Kartlegging av hyasintvokssopp og slørvokssopp

Transkript

1 Kartlegging av hyasintvokssopp og slørvokssopp E6 Reinforsheia- Røssvoll- Rana kommune

2 Detaljreguleringsplan E6 Reinforsheia- Røsvoll - Kartlegging av hyasintvokssopp (Hygrophorus hyacinthinus) og slørvokssopp (Hygrophorus purpurascens) Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region nord Forfatter: Gunnar Kristiansen Dato: Prosjekt Nr.: Rapport Nr.: Antall sider: 18 Prosjektleder: Ingve Birkeland Tilgjengelighet: Åpen Prosjektmedarbeider: Gunnar Kristiansen Emneord: kartlegging hyasintvokssopp slørvokssopp rødlistearter naturtyper trasealternativer Sammendrag: Ecofact AS har på oppdrag av Statens vegvesen Region nord utført en kartlegging av hyasintvokssopp (Hygrophorus hyacinthinus) og slørvokssopp (Hygrophorus purpurascens) i forbindelse med detaljreguleringsplan E6 Reinforsheia ved Røssvoll i Rana kommune. Det ble foretatt kartlegging i flere aktuelle traseer. Hyasintvokssopp ble registrert ved 6 avgrensede lokaliteter innenfor undersøkelsesområdet. Det ble ikke påvist slørvokssopp, men det kan ikke utelukkes at den er i undersøkelsesområdet. Det ble i tillegg påvist flere andre nasjonale rødlistearter (lav og sopp) og 3 prioriterte/sjeldne naturtyper innenfor undersøkelsesområdet. To av lokalitetene er vurdert å ha svært viktig verdi (A), og en lokal verdi (C). Dato: Signatur:

3 Ecofact AS Side 1 FORORD På oppdrag fra Statens vegvesen Region nord har Ecofact Nord AS utført en kartlegging av hyasintvokssopp (Hygrophorus hyacinthinus) og slørvokssopp (Hygrophorus purpurascens) i forbindelse med utarbeidelsen av Detaljreguleringsplan E6 Reinforsheia Røssvoll, Rana kommune. Prosjektleder hos Ecofact Nord AS har vært Cand. Scient Ingve Birkeland, mens Cand. Scient i Gunnar Kristiansen har vært forfatter og utøvende biolog i felt. Kontaktperson fra oppdragsgiver har vært Børge Johnsen. Oppdragsgiver skal ha takk for tilsendt bakgrunnsinformasjon og muntlig informasjon. Sigmund Sivertsen skal ha takk for informasjon om tidligere funn og lokalitetshenvisninger. Narvik 3. november 2009 Gunnar Kristiansen

4 Ecofact AS Side 2 Innholdsliste FORORD INNLEDNING UNDERSØKELSESOMRÅDET... 3 Berggrunn METODE Feltregistreringer - søk etter hyasintvokssopp og slørvokssopp Naturtypekartlegging BESKRIVELSE OG VERDIVURDERINGER... 6 Område A Område B... 7 Område C REGISTRERINGER AV HYASINTVOKSSOPP OG SLØRVOKSSOPP... 8 Omtale av hyasintvokssopp... 8 Omtale av slørvokssopp BESKRIVELSE AV NATURTYPELOKALITETER KILDER: Vedlegg 1. Bilder... 16

