være lenger i eget liv. Velferdsteknologi deles inn i fire typer teknologi, som både hver for seg og sammen kan bidra til at brukerne opplever økt trygghet, selvstendighet og mestring.

17 Strategi 2 - Velferdsteknologi Ulike typer velferdsteknologi Smarthusteknologi Smarthusteknologi omhandler elektriske installasjoner som bidrar til enklere betjening av husets elektriske komponenter. Dette vil være aktuelt både ved nybygg og rehabilitering av eldre bygningsmasse. Trygghets- og sikkerhetsteknologi Alarmer (varme/ brann, komfyrvakt, vann, besøk av uvedkommende) Varsling ved unormale hendelser (fall, døgnrytme, aktiviteter ol.) Tilkalling av hjelp (behov for assistanse eller hjelp) Sporingsteknologi (GPS) Teknologi for sosial kontakt Videokommunikasjon (Skype ol.) Sosiale medier (Facebook, Twitter ol.) Robotteknologi Teknologi for behandling og pleie Hjemmebehandling via PC med berøringsskjerm og kamera Kommunikasjon med helsepersonell Egenregistrering av kliniske data Sensorteknologi (blodtrykk, vekt, blodsukker osv.)

18 Strategi 2 - Velferdsteknologi Tiltak Orkdal kommune deltar i det midtnorske velferdsteknologinettverket initiert og styrt av fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag i samarbeid med KS. Deltakelsen initierte i prosjektet sikker medisinering. Det er gått til anskaffelse av 5 automatiske dosetter for bruk i hjemmetjenesten. Det er startet kartleggingsarbeid for bruk av GPS for hjemmeboende demente. Ved omsorgshyblene er det montert utstyr for kameratilsyn som erstatning for stedlig tilsyn. Dette er en løsning som forventes å være mindre inngripende i brukerens liv enn oppmøte inne hos pasienten på natt. Det vil også ha potensiale i å kunne øke frekvensen av tilsyn uten å øke ressursbruken. Kameratilsyn er forventet implementert i løpet av november 2017 etter samtykke fra brukerne. Nærmere julen 2017 skal det forsøkes en kampanje for å legge vekt på bruk av teknologiske hjelpemidler som er hyllevare og lett tilgjengelig for alle. Dette kan være en forsiktig start på å ta i bruk teknologi som vil bidra til å trygge brukeren uten å sette inn flere stedlige ressurser. Prosjektene vil fortsette, og videreutvikles i Dagens løsning for trygghetsalarm er sårbar og basert på gammel teknologi, og ivaretar bare delvis det behov brukeren har ved trygghet ved for eksempel fall i eget hjem. Dette er en analog løsning som er tilknyttet legevaktsentralen ved at det foretas en oppringing som senere videreformidles til vakttelefon i hjemmetjenesten. Deretter må den som har vakttelefon kontakte nærmeste ressurs. Det tilrådes investering av digital løsning som ivaretar behov for dokumentasjon i fagsystemet. For å bedre tilbudet på skjermet avdeling ved Orkdal helsetun er det gjort et utredningsarbeid for å se på om bruk av velferdsteknologi kan brukes her. Det er konkludert med at dørsensorteknologi vil være en fornuftig tilnærming. Dørsensorteknologi virker på den måten at beboerne utstyres med armbånd som styrer tilgangen til de ulike rommene på avdelingen. Dette fører til at beboerne kun kommer inn på sitt eget rom i tillegg til fellesrommene. Det ble bevilget midler i budsjettet for 2017 og Tiltaket er under etablering. Det er et behov for å utrede bruk av velferdsteknologiske løsninger for bruk på sykehjem. Dette kan blant annet innebære dørsensorer, vandrealarm, trygghetsteknologi og fallalarm. Det er ved bruk av e-kommune-midler kjøpt en plattform for velferdsteknologiske løsninger. Det er igangsatt et utredningsarbeid knyttet til utbygging av velferdsteknologi på en skjermet enhet på Orkdal helsetun.

19 Strategi 3- Frivillighet 18 4 Strategi 3- Frivillighet 4.1 Om frivillig sektor Frivillige organisasjoner bidrar med mellom og årsverk innen pleie og omsorg på landsbasis. Rundt 75 prosent av de frivillige bak denne innsatsen er over 50 år. Det er rundt 2 prosent av befolkningen som utfører en frivillig innsats innen området. Frivillig innsats utenom de frivillige organisasjonene er i vekst. Til sammenlikning utgjør antall lønnede årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene rundt årsverk. Bidraget fra pårørende utgjør rundt årsverk (12). De vanligste samarbeidsaktivitetene er kulturtilbud rettet mot eldre og kulturelle tiltak for beboere på institusjon, sosiale aktiviteter, besøkstjeneste for institusjonsbeboere og hjemmeboende og dagsentre. Utfordringer som krever utredning: Arbeidsgiverpolitiske utfordringer som kan oppstå i skjæringspunktet mellom kommunal tjenesteproduksjon, frivillig sektor og sosiale entreprenører Krav til kompetanse og ferdigheter hos de som skal jobbe sammen med frivillige 4.2 Tiltak Livsgledesykehjem/ livsgledekommune Overordnet strategi for frivillig arbeid i Orkdal kommune Strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgstjenesten

20 Strategi 4- Heltidskultur i Helse- og omsorgstjenesten 19 5 Strategi 4- Heltidskultur i Helse- og omsorgstjenesten 5.1 Bakgrunn Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Den tiden arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, defineres som fritid. Det er grenser for arbeidstidens lengde og fordeling gjennom døgnet. Arbeidstiden skal være kortere dersom man har en belastende arbeidstidsordning, og kan være lengre ved passivt arbeid. Heltid defineres som ukentlig arbeidstid på 37 timer eller mer. For ansatte som arbeider i turnus er arbeidstiden som regel 35,5 timer pr uke i heltidsstilling, med noen unntak. Arbeidsgiver skal alltid vurdere om arbeidstidsordningen er forsvarlig. Arbeidsmiljøloven gir på visse vilkår arbeidstakere rett til forskjellige former for tilpassede arbeidstidsordninger, som fleksibel arbeidstid, redusert arbeidstid og fritak for nattarbeid. Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. En heltidskultur innenfor en sektor med turnusarbeid defineres som en situasjon der halvparten eller flere av de ansatte som arbeider turnus, har 100% stilling. Å jobbe for en heltidskultur er en langsiktig og kontinuerlig prosess. En forutsetning for endring er at alle berørte aktører har en felles virkelighetsforståelse, et felles utfordringsbilde og et felles mål. Da blir det også lettere å finne virkemidlene i fellesskap. Utvikling av heltidskultur kan innebære store omstillinger. Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Heltidsarbeid skal derfor være hovedregelen. En virksomhet med en sterk heltidskultur vil også kunne være åpen for ønsket deltid, men ikke for vedvarende uønsket eller ufrivillig deltid. Men det viktig å trekke fram at deltidsstillinger også kan ha flere positive sider. For eksempel vil ansatte med helseutfordringer trolig ikke ha mulighet til å arbeide heltid og for dem kan det være en forutsetning å arbeide deltid for å være yrkesaktive. Samtidig ønsker mange å arbeide deltid grunnet omsorgsoppgaver, hobbyer eller andre ting. Ønsket deltid er å betrakte som et gode for en gruppe arbeidstakere. Dette gode har imidlertid en ganske høy pris for den enkelte, men også for virksomheten som ønsker å ha ambisjon om å utvikle et arbeidsmarked der heltid skal være det normale. Deltid vil kunne ha de motsatte konsekvensene som fordelene med heltid som er beskrevet under. Hvorfor trenger vi å jobbe for en heltidskultur? En heltidskultur er helt avgjørende for å møte framtidas kompetansebehov. Forskning og kunnskap støtter at heltidskultur og store stillinger har mange positive betydninger både for arbeidsgiver, arbeidstakere og ikke minst brukere/innbyggere. De positive effektene er tydelig oppsummert i «hjulet» under. Litteraturen (14) beskriver til sammen 4 perspektiver hvor heltidskultur kan synes å ha positiv effekt: Pasient- og brukerperspektivet, arbeidstakerperspektivet, arbeidsgiverperspektivet og samfunnsperspektivet.

21 Strategi 4- Heltidskultur i Helse- og omsorgstjenesten 20 Pasient- og brukerperspektivet De grønne feltene viser de positive effektene for brukere av tjenestene. Mange pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester har store og sammensatte helsefaglige utfordringer. For å ivareta den faglige kvaliteten på arbeidet og pasientsikkerheten er det derfor behov for kompetente ansatte. Når ansatte arbeider fulltid, vil man lettere kunne utvikle gode fag- og læringsmiljøer, og man vil kunne rekruttere de mest kompetente medarbeiderne. Brukerne opplever bedre kvalitet på tjenestene blant annet gjennom mer forutsigbarhet og kontinuitet ved at de har færre mennesker å forholde seg til, tjenester tilpasset egen døgnrytme og større ro i hverdagen. Arbeidstakerperspektivet De røde feltene viser de positive effektene for arbeidstakerne. Arbeidstidskulturen har økonomiske konsekvenser for den enkelte arbeidstaker. I en heltidskultur vil ansatte i større grad opparbeide seg fulle arbeidstakerrettigheter som for eksempel styrkede pensjonsrettigheter, samtidig som de vil få forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid. Erfaring viser også at heltidskultur bidrar til økt trivsel og lavere sykefravær. Arbeidsgiverperspektivet De blå feltene viser de positive effektive for arbeidsgiver. For arbeidsgiver vil heltidskultur medføre færre ansatte, noe som kan gi mer tid til å utøve ledelse og mer tid til hver enkelt medarbeider. I tillegg vil det trolig bli lettere å rekruttere kompetente medarbeidere og beholde disse. Dette vil i neste omgang gi mindre turnover, og dermed mindre ressurser brukt til opplæring. Samfunnsperspektivet I tillegg til de tre elementene som illustrasjonen viser er også samfunnsperspektivet viktig. En heltidskultur vil være viktig for å møte morgendagens behov for helsepersonell. En sterk økning i antall personer over 80 år, kombinert med en reduksjon i aldersbæreevnen, innebærer at det blir færre hender til å behandle syke og gamle. Mye oppmerksomhet har vært rette mot å utdanne flere til omsorgsyrker, og det er viktig, men det har vært lagt mindre vekt på hvordan man kan utnytte den kompetansen som allerede finnes. I et likestillingsperspektiv vil det også være avgjørende å kunne

