Rv 4 Roa - Jaren. Reguleringsplan. Miljøoppfølgingsprogram

Transkript

1 Rv 4 Roa - Jaren Reguleringsplan Miljøoppfølgingsprogram September 2004

2 Miljøoppfølgingsprogram plan- og anleggsfasen rv 4 Roa-Jaren

3 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG HENSIKT DISTRIBUSJON, AJOURHOLD OG RAPPORTERING STØY OG VIBRASJONER LUFTKVALITET UTSLIPP TIL VANN OG JORD DEPONIER GJENBRUK, AVFALL OG GJENVINNING NATURMILJØ NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV KULTURMILJØ OG KULTURMINNER LANDSKAP OG ESTETIKK LANDBRUK... 10

4 1. Bakgrunn og hensikt Det er krav om miljøoppfølgingsprogram for alle vegprosjekter av vesentlig størrelse og kompleksitet. Dette betyr at det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram for alle vegprosjekter som krever konsekvensutredning. I konsekvensutredningen for ny rv 4 Roa-Jaren er det i flere delutredninger anbefalt at det utarbeides miljøoppfølgingsprogram for anlegget. Miljøoppfølgingsprogrammet er en del av prosjektets kvalitetsplan. Det skal rapporteres på miljøoppfølgingsprogrammet i alle plan- og gjennomføringsfaser. Dette notatet omhandler både forhold som må avklares i planfasen og konkrete tiltak i byggefasen Dokumentet omhandler det ytre miljø. HMS (helse, miljø og sikkerhet) er beskrevet i annet kapittel i kvalitetsplanen. Dokumentet har vært til høring hos de berørte kommuner og hos fylkesmannens miljøvernavdeling. 2. Distribusjon, ajourhold og rapportering Prosjektansvarlig for de ulike plan- og gjennomføringsfaser har ansvaret for å distribuere miljøoppfølgingsprogrammet og sørge for ajourhold, rapporteringer og oppfølging. Ajourføringer Dato: Sign: Godkjent Rapporteringer Dato: Sign: Godkjent

5 3. Støy og vibrasjoner Støybelastning skal ikke overstige ekv. 55 dba langs ny veg. ( Jmfr. Gjeldende retningslinjer, rundskriv T8/79 fra Miljøverndepartementet) Støytiltak lagt til grunn i KU gjennomgås og skjermingstype vurderes. Fortrinnsvis skal støyproblemene løses ved bruk av voller langs veg (se også formingsveileder). Lokale skjermer og evt. fasadetiltak vurderes dersom god effekt av skjerming langs veg er vanskelig, og gir liten virkning. Støyende anleggsarbeid skal unngås om natten (22-06,) og om mulig om kvelden etter kl Dersom støyende kvelds- eller nattarbeid blir nødvendig skal tillatelse fra kommune og arbeidstilsyn innhentes. Det skal gis informasjon til lokalmiljøet vedr nattarbeid. Etablering av støyskjerming og evt. fasadeisolering skal skje så tidlig som mulig i anleggsfasen. For alle bygninger nærmere anlegget enn 100 m skal det foretas tilstandsbesiktigelser før igangsetting av arbeidet. Entreprenøren må dokumentere at han behersker metoder som reduserer problemet med vibrasjoner/rystelser mest mulig. Det skal foretas rystelsesmålinger ved alle sprengningsarbeider Alle meldinger om skade vedr. rystelser skal følges opp 4. Luftkvalitet SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier legges til grunn for tiltak Ventilasjonssystemet i tunnelen skal dimensjoneres slik at kravene i Statens vegvesen håndbok 021 Vegtunneler oppfylles. Anleggsfasen Støvplager ved anleggsarbeidet skal søkes redusert ved vanning og evt. bruk av støvbindende middel