5 Ecofact AS Side 3 1. INNLEDNING Området er blitt kartlagt med tanke på å undersøke status til funnsteder for hyasintvokssopp og slørvokssopp. Oppdraget er gjennomført for Statens vegvesen Region nord i forbindelse med utredninger av veitrasealternativer for utbedring av E6 gjennom området. Hyasintvokssopp er kritisk truet på den norske rødlisten og er en globalt sjelden art. Funnene på Reinforshei strekker seg tilbake helt til midten av 1970 tallet og er ikke registrert siden den gangen i området. Det hefter en del usikkerheter rundt funnstedene (se egen omtale av soppene). I ettertid er området mye preget av flatehogster. Over halvparten av kartleggingsområdet er påvirket av seinere flatehogster. I DNs og Rana kommunes naturtypedatabase er et areal på omtrent 26 da relativt langt sørvest i området angitt som leveområde for vokssoppene. Det er definert som et svært viktig område naturtypeområde på bakgrunn av dette, men ellers foreligger ingen beskrivelser. Dette arealet synes delvis å falle utenfor prosjektområdet i denne undersøkelsen og delvis å kunne være preget av flatehogst. 2. UNDERSØKELSESOMRÅDET Området ligger 10 kilometer nord for Rana. Det befinner seg nederst i Ranadalen/Dunderlandsdalen i Rana kommune i Nordland. Arealet består overveiende av ulike skogtyper med dominans av gran. En stor del av skogen er påvirket av nylig gjennomførte flatehogster. Det er flere bekkedaler. Myrdrag finnes i nord og sørøst. Jordbruksarealer med litt bebyggelse er også en del av arealene midt i området mot sørøst. Området består overveiende av et flatere platå på omtrent moh i nord og øst. Mot sørvest endrer landskapet seg til et sterkt kupert terreng på grunn av nedskjæringer fra flere bekkedaler som går på tvers av området i vest-østlig retning. Området tilhører Naturgeografisk region; Bar- og fjellbjørkeskogsområdet nord for Dovre-Ranaområdet. I dette området dominerer grana på sterkt omdannede kambrosilur bergarter omkring Ranfjorden og oppover Dunderlandsdalen. Klimaet er et blandingsregime mellom et svak oseanisk og svakt kontinentalt klima. Forholdene er humide. Lavfjellsterrenget rundt Rana er overveiende kupert med brattkanttopografi innimellom. Området tilhører den mellomboreale vegetasjonssonen.

6 Ecofact AS Side 4 Figur 1. Beliggenheten til undersøkelsesområdet Berggrunn Området er generelt dominert av mineralrike omdannede bergarter fra kambrosilurtiden. I nord er området dominert av bånd med glimmerskifer og kalkglimmerskifer som går i vest-østlig retning. Omtrent midt over søndre del av området går et parti med dekker av gneis. Helt i sør overtar kalkglimmerskifer igjen. Det vil være lokale variasjoner mellom disse bergartene innenfor registreringsområdet noe som blant annet kunne sees i den søndre, dype bekkeravinen som hadde preg av rikere bergarter.

7 Ecofact AS Side 5 Figur 2. Viser bergrunnen i området. Tallkode 43 er kalkglimmerskifer. Tallkode 53 er gneiser. (Bergrunnskart Mo i Rana NGU) 3. METODE 3.1 Feltregistreringer - søk etter hyasintvokssopp og slørvokssopp Det ble gjennomført tre runder med feltarbeid i løpet av september/oktober. Hattsopp er generelt en artsgruppe som kan være utfordrende å kartlegge utbredelsen i detalj. De egentlige soppene lever i bakken uten å kunne registreres, mens fruktlegemene lever bare (er friske og synlig) i kort tid gjennom sesongen. Det kan derfor være hensiktsmessig med flere registreringsrunder til forskjellig tid for å fange opp flest mulig arter og individer. Det ble fokusert på å detaljkartlegge hyasintvokssopp og slørvokssopp innenfor området. Disse skulle vært funnet innenfor området på midten av syttitallet (pers. med. Sigmund Sivertsen og lokalitetsbeskrivelser i kommentert rødliste-dn 1998). Stedsangivelsene og funnene var som det var forutsett heftet med en del usikkerhet noe som også var oppfatningen etter samtaler med Sigmund Sivertsen. Skogvokssopp er en vanskelig gruppe sopp med omtrent 30 arter registrert i Norge. Det er flere nærstående arter som er utfordrende å bestemme til art. Svært få har spesialkompetanse på disse artene i Norge. Det ble tatt kollekter og bilder av aktuelle funn og kollekter er videresendt for ekspertvurdering. På denne måten vil rapporten ennå ha et visst preg av in. Prep. med tanke på enkelte arter som er registrert i denne undersøkelsen. Det ble også tatt belegg