22 Strategi 4- Heltidskultur i Helse- og omsorgstjenesten 21 tilby hele stillinger. Uansett som deltid er selvvalgt eller ikke, vil mange deltidsarbeidende ikke ha en lønn som er tilstrekkelig til at de kan være økonomisk uavhengige. 5.2 Status i Orkdal kommune En kartlegging gjort i hjemmetjenesten og på Orkdal helsetun i 2016, viser omfanget av uønsket deltid. Blå del av søyle viser dagens stillingsprosent og rød del av søyle viser ønsket økning i stillingsprosent. I hjemmetjenesten var det 31 ansatte som ønsker høyere stilling og på Orkdal helsetun var det 32 ansatte som ønsker seg høyere stilling. I hjemmetjenesten er det 15 som ønsker seg hel stilling, mens på Orkdal helsetun er det 9. Det er mange som ønsker deg økt, men ikke hel stilling. Grunnen til dette kan også være at de ønsker å fylle opp resten av stillingen med ekstravakter for å styre arbeidstiden selv i større grad. Hjemmetjeneste Orkdal Helsetun

23 Strategi 4- Heltidskultur i Helse- og omsorgstjenesten Tiltak som skal fremme heltidskultur i Orkdal kommune Vurdere 12-timers helg, der hvor dette er hensiktsmessig. Arbeidstaker jobber da hver 4. helg. Når det er mulig bør stillinger utlyses som heltidsstillinger. Der det er mulig og hensiktsmessig for enheten, bør økning i eksisterende stillinger prioriteres foran utlysning. Med hensiktsmessig for enheten menes blant annet at det ikke utløser andre eller mindre heltidsstillinger eller at man får ledighet på helg. «Hinkehelg» (en ekstra helgevakt i løpet av en 6-ukers periode) innføres for ansatte som ønsker. Dette bør fortrinnsvis innføres i tillegg til dagens stillingsprosent slik at stillingsandelen økes. «Timebank» som pilot i en avdeling. Dette medfører at ansatte tilsettes i heltidsstilling, men deler av stillingen dekkes som sykevikar og ekstravakter. Alle tiltakene drøftes med aktuelle fagforeninger i hvert enkelt tilfelle før eventuell innføring.

24 Litteraturliste 23 6 Litteraturliste 1. St. meld. nr 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjenesten- nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet. 2. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen; Rett behandling på rett sted til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet. 3. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Dato LOV Helse- og omsorgsdepartementet 4. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Dato LOV Helse- og omsorgsdepartementet 5. Tjeneste- og organisasjonsevaluering av pleie- og omsorgstjenesten i Orkdal kommune RAPPORT 8. august 2014, Agenda Kaupang. 6. KS-rapport (2016) Heldøgns omsorg kommunenes dekningsgrad Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester 7. Breækhus et al.(2009) Hva er demens? Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. 8. St meld nr 50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen Trygghet - respekt kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet. 9. Korpershoek, C., Bijl, J. V. D. & Hafsteinsdòttir, T. B. (2011). Self-efficacy and its influence on recovery of patients with stroke: a systematic review. Journal of Advanced Nursing, KS FoU-prosjekt nr Sluttrapport Hverdagsrehabilitering i norske kommuner 11. NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg. 12. Meld. St. 29 ( Morgendagens omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet. 13. KS-rapport Velferd i nytt terreng; Hvordan kan kommunen som arbeidsgiver samarbeide med frivillig sektor og sosiale entreprenører innen pleie- og omsorgstjenestene? (2014) 14. Ingstad, Kari (2016) Turnus som fremmer heltidskultur. Gyldendal Norsk Forlag.