6 5. Utslipp til vann og jord Utslipp til vann og grunn skal ikke føre til forurensing i Vigga og Jarenvatnet. Vannkvaliteten i drikkevannsbrønner skal ikke forringes. Planfasen Alle private brønner i influensområdet må undersøkes med tanke på kvalitet og kapasitet. Målingene bør utføres som minimum en tørr periode om sommeren og en våt periode om høsten. Surt avløpsvann fra tunnel skal renses. Metode vurderes (kalksteinsfilter). Som grunnlag for valg av injeksjonsmidler i fjell må det foretas en detaljert ingeniørgeologisk kartlegging, fastsettes nødvendig dosering og totalt forbruk av injeksjonsmidler. Det må også foretas en vurdering av utslippsmengde og nødvendige rensetiltak. Alunskifer setter spesielle krav til tetting/isolering av tunnel, da skiferen reagerer med oksygen. Innhold av kismineraler gjør at alunskiferen ved tilgang på oksygen kan bli aggressiv og svellefarlig. Aggressiv fordi den kjemiske prosessen utvikler svovelsyre, svellefarlig fordi bergarten utvider seg under oksyderingen. Det må undersøkes og klargjøres hvilken type alunskifer som finnes i tunnelsonen. Omlegginger av Vigga må planlegges slik at fare for erosjon ikke oppstår. Det skal lages beplantningsplan for ny kantvegetasjon. Anleggsarbeid kan føre til tilgrumsing av Vigga. Avbøtende tiltak av hensyn til fiskeinteresserskal vurderes i samråd med miljøvernmyndighetene Det bør vurderes hvordan overvannet fra vegen skal håndteres. Dersom sedimentasjonsbassenger er aktuelt, skal det vurderes om disse kan kombineres med sedimentasjons/rensebassenger for landbruket. Det skal lages planteplaner for sedimentasjonsbassengene Forhold som må vurderes i forhold til evt konsesjonsbehandling etter forurensingsloven: Tunneldrift og utslipp av lekkasje og spylevann Drift og renhold av tunnel Permanente deponi av masser med alunskifer - utlekkingsfare Anleggsriggen skal ha tett tank eller være koblet til kommunalt avløpsnett Entreprenør skal kunne dokumentere plan og prosedyrer for behandling av kjemiske stoffer og spesialavfall Ved etablering av anleggsrigg, asfaltverk, spesialavfallslager m.m. skal disse sikres mot avrenning til vann og vassdrag med slam-/oljeavskiller, evt andre tiltak. På disse stedene skal også alt renhold av maskiner foregå Private brønner som ligger utsatt til for forurensing skal følges opp Alle skjæringer/fyllinger skal tilsås så raskt som mulig for å redusere faren for erosjon Lekkasjer fra tunneler må måles i anleggsperioden slik at man kan iverksette tetningstiltak mens utstyret er på plass og før montasjearbeider er igangsatt

7 6. Deponier Massedeponier skal ikke forringe landskapet. Forurensing av vann og vassdrag som følge av avrenning og erosjon fra deponiene skal ikke forekomme. Plassering av deponier skal vurderes ut fra forurensingsfare, landbruksmessige forhold og estetiske hensyn Det skal lages en plan for midlertidige og faste deponiområder med retningslinjer for hvordan ulike massetyper skal deponeres og håndteres. Store deponiområder skal i planfasen kartfestes og illustreres ved hjelp av snitt/perspektiv Det skal evt. lages beplantningsplan for kantvegetasjon Avskjærende grøfter, samt sedimentasjonsdammer for rensing av slam fra deponiområdene skal vurderes etablert Deponering av midlertidige og permanente deponi (vegfyllinger) av alunskifer må vurderes spesielt (luktproblemer, avrenning, se også kap. 5) Deponiområder som skal tilbakeføres til landbruk skal overdekkes med matjord og tilsås så raskt som mulig for å redusere erosjonsfaren Øvrige deponiområder skal overdekkes med egnede masser Kantvegetasjon skal reetableres så raskt som mulig 7. Gjenbruk, avfall og gjenvinning Avfall fra anlegget skal gjenvinnes i den grad det er mulig og håndteres slik at det blir til minst mulig skade for miljø og omgivelser. Resirkulerte materialer skal om mulig benyttes. Aktuelle erfaringer fra Gjenbruksprosjektet * skal vurderes benyttet i oppbygging av vegen, f.eks. resirkulert tilslag av knust betong i forsterkingslag og gjenbrukmaterialer til frostsikring (skumglassgranulat) Kompostert materiale kan benyttes som del av jordforbedringssmiddel ved planting av trær og busker. Dersom kompost benyttes må det stilles krav til riktig sammensetning av den ferdige jordblandingen slik at gode vekstforhold oppnås. *Gjenbruksprosjektet er et etatsprosjekt i Statens vegvesen. Prosjektet startet i 2002 og avsluttes i Formålet er å legge forholdene til rette for bruk av resirkulerte materialer til vegbygging. Prosjektet ledes av Teknologiavdelingen /Veg- og trafikkfaglig senter i Vegdirektoratet. Mer informasjon finnes på nettsidene (