8 Ecofact AS Side 6 av enkelte interessante slørsopper. Disse er heller ikke ferdigkonfirmerte, men vil bli tatt med i en helt endelig sluttversjon av rapporten. Det kan være sjeldne arter blant disse kollektene. 3.2 Naturtypekartlegging Kartleggingen og verdisettingen av naturtypelokaliteter er gjort i henhold til DN-håndbok Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold med oppdateringer (2006). Grunnlaget for verdisettingen er feltarbeid gjort i 2009 og tidligere registreringer, samt litteratur. Når det gjelder skogområder så er det flere forskjellige skogtyper som betegnes som verdifulle. Alle lokaliteter er verdisatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2006) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A), viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C). Det er satt opp 5 kriterier for verdisettingen av lokalitetene: 1) Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden). 2) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien). 3) Forekomsten av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselgrad). 4) Kontinuitetspreg 8verdien øker med miljøets alder). 59 Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Forekomster av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for verdisette en lokalitet. Det vises til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring og inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlisten. Der er det også beskrevet hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselfaktorer. 4. BESKRIVELSE OG VERDIVURDERINGER Det er valgt å dele inn registreringsområdet i tre delområder basert på inndelingen etter planalternativer. Områdene er merket med A, B og C på vedlagte kart a). Inndelingen er valgt slik at A utgjør felles plantrase. B utgjør et vestre alternativ, mens C utgjør et østre alternativ som i stor grad følger dagens E6 (se vedlagte kart). Område A. Området er for en stor del påvirket av hogst. Mot brua nord for Sagbekken i nord har det nylig vært flatehogst på nesten hele arealet og hogstflatene er uten verdi for biologisk mangfold. Karakteristisk her er store mengder vedmusling og dverggaffel på stubbeflatene, videre ble vasskjuke og hvit grankjuke også registrert på stubber. Feltsjiktet på hogstflatene domineres av oppslag av typiske pionerarter av høyere planter som geitrams og store mengder bringebær. Vest for hogstflaten er det et mindre restareal med åpen

9 Ecofact AS Side 7 granskog med blanding av frodig bærlyngtype (blåbær/skrubbær)og en mer lågurtdominert vegetasjon med typiske arter som gullris, teiebær og tepperot.. Dette restarealet har en viss verdi for marklevende hattsopp. Hogstflaten brytes sørover opp av Sagbekken som er en bekkedal som går over området i vest-østlig retning. Der denne bekkedalen krysser over planområdet utgjør den et mindre areal av en lokalt verdifull naturtype med frodig elvekantvegetasjon og flommarksarealer med dominans av or. Området er begrenset i utstrekning. Sør for Sagbekken er det store hogstflater uten verdi for skogsopp eller andre artsgrupper. Det er oppslag av furu innimellom. Videre sørover er det enkelte mindre intermediære myrdrag med innslag av blant annet blåtopp, tepperot og myrhatt i myrplanet. Mot vest er det dels innslag av rikmyrsflekker av lokal verdi. Brudespore (NT-rødlistet) ble registrert på ett tørrere parti mot kanten av en av myrflekkene. Skogen her er dominert av dels bærlyng-røsslyng furuskog og dels tyttebærfuruskog. Grana virker her å være hogd ut. Helt sørvest i delområdet der traseen skiller seg går det en skogsbilvei frem til en hogstflate. Øst for denne hogstflaten er hovedlokaliteten for Hyasintslørsopp (se egen omtale og naturtypebeskrivelse). Terrenget består mye av frodig småbregnegranskog i veksling med lågurtgranskog. Skogen er sluttet og dels i aldersfase. Det er mye lav på grangreinene av blant annet gubbeskjegg (NT-rødlistet) noe som signaliserer gammelskog og et fuktig og beskyttet lokalmiljø med muligheter for funn av krevende arter. Det ble registrert et stort mangfold av mykorizasopp, med flere mer uvanlige og krevende arter. Den rødlistete vokssoppen gulgrå vokssopp (Hygrophorus subviscifer) ble sannsynligvis funnet, men må konfirmeres nærmere. Lokaliteten utgjør et restområde av verdifull granskog og må beskyttes mot hogst og andre inngrep. Det vurderes som et A område av stor verdi. Område B Området består dominerende av sluttet granskog i aldersfase med noe død ved i tidlige og middels nedbrytningskategorier. Trærne har dels store mengder med lav, gubbeskjegg (NT-rødlistet) på greinene noe som tyder på et fuktig, beskyttet lokalklima av verdi for krevende arter. Død ved i sene nedbrytningskategorier mangler og tyder på at skogen har vært skjøttet mer aktivt tidligere. Trærne er stedvis grove med diameter på opptil 50 cm. Det ble registrert flere signalarter på granstokker for verdifulle skogsmiljøer med gammel skog. Vasskjuke, hvit grankjuke, granstokkjuke, blåkjuke og granrustkjuke ble blant annet registrert. Hvit grankjuke er bare registrert med 4 funn i Rana tidligere, granrustkjuke med 5 tidligere funn og begge er mer uvanlige arter, spesielt i nord. Granrustkjuke var rødlistet tidligere (inntil 2004). Granskogen er etter hvert sterkt kupert og avskjæres av flere bekkedaler som skaper stor variasjon i lokalklima og vegetasjonstyper. Mangfoldet av sopp syntes å være stort. Det andre funnstedet til hyasintvokssopp ligger innenfor dette området og det ble registrert flere mer uvanlige sopparter i tillegg. Se egen naturtypelokalitet- omtale. Mot sør er storparten av arealene preget av flatehogst og virker å være uten særlig verdi for biologisk mangfold.

10 Ecofact AS Side 8 Område C Nordre del av området består dominerende av jordbruksarealer. Ved E6 følger traseen dagens E6. Her domineres naturtypen av skrinnere furuskog av krekling-røsslyngtype og skrinnere myrdrag. Spredt med småvokst furu ute på myrflatene. Seig kusopp er blant annet en av karakterartene. Skjellstorpigg (Sarcodon imbricatus) ble funnet nært E6 langs i dette området og i område A. Den er bare innrapportert to ganger tidligere fra Nord-Norge. Området består for det meste av trivielle miljøer og vurderes som av mindre verdi for biologisk mangold. Helt i sør er det innslag av frodigere granskog men her er for små arealer til at de innehar særlig verdi for biologisk mangfold. 5. REGISTRERINGER AV HYASINTVOKSSOPP OG SLØRVOKSSOPP Hyasintvokssopp ble registrert innen planområdet med flere funn innenfor to delområder. Funnstedene er avmerket på vedlagte kart. I det området som ligger lengst mot nord ble den registrert innenfor et areal på anslagsvis 200x100 meter med omtrent 5 registreringer. Lokaliteten besto av en kupert granskog i aldersfase vekslende mellom en moserik, frodig bærlyngtype og en rikere småbregne-lågurtgranskog. Soppen var knyttet til de frodigere arealene og til eldre trær. Det sørligste området besto av en bekkedal dominert av granskog som var innblandet med løvtrær i dalbunnen. Utformingen var en blanding av lågurtstorbregne-høgstaudeskog avhengig av terrenget. Vokssoppen ble registrert på to steder i den sørvendte skråningen dominert av rikere vegetasjon. Omtale av hyasintvokssopp Hysintvokssopp er en svært sjelden art på verdensbasis. Den er bare registrert på noen få lokaliteter i Norge, Sverige, Nord-Finland og noen andre land. Den er også rødlistet i Sverige. Den danner mykoriza med gran i kalkgranskog og rik lågurtgranskog. Negative påvirkningsfaktorer er flatehogst og utbygging (veier og skogsbilveier). I Norge er Hyasintvokssopp rødlistet som sterkt truet med svært høy risiko for å dø ut innen få generasjoner. I Norge er arten bare registrert på to lokaliteter i Nord Trøndelag foruten i Rana området. I Rana ble den registrert på tre ganske nærliggende lokaliteter i Den ene av dem er på Reinforshei innenfor planområdet til veitraseene. Det er i tillegg gjort et funn på Bjynnbetholet i 2005 i rik storbregne-høgstaudegranskog. Status for arten på Reinforshei var meget usikker. Omtale av slørvokssopp Det er omtalt et funn av slørvokssopp i rødlista fra området fra I kommentert rødliste (Bendiksen 1998) beskrives lokaliteten å være ødelagt av flatehogst. Utfra kartleggingen av området synes dette å kunne være tilfelle. Arten er ikke funnet ved dette prosjektets registreringer (litt foreløpig). Det