8 Entreprenøren skal utarbeide avfallsplan med rutiner som sikrer at avfall håndteres på forsvarlig måte. Dette vil blant annet si: Avfall skal kildesorteres iht. til mottakssystemet i kommunene (Hadeland og Ringerrike avfallselskap) Gjenbruk og gjenvinning skal alltid vurderes Avfall som ikke kan gjenvinnes, skal gis en forsvarlig sluttbehandling I tilfeller hvor kommunen krever avfallsplan og miljøsaneringsplan, skal søknad sendes kommune. Disse skal være godkjent før kommunen kan gi igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven. Spesialavfall samles i egnet emballasje og leveres i godkjent mottak. Ulike avfallstyper skal ikke blandes (Mottak finnes på Roa i Lunner og Mohagen i Gran) Restavfall leveres godkjent mottak Hogstavfall leveres til biobrenselsanlegg der det ligger til rette for det. Rankekompostering, evt. fylling og deponi kan evt. vurderes. Brenning av avfall på stedet er ikke tillatt 8. Naturmiljø Det skal tas hensyn slik at vegetasjon og dyreliv ikke lider unødig skade. Tiltak for å hindre avrenning fra alunskifer må vurderes i forhold til skader på naturmiljø.(jmfr. pkt. 5 utslipp til til vann og jord) Tiltak for viltkryssinger skal vurderes både ved utbygging til to- og firefeltsveg. (Myrvang, Holmen og Skjervumsmoen) Naturfaglig ekspertise må innhentes ved planlegging av nytt elveløp ved Holmen. (Det er her gode forhold for ørret og kreps og sandsvalekoloni i nærheten) Detaljløsninger ved berøringspunkter med Vigga skal drøftes med miljøvernmyndighetene og NVE bl.a for avklaring i forhold til lov om lakse- og innlandsfisk og vannressursloven ( 8 konsesjonsloven) Ved kryssing av åpne bekker/grøfter skal det planlegges kulverter som også kan fungere som faunapassasjer (naturlig bunn). Tørr bankett på sidene bør også vurderes slik at småvilt kan bruke kulverten som vandringsveg. Det skal legges vekt på å ivareta naturkvalitetene i gråor-heggeskogen nord for Løkenmyra Mellom Skjervumsmoen og Haug berøres flere registrerte lokaliteter (artsrik vegkant ved Vika, beiteområde på Grindeker, kalkskog, gråor-heggeskog). Ved linjetilpassing på denne strekningen bør det legges vekt på å ivareta naturkvaliteter.