11 Ecofact AS Side 9 kan ikke utelukkes at arten ikke fruktifiserte i 2009 og at den likevel kan finnes i områdene der hyasintvokssopp ble registrert. 6. BESKRIVELSE AV NATURTYPELOKALITETER Naturtypelokalitet 1. Sagbekken. Verdi C (lokal verdi) Sagbekken består av en større bekk som går grunt nedsenket i terrenget på tvers av området i vest-østlig retning. Der bekken krysser planområdet er det et bredere område med flommarkskog av en viss utstrekning, omtrent meter x meter. Vegetasjonen domineres av strutseving med innslag av skogburkne. Vanlige høgstauder er skogstorknebb, geitrams, mjødurt og bringebær. I bunnskjiktet dominerer gaukesyre. Tresjiktet domineres av gråor. Det er relativt sparsomt med død ved noe som kan tyde på at området har vært plukkhogget tidligere og at det kan være forholdsvis lite flom eller erosjonsutsatt. Lokaliteten utgjør en lomme av frodig strutsevingoreskog med et sluttet tresjikt av gråor som omgir et bekkemiljø. Det har et fuktig lokalklima. Det gir et lokalt bidrag til variasjonen i natur- og vegetasjonstyper. Videre kan det ha en viktig lokal funksjon for spurvefugl, som viltområde og oppholds-, næring- og trekkområde for elg. Naturtypelokalitet 2. Verdi A Lokalitet og biotop for Hyasintvokssopp. Ble registrert med flere funn i frodigere lågurtvegetasjon knyttet til gamle, store graner. Lokaliteten består av et småkupert terreng med veksling mellom fuktig småbregnegranskog og lågurtgranskog i skråningsprofiler. Teiebær, tepperot, skogstorknebb og geitrams er vanlige arter. Innimellom er det også lyngrike partier. Skogen er overveiende i alderfase med flere store trær. Den er sluttet med mye gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) på greinene. Gubbeskjegg er rødlistet som nær truet og er signal- og karakterart på gammel granskog med stor luftfuktighet og lite inngrep. Det forekom også enkelte lite nedbrutte granstokker innen området. Vanlige arter hattsopp er Lactarius deleterimus og Tricholoma inamoenum. Dette er arter som ofte er knyttet til frodig, kalkrik granskog. Videre forkom blant annet mer krevende arter som Lactarius scrobiculatus og Russula firnula. Lepista nuda ble registrert i utkanten av området mot jordet. Cortinarius dionyssae ble blant annet funnet av de mer krevende og uvanlige slørsoppene. Her var det mange arter som ikke ble bestemt til art. En uvanlig art som Cudonia Circinans ble registrert. Dette er andre registrering fra Nord-Norge. Cudonia confusa ble også funnet. Den er registrert bare et fåtalls ganger i Nord-Norge tidligere. Clavaria ligula ble også registrert i store mengder under gran med to registreringer tidligere fra Rana som eneste tidligere funn fra Nord Norge. Området grenser i vest og delvis nord mot hogstfelt og det går en skogsvei gjennom. Arealet av mer upåvirket skog er av relativ liten utstrekning og det er viktig at lokaliteten skjermes for hogst og at den får utvikle seg videre mot naturskog.

12 Ecofact AS Side 10 Lokaliteten er noe begrenset i areal. Den synes likevel på bakgrunn av de varierte og frodige vegetasjonstypene, skog i sluttet aldersfase og et inntrykk av et stort mangfold av markboende sopp, spesielt mykhorzasopp å inneha en høy verdi for biologisk mangfold. I tillegg til registeringen av hyasintvokssopp er det trolig også registrert gulgrå vokssopp som er sterkt rødlistet. Lokaliteten har potensial til å være leveområde for krevende og sjeldne arter. Området settes til A verdi som verdivurdering. Naturtypelokalitet 3. Verdi A Lokaliteten strekker seg fra hogstflata ved lokalitet 2 og meter sørover. Den avgrenses hovedsaklig av ei østvendt li mot vest og jordbruksarealer mot øst. Terrenget er småkupert mot nord, men avskjæres etter hvert på to steder av dypere bekkekløfter som sammen med det kuperte terrenget i utgangspunktet gir et sterkt kupert terreng med stor variasjon i biotoper og vegetasjonstyper. Skogen er dominerende eldre sluttet skog i aldersfase. Det forekommer en del død ved i tidlige og middels nedbrytningsstadier. Det er store forekomster av hengelav som gubbeskjegg (rødlistet) på trærne som signaliserer gammel mer urørt barskog med fuktig lokalklima og muligheter for å finne krevende lavarter. Trærne er dels av store dimensjoner med diameter fra 30 til over 50 centimeter. Skogen har sannsynligvis vært skjøttet tidligere av plukkhogst og uttak av død ved siden læger i sene nedbrytningsstadier nesten helt mangler. Store deler av skogen domineres av en frodig bærlyngtype (blåbærskrubbbær). Den veksler mellom småbregnegranskog i skråninger og forsenkninger. Overveiende oppfattes skogen som litt mindre frodig og næringsrik enn område 2. Tricholoma inamoenum er også har vanlig sammen med Lactarius deleterimus. Mangfoldet av markboende sopp vurderes som litt mindre rikt enn område 2. Samlet ble det likevel registrert mange arter av slørsopp uten at disse er bestemt til art. Cortinarius dionyssae, Cortinarius stilliatus og Cortinarius variecolor ble blant annet registrert som mindre vanlige arter. I og inntil bekkedalene og spesielt i den sørligste bekkedalen forekommer småbregnevegetasjon i kombinasjon med lågurtvegetasjom med arter som gullris, teiebær og tepperot. I lommer forekommer også litt storbregnehøgstaude vegetasjon. I sørskråningen til den sørligste bekkedalen der disse rikere vegetasjonselementene var karakteristisk ble hyasintvokssopp registrert på to plasser. På død ved ble det registrert rødrandkjuke (Fomitopsis pinicola-flere funn), hvit grankjuke (Antrodia heteromorpha), granstokkkjuke (Phellinus chrysoloma-flere funn), rekkekjuke (Antrodia serialis), blåkjuke (Oligoporus caesisus), vasskjuke (Climacocystis borealis), granrustkjuke (Phellinus ferrugineofiscus) og piggbroddsopp (Asterodon ferruginosus). Granrustkjuke, vasskjuke, granstokkkjuke og piggbroddsopp omtales gjerne som signalarter på verdifulle skogsmiljøer med gammel skog.