9 Vegskråningene fra Skjervumsmoen til Haug har på enkelte strekninger stort biologisk mangfold. Tilsåingsprinsipper og jordbehandling er viktig i områder med stort biologisk mangfold og må beskrives.(naturlig vegetasjonsetablering og frøblandinger) Områder som skal bevares og evt. beskyttes under anlegget skal vises på tegninger Vegetasjon/biotoper som skal bevares/beskyttes gjerdes inn med sikringsgjerde Evt. flytting av sandsvalekoloni skal skje etter at hekkesesongen er ferdig 9. Nærmiljø og friluftsliv Ny rv 4 skal gi minst mulig barrierevirkning. Det foretas en gjennomgang av behovet for kryssingspunkter for myke trafikanter. Kryssingspunktene skal falle inn i et naturlig bevegelsesmønster for å unngå lange omveier. I samarbeid med kommunene skal det planlegges tiltak for å tilpasse gammel rv 4 til ny funksjon som lokalveg. Ferdsel langs eksisterende veger og stier skal ikke hindres unødig av anleggsarbeidet. Behov for tiltak i forhold til gangtrafikk skal planlegges før anleggsarbeidene igangsettes. Lokalmiljøet skal fortløpende informeres om anleggsarbeidene. Informasjonsplan bør utarbeides.

10 10. Kulturmiljø og kulturminner Anlegget skal ikke føre til unødig skade og forringelse av kulturminner og kulturmiljøer. Avbøtende tiltak foreslått i konskevensutredningen gjennomgås og innarbeides i regulerings-/byggeplan. Dette gjelder spesielt opprettholdelse av gamle ferdselsårer; Flatla mølleveg, møllevegen ved Hval, og den gamle vegen fra Granli til Horgen. Disse vegene har også et framtidig potensial for økt bruk i friluftslivssammenheng. Før vedtak av reguleringsplan skal kulturavdelingen ved Oppland fylkeskommune utarbeide plan for og gjennomføre kulturminneundersøkelser i henhold til 9 i kulturminneloven. Automatisk fredete kulturminner som ikke kan bevares må søkes frigitt av Riksantikvaren. Byggherren skal på oppstartsmøtet med entreprenør informere om prosedyrer ved uventede funn av automatisk fredete kulturminner. Kulturminner som ligger nært anleggsområdet skal beskyttes med sikringsgjerde under anleggsarbeidet. 11. Landskap og estetikk Vegen skal fremstå som et anlegg der estetiske hensyn er godt ivaretatt ved tilpassing av veglinje, og i utforming og bygging av konstruksjoner og detaljer. Estetikk skal kontinuerlig vurderes og være premissgivende ved valg av løsninger. Det skal utarbeides en formingsveileder som skal trekke opp hovedlinjene i formgivningen av anlegget. Formingsveilederen skal være en del av prosjektets kvalitetsplan. Byggetegninger og anbudsbeskrivelser skal i detaljering og beskrivelser ivareta estetiske og kvalitetsmessige forhold Anleggsfasen Vegetasjon i nærheten av anleggsområdet som skal bevares, skal beskyttes med gjerde/merkebånd i anleggsfasen. Blir trær som skal bevares skadet av entreprenøren skal han betale kr 5000 pr tre over 7 cm i stammediameter

11 Byggeplassen og riggområder skal være ryddige og ordentlige Det skal kreves kompetanse som anleggsgartnermester ved utførelse av steinleggings-, mur- og beplantningsarbeider 12. Landbruk Ny rv 4 skal føre til minst mulig ulempe for drift av jord- og skogbruksarealer. Plassering av landbruksoverganger/underganger og nye driftsveger skal planlegges i samråd med landbruksmyndighetene Deponier på dyrka mark planlegges i samarbeid med landbruksmyndighetene slik at avlingstapet blir minst mulig. Makeskifte/vegjordskifte vurderes Matjord som midlertidig tas vare skal mellomlagres etter avtale med grunneiere på den eiendommen matjorda tilhører. Dersom matjord skal flyttes over eiendomsgrenser må det søkes om dispensasjon fra Lov om floghavre. Det må iverksettes tiltak slik at landbruksvirksomhet ikke hindres unødig av anleggsarbeidet.