13 Ecofact AS Side 11 Hvit grankjuke er bare registrert med 4 funn i Rana tidligere, granrustkjuke med 5 tidligere funn og begge er mer uvanlige arter, spesielt i nord. Granrustkjuke var rødlistet tidligere (inntil 2004). Piggbroddsopp er bare registrert 9 ganger tidligere i Nordland og var tidigere rødlistet. Den er rødlistet i Sverige og Finland. Den er vurdert som knyttet til rike, fuktige granskoger med naturskogspreg. Forekomsten av hyasintvokksopp sammen med et generelt stort mangfold av markboende sopp og gunstige forhold for denne gruppen medfører et lokaliteten må vurderes som et viktige A område av stor verdi for biologisk mangfold. Området er også samlet vurdert som meget verdifullt med gammel, rikere sluttet granskog i alderfase. Store forekomster av hengelav på greiner signaliserer gode forhold for forekomst av en rikere lavflora uten at dette er vurdert i detalj. Den sterkt oppbrudte og varierte topografien gir også lokaliteten stor variasjon i biotoper og vegetasjonstyper spesielt på grunn av bekkedalene som går gjennom området. Videre er det en del død ved i tidligere til middels nedbrytningsstadier med forekomst av mer uvanlige vedboende sopp som signaliserer store naturverdier. Dette gir lokaliteten et potensial for et stort biologisk mangfold knyttet til dette nøkkelelementene hvis den skjermes mot skogsdrift. Området settes til A verdi som verdivurdering.

14 Ecofact AS Side 12 Utvalgte naturtypelokaliteter Figur 3. Verdisatte naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet

15 Ecofact AS Side 13 Figur 4. Punktregistreringer av hyasintvokssopp.

16 Ecofact AS Side 14 Figur 5. Inndeling i delområder basert på trasealternativer

17 Ecofact AS Side KILDER: DN: Naturtypehåndboka DN: Naturtypebasen Artsdatabanken: Rødlistebasen og faktaark Norsk soppdatabase Bendiksen, E., Høyland, K., Brandrud, T.E. og Jordal, B.J Truede og sårbare sopparter i Norge- en kommentert rødliste. Fungiflora, Oslo. Gärdenfors, U. (ed.) Rödlistade arter i Sverige Svampar Fungi. Artdatabanken, Uppsala. s Larsson, K.H. (red.) Rødlistade svampar i Sverige- Artfakta. Artdatabanken, SLU, Uppsala. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. Det norske Samlaget. Oslo. Ryvarden, L. & Gilbertson, R.L European Polypores. Part 1-2. Fungiflora, Oslo. Ryvarden, L., J. Stokland & K.-H. Larsson A critical checklist of corticoid and poroid fungi of Norway. Synopsis Fungorum 17:

18 Ecofact AS Side 16 Vedlegg 1. Bilder Bilde 2. Hogstpåvirkete arealer sør i området mot E6. Foto: Gunnar Kristiansen. Bilde 3. Typisk bilde fra naturtypelokalitet 3. Frodig sluttet bærlynggranskog. Foto: Gunnar Kristiansen.

19 Ecofact AS Side 17 Bilde 4. Fattigere myrpartier og glissen furuskog langs vestre trase, i sør ved dagens E6. Foto: Gunnar Kristiansen. Bilde 5. Hyasintvokssopp (Hygrophorus hyacinthinus). Dessverre dårlig bilde da det var svært dårlig værforhold under feltarbeidet. Foto: Gunnar Kristiansen.

20 Ecofact AS Side 18 Bilde 6. Hyasintvokssopp (Hygrophorus hyacinthinus). Dessverre dårlig bilde da det var svært dårlig værforhold under feltarbeidet. Foto: Gunnar Kristiansen.